DistriktsINFO OSLO RØDE KORS ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DistriktsINFO OSLO RØDE KORS ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!"

Transkript

1 Desember 2007 DistriktsINFO NM i Hjelpekorps Juleforberedelsene er aktiviteter som er blitt gode og glade tradisjoner for store og små. Felles feiring av høytider på MARTE, side 8 (Foto: Cathrine Stag) OSLO RØDE KORS ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

2 Det nærmer seg et nytt år, og tiden er inne til å se tilbake på hva året 2007 har gitt. For oss som gjør denne oppsummeringen er det først og fremst maktpåliggende å få takke alle frivillige og ansatte som ER og GJØR Oslo Røde Kors til det gode medmennesket vi er for så mange i byen vår. Vi er glade for at vi har et dyktig korps av profesjonelle ansatte som legger til rette for at bortimot frivillige kan utføre sin humanitære gjerning. I denne modellen spiller også de frivillige gruppelederne en viktig rolle som bindeledd mellom ansatte tilretteleggere og frivillige gjennomførere. Det samspillet som hele tiden skjer mellom alle dere er helt avgjørende for at frivillig arbeid skal fungere i stor skala i dagens samfunn. I Oslo Røde Kors har vi et mål om å være en inkluderende organisasjon. Det betyr at vi skal være tilstede for alle som trenger humanitær støtte og hjelp. Vi skal ikke spørre om hvorfor behovet for humanitær hjelp har oppstått, ei heller spørre om vedkommendes religiøse tro eller kulturelle bakgrunn. Men det betyr også at vi ikke bare skal bistå uansett bakgrunn, men også fremstå som inkluderende innen organisasjonen. For eksempel har vi i dag 11 % med minoritetsbakgrunn som frivillige, mens det i byen er i overkant av 20 % med slik bakgrunn. Dette er et forhold vi er bevisst, og vil arbeide mer med i tiden fremover. Men vi er også tre ganger så mange kvinnelige frivillige som mannlige. Vi aksepterer ikke at det betyr at kvinner er mer humanitære enn menn, så også her har vi en utfordring, - eller både vi og byens menn har en utfordring! Apropos inkludering; i 2007 har diskusjonen gått om hvordan samfunnet og vi i Røde Kors skal forholde oss til de irregulære innvandrerne, de som bor her uten myndighetenes kjennskap eller velsignelse. Dette er en type utfordring nesten alle europeiske land står overfor, spesielt landene i det sørlige Europa. Røde Kors bevegelsen i Europa har sagt klart fra at Røde Kors må inkludere nødvendig humanitær hjelp til disse gruppene uansett nasjonale myndigheters holdninger. Røde Kors bevegelsen er tuftet på at Henri Dunant ga humanitær hjelp både til venn og fiende på slagmarken i Solferino. Det forplikter! I Oslo Røde Kors har vi startet arbeidet med å lære om disse menneskene, hvilket behov for humanitær hjelp er det vi står overfor, og hvordan kommer vi i kontakt med de som måtte trenge oss. Skal vi si noe om nyvinninger og milepæler i året som er gått, så er det viktig først og få takket for all den enorme innsatsen som hele tiden nedlegges innen vårt store spekter av aktiviteter. Den listen omfatter for tiden noen og førti aktiviteter. Vi vet at ingen ting skjer av seg selv, og vi er stolte av hva vi alle sammen får til. Selv om det kan virke urettferdig tillater vi oss allikevel å nevne noen milepæler fra 2007: o Vi har åpnet en ny leksehjelp i en av byens største moskeer o Oslo Røde Kors Studentlag er fast etablert og har opplevd en betydelig tilstrømming av interesserte, og de har funnet en god modell for samspill med Røde Kors Ungdom o Vi har for første gang gjennomført et samarbeids prosjekt med NHO om utdanning og jobb for minoritetsungdom i byen o Vi har, også for første gang, gjennomført frokostmøter med alle politiske partier i forkant av kommunevalget o Vi har feiret Finneruds 25 års jubileum og markert 40 år for Mølleplassen barnehage med et spennende seminar o Vi har gjennomført en analyse av barns behov for humanitær hjelp i byen, behov som er dårlig dekket av andre organisasjoner o Vi er i ferd med å overta det nasjonale driftsansvaret for Røde Kors telefonen for barn og ungdom o Dette har dessuten ledet til at vi har skaffet oss mer kontorplass ved Lilletorget o Vi har nok en gang kunnet heise flagget for en ny seier i NM i førstehjelp av et lag fra vårt Hjelpekorps o Blodgivergruppen har lykkes i å rekruttere et mye høyere antall nye blodgivere enn på mange år o Vitnestøttevirksomheten ved Oslo Tingrett er etablert som fast aktivitet etter en særdeles vellykket prøveperiode Vi gratulerer og vi ønsker alle frivillige og ansatte i Oslo Røde Kors en GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. Med vennlig hilsen, Randi Hammerstrøm Daglig leder Atle Sundelin Distriktsleder 2

3 EN PORSJON HÅP Tekst og foto: Jannicke Susan Hjelmervik Den 19. november ble det satt opp en suppestand på Egertorvet. En fin gjeng frivillige i nye Oslo Røde Kors jakker, fristet de forbipasserende med deilig kyllingsuppe. Selv om det ikke var den klassiske russiske rødbetsuppen Borsj som ble servert, varmet den godt denne kalde novemberdagen. Enkelte Oslo borgere var skeptisk til at suppen var gratis. De frivillige fra Hjelpekorpsets St.Petersburg-gruppe fikk allikevel god omsetning på den, og på budskapet om å hjelpe en nabo i nød. Noen av de eldre forbipasserende bemerket at også sjefen selv, Thorvald Stoltenberg, var satt i arbeid. Arrangementet markerte begynnelsen på Røde Kors sin julekampanje En porsjon håp, som i dagene fremover også vil bli lansert i Stavanger, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. På Egertorvet samlet det seg raskt et stort presseoppbud som ønsket å få noen ord med, og bilder av Røde Kors presidenten i aksjon. Stoltenberg nevnte at vi har en spesiell moralsk forpliktelse overfor våre naboer i nord, og at det å bidra til å mette små mager også kan sies å dreie seg om sikkerhetspolitikk. Målet til Røde Kors er å få oppmerksomhet om kampanjen En porsjon håp, og fortelle om arbeidet vårt i Russland. Sammen med suppen fikk man informasjon om kampanjen med budskapet JULEGAVEN TIL EN SOM IKKE HAR ALT - SEND SUPPE TIL 2221 OG GI 100 KRONER Årets julekampanje vil som vanlig være til inntekt for Nabobarn i nød. Innsamlede midler vil gå til finansiering av suppekjøkken i Russland. Populær suppe. På få timer var 50 liter suppe delt ut til hustrige Oslo-borgere. Her ved Thorvald Stoltenberg, Kerstin Leidal, Andreas G. Müller og Ingvild Baarli. Barna rammes hardest Ingen andre steder i verden er skillene mellom folk så store som på de to sidene av grensen mellom Norge og Russland. Et arbeidsmarked som har kollapset har ført til enorm fattigdom og nød. Dessverre er det barna som rammes hardest. Bare i Nordvest-Russland er det over gatebarn, mange har rømt fra et hjem preget av alkoholisme og vold. Gave som varmer Norges Røde Kors driver over 170 suppekjøkken i Nordvest-Russland hvor det deles ut over varme måltider om dagen til både gatebarn og barn fra familier hvor pengene ikke strekker til. Mange av disse suppekjøkkenene fungerer som aktivitetssentre hvor barna sammen kan få en rolig stund der det er varmt og trygt. For bare 8 kroner kan et barn spise seg mett én dag. Hjelp oss å spre varme gjennom vinteren. Caroline og Johannes syntes det var litt skummelt at Torvald Stoltenberg ville gi dem suppe, men ble kjempeglade for en nøkkelring med en russisk dukke som en av de frivillige ga dem. Da stilte de villig opp for å bli fotografert, slik at de kunne vise frem den fine gaven. 3 Slik kan du støtte kampanjen: - Ring og gi 175 kroner - Send SMS med kodeord SUPPE til 2221 og gi 100 kroner - På kan du både støtte kampanjen og lære mer.

4 Ja - vi trives! Av: Monika Juul Dette sier høstens store tilfredshetsundersøkelse blant frivillige i Oslo Røde Kors (ORK). Av et tilfeldig utvalg på 718 frivillige har 303 frivillige, eller 42%, svart på en spørreundersøkelse, denne gangen sendt kun til frivillige med en e-post adresse. Det er andre gangen vi gjennomfører en slik undersøkelse, første gang var i En stor takk til alle dere som har svart. Her er noen få hovedfunn fra årets undersøkelse: Jungeltelegrafen er en viktig rekrutteringskilde; familie og venner samt internett er med hhv rundt 30% og 23% de viktigste måtene nye frivillige hører om oss, men også mediaomtale blir stadig viktigere. Vi er mange gode Røde Kors ambassadører! Og Røde Korsere har mye godt å si; Hele 98 % av respondentene sier at de er svært enige eller enige i at kontakten med ORK er bra og at de ansatte er høflige og hjelpsomme; 96 % mente at de fikk god nok informasjon til å velge sin aktivitet samt opplæring og kunnskap om organisasjonen. Mange flere enn i 2005 har nå både kjennskap til og benytter seg av gruppelederne. 70 % oppgir at de andre frivillige er av betydning for egen trivsel, og knapt 98 % mener også at de tror andre frivillige trives. Faktisk er det bare 2 % som sier at de selv er lite tilfreds med å være frivillig hos oss. Og da går det selvsagt en stor takk til alle frivillige og ansatte som skaper en så meningsfull og trivelig arena for frivillige innsats. Undersøkelsen peker også på områder hvor vi kan forbedre oss. Vi noterer oss at det er noen færre enn i 2005 som opplever å ha bli kontaktet innen 10 dager etter at de har meldt sin interesse som frivillig (72 %). Vesentlig flere enn i 2005 mener at de har fått god nok opplæring 93%), men det er fortsatt 7% som ikke opplever det. Og flere mener at vi godt kan organisere flere sosiale aktiviteter, gjerne på tvers av aktivitetene. Etter vandringen gjennom skogen av prosenter og tall står det fram en tydelig konklusjon; vi trives godt i ORK, og vi vil gjøre alt vi kan for å beholde gode vilkår for frivillig innsats som kommer alle frivillige, deltakere i våre aktiviteter og ansatte til gode! Røde Kors-frivillig finalist til Frivillighetsprisen! Karen Wiborg, mangeårig besøksvenn i Oslo Røde Kors, var en av tre finalister til Frivillighetsprisen 2007! Prisen ble delt ut direkte på God Morgen Norges sending i TV2 5. desember og ble overrakt av Kulturminister Trond Giske og styreleder i Frivillighet Norge, Sven Mollekleiv. Frivillighetsprisen 2007 gikk til Anne Marie Johnsen, fra Karasjok for hennes mange års innsats for å bedre det samiske folkets helsetilbud Vi gratulerer! Vi gratulerer også Karen med nominasjonen som uttrykker heder og ære solid og lang innsats som frivillig i Røde Kors! For Karens vedkommende er det på Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Grethe Larssen Prisens formålsparagraf er: Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som med sine ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt samfunn. 4

5 Frivillig arbeid blant eldre Av: Jannicke Susan Hjelmervik Den 26.november ble det i regi av Sosial- og helsedirektoratet holdt arbeidsseminaret Frivillig arbeid blant eldre generelt og personer med demens spesielt. Representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Livsglede for eldre, samt en rekke andre inviterte bidro med sin kunnskap. Fremtidens omsorgsutfordringer Seminaret er ment å spre både informasjon og inspirasjon, hvor innspillene fra arbeidsgruppene skal øke aktiviteten og bedre kvaliteten i samarbeidet mellom frivillige og omsorgstjenester. Statssekretær Rigmor Aaserud ønsket velkommen med å si at i Stortingsmelding 25 Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer er frivillig arbeid vektlagt som et viktig satsingsområde. Aaserud refererte til omsorgsmeldingen fra i fjor, hvor det går frem at det hvert år utføres frivillige årsverk fordelt med ca årsverk på familier og på frivillig arbeid. Det er nesten like mange som i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til sammen! Hun oppfordret oss som satt i salen til å videreformidle en takk til alle frivillige for det flotte arbeidet de gjør. God pleie og livskvalitet må ivaretas og styrkes hos de eldre og spesielt hos dem med demens. Ved å øke fagkompetansen vil en bedre kunne ivareta ulike behov. Spesielt hos demente er det ikke nødvendigvis mulig å ha lange samtaler, så da er det viktig med fokus på hva personen erindrer. Slike erindringer kan fremkalles ved hjelp av baking, besøk av hunder og barn, osv. Det kan hende at vedkommende ikke kan fortelle om denne hendelsen dagen etterpå, men opplevelsen vil likevel sette positive spor i kroppen. Gjennom Demensplan 2015 skal det frivillige arbeidet styrkes ved å utarbeide et opplæringsprogram for frivillige og samordne den frivillige innsatsen på demensområdet. I dag har for eksempel Oslo- og Hedmark Røde Kors opplæring av besøksvenner som ønsker å jobbe med mennesker med demens. Merethe S. Sørensen fra Oslo Røde Kors var en av dem som holdt innlegg om hvilke erfaringer som er gjort om frivillig arbeid. Det ble nevnt at de frivillige har vist vei for oppgaver som etter hvert har blitt en naturlig del av det offentlige. Dette nybrottsarbeidet er viktig å opprettholde også i fremtiden. Frivilligheten i Norge har funnet en ny form. «Frivillighet lever av lyst og dør av tvang» er et kjent ordtak. Det var mange som spådde at frivilligheten i Norge skulle bli borte med tiden, men det har heldigvis ikke skjedd, sa avdelingsdirektør Kristin Mehre ved Sosial- og helsedirektoratet. Fra 1940 til 1990 har formen riktignok endret seg, og det har gått fra å være store sosiale/humanitære organisasjoner til små egenorganiserte enheter. I dag er selvutfoldelse og raske resultater noe som opptar de frivillige i høyere grad enn før, og den gamle tanken om å stå livet ut i en organisasjon fenger ikke like mye. Tall fra 2004, viser at i Norge var 58 % av befolkningen aktiv som frivillige. Det er det høyeste tallet i den vestlige verden! Frivillighet er ingen statisk enhet og må hele tiden utfordres slik at nye målgrupper og arenaer inkluderes. Dette var noe som de to sykepleierstudentene fra Kristiansand ønsket å gjøre noe med da de startet sitt eget firma Livsglede for eldre. Stiftelsen har fokus på det friske i mennesket, selv om det har en diagnose som medfører tap av funksjoner. På denne måten brytes noen holdninger vi har overfor de eldre, sa Elin Anita Verdal. De tar bl.a. de eldre på institusjon med ut på båttur, dans, konsert, utflukter til Danmark, m.m. I filmen som ble vist fikk vi se en 93-åring som hoppet i fallskjerm for første gang i sitt liv, og en mann på 100 som tok sin første helikoptertur. Stiftelsen mener det må være en minstestandard for de eldre på institusjon, og vil ha en lovendring på dette feltet. Et viktig poeng er at de eldre må sees på som individer og ikke som en ensartet gruppe. 5

6 Stor interesse for Egeland Av: Lisbeth Åsgård - IHR Gruppen Bortimot 400 personer møtte til Humanitært forum på Blindern onsdag 21. november for å høre Jan Egeland snakke om glemte krigskonflikter og ikke minst glemte aspekter ved konfliktene i Colombia, Irak, Midtøsten, Darfur, Kongo og Zimbawe. Det nytter Anledningen til Jan Egelands visitt på Blindern var utgivelsen av hans nye bok Det nytter. Med en god porsjon selvironi uttalte forfatteren at tittelen muligens var et utslag av et øyeblikks sinnsforvirrelse. Det er likevel ingen tvil om at tittelen er hovedbudskapet i boken og at den kan begrunnes med reelle tall. Egeland fortalte blant annet at antallet kriger i verden er redusert med 50% siden Berlinmurens fall i The Human Security Report Project, ved University of British Columbia, fastslår dessuten i en rapport at man den gangen kunne telle ti folkemord mot ett i dag, nemlig Darfur, tilføyer Egeland. Og, for første gang siden 1989 lever under én milliard mennesker for under én dollar dagen. Nye utfordringer Det nytter altså, men målet er langt fra nådd og nye utfordringer står i kø. Egeland fortalte at en del dokumentasjon tyder på at de resterende konfliktene er blitt mer brutale, spesielt med tanke på sivilbefolkningens situasjon. Det ser for eksempel ut som om omfanget av seksuelle overgrep mot kvinner og barn øker. I tillegg blir forskjellene mellom fattig og rik stadig større og bidrar til å øke migrasjonspresset. Til sist, men ikke minst, vil miljøtrusselen utfordre oppvoksende og fremtidige generasjoner. Colombia Blant Egelands utallige historier om møter med politiske opposisjonsledere, drapsmenn og menneskerettighetsforkjempere lot publikum seg engasjere av forfatterens genuine interesse for Colombia. Kanskje ikke så rart når historien startet allerede i 1976, da han som 18 åring forlot et trygt og veletablert hjem i Stavanger for å jobbe som frivillig på den Colombianske landsbygda. 23 år senere reiste Egeland tilbake til Colombia som FNs utsending og var med på å lede fredsforhandlingene mellom geriljagruppen FARC og den Colombianske regjeringen. - Et engasjement som vitner om tålmodighet, viljestyrke og pågangsmot. Arrangørene Det er IHR-gruppa i Oslo i samarbeid med Oslo Røde Kors Studentlag som står bak Egeland arrangementet, også kalt Humanitært forum. IHRgruppas mandat er å spre kunnskap om internasjonal humanitær rett. Dette gjøres blant annet ved å oppsøke skoler og konfirmanter, lære opp frivillige internt i Røde Kors Oslo og ikke minst arrangere Humanitære forum for Oslos befolkning. IHR-gruppens leder Sigmund Aas, og leder for Oslo Røde Kors Distriktsstyre Atle Sundelin var svært fornøyde med høstens Humanitære Forum. Flere forum over nyttår Ildsjelene i IHR-gruppa planlegger allerede et nytt humanitært forum 6. februar neste år. Regissøren Beate Arnestad skal belyse temaet barnesoldater ved hjelp av sin gripende dokumentarfilm Min datter terroristen. IHR-gruppa er også ansvarlig for å markere 8. mai i Oslo selveste Røde Kors dagen. Temaet for den årlige begivenheten er et av organisasjonens store satsningsområder savnede personer. Datoen for arrangementet er lørdag 3. mai VIS HVEM DU ER Bli medlem i dag og få en praktisk førstehjelpspose Det er enkelt; bare send navn, adresse og fødselsdato til: Eller ring oss på telefon:

7 Røde Kors Kompis Av: Per Erik Hagen Foto: Camilla Wright 1. kamp: Røde Kors Kompis Møller Bil Kallbakken 0 5 Vi møtte et godt lag med unge fotballspillere. Vi førte mye av kampen, men mål lot vente på seg. Jan Erik Naglic (hovedtrener) og Eldar Aliev (hjelpetrener) ledet laget på en utmerket måte, og lager med sitt nærvær en ramme for fotball som er helt fantastisk. Til tross for tap var stemningen god. Vi fikk tilbakemeldinger fra motstanderne som gikk ut på at vi var det laget de hadde møtt i bedriftserien med minst kjefting og usportslig oppførsel. Dette er en tilbakemelding vi tar med oss videre med stolthet, og som vi også skal leve opp til i fremtiden. Fotball gruppa til Røde Kors Nettverk etter soning har spilt sine første kamper i bedriftsserien. Her er et referat fra lagets første kamp. Før kampene startet, på Voldsløkka, som for øvrig er vår hjemmebane, hadde vi ambisjoner om å gjøre det godt i serien. En ambisjon som vi fremdeles har innad i laget. Ellers vil jeg på vegne av fotballaget takke Stian Estenstad - for at vi har fått dette i gang, frivillige som Emil Werring og Stein Wessel Aas som bidrar med engasjement og erfaringer. Vi ser frem til en sesong med et fotballtilbud i Røde Kors Nettverk, som knytter relasjoner og erfaringer for livet. Høstøvelse for Hjelpekorpset Av: Anders Oustorp En ung dame er borte under en tur i marka, dette var forutsetningen for hjelpekorpsets høstøvelse. I år var temaet søk og redning, noe som er hjelpekorpsets hovedoppgave. Med base på Finnerud, praktfullt vær og tilsammen 34 mennesker og en hest involvert, var rammene gode for en bra øvelse. Aksjonsledelsen la opp hvordan søket skulle gjennomføres ut ifra de sporene som var kommet inn. 5 lag ble sendt i skogen og underveis kom det inn flere spor som tilslutt førte til at den savnede damen ble funnet med brukket ben. Samtidig kom det også inn meldinger om en trafikkulykke i søksområdene, og rapportene sier at det til tider var mye å gjøre for aksjonsledelsen inne på Finnerud. Under evalueringen etter øvelsen kom det frem at alle som hadde vært medvirkende, om de var aksjonsleder, lagleder, vanlig søksmannskap, sjåfør eller arrangør av hele øvelsen, satt igjen med et utbytte fra øvelsen. Målene i øvingsplanen ble oppfylt, og det var en godt fornøyd gjeng som reiste til byen etter endt øvelse. Takk til alle medvirkende og til Finnerud for lån av hytta. 7

8 Felles feiring av høytider på MARTE Av: Cecilie Prebensen En viktig del av det som skjer på MARTE, er felles feiring av høytider. Nå er barnas største høytid like om hjørnet, og alle som er tilknyttet MARTE er velkomne til å være med å arrangere og delta i feiringene. Juleforberedelsene er aktiviteter som er blitt gode og glade tradisjoner for store og små. Første søndag i advent arrangeres det tur til Norsk Folkemuseum. Dette er en fin mulighet til å være med å støpe lys, kjøpe håndlagde julegaver, og best av alt, -møte julenissen. I fjor var vi til sammen 27 stykker som dro dit sammen og tilbrakte mange morsomme timer på de ulike bodene og aktivitetene. På juleverkstedene var vi i alt 55 stykker, og vi forventer at enda flere kommer i år. Vi har delt opp huset i ulike stasjoner med forskjellige aktiviteter. På kjøkkenet lager vi pepperkaker og marsipan, på stua lager vi nisser, på tekjøkkenet juleengler og på møterommet er det fullt opp med laging av julepynt, kurver og julekort. Her er det stor ståhei og moro på alle kanter! Stefan og julenissen Tid og sted for det som skjer i desember: Søndag 2. des. Julemarked på Norsk Folkemuseum kl Søndag 9. des. Juleverksted på MARTE kl Søndag 16. des. Juleverksted på MARTE kl Mandag 24. des. Julefeiring på MARTE kl Er det noe du lurer på? Ta kontakt med: Cecilie Prebensen eller Cathrine Stag på tlf Besøksadresse: Urtegata Oslo Sebastian baker pepperkaker Les mer om nettverksaktivitetene i Oslo på Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon med et globalt nettverk i 185 land. 100 millioner medlemmer gir av sin tid og sitt overskudd for å hjelpe andre. Alle Røde Kors-foreningene har samme status og samme ansvar. De arbeider for å hjelpe flest mulig nødlidende - globalt og lokalt. Bli medlem i dag ved å sende navn, adresse og fødselsdato til: Eller ring oss på telefon:

9 Temakveld aldring og helse Av: Jannicke Susan Hjelmervik 30 forskjellige Besøksvirksomhetsgrupper var representert på årets siste temakveld for frivillige besøkere i Oslo. Det var til en fullsatt sal og over hundre påmeldte at Merethe Skaug Sørensen fra Oslo Røde Kors kunne ønske velkommen. Hun introduserte eldreombudet, Anne Myhr og kveldens hovedtaler, Tor Inge Romøren. Før hun slapp dem til talerstolen, trakk Merethe frem Astri Nøkkelby Heiberg, som forteller i sin bok Aldring og Undring om overgangen fra en vant tilværelse til det å bli en del av den gråhårede gjengen. Forut for kveldens hovedinnlegg orienterte vårt nye eldreombud i Oslo, Anne Myhr, om sitt arbeid. Som landets første eldreombud arbeider hun for at alle eldre i Oslo kommune skal få de helse- og velferdstjenestene de har behov for. Eldreombudet kan bl.a. bistå med å videreformidle spørsmål eller klager, og har en viktig rolle i samfunnet. Hun oppmuntret de mange besøksvennene til å ta kontakt om det var noe de opplevde på sine besøk. Kveldens hovedtaler, Tor Inge Romøren jobber ved NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og har forsket mye på aldring og eldreomsorg. Han snakket om hva som skjer med oss når mennesket eldes, både psykologisk, sosialt og kroppslig. Den psykologiske aldringen, altså hvem vi er, på godt og vondt, er stabilt gjennom livet. Felles for eldre mennesker er at de har færre negative følelser, er mindre utadvendt, har mer behov for orden og er mer følsomme for forandring. At hukommelsen svekkes skyldes bare en normal kognitiv aldring, på lik linje med å få grå hår og rynker i huden. Det bør ikke være pinlig å snakke om, og dårlig hukommelse betyr ikke at en er dement! Romøren mener at eldre vil bli mye lykkeligere om de innser sine begrensninger og gjør noe med det. 1) slippe tak i uviktige ting 2) senke kravene til seg selv 3) ta i bruk hjelpemidler. På denne måten kan mennesker tilpasse seg alderdommen på en bedre måte. Sosial aldring dreier seg om at vi tilskrives ulike roller til ulike tider i livet, og at disse varierer historisk og kulturelt. Våre etablerte roller som f.eks. kone, ektemann, sønn og svigerdatter endrer seg i takt med livet. Vi går fra frisk til syk, gift til enke(mann), arbeidstaker til pensjonist. For å håndtere denne rolleendringen trenger vi mestring og tilpasning. Den neste eldrebølgen i Norge estimeres å være fra år I den perioden vil vi få million nordmenn som er over 67 år, og vi vil trenge ca sysselsatte innen pleie- og omsorgstjenesten. Før sikret man sin alderdom ved å få mange barn, nå må vi sikre en god alderdom ved å sørge for at flere utdanner seg innen pleie og omsorg. Konsekvensen av at vi i dag lever lengre enn før, er at de pleietrengende i dag er ganske gamle, noe som også betyr at barna som skal pleie dem er eldre. På spørsmål som ble stilt et utvalg av omsorgspersoner, svarte ca 50 % ja på at det ble for mye for dem å pleie sine foreldre og/eller andre eldre slektninger. Den kroppslige aldringen er delvis arvelig, og inneholder store variasjoner. Antioksidanter ble understreket som en god motvekt til kroppslig aldring, og vi ble oppmuntret til å holde både hjerne og muskler i form. F.eks. 10 minutters moderat trening hver dag kan gjøre det lettere å komme opp av godstolen! Helse har man når deltagelse i aktivitet er mulig, mens aldring er å være begrenset i sin aktivitet. Det gjelder å flytte beina rytmisk fremover for å gå tur, for å beholde helsen. Da er det fint å ha en besøksvenn som kan holde en med selskap, eller gi en støttende hånd. 3 på temamøtet Navn: Kristina Halvorsen. Ny i høst Besøksvirksomhet: Jobber som frivillig i Oslo Røde Kors, Vestre. Hun er besøksvenn for en eldre dame, og synes dette arbeidet er givende og meningsfullt å drive på med i fritiden. Navn: Olivur Joensen Besøksvirksomhet: Ensjøtunet bo- og servicesenter Jobber i Frelsesarmeen og er frivillig på Ensjøtunet boog servicesenter. Han har alltid vært opptatt av de eldre og deres situasjon. Synes at temamøtene er så artige at han kommer selv om det blir lang reisevei hjem når han bor i Moss. Han har gått på disse møtene i lang tid og opplever at det alltid er veldig god kvalitet på informasjonen. Navn: Roar Arne Nielsen Besøksvirksomhet: Ensjøtunet bo- og servicesenter Vaktmester på Ensjøtunet bo- og servicesenter og følger bl.a. gamle for å hente medisiner. Har tidligere vært i bymisjonen i 3 år og er opptatt av å være tilstede for, og hjelpe de eldre på forskjellige måter. 9

10 Tankekors: Barn og unge som bevæpner seg Av Vidar Remfeldt, Avdelingssjef Oslo Røde Kors Barn og unge i Osloskolene forsøker å sette ord på drapene begått mot deres medelever i Finland. Flere har uttrykt at veien er kortere mellom Finland og Norge, enn eksempelvis fra USA. Uforståeligheten og uvissheten om hvorvidt noe slikt kan skje her i vårt lille trygge kongerike har preget spørsmålene til ungdommene den siste tiden. Oslo Røde Kors har de senere årene gått nye veier for å komme i posisjon til å yte humanitær- og medmenneskelig aktivitet rettet mot enkelte marginaliserte grupper. Dette gjøres ved å etablere nye trygge møteplasser. På våre fire ressurssentre med besøk per år, treffer vi all slags ungdom; fra de veldig ressurssterke, til de aller mest ressurssvake som sliter tungt med egen eller venners atferd, eller familiens ressursknapphet. De usynlige blant disse ungdommene er de som er tause. Ungdom som sliter og strever i det stille må ikke glemmes. Det må også nevnes at Røde Kors i Oslo driver flere kriminalitetsforebyggende prosjekter gjennom bl.a. Gatemeglingsprosjektet og prosjektet URO. Som nevnt kommer det horder av ungdom med skolesekk og kjemper som løver for å lykkes med høyere utdanning. De representerer i all hovedsak minoritetsbefolkningen, og jobber hardt for sine drømmer om et godt, verdig og suksessrikt liv her i Norge Samtidig treffer vi også deres brødre eller fettere som bærer våpen og er aggressive gjennom bruk av vold, trusler og posisjonering. Disse unge sinte guttene er utenfor voksne tilstedeværendes trygge rammer. En fellesnevner for disse guttene er at voksne i liten eller ingen grad har vært tilstede i deres unge liv. De har ofte manglet påvirkning og nødvendig omsorg fra gode rollemodeller helt fra de var nyfødt. I mangel på god oppfølging, spesielt gjennom en synelig far, har mange av disse sinte guttene vært utsatt for understimulering i forhold til egen utvikling av empatiske evner. Media har i en lengre periode stilt det tabloide spørsmålet: Når kan vi vente oss en massakre i Norge?. Jeg tenker at det er større sannsynlighet for at en ungdom rammes av en takstein i hodet - enn at vedkommende opplever en skolemassakre. Allikevel skal vi ikke bagatellisere de ytterst få ungdommene som bærer våpen. Disse ungdommene har også, på en eller annen måte, en skole - eller skolegård tilknytning. Mindreårige som bærer våpen har ikke den samme dømmekraften som en voksen. Hvis en bevæpnet ungdom, som i utgangspunktet har store atferdsproblemer og dårlig impulskontroll, presses; ja da kan det faktisk være farlig. En slik ungdom har imidlertid ikke samme profil som en skolemassakre morder. En ungdom som kan ta med seg flere medelever i døden har mest sannsynlig ingen gjengtilhørighet. Vedkommende tilhører gruppen; de som lider i det stille, den ekskluderte og den som gjennom år er tråkket på av andre. Den viktigste forebyggende nøkkelen ligger kanskje mye hos elevene selv. Det handler om å verne om de svakeste de som forsøkes, gjort små av andre barn og voksne. Varsling fra ressurssterke elever gjerne trendsetterne selv på skolen, kan bety enormt mye. Rektorene og skolelederne i Oslo har et annet viktig ansvar: Alle elever i skolen eller på skolevei har de siste årene fått en tilnærmet lik beskyttelsen som arbeidstakere i yrkeslivet (Arbeidsmiljøvernloven). Det handler om vern mot mobbing, trakassering, inneklima og mye annet. Dette kan oppsummeres slik; Vårt psykososiale arbeidsmiljø. Hvis det kan dokumenteres at mobbing, trakassering og ekskludering er sett, men ikke gjort noe med, kan det i henhold til Norsk lov rettslig forfølges. Et slikt vern for mindreårige er grunnleggende viktig. Spesielt fordi foreldre sender sine barn ut fra hjemmet en hel dag, og overlater mye av ansvaret for barnet (opp til 18 år!) til skolens leder; rektor. 10

11 KONTORROTTAS HJØRNE KontorRotta begynner i barnehagen! Rotta har ombestemt seg - Han vil ikke bli frivillig i fengselet likevel. Der er det så få hjørner og kriker man kan gjemme seg i, og alt for mye lys. Er det noe rotter må ha, så er det mørke små gjemmesteder hvor de kan sitte lydløse i timevis uten at noen bryr seg. Og slik er det ikke i fengslene. Dessverre. Derfor vil rotta heller begynne i barnehage. Han har nemlig vært i en som har et helt rom med mørke kroker og spennende ting. Dessuten har han akkurat fylt to år, og det er en passende alder å begynne i barnehage, synes rotta. Det hele begynte med at Rotta så en film. Den handlet om et sånt lite menneske barn heter det visst - som var nesten som de andre små menneskene, men ikke helt som de andre. Hun klarte ikke å lage sånne snakke-lyder så godt, også var hun ikke så interessert i andre små mennesker. Filmen var egentlig ganske trist, den handlet om hvordan moren og faren til jenta prøvde å finne ut hva som gjorde at hun var annerledes og det tok mange år. Så måtte jenta gå på skolen sammen de andre barna, og hadde nesten ingen å leke med. Jeg undrer meg på om det finnes et sted der det er flere sånne barn som er litt annerledes enn de andre barna, tenkte rotta. Det hadde jo vært bra, for da kan de som er litt annerledes være sammen med hverandre! Rotta finner raskt ut at det finnes flere sånne steder. Han bare piler rundt på tastaturet på en pc i huset på Grønland, og spør internett. Et av stedene heter Mølleplassen barnehage. Rotta blir straks interessert av to grunner: For det første: Mølleplassen har med mølle å gjøre, og på møller lages det mel. Der det er mel, er det mus, og de er ganske kule å leke med, synes rotta. For det andre: Mølleplassen har noe med det røde korset å gjøre. De menneskene som rotta bor hos i det gule huset på Grønland har jo det røde korset på huset og klærne sine det må jo bety at menneskene på Mølleplassen også er trygge og gode mennesker. Det er ganske langt til Mølleplassen, rotta må ta T- banen. Puh, det er jammen langt å dra for små mennesker, som kanskje ikke kan gå eller snakke, tenker rotta. Men da han kommer fram blir han glad de små barna blir kjørt i en bil med skilt på taket til barnehagen. Inne i barnehagen er det noen barn, og mange voksne. Det er nesten flere voksne enn barn. Så bra, tenker rotta, da kan jo alle barna få hver sin voksen! Det er fint, for de trenger jo hjelp til saker og ting. Rotta begynner å undersøke mølleplasshuset. Først blir han litt skuffet. Han ser ingen mølle der, og heller ingen mus. Han sniker seg rundt i krokene og utforsker, på let etter mølla. Men snart er mølla glemt det er jo så mye annet spennende her! Det er spesielt to rom rotta liker. Det ene rommet er fullt av ting som barna hopper og leker på. Inne i dette rommet er det et bittelite rom uten tak fullt av deilige runde ting i ulike farger. Oppi der leker barna. Rotta smaker litt på en av de røde, og den smaker kjempegodt. Jammen bra barna har en voksen til å lage mat her, ellers hadde de vel spist alle de runde tingene, tror rotta. Det andre rommet er enda morsommere. Der er det ganske mørkt, og fullt av rare ting man kan ta på, høre på, eller se på. Rotta ser ikke så godt, men han hører og værer utmerket. Rotta værer at det er mange av de lange, myke tingene som lager lys i rommet men han tygger ikke på dem, selv om han har lyst. Det er farlig, og da kan han ødelegge de fine tingene på rommet. Etter en stund må rotta tilbake til Grønland. Han gleder seg over at det finnes sånne plasser som Mølleplassen. Julegavetips Hos Oslo Røde Kors kan du få kjøpt en flott og fargerik kalender laget av barna i Mølleplassen Barnehage tilrettelagt for funksjonshemmede. Den koster kr. 50,-. Kontakt: Britt Larsson Tlf: eller send en e-post til 11

12 Finnerudplassen aktivitetsenter 25 år! Av: Jarle Opseth Denne høsten feirer Finnerudplassen 25 år, og vi gleder oss over hva stedet har betydd og vil komme til å bety for mange mennesker. Det begynte med et ønske om friluftsliv for alle. Leif Holm som var tiltakssjef i Oslo Røde Kors sa; vi ønsker å få til et sted som kan bli til glede for de som ikke kan ta del i friluftslivets gleder på lik linje med alle de friske og spreke. I 1963 arvet Oslo kommune en hytte etter professor og finansminister Peter Orlog Schjøtt. Hytten, med Finnerud gård og 1000 mål eiendom ble gitt med et ønske om at stedet måtte bli til glede for byens borgere. Det ble inngått en avtale med Oslo kommune om at Oslo Røde Kors kunne overta den gamle hytten. I 1980 var resultatet på innsamlingen til Finnerudprosjektet 1,6 millioner kroner! Nå kunne det bygges et sted som ville gjøre friluftslivet tilgjengelig for mange, deriblant eldre som var dårlig til bens og funksjonshemmede. Byggingen startet i 1980 og alt stod ferdig den 26.oktober 1982, da senteret ble åpnet av daværende Kronprins Harald. Dermed ble prosjektet som Oslo Røde Kors hadde jobbet med i mange år, endelig virkelighet. Ved åpningen plantet Kronprinsen et lønnetre for anledningen, og i talen håpet han at Oslo Røde Kors skulle få lønn for strevet. Det har vi! Etter 25 år har senteret tatt i mot over besøkende, og over frivillige arbeidstimer har blitt lagt ned. Vi tar nå fatt på de neste 25 årene med stor motivasjon, og et inderlig ønske om å gi opplevelser til nye eldre, handikappede, samt andre som vil kunne ha glede av dette tilbudet. På Finnerud kan alle oppleve naturen på nært hold. Hver eneste dag har vi gleden av å se hva kontakt med natur og dyr, frisk luft og stillhet gjør med de besøkende. Våre faste aktiviteter er skidager for eldre, aktivitetsuke for handikappede barn og unge, samt dagbesøk fra institusjoner som sykehjem, dagsentra og omsorgsboliger. En annen form for frivillighet! Av: Rita Finnerud Larsen 24. oktober hadde Finnerudplassen besøk fra en vennegjeng som kaller seg Guttas Kappleik. Guttas Kappleik består av 12 gutter som alle er barndomsvenner og vokste opp i området Ullern, Husebyåsen, Ris, Vinderen, Heggeli/ Smedstad. De stiftet Guttas Kappleik i 1974 under formålsparagrafen Å bevare i lang tid fremover et godt og verdifullt vennskap som ble skapt i ungdomsårene. En evigvarende statutt ble satt opp det samme året, hvor Kappleikerne kjemper i sportslige øvelser både sommer og vinter i alt nærmere 65 idrettsarrangementer er det derfor blitt! Og med koner, barn og barnebarn er de nå en 12 sammensveiset gjeng på over 50 personer. For ikke å dyrke seg selv for dypt i sport og sosialt samvær, så ønsket de å bruke menneskelige ressurser til å kunne gi noe til andre. Derfor kontaktet de Røde Kors. Finnerudplassen var så heldig da at 24. oktober stilte 10 personer opp. De hadde med seg alt av nødvendig utstyr til vedsanking, og etter 4 timer hadde de felt, kappet og kjørt inn ved for flere år fremover. Og dette takket være en flott vennegjeng som ønsket å gjøre en frivillig innsats for andre. Vi sørget for god bevertning med peiskos, lapskaus og nystekte vafler. Og vi hadde framvisning av historikken på Finnerudplassen. Takk til de som var med: Morten Børge-Ask, Einar Maartmann, Harald Ødegaard, Ole Eide og hans kone Tone- Merete Eide, Peik Ellingsen og hans kone Anne Ellingsen, Paal Strømme, Tom Ellingsen og Fredrik Stray.

13 50 års feiring på Seniorhjemmet (Pensjonisthjemmet ) Av: Putte Piene Halvorsen I år er det 50 år siden Oslo Røde Kors kunne ferdigstille pensjonisthjemmet på Ullern. På vegne av huskomiteen ønsket Putte Piene Halvorsen velkommen till jubileumsmarkeringen. Vi presenterer er utdrag fra talen: Tanken om et eget hjem for pensjonerte Røde Kors Søstre, utdannet på Oslo Røde Kors sykepleierskole hadde lenge vært på tale blant de som hadde brukt Røde Kors kklinikken i mange år. Primus motor for ideen og senere prosjektleder var Ellinor Bakke; klok romslig vennlig. Komiteen bestod også av flere Røde Kors søstre. Fru Bakke ønsket at hjemmet ikke bare skulle ha sykepleiere, men også pene damer fra Oslo by. Dette godtok selvsagt Oslo Røde Kors, og fru Bakke kunne da være trygg på at hennes trofaste husholderske skulle få det trygt og godt på sine gamle dager. Ellinor Bakke ga av egne midler kr ,-, en stor formue den gangen. Og med iver og glød så nå alle Røde Kors-søstrene frem til et eget meget godt hjem i deres alderdom, Alt i samarbeid med Oslo Røde Kors. Fru Bakke hadde mange venner og bekjente. Og blikket falt raskt på Familien Løvenskiolds store eiendom på Ullern. Løvenskiold ble engasjert og var villige til å skaffe tomter både til sykehjem og pensjonistbolig. Man forbeholdt seg retten til å få plass på begge stedene når noen av Familien Løvenskiold måtte trenge det. Planene var så å si i boks, men krigen med all sin gru satte en stopper for videre vekst. Årene gikk, krigen var for lengst over, og det ble tid til oppfølging av gamle gode planer. Så i 1955 lå planene klare og prosjektet ble satt i gang igjen. I 1957 kunne Oslo Røde Kors holde innvielsesfest her oppe. Det var 61 rom, men bare et bad og et tekjøkken i hver etasje, stuene her var de samme. Og hit kom våre vakre ting fra søsterhjemmet som vi alltid har glede av. Søsterhjemmet ble revet noen år senere. Frederik Stang hadde god råd og god smak, det meste var gaver fra han. Men dessverre bød det på en vanskelighet. Det ble nemlig et stående ordtak; Damene og Søstrene. Søstrene følte seg underlegne da de var og ble Søstrene og damene forble damene. Heldigvis ble dette damene -problemet borte etter en tid som bare var en uskyldig talemåte fra starten av. Pensjonisthjemmet har alltid vært et trygt, vakkert og godt sted å bo. Her har vært mange dyktige og flittige ledere og hjelpere, som har gitt sin arbeidsinnsats og store solide kjærlighet. For ca. 15 år siden ble det gjort en stor og god oppdatering. Antall leligheter ble redusert til 40 fra 61, og med større leiligheter ble det egne bad og toaletter til alle leiligheter. For ca. 10 år siden ble det gjort en god avgjørelse. Her skulle det tas inn ektepar og enslige herrer. Dette gjorde stedet mer fargerikt og spennende -ja gledesfylt. Og vi vet om flere som har fått oppleve romansegleder her opp, og det har ringvirkninger sprer glede og varme følelser, det kommer vi alle til. Så kom en litt trist tid. Oslo Røde Kors så seg best tjent med å selge stedet. Alle, både de som bodde her, og vi som var glad i stedet følte spenning og stor angst hva med fremtiden, hva skulle komme? Dette var ingen lett sak for Oslo Røde Kors heller. Oslo Kommune hadde da overtatt driften av sykehjemmet til manges skuffelse. Det bød på sine vanskeligheter. Regelen var for så vidt grei, trengte noen pleieomsorg, kunne våre beboere få plass på sykehjemmet. Vi har alltid drevet tett sammen, samme kjøkken og vaskeri m.m. Da pensjonisthjemmet ble avertert til salgs, kom det flere interessenter, men valget falt på Fredrik Evjen, Johan Christoffersen og Geir Misund som lovet å drive Seniorhjemmet i samme ånd. Lillemim Amundsen fortalte at da stedet var nytt kom det ofte gjester fra inn- og utland for å se dette stedet. Oslo Røde Kors var stolte og høstet mange lovord, ja alle var tilfredse. Men resultatet av den første forbedringen som ble gjort med bad og toalett til hver leilighet ble ikke like populært for alle. Det å stå i do og badekø ble savnet. Disse morgenstundene hvor alle var opptatt av samme sak skapte en god fellesfølelse. Så stadig kunne en høre et lite hjertesukk; Vi savner rett og slett toalett- og badekøen om morgenen, den bandt oss så godt sammen. Det å ha samme mål har alltid skapt større samhørighet. Selvsagt gledet alle seg over utviklingen, men det å komme hverandre så nær ga alle en god følelse. Og dette å komme hverandre nær, det å bety noe for hver enkelt er, og har alltid vært et stort ønske fra både ledelse og fra huskomiteen. Gratulerer med 50-årsdagen! 13

14 Verdensdagen for psykisk helse 2007 Av: Per Christian Bjørnstad Ungdom og psykisk helse var tema for Verdensdagsmarkeringen i år. Det er Mental Helse som står for all koordinering av Verdensdagen, på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet. Hensikten med Verdensdagen 2007 var: - at ungdom lærer at psykisk helse er noe alle har - at aktivitetene rundt Verdensdagen gir ungdom høyere bevissthet og økt kunnskap om psykisk helse og psy kiske vansker. Ved å gi ungdom tips om hva de skal gjøre, skal de bli bedre til å ta vare på seg selv og andre. Ønsket er at flere bryr seg og at flere søker hjelp. Oslo Røde Kors markerte dagen med et fagseminar og med en stand på Karl Johan. Fagseminar for frivillige og ansatte i HD-salen mandag 8. oktober Distriktsleder Atle Sundelin ønsket ca 50 deltakere velkommen til et fagseminaret, som hadde disse program postene; Dette brenner jeg for! v/ Hans Jørgen Soligard, frivillig ved Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Skikkelig deppa, men ikke deprimert v/ Kristin Undheim, Opinion Mestringsfremmende samhandling med ungdom hvordan og hvorfor? v/kari Langaard, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion ØST og SØR Presentasjon av Ressurssentrene i Oslo Røde Kors v/andreas Grønseth, aktivitetsansvarlig på Café Condio. Stand på Karl Johansgate på selve Verdensdagen onsdag 10. oktober. Frivillige fra Ressurssentrene i Oslo Røde Kors sto på stand sammen med Mental Helse Oslo, Rådet for psykisk helse og andre interesseorganisasjoner denne dagen. Brosjyrer og informasjon om ungdomsarbeidet i Oslo Røde Kors ble delt ut til forbipasserende. Besøksvenner hedret for mange års innsats Leder for Besøkstjenestegruppa i Stovner lokalforening, Berit Ilhøy, benyttet juleavslutningen til å hedre 12 besøksvenner for 10 og 15 års innsats. Mange timer er lagt ned for at bydelens eldre skal oppleve gode stunder. Enten gjennom en-til-en besøk eller ved deltakelse i sosiale arrangementer. Varm takk til alle dere som bryr seg om deres medmennesker!

15 Mens noen aktiviteter går inn i en stille tid i julen, er det høy aktivitet mange steder i Oslo Røde Kors: Røde Kors dialogtilbud for barn og ungdom (RK.tlf + Kors på halsen) Åpent Julaften, 26., 27., 28. og 31. desember, pluss 1. nyttårsdag Barn på Krisesenteret Aktiviteter vil bli arrangert den 27. og 30. desember. Ferie for alle Det blir arrangert ferieopphold i romjulen for foreldre og barn. Ressurssentrene Aktiviteter på ORKIS i julen I julen skal vi se på film, dra på kino, bowle, og mye annet gøy! I tillegg blir det masse god mat, kaker og godter til alle! I julen er du hjertelig velkommen til oss! For damene: Kvinnekafé 1. juledag og 1. Nyttårsdag i tillegg til jentegruppe onsdager kl Åpningstider: * Julaften kl * Nyttårsaften kl * Andre dager kl * Alle Ressurssentrene er dessverre stengt lørdag og søndag også i jula, samt 3.& 4. januar. Aldersgrense: år Nettverk/omsorg Mange av aktivitetene vil gå som tilnærmet normalt. Nettverk etter soning Julebord for deltagere og frivillige i Oslo Røde Kors fredag 21. desember MARTE Nettverkssenter Søndag 16. des. Juleverksted på MARTE kl Mandag 24. des. Julefeiring på MARTE kl

16 Hva skjer? Fre.11. jan Hjelpekorps Aspirantkurs Ons. 16. jan. ORK Informasjonsmøte HD-salen, Hausmannsg. 7 Nye frivillige Ons.30. jan. Hjelpekorps Ettersøkning redning Vinter Tors. 31. jan. ORK Innføringskurs Op.sentralen, Hausm.gt.7 Røde Kors historie og verdier Tir. 5. feb. ORK Distriktsstyremøte Chr. Krohgsgt. 15 Tors.7. feb. IHR Innføring i Internasjonal humanitær rett Ons. 6. feb. IHR Humanitært Forum Tema: barnesoldater UIO, Blindern Ons. 27. feb. ORK Informasjonsmøte HD-salen, Hausmannsg. 7 Nye frivillige Søn. 2. mars ORK Norsk grunnkurs i førstehjelp Chr. Krohgsgt. 15 Tir. 11. mars ORK Distriktsstyremøte Chr. Krohgsgt. 15 Tir. 29. april ORK Årsmøte Oslo Røde Kors Lør. 3. mai ORK Den Internasjonale Røde Kors dagen Markering i Oslo Sentrum Utgiver: Oslo Røde Kors Redaksjon: Monika Juul, Jannicke S. Hjelmervik og Mona Henriksen Opplag: 2500 Postadresse: Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 15 Telefon: Internett:

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter.

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter. SMSO-NYTT Mai 2009 Blad1/09 E-mail: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no VÅREN 2009 Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER November-sangen: (mel: den gamle nissen) November er så trist og grå, men nyttig likevel for nå må barna tenke på, å lage moro selv! VURDERING: Grønt-flagg I oktober

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Oktober er vår årlige Forut måned og i år har vi fordypet oss i landet Nepal. Foruts barneaksjon er et godt pedagogisk opplegg. Her legges det vekt

Oktober er vår årlige Forut måned og i år har vi fordypet oss i landet Nepal. Foruts barneaksjon er et godt pedagogisk opplegg. Her legges det vekt Oktober er vår årlige Forut måned og i år har vi fordypet oss i landet Nepal. Foruts barneaksjon er et godt pedagogisk opplegg. Her legges det vekt på demokrati, solidaritet, toleranse, livssyn, kulturforskjeller

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu

SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141. Sæterstuggu SLUTTRAPPORT 2004/ 3 /0141 Sæterstuggu Søkerorganisasjon: LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Bjørg Hildonen, Folldal Bo og Sevicesenter Forord: Sæterstuggu er ment som erindringssted

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 2. 2 april - juni 2015 1 Korpsnytthilsen Påsken ligger foran oss, og sammen med kristne over hele jorden minnes vi hva Jesus var villig til å gjennomgå

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Munnspillseminaret 2014

Munnspillseminaret 2014 Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, Øyer Tekst og foto: Gustav Olsen Årets seminar var lagt til Øyer, med konserter på Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrangører i år.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Månedsbrev Revehiet januar 2016

Månedsbrev Revehiet januar 2016 Månedsbrev Revehiet januar 2016 Ja, så kan vi skrive et nytt år, og håper dere alle har hatt en deilig julehøytid med masse kos sammen med familien! Med et nytt år kommer også nye muligheter for lek, opplevelser

Detaljer

Områdemåte 31.05.2014

Områdemåte 31.05.2014 1 Områdemåte 31.05.2014 Møteleder: Frode Sekretær: Sven Åpner med Stille stund. Tradisjoner lest opp inspirert av en kjærlig Gud. 11 konsept. Ble lest opp Agenda for dagen: Tilstede: Monica GSR Strand,

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer