NorthConnect KS Ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Storbritannia. Fastsetting av utredningsprogram.

Transkript

1 vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V NorthConnect KS Serviceboks 603 Kristiansand 4606 Kristiansand S Vår dato: 2 6 SEPT 2011 Vår ref.: NVE kn/kmar Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Jo Viljam Drivdal Saksbehandler: Kristian Marcussen NorthConnect KS Ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Storbritannia. Fastsetting av utredningsprogram. Vi viser til Deres melding av , møter om saken, innkomne høringsuttalelser og våre vurderinger i vedlagte notat "Bakgrunn for utredningsprogram" av i dag. I medhold av forskrift om konsekvensutredninger av , fastsetter herved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et utredningsprogram for den planlagte nye likestrømsforbindelsen mellom Norge og Storbritannia. Konsekvensutredningen skal i nødvendig utstrekning omfatte de punkter som er skissert i vedlegg III b i forskrift om konsekvensutredninger av NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet i henhold til 8 i samme forskrift Konsekvensutredningen omfatter alternativer berører Suldal, Sauda og Samnanger kommuner som ilandføringspunkter. Konsekvensutredningen skal omfatte meldte traseer og anlegg slik de forekommer i melding av Utredningen skal i tillegg omfatte de alternativer og temaer som er tatt inn og beskrevet i utredningsprogrammet. Virkninger av bianlegg og terrenginngrep som f.eks. anleggsveier, bygninger og kaier skal vurderes for alle relevante utredningstema som er angitt i dette programmet. Vurderingene skal også inneholde beskrive1seav transport og virkninger for planlagt og eksisterende infrastruktur (kraftledninger, veier, jernbane, telenett, vann- og avløpsledninger osv.) Virkninger skal vurderes for både anleggs- og driftsfase for alle re1evante utredningstemaer. Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmåte som skal brukes. NVE mener at en konsekvensutredning i henhold til utredningsprogrammet vil gi et godt grunnlag for å beslutte om anlegget skal bygges og eventuelt hvilket alternativ og utforming av anlegget som samlet gir minst negative virkninger for natur, miljø og samfunn. På bakgrunn av forskriften, meidingens forslag til utredningsprogram, innkomne horingsuttalelser og egne vurderinger, har NVE fastsatt de krav som følger under. De enkelte krav er utdypet i notatet "Bakgrunn for utredningsprogram" av i dag. Hovedkontor Drammensveien OSLO E-post: nvennve.no, Intemett: Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Telefaks: Region Midt-Norge Vestre Rosten TILLER i Telefon: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Region Nord Kongens gate Postboks 394 i 8505 NARVIK Region Ser Anton Jenssensgate 7 l Postboks TØNSBERG Region Vest Naustdalsvn. 1B Postboks FØRDE 75(1 Region Øst i Vangsveien 73 I Postboks HAMAR Tt.11efnrr

2 Side 2 N V E 1. Beskrivelse av anlegget NVEs "Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg" beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anlegget og beredskapshensyn. Vurdering av anleggets virkninger for miljø og samfunn vil fremgå av konsekvensutredningen. I konsekvensutredningen skal det gis en kort oppsummering av søknaden der følgende punkter inngår: Begrunnelse for søknaden Beskrivelse av anleggene, herunder omsøkte og vurderte alternativer for ledningstrase', omformer/transformatorstasjoner, nødvendige bianlegg, og eventuelle behov for sentralnettsforsterkninger. Systemløsning Teknisk/økonomisk vurdering 2. Alternative løsninger NVE ber om at det i utredningsarbeidet vurderes følgende alternativ i tillegg til de meldte ilandføringspunkter: Samnanger kommune: Ilandføring Samnanger: Nytt alternativ med ilandføring av likestrømskabelen og tilknytning til sentralnettet ved Samnanger transformatorstasjon. NorthConnect KS skal vurdere alternativet opp mot ilandføring Kvilldal og Sauda, herunder virkninger for sentralnettet ved de ulike ilandføringspunktene. Suldal kommune: Ilandføring Kvilldal: Dersom NorthConnect velger å gå videre med dette alternativet, skal virkningene for sentralnettet med to kabler inn til Kvilldal og ny plassering av likeretteranlegg vurderes. Sauda kommune: Ilandføring Sauda: Alternativ ilandføringer i Sauda skal kort vurderes for områdene Ramsnes og Honganvik. Sauda kommune skal kontaktes. Det skal også kort beskrives fordeler og ulemper, herunder økonomi, ved etablering av omfonneranlegg helt eller delvis i fjell. Øvrige alternativer

3 Side 3 Dersom det gjennom utredningsarbeidet fremkommer andre aktuelle alternativer som eksempelvis krever mindre investeringer for sentralnettet e.1, skal disse vurderes på linje med øvrige utredningspliktige alternativer. Vurderte løsninger som ikke er aktuel1e skal beskrives slik at det tydelig kommer frem hvorfor man har valgt å ikke gå videre disse. Kabel Kabel (jord- og sjøkabel) som alternativ til luftledning på strekningen fra ilandføringspunkt til omformerstasjon, gis en generell beskrivelse. Utredningen skal omtale miljømessige, økonomiske, tekniske og driftsmessige forhold.

4 Side 4 NVE 3. Prosess og metode Konsesjonssøknaden skal utarbeides i samsvar med NVEs "Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg". Kapittel 6.5 i veilederen skal erstattes av utredningsprogrammets kapittel 3 og 4 som beskriver hvordan utredningene skal gjennomføres og hvilke virkninger av tiltaket som skal utredes. Konsekvensutredningen skal følge utredningsprogrammets struktur. Delutredninger og temaer som henger sammen skal sees i sammenheng. Der det er hensiktsmessig vil NVE anbefale at tiltakshaver under utredningsarbeidet vurderer å opprette en samrådsgruppe. Gruppen kan bestå av representanter fra kommunen(e), berørte grunneiere og de antatt viktigste berørte lokale organisasjoner. Miljøverndepartementets veileder T-1177 om "Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven" gir veiledning for arbeidet med enkelttemaene miljø, naturressurser og samfunn. NVE anbefaler at det brukes standard metodikk, for eksempel Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker og NVEs veileder der disse anses relevante. Statens vegvesens håndbok 140 anbefales brukt. Det skal kort redegjøres for datagrunnlag og metoder som er brukt for å vurdere virkningene av anleggene. Eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av data og metoder skal beskrives. Både fordeler og ulemper ved prosjektet skal belyses og tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger i anleggs- og driftsfasen skal vurderes for alle relevante temaer. Eksempler på slike avbøtende tiltak kan være: trasjusteringer, bevisst valg av maste- og linetyper, materialvalg- og fargevalg, tiltak for fugl, skånsom tras&ydding, vegetasjonsskjermer, revegetering, støyskjerming, mm. Kunnskap som er nødvendig for å ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for konsesjonsvedtaket innhentes gjennom konsekvensutredninger. Dersom kunnskapsgrunnlaget når det gjelder naturmangfold er mangelfullt med hensyn til om tiltaket kan gjennomføres, skal det foretas feltbefaring. Det skal vurderes om befaring/undersøkelser gjennomføres som en del av konsekvensutredningen eller senere som en del av detaljplan eller miljø- og transportplan i forbindelse med eventuell detaljprosjektering av anlegget. I de tilfeller der det er gjennomført registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeid og artsregistreringer. NorthConnect KS skal kort redegjøre for konsesjonsprosessen i Storbritannia. NVE ber tiltakshaver om i nødvendig grad å ta kontakt med regionale myndigheter og berørte kommuner i utredningsarbeidet. Tiltakshaver oppfordres videre til å ta kontakt med NVE før søknad med konsekvensutredning ferdigstilles og oversendes til formell behandling.

5 Side 5 N V E 4. Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Landskap og visualisering Det skal gis en beskrivelse av landskapet som anlegget berører. Landskapsverdiene i traseene og tilgrensende områder skal beskrives. Anleggets virkninger for landskapsverdiene skal vurderes. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep i landskapet. Anlegget skal visualiseres. Visualiseringene skal gi et representativt bilde av de utredede traseene og plassering av transformatorstasjonen/omfonnerstasjonen. De overordnende trekkene ved landskapet beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap ( lando landska.no). Det anbefales en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Tekst, bilder og kart skal benyttes for å beskrive landskapsvirkningene. Visualiseringene skal utføres som fotomontasjer. Søker kan vurdere å bruke 3D bilder/animasjon fra standplassene i tillegg til fotomontasjer. Tiltakshaver skal i samarbeid med berørte kommuner, fylkesmannen og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen vurdere representative fotostandpunkter. Aktuelle områder kan være dal- og elvekryssinger, ved tett bebyggelse, ferdselsårer, særlig viktige friluftsområder og kulturmiljøer mm. Fotostandpunktene og -retning skal vises på et oversiktskart. Utredningen for landskap skal ses i sammenheng med utredning for friluftsliv og reiseliv. Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø i traseene og i influensområdet, skal beskrives og vises på kart. Med influensområder menes de områder hvor kulturminner og kulturmiljø kan bli vesentlig visuelt berørt. Influensområdet vil ofte være betraktelig større enn selve tiltaksområdet. Kulturminnene og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og vises på kart. Direkte virkninger og visuelle virkninger av tiltaket for kultunninner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Dette skal gjøres både for tiltaksområdet og influensområdet. Tiltaksområdet omfatter de enkelte trasalternativene med tilhørende tekniske inngrep (trafostasjoner, veier, etc.) Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner i traseene skal beskrives og vises på kart. Dette inkluderer vurdering av kulturminner i sjø/vassdrag. Det skal redegjøres kort for hvordan virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap, og relevant dokumentasjon skal gjennomgås, for eksempel Askeladden kulturminnedatabase ( Kulturminnemyndighetene og relevante regionale og lokale myndigheter/informanter skal kontaktes. Fylkeskommunen er regional kultunninnemyndighet, mens det for kulturminner i sjø er Norsk Maritimt Museum. For strekninger

6 Side 6 eller områder på land hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakt med myndigheter eller lokalkjente viser at potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaring av personell med kulturminnefaflig kompetanse. Kulturminneundersøkelser i sjø gjennomføres når endelig trasé for sjøkabelen er fastlagt. Riksantikvarens "Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar" (2003) og, NVEs veileder 2/2004 "Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi- og vassdragsanlegg", kan benyttes i vurderingen. For å vurdere de visuelle virkningene kan NVEs veileder 3/2008 "Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø" benyttes. Databasene "Askeladden" (oversikt over fredete kulturminner og kulturmiljøer) og SEFRAK-registeret (register over eldre bygninger og andre kulturminner) kan benyttes til utredningsarbeidet. Friluftsliv Det skal redegjøres for viktige friluftsområder som kan bli berørt av anlegget. Dagens bruk av friluftsområdene skal beskrives. Det skal vurderes hvordan anlegget vil kunne påvirke dagens bruk av områdene. Informasjon om dagens bruk av området skal innhentes fra lokale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente. Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker nr. 18 "Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven" (2001) og nr. 25 "Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder" (2004) kan benyttes i utredningen. Viktige områder skal vises på kart. Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper som kan bli berørt av anlegget. (jf. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13) Kjente kritisk truede, sterk truede og sårbare arter, jf. Nyeste versjon av Norsk Rødliste, som kan bli berørt av anlegget skal beskrives. Potensialet for funn av ukjente kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. nyeste versjon av Norsk Rødliste, skal vurderes. Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon. For vurdering av kjente kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter skal nyeste versjon av Norsk Rødliste benyttes. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring. Informasjon om naturtyper og vegetasjon som kan bli vesentlig berørt av anlegget skal vises på kart. Sensitive opplysninger skal merkes "unntatt offentlighet". Vurderingene skal også gjøres for anlegg i sjø. Fugl Det skal utarbeides en oversikt over fugl som kan bli vesentlig berørt av anlegget, med spesielt fokus på arter på Norsk Rødliste, ansvarsarter og jaktbare arter.

7 Side 7 NVE Det skal vurderes hvordan anlegget kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter nyeste versjon av Norsk Rødliste), gjennom forstyrrelser, kollisjoner og elektrokusjon. Områdets verdi som trekklokalitet og ev. virkninger av anlegget for økologisk funksjonsområde skal beskrives. Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon av fugl er mangelfull skal det gjennomføres feltbefaring. Informasjon om fugl som kan bli vesentlig berørt av anlegget skal vises fortrinnsvis vises på kart. Sensitive opplysninger, skal merkes "unntatt offentlighet". Andre dyrearter Det skal utarbeides en oversikt over dyrearter som kan bli vesentlig berørt av anlegget. Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder i og i nær tilknytning til traseen(e) for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter kan bli berørt av anlegget ( jf. nyeste versjon av Norsk Rødliste). Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Trekkruter for hjortedyr og eksisterende registreringer av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter skal kartfestes. Sensitive opplysninger skal merkes "unntatt offentlighet". Vurderingene skal også gjøres for anlegg i sjø. Samlet belastning,jf naturmangfoldloven 10 Det skal vurderes om eksisterende eller planlagte inngrep i området kan påvirke forvaltningsmålene for de samme arter/naturtyper som tiltaket kan ha vesentlige virkninger for. Det skal vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig berørt. Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer og utredede virkninger for naturmangfold. I vurderingen skal det legges vekt på tiltakets virkninger for eventuelle forekomster av verdifulle naturtyper (jf. Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 13, truede naturtyper i nyeste versjon av Norsk rødliste for naturtyper), utvalgte naturtyper utpekt jf. naturmangfoldloven 52 og økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i nyeste versjon av Norsk rødliste og prioriterte arter utpekt jf. naturmangfoldloven 23. Nærings og samfunnsinteresser Verdiskapning Det skal beskrives hvordan anlegget kan påvirke økonomien i berørte kommuner, herunder sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Beskrivelsen skal bl.a. baseres på erfaringer fra tidligere prosjekter.

8 Side 8 Reiseliv Reiselivsnæringen i området skal beskrives, og anleggets mulige virkninger for reiselivet skal vurderes. Vurderingene skal bygge på informasjon innhentet hos lokale, regionale og sentrale myndigheter, organisasjoner og reiselivsnæringen. Erfaringer fra andre områder i Norge og eventuelt andre land bør innhentes. Vurderingen av virkninger skal ses i sammenheng med de vurderinger som gjøres under temaene "landskap" og "friluftsliv". Landbruk Landbruksaktivitet som blir berørt av anlegget skal beskrives, og virkninger for jord- og skogbruk, herunder driftsulemper, typer skogsareal som berøres og virkning for produksjon, skal vurderes. Framgangsmåte: Lokale og regionale landbruksmyndigheter skal kontaktes. Luftfart og kommunikasjonssystemer Det skal gjøres rede for anleggets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Anleggets virkninger for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende flyplasser skal vurderes. Det skal vurderes om anlegget utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflyvende fly og helikopter. Virkninger for andre kommunikasjonssystemer skal vurderes. Det skal redegjøres for hvilke luftstrekk som antas at bør merkes etter forskrift om merking av luftfartshinder. Muligheter for dispensasjon eller valg av type merking skal beskrives. Framgangsmåte: Avinor, ved flysikringsdivisjonen, skal kontaktes. Aktuelle operatører av lavfflyvende fly og helikopter skal også kontaktes. Fiskeri og havbruk Fiske- og havbruksinteresser i planområdet og hvilken innvirkning tiltaket eventuelt kan ha for disse, skal beskrives. Viktige fiskeriaktiviteter og gyteområder for fisk og skalldyr langs de aktuelle traseene skal inngå i vurderingen, herunder de forskjellige sesonger som kan ha betydning. Skipsleier, oppslagsplasser og ankringsområder skal beskrives. Kabelens eventuelle virkninger for ferdsel på sjøen skal vurderes.

9 Side 9 NVF Metode for legging av kabelen skal beskrives. Hvordan kabelleggingen best mulig kan gjennomføres for å unngå konflikt med trålfiske, annet fiske og oppankringsplasser skal vurderes. Eksisterende dokumentasjon og infonnasjon skal gjennomgås og eventuelt suppleres. Lokale og regionale fiskeri- og havbruksmyndigheter skal kontaktes for innsamling av opplysninger om dagens aktivitet og eventuell fremtidig aktivitet. Kystverket kontaktes for å innhente informasjon om skipsleder mv. Fiskerlaget Vest kontaktes ved planlegging av leggefasen for kabelen. Havforskningsinstituttet kan kontaktes for å innhente eventuell informasjon om bruskfisk og sjøpattedyr. Arealbruk Forholdet til andre offentlige og private planer og eventuelle krav til endring av gjeldende planer etter plan- og bygningsloven skal beskrives. Eksisterende og planlagt bebyggelse langs det nye anlegget kartlegges. Et område på 100 meter fra senterlinjen skal kartlegges. Det skal skilles mellom bolighus, skoler/barnehager, fritidsboliger og andre bygninger og vises avstand til senterlinjen. Områder som er vemet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, og/eller plan- og bygningsloven, og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag som blir berørt av anlegget skal beskrives og vises på kart. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene og verneformålet. Arealbehov og fordeling på arealtyper som båndlegges skal beskrives. Eventuelle virkninger for eksisterende og planlagte tiltak som for eksempel hyttefelt, steinbrudd og masseuttak skal vurderes. Tiltakets eventuelle reduksjon av inngrepsfrie områder (INON) skal tall- og kartfestes. Virkninger ovenfor en annen stat Det skal redegjøres for mulige virkninger ovenfor en annen stat som kan bli berørt av tiltaket, herunder samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige forhold. Utredningstemaer og ansvar for utredningsarbeidet skal avklares i samarbeid med berørte myndigheter og interesser i Storbritannia.

10 Side 10 NVE Elektromagnetiske felt For vekselstrømsnettet skal følgende gjennomføres: Bygg som ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning kan bli eksponert for magnetiske felt over 0,4 skal kartlegges. Typer bygg, antall bygg og magnetfeltstyrken skal beskrives. Beregningene skal inkludere eventuelle eksisterende ledninger som parallellføres med planlagte tiltak. Det skal gis en oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og helse. Tiltakshaver skal ta utgangspunkt i gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og magnetfelt, nedfelt i St. prp. Nr. 66 ( ), og i strålevernets anbefalinger på Dersom bygg blir eksponert for magnetfelt på over 0,4 1.1.Tskal det vurderes tiltak som kan redusere feltnivå. Det skal gis en kortfattet oppsummering av hvordan magnetfelt fra likestrømsledninger kan påvirke helse, der det blant annet henvises til nasjonal og internasjonal litteratur og retningslinjer. Herunder skal magnetfelt fra likestrømsledningen beregnes. Statens strålevern kan kontaktes for innhenting av informasjon. Forurensning Støy Støy fra kraftledningen og aktuelle transformatorstasjoner skal beskrives. For transformatorstasjoner ska1det utarbeides støysonekart. Framgangsmåte: Støyutredningene skal ta utgangspunkt i "Retningslinjerfor behandling av støy i arealplanlegging" (T-1442) og "Veileder til retningslinjefor behandling støy i arealplanlegging" (TA-2115) utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Utslipp og avrenning Drikkevann Mulige kilder til forurensning fra anlegget skal beskrives og risiko for forurensing skal vurderes i anleggs- og driftsfasen. For transformatorstasjoner skal mengden av olje angis. Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservevannskilder skal beskrives. Mattilsynet og eiere/ansvarlige drivere av lokale drikkevannselskaper bør kontaktes for dokumentasjon av drikkevannskilder som kan bli berørt.

11 Side Formidling av utredningsresultatene Konsekvensutredningen skal foreligge samtidig med konsesjonssøknad etter energiloven, og vil bli sendt på høring sammen med søknaden. Konsekvensutredning og søknad skal gjøres tilgjengelig på internett. NVE gjennomfører elektronisk høring av søknader, og all dokumentasjon må derfor sendes NVE digitalt. NVE kan kontaktes for å avtale antall papireksemplarer. Søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, jf. forskrift om konsekvensutredninger 9. Tiltakshaver skal utforme et sammendrag av konsekvensutredningen beregnet for offentlig distribusjon. NVE anbefaler at det utarbeides en enkel brosjyre. Med hilsen une Flatby avdelingsdirektør N Ce. Tohnod Eggan seksjonssjef occ,,