Store Brevik barnehage. Eier: Vestby Stiftelsesbarnehager

Transkript

1 Store Brevik barnehage Myrsnipeveien 5, 1555 Son Eier: Vestby Stiftelsesbarnehager Styrer: Helle Kari Rozmara Telf.: Fax.: Ring gjerne direkte nummer til avdelingene: SMØRBLOMST BLÅVEIS HESTEHOV HVITVEIS

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Nytt barnehageår hva vil det by på? side 3 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? side 4 Hvem jobber her? side 4 Så flott er barnehagen vår + Fellesskap i fokus side 5 Hva sier Rammeplanen? side 6 Den viktige leken side 8 Fokus på det positive side 9 Fra service til veiledning side 9 Refleksjon over egen praksis side 10 Avdelingene lager egne plane + Dokumentasjon side 10 Barns medvirkning - opplæring i demokrati side 11 TRAS - tidlig stimulering av språkutvikling side 12 Snakkepakken side 12 Uteliv og naturopplevelser side 13 Miljøvern, redusere forbruket og øke gjenbruket side 13 Næringsrik mat for sunne og aktive barn side 14 Overgang barnehage - skole (Lurifaks) side 14 Grupper på tvers, hvorfor det? side 15 En sang i presang side 15 Foreldresamarbeid, hvordan gjør vi det? side 16 Gjør vi det vi sier at vi gjør? side 18 Møter og fester gjennom hele året side 19

3 Velkommen til et nytt barnehageår hva vil det by på? Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan. Årsplanen skal godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen inneholder de satsningsområdene som vi skal ha søkelys på dette året når det gjelder arbeidet med barna og samarbeidet med foreldrene. Skal vi klare å gjøre arbeidet vårt på en god måte, er det helt nødvendig å sette fokus på noen valgte områder av gangen. Hva som vektlegges, er i tråd med overordnede lover og planer fra staten. I tillegg er det tatt hensyn til foreldrenes ønsker fremkommet på foreldremøter, foreldresamtaler, spørreskjema, Su-møter etc. Barnas respons på aktiviteter og uttrykte ønsker er også med i vurderingen av satsningsområdene. Barnehagen har i mange år hatt fokus på sosial kompetanse og følelser og brukt rollespill og drama som metode for å bevisstgjøre barna på positivt og negativt samspill mellom barn og mellom barn og voksne. Vi har arbeidet bevisst med å synliggjøre samspillet for barna når de var i konfliktsituasjoner og støttet dem i gode løsninger for alle involverte parter. Vi voksne har fordypet oss i boka: Kjeft av Erik Sigsgaard, og har i fem år reflektert over og vurdert egen atferd og alternative metoder til kjefting. Vi voksne skal fortsette med fordypning i hvordan egen atferd påvirker barnas atferd. Gjennom fokus på det positive både overfor barna og hverandre i alle situasjoner i hverdagen skal vi gi hverandre et løft : vente litt for å reflektere over hva som skjer, og stille spørsmål før vi tolker. Vi skal ha fokus på tilstedeværelse, fange de gode øyeblikkene og undre oss sammen med barna. Vi må være på barnas nivå, lytte til dem og vekke deres interesse for læring gjennom aktiviteter, opplevelser og samtaler. Vi må også være bevisst på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling. Uteliv og naturopplevelser er fortsatt satsningsområder som vi opplever at både barna og foreldrene setter stor pris på. Vi har også fokus på å ta vare på miljøet og å redusere forbruket og øke gjenbruket. Den ene dagen av seminaret vårt i oktober er viet gjenbruk og forming. Vi legger vekt på å ha et godt språkmiljø, og vi bruker TRAS tidlig registrering av barnas språkutvikling for å kartlegge og bedre kunne stimulere barnas utvikling av språket. Alle voksne skal bruke Snakkepakken reglemessig i dialog med barna. Den er et pedagogisk språkverktøy som kan inspirere barn og voksne til innsats i språklig samspill ved at barna får se, høre og være aktive med innholdet i Snakkepakken. I tre år har vi arbeidet med barns medvirkning og hvordan rommene og rutinene skaper rammer for barnas aktiviteter. Vi ønsker å tenke nytt sammen med barna. Vår opplevelse er at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. I dette arbeidet inngår også tilrettelegging og trening i selvstendighet på flere områder enn påkledning. Vi voksne må derfor se på oss selv som veiledere mer enn servicepersoner. Jeg ønsker alle barn, foreldre og personalet et inkluderende barnehageår med vekt på fellesskapet! Helle Kari Rozmara, styrer

4 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? Vestby stiftelsesbarnehager er en selvstendig institusjon som er opprettet av Vestby kommune i Stiftelsen har to fireavdelings barnehager, Sole Skog barnehage i Vestby og Store Brevik barnehage i Son. Stiftelsen har et styre som består av to valgte politikere som eierrepresentanter, to representanter fra foreldrene og en representant fra personalet. I tillegg møter begge styrerne. Styrets oppgaver fremkommer av Lov om stiftelser og Stiftelsens egne vedtekter. Hvem jobber her? Styrer: Helle Kari Rozmara Blåveis: Solfrid Børstad, pedagogisk leder Ann Karin Fosse, assistent Camilla Jensen, assistent Hvitveis: Susanne Glemminge, pedagogisk leder Randi S. Davidsen, fagarbeider Irene O. Schive, assistent (60 % stilling) og Britt Blystad Dammen, assistent (40 % stilling) Hestehov: Chornelia Klintberg, pedagogisk leder Liv Ragnhild Gebuhr Martinsen, fagarbeider Maria Gladys Howard, assistent Smørblomst: Caroline Aarum, pedagogisk leder Ragnhild Sanengen, fagarbeider Vibeke Guddahl Hem, assistent

5 Så flott er barnehagen vår Store Brevik barnehage startet opp i august Vi har fire avdelinger, to avdelinger med barn fra 0-6 år og to avdelinger for barn fra 2-6 år. Til sammen er det ca. 70 barn på heltids- og deltidsplasser. Barnehagen har en flott beliggenhet. Skog og strand er i umiddelbar nærhet og innbyr til mange turer med flotte naturopplevelser. Vi er også stolte av barnehagens store uteområde. Hagen vår har et variert terreng med skog og fjellknauser som innbyr til fysisk utfoldelse og lek både sommer og vinter. Naturen gir barna bedre utfordringer enn lekeapparater kan gi, og bedre stimulering både fysisk og psykisk. Vi har helt unike muligheter til å bruke disse naturgavene i arbeidet med barna. Barna bor hovedsakelig i barnehagens nærmiljø som består av rekkehus, eneboliger og terrasseblokker med Brevik skole som nærmeste nabo. Barna snakker med hverandre over gjerdet og lærer hverandre å kjenne. Dette letter overgangen fra barnehage til skole. De aller fleste av barna begynner på Brevik skole. Fellesskap i fokus Noe av det mest positive med å gå i barnehage er å få være med i et felleskap med andre barn og voksne. Vi ønsker at barna skal inkluderes i et godt fellesskap i barnehagen vår. Fellesskap forplikter. Vi må være fleksible, åpne, lytte til hverandre og medvirke til å finne gode løsninger til beste for alle. Å medvirke i et fellesskap er å ta ansvar for egne handlinger og lære at de får konsekvenser. Gjennom meningsfylte opplevelser og aktiviteter, livsutfoldelse, glede og samarbeid lærer vi toleranse for forskjellighet og utvikler godt vennskap. Fellesskap handler også om å se oss selv i et samspill med miljøet rundt oss. Bevissthet om å ta vare på naturen med redusert forbruk og økt gjenbruk er å se fellesskapet i et større perspektiv. Alle er vi med å bidra til en bedre verden for oss selv og andre.

6 Hva sier Rammeplanen? Alle barnehager i Norge bygger sin virksomhet på Barnehageloven av 17.juni 2005 som sier at Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Rammeplan for barnehagen trådte i kraft med virkning fra Den er nå blitt revidert med virkning fra Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Rammeplanen sier at barndommen er en livsfase med egenverdi. Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Dette er en felles oppgave for foreldre og personalet. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning. I tillegg nevner planen 7 ulike fagområder som følger oss gjennom hele året. Vi arbeider med dette i de 7 fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst: Lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling mellom barn og voksne Videreutvikle begrepsforståelsen og bruke et variert ordforråd Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek/samvær Lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med tallsiffer og bokstaver Lese bøker - rim og regler sang lek Bruke Snakkepakken Kropp, bevegelse og helse: Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Løpe, hoppe, klatre, huske, skli, krabbe, åle, sykle, gå på ski, skøyter osv. Hinderløype, trille og kaste ball, ringleker, sangleker, bygge med klosser, male, tegne, perle osv. Sove/hvile, spise sunn mat, vaske hender osv.

7 Kunst, kultur og kreativitet: Bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperevne Musikk, sang og dans Drama, rollelek, teater kulturopplevelser for barn Male, tegne, modellere i leire/plastelina, bygge i sand, leke med vann, stoff, papir, naturmaterialer etc. Natur, miljø og teknikk: Oppleve glede ved å ferdes i naturen og undring over naturens mangfoldighet Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen Etikk, religion og filosofi: Samtaler og fortellinger, undring og tenkning Lære verdier og normer i hverdagen (hilse, takke for maten, vente på tur, osv.) Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn Høytider og tradisjoner (jul/påske/bursdagsfeiring/fastelavn/karneval etc.) Nærmiljø og samfunn: Vennskap (lære å hjelpe og ta hensyn til hverandre) Oppleve demokrati i praksis La barna ha innflytelse på egen barnehagehverdag Gi barna kunnskap om barnekonvensjonen Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett Antall, rom og form: Utforske og leke med tall og former Erfare, utforske og leke med form og mønster Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenlikne

8 Den viktige leken Rammeplanen sier i tillegg mye om formell og uformell læring. Den uformelle læringen er helt klart den mest sentrale formen for læring når det gjelder barn i førskolealder. Som dere ser av det som ble skissert under fagområdene, er det en blanding mellom begge læringsformene med mye vekt på det uformelle. I samspill og lek mellom barn og mellom barn og voksne, skjer det svært mye læring i barnehagen. I tillegg inneholder daglige gjøremål som å kle på/av, måltid, toalettbesøk. mye uformell og svært viktig læring, ikke minst omsorg. MÅL: Alle voksne i barnehagen legger til rette for at alle barna kan få en venn Vi kan ikke skaffe barnet en venn, men vi kan legge forholdene til rette ved å støtte opp om vennskap for eksempel på tvers av avdelingene. Vi er opptatt av å verne om tiden til lek slik at barna kan fordype seg i lek over tid. De voksne prioriterer å være med i leken når barna trenger støtte og/eller ønsker det. Gjennom leken bygger barna videre på erfaringer og kunnskap som de har innhentet i andre situasjoner, de og utvikler ny kunnskap. For eksempel blir de voksnes fortellinger og faktainformasjon bearbeidet i barnas lek. - Leken har en relativt stor og dominerende plass i barnehagens hverdagsliv. - Først og fremst er leken lystbetont for barnet, lek er glede og moro! - Den er frivillig, og barnets særegne og selvvalgte aktivitet. - Leken er en belønning i seg selv. Alle barn har rett til å leke. - Gjennom leken bearbeider og bruker barnet sine tanker, opplevelser og erfaringer. - Gjennom leken får barna nødvendig erfaring i sosiale ferdigheter som å forstå andres perspektiv og roller, å ta og gi, løse konflikter, gi uttrykk for egne ideer og å innlede og opprettholde vennskap. Gjennom rolleleken eller liksomleken får fantasien fritt spillerom. Virkeligheten har ingen makt i situasjonen. Her kan det lekende barnet skape en verden og en virksomhet etter sitt eget hode. I leken utvikler barnet sin fantasi og kreativitet. Basert på dette, er leken svært nyttig når det gjelder barnets utvikling på alle områder. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, nettopp fordi det må lære seg å forholde seg til andre og være i samspill med andre. På denne måten gir leken barnet en mulighet til å bli kjent med seg selv og andre. Vi mener at leken alltid må være en sentral virksomhet i barnehagen, ikke minst fordi den er en viktig del av det sosiale samspillet mellom barna, men også mellom barna og de voksne. Det er vel ingen annen periode i livet hvor leken står så sentralt i et menneskes liv som i førskolealderen. Derfor er det helt nødvendig at leken både inne og ikke minst ute får den plass den og barna fortjener, i barnehagen. Flere forskere har den senere tid hevdet at om menneskene bare hadde hatt evnen til å leke lenger i livet, ville man antagelig evnet å møte nye situasjoner på mer kreative og lystbetonte måter!

9 Fokus på det positive Mål: Alle voksne i barnehagen har en atferd som virker positivt på andre Vi skal ha fokus på det positive både overfor barna og hverandre hver dag i barnehagen. Gjennom flere år har vi drøftet og prøvd ut alternative måter til kjefting, og vi opplever at vi lykkes i mange situasjoner. Å ha fokus på det positive og bemerke dette både overfor hverandre og barna, skaper en optimistisk stemning som virker positivt på barnas atferd. For å få til dette, skal vi voksne trene på å mestre: - hele tiden huske på at vi voksne har ansvaret for stemningen mellom barna og oss (barnas atferd er ikke en trussel mot oss voksne) - vente litt se hva som skjer før vi tolker og svarer barna - spørre barna hva de gjør/mener (det kan være noe annet enn det vi tror) - å være veiledere når barna rydder de trenger hjelp til å se hvor de skal ta sin del av kaoset Fra service til veiledning Mål: Alle voksne bruker mer veiledning overfor barna i stedet for fysisk hjelp Hvis vi ordner opp i alle problemene for barna, stjeler vi ikke bare problemene, men også løsningene. Vi erfarer at barna, gjennom tilrettelegging og trening, blir tidligere selvstendige på flere områder når de får veiledning i stedet for fysisk hjelp med for eksempel påkledning, håndvask og formingsaktiviteter. Barna inspirer hverandre og lærer av hverandre, og er de beste til å motivere hverandre til å få ting til. Barnegruppa er derfor en viktig ressurs i arbeidet med å lære noe nytt.

10 Refleksjon over egen praksis Mål: Alle voksne reflekterer over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd og samspillet mellom dem og oss. For å kunne være gode veiledere for barna, er det viktig at vi blir godt kjent med dem. For å få til dette må vi: - være aktive deltakere i barnas interesser, lek og liv - gi barna flere inntrykk og flere måter å uttrykke seg på - fange de gode øyeblikkene - stoppe, vente, se og høre - undre oss sammen med barna i samtaler - være bevisste på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling Vi må lytte til barna og vekke deres interesse for læring gjennom aktiviteter, opplevelser og samtaler. Avdelingene lager egne planer Her beskrives de tiltakene de ønsker å gjennomføre for å kunne arbeide målrettet. Planene er gjenstand for hyppig vurdering, og da er det viktig at de er konkrete slik at personalet kan vurdere hvordan tiltakene blir gjennomført. Vi mener at planer gjør det lettere å kunne være fleksible, og vi ønsker å kunne fravike planer når dette er hensiktsmessig. Derfor er det viktig at foreldrene følger med på hvordan ukene blir gjennomført mer enn på hva som står på planen. Personalet har forsøkt å lage gjennomførbare planer, men det kan likevel hende at planlagte aktiviteter må forandres fordi uforutsette hendelser inntreffer. Dokumentasjon Her synliggjøres det arbeidet som gjøres i barnehagen. Det skal gi foreldre og andre innsyn i arbeidet og personalet mulighet til å evaluere og reflektere over eget arbeid. Vi benytter bl.a. rapporter og foto for å synliggjøre aktiviteter, opplevelser og samspill. Disse er utgangspunkt for samtaler mellom personale, barn og foreldre.

11 Barns medvirkning - opplæring i demokrati Mål: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk som vi voksne må ta på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og de må møte anerkjennelse for sine tanker og meninger. Der hvor barna selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barna kan bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen ved at personalet gir tid og rom for å lytte og samtale. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til gruppen. Medvirkning handler om å bli hørt, men også lytte til andre, ta hensyn og være med på det som andre bestemmer. Vi opplever at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. I dette arbeidet fordyper vi oss i boka: Lyttende pedagogikk av Ann Åberg. Gjennom samhandling og diskusjoner lærer barna å bli bevisst egen verdi for fellesskapet. Vi legger tilrette for at barna får medvirke gjennom: - at lekemateriell og formingsmateriell er lett tilgjengelig slik at barna får mange valgmuligheter - at barna ofte får velge om de vil være ute eller inne - at de voksne plasserer seg der hvor barna er - at de voksne prioriterer samtaler med barna både ute og inne - småmøter hvor barna får mulighet til å diskutere og reflektere Med medvirkning følger også ansvar, eks.: - flere valgmuligheter med formingsmateriell og lekemateriell krever mer opprydding - å være alene ute eller inne krever å overholde regler for godt samspill med andre barn uten voksne tilstede

12 TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling Mål: De voksne bruker språket bevisst i alle situasjoner for å stimulere barnas språkutvikling Språkutviklingen er viktig for barnets evne til å kommunisere med andre. Når denne utviklingen av forskjellige grunner blir forsinket, fører dette ofte til frustrasjon hos barnet. Det får problemer med å gjøre seg forstått, og samspillet med andre barn og voksne kan bli problematisk. Språkutviklingen omfatter både det å uttale forståelige ord, sette dem sammen til setninger og en forståelse av betydningen av de ordene barnet uttaler eller ikke uttaler ennå. Oppmerksomhet og kommunikasjon med andre mennesker er helt avgjørende for barnets språkutvikling. I barnehagen har vi gode muligheter til mye stimulering av barnas språkutvikling. Gjennom TRAS tidlig registrering av språkutvikling, har vi fått et verktøy hvor vi kan registrere hva barna kan trenge av ekstra stimulering. Opplegget er utarbeidet av fagfolk fra kompetansesentre, institutt for spesialpedagogikk, senter for atferdsforskning og senter for leseforskning. Det består av en håndbok og skjema for registrering som skal fylles ut i etterkant av observasjoner av barna, og er ingen test. Vestby kommune ønsker at alle barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene bruker dette opplegget. Det viktigste ved opplegget er at vi kan registrere hva barnet ikke mestrer og sette inn tiltak tidlig. Tiltakene kan ofte settes inn overfor grupper av barn og ikke foregår som spesiell trening overfor enkeltbarn. Mye stimulering kan gjøres i bevisste samtaler med barna i samlinger, under måltidene og under påkledning. Snakkepakken Mål: Alle de voksne bruker materiellet i Snakkepakken regelmessig i dialog med barna Snakkepakken er en samling med språkstimulerende materiell som er med på å styrke barnas språktilegnelse. Den er et pedagogisk språkverktøy som kan inspirere barn og voksne til innsats i språklig samspill ved at barna får se, høre og være aktive med innholdet i Snakkepakken. Den praktiske bruken er basert på områder som er meget nærværende i barnas hverdag i barnehagen: mat, kropp, klær, dyr, farger og eventyr.

13 Uteliv og naturopplevelser Mål: Alle barna og de voksne kjenner naturen og hva den kan gi dem av opplevelser og utfordringer Vi har erfart hvor stor pris barna setter på å komme seg ut i skog og mark. Her kan de utforske naturen og leke med naturens materiale, de kan bruke både kropp og stemme på en annen måte enn innendørs. Vi ser at det blir færre konflikter i barnas lek, og de utvikler seg grovmotorisk gjennom klatring i terreng og i trær. Naturen er mer uforutsigbar enn lekeapparater, og byr derfor på flere utfordringer enn lekeplassen, og både bevegelse og frisk luft styrker barnas helse. Barna blir kjent med naturen i all slags vær gjennom forskjellige årstider, og vi håper at de vil lære å sette pris på den og ta vare på den. Det er viktig at barna lærer å bruke naturen, men ikke forbruke den. Naturvern blir et nøkkelord her. Vi ønsker å rette barnas oppmerksomhet mot dyreliv og planter og motivere barn til fysisk aktivitet når dette ikke faller naturlig. Vi ønsker også å bruke rollespill og fortelling med naturen som kulisser. Det å bruke naturen rundt oss sammen med barna som utgangspunkt for felles opplevelser, lek og læring, er sentralt i Store Brevik barnehage. Miljøvern Mål: Alle barna og de voksne tar vare på miljøet og reduserer forbruket og øker gjenbruket. Vi ønsker å ta vare på naturen gjennom å ta barna med på å: - plukke søppel på turene våre i naturen - kildesortere søppel (papir, plast, melkekartoner, glass og metall og restavfall) - tegne på begge sidere av arkene og bruke brukte ark til bretting og klipping - skru av alt lys i rom som ikke er i bruk - være mindre opptatt av ting og mer av hverandre (unngå å ha med egne leker og ting i barnehagen) - ta vare på leker og bøker i barnehagen, reparere det som er mulig og lese og samtale om miljøvern Gjennom tidlig fokus på temaet ønsker vi å gi barna holdninger som bevisste miljøvernere

14 Næringsrik mat for sunne og aktive barn Barn som får riktig ernæring, orker å konsentrere seg, samspille med andre barn og voksne, bruke kroppen sin i lek, ta imot beskjeder, sitte stille og de har godt humør. Derfor legger vi i vekt på at barna får næringsrik mat fordelt på 3 måltider om dagen mens de er i barnehagen. Vi baker grovt brød, tilbyr pålegg med lite sukker, havregrøt til frokost og frukt om ettermiddagen ved siden av brød/knekkebrød. Vann og melk tilbys som drikke. Forskning viser at barn som får mat med lite næringsstoffer, bli slappe, kranglete, får dårlig konsentrasjon og blir rastløse. Gode vaner læres best når barna er små. Vi ønsker å bidra med opplysning om riktig ernæring for barna deres. Overgang barnehage skole (Lurifaks) Mål: Alle 5-åringene har glede av det siste året i barnehagen Alle 5-åringene (født i 2004) i barnehagen samles i en gruppe 3 timer hver tirsdag fra september til juni. De kaller seg for Lurifaksene, og i høst er det 19 barn i denne gruppa. Det blir laget en egen plan for denne gruppas aktiviteter, og den blir delt ut til alle Lurifaks-foreldre. Planen inneholder aktiviteter og opplevelser som dekker alle de 7 fagområdene (se Rammeplanen). Gruppa vil følge primstaven (den gamle norrøne kalenderen) gjennom året, og denne styrer aktivitetene hvor alle jobber sammen mot felles mål. Barna får oppleve å høste fra naturen, lage mat, bl. a. syltetøy, lefser, leverpostei, pølser, farge garn og lage vever på gamlemåten og oppleve resultatene av arbeidet. Vi legger stor vekt på at barna selv skal utføre arbeidet med veiledning fra de voksne, og opplegget forbereder barna på skolestart. Susanne (på Hvitveis), Caroline (på Smørblomst), Camilla (på Blåveis) og Liv Ragnhild (på Hestehov) og er ansvarlige for planlegging og gjennomføring. Nesten alle Lurifaksene skal begynne på Brevik skole som ligger på nabotomta. Gymsalen ble de kjent med som 4-åringer, og barna snakker med skolebarna over gjerdet.

15 Grupper på tvers, hvorfor det? Mål: Alle barna i barnehagen kjenner de andre barna på samme alder Vi ønsker at alle barna i barnehagen skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene. Vi ønsker å ha grupper på tvers gjennom hele året fra oktober til og med mai fem kvarter hver tirsdag. I desember har vi bare Lurifaksgruppa. Vi mener at dette er med på å fremme vennskap og opplevelser på tvers av avdelinger både mellom små og store. Dette er et viktig element i barnehager som har barnegrupper fra 0-6 år. Noen år kan alderen på barna på avdelingen bli veldig spredt, og da er det godt å få kompiser på tvers av avdelingene. På denne måten er vi også med på å sikre barna en progresjon i barnehagelivet. Tema for de yngste barna (1-2 år) er sang og musikk. For 3-åringene er leken det viktigste. 4-åringene får et mer tilrettelagt tilbud med aktiviteter fra noen av fagområdene. 5-åringenes tilbud er beskrevet ovenfor. Mange barn går i Store Brevik barnehage i flere år, og vi mener at dette er med på å sikre et godt og variert tilbud. Begrunnelser for å dele barna opp i grupper på tvers av avdelingene: - at barna skal få muligheten til å utvikle vennskap på tvers av avdelingene - at barna skal bli bedre kjent med andre voksne som kan bidra med annen kompetanse enn de som de treffer på avdelingen - at de voksne skal bli bedre kjent med barn fra andre avdelinger - at de voksne skal kunne bruke sin kompetanse sammen med andre voksne enn de som de arbeider sammen med på avdelingen (kunne lære av hverandre spre kunnskap) En sang i presang Alle barna får hver sin sang (som er en liten fortelling) som blir deres og synges ofte for dem og sammen med de andre

16 Foreldresamarbeid, hvordan gjør vi det? Vi legger stor vekt på å ha god kontakt med foreldrene. Foreldresamarbeidet blir organisert på flere måter: Formelt gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet er til for å sikre et godt samarbeide mellom foreldre og barnehagen. Samarbeidsutvalget (SU) består av to foreldrerepresentanter valgt av foreldrerådet, to representanter fra de ansatte og en representanter fra eiersiden (valgt politiker). Styrer møter uten stemmerett. Uformelt i daglig kontakt når dere bringer og henter barnet deres i barnehagen. Personalet og foreldre har en del-kompetanse på barna til sammen har de full kompetanse på barnet. Begge parter er viktige for barnets utvikling viktige på forskjellige områder. Samarbeid = felles aktivitet, kommunikasjon og informasjon. Hvorfor er samarbeidet viktig? - Personalet og foreldre blir kjent med hverandre og kommunikasjonen blir bedre/trygg slik at en også kan snakke om det som er vanskelig - Foreldrene blir kjent med de andre barna og deres foreldre skaper nettverk - Påvirker barnas samspill positivt og utvikling av godt vennskap i barnehagen, senere på skolen og i ungdomsmiljøet - Foreldrene blir kjent med hverandres barn og kan sette grenser for barna som barna følger fordi de kjenner de som setter dem (sosial kontroll) - Påvirker også barnas oppvekstmiljø og skaper sosial kontroll slik at en negativ kultur blant barn og ungdom forebygges

17 Hva kan vi samarbeide om? Vi ønsker at dere har mulighet til å være noe mer i barnehagen - noen ganger bruke litt lengre tid på bringing eller henting - spise frokost i barnehagen - være med på en tur hvis dere har en fridag - være en dag i barnehagen - lære oss noe som dere kan - fortelle oss om din kultur hvis den er annerledes enn vår Erfaring viser at dette er vel anvendt tidsbruk. Hvilken rolle skal dere ha når dere bruker litt tid i barnehagen? - at dere er til stede for alle barna (et ekstra fang) - at personalet gjør sin jobb uavhengig av at dere er til stede - at personalet takler at barnet deres kanskje oppfører seg litt annerledes når dere er til stede Foreldresamtaler Minst en gang i året inviterer vi dere til samtale om deres barn, flere hvis dere ønsker/har behov for det. Vi ønsker å høre deres vurdering av barnas utbytte av aktiviteter, opplevelser og samspill med barn og voksne i barnehagen. Foreldremøter, grupper og kurs Vi i barnehagen legger stor vekt på å informere dere om hvordan vi motiverer barna deres og setter grenser for dem på en positiv måte, og vi ønsker å diskutere metodene med dere. På foreldremøtene har vi anledning til dette. Vi kan også tilby foreldregrupper som blir ledet av Caroline, hvis det er ønske om det. Hun veileder gruppa i selvbestemte tema vedrørende foreldrerollen. Helle kan tilby foreldre kurs som støtte og hjelp i den utfordrende foreldrerollen hvis det er ønske om det.

18 Foreldrearrangement Foreldrene har gjennom året ansvar for skogstur og karneval for barna og familiene deres. Dugnaden er i samarbeid med styrer. Disse foregår utenom barnehagetid, og de gir foreldrene god anledning til å bli bedre kjent med hverandre både under planlegging og gjennomføring. På siste side står det en oversikt over arrangement gjennom året og hvem som har ansvaret. Gjør vi det vi sier at vi gjør? Rammeplanen forutsetter at det drives systematisert vurdering av barnehagens pedagogiske innhold. Vurdering er en sentral prosess i barnehagens virksomhet. For personalet er det viktig å vurdere om vi når de målene vi har satt oss, og at vi gjør det vi sier at vi gjør. En god barnehage er hele tiden i utvikling, både organisatorisk og pedagogisk i forhold til målene vi har satt oss. Vurderingsarbeidet gjøres på avdelingsmøter og personalmøter gjennom året, og på planleggingsdagen om våren. Kartlegging og observasjon av barn og voksne vil alltid være personalets viktigste kilde til kunnskap om barna. Vi har i flere år gjennomført en systematisk kartlegging av hvert enkelt barn i barnehagen. Erfaringsmessig har dette gitt oss mulighet til å bli mer inngående kjent med hvert enkelt barn, slik at oppfølgingen i dagliglivet blir best mulig. Målet er å få et bilde av hvert enkelt barns sosiale kompetanse; deres ressurser og utviklingsmuligheter. Vi ønsker tilbakemelding fra dere foreldre: Er dere fornøyde, si det til andre (og til oss) Er dere misfornøyde, si det til oss Det vi vet om, kan vi gjøre noe med

19