vern om livet Mona og Dagfinn Enerly: Fortsatt bestevenner etter 17 år side 4-7 Vellykket høstseminar side 8-9 Overmedisinering av eldre side 10-11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vern om livet Mona og Dagfinn Enerly: Fortsatt bestevenner etter 17 år side 4-7 Vellykket høstseminar side 8-9 Overmedisinering av eldre side 10-11"

Transkript

1 Vellykket høstseminar side 8-9 vern om livet m e n n e s keve r d nr Overmedisinering av eldre side Fransiskushjelpen - palliativ pleie side Mona og Dagfinn Enerly: Fortsatt bestevenner etter 17 år side 4-7

2 2 leder nr liv kjersti skjeggestad VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 4, 2010 Bladet kommer ut fire ganger i året Opplag: Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti Skjeggestad Redaktør: Kristoffer Lie Redaksjonen/frilans: Johannes Reindal Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: Marion Haslien Trykk: Østfold Trykkeri Gaver til Menneskeverd: Menneskeverds styre: Asle Dingstad, styreleder Anne Karine Stautland, nestleder Arne Olav Fagermoen Inger Lise Hansen Yngve Davidsen Veronica Hegertun Tore Bjørsvik Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: X 241 MILJØMERKET Trykksak 796 Verdig alderdom Det burde være en selvfølge å ta vare på våre eldre med respekt og god omsorg. I landet vårt er det ikke alltid slik. Derfor er det viktig at den lenge omtalte verdighetsgarantien, som skal sikre eldre retten til en verdig alderdom, nå kommer på plass. Denne verdighetsgarantien vil tre i kraft fra Regjeringen gir også tydelige og viktige signaler ved at det er innvilget en ekstra milliard til kommunene som skal brukes i eldreomsorgen. Venstre, og spesielt KrF, fortjener også en stor takk for å ha jobbet fram dette såkalte eldreforliket. Verdighetsgarantien beskriver eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak til det som skal vektlegges i tjenestetilbudet. Verdighetsgarantien skal sikre blant annet en god og trygg boform, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål, lindrende behandling og muligheten for en verdig død. Det har lenge vært fokusert på flere hender til eldreomsorgen, og det er vel og bra. Men helt avgjørende er det at disse hendene er kvalifiserte for den jobben de skal gjøre. Det er et skrikende behov for kompetanseheving i eldreomsorgen. Bettina Husebø, postdoktor og gründer av Verdighetssenteret i Bergen, satte nylig søkelys på dette på vårt seminar i slutten av oktober. Hun la der fram forskningsresultater som viser at manglende kunnskap om medisiner og bivirkninger er årsak til hvert 6. dødsfall på alders- og sykehjem. Eldre mennesker tåler medikamenter dårlig, og dette er en stor utfordring da mange har flere diagnoser. Kombinasjonen av medisinene kan gjøre eldre mer syke enn de opprinnelig var før behandlingen ble satt inn. Forskere har kommet frem til at dersom en eldre person tar fem medikamenter, gir det 50 prosent fare for interaksjon, det vil si bivirkninger som forsterker hverandre eller ødelegger effekten. Med 8 medikamenter gir det hele 100 prosent fare for interaksjon. Dette er skremmende! Det skal bli hipt å jobbe på sykehjem, sa Bettina Husebø da hun mottok Livsvernprisen sammen med sin mann Stein i januar i år. Med en slik frisk visjon og optimistisk holdning må det være mulig å nå målet om økt status slik at det blir mer attraktivt å jobbe med mennesker i livets siste fase. Ekstra gledelig er det derfor nå i skrivende stund å få beskjed om at Verdighetssenteret får tildelt tre millioner kroner over statsbudsjettet for Livsglede for eldre er også et fantastisk konsept som ble startet opp av to unge sykepleierstudenter i Kristiansand i De har som mål å gi de eldre opplevelser de kan leve lenge på, og tilbyr studenter som ledsagere ut på tur. Kreativiteten har ingen grenser, og tilbudet varierer fra livsgledeuka med konserter og dans til turer med båt og helikopter. Du kan gå inn på Youtube og se 93-åringen som hoppet tandemhopp i fallskjerm mens du hører livsgledesangen: Æ vil kjenne at æ lever. La oss håpe at med verdighetsgaranti, kompetanseheving og frivillighet vil vi kunne gi livskvalitet og verdighet til de eldre. Liv Kjersti Skjeggestad Generalsekretær vern om livet nr 4 10

3 aktuelt 3 Konfirmantundervisning med Menneskeverd som tema. Fra venstre, sogneprest Frank Vorhaug, Nadja Karlsen (14) og Olav Skråmstø (14). Reflekterte konfirmanter i Hallingdal Vi møtte mange lydhøre konfirmanter i Ål kirke da "Menneskeverd" var tema denne høstkvelden. Stakkars barna som blir tatt bort. Det blir helt feil. Det er idiotisk at det blir gjort. Man burde heller adoptere bort barnet fremfor å velge abort, konkluderer Nadja Karlsen etter å ha hørt foredraget Menneskeverd med vekt på livets begynnelse, abortproblematikk, og etiske dilemmaer. Et team fra Menneskeverd dro en formiddag til Ål i Hallingdal etter invitasjon fra den lokale menigheten. Hensikt: Sette fokus på etiske problemstillinger ved livets begynnelse. Hva er et menneske verdt, og når begynner livet? lurte foredragsholder Åshild Skinlo Saunes på. Mennesket har en absolutt verdi fordi vi nettopp er mennesker. Menneskelivet kan ikke graderes, og alle mennesker er like mye verdt uavhengig av egenskaper og hva man kan vise til av resultater man har fått til her i livet, sa Skinlo Saunes. Det var særlig et tema som gikk igjen: Sortering av mennesker på grunnlag av ulike funksjoner og egenskaper. Det foregår en sortering av mennesker i Norge i dag. I den vestlige verden tar vi dem før de blir født, og den største enkeltgruppen dette går hardt ut over, er personer med Down syndrom. De aller fleste som får vite at de bærer et barn med denne diagnosen, velger abort. Hvis jeg hadde fått vite at jeg skulle bli pappa til et barn med Down syndrom, så hadde jeg ikke tatt det bort. De er jo like mye verdt. Det er ingen av dem som har valgt å bli sånn, sier Olav Skråmstø. Nadja Karlsen visste ikke at hjertet til barnet slo så tidlig som etter 21 dager etter befruktning. Jeg har blitt mer bevisst angående temaet. Det er vondt å høre at folk tar abort, synes Nadja. Sogneprest Frank Vorhaug i Leveld sokn og Torpo sokn synes det sterkeste inntrykket denne kvelden var å se TV-innslaget med Hanne Mathiassen en kvinne med Down syndrom. Hun forteller hun føler smerte når politikere snakker om abort og mennesker med Down syndrom i samme setning. Politikerne ønsker jo da indirekte at hun ikke var til. Det er noe som ikke stemmer i samfunnet vårt, mener Vorhaug. nr 4 10 vern om livet

4 4 Mona og Dagfinn Enerly Mona og Dagfinn Enerly: Livet er godt å leve Livsgnist. Optimisme. Humør. Framtidstro. Ordene beskriver godt ekteparet Mona og Dagfinn Enerly. Tekst Kristoffer Lie Foto Marion Haslien Fem år har gått siden en av Norges beste fotballspillere brekker nakken på Kristiansand stadion en oktoberkveld i Alle kjenner vi historien. Hendelsen som skal komme til å skape sjokkbølger i fotball-norge. På et hjørnespark, tidlig i første omgang i årets siste seriekamp, skjer det. Fredrikstads Dagfinn Enerly går ned for full telling etter å ha fått en lagkamerat brutalt over seg. Det hele er et hendelig uhell. Dagfinn Enerly blir liggende helt urørlig før Fredrikstads keeper ber febrilsk om hjelp fra sidelinjen. Han skjønner at noe er alvorlig galt med Enerly. November I et stort og romslig hus hjemme på Larkollen i Østfold finner vi den samme Dagfinn Enerly som lå der på gressmatta urørlig for fem år siden. I dag er han avhengig av rullestol, men har førlighet i hele kroppen. Han beveger overkropp og armer, men hendene kan han ikke bruke. Ikke ennå. Det er en brutal overgang for vern om livet nr 4 10 fotballspilleren som en gang levde av å bruke kroppen sin. Hvis jeg hadde fått tilbake fingrene mine, så kunne jeg gjort nesten alt selv. Fingrene mine er det jeg savner mest. Det er faktisk ikke beina mine, forklarer Dagfinn. I huset hjemme på Larkollen er det til en hver tid assistenter som hjelper Dagfinn og familien med praktiske gjøremål. Til og med om natten er det folk til stede. I helgene klarer familien Enerly seg selv, men Dagfinn må innrømme at han blir meget lei av å ha folk rundt seg hele tiden. Det er tøft til tider, sier Dagfinn. Ja, du må være verdens mest tålmodige mann, mener Mona og smiler bort til sin kjære ektemann. I dag er han avhengig av rullestol, men har førlighet i hele kroppen. Han beveger overkropp og armer, men hendene kan han ikke bruke. Ikke ennå. Tvillingdøtre. Ekteparet Enerly har bodd på Larkollen siden sommeren De har vært gift i 10 år og vært sammen i 17. De har to barn, tvillingene Mia og Amanda som nettopp har fylt sju år. Dagen før ulykken i Kristiansand fylte de to jentene to år. I dag går de i 2. klasse og spiller fotball med mamma Mona som trener. Ved siden av å være trener for blant annet sine to hjerteknusere, jobber Mona som sykepleier. Hun tok sykepleierutdannelsen etter Dagfinns ulykke og jobber i dag i en 75 % stilling ved sykehuset i Moss. Hun ble kåret til årets "mamma" i 2007 av magasinet med samme navn. Hun utstråler livsgnist og positivitet der hun sitter ved sin manns side denne ettermiddagen og forteller om hvor-

5 Mona og Dagfinn Enerly 5 Dagfinn Enerly, født , bor på Larkollen i Østfold sammen med sin kone Mona Libekk Enerly og sine to tvillingdøtre Mia og Amanda, 7 år. Har spilt fotball for klubbene Grei, Moss, Rosenborg og Fredrikstad. Scoret årets mål i Tippeligaen i To A-landslagskamper for Norge. Vunnet tre seriemesterskap og 1 NMtittel for Rosenborg. I tillegg har han spilt Champions League-fotball for Rosenborg. Brakk nakken i siste seriekamp i Tippeligaen 29. oktober 2005 på Kristiansand Stadion. Bruddet er i andre, tredje og fjerde nakkevirvel. Er i dag lam fra livet og ned. Han har i tillegg nedsatt funksjon i armene. Hans store drøm er å følge sine to døtre opp kirkegulvet når de engang gifter seg. nr 4 10 vern om livet

6 6 Mona og Dagfinn Enerly Skal gå igjen. Dagfinn Enerlys neste store kamp handler ikke om fotball. Likevel er han helt sikker på at den kampen kommer han til å vinne forhåpentligvis uten ekstraomganger. dan livet har vært og er sammen med Dagfinn og deres to barn. Hverdagen er det som betyr noe. De små tingene. Det som gjorde det lettere for meg, er det at han faktisk lever i dag. Det kunne gått så mye verre. Og da blir alt bare positivt, forklarer Mona. Hun ønsker ikke sympati fordi hun er gift med en mann som sitter i rullestol, og hun nyter dagene som småbarnsmor og kone. Hun har det bra. Min beste venn. Folk sier til meg: Du må ha det så fryktelig tøft." Da tenker jeg: Fryktelig tøft, hva betyr egentlig det? Dette fortalte jeg til en venninne av meg. Og hun sier: Ja, men da kjenner hun dere ikke. Jeg mener at vi ikke har det tøft i det hele tatt. Jeg mener at hverdagen er utrolig bra. Vi har våre gjøremål. Det går i ett. Vi har hverandre. Vi gjør det andre familier gjør. Men vi må Jeg er heldig som får lov til å være sammen med min beste venn, og også med det å ha det så bra. Trygghet er viktig. Og det har vi, sier Mona. kanskje planlegge litt mer i forkant. Jeg blir litt sur når folk sier at jeg må ha det så tøft. For det har jeg jo ikke. Hverdagen er verdt å leve. Vi klarer å se det positive. Jeg kan fortelle Dagfinn absolutt alt fordi han er min beste venn. Når man er så heldig å ha det i bunn, så klarer man absolutt alt. Jeg er heldig som får lov til å være sammen med min beste venn, og også med det å ha det så bra. Trygghet er viktig. Og det har vi, sier Mona. Mona og Dagfinn har fulgt hverandre siden tenårene. Hun var 16, Dagfinn fire og et halvt år eldre. Han kommer fra Ammerud i Oslo, og hun fra Rødtvet bare en langpasning unna. Hvis du skal lage en gladsak, så kan du jo ta med at jeg spilte fotball i Grei, og det gjorde Mona også. Jeg hadde sett meg ut Mona lenge. Etter en stund ble jeg hjelpetrener på damelaget, forklarer Dagfinn. Resten er historie. 10 måneder på sykehus. Etter ulykken i Kristiansand tilbrakte Dagfinn 10 måneder på sykehus, hvorav fem uker i respirator på Ullevål. Ni måneder var han på rehabilitering på Sunnaas hvor han stadig ble bedre fysisk og psykisk. Men den tidligere Fredrikstad-spilleren har naturlig nok hatt sine tunge stunder. Men han skulle få uventet hjelp. Jeg hadde 3-4 uker hvor alt var bare dritt på Sunnaas. Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg besøk av Gjertrud, en bekjent av Mona som holder på med foredrag om positiv tenkning. Hun spurte meg: Hva er det som gjør deg glad? Svaret på det er jo familien min. Vennene mine. Ja, da har vi det som utgangspunkt, svarte Gjertrud. Og så er det en pusteteknikk. Jeg sier navnet til Mona og så tar jeg et dypt pustedrag, og så får jeg den positive energien hennes, og så blåser jeg alt ut igjen, og da blåser jeg min dårlige energi ut. Og så gjør jeg det samme med ungene mine, søsknene mine, moren min, og så venner. Og for hvert navn jeg gjorde dette med, merket jeg at jeg så lysere på livet. På denne måten kom jeg meg ut av den tunge perioden. Neste gang jeg hadde vern om livet nr 4 10

7 Mona og Dagfinn Enerly 7 Kona. Jeg spilte fotball i Grei, og det gjorde Mona også. Jeg hadde sett meg ut Mona lenge. Etter en stund ble jeg hjelpetrener på damelaget, forklarer Dagfinn. en tung periode, så varte den en uke. Tredje gang så varte den to-tre dager, og nå preller det av. Det hjelper ikke å sitte her og sutre. Hvis jeg er sur og grinete, så blir de rundt meg sure og grinete også. Men hvis jeg er blid og fornøyd, så er de rundt meg blide og fornøyde, sier Dagfinn og tilføyer: Det er sikkert 1,5-2 millioner mennesker i dette landet som har det mye verre enn meg. Garantert! Jeg har det ikke ille i det hele tatt. Jeg er bare litt slapp i armer og bein. Ellers har jeg det bare bra. Mona og jentene. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Livet mitt, det er Mona og jentene, kommer det fra Dagfinn uten å nøle. Når man ser på Mona, så skjønner man hvorfor jeg har det bra, konkluderer Dagfinn. Også jentene da, legger han til. Mona smiler. Det er tydelig å se at Mona og Dagfinn koser seg i hverandres selskap. De er trygge på hverandre, og utstråler glede. Vi har per dags dato ikke kranglet, sier Dagfinn. Det kan være vanskelig å tro på. Men noen heftige diskusjoner har det blitt, konkluderer Mona. Dagfinn sier seg enig i det. Hva vil du si til dem som står i utfordrende situasjoner og som ikke synes livet er verdt å leve? Les boka vår (red. anm.: Så fort kan livet snu.) Og så må man ikke gi opp, for det er alltid et lys i tunnelen. Men jeg skjønner at folk kan få depresjoner. Nå har jeg vært så heldig å ha folk rundt meg. Det er viktig, mener Dagfinn. Hvis denne boken kan være til hjelp for ett menneske, så har vi gjort noe godt, sier Dagfinn. Boka har solgt i over eksemplarer, inkludert lydbok og pocketbok. Skal gå igjen. Hans neste store kamp handler ikke om fotball. Likevel er han helt sikker på at den kampen kommer han til å vinne forhåpentligvis uten ekstraomganger. Jo før, jo bedre. Jeg har aldri hatt lyst til å gi opp. Du har to valg: enten å gi opp, eller å fortsette! Jeg er overbevist om at en dag kommer jeg til å gå igjen. Målet mitt er å følge jentene mine opp kirkegulvet når de gifter seg. Det skal jeg gjøre gående. Når det skjer, vet jeg ikke, men det er målet jeg har satt meg. Jeg kan gå om ett år eller 20 år. Ingen vet. Jeg har en såkalt inkomplett skade. Da er det muligheter, sier Dagfinn. Han ønsker overhodet ikke at folk skal synes synd på ham, men synes det er godt å vite at folk bryr seg. I etterkant av ulykken var det tusenvis av folk som ønsket ham god bedring via nettavisenes innleggssider. Sånt varmer. Dagfinn forklarer. Jeg hadde det nok lettere enn de fleste som kommer i en slik situasjon, nettopp på grunn av at jeg hadde stor familie og venner som brydde seg. Samtidig var det en enorm trygghet å vite at Mona og jentene var der på både gode og dårlige dager. Jeg har aldri hatt lyst til å gi opp. Du har to valg: enten å gi opp, eller å fortsette! Dagfinn Enerly har valgt å fortsette... nr 4 10 vern om livet

8 8 Høstseminar Vellykket Høstseminar på Håndverkeren Torsdag 21. oktober inntok Menneskeverd Håndverkeren i Oslo med vårt Høstseminar: Respekt for menneskeverdet hvor lett er det? Interessante foredrag med påfølgende politikerpanel stod på programmet. Tekst og foto Kristoffer Lie Politikerpanelet bestod av fra venstre Are Helseth (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Sturla Henriksbø (KrF), Jon Jæger Gåsevatn (FrP) og Sonja Sjølie (H). Menneskeverdsbetraktninger ved livets begynnelse og slutt, selvbestemmelse og menneskeverd, etisk refleksjon og de etiske dilemmaene i praksis, samt en gjennomgang av hva menneskeverdet egentlig er og betyr alt ble snakket om på Håndverkeren denne dagen. Til sammen 71 deltakere, inkludert foredragsholdere og politikere fra de fleste partiene på Stortinget, var samlet for å bevisstgjøres om et brennaktuelt tema: Respekt for menneskeverdet. Autonomi. Professor ved NTNU, Lars Johan Materstvedt holdt dagens første foredrag og snakket om autonomi (selvbestemmelse) over egen helse og over eget liv. Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, snakket om livets begynnelse, og han er selv veldig klar på når dette starter: Jeg er av den oppfatning av at livet starter ved befruktningen, sa Saugstad. Abortproblematikk var han også innom, og han kom med mange tankevekkende poenger i sitt foredrag: Menneskeverdsbetraktninger ved livets begynnelse. Down syndrom. Når jeg underviser medisinerstudenter i dag, så finnes det nesten ikke barn på sykehuset hvor jeg arbeider som har Down syndrom lenger. De fleste blir abortert før de blir født. Før hadde jeg alltid barn på sykehuset med Down syndrom som jeg kunne låne av foreldrene for å vise studentene ting de burde vite om. Nå blir det vanskeligere og vanskeligere å få til dette, sa Saugstad. Bettina Husebø, post doktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, fokuserte på menneskeverdet ved livets slutt i sitt foredrag. Hun kunne fortelle at hvert sjette dødsfall på sykehjem i Norge skyldes bivirkninger relatert til antall medikamenter, og i mindre grad til hvert enkelt medikament (se for øvrig side i dette nummeret). vern om livet nr 4 10

9 Rett på sak 9 FAKTA Marie Aakre leder Rådet for sykepleieetikk, Seniorrådgiver Unnik Ola Didrik Saugstad, prof. i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, snakket om menneskeverdsbetraktninger ved livets begynnelse. Jeg er av den oppfatning at livet begynner ved unnfangelsen, sa han. Tore Frost, filosof og universitetslektor emeritus fra Universitetet i Oslo, mener at menneskeverdet er truet til tross for at vi aldri har snakket så mye om dette emnet som akkurat nå. Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad ledet forsamlingen gjennom dagen. I foredraget som Marie Aakre holdt, fokuserte hun på hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag. Vi bør alle spørre oss selv minst en gang i året om vi lykkes med dette der vi jobber. Respekt. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert, sa Aakre. Hun utfordret oss alle til å tenke tilbake på når vi ble bevisst vår eller andres verdighet. Det gjennomgående var at vi først kjente det i møter hvor verdigheten ble krenket. Først da blir man bevisst på hva verdighet egentlig er. Tore Frost, filosof og universitetslektor emeritus fra Universitetet i Oslo, konkluderte i sitt foredrag med at menneskeverdet er truet, til tross for at det neppe har blitt snakket så mye om dette noen gang tidligere. Som en avslutning på dagen utfordret vi politikerpanelet på hva som kan gjøres for å styrke menneskeverdet. Panelet, bestående av Are Helseth (Ap), Jon Jæger Gåsevatn (FrP), Sonja Sjølie (H), Kjersti Toppe (Sp) og Sturla Henriksbø (KrF), holdt hvert sitt åpningsinnlegg. De fire førstnevnte sitter alle i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Henriksbø er medlem av Sentralstyret til KrF. Aktiv dødshjelp. Gåsevatn og FrP fikk naturlig nok spørsmål, etter sitt åpningsinnlegg, om partiets vedtak om å innføre aktiv dødshjelp i Norge. I deres prinsipprogram vedtatt i mai 2009 på FrPs landsmøte finner vi følgende formulering: Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. FrP vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk. Gåsevatn sa han var personlig imot forslaget, og at han tror at det er flertall i FrPs stortingsgruppe for å endre dette prinsippvedtaket. På spørsmålet om han så noen prinsipiell forskjell på å ta liv eller å la dø, kom det likevel fram at FrP ikke hadde definisjonene helt klare på hva aktiv dødshjelp faktisk er, og hva de faktisk hadde vedtatt. 1: Hva legger du i begrepet verdighet? Først og fremst er verdighet et menneskesyn. Alle menneskerettighetserklæringene baserer seg på den erkjennelse at alle mennesker er bærere av en iboende ukrenkelig verdi. Vårt verd avhenger altså ikke av hva vi kan, hva vi presterer eller hva vi eier, men begrunnes kun med at vi er mennesker. Alle mennesker er like mye verdt alltid uansett rase, kjønn, alder, hudfarge, seksuell legning, livssyn. Verdighet er i dette perspektiv den viktigste målesnor og begrunnelse for å drive praktisk etikkarbeid slik at verdighet ikke trues eller krenkes. Historien burde ha lært oss at der det enkelte menneskets verdighet ikke anerkjennes, skjer det raskt overgrep, svik og krenkelser. Ingen kan frata oss verdigheten, men vi kan krenke den for både oss selv og andre. Verdighet er et relasjonelt betinget begrep som finner sitt svar i møte med andre. Å oppleve seg verdsatt og bekreftet skjer når vi husker hvem vi selv er og hvem andre egentlig er. Når jeg blir meg bevisst mitt egenverd, styrkes min selvrespekt. 2: Hvordan kan man forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Refleksjon er det viktigste verktøy vi har for å betrakte egen og andres innflytelse. I arbeidslivet er det et lederansvar å sikre at ansatte finner rom for hverdagsrefleksjon over vanskelige valg og krevende oppgaver. En spørrende, nysgjerrig lederstil og hverdagskultur vil alltid finne rom for å klatre på hverandres tanker for å fremme verdighet og respekt. Vi må stadig trenes og motiveres til personlig refleksjon med oss selv, til kollegial refleksjon med en medarbeider i vanskelige situasjoner, og til systematiske refleksjonsstunder i grupper av ansatte. Tause kulturer blir helsefarlige for både ansatte og brukere. 3: Kan du si helt kort hva etikkprosjektet du jobber med i flere kommuner går ut på? Prosjektet er en oppfølging av Stortingsmelding 25 mestring, muligheter og mening som kom i Der understrekes det at den etiske kompetanse skal styrkes i alle norske kommuner. Vi vet at behovene for helse- og omsorgstjenester vil øke dramatisk, og det blir færre personer og mindre ressurser til å møte dem. Kompleksiteten i travle hverdager kan true både verdighet og faglighet. De etiske dilemmaene er mange og tilsier at kompetanse og ressurser må styrkes betraktelig. Min rolle i dette arbeidet har vært både å delta i styringsgruppen for prosjektet, undervise ved oppstartsamlinger for stadig nye kommuner, utdanning av refleksjonsledere og å veilede veilederne som står i et krevende arbeid. Prosjektet ledes av KS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. nr 4 10 vern om livet

10 10 Respekt for livet Farene med høyt forbruk av medikamenter har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men det tar tid å få endret systemet, sier Bettina Husebø. Medisinske bivirkninger er årsak til hvert 6. dødsfall 40 prosent av alle dødsfall i Norge skjer på aldersog sykehjem, mange som følge av bivirkninger på grunn av medisinering. Bettina Husebø er svært skeptisk til legemiddelhåndteringen. Tekst Johannes Reindal Bettina Husebø, post doktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, er meget kritisk til at legenes ansvar for medikamentene ved sykehjemmet stadig pulveriseres. vern om livet nr 4 10 Torsdag 21. oktober holdt Husebø foredrag på Menneskeverd sitt årlige høstseminar. Husebø er post doktor, institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, og fikk Livsvernprisen i år sammen med sin mann Stein. Hun er også tilknyttet Røde Kors Sykehjem i Bergen og har vært med å bygge opp Verdig hetssenteret. Tema for foredraget var menneskeverdsbetraktninger ved livets slutt, medikamentbruk på sykehjem og faren for interaksjoner ved medisinbruk. Mange medikamenter. I utgangspunktet er det slik at gamle mennesker er skrøpelige kroppslig. De har mindre væske, muskulatur og fett. Nyrer og lever er også svekket. Alt dette gjør at kroppen tåler medikamenter dårligere. På tross av dette får de mer medikamenter, sier Husebø. I snitt har en sykehjemspasient 6,7 diagnoser. Mange av disse pasientene går på mange og ulike medikamenter, noe som til sammen bidrar til å forvolde en tidlig død. Tall forskere har kommet frem til viser at fem medikamenter gir 50 prosent fare for interaksjon. 8 medikamenter gir hele 100 prosent fare for interaksjon. Dette er jo alvorlig? Det er grotesk. Det oppstår en meget uheldig situasjon for de eldre, sier hun. Lite forskning. Husebø vet ikke om situasjonen med økt medikamentbruk er blitt verre de siste årene. Hun holder for tiden på med å samle inn materiale om dette. Farene

11 Respekt for livet 11 med høyt forbruk av medikamenter har fått mer oppmerksomhet de siste årene, men det tar tid å få endret systemet. Det er usedvanlig lang vei fra forskning til sykehjemsstrukturene. Mitt ønske er at vi får et senter for sykehjemsforskning. På alders- og sykehjem er det én lege for 160 pasienter. På sykehus er det én lege på 1,5 pasienter. Det er tre ganger flere sykehjemssenger her i landet enn det er sykehussenger, likevel satses det ikke på forskning på denne sektoren. Fire hovedårsaker. Husebø tror det er fire hovedårsaker til at situasjonen med interaksjon og dårlig legemiddelbehandling er blitt så ille. Det er altfor få leger. De fleste leger ønsker ikke å gjøre sykehjemsarbeid. Dermed har man lite mulighet til skikkelig medikamentgjennomgang. Det andre er at pleiepersonalet kan bestille medisiner uten legens underskrift. Det er jeg meget kritisk til. Et tredje punkt er at det innføres stadig mer multidoser. Det vil si at en liste med medisiner sendes til et firma som ferdigpakker dosetten. Sam tidig får pasienten medisiner utenom dette, noe som skaper mange muligheter for feildosering. Multidoseringen er vanskelig å bytte, du har ikke lov å plukke ut medikamenter. Fagpersonellet ved sykehjemmet blir dermed enda mer marginalisert, sier hun. Husebø er meget kritisk til at legenes ansvar for medikamentene ved sykehjemmet stadig pulveriseres. Hun mener det er å fraskrive seg ansvaret. Det fjerde punktet er at man har et budsjett for medisinering, men ikke for pasientenes aktivitet. Miljøterapi, musikkterapi, friluft, ergoterapi og fysioterapi overlates til det som måtte dukke opp. Man ville fått medisineringen kraftig ned hvis man prioriterte dette høyere. Man trenger et aktivitetsbudsjett og etablering av frivillighet, sier hun engasjert. nr 4 10 vern om livet

12 12 Fransiskushjelpen Fransiskushjelpen: Palliativ behandling til pasienter i 30 år I over 30 år har Fransiskushjelpen jobbet med alvorlig syke og døende pasienter i Oslo. Karen Riddervold har vært med i 13 av dem. Som avdelingssykepleier føler hun seg privilegert over å få være sammen med pårørende og pasienter i livets siste fase. Tekst og foto Kristoffer Lie På Fransiskushjelpens hovedkontor på Enerhaugen i Oslo holder Karen Riddervold til. Kreftsykepleieren fra England arbeider som avdelingssykepleier i Fransiskushjelpens pleietjeneste. Hennes jobb er å dra hjem til alvorlig syke og døende for å yte nødvendig omsorg og sykepleie til pasienter som er inne i en palliativ fase, det vil si der hvor sykdommen ikke lenger er mulig å helbrede. I en palliativ fase er sykepleierens oppgave primært å lindre smerter samtidig som man ønsker å sette fokus på livskvalitet i en ellers vanskelig situasjon. Jeg føler meg privilegert. Det å få kom- me hjem til folk i sårbare faser av deres liv; det gir meg noe. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker gjennom jobben min, sier Karen Riddervold. Smertepumpe. Denne dagen har hun bare ett hjemmebesøk på programmet. En eldre mann på nærmere 90 år ligger alvorlig syk med kreft i sitt eget hjem på Nordberg i Oslo. Han har kort forventet levetid, og Karens oppgave denne dagen er blant annet å bytte hans smertepumpe. Før hun drar hjem til ham, stikker hun en tur innom apoteket på Oslo universitetssykehus, Ullevål, hvor hun henter ut smertepumpen. På Nordberg i Oslo blir vi tatt imot av mannens kone og datter. Pasienten ligger på en seng i stua mens Karen går bort til ham. Med verdighet og respekt forteller hun ham det hun skal gjøre, selv om han ikke responderer verken med ord eller mimikk. Respekt og medmenneskelighet er vår visjon, sier Karen. "Etter et hjemmebesøk ønsker jeg at de pårørende skal føle trygghet. At de har fått det de trenger." Ingen smerter. Hun forteller mannens pårørende om situasjonen, og at han ikke har smerter. Det kan hun se på ansiktet hans. Det er verken grimaser eller andre tegn som skulle tilsi at han har det. Likevel er det tøft å måtte høre at deres far og ektemann snart skal dø. Etter et hjemmebesøk ønsker jeg at de pårørende skal føle trygghet. At de har fått det de trenger. At de skal føle seg forstått, sier Karen. Fransiskushjelpen samarbeider med Oslo kommune og bydelene om å yte hjemmesykepleie til pasienter i en svært alvorlig situasjon. Karen trekker særlig frem tid, og det at hun som sykepleier har nettopp tid til å ta seg av pasientene hun møter. Det er det som særpreger Fransiskushjelpen. Jeg er ganske heldig som jeg har så god tid med pasientene. På en vanlig dag har jeg 2-3 hjemmebesøk. Vi har mer fleksibilitet enn den kommunale hjemmesykepleien. Samtidig så har pasientene godt av det, mener Karen. vern om livet nr 4 10

13 Fakta 13 FAKTA Fransiskushjelpen Karen Riddervold har jobbet 13 år som kreft- og avdelingssykepleier i Fransiskushjelpens pleietjeneste. Det er et privilegium å jobbe her. Jeg har møtt mange flotte mennesker gjennom jobben min, sier hun. Individuell plan. Når de får en ny pasient, samarbeider Fransiskushjelpen veldig ofte med hjemmesykepleien. Ofte kan de få henvendelse fra sykehuset eller pårørende som ønsker deres hjelp. Det blir laget en individuell plan for pasienten, ofte i samarbeid med pårørende. Det er ikke uvanlig at en pasient får hjelp fra to forskjellige instanser; den kommunale hjemmesykepleien og et team fra Fransiskushjelpen. Hvordan forsøker dere å gi mennesker livsmot og håp når vedkommende er døende? Vi konsentrerer oss om levetid og ikke ventetid. Vi spør dem: Hva er det som gir livsglede? Vi støtter dem i forhold til det å ha det best mulig den siste tiden. Man må ta en dag av gangen. Vi har også mye å gi i forhold til det med fagkunnskap og smertelindring. Vi trøster. For mange kan også tro være en form for støtte. I tillegg kan det være forskjellige behov for pasientene, forsoningsbehov med andre mennesker. Det gjelder å utnytte tiden til fulle, sier Karen.... Denne mannen døde senere samme dag som Karen og Vern om Livet hadde vært på besøk. Frasiskushjelpen er en diakonal organisasjon knyttet til Fransiskanerordenen i Den katolske kirke. Fransiskushjelpen består av besøkstjenesten, pleietjenesten, sorgtjenesten og Fratello en gatetjeneste som driver oppsøkende arbeid ute på gata blant annet for rusavhengige og prostituerte. Tjenes t ene er åpne for alle uansett livssyn, og Fransiskushjelpen eksisterer kun i Norge. Da Fransiskushjelpen startet i 1956, var alle medarbeidere engasjert på frivillig basis. Etter mange års utvikling består Fransiskushjelpen nå av både ansatte og frivillige. Deres tjenester er gratis for den enkelte. Stiftelsen drives av offentlig støtte, private gaver og frivillig innsats. Pleietjenesten i Fransiskushjelpen tar hånd om rundt 450 pasienter i året, mens besøkstjenesten yter hjelp til 220 klienter. Man trenger ingen hen visning fra lege for å få hjelp av Fransiskushjelpen, men det er et krav at man bor i Oslo. Fransiskushjelpen samarbeider nært med bydelene og kommunen, samt sykehusene. Ofte får pasienten oppfølging via hjemmesykepleie både fra kommunen og fra Fransiskushjelpen. Pasientene har hovedsakelig langt fremskreden kreftsykdom og bor i egen bolig. Fransiskushjelpen fikk Livsvernprisen av Menneskeverd i Begrun nelsen var da: I en tid der mange arbeider for aktiv dødshjelp stiller Fransiskushjelpen opp med aktiv livshjelp og gir lidende mennesker mot og hjelp til å leve siste fase av livet. Kilde: og Karen Riddervold nr 4 10 vern om livet

14 14 Abort Abort på dagsorden på Haukeland Godt over 100 mennesker, hovedsakelig unge studenter, hadde funnet veien til Haukeland universitetssykehus for å høre lege og forfatter Marianne Mjaaland snakke om Abortens uutholdelige letthet? en dag i november. Lege og forfatter Marianne Mjaaland. Tekst og foto Kristoffer Lie Det var helt tyst i Store Auditorium på Hauke land universitetssykehus da Marianne Mjaaland innledet sitt foredrag med å lese høyt fra boken 13. uke hvor hun beskriver hvordan et abortinngrep foregår. Detaljene fra noe som foregår daglig innenfor norsk helsevesen, virket urovekkende. Jeg er her fordi jeg er kvinne. Jeg har tatt abort, jeg har hatt to spontanaborter, og jeg har født fem levende barn, fortsatte Mjaaland etter at hun hadde lagt fra seg boken. Studenter i Store Auditorium på Hauke land universitetssykehus hørte Marianne Mjaaland lese høyt fra sin egen bok 13. uke. vern om livet nr 4 10 Begge posisjoner. Men jeg er her også som lege. Jeg har gitt råd til gravide kvinner. Jeg har hatt begge posisjoner, både som pasient og lege, fortsatte Mjaaland og tenkte på sin periode som praktiserende lege. MjaaIand er også utdannet psykiater, men i dag jobber hun som medisinsk direktør i legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb. Jeg har kjempet for abortloven, og jeg er fortsatt for denne loven. Men jeg er ikke så begeistret lenger. Vi forkjemperne, vi var sikre i vår sak. Det skulle være enklere å ta abort enn det å måtte gå til tannlegen. I dag er jeg mot abort, Jeg kunne ikke utført en abort i dag, sier lege og forfatter Marianne Mjaaland. men for abortloven. Den er en ramme. Innenfor den tar man et valg. Det er ingen plikt til å ta abort. Vi velger våre handlinger. Vi kunne hatt 0 aborter i Norge, sa Mjaaland. Som lege har Mjaaland utført flere aborter på gravide kvinner. Hun forteller at hun etter hvert begynte å føle et ubehag et ubehag som ikke forsvant. Jeg begynte å snu meg vekk under operasjonen når man sugde ut fosteret fra livmorveggen. Bøddel. Hva er en bøddel? Det er en som på vegne av samfunnet tar livet av noen. Det gjorde jeg, og det skjer daglig, svarte psykiateren på sitt eget spørsmål foran en rekke medisinerstudenter og helsepersonell på Haukeland. Etter å ha skrevet boken 13. uke har Marianne Mjaaland fått mange tilbakemeldinger fra kvinner som forteller om sorg i etterkant av en abort. Det er historiene til disse kvinnene hun er så opptatt av i dag. Hvis noen lurer på om et foster er et liv la dem bli med på en ultralyd før aborten foretas slik at de kan se at det lille hjertet banker, utfordret Mjaaland. Etter foredraget fikk Mjaaland spørsmål fra en gynekolog som åpnet med å si at hun var for abort. Forfatteren responderte umiddelbart og svarte: Jeg synes det blir rart å være for abort. Du ønsker vel ikke så mange aborter som mulig, parerte Mjaaland. Initiativtaker. En av initiativtakerne til denne kvelden var Gro Strøm (22). Medisinerstudenten på 4. året ved Universitetet i Bergen, ønsket å skape et engasjement omkring temaet abort. Jeg vil at flere skal tenke over hva en abort innebærer og hvilke konsekvenser dette har både personlig og for samfunnet. Samtidig ønsker jeg å oppleve en holdningsendring i befolkningen. Derfor tok vi kontakt med Menneskeverd. Jeg håper at folk begynner å tenke over denne problematikken, sier hun.

15 Menneskeverd 15 Verv en venn til Hvis alle verver ett nytt medlem, er vi snart dobbelt så mange. Sammen blir vi sterkere! Bruk vervekupongene som du finner som innbrett på denne siden! Som medlem støtter du arbeidet for å verne om menneskeverdet fra befruktningen til en naturlig død. Alle medlemmer får medlemsbladet Vern om livet fire ganger i året. Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev, så hjelper vi deg og holde deg oppdatert. Meld deg inn på eller ring Priser (pr. år): Enkeltmedlem: kr 400,- Ungdomsmedlemskap: (inntil 26 år): kr 100,- Minstepensjonist: kr 200,- Familiemedlemskap: kr 500,- Yngvild Egeland vant årets vervekampanje Hun får dermed en IPAD i posten fra oss i Menneskeverd. Vi gratulerer! Yngvild Egeland (18) fra Spydeberg i Østfold, har vervet 26 medlemmer til Menneskeverd. Som medlem av Menneskeverd får jeg lære veldig mye mer om abort, og det er informasjon alle burde få med seg. Flere trenger å høre at det finnes et annet alternativ til abort, sier Yngvild. Tusen hjertelig takk for din innsats! nr 4 10 vern om livet

16 Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse til: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo Et liv uendelig verdi Gi en julegave Menneskeverd driver et aktuelt arbeid rettet mot ungdom. Vår ungdomskonsulent tilbyr foredrag til ulike skoler rundt omkring i landet Vi deltar på mange ungdomsarrangementer med stand Vi møter konfirmanter og bevisstgjør dem på livets uendelige verdi Bruk julegavegiroen som kommer i posten! Ditt bidrag utgjør en forskjell Kontonummer Illustr.: istockphoto.com

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Verdighetsenteret er et nasjonalt, tverrfaglig og uavhengig kompetansesenter innenfor kombinasjonen av: eldreomsorg demensomsorg

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Arbeidshefte tilknyttet undervisningsvideoer Omsorg ved livets slutt ved Marie Aakre Undervisningsvideoene Omsorg ved livets slutt del 1, 2 3 og 4 er i hovedsak basert på opptak fra en temadag med Marie

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier. HELSE ER MER ENN HELBREDELSE Bent Høies innlegg på konferansen Helt, ikke stykkevis og delt om lindrende omsorg for barn 12.april 2012. INNLEDNING Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

Hjerteutvideren. - Jeg har fått et større hjerte etter ulykken. Sier Dagfinn Enerly (37).

Hjerteutvideren. - Jeg har fått et større hjerte etter ulykken. Sier Dagfinn Enerly (37). Hjerteutvideren. - Jeg har fått et større hjerte etter ulykken. Sier Dagfinn Enerly (37). Jeg har ingenting å klage på. Jeg er stort sett den samme som jeg alltid har vært, bare litt slappere i armer og

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp

Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Onkologisk seksjon Brukerundersøkelse Palliativt kreftforløp Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen

Detaljer

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen. Vage Vera Vage Vera: Vera er avdelingsleder ved sykehjemmet og leder for den etiske refleksjonsgruppen. Hun har «gått gradene» og jobbet seg opp fra assistent til sykepleier til leder. Vera synes det er

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Aldersutvikling - Norge

Aldersutvikling - Norge En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer