PROGRAM FOR SV SITT ARBEID PÅ FYLKESTINGET I MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 PROGRAM FOR SV SITT ARBEID PÅ FYLKESTINGET I MØRE OG ROMSDAL INNLEIING Sosialistisk Venstreparti (SV) arbeider for eit samfunn bygd på demokratisk sosialisme, arbeid for alle, rettferdig fordeling og likeverdige livskår for alle menneske uavhengig av bakgrunn, bustad, kjønn og livssyn. SV vil i fylkestinget arbeide for å sikre meiningsfylte arbeidsplassar, eit godt miljø og høg livskvalitet for alle som bur i fylket. SV vil også arbeide for eit samfunn prega av likestilling, inkludering og mangfald med omsyn til kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Målet vårt er eit økologisk, økonomisk og sosialt berekraftig samfunn. Dette er ein politikk som krev klåre politiske prioriteringar, og SV lovar difor ikkje alt til alle. Eit sterkt SV som oppnår politiske resultat i fylkespolitikken er avhengig av folkeleg engasjement, deltaking og oppslutning. Fagrørsla og miljørørsla er saman med andre organisasjonar viktige medspelarar for å gjere Møre og Romsdal til eit betre fylke å leve i. Møre og Romsdal SV vil arbeide for at fylket vårt tek klima-, energi og miljøutfordringane på alvor. Globale problem krev lokale løysingar, og vi må ta vår del av ansvaret. Gjennomføring av den vedtekne regionale energi- og klimaplanen må få følgjer på dei fleste område i fylkeskommunen. For å sikre desse omsyna i fylkeskommunal verksemd vil SV arbeide for at alle relevante saksutgreiingar skal innehalde eit punkt om følgjer for klima, energi og miljø. I tillegg skal Møre og Romsdal fylke vere pådrivar i høve til samordning og gjennomføring av dei kommunale klima- og energiplanane, og i høve til andre regionale etatar og næringslivet. Fylkestinget si makt er sterkt avgrensa av lover, forskrifter og økonomiske rammer som er fastsette av staten. Mange forbetringar og reformer er difor heilt avhengige av vedtak i Stortinget. Gjennom fråsegner og gjennom partiet sine representantar på Stortinget vil SV arbeide for at det blir eit godt samsvar mellom statlege løyvingar og pålagde oppgåver. SV vil også i åra framover praktisere eit klårt samsvar mellom det partiet står for på Stortinget, i fylkestinga og i kommunestyra. SV meiner at dei fylkeskommunale tenestene best kan styrast gjennom politiske prioriteringar, og vil gå imot at viktige tenester innan helse, omsorg og skule blir privatiserte eller skilde ut som offentleg eigde aksjeselskap. Høgresida i norsk politikk argumenterer for ein samfunnsmodell der det berre skal eksistere to forvaltningsnivå, kommunar med kommunestyre og staten med Stortinget som folkevalde styringsorgan. Ein slik modell er lite ønskeleg eller sannsynleg. Det sannsynlege er at det utviklar seg eit mellomnivå av administrasjons- eller embetsstyre i slike modellar, og då har ein likevel tre nivå. Med tre nivå er folkestyret det suverent beste styringsalternativet. I dagens Europa har det store fleirtalet av nasjonar samfunnstyring på tre nivå eller meir, og mykje makt og ansvar for utvikling er lagt til regionnivået. Dersom nasjonen vår skal kunne utnytte dei store sjansane til regionalt samarbeid som ligg nedfelt i EØS-avtalen sitt rammeverk og økonomiske

2 fundament, er det ein stor fordel at vi held fast på regionstyringa. Møre og Romsdal SV går inn for grunnlovsfesting av lokalt og regionalt folkevald sjølvstyre. 2. NÆRINGS- OG ARBEIDSPOLITIKK. ARBEID TIL ALLE SV sin næringspolitikk tek sikte på full sysselsetting og arbeidsplassar der folk bur. Eit framtidsretta næringsliv må vere basert på klimavenleg produksjon, og omsynet til miljøet vil vere ei rettesnor i SV sin næringspolitikk. Møre og Romsdal SV går inn for: * at fylkeskommunen får ressursar til å føre ein aktiv næringspolitikk, m.a. gjennom større regional styring av Innovasjon Noreg, tilskottsordningane i landbruket og arbeidsmarknadstiltaka. * at det blir sett ned ei arbeidsgruppe tilsvarande den som har arbeidd med Ormen til Møre for å utvikle prosjekt og arbeidsplassar i produksjon av fornybar energi. * å etablere eit miljøteknologiråd for å styrke næringsutvikling på dette området * at arbeidsgjevaravgifta blir redusert. * at det blir innført seniorordningar for tilsette som gjer at dei kan bli verande lenger i arbeid, t.d. bruk av tidskonto og redusert arbeidstid med lønnskompensasjon. * å sikre rett til likeløn og rett til heiltid i fylkeskommunal verksemd. * at privat og offentleg næringsliv og dei vidaregåande skulane samarbeider om rekruttering og etterutdanning. * at ressurssentra ved dei vidaregåande skulane blir stimulerte til å fungere som drivkrefter i utviklinga av lokalt næringsliv. * at fylkeskommunen arbeider for at innvandrarane våre får bruke kompetansen sin til beste for arbeids- og næringslivet i fylket. * at fylket sine kompetansemiljø, høgskulane og Møreforsking, blir aktivt tekne i bruk ved utvikling av framtidsretta næringar og offentlege tenester. A) Industri Møre og Romsdal SV vil arbeide for ein enkel, ubyråkratisk og effektiv næringspolitikk som er retta mot små og mellomstore bedrifter. Kraftmarknaden må styrast politisk, og industrien må sikrast nok kraft. Etter Møre og Romsdal SV sitt syn bør energi- og miljøteknologi vere eit prioritert satsingsområde. SV vil arbeide for at : * konsesjonslovene blir brukte aktivt for å sikre lokal og nasjonal råderett over energikjelder og naturressursar. * fylkeskommunen er med og legg tilhøva til rette for samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter om ny teknologi, marknadsføring og produktutvikling. * det blir brukt ein offentleg innkjøps- og anbodspolitikk som søkjer å styrke lokalt næringsliv. * at fylkeskommunen i si nye rolle som regional næringspolitisk aktør arbeider for å utvikle teknologi som kan utnytte fornybare berekraftige energikjelder. Verkstadindustrien og elektrobedriftene i fylket vårt bør ha gode føresetnader for å produsere til dømes vindmøller og varmepumpeanlegg. * råvarene våre får ein så høg foredlingsgrad som mogleg i fylket for å auke verdiskapinga og sikre arbeidsplassar.

3 B) Produksjon av mat Jord- og skogbrukspolitikken må ha som mål å sikre god ressursutnytting, best mogleg sjølvforsyning av matvarer og gode arbeidsplassar som tek vare på miljøet i distrikta. Også landbruket må ta sin del av klimautfordringa. Møre og Romsdal SV går inn for : * at arealdisponeringa må ha eit langsiktig økologisk perspektiv. * å stanse nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. * at det blir stimulert til og utvikla eit vesentleg maskin- og driftssamarbeid i jord- og skogbruket. * å ta vare på mangfaldet i kulturlandskapet. * at forsking og utdanning innan økologisk jord- og skogbruk må prioriterast. at det skal stimulerast til auka produksjon og omsetjing av økologiske produkt. gjennom aktiv bruk av bu- og driveplikta stimulere til å styrkje busetjinga og sleppe fleire unge til i landbruksnæringa. * å støtte prosjekt som har som målsetjing å rekruttere nye gardbrukarar til jordbruket. * å støtte opp om at kulturlandskapet blir halde i hevd, til dømes gjennom satsing på biobrensel. * å vere pådrivar for gardsanlegg for biogass * å auke uttak av klimanøytralt råstoff frå skogen til bygningsindustri og bioenergianlegg * å satse på kombinasjonen tradisjonell byggeteknikk/ lokale råstoff og utvikling av passivhus * å støtte tiltak og ordningar som vil fremje tilgang på kortreist mat. SV sin fiskeripolitikk legg avgjerande vekt på ei langsiktig forvalting av ressursane. Møre og Romsdal SV vil at : * fiskeria og havbruksnæringa skal vere med på å tryggje busetjinga langs kysten. * vi skal ha ein variert flåtestruktur, og at kystfiskeflåten skal sikrast eit godt driftsgrunnlag. * næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal skal foredle mest mogleg av det fiskeråstoffet som blir levert eller produsert i fylket, og foredlingsgraden bør vere høg. * rettleiingstenesta blir bygd ut frå ein desentralisert modell. * Oppdrettslova og Konsesjonslova blir brukte aktivt for å sikre lokal råderett over Havbruket, og at det vert innført ein ressursskatt på havbruk. * det blir stimulert til betre rekruttering innan havbruk og fiske. * Møre og Romsdal får behalde utdanningsinstitusjonane som gjev sertifikat på alle nivå innan maritime fag. og fiskerifag. 3. NATURRESSURSAR OG MILJØ A) Miljøvern SV sin miljøpolitikk har både eit lokalt, nasjonalt og eit internasjonalt perspektiv. Omlegginga til lågutsleppssamfunnet, ein føresetnad for å hindre temperaturauke på meir enn 2 grader, vil krevje omfattande tiltak på mange område. Vi vil kjempe for at dei økologiske omsyna blir overordna økonomiske interesser, og hindre usosiale verknader ved at fordelingspolitikken går hand i hand med miljøpolitikken. Møre og Romsdal SV vil arbeide for: * å få ned forbruk av naturressursar og energikjelder som ikkje kan fornyast. * å sikre det biologiske mangfaldet gjennom ein aktiv areal- og vernepolitikk. * at det kommunale miljø- og planarbeidet blir styrka, og at alle kommunar har naudsynt

4 miljø- og klimakompetanse. * å bevare ei desentralisert busetjing. * eit moderat tempo i olje- og gassutvinninga ved kysten vår slik at desse naturressursane kan vare i fleire generasjonar. * å sikre at matjorda vert halden i hevd og at fiskeressursane utanfor kysten vår blir forvalta på ein økologisk forsvarleg måte. * å stanse nedgangen i sjøfuglbestandane * å hindre nye inngrep i utsette biotopar og landskapstypar. * å redusere avfallsmengda og stimulere til auka ombruk, material- og energiattvinning. * å avgrense utslepp til vatn, luft og jord. * å klargjere økologiske rammer for næringsverksemda i fylket. * miljøsertifisering av så mange fylkeskommunale verksemder som råd. * å hindre forureining av havet, t.d. radioaktivt avfall frå Cellafield. * at reiselivsverksemd skal baserast på respekt for miljøet og prinsippa for geoturisme. B) Energi Reduksjon og omlegging av energibruken er eitt av dei viktigaste klimatiltaka vi kan gjennomføre. SV meiner at energi er ein del av infrastrukturen, på same måte som t.d. veg, vatn og kloakk. Offentlege organ må difor ha ansvar for å sikre nødvendig tilgang på energi, men også kunne redusere unødig bruk og sløsing gjennom avgiftsdifferensiering og satsing på enøk-arbeid. Den evigvarande vasskrafta er eitt av nasjonen sine fremste aktiva og må vere i samfunnseige. SV meiner at Noreg skal satse på energiøkonomisering, på optimal utnytting av linenett og kraftverk og på fornybare berekraftige energikjelder. Møre og Romsdal SV går inn for: * å ruste opp eksisterande kraftverk og linenett så langt det er mogleg og byggje ut småkraftverk som ikkje går ut over viktige naturvern- og friluftsinteresser. * å overføre straum i jord- eller sjøkabel der det er gode grunnar for det. * å styrke det fylkeskommunale arbeidet for energiøkonomisering. * å fokusere på passivhus/ lågenergihus i fylkeskommunale bygg og vere pådrivar for dette i kommunar og næringsliv, t.d. gjennom oppstart av eit forum for stasjonær energibruk. * at fylket som huseigar skal pålegge seg sjølv å utarbeide ein plan for ei meir miljøvennleg. oppvarming av alle større fylkeskommunale bygg * å satse meir på nye fornybare energikjelder som t.d. varmepumpeenergi frå jord, luft eller vatn, bioenergi og vindkraft, og at det blir lagt til rette for vassboren varme og nye fornybare energikjelder i fylkeskommunale bygg. * fylket som huseigar skal pålegge seg sjølv å utarbeide ein plan for ei meir miljøvennleg oppvarming av alle større eigne bygg. * at det blir kjøpt miljømerka straum, eller straum som fyller kriteria for slik merking til fylkeskommunale bygg. * at fylkeskommunen held fast på den eigarskapen som er att i energiverk i fylket. * at det blir arbeidd ut ein regional plan for vindkraft- og småkraftutbygging * å stimulere til utbygging av fjernvarmenett i byar og tettstader. C) Olje og gass SV vil arbeide for at Noreg oppfyller internasjonale avtalar om å redusere utsleppa av drivhusgassar. Møre og Romsdal SV går inn for: * at Mørebankane og andre sårbare havområde skal vernast mot olje- og gassutvinning

5 * bygging av gasskraftverk i Elnesvågen med fullskala CO2-handtering i samsvar med gitt konsesjon * at oljevernberedskapen blir styrka. Båtar som fraktar gass og olje langs kysten vår må ha doble skrog som hindrar utslepp i tilfelle havari. * å sikre finansiering av Runde miljøsenter som eit regionalt kraftsentrum for forsking og formidling på hav, kyst og klima. 4. TA BARN OG UNGE PÅ ALVOR! Ungdomspolitikk krev stor grad av samarbeid på tvers av kommunegrensene. Fylkeskommunen må difor spele ei rolle som pådrivar i saker som har med barn og ungdom sine oppvekstvilkår å gjere. SV vil føre ein politikk for å motvirke eit samfunn der økonomi skaper nye klasseskilje mellom barn og ungdom. SV legg særleg vekt på at barn og ungdom skal ha eit tryggare og meir innhaldsrikt liv. Dette er kanskje det viktigaste bidraget til å oppnå redusert bruk av rusmiddel blant unge. Samstundes vil SV støtte andre tiltak som har same mål. SV vil ta ungdommen med på råd for å utvikle kulturtilbod, offentlege reisesystem og sosiale møteplassar som er slik at ungdom får lyst til å bli verande i fylket eller ønskjer å kome attende dersom dei reiser bort for å ta utdanning. Å stimulere til samfunnsengasjement er viktig. Ordninga med ungdommens fylkesting og ungdomspanel har gjeve ungdommen i fylket eit talerøyr som både ungdommen og fylkespolitikarar har nytte av. Møre og Romsdal SV vil støtte arbeidet for å skipe eit nasjonalt ungdomspanel eller ungdomsråd. Fylkespartiet meiner det bør vere like naturleg å lovfeste deltaking av dei unge i rådssystemet som det er å ha lovfesta eldreråd. Medverknad: * Utvida forsøk med røysterett for 16-åringar ved val til fylkesting og kommunestyre. * Eigne midlar til demokratiutvikling mellom ungdom. Midlane skal vere store nok til at ordninga med ungdomspanel og ungdommens fylkesting får ressursar til å utvikle seg vidare i meiningsfull retning. * Ordningar som stimulerer til aktivt elevdemokrati og politisk aktivitet i det vidaregåande opplæringstilbodet. * Økonomisk støtte til Elevorganisasjonen (EO). Utdanning: * Styrke arbeidet med ungt entreprenørskap/ungdomsbedrifter. Å sikre gratis læremiddel i vidaregåande opplæring, også gratis bruk av PC. Ei ressurstildeling som gir lærarane tid til individuell oppfølging av elevane i alle studieretningar. Tenestene innan oppfølging, rådgjeving og yrkesrettleiing skal ha høg prioritet for å hindre at elevar droppar ut av vidaregåande utdanning. * Utvikle ordningar for opning og bruk av skulane på kveldstid for elevane. * Halde oppe eit desentralisert tilbod om vidaregåande opplæring. Helse: Vitalisere og styrke skulehelsetenesta og PP-tenesta, ordningar med helseteam. * Oppretthalde og styrke ei desentralisert fylkeskommunal PP-teneste slik at ho kan samarbeide tett med PP-tenesta for barnehage og grunnskule.

6 Tilbod til rus-, valds-, incestutsette barn og unge. * Setje inn tiltak mot spisevanskar og livsstilssjukdomar, spesielt i vidaregåande skule. * Motvirke bruk av alkohol og narkotika i ungdomsmiljø. * Aktivt arbeid i vidaregåande skule mot sextrakassering og anna kjønnsdiskriminerande åtferd, m.a. på nettbaserte medium. * Sikre at det blir gjeve tilstrekkeleg prevensjonsrettleiing til ungdom under 25 år. Næring: Eigne kvotar øyremerka for ungdom som vil etablere seg i fiskerinæringa. Fylkeskommunen må ta inn fleire lærlingar i verksemdene sine. Fylkeskommunen må saman med aktuelle kommunar tilby stipend til unge kunstnarar som vil etablere seg i fylket. Fylkeskommunen må arbeide for at det skal bli lettare å starte næringsverksemd for unge menneske i etableringsfasen gjennom tilskot på lån frå nærings- og tiltaksfond. Fylkeskommunen må samarbeide med høgskulane i fylket om utdanning til næringsetablering for unge gründerar. Samferdsel: Halde oppe ordninga med ungdomskort på kollektivreiser utan å auke prisen på dette. SV ønskjer på sikt å redusere prisen på kortet og stiller seg svært positiv til gratis kollektivtransport for ungdom som ikkje er i fast lønna arbeid. * Styrke trafikktryggleiken gjennom sikring av vegar, bygging av sykkel- og gangvegar. langs skulevegane, redusert fart, trafikkopplæring i den vidaregåande opplæringa m.m. * Sikre kollektive transporttilbod av god kvalitet for ungdom i alle delar av fylket. * Heve aldersgrensa på ungdomskort slik at også studentar kan gjere seg nytte av dette tilbodet. * Arbeide for låge vinterprisar for ungdom som ikkje har gratis skuleskyss. * Ordninga Heim for ein femtilapp må gjerast meir fleksibel. Kultur: «Kulturnista» skal vere eit tilbod til alle barn og ungdommar i heile fylket. Det betyr at tilbodet til elevane i grunnskulen må halde fram, og at det må utvidast til å gjelde barn i førskulealder og ungdom i vidaregåande skule. * Ungdommens kulturmønstring må bli ført vidare med minst det omfang mønstringa har no. Samhandlinga mellom dei profesjonelle kulturinstitusjonane i fylket og barn og ungdom må bli utvikla vidare, og kontakten med dei unge brukarane blir sett endå betre i system. * Fylkesbiblioteket og kulturnista må få midlar til å utvikle samarbeidsprosjekt som har som mål å auke den viktige kontakten mellom ungdommen og biblioteka. * Den planlagde forsøksordninga med kulturkort for ungdom må bli ei varig og fylkesomfattande ordning. * Heve aldersgrensa for kulturrabatt for ungdom slik at studentar også kan gjere seg nytte av dette tilbodet. 5. SKULE OG UTDANNING Fylkeskommunen har som oppgåve å sikre eit godt vidaregåande opplæringstilbod for all ungdom. Samtidig skal det vidaregåande opplæringssystemet tene alle innbyggjarane i eit livslangt læringsperspektiv når det gjeld vaksenopplæring, verksemda til ressurssentra osb.

7 SV går inn for : * å utvikle den vidaregåande skulen til eit mest mogleg inkluderande samfunn. * å arbeide aktivt for å redusere det altfor store fråfallet i vidaregåande skule. * å samarbeide med Kunnskapsdepartementet om Ny GIV - Gjennomføring i vidaregåande opplæring, m.a. ved å lette overgangen frå ungdomsskulen til vidaregåande skule. * å utvikle meir varierte læringsformer og gjere teorifaga i yrkesfagleg studieretningar meir praksisretta. * å utvikle det vidaregåande opplæringstilbodet slik at forholda blir lagt til rette for å sikre rekruttering til arbeids- og næringslivet i fylket. * å sikre finansiering til å halde oppe det gode fagskuletilbodet i fylket * å sikre maritim utdanning i fylket i samsvar med STWC (IMO)konvensjonen * å samordne opplæringstilboda for å sikre fagleg kvalitet, gode opplæringsmiljø og god ressursutnytting. Det må likevel leggjast stor vekt på at det vidaregåande opplæringstilbodet er viktig i ein distriktspolitisk samanheng, og SV ønskjer framleis desentraliserte tilbod og eit mangfald av større og mindre skular i fylket. * å samarbeide med lokale bedrifter om lærlingplassar i eit slikt omfang at elevar slepp å flytte for å fullføre utdanninga si. * å ruste opp skulebygningane i tråd med krav om kvalitet, miljø og tilgjenge. * å fornye det vidaregåande opplæringstilbodet gjennom pedagogisk utviklingsarbeid. * å prøve ut og setje i verk tiltak som kan få elevar til å velje meir utradisjonelle utdanningsvegar i forhold til kjønn enn det som er tilfelle i dag. * å inkludere dimensjonane helse og kultur i vidaregåande opplæring. * at folkevalde organ på fylkesnivå skal ha ansvar for kvaliteten og mangfaldet i. vidaregåande utdanning. SV går altså imot at primærkommunar kan ta over flikar av eit samla tilbod. å styrkje IT- tilbodet på biblioteka. * å sikre at vidaregåande utdanning, inkludert alle læremiddel, skal vere gratis og finansiert av stat og fylkeskommune. * å sikre nok midlar til å gje eit relevant etter- og vidareutdanningstilbod for lærarar i den vidaregåande skulen. * å sikre tilbod og arbeide for lærlingplassar for dei til dei alt for mange som fell utanfor den vanlegaste utdanningsvegen. 6. KULTUR OG FRIVILLIG ARBEID SV vil at kulturlivet skal ha både eit individuelt og eit samfunnsmessig perspektiv. Den kommersielle underhaldningsindustrien blir stadig meir dominerande. Han er ein trussel mot verkeleg samfunnsdebatt. Kulturpolitikken handlar også om rom for avvikande røyster. Eit levande demokrati treng utfordrande posisjonar, ulike perspektiv og levande kritikk av etablerte sanningar, og av makta. Kulturlivet skal vere ei kjelde til eigenaktivitet og identitetsutvikling og samtidig eit verkemiddel i utviklinga av arbeidsplassar og livskraftige lokalsamfunn. Møre og Romsdal brukar lite pengar til kultur samanlikna med mange andre fylke, men har stor kulturaktivitet. Med eit rimeleg stort kulturfond på plass og ein auke i løyvingane til institusjonar og tiltak kan vi bli eit endå betre kulturfylke. Møre og Romsdal SV går inn for: * at løyvingane til kulturføremål skal aukast til minst gjennomsnittet av andre fylkeskommunar.

8 * at kulturperspektivet blir styrkt gjennom tverretatleg og tverrfagleg samarbeid. * at det blir lagt til rette for at menneske med funksjonshemmingar kan delta i eit variert kulturtilbod. * at det frodige amatørkulturlivet i fylket blir verdsett og støtta, m.a. gjennom tilskot, administrativ hjelp, nettverksbygging og opplæring. * at bibliotektilbodet blir styrkt, m.a. ved satsing på fylkesbiblioteket, utbygging av tilbodet i vidaregåande opplæring og bibliotektilbod på helseinstitusjonane våre. Bibliotektenestene skal halde fram med å vere gratis for brukarane. * at løyvingane til musea blir haldne oppe, og at musea satsar på formidling til barn og unge. * å prioritere amatøridrett framfor eliteidrett, og nærmiljøanlegg framfor nye store idrettsanlegg. * å gje støtte til vidare satsing på kulturelle møteplassar som festspel og festivalar * å oppretthalde driftstilskot til viktige kulturinstitusjonar i fylket vårt som t.d. Jugendstilsenteret, Nynorsk Kultursentrum, Teatret Vårt og Operaen i Kristiansund. * å utvikle fylkesgalleriet, Kube, til å bli eit samtidsmuseum for heile fylket med ambulerande utstillingsverksemd og stipendordningar for kunstnarar som er busette i Møre og Romsdal. * å sikre midlar til drift av kunstproduksjonssenteret Seanse i Volda i spleiselag med staten og høgskulen. * å arbeid for Volda elektriske mylne som det første economuséet (unik småskala industrihandverksbedrift) i Møre og Romsdal. * å sikre nynorsk som administrasjonsmål, og vere pådrivar for gode tilbod til nynorskelevar i skulen og gode kulturtilbod på nynorsk for alle. * å stimulere fleirkulturelle ytringsformer gjennom tilskot, administrativ hjelp og andre støtteformer. 7. HELSEPOLITIKK OG FOLKEHELSE Staten har overteke eigedomsretten til og drifta av sjukehusa i fylket. Staten også overteke det ansvaret fylkeskommunen har hatt for barnevern, familievern og rusomsorg, medan tannhelse står att som eit fylkeskommunalt ansvarsområde. Gjennom rolla som regional utviklingsaktør må likevel fylkeskommunen meine noko om korleis helsetilbodet i fylket skal sjå ut. SV ønskjer at fylkeskommunen skal vere ein sterk rådgjevar overfor Stortinget, helse- og omsorgsdepartementet, det regionale helseføretaket og helseføretaka i fylket. Fylkeskommunane har fått lovfesta ansvar for å initiere og koordinere arbeid for folkehelse i sine regionar. Dette vil bli ei svært viktig oppgåve i åra som kjem, ikkje minst i samband med samhandlingsreforma. Prognosar syner at det blir knapt om helsepersonell i åra som kjem, og det blir difor viktig å arbeide for at folk tek ansvar for si eiga helse og at færre menneske får kroniske sjukdomar som til dømes kols og diabetes. SV vil arbeide for at folkehelsearbeidet får vesentleg betre økonomiske vilkår og meiner at ein viss prosentdel av dei ressursane som går til reparasjon og spesialisthelseteneste skal gå til folkehelsearbeid og førebygging. I første omgang bør målet vere fire prosent. Møre og Romsdal SV vil : * oppretthalde fire akuttsjukehus i fylket og sjå til at desse sjukehusa har naudsynt. medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og heilårsopne fødeavdelingar. * overvake verknadene av den innsatsstyrte sjukehusfinansieringa, for å hindre at mindre "lønsame" sjukdomsgrupper blir underprioriterte. * arbeide for at det blir oppretta eit regionalt kompetansesenter for førebyggjande og

9 helsefremjande arbeid innan Helseregion Midt-Noreg i Møre og Romsdal. * arbeide for tilsetjing av folkehelsekoordinator i alle kommunar i fylket. * argumentere for at det ikkje berre blir teke omsyn til den kroppslege helsa, men at pasientane får tilgang på gode kulturtilbod medan dei er innlagt ved sjukehusa. * oppretthalde eit desentralisert tannhelsetilbod. * at barn og ungdom, eldre og folk som har funksjonshemmingar skal få det offentlege tannhelsetilbodet dei har krav på etter lova. * at Møre og Romsdal held fram som pilotfylke for universell utforming, og har ei aktiv pådrivarrolle overfor kommunane i høve til gjennomføring av nytt lovverk om tilgjenge for alle. * sikre at prinsippet om universell utforming ligg til grunn ved alle fylkeskommunale nybygg, renoveringar, tilrettelegging av uteområde/ friluftsområde, skilting og liknande. * at det blir stilt krav ved konsesjonar på buss- og båtruter om at materiell skal vere universelt utforma, og brot på konsesjonsvilkåra skal føre til sanksjonar. * at haldeplassar, venterom og rutebilstasjonar må utformast slik at dei høver for alle, og det må lagast tiltaksplanar for å rette opp manglar som eksisterer i dag. Jord- og skogbrukspolitikken må ha som mål å sikre god ressursutnytting, best mogleg sjølvforsyning av matvarer og gode arbeidsplassar som tek vare på miljøet i distrikta. Også landbruket må ta sin del av klimautfordringa. 8. SAMFERDSEL Samferdsel er eit viktig satsingsområde for SV. Samferdselspolitikken må virke til å samle fylket og syte for at regionar med store transportbehov får best mogleg tilgang til stamvegnettet. Samferdsel er ei av hovudkjeldene for utslepp av klimagassar. Difor er klimaog miljøperspektivet svært viktig når det gjeld å vurdere ulike samferdselsalternativ, og SV vil krevje at klimaplanen ligg til grunn for all planlegging innanfor samferdslesektoren, og at samordna areal- og transportutvikling vert meir enn festtalar. Møre og Romsdal SV går inn for : * at tilskota til kollektivtransporten blir nytta til å sikre rutetilbodet og senke prisane. * at anbod i rutegåande trafikk ikkje blir nytta, men at ein i staden stiller krav til effektivitet i kvalitetskontraktar. * at kollektive transportmiddel blir tilpassa menneske med funksjonshemmingar. * at Raumabanen blir utvikla og modernisert, m.a. med nye togsett og fleire avgangar. * at høgfartsbanen mellom Oslo og Trondheim kjem gjennom Gudbrandsdalen med tilknytingsspor til Møre og Romsdal og Ålesund via Vestnes. Høgfartsbanen må knytast til Raumabanen ved ein felles stasjon. * at NSB og Statens Vegvesen skal vere statlege forvaltingsbedrifter. * å prioritere høgt rassikring, trafikktryggleik og høging av akseltrykket når millionane til riksvegar skal prioriterast. * å forsvare den prioriteringa fylket har gjort mellom ulike prosjekt og arbeide imot omkampar om denne. * å vurdere kritisk alle store bru- og tunnelsamband. at nattferjetilbodet blir utvida på stamvegane og viktige hovudvegar. at det blir bygd gassdrivne og energieffektive ferjer ved fornying av ferjeflåten. * at det vert satsa på mindre ferjer med fleire avgangar * gratis ferje for passasjerar utan at det skal føre til større kostnader for næringstrafikken. * at fylkeskommunen saman med aktuelle kommunar og staten arbeider for å etablere

10 offentlege servicekontor som kompensasjon / alternativ til nedlegging av postkontor og andre tenestetilbod. * at det blir vurdert å etablere ei ordning for billegare kollektivreiser for pensjonistar i fylket, Honnørkortet etter mal frå ungdomskortet. * at meir (tung)transport blir flytta frå veg til sjø og bane. Det gjer at hamner og farleier må rustast opp til å ta fleire farty. For å få til sikker, miljøvennleg og effektiv transport, må Stad skipstunnel bli realisert snarast. * at Stad skipstunnel, som vil spare miljøet for mykje tungtransport gjennom Gudbrandsdalen, blir prioritert som eit nasjonalt prosjekt. * å dempe behovet for bruk av privatbil og dermed utslepp av CO2 ved å satse på kollektivtransport som Timekspressen og liknande tiltak. * gode kollektivtilbod gjennom Eiksundsambandet, Kvivsvegen og andre nye vegsamband * at ein større del av vegløyvingane i Møre og Romsdal går til bygging av gang- og sykkelvegar. * at sykkelstrategien i fylket får tilstrekkelege midlar slik at det skjer ein vesentleg auke i satsinga på tilrettelegging for sykkelbruk. * at det vert lagt vekt på miljøomsyn ved innkjøp av fylkeskommunale køyretøy, og at elbilar vert brukte der dei kan fungere. * at det vert etablert ladepunkt for elbilar i transportknutepunkt og ved større fylkeskommunale bygg. 9. FYLKESKOMMUNEN SI FORRETNINGSDRIFT Møre og Romsdal fylke har eigardelar i om lag 50 aksjeselskap. Desse selskapa spenner over eit vidt register og omfattar helse- og opptreningsbedrifter, reiselivsprosjekt, eigedomar næringsutviklings- og kompetansebedrifter, kulturføretak, energibedrifter, vegar, tunnelar, bruer, lufthamner og samferdselsbedrifter. Som regional utviklar er det rett at fylket har eigardelar i slike bedrifter, og ofte har det vore eit ønske eller ein føresetnad frå kommunar eller selskap at fylket engasjerer seg på eigarsida. Møre og Romsdal SV ønskjer at fylket skal engasjere seg i dei selskapa der fylket er eigar eller medeigar slik at eigarskapen kjem innbyggjarar og næringsliv til gode. Fylket sitt engasjement skal vere profesjonelt i forhold til strategiar, driftsresultat og miljøomsyn. Fylket skal såleis forvente utbytte minst på line med bankrente i dei selskapa som er forretningsmessig funderte. Det er Møre og Romsdal SV sitt syn at det er viktig med offentleg eigarskap på område som har med infrastruktur å gjere, spesielt gjeld det energi og samferdsel. Fjord1 Nordvestlandske representerer Møre og Romsdal sitt suverent største engasjement innan forretningsdrift. Selskapet har mange kompetente og initiativrike tilsette som yter ein svært god innsats, og Fjord1 har vunne prestisjefylte anbod der dei fem gassferjene som blir sette inn på strekningar i Hordaland og Rogaland er det fremste og representerer eit stort trafikkvolum og betydelege inntekter. Samstundes blir det å vinne anbod ei utfordring for selskapet fordi det ofte krev nye investeringar og tilførsel av eigenkapital. Møre og Romsdal fylke har avgrensa mengd med kapital og kan kome i ein situasjon der vidare drift av selskapet krev eigenkapital frå andre. I ein slik situasjon vil Møre og Romsdal SV heller at dei to eigarane Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune knyter til seg ein strategisk medeigar enn at fylket skal gå ut og selje aksjar på den frie marknaden. Prioritet nummer ein er likevel at selskapet skal ha så god inntening at overskot på drifta kan

11 forsyne selskapet med tilstrekkeleg eigenkapital slik at dei to offentlege eigarane kan vere garantistar for høg standard, sikre arbeidsplassar og fornøgde kundar over alt der Fjord1 driv transporttenester. 10. FYLKESKOMMUNEN SINE OPPGÅVER OG ORGANISERING A) Arbeidsoppgåver For å løyse viktige fellesoppgåver ønskjer SV ein sterk offentleg sektor. Men vi må setje krav om at offentleg sektor er effektiv, og at han er oversiktleg for innbyggjarane. Ordninga med ei desentralisert statsstyring som til dels har vore overlappande med ansvarsområda til den folkevald styrte fylkeskommunen, har vore krevjande for både innbyggjarar og politikarar med omsyn til effektivitet og oversikt. Møre og Romsdal fylke har som region kraft i seg til å løyse mange fleire oppgåver som den sentrale statsmakta i dag har ansvar for, og Møre og Romsdal SV er tydelege på at vi vil erstatte mykje av dagens sentrale og regionale statsstyre med regionalt folkestyre. Det er demokratitanken som må råde når makt ansvar og mynde blir flytta ut til folket frå byråkratiske og politiske maktsentra. På område som til dømes kultur, helse/sjukehus, energi, barnevern, rusomsorg og verkemiddelapparat er her tunge oppgåver som med fordel kan leggjast til eit regionalt folkevald nivå. Flytting av makt, ansvar og mynde er altså den eigentlege regionaliseringa. Fokuset på kor store regionane skal vere, må vere underordna og vurderast opp mot omgrep som identitet, geografi, topografi, reisetid og reiseavstandar, bu- og arbeidsmarknadsområde osb. Møre og Romsdal SV er overtydd om at fylket er stort nok og livskraftig nok til å utgjere ein region for seg sjølv og vil halde på det. Det meste av den offentlege tenesteproduksjonen skjer i kommunane, og det er viktig at denne blir samordna med den regionale verksemda, og at ein får eit gjensidig fruktbart samarbeid. Møre og Romsdal SV går inn for: * stor grad av samordning på fylkesplan av oppgåver det er naturleg å samarbeide om over kommunegrensene, som t.d. naturvern, renovasjon, kommunikasjonar, vassforsyning, friluftsliv, opplæring og kulturtiltak. Det er nødvendig å få til eit betre samarbeid med staten og kommunane for å nå felles mål. * at fylkeskommunen skal vere aktiv i å planleggje og leggje til rette for arbeidsplassar i fylket, spesielt innanfor miljøtiltak og kultur. Fylkeskommunen må leggje til rette for arbeidsplassar for folk som har funksjonshemmingar og/eller er yrkesvalhemma. * at planlegging av alle fylkeskommunale tiltak skal utførast slik at konsekvensar for miljøet blir grundig behandla. * at fylkestinget blir styrka som allmennpolitisk forum, m.a. gjennom temadagar og offentlege høyringar i viktige saker. * at eit demokrati- og brukarperspektiv må liggje til grunn for all organisering og tilrettelegging av fylkeskommunale oppgåver og tenester. B) Administrasjon og folkevalde Møre og Romsdal SV vil: * styrkje fylkeskommunens personalpolitikk, ved m.a. å gi betre høve til opplæring og utvikling. * gje støtte til leiarutviklingsprogram for kvinner og arbeide for at fleire kvinner skal ha i

12 leiande stillingar i fylkeskommunen. * ha ei ryddig arbeidsdeling mellom politikarar og administrasjon. * at sakspapir skal vere oversiktlege slik at hovudargumenta er lette å dra ut, med mål- og resultatkrav som viktige styringsinstrument.