PER ARNE DAHL. NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUASJON: Stortingsprest 20 %, Domkirkeprest 30% og Statsstipendiat.

Transkript

1 PER ARNE DAHL Født: i Sarpsborg. Vokst opp på Gjøvik, Vålerenga og Kolbotn. Som voksen bosatt i Oslo og Modum. Gift siden 1973 med Anne, f. Christoffersen fra Lier/ Drammen, (teolog og familieterapeut). Fem barn i alderen år og 7 barnebarn. NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUASJON: Stortingsprest 20 %, Domkirkeprest 30% og Statsstipendiat. UTDANNING/ ETTERUTDANNING: Artium ved Kristelig Gymnasium i Oslo Giryscholarship fra Mellomkirkelig Råd, for studier ved Luther Theological Seminary, St. Paul, Minnesota. Gjennomførte Pastoralkliniske studier og studier i Systematisk Teologi Teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet Eksamen fra Praktisk Teologisk Seminar ved Menighetsfakultetet Pastoralkliniske kurs ved Diakonissehuset og Modum Bad Utdannelsesstilling ved Modum Bad, 6 måneder Ett års stipend fra Lutherske Verdensforbund for studier i kristen spiritualitet og Paulinsk teologi i Cambridge. Deltok også på kurs i Arbeids- veiledning for kirkelig ansatte ved Maudsley Hospital, London som senere ble modell for norsk ABV Godkjent Pastoralklinisk Veileder av Den norske kirkes Presteforening. ARBEIDSPRAKSIS/LEDERERFARING: Ordinert til prestetjeneste i Kolbotn kirke julen 1975 av biskop Per Lønning.

2 Marineprest i Harstad, og Sjøforsvarsprest for Nord- Norge Småkirkeprest i Lovisenberg Menighet og sykehusprest ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Leder ved Institutt for Sjelesorg på Modum Bad hvor Dahl var med å sette i gang kirkens arbeidsveilederutdannelse, ABV, som et prøveprosjekt for og sammen med Tunsberg Bispedømme Leder ved Kairos Veiledningssenter i Oslo med ansvar for sorgarbeid og kirkens deltagelse i kriser og katastrofer Amanauensis i sjelesorg og pastoralpsykologi ved Menighetsfakultetets praktikum i 50% stilling Startet og ledet Modum Bads Samlivssenter og var med å introdusere samlivskurset PREP i Norge menighetsprest i Åmot Kirke i Modum i 50% stilling. Fra 2005 prest i Trefoldighetskirken med ansvar for utvikling av kveldsmesser og utvikling av prestetjenesten på Stortinget. Fra % fast prestestilling på Stortinget som Stortingsprest. Fra % stilling som Domkirkeprest Ble i 1999 tildelt Petter Dass-prisen for engasjementet med å formidle tro og verdier i skrift og tale, i kirke og samfunn. FAGLIG FORMIDLING/PUBLIKASJONER: Har gjennom de siste 25 år, fram til 2011, hatt faste spalte i Aftenposten Søndag, Under Åpen Himmel sammen med tegneren Ulf Aas. Fra høsten 2012 hatt spalten Ordet og livet i Vårt Lands helgeavis, lørdag. En rekke serier med gudstjenester og andakter på NRK, og har deltatt i et bredt spekter av radio og fjernsynsprogrammer. Er også blitt mye benyttet som foredragsholder og foreleser i kirke og samfunn i Norge. Har skrevet mer enn 15 bøker hvor hovedtema er tro, sjelesorg og samlivsspørsmål foruten en rekke fagartikler, forelesninger og foredrag med fokus på tro, verdier, sjelesorg, diakoni, veiledning og relasjonsbygging. Det er vel en mening med det, 1981 Et liv som er verd å leve, 1983 I lyst og glede, 1984 Fra paradis til virkelighet, 1993 Under Åpen Himmel, 1994 Livsmot, 1996 På høy tid, 1998 Den store kjærligheten, 1998 HÅP, 1999 TRO, 2000 Kjærligheten forener, 2001 Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt, 2002 Oss syndere imellom, 2003 Livet vil oss noe, 2004 Ord til livet, 2005 Velsignet er de enkle ting, 2006

3 Hva skal vi med stjerner nå? Sammen med Espen Olafsen, 2007 Større enn meg selv, 2008 Å reise seg etter en rystelse, 2011 PROSJEKTER/ SAMARBEIDSRELASJONER: Har hatt undervisningsoppdrag og veiledningsoppgaver når det gjelder relasjonsbygging på Olympiatoppen hvor jeg også har vært ansvarlig for kriseberedskap i forbindelse med store mesterskap. Skal lede det norske kriseteamet under OL i Sotsji 2014, stasjonert i Oslo. Ledergruppe for næringslivsledere i 15 år. Var medlem av Bondevik-regjeringens verdikommisjon. Pastorale oppgaver i forbindelse med katastrofer og ulykker. TILLITSVERV: Ordfører i representantskapet for Den Norske Misjonsallianse Medlem og leder av Fagråd for Sjelesorg i Presteforeningen. Medlem av styret for Menighetssøsterhjemmet. Medlem av styret for Det Norske Bibelselskap fra INTERNASJONAL ERFARING: Kurset kirkelige medarbeidere i Misjonsalliansen og Sjømannsmisjonen i alle verdensdeler.deltager og foreleser på internasjonale kirkelige/sjelesorg- konferanser, kirkedager og ulike kurs og retreat i Sverige, Danmark, Færøyene og på Island. Noen av bøkene er oversatt og utgitt i Danmark, Sverige, Island og Finland. Var med på å starte Tidsskrift for Sjelesorg som har Nordisk utbredelse. SPØRSMÅL TIL KANDIDATENE: 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgave? Biskopen har en viktig oppgave innad i kirken; å lede, inspirere og ta vare på prestene, de andre kirkelige ansatte, rådsmedlemmene og de frivillige medarbeiderne i bispedømmet. Som biskop vil jeg forsøke å være en sindig og våken hyrde. Sindig så flokken kan være samlet, og våken, så vi kan være forberedt på det som skjer. Som hyrde ønsker jeg å bry meg om medarbeiderne, se dem og gi dem en opplevelse av frihet i tjenesten. Den viktigste måten å lede på er å gjøre andre til bedre ledere. Biskopens viktigste oppgaver innad må derfor handle om å vise åndelig lederskap ved å gå foran og holde fokus på retningen. Dette handler om å være en offensiv kirke som vekter evangelisering og misjon. Men det handler også om å vise sjelesørgerisk støtte ved å forebygge utbrenthet, bidra til å forløse den enkeltes potensiale og gi det relasjonelle både hjemme og på arbeid oppmerksomhet. Og, det handler om å vise praktisk konkret støtte og veiledning gjennom de ansatte på bispekontoret, gjennom prostenes engasjement, men også direkte i gode og vonde dager. Som hyrde ønsker jeg å bidra til å samle flokken så vi kan beskytte hverandre, styrke motivasjonen og muliggjøre arbeidsoppgavene gjennom fellesskapet. Dette skjer best ved å myndiggjøre, gi frihet og utfordre til å spille på hverandre. Sammen er vi best, og mer enn noen gang er det behov for et samlende engasjement i kirken. Jeg ønsker å stå sammen med de andre biskopene og medarbeiderne i bispedømmet på en troverdig måte i arbeidet med å bevare kirkens enhet og lære. Å gjøre Jesus kjent er avgjørende i en tid hvor så mange sterke meninger, følelser og krefter river og sliter i kirken. Jeg ønsker å bruke krefter på å

4 samle fremfor å splitte. Som biskop ønsker jeg å inspirere og forsøke å vekke stolthet så gleden fremfor mismotet kan prege tjenesten. Samtidig har biskopen er viktig oppgave utad med å vekke sansen for det hellige, lysten til det gode, troen på tilgivelsens muligheter og gi næring til «hjemlengselen». Familie, vennekrets og ukentlig spalte i Aftenposten gjennom 25 år har gitt meg et særlig blikk for alle kirkeuvante. Dette handler om å gjøre Jesus kjent og legge til rette for gudstjenester som gir mot til å leve. Det handler om å la kirken være et håpets hus og å søke å hvelve en himmel over menneskers liv og samliv i en såre god og svært sårbar virkelighet. Men det handler også om å ta vare på kirkens integritet og beskytte den mot overfladiskhet, kortsiktighet og overdreven reformiver. Biskopen skal utfordre til Kristusetterfølgelse og et liv preget av rettferdighet og solidaritet. Å gjøre Kristus kjent betyr å vise godhet, sannhet og ekthet så vi praktiserer den nåde som gjør at vi våger livet en gang til, gang på gang. 2. Hva er kirkens hovedutfordring i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Før kirken skal utfordres til oppgaver bør vi bevisstgjøre hva som er kirkens gaver til oss. Det er i alle fall fem: I en verden med larm og pes tilbyr kirken stillhet. I en virkelighet med overfladisk og billig juggel tilbyr kirken oss det hellige. I en nådeløs kultur inviterer kirken til et fristed av en annen verden. I et samfunn hvor det er fort gjort å bli ufrivillig alene, tilbyr kirken fellesskap. Og i en kompleks tidsalder med mange grunner til resignasjon og kulde er kirken garantisten for at håpet skal overvintre. Med disse gavene i bagasjen kan vi ta fatt på kirkens hovedutfordringer som handler om å gjøre disse fem gavene eksistensielle og aktuelle. Knapt noen sier dette bedre enn den norske lyrikeren Stein Mehren: «Vi reiste en gang katedralene/ ikke for å fange mennesker/men for å holde våre liv fast i overskridelsens gåte.» Et spennende prosjekt som vi kun kan lykkes med i fellesskap, og sammen med en Gud som er stor nok. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som åndelig veileder i bispedømmet? * Selv gå til skrifte og veiledning hos en jeg har tillit til, for å få hjelp til å forvalte biskopens rolle ut i fra min egenart og de nådegaver jeg er gitt. * La Kristus være omdreiningspunktet for bispegjerningen som forbilde, forsoner, levende håp og verdens beste veileder. * På dette grunnlaget, gjennom «møter» og veiledningssituasjoner bidra til at kirkelige medarbeidere kan myndiggjøres og utrustes som individer og fellesskap til å leve og arbeide med mer frihet og mindre frykt. * Åndelig veiledning handler om å holde sammen livshistorie og troshistorie. En biskop som er interessert i menneskers historie og samtidig omslutter denne med Guds historie med oss og for oss har mye godt til gode både for seg selv og sine medarbeidere. Dette handler om gjensidighetens befrielse! 4. Hvilke visjoner har du for Den norske kirke framover? At vi kan være en gjestfri og modig folkekirke som preges av nåde og sannhet til livets beste. «Gud til ære og mennesker til gavn» er ingen dum heading over kirkens visjoner. Dette handler om å følge etter Jesus i ord og gjerning slik han møtte mennesker. Visjoner handler om å ha syn for hva som er viktig. Og hva er viktigere for en kirke enn å være et fellesskap av mennesker som

5 er sett av den treenige Gud og som dermed er utrustet og utfordret til å se barn, unge, voksne og gamle. Ja til å se en såret klode, og våger å se den nøden og uretten som kan berøre og bevege til rettferdighet og fred. Min hovedvisjon for kirken fremover er derfor å vise GJESTFRIHET i ord og handling. Å gi tilbud om fristed med gjestfrihet for de skyldige og krenkede. Et håpets hus med gjestfrihet for de forslåtte og redde. En losstasjon med retningshjelp og gjestfri assistanse for alle som famler i mørke og ikke finner vei. I sum: å være en kirke med nok hellighet, nok mot og nok kjærlighet til å kunne gi frihet til gjester som banker på døra. Men når de innbudte ikke kommer, må vi sammen utvikle evnen til å gå ut. 5. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Tunsberg bispedømme? Bagasjen min handler om en god arv fra foreldre og slekter, fra byer og bygder hvor folkekirkens folkereligiøsitet og bedehuskulturen aldri ble fremstilt som motsetninger, men snarere som kompletterende størrelser. Fars hilsen til meg på ordinasjonsdagen handlet derfor om å ikke bringe folk i forlegenhet. Det han tenkte på var å ikke fremstå med en tro som var så intern og selvsagt at den ikke omsluttet de som ikke kjente kodene for rett oppførsel eller følte seg på utsiden fordi de ikke kunne salmer og bibelord. Mitt særlige bidrag inn i en mulig bispetjeneste i Tunsberg vil selvsagt også preges av den bakgrunn jeg har gjennom ulik prestetjeneste og etterutdanning. Mange års arbeid med pastoral- klinisk utdannelse, sjelesorg og veiledning fra Diakonissehuset, Lovisenberg, Modum Bad og Institutt for Sjelesorg vil gi meg et særlig øye for de som strever og bærer tunge byrder. Erfaringen fra Samlivssenteret på Modum gjør meg tent på relasjonsbygging og å trene på å arbeide sammen som team. Det å arbeide så tett sammen med kona mi, Anne, som er teolog og familieterapeut, har også skjerpet min bevissthet på hvor viktig barn, ungdom, familien og trofast arbeid for å styrke og bevare fellesskap er. Samtidig har mange og nære møter med de som har opplevd samlivsbrudd, krenkelser og kriser også øket respekten for hvor krevende livet mange ganger er. Ingen av oss har noe å rose seg av. Tunsberg har et rikt og variert kulturliv, og jeg ser mange muligheter til å utvikle det samarbeidet mellom kirken og kulturlivet som allerede er i gang. Men mange års arbeid med forkynnelse og trosformidling for å forsøke å nå både kristne og kirkeuvante vil også prege min gjerning som biskop. Jeg ønsker å fortsette arbeidet med å bygge nye landingsstriper i virkeligheten for at det gode budskapet om Jesus kan nå mennesker og gjøre en forskjell. Årene som menighetsprest med gudstjenesteutvikling og menighetsbygging i Lovisenberg Småkirkedistrikt, Åmot kirke og Trefoldighetskirken vil prege min gjerning i Tunsberg. Mitt ønske er at stadig flere kan bli glad i gudstjenesten, kjenne seg inspirert av å være i det hellige rom og få lyst til å komme tilbake. Når jeg skriver disse linjene om å være kirke for Tunsberg bispedømme merker jeg at jeg er glad i Buskerud og Vestfold. Vi har bodd i Modum mer enn 30 år av vårt liv, og jeg våger å si at jeg er blitt godt kjent med bispedømmet gjennom lokalt kirkelig engasjement og en rekke foredrag, taler og kurs til menigheter og medarbeidere, til næringsliv og offentlig sektor. Jeg liker landskapene, kjenner meg igjen i den folkelige kulturen, respekterer det kirkelige særpreg og syns om det kristendomssynet som preger denne delen av landet vårt. Som 63-åring er jeg erfaren nok til å ha tyngde i kjølen, men også ved god helse, og arbeidsglad nok til å kunne sørge for en god seilføring sammen med bispekontorets og bispedømmets dyktige mannskap på brua og på dekket.

6 TORSTEIN LALIM Født: Gift med Helen Bjørnøy. 4 voksne barn Utdanning: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo ( ) Det praktisk-teologiske seminar, samme sted (Våren 1982) Ordinert til prestetjeneste: 14. juni 1982 i Stavanger domkirke Etter- og videreutdanning: En del etterutdanningskurs i regi av Presteforeningen, og ved Det teologiske fakultet Studieopphold i Hong Kong høsten 1998 Prostivise kurs i homiletikk og liturgikk (Nytt i Guds hus) Arbeidspraksis: Sommervikariater i Valdres prosti 1980 og 1981 Etterutdanningssekretær ved Det teologiske fakultet (deltid/prosjekt) Marineprest ved Feltprostens kontor Vikarprest i Bryn prestegjeld, Bærum Sokneprest i Balsfjord (Troms) Prest i Bragernes kirke, Drammen (res kap, fung spr, fung prost) Sekretær for Bispemøtet 2002 (vikar) Fengselsprest Drammen fengsel (deltid) Adm dir (tidl Forstander) Diakonissehuset Lovisenberg Prost i Nedre Romerike prosti (Borg) fra 1. jan 2011 til d.d. Ledererfaring: Som sokneprest, prost (lang fungeringstid i Drammen), som styreleder (flere steder) og som Adm dir på Lovisenberg i 5 år.

7 Prosjekter: Sekretær for arbeidsgruppen Kirken og Totalforsvaret (1984) Sekretær for to utvalg, oppnevnt av Bispemøtet : Kirkens ordinerte prester. Ordinasjon og tjenestefullmakter. Tillitsverv- engasjement: En rekke tillitsverv i Presteforeningen på lokallagsplan, stiftsstyre (Tunsberg), landsstyre og i sentralstyre ( ) (AU ). Medlem av kretsstyret i Sjømannskirken (Troms) 1987 Kretsleder i KFUK/KFUM Buskerud Medlem av Hovedstyret i HSH (nå VIRKE) Ulike tillitsverv i Areopagos (Den nordiske kristne buddhistmisjon) (Landsutvalg, representantskap og styre) Styreleder siste fire år. Medlem av Hovedstyret for Signo fra 2012 Medlem av representantskapet Kirkens Bymisjon (Oslo) fra Medlem av styret for Institutt for sjelesorg, Modum fra , styreleder de siste to år. Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgave? Biskopens viktigste oppgave er å være tilsynsmann, inspirator og åndelig leder. I tillegg har biskopen en viktig funksjon med å være en person som kirkens vanlige medlemmer kan identifisere seg med, en biskop som ivaretar det enkelte kirkemedlem på en slik måte at han/hun kjenner seg inkludert og verdsatt som et fullverdig medlem av kirken. Gjennom visitaser og enklere besøk skal biskopen veilede, oppmuntre og inspirere kirkelig ansatte og tillitsvalgte til et fornyende menighetsarbeid. Biskopen skal se til at evangeliet forkynnes på en livgivende og forløsende måte, og at sakramentene blir forvaltet tilsvarende. Biskopen skal leve, lære og arbeide i tråd med sitt ordinasjonsløfte, og ut fra den tjenesteordning som er fastsatt for biskoper. Dessuten skal biskopen arbeide i lojalitet mot Tunsberg bispedømmes vedtatte strategi(dokument) og årsplaner: I Kristus nær livet, samt bidra aktivt i utarbeidelsen av en eventuell ny strategi for stiftet, for neste 5-års-periode. Den norske kirke står i en utfordrende situasjon i dag, og utfordringene vil ikke bli mindre i årene som kommer. I en slik situasjon kreves det lederskap med visjoner, kirkeledere som tør å ta strategiske grep. Teologisk kompetanse og godt skjønn er en forutsetning, både for å holde kirken samlet innad, og for å være en tydelig kirke med profilert stemme i samfunnet og i samfunnsdebatten. I en slik situasjon vil en biskop på samme tid ha en viktig rolle i sitt eget stift, men også som del av et kollegium - Bispemøte og Kirkemøte, med et helhetskirkelig blikk og ansvar. Da trengs det biskoper og andre kirkeledere med bred erfaring, klokskap, solid teologisk forankring og med gode kommunikative evner. 2. Hva er kirkens hovedutfordring i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Kirkens hovedutfordring vil alltid være å forkynne evangeliet inn i sin egen samtid, på en måte som ivaretar evangeliets kjerne som frigjørende kraft. Som en frukt av dette har kirken en

8 utfordring med å etablere diakonale fellesskap, der det enkelte kirkemedlem kjenner seg inkludert, ivaretatt og bekreftet. Den norske kirke må i tiden framover tilpasse seg stadig nye rammebetingelser, både når det gjelder relasjonen til Staten (Stortinget og departementet). Men også eventuelle nye prinsipper for finansiering av kirkelig virksomhet fra det offentlige (fra Storting og Kommunestyre). Videre vil det være en utfordring å tilpasse seg et mer multikulturelt, pluralistisk og fler-religiøst samfunn, hvor den norske enhetskulturen ikke lenger har en like sterk posisjon, og hvor medlemsprosenten til Den norske kirke synes å være på vei nedover. Den norske kirke bør fortsatt ha en tydelig dobbel-strategi : Både den folkekirkelige bredde-strategi: arbeide for størst mulig oppslutning om de kirkelige handlinger, sikre en god oppfølging og undervisning av alle døpte, sørge for lav dørterskel og en åpen og inkluderende holdning til alle som ønsker å tilhøre og bruke kirken. Men på samme tid er det viktig å styrke fellesskapet og gi oppmuntring til de aktive, engasjerte kristne. For å gi næring til et engasjert og aktivt kristenliv. Det er viktig å utfordre kirkens aktive medlemmer til å ta ansvar gjennom frivillig arbeid, kirkegang og gjennom rådsarbeid, og sørge for at de som bruker av sin fritid og sine ressurser har et personlig utbytte av dette, og blir sett av kirkens ansatte og andre tillitspersoner. Til sist, men ikke minst, har Kirken en rolle i offentligheten, til å delta i samfunnsdebatten og sette saker på dagsorden. Særlig når det gjelder spørsmål om menneskeverd, om global rettferdighet og klimaspørsmål samt andre etiske utfordringer i samtiden. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som åndelig leder i bispedømmet? Jeg ønsker å sette åndelig veiledning, retreatarbeid og pilgrimsarbeid på dagsorden, og tilby prester og andre kirkelige medarbeidere å ta del i dette. Så tenker jeg at et åndelig fellesskap er viktig, både i gudstjenesten og ellers. Dette gjelder for kirkens ansatte og frivillige. Den åndelige dimensjon skal være et naturlig integrert element i den kristne forsamling, på prestemøter og menighetsrådsmøter, og andre steder. Fornyende inspirasjon til dette kan vi blant annet hente i retreatbevegelsen, hos Den katolske kirke og andre kirkesamfunn, og i pilgrimsarbeidet. Men også i vekkelsesbevelgelsene i vårt eget land, historisk og i vår egen samtid, innenfor og utenfor Den norske kirke. 4. Hvilke visjoner har du for Den norske kirke framover? Jeg har en visjon for at Den norske kirke fortsatt skal være en åpen, raus og inkluderende folkekirke. Hvor mennesker kjenner seg hjemme, og får hjelp til sin livstolkning. Terroranslaget mot Norge 22. juli i 2011, og det som har skjedd siden, viser oss at kirken har en enestående viktig posisjon og funksjon i vårt folk. Det er til kirken folk søker, når noe forferdelig har skjedd. Da må kirken kjenne sin besøkelsestid og gi trøst, hjelp til livstolkning og skape inkluderende fellesskap hvor det er godt å høre til. Så skal kirken være en tydelig evangelisk kirke, som arbeider kontinuerlig med å forstå og formidle budskapet inn i en ny tid. Til sist håper jeg at når Den norske kirke i enda større grad frigjøres fra staten, kan den lage strukturer som er fleksible, slik at ressursene utnyttes optimalt, og nye tiltak som krever satsing blir tilgodesett. Jeg håper at det fortsatte arbeidet med gudstjenestefornyelse og gleden over en ny salmebok skal være et positivt bidrag til fornyelse og vitalitet for gudstjenestelivet i lokalkirken. Involvering og

9 stedegengjøring må bli en realitet, ikke utelukkende ord for festtaler. 5. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Tunsberg bispedømme? Jeg ønsker å ha en offentlig profil som gjør at vanlige kirkemedlemmer ønsker å identifisere seg med kirken, ønsker å tilhøre den. Jeg har stor arbeidskapasitet, god helse og et sterkt ønske om å gjøre tjeneste for og i kirken, på den plass og med den tjeneste kirken måtte ha bruk for. Jeg er god på relasjoner, og oppnår fort kontakt med ulike grupper, enten det er barn, eldre, ungdom eller f eks mennesker med utviklingshemming. Jeg er god til å pleie nettverk og til å huske mennesker jeg har møtt. Kirkelige medarbeidere og tillitsvalgte skal kunne kjenne seg sett, verdsatt og bekreftet av sin biskop. Med min relativt lange prosteerfaring, både fra Tunsberg og Borg, ønsker jeg å bruke prostene som viktige mellomledere, både når det gjelder ledelse av prestetjenesten, prioriteringer og tilsynsfunksjonen. Så vel på prostemøtene som i direkte relasjon til den enkelte prost ønsker jeg å dra veksler på prostenes kompetanse, samt benytte dem som biskopens nærmeste medarbeidere. Jeg har relativt mye erfaring med det å hanskes med konflikter, vel å merke konflikter jeg ikke har vært årsak til selv. I stedet har jeg - av kirkelig overordnede - blitt hentet inn og satt til lederoppgaver som har medført det å drive konfliktløsende arbeid. Jeg kan bidra til å la folk som er uenige komme sammen for samtaler. Jeg har relativt gode diplomatiske evner, og tenker disse kan komme til nytte blant annet i det lokal- økumeniske arbeid. Dessuten vet vi at den dobbelte struktur og de to arbeidsgiverlinjer i kirken, noen ganger fører til konflikt og uenighet. Her ønsker jeg også å bidra, dersom det noen steder skulle skjære seg. Sammen med Bispedømmerådet og bispedømmekontorets ansatte ønsker jeg å sette strategiarbeid høyt på dagsorden. Nytenkning og prioriteringer, et kritisk blikk på vante strukturer og arbeidsformer er viktig. Ecclesia semper reformanda, Kirken må alltid reformeres, sa de gamle reformatorene. Det gjelder både forkynnelsen og arbeidsformene. Til strategiarbeid hører også evaluering og et kritisk blikk på dagens praksis. Her er jeg åpen for at kirkelivet i Tunsberg må tåle et kritisk blikk utenifra, for å styrke kvalitetssikringen og en rett utnyttelse av materielle, økonomiske og menneskelige ressurser. Jeg har stor respekt for arbeidsgiverlinjer og tjenestevei, men tenker samtidig at jeg som biskop ønsker å være tilgjengelig for samtaler så vel på telefon som under fire øyne, både for kirkens ansatte, tillitsvalgte og det enkelte kirkemedlem. Jeg har ord på meg for å være en god pedagog, blant annet ved å forkynne evangeliet på en tydelig og forståelig måte. Evangeliet kan jo egentlig ikke forståes, bare gripes og tas i mot i tro, en tro som Den hellige ånd skaper i oss. Men det er forkynnerens utfordring å la evangeliet komme til orde blant alle ordene, slik at de falske anstøt elimineres bort.

10 SØLVI KRISTIN LEWIN Født: Gift, ett barn. UTDANNING Misjonshøgskolen Teologisk embetseksamen våren 1997 Det teologiske Menighetsfakultet Praktisk teologisk eksamen høsten 2001 ORDINERT Nittedal kirke, biskop Kvarme NÅVÆRENDE STILLING Sokneprest i Ramnes og Undrumsdal sokn, Nord Jarlsberg prosti, fra TIDLIGERE STILLINGER Kapellan i Nittedal sokn, Nedre Romerike Misjonær på Madagaskar for NMS ETTERUTDANNING Pastoral lederutvikling, Den norske kirkes presteforening, 2009 Ledelse av utviklingsprosesser i menigheten, Den norske kirkes presteforening, 2012 REALKOMPETANSE GJENNOM VERV, ARBEIDSGRUPPE, ÆRESBEVISNING E.L Lokallagsleder Nord Jarlsberg prosti, Presteforeningen

11 varamedlem Tunsberg bispedømmeråd Stiftstyremedlem, Borg, Presteforeningen Geistlig representant Tunsberg bispedømmeråd Representant fra Tunsberg i Kirkerådet ØVRIGE KOMPETANSEOMRÅDER Prosjekter "Hvordan øke den jevne gudstjenestesøkningen?" PLU "Menighetsutvikling i folkekirken", Ramnes menighet "Prestens rolle i menighetsutviklende prosesser" 2012 Veileder/mentor Praksisveileder, studenter MF Veileder, studenter MF Mentor i Borgestad menighet, Skien, "Menighetsutvikling i folkekirken" d.d. SPØRSMÅL TIL KANDIDATENE: 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgave? Biskopen har mange viktige oppgaver, men den viktigste vil være å virke samlende og rette fokus på hva det vil si å være kirke på vårt sted og i vår tid. Biskopen skal jobbe for enhet og har et særlig ansvar for læren. Biskopen blir gjerne kirkens ansikt utad og skal representere det kirken står for på en god måte. Jeg ønsker å være diplomatisk, samlende og tydelig. 2. Hva er kirkens hovedutfordring i dag, og i tiden framover, slik du ser det? På kort sikt er det å få på plass en ny kirkeordning. Det er viktig at det fortsatt blir en rådsstruktur og en ordning som vil fungere godt på alle nivå. Samtidig må vi ha et fokus på hva det si å være kirke og det å være en god og robust kirke for fremtiden. Vi står i en sammenheng med kirkens lange tradisjon og våre søsterkirker. Kirken bør om mulig, legge til rette for en revitalisering av kirken og hvordan vi driver menighet. Vi må beholde en bredde i vår kirkeforståelse og teologi slik at mange kan kjenne at de blir regnet med og føler seg hjemme. Det er viktig at vi stadig når ute til nye grupper og da særlig til barn og unge voksne. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som åndelig leder i bispedømmet? Det er et stort ansvar å være en åndelig leder i bispedømmet. Slik jeg ser det, handler det om å finne hvile og trygghet i det som skjer i forbindelse med vigslingen. Den Gud kaller, vil Han også utruste. Det er spennende og utfordrende å leve i dette feltet.

12 Det handler primært om å leve nær kilden selv. Når jeg selv lever nær og er avhengig av Gud, så er det enklere å peke på Ham gjennom ord og gjerning. Dette blir forhåpentligvis synlig i møte med mennesker, på visitaser, i media, oppfølging av prestene og ved deltakelse i Kirkemøte og Bispemøte. Den åndelige ledelse skjer gjennom tilsynet. Positivt skal en se til, inspirere og oppmuntre menigheter og vigslede medarbeidere. 4. Hvilke visjoner har du for Den norske kirke framover? Jeg kjenner meg hjemme i Den norske kirkes visjon om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Disse fire begrepene er med på å innholdsbestemme en retning og en bredde som er nødvendig og riktig. Som biskop vil det være viktig å kjenne seg igjen i Den norske kirkes visjon og være lojal i forhold til denne. Dette er en del av det å være samlende. I en tid hvor det har vært mange reformer, kan det nå være klokt å stoppe og løfte blikket og lete etter helhet og overordnede strategier. Vi må hente våre impulser fra flere retninger. Vi må lytte både til vår samtid og til Gud. 5. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Tunsberg bispedømme? Jeg har bred erfaring med å sitte i råd og kjenner rådsstrukturen fra innsiden. Jeg er oppdatert på hva kirken jobber med for tiden og jeg har et særlig engasjement i de sakene som angår læren. Jeg er en engasjert teolog som jobber grundig med faglige spørsmål. Jeg har stor arbeidsglede og kapasitet. Jeg er opptatt av relasjoner og ønsker å være en lagspiller der vi gjør hverandre gode. Min bakgrunn som misjonær viser også at jeg har et engasjement for den verdensvide kirke. Her har vi mye å lære av hverandre. Jeg setter stor pris på å være prest i en folkekirke, og er takknemlig for alle møtepunkter dette gir. Jeg vil fortsatt være opptatt av at prestene skal få gode rom til å jobbe som prester. Det gjøres veldig mye godt arbeid lokalt, både av menighetsrådsmedlemmer og andre frivillige. Og enten man er ansatt som prest, kateket, diakon, kantor, trosopplærer, sekretær, kirkeverge eller kirketjener: Alle bidrag er like viktige! Sammen skal vi gjøre hverandre gode og skape fremtidens kirke!

13 JAN OTTO MYRSETH Født: Gift, 3 voksne barn Utdanningssted: Det teologiske Menighetsfakultet Embetseksamen 1988, med hovedkarakter Laudabilis. Praktisk-teologisk eksamen, Menighetsfakultetet 1989 Ordinert til prestetjeneste i Ikornnes kyrkje, Sykkylven: 20. august 1989 Etter- og videreutdanning: 2012 Videreutdanningsenhet i læringsledelse for prostene i Bjørgvin og Møre Videreutdanningsenhet i teologi ved Menighetsfakultetet (SPP3-modul): Hvordan blir kirken til i en ny tid? Mottatt arbeidsveiledning i gruppe (ABV) Liturgisk videreutdanningsprogram (LIV) (SPP2-modul) Retreatlederkurs og fordypningskurs for prester, ved St. Davidsgården, Rättvik Etterutdanningskurs i liturgikk: Nytt i Guds hus Individuell arbeidsveiledning (ABV) Arbeidspraksis: 2010-d.d. Domprost i Bergen Prost i Ringerike prosti

14 1999, 2002, 2006 Vikar i faget homiletikk (timelærer) ved Menighetsfakultetets praktiskteologiske seminar Sykehusprest i bistilling ved Ringerike sykehus Sokneprest i Norderhov prestegjeld i Ringerike prosti, Tunsberg bispedømme 1992 Timelærer i Det nye testamente ved Bibelskolen i Oslo (Staffeldtsgate) Vikarprest i Tunsberg bispedømme Diverse deltidsjobber parallelt med studier: Bussjåfør i SAS og Lommedalsbussen, drosjesjåfør, vaktmester, ekspedisjonsmedarbeider og lærervikar Ungdomsarbeider på fulltid i Ungdom i Oppdrag, det siste året øverste leder for den landsomfattende teamvirksomheten. Ledererfaring: Mine viktigste ledererfaringer er knyttet til 14 års tjeneste som sokneprest, og de siste godt og vel 8 år som prost og domprost. Dessuten diverse lederverv i kirkelige utvalg og organisasjoner (se under Tillitsverv / engasjement ). Men jeg fikk viktige lederfaringer allerede tidlig i 20-årene gjennom fulltidstjenesten i Ungdom i Oppdrag, erfaringer som var med å forme mine spørsmål og vinkle min tilnærming til teologi, prestestudium og kirkelig tjeneste. Prosjekter: Jeg har vært sentralt engasjert i etableringen av prosjektet Kirkelig dialogsenter Bergen, et samarbeid mellom Bjørgvin bispedømme og organisasjonen Areopagos, siden 2012 som styreleder. Videre har jeg som sokneprest, prost og domprost vært delaktig i oppstart av flere lokale prosjekter knyttet til ungdomsarbeid, gudstjenesteliv og kirkelig organisering. For tiden er vi i Bergen særlig opptatt av etableringen av en Ungdomskatedral, i St Jakob-kirken, der det nå vokser fram et blomstrende arbeid for og med ungdom. Som leder for teamvirksomheten i Ungdom i Oppdrag stod jeg også sentralt i flere prosjekter innen evangelisering og kristent ungdomsarbeid. Tillitsverv- engasjement: 2012 d.d Styreleder for Kirkelig dialogsenter Bergen (styremedlem fra 2010) 2012 d.d. Styreleder for Bjørgvin kirkeakademi (styremedlem fra 2011) Medlem i styringsgruppe for Retreat Bergen / Åndelig veiledning 2009 d.d. Medlem i Nemnd for Gudstjenesteliv, Kirkerådet Leder for Kirkerådets høringsutvalg for liturgi, Gudstjenestereformen Medlem av REU, Regionalt Etterutdanningsutvalg i Tunsberg Styreleder for Kirkens Familievernkontor, Ringerike Teologisk konsulent ved Kirkens Familievernkontor, Ringerike Leder for Tunsberg bispedømmes skole/kirke-komité Studieleder og styremedlem i Ringerike lokallag av Presteforeningen I tillegg gjennom årene diverse lederverv i idrettslag, sjakklubb, foreninger, komitéer og utvalg, både kirkelige og andre. Publikasjoner: I studietiden var jeg i flere år redaksjonsmedlem og redaktør i tidsskriftet Ung Teologi. I årene var jeg redaktør i Luthersk Kirketidende og skrev i den perioden jevnlige lederartikler

15 om kirkelige og teologiske emner. Dessuten har jeg skrevet diverse artikler i dagspressen, magasiner og menighetsblader. Internasjonal erfaring: Jeg fikk allerede i årene på fulltid i Ungdom i Oppdrag mange erfaringer med internasjonalt arbeid.som domprost har jeg stått sentralt i Bjørgvin bispedømmes etablering av et nært samarbeid med Southwark bispedømme i London (på sørsiden av Themsen). Denne vennskapsavtalen har vokst ut av en allerede eksisterende forbindelse mellom domkirkene i Bergen og Southwark, og har vært til stor inspirasjon for ansatte, rådsmedlemmer og andre med et frivillig engasjement i kirkelivet i både Bergen og Southwark. Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgave? Slik jeg ser det er biskopens viktigste oppgave å være en samlende leder for Guds folk, en som kan inspirere og oppmuntre medarbeidere og menigheter. Han/hun har et særlig ansvar for enheten i kirken, og for å veilede, utvikle og støtte opp om de andres tjeneste. Kirkelig lederskap handler ikke om ekspertvelde eller solospill, men har et tydelig kollegialt preg. Det er viktig at biskopen er en trygg leder som ikke krever urimelig stor plass, men raust kan gi rom for andres tjeneste og nådegaver. Å være kirkelig leder er ensbetydende med å være en tjener og forvalter, og biskopen har et spesielt ansvar for å ta vare på fellesskapet og på læren. Det vil først og fremst si å bidra til at evangeliet forkynnes klart og rent, i samsvar med Bibelen og vår kirkes bekjennelse, og på en ny og frisk måte som gjør at budskapet når fram til mennesker i hver ny generasjon. Biskopen har også et viktig nasjonalt og helhetskirkelig ansvar som utøves i fellesskap med de andre biskopene. 2. Hva er kirkens hovedutfordring i dag, og i tiden framover, slik du ser det? I en tid med mye støy og åndelig forvirring er kirkens store utfordring å hjelpe mennesker til å finne veien hjem til Gud. For at budskapet om Guds kjærlighet og nåde skal bli troverdig, må kirken være et sted der mennesker møtes med barmhjertighet, raushet og åpenhet. Vi har i flere tiår brukt mye krefter på å diskutere store og vanskelige spørsmål, men nå er det behov for å samle kreftene om å forkynne Jesus Kristus for store og små, bygge gode felleskap som åpner seg mot omverdenen, og mobilisere til diakonal innsats for de svakeste i samfunnet og for å ta vare på skaperverket. 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som åndelig leder i bispedømmet? En åndelig leder må først av alt våke over sitt eget åndelige liv. Det greske ordet episkopos (som vårt ord biskop kommer fra) betyr simpelthen å våke over. Apostelen Paulus formaning til lederne i Efesos-menigheten lød slik: Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! (Apg 20,28). Biskopen må selv gå foran som

16 et forbilde for både vigslede og ikke-vigslede medarbeidere, og inspirere og vise vei til et liv i Guds nærhet. Dette må skje gjennom personlig andaktsliv, gjennom gudstjenesteliv og forkynnelse, og undervisning og veiledning i møte med medarbeidere og lokalmenigheter. Biskoppelig tilsyn må ikke først og fremst oppfattes som kontroll eller reaksjon, men er vel så mye pro-aktivt og misjonerende. Det handler om dynamisk å lete etter nye åpninger for kristent vitnesbyrd og misjon, og om å istandsette og utruste medarbeidere og menigheter til tjeneste og åndelig vekst. Etter åtte år som prost/domprost er jeg ikke i tvil om at skal biskopen lykkes i sin åndelige lederrolle, er han helt avhengig av et godt samspill med prostene. Dette handler selvsagt om forberedelse og gjennomføring av visitaser, men også om prostens strategiske og åndelige lederskap i prostiet mellom biskopens besøk. 4. Hvilke visjoner har du for Den norske kirke framover? Bibelen lærer oss at kirken først og fremst er troende mennesker i selskap med den levende Jesus, kalt inn til fellesskap og utrustet til å kalle og tjene andre. Jeg ønsker meg en kirke som er tydelig både i sin samling og i sin sendelse. Tydelig i sin samling om Ordet og sakramentene - i gudstjenesten, men uten å bli en åndelig ghetto, isolert fra livet i den øvrige verden. Tvert om må det være en organisk sammenheng mellom søndagens gudstjeneste og gudstjenesten i hverdagen. Jeg har stor tro på Alpha-formelen, det vil si kombinasjonen av grunnleggende bibelundervisning, varmt vennskap og en vektlegging av Den hellige ånds gjerning. Altfor mange mennesker har gått våre kirkedører forbi, siden de ikke fant det fellesskapet de søkte, den tilhørigheten de savnet. Ved siden av disse går andre søkende som søker et hellig rom, men helst vil slippe å komme andre for nær. I kirken må det være rom for begge grupper. Vi må søke arbeidsmåter og fellesskapsformer som er mangfoldige nok til at ulike mennesker kan oppleve kirken som sitt hjem. Samfunnet vi lever i er ikke statisk, men preges av store endringer, og dette må kirken ta inn over seg. Vi må våge å eksperimentere med nye arbeids- og fellesskapsformer, parallelt med at vi trofast viderefører den gudstjenestetradisjonen som har holdt liv i kirken gjennom to tusen år. Jeg har tro på at en kirke som tar sin gudstjeneste på alvor og lever ved og i den, uunngåelig vil skape en kristen kultur. Ut fra, og inn mot, dette troens sentrum som gudstjenesten dreier seg om, leder også alt vårt arbeid med trosopplæring og diakoni, musikk og kultur. 5. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Tunsberg bispedømme? Inn i en eventuell bispetjeneste vil jeg bringe med meg en overbevisning om at det er grunn til optimisme på kirkens vegne. Hvis kirken er tro mot seg selv og sin Herre, er det alltid grunn til håp for morgendagen. Jeg vil ikke gå med ryggen først inn i framtiden, men våkent speide etter de stier og veier som åpner seg med Åndens hjelp. Min egen trosvandring og erfaringen som leder på ulike nivåer i kirken har gitt meg en trygg tro på at Gud kan bruke meg. Jeg har stor tro på at kirken fortsatt skal få være et tegn i verden som peker ut over seg selv, og ved Guds nåde få være et hjem for alle søkende mennesker. Jeg er takknemlig for de 21 årene jeg fikk som vikarprest, sokneprest og prost i Tunsberg bispedømme, og tror at den kjennskap dette har gitt meg til bispedømmet vil være en viktig ressurs for en biskop. Etter lange og utmattende debatter om samlivsspørsmål trenger Den norske

17 kirke et nytt fokus på det som konstituerer oss som kirke, troen på Guds frelsende kjærlighet gjennom Jesus Kristus. Med denne kjærligheten som fundament tror jeg at det er mulig å leve sammen også med uenigheten om de spørsmål der veiene skilles. I mitt lederskap er jeg opptatt av å bygge gode relasjoner også til de som trekker andre konklusjoner enn meg selv, og jeg har tro på at det er en rikdom og et modenhetstegn for et kirkelig (arbeids-)fellesskap at meninger kan brytes. Jeg ser det også som en ressurs at jeg på min egen trosvandring har hentet næring og erfaring fra så vel karismatiske miljøer som høykirkelige. Gjennom hele min prestetid har jeg hentet viktige impulser til åndelig vekst fra retreat og åndelig veiledning, og i kontemplativ bønn. Og jeg ivrer sterkt for arbeidet for kristen enhet og dialog med andre religiøse tradisjoner.

18 MARGUNN SANDAL Født: Oslo. Sivilstatus: Gift. Tre barn. Utdanning: Praktisk-teologisk eksamen, Det praktisk-teologiske seminar, UiO Cand theol, Det teologiske menighetsfakultetet (Vitnemål er vedlagt) Graduate School, Ecumenical Institute, Bossey, Switzerland Kyrkjeverdsrådet (KV) sitt institutt utanfor Genéve Examen philosophicum og psykologi grunnfag, Universitetet i Bergen Ordinert til presteteneste: Oslo domkyrkje 22. mars Forskarutdanning, Det teologiske fakultet, UiO Doktoravhandlinga med tittelen "Overskridande arkitektur. Ei undersøking av det sakrale i moderne kyrkjearkitektur" skal leverast innan 10. desember Universitetspedagogisk basiskompetanse, Universitetet i Oslo Arbeidspraksis: Universitetslektor, Det teologiske fakultet. Seminarundervisning i TFF 1002, Det flerreligiøse Norge. Arbeid med doktoravhandling Prostiprest/Vikar for sokneprest, Den norske kyrkja. Østre Romerike prosti Stipendiat, Det praktisk-teologiske seminar/det teologiske fakultet, UiO Undervisning på TF i tillegg til forskarutdanning og arbeid med doktoravhandling. Permisjon frå stillinga som stipendiat i perioden Konstituert generalsekretær, Norske kirkeakademier Generalsekretær, Norske kirkeakademier Fagleg sekretær, Kyrkje/stat-utvalet, Kyrkjerådet Konsulent/Førstekonsulent, Mellomkyrkjeleg råd for Den norske kyrkja Avlastar, Oslo Kommune Pleiemedhjelpar, Lovisenberg diakonale sykehus Pleiemedhjelpar, Bergen Røde kors sykehjem

19 Lærar/Kyrkjelydssekretær, Matre skule/masfjorden kommune Kyrkjelydssekretær, Masfjorden kommune 50% Lærar, Masfjorden kommune 50% Ledererfaring: Som generalsekretær i Norske kirkeakademier (NKA) har eg leia ein landsdekkjande frivillig organisasjon. Det har medført strategisk arbeid, økonomistyring og dagleg drift, representasjon og informasjonsarbeid. Eg har også vore prosjektleiar for fleire tiltak i perioden. Dessutan har eg hatt personalansvar for ein sekretær som NKA har delt med Bispemøtet og for medarbeidarar som har vore tilsett i tidsavgrensa prosjekt. Prosjekter: Sanselighet og transcendens, Det teologiske fakultet/det praktisk- teologiske seminar, UiO Medlem i prosjektgruppa Kunsten å være kirke/kulturmelding for Den norske kyrkja, Norske kirkeakademier. Prosjektleiar for arbeidet med kulturmeldinga Kyrkja i Den kulturelle skolesekken, Norske kirkeakademier, Prosjektleiar Evangeliet og kulturane, Mellomkyrkjeleg Råd for Den norske kyrkja Nordisk prosjektleiar for økumenisk og internasjonal studieprosess i regi av Kyrkjeverdsrådet (KV) Tillitsverv- engasjement: Styremedlem i Marie Andresen født Heyerdahls legat Styremedlem i Oslo domkirkeakademi Styremedlem i Stiftelsen KULT, Senter for Kunst, Kultur og Kirke i Oslo Medlem i redaksjonskomiteen til Kirke og Kultur Medlem i Det teologiske fakultet sitt høyringsutval for gudstenestereforma i Den norske kyrkja Medlem i utgreiingsutval under Bispemøtet." Hva er da et menneske? Å kommunisere kirkens menneskesyn" President EAALCE Vice president EAALCE Medlem i Executive Committee Ecumenical Association of Acadeimies and Laity Centres in Europe (EAALCE) Leiar for Komiteen for kontakt med Den koptisk-ortodokse kyrkja/bragernes/tunsberg Medlem i Bragernes menighetsråd Medlem i Internasjonalt utvalg Deutscher Evangelischer Kirchentag Medlem i Joint Commitee, Norden/Foccesa Medlem og leiar av Mellomkirkelig Råds Ungdomsutvalg Styremedlem Norsk økumenisk ungdomsforum Medlem i redaksjonskomiteen til Ung Teologi Medlem og leiar av det Kristne Gymnaslag Åsane Gymnas Publikasjonar:

20 Margunn Sandal, "Moderne kyrkjearkitektur og noko sakralt", i Religion og Livssyn. Tidsskrift for Religionslærerforeningen i Norge, 2012, Årgang 24, (2), s Kjetil Hafstad, Margunn Sandal, Trygve Wyller, Hallgeir Elstad," Dannelse og modernitet: Norsk universitetsteologi i 200 år." Utstillingskatalog Margunn Sandal, "Architecture Under The Sky" i Transfiguration: Nordic Journal of Religion and the Arts 2010/2011 (Copenhagen: Museum Tusculanum Press, 2012) p Margunn Sandal og Gro Lauvland, "Grace Construction" i Hanne Ekkeren, Bispelokket, utgitt i forbindelse med utstillingen: "Bispelokket - Rom til overs".. Oslo: Tegnerforbundet 2010 (ISBN ) 8 s. Margunn Sandal, "Eit sakralt preg. Kyrkjearkitekturen si rolle i den religiøse erfaringa." I Norsk Teologisk Tidsskrift 2010, Årgang 111, (1) s Margunn Sandal, "Overskridande rom og heilage stader?" i Koreografi ute. Oslo: Teater & Eftf.AS 2009, ISBN s Margunn Sandal og Gro Lauvland, "Mary mother is the juiciest tomato of them all". Intervju med Jan Olav Jensen om Mariaklosteret på Tautra. Arkitektur N 2008 ; Årgang 90.(1) s Margunn Sandal, "Kunsten å være kirke. Eit kyrkjeleg kulturløft" i Praktisk kirkelig årbok, (Tromsø: Kirkelig utdanningssenter i Nord, 2007). Margunn Sandal, "Møte i mellomrom. Norske kyrkjeakademi i dag" i Kirke og Kultur 3/2006. Margunn Sandal, "Faste og fest - på fasteferd med Askeladden" i Sindre Eide (Red.) Kilde til liv, (Oslo: Verbum, 2002) Margunn Sandal og Trond Skard Dokka, Dåpsopplæring i Den norske kirke, (Oslo: Den norske kirke. Kirke/stat-utvalget, 2001). Margunn Sandal, (Red.), Mer enn brød. Tekster til fastetiden. (Oslo: Verbum forlag, 2000) Margunn Sandal, "Evangelium og kulturar", Ung teologi,?/1996. Margunn Sandal, (Red.), Gud er løs! (Oslo: Mellomkirkelig råd, 1996) Margunn Sandal, " Det økumeniske tiåret: Kyrkjer i solidaritet med kvinner", i Ung teologi, 3/1992 Internasjonal erfaring: Sjå ovanfor. Stillingane som konsulent i Mellomkyrkjeleg råd og generalsekretær i NKA og verv i den samanhengen har gjeve brei internasjonal erfaring. Dessutan var eg "steward" ved generalforsamlinga til Kyrkjeverdsrådet i 1989 og ungdomsdelegat for Den norske kyrkja ved generalforsamlinga til Det Lutherske verdsforbundet i Curitiba, i Spørsmål til kandidatene 1. Hva er etter din oppfatning biskopens viktigste oppgave? Eg legg størst vekt på tilsynet. Hovudoppgåva til biskopen er å løfte fram dei lokale kyrkjelydane og støtte opp under. Det vil seie å synleggjere dei verdiane lokalkyrkja representerer med bygnader, kulturliv, menneskelege ressursar, og sist men ikkje minst, ved det arbeidet tilsette og friviljuge utfører. Slik kan biskopen medverke til ei verdsetjing av mangfaldet i kyrkja. Samstundes har ho/han eit særleg ansvar for å formulere kva som bind kyrkja saman og gjer at vi framleis er éi kyrkje lokalt, nasjonalt og globalt.

21 2. Hva er kirkens hovedutfordring i dag, og i tiden framover, slik du ser det? Det skjer vesentlege endringar i det religiøse landskapet i Noreg, og det stiller kyrkja overfor mange utfordringar. Eg meiner forslaga til ein framtidig trus- og livssynspolitikk, slik dei er nedfelt i NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk, er ei særleg utfordring. Korleis kan vi slutte opp om ei lik handsaming av trus- og livssynsamfunna og samstundes sørgje for at kyrkja held fram med å vere ei levande folkekyrkje? 3. Hva vil du legge mest vekt på for å ivareta biskopens rolle som åndelig leder i bispedømmet? Det viktigaste oppdraget til biskopen er å forkynne Guds nåde. Det er kjernen i prestekallet, og som biskop er du først og fremst prest. Dernest meiner eg at biskopen har eit særleg ansvar for å halde seg oppdatert i samfunnsutviklinga og i teologien, for at nåden skal kunna formulerast på nytt inn i vår samtid, i truskap mot det evangeliet kyrkja har fått overlevert. 4. Hvilke visjoner har du for Den norske kirke framover? Visjonen for Den norske kyrkja, I Kristus, nær livet ei vedkjennande, misjonerande, tenande og open folkekyrkje, er god, og eg sluttar meg heilt og fullt til den. Men eg vil halde fast på at Kristus er til stades i livet, og det er kyrkja også. For meg er ordet "open" viktig. Eg plasserer meg i ein teologisk tradisjon som legg vekt på kva menneske sine erfaringar av Gud har å seie. Min visjon er at kyrkja skal vere ein stad der desse erfaringane kan kome til orde og til uttrykk i heile sin breidde. Prioriteringa av det opne, betyr samstundes at eg har ein visjon om at kyrkja skal møte samfunnsutfordringane frå dei svakaste sitt perspektiv. Det vil innebere at kyrkja er open for at Gud kan openberre seg som framand, forstyrrande og urovekkjande. 5. Hva vil være ditt særlige bidrag inn i bispetjenesten i Tunsberg bispedømme? Eg er særleg opptatt av den betydinga kunsten og kyrkjebygga har for menneske, og eg vil kunna bidra med ein særleg kompetanse på dette feltet. Etter mi meining spelar kyrkjebygga, kyrkjemusikken og dei andre kunstartane ei vesentleg rolle i folkekyrkja. Den breie erfaringa eg har frå norsk kyrkjeliv, økumenisk og internasjonalt arbeid, universitets- og undervisningssektoren, kulturlivet og helsesektoren, og frå barne- og ungdomsarbeid er noko eg vil ta med meg.

22 PAUL ERIK WIRGENES Født: Gift med sokneprest Mari Wirgenes, tre voksne barn Utdanning: Menighetsfakultetet, Cand.theol vår 1983, Prakticum vår 1984 Ordinert til prestetjeneste: Nanset kirke 17. juni 1984 Pastoral klinisk utdanning, Lovisenberg 1993 Kvalifiserende pastoral klinisk utdanning, Modum 1995 Veilederutdanning, Stipendiat ved Institutt for sjelesorg, 2. halvår 1995 Arbeidspraksis: Avdelingsdirektør, Avdeling for menighetsutvikling, Kirkerådet. Avdelingen består av seksjonene: Gudstjenesteliv og kultur Barn, unge og trosopplæring, Diakoni og samfunn, samt Liturgisk Senter Prosjektleder for Trosopplæringsreformen, Kirkerådet Ansvar for oppbygging og implementering av trosopplæringsreformen. Stillingen innebar strategiarbeid, rigging av et stort prosjekt, arbeid med politiske myndigheter, omfattende foredragsarbeid samt reformens kommunikasjonsstrategi. Prosjektteamet hadde 9 ansatte. Reformen har nå kommet opp i en årlig tildeling på 302,5 milloner Kapellan i Skøyen prestegjeld (Skøyen og Bygdøy), Den norske kirke. Stillingen hadde et særlig ansvar for barne- og ungdomsarbeidet Studentprest, Det teologiske Menighetsfakultet. Stillingen var preget av utøvende sjelesorg og veiledningsarbeid. Noe undervisning var også lagt til stillingen (innen feltene sjelesorg, liturgikk og missiologi) Stipendiat, Institutt for Sjelesorg, Modum