Dagens. Dagens. Hva betyr dialog egentlig? Dialog med pasient og pårørende Hvordan kan deres ønsker respekteres Enkel kommunikasjonsmodell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens. Dagens. Hva betyr dialog egentlig? Dialog med pasient og pårørende Hvordan kan deres ønsker respekteres 11-10-12. Enkel kommunikasjonsmodell"

Transkript

1 Dagens Dialog med pasient og pårørende Hvordan kan deres ønsker respekteres 1. Kommunikasjon og dialog 2. Hva ønsker pasienter og pårørende? 3. Forskningsprosjekt Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem 4. Forberedende samtaler og planlegging Georg Bollig Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus Avdeling for palliativ medisin og smerteterapi, Helios Klinikum Schleswig Dagens 1. Kommunikasjon og dialog 2. Hva ønsker pasienter og pårørende? 3. Forskningsprosjekt Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem 4. Forberedende samtaler og planlegging Dialogens betydning i Palliative Care Palliative Care har som mål å sikre best mulig livskvalitet for pasienter med inkurabel sykdom og deres pårørende. Døden betraktes som en del av livet. Døden skal ikke fremskyndes og dødsprosessen ikke forlenges. Palliative Care er Patient-centred-care og pasientens behov står sentralt. Ønsker og behov kan variere betraktelig mellom to mennesker med samme sykdom. Derfor er det helt nødvendig å ha en god dialog med pasienter og pårørende for å finne ut hva som er viktig for dem og hva de ønsker. Enkel kommunikasjonsmodell Hva betyr dialog egentlig? Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr to og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk. sender budskap mottaker Dialog er det motsatte av monolog. En dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. 1

2 Hjelpende kommunikasjon 1. Å lytte til den andre 2. Å observere og fortolke den andres verbale og nonverbale signaler 3. Å skape gode og likeverdige relasjoner 4. Å formidle informasjon på en klar og forståelig måte 5. Å møte den andres behov og ønsker på en god måte Hjelpende kommunikasjon 6. Å stimulere den andres ressurser og muligheter 7. Å strukturere en samtale eller samhandlingssituasjon 8. Å skape alternative perspektiver og åpne for nye handlingsvalg 9. Å forholde seg åpenttil vanskelige følelser og eksistensielle spørsmål 10. Å samarbeide om å finne frem til gode beslutninger og løsninger Eide & Eide. Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Akademisk Eide & Eide. Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Akademisk Med hvilket øret hører vi i dag? Das Nachrichtenquadrat Hvem er dette? Hva er det med ham? Hvordan snakker han til meg? Hvem tror han at han snakker med? Hvordan skal jeg forstå saken? Hva skal jeg gjøre, tenke, føle etter det jeg har fått vite? 1. Saklig innhold 2. Informasjon om senderens person 3. Relasjon mellom begge parter 4. Ønske / appell Schulz von Thun 1997 Schulz von Thun 1997 Å lytte er en aktiv handling å lytte med det tredje øret å lytte gjennom huden er mer enn å bare høre ordene noen bruker Kommunkasjon med eldre og gamle mennesker 2

3 Forskjeller i palliasjon for gamle og demente mennesker Multimorbiditet Vanskelig kommunikasjon Demens Nedsatt hørsel Problemer med å snakke Enhver møter fremtiden med sin fortid. Pearl S. Buck, Schriftsteller Etiske avgjørelser ofte nødvendig Bollig Georg: Palliative Care für alte und demente Menschen lernen und lehren. LIT-Verlag Wien/Zürich 2010 Kommunikasjon med mennesker med demens - metoder og hjelpemidler Kommunikasjon = kjernekompetanse i palliasjon i geriatri (M. Kojer) Å kjenne biografien Total pain concept Cicely Saunders: Total pain = Suffering related to and the result of, the person s physical, psychological, social, spiritual and practical state. Metoder for å registrere smerter PAINAD MOBID (= Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia Pain Scale) Marte-Meo-Methode Validation Basal Stimulering Psykisk smerte Fysisk smerte Total pain Åndelig smerte Bollig G, Jung-Henkel B, Fuchs-Hlinka G. Kommunikation mit dementen Menschen Herausforderung und Chance für interprofessionelle Palliative Care Teams Palliativmedizin 2007; 8: Sosial smerte Dagens 1. Kommunikasjon og dialog 2. Hva ønsker pasienter og pårørende? 3. Forskningsprosjekt Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem 4. Forberedende samtaler og planlegging Hva ønsker pasienten selv? mentalt friske ble spurt, > 65 år 75 % ville ikke har hjerte- lunge redning, respiratorbehandling, PEG sonde ved moderat demens 95% ville ikke har slik behandling ved alvorlig demens Men: De ønsker smertebehandling, symptomlindring og planlegging i forkant! Gjerdingen DK. Arch Fam Med 1999;8:

4 Hva ønsker pasienten selv? - 2 Hva ønsker pasienten selv? 3 Intervju av 40 alene boende mellom år Døden spiller en stor rolle i deres liv Mange er ikke i stand til å snakke om døden Systematisk review av 123 studier (42 kvantitativ, 77 kvalitativ, 5 kvant.+kval. metoder) Pasient og pårørende har stor behov for informasjon Senere i forløpet ønsker pasienten mindre og de pårørende mer informasjon Pasient og pårørende ønsker at helsepersonell skal vise empati, være ærlig, skal oppmuntre til spørsmål Pasient og pårørende ønsker at informasjonen skal tilpasses deres personlige behov Lloyd-Williams M. J Pain Symptom Manage 2007; 34: Parker SM et al. J Pain Symptom Manage 2007; 34: Hva ønsker pasienten selv? viktige kategorier innenfor omsorg ved livets slutt 1. å få adekvat smerte- og symptomlindring 2. å forhindre forlengelse av dødsprosessen 3. pas. ønsker å ha en viss kontroll 4. å minske belastning for de pårørende 5. å styrke relasjoner til sine nærmeste Kategoriene kan brukes til framtidig forskning og kvalitetssikring Hva ønsker leger/pleiepersonalet selv? 127 sykepleiere og 115 leger sammenlignet seg med en tidligere frisk 85-år gammel og en kronisk syk 75-år gammel pasient. Pleiepersonalet viste signifikant større tilbakeholdning angående livsforlengrende tiltak enn legene Pleiepersonalet ønsket mindre agressiv behandling v/alvorlig sykdom, demens eller langvarig kronisk tilstand - men planlegging i forkant! Singer PA et al. JAMA 1999; 281: Gillick MR. Arch Intern Med 1994;154: Leger behandler pasienter annerledes enn seg selv Dagens Fastleger og indremesisinere ble spurt om behandling (2 scenarios) Kirurgisk mulighet med høy dødelighet ved Colon-Cancer For seg selv 37,5% / for pasienter 24,5% Ingen immunglobulinterapi ved svineinfluensa med bedre overlevelse men mulige alvorlige bivirkninger For seg selv 62,9% / for pasienter 48,5% 1. Kommunikasjon og dialog 2. Hva ønsker pasienter og pårørende? 3. Forskningsprosjekt Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem 4. Forberedende samtaler og planlegging Ubel et al. Physicians recommend different treatments for patients than they would choose for themselves. Arch Intern Med 2011;171:

5 Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem - Bakgrunn for prosjektet: På sykehjem er det mange etiske valg som må tas hver eneste dag. I de fleste norske sykehjem er over 70 % av beboerne demente. Disse vil ikke lenger være i stand til å ta livsviktige avgjørelser for seg selv. Ofte må derfor etiske avgjørelser tas av sykepleier, leger, og pårørende. Etiske veiledningsgrupper eller etikkomiteer er startet opp på flere sykehjem i Norge. Det finnes bare få vitenskapelige studier på dette området. Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem Forskningsspørsmål: 1. Hva opplever pasienter i sykehjem og deres pårørende som etiske problemer i sammenheng med omsorg ved livets slutt i sykehjem? 2. Hvordan mener pasienter i sykehjem og deres pårørende burde man løse etiske problemer i sykehjem? 3. I hvilket omfang ønsker pasienter i sykehjem og deres pårørende å bli inkludert i avgjørelser hvor det finnes konflikter i forhold til verdier? 4. Hva er de mest vanlige og hyppige etiske problemer i sykehjem i Norge, Tyskland og Østerrike? 5. Hva er fordeler og ulemper av ulike metoder for diskusjon av etiske utfordringer som brukes i sykehjem? Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem Hensikt: Å undersøke hvilke etiske utfordringer eksisterer i sykehjem Å lære mer om pasientenes og pårørendes syn på etiske utfordringer i sykehjem, og hvordan de ønsker de å bli involvert når viktige beslutninger må tas. Fordeler og ulemper av forskjellige tiltak som etikk diskusjonsgrupper, etiske komiteer eller etikk råd på sykehjemmene skal belyses. Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem Metode: Kvalitative intervju av sykehjemsbeboere, deres pårørende Dybde intervju av pasienter og fokusgrupper av pårørende skal belyse pasientenes og deres pårørende syn Personer som har deltatt i etiske refleksjonsgrupper eller etikkomiteer blir spurt om å delta i gruppeintervju Data samles inn fra Norge, Tyskland og Østerrike Hva opplever sykehjemspasienter som etiske utfordringer første resultater Dagens 11 sykehjemsbeboere fra år (mean 86) en pasient ekskuldert pga. kognitiv svikt intervju varierte mellom minutter 1. Kommunikasjon og dialog 2. Hva ønsker pasienter og pårørende? 3. Forskningsprosjekt Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem 4. Forberedende samtaler og planlegging Bollig G. Nursing home residents view of ethical challenges in nursing homes first results. (Posterpresentation at the 7th Research Congress of the European Association for Palliative Care in june 2012 in Trondheim). 5

6 Hvordan kan Advance Care Planning oversettes til norsk? Kanskje med: Forberedende samtaler og planlegging eller Omsorgs- og behandlingsplan??? Adressing the elephant in the room Å snakke tidlig og systematisk om ønsker for behandling og omsorg ved livets slutt kann hjelpe pasienter: Til å gi informert samtykke Å få palliativ behandling mot plagsomme symptomer Mulighet til aktiv bearbeiding av livets slutt Mål: livsforlengelse / livskvalitet? Metoder: Advance directives (= livstestamente) Quill TE. Initiating End-of-life discussions with seriously ill patients adressing the elephant in the room. JAMA 2000;284: SPIKES - Modell S etting P erception I nvitation K nowledge E motions S trategy/summary 3 livskritiske spørsmål 1. Ønsker du å bli akuttinnlagt på sykehus ved plutselig alvorlig sykdom? 2. Ønsker du antibiotikabehandling ved livstruende infeksjoner? 3. Ønsker du gjenopplivning ved hjertestans? Ore S. Hvordan hjelpe de pårørende til å tåle å være pårørende? Fordrag 12. Landskonferanse om utfordringer ved livets slutt Å bygge broer. Oslo FIVE WISHES 1. The person I want to make health care decisions for me when I can t make them for myself 2. My Wish For The Kind Of Medical Treatment I want Or Don t want 3. My Wish For How Comfortable I Want To Be 4. My Wish For How I Want People To Treat Me 5. My Wish For What I Want My Loved Ones to Know P R E P A R E D PREPARED guidelines Prepare for discussion Relate to the person Elicit patient and caregiver preferences Provide information tailored to individual needs Acknowledge emotions & concerns (foster) Realistic hope Encourage questions and further discussions Document Ore S. Hvordan hjelpe de pårørende til å tåle å være pårørende? Fordrag 12. Landskonferanse om utfordringer ved livets slutt Å bygge broer. Oslo Thomas, Lobo edt. Advance Care Planing in End of Life Care. Oxford University Press

7 Pårørendesamtaler på sykehjem Hjemmesykepleie Ved innkomst og regelmessig ca. hvert halvår Forberedende samtaler og planlegging for livets slutt kan hjelpe til å minimere uønsket overbehandling, minimere konflikter og føre til en bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienten/pårørende. Videre kan det føre til en bedre og åpen kommunikasjon om alvorlig sykdom og død i familien Sosionom Fastlege Fysioterapeut Nettverk Pasient og pårørende Lege palliativt team Sykepleier palliativt team Frivillige Ester, A. (2009): Angehörigensprechstunde Gespräche mit Angehörigen innerhalb eines Konzeptes von Palliative Care in Einrichtungen der Langzeitpflege. Master Thesis zur Erlangung des akademischen Grades MAS Palliative Care, Universität Klagenfurt-Wien Prest Pårørendes rolle i avgjørelser om livsforlengende behandling i sykehjem Pårørende vet lite om autonomi-prinsippet Manglende prosedyrer for avgjørelser ved livets slutt på sykehjem Pårørende blir inkludert i å ta avgjørelser Dette kan føles belastende for pårørende i etterkant Forhold mellom ansatte og pårørende i sykehjem Spørreskjema til norske sykehjem Bare et fåtall av norske sykehjem spør etter pasientens ønsker for omsorg og behandling ved livets slutt Bare et fåtall av norske sykehjem har prosedyrer hvordan de pårøende skal involveres Dreyer et al. J Med Ethics Nov;35(11): Gjerberg et al. Nursing Ethics 2011;18(1):42-53 Å være forberedt Planlegging på forhånd kan avlaste de pårørende fordi de kan slippe å måtte ta avgjørelser for en nærmeste uten å vite hva vedkommende egentlig hadde ønsket i en gitt situasjon Forberedende kommunikasjon Gi pasient og pårørende (personale) anledning til a drøfte utfordringer: Ta brodden av etiske konflikter om unødige behandlingstiltak Forsone seg med den forestående død Pårørende kan slippe å måte ta vanskelige/ umulige valg Bollig G. Vorbereitet sein! Betroffene und Angehörige einbeziehen Vorsorgeplanung und ethische Beratung können entlasten. Praxis Palliative Care 12/2011:

8 Legens utfordringer Å erkjenne når døden blir et bedre alternativ enn livet Å kommunisere om og dokumentere Å inkludere alle viktige aktører Å forhindre unødvendige sykehusinnleggelser Kunnskaper om lovverk, etikk og kommunikasjonsprosesser Retningslinjer for etiske avgjørelser fra Bergen Røde Kors sykehjem 1. Forberedende kommunikasjon 2. Kjennskap til pasienten 3. Pasient som oppdragsgiver 4. Informert samtykke 5. Presumert samtykke 6. Dokumentasjon 7. Samarbeid 8. Akutte endringer i helsetilstand 9. Tiltaksplan for palliative Care 10. Respekt for den døde og de pårørende Husebø SB. Omsorg 2006;4:39-46 Informert samtykke Pasientens rett til selvbestemmelse Informert samtykke innebærer at pasienten: Informeres om viktige utrednings- og behandlingsalternativ og deres konsekvenser Har rikelig anledning til å stille spørsmål Når situasjonen forandrer seg fornyer sitt samtykke Samtykket må dokumenteres i pasient journalen Pasienter med samtykkekompetanse Forutsetter at pasienten forstår de aktuelle problemer Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker vår oppdragsgiver Vi leger avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig (obs: futility=nytteløshet) Autonomi = vår frihet til å velge er målsettingen, men er for demente, forvirrede, psykotiske eller døende ofte en utopi Andre må treffe avgjørelser for dem tilsvarende formodet pasientvilje Pasienter uten samtykkekompetanse Bevisstløs, Dement, Psykotisk, Forvirret - Pasient Informasjon fra: Pårørende, pleiepersonale, primærlege, andre Syke- og livshistorie Tidligere verdivalg 8

9 Formodet pasientvilje? Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen: formodet/presumert samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, venner Livstestamente,verge Alvorlig syke og døende pasienter Å avslutte livsforlengende behandling til alvorlig syke / døende pasienter er ikke aktiv dødshjelp Det er lovstridig å fortsette en behandling som er i strid med informert eller formodet samtykke Husebø SB. Omsorg 2006;4:39-46 Skjema eller samtale(r)? Er Advance Care Planning en prosess eller et skjema? Forskjellige syn? Leger: fokus på prosedyrer HLR PEG Operasjoner Kunstig ernæring / væsketilførsel Pasienter: fokus på livskvalitet og allmenntilstand (outcome) vanskelig åvurdere nytten av forskjellige tiltak Manglende dokumentasjon av pasientens ønsker Diskusjoner ble ført i løpet av de siste uker Å starte diskusjoner om livets slutt ollpeles som vanskelig for personalet Pasientens syn og ønsker blir ikke godt nok dokumentert ACP mer enn et skjema Å forberede seg på døden er en viktig aspekt av ACP Et effektmål i forskning om ACP skulle være psykososiale effekter og ikke antall utfyllte skjemaer Cox et al. BMC Palliative Care 2011;10:18 Martin DK, Emanuel LL, Singer PA. Planning for the end of life. The Lancet 2000;356:

10 Trenger man et skjema? Strategier for å forbedre ACP Strategier som kan forbedre ACP er: Pasienter synes ofte at skjemaer er unødvendig Legens ferdigheter i kommunikasjon Patient-centered tilnærming Fokus on livskvalitet Tidlig diskusjon Singer PA, Martin DK, Lavery JW, Thiel EC, Kelner M, Mendelssohn DC. Reconceptualizing Advance Care Panning from the patients perspective. JAMA 1998; 158: Larson, Tobin. End-of-life conversations: evolving practice and theory. JAMA Sep 27;284(12): Situasjon i Tyskland Patientenverfügung (livstestamente / Advance Care panning) Vorsorgevollmacht Ved uklarheter KEK Bollig G. Ethical decision-making in nursing homes - a literature study. In: Schildmann J, Gordon J, Vollmann J (edts.): Clinical Ethics Consultation: theories & methods-implementation-evaluation. Ashgate publishers 2010 Sammenfatning Snakk sammen så tidlig som mulig!!! Dokumentasjon kan gjøres på forskjellige måter Ingen Gold-Standard for ACP hittil ACP tjener ikke bare for å planlegge men hjelper pasienten og pårørende til å bearbeide og diskutere eksistensielle spørsmål Forskningsprosjektet Etiske problemer og avgjørelser rundt livets slutt i sykehjem blir støttet av ExtraStiftelsen og Norges Røde Kors 10

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem?

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? HELSE, JUS og ETIKK NSH Konferanse Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? Oslo, 07.03.2008 Bettina.Husebo@isf.uib.no Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavlis forskningssenter for demens

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.

Detaljer

Avslutte livsforlengende behandling?

Avslutte livsforlengende behandling? Avslutte livsforlengende behandling? Bruk eller misbruk av PEG-sonder til døende pasienter Retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Bergen Røde Kors Sykehjem Stein Husebø Medisinsk teknologi

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Aldersutvikling - Norge

Aldersutvikling - Norge En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Omsorg ved livet

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus Fagdag 10.11.15 Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus Velfungerende sykehjem? Akutte innleggelser fra sykehjem til sykehus i livets sluttfase (Hofacker et al, Tidsskr Nor Legeforen 2010) 26

Detaljer

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende i samhandlingens tid Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende Utfordringer i dagens og morgendagens helsetjeneste Hospice-verdier som grunnlag for praksis Hva skal til for å trygge

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

In this world nothing is certain but taxes and death

In this world nothing is certain but taxes and death In this world nothing is certain but taxes and death Benjamin Franklin 1706-1790 KREFT I NORGE ØKENDE. 2007 25.943 nye krefttilfeller 2007 Prevalens 183.252 2006 10.366 døde av kreft 2007 ca 60 % 5 årsoverlevelse

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE?

HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE? HVORDAN KAN SYKEPLEIER IVARETA PASIENTENS AUTONOMI I FORHOLD TIL LIVSFORLENGENDE BEHANDLING I LIVETS SLUTT FASE? KANDIDATNUMMER: 020553, 020383, 910182 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald * Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling 22.11.14 Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland Nov 2014 1 Daglig

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte

Tema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer