Nummer Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene. Eva Falleth og Sissel Hovik Ingress

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nummer Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene. Eva Falleth og Sissel Hovik Ingress"

Transkript

1 Nummer Regional planlegging i villreinens rike i Setesdalsheiene. Eva Falleth og Sissel Hovik Ingress Denne artikkelen tar opp regional planlegging i villreinområdet i Setesdalsheiene. I området er det nylig utarbeidet en ny Heiplan. Målet med planen er å avklare bruk og vern i heiområdet slik at både villrein og lokal utvikling sikres. Vi ser på i hvilken grad planprosessen og plandokumentet danner grunnlag for felles forvaltning i heiområdet. Det har lenge vært samarbeid mellom planmyndigheter og villreinforvaltningen i dette området, og dette kan bidra til å styrke samarbeid og forvaltning av heiområdet. Vi finner at det er bred oppslutning om forvaltning av heia. Det er likevel grunnleggende uenighet om villreinen og lokal utvikling er tilstrekkelig ivaretatt, og kommunenes handlingsrom. Dette medfører at det er ulike syn på funksjonen til Heiplanen som redskap i forvaltningen av området. Vi finner også at det har vært en utvikling mot sterkere politisk styring av planlegging og mindre direkte deltakelse i planarbeidet i området. English abstract: Regional planning in wild reindeer area in Setesdal mountain area. This paper addresses land use planning as a foundation for collective action between planning authorities and wild reindeer authorities in Setesdal mountain area. The recent regional plan for the area aims to balance preservation of the habitat for wild reindeer and regional development. Our assertion is that collective actions will be improved by an open and inclusive planning process regarding the results of this process, i.e. the knowledge base, and the content and role of the plan. The paper builds on data from two research projects on planning activities in this area from 2006 and We find that the recent planning has been successful in terms of less conflict and high support for the regional plan. However, reindeer actors are critical to the regional planning. We do also find a change from governance back to government modes of planning. This is in contrast to mainstream management research and theory, which address a change from government to governance. 1

2 Key words: Wild reindeer management, regional planning, regional development, governance 2

3 Professor Eva Irene Falleth Institutt for landskapsplanlegging Universitetet for miljø- og biovitenskap 1432 ÅS Førsteamanuensis Sissel Hovik Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4 St Olavs plass, 0130 OSLO sissel.hovik@hioa.no Regional planlegging i villreinens leveområde Norge har en internasjonal forpliktelse til å ivareta villrein. Tap av leveområder er sett på som en viktig trussel for villreinen. Det er derfor etablert ti nasjonale villreinområder i Sør- Norge, og i disse er det utarbeidet regionale planer (St. meld. nr. 26 ( )). I 2007 satte Miljøverndepartementet i gang et femårig program for planlegging i fjellområder som er viktige for villreinen. I bestillingsbrevet til de berørte fylkeskommunene står det at «[h]ovedformålet med denne planleggingen er å komme frem til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktig for villreinens fremtid i Norge» (Miljøverndepartementet 2007). Det er også presisert at «Planene skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder (s 1-2). Det er understreket at det er avgjørende at det blir satt av tilstrekkelig areal til villrein, selv om det skal «foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteressene» (ibid, side 5). Det er knyttet vanskelige arealkonflikter til villrein. Det kan være store motsetninger mellom kommunenes ønsker om utvikling og bruk av fjellområdene, og statlige miljømyndigheters ønske om å bevare villreinens leveområder. Det kan også være uenighet i lokalsamfunnene om vern av villrein. I denne artikkelen ser vi på om samarbeid mellom planmyndigheter og villreinmyndigheter over tid styrker planlegging som redskap i forvaltning av villreinområder. Vi tar for oss området Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, og sammenligner to planprosesser for området. Den første er Forvaltningsplanen for landskapsvernområdet 3

4 Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane fra Den andre er den regionale planen for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheianen og Setesdal Austhei, kalt Heiplanen, fra Hensikten med begge planene er å avklare bruken av fjellområdet, og i begge planene er balansen mellom bruk og vern sentralt og kontroversielt. Mange av deltakerne i de to prosessene er også de samme. Vår forståelse av planlegging er at dette kan være et redskap for en omforent forvaltning for både villreinmyndigheter og planmyndigheter. Vi vil undersøke planenes funksjon (resultat) forstått som i hvorvidt de to forvaltningssystemene planlegging og villreinforvaltning kommer fram til enighet om planene. Vi skiller mellom enighet om tre elementer: planenes kunnskapsgrunnlag, innhold og funksjon. Det er grunn til å forvente at det ikke er lett å samordne den tradisjonelt fagorienterte villreinforvaltningen og den politisk styrte arealforvaltningen. Dette leder oss over til vårt andre fokus, i hvilken grad kan planenes resultater forstås i lys av planprosessene? Både planteori og samfunnsvitenskapelig teori om «governance» legger vekt på betydningen av inkluderende beslutningsprosesser der å dele kunnskap og utvikle tillitt er sentralt. Governance i denne sammenheng brukes i forståelsen av en forvaltning på tvers av to institusjoner slik planlegging og arealforvaltning er. Dette er på norsk kalt samstyring (Røiseland og Vabo 2012). Planens gjennomslagskraft forutsetter oppslutning om planen fra de to berørte partene (Rydin 2006; Sørensen og Torfing 2005; Ostrom 1998, Healey 1997). Vi sammenligner altså to planprosesser knyttet til arealbruk i samme området og med mange av de samme aktørene. I den forbindelse reiser vi to spørsmål: For det første hvilken betydning har det for resultatene av Heiplanen at den bygger på den forutgående prosessen knyttet til utarbeidelse av og forvaltning av Forvaltningsplanen? Forskningslitteraturen påpeker gjensidig forståelse og tillit som viktig for å lykkes med felles ressursforvaltning (Ostrom 1990; Rydin og Falleth 2006). Å bygge opp forståelse og tillit tar tid. Vi forventer altså en positiv utvikling av samarbeid i heiområdet over tid, og dermed at vi finner en åpnere planprosess og større grad av enighet i Heiplanen enn i Forvaltningsplanen. Ved å følge utviklingen over tid vil vi kunne få et bedre bilde av planprosessers potensial for å fremme samhandling i heiområdet. For det andre hvilken betydning har det at planprosessene har ulik institusjonell forankring? Dette påvirker både rammebetingelser, myndighet og maktforholdet mellom aktører. Beslutningsmyndighet og dermed fordeling av makt er ulikt. Heiplanen er en regional plan der fylkeskommunen er besluttende planmyndighet. I Forvaltningsplanen var det Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet 1 ) som stadfestet planen, mens kommunene i felleskap utarbeidet planen. En sammenligning av to de planene gir dermed også mulighet til å studere hvordan institusjonelle rammer påvirker planlegging. Villreinmyndigheter og planmyndigheter 1 Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet ble 1. juli 2013 slått sammen til Miljødirektoratet. Direktoratet for naturforvaltning vil bli brukt i artikkelen når det er spesifikke forhold knyttet til dette direktoratet, mens Miljødirektoratet vil brukes dersom det er generelle forhold som nevnes. 4

5 Planlegging i villreinens leveområder bringer arealplanlegging og villreinforvaltningen sammen. Villreinforvaltningen og planmyndighetene har ulik organisering, formelt rammeverk og verdi- og kunnskapsgrunnlag. 2 Arealplanleggingen berører den generelle samfunnsutvikling og har formelle rammer i plan- og bygningsloven. Kommunene og fylkeskommunene er planmyndigheter for hhv kommunale planer og regionale planer. Miljøverndepartementet er statlig myndighet. Planlegging har et bredt samfunnsoppdrag og dermed også et bredt kunnskapstilfang. Planlegging har en klar politisk dimensjon: det er fylkesting og kommunestyrer som vedtar planene. Planene er preget av politiske prioriteringer mellom ulike interesser og verdier. Løsninger er ofte basert på oppnådd enighet gjennom dialog og forhandlinger. Villreinforvaltningen har sitt formelle grunnlag i viltloven. Villreinnemnda er et lokalt statlig organ. Nemnda er sammensatt av en politiker fra hver av kommunene som inngår i nemndsområdet. Hver kommune foreslår et fast medlem og et varamedlem til nemda men det er Miljødirektoratet oppnevner nemnda. Nemnda godkjenner bestandsplaner som inneholder tellende areal, fordeling av fellingstillatelser og årlige fellingskvoter for villrein. Nemnda har også som oppgave å vurdere arealspørsmål som berører villrein, og skal behandle slike kommunale arealplaner, byggesaker og dispensasjonssaker. Fylkesmannens miljøvernavdelinger skal bidra med kunnskap, informasjon og veiledning og kan også være sekretariat. Statlig fagmyndighet er Miljødirektoratet. Villreinsforvaltning bygger i stor grad på naturvitenskapelig kunnskap om villrein og villreinens arealbruk. Den har vært oppfattet som en lukket forvaltning, og villrein og samfunn prosessen (VISA) anbefalte å flytte villreinforvaltningen «fra menighet til samfunn» samt å sette fokus på arealforvaltning for å sikre leveområder (Andersen og Hustad 2004). Nemndene er, som følge av denne anbefalingen, blitt omorganisert. Færre nemnder med sterkere fokus på politisk styring med større forvaltningsområder skal bidra til et utvidet fokus (Bråtå et al. 2011). Villreinforvaltningen har sterke vertikale, men svakere horisontale koblinger i forvaltningssystemet. Villreinnemndene kan uttale seg til kommunale planer, men dette er en oppgave som ikke alltid gjennomføres. Samarbeidet er vesentlig tettere og mer formalisert i den vertikale aksen innenfor villreinforvaltningen mellom direktorat, fylkesmann og villreinnemnd enn den horisontale med kommunene (Bråtå et al 2011, Falleth og Hovik 2006). For arealforvaltningen er situasjonen nærmest motsatt. Forvaltningen har et bredt horisontalt fokus i lokalsamfunn eller region. De vertikale koblingene er vesentlig svakere, og kan være preget av konflikt. Bestillingen fra Miljøverndepartementet om regionale planer i 2007 tar utgangspunkt i Norges ansvar for villrein, men legger til grunn at det skal utarbeides en helhetlig forvaltning som også gir rom for lokal utvikling. Det innebærer at det må utvikles felles forståelse for planen og omforente formål og retningslinjer i planen for fremtidig forvaltning av området. 2 Se mer om de to systemene på bl.a. og 5

6 Miljøverndepartementet forutsatte at villreinforvaltningen ble trukket med i arbeidet selv om det var fylkeskommunene som var planmyndighet i dette arbeidet. Det er erfaringer å trekke på. I Rondane ble det på 1980-tallet utarbeidet en fylkesdelplan i villreinområdet (Bråtå 2008). Det er dessuten utarbeidet fylkesdelplaner for randsoner rundt verneområder, for eksempel i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane (Falleth og Hovik 2006). Erfaringene viser er at arealkonflikter ikke alltid er løst gjennom slike planer. Fylkesplanen for Rondane virket fordi kommunene etter hvert tok den i bruk i større grad fordi de opplevde at fylkesmannen brukte planen som innsigelsesgrunnlag (Bråtå 2008). Regional planlegging Styring gjennom regional planlegging kan forstås som et eksempel på governance 3 (Vabo og Røiseland 2012; Peters og Pierre 2004; Sørensen og Torfing 2005). Governance bygger på frivillig samarbeid mellom autonome, men gjensidig avhengige aktører for å løse felles utfordringer. Dette er også i stor grad forutsetningene i området vi ser på. Samarbeidet er pålagt partene, men fylkeskommunene, kommunene og villreinnemnd kan i liten grad overstyre hverandre. Fylkeskommunen og fylkesmannen kan riktignok levere innsigelser til kommunale planer som bryter med regional plan, og på den måten tvinge kommunene til å følge opp den regionale planen. I faglitteraturen formuleres ofte en antakelse om at det er en sammenheng mellom legitimitet og tilbøyelighet til å handle i tråd med felles strategi dersom legitimitet er tilstede (Birnbaum 2013). Det skilles gjerne mellom input legitimitet og output legitimitet (Scharpf 1999). Input legitimitet er knyttet til hvordan beslutningsprosessen er gjennomført, som i hvilken grad berørte av planen kan delta på en effektiv, demokratisk og informert måte. Et kjernespørsmål er om alle som blir berørt av planen får mulighet til å uttale seg og i hvilken grad de kan påvirke planleggingen. Output legitimitet er knyttet til selve planen, og i hvilken grad den oppfattes som et grunnlag for å løse utfordringene. Innenfor deltakerdemokratisk teori (Pateman 1970), deliberativ teori (Dryzek 2010) og kommunikativ planteori (Healey 1997) er det en klar oppfatning av at den beste måten å sikre gode beslutninger (output legitimitet) er gjennom dialogbasert deltakelse av de berørte i planprosessen (input legitimitet). Dette innebærer at dersom ingen myndighet kan eller vil tvinge fram en gjennomføring av planen, så kan legitimitet (ofte kalt oppslutning) til planprosess eller planresultat medføre at planen implementeres gjennom frivillighet. Vi ser på hvordan prosessene er organisert, hvem som deltar og de ulike partenes oppfatninger av prosessen (input legitimitet). Aktørrelasjonene er gjerne asymmetriske, noen aktører har større mulighet til å påvirke beslutningsprosess og -utfall enn andre. Dette påvirkes av planprosessenes institusjonelle forankring i hhv naturmangfoldloven og plan- og 3 Goverance har etter hvert blitt det etablerte utrykket for denne styringsformen på tross av forsøk på å introduserer det norske ordet samstyring (Vabo og Røiseland i 2012). 6

7 bygningsloven. Vi ser også på resultatet av planprosessene (output legitimitet). Selv om aktørene erkjenner behovet for å samarbeide, kan det være vanskelig å få til et samarbeid fordi aktørene har ulike interesser og mål. I hvilken grad kommer partene til enighet om planene og kunnskapen bak planene? Det kan tenkes at motstridende målsetninger blir forsterket av at planmyndigheter og villreinmyndigheter kommer fra forskjellige forvaltningstradisjoner med ulikt formelt rammeverk. Vi skiller mellom enighet om tre forhold. For det første enighet om kunnskapsgrunnlaget planen bygger på. Å kunne enes om kunnskapsgrunnlaget blir ofte ansett som et viktig steg på vegen til å enes om tiltak og virkemidler (Rydin og Falleth 2006, Hanssen og Saglie 2010). Det å benytte fagfolk og forskningsmetoder som alle parter har tillit til kan være et steg i retning av å enes om kunnskapsgrunnlaget. For det andre om det er enighet om innholdet i planen. Dette kan omfatte enighet om grenser, arealkategorier og retningslinjer. Enighet om planens innhold berører altså balansen mellom hensyn til villreinens leveområde og hensyn til lokal utvikling. For det tredje enighet om planens funksjon. Det er et skille mellom «performance» som kan forstås som i hvilken grad en plan er retningsgivende for arealutvikling, og «conformance» som kan forstås som i hvilken grad en plan styrer arealutvikling (Faludi 2000, Faludi og Korthals Altes 1994). En retningsgivende plan kan gi grunnlag for ny forhandlinger om arealutvikling, mens for styrende planer forventes det at planen implementeres uten endringer. Spørsmålet vi stiller er om aktørene er enige om i hvilken grad Forvaltningsplanen og Heiplanen er retningsgivende eller styrende for fremtidig arealutvikling. Nå er det jo slik at oppfølging av disse planene ikke kun er basert på frivillighet. Verken Heiplanen eller Forvaltningsplanen er planer uten statlig sanksjonsmyndighet. Miljødirektoratet kan omgjøre vedtak som er i strid med Forvaltningsplanen. Fylkesmenn og fylkeskommuner kan fremme innsigelse til kommunale arealplaner som er i strid med regional plan. Slik sett er den planleggingen vi ser på eksempler på «governance in the shadow of hierarcy» (Scharpf 1997). Det er dessuten prosedyrer som innebærer at planene skal eller kan behandles av statlige myndigheter. Forvaltningsplaner skal godkjennes av Miljødirektoratet, og i tilfelle Setesdal ble noen av de lokale beslutningene overprøvd av daværende Direktorat for naturforvaltning (Falleth og Hovik 2006). Fylkesmannen kan kreve at regional plan bringes inn for Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse dersom planen etter deres mening strider imot de nasjonale og statlige interesser som de har ansvaret for. Det gjorde fylkesmennene i tilfelle Heiplanen, og fylkestingenes vedtak ble noe endret av Miljøverndepartementet. Forutsetningene for Heiplanen er imidlertid at partene greier å bli enige og at de følger opp planen slik at kontrollmekanismer som innsigelser unngås. Men innsigelser kan brukes dersom kommuner prioriterer lokale utviklingshensyn i strid med Heiplanen. Slike kontrollmekanismer kan også bidra til å lette plangjennomføring fordi enkeltaktører som går 7

8 på tvers av enighet i planen vil bli sanksjonert. Rimelige sanksjoner mot brudd på enigheten kan være nødvendig for å sikre at partene vil inngå avtale med de andre (Ostrom 1998). Om området, data og metode I Setesdalsheiene har statlige myndigheter lenge hatt som mål å sikre fjellområdet. Det ble foreslått en Fjellplan i 1974 (NOU 1974), og i 2000 ble det opprettet et landskapsvern i vestheia med formål å sikre bl.a. villreinens leveområde. Dette verneområdet er på km 2 og berører åtte kommuner i tre fylker. Verneområdet ble forvaltet av kommunene som en nasjonal forsøksordning. 4 Forvaltningsplan ble godkjent av Direktoratet for naturforvaltning i I tillegg vedtok de tre fylkestingene i 2005 en fylkesdelplan for randsonen rundt verneområdet. Fylkesdelplanen er erstattet av Heiplanen. Heiplanen omfatter et område på km 2, og berører 18 kommuner i fem fylker. Planen ble vedtatt av de fem fylkestingene våren 2012 og sluttbehandlet i departementet i De to planprosessene gir oss mulighet for å følge utvikling av samhandlingen over tid. Heiplanen er en plan etter plan- og bygningsloven og det medfører krav om medvirkning, åpenhet og innsyn i planprosessen. Det skal utarbeides et planprogram som ramme for planprosess og planinnhold. Det er likevel betydelig handlingsfrihet i forhold til hvordan prosessen skal organiseres og i hvordan berørte aktører involveres. Forvaltningsplanen på sin side er en plan for et verneområde, og forankret i naturmangfoldloven og verneforskriften. Planen ble utarbeidet av de berørte kommunene som del av et forsøk med lokal forvaltning av landskapsvernområdet. Sammenfallende planformål om forvaltning av villreinområder gjør at vi mener de to planprosessene og planresultatene kan sammenlignes. Våre data bygger på empiri fra to forskningsprosjekter. Det ene er evalueringen av forsøket med lokal forvaltning i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane i perioden (Falleth og Hovik 2006). Det andre er et pågående forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd Miljø 2015 om Regional planlegging og villrein der Setesdalområdet også inngår. Prosjektene har i stor grad brukt samme type data og metode for datainnsamling. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med representanter for fylkesmennene, planleggere i fylkeskommunene og kommuner, villreinnemder, grunneiere og lokale næringsaktører, og prosjektleder. Det ble gjennomført 38 intervjuer i evalueringen av Forvaltningsplanen og 31 i undersøkelsen om Heiplanen. Det er også brukt dokumenter som høringsuttalelser, møtereferater, bestillingsbrev fra departement/direktorat og utredninger. De fleste dokumentene er tilgjengelige på og Vi har også benyttet deltagende observasjon på lokale møter, samlinger og seminarer. I begge prosjektene har forskere deltatt på 2-3 møter i året. På enkelte møter har forskerne også presentert sine arbeider. Artikkelen er geografisk avgrenset til Aust- og Vest- Agder som dekker det meste av både Forvaltningsplanen og Heiplanen. 4 Det er etablert en ny nasjonal forvaltningsmodell for store verneområder. 15. mars 2011 ble det derfor konstituert et interkommunalt styre for flere verneområder i dette området med politisk valgte representanter fra alle berørte kommuner og fylkeskommuner. 5 Lastet ned 4. januar

9 Planprosessene Vi starter med å beskrive de to planprosessene. Vi konsentrerer oss om organisasjonsmodellen, gjennomføring av prosessene og oppfatninger om planprosessene. Organisasjonsmodell Arbeidet med Forvaltningsplanen startet i 2002 og ble organisert som et interkommunalt samarbeid. Det ble ledet av en styringsgruppe med ordførerne fra de berørte kommunene. Et arbeidsutvalg ivaretok ledelsen av mer løpende oppgaver, mens prosjektleder ansatt i Valle kommune ivaretok den administrative og faglige ledelsen av prosessen. Det ble opprettet et planfaglig nettverk med planleggere fra kommuner og fylkeskommuner. Andre berørte aktører, inkludert fylkesmennene og villreinnemnda, ble representert i en referansegruppe. Denne referansegruppen var aktiv i hele planarbeidet. Planen ble fullført i 2003, og stadfestet av Direktoratet for naturforvaltning i Arbeidet med Heiplanen startet i 2007 og det ble vedtatt et planprogram av fylkestingene i Planprogrammet la opp til en organisasjonsmodell som lignet mye på den fra forvaltningsforsøket. Arbeidet ble ledet av en styringsgruppe med ordførerne fra kommunene og fylkeskommunene. 6 Det ble etablert et arbeidsutvalg av medlemmer fra styret. Det ble også opprettet et planfaglig nettverk som bestod av planleggere fra de berørte fylkeskommunene, kommunene, fylkesmenn og villreinnemnda. Fylkesplanleggerne utgjorde et sekretariat, som spilte en viktig rolle i arbeidet med planprogrammet. Den partssammensatte referansegruppe ble ikke aktivisert og ble erstattet med direkte møter med berørte interesser. 7 Prosjektleder med kontor i Rogaland fylkeskommune ble ansatt i perioden Tabell 2: Organisasjonsmodell i Forvaltningsplanen og Heiplanen. Styringsgruppe Forvaltningsplan Ordførere fra kommunene. Heiplan Ordfører fra kommunene og fylkeskommunene Arbeidsutvalg Valgt fra styringsgruppe Valgt fra styringsgruppe Referansegruppe Partssammensatt Ikke oppnevnt Faglig nettverk Kommuneplanleggere Fylkesplanleggere, kommuneplanleggere, fylkesmann og villreinnemnda 6 To ordførere fra to kommuner som var lite berørt deltok ikke. 7 Lastet ned 3. januar

10 Sekretariat Prosjektleder Prosjektleder og fylkesplanleggere. Virket i oppstarts- og vedtaksfase. Folkemøter, seminarer, studietur Ja Ja Det er betydelige likheter i de to valgte organisasjonsmodellene. Arbeidet ledes av en politisk styringsgruppe og et planfaglig nettverk har ansvar for det faglige arbeidet. Eierskapet er ulikt som følge av formelle forhold. I Heiplanen er fylkeskommunene planmyndighet, men for Forvaltningsplanen var det et interkommunalt foretak. Det innebærer at mens kommunene hadde hovedrollen i Forvaltningsplanen er det fylkeskommunene som har denne rollen i Heiplanen. Det er også andre viktige forskjeller. For det første spilte referansegruppen en aktiv rolle i utarbeidelsen av Forvaltningsplanen, men gruppen ble ikke aktivert i Heiplanen. Dette berører særlig de formelle deltakerrettighetene til aktører som grunneiere, og landbruks- og miljøorganisasjonene som ikke har formelle deltakerrettigheter i Heiplanen. For det andre er den formelle deltakelsen til fylkesmenn og villreinnemnd forskjellig. I Forvaltningsplanen hadde de plass i referansegruppen som behandlet planene, mens de er deltakere i det planfaglige nettverket i Heiplanen. Lokal- og fylkespolitikerne ønsket ikke at andre enn politikere skulle ha plass i styringsgruppen til Heiplanen. De andre aktørene ble tildelt en plass i det planfaglige nettverket. De deltok dermed i de faglige utredningene som ligger til grunn for de politiske beslutningene i Heiplanen. Gjennomføring av planprosessene Forvaltningsplanen ble utarbeidet av prosjektlederen i samarbeid med planfaglig nettverk, referansegruppen og styret. Kommunene sendte ut varsel om oppstart av planarbeidet, og det ble arrangert åpne møter i lokalsamfunnene. Kommunene soneinndelte sine planområder med utgangspunkt i eksisterende kunnskap, villreinkart og kommunevise møter med regionale myndigheter. Sekretariatet utarbeidet deretter et plandokument og plankart som i løpet av prosessen tok opp flere temaer enn opprinnelig tenkt, bl.a. vannkraft, oppsyn og militær aktivitet. Dette ble diskutert i nettverket, referansegruppen og styret i flere runder. I tillegg var det møter med Statens naturoppsyn, fylkesmenn, rettighetshavere, statlige myndigheter og interesseorganisasjoner. Det ble avholdt 31 møter i styret, planfaglig nettverk og referansegruppen. Det ble i tillegg avholdt 55 møter og befaringer med bl.a. statlige foretak, oppsyn, næringsliv, grunneiere og andre offentlige myndigheter, til sammen 86 arrangementer. Å sikre engasjement og deltagelse fra grunneiere ble sett på som viktig. Grunneiere er en heterogen gruppe med ulike syn på forvaltning av heia. Kommunestyrene ga uttalelse til høringsutkast sommer/høst

11 Det ble utarbeidet et tematisk ambisiøst planprogram som grunnlag for arbeidet med Heiplanen. Da dette ble vedtatt våren 2010, gjenstod det kun to år til selve planarbeidet. Det ble vurdert at dersom planen skulle bli ferdig måtte planleggingen forenkles. Plantema ble snevret inn til villrein og lokal utvikling. I oppstartsfasen besøkte prosjektleder alle kommunene der rådmann og/eller planlegger og i noen tilfelle ordfører deltok. Deretter ble utformingen av planen gjennomført som fylkesvise møter mellom fylkesmann (ved viltkonsulent), fylkeskommune og kommuner. Villreinnemnda deltok i arbeidet i Rogaland og Vest-Agder. I saker der en ikke kom til enighet i de fylkesvise møtene, ble det arrangert kommunale forhandlingsmøter. Det ble argumentert med at fylkesvise møter ga en «åpen kommunikasjon fram og tilbake mellom partene (fylkesplanlegger). Begge planprosessene ble styrt av en politisk styringsgruppe og et planfaglig nettverk som laget planene. Det er imidlertid flere interessante forskjeller: Forvaltningsplanen ble gjennomført som én planprosess for hele området, mens Heiplanen ble organisert som fylkesvise prosesser. Forvaltningsplanen ble tematisk utvidet til å inkludere temaer som normalt ikke inngår i en verneplan, mens Heiplanen ble tematisk avgrenset til villrein og lokal utvikling. Forvaltningsplanen hadde en prosess med bred deltakelse fra statlige myndigheter grunneiere og andre aktører. 8 Heiplanen var begrenset til deltakelse fra fylkesmann, villreinnemnd, politikere og planleggere. Synet på planprosessen Det var bred enighet blant deltakerne om at prosessen knyttet til Forvaltningsplanen var god. De fleste i referansegruppen mente de hadde spilt en reell rolle i utformingen av planen. Et mindretall var likevel skeptisk til hvordan lokale brukergrupper ble ivaretatt. Villreininteressene var mest kritiske. De var verken fornøyde med rollen de ble tildelt eller med resultatet. Villreinnemnda fikk først plass i referansegruppen etter lengre kamp der også nasjonale myndigheter ble trukket inn. De mente også at villrein hadde fått liten oppmerksomhet i planarbeidet, og var satt til side til fordel for lokal utvikling. Deltakerne var positive også til Heiplanprosessen. Politikerne og planleggere var positivt overrasket over forhandlingsviljen til fylkesmennene. Lokale og regionale informanter mente at prosessen bygget på tillit og dialog. Fylkesmannen i Vest Agder skriver i sin høringsuttalelse at de er «fornøyd med den inkluderende prosess som har vært gjennomført». I forordet til høringsutkastet til Heiplan står det at det har vært en «god og positiv samhandling hele veien..» og at prosessen «har vært omfattende, men konstruktiv og målrettet». Kommunene mener de har blitt hørt og at det er et akseptabelt resultat. Den mest kritiske røsten er også her villreinnemnda. Villreinnemnda påpeker at i både 8 Statens vegvesen, Statens naturoppsyn, Forsvaret, Statskraft, Statskog, fjellstyret. 11

12 bestillingsbrevet og i politiske signaler fra Miljøverndepartementet 9 fremgår det at villrein skal ha en sentral plass i arbeidet. De ønsket seg plass i styringsgruppene, men det fikk de ikke fordi styringsgruppen skulle være politisk sammensatt. Direktoratet for naturforvaltning mener i sin høringsuttalelse at kompromisser i planen har svekket villreinens levekår. I begge planprosessene er de fleste aktørene positive til planprosessene. Unntaket er villreinnemnda. De fikk ikke de deltakelsesrettighetene de ønsket seg i noen av prosessene. I stedet for en plass i styringsgruppen, fikk de plass i referansegruppen til Forvaltningsplanen og i det faglige nettverket til Heiplanen. Villreinnemnda påpeker i sin høringsuttalelse til Heiplanen at (de) «har vært mindre involvert i arbeidet med Heiplanen enn nemnda så for seg da bestillingsbrevet fra MD (Miljøverndepartementet) kom». Enkelte i nemnda er kritiske til det de oppfatter som en politisering av villreinforvaltningen. Planresultatet Vi stilte også spørsmål om resultater av planprosessene bidrar til kollektiv handling. Vi skiller her mellom grad av enighet om kunnskapsgrunnlaget, innholdet i plandokumentene og planenes funksjon. Kunnskapsgrunnlaget Å kunne enes om kunnskapsgrunnlaget blir sett på som et viktig for å enes om tiltak og virkemidler (Rydin og Falleth 2006, Hanssen og Saglie 2010). I arbeidet med Forvaltningsplanen var det uenighet mellom kommunene og villreinnemnda om antall villrein. Kommunene hadde ikke tillit til tellemetoden, en metode som var basert på estimering og ikke totaltelling. Etter deres oppfatning var det ikke samsvar mellom estimert antall villrein og lokalt observert antall villrein. Noen tilsvarende konflikt har i liten grad vært tema i Heiplanen. Dette kan ha sammenheng med GPS-merking av villrein i regi av Norsk institutt for naturforskning - NINA (Strand et al. 2011). Informanter fra villrein- og plansystemet oppgir at dette har gitt ny og mindre kontroversiell kunnskap om villreinens leveområder. I tillegg er ikke lenger antall dyr i fjellet et kritisk lavt slik at antall villrein er et mindre sentralt tema. Derimot var det i Heiplanarbeidet en diskusjon om villreinen på Austheia er tam eller vill, og om det derfor var riktig å inkludere dette området i planarbeidet (Hongslo og Lundberg 2012). Dette var et område som ikke inngikk i Forvaltningsplanen. Uenigheten er ikke ny. Det hevdes lokalt at denne reinen er forvillet tamrein, og at dette området dermed ikke burde inngå i Heiplanen. En fylkesplanlegger oppgir at «det ble mye styr når Austheia kom med». Tabell 3: Oversikt over konflikter knyttet til kunnskap i Forvaltningsplanen og Heiplanen 9 Daværende statssekretær Heidi Sørensen poengterte på midtveiseminaret i arbeidet med de regionale planene den 7. desember 2009 at nedbygging av villreinens leveområder blir sett på som den mest alvorlige trusselen mot bestanden. Hun poengterte at fylkesmenn og de statlige villreinnemndene skal trekkes aktivt inn i planarbeidet. 12

13 Konflikt Forvaltningsplan Heiplan Kommentar Antall villrein Ja Nei GPS merkeprosjekt ny kunnskap Økt antall dyr i fjellet Tamrein eller villrein Kart over villreinens leveområde Nei Ja Knyttet til Austheia i Heiplanen Ja Ja Ulike oppfatninger om bruken og mangel på prioritering av hvor viktig arealene er for villrein. Den sterkeste konflikten i begge planprosesser er knyttet til temakart som angir villreinens leveområde. Villreinsenteret i Sør utarbeidet et kart over potensielt biologisk leveområde for villreinen 10 på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning til bruk i Heiplanprosessen. Bestillingsbrevet presiserer at planarbeidet skulle basere seg på «naturfaglig kunnskap om villreinens bruk av fjellområdet». Kommunene og fylkeskommunene stilte seg svært negative til dette kartet. Dette knytter seg til at temakartet etter kommunenes mening ble tatt i bruk nærmest som en plan og Villreinsenteret uttalte at kartet er «faglig sett udiskutabelt» (Vasstrøm 2010,38). Fylkesmannen i Aust-Agder brukte temakartet i behandling av en sak. Det var da bråket for alvor startet i følge en planlegger. Direktoratet på sin side oppgir at kartet er et kunnskapsgrunnlag og at det skal gjøres politiske vurderinger av denne kunnskapen opp mot samfunnshensyn i selve Heiplanen. Dette er en konflikt som alle informantene tok opp uoppfordret i intervjuene. I arbeidet med Forvaltningsplanen ble rollen til et tilsvarende temakart diskutert. Statlige miljømyndigheter ønsket at kartet skulle legges til grunn for både forvaltningsplan og fylkesdelplan, mens kommunene ønsket kun å bruke kartet i selve verneområdet. Direktoratet godtok å avgrense bruken av temakartet til verneområdet (Falleth og Hovik 2006, 63). Uenighetene om disse to kartene dreide seg både om hva som er grensene for villreinens leveområder og hvor viktig det er å bevare områdene mot menneskelig inngrep. Det er ikke enighet om hvordan reinen reagerer på menneskelig aktivitet. Mens mange innen villreinforvaltning og -forskning er av den oppfatning at reinen raskt vil sky områder berørt av menneskelig aktivitet, er lokale aktører av en annen oppfatning. Lokal kunnskap verdsettes ofte høyere enn forskningsbasert kunnskap av lokale aktører (Kaltenborn et al. in prep). Uenigheten berører også forholdet mellom ulike hensyn og ulike kunnskapsgrunnlag Lastet ned 4. juli

14 For kommunene og fylkeskommunene var det viktig å påpeke at temakartet var et av mange kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Villreinnemnda på sin side ser på kartet som avgjørende og i sin høringsuttalelse påpeker den at det var vært «[e]n del [ ] politiske justeringer» av grensene på tvers av «kartfesta biologisk leveområde». Plandokumentene Innholdet i planen dreier seg om plangrenser, arealkategorier og retningslinjer. Enighet om planens innhold berører balansen mellom hensyn til villreinens leveområde og lokal utvikling. Begge planene består av et plandokument og et plankart, og for begge planene er det uenighet om planinnhold. I begge tilfelle dreide uenigheten seg spesielt om hvor langt ned i bygdene arealer til villrein skulle sikres, og inndeling av soner og retningslinjer for arealbruken i ulike soner. For Heiplanen ble noen av villreinområdene på Villreinsenterets temakart tatt ut mens andre inngår i Hensynssone bygdeutvikling. De største områdene som er tatt ut er i sør og omfatter ca 1400 km 2. Fra fylkesmennene er det påpekt at de i forhandlingene har akseptert dette for arealer som er mindre viktige for villrein mens de har gitt høy prioritet til kalvings-, trekk- og kjerneområder. En informant fra fylkesmannen uttrykte at «Vi har vært veldig kompromissvillige». Det synet deler kommunene. Kommunene har på sin side akseptert at viktige villreinområder i planen sikres som Hensynssoner villrein/nasjonalt villreinområde. For Forvaltningsplanen bestemte styringsgruppen å avgrense temakartet i arbeidet til selve verneområdet. Hensikten var å unngå det som enkelte lokalpolitikere kalte «snikvern» utenfor verneområdet. Det var spesielt sør i området temakartet skapte konflikt. Denne avgrensingen ble akseptert av villreinmyndighetene. En leder fra fylkesmannsembetene påpekte at det viktige var å vinne «krigen» og ikke alle «slagene», og mente med det at det sentrale var å få utarbeidet en tilfredsstillende plan med oppslutning. Villreinnemnda var kritisk til innholdet i begge planene. Evalueringen av forvaltningsforsøket konkluderer med at «det har vist seg i praksis å være vanskelig å finne fram til gode og omforente løsninger for både villreinforvaltning og kommunene» (Falleth og Hovik 2006,38). Villreinnemnda mener det er avgitt for mye av villreinens leveområde i Heiplanen. Nemnda skriver i sin høringsuttalelse til Heiplanen at «planen er mer lagt opp med tanke på lokal næringsutvikling enn med tanke på å ivareta villreinen». Kommunene på den ene siden og villreinnemnda på den andre siden er altså uenige om hvilke interesser som har måttet jenke seg mest i planarbeidet. Konflikten er ikke ny og den er heller ikke bilagt i Heiplanen. For begge planene har fokus vært på restriksjoner for utvikling av fritidsbebyggelse, støler samt ferdsel og rammer for utmarksnæringer. Det har videre vært diskusjoner om begreper som om utmarksnæringer skal avgrenses til landbrukets utmarksnæringer eller også omfatte reiseliv. Direktoratet og fylkesmennene er begge generelt kritiske til nye bygg i de mest sårbare villreinområdene. Direktoratet ønsker også mer presise retningslinjer for tiltak, begrensinger på ferdsel og - for Forvaltningsplanen spesielt - avmerking av verneområder. 14

15 Kommunene generelt ønsker at planene skal ivareta støler, utmarksnæringer og lokal utvikling, og å omgjøre verne- og hensynssoner for villrein til soner der bygdeutvikling er mulig. Konflikten berører forholdet mellom naturfaglig kunnskap og politisk skjønn. Ingen av de to planene er utelukkende basert på naturfaglige vurderinger eller politisk skjønn. Dette er i tråd med formålet med Heiplanen, men skapte mye debatt mellom kommunene og Direktoratet i utarbeidelsen av Forvaltningsplanen. Det ble reist kritikk mot Heiplanen fra særlig informanter fra villreinnemnda fordi det er «utilstrekkelige faglige» begrunnelser for planens avgrensing. Direktoratet påpeker også i sin høringsuttalelse til at de savner faglige begrunnelse for planavgrensningen. Uklarhet rundt avgrensningen av Heiplanen forsterkes ved at det ikke ble skrevet referater fra de fylkesvise forhandlingsmøtene om planinnhold. Mangel på innsyn har skapt usikkerhet om i hvilken grad villreinfaglige hensyn ble tatt opp i møtene. Denne type kritikk ble ikke fremmet for Forvaltningsplanen der planen ble diskutert i både referansegruppe, planfaglig nettverk og styringsgruppen og der alle referat er offentlige. Det bør imidlertid understrekes at de fleste høringsuttalelsene til Heiplanen er imidlertid nøytrale eller positive. Fire fylkesting vedtok utkast til Heiplan uten endringer, mens fylkestinget i Vest Agder vedtok planen der hensynsone for villrein ble trukket tilbake slik at grensene sammenfalt med landskapsvernet. Hensynsonen ble deretter omgjort til Hensynssone for bygdeutvikling. Fylkesmennene i Telemark og Rogaland har innvendinger til planen 11 knyttet til retningslinjer for hensynssoner for villrein og grenser for enkelte hensynssoner. Innvendinger mot retningslinjer knytter seg til definisjon av utmarksnæringer som i planen omfatter både landbrukets utmarksnæringer og reiseliv, retningslinjer for fritidsbebyggelse og restaurering/utvikling av støler og tufter i hensynssoner for villrein/nasjonalt villreinområde. Miljøverndepartementet sluttbehandlet av Heiplanen på grunnlag av disse innvendingene og endringsvedtaket i Vest- Agder fylkesting. 12 Sammenligner vi de to planene, så er både tema for og partene i konflikten langt på veg de samme. Siden Heiplanen innebærer en geografisk utvidelse, så utvides også rommet for uenighet og konflikt. På tross av dette finner vi en klar vilje til å finne løsninger. En viktig begrunnelse er at konflikter mellom villrein og lokal utvikling er mange og tidkrevende, og at mange informanter oppgir at de ønsker en avklaring. Dette har gitt et grunnlag for forhandlinger. De underliggende og vedvarende konflikten om bruk og vern mellom fylkesmann og kommuner/fylkeskommuner forhindret ikke at partene kommer fram til kompromiss. Vårt inntrykk er at konfliktnivået i arbeidet med Heiplanen er lavere enn i arbeidet med Forvaltningsplanen. En årsak synes å være at nye personer har løst opp gamle konfliktlinjer. Kommunene er positivt avventende til Heiplanen på tross av at de «ikkje har 11 Brev til Miljøverndepartementet datert (Fylkesmannen i Telemark) og brev datert (Fylkesmannen i Rogaland). 12 Notat til Statsråden fra Avdeling for regional planlegging datert 16. oktober

16 tru på at ein plan som hovudsakleg skal gi bandlegging av areal, vil føre til noko positivt for bygdesamfunna» (Bjørgum 2012,10). En annen årsak til redusert konfliktnivå kan naturligvis være at motorferdsel ikke er et tema i Heiplanen. Motorisert ferdsel i utmark er en av de vanskeligste konfliktene i området. Fortsatt eksisterer det også andre uløste konfliktsaker, gjengangere fra arbeidet med Forvaltningsplanen. Dette gjelder særlig for enkeltkommuner i sørområdet. Det er saker spesielt knyttet til utbygging av hytter og anlegg. For eksempel har Bygland kommune støttet et ønske om utbygging av en vindmøllepark som berører Hensynssone villrein/nasjonalt villreinområde (Hongslo og Lundberg 2012). Planenes funksjon Vi skiller mellom begrepene «performance» som kan forstås som en retningsgivende planlegging, og «conformance» som kan forstås som styrende planlegging for å diskutere oppfatninger om planens funksjon. Skillet mellom retningsgivende og styrende planer berører hvordan planen brukes og hva man kan forvente av styringskraft og samsvar mellom plan og resultat (Faludi 2000, Faludi og Korthals Altes 1994). En retningsgivende plan gir grunnlag for ny dialog og forhandlinger, mens en styrende plan oppfattes endelig avklart for arealbruken. Spørsmålet vi stiller er om aktørene er enige om i hvilken grad Forvaltningsplanen og Heiplanen skal være retningsgivende eller styrende. Dette er et tema som først og fremst er aktuelt å vurdere for Heiplanen. Evalueringen av Forvaltningsplanen avdekket ikke spenninger i synet på Forvaltningsplanens funksjon. Det var mer avklart hvordan denne skulle virke. Det synes som å være betydelig enighet om at den planen skulle være styrende: «Gjennom utarbeidelse av en Forvaltningsplan for hele området har kommunene blitt enige om felles overordnede retningslinjer for forvaltningen» (Falleth og Hovik 2006, 93). I Heiplanen ble det allerede i planprogrammet bestemt at det ikke skulle fastsettes bindende regionale planbestemmelser for arealbruk (pbl 8.5). Dette betyr at Heiplanen ikke er formelt bindende for arealbruken. I Heiplanen side 12 står det at: «Rettslig bindende arealbruk for områdene blir først fastlagt gjennom revisjon og vedtak av kommuneplanen i den enkelte kommunen.» Dette må tolkes som at endelig arealbruk skal avklares i kommunale planer. Dermed kan Heiplanen oppfattes som retningsgivende (performance) for kommunal arealplanlegging. Dette synet innebærer at det er et forhandlingsrom for kommunene i oppfølging av Heiplanen. Fylkesmannen synes å ha et annet syn på Heiplanens funksjon. De oppfatter som at planen ikke gir grunnlag for ny vurdering, eller det som også oppfattes som «omkamp» av noen av informantene. Fylkesmannen og fylkeskommunen kan også bruke Heiplanen som innsigelsesgrunnlag dersom de mener at kommunene ikke tar hensyn til Heiplanen. Konflikter rundt innsigelser kan knyttes til om Heiplanen oppfattes som styrende eller retningsgivende. 16

17 Ulike syn på planens funksjon kommer også til uttrykk i oppfatningen av hva hensynssonene innebærer, spesielt Hensynssoner for bygdeutvikling. Kommunene oppfatter bygdesonene som «avgitt» til bygdeutvikling der de slipper «å kjempe med miljøforvaltning i utbyggingssaker» (fylkesplanlegger). Enkelte kommunale høringsuttalelser gir uttrykk for at disse sonene bør ut av Heiplanen fordi dette er utviklingssoner. Denne uenigheten medførte at Vest-Agder fylkesting vedtok å ta dette ut av Heiplanen i to kommuner. Fylkesmannen oppfatter at i disse sonene skal utviklingstiltak opp til ny vurdering men at utvikling skal gis prioritet. Dette er to svært ulike perspektiver på planen: om planen har avklart områder for bygdeutvikling eller ei. Direktoratet for naturforvaltning ønsker klarere retningslinjer i disse sonene. Dette er bakgrunnen for at to fylkesmenn hadde innvendinger til Heiplanen som ble vedtatt av fylkestingene. Aktørene har dermed ulikt syn på planens funksjon. Dette kan få stor betydning på hvordan Heiplanen forvaltes i framtiden og konflikter rundt denne forvaltningen. Det kan fort bli uenighet mellom kommuner og fylkesmenn om hvordan forslag til tiltak i bygdesonene skal håndteres, og handlingsrommet til kommunal planlegging i Heiplanens område. Uklarheter aktualiserer trolig bruk av formelle sanksjonsmuligheter som innsigelser. Selv om det er enighet om det meste i Heiplanen, så viser omgjøringsvedtak i departementet, innvendinger fra fylkesmann og kommunal støtte til utbygging i hensynssoner at det langt fra er full enighet om planen. Det er dermed usikkert om planen vil fungere som et felles handlingsgrunnlag for alle aktørene. Planlegging som grunnlag for forvaltning av heiområdet I denne artikkelen har vi fokusert på hvorvidt en har lykkes i å løse konflikter og oppnå enighet gjennom planprosessene gjennom to planprosesser. Vi finner at konflikter rundt kunnskap har endret seg. Ny kunnskap om antall rein har bidratt til å fjerne en viktig konflikt i området. På den andre siden er det sterke konflikter om kart over villreinens leveområde i begge planprosesser. Dette er ikke nødvendigvis en konflikt om kunnskap i seg selv, men heller en bekymring for at kartfestet informasjon av denne typen kan legge faglige rammer for en politisk prosess. Det samme gjelder spørsmålet om reinen i Austheia skal anses som tam eller vill. Det er følgene dette har for retningslinjene for forvaltning av området som er viktig. Vi ser at noen konflikter knyttet til kunnskapsgrunnlaget er løst over tid, mens andre består og nye kommer til som følge av at planens arealmessige rekkevidde utvides. Vi tror likevel at uenighet om kunnskap om villrein vil bestå, siden det vil være uenighet om hvilke følger denne kunnskapen skal har for arealbruken. Dette henger nøye sammen med hvilket ansvar en myndighet har. For de som har et avgrenset villreinansvar vil denne kunnskapen oppfattes som avgjørende, for de med et mer generelt samfunnsutviklingsansvar, vil det være ett av mange viktige kunnskapsgrunnlag. Det innebærer også at dersom målet er å sikre en naturverdi uten noe handlingsrom, så gir det liten mening å gi en slik oppgave til en myndighet med et bredere forvaltningsmandat. 17

18 Denne grunnleggende konflikten mellom bruk og vern som preget begge planprosessene, får ulikt utslag på grunn av at rammene for planene er forskjellig. Dette ser vi spesielt på oppfatninger om planens funksjon. Vi skilte mellom planer som styrende eller retningsgivende redskaper «performance» versus «conformance» (Faludi 2000, Faludi og Korte Altes 1994). Aktørene hadde ulike oppfatninger om hvilken rolle spesielt Heiplanen skal ha. Mens fylkesmannen og villreinforvaltningen så på planen som endelig og forpliktende, så representanter for kommunale myndigheter på planen som en retningsgivende plan. En slik retningsgivende plan åpner i større grad for at det kan gjøres nye politiske avveininger i kommunens arealplanlegging i Heiplanområdet. På tross av de grunnleggende uløste konfliktene, så var det stor oppslutning om Heiplanen. Vi finner også at konfliktene var mindre betente i Heiplanprosessen enn Forvaltningsplanprosessen. Det var stor vilje til å finne løsninger på konkrete konflikter, og ofte kom partene fram til kompromiss i slike situasjoner, som kan danne grunnlag for kollektiv handling. Flere forhold kan være med å forklare dette. Erfaringene en hadde fra tidligere samarbeid har skapt gjensidig tillit mellom partene. Dette er i tråd med forventningene våre (Sørensen og Torfing 2005; Ostrom 1998; Rydin 2006). De institusjonelle rammene for de to planprosessene kan være en annen forklaring. Forvaltningsplanen var en del av en omstridd vernesak der det ble satt i gang et lokalt forsøk som følge av konflikten. Konflikten om vern handler blant annet om lokal versus statlig styring. Kommunene ønsker ofte arealplanlegging som alternativ til naturvern (Falleth og Hovik 2006). Heiplanen som er en plan- og bygningslovplan representerer et slikt alternativ som man ønsker lokalt. Vi finner at fylkesmennene i hovedsak er positive til planprosessen. Villreinnemda er imidlertid fortsatt kritiske. Heiplanprosessen var smalere enn Forvaltningsplanprosessen. I Heiplanen dominerte myndighetsaktører, noe som kan ha medført at kritiske røster ikke er artikulert. At motorferdsel ikke var et tema i Heiplanen kan også ha bidratt til mindre konflikt. I denne artikkelen har vi reist spørsmålet om hvilken betydning en historie om samarbeid om planprosesser har å si for planlegging som grunnlag for felles forvaltning av heiområdet. Vårt utgangspunkt var at et samarbeid som pågår over tid vil bygge tillit mellom partene og styrke planlegging som handlingsgrunnlag. Vi har skilt mellom planprosessen og planresultat som forhold som påvirker dette. Selv om partene er enige om mye, er sterke konflikter til stede i begge planprosesser. Grunnleggende handler disse fortsatt om bruk versus vern eller villrein versus lokal utvikling/bruk av heia. Vår antakelse var, både med utgangspunkt i faglitteraturen og planhistorien i området, en økende vekt på planprosess og deltakelse i kjølvannet av fokus på «governance» og «deliberasjon». Våre funn tyder på en utvikling i den motsatte retning. Planprosessen framstår som mer inkluderende i Forvaltningsplanen enn i Heiplanen. Det var både flere deltakende parter og flere deltakelsesarenaer i Forvaltningsplanen enn Heiplanen. Planprosessen var åpen og alle kunne skaffe seg innsyn i den. Vi mener at det formelle 18

19 rammeverket rundt de to planprosessene delvis kan forklare denne forskjellen. Planleggingen i Heiplanen er sterkt knyttet opp mot politiske styringssystemet med vedtaksmyndighet i hhv kommunestyrer og fylkesting. Rammen rundt Heiplanen er dermed en hierarkisk styringsmodell. Forvaltningsplanen var knyttet opp mot en faglig statlig styring, der demokratisk deltakelse sikres gjennom medvirkning i referansegrupper. Politisering og sterk politisk styring av Heiplanprosessen, og bred deltakelse gjennom referansegruppe og andre arenaer i Forvaltningsplanen er to karakteristiske forskjeller mellom planene. Siden 1990-tallet har det i forskningslitteraturen vært sterk fokusert på utvikling av offentlig styring mot mer deltakende og samarbeidene styringsformer. Dette er kalt en endring fra «government» til «governance» (Rhodes 1997). Dette innebærer en utvikling fra hierarkisk styring gjennom offentlige forvaltningssystemer til mer nettverks- og samarbeidsstyring på tvers av nivåer og sektorer. Vi finner imidlertid en motsatt utvikling fra «governance» og samarbeid i Forvaltningsplanen til mer «goverment» og tradisjonell politisk styring i Heiplanen. Heiplanen er trukket inn i en mer formell kontekst knyttet til arealplanlegging enn Forvaltningsplanen. Det har blitt sterkere politisk styring gjennom regional- og lokalpolitikere i styret og der den partssammensatte referansegruppen ikke ble iverksatt. Flere politikere oppgir at de som folkevalgte representerer de ulike interessene, slik at partssammensatte utvalg er mindre viktig med en slik politisk styringsmodell. Dette er en utvikling som styrket det formelle forvaltningssystemet. Forvaltningsplanen var i større grad en plan som bygget på formell deltakelse fra mange berørte parter i en partssammensatt referansegruppe. Heiplanens formelle rammer er arealplanlegging som inngår i et nasjonalt plansystem. Fylkeskommunens dominerende posisjon som formell aktører og kunnskapsinstitusjon i arealplanleggingen gjenspeiles i viktige sider ved Heiplanen, både prosess, innhold og funksjon. Fylkesmannens posisjon er også styrket i forhold til Forvaltningsplanen. Vi mener likevel at det er alvorlige mangler i Heiplanen knyttet til horisontal integrasjon av villreinforvaltningen. Villreinforvaltningens synspunkt blir i stor grad ivaretatt av fylkesmannens viltkonsulent, noe som bidrar til å gjøre konfliktdimensjonen håndterlig. Dette har lettet prosessen med å komme fram til kompromiss. Villreinnemnda har en klart defensiv posisjon, de har ingen vetomakt, samtidig som de oppfattes av mange å representere en vanskelig særinteresse. Nemnda kan derfor lett overses eller til og med overkjøres. Fylkesmannen ivaretar vetofunksjonen. Det er et forvaltningsorgan som skal ivareta mange formål, bl.a. å bidra til og å legge til rette for lokal og regional planlegging. For fylkeskommunen og kommunene er det viktig å forhandle fram løsninger med fylkesmannen. Tvisyn på Heiplanen Artikkelen har fokus på planlegging som grunnlag for samhandling i Setesdalsheiene. Vår hovedkonklusjon er at det er bred oppslutning om Heiplanen, og vi forventer at planen vil være et grunnlag for felles handling. Planen vil dermed styrke helhetlig planlegging i heia. De 19

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo

REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER. Eirin Hongslo REINMAN: FORSKNINGSPROSJEKT PÅ REGIONAL PLANLEGGING AV VILLREINOMRÅDER Eirin Hongslo REINMAN Finansiert av Norges forskningsråd: Miljø 2015 Samarbeid mellom NINA og Institutt for landskapsplanlegging (UMB)

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Helhet og kunnskap i regional villreinplanlegging

Helhet og kunnskap i regional villreinplanlegging Helhet og kunnskap i regional villreinplanlegging Hjerkinn, 11. september 2014 Eirin Hongslo, PhD og 1. amanuensis ved Institutt for Landskapsplanlegging Helhet og kunnskap i regional villreinplanlegging

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI. FASTSETTING AV PLANPROGRAM

REGIONAL PLAN FOR SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI. FASTSETTING AV PLANPROGRAM Dato: Arkivref: 16.02.2010 2009/6986-3982/2010 / 130 Saksframlegg Saksbehandler: Leiv Egil Thorsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget REGIONAL PLAN FOR SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIENE OG SETESDAL AUSTHEI.

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS ENDRINGER I REGIONAL PLAN FOR SETESDAL AUSTHEI, RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL VESTHEI

MILJØVERNDEPARTEMENTETS ENDRINGER I REGIONAL PLAN FOR SETESDAL AUSTHEI, RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL VESTHEI 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.04.2013 2011/1099-12998/2013 / 123/K00 Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato 13/64 Fylkesutvalget 07.05.2013 MILJØVERNDEPARTEMENTETS ENDRINGER I REGIONAL

Detaljer

MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR HEIPLANEN

MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR HEIPLANEN MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR HEIPLANEN Møtested: Kristiansand, Hotell Norge Møtetid: Torsdag 9. desember kl. 18.00 fredag 10. kl. 11.00 Møtet er lagt opp som et arbeidsmøte, med veksling mellom innlegg,

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA MED FOKUS PÅ HARDANGERVIDDA OG NORDFJELLA Villreinrådet 1. juni 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet

Detaljer

. Fylkesmannen i Aust-Agder ber om at det lages en spesiell retningslinje i tilknytning til landbruksdriften på Bjåen.

. Fylkesmannen i Aust-Agder ber om at det lages en spesiell retningslinje i tilknytning til landbruksdriften på Bjåen. FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Rogaland fylkeskomm une Postboks 130 Sentrum 4OO1 SÏAVANGER Deres ref Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr 2009/4508 / PKO Dato 17 11 2011 UTTALELSE TIL FORSLAG TIL REGIONAL

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen?

Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen? Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen? Eksempel Setesdalsområdet - Heiplan v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid & Tor Punsvik Ill.

Detaljer

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet

Detaljer

Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram

Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram Saknr. 12/1281-1 Ark.nr. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter

Detaljer

Møte i AU og styret for Heiplanen

Møte i AU og styret for Heiplanen Møte i AU og styret for Heiplanen 9. 10.12 Hensikt: -Legge fram resultatet av lokale prosesser -Peke på utfordringene videre -Faglig villreinstoff -Krav og forventninger fra regional stat -Klarering ift

Detaljer

Regional planlegging og villreinforvaltning

Regional planlegging og villreinforvaltning Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire

Detaljer

Evaluering av regionale planer for villreinområder

Evaluering av regionale planer for villreinområder Evaluering av regionale planer for villreinområder Foreløpig status oktober 2012 Av Hans Olav Bråtå, hob@ostforsk.no, Hovedstruktur i datainnsamling Gjennomgang av alle planprogram, planer, referater mm

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL

REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL REGIONAL PLAN FOR NORDFJELLA OG RAUDAFJELL BAKGRUNN REGIONAL PLAN -- HANDLINGSPROGRAM Nordfjellarådet 16. august 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Reformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen

Reformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen Reformvindene: Styrking av den regionale samfunnsutviklingsrollen Hva skjer med Setesdalsheiene og villreinfjellet om Stortinget hører på ekspertutvalget? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Hvorfor

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen

Detaljer

GRENDEMØTE JØNNDALEN-TØDDØL. Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal. 15. juni 2009

GRENDEMØTE JØNNDALEN-TØDDØL. Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal. 15. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE JØNNDALEN-TØDDØL Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 15. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore og Uvdal

Detaljer

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen

Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Ny plan for Dovrefjellområdet Erfaring ny viten nytt planverktøy

Ny plan for Dovrefjellområdet Erfaring ny viten nytt planverktøy Ny plan for Dovrefjellområdet Erfaring ny viten nytt planverktøy Ola Røtvei leder av Dovrefjellrådet ordfører i Oppdal Historikk 1974: Dovrefjell NP - Kgl.res. 21.6. 247 km 2 1992: Debatt skytefelt / spesialavfallslager

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Fylkestinget i Hedmark fastsetter planprogram, dat , som grunnlag for arbeidet med regional plan Dovrefjellområdet.

Fylkestinget i Hedmark fastsetter planprogram, dat , som grunnlag for arbeidet med regional plan Dovrefjellområdet. Saknr. 12/1281-15 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Regional plan for Dovrefjellområdet - Fastsetting av planprogram Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015

Forenkling av utmarksforvaltning. Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling av utmarksforvaltning Eva Falleth Trondheim 9. april 2015 Forenkling utmarksforvaltning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppdrag En vesentlig forenkling for brukerne Kommunene

Detaljer

RULLERING AV REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA

RULLERING AV REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA RULLERING AV REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA Fellesmøte for forvaltning av verneområder på Hardangervidda Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune 30. mai 2017 Flere fjellområdeplaner er utarbeidet etter

Detaljer

Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest innsigelse til landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt næringsbebyggelse

Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest innsigelse til landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt næringsbebyggelse Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2007/6544 16/1441-9 12.12.2016 Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest 2014-2027 - innsigelse til landbruks-, natur- og

Detaljer

Erfaringer fra planlegging på tvers av fylkesgrenser

Erfaringer fra planlegging på tvers av fylkesgrenser Erfaringer fra planlegging på tvers av fylkesgrenser Terje Kaldager Nettverkssamling på Hamar 18.juni Hva ble vurdert? Områder Hardangervidda Ottadalen Forollhogna Grunnlagsdokumenter Planprogrammer Intervjuer

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: ML REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRINGSUTTALELSE

Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: ML REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRINGSUTTALELSE Oppland fylkeskommune Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: 2011 1 ML 09.02.2011 REGIONAL PLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRINGSUTTALELSE Vi viser til høringsdokumentene, og til kontakt med dere vedr. utsatt frist

Detaljer

Local ideals, models and practice in natural resource management. Does local management matter? Prosjektleder Eirin Hongslo

Local ideals, models and practice in natural resource management. Does local management matter? Prosjektleder Eirin Hongslo Local ideals, models and practice in natural resource management. Does local management matter? Prosjektleder Eirin Hongslo Bakgrunn for prosjektet Internasjonal tendens Økt press om mer deltakelse og

Detaljer

Saken ble behandlet i Kongsberg kommunestyre under sak 116, og innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vennlig hilsen

Saken ble behandlet i Kongsberg kommunestyre under sak 116, og innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vennlig hilsen Fra: Odd Arne Helleberg Sendt: 5. januar 2018 09:39 Til: Postmottak KLD Kopi: Gunn-Hege Raunholm Laugen Emne: Høringsuttalelse til endring av Vannforskriften.

Detaljer

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill. : Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging

Detaljer

10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM

10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM Basert på KS FOU om Effektivisering av kommunal planlegging Et velfungerende og effektivt kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring er nødvendig

Detaljer

Regional plan for Vestmarka - Sluttbehandling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Trykte vedlegg

Regional plan for Vestmarka - Sluttbehandling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Trykte vedlegg Saknr. 12/5485-5 Ark.nr. L10 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Vedtak om Regional plan for Hardangervidda

Vedtak om Regional plan for Hardangervidda DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste C1( 71/ /? 7?-'7 Deres ref Var ref Dato 2008/74-291 200700166-/TKA Vedtak om Regional plan for Hardangervidda Departementet har fått oversendt

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Heiplanen v/ John Jastrey Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2010/5874 / PKO 15.04.2011 INNSPILL TIL REGIONAL PLAN FOR HEIOMRÅDENE SETESDAL

Detaljer

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder.

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder. Velkommen Kjære dere, velkommen hit til Drammen. Jeg kommer hit, omtrent direkte fra Hyderabad i India. Der har det vært forhandlinger under CBD, som står for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Tilsvarer

Detaljer

Regional plan for Ottadalsområdet

Regional plan for Ottadalsområdet Regional plan for Ottadalsområdet Oppland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Grotli, 10.6.2013 Kort om bakgrunn og prosess Oppdrag fra Miljøverndepartementet (2007)til

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging Kurs 30.04.09 Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Viktige endringer i ny lov Regional planstrategi (ny) Nytt planinstrument

Detaljer

Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal

Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal Korleis gjera Heiplanområdet til ein ressurs i lokalt verdiskapingsarbeid eksempelet Sirdal Olav Eggebø og Eli Janette Fosso Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (www.hlb.no) Litt om bakgrunn og kjelder:

Detaljer

Verneplan for Lofotodden nasjonalpark. Folkemøte i forbindelse med melding om oppstart Sørvågen 2. mai 2013

Verneplan for Lofotodden nasjonalpark. Folkemøte i forbindelse med melding om oppstart Sørvågen 2. mai 2013 Verneplan for Lofotodden nasjonalpark Folkemøte i forbindelse med melding om oppstart Sørvågen 2. mai 2013 Agenda for møtet Bakgrunn for oppstart av verneplan Prosess og medvirkning Tidsplan Utredningsområdet

Detaljer

«Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Kommunalrettslig forum 17. oktober 2012

«Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Kommunalrettslig forum 17. oktober 2012 «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Kommunalrettslig forum 17. oktober 2012 Innsigelser for å fremme boligbygging? Innsigelsesinstituttets opprinnelse PBL av 1985. Fra sentral godkjenning

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Status i planprosjektet rammer prosesser faglige rapporter videre prosess

Regional plan for Nordfjella Status i planprosjektet rammer prosesser faglige rapporter videre prosess Regional plan for Nordfjella Status i planprosjektet rammer prosesser faglige rapporter videre prosess Geilo 28. august 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Innspill til høring om regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei

Innspill til høring om regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Rogaland Fylkeskommune v/ John Jastrey Postboks 130 Regionalplanseksjonen 4401 Stavanger Oslo, 14.11.11 Innspill til høring om regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Naturvernforbundet

Detaljer

Dispensasjoner, klage mv. Røros 15. november 2012 Arnt Hegstad, DN

Dispensasjoner, klage mv. Røros 15. november 2012 Arnt Hegstad, DN Dispensasjoner, klage mv Røros 15. november 2012 Arnt Hegstad, DN Plikt til å opplyse saken Sentrale bestemmelser: 1) Fvl 17 2) Nml 8 I begge disse bestemmelsene har forvaltningen et selvstendig utredningsansvar

Detaljer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer Oppfølging av regionale planer Vemund Jaren Lillehammer 20.09.11 Sluttord Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre. Plansamling Nordland desember 2012

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre. Plansamling Nordland desember 2012 Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Plansamling Nordland desember 2012 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse

Detaljer

Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 3/18 Verneområdestyret for SVR

Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 3/18 Verneområdestyret for SVR VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Delegert vedtak 3/18 Arkivsaksnr: 2017/8074-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 08.01.2018 Utvalg Verneområdestyret for SVR - delegert

Detaljer

Plansamling Gudbrandsdalen. Samhandling for effektive planprosesser

Plansamling Gudbrandsdalen. Samhandling for effektive planprosesser Plansamling Gudbrandsdalen Samhandling for effektive planprosesser Runa Bø 17. november 2016 Effektive og gode arealplanprosesser Effektivitet - få fram nye planer raskt? - få fram planer som ivaretar

Detaljer

MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR HEIPLANEN

MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR HEIPLANEN MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR HEIPLANEN Møtested: Kristiansand, Hotell Norge Møtetid: Fredag 10. desember kl. 11.30 (m/lunsj) ca. 15.30 Dette møtet er satt opp i samsvar med ønske fra styret på møtet i England

Detaljer

Forsøk samordning av innsigelser (FOSIN) Planforum 9. oktober 2013

Forsøk samordning av innsigelser (FOSIN) Planforum 9. oktober 2013 Forsøk samordning av innsigelser (FOSIN) Planforum 9. oktober 2013 Regjeringens åtte hovedpunkter 8. Levende lokaldemokrati Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING

REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING Saknr. 08/4140-131 Ark.nr. 123 K12 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer

Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Ordføreren i Verdal kommune Deres ref Vår ref Dato 200904233 14.12.2009 Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i

Detaljer

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19

Delegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19 Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jens Eftestø Knabenvegen

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Hvordan sikre villreinhensyn etter Plan- og bygningsloven; Tidlig og konstruktivt inn i arbeidet med kommuneplan og reguleringsplaner!

Hvordan sikre villreinhensyn etter Plan- og bygningsloven; Tidlig og konstruktivt inn i arbeidet med kommuneplan og reguleringsplaner! Hvordan sikre villreinhensyn etter Plan- og bygningsloven; Tidlig og konstruktivt inn i arbeidet med kommuneplan og reguleringsplaner! Innlegg på Miljødirektoratets oppstartsseminar for villreinnemndene/-

Detaljer

Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan

Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan Regional plan for Hardangervidda - prosess og forslag til plan Prosjektleder Ellen Korvald Fellesforum regionale planer for villreinfjellene Gardermoen 28.10.2010 Utgangspunkt: Miljøverndepartementet har

Detaljer

Villreinen som del av vår kulturarv

Villreinen som del av vår kulturarv Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund 03.06.10 Villreinen som del av vår kulturarv Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge

Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge 6. DESEMBER 2017 Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge Presentasjon for vannregionutvalget i vannregion Trøndelag, Scandic Hell Hotell 4. des. 2017 Sissel Hovik, Professor,

Detaljer

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref 14/2150-149 Dato 22. desember 2017 Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess

Detaljer

Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer

Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer fra EVAPLAN Konflikt og konvergens Higdem, 2018 Ulla Higdem, innlegg KMDs plankonferanse, Bristol 2018. Konfliktlinjer i regional planlegging

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn» 2005: - opprettholde

Detaljer

KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK OM DISPENSASJON FOR Å BEBYGGE EIENDOMMEN GNR/BNR 16/59 I HØSTDALEN

KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK OM DISPENSASJON FOR Å BEBYGGE EIENDOMMEN GNR/BNR 16/59 I HØSTDALEN ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.06.2017 Tid: 08:15-09:00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 34/17 16/1334 KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK OM DISPENSASJON

Detaljer

2.9 Retningslinjer for hensynsonene

2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9.1 Generelle retningslinjer for alle hensynssoner Den regionale planen er en overordnet og retningsgivende plan. Følgende gjelder generelt i hele planområdet: Felles

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Samhandling og avgrensning av nasjonale og vesentlig regional interesser Oppstartsmøte forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale

Detaljer

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn Kragerø kommune 4.2 - Kommunalområde Samfunn Arkivsak-dok. 17/03590-2 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Hovedutvalg for samfunn Møtedato Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Regional plan for Nordfjella - høring og offentlig ettersyn

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Regional plan for Nordfjella - høring og offentlig ettersyn Saksframlegg Vår saksbehandler Ellen Korvald, tlf. 32808728 Vår referanse 2010/5251-126 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget Regional plan for Nordfjella - høring og offentlig ettersyn Vedlegg: 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning.

Detaljer

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Innspillskonferanse: Helhetlig plan for Oslofjorden, 19. november

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Erik Plathe Asplan Viak AS 17.01.2013 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Referat fra. 22. juni 2009

Referat fra. 22. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Haugåsen - Rollag grense Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 22. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore og

Detaljer