EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

Transkript

1 EØS-forelesninger høst 2011 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten 6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 1

2 1. Innledning til EØS-retten EØS-avtalen som norsk rettslig integrasjon i (deler av) EU EØS-retten og den underliggende EU-retten likhet og særtrekk EØS-retten og vanlig norsk rett gjennomføring og skranker Oversikt over avtalen den største folkerettsavtale Norge har inngått Materielt innhold institusjonelt apparat prosedyrer EØS-avtalens historikk og utvikling første snart 18 år EØS-retten som fag mellom folkerett og nasjonal rett Forbindelsen til resten av 2. avd. folkerett, statsrett, forvaltningsrett, menneskerettigheter, miljørett, velferdsrett, etc ny og gammel ordning Pensum og læringskrav Oversikt over forelesningene og kurset 2. Oversikt over EØS-avtalen 2.1 EØS-avtalens oppbygning Elementene i avtalen: (i) Hoveddelen (ii) Protokoller og vedlegg (iii) Sekundærlovgivningen Gjennomgang av hoveddelen (129 artikler) de grunnleggende reglene Protokollene særlige bestemmelser for EØS (ulikt EU-retten) Vedleggene lange lister over rettsakter som er del av avtalen Sekundærlovgivningen (rettsaktene) forordninger, direktiver, beslutninger, soft law m.m. Partene i EØS-avtalen: EFTA-statene og EU-statene (og EU som sådan) Avtaler mellom de tre EFTA-statene: ODA-avtalen om EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen Avtalene om EFTAs faste komité og parlamentarikerkomité 2.2 EØS-avtalens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs tidligere første søyle Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranserett, statsstøtte og offentlige anskaffelser Andre tilgrensende rettsområder (mange, i større/mindre grad) Hvordan avtalen griper inn i norsk rett på tvers av vanlige fagområder 2

3 2.3 Institusjonelt apparat Topillarsystemet EU-institusjoner, EFTA-institusjoner og felles EØS-organer for samarbeidet (tverrbjelken) EØS-avtalen i EU: De vanlige EU-institusjonene EØS-avtalen i EFTA: Egne EFTA-institusjoner for å følge opp og kontrollere at avtalen utvikler seg og blir respektert Felles EØS-organer: EØS-rådet, EØS-komiteen m.m. Norsk intern institusjonell tilpasning til EØS: Gjennom de vanlige statsorganene Stortinget gjennomfører EØS-retten som norsk lov Regjering, forvaltning og kommuner gjennomfører og håndhever Norske domstoler dømmer i saker anlagt av private om EØS-spørsmål 2.4. EØS-avtalen og annen norsk rettslig integrasjon i EU EØS-avtalen utviklet seg og vokst gjennom snart 18 års praksis Men hovedprinsipper og ytre rammer endret seg lite siden 1994 Ytterligere norsk rettslig integrasjon i EU utenfor EØS vokst frem Samarbeidsavtaler om utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUs tidligere annen søyle) Samarbeidsavtaler om justis og innenriks (EUs tidligere tredje søyle) Schengen-avtalen m.fl. Politisamarbeid, asyl, innvandring, strafferett, prosess, m.m. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3.1 Prinsippet om et dynamisk og ensartet EØS Uttrykket dynamisk og ensartet i fortalen som nøkkel til EØS-retten To elementer som henger nært sammen ensartethet krever dynamikk Ensartethet (homogenitet, regellikhet) med EU som det sentrale 3.2 Avtalens dynamiske karakter EØS-avtalen opprinnelig lik EF-samarbeidet anno 1992 EU (EF) som regelskapende samarbeid stadig ny lovgivning Behovet for løpende å innta nye EF-rettsakter i EØS-avtalen Grunnleggende forutsetning, men formelt fritt for hver rettsakt 3

4 Prosedyrene for å innta nye EF-rettsakter som del av EØS-avtalen Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedleggene til EØS-avtalen EØS-komiteen regulert i EØS art prosessen i art Enstemmighetskravet i EØS art 93 nr 2 Den såkalte vetoretten virkning: EØS art 102 Alternativer dersom uenighet: Forhandlinger eller EØS art 97 Vetoretten i praksis ikke brukt første 17 år varslet våren 2011 Avtalen utvidet fra ca 1500 rettsakter i 1992 til over 8000 i dag Diskusjoner om vetoretten i dag datalagringsdirektivet, tredje postdirektiv Forbehold om nasjonalt samtykke EØS art 103 jf grl 26 annet ledd 3.3 Kravet til ensartet tolkning og praktisering av EØS-retten Lik ordlyd ikke nok også like regler lik tolkning og praktisering som i EU EU-rettens (EFDs) rettskildelære også for tolkning av EØS-retten Likheter og forskjeller med norsk rettskildelære Ordlyd fortaler rettspraksis formål sammenheng reelle hensyn Særlig om betydningen av EF-domstolens rettspraksis EØS art 6, ODA art 3 EFTA-domstolens bruk av EF-domstolens rettspraksis Norske domstolers bruk av rettspraksis fra EF-domstolen og EFTA-domstolen Hovedprinsipp: Lik tolkning av materielt like bestemmelser i EU og EØS Informasjon og evt korreksjon EØS art 105 og Unntak fra ensartetheten Ulikhet fordi EØS-rettens dekningsområde går kortere enn EU-retten EØS ikke tollunion eks: Maglite, REC 1997 s. 127 EØS ikke landbruk (og vin) eks: Pedicel, REC 2005 s. 1 (E-4/04) Ulikhet fordi EØS-avtalen er noe annet og mindre enn EU-medlemskap Ulik tolkning fordi EØS har et annet formål, annen kontekst, andre hensyn? I prinsippet mulig dersom specific circumstances, men svært snevert tolket Ulikhet pga forsinkelser i EØS-komiteen med nye rettsakter Eks: Jæger, REC 1998 s. 1 Ulikhet ved endringer i EU-traktatene, men ikke i EØS-avtalens hoveddel Eks: Einarsson, REC 2002 s. 1(islandske bokavgifter kulturhensyn) 4

5 Ulikhet pga andre prinsipper for gjennomføring og virkning i nasjonal rett EØS-retten ikke direkte virkning dersom ikke gjennomført EØS-retten noe annerledes forrang EØS-rettslig erstatningsansvar ved feil gjennomføring noe annerledes? 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 4.1 Kravet om nasjonal gjennomføring EØS-retten formelt en folkerettslig forpliktelse norsk rett dualistisk EØS-retten må gjennomføres av norsk lovgiver for å bli norsk rett Ikke én gjennomføringsakt, men mange, og løpende hoveddel og rettsakter EØS-avtalen egne krav til hvordan den skal gjennomføres EØS art 7 Utover dette er det opp til nasjonal lovgiver å velge form og teknikk Formell gjennomføring kontra påfølgende løpende etterlevelse 4.2 Den formelle gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett EØS-avtalens hoveddel som norsk lov EØS-loven 1 Gjennomføring av de enkelte forordninger og direktiver EØS art 7 Eksempler på gjennomføring av forordninger (noen få) Eksempler på gjennomføring av direktiver (massevis) Valget mellom gjennomføring i lov (Stortinget) eller forskrift (regjeringen) (1) Gjennomføring ved ny særskilt lov eller forskrift (2) Gjennomføring ved nye bestemmelser i eksisterende lov eller forskrift (3) Gjennomføring ved konstatering av at regelen allerede finnes i norsk rett Krav til nøyaktighet og detaljgrad ved gjennomføring av EØS-regler 4.3 Hvor og hvordan finner man gjennomført EØS-rett i norsk rett? EØS-retten gjennomført på tvers av tradisjonelle norske rettsområder Vellykket gjennomføring av direktiver tilnærmet usynlig (sjekk fotnotene) Betydningen av å identifisere hvilke deler av en lov/forskrift som er EØS-rett 5

6 4.4 Gjennomførte EØS-reglers status og forrang i norsk rett Prinsippet i EU om EF-rettens forrang fremfor nasjonal rett Forrang også i EØS? Drakamp om dette. Resultat: Protokoll 35. Gjennomført ved EØS-loven 2 EØS-regler foran ved motstrid Kun for gjennomførte EØS-regler Ikke forrang fremfor norsk grunnlov EØS-lov foran tidligere norsk lov (greit) EØS-lov foran senere norsk lov hva med lex posterior? EØS-forskrift foran senere norsk lov hva med lex superior? Unntaket: EØS-basert forskrift ikke foran tidligere norsk lov Hva slags forrangsregel er egentlig EØS-loven 2? Forrangen i praksis 4.5 Konsekvenser av manglende eller mangelfull gjennomføring Manglende gjennomføring vil være et traktatbrudd (avtalebrudd) Kan dømmes for brudd av EFTA-domstolen ODA art 31 Ikke-gjennomførte EØS-rettsakter har ikke direkte virkning i norsk rett Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 (E-9/97) Karlsson, REC 2002 s. 245 (E-4/01) Presumsjon for tolkning av norsk rett i samsvar med EØS-retten Presumsjonsprinsippet i folkeretten og for EØS-retten Prinsippet om direktivkonform tolkning fra EU-retten Høyesterett i Finanger I, Rt s Statlig erstatningsansvar for privates tap pga manglende gjennomføring 4.6 Om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen Staten erstatningsansvarlig (på nærmere vilkår) for tap pga: Manglende eller mangelfull gjennomføring av EØS-regler i norsk rett Ukorrekt praktisering av gjennomført EØS-rett i norsk rett Mulige erstatningsgrunnlag: Offentlig erstatningsansvar etter alminnelig norsk erstatningsrett (skl 2-1 m.m.) Det særlige EØS-rettslige erstatningsansvaret, som fastlagt av EFTA-domstolen i Sveinbjørnsdottir-saken (1998) og Karlsson-saken (2002), og anvendt av Høyesterett i Finanger II (2005) Opprinnelig debatt om eksistensen av et ulovfestet erstatningsprinsipp i EØS-retten Fantes i EU-retten (Francovich m.fl.) men hva med EØS? 6

7 Argumenter for og imot å innfortolke dette som ulovfestet EØS-prinsipp EFTA-domstolens veivalg i Sveinbjørnsdottir-saken i 1998 Nærmere om sak E-9/97 Sveinbjørnsdottir REC 1998 s. 95 EFTA-domstolens argumentasjon for prinsippet Forankret i EØS-avtalens eget formål og struktur (ikke EU-retten) EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for erstatning Nærmere om sak E-4/01 Karlsson REC 2002 s. 245 Bekreftelse og utvidelse av Sveinbjørnsdottir, også erstatningsansvar for gal håndhevelse av EØS-regler som er gjennomført Ansvaret ikke nødvendigvis det samme som i EF-retten (men nært) Nærmere om kriteriene for statlig erstatningsansvar etter EØS-retten Sveinbjørnsdottir (64) tre grunnleggende vilkår EØS-regelen må ta sikte på å gi private rettigheter Årsakssammenheng mellom EØS-brudd og privat tap Bruddet må være tilstrekkelig kvalifisert (sufficiently serious) Vanskelig helhetsvurdering mange elementer hvor er terskelen? Høyesterett flertall/mindretall i Finanger II, Rt s Prinsipiell og praktisk betydning av det ulovfestede EØS-rettslige prinsippet om statlig erstatningsansvar 5. Kort om overvåkning og domstolskontroll med EØS-retten 5.1 Nasjonal forvaltnings kontroll med EØS-retten i nasjonal rett Norsk forvaltnings med borgernes etterlevelse av EØS-retten Administrative tilsynsorganer, ombudsmannen m.m. 5.2 Nasjonale domstolskontroll med EØS-retten Norske domstolers kontroll med EØS-retten: Søksmål mellom private om EØS-rettslige spørsmål Søksmål fra private mot myndighetene basert på EØS-retten, anførsler om ugyldighet eller erstatning Brudd på EØS-retten som forvaltningsrettslig ugyldighetsgrunn Brudd på EØS-retten som grunnlag for tilsidesettelse av Stortingets lov Etter vanlig norsk sivilprosess (noen særskilte krav) 7

8 Adgangen for norske domstoler til å spørre EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse domstl 51a, ODA art 34 Rett, men ikke plikt til å spørre Rådgivende uttalelse, men stor vekt Kun råd om tolkning av EØS-retten, ikke bevisvurdering og subsumsjon (men gråsone mer/mindre detaljerte tolkningsråd) Kort om praksis EU/EØS-retten for norske domstoler de første snart 18 årene ESAs kontroll med nasjonale myndigheter i EFTA-statene En overnasjonal kontroll med norsk lovgiver og myndigheter ESA samme kontrollprosedyrer som Kommisjonen har i EU ESAs alminnelige kontroll av nasjonal etterlevelse av EØS-avtalen Alle sider av EØS-retten på eget initiativ eller etter klage Prosess i flere trinn: (i) uformell undersøkelse, (ii) formelt åpningsbrev, (iii) begrunnet uttalelse, og evt (iv) stevning etter ODA art 31 ESA særlig kontrollkompetanse på: Konkurranseretten direkte kontroll med foretak EØS art 56 Offentlige anskaffelser EØS art 65, ODA art 23 og protokoll 2 Statsstøtte EØS art 61-62, ODA art 24 og protokoll Søksmålsformer for EFTA-domstolen Prosedyrene for EFTA-domstolen kopiert fra EF-domstolen ODA art 34 rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler ODA art 31 traktatbruddssøksmål anlagt av ESA mot nasjonale myndigheter i en av EFTA-statene (eks: spilleautomater, hjemfall) ODA art 36 søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av ESA anlagt av (i) nasjonale myndigheter, eller (ii) private, dog strenge krav til rettslig interesse, se f eks Snøhvit-saken (Bellona), E-2/02 ODA art 32 EFTA-statene mot hverandre brukes ikke i praksis (Merk: Det er ikke adgang for private til å saksøke nasjonale myndigheter direkte for EFTA-domstolen) 1 For særlig interesserte, se studien av dette, Halvard Haukeland Fredriksen, EU/EØS-rett i norske domstoler, Rapport nr. 3 til Europautredningen (2011) i pdf på: 8

9 6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs tidligere første søyle Handelsrett i videste forstand vokst utover men kjernen er markedet Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranseretten i vid forstand: Tradisjonell konkurranserett (forbud mot karteller og misbruk av dominerende stilling EØS art 53, 54 m.m.) Regulering av statsstøtte forbud og unntak EØS art 61 m.m. Regulering av offentlige anskaffelser EØS art 65 (direktiver) Andre rettsområder som er (delvis) omfattet og regulert: Sosialpolitikk EØS art m.m. Forbrukervern EØS art 72 m.m. Miljørett EØS art m.m. Selskapsrett EØS art 77 m.m. EØS art 78 om samarbeid utenfor de fire friheter (diverse) Samt mer indirekte etter hvert en lang rekke andre rettsområder 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 7.1. Reguleringen av de fire friheter Varer og tjenester (produktene), og arbeid og kapital (innsatsfaktorene) Samme grunnleggende form for regulering, med noen variasjoner Generelle traktatbestemmelser og sekundærlovgivning De generelle traktatbestemmelsene: (i) Vidtrekkende forbud mot restriksjoner på fri flyt over grensene (ii) Mer/mindre vidtrekkende unntak fra forbudet, som likevel tillater nasjonale restriksjoner på visse nærmere bestemte vilkår samme grunnleggende mal for prøving begrunnelse, egnethet, nødvendighet Sekundærlovgivningen (direktiver) bare på noen områder: (i) Totalharmonisering (uttømmende regulering) (ii) Minimumsharmonisering (felles minstestandarder) 9

10 Utfordringen: Å finne treffpunktet mellom overnasjonal styring og gjenværende nasjonalt handlingsrom kompetansefordelingen 7.2. Det grunnleggende prinsippet om ikke-diskriminering (EØS art 4) Generelt forbud mot diskriminering i EØS art 4 Spesifiserte forbud for hver av de fire friheter Diskrimineringsbegrepet (i) Direkte diskriminering nasjonale regler som viser til opprinnelse (ii) Indirekte diskriminering opprinnelsesnøytrale regler som likevel kan ha en markedsvridende effekt (iii) Restriksjoner som verken er direkte/indirekte diskriminerende, men likevel kan utgjøre en restriksjon Betydningen av sondringen særlig mellom (i) og de to andre Saklig forskjellsbehandling er ikke diskriminering 7.3. Likheter i forskjeller i reguleringen av de fire friheter Samme grunnleggende reguleringsform forbud/unntak, hovedregler/direktiver Variasjoner i utforming av ordlyd og innhold av hovedprinsippene Variasjoner i utforming av sekundærlovgivningen Variasjoner i utviklingsgrad varer kommet lengst, de andre nå etter Har man lært seg ett område, kan man alltid lære seg de andre 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 8.1. Oversikt over regelverket om fri flyt av varer Grunnleggende bestemmelser EØS art 8 til 16 Dekker forskjellige sider ved vareflyten: Forbud mot toll og lignende EØS art 10 Forbud mot interne avgifter som i realiteten hindrer import EØS art 14 Forbud mot kvantitative importrestriksjoner og lignende EØS art 11 Forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner og lignende EØS art 12 Særlig om statlige handelsmonopoler EØS art 16 10

11 Omfattende sekundærlovgivning (harmonisering) på enkeltområder men her om de alminnelige grunnreglene det viktigste 8.2. Hvilke varer er omfattet EØS art 8 (3) med protokoller dekker alle industrivarer og de fleste bearbeidete landbruksprodukter Landbruk og fisk utenfor. Eks: Pedicel-saken 2005 øl innenfor, vin utenfor Varer fra utenfor EØS utenfor egne opprinnelsesregler (art 9). Eks: Vannscootersaken, Rt s Forbudet mot tollavgifter m.m. EØS art 10 Toll og avgifter med tilsvarende virkning Enhver avgift som pålegges pga grensepasseringen Et visst unntak: Betaling for tjenester og utgifter ifb grensepasseringen 8.4. Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter EØS art 14 Utgangspunkt: Kan ha interne avgifter. Men må ikke fungere proteksjonistisk. Art 14 første ledd forbud mot høyere direkte/indirekte avgifter på utenlandske varer enn på tilsvarende innenlandske Spørsmålet: Når er en innenlandsk vare tilsvarende? Eks: Dansk snaps og utenlandsk brennevin sak 171/78 Art 14 annet ledd avgifter utover dette som indirekte beskytter innenlandske varer (selv om ikke tilsvarende ) Eks: Høy britisk avgift på vin beskyttet øl sak 179/ Forbudet mot importrestriksjoner EØS art 11 (det viktigste) EØS art 11: Forbud mot tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativt importrestriksjon hva er det? Vidtrekkende forbud fastslått i EFDs rettspraksis: Sak 8/74 Dassonville direkte/indirekte og aktuelt/potensielt Sak 120/78 Cassis de Dijon også ikke-diskriminerende restriksjoner Videre utviklet. Til sammen svært vidtrekkende forbud. For vidt? Modifikasjoner i forbudets rekkevidde: Særlig bestemte former for salg sak 268/91 Keck Andre modifikasjoner (adekvansforbehold m.m.) 11

12 8.6. Unntak fra forbudet i artikkel 11 To grunnlag for mulige unntak: (i) EØS art 13 snevert lovfestet unntak dekker direkte diskriminerende nasjonale restriksjoner (ii) Læren om tvingende allmenne hensyn rettspraksis sak 120/78 Cassis de Dijon videre unntak, men bare for nasjonale restriksjoner som er opprinnelsesnøytrale (ikke direkte diskriminerende) Betydningen av forskjellen: Videre unntaksadgang dersom den nasjonale restriksjonen ikke er direkte diskriminerende flere legitime hensyn Legitim begrunnelse bare første skritt. Må også være proporsjonal som vil si (i) egnet og (ii) nødvendig. Samme kriterier for begge kategorier unntak. Men langt strengere vurdering dersom direkte diskriminerende Nærmere om unntaket i art 13 Lovlig begrunnelse bare de hensyn som er nevnt (uttømmende) Streng tolkning av begrunnelsen Videre streng vurdering av proporsjonalitet (egnet og nødvendig?) Nærmere om unntaket etter læren om tvingende allmenne hensyn Bakgrunn: Cassis-saken fra 1979 utvidet forbudet behov også for å utvide unntaket Behov for å beskytte også andre hensyn enn nevnt i art 13 De fleste fornuftige hensyn legitime, men ikke nasjonal økonomi, arbeidsplasser m.m. Behov for noe videre nasjonalt handlingsrom (skjønnsmargin) Fortsatt vurdering av proporsjonalitet (egnethet og nødvendighet, men ikke like strengt som ved diskriminerende nasjonale tiltak) 8.7. Oversikt vurderingen av en importrestriksjon etter art 11 Utgangspunkt: En nasjonal regel eller tiltak som berører varehandelen Første spørsmål: Er dette omfattet av forbudet i art 11? Vil det direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt påvirke samhandelen over grensene (Dassonville-formelen)? Gjelder det bestemte former for salg som påvirker innenlandske og utenlandske varer likt (Keck-formelen)? Andre spørsmål: Er restriksjonen opprinnelsesnøytral? Hvis nei diskriminerende videre til art 13 Hvis ja enten ikke-diskriminerende eller kun indirekte diskriminerende videre til læren om tvingende allmenne hensyn 12

13 Tredje spørsmål: Er restriksjonen begrunnet i legitime nasjonale hensyn? Hvis diskriminerende: Streng vurdering etter art 13 uttømmende liste Hvis ikke-diskriminerende: vanlig vurdering ut fra læren om tvingende allmenne hensyn de fleste ikke-økonomiske hensyn kan godtas men ikke nasjonal økonomi Fjerde spørsmål: Er restriksjonen proporsjonal? Samme utgangspunkt for diskriminerende og ikke diskriminerende restriksjoner, men ulik strenghetsgrad (terskel) Proporsjonalitetsvurderingen lik egnethet og nødvendighet. Er restriksjonen egnet til å oppnå de anførte legitime hensyn? Er restriksjonen nødvendig for å oppnå de anførte legitime hensyn, i den forstand at de samme hensyn ikke kan oppnås like effektivt med mindre inngripende virkemidler? Svært sjeldent vurdering av proporsjonalitet i snever forstand (avveining av forholdsmessighet) Sammenfatning av vurderingen EØS-rettens beskyttelse av den frie vareflyt og den nasjonale skjønnsmargin 8.8. Svært kort om forbudet mot eksportrestriksjoner i art Svært kort om statlige handelsmonopoler etter art 16 EØS art 16 forbyr ikke statlige handelsmonopoler men må ikke virke forskjellsbehandlende Sammenfatningen reglene om fri flyt av varer 13

14 Fredrik Sejersted oktober 2011 Norges viktigste avtaler med EU EØS-avtalen (1992) En hoveddel (129 artikler), 49 protokoller, 22 vedlegg, 30 felleserklæringer, 39 ensidige erklæringer inntatt til sammen ca rettsakter fra EU, hvorav ca aktive Schengen-avtalen (1996, 2000) En hoveddel, og videre inntatt ca 200 rettsakter fra EU Andre avtaler om samarbeid på området for EUs justis- og innenrikspolitikk Avtale om Europol (2001) politisamarbeid Avtale om gjensidig bistand i straffesaker (2003) Avtale om Eurojust (2005) påtalesamarbeid Avtale om den europeiske arrestordren (2006) Cepol-avtalen (2006) utdanning av politifolk Prüm-avtalen (2009) utvidet politisamarbeid Dublin-avtalene (2001, 2003) om hvor asylsøknader skal behandles (inkl bl a Eurodac) Lugano-konvensjonen (2007) domstoler, verneting, gjensidig anerkjennelse m.m. Avtaler om samarbeid på området for EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk: Avtalte prosedyrer for politisk dialog (brevvekslinger 1988, 1995 m.m.) Rammeavtale om deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner (2004) Avtale om deltagelse i EUs innsatsstyrker (Nordic Battle Group ) (2005) Avtale om deltagelse i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) (2006) Andre avtaler (ikke uttømmende): Avtaler om deltagelse i EUs programsamarbeid (dels innenfor EØS, dels i tillegg) om forskningssamarbeid, utdanning, regionalt samarbeid (Interreg) m.m. Avtaler på fiskerisektoren om kvoter, overvåkning, havnekontroll, markedsadgang m.m. Avtaler på landbrukssektoren om handel og markedsadgang Avtalene om Finansieringordningen (senest for ) 14

15 Vetosaker Etter EØS-avtalen er det en forventning om at den skal utvikle seg dynamisk og ensartet med den underliggende EU-retten, og det sikres blant annet ved at alle nye rettsakter fra EU som anses EØS-relevante vedtas innlemmet i EØS-avtalen. Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 inneholdt den omtrent 1500 rettsakter. Senere er det tatt inn ca 6500 ytterligere rettsakter. Dette må skje gjennom nytt vedtak hver gang, i EØS-komiteen, slik at EFTA-statene. Ettersom EFTA-statene formelt sett ikke har avgitt lovgivningssuverenitet, står de folkerettslig fritt til å nekte å stemme for enhver ny rettsakt (dette vil så utløse prosesser etter EØS art 102). Det er dette som noe upresist gjerne kalles vetoretten eller reservasjonsretten. Vetoretten har til nå ikke vært brukt av noen av de tre EFTA-statene. I en del saker har det imidlertid vært diskutert å bruke den. Listen viser de sakene der vetospørsmålet har vært fremme i Stortingets Europautvalg i perioden Dette må anses å gi et dekkende bilde av de tilfellene der spørsmålet om å overta nye enkeltrettsakter kan sies å ha skapt en viss grad av politisk debatt. Sak Stortingssesjon Konsesjonsdirektivet ( ) Emballasjedirektivet ( ) Jernbanedirektivet ( ) Tilsetningsstoffer til fôrvarer ( ) Miljømerking ( ) Plantevernmidler ( ) Infrastruktur og telefoni ( ) Miljødirektivene ( ) Matsminkedirektivene ( ) Barnematdirektivet ( ) Gassdirektivet ( ) Opphavsrettsdirektivet ( ) Patentdirektivet ( ) Personopplysningsutveksling ( ) Tjenestedirektivet ( ) Datalagringsdirektivet ( ) Tredje postdirektiv ( ) 15

16 Noen nyttige internett-sider EFTAs «hovedside» gir tilgang til bl.a. EFTA-domstolen ( med dens avgjørelser, og til EFTAs overvåkningsorgan ( EUs hovedside med tilgang videre til alle EU-institusjonene m.m. (alle språk) EU-domstolens hjemmeside. Gir tilgang til alle dommer, på alle språk. Kan søke på navn, saksnummer, m.m. Eur-lex er EUs «Lovdata». Gratis og enkelt. Velg språk. Deretter kan du søke etter lovgivning, rettspraksis m.m. Regjeringens inngangsportal til informasjon om Norges forhold til EU/EØS EØS-notatbasen. Notater fra norske myndigheter om EU-rettsakter m.m. av betydning for Norge. Hjemmesiden til den norske delegasjonen (ambassaden) til EU. Nylig oppgradert, og informativ om hva som løpende skjer i forholdet mellom Norge og EU. Ny side: Europalov.no. Følger EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge. Oversiktelig og nyttig for løpende oppdatering på aktuelle EØS-saker. Hjemmesiden til det regjeringsoppnevnte utvalget som i skal utrede EØS og Norges andre avtaler med EU 16

17 EFTA-DOMSTOLEN RÅDGIVENDE UTTALELSER TIL NORSKE DOMSTOLER: TV tjenester fjernsynsreklame rettet mot barn Markedsrådet Ulstein, Langeland, Eidesund og Ask 1996/97 fire saker om arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Inderøy, Stavanger og Gulating (2) Wilhelmsen 1997 fri flyt av varer sterkøl på Polet Oslo byrett Gundersen 1997 fri flyt av varer salg av alkohol Oslo byrett Nille 1997 fri flyt av varer (videokassetter) Borgarting Maglite 1997 fri flyt av varer (parallellimport av lommelykter) Fredrikstad Astra 1998 fri flyt av varer (opphavsrett på preparatbeskrivelse) Borgarting TV fri flyt av tjenester (svensk porno på norsk kabel) Oslo byrett Opel Norge 1998 konkurranserett Nedre Romerrike Finanger 1999 tjenester forsikring (fyllekjøring passasjeren) Høyesterett Allied Colloids 2000 varer (merking av polyakrylamid) Oslo tingrett KLP 2002 konkurranserett, kommunal forsikring Oslo tingrett Allied Colloids II 2002 EØS-komiteens kompetanse Oslo tingrett Paranova 2003 parallellimport, varemerke Høyesterett Fokus Bank 2004 kapital skattefritak aksjeutbytte Frostating Rasmussen m.fl arbeidstakere virksomhetsoverdragelse Gulating Athanasios m.fl arbeidstakere trygderettigheter sjøfolk Gulating Vinforum (Pedicel) 2005 tjenester alkoholreklame Markedsrådet Ladbrokes 2007 tjenester og etablering pengespill Oslo tingrett Seabrokers 2008 etablering dobbelbeskatning Stavanger tingrett Nguyen 2008 statlig erstatningsansvar Finanger III oppreisning Oslo tingrett L Oréal 2008 konsumpsjon av varemerkerettigheter Follo tingrett og Oslo tingrett Rindal og Slinning 2008 rett til helsetjenester i utlandet Borgarting og Oslo tingrett Periscopus mot Oslo Børs 2010 prising av pliktig overtakelsestilbud Oslo tingrett Philip Morris 2010 forbud mot oppstilling av tobakk Oslo tingrett Bulgarsk helsepersonell 2011 godkjenning yrkeskvalifikasjon Statens helsepersonellnemnd Allmenngjøring 2011 allmenngjøring av tariffavtale verftsindustrien Borgarting lagmannsrett EFTA-DOMSTOLEN MATERIELLE TRAKTATBRUDDSSAKER MOT NORGE Kelloggs 2001 ESA mot Norge jernberiket corn flakes (Norge tapte, egentlig uavgjort) Rusbrus 2002 ESA mot Norge salg av rusbrus i butikkene (Norge tapte) 17

18 Postdoc 2003 ESA mot Norge stillinger ved UiO øremerket kvinner (Norge tapte) Forsikringsavtalekostnader 2005 ESA mot Norge (Norge tapte) Finnmarkstillegget 2006 ESA mot Norge sosiale rettigheter til lokale (Norge vant) Spilleautomatene 2007 ESA mot Norge offentlig monopol på automater (Norge vant) Hjemfall 2007 ESA mot Norge offentlig eierskap til vannkraften (Norge tapte, men vant) Gullenkene 2007 ESA mot Norge diskriminering av enkemenn (Norge tapte) ANDRE VIKTIGE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN Restamark 1994 finsk importmonopol på alkohol rådgivende uttalelse Husbanken 1999 statsstøtte (prosessuelt) gyldigheten av statsstøttevedtak Sveinbjörnsdottir 1998 Island erstatning for mangl. gjennomføring rådgivende uttalelse Differensiert arbeidsgiveravgift 1999 ESA mot Norge gyldigheten av statsstøttevedtak Karlsson 2002 Island erstatning for manglende gjennomføring rådgivende uttalelse Snøhvit 2003 ESA mot Bellona rettslig interesse statsstøttesak El-avgift 2005 ESA mot Norge (og private) statsstøtte gyldigheten av statsstøttevedtak Barnehagesaken 2008 statsstøtte ESA og Norge, mot private barnehagers landsforbund VERSERENDE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN (OKTOBER 2011) Til sammen 12 saker, hvorav 7 med tilknytning til Norge, herunder et søksmål fra Posten Norge mot ESA (konkurranserettssak), en sak om ESAs vedtak om Hurtigruta har fått ulovlig statsstøtte, en foreleggelse fra Oslo tingrett i sak mellom Philip Morris og staten om forbudet mot synlig oppstilling av tobakk i butikker, en foreleggelse fra Statens personellhelsenemnd om godkjenning av bulgarske yrkeskvalifikasjoner, og en foreleggelse fra Borgarting lagmannsrett i en sak om adgangen til allmenngjøring av tariffavtale i verftsindustrien (der staten og LO står mot verftsindustrien og NHO). EKSEMPLER PÅ EØS-RETTSLIGE SAKER FOR HØYESTERETT (I UTVALG) Søk på EØS i teksten 123 treff hvorav 107 sivile og 16 straff Søk på EØS i sammendraget 37 treff hvorav 32 sivile og 5 straff Eksempler på saker hvor EØS-retten kan sies å ha vært sentral: Dom av 22. juni 2011 TINE-dommen konkurranserett misbruk av dominerende stilling Rt s. 609 Oppsigelse av flyvere aldersdiskriminering direktiv 2000/78/EF Rt s Edquist-dommen EØS-rettslig erstatningsansvar m.m. Rt s. 330, Bardufoss lufthavn, virksomhetsoverdragelse, aml 16-1, jf EU/EØS-retten Rt s. 202, Sjømannsloven 19, aldersdiskriminering, direktiv 2000/78/EF Rt s. 1632, AB Sunndal Collier skatt og mva, forståelse av EUs 6. mva-direktiv 18

19 Rt s. 839, Vinforum (Pedicel) alkoholreklameforbudet, EØS art 11 og 36 Rt s. 705, Utlendingsrett utvisning av borger fra EØS-land, utlendl 58, Rdir 64/221 Rt s. 661, Husebyskogen tolking og praktisering av EØS-direktiv om miljøkonsekvensutredning Rt s. 738, Royal Dutch Airlines, flyseteavgift, brudd på EØS art 36, prinsipper for tilbakebetaling Rt s. 1003, Automatsaken, lov om monopol på automater for Norsk Tipping, EØS art 31 og 36 Rt s. 140, Debito, skatterett, mva, krav om virksomhet i Norge forenlig med EØS art 31 og 36 Rt s. 1281, Canica, skatterett, frist for krav om erstatning for tap pga gal EØS-gjennomføring Rt s. 1265, Edquist, skatterett, frist for erstatning for tap pga gal EØS-gjennomføring Rt s. 404, Invensys, skatterett, ligning, skatteplikt i nordisk land og EØS art 31 Rt s. 179, Støvlettsaken, kjøpsrett, omleveringskrav, forbrukerkjøpsdirektivet Rt s. 71, Braathen-ansatte i SAS, virksomhetsoverdragelse, EFD-praksis avgjørende Rt s. 1770, straffesak, gyldighet av svensk førerkort i Norge, EØS-krav Rt s. 1638, Verneponchosaken, anskaffelse, unntaket for militært materiell etter EØS art 123 Rt s. 1598, Automatkjennelsen, plenumssak utsatt pga prosessvarsel for EFTA-domstolen (HRKJ) Rt s. 1365, Finanger II, gal gjennomføring av direktiv, statlig erstatningsansvar (plenum, dissens) Rt s. 597, sivilprosess, skatterett, om krav til rettslig interesse var forenlig med EØS Rt s. 1474, Volvo, varemerkerett, domenenavn, varemerkedirektivet Rt s. 904, Paranova, varemerkerett, parallellimport av legemidler, varemerkedirektivet Rt s. 834, Vannscooterkjennelsen, EØS-retten ikke relevant for vannscootere fra utenfor EØS Rt s. 122, Norsk Dental Depot, produktansvar, yrkesrisiko, objektivt ansvar begrenset av EØS Rt s. 391, God morgen -saken, varemerke, krav til særpreg, EFs varemerkedirektiv avgjørende Rt s. 248, Olderdalen Ambulanse, arbeidsrett, virksomhetsoverdragelse, oppsigelse, EFD-praksis Rt s. 1811, Finanger I, bilforsikring, gal gjennomføring, spm om direkte virkning (plenum, dissens) Rt s. 1451, straffesak, veitrafikk, EØS-regler om kjøre- og hviletid Rt s. 393, straffesak, veitrafikk, EØS-krav til kjøre- og hviletid Rt s. 1954, arbeidsrett, virksomhetsoverdragelse, EFD-praksis for krav til overføring av virksomhet Rt s. 1569, VinCompagniet, klassifisering av brennevin, EØS art 11 (HRKJ) Høyesterett har bare forelagt spørsmål for EFTA-domstolen til rådgivende uttalelse i to saker Rt s Finanger I og Rt s. 904 Paranova. Foreleggelse vurdert i en del andre saker, bl.a. automatsaken. Saker som har vært forelagt for EFTA-domstolen av tingrett eller lagmannsrett har stort sett ikke nådd Høyesterett. Rt s. 839 om alkoholreklameforbud er et unntak. Den eneste saken som har gått parallelt både som traktatbruddssak for EFTA-domstolen og for norske domstoler, opp til og med Høyesterett, er automatsaken. Ser man på Høyesteretts rettskildebruk i EØS-sakene, er henvisninger til praksis fra EU-domstolen langt mer sentralt enn praksis fra EFTA-domstolen. Naturlig nok, siden det er her den omfattende rettspraksisen for tolkningen av EØSretten finnes, mens omfanget av rettspraksis fra EFTA-domstolen er svært beskjedent i forhold. EU-domstolens praksis er slik sett langt viktigere for tolkningen av EØS-retten enn praksis fra EFTA-domstolen. 19

20 Eksempel på uttalelse fra EFTA-domstolen: JUDGMENT OF THE COURT 25 February 2005 (Free movement of goods and services - prohibition against alcohol advertisement - trade in wine Articles 8(3) and 18 EEA - other technical barriers to trade - advertisement of wine restriction protection of public health principle of proportionality applicability of the precautionary principle) In Case E-4/04, REQUEST to the Court under Article 34 of the Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice by Markedsrådet (the Market Council), Norway, in a case pending before it between Pedicel AS and Sosial- og helsedirektoratet (Directorate for Health and Social Affairs) [ ] THE COURT, in answer to the questions referred to it by Markedsrådet by a reference of 7 July 2004, hereby gives the following Advisory Opinion: 1a. Article 11 EEA is to be understood as not applying to trade in wine. 1b. Article 36 EEA is to be understood as not applying to advertising services related to wine in a case such as the one at hand. 2. A general prohibition against the advertising of alcoholic beverages such as the one laid down in Section 9-2 of the Norwegian Alcohol Act constitutes a measure having equivalent effect to a quantitative restriction on imports within the meaning of Article 11 EEA and a restriction within the meaning of Article 36 EEA, as regards alcoholic beverages falling within the scope of the EEA Agreement. 3. Such a prohibition may be justified on grounds of the protection of public health, unless it is apparent that, in the circumstances of law and of fact which characterise the situation in the EEA Contracting Party concerned, the protection of public health against the harmful effects of alcohol can be secured by measures having less effect on intra-eea trade. In a situation such as that at issue, the precautionary principle as recognized by the Court does not apply. 20

21 KURSOPPGAVER EØS-RETT HØST 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de to første oppgavene er forberedt til første kursdag. Til de neste kursdagene forutsettes det at studentene selv skriver ut og tar med de relevante dommene som skal drøftes. Oppgave 1 Finanger I Les Høyesteretts dom i Rt s (Finanger I). Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling (s. 164 flg). 1. Forklar Høyesteretts bruk av praksis fra EF- og EFTA-domstolen 2. Hvorfor er ikke EØS-loven 2 anvendelig? 3. Hva sier dommen om direktivkonform tolkning hva er forholdet til presumsjonsprinsippet i norsk rett, og gir EØS-avtalen grunnlag for et tilsvarende prinsipp som det vi finner i fellesskapsretten? 4. Hvilke hensyn tror du er utslagsgivende for Høyesterett når Storebrand frifinnes? 5. Motorvognforsikringsdirektivene stiller krav til reguleringen av forholdet mellom forsikringsselskap og forsikringstaker. Gir dommen indikasjoner på at gjennomslagsspørsmålet kan stille seg annerledes ved direktiver som stiller krav til forholdet mellom det offentlige og private? 6. Er du enig med Høyesteretts flertall? Grunngi standpunktet. Oppgave 2, Finanger II, statlig erstatningsansvar Les Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 1365, Finanger II. Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling (s. 245 flg). 1. Hva sier dommen om statlig erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse? 2. Hva kan vi lese ut av dommen om betydningen av EF- og EFTA-domstolens avgjørelser for norske domstolers rettsanvendelse? 3. Hvilke feil finner Høyesterett at er begått, og hvordan vurderes de? 4. Hva skyldes dissensen? 5. Hvordan vurderer du feilene er du enig med flertallet, mindretallet eller har du et eget standpunkt? 6. Finnes det situasjoner der det vil ble erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen, men hvor det ikke ville blitt det om vurderingen skulle skje på grunnlag av fellesskapsretten? 7. Stusser du over at EØS-avtalen og EFTA-domstolen siteres på dansk? 21

22 Oppgave 3, malerikjøp, eksportrestriksjon, gebyr På et loppemarked fant Peder Ås et maleri han antok var malt av August Cappelen ( ), det var i det minste gammelt nok. Ås kjente til 23 i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 og den relevante forskriften (FOR nr 01), og søkte Riksantikvaren om tillatelse til å ta med maleriet til London, hvor han bodde. Ås måtte betale et behandlingsgebyr på kr. 2000, som var ment å dekke utgiftene forbundet med undersøkelse og vurdering av bildet. Det ble konstatert at bildet virkelig var malt av Cappelen, og siden Cappelens produksjon var liten, ga departementet ikke samtykke til at bildet ble ført ut av Norge. Peder Ås syntes dette var urimelig. Ikke bare ble han nektet å ta bildet sitt med seg hjem, han må til og med betale for nektelsen. Hans faste advokatforbindelse Lars Holm mente at både behandlingsgebyret og vedtaket måtte være i strid med EØS-avtalen. Riksantikvaren på sin side erkjente at malerier var omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men avviste likevel Holms påstand. (1) Er nektelsen av eksport av bildet forenlig med EØS art 12? (2) Er gebyret Ås må betale forenlig med EØS art 10? Oppgave 4 Nillesaken vareflyt videokassetter Les EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Nille-saken, av 14. mai Uttalelsen finner du her: (1) Hva var Nilles argument for at det kommunale forbudet mot salg av videokassetter andre steder enn i spesialforretninger var en restriksjon i strid med EØS art 11 om fru flyt av varer? (2) Hvorfor kom EFTA-domstolen til at dette antagelig likevel ikke var en restriksjon etter EØS art 11? (3) Hvilken betydning får det for den EØS-rettslige vurderingen dersom det viser seg at det kommunale forbudet rettslig eller faktisk virker direkte eller indirekte diskriminerende? Oppgave 5, Lillevik fotball, alkoholreklameforbudet Lillevik fotballklubb nøt stor popularitet i byen, men økonomien var dårlig. Gleden var derfor stor da det danske bryggeriet Faxe, som nettopp hadde lansert sine produkter i Lillevikområdet, tilbød seg å kjøpe nesten all reklameplass på Lillevik stadion og på fotballklubbens drakter. Faxe brygger øl som inneholder over fire volumprosent alkohol, og 22

23 mineralvann. Både på øl- og mineralvannetikettene står ordet «Faxe» sentralt. Den reklamen Faxe ville ha plass til lød slik: «Når tørsten er størst Faxe først» Dette var det samme reklamebudskapet Faxe brukte i Norden for øvrig. Alle var ikke like glade for tilbudet. Avholdslaget i byen mente eksempelvis at reklamen var i strid med reklameforbudet i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) 9 2, jfr. alkoholforskriften Alkoholforskriften 14 1 lyder slik: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Avholdslaget mente at reklamen var straffbar, jfr. alkoholloven 10 1, og at idrettslaget ikke burde takke ja til tilbudet. Idrettslaget var uenig og påpekte at riktignok ble navnet Faxe først og fremst forbundet med øl av folk flest, men dette kunne ikke være avgjørende når bryggeriet også produserte mineralvann. Idrettslaget hevdet videre at dersom reklamen var i strid med alkoholloven, var alkoholloven i strid med EØS-avtalen art. 11. Dette fordi reklameforbudet gjør det vanskelig for nye som regel utenlandske bryggerier å komme inn på det norske markedet. Avholdslaget var uenig i at forbudet var et tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon, og subsidiært mente det at forbudet kunne begrunnes i hensynet til folkehelsen, jfr. EØS art. 13. Idrettslaget hevdet også at reklameforbudet, om det rammet reklamen for Faxe, var i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser, EØS-avtalen art. 36 flg., fordi det hindrer idrettslaget i å tilby reklameplass, blant annet til annonsører hjemmehørende i andre land enn Norge. Drøft og avgjør: om reklamen rammes av reklameforbudet, om reklameforbudet rammes av EØS-avtalen artikkel 11, om reklameforbudet, dersom det rammes av EØS-avtalen art. 11, likevel kan opprettholdes, om reklameforbudet er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser, og om reklameforbudet i alkoholloven, dersom det er i strid med EØS-avtalen, må stå tilbake for EØS-avtalens regler. 23

24 Du kan forsøke å løse oppgaven ut fra hva du har lært av alminnelig EØS-rett. Dersom du ønsker å se på rettspraksis er følgende dommer særlig sentrale: (1) EF-domstolens avgjørelse i sak C-405/98, Gourmet International, som du finner ved å gå til og så fylle ut rubrikken for saksnummer (velg språk øverst i høyre hjørne). (2) Den norske Pedicel-saken (Vinforum). De to sentrale avgjørelsene her er EFTAdomstolens tolkningsuttalelse i sak E-4/04, Pedicel: og Høyesteretts dom av 24. juni 2009 (Rt s. 839) i samme sak. Oppgave 6, forbudet mot bruk av vannscootere Lov om fritids- og småbåter av 26. juni 1998 nr. 47 forbyr bruk av «vannscootere og liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter», jf 40. Selv om kommunene har en viss dispensasjonsadgang, medførte forbudet en bråstopp i salget av vannscootere da det første gang ble innført i 2000: Ingen ville kjøpe produktet lenger, når bruksmulighetene var blitt så innskrenkede. Peder Ås, som tidligere importerte vannscootere til Norge, og som etter at forbudet var blitt innført ikke hadde fått solgt en eneste sykkel, mente at forbudet måtte være i strid med EØS-avtalen artikkel 11: Forbudet mot bruk måtte sidestilles med en kvantitativ importrestriksjon, mente han. Sommeren 2007 brukte derfor han og kompanjongen Lars Holm hver sin vannscooter demonstrativt i et område der det ikke var åpnet for bruk, og der de visste politiet var til stede. Peder hadde brukt en italiensk vannscooter, mens Lars Holm hadde brukt en japansk vannscooter. De nektet å godta den boten de ble ilagt iht. lovens 40a, og da saken kom opp for retten, hevdet de at de måtte frifinnes fordi fritids- og småbåtloven 40 var i strid med EØS-avtalen art. 11. I forhold til Lars hevdet påtalemyndigheten at han ikke under noen omstendighet kunne påberope seg EØS-avtalen, ettersom vannscooteren som han hadde brukt, ikke var produsert innenfor EØS, men i Japan. I forhold til Peder og subsidiært i forhold til Lars hevdet påtalemyndigheten at bruksforbudet overhodet ikke var noe tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon, ettersom de norske reglene direkte bare rammet bruken det var ikke forbudt å importere eller selge vannscootere. Om retten skulle være uenig i det, mente påtalemyndigheten at forbudet uansett måtte anses som lovlig fordi det utgjorde en fullt ut rimelig og nødvendig ivaretakelse av miljøhensyn. Det ble vist til forarbeidene til den opprinnelige lovendringen, der det stod følgende (Ot.prp. nr. 38 ( )): 24

25 «Hensikten med de nye reglene er å ivareta miljøhensyn. Bruk av vannscootere og liknende er et nytt eksempel på en trussel mot miljøet i de nære sjø- og vannområdene. Antall slike fartøy øker, og stadig flere mennesker plages av støy fra disse. Allmennhetens bruk av vannscootere og liknende er begrenset til lystkjøring og sport, og har ingen nyttefunksjon utover dette. Bruken av slike fartøy er forurensende og kan skade dyrelivet og plantelivet. Dette er et problem som det bør gripes fatt i tidlig, før bruken blir for utbredt.» Peder og Lars på sin side pekte på at det ikke ble produsert vannscootere i Norge, noe påtalemyndigheten ikke bestred. Miljøhensyn kunne da ikke påberopes fordi dette ikke var nevnt i art. 13, hevdet de. Under enhver omstendighet mente de at miljøhensyn ikke kunne rettferdiggjøre et så omfattende forbud som loven inneholdt. 1) Har Lars og/eller Peder rett i at forbudet mot vannscooterbruk i fritids- og småbåtloven er i strid med EØS-avtalen art. 11? 2) Gitt at forbudet er i strid med art. 11: Må Lars og Peder frifinnes, jf. EØS-loven 1 og 2, eller må 40 og 40a i fritids- og småbåtloven uansett gå foran EØS-avtalen art. 11? Du kan forsøke å løse oppgaven ut fra hva du har lært av alminnelig EØS-rett. Dersom du ønsker å se på relevant rettspraksis er følgende av særlig interesse: (1) Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse av 14. mai 2004, Rt s. 834 (2) EF-domstolens avgjørelse av 4. juni 2009 i sak C-142/05, Mickelsen og Roos, som du finner ved å gå til og så fylle ut rubrikken for saksnummer (velg språk øverst i høyre hjørne). 25