STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 17/1 Sak 18/1 Sak 19/1 Sak 20/1 Sak 21/1 Sak 22/1 Sak 23/1 REFERATSAKER FORMANNSKAPET RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2014 TILSKUDD TIL LANGSUARUTA DA VINCI RESTAURANT OG PIZZERIA - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING DA VINCI RESTAURANT OG PIZZERIA - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL BLÅLYNG AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL V/ KAMPEN KAFE. KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 1/40 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 17/1 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Skriv av fra Landbrukskontoret i Lillehammer -regionen - Rapport vedr. veterinærvakt Gausdal og Lillehammer Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 19

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 14/616 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 18/1 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2014 Vedlegg: Rapportering i henhold til reglement for finansforvaltningen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til reglement for finansforvaltningen for 2014 tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Det er ikke avdekket brudd på reglementet i Det vises til vedlagt rapport for ytterligere detaljer. I kommunestyret ble det i februar 2014 uttrykt ønske om større avkastning på kommunens næringsfond. I en periode med svært lave renter er dette forståelig, men det må understrekes at et ønske om høyere avkastning også medfører en aksept av høyere risiko. Det anbefales at dette ses sammen med revidering av kommunens finansforvaltningsrelement i løpet av 201. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. Side 3 av 19

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 1/476 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 19/1 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren TILSKUDD TIL LANGSUARUTA Vedlegg: Avtale vedr. bestillingstransport Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Med dette foreslås å disponere kr ,- fra næringsfondet til etablering av et transporttilbud til reisende og reiselivsbedrifter langs Fv. 204 mellom Segalstad Bru (Lillehammer) og Fagernes over Lenningen. Initiativet er fremsatt av reiselivsbedrifter langs ruta og vil kunne bli et viktig bidrag for økt omsetning hos bedrifter med fjellturgåere som viktig kundegruppe. SAKSOPPLYSNINGER: Reiselivsbedriftene mellom Segalstad Bru og Fagernes har ønsket å få på plass kollektiv transport rute mellom disse to punktene over Lenningen. Som et resultat av dialogen mellom næringsdrivende, kommunene på strekningen samt Oppland Fylkeskommune, har sistnevnte nå lagt frem forslag til en avtale for 201 med intensjon om å forlenge prosjektperioden til og med sommersesongen 2017 dersom partene gjennom evaluering etter inneværende sesong, finner grunnlag for det. Transportopplegget er organisatorisk i regi av Oppland fylkeskommune. Markedsføringen skal primært skje av de relevante reiselivsbedriftene som på denne måten kan tilby et transporttilbud til turister og turgåere som ønsker å legge fjellturen til Langsua og samtidig ha et av overnattings og serveringstilbudene som start og/eller ankomstpunkt. Organisering og økonomi: Selve den praktiske organiseringen av rutetilbud og engasjering av transportselskap er tillagt Oppland fylkeskommunes samferdselsavdeling. Rutetilbudet er utformet slik at det korresponderer med langdistanse tog til Lillehammer og langdistansebuss til Fagernes. Oppland fylkeskommune tar i prosjektperioden den største økonomiske byrden. Gausdal kommunes økonomiske bidrag er gjennom utkastet til avtale, begrenset til kr ,- for sesongen 201. Side 4 av 19

5 Sak 19/1 VURDERING: Tilrettelegging for næringsutvikling basert på våre natur- og kulturverdier, er i samsvar med strategier for Gausdal kommune som blant annet er nedfelt i den gjeldende samfunnsdelen av kommuneplanen. Initiativet for prøveprosjektet er kommet fra reiselivsnæringen selv. Oppland fylkeskommune har både gjennom forslag til praktisk organisering og økonomisk, lagt godt til rette for realisering av prosjektet. Rådmannen finner disse grunnene å tale for at Gausdal kommune skal inngå i samarbeidsprosjektet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1) Gausdal kommune slutter seg til det foreliggende utkastet til avtale og det bevilges med dette kr ,- fra næringsfondet til prosjektet. 2) Den praktiske organiseringen av rutetilbudet tillegges Oppland fylkeskommune. 3) Partene har som intensjon at avtalen skal vare i 3 år, og skal etter hver sesong evaluere om det finnes grunnlag for videreføring av avtalen. 4) Vedtaket forutsetter at Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land slutter seg til forutsetningene i utkastet til avtale. Side av 19

6 Gausdal kommune 6 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 1/281 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 20/1 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen DA VINCI RESTAURANT OG PIZZERIA - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Da Vinci restaurant og pizzeria m/vedlegg. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, f , innvilges serveringsbevilling som omsøkt i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu. Det må foreligge godkjent bruksendring og tilbygg av veranda etter plan og bygningslovens bestemmelser, samt at det må utarbeides branndokumentasjon, før etablissementet tas i bruk. SAKSOPPLYSNINGER: Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, f , ønsker å åpne restaurant i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu og søker i den forbindelse serveringsbevilling. Det skal være sitteplass for ca. 60 gjester i lokalet, samt for ca. 40 gjester i uteservering. Åpningstidene skal være fra kl til kl med unntak av fredag og lørdag da det skal være åpent til kl Det er Cengiz Murat som skal styre serveringsbevillingen og han har godkjent etablererprøve for serveringsvirksomhet. Restauranten ligger i de gamle lokalene til Follebu samvirkelag som eies av Morten Traaseth. I skrivende stund foreligger det ikke godkjent bruksendring eller godkjenning av veranda etter plan og bygningslovens bestemmelser men Traaseth opplyser at det jobbes med dette. Det vil derfor måtte legges en forutsetning i vedtaket om at disse godkjenningene er på plass før etablissementet tas i bruk. Det er innhentet uttalelser fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, Mattilsynet, kemneren i Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer region brannvesen. Fra brannvesenet bemerkes følgende: a) Det forutsettes at søknad om eventuell bruksendring er behandlet i kommunen og at rømningsveier etc. er ivaretatt i hht regelverk. b) Når det etableres restaurant vil den mest sannsynlig innlemmes i brannmyndighetenes særskilte brannobjekter. c) Eier/bruker må utarbeide branndokumentasjon, og denne skal være på plass før etablissementet tas i bruk. Side 6 av 19

7 Sak 20/1 De øvrige har ingen bemerkninger til søknaden. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Da Vinci restaurant og pizzeria serveringsbevilling i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu, med de forutsetninger som framgår i rådmannens innstilling. Cengiz Murat godkjennes som styrer av bevillingen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, f , innvilges serveringsbevilling i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu. Cengiz Murat godkjennes som styrer for bevillingen. Det forutsettes at det foreligger godkjent bruksendring og godkjenning av tilbygg av veranda etter plan og bygningslovens bestemmelser, samt at det må utarbeides branndokumentasjon, før etablissementet tas i bruk. Side 7 av 19

8 Gausdal kommune 8 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 1/282 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/1 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen DA VINCI RESTAURANT OG PIZZERIA - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Da Vinci restaurant og pizzeria m/vedlegg. SAMMENDRAG: Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu m/utendørs veranda. Tidsbegrensninger for den enkelte gruppe framgår av innstillingen til vedtak. Gyldig serveringsbevilling må foreligge før det skjenkes i etablissementet. SAKSOPPLYSNINGER: Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, f , ønsker å åpne restaurant i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu og søker i den forbindelse skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Det skal være sitteplass for ca. 60 gjester i lokalet og for ca. 40 i uteservering. Åpningstidene skal være fra kl til kl med unntak av fredag og lørdag da det være åpent til kl Det er Cengiz Murat som skal være styrer for skjenkebevillingen med Semra Murat, f , som stedfortreder. Begge har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Det er innhentet uttalelse fra kemneren i Sør-Gudbrandsdal, helsesjefen i Gausdal, lensmannen i Gausdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. Det er ikke kommet innvendinger til at skjenkebevilling gis. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Da Vinci restaurant og pizzeria skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu. Cengiz Murat godkjennes som styrer for bevillingen og Semra Murat godkjennes som stedfortreder. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 8 av 19

9 Sak 21/1 Da Vinci restaurant og pizzeria, org.nr , v/innehaver Cengiz Murat, innvilges skjenkebevilling i Gausdalsvegen 1140, 266 Follebu m/utendørs veranda, for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra kl til kl og for alkoholholdig drikk gruppe 3 fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Cengiz Murat, f , og som stedfortreder godkjennes Semra Murat, f Gyldig serveringsbevilling må foreligge før det skjenkes i lokalene. Side 9 av 19

10 Gausdal kommune 10 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 1/339 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/1 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen BLÅLYNG AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL V/ KAMPEN KAFE. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Blålyng as m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Blålyng as får utvidet skjenkeareal v/kampen kafe for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for uteareal v/kafeen. Det gis også mulighet til skjenking i grillhyttene v/barneheisene sør for Velkomstsenteret begrenset til etter barneheisenes stengetid. Det gis skjenkebevilling i lavvo Paradissletta begrenset til å gjelde grupper og individuelle reisende som bestiller aktiviteter. SAKSOPPLYSNINGER: Blålyng as søker om utvidet skjenkeareal ved Kampen kafe som ligger i lokalene til tidligere Gausdal høifjellshotell, som i dag er Skeikampen Resorts velkomstsenter. Kampen kafe har i dag skjenkebevilling for klasse 1, 2 og 3. Det søkes om endring i skjenkebevilling til også å gjelde uteservering i tilknytning til kafeen. Dette arealet ligger mellom to bygninger på stedet og er på denne måten avgrenset. Kafeen ønsker å tilby gjestene mulighet for matservering og skjenking ute i solskinnet, med utsikt til skibakken. Det er innhentet uttalelse fra lensmannen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal, helsesjefen i Gausdal og sosialtjenesten v/nav og det fremkommer ingen innvendinger til denne delen av søknaden. Blålyng as søker også om at skjenkebevillingen skal gjelde 2 grillhytter på Skitorget, sør for velkomstsenteret, som ligger ved barneområdet, altså der skibakkene for de minste er. Ved evt. skjenking her vil området rundt grillhyttene tydelig avgrenses og markeres med tauavsperring. Det ønskes her å ha mulighet til å tilby skreddersydde arrangementer for grupper, som kanefart eller kjelkekjøring kombinert med et lett måltid i grillhytta og et glass varm gløgg som kan nytes i og/eller utenfor grillhytta avhengig av været. Det er innhentet uttalelse fra de samme instanser som over og helsesjefen og sosialtjenesten mener i utgangspunktet at det er uheldig med skjenking i barneområdet i barneheisenes åpningstider. Blålyng as søker samtidig om at skjenkebevilling skal gjelde lavvo på Paradissletta. Lavvoen benyttes som samlingspunkt for grupper og individuelle reisende som bestiller aktiviteter som f.eks. hundespann og kanefart og andre gruppeaktiviteter der lavvoen er et naturlig Side 10 av 19

11 Sak 22/1 samlingspunkt. Gruppene som bestiller aktiviteter på Paradis ønsker av og til å få servert alkohol og lavvoen er tydelig avgrenset av teltveggene og ved evt. alkoholservering vil også området rundt avgrenses med tau. Det er innhentet uttalelser fra de samme instanser som over og her er det ingen innvendinger til at skjenkebevilling blir gitt for grupper som bestiller aktiviteter. Sandra Mauer er tidligere godkjent som styrer av skjenkebevilling på Kampen kafe. VURDERING: Alkohollovens sier at en skjenkebevilling skal knyttes til et bestemt lokale, men i siste ledd sies følgende: En bevilling kan unntaksvis omfatte lokaler som er adskilt. Det avgjørende vil være i hvilken grad bevillingsmyndigheten etter omstendighetene finner det rimelig å betrakte de adskilte lokalene som en og samme skjenkevirksomhet og om bevillingshaveren vil være istand til å føre nødvendig og forsvarlig tilsyn med skjenkingen i lokalene. Dette kan ikke gjøres på generelt grunnlag, men må vurderes av bevillingsmyndighetene ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Med bakgrunn i ovennevnte vurderes det slik at utvidelse av skjenkebevilling for klasse 1, 2 og 3 ved uteservering i tilknytning til Kampen kafe kan innvilges. Det samme gjelder for lavvoen ved Paradissletta når lavvoen benyttes som samlingspunkt for grupper som bestiller aktiviteter. Når det gjelder grillhyttene som er plassert ved barneheisene vurderes det dit hen at skjenkebevilling kan gis, men begrenses til kun å gjelde etter at barneheisene er stengt for dagen. Dette er i tråd med helsesjefens og sosialtjenestens uttalelser. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Blålyng as får utvidet skjenkebevilling klasse 1, 2 og 3 på Kampen kafe til også å omfatte uteservering i tilknytning til Kampen kafe i Skeikampen resorts velkomstsenter. For alkoholholdig drikk klasse 1 og 2 fra kl til kl For klasse 3 fra kl til kl lavvo på Paradissletta når lavvoen benyttes som samlingspunkt for grupper som bestiller aktiviteter. For alkoholholdig drikk klasse 1 og 2 fra kl til kl For klasse 3 fra kl til kl Det forutsettes tydelig og tilfredsstillende avgrensing av skjenkeområdet. 2 grillhytter på sørsiden av velkomstsenteret ved arrangementer for grupper, begrenset til etter at barneheisene er stengt for dagen, men ingen skjenking etter kl Det forutsettes tydelig og tilfredsstillende avgrensing av skjenkeområdet. Sandra Mauer er ansvarlig for skjenkebevillingen. Bevillingen gis ut inneværende bevillingsperiode som gjelder til Side 11 av 19

12 Sak 22/1 Det kreves ingen gebyrer for denne behandlingen da dette vil inngå i skjenkestedets årlige omsetningsoppgave.. Side 12 av 19

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 14/114 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/1 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg: Vedtakene i de fire kommunestyrene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Formålet med foreliggende sak er å avklare hvilke kommuner som nå går sammen i prosess for å utrede mulighetene for å danne en ny kommune. Med utgangspunkt i vedtak, sonderinger og status pr i dag, er den mest naturlige konstellasjonen Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Dersom det kommer forespørsel fra flere kommuner om å delta, åpnes det for det. For å komme videre i prosessen må det vedtas rammer og retningslinjer for arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen veileder og KS bistår i disse prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Side 13 av 19

14 Sak 23/1 Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 201. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Alle kommuner har derfor utarbeidet en plan for arbeidet der følgende er konkretisert: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyrene. Endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. I alle deler av prosessen må det legges stor vekt på informasjon til og medvirkning fra innbyggerne. Valg av framtidig kommunestruktur må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, og må bidra til å nå målene med kommunereformen. En kommune har flere roller; som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og som demokratisk arena. Med kommunenes roller som utgangspunkt, og Stortingets mål med reformen, er det lagt et godt grunnlag for gode og grundige diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt. Fakta Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer fattet i oktober vedtak om å delta i første pulje av kommunereformen så langt det er praktisk mulig. De besluttet også hvilke kommuner de ønsket å vurdere videre prosess med, og at konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål, skulle legges fram for kommunestyrene i november/desember se vedlegg. I november/desember vedtok de tre kommunestyrene å oversende en likelydende plan for videre arbeid med kommunereformen (inkl. fremdriftsplan) til Fylkesmannen i Oppland. (Se «Bakgrunn» over.) Tilsvarende vedtak ble gjort i Ringebu. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok å opprette politiske arbeidsutvalg, samt at det ble besluttet at det i tilknytning til kommunestyrenes møter i januar skulle legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon m.v.. Side 14 av 19

15 Sak 23/1 De viktigste milepælene i fremdriftsplanen var at valg av samarbeidskommuner skulle skje i februar-mars 201; at det skulle gjennomføres videre utredninger og innbyggerkommunikasjon, og at endelig beslutning om evt. sammenslutning skal skje i november 201. Kommunestyret i Ringebu vedtok i januar at kommunen skal innlede drøftinger med Gausdal, Lillehammer og Øyer om kommunereformprosess. Prosess og tempo skal avklares av partene i samarbeidskonstellasjonene i fellesskap, og legges fram for kommunestyret til behandling. Ringebu kommunestyre ønsker at Sør-Fron og Nord- Fron kommuner deltar i disse drøftingene. I etterkant har Nord- og Sør-Fron takket nei til invitasjonen. VURDERING: Kommunestyret i Gausdal vedtok allerede i oktober 2014 at videre kommunereformprosess primært ville være med de andre kommunene i Lillehammer-regionen; Lillehammer og Øyer, og sekundært med Ringebu, Ringebu Sør-Fron, Ringebu Sør-Fron og Nord-Fron og/eller Ringsaker, om de aktuelle kommunene skulle ønske det. Både Lillehammer og Øyer kommunestyrer har gjennomført arbeidsmøter i januar. I begge var det størst oppslutning om å gå videre i prosess mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. Ringebu har kommunestyrevedtak (januar 201) om å innlede drøftinger mellom disse kommunene om en kommunereformprosess. Organisering: Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går nå sammen i en prosess med sikte på å danne en ny kommune. Utgangspunktet er et ønske om å finne ut om kommunene bedre vil bli i stand til å løse fremtidens utfordringer og oppgaver som en samlet, ny kommune. Kommunene har hver for seg et ansvar for å gjennomføre en god prosess overfor sine innbyggere. Det foreslås derfor at den enkelte kommune oppretter en egen prosjektorganisasjon. Det er naturlig at kommunestyrene står som prosjekteiere og slik flere allerede har organisert seg at ulike varianter av et utvidet formannskap utgjør styringsgruppen. I en slik prosess er det helt vesentlig å jobbe sammen og å bli godt kjent på tvers av kommunegrenser. Med utgangspunkt i felles drøftinger i møte mellom de politiske arbeidsgruppene i Gausdal 20. februar foreslås det derfor å opprette en felles prosjektgruppe som utgjøres av ordfører, ytterligere to politikere, rådmann og én hovedtillitsvalgt (HTV) fra hver av de fire kommunene. Prosjektgruppens mandat er å tilrettelegge for en god prosess som skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling. Blant hovedoppgavene er : Side 1 av 19

16 Sak 23/1 Sørge for at det legges frem en felles sak med forslag til vedtak om en eventuell sammenslåing for de fire kommunestyrene innen fastsatt frist. Sørge for å avklare hvilke tema som bør innarbeides i en endelig intensjonsavtale, og hvilke som med fordel kan avklares tidligere i prosessen, og legge en plan for dette arbeidet. Sørge for at det gjennomføres nødvendige utredninger. Prosjektgruppa må hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning om å etablere en ny kommune. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. Sørge for god informasjon og kommunikasjon om sammenslutningsspørsmålet overfor innbyggerne. Det må legges til rette for dialog, og sørges for formidling av fakta fra utredningene på en forståelig måte. Sørge for at det legges til rette for gode møteplasser mellom folkevalgte i de fire kommunene. Forhold til ansatte: For å bistå de folkevalgte, etableres et administrativt prosjektsekretariat med en medarbeider fra hver kommune. Medlemmer av prosjektsekretariatet deltar i de møtene der det er hensiktsmessig. En av kommunene får ansvar for sekretariatsledelsen. Det delegeres til rådmennene å bemanne opp prosjektsekretariatet innenfor rammen av de ressursene som er stilt til rådighet for arbeidet. Å legge til rette for ansattes medvirkning er rådmennenes ansvar. Dette må skje på to nivåer; gjennom arbeidstakerorganisasjonene og ved at det legges til rette for at den enkelte får god informasjon og mulighet for å komme med innspill. Det vil bli utarbeidet en egen fremdriftsplan for dette arbeidet. Fremdrift: Det utarbeides en fremdriftsplan for reformprosessen som omfatter både politisk aktivitet, administrativ aktivitet, innbyggerkommunikasjon og ansattes medvirkning. De viktigste politiske aktivitetene, slik det ser ut i forkant av kommunestyrenes behandling i mars, er listet opp i tabellen nedenfor. Det kan være nødvendig å gjøre endringer i løpet av året. Dato Politisk nivå Kommentar/tema Prosjektgruppemøte Styringsgruppesamling Prosjektplan, kommunikasjonsplan - vedtak Prosjektgruppemøte Felles KST-samling Start visjonsprosess/intensjonsavtale Prosjektgruppemøte Side 16 av 19

17 Sak 23/ Styringsgruppesamling "Listesamling" Prosjektgruppemøte Prosjektgruppemøte Formannskap Felles KST-samling Prosjektgruppemøte Prosjektgruppemøte Felles KST-samling Formannskap/styringsgruppe alle Kommunestyre alle Kl. 8-10: Fremtidsbilder + start intensjonsavtale Kl. 10: Partienes nominerte kandidater: Info om prosessen; bli kjent på tvers av kommuner Innstilling intensjonsavtale Vedtak intensjonsavtale Gjennomgang status/bli kjent - nye KST Ny kommune eller ikke? Innstilling Ny kommune eller ikke? Vedtak Dersom kommunestyrene sier ja til en ny kommune, må det umiddelbart avholdes felles kommunestyremøte, der det fattes vedtak om navn på ny kommune og hva som skal være kommunesenteret. Dette skal inngå i en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om sammenslåing. Det legges stor vekt på jevnlige samlinger av folkevalgte i de fire kommunene. Tidligere prosesser og pågående prosesser mellom andre kommuner bekrefter viktigheten av dette. Det skal utarbeides visjon for arbeidet mot en ny kommune, og det skal foretas en gjennomgang tidlig i prosessen for å sikre at potensielt vanskelige spørsmål blir avklart og ikke kommer i veien for en god prosess. Å engasjere potensielle nye kommunestyremedlemmer så tidlig som mulig, slik at de får et eierforhold til prosessen, vurderes også som vesentlig. Det legges derfor opp til en «listesamling» av alle nominerte fra samtlige partier og kommuner på forsommeren. Utredninger: Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer har også tidligere sett på muligheten for å slå seg sammen til en kommune. I den forbindelse ble det gjort i alt 16 utredninger om ulike temaer som ble ansett som viktige for prosessen. Med få unntak ble utredningene gjort av ansatte i de tre kommunene. Alle rapportene ble ferdigstilt i 2007 og er tilgjengelig på Lillehammer kommunes nettside om kommunereformen. I denne saken er det tatt utgangspunkt i at man gjennom disse rapportene dekker de temaer som bør være gjenstand for felles utredninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har etablert et nasjonalt utviklingsprogram for byregioner. Formålet med programmet er å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften. Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer deltar sammen med resten av kommunene i Gudbrandsdalen i Side 17 av 19

18 Sak 23/1 ett av disse prosjektene (ByR Lillehammer). Som en del av dette ferdigstilte Østandsforskning høsten 2014 en helhetlig samfunnsanalyse for regionen. Analysen, «Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og Oppland», foreligger både som fullversjon og kortversjon, og er tilgjengelig på kommunenes nettsider og hos Østlandsforskning. KMD har i sin veileder om kommunestrukturreformen påpekt at kommuner som er omfattet av en slik analyse, allerede har gjennomført flere av de kartlegginger som anbefales. KMD har også etablert et nettbasert verktøy for å få fram sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommunene og for den nye kommunen. Verktøyet er tilgjengelig på nykommune.no. I tabellen nedenfor gjengis de 16 temaene sammen med en anbefaling om hvordan de behandles i den videre prosessen. Dersom anbefalingen er å oppdatere utredningen fra 2007, betyr dette både å oppdatere fakta og forventet utvikling til dagens kunnskap og å inkludere Ringebu kommune. Nr. Tema 2007 Ny prosess Barnehage Oppdateres. Arbeidsgruppe med ansatte og tillitsvalgte fra barnehage i de fire kommunene 2 Skole Oppdateres. Arbeidsgruppe med ansatte og tillitsvalgte fra skole i de fire kommunene 3 Pleie og omsorg Oppdateres. Arbeidsgruppe med ansatte og tillitsvalgte fra pleie og omsorg i de fire kommunene 4 Lokalisering av administrative tjenester Oppdateres. Arbeidsgruppe med ansatte og tillitsvalgte fra administrasjonen i de fire kommunene Konsekvenser for ansatte Sjekkes ut mot KS rapporter. Arbeidsgruppe med HRansatte og tillitsvalgte i de fire kommunene. 6 Utvikling av felles identitet Oppdateres ikke. 7 Jakt-, fiske- og fjellrettigheter (Rettigheter og forvaltning i statsallmenninger) Oppdatert Sendes Ringebu for kommentarer og eventuelle tillegg. 8 Samferdsel Delvis dekket av ByR. Prioriteres ikke. 9 Arealbruk Delvis dekket av ByR. Prioriteres ikke. 10 Endringer i offentlig forvaltning, region- og kommunenivå Utgår, ny oppgavefordeling kommer i Stortingsprp. i mars 11 Interkommunalt samarbeid Dekket av ByR-analysen (9.4 Samarbeidsmatrisen) 12 Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Dekket av ByR-analysen (Kap. 3 og 4) 13 Kommuneøkonomi Oppdateres v.h.a. NyKommune-verktøyet. Øk-medarb. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse 14 Ny rapport. Ekstern konsulent. og styring Politisk organisering og konsekvenser for Oppdateres. Arbeidsgruppe med politikere fra de fire 1 lokaldemokratiet kommunene. 16 Næringsutvikling i regionen Dekket av ByR-analysen (Kap. 4-7) 17 Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Ny rapport. Arbeidsgruppe med HR-ansatte og ledere + tillitsvalgte fra de fire kommunene Utredningene handler i stor grad om å kartlegge status og en framskrevet utvikling basert på hvordan ting er i dag. I arbeidet med kommunestruktur er det viktig ikke bare å beskrive og vurdere status, men se på hvordan fremtiden kan bli. Intensjonen bak reformarbeidet er at fire kommuner sammen kan skape en bedre fremtid for innbyggerne enn kommunene kan hver for seg. Om dette vil bli resultatet er det ikke mulig å utrede seg til svaret på, men er noe som må diskuteres bredt og i mange fora. De foreslåtte utredningene er viktig informasjon inn i en slik prosess. Side 18 av 19

19 Sak 23/1 Innbyggerkommunikasjon: Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for prosessarbeidet mot innbyggerne i de fire kommunene. Til dette vil prosjektsekretariatet søke profesjonell bistand. Å skape god dialog med innbyggerne om et så vesentlig spørsmål som å danne en ny kommune er viktig. Arbeidet med kommunikasjonsplanen vil bli igangsatt så raskt som mulig etter kommunestyrenes vedtak i mars, og skal behandles i felles styringsgruppesamling midt i april. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. De fire kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går sammen i prosess for å se på muligheten for å danne en ny kommune. 2. Det tas sikte på likelydende vedtak i de fire kommunestyrene i november Organisering, fremdrift og utredningsprosess gjennomføres slik det fremgår av saken. 4. Prosessen skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling.. Det skal legges frem egen plan for innbyggerkommunikasjon og involvering av ansatte som vedtas av styringsgruppene i fellesmøte i april. 6. Dersom det kommer forespørsel fra flere kommuner om å delta, åpnes det for det. 7. Det delegeres til rådmennene å opprette og bemanne et prosjektsekretariat i tråd med intensjonene i saken og innenfor rammen av de ressursene som er stilt til rådighet for arbeidet. Budsjett godkjennes i styringsgruppemøtet i april. Side 19 av 19