KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012

Transkript

1 Side 1 av 16 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 24/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: L12 Arkivsaksnr: 11/1437 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 Kommunestyrets vedtak: Notodden kommunes planstrategi for kommunestyreperioden er som følger: 1. Kommuneplaner / kommunedelplaner: 1.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommunedelplan for sentrum (arealplan) 1.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - Kulturplan - Strategisk reiselivsplan 2. Andre planer som vedtas av kommunestyret (med unntak av detaljreguleringsplaner): 2.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Plan mot barnefattigdom - Rusplan - Kommunal beredskapsplan 2.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Overordnet rehabplan - Tverrseksjonell plan barn / unge 2.3 Planer som bør påbegynnes i planperioden: - Områderegulering Nybuåsen boliger (arealplan) - Pandemiplan - Plan for helsemessig og sosial beredskap - Plan for legetjenesten - Fagplan for demens - Fagplan for lindrende behandling

2 Side 2 av Planer vedtatt av kommunestyret hvor handlingsdelen bør rulleres årlig sammen med handlingsprogram / økonomiplan: - Klima- og energiplan - Landbruksplan - Trafikksikkerhetsplan - NUAS - handlingsprogram 4. Økonomi Det avsettes ,- til konsulentarbeid inneværende år for rullering av kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen. Beløpet forutsetter vedtak i revidert budsjett Kommuneplanens arealdel revideres i forbindelse med det kommunale planarbeid. 6. Notodden kommune vil starte arbeidet med kulturminneplan i perioden Følgende oversendes kultur- og stedsutviklingsutvalget: Notodden kommune oppretter en tverrpolitisk gruppe / ad-hoc-utvalg for å sette Unescosøknaden på dagsorden, og skape et bredt folkelig engasjement. Gruppen skal få kulturminnevernsaker til gjennomgang og ha en rådgivende funksjon i kulturminnevernsaker i lys av verdensarvsøknaden. Kultur- og stedsutviklingsutvalget iverksetter dette.

3 Side 3 av 16 Innstillinger / behandlinger: Rådmannens innstilling til formannskapet: Notodden kommunes planstrategi for kommunestyreperioden er som følger: 1. Kommuneplaner / kommunedelplaner: 1.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommunedelplan for sentrum (arealplan). 1.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. - Kulturplan. - Strategisk reiselivsplan 2. Andre planer som vedtas av kommunestyret (med unntak av detaljreguleringsplaner): 2.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Plan mot barnefattigdom - Rusplan - Kommunal beredskapsplan 2.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Overordnet rehabplan. - Tverrseksjonell plan barn / unge 2.3 Planer som bør påbegynnes i planperioden: - Områderegulering Nybuåsen boliger (arealplan). - Pandemiplan - Plan for helsemessig og sosial beredskap - Plan for legetjenesten - Fagplan for demens - Fagplan for lindrende behandling 3. Planer vedtatt av kommunestyret hvor handlingsdelen bør rulleres årlig sammen med handlingsprogram / økonomiplan: - Klima- og energiplan - Landbruksplan - Trafikksikkerhetsplan. - NUAS - handlingsprogram

4 Side 4 av Økonomi Det avsettes ,- til konsulentarbeid inneværende år for rullering av kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen. Beløpet forutsetter vedtak i revidert budsjett Notodden kommune, Magnus Mathisen rådmann Janne Væringstad kst. seksjonsleder Formannskapet i møte sak 24/12: Behandling: Truls Ekeberg (V) foreslo følgende tillegg til rådmannens innstillling: Kommuneplanens arealdel revideres i forbindelse med det kommunale planarbeid. Morten Halvorsen (Sol) foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Notodden kommune vil starte arbeidet med kulturminneplan i perioden (Det vises til uttalelse fra Telemark fylkeskommune.) Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Morten Halvorsen falt med 6 mot 5 stemmer. Tilleggsforslaget fra Truls Ekeberg ble enstemmig vedtatt. Formannskaets innstilling til kommunestyret:: Notodden kommunes planstrategi for kommunestyreperioden er som følger: 1. Kommuneplaner / kommunedelplaner: 1.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommunedelplan for sentrum (arealplan). 1.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. - Kulturplan. - Strategisk reiselivsplan

5 Side 5 av Andre planer som vedtas av kommunestyret (med unntak av detaljreguleringsplaner): 2.1 Igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Plan mot barnefattigdom - Rusplan - Kommunal beredskapsplan 2.2 Ikke igangsatte planer som bør ferdigstilles i planperioden: - Overordnet rehabplan. - Tverrseksjonell plan barn / unge 2.3 Planer som bør påbegynnes i planperioden: - Områderegulering Nybuåsen boliger (arealplan). - Pandemiplan - Plan for helsemessig og sosial beredskap - Plan for legetjenesten - Fagplan for demens - Fagplan for lindrende behandling 3. Planer vedtatt av kommunestyret hvor handlingsdelen bør rulleres årlig sammen med handlingsprogram / økonomiplan: - Klima- og energiplan - Landbruksplan - Trafikksikkerhetsplan. - NUAS - handlingsprogram 4. Økonomi Det avsettes ,- til konsulentarbeid inneværende år for rullering av kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen. Beløpet forutsetter vedtak i revidert budsjett Kommuneplanens arealdel revideres i forbindelse med det kommunale planarbeid

6 Side 6 av 16 Kommunestyret i møte sak 52/12 Behandling: Morten Halvorsen (SOL) tok opp sitt forslag fra formannskapet: Notodden kommune vil starte arbeidet med kulturminneplan i perioden (Det vises til uttalelse fra Telemark fylkeskommune.) Helene Brekke (SOL) foreslo: Notodden kommune oppretter en tverrpolitisk gruppe / ad-hoc-utvalg for å sette Unescosøknaden på dagsorden, og skape et bredt folkelig engasjement. Gruppen skal få kulturminnevernsaker til gjennomgang og ha en rådgivende funksjon i kulturminnevernsaker i lys av verdensarvsøknaden. Kultur- og stedsutviklingsutvalget iverksetter dette. Votering: Formannskapets innstiling ble enstemmig vedtatt. Helene Brekkes forslag ble enstemmig oversendt til Kultur- og stedsutviklingsutvalget. Morten Halvorsens forslag ble vedtatt med 38 mot 3 stemmer.

7 Side 7 av 16 Saksframstilling: Utlagt i saken: 1. Lovtekst med lovkommentar: Plan- og bygningsovens 10-1 Kommunal planstrategi. 2. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kgl. Res Mail fra Telemark fylkeskommune, dater Brev fra Telemark fylkeskommune, datert Mail fra telemark fylkeskommune, datert Brev fra Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark, datert Mail korrespondanse, med ordfører sist datert Møtedokumenter framlagt til toppledergruppe (TLG)- møte Brev til kommunale selskaper, datert Mail fra Notodden kommuneskoger KF, datert Mail fra Irmat AS, datert Mail fra Vannfronten Eiendom AS, datert Mail til TLG, datert Mail fra Kirkevergen, datert Mail fra Notodden Lufthavn AS, datert Møtedokumenter til TLG- møte Mail til TLG, datert Mail til Notodden Utvikling AS, Nopro AS og Notodden Energi AS, datert Mail fra NAV, datert Mail fra Notodden Utvikling AS, datert Brev fra Nopro AS, datert Mail til seksjon Kultur, datert Møtedokumenter til TLG- møte den Brev fra Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark, datert Mail korrespondanse med seksjon Oppvekst, sist datert Mail fra seksjon Kultur, datert Intern mail, datert Mail til TLG, datert Mail fra seksjon Kultur, datert Mail fra seksjon Helse, datert Mail fraseksjon Oppvekst, datert Mail til NAV og seksjon Samfunnsutvikling og tekniske tjenester, datert Møtedokumenter til TLG- møte Brev fra Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark, datert Høringsbrev til div. instanser, datert a) Skjemaoversikt planer, sist datert b) Planoversikt. Hel- og deleide kommunale AS og selskaper, datert c) Forslag til planstrategi, sist datert Mail til Telen AS, annonsetekst, datert Prioritering arealplansaker til behandling på seksjon STT. Vedtatt tekn. utvalg Oversikt over gjenstående boliger i planer, datert Oversikt over kulturminnebevaring i gjeldende planer, datert Skjemaoversikt planer, sist datert Kommunal planstrategimal for Notodden, KS udatert. 42. Folkehelseprofil 2012 Notodden. Folkehelseinstituttet udatert. 43. Brev fra Forsvarsbygg, datert

8 Side 8 av 16 Vedlegg: 1. dok Høringsbrev til div. instanser, datert dok 35 b Planoversikt - hel- og deleide kommunale AS og selskaper, datert dok Oversikt over gjenstående boliger i planer, datert dok Oversikt over kulturminnebevaring i gjeldende planer, datert dok Skjemaoversikt planer, sist datert Sammendrag: Kommunal planstrategi er en plan for hvilke av de tyngre planene kommunen har for styring av sin virksomhet som bør rulleres eller utarbeides i den inneværende kommunestyreperioden. Rådmannen har utarbeidet et høringsforslag som er sendt til de lovbestemte organer og lagt ut på høring. Visse sider av høringsforslaget var noe uferdig, og disse sidene er drøftet noe videre her. Rådmannen har ut fra disse drøftingene funnet å anbefale høringsforslaget slik det ble lagt ut på høring, men med de endringene at det anbefales at kommuneplanens samfunnsdel rulleres og at et handlingsprogram for NUAS sin virksomhet kan tas inn i de årlige økonomiplan / handlingsprogram rulleringene. 2. Bakgrunn for saken: 2.1 Planstrategi generelt Tidligere plan- og bygningslov hadde en bestemmelse om at visse overordnede planer skulle rulleres hvert fjerde år. Dette ble endret med den nye plan og bygningsloven. Den nye plan- og bygningsloven har en bestemmelse om at kommunene i løpet av første året av en ny kommunestyreperiode skal vedta en såkalt planstrategi for kommunen (dok.1). Kort fortalt skal denne munne ut i et vedtak om hvilke planer som skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode, hvilke som kan stå som de er (og evt. rulleres senere), hvilke planer som kan utgå, samt hvilke nye planer som skal utarbeides i den samme perioden. Planstrategien skal som minimum ta for seg alle planer på kommuneplan- / kommunedelplannivå. Planstrategien er kun retningsgivende for kommunen, og det er fra lovgiver ikke lagt inn sanksjonsmuligheter fra overordnede myndigheters side dersom denne ikke følges. Som grunnlag for planstrategien skal det som minimum innhentes synspunkter fra overordnede myndigheter og nabokommunene. Planstrategien vedtas endelig av kommunestyret. 2.2 Nasjonale forventninger Nytt av året er at staten har utarbeidet et sett av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (dok.2). Dette er ikke særskilt rettet mot planstrategiarbeidet, men skal gjelde for all planlegging kommunen (og fylkeskommunen) skal utføre. Dette skrivet viser at staten har høye forventninger til kommunene, og det legger visse føringer for innholdet i de kommende planene.

9 Side 9 av Fylkeskommunal planstrategi Parallelt med utarbeidelsen av vår planstrategi har fylkeskommunen arbeidet med sin egen planstrategi. I den sammenheng har kommunene vært invitert til felles møter hvor intensjonen har vært å samordne planstrategien for fylkeskommunen med de kommunale planstrategiene (dok. 3, 4, 6, 24 og 34). Møtene har fra vår side, i varierende grad, hatt både politisk og administrativ deltakelse. 2.4 Nabokommuners planstrategi. Vi har bedt om eventuelle synspunkter fra våre nabokommuner, og vi har fått flere tilsvarende henvendelser fra nabokommunene. Så langt har vi ikke hatt merknader til nabokommunenes forslag til planstrategier. Slik rådmannen ser det, skal det forholdsvis mye til før vi skulle ha sterke synspunkter på hvordan en nabokommune ordner seg internt på dette nivået. 2.5 Statistisk bakgrunnsmateriale. Det er utarbeidet diverse statistisk materiale som sammenligner kommunen med fylkes- og landsgjennomsnitt på forskjellige faktorer. Her er det særlig to publikasjoner som er utarbeidet mer direkte for bruk i planstrategi- arbeidet i den hensikt å kunne gi et grunnlag for å si hvor skoen trykker i den enkelte kommune. Det ene er et underlag laget av kommunenes sentralforbund (dok. 41) som tar for seg en del generelle faktorer som befolkningsutvikling, kompetanse, næring / arbeid, helse / levekår samt miljøutfordringer. Det andre er laget av folkehelseinstituttet (dok. 42) og søker å tegne en folkehelseprofil for befolkningen på bakgrunn av visse helseindikatorer Statistiske funn Det statistiske materialet tar opp mange temaer, og for en totaloversikt vises det direkte til skjemaene. Et tema som alltid er av interesse er framskrevet folkemengde. Prognosene her viser en svak økning fra i 2011 til i Dette gir grovt sett en årlig økning på om lag 0.5% pr. år i perioden. Det som rådmannen ellers finner er av særlig interesse i denne sammenhengen er de saksområdene hvor kommunen skiller seg markant fra landsgjennomsnittet. Etter rådmannens vurdering er dette særlig følgende temaer (sett i forhold til landsgjennomsnittet): Forholdsvis få registrerte arbeidsledige (25 66 år). Forholdsvis få innbyggere over 80 år med hjemmehjelp. Forholdsvis høy andel uføretrygdede under 45 år. Forholdsvis høy andel røkere ved første svangerskapskontroll. Forholdsvis mange med grunnskole som høyeste utdanning. Forholdsvis høy andel barn av enslige forsørgere Forholdsvis høy grad av behandling på sykehus. Forholdsvis høy andel psykisk lidelse behandlet i sykehus og legemiddelbrukere. Forholdsvis høy andel hjerte- karsykdommer, KOLS, astma og hoftebrudd behandlet i sykehus Forholdsvis få mobbes i skolen Forholdsvis lav dødelighet av kreft Forholdsvis få med lav fødselsvekt.

10 Side 10 av 16 Ser en på statistikktilfanget som helhet, er Notodden en gjennomsnittskommune på de fleste faktorer (disse faktorene er ikke nevnt her). Når en kun ser på de faktorene hvor kommunen skiller seg fra landsgjennomsnittet, ser en både positive og negative trekk, men rådmannen synes her å se en tydelig tendens i retning av forholdsvis dårlig folkehelse på flere områder. Ut fra dette ble det, i forslaget til planprogram som var lagt ut til høring, et tydelig folkehelseperspektiv med forholdsvis tung innsats på planer innenfor helseområdet. I alt 7 av 16 planer som er anbefalt i planprogrammet er mer eller mindre direkte rettet mot disse temaene. 3. Saksopplysninger: 3.1 Arbeidet med planen Arbeidsform. Arbeidet med utarbeidelsen har vært ledet av rådmannen i møter i toppledergruppa (dok. 8, 16, 23 og 33) med virksomhet Areal som sekretariat. I denne prosessen har det også vært en utstrakt korrespondanse pr. mail mellom de enkelte seksjoner og saksbehandler. Det har hele tiden vært et fokus på en rasjonell prosess hvor en går rett på sak på bakgrunn av toppledergruppas kunnskaper. Rådmannen har i den forbindelse søkt å unngå tidkrevende utredninger som bakgrunn for rådmannens anbefaling Planstrategiens styringsområde. Planstrategien omfatter i prinsippet kun den delen av kommunen som ligger direkte under rådmannen. Innledningsvis så rådmannen det likevel som viktig å få en oversikt over det totale plantilfanget i kommunen, inkludert de kommunale selskapene. I den forbindelse er det innhentet opplysninger fra de viktigste kommunale selskapene (dok. 9, 10, 11, 12, 14, 18, 19, 20, og 21). Rådmannen har på bakgrunn av svarene satt opp en skjematisk oversikt over planstatus i selskapene (dok. 35 b se vedlegg). Plan og bygningsloven krever kun at planstrategien omfatter kommuneplaner og kommunedelplaner. Rådmannen har likevel funnet det hensiktsmessig å utvide omfanget av planstrategien til å omfatte alle planer som skal til kommunestyret for vedtak. Det vil si at planer som vedtas på lavere nivå ikke tas med i planstrategivedtaket selv om de her er med i skjemaoversikten (dok. 40). Reguleringsplaner vedtas av kommunestyret. Rådmannen har likevel funnet det hensiktsmessig at disse ikke tas opp i planstrategien, da disse allerede gis en mer eller mindre løpende prioritering av Teknisk utvalg. Her vises det til Prioritering av arealplansaker til behandling på seksjon STT (dok. 37) Høring og innhenting av synspunkter. Et foreløpig planforslag er sendt på høring for innhenting av synspunkter fra de overordnede myndigheter og nabokommuner. Det samme forslaget er samtidig lagt ut på offentlig høring på kommunens servicetorg, kommunens nettsider og dette er annonsert i Telen med høringsfrist Det foreløpige forslaget er noe ufullstendig ved at det ikke er tatt noe standpunkt til om kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen skal rulleres eller ikke. Den gjeldende planen er likevel sendt ut sammen med forslaget med spørsmål om synspunkter på nettopp dette spørsmålet. I høringsforslaget er det heller ikke tatt noe klart standpunkt om hvorvidt alle arealdelsplanene skal rulleres eller ikke. Disse vurderingene ble utsatt til framleggelsen av denne saken.

11 Side 11 av Ettersending av høringsuttalelser. Rådmannen ser det som viktig å få vedtak på planstrategien før sommeren, men ser samtidig at rådmannen på bakgrunn av høringsfristen blir i tidsnød for å få lagt ved og kommentert innkomne merknader i dette saksframlegget til formannskapets møte den På denne bakgrunn varsler rådmannen at sent innkomne høringsuttalelser vil bli ettersendt til formannskapets medlemmer med en vurdering om det er forhold som bør tilsi endringer fra rådmannens side i forhold til innstillingen gitt i denne saken. Så langt er det kun kommet et svar fra Forsvarsbygg (dok. 43) hvor det uttales at de ikke har særskilte merknader til det foreslåtte planprogrammet. 3.2 Det foreløpige forslaget til planstrategi. Høringsforslaget besto av oversendelsesbrevet og tre dokumenter (dok. 35 A, B og C), pluss at gjeldende kommuneplan Mål for utviklingen ble lagt ved i høringen. De tre dokumentene er følgende: Skjemaoversikt planer (dok 35 A). Dette skjemaet gir en totaloversikt over gjeldende og påtenkte planer under rådmannens direkte ansvarsområder. Skjemaet gir en seksjonsvis oversikt over planer under den enkelte seksjons ansvarsområde. Flere planer er tverrsektorielle planer. Disse er her ført opp under den seksjonen som har saksbehandlingsansvaret for den enkelte planen. Skjemaet tar for seg følgende: - hvilken plantype den enkelte plan representerer. - hvilken status planen har (vedtatt vedtak om igangsetting under arbeid o.s.v). - status dato (dato for vedtak / vedtak om igangsetting). - innspill til planstrategi (planen bør utgå rulleres påbegynnes kan beholdes o.s.v). For videre detaljer i denne sammenheng vises det til selve skjemaoversikten (dok. 35 A) Planoversikt, hel- og deleide kommunale AS og selskaper (dok 35 B) Dette er kun en enkel oversikt over de tilbakemeldingene vi har fått om planer som de enkelte selskapene vurderer som styrende for sin virksomhet. Det er her ikke gjort noe forsøk på å få fram behov for rullering og evt. nye planer slik som for virksomhetene under rådmannens ansvarsområde. Rådmannen antar likevel at oversikten kan være nyttig for kommunestyret under deres vurdering av kommunens totale situasjon på plansiden Forslag til planstrategi (dok. 35 C) Her er det gjort en sortering etter plantype av de planarbeidene som foreløpig ble anbefalt innenfor planperioden i skjemaoversikten over planer (dok. 35 A). 3.3 Videre utredning manglende elementer. Det foreløpige forslaget til planstrategi er ufullstendig på visse punkter slik det framkommer i høringsdokumentene. Det er ikke tatt standpunkt til rullering av visse deler av kommuneplanens arealdel og til spørsmålet om kulturminneplan skal utarbeides. Videre er spørsmålet om rullering av selve samfunnsdelen Mål for utviklingen utsatt til denne saken.

12 Side 12 av Kommuneplanens arealdel Tidligere vedtak Samtidig med vedtaket av arealdelen for hele kommunen ble det vedtatt at det skulle utarbeides kommunedelplan for Lisleherad når det var klart hvor VA- traseen ville bli lagt. Planarbeidet er så langt ikke igangsatt. Ved siste rullering av Prioritering arealplansaker til behandling på seksjon STT den vedtok teknisk utvalg å prioritere denne planen opp til 14. plass på prioriteringslista. Før plan- og bygningsloven av 2009 skulle iflg. loven alle kommuneplaner rulleres hvert fjerde år. Kommuneplanen skulle slik sett vært rullert innen Ved virksomhet Areal er det notert at det ble omtalt i Teknisk utvalgs møte den at det skulle vurderes om hele kommuneplanens arealdel skulle rulleres. I møteprotokollen fra dette møtet ligger det imidlertid ikke noe vedtak om dette. Rådmannen finner det dermed riktig å justere skjemaoversikten (dok. 40) i tråd med dette slik at det ikke refereres til TU- vedtak i denne sammenheng slik det var gjort i høringsforslaget (dok. 35 A) Høingsforslaget I høringsforslaget ble det under arealdelen for hele kommunen, for Sentrum Heddal, for Gransherad Tinnoset og for Lisleherad anført følgende: Behov for rullering vurderes på et senere stadium med fokus på boligbygging. Behovet for rullering bør undersøkes nærmere gjennom en enkel forstudie som underlag for planstrategien. Evt. rulleringer vil være avhengig av øk. midler (fagrapporter). Rådmannen har nå utarbeidet et notat omkring disse forholdene (dok. 38) hvor det er gjennomgått hva som ligger inne av ikke utbygde muligheter for boliger i gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplaner. Det er i tallene også tatt inn de boligene som ligger inne i pågående planer som er kommet så langt at det er kunngjort /annonsert igangsatt planarbeid. Ut fra gjennomgangen konkluderer notatet med om lag 930 boliger (inkl. leiligheter) i planer fordelt slik på områder: Sentrumsområdet (inkl. Høgås) 624 Heddal 144 Lisleharad (inkl. Grønvollfoss Årlifoss) 93 Gransherad 67 Tinnegrend 3

13 Side 13 av 16 Årlig nybygging av boliger i hele kommunen de siste årene har vært på om lag boliger (inkludert leiligheter). Under forutsetning av at de planlagte boligområdene vurderes å være attraktive nok og dekker varierte behov for boligtyper, vil rådmannen konkludere med at det ut fra boligbehovet alene ikke er noe stort behov for å rullere kommuneplanen for noen av de omtalte delene av kommunen. Det eneste området som kan synes å ha en underdekning er Tinnegrend. Her kommer likevel Gjestrud boligområde i grenseområdet mot byen, og videre utbygging ellers bør neppe tilskyndes før en eventuell gang / sykkelløsning er på plass. GS- veg ligger inne i trafikksikkerhetsplanen og i gjeldende kommuneplan for området Kommuneplanens arealdel andre tema. En kommuneplan inneholder svært mange tema, og det vil føre for langt å gå inn på alle disse her. Når en tar som utgangspunkt at kommunedelplan for sentrum skal rulleres, er de tyngste temaene utenom sentrum særlig knyttet til boliger (se ovenfor), veger og industriområder. Nye arealer for industri er i gjeldende planer særlig lagt til Leivsteinområdet og områdene ved Rossebusletta. Også et større område i Gransherad er avsatt til dette formålet. Det er totalt sett svært store gjenstående arealer avsatt til industri. Under forutsetning av at de avsatte områdene anses som attraktive nok, vurderer rådmannen det slik at det ikke er noe stort behov for rullering av kommuneplanen for å kunne reservere større arealer for industri. Hva angår veger kan det bli aktuelt med ny kommunedelplan for en eventuell ny vegtrasé for E-134 gjennom kommunen. Hvorvidt en slik kommunedelplan blir nødvendig styres i første rekke av om hvorvidt Statens vegvesen finner det riktig å gå videre ut fra den utarbeidede konseptvalgutredningen eller ikke. Når tid et slikt planarbeid vil bli aktuelt for oss vil også i meget stor grad avhenge av når tid vegvesenet er klare til å gjøre sin del av jobben. Selv om planen formelt sett går som en kommunedelplan, vil det være vegvesenet som står for det alt vesentlige av utredningsarbeidet og grunnlaget for planen. Ut fra signalene i NTPbehandlingen så langt synes det ikke som om et slikt planarbeid vil bli igangsatt fra vegvesenet i inneværende kommunestyreperiode, og rådmannen finner det da ikke riktig å sette dette planarbeidet opp i forslaget til planstrategi i denne omgang. Dersom et planarbeid likevel blir igangsatt, ser rådmannen denne saken som så viktig at den må vurderes tatt opp selv om den ikke blir en del av planstrategien i denne omgang Rullering av kommuneplanens arealdel foreløpig konklusjon. Ut fra ovenstående ser rådmannen det slik at den påbegynte rulleringen av kommunedelplan for sentrum bør ferdigstilles i planperioden, mens det synes å være noe mindre behov for rullering av de andre delene av kommuneplanens arealdel Kulturminneplan Tidligere vedtak Teknisk utvalg vedtok at spørsmålet om kommunen skal utarbeide kulturminneplan skulle utredes. Denne saken har siden ligget på lista med Prioritering arealplansaker til behandling på seksjon STT. Etter siste vedtak (TU ) er saken prioritert som nr. 25. Saken er ikke påbegynt.

14 Side 14 av Høringsforslaget I høringsforslaget ble det under kulturminneplan anført følgende: Mulig behov for egen kulturminneplan undersøkes nærmere på et senere stadium gjennom en enkel forstudie som underlag for planstrategien. I denne forbindelse har rådmannen laget en enkel oversikt over temaet kulturminnebevaring slik det i dag framstår i gjeldende planer og planer som er under arbeid (dok. 39) Behov for kulturminneplan Rådmannen ser det slik at de nåværende planene i det store og hele fanger opp de mest relevante kulturminnesakene hva angår faste kulturminner. Rådmannen vil i den sammenheng særlig peke på det forholdsvis store omfanget av byggesaker som, i følge kommuneplanens retningslinjer, blir vurdert av fylkeskommunens kulturavdeling før tillatelse til tiltak gis. Verdensarv-spørsmålet setter et nytt søkelys på kulturminnebevaring. Innenfor avgrensingen av kommunedelplan for sentrum er det igangsatt en kulturminneanalyse som skal bli ferdig før sommeren, og som rådmannen regner med vil gi gode føringer innenfor sitt område. Rådmannen ser at det også er verdansarv-relaterte bygg og anlegg utenfor dette området, og at det er et behov for en gjennomgang av hva som kan være verdifulle objekter i denne sammenheng. Dette er et arbeid som bør igangsettes, men som ikke nødvendigvis bør bli en egen plan på det nivået det her er snakk om av den grunn. Totalt sett ser rådmannen det slik at nåværende planregime fanger opp de fleste kulturminnespørsmål i kommunen og at det ikke er spesielt stort behov for en egen kulturminneplan for Notodden for å ivareta faste kulturminner i denne kommunestyreperioden Kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen. Det er så langt ikke gjort noe vedtak om rullering av denne planen. I høringsforslaget ble det anført at eventuell rullering skulle vurderes etter høringen. Under forberedelsene til planprogrammet er det kommet inn et eksternt innspill fra Notodden utvikling AS (dok. 20) om å rullere planen. NUAS bruker planen som sitt overordnede strategidokument og begrunner innspillet slik: Dagens plan er i liten grad utformet som et godt styringsverktøy, både for politikere og andre som jobber etter planen. Faren er dermed stor for at dette ikke brukes aktivt i hverdagen. Løsningen er etter vårt skjønn å utarbeide planer som er strategisk, kortfattet og inneholder mål og rutiner for rapportering og oppdateringer. Rådmannens kommentar til innspillet: Et plansystem som skal dekke alle aspekter ved en kommunes virksomhet vil naturlig måtte deles opp i flere nivåer. På det helt overordende nivået (samfunnsdelen første del av Mål for utviklingen) skal planen også si noe om hele samfunnet ut over hva kommunen har direkte ansvar for. Denne delen vil kunne bli noe generell hvis den ikke skal bli for omfattende.

15 Side 15 av 16 I den kommunale strategien (andre del av Mål for utviklingen ) er så planen mer spisset mot å gi føringer for hva kommunen har direkte ansvar for. I gjeldende plan var det en forutsetning at dette også innbefattet NUAS sin virksomhet. Herunder kan det vises til at Næringsstrategi har fått like stor plass som hver av de tre mer kommunale strategiene. Når NUAS her etterspør planer som er strategisk, kortfattet og inneholder mål og rutiner for rapporteringer og oppdateringer, er det etter rådmannens syn et spørsmål om mer spesifikke planer på et mer direkte handlingsnivå, og da altså på nivået under Mål for utviklingen. I denne sammenheng vil rådmannen peke på muligheten for å på nytt innbefatte et handlingsprogram for NUAS sitt arbeide inn i kommunens årlige økonomiplan / handlingsprogram- rutiner slik som det ble praktisert tidligere. Rådmannen finner det slik sett riktig å legge en rullering av handlingsprogram for NUAS inn i planprogrammet som en åpen mulighet dersom dette er ønskelig fra NUAS sin side. Gjeldende plan ble vedtatt , og har en tidshorisont fram mot Slik sett kunne denne planen fungert som overordnet styring også for inneværende kommunestyreperiode. Rådmannen anser likevel at denne planen er en svært politisk plan, som kan være riktig å ta opp til rullering dersom det politisk sett er ønske om en retningsendring i lokalpolitikken. Rådmannen ser at en rullering også vil kunne ha en stor verdi for styringen av kommunen ved at deltakelse i prosessen kan gi et bedre eierforhold til planen både hos administrasjon og hos politikere. Ut fra et plan- og styringsmessig synspunkt mener rådmannen det vil være riktig å rullere denne planen i inneværende kommunestyreperiode. En slik planprosess vil være ressurskrevende for administrasjonen både personellmessig og økonomisk (se nedenfor). 3.4 Rådmannens totalvurdering: På det nåværende stadium, før alle eventuelle høringsuttalelser er kommet inn, har ikke rådmannen fått signaler som skulle tilsi endringer i den delen av planstrategien som lå i forslaget til offentlig ettersyn. Hva angår de delene som ikke var ferdig drøftet i høringsutkastet er konklusjonen på bakgrunn av drøftingene ovenfor at det ikke synes å være et presserende behov for å rullere eller utarbeide disse delene. På den annen side vil det alltid være en fordel å ha et oppdatert planverk som grunnlag for saksutredninger og beslutninger, og rådmannen peker i denne sammenheng spesielt på de mulighetene for bedre eierforhold og oppdaterte styringssignaler som ligger i en rullering av kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen.

16 Side 16 av Planleggingsressurser Det spesielle med de mulige planrulleringene som er drøftet spesielt i denne saken er at sekretariatet for alle disse planene etter nåværende administrative struktur ligger på få personer i planavdelingen under virksomhet Areal. Denne avdelingen har samtidig store køer på behandling av private og kommunale arealplaner. Ved å sette i gang disse større planarbeidene vil de løpende arealplanene trolig måtte nedprioriteres, og dermed få lengre saksbehandlingstid. Rådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at en rullering av kommuneplanens samfunnsdel i hovedsak settes bort til eksterne konsulenter. Kostnader til dette må en regne med vil måtte ligge i størrelsesorden til , avhengig av hvor omfattende prosess en finner riktig å gjennomføre. Dersom en skal komme raskt i gang med dette planarbeidet bør som minimum ,- avsettes til dette planarbeidet i inneværende år Konklusjon Rådmannen vil ut fra dette anbefale høringsforslaget slik det foreligger, men med følgende endringer: Kommuneplanens samfunnsdel Mål for utviklingen rulleres innenfor kommunestyreperioden under den forutsetning at hoveddelen av planarbeidet kan settes bort til konsulenter. Det legges inn som en mulighet at handlingsprogram for NUAS kan rulleres sammen med kommunens årlige økonomiplan / handlingsprogram- rullering. Det settes av ,- til konsulentarbeid inneværende år i revidert budsjett.