Mineralkommuner Lokalsamfunnets re2gheter. v/advokat (H) Caroline Lund

Transkript

1 Mineralkommuner Lokalsamfunnets re2gheter v/advokat (H) Caroline Lund

2 Mineralnæringen på dagsorden Ny lov i 2009, i kraf OmfaJende kartleggingsarbeid i regi av NGU Målet er at 75 % av Norge skal kartlegges med avansert teknologi SRgende mineralpriser og økt interesse fra utvinningsselskapene Regjeringens mineralstrategi, avgij i mars milliarder i uutnyjede verdier Økt press på kommunenes planarbeid

3 Arvesølvet

4 Mineralske forekomster Enhver kommune har mineralske forekomster Et spørsmål om drivverdighet Mineralforekomster i Norge

5 Hvilke interesser har kommunene? Mineralstrategien omtaler kommunenes plankompetanse Verken mineralloven eller regjeringens mineralstrategi omtaler kommunenes interesser forøvrig Loven har ingen bestemmelser om lokale skajer eller avgifer, kun inntekter Rl staten Dagens eiendomsskajepraksis for gruver er ikke RlfredssRllende

6 Dieter Senghaas «Von Europa Lernen» Sammenlignet land i Europa, som eksempelvis Norge, med Brasil: «Et land rikt på naturressurser blir ikke nødvendigvis et rikt land. Det er de ins'tusjonelle ordningene som etableres rundt utny:else av ressursene som er bestemmende»

7 Ulike type insrtusjonelle ordninger 1. EiendomsreJ Finnes det regler om eierskap? Sml. vannkrafanlegg som kun kan eies av offentlige organer/ selskap 2. Konsesjonsreglene Krav om Rllatelser (lerng, undersøkelser, og drif) Kommunene som den primære planmyndighet Kommunene som høringsinstans for statlig regulering / vedtak 3. SkaJer og avgifer

8 Norge som vannkrafnasjon 100- årig tradisjon og erfaring med regulering av eierskapet og fordeling av verdiene mellom ressurskommunene og krafverkseierne (stat og eierkommuner)

9 Fra Strategi for mineralnæringen «Dersom det er behov for å >lre:elegge for mineral- utvinning i områder hvor kommunene ikke ønsker å planlegge for de8e, kan staten >lre:elegge for virksomheten ved bruk av statlig arealplan dersom samfunnsmessige hensyn >lsier det.» «Regjeringen mener de:e er verktøy som kan være aktuelt å vurdere nærmere for å bidra >l gjennom- føring av betydelige prosjekter for utvinning av mineraler. Det kan også være aktuelt for å sikre verdifulle mineralressurser for frem>dig utny:else.»

10 Statlig plan - i tråd med loven? NHD ujaler at statlig plan ikke er noe nyj: NRK Sápmi Plan- og bygningsloven 6-4 åpner for statlig plan når: «( ) gjennomføringen av vik>ge statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller verne>ltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn >lsier det ( ).» Kan mineralutvinningsrltak ha slik betydning at loven gir hjemmel for statlig arealplan? Statlig arealplan brukt bl.a. ved krafproduksjonsutbygging og kraflinjer Mineralutvinning er normalt av en annen karakter

11 Verdiskaping og inntektsstrømmer Verdier skapes av: Arbeid Kapital Naturkapital Verdier fordeles av: Markedsmekanismer InsRtusjonelle ordninger - som skajeregler, konsesjonsregler, eierskapsregler vedtas av det polirske system

12 Johan Castberg, konsesjonslovene 1909 Det vil sige, at der pludselig i vort land er dukket opp, er skabt værdier, som vi vel kan regne i hundrede av millioner kroner, der er pludselig dukket opp værdier som ikke eksisterede før, det er de store opfindelser på elektronikkens område, som har gjort, at vore vandfald, som ligger langt opp i landet med dårlige kommunika>oner, kan fly:es ut >l kysten eller hvorsomhelst, hvor de med fordel kan udny:es ved hjælp av overføring. Det er en hel økonomisk revolu>on som er fremkaldt ved disse store opfindelser på elektronikkens område.

13 Castberg, forts Man skal >l det yderste utny:e anledningen >l at søke at styrke disse mer avsidesliggende og karrig utstyrte distrikter ved at la dem få en rundelig andel i de værdier som skapes indenfor deres grænser ( ). Man tar værdierne ut av distrikterne og fører dem på tråd ned >l industricentrerne og byerne, tømmer bygderne, tømmer landdistrikterne, særlig Leldbygderne, får deres værdier uten vederlag, og det er absolut urig>g.

14 Samfunnsmessige kostnader ved arealbeslag Rioerklæringen for miljø og utvikling 1992: Many Governments..have been making increasing use of economic approaches, including those that are market oriented. Examples include the polluter- pays principle and the more recent naturalresource- user- pays concept. NOU 1996: 9 Grønne skajer Backer 2002 s. 71: «Et spørsmål er om man utenfor forurensningssaker kan strekke prinsippet om at >ltakshaveren skal betale, så langt at >ltakshaveren skal dekke alle samfunnsmessige kostnader ved miljøbelastningen eller ressursu:aket.» NOU 2004:28 s. 195: «De:e kan være en nærliggende tanke når det legges beslag på ikkefornybare ressurser (f.eks. arealer) som det kan bli knapphet på.»

15 Lokale naturressurser Vassdrag: De:e særskilte regelverket (krafskajeregimet) er i hovedsak kny:et >l ønsket om at vertskommunene skal få en andel av verdiene fra krapproduksjon. De:e er dels begrunnet som kompensasjon for naturinngrep i kommunen og dels fordi det er et ønske om at kommunene skal få en andel av verdiene av lokale naturressurser. St. prp.nr s.72 Kystnære sjøareal: «Regjeringen legger prinsipielt >l grunn at kommunene bør få adgang >l å innkreve betaling for bruk av areal i kystsonen» Finansdepartementet

16 Vindkra?: Lokale naturressurser Kommunene har i flere år arbeidet for å få innført lokale betalingsordninger (konsesjonsavgif og naturressursskaj Mineralnæringen? Det står ingen Rng om inntekter lokalt i loven eller i regjeringens mineralstrategi

17 Utgangspunkt for samordning Kommunene har vært dårlig organisert og har mangelfull kompetanse. Mangler oversikt over hvilke løsninger som bør fremmes Bransjen: Kommunene må RlreJelegge for bruk av de beste lokalitetene deje er avgjørende for fortsaj vekst i næringen PoliRsk sej: Gode muligheter for gjennomslag for krav om at en andel av verdiskapningen må bli igjen lokalt.

18 Engangeren mot gjengangeren Utbyggeren er som ofest en «gjenganger» Kompetansen er skjevt fordelt Den enkelte kommune er «enganger» Og hvis det unntaksvis er flere utbygginger i samme kommune, er det ikke lenger samme polirkere! USS vil samordne kompetansen og være en ressursbank for kommunene

19 Møte i Tromsø 9. april 17 kommuner, 30 deltakere bare i Nord Norge USS har 82 medlemskommuner Leder av interimsstyre MINKO ordfører i Sør- Varanger Cecilie Hansen Pressemelding 10. april 2013

20 Sikre at deler av verdiskapingen av våre naturressurser blir liggende igjen i de berørte kommuner!