DistriktsINFO OSLO RØDE KORS ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Transkript

1 Desember 2007 DistriktsINFO NM i Hjelpekorps Juleforberedelsene er aktiviteter som er blitt gode og glade tradisjoner for store og små. Felles feiring av høytider på MARTE, side 8 (Foto: Cathrine Stag) OSLO RØDE KORS ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

2 Det nærmer seg et nytt år, og tiden er inne til å se tilbake på hva året 2007 har gitt. For oss som gjør denne oppsummeringen er det først og fremst maktpåliggende å få takke alle frivillige og ansatte som ER og GJØR Oslo Røde Kors til det gode medmennesket vi er for så mange i byen vår. Vi er glade for at vi har et dyktig korps av profesjonelle ansatte som legger til rette for at bortimot frivillige kan utføre sin humanitære gjerning. I denne modellen spiller også de frivillige gruppelederne en viktig rolle som bindeledd mellom ansatte tilretteleggere og frivillige gjennomførere. Det samspillet som hele tiden skjer mellom alle dere er helt avgjørende for at frivillig arbeid skal fungere i stor skala i dagens samfunn. I Oslo Røde Kors har vi et mål om å være en inkluderende organisasjon. Det betyr at vi skal være tilstede for alle som trenger humanitær støtte og hjelp. Vi skal ikke spørre om hvorfor behovet for humanitær hjelp har oppstått, ei heller spørre om vedkommendes religiøse tro eller kulturelle bakgrunn. Men det betyr også at vi ikke bare skal bistå uansett bakgrunn, men også fremstå som inkluderende innen organisasjonen. For eksempel har vi i dag 11 % med minoritetsbakgrunn som frivillige, mens det i byen er i overkant av 20 % med slik bakgrunn. Dette er et forhold vi er bevisst, og vil arbeide mer med i tiden fremover. Men vi er også tre ganger så mange kvinnelige frivillige som mannlige. Vi aksepterer ikke at det betyr at kvinner er mer humanitære enn menn, så også her har vi en utfordring, - eller både vi og byens menn har en utfordring! Apropos inkludering; i 2007 har diskusjonen gått om hvordan samfunnet og vi i Røde Kors skal forholde oss til de irregulære innvandrerne, de som bor her uten myndighetenes kjennskap eller velsignelse. Dette er en type utfordring nesten alle europeiske land står overfor, spesielt landene i det sørlige Europa. Røde Kors bevegelsen i Europa har sagt klart fra at Røde Kors må inkludere nødvendig humanitær hjelp til disse gruppene uansett nasjonale myndigheters holdninger. Røde Kors bevegelsen er tuftet på at Henri Dunant ga humanitær hjelp både til venn og fiende på slagmarken i Solferino. Det forplikter! I Oslo Røde Kors har vi startet arbeidet med å lære om disse menneskene, hvilket behov for humanitær hjelp er det vi står overfor, og hvordan kommer vi i kontakt med de som måtte trenge oss. Skal vi si noe om nyvinninger og milepæler i året som er gått, så er det viktig først og få takket for all den enorme innsatsen som hele tiden nedlegges innen vårt store spekter av aktiviteter. Den listen omfatter for tiden noen og førti aktiviteter. Vi vet at ingen ting skjer av seg selv, og vi er stolte av hva vi alle sammen får til. Selv om det kan virke urettferdig tillater vi oss allikevel å nevne noen milepæler fra 2007: o Vi har åpnet en ny leksehjelp i en av byens største moskeer o Oslo Røde Kors Studentlag er fast etablert og har opplevd en betydelig tilstrømming av interesserte, og de har funnet en god modell for samspill med Røde Kors Ungdom o Vi har for første gang gjennomført et samarbeids prosjekt med NHO om utdanning og jobb for minoritetsungdom i byen o Vi har, også for første gang, gjennomført frokostmøter med alle politiske partier i forkant av kommunevalget o Vi har feiret Finneruds 25 års jubileum og markert 40 år for Mølleplassen barnehage med et spennende seminar o Vi har gjennomført en analyse av barns behov for humanitær hjelp i byen, behov som er dårlig dekket av andre organisasjoner o Vi er i ferd med å overta det nasjonale driftsansvaret for Røde Kors telefonen for barn og ungdom o Dette har dessuten ledet til at vi har skaffet oss mer kontorplass ved Lilletorget o Vi har nok en gang kunnet heise flagget for en ny seier i NM i førstehjelp av et lag fra vårt Hjelpekorps o Blodgivergruppen har lykkes i å rekruttere et mye høyere antall nye blodgivere enn på mange år o Vitnestøttevirksomheten ved Oslo Tingrett er etablert som fast aktivitet etter en særdeles vellykket prøveperiode Vi gratulerer og vi ønsker alle frivillige og ansatte i Oslo Røde Kors en GOD JUL og et GODT NYTT ÅR. Med vennlig hilsen, Randi Hammerstrøm Daglig leder Atle Sundelin Distriktsleder 2

3 EN PORSJON HÅP Tekst og foto: Jannicke Susan Hjelmervik Den 19. november ble det satt opp en suppestand på Egertorvet. En fin gjeng frivillige i nye Oslo Røde Kors jakker, fristet de forbipasserende med deilig kyllingsuppe. Selv om det ikke var den klassiske russiske rødbetsuppen Borsj som ble servert, varmet den godt denne kalde novemberdagen. Enkelte Oslo borgere var skeptisk til at suppen var gratis. De frivillige fra Hjelpekorpsets St.Petersburg-gruppe fikk allikevel god omsetning på den, og på budskapet om å hjelpe en nabo i nød. Noen av de eldre forbipasserende bemerket at også sjefen selv, Thorvald Stoltenberg, var satt i arbeid. Arrangementet markerte begynnelsen på Røde Kors sin julekampanje En porsjon håp, som i dagene fremover også vil bli lansert i Stavanger, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. På Egertorvet samlet det seg raskt et stort presseoppbud som ønsket å få noen ord med, og bilder av Røde Kors presidenten i aksjon. Stoltenberg nevnte at vi har en spesiell moralsk forpliktelse overfor våre naboer i nord, og at det å bidra til å mette små mager også kan sies å dreie seg om sikkerhetspolitikk. Målet til Røde Kors er å få oppmerksomhet om kampanjen En porsjon håp, og fortelle om arbeidet vårt i Russland. Sammen med suppen fikk man informasjon om kampanjen med budskapet JULEGAVEN TIL EN SOM IKKE HAR ALT - SEND SUPPE TIL 2221 OG GI 100 KRONER Årets julekampanje vil som vanlig være til inntekt for Nabobarn i nød. Innsamlede midler vil gå til finansiering av suppekjøkken i Russland. Populær suppe. På få timer var 50 liter suppe delt ut til hustrige Oslo-borgere. Her ved Thorvald Stoltenberg, Kerstin Leidal, Andreas G. Müller og Ingvild Baarli. Barna rammes hardest Ingen andre steder i verden er skillene mellom folk så store som på de to sidene av grensen mellom Norge og Russland. Et arbeidsmarked som har kollapset har ført til enorm fattigdom og nød. Dessverre er det barna som rammes hardest. Bare i Nordvest-Russland er det over gatebarn, mange har rømt fra et hjem preget av alkoholisme og vold. Gave som varmer Norges Røde Kors driver over 170 suppekjøkken i Nordvest-Russland hvor det deles ut over varme måltider om dagen til både gatebarn og barn fra familier hvor pengene ikke strekker til. Mange av disse suppekjøkkenene fungerer som aktivitetssentre hvor barna sammen kan få en rolig stund der det er varmt og trygt. For bare 8 kroner kan et barn spise seg mett én dag. Hjelp oss å spre varme gjennom vinteren. Caroline og Johannes syntes det var litt skummelt at Torvald Stoltenberg ville gi dem suppe, men ble kjempeglade for en nøkkelring med en russisk dukke som en av de frivillige ga dem. Da stilte de villig opp for å bli fotografert, slik at de kunne vise frem den fine gaven. 3 Slik kan du støtte kampanjen: - Ring og gi 175 kroner - Send SMS med kodeord SUPPE til 2221 og gi 100 kroner - På kan du både støtte kampanjen og lære mer.

4 Ja - vi trives! Av: Monika Juul Dette sier høstens store tilfredshetsundersøkelse blant frivillige i Oslo Røde Kors (ORK). Av et tilfeldig utvalg på 718 frivillige har 303 frivillige, eller 42%, svart på en spørreundersøkelse, denne gangen sendt kun til frivillige med en e-post adresse. Det er andre gangen vi gjennomfører en slik undersøkelse, første gang var i En stor takk til alle dere som har svart. Her er noen få hovedfunn fra årets undersøkelse: Jungeltelegrafen er en viktig rekrutteringskilde; familie og venner samt internett er med hhv rundt 30% og 23% de viktigste måtene nye frivillige hører om oss, men også mediaomtale blir stadig viktigere. Vi er mange gode Røde Kors ambassadører! Og Røde Korsere har mye godt å si; Hele 98 % av respondentene sier at de er svært enige eller enige i at kontakten med ORK er bra og at de ansatte er høflige og hjelpsomme; 96 % mente at de fikk god nok informasjon til å velge sin aktivitet samt opplæring og kunnskap om organisasjonen. Mange flere enn i 2005 har nå både kjennskap til og benytter seg av gruppelederne. 70 % oppgir at de andre frivillige er av betydning for egen trivsel, og knapt 98 % mener også at de tror andre frivillige trives. Faktisk er det bare 2 % som sier at de selv er lite tilfreds med å være frivillig hos oss. Og da går det selvsagt en stor takk til alle frivillige og ansatte som skaper en så meningsfull og trivelig arena for frivillige innsats. Undersøkelsen peker også på områder hvor vi kan forbedre oss. Vi noterer oss at det er noen færre enn i 2005 som opplever å ha bli kontaktet innen 10 dager etter at de har meldt sin interesse som frivillig (72 %). Vesentlig flere enn i 2005 mener at de har fått god nok opplæring 93%), men det er fortsatt 7% som ikke opplever det. Og flere mener at vi godt kan organisere flere sosiale aktiviteter, gjerne på tvers av aktivitetene. Etter vandringen gjennom skogen av prosenter og tall står det fram en tydelig konklusjon; vi trives godt i ORK, og vi vil gjøre alt vi kan for å beholde gode vilkår for frivillig innsats som kommer alle frivillige, deltakere i våre aktiviteter og ansatte til gode! Røde Kors-frivillig finalist til Frivillighetsprisen! Karen Wiborg, mangeårig besøksvenn i Oslo Røde Kors, var en av tre finalister til Frivillighetsprisen 2007! Prisen ble delt ut direkte på God Morgen Norges sending i TV2 5. desember og ble overrakt av Kulturminister Trond Giske og styreleder i Frivillighet Norge, Sven Mollekleiv. Frivillighetsprisen 2007 gikk til Anne Marie Johnsen, fra Karasjok for hennes mange års innsats for å bedre det samiske folkets helsetilbud Vi gratulerer! Vi gratulerer også Karen med nominasjonen som uttrykker heder og ære solid og lang innsats som frivillig i Røde Kors! For Karens vedkommende er det på Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Grethe Larssen Prisens formålsparagraf er: Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som med sine ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt samfunn. 4

5 Frivillig arbeid blant eldre Av: Jannicke Susan Hjelmervik Den 26.november ble det i regi av Sosial- og helsedirektoratet holdt arbeidsseminaret Frivillig arbeid blant eldre generelt og personer med demens spesielt. Representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Livsglede for eldre, samt en rekke andre inviterte bidro med sin kunnskap. Fremtidens omsorgsutfordringer Seminaret er ment å spre både informasjon og inspirasjon, hvor innspillene fra arbeidsgruppene skal øke aktiviteten og bedre kvaliteten i samarbeidet mellom frivillige og omsorgstjenester. Statssekretær Rigmor Aaserud ønsket velkommen med å si at i Stortingsmelding 25 Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer er frivillig arbeid vektlagt som et viktig satsingsområde. Aaserud refererte til omsorgsmeldingen fra i fjor, hvor det går frem at det hvert år utføres frivillige årsverk fordelt med ca årsverk på familier og på frivillig arbeid. Det er nesten like mange som i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til sammen! Hun oppfordret oss som satt i salen til å videreformidle en takk til alle frivillige for det flotte arbeidet de gjør. God pleie og livskvalitet må ivaretas og styrkes hos de eldre og spesielt hos dem med demens. Ved å øke fagkompetansen vil en bedre kunne ivareta ulike behov. Spesielt hos demente er det ikke nødvendigvis mulig å ha lange samtaler, så da er det viktig med fokus på hva personen erindrer. Slike erindringer kan fremkalles ved hjelp av baking, besøk av hunder og barn, osv. Det kan hende at vedkommende ikke kan fortelle om denne hendelsen dagen etterpå, men opplevelsen vil likevel sette positive spor i kroppen. Gjennom Demensplan 2015 skal det frivillige arbeidet styrkes ved å utarbeide et opplæringsprogram for frivillige og samordne den frivillige innsatsen på demensområdet. I dag har for eksempel Oslo- og Hedmark Røde Kors opplæring av besøksvenner som ønsker å jobbe med mennesker med demens. Merethe S. Sørensen fra Oslo Røde Kors var en av dem som holdt innlegg om hvilke erfaringer som er gjort om frivillig arbeid. Det ble nevnt at de frivillige har vist vei for oppgaver som etter hvert har blitt en naturlig del av det offentlige. Dette nybrottsarbeidet er viktig å opprettholde også i fremtiden. Frivilligheten i Norge har funnet en ny form. «Frivillighet lever av lyst og dør av tvang» er et kjent ordtak. Det var mange som spådde at frivilligheten i Norge skulle bli borte med tiden, men det har heldigvis ikke skjedd, sa avdelingsdirektør Kristin Mehre ved Sosial- og helsedirektoratet. Fra 1940 til 1990 har formen riktignok endret seg, og det har gått fra å være store sosiale/humanitære organisasjoner til små egenorganiserte enheter. I dag er selvutfoldelse og raske resultater noe som opptar de frivillige i høyere grad enn før, og den gamle tanken om å stå livet ut i en organisasjon fenger ikke like mye. Tall fra 2004, viser at i Norge var 58 % av befolkningen aktiv som frivillige. Det er det høyeste tallet i den vestlige verden! Frivillighet er ingen statisk enhet og må hele tiden utfordres slik at nye målgrupper og arenaer inkluderes. Dette var noe som de to sykepleierstudentene fra Kristiansand ønsket å gjøre noe med da de startet sitt eget firma Livsglede for eldre. Stiftelsen har fokus på det friske i mennesket, selv om det har en diagnose som medfører tap av funksjoner. På denne måten brytes noen holdninger vi har overfor de eldre, sa Elin Anita Verdal. De tar bl.a. de eldre på institusjon med ut på båttur, dans, konsert, utflukter til Danmark, m.m. I filmen som ble vist fikk vi se en 93-åring som hoppet i fallskjerm for første gang i sitt liv, og en mann på 100 som tok sin første helikoptertur. Stiftelsen mener det må være en minstestandard for de eldre på institusjon, og vil ha en lovendring på dette feltet. Et viktig poeng er at de eldre må sees på som individer og ikke som en ensartet gruppe. 5

6 Stor interesse for Egeland Av: Lisbeth Åsgård - IHR Gruppen Bortimot 400 personer møtte til Humanitært forum på Blindern onsdag 21. november for å høre Jan Egeland snakke om glemte krigskonflikter og ikke minst glemte aspekter ved konfliktene i Colombia, Irak, Midtøsten, Darfur, Kongo og Zimbawe. Det nytter Anledningen til Jan Egelands visitt på Blindern var utgivelsen av hans nye bok Det nytter. Med en god porsjon selvironi uttalte forfatteren at tittelen muligens var et utslag av et øyeblikks sinnsforvirrelse. Det er likevel ingen tvil om at tittelen er hovedbudskapet i boken og at den kan begrunnes med reelle tall. Egeland fortalte blant annet at antallet kriger i verden er redusert med 50% siden Berlinmurens fall i The Human Security Report Project, ved University of British Columbia, fastslår dessuten i en rapport at man den gangen kunne telle ti folkemord mot ett i dag, nemlig Darfur, tilføyer Egeland. Og, for første gang siden 1989 lever under én milliard mennesker for under én dollar dagen. Nye utfordringer Det nytter altså, men målet er langt fra nådd og nye utfordringer står i kø. Egeland fortalte at en del dokumentasjon tyder på at de resterende konfliktene er blitt mer brutale, spesielt med tanke på sivilbefolkningens situasjon. Det ser for eksempel ut som om omfanget av seksuelle overgrep mot kvinner og barn øker. I tillegg blir forskjellene mellom fattig og rik stadig større og bidrar til å øke migrasjonspresset. Til sist, men ikke minst, vil miljøtrusselen utfordre oppvoksende og fremtidige generasjoner. Colombia Blant Egelands utallige historier om møter med politiske opposisjonsledere, drapsmenn og menneskerettighetsforkjempere lot publikum seg engasjere av forfatterens genuine interesse for Colombia. Kanskje ikke så rart når historien startet allerede i 1976, da han som 18 åring forlot et trygt og veletablert hjem i Stavanger for å jobbe som frivillig på den Colombianske landsbygda. 23 år senere reiste Egeland tilbake til Colombia som FNs utsending og var med på å lede fredsforhandlingene mellom geriljagruppen FARC og den Colombianske regjeringen. - Et engasjement som vitner om tålmodighet, viljestyrke og pågangsmot. Arrangørene Det er IHR-gruppa i Oslo i samarbeid med Oslo Røde Kors Studentlag som står bak Egeland arrangementet, også kalt Humanitært forum. IHRgruppas mandat er å spre kunnskap om internasjonal humanitær rett. Dette gjøres blant annet ved å oppsøke skoler og konfirmanter, lære opp frivillige internt i Røde Kors Oslo og ikke minst arrangere Humanitære forum for Oslos befolkning. IHR-gruppens leder Sigmund Aas, og leder for Oslo Røde Kors Distriktsstyre Atle Sundelin var svært fornøyde med høstens Humanitære Forum. Flere forum over nyttår Ildsjelene i IHR-gruppa planlegger allerede et nytt humanitært forum 6. februar neste år. Regissøren Beate Arnestad skal belyse temaet barnesoldater ved hjelp av sin gripende dokumentarfilm Min datter terroristen. IHR-gruppa er også ansvarlig for å markere 8. mai i Oslo selveste Røde Kors dagen. Temaet for den årlige begivenheten er et av organisasjonens store satsningsområder savnede personer. Datoen for arrangementet er lørdag 3. mai VIS HVEM DU ER Bli medlem i dag og få en praktisk førstehjelpspose Det er enkelt; bare send navn, adresse og fødselsdato til: kontakt.oslo@redcross.no Eller ring oss på telefon:

7 Røde Kors Kompis Av: Per Erik Hagen Foto: Camilla Wright 1. kamp: Røde Kors Kompis Møller Bil Kallbakken 0 5 Vi møtte et godt lag med unge fotballspillere. Vi førte mye av kampen, men mål lot vente på seg. Jan Erik Naglic (hovedtrener) og Eldar Aliev (hjelpetrener) ledet laget på en utmerket måte, og lager med sitt nærvær en ramme for fotball som er helt fantastisk. Til tross for tap var stemningen god. Vi fikk tilbakemeldinger fra motstanderne som gikk ut på at vi var det laget de hadde møtt i bedriftserien med minst kjefting og usportslig oppførsel. Dette er en tilbakemelding vi tar med oss videre med stolthet, og som vi også skal leve opp til i fremtiden. Fotball gruppa til Røde Kors Nettverk etter soning har spilt sine første kamper i bedriftsserien. Her er et referat fra lagets første kamp. Før kampene startet, på Voldsløkka, som for øvrig er vår hjemmebane, hadde vi ambisjoner om å gjøre det godt i serien. En ambisjon som vi fremdeles har innad i laget. Ellers vil jeg på vegne av fotballaget takke Stian Estenstad - for at vi har fått dette i gang, frivillige som Emil Werring og Stein Wessel Aas som bidrar med engasjement og erfaringer. Vi ser frem til en sesong med et fotballtilbud i Røde Kors Nettverk, som knytter relasjoner og erfaringer for livet. Høstøvelse for Hjelpekorpset Av: Anders Oustorp En ung dame er borte under en tur i marka, dette var forutsetningen for hjelpekorpsets høstøvelse. I år var temaet søk og redning, noe som er hjelpekorpsets hovedoppgave. Med base på Finnerud, praktfullt vær og tilsammen 34 mennesker og en hest involvert, var rammene gode for en bra øvelse. Aksjonsledelsen la opp hvordan søket skulle gjennomføres ut ifra de sporene som var kommet inn. 5 lag ble sendt i skogen og underveis kom det inn flere spor som tilslutt førte til at den savnede damen ble funnet med brukket ben. Samtidig kom det også inn meldinger om en trafikkulykke i søksområdene, og rapportene sier at det til tider var mye å gjøre for aksjonsledelsen inne på Finnerud. Under evalueringen etter øvelsen kom det frem at alle som hadde vært medvirkende, om de var aksjonsleder, lagleder, vanlig søksmannskap, sjåfør eller arrangør av hele øvelsen, satt igjen med et utbytte fra øvelsen. Målene i øvingsplanen ble oppfylt, og det var en godt fornøyd gjeng som reiste til byen etter endt øvelse. Takk til alle medvirkende og til Finnerud for lån av hytta. 7

8 Felles feiring av høytider på MARTE Av: Cecilie Prebensen En viktig del av det som skjer på MARTE, er felles feiring av høytider. Nå er barnas største høytid like om hjørnet, og alle som er tilknyttet MARTE er velkomne til å være med å arrangere og delta i feiringene. Juleforberedelsene er aktiviteter som er blitt gode og glade tradisjoner for store og små. Første søndag i advent arrangeres det tur til Norsk Folkemuseum. Dette er en fin mulighet til å være med å støpe lys, kjøpe håndlagde julegaver, og best av alt, -møte julenissen. I fjor var vi til sammen 27 stykker som dro dit sammen og tilbrakte mange morsomme timer på de ulike bodene og aktivitetene. På juleverkstedene var vi i alt 55 stykker, og vi forventer at enda flere kommer i år. Vi har delt opp huset i ulike stasjoner med forskjellige aktiviteter. På kjøkkenet lager vi pepperkaker og marsipan, på stua lager vi nisser, på tekjøkkenet juleengler og på møterommet er det fullt opp med laging av julepynt, kurver og julekort. Her er det stor ståhei og moro på alle kanter! Stefan og julenissen Tid og sted for det som skjer i desember: Søndag 2. des. Julemarked på Norsk Folkemuseum kl Søndag 9. des. Juleverksted på MARTE kl Søndag 16. des. Juleverksted på MARTE kl Mandag 24. des. Julefeiring på MARTE kl Er det noe du lurer på? Ta kontakt med: Cecilie Prebensen eller Cathrine Stag på tlf Besøksadresse: Urtegata Oslo Sebastian baker pepperkaker Les mer om nettverksaktivitetene i Oslo på Røde Kors er verdens største hjelpeorganisasjon med et globalt nettverk i 185 land. 100 millioner medlemmer gir av sin tid og sitt overskudd for å hjelpe andre. Alle Røde Kors-foreningene har samme status og samme ansvar. De arbeider for å hjelpe flest mulig nødlidende - globalt og lokalt. Bli medlem i dag ved å sende navn, adresse og fødselsdato til: kontakt.oslo@redcross.no. Eller ring oss på telefon:

9 Temakveld aldring og helse Av: Jannicke Susan Hjelmervik 30 forskjellige Besøksvirksomhetsgrupper var representert på årets siste temakveld for frivillige besøkere i Oslo. Det var til en fullsatt sal og over hundre påmeldte at Merethe Skaug Sørensen fra Oslo Røde Kors kunne ønske velkommen. Hun introduserte eldreombudet, Anne Myhr og kveldens hovedtaler, Tor Inge Romøren. Før hun slapp dem til talerstolen, trakk Merethe frem Astri Nøkkelby Heiberg, som forteller i sin bok Aldring og Undring om overgangen fra en vant tilværelse til det å bli en del av den gråhårede gjengen. Forut for kveldens hovedinnlegg orienterte vårt nye eldreombud i Oslo, Anne Myhr, om sitt arbeid. Som landets første eldreombud arbeider hun for at alle eldre i Oslo kommune skal få de helse- og velferdstjenestene de har behov for. Eldreombudet kan bl.a. bistå med å videreformidle spørsmål eller klager, og har en viktig rolle i samfunnet. Hun oppmuntret de mange besøksvennene til å ta kontakt om det var noe de opplevde på sine besøk. Kveldens hovedtaler, Tor Inge Romøren jobber ved NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og har forsket mye på aldring og eldreomsorg. Han snakket om hva som skjer med oss når mennesket eldes, både psykologisk, sosialt og kroppslig. Den psykologiske aldringen, altså hvem vi er, på godt og vondt, er stabilt gjennom livet. Felles for eldre mennesker er at de har færre negative følelser, er mindre utadvendt, har mer behov for orden og er mer følsomme for forandring. At hukommelsen svekkes skyldes bare en normal kognitiv aldring, på lik linje med å få grå hår og rynker i huden. Det bør ikke være pinlig å snakke om, og dårlig hukommelse betyr ikke at en er dement! Romøren mener at eldre vil bli mye lykkeligere om de innser sine begrensninger og gjør noe med det. 1) slippe tak i uviktige ting 2) senke kravene til seg selv 3) ta i bruk hjelpemidler. På denne måten kan mennesker tilpasse seg alderdommen på en bedre måte. Sosial aldring dreier seg om at vi tilskrives ulike roller til ulike tider i livet, og at disse varierer historisk og kulturelt. Våre etablerte roller som f.eks. kone, ektemann, sønn og svigerdatter endrer seg i takt med livet. Vi går fra frisk til syk, gift til enke(mann), arbeidstaker til pensjonist. For å håndtere denne rolleendringen trenger vi mestring og tilpasning. Den neste eldrebølgen i Norge estimeres å være fra år I den perioden vil vi få million nordmenn som er over 67 år, og vi vil trenge ca sysselsatte innen pleie- og omsorgstjenesten. Før sikret man sin alderdom ved å få mange barn, nå må vi sikre en god alderdom ved å sørge for at flere utdanner seg innen pleie og omsorg. Konsekvensen av at vi i dag lever lengre enn før, er at de pleietrengende i dag er ganske gamle, noe som også betyr at barna som skal pleie dem er eldre. På spørsmål som ble stilt et utvalg av omsorgspersoner, svarte ca 50 % ja på at det ble for mye for dem å pleie sine foreldre og/eller andre eldre slektninger. Den kroppslige aldringen er delvis arvelig, og inneholder store variasjoner. Antioksidanter ble understreket som en god motvekt til kroppslig aldring, og vi ble oppmuntret til å holde både hjerne og muskler i form. F.eks. 10 minutters moderat trening hver dag kan gjøre det lettere å komme opp av godstolen! Helse har man når deltagelse i aktivitet er mulig, mens aldring er å være begrenset i sin aktivitet. Det gjelder å flytte beina rytmisk fremover for å gå tur, for å beholde helsen. Da er det fint å ha en besøksvenn som kan holde en med selskap, eller gi en støttende hånd. 3 på temamøtet Navn: Kristina Halvorsen. Ny i høst Besøksvirksomhet: Jobber som frivillig i Oslo Røde Kors, Vestre. Hun er besøksvenn for en eldre dame, og synes dette arbeidet er givende og meningsfullt å drive på med i fritiden. Navn: Olivur Joensen Besøksvirksomhet: Ensjøtunet bo- og servicesenter Jobber i Frelsesarmeen og er frivillig på Ensjøtunet boog servicesenter. Han har alltid vært opptatt av de eldre og deres situasjon. Synes at temamøtene er så artige at han kommer selv om det blir lang reisevei hjem når han bor i Moss. Han har gått på disse møtene i lang tid og opplever at det alltid er veldig god kvalitet på informasjonen. Navn: Roar Arne Nielsen Besøksvirksomhet: Ensjøtunet bo- og servicesenter Vaktmester på Ensjøtunet bo- og servicesenter og følger bl.a. gamle for å hente medisiner. Har tidligere vært i bymisjonen i 3 år og er opptatt av å være tilstede for, og hjelpe de eldre på forskjellige måter. 9

10 Tankekors: Barn og unge som bevæpner seg Av Vidar Remfeldt, Avdelingssjef Oslo Røde Kors Barn og unge i Osloskolene forsøker å sette ord på drapene begått mot deres medelever i Finland. Flere har uttrykt at veien er kortere mellom Finland og Norge, enn eksempelvis fra USA. Uforståeligheten og uvissheten om hvorvidt noe slikt kan skje her i vårt lille trygge kongerike har preget spørsmålene til ungdommene den siste tiden. Oslo Røde Kors har de senere årene gått nye veier for å komme i posisjon til å yte humanitær- og medmenneskelig aktivitet rettet mot enkelte marginaliserte grupper. Dette gjøres ved å etablere nye trygge møteplasser. På våre fire ressurssentre med besøk per år, treffer vi all slags ungdom; fra de veldig ressurssterke, til de aller mest ressurssvake som sliter tungt med egen eller venners atferd, eller familiens ressursknapphet. De usynlige blant disse ungdommene er de som er tause. Ungdom som sliter og strever i det stille må ikke glemmes. Det må også nevnes at Røde Kors i Oslo driver flere kriminalitetsforebyggende prosjekter gjennom bl.a. Gatemeglingsprosjektet og prosjektet URO. Som nevnt kommer det horder av ungdom med skolesekk og kjemper som løver for å lykkes med høyere utdanning. De representerer i all hovedsak minoritetsbefolkningen, og jobber hardt for sine drømmer om et godt, verdig og suksessrikt liv her i Norge Samtidig treffer vi også deres brødre eller fettere som bærer våpen og er aggressive gjennom bruk av vold, trusler og posisjonering. Disse unge sinte guttene er utenfor voksne tilstedeværendes trygge rammer. En fellesnevner for disse guttene er at voksne i liten eller ingen grad har vært tilstede i deres unge liv. De har ofte manglet påvirkning og nødvendig omsorg fra gode rollemodeller helt fra de var nyfødt. I mangel på god oppfølging, spesielt gjennom en synelig far, har mange av disse sinte guttene vært utsatt for understimulering i forhold til egen utvikling av empatiske evner. Media har i en lengre periode stilt det tabloide spørsmålet: Når kan vi vente oss en massakre i Norge?. Jeg tenker at det er større sannsynlighet for at en ungdom rammes av en takstein i hodet - enn at vedkommende opplever en skolemassakre. Allikevel skal vi ikke bagatellisere de ytterst få ungdommene som bærer våpen. Disse ungdommene har også, på en eller annen måte, en skole - eller skolegård tilknytning. Mindreårige som bærer våpen har ikke den samme dømmekraften som en voksen. Hvis en bevæpnet ungdom, som i utgangspunktet har store atferdsproblemer og dårlig impulskontroll, presses; ja da kan det faktisk være farlig. En slik ungdom har imidlertid ikke samme profil som en skolemassakre morder. En ungdom som kan ta med seg flere medelever i døden har mest sannsynlig ingen gjengtilhørighet. Vedkommende tilhører gruppen; de som lider i det stille, den ekskluderte og den som gjennom år er tråkket på av andre. Den viktigste forebyggende nøkkelen ligger kanskje mye hos elevene selv. Det handler om å verne om de svakeste de som forsøkes, gjort små av andre barn og voksne. Varsling fra ressurssterke elever gjerne trendsetterne selv på skolen, kan bety enormt mye. Rektorene og skolelederne i Oslo har et annet viktig ansvar: Alle elever i skolen eller på skolevei har de siste årene fått en tilnærmet lik beskyttelsen som arbeidstakere i yrkeslivet (Arbeidsmiljøvernloven). Det handler om vern mot mobbing, trakassering, inneklima og mye annet. Dette kan oppsummeres slik; Vårt psykososiale arbeidsmiljø. Hvis det kan dokumenteres at mobbing, trakassering og ekskludering er sett, men ikke gjort noe med, kan det i henhold til Norsk lov rettslig forfølges. Et slikt vern for mindreårige er grunnleggende viktig. Spesielt fordi foreldre sender sine barn ut fra hjemmet en hel dag, og overlater mye av ansvaret for barnet (opp til 18 år!) til skolens leder; rektor. 10

11 KONTORROTTAS HJØRNE KontorRotta begynner i barnehagen! Rotta har ombestemt seg - Han vil ikke bli frivillig i fengselet likevel. Der er det så få hjørner og kriker man kan gjemme seg i, og alt for mye lys. Er det noe rotter må ha, så er det mørke små gjemmesteder hvor de kan sitte lydløse i timevis uten at noen bryr seg. Og slik er det ikke i fengslene. Dessverre. Derfor vil rotta heller begynne i barnehage. Han har nemlig vært i en som har et helt rom med mørke kroker og spennende ting. Dessuten har han akkurat fylt to år, og det er en passende alder å begynne i barnehage, synes rotta. Det hele begynte med at Rotta så en film. Den handlet om et sånt lite menneske barn heter det visst - som var nesten som de andre små menneskene, men ikke helt som de andre. Hun klarte ikke å lage sånne snakke-lyder så godt, også var hun ikke så interessert i andre små mennesker. Filmen var egentlig ganske trist, den handlet om hvordan moren og faren til jenta prøvde å finne ut hva som gjorde at hun var annerledes og det tok mange år. Så måtte jenta gå på skolen sammen de andre barna, og hadde nesten ingen å leke med. Jeg undrer meg på om det finnes et sted der det er flere sånne barn som er litt annerledes enn de andre barna, tenkte rotta. Det hadde jo vært bra, for da kan de som er litt annerledes være sammen med hverandre! Rotta finner raskt ut at det finnes flere sånne steder. Han bare piler rundt på tastaturet på en pc i huset på Grønland, og spør internett. Et av stedene heter Mølleplassen barnehage. Rotta blir straks interessert av to grunner: For det første: Mølleplassen har med mølle å gjøre, og på møller lages det mel. Der det er mel, er det mus, og de er ganske kule å leke med, synes rotta. For det andre: Mølleplassen har noe med det røde korset å gjøre. De menneskene som rotta bor hos i det gule huset på Grønland har jo det røde korset på huset og klærne sine det må jo bety at menneskene på Mølleplassen også er trygge og gode mennesker. Det er ganske langt til Mølleplassen, rotta må ta T- banen. Puh, det er jammen langt å dra for små mennesker, som kanskje ikke kan gå eller snakke, tenker rotta. Men da han kommer fram blir han glad de små barna blir kjørt i en bil med skilt på taket til barnehagen. Inne i barnehagen er det noen barn, og mange voksne. Det er nesten flere voksne enn barn. Så bra, tenker rotta, da kan jo alle barna få hver sin voksen! Det er fint, for de trenger jo hjelp til saker og ting. Rotta begynner å undersøke mølleplasshuset. Først blir han litt skuffet. Han ser ingen mølle der, og heller ingen mus. Han sniker seg rundt i krokene og utforsker, på let etter mølla. Men snart er mølla glemt det er jo så mye annet spennende her! Det er spesielt to rom rotta liker. Det ene rommet er fullt av ting som barna hopper og leker på. Inne i dette rommet er det et bittelite rom uten tak fullt av deilige runde ting i ulike farger. Oppi der leker barna. Rotta smaker litt på en av de røde, og den smaker kjempegodt. Jammen bra barna har en voksen til å lage mat her, ellers hadde de vel spist alle de runde tingene, tror rotta. Det andre rommet er enda morsommere. Der er det ganske mørkt, og fullt av rare ting man kan ta på, høre på, eller se på. Rotta ser ikke så godt, men han hører og værer utmerket. Rotta værer at det er mange av de lange, myke tingene som lager lys i rommet men han tygger ikke på dem, selv om han har lyst. Det er farlig, og da kan han ødelegge de fine tingene på rommet. Etter en stund må rotta tilbake til Grønland. Han gleder seg over at det finnes sånne plasser som Mølleplassen. Julegavetips Hos Oslo Røde Kors kan du få kjøpt en flott og fargerik kalender laget av barna i Mølleplassen Barnehage tilrettelagt for funksjonshemmede. Den koster kr. 50,-. Kontakt: Britt Larsson Tlf: eller send en e-post til britt.larsson@redcross.no 11

12 Finnerudplassen aktivitetsenter 25 år! Av: Jarle Opseth Denne høsten feirer Finnerudplassen 25 år, og vi gleder oss over hva stedet har betydd og vil komme til å bety for mange mennesker. Det begynte med et ønske om friluftsliv for alle. Leif Holm som var tiltakssjef i Oslo Røde Kors sa; vi ønsker å få til et sted som kan bli til glede for de som ikke kan ta del i friluftslivets gleder på lik linje med alle de friske og spreke. I 1963 arvet Oslo kommune en hytte etter professor og finansminister Peter Orlog Schjøtt. Hytten, med Finnerud gård og 1000 mål eiendom ble gitt med et ønske om at stedet måtte bli til glede for byens borgere. Det ble inngått en avtale med Oslo kommune om at Oslo Røde Kors kunne overta den gamle hytten. I 1980 var resultatet på innsamlingen til Finnerudprosjektet 1,6 millioner kroner! Nå kunne det bygges et sted som ville gjøre friluftslivet tilgjengelig for mange, deriblant eldre som var dårlig til bens og funksjonshemmede. Byggingen startet i 1980 og alt stod ferdig den 26.oktober 1982, da senteret ble åpnet av daværende Kronprins Harald. Dermed ble prosjektet som Oslo Røde Kors hadde jobbet med i mange år, endelig virkelighet. Ved åpningen plantet Kronprinsen et lønnetre for anledningen, og i talen håpet han at Oslo Røde Kors skulle få lønn for strevet. Det har vi! Etter 25 år har senteret tatt i mot over besøkende, og over frivillige arbeidstimer har blitt lagt ned. Vi tar nå fatt på de neste 25 årene med stor motivasjon, og et inderlig ønske om å gi opplevelser til nye eldre, handikappede, samt andre som vil kunne ha glede av dette tilbudet. På Finnerud kan alle oppleve naturen på nært hold. Hver eneste dag har vi gleden av å se hva kontakt med natur og dyr, frisk luft og stillhet gjør med de besøkende. Våre faste aktiviteter er skidager for eldre, aktivitetsuke for handikappede barn og unge, samt dagbesøk fra institusjoner som sykehjem, dagsentra og omsorgsboliger. En annen form for frivillighet! Av: Rita Finnerud Larsen 24. oktober hadde Finnerudplassen besøk fra en vennegjeng som kaller seg Guttas Kappleik. Guttas Kappleik består av 12 gutter som alle er barndomsvenner og vokste opp i området Ullern, Husebyåsen, Ris, Vinderen, Heggeli/ Smedstad. De stiftet Guttas Kappleik i 1974 under formålsparagrafen Å bevare i lang tid fremover et godt og verdifullt vennskap som ble skapt i ungdomsårene. En evigvarende statutt ble satt opp det samme året, hvor Kappleikerne kjemper i sportslige øvelser både sommer og vinter i alt nærmere 65 idrettsarrangementer er det derfor blitt! Og med koner, barn og barnebarn er de nå en 12 sammensveiset gjeng på over 50 personer. For ikke å dyrke seg selv for dypt i sport og sosialt samvær, så ønsket de å bruke menneskelige ressurser til å kunne gi noe til andre. Derfor kontaktet de Røde Kors. Finnerudplassen var så heldig da at 24. oktober stilte 10 personer opp. De hadde med seg alt av nødvendig utstyr til vedsanking, og etter 4 timer hadde de felt, kappet og kjørt inn ved for flere år fremover. Og dette takket være en flott vennegjeng som ønsket å gjøre en frivillig innsats for andre. Vi sørget for god bevertning med peiskos, lapskaus og nystekte vafler. Og vi hadde framvisning av historikken på Finnerudplassen. Takk til de som var med: Morten Børge-Ask, Einar Maartmann, Harald Ødegaard, Ole Eide og hans kone Tone- Merete Eide, Peik Ellingsen og hans kone Anne Ellingsen, Paal Strømme, Tom Ellingsen og Fredrik Stray.

13 50 års feiring på Seniorhjemmet (Pensjonisthjemmet ) Av: Putte Piene Halvorsen I år er det 50 år siden Oslo Røde Kors kunne ferdigstille pensjonisthjemmet på Ullern. På vegne av huskomiteen ønsket Putte Piene Halvorsen velkommen till jubileumsmarkeringen. Vi presenterer er utdrag fra talen: Tanken om et eget hjem for pensjonerte Røde Kors Søstre, utdannet på Oslo Røde Kors sykepleierskole hadde lenge vært på tale blant de som hadde brukt Røde Kors kklinikken i mange år. Primus motor for ideen og senere prosjektleder var Ellinor Bakke; klok romslig vennlig. Komiteen bestod også av flere Røde Kors søstre. Fru Bakke ønsket at hjemmet ikke bare skulle ha sykepleiere, men også pene damer fra Oslo by. Dette godtok selvsagt Oslo Røde Kors, og fru Bakke kunne da være trygg på at hennes trofaste husholderske skulle få det trygt og godt på sine gamle dager. Ellinor Bakke ga av egne midler kr ,-, en stor formue den gangen. Og med iver og glød så nå alle Røde Kors-søstrene frem til et eget meget godt hjem i deres alderdom, Alt i samarbeid med Oslo Røde Kors. Fru Bakke hadde mange venner og bekjente. Og blikket falt raskt på Familien Løvenskiolds store eiendom på Ullern. Løvenskiold ble engasjert og var villige til å skaffe tomter både til sykehjem og pensjonistbolig. Man forbeholdt seg retten til å få plass på begge stedene når noen av Familien Løvenskiold måtte trenge det. Planene var så å si i boks, men krigen med all sin gru satte en stopper for videre vekst. Årene gikk, krigen var for lengst over, og det ble tid til oppfølging av gamle gode planer. Så i 1955 lå planene klare og prosjektet ble satt i gang igjen. I 1957 kunne Oslo Røde Kors holde innvielsesfest her oppe. Det var 61 rom, men bare et bad og et tekjøkken i hver etasje, stuene her var de samme. Og hit kom våre vakre ting fra søsterhjemmet som vi alltid har glede av. Søsterhjemmet ble revet noen år senere. Frederik Stang hadde god råd og god smak, det meste var gaver fra han. Men dessverre bød det på en vanskelighet. Det ble nemlig et stående ordtak; Damene og Søstrene. Søstrene følte seg underlegne da de var og ble Søstrene og damene forble damene. Heldigvis ble dette damene -problemet borte etter en tid som bare var en uskyldig talemåte fra starten av. Pensjonisthjemmet har alltid vært et trygt, vakkert og godt sted å bo. Her har vært mange dyktige og flittige ledere og hjelpere, som har gitt sin arbeidsinnsats og store solide kjærlighet. For ca. 15 år siden ble det gjort en stor og god oppdatering. Antall leligheter ble redusert til 40 fra 61, og med større leiligheter ble det egne bad og toaletter til alle leiligheter. For ca. 10 år siden ble det gjort en god avgjørelse. Her skulle det tas inn ektepar og enslige herrer. Dette gjorde stedet mer fargerikt og spennende -ja gledesfylt. Og vi vet om flere som har fått oppleve romansegleder her opp, og det har ringvirkninger sprer glede og varme følelser, det kommer vi alle til. Så kom en litt trist tid. Oslo Røde Kors så seg best tjent med å selge stedet. Alle, både de som bodde her, og vi som var glad i stedet følte spenning og stor angst hva med fremtiden, hva skulle komme? Dette var ingen lett sak for Oslo Røde Kors heller. Oslo Kommune hadde da overtatt driften av sykehjemmet til manges skuffelse. Det bød på sine vanskeligheter. Regelen var for så vidt grei, trengte noen pleieomsorg, kunne våre beboere få plass på sykehjemmet. Vi har alltid drevet tett sammen, samme kjøkken og vaskeri m.m. Da pensjonisthjemmet ble avertert til salgs, kom det flere interessenter, men valget falt på Fredrik Evjen, Johan Christoffersen og Geir Misund som lovet å drive Seniorhjemmet i samme ånd. Lillemim Amundsen fortalte at da stedet var nytt kom det ofte gjester fra inn- og utland for å se dette stedet. Oslo Røde Kors var stolte og høstet mange lovord, ja alle var tilfredse. Men resultatet av den første forbedringen som ble gjort med bad og toalett til hver leilighet ble ikke like populært for alle. Det å stå i do og badekø ble savnet. Disse morgenstundene hvor alle var opptatt av samme sak skapte en god fellesfølelse. Så stadig kunne en høre et lite hjertesukk; Vi savner rett og slett toalett- og badekøen om morgenen, den bandt oss så godt sammen. Det å ha samme mål har alltid skapt større samhørighet. Selvsagt gledet alle seg over utviklingen, men det å komme hverandre så nær ga alle en god følelse. Og dette å komme hverandre nær, det å bety noe for hver enkelt er, og har alltid vært et stort ønske fra både ledelse og fra huskomiteen. Gratulerer med 50-årsdagen! 13

14 Verdensdagen for psykisk helse 2007 Av: Per Christian Bjørnstad Ungdom og psykisk helse var tema for Verdensdagsmarkeringen i år. Det er Mental Helse som står for all koordinering av Verdensdagen, på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet. Hensikten med Verdensdagen 2007 var: - at ungdom lærer at psykisk helse er noe alle har - at aktivitetene rundt Verdensdagen gir ungdom høyere bevissthet og økt kunnskap om psykisk helse og psy kiske vansker. Ved å gi ungdom tips om hva de skal gjøre, skal de bli bedre til å ta vare på seg selv og andre. Ønsket er at flere bryr seg og at flere søker hjelp. Oslo Røde Kors markerte dagen med et fagseminar og med en stand på Karl Johan. Fagseminar for frivillige og ansatte i HD-salen mandag 8. oktober Distriktsleder Atle Sundelin ønsket ca 50 deltakere velkommen til et fagseminaret, som hadde disse program postene; Dette brenner jeg for! v/ Hans Jørgen Soligard, frivillig ved Groruddalen Røde Kors Ressurssenter Skikkelig deppa, men ikke deprimert v/ Kristin Undheim, Opinion Mestringsfremmende samhandling med ungdom hvordan og hvorfor? v/kari Langaard, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion ØST og SØR Presentasjon av Ressurssentrene i Oslo Røde Kors v/andreas Grønseth, aktivitetsansvarlig på Café Condio. Stand på Karl Johansgate på selve Verdensdagen onsdag 10. oktober. Frivillige fra Ressurssentrene i Oslo Røde Kors sto på stand sammen med Mental Helse Oslo, Rådet for psykisk helse og andre interesseorganisasjoner denne dagen. Brosjyrer og informasjon om ungdomsarbeidet i Oslo Røde Kors ble delt ut til forbipasserende. Besøksvenner hedret for mange års innsats Leder for Besøkstjenestegruppa i Stovner lokalforening, Berit Ilhøy, benyttet juleavslutningen til å hedre 12 besøksvenner for 10 og 15 års innsats. Mange timer er lagt ned for at bydelens eldre skal oppleve gode stunder. Enten gjennom en-til-en besøk eller ved deltakelse i sosiale arrangementer. Varm takk til alle dere som bryr seg om deres medmennesker!

15 Mens noen aktiviteter går inn i en stille tid i julen, er det høy aktivitet mange steder i Oslo Røde Kors: Røde Kors dialogtilbud for barn og ungdom (RK.tlf + Kors på halsen) Åpent Julaften, 26., 27., 28. og 31. desember, pluss 1. nyttårsdag Barn på Krisesenteret Aktiviteter vil bli arrangert den 27. og 30. desember. Ferie for alle Det blir arrangert ferieopphold i romjulen for foreldre og barn. Ressurssentrene Aktiviteter på ORKIS i julen I julen skal vi se på film, dra på kino, bowle, og mye annet gøy! I tillegg blir det masse god mat, kaker og godter til alle! I julen er du hjertelig velkommen til oss! For damene: Kvinnekafé 1. juledag og 1. Nyttårsdag i tillegg til jentegruppe onsdager kl Åpningstider: * Julaften kl * Nyttårsaften kl * Andre dager kl * Alle Ressurssentrene er dessverre stengt lørdag og søndag også i jula, samt 3.& 4. januar. Aldersgrense: år Nettverk/omsorg Mange av aktivitetene vil gå som tilnærmet normalt. Nettverk etter soning Julebord for deltagere og frivillige i Oslo Røde Kors fredag 21. desember MARTE Nettverkssenter Søndag 16. des. Juleverksted på MARTE kl Mandag 24. des. Julefeiring på MARTE kl

16 Hva skjer? Fre.11. jan Hjelpekorps Aspirantkurs Ons. 16. jan. ORK Informasjonsmøte HD-salen, Hausmannsg. 7 Nye frivillige Ons.30. jan. Hjelpekorps Ettersøkning redning Vinter Tors. 31. jan. ORK Innføringskurs Op.sentralen, Hausm.gt.7 Røde Kors historie og verdier Tir. 5. feb. ORK Distriktsstyremøte Chr. Krohgsgt. 15 Tors.7. feb. IHR Innføring i Internasjonal humanitær rett Ons. 6. feb. IHR Humanitært Forum Tema: barnesoldater UIO, Blindern Ons. 27. feb. ORK Informasjonsmøte HD-salen, Hausmannsg. 7 Nye frivillige Søn. 2. mars ORK Norsk grunnkurs i førstehjelp Chr. Krohgsgt. 15 Tir. 11. mars ORK Distriktsstyremøte Chr. Krohgsgt. 15 Tir. 29. april ORK Årsmøte Oslo Røde Kors Lør. 3. mai ORK Den Internasjonale Røde Kors dagen Markering i Oslo Sentrum Utgiver: Oslo Røde Kors Redaksjon: Monika Juul, Jannicke S. Hjelmervik og Mona Henriksen Opplag: 2500 Postadresse: Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 15 Telefon: kontakt.oslo@redcross.no Internett: