magasinet Det mest meningsfulle jeg har gjort Thorvald Stoltenberg går av etter ni år som president i Røde Kors.

Transkript

1 NR 3/ ÅRGANG Vi ønsker alle våre medlemmer en fargerik høst! magasinet GEORGIA: Røde Kors raskt på plass for å hjelpe ASYLMOTTAK: Aktivitetstilbud for asylsøkere ILDSJELEN: Nyvalgt leder i Røde Kors Ungdom THORVALD STOLTENBERG TAKKER FOR SEG: Det mest meningsfulle jeg har gjort Thorvald Stoltenberg går av etter ni år som president i Røde Kors. EKSTREMVÆR ORKANER I KØ: Færre omkommer på grunn av effektiv beredskap

2 flytte kreftforeningen hit? Selv om kreft er en folkesykdom som rammer mange, blir stadig flere friske takket være forskning og moderne behandling. Vi lærer hele tiden mer om årsakene til kreft og om hvordan mange kreftsykdommer kan forebygges. Det forebyggende arbeidet var viktig da Kreftforeningen ble startet i I dag er vi Norges største bidragsyter til kreftforskning og resultatene viser at det nytter. Send sms Medlem til 2258 Ring Eller klikk deg inn på Medlemskap koster 250 kroner medlem For alle som kjemper og overlever. For de som kjemper og dør. For alle som skal videre i livet. For alle som forsker og hjelper. Foto: istockphoto.com INNHOLD På plass i Georgia SIDE 8 n Innspill Kjære Røde Kors-venner 5 n Aktuelt Lyser opp asylhverdagen 6 Maner til innsats for asylsøkere 7 Da det smalt i Georgia 8 Effektiv beredskap reddet liv 12 Kampen for det daglige vann 14 n Portrettet Typisk Thorvald! 16 n Landsmøtet Det er i Tønsberg det skjer 20 Derfor er vi Røde Kors-medlemmer 22 n Innsikt Forbud mot klasebomber en seier for humanitet 24 n Ildsjelen Vi må tenke litt annerledes 26 n Hjemme Leir er kult 28 På festival for å engasjere 30 Til kamp mot menneskehandel 31 Ferie for alle 32 Tør du å gi førstehjelp? 34 Reiste med Røde Kors til Norway Cup 36 Omsorg ved livets slutt 38 n Bloggen Afghansk hverdagsliv 40 n Kryssord 46 tips oss: Send mms/sms til 2221 eller send e-post til 2221@redcross.no KLASEBOMBER: 3. desember 2008 blir en historisk dag. SIDE 24 FERIE FOR ALLE: Det er flere grunner til at familier søker ferie med Røde Kors. SIDE 32 Bli Røde Kors-fadder: Sms med kodeord fadder til 2221 En epoke i Røde Kors er over. I ni år har vi hatt det privilegium å ha Thorvald Stoltenberg som president. Han har vært en synlig og aktiv president, benyttet alle anledninger til å tale varmt om Røde Kors, både internasjonalt og nasjonalt, vervet medlemmer (han reiste aldri et sted uten verveblokken på innerlomma), sa alltid ja til å delta på lokalforeningsmøter, holdt foredrag og åpnet nye Røde Kors-aktiviteter. På Landsmøte i Tønsberg skal landsmøtedelegatene stake ut Røde Kors-kursen og velge nytt Landsstyre og ny president for de tre neste årene. Nytt hovedprogram skal vedtas og gi både tillitsvalgte, aktive og alle interesserte medlemmer inspirasjon til å engasjere seg i både nye og eksisterende humanitære oppgaver. Humanitære utfordringer er det nok av. Vi har Georgia i friskt minne, der mennesker måtte flykte fra sine hjem og fra sine kjære, og flere mistet livet da krig og fortvilelse raste i Kaukasus. Orkanene i KARIBIEN står i kø og etterlater seg enorme ødeleggelser på sin brutale ferd over det amerikanske kontinentet som det tar lang tid å bygge opp igjen. Her hjemme er den økende tilstrømmingen av asylsøkere et svært aktuelt tema, og Røde Kors ønsker å møte denne utfordringen ved å trappe opp aktiviteter for beboerne på asylmottak i lokalmiljøer. Uavhengig av politiske vedtak og juridisk status har alle krav på humanitær hjelp. God lesning! Marianne Wellén Redaktør RØDE KORS-MAGASINET / 87. ÅRGANG Utgiver: Norges Røde Kors. President: Thorvald Stoltenberg. Generalsekretær: Trygve G. Nordby. Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland. Redaktør: Marianne Wellén. I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Vibeke Linn Blich, Therese Koppang. Forsidefoto: Olav A. Saltbones. Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo. Tlf Faks E-post: marianne.wellen@ redcross.no Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, no. Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice på telefon eller send en e-post til medlem@redcross.no. Besøk oss gjerne på LEDER

3 THORVALD STOLTENBERG PRESIDENT I NORGES RØDE KORS INNSPILL Kjære Røde Kors-venner Vi må ikke hvile på laurbærene. Til det er behovene for store og mandatet vårt for viktig. ILLUSTRASJON: ANNA FISKE / PATRON Da jeg første gang skrev et innspill i Røde Kors Magasinet, la jeg vekt på et begrep jeg også vil avslutte mine ni år som president med: Solidaritet. I dette begrepet legger jeg at vi alle har felles interesse i å bidra til et godt samfunn for alle. Hver enkelt av oss kan ikke skape en bedre verden alene, men sammen kan vi bidra til holdninger i vårt lokal-, nasjonalog globalsamfunn som gir oss alle et tryggere og bedre liv. Et slikt samfunn ønsker vi alle uavhengig om vi er giver eller mottaker av hjelp. På engelsk finnes et uttrykk som heter empowerment. I norsk-engelsk ordbok oversettes det med myndighet. Men det handler om noe mye mer enn myndighet det handler om å gi mennesker muligheten til å klare seg selv i sitt eget liv. Og det er dette Røde Kors omsorgsarbeid dreier seg om om å gi mennesker nok tro på seg selv og kontakt med andre mennesker slik at de ikke trenger hjelp, men selv kan være hjelpere. Solidaritet betyr nemlig ikke det samme som å være snill. Det betyr at vi må innse at vi alle er i samme situasjon og at vi alle har best nytte av å stå sammen. I ni år har jeg hatt gleden av å reise land og strand rundt og besøke lokale Røde Kors-foreninger, og jeg har sett hvordan Røde Kors er et uttrykk for denne solidariteten. Gjennom frivillig innsats uttrykker tusenvis av enkeltmennesker tilhørighet og en følelse av medmenneskelig ansvar for det samfunnet de er en del av. Vi må innse at vi alle er i samme situasjon og at vi alle har best nytte av å stå sammen. Dette gjelder alle dem som jobber i Røde Kors omsorgstjenester, og alle de som er med på å opprettholde Røde Kors som beredskapsorganisasjon. Vi vet at lokal kunnskap og lokalt ansvar redder liv. Morgendagens beredskap i Norge avhenger av at vi kan holde liv i slik lokal kapasitet. Hjelpekorpsene kan rykke ut hele døgnet, hele året, og dekker så å si hele landet vårt. De er veltrente med erfaren ledelse. Og de gjør det gratis. Dette er ikke bare rimelig for samfunnet det ville vært nærmest umulig i vårt langstrakte og grisgrendte land å ha en stående betalt redningstjeneste. I tillegg kommer den samfunnsmessige verdien av å tilby viktige og meningsfylte oppgaver som styrker samhold, samarbeid og ansvarsbevissthet og ikke minst mulighet for hver og en til å utvikle lederegenskaper. For å opprettholde den kraften og styrken som ligger i Røde Kors, er det avgjørende å holde fokus på de humanitære utfordringene og menneskene vi er satt til å hjelpe. Den dag vi erkjenner at vi som mennesker vil få en bedre verden om vi arbeider i fellesskap for å virkeliggjøre våre fellesinteresser har vi en styrke som få, om noen, kan stoppe. Tusen takk for meg og lykke til videre. n RØDE KORS-MAGASINET

4 AKTUELT Flere henvendelser om tvangsekteskap Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap melder om en sterk økning i antall henvendelser. Totalt 316 henvendelser er registrert fra januar til juli i år. Statistikken er en dobling fra samme periode i Telefonen øker derfor bemanningen med en ny stilling. Dette innebærer økt kapasitet til å reise på skoler og andre offentlige og private instanser i Norge for å dele informasjon og kunnskap om tvangsekteskap. Misbrukte emblem i Colombia Tidligere i sommer ble det kjent at colombianske styrker som gjennomførte en væpnet redningsaksjon i jungelen, hadde benyttet det røde korset. Røde Kors-emblemet er beskyttet i Genèvekonvensjonene, og alt misbruk er i strid med internasjonal humanitær rett. Colombias president har offentlig beklaget hendelsen. Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) fortsetter sine aktiviteter i det konfliktherjede landet. Nylig ble over 60 tonn mat og hygieneartikler distribuert til 4400 krigsrammede mennesker. GOD KONTAKT: Micc Wessel-Aas (til venstre) besøker Torshov transittmottak i Oslo jevnlig for å støtte beboerne. Lyser opp asylhverdagen Frivillige fra Røde Kors som kommer med lek og omsorg to ganger i uken, er det eneste aktivitetstilbudet for asylbarna på Torshov transittmottak. Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones PÅ MOTTAK: Micc Wessel-Aas (67) er leder for de fire frivillige som besøker transittmottaket på Torshov hver torsdag. Den nybakte pensjonisten snakker rett fra hjertet: For å være helt ærlig så blåser vi i om asylsøkerne er illegale, papirløse eller ikke. Sånn sett er det ganske enkelt å jobbe i Røde Kors vi er bare ute etter å gi hjelp, uavhengig av juridisk status. Og uansett har ikke disse barna skyld i situasjonen de har havnet oppi, sier en engasjert Vesselaas. Hun sitter med sjarmtrollet Melinda (2) på fanget, i barnerommet på Torshov transittmottak. Det er her nyankomne som ønsker asyl venter mens søknaden blir vurdert. Herfra går veien enten ut igjen av landet eller videre til asylmottak. Noen blir værende noen uker, andre lenger. Rundt henne leker et knippe barn med de tre andre Røde Kors-frivillige. To kvinner sitter ved et bord og strikker og spiser vafler. Men på tross av barnelatter og nystekte vafler, ligger det en dyster stemning i lufta. Snart må Micc og de andre dra. Det er fire dager til de Røde Kors-frivillige kommer tilbake med lek og omsorg. Men da har mange av barna allerede reist videre. Tillitsfulle foreldre Vi merker at barna her knytter seg raskt til oss. De kaster seg i armene våre når vi kommer, sier Vesselaas. 67-åringen forteller at de vanligvis tar med barna på tur til ulike steder i Oslo, bort fra mottaket. I forrige uke besøkte de Vigelandsparken sammen med barn og foreldre. De frivillige ved mottaket opplever at foreldrene har stor tillit til Røde Kors. Mange av dem er kjent med Røde Halvmåne fra sitt hjemland. De kjenner vårt prinsipp om nøytralitet. Alle vi møter er veldig takknemmelige for hjelpen de får. De takker for alt, ulikt nordmenn, sier Vesselaas. Fyller dagene Midt i intervjuet går brannalarmen, og alle må forlate bygningen. Dette hender ganske så ofte. Det er ingen brann. Det er sikkert bare på grunn av matlaging ved hovedhuset, forsikrer en av de frivillige. Mens vi venter på brannmannskapene på plassen utenfor, møter vi foreldrene til Melinda Shadi og Kamal. En stor kul på Shadis mage røper at familien snart skal bli flere. Det er tvillinger. Fem måneder på vei, smiler den 27 år gamle moren. Kun Røde Kors kommer hit. Arbeidet som gjøres er veldig bra, sier familiefar Kamal. Han forteller at paret forlot hjemlandet Iran i Tidligere har de forsøkt å få opphold i Hellas, men uten hell. Måten de behandlet flyktninger på der, var ikke bra. Vi har vært i Norge i 35 dager, og vi håper å få opphold. Men vi vet ikke, sier Kamal tungt. FAKTA Dette er saken n Norge har, ved siden av Nederland, hatt Europas største økning i antall asylankomster i n Til nå i år er det kommet omkrig dobbelt så mange asylsøkere som i samme tidsrom i fjor. n 2007 var et bunnår med rundt 6500 asylankomster. Forrige rekordår var i 2002 da over asylsøkere kom til landet. n 3. september la regjeringen fram 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken. n Røde Kors trapper opp innsatsen for asylsøkerne. For mange asylsøkere er det nettopp dette usikkerheten og ventingen som er det verste. I mellomtiden forsøker de å fylle dagene med mening. På lørdager arrangerer beboerne diskotek på eget initiativ. Et glimt av omsorg Micc forteller at folk ofte spør henne: «Du som jobber frivillig på et transittmottak, der beboerne raskt blir sendt videre, føler du ikke at arbeidet ditt er uten virkning?» Men jeg tenker helt motsatt. For et barn som kommer fra en konfliktfylt hverdag i hjemlandet, kan bare noen få dager med litt varme og hygge kan være gull verd. Man må huske at dette kanskje er den eneste formen for omsorg de vil oppleve i Norge. På gata neden- For mange asylsøkere er det usikkerheten som er det verste for transittmottaket møter vi to av naboene i området, Jan-Ove og Karin Ringstad. De opplever at det går rykter i nabolaget om asylmottaket. Et av dem går ut på at noen av beboerne på mottaket stadig utløser brannalarmen fordi de ikke har noe å gjøre hele dagen. Og når brannvesenet kommer kjørende, er det endelig noe spennende som skjer i den grå hverdagen. Selv har de to ingen ting negativt å si om mottaket. De er helt ålreite folk. Jeg har aldri opplevd noen ting galt med dem, sier Karin Ringstad. n Maner til innsats for asylsøkere Siden årsskiftet har antall asylsøkere til Norge økt. Vi er bekymret for at disse menneskene ikke får dekket sine humanitære behov. Røde Kors trapper derfor opp aktiviteten for asylsøkere over hele landet, sier generalsekretær Trygve G. Nordby. Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones BEKYMRET: Årets sommer har vært preget av en opphetet debatt om asylsøkere. Det hele startet med voldsepisoder ved to asylmottak i Oslo i juni og oppdaterte prognoser om økning i antall asylankomster. Nylig lanserte regjeringen 13 tiltak for å stramme inn norsk asylpolitikk. Felles for mange av debattinnslagene er at de framstiller oss, og ikke asylsøkeren, som offeret oppi dette. Fram til det foreligger et endelig avslag på asylsøknaden må alle asylsøkere anses å ha et legitimt behov for beskyttelse. Røde Kors utfordrer ikke det faktum at det er norske myndigheter som har ansvaret for å bestemme hvem som har rett til lovlig opphold i Norge, sier generalsekretær Nordby. Han understreker at uavhengig av sin juridiske status har asylsøkere krav på humanitær hjelp. Røde Kors er spesielt bekymret for den humanitære situasjonen til sårbare asylsøkere som enslige mindreårige, kvinner og medfølgende barn. Vårt anliggende er å hindre og lindre menneskelig lidelse, og derfor trapper vi nå opp innsatsen på dette området, forklarer Nordby. Når det gjelder regjeringens 13 punkter, arbeider Røde Kors i øyeblikket med å se på disse i forhold til Norges internasjonale forpliktelser og menneskerettighetsstandarder. Øker tiltak I august henvendte Utlendingsdirektoratet (UDI) seg til Røde Kors Vårt anliggende er å hindre og lindre menneskelig lidelse sammen med andre humanitære organisasjoner, for å be om hjelp til å takle det økte antallet asylankomster. Når UDI henvender seg til Røde Kors i en ekstraordinær situasjon, tar vi denne henvendelsen på alvor. Vi har erfaring med hvordan dialog og informasjon til lokalsamfunn og asylsøkere kan fjerne fordommer og hindre konflikter. Vi vil derfor arbeide for forståelse for retten til å søke asyl, forteller Nordby. Noen av tiltakene vi tilbyr UDI er å videreutvikle og utvide våre eksisterende sosiale aktiviteter på asylmottak. Det er å delta på folkemøter i kommuner der mottak skal etableres og bidra jevnlig til å informere befolkningen om asylsøkernes situasjon og deres rettigheter. Vi vil også rekruttere beboere på asylmottakene til Røde Kors-aktiviteter i lokalsamfunnene. Samtidig som vi tilbyr disse tiltakene, jobbes det stadig med utvikle nye aktiviteter sentralt, så vel som ute i distriktene. For eksempel ser vi på muligheten for å etablere en beredskapsgruppe som kan settes inn ved behov for konflikthåndtering ved et asylmottak, avslutter Nordby. n 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 AKTUELT 7. august brøt det ut kamper mellom georgiske og sørossetiske styrker. I de påfølgende dagene regnet bombene over konfliktsonen, og behovet for humanitær hjelp økte dramatisk. Hjemme i Norge pakket 12 Røde Kors-delegater sekken til oppdrag. FOTO: REUTERS/MED TILLATELSE FRA ALERTNET Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones KRIG: Det første som går tapt i en krig er sannheten, heter det i et ordtak. Dette fikk verden demonstrert i de forvirrende dagene etter at krigshandlingene brøt ut i Georgia. Mens myndigheter og media diskuterte hvem som var skyld i krisen, forverret den humanitære situasjonen seg time for time. Søndag 10. august kl , Oslo: *Norsk mobilisering Hjemme hos nødhjelpskoordinator Hossam El-Sharkawi ringer telefonen. I andre enden sitter en representant fra Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC). Hjelpearbeidere fra ICRC som er i konfliktområdene for å dele ut nødhjelp og kartlegge den kaotiske situasjonen, rapporterer om stort behov for humanitær hjelp. Kan Norges Røde Kors sende sitt mobile feltsykehus og mannskap, lyder spørsmålet fra Genève. Bare noen timer og et titalls telefoner senere, er det norske mannskapet klart. Gruppen skal bestå av 12 erfarne delegater fra hele landet. På Røde Kors nødhjelpslager på Fornebu settes arbeidet i gang med å klargjøre feltsykehuset, leie fly og sikre landingstillatelse i Georgia. Parallelt klargjør ICRC den første store internasjonale forsendelsen med nødhjelp til konfliktområdet. Tirsdag 12. august. kl , Oslo: Avreise Hovedsykepleier Liv Råd er nettopp Den humanitære situasjonen forverret seg time for time ferdig med siste forberedelser i Røde Kors sitt hovedkvarter, og rekker en rask prat før det bærer av gårde til Gardermoen. Hele teamet har trent på dette i flere år, og vi er veldig trygge på hverandre. Nå konsentrerer vi oss fullt ut om oppgavene vi har foran oss, som er å hjelpe ofrene for krigshandlingene, sier Råd. På grunn av sikkerhetssituasjonen får ikke flyet landingstillatelse i Georgia, og teamet må reise gjennom nabolandet Armenia. Virkeligheten som venter Liv Råd og de 11 andre kollegene på bakken i Georgia, er alvorlig og svært skiftende. Da delegatene lander har Russlands president gitt ordre om at militæroperasjonene skal stanses. Da det smalt i Georgia FOTOS: JON BJØRGVINSSON (ICRC) MARIT BUSENGDAL (RØDE KORS) REUTERS (med tillatelse fra alertnet)» 7. august: Kamper blusser opp i den georgiske utbryterregionen Sør-Ossetia. 8. august: Partene bomber flere mål i Sør-Ossetia, og russiske styrker går inn i området. 9. august: ICRC sammen med Russland Røde Kors besørger nødhjelpsartikler til mange av de som har flyktet inn i Nord-Ossetia. 10. august: ICRC ber Norges Røde Kors om å sende et mobilt feltsykehus. 11. august: Beredskapsavdelingen i Røde Kors fortsetter planleggingen av den norske innsatsen. 12. august: 11 norske delegater kommer til Georgia for å inngå i ICRCs hjelpeoperasjon. 13. august: De siste forberedelsene til lasteflyet som skal ta av fra Gardermoen påfølgende dag. 14. august: Det norske mobile feltsykehuset lander i Tblisi sammen med den siste norske delegaten og en fotograf. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 AKTUELT Torsdag 14. august, Tblisi: Våpenstillstand På tross en skjør våpenhvile, melder ulike nyhetsbyråer om framrykking og nye kamphandlinger. Og ennå har ikke de stridende partene sluppet ICRC inn i de hardest rammede områdene i Sør- Ossetia, slik de er pliktet til i henhold til Genèvekonvensjonene. ICRC står parat til å rykke inn i utbryterregionen med vannrenseutstyr og nødhjelp. Men på tross av tøffe forhandlinger med partene, er situasjonen fastlåst. Imidlertid har Røde Kors opprettet en såkalt luftbro med nødhjelp, som fortløpende flys inn i landet fra Amman i Jordan. Aldri før har jeg opplevd en så skiftende situasjon. Fra å være en tilstand med stor tilstrømming av krigsskadde, har stans i krigshandlingene endret bildet på bakken. Sykehuset i Gori der det norske feltsykehuset opprinnelig skulle tilknyttes, har nå tilstrekkelig ressurser for å behandle de krigsskadde selv, forteller teamleder Hossam El-Sharkawi. I Georgias hovedstad Tblisi strømmer stadig flyktninger inn til midlertidige oppholdssteder som forlatte skoler og offentlige bygg. Mange av dem har verken kloakk eller tilgang på rent vann, og fredag morgen går ICRC i gang med å sette opp et vannanlegg for flyktningene. Lørdag 16. august, Gori: De som ble igjen Hjelpemannskaper får slippe gjennom de militære kontrollpostene ved Gori, som ligger like ved grensen til Sør-Ossetia. I sin rapport hjem til Oslo samme kveld, beskriver El-Sharkawi synet som møtte ham da de kjørte inn i byen: Det var som å kjøre inn i en spøkelsesby. Byen lå helt øde. Men så fikk vi øye på dem, hodene som tittet ut fra TRAVEL: Teamleder Hossam El-Sharkawi koordinerte hjelpearbeidet. Selv om kameraene forlater området er behovet for hjelp fortsatt stort utbombede boligblokker langs gaten. Eldre og syke lente seg ut av vinduene og ba om hjelp. Noen av dem pekte mot munnen for å signalisere at de var sultne. Etter en omfattende kartlegging av behovene i byen, kommer delegatene tilbake neste dag med lastebiler fulle av nødhjelp og utstyr som de deler ut. Sterkt møte med ofrene På vei tilbake fra utdelingen i Gori stopper lastebilene ved en liten landsby der det er rapportert om stor matmangel. Over 100 svært gamle menn og kvinner møter dem på jordveien som fører inn i landsbyen. På grunn av at delegatene allerede har delt ut hjelp i Gori, er lastebilene nesten tomme. De deler ut gjenværende forsyninger og snakker med gruppen. Historiene er de samme som i Gori: De unge har flyktet til fjellene, mens de eldre ikke vil eller kan forlate sine hjem. Mange kronisk syke har gått tomme for medisinene de er avhengige av. Nordmennene er de første hjelpemannskapene som har besøkt dem siden krigen brøt ut. Tilbake i Tblisi jobber flere av delegatene på spreng for å dele ut mat til internflyktningene. For anestesilege Jostein Hagemo er møtet med krigsofrene er sterkt: De lever under vanskelige forhold. Mange steder er sanitæranlegg som vann og toalett helt fraværende. De virker preget av situasjonen, og er veldig takknemlige for de forsyningene vi deler ut. En eldre mann jeg snakket med fortalte at de hadde kastet seg i bilen og kjørt av gårde da kampene startet. Hans 32 år gamle sønn døde i konflikten, og han er nå alene om ansvaret for tre barnebarn. Selv om han tror at huset hans i Gori har blitt ødelagt, har han likevel et håp om at de snart får dra tilbake, forteller Hagemo. Onsdag 20. august, Tskhinvali: Tilgang FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) rapporterer at til sammen over mennesker er på flukt som følge av konflikten. En gruppe fra ICRC har omsider fått tilgang til Sør- Ossetia, og setter i gang intenst kartleggingsarbeid i regionen. ICRCs kontor i provinshovedstaten Tskhinvali, som har vært ubemannet siden kamphandlingene startet, blir nå gjenåpnet. De neste dagene starter russiske styrker tilbaketrekkingen fra Gori. Nå På den politiske arena foregår det et høyt spill mellom russiske myndigheter, som har anerkjent de georgiske utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia som selvstendige stater, og vestlige stater. I media diskuterer kommentatorer hvem av partene som snakker sant, mens journalister beskylder hverandre for å ha framstilt konflikten ensidig. Røde Kors på sin side fortsetter hjelpearbeidet for de titusener som har måttet rømme fra konflikten, uavhengig av politikken. Spesielt rettes hjelpen inn mot sårbare grupper som gamle og syke, som har gått lenge uten basisvarer som mat og vann. Vi har brukt noen deler av det norske feltsykehuset i en mobil helseklinikk som nå reiser rundt og besøker internflyktninger rundt om i konfliktområdet, opplyser teamleder Hossam El-Sharkawi. Etter ti intense dager med ï ï ï ï ïkoordinering ï av hjelpearbeid er han tilbake i Røde Kors hovedkvarter i Oslo. Selv om kameraene er i ferd med å forlate området er behovet for hjelp fortsatt stort. Det er opprettet suppekjøkken som daglig gir mat til over 4000 mennesker i flyktningleirene i Tblisi. Hjelpeoperasjonen beveger seg over i en mer langsiktig oppbygningsfase, forteller El-Sharkawi. I byer som Gori og Tblisi er gater og torg igjen i ferd med å fylles av mennesker. På overflaten kan hverdagen se ut til å vende tilbake. El-Sharkawi påpeker imidlertid at det store antallet våpen i området fører til at spenningsnivået fortsatt er høyt. Det alltid mulighet for at konflikten blusser opp igjen. Derfor er feltsykehuset ferdig opplastet og i beredskap i Tbilisi. Det norske teamet, inkludert meg selv, står klare til å rykke ut. n TYRKIA GEORGIA ARMENIA Georgia-krigen ASERBAJDSJAN n Den væpnede konflikten i Georgia drev over mennesker på flukt, i følge FN. Tusenvis av disse har ennå ikke kunnet vende hjem. n Etter å ha delt ut nødhjelp til nesten mennesker, går Røde Kors hjelpeoperasjon nå over i en mer langsiktig oppbygningsfase. n Mennesker som har kommet bort fra sine kjære i konflikten, henvender seg til Røde Kors for å få hjelp til å oppsporing. Dette arbeidet er i full gang. n ICRC besøker krigsfanger og overlever levninger til familier som har mistet sine nærmeste i konflikten. n På hovedsykehuset i Tskhinvali har ICRC distribuert kirurgisk utstyr som dekker behovene i ett år. n Hvor mange sivile og militære som mistet livet i kamphandlingene er fortsatt uklart. DELER UT HJELP: Nødhjelp ble daglig distribuert i konfliktsonen. FAKTA 15. august: ICRC setter opp et vannanlegg i Tblisi. Georgias president undertegner en fredsplan. Russlands president undertegner dagen etter. 16. august: Det norske teamet bidrar med helsekartlegging og utdeling av nødhjelp, både i konfliktsonen og i hovedstaden Tbilisi. 17. august: Nødhjelp som mat og medisiner kjøres nå daglig inn i konfliktsonen. 20. august: Røde Kors får tilgang til de sør-ossetiske områdene. ICRC jobber videre med å skaffe vann, strøm og levelige sanitærforhold. 24. august: Det norske kirurgteamet oppløses. Noen av delegatene blir igjen for å fortsette hjelpearbeidet. 26. august: Russland anerkjenner utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. 27. august: Gjenværende norske delegater, ICRC og georgiske helsemyndigheter, starter besøk i isolerte landsbyer i området rundt Gori. NÅ: Det mobile feltsykehuset står fremdeles pakket og klart i Tbilisi og kan sendes ut umiddelbart dersom situasjonen skulle kreve det. 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 AKTUELT Effektiv beredskap reddet liv Mange liv ble sannsynligvis reddet på Cuba på grunn av om-fattende evakuering av hele 2,6 millioner mennesker, sier Thomas Johansen, stedlig representant for Norges Røde Kors på Cuba. Tekst: Vivian Paulsen Foto: Gene Dailey/ AMERIKANSK RØDE KORS CUBA: Den største og alvorligste konsekvensen av orkanene Gustav og Ike for Cuba er de store skadene på boliger. Dette gjør at mange mennesker trenger hjelp for å komme tilbake til et verdig liv med tak over hodet, madrasser, laken, kokeutstyr og annet. I tillegg til vannfilter for å sikre tilgang til rent drikkevann i sårbare områder som er blitt rammet av flom, sier Thomas Johansen fra Cuba. Forberedelsene og evakueringen ser ut til å ha fungert veldig bra og det har gjort at så få liv er gått tapt. Det viser betydningen av katastrofe forberedelser. Cuba Røde Kors har mobilisert 8000 frivillige som har gjort en viktig jobb i evakueringen av beboere i lavtliggende områder, sier Johansen videre. Avlinger ødelagt De største ødeleggelsene etter Ike var i den sentrale og østlige delen av Cuba. Myndighetene er redde for at hele 60-70% av avlingene er gått tapt der. I vest ble store deler av avlingene ødelagt av orkanen Gustav uken før. Røde Kors er bekymret for at dette kan få store humanitære og økonomiske konsekvenser for befolkningen, fortsetter Johansen. Haiti Matsituasjonen er også en stor bekymring på Haiti, etter orkanen Gustav og den tropiske stormen Hannas herjinger over store områder på øya. Det er mange landsbyer som fremdeles er isolerte, og vi vet enda ikke omfanget av skadene. Det haster med å få mat, rent vann og medisinske forsyninger til disse områdene, sier Rafael Olaya, representant for Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) på Haiti. Før orkansesongen var matusikkerheten på Haiti allerede prekær, og de siste ødeleggelser har forverret situasjonen ytterligere. Flomvannet har gått tilbake i mange områder, men det er fremdeles mye gjørme som gjør mange veier uframkommelige. I mange tilfeller er det bare mulig å komme fram med nødhjelp ved bruk av enten båt eller helikopter, og det begrenser tilgangen til forsyninger, sier Olaya videre. IFRC har utplassert to vannrenseanlegg, men behovet er stort. Det er også sendt to elementære helseklinikker til Haiti, som ventes å være på plass i neste uke. Det haster å få medisinsk hjelp til de isolerte områdene. Mange av sykehusene er blitt skadet, og befolkningen har problemer med å komme seg til medisinsk behandling. Uten tilgang til renset drikkevann er faren for sykdommer stor, avslutter Olaya. Internasjonal støtte Over 400 mennesker har omkommet hittil på de karibiske øyene som hittil er blitt rammet av orkanene. IFRC samarbeider med nasjonalforeningene og har lansert foreløpige kriseappeller for nesten 60 millioner kroner til hjelpearbeidet. Midlene vil hjelpe mennesker på Cuba, Haiti, Jamaica, Cayman øyene, Turks og Caicos øyene og Bahamas. Norske myndigheter har til nå gitt 3 millioner kroner til redningsarbeidet. n beredskap: Frivillige fra Amerikansk Røde Kors gjør klart på et evakueringssenter i en kirke i Mississippi. Mer enn tusen mennesker fikk nødly her mens Katrina raste. Her klargjøres rommet igjen for å ta imot de som søker tilflukt fra orkanen Gustav. Hva er en orkan? Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 117,36 km/t) over en periode på minst 10 minutter. På Beauforts vindskala er orkan vindstyrke 12, skalaens høyeste nivå. Orkaner blir målt på Saffir-Simpson-skalen (1 5). For å nå kategori 5 må orkanen ha en hastighet på 135 knop. De høyeste kategoriene 4 og 5 kan resultere i meget store skader på bygninger og på landskaper. (Wikipedia) Orkanen Gustav n Startet 26. august med store ødeleggelser på Haiti n Traff så: Cuba, Jamaica, Cayman øyene, og USA n Den har forårsaket skader for 116 milliarder kroner Orkanen Hanna n Startet 28. august n Traff så: Bahamas, Turks og Caicos øyene, og USA n Mye regn førte til ytterlige flom og dødsfall på Haiti Orkanen Ike n Traff Cuba første gang 7. september, kom så tilbake to dager etter n 2.6 millioner mennesker ble evakuert n Omfattende materielle og strukturelle skader på store deler av øya FAKTA Microsoft støtter Røde Kors-prosjekt i Vest-Afrika Røde Kors samarbeider med Microsoft i sitt langsiktige arbeid med å rehabilitere tidligere barnesoldater i Vest-Afrika. I Røde Kors sitt CAR-senter får de krigstraumatiserte barna og ungdommene terapi, skolegang og yrkesutdannelse. Tekst: Jon Martin Larsen FOTO: GAUTE JACOBSEN/ MAIHAUGEN Microsoft har startet et prosjekt i Sverige, Norge og Finland som kommer til å gi minst 1, 8 millioner kroner til Røde Kors sin satsning på rehabilitering- og utdannelse i Liberia og Sierra Leone. CAR-senter (Child Advocacy and Rehabilitation Center) kan beskrives som skoler der barn og ungdom mellom 10 og 18 år, rundt 150 per senter, får hjelp til å vende tilbake til et sivilt liv og tilegne seg grunnleggende egenskaper. Mange av barna, også de eldre ungdommene, har aldri gått på skolen, og de trenger å begynne fra grunnen av med å lære seg å lese og skrive. Fra fjortenårsalderen tilbys de også en viss yrkesutdannelse, først og fremst innen forskjellige håndverk. Make a Difference En forutsetning for Microsofts engasjement for humanitære formål er å samarbeide med organisasjoner som er religiøst og politisk uavhengig. Vi vil gjøre en forskjell, og utdannelse ligger oss varmt på hjertet. Da vi skulle velge å støtte et prosjekt fremstod Røde Kors sitt arbeid med CAR-senter som det mest nødvendige. De gjør en enormt viktig innsats for å hjelpe krigsrammede med å vende tilbake til et normalt liv, sier Martin Munkner, Nordic Marketing Lead Microsoft Hardware. Fra 1. april i år til slutten av juni 2009, gjennomfører Microsoft denne satsningen som går under navnet Make A Difference, i Norge, Sverige og Finland. I løpet av denne perioden gir Microsoft en halv dollar for hvert solgte maskinvareprodukt (mus, tastatur, spillkontroll etc.) til Røde Kors sitt arbeid med CAR-senter i de nylig krigsrammede landene Sierra Leone og Liberia. I følge Microsoft holder salget av maskinvare et relativt konstant nivå, og derfor våger man å garantere minst 1,8 millioner kroner til Røde Kors. Traumatisert Madeleine Lundberg i svensk Røde Kors forklarer at barna i krig utnyttes på forskjellige måter. Noe av det som er vanskeligst å behandle i etterkant er at barna har vært tvunget til selv å utføre mange av overgrepene. Når små gutter rekrutteres som barnesoldater med hjelp av narkotika, trusler og propaganda tvinges de ofte til å begå sine første voldshandlinger i sin egen by, mot sine naboer, venner eller mot sin egen familie. I tillegg til de psykiske skadene de får av disse handlingene, kan barna også bli hatet, fryktet og avskydd av sine naboer og nærmeste. Derfor arbeider et CAR-senter også mye med å skape en forståelse i byene for hva disse barna virkelig har vært med på. n KRIGSRAMMEDE: På en skole Røde Kors driver i Liberia får ungdom hjelp til å vende tilbake til et normalt liv. 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 AKTUELT Kampen for det daglige vann I Norge er vann like selvfølgelig som luft. Det kommer ut av et rør i veggen uten at vi behøver å anstrenge oss det minste og godt er det! Slik er det ikke overalt her i verden. Mer enn én milliard av klodens befolkning mangler tilgang til rent vann. På grunn av dette dør 6000 mennesker hver eneste dag. De fleste som dør, er barn. Mange steder må kvinner og barn gå halve dagen for å hente vann. Etterpå er det sjelden krefter igjen til å gå på skole eller arbeid, dermed er de fanget i en ond sirkel av fattigdom. Afrika mangler ikke rent vann. Afrika mangler brønner. I de fleste tørre områdene i Afrika er det rent, friskt vann i hulrom, sprekker og porer nede i grunnen. Noen ganger er det kanskje hundre meter ned til vannet, andre ganger bare noen få meter. Likevel er det utenfor rekkevidde. Mange steder er brønnboring og sikring av vannkilder det eneste som kan løse problemet. Når en brønn er boret og vannet strømmer, kommer effekten umiddelbart. Da kommer også smilene i folks ansikter og håpet om en god og meningsfylt fremtid. I tillegg til å bore brønner, bidrar Røde Kors i Norge til etablering av lokale vannstyrer som drifter brønnene, og gir opplæring i hygiene. n Det er nok rent vann i Afrika. Ikke er det langt unna heller. Bare noen meter ned i bakken. Vann for livet På nettsidene kan du lese mer om Vann for livet, og om hvordan din bedrift/organisasjon kan støtte prosjektet. Aktuelle nettadresser: FAKTA Et solidaritetsprosjekt for norske bedrifter Denne høsten lanseres Vann for livet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors og kommunikasjonshuset Visendi. Visendi er initiativtager og står bak alt strategi- og markedsføringsarbeidet. Thorvald Stol- En brønn forbedrer livet til tusen mennesker tenberg er prosjektets høye beskytter. Målgruppe for prosjektet er i første omgang norske og nordiske bedrifter som ønsker et solidaritetsprosjekt de kan støtte, eller ønsker meningsfylte gaver de kan gi kunder og ansatte. Målet er å samle inn mest mulig penger for å finansiere vannprosjekter i Afrika. En brønn koster i gjennomsnitt kroner, avhengig av hvor og hvor dypt det må bores. En bedrift kan finansiere en hel brønn eller deler av en brønn. Vann for livet trenger med andre ord mange velvillige bidragsytere. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 PORTRETTET Thorvald Stoltenberg n Født 1931 i Oslo n Juridisk embetseksamen i n Begynte i Utenriksdepartementet i Stoltenberg tjenestegjorde blant annet i Jugoslavia og var sekretær for utenriksministeren fra n Forsvarsminister n Utenriksminister og n I 1990 var han FNs høykommissær for flyktninger. n Han var Norges ambassadør til Danmark fra 1996 til n President i Norges Røde Kors 1999 til Typisk Thorvald! Litt av et regnvær dere har i Stavanger i dag. Skal jeg hjelpe deg å bære? Thorvald strener gjennom gamlebyen i Stavanger og hilser på folk i øst og vest, stopper, smiler og slår av en prat. Du må passe deg så du ikke sklir, roper han til en dame som haster leende forbi. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones Thorvald ser alle mennesker. Uansett hvem eller hva de er, viser han omsorg og oppmerksomhet til alle han møter. Det er typisk Thorvald. Han sprer glede og varme, selv i regn og blåst som denne tirsdagen i september. Røde Kors-magasinet hang seg på til Stavanger en av de aller siste turene som president i Røde Kors. Kjendis i byen På Sola blir Thorvald møtt av lokalforeningslederen i Stavanger Røde Kors, Nina Elisabeth Molven. Regnet høljer ned, men forbipasserende smiler og hilser når de ser hvem som huker seg under paraplyen. Både unge og gamle vet hvem Thorvald er. Fra han ble forsvarsminister allerede i 1979, og som utenriksminister, FNs høykommisjonær for flyktninger til profilert president i Røde Kors, og i tillegg faren til statsministeren, er han absolutt en kjendis i by n. Er du fornøyd med sønnen din? vil taxi-sjåføren plutselig vite. Som far er jeg veldig fornøyd med sønnen min. Jeg har tre barn og er strålende fornøyd med alle tre, svarer diplomaten Thorvald uten å blunke over dette direkte spørsmålet. Thorvald er fremme ved Røde Kors-standen der frivillige fra Stavanger Røde Kors tar imot. Han skal holde appell som en start på Røde Kors-uka. Men Jeg har besøkt de aller fleste lokalforeningene i landet og møtt strålende mennesker med stort engasjement. det er nytteløst å få folk til å stanse i det dårlige været. Da drar vi til Grethe nå, og hvis været blir bedre kan vi heller komme tilbake og holde appellen, sier Thorvald. For Thorvald er det viktig å være effektiv og å utnytte tiden. Eldste æresmedlem På Vålandstunet Sykehjem venter Grethe Johnsen på 93 år. Hun er Røde Kors eldste æresmedlem og satt som visepresident i 12 år. Hun var også president et halvt års tid da Torstein Dale døde brått i Jeg stilte ikke til valg som president. Med små barn og en travel mann her i Stavanger kunne jeg jo ikke det, forteller hun. Grethe Johnsen blir husket som en aktiv visepresident og var blant annet initiativtakeren til Voksentoppen astma- og rehabiliteringssenter i Oslo. Jeg var opptatt av å få gjort noe konkret og se resultater, forteller hun. Det blir et hjertelig gjensyn mellom Grethe og Thorvald og de har mye å snakke om. De andre beboerne og ikke minst de ansatte synes også det er stas å få en så kjent mann på besøk. Dette kommer vi alle til å huske og leve lenge på, sier de fornøyd, og sikrer seg autografen hans. Tilbake til UD Etter ni år som president i Røde Kors, går Thorvald nå av. Da jeg ble spurt om å ta vervet i 1999, ble jeg forespeilet at oppgaven var å lede landsstyremøtene syv-åtte ganger i året. Det er blitt litt mer enn det ja, smiler han. Men det er heller ikke noen fritidssyssel å ta arbeid som gjelder andre menneskers liv og skjebne. Å jobbe for Røde Kors er det mest meningsfulle arbeidet jeg har hatt, understreker han. Jeg kommer til å savne Røde Kors, men heldigvis 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 PORTRETTET 4 om Thorvald Jan Egeland, generalsekretær Beskriv Thorvald med tre ord? 2. Hvordan var det å ha Thorvald som kollega / sjef? 3. Hva var det viktigste du lærte i tiden med Thorvald? 4. Hva var den største overraskelsen? 5. Den største utfordringen? 6. Hva vil du si til Thorvald når han nå går av som president i Røde Kors? Sven Mollekleiv, generalsekretær Klok, kontaktskapende og målbevisst. 2. Lærerikt, inspirerende og morsomt. Lokal forankring og internasjonal forståelse ble utviklet. Vi var enige om å ha oppmerksomheten på de humanitære behov og utvikling av Røde Kors aktivitetene med mennesket i sentrum. 3. Nærhet til mennesker. Viktigheten av eierskap til beslutninger. 4. Hans grensesprengende humor og selvironi. 5. Å balansere et stort humanitært engasjement med en ryddig rolleforståelse. Vi stod overfor mange humanitære utfordringer og kunne glede oss over at frivillighet og profesjonalitet bidro til at mange medmennesker fikk hjelp.det fortvilte er møte med dem vi ikke greier å hjelpe. 6. Hjertelig takk for at du alltid husker hvem vi er til for og at du har prioritert de frivillige lokalt. Jeg håper du vil fortsette å arbeide for langsiktige, forutsigbare rammevilkår for en uavhengig og selvstendig frivillighet. Jonas Gahr Støre, generalsekretær Raus, klok, lur. 2. Stimulerende. Lojal som sjef og alltid åpen for nye ideer. 3. Hans gamle devise om betydningen av kompromiss i livet og i politikken. 4. At han egentlig ikke spiser karameller. 5. Å få nok tid til alltid spennende samtaler. 6. Velkommen til dyst i UD! PÅ BESØK: Tidligere visepresident og eldste æresmedlem Grethe Johnsen (til venstre) og lokalforeningsleder i Stavanger Røde Kors Nina Elisabeth Molven setter pris på å få besøk av Thorvald Stoltenberg. har jeg den egenskapen at jeg blir engasjert i alt jeg driver med, forteller han. Etter at han går av 5. oktober, er det heller ingen pensjonisttilværelse som venter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har allerede sikret seg sin tidligere Røde Kors-kollegas kloke hode og erfaring. Han har bedt den tidligere utenriksministeren, fredsmegleren og ambassadøren tenke ut nye muligheter for nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Et hurtigarbeidende oppdrag fram til jul. Flyktningdebatten er viktig Debatten rundt det økende antallet asylsøkere, kommunenes holdning og regjeringens tilstramningspolitikk er et viktig anliggende for Røde Kors. Jeg mener at kommunene har en moralsk plikt til Jeg mener at kommunene har en moralsk plikt til å ta imot asylsøkere å ta i mot asylsøkere, men jeg har aldri hatt tro på tvang. Det fører ikke noe godt med seg, understreker Thorvald. Vi som folk må leve opp til de internasjonale forpliktelsene vi har. Det er viktig å ta i mot de som har berettiget grunn til opphold, men det er også viktig å hjelpe der de kommer fra. Allerede i 1990 da jeg var høykommissær for flyktninger arbeidet vi for å hjelpe flyktningene der de var. Det er utvilsomt mye talent som ligger hos flyktninger som kommer til landet, men det må ikke bli kollisjon mellom nye og gamle landsmenn. Utallige te-kvelder har jeg tilbragt i Tøyenområdet i Oslo for å få til at man aksepterer hverandre og kan leve i et integrert samfunn, forteller han. Trygghet er stikkordet Som president i Røde Kors har Thorvald Stoltenberg vært opptatt av at inkludering er et stikkord for et godt samfunn for alle. Og det er ikke bare mennesker som er nye i Norge som har behov for å bli inkludert. For mennesker som lever i ensomhet, er psykisk syke, har rusproblemer eller skal møte hverdagen etter et fengselsopphold, betyr kontakten med Røde Kors mye. Det hjelper dem til en tryggere hverdag. Og hjelpekorpsene som er på vakt i fjellet og ved sjøen gir også mange en trygghet, sier Thorvald. Når mennesker som sliter med rus eller har sittet inne forteller meg at uten Røde Kors ville de ikke vært i live i dag, er det sterke historier som sier hvor viktig Røde Kors er, forteller han. UTFORDRING: Min etterfølger må være villig til å fronte den økonomiske situasjonen, sier Stoltenberg. Økonomiske utfordringer Frivilligheten er den sterkeste drivkraften i Røde Kors over hele verden. Men også frivillig aktivitet trenger driftsmidler, og de siste årene av Thorvald Stoltenbergs presidentperiode har økonomiske spørsmål fått stor oppmerksomhet etter bortfallet av automatinntektene. Den største utfordringen i neste landsmøteperiode blir å møte virkeligheten der inntektstapet fra 800 millioner til 200 millioner er dramatisk, sier Thorvald. Landsstyret og generalsekretæren gjør en god jobb her, understreker han. Trygve G. Nordby er ved siden av det humanitære, også interessert i administrasjon og økonomi noe som er grunnleggende viktig for å kunne hjelpe flest mulig, understreker han. Min etterfølger må være villig til å fronte den økonomiske situasjonen, fordi den går ut over alle dem vi ikke er i stand til å hjelpe, er Thorvalds råd til den kommende presidenten som skal velges på landsmøtet. Det er de som skal hjelpes som vil tape. Og bruker vi av kapitalen, slår vi bena under oss. Røde Kors kan ikke overleve på medlemskontingent og gaver alene, understreker han. Oppdraget fullført nesten Dagen i Stavanger er snart over. Thorvald skal bare holde et foredrag i Stavanger kulturhus før han setter seg på siste fly tilbake til Oslo. Ni års liv i Røde Kors er snart et tilbakelagt, men ikke et glemt kapittel. Det er utallige mennesker og episoder jeg aldri vil glemme. Jeg har besøkt de aller fleste lokalforeningene i landet og møtt strålende mennesker med stort engasjement, sier han. Da jeg ble valgt i 1999 lovet jeg Landsmøtet tre ting: Jeg sa at vi skulle doble medlemstallet, men det har jeg ikke greid. Jeg sa at vi skulle synge mer i Røde Kors, det synes jeg heller ikke at jeg har fått til. Jeg sa også at jeg skulle reise mer til Sula enn til Santiago, og det har jeg sannelig gjort!, avslutter den avtroppende Røde Kors-presidenten fornøyd. n UUNNVÆRLIG: Anne Elise Oppdal har vært Thorvalds trofaste sekretær i hele hans periode som president. EXIT: Jeg vil savne Røde Kors, sier Thorvald Stoltenberg. 1. Varm, visjonær og humoristisk. 2. Jeg har arbeidet for eller med Thorvald i 18 år helt siden jeg var utenlandsjef i Norges Røde Kors og han ba meg bli hans personlige rådgiver i UD i Det har vært en fest fra dag en: Når vi kommer med ideer spør han ikke «kan det gå galt?» Han spør «hva skal til for at vi skal lykkes?» Derfor fikk Norge et fredsdiplomati og Norges Røde Kors en ny generasjon av frivillighet. 3. Thorvald har en utrolig intuisjon og menneskeforståelse. Han kan forutsi hva som vil skje før det skjer og dermed unngå at vi gjør feil og sikre at vi handler riktig. Dette er sosial intelligens som det er meget lærerikt å bevitne. 4. Vi har samme humor og Thorvald er ikke uvillig til fortelle eller høre på en god historie. 5. Største utfordring var og er å holde seg til en traurig saksliste når det er så lett å ha det morro med Thorvald i stedet. Forøvrig er hans enorme vennekrets en styrke og en utfordring. Alle vil ha en bit av Thorvald og det er viktig å unngå at han lover seg ut til Readys Eldre eller en liten vennskapsforening når han skal kjøpe boller på bakeriet han var nemlig forlengst oppbooket den dagen. 6. Husk Thorvald at du er og blir en ungdom av legning og innstililling. Vi har fortsatt mye ugjort i og utenfor humanitært arbeid! Trygve G. Nordby, generalsekretær Raus, klok og energisk 2. En sammenhengende studiesirkel i spennende politisk lederskap. Mange gode diskusjoner og mye godt humør. 3. Betydningen av at godt lederskap må være forankret i ekte engasjement. 4. Thorvalds store kapasitet når det gjelder reisevirksomhet i Norge for å holde kontakten med grasrota. 5. Hans evige vilje til kompromisser som også er en stor styrke. 6. Takk for alt han har gjort for å befeste og utvikle Røde Kors som Norges og verdens største humanitære nettverk. 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 FOTO: OLAV O. SALTBONES FOTO: RØDE KORS Det er i Tønsberg det skjer! Sven Mollekleiv Aktuell: Stiller til valg som president i Røde Kors på Landsmøtet oktober Foreslått kandidat Født: Distrikt: Oslo Kulturelle innslag, sosiale møteplasser og høy trivselfaktor er rammen rundt Landsmøtet i Tønsberg oktober. Ambisjonen er at alle skal reise hjem med både fornyet Røde Kors-engasjement for de neste tre årene og minner om en trivelig helg. TEKST: MARIANNE WELLÉN Når rundt 700 rødekorsere skal innta byen vil det ikke gå upåaktet hen. Røde Kors-flagg, bannere og plakater vil fargelegge Tønsberg denne helgen. Alle byens hoteller og overnattingssteder tas i bruk og mye planlegging og praktisk arbeid er lagt ned av både ansatte og frivillige for at Landsmøtet skal kunne gjennomføres på en smertefri måte. En viktig post på dagsorden er valg av ny president. 337 delegater har stemmerett og vi oppfordrer alle til å bruke stemmen sin. Hvem skal overta etter Thorvald? Det får vi vite om ettermiddagen fredag 3. oktober. Valgkomiteen har innstilt landsstyremedlem Per Christian Voss, men han blir utfordret av tidligere generalsekretær Sven Mollekleiv som er foreslått av noen distrikter. n Følg Landsmøtet direkte på web-tv: Møt med åpne sinn, gjør fornuftige vedtak! PER CHRISTIAN VOSS Aktuell: Stiller til valg som president i Røde Kors. Innstilt av valgkomiteen. Født: Distrikt: Telemark Utdannelse: Universitetet i Bergen: Kjemi, historie mellomfag, samfunnskunnskap grunnfag. Norges Idrettshøgskole: Idrett hovedfag. Stilling: Direktør for samfunnskontakt og samfunnsansvar i Det Norske Veritas. Tidligere verv i Røde Kors: Vice Chairman i Den internasjonale Røde Kors-komiteens Special Fund for Disabled. Fra styremedlem i Red Cross Nordic United World Colleges, Generalsekretær i Norges Røde Kors fra 1991 til Hva er din motivasjon for å stille til valg og hva vil du bidra med? Bidra til å videreutvikle verdens største frivillige humanitære organisa sjon og nettverk med et unikt mandat. Å styrke organisasjonens frivillige engasjement og kraft. Frigjøre mer og bedre frivillighet og å styrke organisasjonens unike mandat som Genève konvensjonenes vokter. Ta initiativ der vi trengs for mennesker i utsatte og sårbare situasjoner. Følge opp Landsmøtets beslutninger som leder av Landsstyret og ha fokus på styrelederrollen. Bidra med engasjement for de vi er til for. Hva ønsker du personlig å få ut av et presidentverv i Røde Kors? Bidra til å frigjøre mer frivillighet for at vi kan hjelpe flere. Se en livskraftig fremtidsrettet organisasjon med stolte tradisjoner. Som representant for en av tre landsmøtearrangører er jeg opptatt av helheten i landsmøtet. For meg betyr det at sakspapirer, forslag, vedtak, valg og debatt smelter sammen med andre opplevelser i landsmøtet. Det kan være kulturopplevelser, allsang, mat, prat, utstillinger og sosialt samvær. Et landsmøte i Røde Kors skal virke inspirerende og retningsgivende for ny innsats i og for Røde Kors. Jeg opplever forslaget til nytt hovedprogram for Røde Kors som ambisiøst og krevende for alle ledd. Skal vi realisere dette hovedprogrammet må vi inngående diskutere hvor i organisasjonen ressursene skal brukes. Da tenker jeg både på penger og mennesker. Jeg er overbevist om at samspillet mellom de tre leddene i orga- nisasjonen, sentralt, distrikt og lokalt, er avgjørende for at vi skal nå våre mål. I Landsmøtet og ellers i Røde Kors anser jeg det som viktig at vi sikrer en åpen og demokratisk prosess som alle tar del i. Under Landsmøtet skal vi som frivillige vise at det er vi som eier Røde Kors og som følgelig også må ta ansvar for organisasjonen i framtida. Det er derfor avgjørende at vi som delegater er aktive under debatter og avstemninger og sier fra når vi har noe på hjertet. På vegne av arrangørene ønsker jeg derfor velkommen til et spennende, innholdsrikt og trivelig landsmøte i Tønsberg! Tone Sissel Kise distriktsleder i Telemark Utdannelse: Økonomisk gymnas, teknisk fagskole, siviløkonom. Stilling: Adm. direktør T. Stykket-Eiendom AS, styreleder i Validus AS. Nåværende tillitsverv i Røde Kors: Landsstyremedlem. Tidligere verv i Røde Kors: Aktiv i Røde Kors fra 1974 blant annet i Hjelpekorpset, i ambulanseutvalget, som administrativ leder og har sittet i Landsstyret fra 1999 til i dag. Hva er din motivasjon for å stille til valg og hva vil du bidra med? Å bidra til fortsatt positiv utvikling for Røde Kors og være pådriver i forhold til nødvendige omstillinger i organisasjonen. Bidra til styrking av frivillig aktivitet i lokale ledd og arbeide aktivt for å øke tilgang til offentlige midler til innenlandsaktivitetene. Se til at organisasjonen fortsatt har en sunn og sterk økonomi som muliggjør videre utvikling av aktivitetene i inn- og utland og bidra til at Røde Kors er en synlig aktør i samfunnet med klare standpunkter forankret i organisasjonens verdigrunnlag og prinsipper. Hva ønsker du personlig å få ut av et verv i Landsstyret? Fortsatt få bruke tid og krefter i verdens flotteste organisasjon! 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 Derfor er vi Røde Kors-medlemmer De siste årene har antall medlemmer i Røde Kors sunket gradvis. Men i statistikken for 2008 peker medlems-pila oppover på ny. Tallene viser at det ikke finnes ett typisk Røde Kors-medlem, men et stort mangfold av typer. Vi tok en prat med fire av dem. TEKST: STÅLE WIG FOTO: ståle wig FOTO: sprivat FOTO: olav a. saltbones FOTO: vibeke LINN blich STUDENTEN NYKOMMEREN ILDSJELEN HJELPEKORPSEREN Navn: Henok Kassahun Alder: 25 år Utdannelse: Mastergrad i Molekylærbiologi fra UiO Aktiv i: Oslo Røde Kors IHR-gruppe Medlem siden: Hvorfor meldte du deg inn i Røde Kors? Røde Kors er en organisasjon jeg alltid har hatt stor respekt for sin omfattende engasjement og innsats for å hjelpe de svake i vårt samfunn. Med aktiv frivillig innsats ønsket jeg også å bidra med noe. 2. Hvilken aktivitet synes du er den viktigste i organisasjonen? Alle aktivitetene Røde Kors driver med er svært viktige. Men hvis jeg skal nevne en som står meg nær hjertet må det være IHR, altså internasjonal humanitær rett, som utgjør en viktig del av folkeretten. 3. Hva håper du kommer ut av Landsmøtet i Tønsberg? Jeg har ikke satt meg inn sakslisten som skal behandles på Landsmøtet i Tønsberg. Men jeg gleder meg over at Per Christian Voss tilsynelatende blir den nye presidenten i Norges Røde Kors. 4. Nevn et område i samfunnet Røde Kors bør engasjere seg spesielt i de neste årene? Røde Kors har engasjert seg sterkt i ulike samfunnsutfordringer. Å bygge broer mellom minoritetsgrupper og resten av befolkningen for å skape et inkluderende og flerkulturelt samfunn er noe av det jeg er mest opptatt av. Jeg håper Røde Kors kan jobbe mer aktivt på dette feltet i tiden som kommer. 5. Hva må til for at Røde Kors får enda flere medlemmer? Jeg har hørt at stadig flere unge mennesker strømmer til Røde Kors for å gjøre en frivillig innsats. Det er flott. Da må Røde Kors benytte seg mer av sms, e- post, nettsider, facebook, skoleaviser og liknende. De må møte ungdommen der de er for å rekruttere enda flere medlemmer. n Navn: Familien Næss Bjørnestad (Tord, Elisabeth og Tirill) Alder: 38 år og 11 år Aktive i: Foreløpig ingen aktiviteter, men ønsker å delta mer Familiemedlemskap siden: September Hvorfor meldte dere inn familien i Røde Kors? Ærlig talt så er dette noe vi skulle ha gjort for lenge siden, så da vi endelig kom over noe som fikk oss raskt inn som medlem, så bare grep vi sjansen! 2. Hvilken aktivitet synes du er den viktigste i organisasjonen? Vi synes alt som gjøres er viktig. Er såpass «fresh» ennå at jeg kun vet om alt jeg har vokst opp med og det vi har fått med oss i media, men vi håper å lære mer om organisasjonen og alt som gjøres i tiden fremover. 3. Hva håper du kommer ut av Landsmøtet i Tønsberg? Mye positivitet, ny giv og enda mer innsats fra nye så vel som gamle medlemmer. 4. Nevn et område i samfunnet Røde Kors bør engasjere seg spesielt i de neste årene? I Norge tenker jeg mest på grupper som ikke har de beste vilkårene tilstede. Med et større og større frafall av dugnadsånden og ildsjeler rundt omkring, vil behovet for organisasjoner som Røde Kors, og da gjerne med støtte fra myndigheter, være viktige bidragsytere. Internasjonalt ser vi med uro på de store klimautfordringene som er kommet, hvor vi tror evnen til å være hurtig på pletten er avgjørende for hvor mye man får gjort. 5. Hva må til for at Røde Kors får enda flere medlemmer? Vi er mange som vet om Røde Kors, men ikke alle av oss vet hva man sysler med, bortsett fra større nødhjelpsoperasjoner i «Langtvekkistan» og snøskred-søk i påskeferien. En synliggjøring av alle de ulike tingene Røde Kors gjør, og de mulighetene man kan få som medlem i Røde Kors ting som er nyttige for oss alle å lære og å ta med seg, tror jeg kan være fint. Vi tror det ligger en ildsjel i oss alle, men noen av oss trenger kanskje en gnist for å få fart på oss! n Navn: Karen Wiborg Alder: 85 år Aktiv i: Besøkstjenesten på Radiumhospitalet i 50 år Medlem siden: Hvorfor meldte du deg inn i Røde Kors? Jeg begynte i Røde Kors første gang fordi speiderbevegelsen ble forbudt i 1941 og de av oss som var i riktig alder for det, fant det naturlig å begynne i det nystartede Sarpsborg Hjelpekorps i stedet. Neste gang var i 1957 da en venninne av meg dro meg med på et pasientvenn-kurs. Kurset inspirerte meg til å bli aktiv og jeg tenkte også at det var viktig å ha en godt innarbeidet interesse utenfor hjemmet når barna ble større. 2. Hvilken aktivitet synes du er den viktigste i organisasjonen? Det var et vanskelig spørsmål. Det er startet så mange nye, gode aktiviteter i de senere årene. De blir gjerne presentert for oss på årsmøtet, og hittil har jeg aldri tenkt: «Hvorfor driver dere nå med det unyttige der, da?». 3. Hva håper du kommer ut av Landsmøtet i Tønsberg? Først og fremt at Landsmøtet velger den rette presidenten. Han skal styre oss innad og representere oss utad, her i landet og ute. Som ved alle landsmøter og landssamlinger er det viktig at man kommer hjem med mange gode ideer og med fornyet energi og pågangsmot. 4. Nevn et område i samfunnet Røde Kors bør engasjere seg spesielt i de neste årene? Er det mulig at noen kloke hoder kan finne ut en støtte-fadderordning for mindre barn og eller deres foreldre, uansett etnisk tilhørighet. Småbarnspedagoger sier jo de kan se allerede på små barn hvem av disse som kan bli utsatt for vanskeligheter når de blir eldre. 5. Hva må til for at Røde Kors får enda flere medlemmer? Passivt medlemskap ser nå ut til å være lite tiltrekkende. Kanskje flere ville interessere seg om både eget blad og andre hvis media skrev mer om hva Røde Kors gjør med de hjemlige problem, uten å overse hva Røde Kors gjør for å avhjelpe de store tragedier ute i verden. Å gå stille i dørene betyr ikke at man skal holde selve aktivitetene skjult. n Navn: Knut Hoff Eknes Alder: 35 år Utdannelse: Maskiningeniør Aktiv i: Fana Røde Kors Hjelpekorps Medlem siden: Hvorfor meldte du deg inn i Røde Kors? I utgangspunktet ville jeg lære litt førstehjelp, så jeg kunne hjelpe meg selv, venner og andre ved skade på fjellet eller andre steder. I løpet av grunnkurset fikk jeg interesse for redningstjenesten og miljøet var også en vesentlig faktor. I de ti årene jeg har vært med, har jeg lært utrolig mye om meg selv, om andre, og om mange faglige tema. 2. Hvilken aktivitet synes du er den viktigste i organisasjonen? For meg blir det feil å verdsette én aktivitet mer enn en annen innenfor Røde Kors, men for min del er det søk og redning utenfor veg som er mitt viktigste bidrag. 3. Hva håper du kommer ut av Landsmøtet i Tønsberg? Jeg håper Røde Kors kan få ett skikkelig medlemsregister der vi lokalt kan legge til kurs og kompetansebevis, kontaktinfo og annet. Dette har vært snakket om og lovet i mange år. 4. Nevn et område i samfunnet Røde Kors bør engasjere seg spesielt i de neste årene? Å forebygge selvmord syns jeg er ett veldig viktig tema. Mange av de vi leiter etter er antatt suicidal, mange trafikkulykker er av forskere antatt å være forårsaket av suicidale, og der er nok veldig mange som går rundt med dette i tankene uten å fortelle det til noen. 5. Hva må til for at Røde Kors får enda flere medlemmer? For å verve støttemedlemmer er det viktig at vi klarer å vise utad hvor stor innsats som gjøres hver eneste dag. For å verve aktive medlemmer må vi bli bedre til å vise hvor lærerikt og givende det er å være aktiv i Røde Kors, og så må vi bli flinkere med medlemsutvikling slik at flere ønsker å være aktive i mange år. n 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 INNSIKT FAKTA Forbud mot klasebomber en seier for humanitet 3. desember 2008 blir en historisk dag som markerer at verden ikke lenger tillater våpen som ikke skiller mellom stridende og sivile. Mange av verdens stater samles denne dagen i Oslo for å forplikte seg til et forbud mot klasebomber. TEKST: Kjersti Tokle Fjellhaug Signering av klaseammunisjonskonvensjonen 3. desember : I mai i Dublin i år skjedde det som mange for få år siden trodde var en fåfengt drøm. Over 100 stater ble enige om et forbud mot klasevåpen i desember vil avtalen signeres i Oslo! Dagen vil bli markert som en feiring og en historisk begivenhet med stor internasjonal deltakelse. Røde Kors vil være til stede med representanter fra det Den internasjonal Røde Kors Komiteen (ICRC) og Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger fra en rekke andre land, som sammen har vært aktive i kampen for et forbud mot bruk av klasebomber. Klaseammunisjonskonvensjonen ville ikke sett dagens lys uten samarbeidet mellom enkelte stater, ulike humanitære organisasjoner, Røde Kors og FN. Sivilsamfunnet har gjennomført globale kampanjer for å fremme et forbud mot klasevåpen, og i de diplomatiske forhandlingene hvor Norge har hatt en ledende rolle, har sivilsamfunnet og Røde Kors utgjort den humanitære stemmen som var helt vesentlig for at forhandlingene skulle lykkes. Sivilsamfunnets uvurderlige rolle Sivilsamfunnet, bestående av enkeltmennesker og organisasjoner som er engasjert og involvert i klasevåpentematikken, har ført en aktiv kampanje mot Klaser n Den nye konvensjonen forbyr all bruk, lagring, produksjon og salg av klaseammunisjon. Statene forplikter seg til å rydde klaseammunisjon fra rammede områder, samt til å gi nødvendig assistanse til ofre for klaseammunisjon. n Klaseammunisjonskonvensjon ble til ved at statene tillot at humanitære prinsipper ble vektlagt, fremfor sikkerhetspolitikk eller våpenteknologi. Siviles krav på beskyttelse er grunnleggende ved denne avtalen, og er på denne måte et unikt fremskritt i arbeidet for å bedre menneskets sikkerhet. Grunnleggende humanitærrettslige prinsipper som rammeverk for klasekonvensjonen er en viktig bekreftelse av relevansen av IHR generelt som vil få betydning for den fremtidige vurderingen av våpens lovlighet under IHR. n En konvensjon vil aldri være myndigheter og oppfordret disse til å ta klart avstand fra bruk av klasevåpen. Sivilsamfunnets innsats trekkes frem som særdeles viktig i arbeidet for et forbud. Deres røst, på vegne av alle dem som allerede er rammet av klasevåpen og som vil måtte leve med konsekvensene for resten av livet, ble for sterk til å ignoreres. De humanitære konsekvensene av klasebomber ble dermed en hørbar stemme i de diplomatiske forhandlingene. Menneskets rett til beskyttelse ble derfor også respektert, til fordel for rent militære sikkerhetshensyn som oftest blir vektlagt i diplomatiske forhandlinger om våpentypers lovlighet. Enkeltmenneskers innsats nytter! Røde Kors-bevegelsen Røde Kors-bevegelsen har tatt en klar stilling for et forbud mot bruk av klasevåpen. Under delegatrådet Røde Kors-bevegelsens høyeste besluttende organ forpliktet 186 nasjonalforeninger, ICRC og Det internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger (IFRC) til å arbeide for en slutt på de humanitære lidelsene forårsaket av klasebomber. Både ICRC og IFRC, med mange nasjonalforeninger i ryggen, har deltatt i de diplomatiske forhandlinger rundt konvensjonsteksten. I Norge har Røde Kors Ungdom gjort en kjempeinnsats og vist et stort engasjement i klasesaken. Ved å mobilisere norske ungdommer i kampen for et forbud samt overtale ungdomsorganisasjoner i søsterforeninger til bedre enn de humanitære konsekvenser den vil ha for befolkningen på bakken. Stor innsats kreves fortsatt for å få verdens stater til å undertegne konvensjonen og respektere denne. Det er uheldig at flere stater foreløpig ikke er med, men konvensjonen medfører en så sterk stigmatisering av klasevåpen at selv de som ikke vil undertegne konvensjonen 3. desember i Oslo med tid vil rette seg etter den. aktiv innsats har de gitt et viktig bidrag til arbeidet som vil kulminere i et forbud i desember. Fortsatt mobilisering nødvendig Over 100 stater ble enige om konvensjonens ordlyd i Dublin, men fortsatt politisk press er nødvendig for at alle disse formelt skal forplikte seg til avtalen ved å undertegne den. Og et fortsatt politisk press vil bidra en ytterligere stigmatisering av klasebomber som et umoralsk våpen. Landminekonvensjonen beviser at slik stigmatisering har effekt. Over 150 stater har i dag forpliktet seg til ikke lenger å ta i bruk antipersonellminer og like viktig: Forbudet mot antipersonellminer blir med få unntak også respektert av de statene som ikke er part til konvensjonen. Klaseammunisjonskonvensjonen er i høyeste grad en preventiv konvensjon, og som sådan en ren seier for det sivile samfunn og menneskets rett til beskyttelse, også i situasjoner med krig og konflikt. Klasevåpenkonvensjonen er ikke signert eller ratifisert ennå, men allerede nå ser vi en stigmatisering av våpenet og bruk av dette, noe som er ekstremt viktig i denne sammenheng. Klasevåpenproblematikken Landemineproblematikken ble av Røde Kors erklært som en epidemi på grunn av sitt store omfang. Klaseammunisjon er benyttet i langt mindre omfang om man sammenligner med miner, men i de konflikter de Hva gjør Røde Kors n Humanitært minearbeid er en viktig del av Røde Kors arbeid for å beskytte og hjelpe ofrene for krig og konflikt. n Røde Kors driver førstehjelp og medisinske tjenester, samt støtter sentre for fysisk rehabilitering i konfliktrammede land over hele verden. n Røde Kors arbeider også for å hindre og lindre de humanitære konsekvensene av miner og eksplosive rester av krig, inklusive klasevåpen. Dette gjøres både gjennom styrking av internasjonale normer samt forebyggende arbeid i rammede lokalsamfunn for å unngå ulykker og begrense andre problemer forårsaket av disse våpnene. Røde Kors Ungdom CMC FOTO: OLAV A. SALTBONES Forbudet mot miner og det kommende forbudet mot klaser vil redde liv. Men disse konvensjonene setter også en generell standard: Verden aksepterer ikke lenger bruken av våpen som ikke klarer å skille mellom soldater og sivile. Kommunikasjonssjef i Røde Kors Bernt G. Apeland. er blitt tatt i bruk har konsekvensene for sivilbefolkningen vært de samme eller enda verre, også i lang tid etter konfliktens slutt. Det er i hovedsak to kjennetegn ved dette våpenet som gjør det uakseptabelt. For det første feilraten på subammunisjonen, eller blindgjengere som de også kalles. Disse rammer sivilbefolkningen mange år etter at konflikten er slutt. For det andre rammer klaseammunisjon et så stort område at sivile er nødt til å bli rammet dersom denne våpentypen benyttes i et bebodd område. Klaseammunisjon består av en beholder (bombe, rakett, granat, eller dispenser), som enten slippes fra fly eller skytes opp fra bakken. Avhengig av type kan en slik beholder inneholde mellom noen titall til 600 subammunisjoner. Beholderen åpner seg i lufta over målområdet sitt og sprer ut subammunisjon over et område som kan være over tretti tusen kvadratmeter. De fleste subammunisjonene faller uten retning og skal eksplodere når den treffer målet sitt eller når de treffer bakken. Militært anses dette våpenet som viktig ved bruk mot flere mål over et større område, som for eksempel stridsvogner, pansrede kjøretøy, militært personell osv. I alle konflikter hvor klaseammunisjon er blitt brukt, så er området i ettertid blitt kraftig rammet av såkalte blindgjengere eller subammunisjon som ikke har eksplodert som den skal når den treffer målet sitt og på denne måten blir liggende igjen på bakken etter angrepet. En blindgjenger kan eksplodere når den blir forstyrret, og får samme effekt som en mine. En slik blindgjenger kan bli liggende i flere tiår, og fortsatt ha de samme skadelige konsekvensene for de som er så uheldige å komme i kontakt med dem. På denne måten blir dette en våpentype som rammer sivile spesielt, også lenge etter at en konflikt er over. Den såkalte subammunisjonen har vært kilde til mye diskusjon, hvor man har fokusert på feilraten i sannsynligheten for at subammunisjonen eksploderer når den treffer sitt mål, og hvorvidt dette er en målbar definisjon på om våpenet kan anses som akseptabelt eller ikke. Studier og uttesting av klaseammunisjon viste tydelig at våpenets eksplosjonsrate er langt fra tilfredsstillende, og at de humanitære konsekvensene ved bruk av våpenet derfor er uakseptable. Klasevåpen på lager Det norske forsvar sitter på et lager av klaseammunisjon av typen M85. Det finnes flere hundre ulike typer av klasevåpen, men M85 er den som anses for å være den mest sofistikerte og av flere stater vært fremhevet som en løsning som tilfredsstillende vil avhjelpe de humanitære utfordringene ved bruk av klasebomber siden de har en innebygd selvdestruksjonsmekanisme. Argumentet har vært at man dermed overkommer problemet med feilraten av ueksploderte klasevåpen som ble liggende igjen etter angrep. Forsvarets Forskningsinstitutt, med støtte fra blant annet Norsk Folkehjelp, utførte en studie av nettopp denne typen klasevåpen. De konkluderte med at til tross for at den innebygde selvdestruksjonsmekanismen minsker feilraten noe, så er den fremdeles ikke i stand til å sikre at den ikke utgjør en stor fare for RAMMET: Det var som å få et støt, forteller Rasha Muhammed Sulman fra landsbyen Maarake i Sør-Libanon. Hun mistet en fot da en udetonert klasebombe eksploderte i januar sivilbefolkningen i etterkant av en konflikt. Studien viste også at feilraten var større en antatt og gir en enda bedre argumentasjon for at klasevåpen må forbys. Norske myndigheter vil i nærmeste fremtid destruere alle klasevåpen som ligger på lager. En sentral del av konvensjonen er å sikre destruksjon av all lagret klaseammunisjon. Dette for å hindre at ammunisjon blir solgt til andre stater eller på annen måte skal fortsette å utgjøre en risiko. Bruk av klaseammunisjon i forhold til internasjonal humanitær rett (IHR) Generelle humanitærrettslige prinsipper kommer til anvendelse uavhengig av om våpentypens lovlighet er regulert i en spesifikk konvensjon. Disse reglene krever at de krigførende partene evner å skille mellom sivile og sivile mål på den ene siden, og soldater og militære mål på den andre. I tillegg pålegger IHR de krigførende parter å minimere konsekvensene av krigen for sivile. Dersom klaseammunisjon er brukt nær bebodde områder kan konsekvensene for sivilbefolkning være død eller livsvarig lemlestelse dersom de kommer i kontakt med våpenet. I tillegg kan store områder med blindgjengere hindre at marka kan brukes til jordbruk eller sperre tilgang til viktige ressurser som byggematerialer, ved til brensel og vann. Gjenoppbygging av infrastruktur blir også forhindret eller må vente på at tidkrevende ryddearbeid blir gjort. Livslangt handikap For et menneske som blir offer for klaseammunisjon er konsekvensene vanligvis død eller varig lemlestelse. I likhet med landminer vil overlevende ofte måtte gjennomgå amputasjon. Dette resulterer i et livslangt handikap hvor det ikke finnes andre permanente løsninger enn betydelig hjelp og assistanse resten av livet. Det er en lang rekke med behov som skal dekkes dersom ulykken har skjedd, og innebærer alt fra førstehjelp rett etter ulykken, kirurgisk inngrep ved amputasjon og den lange prosessen med fysikalsk behandling og tilpassing av protese. Deretter må man lære seg å bruke protesen, noe som kan være vanskelig for mange. Land som rammes av krig og konflikt har ofte i utgangspunktet en ødelagt helse- og infrastruktur, og er ikke i stand til å tilby den kompliserte hjelpen som må til. Konsekvensene har stor innvirking på den sosiale, psykososiale og økonomiske situasjon til dem som rammes. I tillegg til å skulle akseptere sitt handikap og innfinne seg med endret sosial status, kan muligheter til å stifte familie eller ta vare på sin familie forsvinne. Ofte faller muligheter for å gjøre inntektsgivende arbeid også helt bort. Det er en krevende prosess å ivareta alle de ulike behov et overlevende kan ha, og Røde Kors jobber aktivt for å dekke noen av de. n 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 ILDSJELEN Navn: Camilla Helgesen Yrke: Student Fra: Bodø, bor i Oslo Aktuell: Nyvalgt leder for Røde Kors Ungdom, tar formelt over ledervervet på Landsmøtet 5. oktober. Vi må tenke litt annerledes Camilla Helgesen innrømmer at hun er en ildsjel fordi hun har et brennende engasjement. Urettferdighet gjør henne sint og en gang drømte hun at hun fant løsningen på hiv-gåten i regnskogen. Tekst: Vivian Paulsen Foto: Olav A. Saltbones n Hva opptar deg? Det er så mye. Mennesker, energi, kjærlighet, filosofi, natur, prinsipielle spørsmål, det å stille spørsmål ved noe. Bare fordi man har gjort noe før på en bestemt måte betyr ikke at man alltid må fortsette å gjøre det på samme måte. Jeg tar dette med meg inn i ledervervet, sikkert til irritasjon for noen, sier hun. Miljø er en annen sak jeg er veldig opptatt av, og at folk skal ha det bra. Jeg synes det er vanskelig med de som sprer negativ energi, og jeg er veldig glad i mennesker som sprer positiv energi. Folk som kan tenke selv! n Har det forandret seg? Jeg har jo gått igjennom mange livsfaser, og oppdaget mye nytt om meg selv og andre. Men, jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet. Min mor har sagt at jeg var veldig rebelsk som barn, sikkert vært et ganske plagsomt barn, sier hun og ler. Jeg har alltid hatt mange spørsmål og diskutert villig. n Hvor kommer engasjementet fra? Det har nok kommet mye av seg selv. Jeg er ikke født inn i en organisasjonsfamilie, bortsett fra min bestemor som var veldig engasjert i Røde Kors. Jeg drømte en gang da jeg var mindre at jeg skulle jobbe som forsker og finne løsningen på hiv-gåten i regnskogen. Nå har jeg noe mer konkret å forholde meg til. n Hva beundrer du i mennesker? Personer som er veldig rause, og som tar seg tid til andre mennesker, selv om de har en travel hverdag selv. Også de som klarer å tenke litt annerledes, og er sterke nok til å snakke om det. De som står frem og sier hva man mener uten å manipulere omgivelsene. Jeg beundrer gode foreldre, som har tid til å se og lytte til sine barn, og også de som finner tid til å ta vare på sine egne foreldre. Jeg har dessuten en enorm beundring for mennesker som makter å tilgi og som klarer å se det gode i andre på tross av å ha blitt utsatt for helt ekstreme og umenneskelige forhold. n Hva er du stolt over noe? Jeg er stolt over både små og store ting, blant annet over hvor jeg er i dag. Stolt over å bli valgt til leder. Stolt over å påvirke folk til å være mer miljøvennlig. Hvis jeg gjør noe som får andre til å bli ordentlig glad, da er jeg stolt. Jeg er blitt modigere. Fra å være veldig sjenert som barn, har jeg blitt mye mer uredd. Jeg er egentlig kjempestolt over familien min, men det må jeg bli litt flinkere til å fortelle dem. Og Røde Kors Ungdom gjør meg stolt! n Hva gjøre deg glad? Det er så mye forskjellig. Blant annet at solen skinner, det å ha gode naturopplevelser, få gode nyheter. Særlig små «uviktige» ting kan gjøre meg glad. At andre er glad! n Hva gjør deg sint og opprørt? Urettferdighet! Det høres kanskje ut som en klisjé, men jeg er veldig opptatt av det. Jeg kan bli direkte sint av uvitenhet. Men, jeg burde vel kanskje ikke bli sint av det, siden folk ikke vet bedre. Jeg blir sint av at noen sitter og ser på at folk har det vondt, og ikke gjør noe. Man kan bli blasert, jeg har nok noe av det i meg selv også, men det gjør meg sint. n Er du en ildsjel? Ja, jeg er nok det. Det kommer jo an på hvordan man definerer det, men jeg mener det er når en har et brennende engasjement for noe, og det har jeg jo. n Blir andre inspirert av deg? Jeg håper det, ikke alltid selvfølgelig, men på en god dag tror jeg det. Jeg tror alle kan inspirere hverandre. Jeg har my energi og sterke meninger, og når jeg er engasjert, så inspirerer jeg andre. n Hvor får du energien fra? Sukker! Energi skaper seg selv, og det er jo positiv energi overalt. Jo mer du gir jo mer får du tilbake. Viktig at man kanaliserer energien, og at man velger å tenke positivt. n Hva er det viktigste du gjør i jobben som leder? Det er et stort ansvar å lede en så stor organisasjon. Viktig å kunne fronte sakene våre, både overfor alle frivillige og for ulike nasjonale og internasjonale fora. Jeg ønsker å jobbe for å samle organisasjonen, og ta vare på demokratiet. Jeg vil gjøre mitt for at de frivillige har en god følelse av at de er med på noe viktig og meningsfylt. Det er viktig å ha en leder som er engasjert og tilstede. Jeg er opptatt at prinsippsaker, blant annet hvordan Røde Kors forvalter pengene sine. Man bør ha en balansegang mellom det å få inn nok midler til å drive vårt humanitære arbeid, og det å mobilisere økonomiske midler på en etisk riktig måte. Det er viktig å være bevisst i forholdet til våre investeringer og inntjeninger, slik at vi ikke samarbeider med aktører som direkte motarbeider det vi jobber for. 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 HJEMME FOTO: TRYGVE UTSTUMO/RØDE KORS FOTO: VIVAN PAULSEN FOTO: TRYGVE UTSTUMO/RØDE KORS TAVLE: Deltagerne ble utfordret på mange måter. LANGVEISFRA: Angela Maria Sanchez Ossa har kommet helt fra Colombia for å delta i leiren. Det er utrolig interessant å se hvor demokratisk alt gjøres her i Norge. Jeg synes det er helt topp å få være med, sier Angela. FOTO: TRYGVE UTSTUMO/RØDE KORS Leir er kult! Det er knallfint å være på Røde Kors Ungdoms landsleir, sier Tom Lund fra Bardu og Thomas Lund fra Tromsø. FOTO: VIVAN PAULSEN CAMPING: 210 ungdommer slo leir på Viubråtan i Oppland. GODE KOMPISER: Tom og Thomas stortrivdes på landsleiren. Tekst: Vivian PaulseN LANDSLEIR: Årets landsleir for Røde Kors Ungdom fant sted på Viubråtan i Oppland. 210 ungdommer mellom år fra hele landet fikk noen innholdsrike dager. Camilla Helgesen ble valgt til ny leder for organisasjonen og de lanserte en ny kampanje mot menneskehandel. Det var ikke bare alvor under leiren. Så vel som workshops og foredrag av blant andre generalsekretæren i Røde Kors Trygve G. Nordby, var det rebusløp, konsert, grilling og andre aktiviteter. Det er herlig å treffe så mange engasjerte frivillige ungdommer fra hele landet. Når vi har et slikt utstrakt land er det viktig på ha noen personlige møter for å diskutere, skape vennskap og ha det moro, sier Camilla Helgesen, ny leder i Røde Kors Ungdom. n BALLSPILL: Det var mange aktiviteter som bidro til høy stemning blant deltagerne. 28 RØDE KORS-MAGASINET 03.08

16 HJEMME FOTO: ANETTE ANDRESEN Fra Sudan til Bergen Ungdomsdelegatene Taha Hussein og Mohammed Tahir fra Sudan ser frem til å tilbringe ett år i Hordaland Røde Kors. I løpet av oppholdet i Bergen skal de bli bedre kjent med Røde Kors i Norge og Røde Kors Ungdom. Det er viktig for oss å få nye impulser og kjennskap til andre aktiviteter, sier 28-årige Tara. Han har vært med i ungdomsavdelingen i Sudan Røde Halvmåne i seks år hvor han nå er ansatt. Mohammed på 25 år har også store forventninger til året som ligger foran dem. Førsteinntrykket er at Norge er et rikt land og kontrasten til konfliktfylte Sudan er stor. Økning i søk og redningsaksjoner Røde Kors Hjelpekorps deltok på 358 søk og redningsaksjoner i første halvår av Det er 215 flere aksjoner enn samme periode i fjor. Totalt i 2007 ble rundt 700 søk og redningsaksjoner rapportert. Økningen kan skyldes skjerpede innrapporteringsrutiner fra Hjelpekorpsene. Oppdrag med henting på kjent sted, assistanse, og søk etter savnede personer topper aksjonsoversikten. Røde Kors Hjelpekorps i Oppland topper statistikken med 51 rapporterte aksjoner fra januar til juli i år. På festival for å engasjere I sommer har Røde Kors Ungdom vært på tre av de største musikkfestivalene i Norge. På Hove, Storås og Lost Weekend møtte vi tusenvis av engasjerte festivaldeltakere. TEKST: ANJA LYNGSMARK INVOLVE YOURSELF: Målet vårt var å snakke med folk om «unge på flukt» og få dem til å engasjere seg i kampen for en mer rettferdig verden, forteller Lotte Lindbjør Nilsen fra Røde Kors Ungdom. Standen vår var kjempepopulær og ble nærmest nedrent av folk. Alle ville prøve spillet vårt og konkurrere mot hverandre om hvem som kunne mest om flyktningesituasjonen i verden. Det er gøy å prøve ut nye metoder for å engasjere folk, og se at det fungerer, sier Lotte. Involve Yourself er en samarbeidskampanje mellom Røde Kors Ungdom, Flyktninghjelpen Ungdom, PRESS Redd Barna Ungdom, Norsk Folkehjelp Ungdom og Changemaker. Målet er å engasjere ungdom i menneskerettigheter og nord/sørspørsmål. n Les mer på Foto: Bergenavisen v/linn Løkeland Krebs Foto: Anette Andresen Foto: Othilie Solhaug Til kamp mot menneskehandel LAGET FILM: Hvor tydelig må det bli før vi ser det? Bilde fra Røde Kors Ungdoms film mot menneskehandel. Alle rollene spilles av frivillige fra Røde Kors Ungdom. STERKE VIRKEMIDLER: Røde Kors Ungdom bruker rollespill og hermetikkbokser med menneskekjøtt for å sette fokus på menneskehandel. Ingen mennesker fortjener å bli behandlet som dagligvarer. Likevel blir det hver dag solgt mennesker over hele verden, forteller nyvalgt leder i Røde Kors Ungdom Camilla Helgesen. TEKST: ANJA LYNGSMARK AKSJONERER: Barn og unge er spesielt utsatt for menneskehandel, og det er hjerterått å se hvor grovt utnyttet mange blir. Noen tvinges til å jobbe som sexslaver eller prostituerte. Andre må jobbe som servitører, vaskehjelpere, tiggere, barnepassere, bygningsarbeidere eller selge narkotika. Jeg blir veldig provosert av å vite at noen tjener seg styrtrike på å utnytte andre, sier Camilla. Hvor tydelig må det bli før vi ser det? Menneskehandel skjer hver dag i hele verden, også i Norge. Likevel er det mange som opplever problemet som fjernt, noe som ikke angår oss her hjemme, eller som vi ikke kan gjøre noe med, forteller Camilla. Røde Kors Ungdom tar derfor sterke virkemidler for å få folk til å åpne øynene. Vi har blant annet laget film om menneskehandel sammen med den prisbelønna filmregissøren Kristoffer Borgli fra filmselskapet Babusjka. I filmen møter vi ofre for menneskehandel, men vi skjønner det i starten ikke. Filmregissøren tar derfor i bruk skrikende virkemidler for å få oss til å se det som skjer rett foran nesene våre, forklarer Camilla. Vi skal også ha stunts og rollespill der vi auksjonerer bort hermetikkbokser med «menneskekjøtt». Vi selger Human Eyeballs, X-tra light Asian Girls og Eastern European Gigolos til høystbydende. Dette gjør vi for å få oppmerksomheten til folk. Foredrag og fakta er en annen veldig viktig del VIL ENGASJERE: Menneskehandel skjer hver dag, også i Norge, sier Camilla Helgesen, nyvalgt leder i Røde Kors Ungdom. av kampanjen. Målet er at folk skal lære noe og tenke seg om neste gang de får tilbud om en mistenkelig billig vare. Røde Kors Ungdom lanserte kampanjen mot menneskehandel på landsleiren sin i juni. Over 200 deltakere deltok på foredrag og laget film, fotoutstilling og rollespill mot menneskehandel. Målet vårt er minst én aksjon i hvert fylke, forteller Camilla. Sammen skal vi engasjere flere i kampen mot menneskehandel! n Vil du engasjere deg i kampen mot menneskehandel? Fakta, film og forslag til mange ting du kan gjøre finner du på menneskehandel FOTO: VIVIAN PAULSEN 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 HJEMME Ferieminner fra Verdens Ende Vant NM i hjelpekorps Stjørdalen Røde Kors hjelpekorps fra Nord-Trøndelag vant årets NM i hjelpekorps på Elverum. Neste sommer skal de til EM for hjelpekorps i Tyskland. Vi har øvd en del i sommer og nå var det kjempeartig å endelig vinne, sier Vegard Lyftingsmo, leder for vinnerlaget fra Stjørdalen. Nord-Trøndelag har 17 hjelpekorps med totalt 300 frivillige. Lagene som konkurrerte måtte først kvalifisere seg for å få lov til å representere sitt distrikt. Det var 14 distrikter med i konkurransen. Det var en variert konkurranse over to dager, der skogssøk, hjerteog lungeredning og førstehjelp etter skader fra batterisyre var blant oppgavene. Noe av det vanskeligste var orienteringen. De fleste oppgavene var omtrent som jeg hadde forventet, men på sjøredning måtte vi svømme ut for å redde en person som lå i en kano, sier Vegard Lyftingsmo. Det jeg liker best er førstehjelp. Da må vi først undersøke personen, deretter gi personen riktig behandling, avslutter Lyftingsmo. Tips oss! Røde Kors har nå gått til anskaffelse av samme type tipstjeneste som VG bruker. Dette fordi Røde Kors er en gullgruve av gode historier. Historier som fengsler, rører og engasjerer. Historier vi vil fortelle videre.vi oppfordrer alle til å sende oss historier og tips som vi kan bruke til å formidle alt det Røde Kors gjør både i Norge og i utlandet. Har du en god historie? Epost: 2221@redcross.no eller mms/sms til 2221 Hver kveld sitter jeg på rommet og gråter av lykke, sier alenemoren Midia, en av de takknemmelige deltakerne på Røde Kors Ferie for alle. I likhet med de andre på leiren tar hun ikke feriereiser som noen selvfølge. Tekst og foto: Ståle Wig «Det ligger vekst i store minner.» Henrik Ibsen Tjøme: En håndfull feriedeltakere står på brygga nedenfor Røde Korssenteret og kikker forventningsfullt utover vestfoldsskjærgården, som blinker i gull denne solskinnsdagen i juli. To aktivitetsansvarlige gjør klar båten og ser til at alle har på seg flytevest. Omsider er alle trygt om bord, og «Løven» kan legge fra brygga. Unnskyld, kan du ta et bilde av oss?, spør Midia en av de frivillige, da båten er kommet et stykke ut på vannet. Det er første gang hun sitter i en båt, noe som selvsagt må dokumenteres. Da båtturen er over, og feriedeltakerne er trygt inne på land igjen, forteller Midia at hverdagen hjemme i Drammen ikke alltid har vært like enkel for familien. Det er åtte år siden familien sist var på ferie. Ofte har barna mine spurt meg: NYE OMGIVELSER: Henrik Funden foreviger Midia (til venstre) og Nakhshawans på båttur sammen. «Mamma, hvorfor kan ikke vi også få reise på ferie?». Aldri før har vi opplevd noe som dette sammen, så vi er utrolig takknemmelige for å få være med. Det er den beste uka i hele mitt liv, sier den 33-årige alenemoren, som er en av de rundt 40 deltakerne på Eidene. Området ferieleiren arrangeres i heter Verdens Ende. Men til tross for assosiasjonene stedsnavnet gir, er leiren i følge Midia et sted hun kan starte på nytt. Jeg føler meg akkurat som en mobiltelefon som får fulladet batteriene, smiler hun. Økt pågang På en gressplen lenger inne i vika møter vi leirleder Wenche Klevmo og fotografen fra båtturen, frivillig Henrik Funden. De to står med god utsikt over aktivitetene som foregår foran dem. Klevmo forteller at det er flere grunner til at familier søker seg til Ferie for alle. Begrenset økonomi, mangel på andre tilbud, eller svak helse kan gjøre at folk ikke kan reise på ferie. Felles for dem alle er at de har behov for et gratis ferieopphold sammen med familien, sier Klevmo, som er frivillig leirleder for tredje år på rad. Til daglig er hun nestleder i Vestfold Røde Kors, deltar i omsorgsutvalget og er ansatt på Røde Kors-senteret på Eidene. Fritid, hva er det? Livet mitt er Røde Kors, fleiper den erfarne 54-åringen. Hun forteller videre at både antall søkere og deltakere til Ferie for alle har økt de siste årene: Da Ferie for alle startet opp i 2002 deltok 500 personer. I fjor hadde vi til sammen over 1600 gjester på de ulike leirene over hele landet. Antall søkere har også økt betraktelig, noe som kan skyldes flere ting. For det første har tilbudet blitt mer kjent, blant annet ved at samarbeidet med det offentlige hjelpeapparatet som opplyser familier om tilbudet er styrket, forklarer Klevmo. Hele tiden med et oppmerksomt øye rettet mot de mange aktivitetene som foregår i vika foran henne. Dette er det hun ser: Frivillig Henrik Funden plastrer en gutt med kutt i fingeren etter en krabbefiskeulykke. Tre gutter, en av dem i rullestol, og tre jenter spiller en intens volleyballkamp. En far følger kampen langstrakt fra en benk, utslitt etter dagens strabaser. I den lille elva som renner bak ham Ofte har barna mine spurt meg: Mamma, hvorfor kan ikke vi også få reise på ferie? INKLUDERING: Alle får være med på volleyballkamp. padler to hijabkledde søstere på utkikk etter blåskjell. Nede ved vannkanten, fisker fire jenter krabber. Rik på minner Vi har fanga 50 krabber minst!, stråler Sofie (10), en av de ivrige fiskerne. Shilan (7), den yngste i følget, forteller oss forskjellen på hunn- og hannkrabber. Du ser det på trekanten på magen, skjønner du, opplyser 7-åringen pedagogisk. Sjarmøren blir oppmerksom på fotografens kamera, og får låne apparatet, med løfte om å vise forsiktighet. Når jeg blir voksen skal jeg bli frivillig i Røde Kors. Og fotograf, sier Shilan, mens hun foreviger jentenes krabbejakt. n Ferie for alle n Ferie for alle er et tilbud om et gratis ferieopphold til barnefamilier med begrenset økonomi. n Prosjektet ble startet etter at rapporten Sosial Puls i 2001 avdekket behovene hos barn i vanskeligstilte familier. I oppstartsåret hadde Ferie for alle 500 gjester. I fjor deltok over prosent av disse hadde minoritetsbakgrunn. n 323 frivillige deltok, og la ned i underkant av timer frivillig arbeid, beregnet ut fra 10 timers arbeid per dag under et fire dagers ferieopphold. n I tillegg til Eidene senter i Vestfold arrangeres ferieopphold på Røde Kors-sentrene på Haraldvigen i Vest-Agder, Merket i Oppland, Haraldvollen i Troms og Haugeland Senter i Hordaland. Det arrangeres også utenlandsturer til Danmark og England. n Opptaket til Ferie for alle blir gjort i samarbeid med myndighetenes hjelpeapparat. Røde Kors har bruk for flere frivillige på Ferie for alle. Ønsker du å være med? Kontakt oss på epost: ferieforalle@redcross.no eller gå inn på FOTO: SHILAN (7 ÅR) FAKTA 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 HJEMME Tør du å gi førstehjelp? Det verste du kan gjøre er ingenting. Hver tredje nordmann har ikke nok kunnskaper til å yte førstehjelp hvis de er vitne til at noen er i en akutt livstruende situasjon, i følge en ny undersøkelse gjort for Røde Kors. Tekst: Vivian Paulsen Foto: ROY KONTERUD KAN REDDE LIV: 13. september var den internasjonale førstehjelpsdagen, og Røde Kors oppmuntrer nordmenn til å lære seg førstehjelp. Vi vil at så mange som mulig skal kunne førstehjelp, sier Olav Aasland, førstehjelpskonsulent i Røde Kors. Den første personen som kommer til et ulykkested, eller er tilstedeværende når noen får et illebefinnende, er gjerne ikke lege eller annet helsepersonell. Det kan være hvem som helst, og da er det utrolig viktig ikke bare å ha kunnskaper, men også å tørre å gi førstehjelp, fortsetter Aasland. Mange eldre tør ikke I en ny undersøkelse Synnovate har gjort for Røde Kors fant man at 12 prosent av Norges befolkning, en halv million nordmenn, aldri har tatt et førstehjelpskurs. Ungdomsgruppen under 25 år er de mest oppdaterte, ved at 70 prosent av de som ble spurt faktisk har tatt et førstehjelpskurs i det siste 2 årene. På den andre siden har over halvparten av eldre over 60 år ikke tatt et kurs på over seks år, og hele 24 prosent sier de aldri har gjort det. I tillegg, av de som har opplevd en situasjon hvor noen trengte akutt hjelp svarte hele 41 prosent over 60 år at de ikke følte de hadde Se på snakk med ta på! nok kunnskaper til å tørre å yte førstehjelp. Dette er bekymringsverdig da denne gruppen er den mest sårbare i forhold til akutte hjerte/lunge sykdommer, sier Olav Aasland. I følge Statistisk Sentralbyrå har 48 prosent av gruppen over 67 år hjerte- eller karsykdommer, og er spesielt utsatt for å få plutselig hjertestans. Denne aldersgruppen står også for de høyeste tallet når det gjelder hjemmeulykker, sier han. Jo kortere tid det er gått siden man tok et førstehjelpskurs, jo mer selvtillit har man til å tørre å tilby sin hjelp i en akutt livstruende situasjon, sier Aasland videre. Førstehjelp kan redde liv I følge tall fra Skadeforebyggende Alle kan «litt» førstehjelp. Nesten alle har lyst til å lære mer. Se om du kan svare på noen av spørsmålene. Lykke til! FØRSTEHJELPSQUIZ Vennligst benytt blokkbokstaver. Alle kan «litt» førstehjelp. Nesten alle har lyst til å lære mer. Se om du kan svare på noen av spørsmålene. Lykke til! 1 Hvor plasserer du en trykkbandasje i forhold til det stedet det blør? FØRSTEHJELPSQUIZ Svar: 2 I et stort varehus finner du en mann som er blek, er litt uklar, skjelver og sier han har diabetes. Han ber deg finne noe han kan spise eller drikke. Andre kunder forteller deg at dersom han har diabetes, må han ikke få sukker. Hva velger du, og hva kan du eventuelt gi mannen? Vennligst benytt blokkbokstaver. 1 Hvor plasserer du en trykkbandasje i forhold til det stedet det 3 Hvilke symptomer gir en overdose heroin? Svar: blør? Svar: Svar: 2 I et stort varehus finner du en mann som er blek, er litt uklar, 4 Klær sitter fast i forbrent hud. Bør klærne fjernes raskt? skjelver og sier han har diabetes. Han ber deg finne noe han (kryss kan spise av) eller drikke. Andre kunder forteller deg at dersom han Jahar diabetes, Nei må han ikke få sukker. Hva velger du, og hva kan du eventuelt gi mannen? 5 Hvordan behandles en overfladisk forfrysning etter at man er kommet Svar: tilbake til bilen eller i hus? 3 Hvilke symptomer gir en overdose heroin? 6 En kniv som står fast i kroppen skal ikke fjernes, sies det. 4 Klær sitter fast i forbrent hud. Bør klærne fjernes raskt? Svar: Svar: Hvorfor ikke? Svar: (kryss av) Ja Nei 7 Hvordan vil du støtte opp et lårbensbrudd hvis ambulanse er 5 Hvordan behandles en overfladisk forfrysning etter at man er underveis? kommet tilbake til bilen eller i hus? Svar: Svar: eksempel lampeolje? (kryss av) Hvorfor Ja ikke? Nei 8 Skal du framkalle brekninger hos et barn som har fått i seg for 6 En kniv som står fast i kroppen skal ikke fjernes, sies det. Det kan lønne seg å lese brosjyren «TØR DU Å HJELPE?». Skriv navnet ditt, adresse og telefonnummer på baksiden. Lever inn svarene dine til Røde Kors sin stand. Har du alle svar riktig, er du med i trekningen av førstehjelpsposer til å ha med seg på tur. Vinnerne vil bli tilskrevet. Vennligst snu arket. Svar: 7 Hvordan vil du støtte opp et lårbensbrudd hvis ambulanse er TA TESTEN: Kan du nok førstehjelp? Kontakt din lokale Røde Kors-forening for mer informasjon og opplæring. underveis? Svar: 8 Skal du framkalle brekninger hos et barn som har fått i seg for eksempel lampeolje? (kryss av) Ja Nei Forum får i gjennomsnitt ti nordmenn hver dag hjertestans utenfor sykehus som følge av akutt hjertesykdom, i gjennomsnitt dør over 250 i trafikkulykker og i aldersgruppen søker legebehandling som følge av hjemmeulykker hvert år. Flere av disse kunne overlevd hvis man hadde gitt førstehjelp på stedet. «Kunnskap er makt», sa Sir Francis Bacon i år Kunnskap om hva man skal gjøre i en akutt situasjon vil gi oss tryggheten som må til for å kunne tørre å hjelpe. Røde Kors arrangerer førstehjelpskurs i hvert distrikt i hele landet, gjennom sine lokalforeninger. n Det kan lønne seg å lese brosjyren «TØR DU Å HJELPE?». Skriv navnet ditt, adresse og telefonnummer på baksiden. Lever inn svarene dine til Røde Kors sin stand. Har du alle svar riktig, er du med i trekningen av førstehjelpsposer til å ha med seg på tur. Vinnerne vil bli tilskrevet. Vennligst snu arket. Les mer på: Vant kroner med tomflasker 35-årige Christine Høgstø fra Sola ble den første storvinneren i Røde Kors sitt nye pantelotteri Panto. 3 tomflasker ble til en gevinst på kroner. NYE INNTEKTER: Onsdag 16. juli pantet Christine Høgstø tre tomflasker på ICA supermarked på Sola, hvor hun til daglig jobber, og valgte for første gang knappen på pantemaskinen med Røde Kors-symbolet. Det hun så trodde hun var en spøk. Jeg lette etter kommaet, for det var så mange nuller, sier fire-barnsmoren Christine Høgstø. Så løp jeg inn til sjefen for å spørre hva dette var for noe, og han sa at jeg hadde vunnet kroner! fortsetter hun. Christine sier det er mange ting hun kunne tenke seg å bruke pengene på, men at noe av det første nok er en trampoline til barna. Jeg har aldri vunnet noe i hele mitt liv, så det er helt uvirkelig, sier hun videre. Lansert i april Panto ble lansert i april i år, og hittil er det installert i over 80 butikker, hovedsakelig på Øst- og Vestlandet. I løpet av året vil det være tilstede i hele 800 Rema 1000, Rimi og ICA butikker over hele landet. Det er et samarbeid mellom Røde Kors og Norsk Underholdningsspill AS, som er en del av Olav Thon Gruppen. Så langt har over 1000 gevinster blitt utbetalt, til en samlet verdi på over kroner. Man kan vinne alt fra 50 kroner til 2 millioner kroner på en pantelapp. Nye inntekter til Røde Kors Panto er en flott måte å både være miljøvennlig og å skaffe inntekter til Røde Kors sitt humanitære arbeid både innenlands og utenlands, sier Bernt G. Apeland, kommunikasjonsjef i Røde Kors. Spilleautomatene, som var en av de viktigste inntektene til Røde Kors i Norge, ble lagt ned i Panto er nå en av satsningene for organisasjonen for å få inntekter til sitt humanitære arbeid. Røde Kors var en forkjemper for å avvikle automatene for å bidra til et mer ansvarlig spillemarked. Vi er fornøyd med at vi har fått tillatelse til å ha Panto, som er et familievennlig lotteri, avslutter Apeland. n Les mer på: RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 HJEMME Reiste med Røde Kors til Norway Cup Da Håvard Raknes (15) ble lam etter en alpinulykke i påsken, satte han seg mål om delta på Norway Cup. Takket være støtte fra familie, venner og Røde Kors ble målsettingen innfridd. tekst og foto: Ståle Wig AVSPARK: På bane 7 på Ekeberg-sletta i Oslo står dommeren med fløyta i munnen, klar til å blåse i gang andre omgang mellom Stranda og Sand/ Austvatn. Ut på gresset triller 15-årige Håvard Raknes i rullestol. Med en innøvd manøver nikker han i gang andre omgang, til stor jubel fra spillere og publikum. Det der var utrolig kult, smiler Håvard da han kommer trillende tilbake over sidelinja. Avsparket var forståelig nok et stort øyeblikk for familien Raknes. Drøye fire måneder tilbake i tid, søndag 16. mars, tok nemlig livet en brå vending for Håvard Raknes. Ble lam Sammen med noen venner bestemte han seg for å dra i skibakken i Hodlekve for å kjøre twintipp-ski hans favorittaktivitet ved siden av fotball. Da dagen i bakken gikk mot slutten skulle Håvard bare gjøre et siste hopp. Inn mot hoppkanten feilberegner Etter ulykken var alle enige. Håvard skulle med oss på cupen. han farten, og faller stygt på nakken. Han våkner opp omringet av medisinsk personell og mannskap fra Røde Kors. Omsider forstår han hva som har skjedd. Han er blitt lam fra ryggen og ned. Fra den dagen satt Håvard og familien Raknes seg noen mål. På langsikt skal han ut av rullestolen. På kortsikt ønsker han å begynne på videregående skole fra høsten. Men aller først ville Håvard delta på Norway Cup sammen med lagkameratene. Etter hard trening i hele vinter hadde han gledet seg til nettopp det. Og for lagkameratene var det aldri tvil, understreker barndomsvenn og medspiller Sander Belson (15). Etter ulykken var alle enige. Håvard skulle med oss på cupen, sier Belson. Spesialbygget bil Å komme seg til og fra flyplassen og rundt i Oslo som handikappet, byr på noen utfordringer. Derfor fikk familien Raknes gjennom det offentlige hjelpeapparatet kontakt med Stranda Røde Kors. Etter å ha hørt Håvards historie, stilte de gladelig med spesialbygget bil for handikappede slik at Håvard lettere kunne komme seg rundt under oppholdet. Mor Eli Kristine er svært takknemmelig. Vi bestemte oss tidlig for å kjempe. Vi skal ikke ned i noen mental mørkekjeller. Istedenfor å se hindringer må vi se muligheter. Derfor er det avgjørende at folk hjelper til og at ting blir lagt til rette, slik som med denne Røde Kors-bilen, sier hun. Far Ola Raknes utelukker ikke at bilen vil bli brukt mer utover høsten. Inntil vi får tak i et alternativ er dette en veldig god løsning, sier han. Røde Kors-bilen er veldig kjekk. Den har en rampe bak, sånn at jeg lett kan komme med inn og ut, forklarer Håvard. Etter å ha tilbrakt nesten hele sommeren på St. Olavs Hospital i Trondheim, er han glad for å få et avbrekk i hovedstaden. Det kan bli tunge, kjedelige dager på St. Olavs. Da er det utrolig kult å kunne komme hit og se gutta spille. Dette er en tur som har gitt meg mye motivasjon, sier den optimistiske 15-åringen. Han sitter i den stekende sola på sidelinjen av bane 7 sammen med kameraten Sander Belson. De ser lagkameratene feie Sand/Austvatn av banen n Håvard Raknes har opprettet en egen nettside med billedgalleri og blogg. Målet er å hjelpe andre som har havnet i samme situasjon. Les mer på: Hjelper straffedømte Det er så viktig å utvikle et sosialt nettverk for å ha mulighet til å forandre livet sitt, sier Roy Arne Skognes, tidligere rusmisbruker. Nå er han deltager i Røde Kors sitt nettverksprogram. Tekst og foto: Vivian Paulsen nettverksarbeid: I slutten av august åpnet justisminister Knut Storberget Røde Kors Nettverksarbeid sitt nye senter. Det skal være et aktivitetssenter og en sosial møteplass for deltagere, frivillige og alle som er tilknyttet aktiviteten. Han la stor vekt på at det å skape et sosialt nettverk etter soning er en viktig del av arbeidet i kriminalomsorgen. NETTVERK: Tom er tidligere straffedømt og deltager i Nettverksprogrammet til Røde Kors. Nå har han jobbet som vaktmester og pusset opp det nye senteret. Vi klarer det ikke alene, vi skal ikke gjøre jobben alene, derfor er arbeidet til Røde Kors sitt nettverksarbeid så viktig, sa Storberget. Sosiale døråpnere Røde Kors har et nasjonalt nettverksprogram for tidligere straffedømte, rusmisbrukere og mennesker med psykiske problemer som vil reintegreres i samfunnet. Røde Kors startet et pilotprosjekt i 2004 i Oslo, som fokuserer helt på nettverk etter soning. For å opprettholde og ivareta tilbudet vårt, samt å utvide til resten av landet, er vi fullstendig avhengig av offentlige midler, sier Stian Estenstad, leder i Oslo Røde Kors Nettverksarbeid. Frivillighet nødvendig for suksess For meg var det da jeg kom inn i prosjektet at jeg tok et skikkelig valg her i livet. Det er så mye positivt her og ÅNDALSNES: Rundt 15 hjelpekorpsere hadde 23-timers vakttjeneste og med båt, en firehjuling, en campingvogn og en del beredskapsutstyr til disposisjon, var de godt rustet til tjenesten. I løpet av helgen ble det holdt rundt 30 konserter med mange kjente rockegrupper. Rauma Røde Kors Hjelpekorps hadde det medisinske ansvaret i selve festivalområdet. I nært samarbeid med Berge Security, som hadde ansvaret for orden, stod de i beredskap under alle konsertene foran scenen i tilfelle skader eller noe annet skulle inntreffe. Mellom konsertene patruljerte hjelpekorpserne i selve festivalområdet, også med egen båt i havnebassenget der det også lå en del tilskuere. ubegrenset med muligheter, sier Tom, tidligere rusmisbruker og straffedømt, nå deltager i Nettverksarbeidet til Oslo Røde Kors. Roy Arne og Helene har også bare lovord å si om kontakten de har fått gjennom dette året. Mennesker blir så ofte satt i bås, og det er lett å skape seg et inntrykk før man i det hele tatt har møtt personen. Jeg skjønte fort at jeg hadde tatt feil, og vi har fått veldig god kontakt. Roy er en fantastisk person, sier Helene Tinderholt, frivillig i Røde Kors sitt nettverksarbeid. Det er så viktig å ha en arena som er der med tilbud, så er det opp til hver enkelt om de benytter seg av det, sier Roy Arne Skogness. Nødvendig tjeneste En fersk evaluering fra Synovate, viser Røde Kors på Rauma Rock For syvende gang ble Rauma Rock arrangert midt i Åndalsnes sentrum. Over 8000 personer besøkte den tre-dagers festivalen i sommer med Rauma Røde Kors Hjelpekorps betryggende til stede. PÅ VAKT: Mali Setnes og Roy Inge Hønsvik på vakt mens Kaizers Orchestra spilte for 4000 tilskuere. KONTAKT: Roy Arne Skognes og Helene Tinderholt har vært koblet sammen i nettverksprogrammet til Røde Kors i over et år. at nettverksarbeidet til Røde Kors er et nyttig og nødvendig supplement til det offentlige hjelpevern for tidligere innsatte. Det som er viktig for oss er at brukerne og samarbeidspartnerne er fornøyde med tilbudet vårt. Denne evalueringen viser at det ikke er noe det offentlige kan gjøre alene, og Røde Kors tilfører en svært nyttig sosiale nettverkstjeneste, understreker Estenstad. Borettslaget inviterte Senteret har fått plass midt i et borettslag, som ønsker Røde Kors og medlemmene i nettverksarbeidet velkommen. Man må jo gi tillit for at mennesker skal komme seg videre i livet, sier Marita Kristiansen, styreleder i borettslaget. n Les mer på: rodekors.no/oslo Foto: Sondre Brovold/Åndalsnes Avis 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 HJEMME ANNONSER foto: tove gulbrandsen/bergensavisen SANGGLEDE: På Bergen Sykehjem brukes sang og musikk i den daglige terapien. Omsorg ved livets slutt Norges Røde Kors pris til minne om Torstein Dale gikk til ekteparet Bettina Sandgathe Husebø og Stein Husebø, for deres aktive arbeid for å bedre situasjonen for alvorlig syke og døende. Tekst: Vibeke Linn Blich HEDRET: Denne prisen har vi fått på vegne av personalet innen eldreomsorg. De fortjener hedersbevisning og oppreisning. De gjør en kjempeinnsats, sier Stein Husebø. Prisen viser at Røde Kors tar uviklingen på alvor. Men prisen er til mer enn lille meg. Den viser at Røde Kors setter fokus på eldreomsorg. Og at vi har utfordringer med eldrebølgen. Det har signalverdi til både pårørende, pasienter og samfunn, sier Bettina Husebø. Ved siden av klimakrise og fattigdomskrise, vil det stigende antallet seniorer i verden komme til å skape nye utfordringer i samfunnet. Vi garanterer at de har det bra på slutten av livet Verdig alderdom Ekteparet Husebø startet hospiceprosjektet på Bergen Røde Kors Sykehjem hvor Stein er overlege. Bettina er avdelingsoverlege og spesialist i anestesi. Hun har ansvar for pasienter med demens, langtidspasienter med opp til seks forskjellige diagnoser og korttidspasienter. Deres praksis og forskning innen hospice og palliativ medisin er banebrytende for å sette fokus på og videreutvikle medisinsk behandling av døende på en menneskeverdig måte og gi dem en verdig alderdom. Mye takket være dem har Bergen Røde Kors Sykehjem i dag større legedekning enn noe annet sykehjem i Norge. Vi implementerer lindrende behandling på de som trenger det mest. Vi har lang erfaring på lindrende behandling ved livets slutt, sier Bettina Husebø. Vi ser pasienter i livsperspektiv og garanterer at de har det bra på slutten av livet, sier Stein Husebø. Kompetanseheving Det er mennesker med demens i Norge og bare sykehjemsplasser. Bergen Røde Kors Sykehjem har 174 plasser fordelt på to avdelinger for demente, en hospiceavdeling for døende og en korttidsavdeling. Klinisk behandling er viktig, men det er også stort behov for undervisning av personell. Husebø-paret er opptatt av å bygge opp kompetansen slik at det blir attraktivt både å være personell og pasienter på sykehjem. Kompetanseheving på personal som driver demensomsorg bør stå i fokus. Rekrutterings-trøbbel De to er enige om at det er vanskelig å rekruttere folk til å jobbe på sykehjem. Å arbeide med døende pasienter som uansett ikke blir friske, har i utgangspunktet ikke høy status. Jeg har alltid hatt sans for utfordringer og dette var den største jeg kunne finne. Jeg har sans for svakhet og sykdom. Det er mer spennende enn de som er vellykket og løper gjennom livet. Det er gøy å arbeide i nybrottsland, sier Stein. På Bergen Røde Kors Sykehjem er det stor fokus på pasient og personale. På sykehjemmet fokuseres det på at pasientene skal ha det best mulig i den korte levetiden de har igjen. Og kompetansen er høy i det tverrfaglige teamet som består av sykepleiere, leger, fysio- og ergoterapeuter, prest, psykologiske rådgivere, sangpedagoger og 60 Røde Kors-frivillige. Den siste levetiden har uerstattelig verdi STOLT EKTEPAR: Bettina og Stein Husebø fikk utdelt Torstein Dales Minnepris av Thorvald Stoltenberg. Noen å snakke med Pleiepersonellet kan ikke dekke alt alene. Man er flinke til å behandle fysiske plager med stell og medisinsk behandling. Utfordringene ligger ofte på det psykologiske plan. For hvem setter seg ned og prater med pasientene? Mange pasienter har ikke pårørende. Da kan det være kjekt når en Røde Korsvenn kan ledsage pasienten til legetime. De frivillige kjører også vaffelvogn og barvogn rundt på hjemmet. Sangpedagogen tilrettelegger med sanger som pasientene kjenner igjen til tross for at flere av dem er i ferd med å miste språket. Det er nydelig at vi kan bidra til at noen har et positivt øyeblikk. At noen får en god dag. Det synes jeg er fint, sier Bettina. Døden er med Samfunn og sykehus later som om døden er et ikke-tema, men for pasienter er det et viktig tema. Synet på pasienten blir et annet når døden er med, sier Stein Husebø. Vi har tatt livet av døde de siste 50 årene fortsetter han. Familier hadde mer erfaring med døden før, men i dag er det bare helsepersonell som har den erfaringen. Den siste levetiden har uerstattelig verdi som man går glipp av hvis man later som at det ikke skjer. n foto: VIVIAN PAULSEN Palliativ medisin Palliativ medisin er faguttrykket for hospice. Det er den delen av medisinen som satser på god vurdering, behandling, pleie og omsorg. Palliativ er latinsk og betyr kåpe eller kappe. Uttrykket må forstås som å legge en beskyttende, varmende frakk om pasienter. Ser på liv og død som en normal prosess. Ønsker verken å framskynde eller utsette døden, men sikre god smerte- og symptomlindring, og vil gi støtte til psykiske, sosiale og eksistensielle problemer. Kilde: Overlege Stein Husebø Torstein Dales minnepris Torstein Dales minnepris er Norges Røde Kors sin høyeste utmerkelse til mennesker som har gjort en betydelig personlig innsats i humanitært og/ eller sosialt arbeid nasjonalt eller internasjonalt i samsvar med Røde Kors grunnideer. Dale var president i Norges Røde Kors fra 1966 til hans død i Prisen består av en due støpt i bronse som er laget av kunstneren Ba Dedekam. Andre prisvinnere i år var: Willy Danielsen for hans omsorgsarbeid for rusmisbrukere, bostedsløse og andre i Oslos gatemiljø gjennom mer enn 25 år. Grethe Østern for hennes mangeårige innsats for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon. Tidligere vinnere Blant tidligere prisvinnere er Brita Paus, stifter av Fransiskushjelpen (1980), Jan Egeland (1983), Prof. Leo Eitinger, for hans arbeid med virkninger på ofre etter krig (1984), Wanda Heger, for innsats for norske fanger i Tyskland under krigen (1985), daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg (1991), og Kofi og Nane Annan (2002). FAKTA 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET