Frivillig frakoblet. Kunne du levd uten internett i tre uker? Møtt med tåregass og skarp ammunisjon. UDs journalist i studentdemonstrasjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frivillig frakoblet. Kunne du levd uten internett i tre uker? Møtt med tåregass og skarp ammunisjon. UDs journalist i studentdemonstrasjon."

Transkript

1 21. NOVEMBER JANUAR 2013 Studentavisa i Trondheim Nr Årgang FAVORITTER Nyhetsoppdatering Meldinger Arrangementer Bilder Frivillig frakoblet Kunne du levd uten internett i tre uker? Venner Spill Side 22 Gå tilbake til forrige side Mafia Wars Grupper SIDER Dusken.no Sofakomitéen Møtt med tåregass og skarp ammunisjon SP Spitposten Kokkvold Styret 2012 UDs klatreforening Vær Varsom Bananagrams UDs journalist i studentdemonstrasjon i Palestina Side 14 Legg til som venn LOLcats Juridisk korrekt Dinamodusken Luddekos.no APPLIKASJONER Guru Geir Lippestad Side 28 Legg til som venn Pegadi VENNER Norwegian University... Familie Trondheim, Norge-om... Samfundet HiST Marsj mot pels NOAHs fakkeltog for dyrs rettigheter Side 42 Legg til som venn Under Dusken 2012 Norsk (bokmål og nynorsk) - Personvern - Betingelser Informasjonskapsler - Mer

2 2 INNHOLD Fanget i nettet leder Hvor har du forelesning? Det står på It s learning. Når går bussen? Sjekk atb.no. Hvor kan du kjøpe bøkene? Kjøp dem på internett, det er billigst. Du kan sjekke Facebook mens du først er i gang. Internett tar stadig over en større del av livene våre. Mange tenker ikke en gang over at det første de gjør når de står opp er å sjekke mobilen. Internett har på mange måter blitt den nye tv-en, en endeløs tidtrøyte uten videre mening eller verdi. Bare fordi det er potensiale for å lære, eller gjøre noe annet fornuftig på internett, er det ikke dermed sagt at det brukes til det. Det er lett å være moraliserende, og si at den hjernedøde underholdningen ikke har noen plass. Sannheten er at ikke alt trenger å være like stimulerende. Men det er noe grunnleggende galt når 28 prosent av NTNU-studenter mener de bruker for mye tid på internett. Det virker nærmest umulig å klare seg uten internett, men de siste tre ukene har fjorten personer forsøkt å gjøre nettopp det. Resultatet er slående: Det går stort sett helt fint. Det viser seg at man ikke trenger umiddelbare nyhetsoppdateringer, tweets eller artige.no. Riktignok er internett også et redskap. Mange kunne ikke klart seg uten mail i arbeidslivet, og studenter er avhengige av nettet både for å gjøre research og for å ta i mot beskjeder. Det er likevel slik at mange av oss bruker svært mye av tiden vår på internett til lite annet enn å drive dank. Problemet gjør seg for mange studenter spesielt gjeldende i eksamensperioden. Datamaskinen er et uvurderlig verktøy for lesningen, men fristelsen blir fort for stor. Jeg er nok ikke den eneste som har sjekket VG fem ganger i timen mens jeg egentlig burde lest til eksamen. Løsningen høres kanskje banal ut, men man kommer ingen vei uten selvdisiplin. Man trenger vanligvis ikke mange minuttene til å sjekke nyhetene, mailen og Facebook hvis man holder seg selv i skinnet, og bevisst unngår å bare bli sittende foran skjermen. Resultatet er mer tid som kan brukes til andre, mer produktive ting. Hvor lenge er det siden du leste en bok? Eller bare spontanbesøkte venner? Kontroll over eget internettforbruk vil ikke bare gi deg bedre eksamensresultater, men også en savnet mulighet til å sitte i ro uten blinkende lys som slår deg i trynet. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Lektortrøbbel ved NTNU Lektorstudentene i realfag mener en ny rammeplan vil påføre dem merarbed. 8 REDAKSJON FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midthaug Torsvik tlf: MARKEDSANSVARLIG Ida Nordahl tlf: NESTLEDER Anniken Hofgaard tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: ØKONOMI- og distribusjonsansvarlig Magnus Christoffersen tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: JOURNALISTER Guro Grytli Seim, Torun Støbakk, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Silje Lundehaug, Synne 03 Nyhetskommentar: Hvor er miljøagentene? 07 Siden sist 08 Lektorstudenter er kritisk til ny rammeplan 10 Parliamentarisme for mer spennende valg 11 Quiz deg til et bedre eksamensresultat 13 Fire nye forskningssentre ved NTNU 14 Studenter møtt med kuler i Palestina 16 Intervju med gateprest Odd H. Moen 18 Meninger 18 Kronikk 22 Aktualitet: Uten internett 28 Portrett: Geir Lippestad 32 Småreportasje: NM i magi 34 Bildereportasje: De Sorte Faars Ridderskab 36 Sidespor 37 Kommentar: Bildeøkologi 38 Resirkulerer barneskuespill 39 Kulturpuls - lest og hørt 40 Nytt litteraturhus i Trondheim? 42 Pelsdemonstrasjon i Trondheim 44 Kulturtegn: Norsk film 46 Kulturprofil: Margreth Olin 47 Anmeldelser 500 Kulturkalender 52 Helse og seksualitet: Orgasme 54 Spitposten Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Bård Jahnsen, Amund Rolfsen, Andrew Mukuria, Bård Jahnsen, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Trygve Norum-Lunås, Ida Johanne Jønsberg, Kristian Auran, Line Brox, Silje Vollan. ANNONSE OG MARKEDSFØRING Haakon Gedde-Dahl, Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Elisabeth Lien, Joakim Lokna, Synne Marie Sollie, Guro Sunde, Kristina Kleppestø og Kristin Ødegaard FOTOGRAFER Helene Mariussen, Silje Krager, Adrian Nielsen, Eivind Sandodden Kise, Juliana Martinsen, Mads Schwencke, Øyvind Aak, Øyvor Lyngstad Karevoll, Ida Kristine Holm og Mona Melanie Lindseth. DATA Andreas Sløgedal Løvland, Mats Svensson, Magnus Kirø, Lars Fosaas, Torgeir Haaland, Inge Edward Halsaunt, Børge Olav Haug, Simen Haugo, Ørjan Helstrøm, Lars Fosaas, Christian Rasmussen, Pavel Arteev, Ørjan Helstrøm og Jørgen Holmefjord. ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Mari Gjertsen, Kanutte Næss, og Evita Bergstad. GRAFISKE MEDARBEIDERE Pernille Marie Bjarkøy (Nyhet), Ingeborg Fjeldberg (Reportasje), Kristina Jakobsen (Kultur). Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. KORREKTUR Line Hammeren, Krista Indrehus, Bjørn Grimsmo, Karolina Gjelland Lid og Markus Tobiassen OMSLAGSGRAFIKK César Mondragón og Kanutte Næss Solo queda decir: Gracias...totales! Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Allan Ohr Kvar tok miljøagentane vegen? Konsekvensane av klimaendringane kan bli katastrofale dersom vi ikkje tek ansvar. Leit fram miljøagenten i deg, og kjemp for at campuset ditt skal gå i pluss og ikkje i minus. KOMMENTAR Silje Lundehaug Journalist Frå 1750 til i dag har karbondioksidkonsentrasjonen i atmosfæren auka med over ein tredel. Ifylgje FN sitt klimapanel kan talet på klimaflyktningar stige til heile 150 millionar menneske innan Det er ikkje lenger eit spørsmål om klimaendringane vil kome. Dei er her allereie. Vi veit å stå opp for saker vi bryr oss om. Dersom studentar i vår del av verda vert behandla respektlaust, får studentinstitusjonane høyre det, noko som også gjeld i bedriftene der vi framover skal bidra med fersk kunnskap. Leiarar blir utskjelt om dei ikkje fylgjer spelereglane. Det er rett og viktig, men bør ikkje det same skje om det er miljøet som tek skade? Vi lid av overforbruk, og vi veit det godt. Likevel ser det ut til at mange forskansar seg bak tanken om at miljøprosjektet ligg inne i framtida og at det må skje ei utvikling av nye energieffektive system før noko kan gjerast. Det finst heldigvis mange gode eksempel på det motsette. Eit døme er plusshusa som er bygt av miljøvenleg material og som står for sin eigen energibruk slik at miljørekneskapen blir lik null. Det er fullt mogleg å gjere fotavtrykket vi etterlet oss her på jorda mindre. Vi må berre vere litt meir medvitne. Eit enkelt solfangaranlegg kan vere eit godt alternativ til nye studentbustadar. Den miljøvenlege teknologien finst og grunnane til å vente med å setje inn tiltak har forsvunne. NTNU er med sine mange tekniske studium i leiinga innan nytenkande, miljøvenleg teknologiutvikling. For eit velutvikla land som Noreg må det minste målet vere å løyse fleire klimaproblem enn vi skaper. Er det ikkje difor rimeleg å sjå føre seg miljøvenlege studentbustader og plusscampus i Trondheim i åra framover? Bygg og anlegg står for ein stor del av den totale energibruk. Her kan det gjerast ein merkbar forskjell om vi berre set inn støtet. Det treng ikkje vere så komplisert. Til dømes kan enkle ting som ekstra isolering, betre utnytting av dagslyset og tidsstyrte panelomnar gjere god nytte. Jordvarme eller eit enkelt solfangaranlegg kan vere gode alternativ når det skal byggast nye studentbustadar. Miljøkampen er eit samarbeidsprosjekt, men det er dei store aktørane som må ta dei største løfta. Det vil ikkje skje av seg sjølv, for det løner seg sjeldan å tenke miljøvenleg når målet er profittmaksimering på kort sikt. Det vil difor vere essensielt å gjere miljøskade dyrt, og å få på plass gode støtteordningar for dei som vel berekraftig. Å tenke grønt og friskt må kunne lønne seg. For å nå desse måla, trengst politisk mot og gode regelverk. Likevel vil det viktigaste verkemiddelet vere om fleire sa i frå om dei miljøovergrepa som skjer overalt. Leit difor fram miljøagenten i deg. Sprei dei gode alternativa, still deg bak målet om ein jordklode på bedringens veg og gje verstingane noko å tenke på.

4 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! -Fordi mennesker skal smile Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Kongsberg Oil & Gas Technologies Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 TRONDHEIM STAVANGER DOVRE Fra 49,- OSLO KRISTIANSAND Oslo - Dovre - Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim Oslo - Kristiansand - Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Søgne Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass mot Oslo A global supplier of subsea EPC/SURF projects. Innovative and value adding products, technologies and services. Gratis trådløst internett og strøm ombord God benplass og justerbare seter Alternative seteløsninger WC og 220 volt For bestilling og ruteinformasjon: Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

5 7 Kjemper om psykologtittel UD FOR Subsea Production FRAMO ENGINEERING UTGJØR FUNDAMENTET I SCHLUMBERGERS SATSNING INNEN SUBSEA Siden SIST: Forslaget om en økning på 80 kroner er lagt fram fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Velferdstinget (VT) og SiTs konsernstyre skal vedta økningen i slutten av november. Leder Alexandra Løvland i VT forteller at semesteravgiften blir høyere fordi pengene de har til rådighet er brukt. Budsjettet er sprengt, og vi har siden forrige økning utvidet helsetilbudet og opprettet nye tjenester. Nå ser vi det nødvendig med en økning for å kunne opprettholde tilbudet vi har i dag, sier hun til Dusken.no. Prosjektene som SiT vil satse på framover er helsesøstertilbudet, kurs for studentfrivillighet fra SiT-råd, en ny psykologspesialist og 75 ÅR SIDEN Riktignok er jeg kjemiker, men så meget vet jeg da om begrepet kraftoverføring, at vann ikke kan utføre noe arbeide uten at det renner. Og det går jo ikke an ifølge Ellefsen, for det er natur! Altså: Vil Ellefsen bruke kvinnen som kraftstasjon? I så fall renner elva. Eller vil han sublimere? I så fall får han neppe noe kraftutbytte. Spørsmålet om hvad Ellefsen mener står fremdeles åpent. Visste du at Framo Engineering fra Bergen leverer høyteknologiske produkter til det internasjonale oljeog gassmarkedet som er i en klasse for seg?... våre avanserte pumpesystemer opererer på havdyp helt ned til 2500 meter?... Framo Engineering har mer enn 500 høyt kvalifiserte kollegaer som jobber tett på produktene i et tverrfaglig miljø? Vil øke semesteravgiften med 80 kroner Ønsker du også å påvirke utviklingen innen olje- og gassindustrien? Vi har alt gjort det og vi vil gjerne ha deg med videre når nye teknologiske grenser skal flyttes. Mange spennende og utfordrende jobber er bare et klikk unna: Masterstudentene i psykologi vil kalle seg psykologer og bli en del av Norsk Psykologforening etter endt utdanning. Over 800 masterstudenter og professorer ved Universitetet i Oslo har skrevet under på dette kravet. Vi mener at psykologifaget er så mye mer enn bare klinisk terapi. Vi vil ikke jobbe som terapeuter, men vi mener at en kulturpsykolog eller en helsepsykolog er likestilt med en klinisk psykolog. I hvertfall når det kommer til forskning, sier masterstudentene Madeleine Dalsklev og Karen Eimot til Universitas. President Tor Levin Hofgaard i Norsk Psykologforening er imidlertid ikke enig i masterstudentenes krav. Medlemskap i Psykologforeningen er avhengig av at man er autorisert som helsepersonell etter et profesjonsstudium i psykologi. Dette studiet gir kompetanse til å arbeide selvstendig med vurdering og behandling av mennesker med psykiske lidelser, sier han til Universitas. I fell in love for the first time... That s embarassing, but it was princess Leia from Star Wars. It was a very heart-breaking experience. Pål Rake Ny ansvarlig redaktør for studentavisa Unikum i et portrettintervju til Unikum University of Warsaw ble etablert som Polens første universitet, og er i dag landets største. Vurderer gratis campusbuss NTNU-ledelsen vurderer alternative tilbud nå som parkeringsavgiften ved NTNU skal innføres. Et av forslagene er en gratisbuss som skal kjøre til de ulike campusene. Det er opp til NTNU-ledelsen å ta stilling til om de vil ha en slik gratisbuss. Det er ett av mange innspill som er kommet, og som snart skal opp til behandling i rektoratet, sier driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist til Universitetsavisa. Bussen som eventuelt blir tatt i bruk er den gamle «Plussen», som tidligere ble brukt til å skysse St. Olavs ansatte til jobb fra Marienborg. Den elektriske bussen står nå parkert i en av garasjene til Nettbuss. 25 ÅR SIDEN Konkrete saker som bør nevnes er at det fortsatt ikke er satt av penger til videre utbygging av Dragvoll. En liten lysning er imidlertid i sikte, i år er i alle fall Dragvollutbyggingen kommet med på papiret. Elektrobygget får sine siste millioner til ferdigstilling. 10 ÅR SIDEN Ser du en kakerlakk på rommet ditt kan du godt tråkke på den, men regn med at den har kamerater i nærheten. SiT Bolig anbefaler alle som ser en kakerlakk å ta affære med en gang. Før du vet ordet av det er de små monstrene over hele huset.

6 8 9 N TOPPSAK KOMMENTAR Lektorfaget under spanskrøret Lektorstudentene i realfag ved NTNU mener den nye rammeplanen vil gi sprengt arbeidskapasitet og ødelegge for et attraktivt studium. UTDANNING TEKST: FOTO: Johannes Jakobsen Marie Sigstad ud@underdusken.no Mads Oftedal Schwencke Rammeplanen er en del av Kunnskapsdepartementets (KD) nasjonale retningslinjer for å kvalitetssikre lærerutdanningene i landet. Det er blant annet bestemt at det skal bli et større fokus på fag, og at praksisen skal økes fra 60 til 100 dager. S t ud ieprog r a m r e present a nt Madeleine Lorås ved lektorutdanning i realfag (LUR) er kritisk til hvordan den nye rammeplanen skal iverksettes. Hun mener det kan bli et stort problem for realfagsstudentene. Studieløpet vårt er faglig tungt fra før av med realfag og laboratoriearbeid. Praksis er positivt, men det er vanskelig å se hvordan dette skal gå opp uten at det går utover noe annet. Den eneste løsningen blir da å øke arbeidsbelastningen, sier hun. For stor arbeidsmengde NTNUs læringsmiljøundersøkelse fra i år viser at studentene ved LUR allerede synes arbeidsmengden er for stor. Lorås er positiv til rammeplanens intensjoner, men mener det settes for høye krav. Vi er veldig fornøyd med studiet slik det er i dag, det er det mest attraktive lektorprogrammet i Norge. Vi trenger ingen rammeplan, sier hun. Hun forteller at LUR jobber med en løsning, og at de har frist til 5. desember med å komme med et alternativt forslag. Utfordringen deres er at forslaget skal passe for alle lektorstudentene ved NTNU. Det er mange å ta hensyn til, og endringer vi foretar oss kan føre til konsekvenser andre steder. NTNU er et vanskelig byråkrati, sier Lorås. Forvaltningsutvalget for lærerutdanningene (FUL) skal komme med et forslag som NTNU-styret skal godkjenne i januar. Den nye rammeplanen blir innført allerede neste høst. Det har gått veldig fort fra forslaget kom i vår, til det skal bli innført neste høst. Det burde tatt fem til ti år så alle fikk mulighet til å si sin mening, sier Lorås. Sparker bein under utdanningen Professor Gunn Imsen ved Pedagogisk institutt ved NTNU mener rammeplanen kan gå utover universitetenes akademiske frihet, og refererer til universitets- og høyskoleloven. Hun oppfatter rammeplanen som et forsøk på en likebehandling av all lærerutdanning. Det blir problematisk når fag som tradisjonelt ikke er en direkte yrkesutdanning, skal legges inn under et yrkesutdanningsregime. KD kan faktisk komme til å sparke beina under en lektorutdanning som ser ut til å fungere svært godt, sier Imsen. Den eneste løsningen vår blir å øke arbeidsbelastningen. Madeleine Lorås Studieprogramrepresentant ved LUR. Uenighet blant studentene Rammeplanen innebærer at NTNU må utarbeide en samlet modell for lektorutdanningene ved Dragvoll og Gløshaugen. I dag har disse veldig forskjellige retningslinjer. Studentrepresentant Line Willersrud i FUL ved NTNU er positiv til den nye rammeplanen. Selv om det er diskusjoner er de fleste enige om hvordan vi skal gjennomføre endringene. Dette gjør at lektorstudentene i realfag kanskje føler seg oversett, noe som selvfølgelig ikke er bra. Vi ønsker ikke å overstyre dem, sier hun. Willersrud mener rammeplanen vil være med på å sikre kompetente lærere i framtiden. Likevel er det en del utfordringer knyttet til planen. Det største problemet vårt er hvordan vi skal gjennomføre den nye praksisordningen. I dag har man praksis i to semestre, mens nå skal praksis være en del av fire av de fem årene i utdannelsen. Her er vi uenige om hvordan dette skal gjøres, sier hun. Alle kan si ifra Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet forteller at forslaget om å innføre en rammeplan for lektorutdanningen nå er ute på høring. En rammeplan vil gi en mer helhetlig og integrert lektorutdanning. Den vil gi studentene praksis tidligere i utdannelsen, og dette tror vi vil gi studentene viktig erfaring. Vi har gitt universitetene mulighet til å komme med sine synspunkter med en frist til 30. november, sier hun. Setsaas poengterer at lektorstudentene i realfag har samme mulighet som alle andre til å levere sine synspunkter på forslaget. Dersom noen av studentene mener at en rammeplan ikke bør innføres, er det nå de må fortelle hvorfor. Vi skal gå gjennom alle høringsuttalelsene, sier hun. Logisk utfordring Leder Per Ramberg for Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU tror rammeplanen vil gjøre lektorutdanningen bedre hvis universitetene makter å følge opp målene i planen. Forhåpentligvis får studentene en bedre profesjonsutdanning der fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis henger bedre sammen enn i dag. Utdanningsinstitusjonene får imidlertid en logistisk utfordring med å sy sammen fag- og profesjonsemnene, sier han. Ramberg forteller at NTNUs lektorutdanning er svært populær blant studentene. Rundt 40 prosent av førstegangssøkerne til lektorutdanningene i Norge hadde NTNU som førstevalget. De fleste lektorstudentene er godt motiverte, og vi får tilbakemelding fra våre praksisskoler om at denne lærerstudentgruppen utmerker seg positivt, sier han. UD KRITISK TIL PLANEN: Lektorstudent i realfag Madeleine Lorås mener det kan bli vanskelig å få praksiskravene i en ny rammeplan til å gå opp i et allerede fullspekket studium. Erland Årstøl Ansvarlig redaktør Ikke fiks det som virker Det kan virke som visdommen i det engelske utrykket «if it ain t broke, don t fix it» har gått Kunnskapsdepartementet hus forbi. Lektorutdanningen i realfag fungerer svært godt. NTNU kan skilte med høye søkertall, og både studentene og praksisplassene er fornøyde. Likevel skal ting forbedres, og medisinen er «mer praksis, mer fag, og bedre sammenknytning mellom dem.» Det høres bra ut, men forbedringene har sin pris. Studentene har ikke ubegrenset med tid, og ønsker Kunnskapsdepartementet mer av noe, må de ha mindre av noe annet. Hvis ikke må de øke antall forventede arbeidstimer på en utdanning hvor studentene allerede klager på for stor arbeidsmengde. Realfag er ikke det samme som samfunnsfag, og det bør være åpenbart at en rammeplan som skal passe alle lektorutdanninger kommer til å ha visse mangler. Skjærer man alle over en kam, mister man disse nyansene, og resultatet blir en utdanning som ikke er skikkelig tilpasset det man skal lære. Overstyring fra Kunnskapsdepartementet bør kun brukes hvis universitetene ikke har gjort jobben sin. Lektorutdanningen ved NTNU er så god at det åpenbart ikke bør være nødvendig.i universitets- og høyskoleloven står det at universitetene skal drives i henhold til anerkjente etiske, pedagogiske og faglige prinsipper, men at «Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.» Kanskje bør de la NTNU beholde den retten?

7 10 N NYHET 11 Tidelsdemokratiet Bare én av ti stemte ved Studenttingsvalget i år. Nå foreslås det å innføre parlamentarisme for å gjøre valget mer spennende. STUDENTPOLITIKK TEKST: GRAFIKK: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Joakim C. Stoltz Studenttingets ledelse er foreløpig ikke bekymret over valgdeltakelsen på knappe elleve prosent, men den har skapt uro blant de nye representantene. Jeg håper det blir fremmet en sak om parlamentarisme i nær framtid, sier nyvalgt studenttingsrepresentant Vegard Elde Vefring fra SVT-fakultetet. Mer konflikt Parlamentarisme betyr at man stemmer på partier, eller i dette tilfellet ulike lister, som ut fra et eventuelt flertall danner en utøvende makt. Blant annet bruker universitetene i Oslo og Bergen en slik modell. Vefring er ikke bare skuffet over den lave valgdeltakelsen, men mener også at bevisstheten rundt studenttingsvalget generelt er for dårlig. Det er naturlig at parlamentarisme vil føre til et høyere konfliktnivå, sier han. Å øke kunnskapen om studentdemokratiet var en av hovedgrunnene til at Vefring valgte å stille til valg ved Studenttinget. Dessverre tror jeg det er slik at mange stemte på vennene sine framfor å stemme etter politiske ståsteder, sier han. Vefring mener det er altfor liten interesse om Studenttinget blant studentene på NTNU. Ifølge ham burde det i snitt være minst to kandidater som kjemper om hver plass. Folk ble ikke tvunget til å stemme. Jeg tror det ville blitt flere kandidater med parlamentarisme, sier han. Fungerende leder Anja Ziolkowski for Studenttinget ved NTNU forstår poenget med at parlamentarisme kan føre med seg høyere konfliktnivå, men tror at medaljen har en bakside. Jeg tror parlamentarisme vil heve terskelen for å engasjere seg i studenttinget. Man risikerer at folk kun fremmer listenes synspunkter, og blir redd for å si sin egen mening, sier hun. Ziolkowski tror ikke at HF DMF AB IME IVT NT SVT valgdeltakelsen vil øke nevneverdig med parlamentarisme. Større innflytelse Studentparlamentsleder Morten Bakke Kristoffersen ved Universitetet i Oslo (UiO) bekrefter at parlamentarismen skaper mer engasjement. Det fører til tydeligere skillelinjer, sier han. Ved UiO finner man både rene politiske lister, og fakultetslister som ikke er bundet av noen spesiell ideologi. De er ofte sentrumsnære, forklarer Kristoffersen. Fakultetslistene samarbeider både med høyre- og venstresiden for STEMMER PÅ LISTER: En parlamentarisk ordning vil ligne på den som brukes på Stortinget. å få fram sine løsninger, sier han. Kristoffersen forteller at UiO opplever stor suksess med parlamentarismen. Han mener Studentparlamentet i Oslo har større innflytelse enn ved NTNU. Studentrepresentantene i universitetsstyret ved UiO er bundet opp mot Studentparlamentet, i motsetning til studentrepresentantene ved NTNU, sier han. Ziolkowski fra Studenttinget innrømmer at det var litt vanskelig å skille mellom kandidatene i årets valg. Dette gjelder spesielt saker som ble frontet av flere kandidater, slik som målet om bedre læringsmiljø. For å få gjennomslag for saker, anbefaler hun studentene å ta direkte kontakt med studenttingsrepresentantene, eller fakultetene de representerer. Jeg vil si at vi har det beste studentdemokratiet i Norge, sier hun. Ziolkowski mener likevel at antallet kandidater ved årets valg var for lavt. Vi skal ta de ulike valgkretsene opp til vurdering. Men jeg synes det burde vært minst dobbelt så mange kandidater, sier hun. Etter det Under Dusken erfarer, har blant andre vararepresentant John Christer Rusti planer om å legge fram et forslag om parlamentarisme for Studenttinget. UD Test deg selv til en A QUIZ-POSITIV: Professor Robert Biegler mener du må bruke kunnskapen for å kunne huske den. Du vil doble læringsutbyttet ved å teste deg selv underveis i lesingen, mener professor Robert Biegler. Flere nettsider tilbyr gratisprogrammer som vil hjelpe deg til en toppkarakter. STUDIETEKNIKK TEKST: FOTO: Hege Sjøvik hegesjov@underdusken.no Håvard Karlsen Eksamenstid betyr lange dager på lesesalen for mange studenter. Professor Robert Biegler ved NTNU mener man er nødt til å gjøre mer enn bare å lese for å oppnå det beste læringsutbyttet. Med bakgrunn i kognitiv psykologi har han kommet over forskning som kan ha stor betydning for eksamensresultatene. Ny forskning viser at de som tester kunnskapene sine underveis i læringsprosessen, vil huske betraktelig mye bedre, sier han. Kunnskap i sammenheng Artikkelen «The Critical Importance of Retrieval for Learning» fra 2008 viser at etter at basiskunnskapene er tilegnet, har det ingenting å si hvor mange ganger du repeterer stoffet ved å lese. Det som har noe å si, er hvorvidt hjernen får bearbeidet kunnskapen ved å sette den i en sammenheng. Metoden med å ha prøver underveis i læringsprosessen blir brukt i grunnskolen og på videregående. Dessverre er dette for ressurskrevende å gjøre på universitetsnivå, sier Biegler. På nettsidene han anbefaler kan du laste ned en digital versjon av «flash cards», hvor man besvarer spørsmålet før man kan lese svaret. Langsvarsoppgaver er det absolutt beste, ettersom mer komplekse spørsmål hjelper hjernen med å sette kunnskapen i en sammenheng. Studentene bør begynne å jobbe med dette allerede tidlig i semesteret. Begynn med generelle spørsmål for så å jobbe deg inn mot det mer spesifikke, sier Biegler. Lag spørsmålene selv Å lage spørsmål er en tidkrevende prosess, men også dette arbeidet vil hjelpe deg med å huske bedre. Bieglers ønske er at studenter skal gå sammen om å lage spørsmål til en felles database. Han mener at en god database vil trenge hundrevis, kanskje tusenvis av spørsmål. Hvis alle studentene bidrar, for deretter å gi databasen videre til neste kull, vil de skaffe seg selv en enorm ressurs, sier han. Et spørsmål om tid I begynnelsen av hvert semester oppfordrer Biegler studenter til å bruke quizmetoden, men responsen har hittil vært laber. Han tror årsaken er at metoden er tidkrevende, og at man ikke merker noen umiddelbar forskjell. Det er rart, men man opplever ingen forskjell underveis i læringsprosessen. Resultatene vil først merkes på eksamen, sier han. Til gjengjeld vil det da være en markant forskjell. Artikkelen viser til at de som tester seg selv underveis, vil ha mer enn dobbelt så stort læringsutbytte. I tillegg vil man ha arbeidet kunnskapen inn i langtidshukommelsen. Selv om dette er en tidkrevende metode, vil jeg påstå at det er desto mer tidsbesparende å ikke glemme, sier han. Har du ennå ikke prøvd quizmetoden er det fortsatt ikke for sent. Det beste er å starte tidlig, men uansett når du starter vil læringsutbyttet øke, sier Biegler. UD N FAKTA OM: QUIZ-PROGRAM: mnemosyne-proj.org Tilgjengelig for Windows, Linux, Mac OS X og android. ankisrs.net Tilgjengelig for Windows, Linux, Mac OS X, android og iphone.

8 13 NTNU i forskningstoppen Forskningsrådet har utpekt 13 forskningsmiljøer i Norge som får status som Senter for fremragende forskning fra Fire av disse er tilknyttet NTNU. FORSKNING TEKST: FOTO: Heidi Elisabeth Larsen heidlars@underdusken.no Lars Erlend Leganger (Arkiv) Ordningen Senter for fremragende forskning (SFF) er et av Forskningsrådets viktigste satsingsområder for å øke kvaliteten på norsk forskning. Hele 139 forskningsmiljøer søkte om å få status som SFF, og 13 av disse kom gjennom nåløyet. De fire nye sentrene ved NTNU vil få til sammen inntil 620 millioner kroner i pengestøtte over ti år. Nye doktorgradsprogram Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) ble ett av de nye SFF. Prosjektleder Terje Espevik for CEMIR er svært fornøyd med den prestisjetunge statusen. Å få status som SFF er en stor ære og styrker forskningsprogrammet vårt betraktelig. Tildelingen betyr blant annet at vi kan rekruttere langt flere anerkjente forskere fra Norge og utlandet, og at vi kan tenke mer langsiktig, sier han. CEMIR har som mål å finne nye diagnostiske metoder og ny behandling for inflammatoriske sykdommer. Forskningen skal få fram mer kunnskap om hvordan betennelsesreaksjoner for ulike sykdommer settes i gang og hvordan immunforsvaret aktiveres. Ved etableringen av CEMIR vil det også bli satt i gang tre nye doktorgradsprogram innen molekylære inflammasjonsresponser. Planen er at det første programmet skal settes i gang allerede etter nyttår, og at alle tre programmene skal være tilgjengelige i begynnelsen av Dersom vi får nok søkere, vil programmene forhåpentligvis tilbys hvert år framover, sier Espevik. Flere muligheter Centre for Neuronal Computation (CNC) har også blitt et nytt SFF. Prosjektleder May-Britt Moser for CNC er svært fornøyd med forskningsmiljøets nye status, og sier dette blant annet gir dem mulighet til å utvikle ny teknologi og vil føre til bedre samarbeid med internasjonale forskere. Målet til CNC er å avdekke de grunnleggende mekanismene for komplekse hjernefunksjoner, med forsøk på hjernen til pattedyr. En slik forståelse av hjernen vil ha stor betydning både for å diagnostisere og forebygge nevrale og psykiatriske sykdommer, forklarer hun. I likhet med CEMIR planlegger også CNC å starte opp et nytt doktorgradsprogram, i tillegg til å kunne tilby kurs hver sommer. Det er svært viktig for oss å lære opp andre i det vi holder på med, slik at forskningen og forskningsmetodene våre kan nå ut til flere og utvikle seg videre, sier Moser. Stolt universitet NTNUs to siste, nye sentre er Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), og Centre for Dynamics of Biological Diversity. Prorektor Kari Melby for forskning ved NTNU gratulerer forskerne med den nye statusen. NTNU er enormt glade og stolte over at alle de fire søknadene fra NTNU som var med i finalen, er blitt Sentre for fremragende forskning. Det er en viktig anerkjennelse av kvaliteten på den forskningen som skjer ved NTNU, og forskerne har lagt ned en enorm innsats for å komme dit de er i dag, sier hun i en pressemelding. UDw FREMMER FORSKNINGEN: Prosjektleder May-Britt Moser for CNC har fått tiltrengte midler til hjerneforskningen til senteret.

9 N 14 TRANSIT 15 Studentdemonstrasjon møtt med kuleskudd I løpet av den siste uken har det oppstått en rekke sammenstøt mellom palestinske demonstranter og israelske soldater. Angrepene i Gaza trigger den allerede spente situasjonen på Vestbredden. Er bombingen av Gaza den siste dråpen for palestinerne? I PALESTINA: IDA NORD HOLMER TEKST OG FOTO: Ida Nord Holmer ud@underdusken.no Et rungende kor av sterke røster hyler i protest mot krig, mot okkupasjon, mot generasjoner med urettferdighet. Fargene rødt og grønt selve symbolet på den etterlengtede friheten, flagrer i vinden og gir gjenskinn i den myke høstsolen. I likhet med tusenvis av andre palestinere over hele Vestbredden, har studentene ved Birzeit University tatt til gatene i protest mot den israelske invasjonen i Gaza. Utfordrer Israels legitimitet Etter at leder for Hamas militante fløy, Ahmad Al-Jabaari, ble drept 14. november, har angrepene eskalert. Volden har krevd liv på begge sider: 3 israelere og 71 palestinere har mistet livet så langt. Dødsraten gjenspeiler en tydelig skjevhet i maktbalansen, samtidig som tettheten i befolkning og bebyggelse i Gaza gjør at sivile er mest utsatt. Israel, som er en av verdens mektigste militærmakter, bomber nå en befolkning på 1,6 millioner, innenfor et område på størrelse med Trondheim. Samtidig som rakettene flyr fra land og sjø, hevder Israel sin rett til å forsvare seg selv. Dette til tross for at Gazastripen har vært underlagt israelsk blokade siden I fem år har befolkningen vært mer eller mindre innestengt, uten tilgang på matvarer eller medisinsk utstyr. Professor Sa d Nimr ved Birzeit University stiller seg undrende til Israels legitimitet. Det er klart at ethvert land har rett til å forsvare seg selv, men man kan ikke forsvare seg mot et land og en befolkning man selv okkuperer og undertrykker, hevder han. Skjøt mot fredelig demonstrasjon For studentene ved Birzeit University er det viktig å ikke tie mot urettferdigheten. Utenfor det israelske fengselet Ofer i Ramallah er flere hundre mennesker samlet en lørdag i november. Vi protesterer mot overgrepene som har og blir gjort mot befolkningen i Gaza, og drapene på uskyldige barn, roper studentene. Men stemningen endres raskt da de første skuddene går av, og himmelen blir fylt med røyk. De mange hundre studentene flykter fra folkemengden og løper i full fart fra stedet der de israelske soldatene står. Det som skulle være en fredelig demonstrasjon blir møtt med tåregass, gummikuler og skarp ammunisjon. Økonomistudent Jamal (22) stiller N FAKTA OM: KONFLIKTEN I GAZA Konflikten startet 14. november etter at Hamas militærleder Ahmad Al-Jabaari ble drept av en israelsk rakett. Da Under Dusken gikk i trykken søndag kveld hadde 3 israelere mistet livet. I Gaza er 71 palestinere drept, inkludert 20 barn. Over 650 mennesker er skadet i angrepene. Gazastripen har vært under israelsk blokade siden seg uforstående til metoden til de israelske soldatene. Som andre studenter rundt om i verden, demonstrerer vi på fredelig vis. Det gir lite mening å skyte på en ubevæpnet gruppe, hvis eneste våpen er et flagg og politiske slagord, forteller en tydelig opprørt demonstrant. Til sammen ble sytten personer skadet i sammenstøtene, deriblant fire alvorlige tilfeller. En intens høst Når palestinerne nå går inn i sitt 46. år under militær okkupasjon, kan drømmen om et fritt Palestina virke fjernere enn noensinne. Siden Oslo-avtalen i 1993, hvor Israel og Palestina samtykket om en tostatsløsning, har Israel fortsatt å beslaglegge palestinsk territorium. Dette skjer ved utbygging av ulovlige bosettinger på palestinsk jord, konfiskering av land, militære checkpointer og utbygging av den såkalte sikkerhetsmuren. Sa d Nimr tror at angrepene i Gaza bidrar til å øke den allerede spente situasjonen på Vestbredden. I løpet av den siste uken har flere hundre mennesker blitt skadet i sammenstøt med soldater, titalls har blitt arrestert og to barn har dødd som følge av tåregass. Dette går sammen med en høst preget av en rekke generalstreiker og protester. GRAFIKK: César Mondragón Palestinerne er generelt lei. Frustrasjonen øker som en konsekvens av skyhøye priser, stor arbeidsledighet og den generelle lidelsen den militære okkupasjonen fører med seg. Å leve under et regime som systematisk skiller mellom araber og jøde, gjør hverdagen til tider uutholdelig, forteller han. Nimr mener det kun er et spørsmål om tid før en ny folkelig oppreisning vil bryte ut. En tredje intifada (palestinsk motstandskamp journ.anm) vil så absolutt komme. Det eneste vi venter på er den lille gnisten som vil få alt til å eksplodere, sier han. UDw FRA FREDELIG TIL VOLDELIG: En studentdemonstrasjon mot okkupasjonen av Gaza i Ramallah 18. november endte på brutalt vis da israelske soldater tok i bruk tåregass, gummikuler og etterhvert skarp ammunisjon mot studentene ved Birzeit University. VERDEN RUNDT Nettbaserte studiepoeng Inside Higher Ed melder at et nytt og revolusjonerende nettbasert bacherlorprogram er på vei. Programmet er et samarbeid mellom ti anerkjente universiteter i USA og vil være tilgjengelig for alle verdens studenter på bacherlornivå. Programmet vil gi studenter uten direkte tilknytning til universitetet fullverdige studiepoeng. Fagene vil inneholde både forhåndsinnspilte forelesninger og videobaserte diskusjoner der studentene kan kommunisere med både faglærer og medstudenter. De første kursene i programmet tilbys fra og med våren Innovasjonskonferanse i Qatar 1200 rektorer og studentledere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Midtøsten var nylig samlet på World Innovation Summit for Education i Doha i Qatar. Temaet for konferansen var «Samarbeid for forandring». Leder for International Association of University Presidents uttalte til University World News at hovedmålet for konferansen i år var å finne gode løsninger for utviklingsland med lite tilgjengelige ressurser. En god idé som kom fram på konferansen var prosjektet «Thousand Chairs for Africa», der rektorer fra i-land skal bistå rektorer i afrikanske land med å lede universitetene på en bedre måte. Ny nordisk studieavtale Antall norske studenter i Danmark har økt kraftig de siste årene. Nordisk ministerråd for utdanning og forskning undertegnet nylig en avtale for å kompensere for de mange norske utvekslingsstudentene. Den danske utdanningsministeren Morten Østergaard er godt fornøyd med resultatet. Det er et tegn på godt naboskap at vi sammen lager en avtale som sikrer en kompensasjon til de nordiske landene som mottar flere studenter enn de selv sender ut. Avtalen vil tre i kraft neste år, og vil gjelde Danmark, Finland, Norge og Sverige. Norge vil trolig betale en årlig kompensasjon på rundt 80 millioner kroner til Danmark.

10 16 N DAGSORDEN 17 Det lyser i stille gater Når det trekker mot jul er det ikke alle som gleder seg. For Trondheims bostedsløse handler ikke jula om gaver og gløgg. Gateprest Odd Halvor Moen sørger for at de får en så god jul som mulig. Tekst: Egil Lillehaug Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss INTERVJU MED Odd Halvor Moen Gateprest i Vår Frue kirke Hvordan er hverdagen som gateprest? Jobben går ut på å være tilgjengelig for rusmisbrukere og bostedsløse i Trondheim. Etter at Vår Frue kirke begynte å holde åpent for fem år siden, har mange kommet dit i stedet for at man treffer dem på en benk som tidligere. Oppgaven er å være en samtalepartner uten agenda, en det bare skal være godt å prate med. Mange gleder seg veldig til jul, mens for andre er det mye stress forbundet med julefeiringen. Hvordan ser de bostedsløse på høytiden? Som i andre deler av samfunnet er det mange bostedsløse som gruer seg til jula. Det blir ofte en påminnelse om en trøblete familiesituasjon. Dessuten stenger mange av tilbudene som vanligvis hjelper dem i jula, fordi de som driver dem skal ha juleferie. Samtidig blir de bostedsløse eksponert for den samme julereklamen og de samme forventningene som oss andre. En gang var det en som sa at han måtte ha en ny tv til jul, selv om han ikke hadde råd til det. Kan man lære noe av hvordan de mindre priviligerte feirer jul? Her i kirken arrangerer vi åpen julefeiring. I tillegg til de bostedsløse kommer det også mange vanlige folk, for eksempel nyskilte som ikke har barna i jula, eller de som er lei av kravene til en materialistisk jul. I fjor jul hadde vi også noen utvekslingsstudenter her. Mange vil ha en jul uten gaver og pynt, som handler om det å være sammen og å ha det hyggelig. Jula er tross alt en høytid for fellesskap. Hvordan er det å være bostedsløs om vinteren? Det kan fort bli krise når det blir skikkelig kaldt. Vi hadde en episode her i høst hvor vi måtte la noen romfolk sove i kirken på grunn av kulden. Det finnes steder som tilbyr soveplasser, men det er ikke nok til alle. Det er vanskelig å løse problemer med bostedsløshet, fordi mange av de som får hjelp til å skaffe seg bolig ikke klarer å beholde den på grunn av rusmisbruk. Hvorfor er det så vanskelig å komme seg bort fra gata? Mange av de som får bolig blir ofte sittende hjemme alene. Da er det lett å falle tilbake til det gamle miljøet. Ensomhet har ofte vært en av grunnene til at man har begynt å ruse seg. Løsningen er nok å ha litt omsorg fra det offentlige, men også å ha folk rundt seg i samme situasjon. Ensomhet er en utfordring for hele samfunnet. Som gateprest får du et helt unikt perspektiv. Hva tenker du om samfunnet vi lever i? Det går an å se rusmisbruk som et resultat av et veldig individualistisk og materialistisk samfunn. Vi er opptatt av å klare oss på egenhånd, men mennesker trenger samhold. Før i tiden var man mer avhengig av hverandre på godt og vondt, og da sto man tettere. I dag handler alt om penger. De som er annerledes havner lett utenfor.tidligere hadde man flere originaler på arbeidsplassen, fordi det var større rom for det. Mange savner denne typen mennesker, som gjerne oppførte seg litt rart, men som sa det alle tenkte. Det er et tap for arbeislivet at man ikke lenger har plass til disse. Hvordan skiller de bostedsløse seg fra andre folk? De som bor på gata er ofte ribbet for materielle ting, og blir derfor opptatt av andre saker. Noen av dem er flinke til å trøste og oppmuntre hverandre. Mange av de som bor på gata er der nettopp på grunn av samholdet og kameratskapet. Tonen blant dem er annerledes enn hos resten av samfunnet, hvor alle er så opptatt av å opptre og snakke korrekt. Det kan være befriende å slippe skuespillet man opplever mange andre steder. Hvordan har gatemiljøet utviklet seg i senere tid? Det har blitt mer kynisk med overgangen fra alkohol til tyngre stoffer. Før var det helt klart mer kameratskap. Om man sovnet på en benk mens det var kaldt, kom kameraten og bredte jakken over. I dag risikerer man at lommeboken forsvinner i stedet. Stoffene er dyrere, og det er mer penger i omløp nå. Hvilke hjelpetilbud finnes for de hjemløse, og hvordan kan studenter bidra? Vi serverer suppe to dager i uka, så folk kan komme og spise og snakke sammen. På mandagssuppa har studentkoret Pirum vært innom og sunget. Det kommer ikke bare bostedsløse, men også de om føler seg ensomme og bare vil ha noen å snakke med. I tillegg har vi arrangementer som åpen mikrofon, hvor kjente artister kommer og spiller, og alle frammøtte kan si noen ord eller lese et dikt. Blant andre tilbud til de bostedsløse er Frelsesarmeens dagkafé hvor man kan spise, dusje og få rene klær, kriseplass for folk som ikke har noe sted å sove, aktivitetssenter og helsetjeneste. Vanlige mennesker bidrar også. Daglig ringer det folk som har strikket votter og liknende. Studenter har en nysgjerrighet og åpenhet til livet som gjør dem til gode problemløsere. Vi er stadig på utkikk etter flere frivillige, og dette er et bra sted å starte for folk som vil gjøre noe med verden. Det er paradoksalt at mange unge reiser til den tredje verden for å oppleve annerledeshet, mens de som er annerledes her hjemme blir utstøtt. UD

11 18 Meninger 19 Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Anyone who lives within their means suffers from a lack of imagination. Frist: onsdag 9. januar Oscar Wilde ( ) Stans bombingen av Gaza! Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken En dag skal jeg få superkrefter og det skal være å overføre skikkelig tissetrengthet til hvem jeg Det var en fyr på #Gløs som ville ha meg med på å be for kneet mitt i dag. Han mente det ville bli bra umiddelbart. Jeg trodde ikke på Skjønnhetsverstingene Retusjering Torunn Sørlie Leder i Trondheim PRESS. Illustrasjon: Kanutte Næss Palestina Nora Warhold Essahli Leder Trondheim Rød Ungdom I jula 2009 og på nyåret 2010 ble Gaza bombet av Israelske militære, og den humanitære krisa rullet på våre tv-skjermer i flere uker. Nå har israel skutt Hamas sin militære leder Ahmed Jabari, og innledet et nytt luftangrep mot verdens tettest befolkede område, som også er under blokade. Blokaden har vart siden 2006, og Gaza beskrives som «et fengsel under åpen himmel». I ble 1400 mennesker drept i løpet av den 22 dager lange krigen, og 189 av dem var barn. I tillegg til bomber og skyting, brukte Israelske militære hvitt fosfor, et ulovlig etsende stoff mot sivile palestinere. 3 israelere, og 19 palestinere er drept, og 130 palestinere er skadd så langt. Dette er tall fra fredag morgen, så tallet har dessverre sannsynligvis økt i løpet av uka. Israel skylder på Hamas, og Hamas på israel. Det er vanligvis vanskelig å velge side når to parter skyter mot hverandre, men i dette tilfellet er saken klar. Bilder av lidende barn, kvinner, og bombede hus, og ekstrem fattigdom viser oss den brutale virkeligheten som israel prøver å rettferdiggjøre, og som våger å gjøre noe med, takket være supermakten USA. Israel har et militærapparat og en posisjon som palestinernes steiner og granater ikke kan konkurrere med, og deres blokade av Gaza, gjør at ingen andre kommer hverken ut eller inn. Heller ikke med humanitær hjelp, noe vi har sett når Ship to Gaza som bestod av sivile aktivister to ganger prøvde å ta seg inn for å dele ut mat, skrivebøker, og barneleker ble bordet og fengslet av Israelske militære. Israels løgner og bibelske historiefortellinger skjuler ikke den groteske virkeligheten, og ingen andre enn kristne fundamentalister og sionister kan begrunne folkemord med 2000 år gammel historie. Denne gangen vet vi hva som kommer til å skje. Vi husker omfanget av det som skjedde i , og maktesløsheten ved å vente foran tv-skjermen på nye dødstall og bombeangrep kan ikke beskrives. Den egyptiske statsministeren besøkte Gaza fredag for å vise sin solidaritet, og israel gikk med på våpenhvile under hans opphold, noe de selvfølgelig har brutt. Nå mobiliserer de til bakkekrig, og katastrofen er et faktum. Israels argumenter om å forsvare seg selv og sin sikkerhet kan ikke rettferdiggjøre massakrering og etnisk rensing av palestinerne. Hver gang det palestinske folket er i ferd meg å gjenoppbygge livene og hjemmene sine, kommer israel med nye angrep, flere ulovlige bosetninger på palestinske områder, og bygger videre på den gigantiske apartheidmuren sin. Det er på tide at vi handler, og stopper undertrykkingen av det palestinske folk. Vesten kan ikke stå på sidelinja denne gangen. Alle land som støttet opprettelsen av en Israelsk stat, og som har lukket øynene i over 60 år, må ta ansvar og gjøre ord til handling. Okkupasjonen må stanse, og blokaden heves. Fritt Palestina! NB. «israel» står konsekvent skrevet med liten «i», fordi forfatteren ikke anerkjenner staten israel. Vi ser det hver dag. På bussen, på gaten, på tv og på nettet. Reklame er overalt og det er umulig å unngå. Vi ser kvisefrie og glade ungdommer flokke seg rundt den nyeste smarttelefonen. Vi ser en smilende jente danse rundt i høye hæler med gnagsår-plaster i hånden. Vi ser tynne supermodeller posere i den nyeste moten med et lurt smil, hengende rundt en six-pack på to bein. Reklamene blir alle en del av vår hverdag; vår virkelighet. Vi har en drøm om selv å bli poserende, dansende og kvisefrie mennesker, og for å bli som dem må vi naturligvis se ut som dem. Det er bare et lite problem. Ingen ser sånn ut! Ikke engang de i reklamen. Retusjering er i dag et godt-betalende yrke. De forandrer ikke bare lyset. De renser huden, sminker, og klipper, limer og flytter rundt på kroppsdeler. Mange stjerner har gått ut mot sine egne kampanjer og forsidebilder fordi de ikke kjenner seg selv igjen etter retusjeringen er ferdig. Vi i PRESS Redd Barna Ungdom gjør nå det samme med vår Gullbarbie-kampanje for tredje år på rad. Vi etterlyser etisk og realistisk reklame. Hver høst nominerer PRESS fire aktører. De forskjellige aktørene er satt i søkelyset av forskjellige grunner, men de har en ting til felles. De er gode på å få ungdom til å føle seg dårlig. Det kan ikke være tilfeldig at over halvparten av ungdommene i Norge ønsker å gå ned i vekt. Derfor kårer vi årets skjønnhetsversting. Vi ønsker å stille reklamebransjen, og merkene bak reklamekampanjene, til ansvar for sine handlinger. Vi ønsker å gjøre folk bevisste på at nesten ingen ser sånn ut. Noen tjener på at du heller ikke gjør det. Nedprioriterer barn og unges rettigheter Asylpolitikk Ina Roll Spinnangr Leder Trondheim Venstre Nå er det på tide med et oppgjør med dagens asylpolitikk! Dagens asylpolitikk er streng, men langt fra rettferdig. Staten ser bort fra barns rettigheter, rettssikkerheten er ikke ivaretatt godt nok og Norge ble senest i 2011 dømt i Den Europeiske menneskerettsdomstol for brudd på barns rettigheter. I Soria Moria II byttet regjeringen ordet «human» ut med ordet «konsekvent.» Siden 2009 har vi sett flere innskrenkinger i norsk asylpolitikk som har rammet barn og mindreårige asylsøkere spesielt hardt. Norge har for eksempel valgt å gi midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere, noe som betyr at de sendes ut med en gang de fyller 18 år. Dette blir av flere menneskerettsorganisasjoner beskrevet som psykisk terror, da ventingen er grusom i seg selv. Flere frykter for livet sitt ved retur og alt for mange unge har forsøkt å begå selvmord. Deres situasjon beskrives i Margreth Olin sin nye dokumentarfilm «De andre» som blir vist på kino i disse dager. Der møter vi flere unge gutter som ikke har noen omsorgspersoner i livet sitt, som har blitt grovt mishandlet og som desperat trenger trygghet i livet sitt. I stedet for å gi dem omsorgspersoner i Norge stuer vi dem inne på egne mottak for ungdommer, med den vissheten om at de en dag vil bli hentet av politiet og sendt tilbake til landet de flyktet fra. Jeg mener ikke at alle som kommer hit skal få bli, men jeg vil at Norge skal forholde seg til FNs Høykommissær for flyktninger sine anbefalinger og ta FNs Barnekomité sin kritikk på alvor. Norsk praksis skiller seg ut i restriktiv retning ved en lavere innvilgelsesprosent både for flyktningstatus og for opphold på humanitært grunnlag. Innvandringsregulerende formål overstyrer barn og unges rettigheter. Det betyr at dagens regjering fører en streng, men langt fra rettferdig asylpolitikk. Jeg kan love deg at en stemme til Venstre ved Stortingsvalget 2013 er en stemme for å bedre barn og unge asylsøkeres rettigheter i Norge. Det er også en av de viktigste sakene jeg vil kjempe hardt for fremover. Jeg håper på din stemme og din støtte for å ta et oppgjør med dagens asylpolitikk! Jeg drømmer om å få vasket klær...vaskemaskinen kan godt bli frisk snart, det er litt for kaldt ute for Nå fikk jeg en merkelig lyst til å spille rumpeldunk. Heller det, enn å gjøre grammatikk og forbrede meg til Fyren på andre siden bordet for meg har sovet tilsynelatende non-stop siden jeg kom hit klokken 9:15 i morres. Så vet dere det. Ikke nok med tidenes verste blåmandag, men han foran meg sitter å tar på seg selv og de bak klarer ikke å holde stilt #forelesning #Trondheim / #Barteby er hovedstaden for #Movember. Hei, #Mobro Sosiale medier er fulle av bilder av menn i forbindelse med deres #Movember engasjement. Tror vi kan vente mindre bilder av Har mistet tellinga på hvor mange mandagskvelder jeg har gått meg vill på #gløshaugen på jakt etter Ånei. Melkedatoen på eksamenskartongen. #dragvoll 19

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Ferieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO

Ferieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO Ferieparadiset Jeff Kinney Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO til ANNIE DEsEMBER Søndag Det verste når folk skal fortelle om ferien sin, er å måtte late som om man er GLAD på deres vegne. Ingen

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer