KJØ BRANSJEN 7/8. «Bøllete» design skal selge mer Eidsmo-spekemat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØ BRANSJEN 7/8. «Bøllete» design skal selge mer Eidsmo-spekemat"

Transkript

1 KJØ BRANSJEN 7/ F Million satsing på bedre storfekjøtt-kvalitet NM i kjøttprodukter nærmer seg Kjøttbransjen på Gladmat Smedstuen i nytt anlegg «Bøllete» design skal selge mer Eidsmo-spekemat

2 Norsk lam en råvare i verdensklasse! Europamester Geir Skeie i full sving. Internasjonal stjernekokk tilbereder norsk lam. Kokke-EM i Stavanger Det kan være vanskelig å se den sanne verdien av noe man er vokst opp med. Norsk lam er et godt eksempel: Nordmenn tar det nesten for gitt stjernekokker fra utlandet setter det så høyt at det velges som en av hovedråvarene i kokke-em. Og de velger bare fra øverste hylle! Derfor: Gi kundene dine et lammekurs neste gang de kommer innom! Norsk lam er en unik råvare, dyrene lever stort sett i det fri, og spiser kun det de har lyst på. Dette gir en fantastisk smak. PRODUKT: Lammestek PRODUKT: Lammefilet PRODUKT: Fårikål KAMPANJEPERIODE: For å øke matlysten, vil MatPrat kjøre 3 lekre og fristende lamme-filmer på TV. På matprat.no finner kundene dine en rekke fristende oppskrifter. PS: Når appetitten øker, vil salget komme etter! UKE/ KANAL TV2 TV3 TVNorge TV2 Zebra Viasat 4 Internett Startsiden Dagbladet TV2.no Side2.no Lammestek Lammefilet Fårikål

3 INNHOLD N YHETER Sporingsprosjektet inn i ny viktig fase Storartet sommersalg av kjøttprodukter Fortsatt nedsatt toll for storfekjøtt Ny styreleder i SPIS Grilstad tonn for lite kjøtt Stor MUL-import i juli Ny forskrift om sporbarhet for storfekjøtt Trygt å spise kjøtt fra klonede dyr Dyrere å levere skitne slaktedyr Solid økning i kjøttproduksjonen i USA Stor investeringslyst i Trøndelag R E P O R T A S J E R Usikker vei videre etter brudd i WTO-forhandlingene og WTO-bruddet dårlig nytt for norsk kjøttindustri Bruker millioner på å bedre storfekjøttkvaliteten Eidsmo med ny og «bøllete» design Aron mat har blitt landsdekkende Kjøkkensjefen klar for årets NM i kjøttprodukter Gladmat-festivalen bedre enn noensinne Smedstuen har tatt i bruk nytt topp moderne anlegg Fatland-produsenter sentrale under Bocuse d Or Unikt samarbeid for bedre arbeidsmiljø Golf-moro for hele kjøttbransjen På Agrisjå i Trøndelag FAST STOFF Lederkommentaren Gjestekommentaren Verdt å vite Jushjørnet Produktnytt På tampen 18 F O R S I D E N: Markedssjef Hans Peter Kvernrød og daglig leder Arnt Steinsvoll skal selge enda mer morr-pølse via ny og moderne innpakning (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Sommerens kjøtt-gleder Så har endelig noen tatt tak i problematikken rundt storfekjøttkvalitet og produktutvikling på dette viktige området. Denne sommeren har Prima Jæren samlet ekspertise fra alle verdens hjørner for å få drahjelp i arbeidet med å bedre mørheten og smaken på det storfekjøtt som omsettes her i landet. Initiativet er veldig bra og har fortjent nok fått bred oppmerksomhet rundt om både i fagmiljøer og ute i markedet. Og timingen var god, ja bortimot perfekt. I forbindelse med årets Gladmat-festival i Stavanger klarte Prima-ledelsen å bringe fagfolk fra USA, Norge og Asia sammen til bl.a. prøveskjæring av storfe. I USA har man nemlig kommet mye lengre enn oss når det gjelder skjæring. Ved å legge om skjæremønsteret kan en langt større del av slakteskrotten benyttes til møre biffer og fileter. Og i tider med knapphet på storfekjøtt, særlig edle stykningsdeler, må jo dette være riktig vei å gå. på tide at Berg & Co. blir lyttet til. I for mange år har storfekjøtt vært synonymt med produksjonskjøtt, med altfor lite fokus på spisekvalitet. Nå har vi en stor mulighet til å komme videre ved å vektlegge kjønn sterkere enn rase når det gjelder storfekjøttkvalitet. Gjør klar til NM Men det er mer å glede seg over om en rekapitulerer årets sommer. Juli-salget av kjøtt og kjøttprodukter synes å ha slått alle tidligere rekorder, og de aller fleste industribedrifter rapporterer om økt salg av typisk grillprodukter. Særlig gjelder det produkter som har blitt til gjennom produktutviklingsarbeid i bedriftene. Det viser at innsats på dette felt gir avkastning. Så får vi håpe at den positive trenden holder seg fortsatt inn i den årstid vi nå går inn i. Høsten er normalt en svært aktiv periode for bransjens bedrifter. Så får vi leve med at kjøttmarkedet ikke uventet er i nokså stor ubalanse med de følger det får for tilførselen. Gjør klar til NM i kjøttprodukter. Årets utgave av denne begivenheten blir enda større og «festligere» enn tidligere NM. Torsdag 6. november er dagen, og det er bare å merke av datoen i kalenderen. En annen viktig dato er 12. september. Da går nemlig påmeldingsfristen ut. Og det er å håpe at fl ere bedrifter enn noensinne velger å delta og melder på produkter innen fristen. NM er viktig både utad og internt. Ikke minst med tanke på å øke optimismen og spre gode holdninger i bedriften. Vi sees på Grand Hotell i Oslo 6. november. Med på laget har Prima fått bla.a. 1.amanuensis Jan Berg ved Institutt for hus-dyr og akvakulturvitenskap UMB på Ås og en velrenommert professor ved University of Florida. Dette er kunnskapsrike personer som har arbeidet iherdig i mange år for å få til produktutvikling på storfe. Et viktig stikkord i den forbindelse er bruk av kastrater. I mange miljøer innenfor norsk landbruk og kjøttindustri er dette ennå ikke helt stuerent, men nå er det I for mange år har storfekjøtt vært synonymt med produksjonskjøtt, med altfor lite fokus på spisekvalitet. K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: L I N E.NO 2 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TELEFON: TELEFAX: O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON:

5 Trygg mat? Ledende laboratorier og bedrifter bruker hurtige metoder for kontroll av produkt og hygiene. Petrifilm Effektiv mikrobiologi. Hurtig, akkreditert dyrkningsmetode Prøvetakingsutstyr Ferdige medier produkt- og vannkontroll Hygienekontroll på direkten med Skandinavias mest brukte ATP system Enkle vannanalyser Kontakt oss og finn ut mer om våre løsninger E-post: Tlf: , Fax: Postboks 5037 Majorstua, 0301 OSLO.

6 GJESTEKOMMENTAREN Jordbruksoppgjør, kjøtt og matpriser AV THOMAS ANGELL, direktør i HSH Det har vært sterk vekst i verdens matvarepriser i den senere tid, og i 2007 ble det notert en økning på 40%. Hittil i 2008 har de fortsatt å øke. I følge The Economist gikk verdens matpriser ned med 75% mellom 1974 og 2005, mens de steg med 75% fra 2005 til De høye matprisene skyldes en rekke omstendigheter som produksjon av biodrivstoff, sterk vekst i husholdningenes etterspørsel i land som Kina og India og tørke eller flom i sentrale leverandørland. Når det gjelder biodrivstoff, ble en tredjedel av USAs maisavling brukt til det i I neste tiår sammenlignet med foregående tiår vil vi se betydelige økninger i viktige priser. I følge OECDs Agricultural Outlook vil økningene for storfe og svin bli 20%, for sukker og ris 30%, for hvete, mais og tørrmelk 40 60% og for smør og oljefrø mer enn 60%. Gjennom importvernet blir vi i noen grad skjermet mot prisstigningen internasjonalt. Men her hjemme sørger vi likevel for å stelle oss slik at matprisene vil øke. Således resulterte årets jordbruksoppgjør i at produsentprisene (målprisene) økes tilsvarende 870 mill kr fra og med ytterligere 635 mill kr fra Samlet kan prisene på norskproduserte jordbruksvarer stige med 3¼%. Konsekvensene blir økt grensehandel, svekket konkurranseevne i næringsmiddelindustrien og videre generell prisstigning som i sin tur vil gi høyere rente. Før ferien var det betydelig fokus på 1. juli slik mange media fremstilte det, nemlig et voldsomt prishopp på mat denne dagen. I HSH forsøkte vi å nøkternisere disse forventningene utifra at det tar tid før prisendringer slår ut, osv. 11. august forelå prisstigningstall for juli, og de gir en viss pekepinn på hva som skjedde 1. juli. Ikke uventet var matprisene et av de områdene som bidro til å trekke opp prisstigningen. Fra juni til juli steg konsumprisindeksen med 0,7% mens matprisene steg med 2,2%. Det var særlig prisene på kjøttvarer, brød og kornprodukter, samt meieriprodukter som bidro til oppgangen. Det er naturligvis jordbruksoppgjøret som forklarer denne stigningen. Ser vi på prisstigningen over de siste 12 måneder, altså fra juli i fjor til juli i år, illustreres det poenget som er vist ovenfor, nemlig at det tar tid før en prisstigning slår ut. Over disse månedene steg matprisene med 4,7%. Prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (mat) steg over samme periode med 5,4%. Går vi et hakk utover i verdikjeden, til «Næringsmiddelindustri» under produsentprisindeksen, er prisstigningen 5,5%. En tolkning av dette er at detaljistleddet, butikkene, så langt ikke har veltet høyere innkjøpspriser over på utsalgsprisene i særlig grad. Dermed må man nok være forberedt på fortsatt økte matpriser. kke uventet var matprisene å trekke opp prisstigningen. et av de områdene som bidro til Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg og Nina Melandsø 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

7 NYHETER esporingsprosjektet inn i en ny og viktig fase Nøyaktig ett år etter den formelle oppstarten av kjøttpilotprosjektet under det nasjonale esporingsprosjektet ble igangsatt, går nå prosjektet inn i en ny fase. Definisjons- og kartleggingsfasen er langt på vei over nå skal det dreie seg mer om utforming. Og i denne er det viktig at kjøttbransjens bedrifter melder seg på og bidrar. Det nasjonale esporingsprosjektet ble av mange karakterisert som en kjempedugnad mellom myndigheter og næringsliv da det ble lansert tidlig på vårparten i fjor. Målet for Landbruks- og Matdepartementet var og er at Norge i løpet av 2010 skal innta en lederrolle når det gjelder sporing av mat i global målestokk. For å nå dette målet, skal det etableres en såkalt elektronisk infrastruktur. Det vil si få på plass de elementer som er nødvendig for å bygge og utvikle elektronisk sporing. Dette krever standardiserte løsninger både når det gjelder teknologi og samhandling, påpeker Endre Myhr som har ledet kjøttbransjens pilotprosjekt i det nasjonale esporingsarbeidet. Felles standard Arbeidet som gjøres i løpet av høsten, skal munne ut i et utkast til felles standard for kjøttbransjen. Arbeidet er krevende og må tilpasses en rekke forskjellige bedrifter i vår bransje. Jeg håper et utkast til standard skal være klart i høst og kan diskuteres i bransjen i løpet av januar. Derfor er det viktig at bedriftene i kjøttbransjen kjenner sin besøkelsestid og kommer med innspill. Det å være aktiv i denne fasen med hensyn til meningsutveksling og kommunikasjon, gir oss et bedre grunnlag for å utarbeide en god standard, forklarer Myhr. Økonomiske motiver Selv om kjøttpilotprosjektet ble igangsatt i september i fjor, var det først fra årsskiftet 2008 at det ble fart i sakene. Men hva slags gevinst oppnår bedriftene i vår bransje med å engasjere seg i dette? Økonomiske gevinster kan være knyttet til effektivisering og prosess- og produktoptimalisering. esporing vil dessuten kunne bidra til at de økonomiske konsekvensene ved en eventuell tilbaketrekking av varer fra markedet blir redusert. For myndigheter og forbrukere vil den sterkeste drivkraften være knyttet til matvaretrygghet i et kjedeperspektiv, sier Endre Myhr. Tettere dialog I kjøttbransjesammenheng er esporingsarbeidet organisert i en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en arbeidsgruppe. Seks bedrifter, i tillegg til Norsk Kjøtthandel og NHO Mat og Bio, er med i denne prosjektgruppen. Bedriftene det dreier seg om er SPIS Grilstad AS, Nortura, Aron Mat AS, Prima Jæren og Tind Spekevarer AS. Men Myhr understreker at prosjektet ikke er lukket for andre bedrifter. Det er fortsatt mulig å ta aktivt del i dette prosjektet for andre bedrifter. Prosjektet vil fremover få til en tettere dialog med hele verdikjeden for kjøtt og kjøttprodukter. Det vil si produsenter (bønder) og dagligvareaktører, presiserer Endre Myhr. F E L L E S ST A N D A R D: Arbeidet som gjøres i løpet av høsten, skal munne ut i et utkast til felles standard for kjøttbransjen når det gjelder e-sporing, sier prosjektleder Endre Myhr. 5

8 NYHETER Sommerlig opptur for kjøttindustrien Grillsaget denne sommeren var oppløftende for de tre største aktørene innenfor norsk kjøttindustri. Fatland Skjeggerød opplevde en økning i salget denne sommeren på 10 prosent på hele varespekteret. Men pølsesalget økte alene med 30 prosent. Det skyldes suksess med bedriftens spesialpølser myntet på grill, tror salgssjef Roar Steintun. Foran budsjett Årets sommer har vært svært god for oss og særlig har pølsesalget vært godt. Vi solgte 160 tonn mer pølser denne sommeren sammenlignet med 2007-sommeren og det tilsvarer 30 prosent økning. I kroner snakker vi om et mersalg på nærmere ni millioner kroner, sier Steintun. Han skryter av sine produktutviklere som i år kom opp med en serie pølser som opplagt har falt i smak hos forbrukerne. For de øvrige grillproduktene opplevde Skjeggerød stabilt salg i forhold til Hva så med august? I følge Steintun ligger bedriften foran budsjett også i august. Totalt for året har Fatland-gruppen en økning i salget på 2,7 prosent som tilsvarer 50 millioner kroner. Mer kyllingpølser Også Nortura kan skryte av godt sommersalg. Ifølge kommunikasjonsdirektør Nina Sundquist økte salget av ferskt marinert grillkjøtt med 20 prosent i år. Salget av fersk kyllingfilet har gått opp med 15 prosent, men pølsesalget økte med ni prosent. Men Prior har økt sitt salg av kyllingpølser med 25 prosent, sier Sundquist til Nationen. Tredobling for SPIS Grilstad Når det gjelder SPIS Grilstad forteller markedsdirektør Oskar Gjerde (bildet) at sommersesongen har vært svært god. Salget av pølser er mer enn tredoblet i forhold til SPIS sitt salg av pølser i fjor. Det skyldes spesialpølser som har blitt lansert. Også salget av ferske sommerkoteletter har økt kraftig. En dobling, ifølge Oskar Gjerde. Han registrerer at responsen på de nye produktene og ikke minst omprofileringen har vært svært vellykket. Fortsatt nedsatt toll for storfekjøtt Underdekningen av storfekjøtt i det norske markedet fortsetter og reguleringslageret er tomt. Statens landbruksforvaltning (SLF) viderefører derfor tollnedsettelsene for slakt av storfe til og med 28. september. Prisene på storfekjøtt ser ut til å være stabile både i Norge og i Europa, så dagens tollsats blir derfor videreført. Tollsats for hele/ halve slakt fra 25. august til og med 28. september er 14,50 kroner per kilo. Fra slutten av september forventes det markedsdekning av norsk storfekjøtt. Lammesesongen er da i gang for fullt og det resulterer normalt i redusert etterspørsel etter storfekjøtt. Ny styreleder i SPIS Grilstad I tillegg forventer Nortura økt slakting av storfe utover høsten. Det er også tilgjengelige kvoter for import av storfekjøtt til nedsatt toll. Statens landbruksforvaltning (SLF) skal ivareta direktoratsoppgaver for Landbruks- og matdepartementet (LMD). SLF er fagmyndigheten som sikrer en enhetlig forvaltning av virkemidler i hele landet og gjennom hele verdikjeden. Asbjørn Reinkind har overtatt styreledervervet i SPIS Grilstad etter Anton Jenssen jr. Sistnevnte er nå styremedlem i konsernet. Reinkind har vært konsernsjef i Rieber-konsernet og driver i dag egen virksomhet. Det er bl.a. Reinkinds kunnskap knyttet til produktutvikling og markedstilpasning som har ført han inn i styrerommet til SPIS Grilstad. Bytte av styreleder har vært planlagt lenge og har ikke sammenheng med at Jan Malme solgte seg ut av selskapet tidligere i år. Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Effektive leveranser til konkurransedyktige betingelser! 6

9 NYHETER tonn for lite kjøtt Det ligger an til en underbalanse i kjøttmarkedet på hele tonn de nærmeste 10 månedene. Det viser de siste prognosene. Stor MUL-import i sommer MUL-importen av ferskt storfekjøtt i juli var på nær kilo. Totalt har det hittil i år blitt import kilo ferskt kjøtt fra såkalte GSP-land. Størst ser underdekningen på storfe til å bli. Hele tonn. Det blir produsert drøyt tonn storfe fram til 1. juli neste år, mens engrossalget er beregnet til tonn. Justert for importkvoter på storfe på 5300 tonn, gir dette en underdekning på tonn. Også for sau og lam er markedssituasjonen bekymringsfull. Her er underdekningen beregnet til 2700 tonn i samme periode. For dette kjøttslaget utgjør importen bare 500 tonn. Det vil si WTO-kvoten på 206 tonn, samt Island-importen og MUL-importen på 150 tonn hver. Litt overraskende er det at underdekningen på gris ser ut til å bli så stor som prognosene viser. Hele 4700 tonn er denne beregnet til. Markedsdekningen ved utgangen av mai måned var en underdekning på 9300 tonn for de tre «røde» kjøttslagene. Ser vi fjørfekjøtt, er situasjonen ganske annerledes. Her er markedet i balanse og vil være det også første halvår neste år. Det vil si en total produksjon av kylling på tonn og kalkun 9500 tonn. Når det gjelder egg, ligger det an til et overskudd på vel 1000 tinn om vi ser 10 måneder fram i tid. Tre fjerdedeler av dette kjøttkvantumet har blitt tatt inn i løpet av juni og juli. Ser vi på alt storfekjøtt som er importert via MUL-kvoten, er det så langt i år tatt inn kilo. Det er langt mer så tidlig på året, sammenlignet med foregående år. I 2007 ved utgangen av juli var det tatt inn «bare» kilo storfekjøtt fra GSP-land. ILLUSTRASJONSFOTO: MATS TOOMING 7

10 NYHETER Ny forskrift om sporbarhet for storfekjøtt ute til høring Mattilsynet gjennomfører på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet høring om utkast til ny «Forskrift om sporbarhet for storfe og storfekjøtt mv.» og «Forskrift om endring og oppheving av forskrifter som følge av ny forskrift om sporbarhet for storfe og storfekjøtt mv.» Trygt å spise kjøtt fra klonede dyr Den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet mener det er like trygt å spise kjøtt fra klonede storfe og svin som vanlige dyr. Høringsfristen er satt til 18. september 2008, og den nye forskriften skal erstatte alle bestemmelser om merking, registrering og rapportering av storfe som nå følger av forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr. Den skal også erstatte forskrift 28. mars 2001 nr. 351 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv., som i dag gjennomfører forordning (EF) nr. 1760/2000 avdeling II, unntatt bestemmelsene om frivillig merking på nasjonalt grunnlag. Dersom forordningen inntas i Dyrere å levere skitne slaktedyr EØS-avtalen i sin helhet, vil det være riktig å gjennomføre forordningen i en henvisningsforskrift. Kravene til frivillig merking, jfr. forordning (EF) nr. 1760/2000 artiklene og forordning (EF) nr. 1825/2000 artikkel 6, ble hørt i Det er ikke store materielle endringer i forhold til dagens situasjon, utover at regelverket for frivillig merking nå trer i kraft. Det er berammet et høringsmøte i Mattilsynets lokaler i Oslo onsdag 3. september. Påmelding til høringsmøte foretas til Mattilsynet. Bransjestyret for norsk kjøtt- og eggbransje vedtok på sitt møte i juni å øke satsene for trekk for levering av skitne storfe til slakteri. Bonden vil nå få 900 kroner i trekk for storfe som havner i kategori 2, altså dyr som bedømmes som sterkt forurenset. Dette er en økning på 100 kroner. Den nye trekksatsen gjelder fra 4. august. Komiteen understreker at det kun finnes tilfredsstillende data på storfe og svin for å gjøre en slik risikovurdering. Selv om mattryggheten på klonede storfe og svin får grønt lys, er det påvist en rekke negative bivirkninger med klonene. Unge storfe og spegriser er blant annet utsatt, og de kan bli negativt påvirket av surrogatmødre og andre kloner. Den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet har følgende anbefalinger for klonede dyr: Helse og velferd av kloner bør overvåkes via produksjons- og naturlig levetid. Andre produksjonsdyr enn storfe og svin er produsert gjennom somatisk cellekjerneoverføring, derfor bør risikovurdering gjøres på disse så snart relevante data blir tilgjengelig. Undersøke ytterlige årsaker av patologi og dødelighet som er vist i kloner gjennom drektigheten, etter fødsel og det som framkommer i ung og voksen alder. Undersøke ytterlige immunstatus og motstandsdyktighet hos kloner og deres avkom, mot sykdommer og smittestoffer under vanlige driftsforhold. Gjennomføre studier om dyrevelferd. Dette inkluderer også atferd til sunne kloner under normale driftsforhold. Ifølge Det amerikanske mattilsynet, Mat- og medisinaldirektoratet er det trygt å konsumere kjøtt og melk fra klonede storfe, svin og geit og deres avkom. I Norge er det imidlertid forbudt å klone dyr, melder Animalia. ILLUSTRASJONSFOTO: ELENA ELISSEEVA / DIMITRIOS KAISARIS (FLAGG) 8 Solid økning i kjøttproduksjonen i USA Produksjonen av okse- og svinekjøtt i USA har aldri vært så stor. For svin økte produksjonen i mai med tre prosent i forhold til samme tid i fjor. Dermed kom produksjonen opp i 0,8 milliarder kg. For oksekjøtt var økningen på hele fire prosent, og kom dermed opp i 1,1 milliarder. Til sammen ble det fra januar til mai produsert 9,5 milliarder kg kjøtt, som utgjør hele sju prosent mer enn på samme tid i fjor.

11 NYHETER Stor investeringslyst i Trøndelag Produksjon av slaktekylling har økt kraftig i Trøndelagsfylkene de siste 5 årene. I 2003 var produksjonen på 4,3 mill. kyllinger i hvert av Trøndelags-fylkene. Fram til 2007 økte antallet leverte kyllinger med 37 prosent i Sør-Trøndelag, til 5,8 mill. og 90 prosent i Nord-Trøndelag, til 8,1 mill. Det investeres med andre ord betydelige beløp i driftsbygninger i Trøndelag, og investeringsaktiviteten ser ut til å være økende. Spesielt gjelder dette Nord- Trøndelag der investeringene i driftsbygninger passerte 500 million kroner i Flere kommuner i nordfylket enn i sørfylket melder om økning i interessen for å investere, mens færre kommuner registrerer nedgang. Den mest offensive investeringsaktiviteten for å øke produksjonsvolum skjer altså innenfor kyllingoppdrett. NILF foretok i mars/april 2008 en kartlegging av kapasitetsutvikling og investeringslyst med hensyn til husdyrrom i landsdelen. Kartleggingen ble basert på en spørreundersøkelse blant landbruksansvarlige i kommunene, supplert med informasjon fra andre kilder. Med unntak av to av de minste kommunene i hvert fylke, kom det inn svar fra alle de 49 kommunene i landsdelen. Hva så med svineholdet i Midt-Norge? Ifølge SLF var nedgangen i antall avlsgriser 23 prosent i Sør-Trøndelag i 5-årsperioden fram til 2007, mens den var 8 prosent i Nord-Trøndelag. Antall bruk med avlsgris er nesten halvert K R A F T I G ØK N I N G: Produksjon av slaktekylling har økt kraftig i Trøndelags-fylkene de siste 5 årene. i perioden i Sør-Trøndelag, mens bruksnedgangen har vært på «bare» 30% i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt mye i begge fylkene og var på henholdsvis 26 og 35 avlsgriser i Sør- og Nord-Trøndelag i

12 WTO-BRUDDET Usikker vei videre etter nytt brudd i WTO-forhandlingene OSLO: En WTO-løsning nå ville avstedkommet betydelig endring for norsk landbruk, men relativt liten reell endring for egg- og kjøttindustrien i med tanke på de nærmeste årene når det gjelder internasjonale muligheter og rammebetingelser. Det mener KLF-direktør Bjørn- Ole Juul-Hansen etter at WTO-veien videre på nytt synes svært usikker. I forhandlingene denne gang var partene svært nær en enighet. Det var satt opp 20 kritiske problemer som måtte løses, og det strandet på det 18. Det 18. punktet var ikke viktig for Norge, men for U-landene. Høsten 2009 De fl este viktige spørsmål for norsk landbruk/kjøttindustri var partene enige om, selv om noen viktige forhold for Norges del skulle løses i de videre forhandlingene når hovedpunktene var fastlagt Er det grunn til å tro at forhandlingene blir tatt opp i nærmeste framtid? Det er en liten sannsynlighet for at de starter om for eksempel 3 4 uker. Like liten er sjansen for at forhandlingene aldri kommer i gang igjen. Med det mener jeg at vi nå må belage oss på en lengre pause. De fleste observatører jeg har snakket med tror at forhandlingene tidligst starter opp etter at USA har valgt ny president og EU har fått ny kommisjon. Det vil si høsten I så fall er det to muligheter: Å fortsette der man slapp i forhandlingene i Genève eller å starter på nytt med blanke ark. Med andre ord erklære denne siste runden for død. Da vil det i så fall «gå vinter og vår» før en starter opp igjen, påpeker Juul-Hansen som samtidig minner om at Brasil pusher på for å få oppstart i høst. dag ligger på bordet. Tøffere for Norge Hva med Norge i dette bildet? Ved omstart i løpet av kort tid tror jeg at landbruksløsningen for Norge blir slik den forelå i Genève. Ved forhandlingstart om to år tror jeg det blir en tøffere løsning for Norge. Eksportørlandene vil kreve større kvoter og muligens større tollkutt. Det har vist seg hver gang forhandlingene stanser opp; når vi starter på nytt, er det lenger vekk fra de posisjoner som norske myndigheter har. I 2003, da det omstridte og utskjelte forslaget fra Harbinson med tollkutt på 60 prosent, sto Norge på minimum 10 prosent kutt pr tollinje og 36 prosent i gjennomsnitt. Gjennomsnittet kunne løses ved å kutte tollsatsene for tropiske produkter etc som ikke produseres i Norge. I dag har vi altså i praksis akseptert 70 prosent, men får lov å ha en del sensitive linjer med lavere kutt. 10 T Ø F F E R E: Ved forhandlingstart om to år tror jeg det blir en tøffere løsning for Norge, sier KLF-direktør.Bjørn-Ole Juul-Hansen. Berømmer Jeg opplever at kombinasjonen av KLF/Orkla/ NHO Mat og Bio, står sterkt hos myndighetene i denne saken og at vi har fått til en konstruktiv måte å samhandle med myndighetene på, sier KLF-direktøren som samtidig vil berømme både utenriksminister Gard Støre og landbruksog matminister Brekk for offensiv og god jobbing.

13 KJØTTMARKEDET WTO-bruddet dårlig nytt for norsk kjøttindustri ASK I AKERSHUS: Kollapsen i WTO-forhandlingene i Genève i sommer er langt mer negativt for norsk kjøttindustri enn for tilsvarende industri i EU-landene. De som er negative til WTO-avtale i Norge ønsker ikke kjøttindustrien mye godt. AV PER A. SLEIPNES Det er generalsekretæren i Clitravi, den europeiske kjøttindustriens bransjeorganisasjon, Dirk Dobbelaere som sier dette i en samtale med Kjøttbransjen. Dobbelaere har nylig besøkt Norge og norske kjøttbedrifter. Han avsluttet sitt Norges-opphold på et møte der representanter for private slakterier var tilstede for å drøfte aktuelle problemstillinger. Dobbelaere skjønner ikke helt den defensive posisjon mange innenfor norsk landbruk tar i forhold til en friere handel med landbruksprodukter. I Europa-toppen Norge er et land vi alle stoler på når det gjelder landbruksprodukter, og selvsagt også kjøtt. Hvorfor gjemme seg bak høye tollmurer? Norge har mange fortrinn i europeisk sammenheng på matområdet det er nok å nevne dyrehelse. På min reise i Norge den siste uken har jeg også fått sett at bedriftene innenfor norsk kjøttindustri holder et høyt nivå i alle sammenhenger. Og en bedrift som Nordfjord Kjøtt ligger helt i Europa-toppen hva rasjonell drift og hygienestandard angår, sier generalsekretæren i Clitravi. I tillegg til Loen-bedriften besøkte han også Krone Kjøttprodukter og Åkerberg Skoglunn, begge Oslo-bedrifter Så disse kunne konkurrert med kjøttbedrifter ute i Europa? Uten tvil ja, forutsatt at råvarepriser og andre konkurranse-parametre hadde vært noenlunde like. Færre enheter Dirk Dobbelaere ser for seg en utvikling ute i Europa der stadig flere kjøttbedrifter enten blir lagt ned eller går sammen med andre i nye enheter. Årsaken til det er at mange bedrifter, særlig i de 12 nye EU-landene, ikke tilfredsstiller de strenge krav som stilles i EUs regelverk på matområdet. Særlig gjelder dette slakterier. Hva er hovedtrekkene i bildet når det gjelder det europeiske kjøttmarkedet akkurat nå? Det er flere, men kanskje det viktigste som skjer nå, er det som skjer utenfor EU. Den totale handelen med kjøtt i global sammenheng fortsetter å øke. Forbruket øker mer utenfor enn innfor Eu relativt sett. Og det samme med produksjonen. Her er Nord og Sør-Amerika det jeg vil kalle fokus-områder. Når det gjelder EU-markedet synes det klart at vi her vil se kraftige strukturelle endringer i årene som kommer, sier Dobbelaere. I M P O N E R T: Clitravi-sjef Dirk Dobbelaere lot seg imponere over norske kjøttbedrifter og særlig Nordfjord Kjøtt i Loen, her representert ved Anna B. Egedahl fra Nordfjord Kjøtt Slakt AS. Økt produksjon Han ser for seg en økning i det totale konsum av storfekjøtt i verden fra 68 til 79 millioner tonn i perioden fra 2008 til I denne sektoren regner han med at Kina vil stå for en tredjedel av forbruksveksten. Når det gjelder kylling vil produksjonen øke fra 88 millioner tonn til 106 millioner tonn i samme periode. Her vil Brasil stå for halvparten av all kyllinghandel innen få år, tror Dobbelaere. Hva med svinekjøttmarkedet? Forventet produksjon og forbruk vil øke fra 104 millioner tonn til 125 millioner tonn de nærmeste ni årene. Her øker Kina mest med hele 19 prosent mens vi i Europa vil produsere tre prosent mer fram til

14 KJØTTKVALITET Prima satser millioner på forbedret storfekjøttkvalitet STAVANGER: Et skikkelig krafttak for å bedre kvaliteten på storfekjøtt blir nå tatt på Jæren. Det er Prima Jæren som sitter i førersetet og det med bred støtte fra fagmiljøer både i inn- og utland. I forbindelse med Gla-mat festivalen i Stavanger nylig ble prosjektet presentert. AV PER A. SLEIPNES Syv millioner kroner er prislappen som er satt på prosjektet som skal bidra til å løfte spisekvaliteten på storfekjøtt her i landet. Av dette beløpet står Prima Jæren for en femtedel, mens de øvrige millionene finansieres av det offentlig gjennom blant annet forskningsrådet. Stikkordet for prosjektet er kjønn. Det vil si bruk av kastrater i produksjonen av storfekjøttt her i landet. Og dette er de tre hypotesene som man ønsker at prosjektet skal gi svar på: Kjøtt fra kastrater produsert under norske forhold gir bedre kjøttkvalitet enn kjøtt fra slakteokser. Kjøtt fra kastrater produsert på basis av NRFdyr, vil gi en kjøttkvalitet som er av internasjonal standard Kjøtt fra kastrater av kryssinger Angus x NRF vil høyne kvaliteten ytterligere og produsere det man har valgt å karakterisere som «super premium» kvalitet. S E N T R A L E: Fire sentrale personer i forbindelse med Prima Jærens satsing på bedre storfekjøttkvalitet. Fra venstre Prima-direktør Are Verås, Prima-gründer Anbjørn Øglænd, professor Dwain Johnson ved University of Florida og 1. amanuensis Jan Berg, UMB. 12

15 KJØTTKVALITET Kjønn viktig Sentralt i prosjektet står 1.amanuensis Jan Berg ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap UMB på Ås. Han leder prosjektet og har jobbet målrettet i mer enn 15 år for å få utrettet noe på dette felt. Nå føler han endelig at noe er i ferd med ås kje. Endelig kan det se ut som om vi får gehør for at rase har mindre betydning enn kjønn når det gjelder kjøttkvalitet - selv om det selvsagt er forskjeller på rasene. Store eksportproduserende land som Irland, USA og Australia har utviklet systemer som produserer storfekjøtt av bedre kvalitet enn det vi er i stand til her i landet. En viktig faktor i disse systemene er kjønn. Kjøtt fra okse er gjennomgående mindre mørt enn kjøtt fra kastrat. Og det er fettet som har betydning for smak og saftighet. I USA vil således slaktene komme opp i fettgruppe 5, mens Irland og Frankrike ønsker slakt i fettgruppe 3+/4, sier Berg. Prøveskjæring på Prima Ikke rart da at University of Florida er med som partner i dette prosjektet. I tillegg er Matforsk med sammen med Bioforsk og Høgskolen for landbruk og bygdenæringer (HLB). Med andre ord en svært tung prosjektgruppe som var samlet i forbindelse med Gla-mat festivalen i Stavanger. Her benyttet prosjektgruppen anledningen til å prøveskjære en storfeskrott etter amerikansk mønster. 47 kastrater har vært gjennom et fôringsforsøk på Bioforsk sitt anlegg på Særheim. Det dreier seg om 12 kastrater fra ren NRF, 11 av Angus x NRF, 12 kastrater av Angus x Jersey-rasen og 12 kastrater av ren Jersey. Dokumentasjon viktig At det er Prima Jæren som initierer dette forsøket fra kjøttindustrien, er ikke tilfeldig. Bedriften er i fremste rekke når det gjelder kvalitetsutvikling på kjøtt her i landet, og prosjektet er en del av Jæren Smak-konseptet ifølge Prima-direktør Are Verås. Vi er svært tilfredse med å ha så mange kompetente personer med på laget. Det som kreves i et slikt prosjekt er ekspertise og dokumentasjon. Vi må rett og slett dokumentere at våre antagelser er riktige. Derfor nøyer vi oss ikke bare med norsk kunnskap. I dette prosjektet har vi også brakt inn inn fagfolk fra USA. Alle med bred kunnskap om storfekjøttkvalitet. Vårt mål er å hente ut mer verdi av norsk storfekjøtt, sier Verås som konstaterer at storfekjøtt knapt har vært gjenstand for innovasjon her i landet de siste 40 årene. Mer effektiv I Norge foregår en stor del av produksjonen av storfekjøtt med base i slakteokser (60 prosent). Kun et par tusen okser blir årlig kastrert. De øvrige 40 prosentene er representert ved kvige, ung ku og ku. Hovedårsaken til at okser er mer populære i storfekjøttproduksjonen her i landet er at okse produserer kjøttet mer effektivt. Slaktene er mer kjøttsatte og fôrforbruket er lavere enn hos kastrat. Okser krever imidlertid mye kraftfôr, og produksjonen skjer i stor grad innendørs. Kastrat har den store fordelen at det meste av fôret kan være grovfôr, og dyrene kan gå ute på beite store deler av året. Kastrater oppnår imidlertid slaktemodenhet ved litt lavere slaktevekt enn hos okse. For eksempel vil en NRF okse ha en slaktevekt på 300 kilo og oppnå en klassifisering på R-/O+. En kastrat vil være slaktemoden ved ca. 260 kilo og oppnå O-/O i klasse. Ubrukte beitearealer Så lenge all betaling til produsent er basert på slaktemengde og ikke spisekvalitet, er derfor ikke kastrat populært i Norge selv om vi har store ubrukte beitearealer og rikelig med grovfôr mange steder. For å oppnå større interesse for produksjon av kjøtt fra kastrat, er det nødvendig å bedre betalingen til produsent. Det er vi villige til å sørge for. I dag er det en motsetning mellom smak og klassifisering. Vi vil oppnå det motsatte, sier Are Verås. Imponerte amerikanere HÅ: Jeg lot meg imponere både av anlegget til Prima Jæren, men også over den iver jeg opplever med tanke på ønsket om å høyne kjøttkvaliteten. Slik oppsummerte professor Dwain Johnson fra University og Florida (UF) besøket på Jæren. Han er spesialist på kjøttvitenskap og leder undervisning og forskning ved UF når det gjelder kjøtt. Han har i tillegg bred kontakt med kjøttindustriens aktører i USA. Under prøveskjæringen på Prima kunne han bl.a. fortelle at man i USA har utviklet en helt ny metode for nedskjæring av slakt. Denne metoden bidrar til at nær 25 prosent av slaktekroppen kan benyttes til biffer og fileter mot 15 prosent i dag. Det viser seg at i slaktet (forparten) finnes flere skjulte muskler som er svært møre og dermed verdifulle. I tradisjonell nedskjæring blir ikke disse tatt vare på, men derimot solgt som produksjonskjøtt. Her er det betydelige verdier å hente ut, fastslo Johnson. E D L E DE L E R: Professor Dwain Johnson i ferd med å skjære ut edle deler av slaktekroppen, deler vi ikke har kjent til her i landet fram til nå. 13 K J Ø T T B R A N S J E N 7/8 2008

16 PRODUKTUTVIKLING Skal erobre speke-norge med «bøllete» design G A M M E L RE S E P T: Morrpølse er det store spekeproduktet ved Eidsmo og resepten er av gammelt godt merke, fastslår Arnt Steinsvoll og Hans Petter Kvernrød. KVÅL: NM i kjøttprodukter for to år siden var det som skulle til. Designkonkurransen åpnet øyne og ører på nøkkelfolkene ved Eidsmo Slakteri i Trøndelag. Nå har bedriften byttet navn, justert resepter og lansert sine spekepølseprodukter i en grensesprengende design. Det har fått dagligvarekjeden ICA til å ta inn Eidsmo-produktene i alle sine butikker rundt om i landet. AV PER A. SLEIPNES Dette er en suksesshistorie med stor S. Fra å være en nokså traust og tilbaketrukket norsk kjøttbedrift, framstår Eidsmo Spekemat som innovativ og framtidsrettet i all sin gjøren og laten. Hele bedriftens produktserie er relansert i det som noen med en humoristisk undertone kaller «bøllete» design: Det vil si emballasje i art deco stil med friske farger. Og målsettingen er klinkende klar: Eidsmo skal ta hjem designprisen under NM i kjøttprodukter senere i høst. Men hva som er enda viktigere: Bedriften vil få fotfeste blant de aller yngste forbrukerne. 14 Foretrukket leverandør Vi har valgt å gjøre ting en smule annerledes enn våre konkurrenter. En leverandør med «glimt i øyet» er det inntrykk vi ønsker å gi omverdenen. Når vi nå har lansert våre fem viktigste produkter i en unik design til kjøttbransjen å

17 TEMATITTEL INN være, håper vi at dette sammen med vår evne til å levere kvalitet skal gjøre oss til en fortrukket leverandør, sier markedssjef Hans Petter Kvernrød. 400 butikker I så måte startet det ikke så veldig bra. Da produktene ble lansert i den spesielle emballasjen vendte COOP-kjeden som alltid har vært en viktig kunde tommelen ned. Dermed måtte Eidsmo Spekemat søke andre samarbeidspartnere. Valget falt på ICA Norge. Her ble Eidsmoproduktene tatt imot med åpne armer og satsingen lovprist. Resultatet er at spekepølseproduktene nå er å finne i over 400 butikker. Til høsten kan det bli ytterligere 300 butikker. I skyggen av Grilstad Du snakker om å være langt nede for så å komme voldsomt på offensiven igjen. Det var tøft å få nei fra Coop som er en stekt aktør i Midt Norge. Men vi trodde på det vi gjorde og heldigvis gjorde ICA det samme. Vi har alltid hatt en sterk posisjon i Trøndelag selv om vi selvsagt lever i skyggen av Grilstad. Men vi er kjent for sterk tilstedeværelse i markedet, og det får vi betalt for nå, forteller daglig leder Arnt Steinsvoll. S U P E R V E T E R A N: Arnt Johan Eidsmo er 79 år, men tar fortsatt et tak i produksjonen. Han har vært i bedriften siden han gikk ut av barneskolen. «BØ L L E T E» P A K N I N G E R: Dette lover bra for fortsettelsen, sier markedssjef Hans Petter Kvernrød og daglig leder Arnt Steinsvoll og viser oss de nye pakningene. Gode tilbakemeldinger Hva denne ICA-satsingen får å si for omfanget av produksjonen, er vanskelig å spå, men Steinsvoll tror det skal være mulig å femdoble produksjonen i løpet av fem år. Det høres svært optimistisk ut? Ja, men vi føler vi må sette oss høye mål. Jeg tror markedet er klar for tradisjonsrike produkter i ny innpakning. I forbindelse med testsalget og markedsundersøkelser som ble gjort før lanseringen, svarte hele 70 prosent av de spurte at de mest sannsynlig ville kjøpe produktene når de kom på markedet. Tilbakemeldingene i etterkant har utelukkende vært oppløftende både med hensyn til smak og utseende, forklarer Kvernrød. Ombygd 20 ganger Til tross for navnebytte og nylansering skal det fortsatt foregå slakting i anlegget på Kvål. I hvertfall fram til storslakteriet til SPIS Grilstad står klart i Malvik. I dag slaktes det kun storfe i nabobygget. Bygningen som huser spekepølseproduksjonen er snart 50 år så man således en utfordring. I løpet av disse årene er anlegget bygd om hele 20 ganger. Vi «lukter» på et helt nytt anlegg, men det er selvsagt avhengig av det som nå skjer i dagligvaremarkedet. Blir dette den suksessen vi håper og tror på, kan vi fort bli nødt til å bygge nytt. Men nå konsentrerer vi all vår oppmerksomhet på å gjøre kunder i ICA-butikkene tilfredse, sier Steinsvoll som leder en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 20 millioner kroner og det ved hjelp av 12 ansatte. 15 K J Ø T T B R A N S J E N 7/8 2008

18 MARKED Aron Mat landsdekkende med produkter av lam BLÅMANNSVIK, TROMS: Aron Mat har i flere år hatt en sterk stilling i vår nordligste landsdel med sine særegne produkter av lam. Nå har bedriften spist seg sørover, og produktene er å finne i 130 butikker i hele Sør-Norge. Det gav i første halvår et kraftig løft i omsetningen. Men daglig leder Espen Aronsen er bekymret for råvaretilgangen på sau og lam. 18 år etter at Aron Mat ble etablert som en liten nisjebedrift i Blåmannsvik noen mil utenfor Tromsø, er bedriften på offensiven som aldri før. I år vil bedriften nå opp i en omsetning på 28 millioner kroner, en økning på åtte millioner i forhold til i fjor. Det er takket være gode produkter, innovative pakningsløsninger og ikke minst knallhard jobbing på markedssiden at Tromsbedriften har hatt denne utviklingen. Men nå roper daglig leder et varsko, samtidig som han utfordrer vår nye landbruksminister når det gjelder norsk produksjon av lam. Bekymret Vi er praktisk talt avhengige av norske råvarer. Og da snakker jeg først og fremst om lam/sau. Vår produksjon, det vil si smaken på våre produkter, er basert på lam fra Norge. Ikke et vondt ord om lam fra Island eller New Zealand, men vi er av flere årsaker nødt til å holde oss til de norske. Det er bekymringsverdig at vi i dag må importere 20 prosent av lammene som forbrukes her i landet. Norge skulle etter alle solemerker vært eksportør av lam. Alle naturlige forhold her i landet skulle tilsi det, fastslår kjøttgründeren fra nord. Spania-eksport Han har det siste året delvis bodd i Spania, og her har han knyttet kontakter til kunder som ønsker å ta imot norske lammeprodukter. Aron mat har derfor etablert en begrenset eksport nettopp til Spania, og den kan ifølge Espen Aronsen øke om rammebetingelsene blir tilfredsstillende. Norsk lam har, i likhet med sjømat, en sterk stilling i toneangivende mat-miljøer i utlandet. Se bare på årets Bocuse d Or. En bedre markedsføring av norsk lammekjøtt kan man knapt tenke seg. Slike arrangementer bør utnyttes enda bedre. Jeg er overbevist om at det er et potensial for eksport av norsk lam, og at eksportkompetansen vi har på fi skerisektoren kan overføres til landbrukssektoren, sier Aronsen. Først i Europa Hans bedrift har vært i forkant på en rekke område siden etableringen i Bedriften var først ute med opprinnelsesmerking, og bedriften var den første her i landet som fikk Spesialitet-merket fra Matmerk. Da bedriften for et år siden kom på markedet med slicede produkter i emballasje med såkalt ziplås (en type glideslås på pakningene), var Aron mat ikke bare først i Norge, men også først i Europa. Bidrar til optimisme Vi hentet ideen direkte fra USA. Nå ser vi at flere norske bedrifter kommer etter. Det er jo litt morsomt. Morsomt er det også at vårt arbeid med å spore produktene tilbake til den enkelte gård, har vært en suksess. Vi har betalt lokale bønder tre kroner pr. kilo mer for kjøttet for å få anledning til å spore det tilbake til vedkommende bondes gård. Det har skapt optimisme i primærleddet. Nå starter vi arbeidet med å differensiere kjøttkvaliteten i samme område. Det er et ønske at våre myndigheter også kan bidra til optimisme hos de som satser på lam og sau ute i distriktene, sier Espen Aronsen. 16 E V E N T Y R L I G: Espen Aronsen har opplevd en eventyrlig utvikling siden etableringen av bedriften i 1990.

19 NM I KJØTTPRODUKTER Klar for årets NM i kjøttprodukter OSLO: Marie Steinslien har en svært viktig jobb å gjøre under NM i kjøttprodukter. Hun er nemlig «kjøkkensjef» med ansvar for å tilberede/ anrette produktene etter de spesifikasjoner bedriftene har oppgitt ved innsendelse. Men Marie innrømmer at hun aller helst ville vært NM-dommer. AV PER A. SLEIPNES Dette blir fjerde gang hun inntar kjøkkenet under NM i kjøttprodukter, og oppgaven med å «fôre» dommerne med produkter blir stadig mer omfattende og viktig ettersom tallet på produkter øker. Jeg trives når det blir litt hektisk, og det stresser meg ikke, sier perfeksjonisten Marie Steinslien som til daglig er ansatt i Tine Meieriers FoU-avdeling. Hun har lang fartstid både fra kjøttindustrien og fra leverandørsiden, bl.a. fra Kjøttcentralen i Oslo. Steinslien er ikke i tvil om at hennes jobb på kjøkkenet er avgjørende for en rettferdig bedømming av de nær 700 produktene som blir levert inn. N Ø K K E L R O L L E: Som kjøkkensjef har Marie Steinslien en nøkkelrolle under årets NM. Vil bli dommer Det dreier seg om logistikk og nøyaktighet. Derfor er det veldig viktig at bedriftene er påpasselige med å legge ved gode beskrivelser med tanke på produktbehandling og anretning. Særlig gjelder det produkter som skal varmebehandles og i særdeleshet lokale produkter vi ikke har kjennskap til. Det har vært ganger vi har vært usikre på hvordan vil skulle gå fram, forteller Marie Steinslien som har to ønsker i forbindelse med NM: Det ene er å få en kokk ved sin side for å diskutere og avlaste, og det andre er å selv være dommer. Det siste må du utdype nærmere. Etter fire ganger som kjøkkensjef burde jeg vel strengt tatt steget en smule i gradene, sier Marie Steinslien med et lurt smil om munnen. Og hun har et poeng. Når det gjelder produktkunnskap om kjøtt og nøyaktighet, oppfyller hun alle de krav som bør settes til en NM-dommer. Lange dager Men inntil videre blir det kjøkkenet på henne, og hun må belage seg på en knalltøff uke i november når produkter fra nærmere 200 kjøttbedrifter over hele landet skal saumfares og bedømmes. Det blir lange dager, men det er jeg vel forberedt på. Dessuten har jeg gode hjelpere som gjør en flott jobb med å assistere. Fordelen for meg med dette er at jeg får en fantastisk god oversikt over produktutvalget innenfor norsk kjøttindustri, og det er imponerende. Kvaliteten likeså. Jeg kan faktisk ikke huske å ha mottatt produkter som opplagt har vært for dårlig til å levere videre til dommerne, sier Steinslien. Mange god opplevelser Ditt verste og beste NM-minne Vanskelig å si. Det verste måtte vel være den gangen vi fi kk inn et lokalt produkt vi trodde var surt, men som var slik det skal være. Da er det godt at produktbeskrivelsen for anretting er god. Når det gjelder gode opplevelser er de så mange at jeg ikke klarer å skille ut noen spesielle. Men kontakten og kommunikasjonen med dommerne er noe jeg setter høyt. Det er et must når så mange produkter skal under lupen i løpet av fi re fem hektiske dager, sier Marie som mener minst en vanlig forbruker bør sitte i dommerpanelet. Hva er NMs viktigste misjon? Helt opplagt å gi bedriftene nyttige tilbakemeldinger på innleverte produkter og dernest skape blest om gode norske kjøttprodukter. Her gjør ildsjelene bak konkurransen en strålende jobb, påpeker Marie Steinslien. 17

20 FESTIVAL Den beste Gladmatfestivalen noensinne STAVANGER: Dette må være den beste Gladmat-festivalen noensinne. For oss økte salget med 35 prosent fra i fjor og mellom 4 og 5000 besøkende la igjen nær en halv million kroner. AV PER A. SLEIPNES Einar Jørgensen i kjøttbedriften Gabbas var en av mange glade personer på årets Gladmatfestival. Bedriften hadde serveringsstand også i fjor, men i år tok det helt av. I kø Fantastisk morsomt å oppleve stemningen og atmosfæren i byen disse dagene. Årets festival understreker at denne festivalen er Norge og Nordens desidert viktigste matfestival, fastslår Jørgensen idet han haster tilbake til disken der folk står i kø for å betale for komper, pølser, spareribs og mange andre lekkerheter. Og selvsagt drikkevarer. Arrangøren anslår årets besøkstall til Rett og slett imponerende. Og enda mer imponerende: Flott sommervær og smil på alle! Politiet er fornøyd og sikkerhetsmannska- F O R N Ø Y D: Einar Jørgensen i Gabbas var fornøyd med det meste under årets festival. 18 Privat kjøttbransje var savnet på Trøndersk Matfestival TRONDHEIM: Inderøy Slakteri og Røroskjøtt var de eneste medlemsbedriftene i KLF som var representert på årets utgave av Trøndersk Matfestival. Overraskende, for med besøkende er dette en flott anledning til å vise seg frem. Trøndersk Matfestival kunne også i år by på flott vær, mye spennende mat fra store og små produsenter. Mange er på festivalen for andre, tredje eller muligens fjerde gang, og forventningene er store både for produsenter og forbrukere. Det er ikke alltid like lett å få kontakt med produsentene, til det er det mange som både vil smake og handle. Med en rekordomsetting opp mot 10 millioner kan en vel si dette er en ubetinget suksess! Men det er et men. Hvorfor er ikke KLFs medlemmer mer synlig? Er ikke en slik matfestival arena for Spis Grilstad, med alle sine nye produkter, Den Stolte hane og Eidsmo Slakteri? Alle har de produkter som virkelig fortjener å møte ikke bare de trønderske forbrukerne, det er jo også en del turister i byen. Nortura og TINE har begge stands som trekker publikum, med lamme- og kalkunlår tilberedt i kokegrop, hygieneog pølseskole og kokketelt for små kokker. Trønders Matfestival kommer også i 2009 da er det kanskje året for å vise frem enda flere produsenter?

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer. DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Med blikk for norsk lam

Med blikk for norsk lam 3/08 Lammekjøtt Kampanjeperiode uke 10 11 i n f o r m e r e r E U R O P E 2 0 0 8 Med blikk for norsk lam KAMPANJE KAMPANJE Påskens beste matopplevelse Provencalsk lammestek Hva er forskjellen mellom godt

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009

Saken er Biff NETTVERK 2009. Verdiskaping og nye produkter. Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 NETTVERK 2009 Saken er Biff Verdiskaping og nye produkter Oppstart våren 2009 slutt desember 2009 Foto: Opplysningskontoret for kjøtt og Kjell J. Merok/Nofima Mat Nettverksprogrammet for næringsmiddelindustrien

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. oktober 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Naturen er vårt grunnlag

Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Naturen er vårt grunnlag Foto: istockphoto Vår kompetanse din sikkerhet Vår solide kompetanse er bygget opp gjennom fl ere tiår, og det har vært en bevisst satsing helt siden starten

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer