NR. 4 DESEMBER ÅRG.

Transkript

1 NR. 4 DESEMBER ÅRG.

2 2 Kirkeblad for Værøy og Røst nr er mange detaljer vi ikke kjenner til. Detaljer vi gjerne skulle ha kjent. Detaljer som et fotografi ville ha avslørt. Gylne øyeblikk Det tas mange bilder i jula. Vi vil fange inn de gylne øyeblikkene. De vi vil huske når festen er over. De vi vil ha med oss videre for en gang å kunne se tilbake på og mimre. Sånn var det den gang. Jula er et gyllent øyeblikk. I sitt innerste vesen så å si. I sin opprinnelse. Vi har ikke noen bilder av det som skjedd i en stall i byen Betlehem. Det var før fotografiets tid. Før viktige begivenheter kunne fanges inn av et kamera. Men vi har bilder skapt av fortellingen som evangelisten Lukas har gitt oss. Om Josef og Maria, om reisen fra Nasaret, om den ubeleilige fødselen, om stallen og om hyrdene englene, og sangen. Det Men vi vet det var et gyllent øyeblikk. Et historiens dreiepunkt. Øyeblikket som forandret historien. Da er det kanskje bare godt å ha et kortfattet ordbilde. Det åpner for fantasien. Det er fascinerende å se hvor mange kunstnere som er blitt inspirert av dette øyeblikket. Samtidig utfordrer det vår egen fantasi til å skape våre egne bilder. Hva Guds nærvær betyr for oss i dag. For barnet som ble født i det gylne øyeblikket ga et nytt innhold til ord som tro, håp, kjærlighet, fred, forsoning, nåde og frihet. Ja, han var selv ordet, sier Johannes i sitt juleevangelium. Han har gjort det gylne øyeblikk levende for alle tider. Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Tor B. Jørgensen biskop

3 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Jul på Værøyskolen før og nå Det skjer stadig forandringer i den norske skolen. Den siste store skolereformen, «Kunnskapsløftet», slår blant annet fast at grunnleggende ferdigheter skal styrkes(!) Faget kristendom er for lengst byttet ut med et livssynsnøytralt religionsfag. Men har reformendringene lagt noen restriksjoner på utøvelsen av selve julefeiringen i skolen? Pensjonerte Ragnhild Varheim (78) er Magnus Eilertsen den læreren med lengst fartstid innenfor skoleverket på Værøy. Hun kommer opprinnelig fra Harstad, og flyttet til Værøy i Hun forteller gladelig om juletradisjonene ved Værøy skole. Før «nyskolen» ble bygd i 1955, fikk elevene undervisning i «Husflidbygget» og den såkalte «gammelskolen», som sto der kommunehuset står i dag, sier Ragnhild. Den gang som nå var jula ei Ragnhild Varheim foran gammelskolen på Værøy. Lokalene er pusset opp og gammelskolen benyttes av husflidlaget på stedet. Foto: Dag Sørli

4 4 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Et oversiktsbilde som viser sentralskolen på Værøy. Første del ble ferdig i 1955 andre byggetrinn sto ferdig i Nå er alt unntatt fløyen til høyre jevnet med jorden. Foto: Dag Sørli viktig høytid for folk. Tidlig i desember startet vi å lese høyt fra juleevangeliet. I tillegg lærte vi elevene å synge julesanger, og laget julekort, fortsetter Ragnhild. Etter at første byggetrinn av Værøy skole sto ferdig i 1955, begynte vi en årelang tradisjon der vi arrangerte juleavslutning i klasserommet over sløydsalen (senere skolekjøkkenet). Her ble det hengt opp julepynt, og satt opp juletre, minnes Ragnhild. Da andre byggetrinn med aula og svømmehall var fullført i 1967, flyttet man selve avslutningsfesten over til aulaen, forteller Ragnhild. Etter hvert ble det innført julegudstjeneste for elevene, som ble avhold dagen etter tilstelningen i aulaen. Hun nevner også luciafeiring og juleverksted som viktige juletradisjoner på skolen. Dagens rektor ved nye Værøy skole, Anne-Margrethe Arntsen, sier at man fortsatt holder på juletradisjonene på skolen. Vi praktiserer stort sett de samme tingene som man har gjort før, kan hun bekrefte. Hver mandag gjennom hele advent har vi felles adventsamling. Ellers har klassene hver for seg en liten adventstund i første time. Juleverksted, luciafeiring, avslutningsfest og julegudstjeneste er fortsatt like aktuelt. Jeg tror det er viktig å holde på den norske kulturarven, avrunder hun.

5 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Ny menighetssekretær på Røst Arnfinn Ellingsen Hilde Beate Johansen er tilsatt som ny menighetssekretær i Røst menighet. Hun tiltrådte stillingen 15. september. Hvilke arbeidsoppgaver har du i arbeidet for menigheten? Jeg har 20 % stilling som menighetssekretær og 20% som barne - og ungdomsarbeider i menigheten. Det er meget interessante jobber som jeg lever og ånder for. Som menighetssekretær er jeg sekretær for menighetsrådet og fellesrådet, i tillegg til posttjeneste og vanlige sekretærfunksjoner. Jeg deltar også i konfirmantundervisningen. Kirkekontoret i Bodø som Røst har et nært og godt samarbeid med, er svært hjelpsomme. Siden vi er uten prest for tiden er det godt å ha noen å rådføre seg med, sier Hilde. Den andre jobben jeg har består av å drive barne og ungdomsarbeid. Her har jeg ansvar for søndagsskolen sammen med tre gode hjelpere i menigheten som er av uvurderlig betydning. I tillegg leder jeg et barnekor med nærmere 30 deltakere i alderen 6 til år. Begge disse funksjonene interesserer meg veldig. Jeg er altså så heldig at jeg får betalt for å gjøre det som ligger mitt hjerte aller nærmest. Til overmål har jeg ungene mine med på aktivitetene, understreker Hilde. Foto: Tove Andreassen «Lys våken» Vi holder på med et spennende prosjekt

6 6 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Lys våken som for øvrig er landsomfattende, fortsetter Hilde. Det går blant annet ut på å samle 10 og 11-åringer til overnatting i kirka natt til første søndag i advent. Dette er en del av trosopplæringen. Her skal de bli kjent med kirka og oppleve den som sin kirke. Vi skal lage julepynt, spise god mat og ha det hyggelig sammen. Så skal vi planlegge og lage gudstjeneste til dagen etter. Røstværingene har lagt merke til at kirka langt ut i havet er i fin utvikling, gjør nye ting og har et solid grep på øyboerne. På den måten skal vi holde på nye generasjoner og bringe tros- og kulturarven videre, avslutter Hilde, som også er nattevakt på sykeheimen mellom mange andre oppgaver. En uværssreise Vesla Ring Vesla Ring født Christensen, vokste opp på Værøy, men flyttet tidlig til Sverige der hun fortsatt bor. Men tankene får går tilbake til Værøy og en lykkelig barndom. Den siste gangen jeg hilste på mitt søskenbarn, Sverre Arnesen, spurte han meg om jeg var med den gangen. Ja, jeg glemmer aldri den gangen, svarte jeg. Den gangen var en uværsreise fra Sørvågen til Værøy, langfredagen Pinsemenigheten brukte å reise på stevner og denne gangen var det påskestevne på Sørvågen. Skyssen var naturligvis en fiskeskøyte. Gudrun Stnbakk og Aud Hansen var evangelister på Sørvågen. Med på vår reise var også evangelistsøstrene Asta Hansen og Dagny Fagerheim. Sverre Arnesen som den gang var en ung mann i års alderen, fikk låne sin fars skøyte Sjøliv. Glade og forventningsfulle ga vi oss i vei. Været var strålende om morgenen det var sang og musikk om bord. Dagen på Sørvågen var en velsignet tid, mye folk på møtene. Om kvelden da vi skulle reise hjem, var det imidlertid kommet stormvarsel. Men fortsatt lå havet stille så vi håpet på å komme oss hjem før stormen brøt løs. Men flere eldre advarte oss mot å legge ut på havet i mørket og mot en slik stygg værmelding. Vår storebror, Willy på 16 år, sto med pengeboka i handa og funderte på om han skulle gi sine søstre på 13 og 15 år penger til billett slik at de kunne ta lokal-

7 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Værøy fyr et kjent og kjært landemerke. Foto: Lars Robin Endresen båten dagen etter. Men så bestemte han seg for at jentene skulle han ha med hjem i kveld. Og så la vi ut på havet. Kvinner og barn fikk være i lugaren. Ganske snart fikk vi kjenning av uværet. Spy og tårer blandet seg med bønnerop. En av mannfolkene ropte ned til oss vi vet ikke hvor vi er, og vi har ikke så mye olje igjen. Da forsto vi alvoret, vi ropte til Jesus la oss få se fyrlyset på Værøy. Det var et riktig nødrop. Etter en stund kom bønnesvaret. Vi hørte en av mennene rope at nå ser vi fyrlyset på Værøy. Da brøt jubelen løs og takken gikk opp til himmelen. Da vi omsider kom til kai og ble hjulpet i land, gikk jeg som i ørska hjem der mamma og pappa lå og ventet på oss. Pappa hadde et smil over ansiktet. Jeg opplevde det som et hån forsto han ikke

8 8 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Værøy sett fra Mosken en godværsdag. Foto: Ola Torstensen at vi hadde vært i dødsfare. Men trøtt og sliten som jeg var, stupte jeg til sengs uten å tenke mer på pappas smil. Når jeg senere i livet har tenkt på denne reisen, har jeg forstått våre foreldre. De visste jo av egen erfaring hvilken forferdelig reise vi hadde vært på. De hadde naturligvis anrop himmelens Gud om redning for oss alle. Da de så sine barn velberget i soveromsdøra, strålte hele ansiktet i et lykkelig smil. Dette smilet fra far har ført tankene mine videre. Vi er alle ute på livets hav, iblant stille bris, men iblant stormer det og vi undres om vi noen gang når havn. Da må i ikke glemme at vi har en FAR i himmelen som ser oss og som elsker oss alle. Han er med i vår kamp og strid og han hører våre engstelige bønnerop. Han støter ingen bort som søker hjelp og frelse. Det løftet har han gitt oss. Når den siste stormen har lagt seg og vi har nådd den himmelske havn, da står vår Far smilende og ønsker sine barn velkommen hjem!

9 Kirkeblad for Værøy og Røst nr AVSKJEDSBANKETT: Hele gjengen samlet til avskjedsbankett på Swains Island. Det er siste dag for oss, og vi må videre. Languster, uru (brødfrukt), kokt barracuda og kokosnøtt er på menyen. Vi spiste til vi holdt på å krepere! (Alle fotos: underveis.net) Stillehavseventyret mot slutten for «Underveis» Rune Kr. Ellingsen og Finn Olav Olsen PORT VILA, VANUATU: I skrivende stund befinner vi oss på øya Efate i øystaten Vanuatu. Vanuatu består av 83 vulkanske øyer, og er et av de vakreste og mest spennende stedene vi har besøkt så langt. Selv etter nesten ett år i Stillehavet, konstaterer vi at båten holder godt i hop. Vi har hatt litt problemer med vann i dieselen, skitt i injektorer og strømlekkasjer, men ellers er det ikke noe alvorlig vi sliter med. Underveis setter fortsatt sin ære i å besøke steder som ikke så mange andre seilere og reisende får se. Noe vi synes at vi har mye igjen for.

10 10 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Amerikansk Samoa Amerikansk Samoa ligger nordøst av Fijiøyene, og er kun amerikansk i navnet. For oss var det et av de mest polynesiske stedene vi har vært. Svært få snakker godt engelsk, og mye kultur og natur var vel bevart. Store handlesentre, avansert infrastruktur og hurtigmatkjeder var de eneste tegnene på amerikansk tilstedeværelse. Det passet oss ypperlig, siden vi måtte proviantere helt til Australia her. Havna i hovedstaden Pago Pago er en av de største fiskerihavnene i hele Stillehavet, og vi følte oss som hjemme med lyden og lukten av fisk og fiskebåter. Swains Island Mens vi lå i Pago Pago, ble alle båter i havna kalt opp av havnekapteinen med spørsmål om noen ville dra til den vesle atollen Swains Island 220 mil lenger nord med forsyninger. 220 nautiske mil tilsvarer omtrent distansen Bergen Shetland. Lastebåten som vanligvis tar disse turene var ikke sjødyktig, og syklonsesongen nærmet seg. Vi meldte oss selvsagt frivillig, og fikk en uforglemmelig tur. De to gutta som bodde på øya, hadde ikke sett folk på et par måneder. De har ikke telefon og ikke post, og var i tillegg fri for røyk. Vi koste oss sammen med dem et par dager, spiste kokosnøttkrabber, brødfrukt, jaktet langustere på revet og slappet av. Swains Island ble et av høydepunktene på turen vår sålangt, det er sikkert. Vanuatu Øyriket Vanuatu er et meget spesielt sted, befolket av melanesere, og ikke polynesere, som tilfellet har vært på de andre stedene i Stillehavet vi har besøkt. De ligner mer på afrikanere eller aboriginere av utseende. Veldig hyggelige folk. Vanuatu er et av de siste stedene i Stillehavet der kannibalismen ble holdt vedlike som kulturtradisjon helt opp til STORFISKERE: Rune fisker, og Finn Olav poserer med fangsten. Her med en meterlang mahi-mahi (vi tror den heter gullmakrell på norsk). Skal si den smakte, smørstekt og fersk!

11 Kirkeblad for Værøy og Røst nr nyere tid. Siste gang menneskekjøtt ble fortært her, på øya Malekula, var så sent som i 1967, selv om det finnes udokumenterte beretninger om at så skal ha skjedd så sent som i Vi håper å få treffe en ekte kannibal, en som har smakt menneskekjøtt, intervjue ham og få høre litt om bakgrunnen for denne kulturen som var så rotfestet i folkesjela over det meste av Stillehavet i flere tusen år. Australia Stillehavseventyret nærmer seg uansett slutten for oss, og i det du leser dette, har nok Underveis nådd Townsville i Australia nautiske mil med Stillehav ligger bak oss. Foran oss har vi det Indiske hav, med nye eventyr og nye møter med spennende mennesker og steder. Dersom du har lyst til å lese mer om vår ferd over de syv hav, kan du klikke deg inn på nettsidene våre på og lese mer der. Til slutt vil vi få benytte anledningen til å ønske alle menighetsbladets lesere en velsignet jul, et fredelig godt nytt år og et rikt vinterfiske etterhvert som tiden nærmer seg for det. DELIKATESSE: Palapi poserer med to kokosnøtt krabber på Swains Island, digre beist som har flyttet på land og bor i hull i bakken. De klatrer opp i kokostrærne og spiser kokosnøtter, som de åpner med de kjempesterke klørne sine!

12 12 Kirkeblad for Værøy og Røst nr «Presten vårres» Mens vi venter på ny sokneprest etter Tomas Wagle, blir det prostiprest Odd J. Eidner (52) som kommer til å være vikarprest. Han kommer egentlig fra Steigen, og har arbeidet som prest i over 20 år som sokneprest, feltprest, stiftskapellan, og nå som prostiprest. I tillegg er han skribent og forfatter, og har bl.a. skrevet boka Den doble sorgen (2006). Her sier han litt mer om hvem han er, og hva han tenker om det å være vikarprest på Røst: Menneske først Jeg har et livsmotto, som jeg har lånt fra min danske kollega Grundtvig: Menneske først, og kristen så og så prest. Rekkefølgen er viktig. Vi er alle mennesker, og da har vi mer til felles enn det som skiller oss. Klart vi er forskjellige, og vi har ulikt livssyn og politisk farge. Men det grunnleggende som konstituerer oss til mennesker det har vi felles. Derfor tenker jeg at vi har mer til felles enn det som skiller oss. Dette er et godt utgangspunkt for meg som prest. Når jeg kommer til et nytt sted, er jeg interessert og nysgjerrig på å Foto: Ernst Furuhatt

13 Kirkeblad for Værøy og Røst nr finne ut hvem som bor på dette stedet. Jeg ønsker å møte andre som et medmenneske - med interesse, omsorg og respekt. Jeg synes det er et privilegium å få være prest på Røst en periode. Det er et spesielt øysamfunn den ytterste nøkne ø, som det heter i Terje Wiigen. Jeg ser fram til å bli bedre kjent med folket og kulturen og livsvilkårene på Røst den perioden som jeg skal være prest hos dere. Det ligger til stillingen min som prostiprest i Domprostiet å gå inn som vikar der hvor det trengs. Prestene skal ha ei frihelg i måneden, og da er det ofte prostipresten som gjør tjenesten. Værøy og Røst har vært selvforsynt med prest de siste årene, og trenger stort sett bare vikar når stillingen er ledig. Kirkehelg Hvor lang tid det tar før det kommer ny sokneprest til Røst, er det ingen som vet. Søknadsfristen ved første utlysning har gått ut, uten at det kom noen søknad. Så blir stillingen utlyst på nytt, og forhåpentligvis kommer det en søker etter hvert. Men vi er inne i en periode med svært få søkere på prestestillinger, og det gjelder over hele landet. Prestekrise, kaller noen det. Men vi skal nå ikke krisemaksimere. Det blir nok ei råd! som ho bestemor brukte å si. Men det kan fort bli en ny sommer før ny prest er på plass. Det blir ikke det samme å utføre prestetjeneste fra Bodø som når presten bor på Røst. Vi kommer til å planlegge kirkehelg ca. 1 gang i måneden - etter modell fra gammeldagan, da presten kom utover og utførte de kirkelige tjenester som det var behov for. Det kunne være jordpåkastelse, konfirmantundervisning, dåp, bryllup og gudstjeneste. Jeg hadde den første kirkehelga oktober, og da traff jeg mange røstværinger. Vi startet opp konfirmantundervisningen, og 11 flotte ungdommer ble presentert under gudstjenesten på søndag. De to neste kirkehelgene blir november og desember. Hvordan det blir i jule- og nyttårshelga, er ikke bestemt enda. Vi har fått vite om hva som har vært vanlig i kirka på Røst, og så må vi se på hva vi får til herfra. Domprostiet strekker seg fra Kjerringøy i nord til Meløy i sør, så det er mange vikarbehov. Men vi skal forsøke å la det bli prostipresten som blir presten vårres for røstværingene, til ny prest er kommet. Presten vårres Det blir fort synlig hva presten betyr for et lokalsamfunn når han ikke er der. Han sa det så treffende den gamle steigværingen, da de hadde vært uten prest i lange tider, og da den ferske nypresten endelig dukket opp sørfra et sted, fikk han en velkomst som han ikke hadde regnet med. Den gamle feskaren uttrykte sin begeistring med å si: Du skjønna, de e et helvetes liv å vær uten prest!!

14 14 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Vinterstemning på Røst Foto: Jan Erik Wessel Jeg fikk forresten en spesiell velkomst da jeg besøkte Sykehjemmet på Dønna første gangen som fersk sokneprest. Jeg hadde tatt på meg rundsnippen, men så nok likevel ganske gutteaktig ut jeg har aldri ruvet noe særlig i landskapet. Da jeg gikk rundt og presenterte meg for beboerne, var det ei gamlemor som ikke helt skjønte at jeg var prest. Goddag, de e nypresten! sa jeg. Da mønstret hun meg ovenfra og ned med et bryskt røntgenblikk, og så kom dommen: Hø, da va nu kje rare greian!! Det blir kanskje ikke rare greian å skulle være presten dokkers fra Bodø! Men jeg håper vi kan få oppleve mange gode møter både i glede og sorg. Vi møtes som mennesker under en åpen himmel. DÅRLIG VÆR Dårlig vær har til nå hindret reparasjonen av tårnet på Nykirka på Værøy. Det er mannskoret som har påtatt seg oppgaven med å reparere tårnet og det skal bli utført, forsikrer Håkon Fagertun.

15 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Om Idarsjåen og annen overtro Dette er fra steinalderen mine guttedager - fra midten av femtitallet. Den gang fantes det bare tre biler på øya ~ Krestianbil n Trygvebil n og Erlingbil n. Hans Arne Hansen Men vi som va skol-onga måtte ta oss fram til fots, uansett vær, og ikkje i bil. Vår og tidlighøstes var det greit nok, vinterstid var det verre. Metereologien var mange ganger grum, bekledningen mangelfull og veibelysning totalt fraværende. Ellers var det mange andre farer som skapte utrygghet. Hør nå bare: Idarsjåen sto på Meland, der det i dag står en smijernsport med nettopp Tegning: Hans Arne Hansen

16 16 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Meland på. Idarsjåen var første time-out, for å holde oss til idrettsspråket. Her søkte vi første ly for sørvest n og fikk igjen pusten etter langspurten fra Erlinggarasjen. Men like viktig var det å psyke seg opp til neste etappe forbi Enoksjåen ca. 50 meter lenger sør og - Hulderbergan! Enoksjåen sto omtrent der Jonas nå har sin avkjørsel. Under den, sjåen altså, var det SKRØMT! Ikke hulder eller andre eteriske vesener. Nei, nifse fælinger med unevnelige navn og ufyselig utseende. Her gjaldt det å vende blikket mot venstre og Alvildestua, og kute rakt forbi. Så gjensto Hulderbergan. Nifse nok i novembermørtna, men de kom på langt nær opp mot Enoksjåen. Men ingenting kunne tas for gitt, så det gjaldt å holde tempoet oppe til Sverrebakken var passert. Da kunne en slakke på, om tida tillot, og ta en pust i le av det varme Lyshuset Før Kjerk tjønna! For der, der huserte Kjerk kjerringa, og ho var ikke beinkløvven. Ingen har sett ho, riktignok, men vi visste no vårres. Om en no gikk klar av disse nevnte farer og kom helskinnet og uforhekset innafor skoldøra, ja, så var en vel trygg? Nei, du! På kvisten regjerte ho Fru Hoel! I riktig gamle dager, da mine foreldre gikk på skole hadde de ei frøken ved navnet Fru Hoel! Jeg vet ikke sikkert om hun engang var død, i mine skoledager, men på kvisten gikk ho i alle fall IGJEN. Det var sikkert og visst. Som dere forstår ~ som barn hadde vi mye å være redde for. Faktisk så mye at det burde kvalifisere til livsvarig medlemsskap i Redd Barna EN KVART MILLION BESØKENDE Værøys mest besøkte nettsted har nå passert en kvart million besøkende. Bak nettstedet står Rolf Helge Skavhaug som ikke har noen kommersielle hensikter. Grunnen til den store populariteten er at her finner du bilder, filmer, stoff om og fra Værøy, nyheter, musikk og mye mer. Du finner også en rekke nyhetsinnslag både fra NRK og TV2 som du nå kan studere i ro og mak i din egen stue.

17 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Det er gått mange år siden Janne Sneve fra Værøy og Einar Halonen fra Andselv giftet seg i gammelkirka på Nordland. - Gammelkirka var det helt naturlige valget for oss, sier Janne som er født og oppvokst på Nordland. Nå er både Janne og Einar pensjonister og planlegger å flytte tilbake til Værøy etter mange yrkesaktive år både nord og Tilbake Dag Sørli sør i landet Borte bra, men hjemme best, fastholder Janne. På spørsmålet om de husker bryllupsdagen i desember 1967, svar de begge bekreftende. Det er kanskje ikke så underlig siden det bokstavelig talt ble bryllup med de mange komplikasjoner. Den store dagen var fastsatt til 29. desember, og alt lå til rette for et trivelig Det er ikke underlig at utflytterne lengter hjem til Nordland og til Værøy. Foto: Dag Sørli

18 18 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Janne og Einar Halonen gleder seg til å flytte tilbake til Værøy. Foto: Magnus Eilertsen og tradisjonsrikt bryllup på Nordland. Bryllupsfolket hadde fått leid ungdomslaget Dønning sine lokaler på Nordland gjestelisten var stor lokalet var festpyntet. Men Værøy var uten strøm det var brudd på strømkabelen mellom Lofoten og Værøy. Det skulle langt mer enn mangel på elektrisitet til å få sindige nordlendinger ut av fatning. De fleste hadde fortsatt både en petromaks og gammeldags kjøkkenkomfyr og som vanlig stilte naboene opp med kakebaking. På ungdomshuset styrte Ronald Johansen med sikker hånd med gryter og panner på den store svartkomfyren. Det var godt og varmt på kjøkkenet og godt og varmt i lokalene. Været var heller ikke så ille men det skulle bli verre. Det som bekymret mest, var at selve livsnerven til øyene gode, gamle lokalbåten Røst, lå på verksted med maskinskade. Det var den som skulle ta både bryllupsgjester og ikke minst brudgommen selv ut til Værøy.

19 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Værøy gamle kirke med mange gode minner. Foto: Remi Johansen Nå lar vi Fredrik Endresen fortelle: Bryllupet skulle stå på Nord-Værøy i Gammelkirka kl 16 på ettermiddagen 29. desember Nå hadde det seg slik at lokalbåten lå på verksted med maskinskade i Svolvær. Bruden var hjemme på Værøy, mens brudgommen med sitt følge var oppe i Troms, nærmere bestemt Andselv. En god del av andre gjester skulle komme fra Bodødistriktet. Tidlig på bryllupsmorgenen, før vi var tenkt å stå opp, ringte telefonen. Jeg grep telefonrøret. - Hallo, sier stemmen. Det var min gode venn, Petter Sneve, brudens far. - Kan du hjelpe med å gå til Sørvågen med skøyta for å hente brudgommen med sitt følge, spurte han. Jeg måtte ut i gangdøra for å se an været. Det var heller guffent. Jeg tok telefonrøret. - Svaret må bli, sier jeg - hadde du ikke vært min gode venn ville jeg ikke dratt. Vi får prøve.

20 20 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Vi hadde mye sjøskvett mens vi gikk østover. Følget skulle være på Sørvågen når vi kom, men ingen var å se på kaia. Det gikk en tid. Plutselig kom flere biler ned til kaia fullpakket med folk. Da var det bare å få disse ned i lugaren. Kaffekjelen stod varm og bordet var dekket. Mens vi gikk vestover disse to timene fikk vi høre om turen.. De fra Andselv fortalte. - Vi kjørte fra Andselv og skulle stoppe i Bodø. Dit skulle lokalen komme fra Svolvær for å innta ruten. Men i Bodø ble det gitt beskjed at båten ennå lå på verksted. Så da var det å gå ombord i hurtigruta for å gå til Stamsund. Vi kom dit om kvelden. Da vi i reisefølget fant hotellet der stengt var vi heller dårlig til mote. Men så dukket det opp en ungdom som tilhørte en Værøyfamilie. Han ba oss komme og bli med hjem. Spør om vi var glade da vi kom inn til Einar og Nelly Nybakks hjem. Selv var de i julebesøk, men vi fikk tak i dem ved hjelp av telefon. - Vi kommer med en gang, var svaret hos Einar. Den natten var sengene på Apenes fulle. Einar begynte å telefonere for å skaffe biler for kjøreturen vest til Sørvågen. Tidlig på morgenen etter en god natt og god bevertning, bar det så vestover. Dagen hadde begynt å helle før skyssfolket kom frem til Værøy. Det var bare å få båten fortøyd, og stelt seg så raskt det lot seg gjøre. Presis kl 1600 ble kirkedøren åpnet og bryllupsmarsjen spilt for fullsatt kirke. Hvem ville ha vært forruten denne store og høytidlige dagen i to unge menneskers liv? Kirken var vakkert pyntet med levende lys og det ble sunget om at huset skulle bygges på Ordets klippegrunn. Det var høytid når disse to mottok kirkens og Guds velsignelse. Ved festbordet var det taler og mange barneminner dukket opp. Sangkoret på Nordland det kunne selvfølgelig ikke hete noe annet enn Havbrus, stilte opp og gjorde dagen og kvelden fullkommen. - Ved midnattstid dukket han Jens Jensen opp. Været var blitt dårligere og det hadde begynt å fyke. Jensen kunne fortelle at de som skulle nå lokalbåten måtte dra av gårde nå, for ellers ville de ikke nå Røst som var kommet inn i rute igjen, husker Einar og føyer til. Mange minner fra Værøy. Det er alltid godt å komme tilbake!

21 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Terje til venstre og Jan Roar Andreassen sikrer mange en skikkelig og tradisjonsrik julemat. Foto: Willy Hauge Julemat fra Værøy Dag Sørli Selv om mange fortsatt sverger til ribbe og surkål på julekvelden, er det stadig flere som får smaken på lutefisk til jul. Lutefisk lages som kjent av tørrfisk. Fisken blir lagt i bløt i dager og netter og tilsatt lut i høvelige mengder. Her følger man velprøvde tradisjoner. På Værøy er det flere firma som produserer lutefisk. Den største produsenten på stedet er Br. Andreassen AS som lever rundt 500 tonn av delikatessen i sesongen. Tidligere leverte firmaet kun tørrfisken til Oslo der luteprosessen foregikk. Nå er produksjonen hentet hjem til Værøy, kan Terje Andreassen fortelle.

22 22 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Det er snakk om hektisk aktivitet og mange arbeidsplasser i høstsesongen. Hver uke kjører 2-3 fullastede trailere sørover med produktet. - Markedene er stort sett Oslo og deler av Østlandet, sier Andreassen. Vi har i alle år satset på å levere et produkt av god og jevn kvalitet. Det har vist seg å være riktig strategi i det lange løp. Vi produserer også en del lutefisk for det nord-norske markedet. Her foretrekker man en fastere og litt mindre lutet fisk enn den fisken det østnorske markedet etterspør. For mange familier på Værøy var og er lutefisk tradisjonsmat enten på lillejulaftenen eller på selve julekvelden. I Osloområdet har lutefisken erobret nye markeder. En rekke av de mest fornemme Oslorestaurantene reklamerer med at de har lutefisk fra Værøy på menyen til en pris vi unnlater å nevne. ÅRETS FØRSTEKLASSINGER PÅ VÆRØY: Helt bakerst: Klassestyrer Bente Andreassen. Bakerste rad fra venstre: Embla Høgset, Kristine Åberg Torstensen, Mathilde Adolfsen, Anette Skavhaug og Miriam Eikseth. Fremste rad fra venstre: Jonathan Bensvik, Adrian Christensen, Leander Andre Olaussen, Nikolai Christensen og Sander Christensen. FOTO: Rolf Helge Skavhaug

23 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Tor Magne Arnesen kan konstatere at Værøy har fått sin slipp. Foto: Remi Johansen Ny slipp på Værøy I slutten av september kunne den nye Lofotslippen på Værøy endelig tas i bruk. En gledens dag, sa Tor Magne Arnesen. Nå er jeg virkelig glad, det var helt utrolig å se de første båtene bli satt på land, etter en ventetid som er blitt i lengste laget. Vi skulle egentlig ha vært i gang her allerede i slutten av mai, men lang leveringstid på blant annet stål har ført til stadige utsettelser, forteller Arnesen. - På sikt ser vi for oss et sted mellom fem og åtte arbeidsplasser ved slippanlegget. Vi kommer til å tilby tjenester både for den mindre sjarkflåten og de Magnus Eilertsen større fartøyene, sier Arnesen, som både håper og tror at storparten av Værøys fiskeflåten kommer til å benytte seg av det nye anlegget. - Og slippen er dimensjonert til å ta opp store snurpere, noe som innebærer at vi kan tilby tjenester til svært mange av de båtene som leverer sild på Værøy i sesongen. Dette har jeg virkelig tro på, og på sikt skal vi også bygge hall over slippen slik at vi får enda bedre muligheter til helårsdrift. Det vil bety svært mye for både det totale tilbudet og ikke minst lønnsomheten, sier en fornøyd Arnesen.

24 24 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Barn og unge i Værøy menighet Nå har høstmørket senket seg over oss, og menighetens arbeid for trosopplæring er godt i gang. Men når dette leses er det snart jul. Planen fremover er at arbeidet starter opp igjen i februar så følg med på oppslag. Vi leker og har det artig, samtidig som vi prøver å få i stand et barnekor. Dette er en avdeling av søndagsskolen. Gratis utlodning med premie hver gang. Vennlig hilsen Værøy menighet v. Inghild, Turhild og Edith VÆRØY MENIGHETSKONTOR Værøy menighetskontor har følgende åpningstider: Mandag Onsdag Telefon: Velkommen innom! Jill Arntsen kirkeverge VÆRØY OMSORGSENTER Andakter og gudstjenester Onsdag 03. desember andakt Onsdag 10. desember andakt Tirsdag 16. desember Gudstjeneste med nattverd Onsdag 31. desember Nyttårsbønn Onsdag 07. januar Andakt Onsdag 21. januar Gudstjeneste med nattverd Onsdag 28. januar Andakt Onsdag 04. februar Andakt Tirsdag 10. februar Andakt Onsdag 18. februar Andakt Onsdag 25. februar Askeonsdagsgudstjeneste med nattverd Onsdag 04. mars Andakt Tirsdag 10. mars Andakt Onsdag 18. mars Gudstjeneste med nattverd Onsdag 01. april Onsdag 08. april Andakt Pasjonsandakt i Stille uken (Merk ukedag!) Med forbehold om forandringer. Alle er hjertelig velkommen!

25 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Få andre steder i Norge er blitt så rikelig velsignet med naturens skatter som øyriket Lofoten. Nasjonens store sønn og dikter, Bjørnstjerne Bjørnson, utpekte i sin tid Lofoten som et eventyr i havet. Gjennom årenes løp har folk fra fjern og nær latt seg begeistre av disse makeløse øyene. Det magiske lyset, de steile fjelltindene, storbåras gåtefulle drønn, den tidløse og trolske stemninga. For ikke å snakke om de rene og kritthvite sandstrendene strender som tar pusten Eilert Eilertsen begynte for alvor å male i Fisker og kunstnersjel Magnus Eilertsen Foto: Dag Sørli selv fra de mest bereiste eventyrere. En haug av kunstnere har tolket Lofotnaturens sterke inntrykk. De har tegnet og malt, festet elementenes storslagenhet på et stykke papir eller lerret. Værøyværingen Eilert Eilertsen ( ) er en av dem som har skildret tilværelsen i havgapet med bruk av oljefarger og pensel. Eilert var fisker av yrke. Allerede som

26 26 Kirkeblad for Værøy og Røst nr

27 Kirkeblad for Værøy og Røst nr To av Eilerts mange bilder. Øverst Måstad slik Eilert husket stedet. Nederst et av Eilerts karakteristiske bilder med Mosken og ørn. ungdom begynte han så smått å utvikle sine kunstneriske evner. Sporadisk kunne han hente fram malersakene, og pensle ut sine drømmer, sitt hav og sine fjell. Men først da Eilert gikk på land i 1988, begynte han å male for fullt. Inntrykkene etter et langt yrkesliv i fiskebåten, kom nå til uttrykk på lerretet. Motivene hans skildret blant annet fiskernes kamp for føda, med livet som innsats. Både storm og «stilna» har fått en sentral plass i hans kunstneriske framstillinger. Men Eilert malte også en hel rekke stemningsfulle motiver, der midnattsol, havblikk, måneskinn og fugleliv var godt representert. I dag henger mange av Eilerts malerier i forskjellige hjem på Værøy. Noen bilder har tatt veien til helt andre deler av landet. Felles for dem alle er at de formidler noe. Værøymotivene sier en god del om både historien og kulturarven vår. En kystkultur som på mange måter er helt unik. Og som vi har all grunn til å være stolt av. Takk for gavene! Helt fra starten har utgivelsen av Kirkebladet vært basert på frivillige gaver. Slik er det også i dag og vi takker alle givere som gjør det mulig for oss fortsatt å lage og sende ut Kirkeblad for Værøy og Røst. Hjertelig takk! Marie Bonsaksen 200,00 Oddvar Skavhaug 200,00 Brynhild Berntsen 100,00 Elsa Buschmann 150,00 Toril Justad 200,00 Alf J Adolfsen 100,00 Anne B Maalen 200,00 Karin Langbakk 200,00 Olaf J Pedersen 200,00 Mary Nilsen Røst 200,00 NN 100,00 Odd Hardy 300,00 Kirsten Wasshaug 200,00 Sigrun Lilleaas 200,00 Tora Adolfsen 150,00 S. og G. Berntsen 200,00 NN 200,00 Beate I Jensen 150,00 Kolbjørn Berg 150,00 Stig Hansen 100,00 Jenny Eriksen 100,00 Nora T Helgesen 200,00 May-Lis L Seppola200,00 Mona Skavhaug 200,00 Odd G Bordevik 300,00 Anna Karlsson 300,00 Ivar Johansen 150,00 May A. Berg 150,00 Roald B Nilsen 200,00 Lisa K Henningsen300,00 Dan Søraa 300,00 Frank Kristiansen 200,00 NN 100,00 Thurid Hokland 200,00 Lillian Larsen 150,00 Eva Harriet Bech 100,00 Terje Oprann 200,00 Ingrid A Fosshaug 200,00 Trond Evensgård 200,00 Ottar N Håndstad 200,00 Berit Michaelsen 200,00 Tom Skaar 200,00 Sverre Raanes 200,00 Leif Grønli 200,00 Fransine og Volker 200,00 Anne Bang 200,00 Einar Solås 200,00 Else-B Fagervik 150,00 Valter Karlsen 200,00 Judith og K Nordhus 200,00 Julie Wiktorin 200,00 Bergljot Karlsen 200,00 Magne Bratfoss 200,00 NN 100,00 Alfred Torsteinsen 200,00 Anders J Hansen 200,00 Solveig Torsteinsen200,00 Arne Otto Bensvik 200,00 Johanne Hansen 200,00 NN 200,00 Doris Anita Berg 100,00 Gunnar Eriksen 200,00 Aslaug Bremset 200,00 Ingrid Raanes 200,00 NN 100,00 Sigrund P Hansen 200,00 N. og H. Fagertun 200,00 Kolbjørn Larsen 200,00 Astrid Eilertsen 100,00 NN 200,00 Karin Andersen 200,00 Borgny Andreassen200,00 Ågot Carlsen 200,00 Mary Nilsen 200,00 Thor Johan Ekrem 200,00 Karin R Grindstein 200,00

28 28 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Jorun Møller 400,00 Berit Christensen 1000,00 Svanhild Tangen 100,00 Olav H Eliassen 200,00 Anders Svenskerud 200,00 NN 200,00 Svein K Røstgård 200,00 Oddvar Skavhaug 200,00 Karin M Røymo 250,00 Per M Mikaelsen 300,00 Audhild K. R. Johansen 100,00 Solveig Sivertsen 100,00 Petrine Andreassen 100,00 Brynhild Berntsen 50,00 Torill P Jenssen 100,00 Jorid Olsen 150,00 Kirsten Wasshaug 200,00 Aud og Arnold Johansen 200,00 NN 200,00 Asbjørn Tindslett 200,00 Sonja J. E. Johannessen 200,00 Olga G Korneliussen 200,00 Ulla Perly Knutsen 200,00 Gudny og Arne Waler 200,00 Judit og H Adolfsen 250,00 Bente E. Wikstrøm 150,00 Brita og Åsmund Johnsen 200,00 Brita Dalby 200,00 Britt Og Dag J. Torstensen 200,00 Astrid og Monrad Andersen 200,00 Ansgar Pedersen 300,00 Rita Øines 200,00 Abel Jensen 150,00 Ellen Kvalnes 200,00 Frithjof Arntsen 200,00 Marit Adine Halden300,00 Laila Sørensen 200,00 Ingeborg Odinsen 200,00 Hjørdis Olsen 100,00 Randi-Lisbeth Jensen 100,00 Lydia Kristiansen 150,00 Judith Stamnes 200,00 Paul Norman Rånes200,00 Emil K Johansen 200,00 NN 100,00 Ragnfrid N Stamnes 150,00 Anne-Sofie Støen 200,00 Roy V Edvartsen 200,00 Astrid Jensen 200,00 Astrid Stenhaug 100,00 Erna Torstensen 100,00 Gunhild Eliassen 100,00 Gunnleif og S Berntsen 200,00 Oluf L. Torsteinsen 150,00 Inger og K Hansen 200,00 Gerd A. Bjørnstad 200,00 Else Elingsen 200,00 Anne-May Hansen 200,00 Gerd J. E. Søreng 200,00 Albert Andersen 100,00 Ingrid Sivertsen 200,00 Gunnar Næstby 150,00 Marit Irene Olsen 200,00 Lennart Andreassen200,00 NN 100,00 Inger-J Strandbakke 200,00 Elsa Christensen 200,00 Fam. Bognøy 200,00 Ragnar og A Dragvik 500,00 Leif A. Evjen 100,00 Laila J. Andreassen 200,00 Emi M. Røstgård 200,00 Anna L Reitan 200,00 Aileen, Adrian og Alexandra Røstgård 200,00 Vera Endresen 200,00 Til sammen i perioden kr ,- Hjertelig takk! SKARSUR -ROKK Veien fra Nordland til Sørland på Værøy er ikke lang, men kan by på sine utfordringer. Ikke minst når man kommer fra Breivika og skal opp til Skaret. Omsider kan Kirkebladet presentere et bilde som viser den mye omtalte og beryktede skarsurrokken i Breivika. Det er Ola Torstensen som er mester bak bildet som er tatt 10. oktober 2005 klokka 16 for å være helt nøyaktig.

29 Kirkeblad for Værøy og Røst nr Takk Hjertelig takk for oppmerksomheten i anledning vår mamma, svigermor, mor og oldemor Anna Charlotte Marie Bensvik s bortgang. Hilsen familien. Takk Takk til slekt og venner på Røst for omtanke og blomsterhilsener ved min kone og vår mor Randi Helene Bognøy, født Hansen, bortgang. Randi døde ved Bergen Røde Kors sykehjem. Begravet ved Gamle Åsane kirke i Bergen den Hilsen John, Sverre, Lisbeth og John Robert med familie. Takk Takk til alle som husket meg på min 70 års dag, med gaver og telefoner. Hilsen Laila Sørensen. Takk Hjertelig takk for all oppmerksomhet på min 70 års dag. Hilsen Hanna Andreassen. Takk Hjertelig takk for all hjelp og støtte, blomster og hilsninger ved vår kjære mamma. svigermor, bestemor og oldemor Ingeborg Evjen s bortgang og begravelse. Takk for gaver til kreftforeningen. Hilsen Irene med familie, Sigfred med familie, Leif Jarle med familie, Øyvind med familie. Takk Hjertelig takk for all hjelp og vennlig deltagelse, i anledning Nils Mikalsen s bortgang og begravelse. Takk også til Tor Arne og Brynjar for fin sang i kirken. Hilsen: Ranveig, Ragnfrid med familie, Jan Børge med familie, Elisabeth med familie og Arnfinn Jarl med familie. NOE PA HJERTET? Det er alltid hyggelig å få brev og telefoner fra leserne av Kirkebladet. Vi vet at mange har tanker og minner de gjerne vil dele med andre. Men så var det å få det ned på papir Nå er tiden inne. Gjør alvor av alle dine gode forsett! Redaksjonen i Kirkebladet vil oppfordre deg til å komme i gang og vi gleder oss til å høre fra nettopp deg.

30 30 Kirkeblad for Værøy og Røst nr MINNEORD ÅGOT HENRIKSEN Ledestjerne på vår vei. Kjære bestemor og oldemor nå er du borte for alltid, 4.juni døde du fra oss. Du hadde så mange planer og drømmer for framtiden. Du var ikke klar til å forlate denne verden og alle de som du var så glade i. Tomrommet etter deg er stort, det er stadig noe vi skulle ha snakka med olde om, vi skulle ha ringt deg for å fortelle om stort og smått ihverdagen vår. FN dagen i barnehagen ble i år uten olde, det har vært "tradisjonen" din de siste år å være i barnehagen her på FN dagen, på vei fra lang og god ferie i Oslo på besøk hos familie, slekt og venna, før du returnerte til Røst full av gode minna om en fin ferie, minna å varme seg med i kalde vintermånder.lørdagan er det så rart å ikke ringe deg for å hør hva du skal i helgen og hvordan dagan har vært siden vi snakka sist. Det har vært tradisjonen vår i 18 år.telefonen vår er blitt så stille etter at du forlot oss.ingen jevnlige oppdateringer om familie, slekt og venner, stort og smått. Jeg kunne alltid ringe deg uansett hva det var. Vi snakka om alt og ingenting, det var så godt.når du var på besøk hos oss kosa vi oss, du likte deg her i Bodø.Ungan syns alltid det var stas når olde kom, sitte på fanget å lese var veldig populært.sist du var i byen fikk Sander endelig overtalt deg til å ligge hos oss, det var stor stas da dokker alle tre lå i senga ilag om morran, dokker smila like godt alle tre. Eller når du og Sander dro på bytur en hel dag alene, det gjorde godt for stor og små.du var alltid engasjert, opptatt av mange ting, fulgte med på familie, slekt og venner, du ælska livet. Alltid var det en klem å få hos deg, å komme på besøk til deg og bestefar var alltid trygt og godt når jeg var liten. Vi kosa oss hos dokker bestandig. Allltid stod maten klar på bordet når vi kom.jula blir vanskelig i år, samt juleforberedelsan. Du gleda dæ lika masse som ungan til jula. Olde var alltid her for å bake rundstykker, lage rullekake og fyrstekake, du kosa dæ og vi kosa oss.du tenkte på alle og skulle passe på at alle hadde det bra. Du stilla alltid opp hvis det var noe du kunne gjøre.jeg håper at jeg en dag kan bli ei sånn bestemor og oldemor som du har vært før oss. Takk for all omsorgen, godheta,engasjementet, gleden, samtalan, støtten, kjærligheta. Takk for livet kjære bestemor og oldemor. Vi sees. Sander, Thea, Tommy og Tanja

31 Kirkeblad for Værøy og Røst nr MINNEORD NILS MIKALSEN Kjære far. Du gikk så altfor tidlig bort, og savnet etter deg vil være stort. Minnet om deg vi i hjertene sparer, det gir oss styrke til alle dager. En vakker stjerne på himmelen er tent, din godhet og varme vil aldri bli glemt. Så tomt og stille det blir der hjemme, når den man elsker forlatt oss har, ei mere høre din kjære stemme, TAKK for alt du for oss var. Vi gjemmer deg i våre hjerter. Vi lyser fred over ditt minne. Ragnfrid Nina, med familie. BILDER TIL KIRKEBLADET Kanskje har du noen gamle, artige og interessante bilder som du kunne tenke deg å dele med Kirkebladets lesere. I dag er det vanlig å scanne bildene. Til bruk i Kirkebladet må bildene være scannet med minst 300 dpi aller helst 600 eller 1200 dpi. Når det gjelder mer moderne bilder har de aller fleste digitalkameraene god nok oppløsning. Men skal du sende oss bilder vi skal bruke i bladet, må du sende disse med full oppløsning enten bildene er fra kameraet eller fra scanner. KIRKEBLAD FOR VÆRØY OG RØST REDAKTØRER: Dag Sørli 8063 Værøy Tel: Fax: adresse redaksjon@kirkeblad.no Tove Andreassen 8064 Røst e-post: heltono@yahoo.no Trykk: Nr.1 Arktrykk A/S Mysen Bankgiro: HUSK FRISTENE Neste utgave av Kirkebladet kommer påsken 09. Stoff som skal være med i bladet må vi ha senest 15. februar 2009.

32 B Anna Karlsson Søren Hansen Viet: Døde Nils Leonhard Bergiton Mikalsen Født: Død: RØST Døpte Levin Evjen Solvang Født: Gabriel Evjen Solvang Født: Døpt: Mia Helen Rånes Myhre Født: Døpt: Vigde Tone Wivi Storåker Sverre Adolfsen Viet: Ingeborg Emilie Evjen Født: Død: Benjamin Karlsen Født / død: VÆRØY Døpte Mia Yttervik Adolfsen Født: Døpt: i Frei kirke Forsiden: Tyvnes på Værøy Foto: Dag Sørli