ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og

Transkript

1 Og Elektro- Osmose Pilotprosjekt Nummer: P R Gjennomført av IKM Laboratorium AS i samarbeid med Elektro Puls Teknolier AS. Forord Fil: \\nexus\wwwhosted\eptweb\rapporter\1 rapport ikm. p r.doc Side: 1 av 31 Porsgrunn: Tlf. : (47) Faks: (47) Vipeveien 51, 3917 Porsgrunn. Norway. Organisasjonsnummer MVA Bank konto E.Mail: hasse@ept.no eller hasseh@online.no Web. Side WWW. ept no.

2 Byggeier hadde hatt huset i ca 1 år. Bygget er satt opp ca Den forrige eier hadde senket kjeller gulv ca 50 cm for å få full takhøyde innredet kjeller er på 50m 2. Nåværende byggeier var ikke kjent med hvordan de kledde veggene var bygget etter senking av kjeller var innredet ferdig. Nå værende byggeier merket fuktig luft kjellerlukt så byggeier åpnet på kledning i kjeller vegger der viste det seg at det var store vannlekkasjer direkte åpninger i alle yttervegger i den del av den nyoppsatte nedgravde yttervegger av delvis leca naturstein betong store åpne felter hull i den nyeste konstruksjon. I tillegg var det langs alle yttervegger støpt en vannrenne som var åpen hvor det var stående vann i rennen mellom yttervegg innekledning. Ifølge nåværende byggeier har entreprenører som har sett på dette uttalt at her er det bare å rive sette opp nytt. Innmiljø ekspert Gaute Flatheim har i følge nåværende byggeier så sett på forholdene uttalt at dette bør rives bygges nytt det går ikke å få et godt innmiljø i bygget med slik fukt, råte sopp problemer spesielt med de store fukt flytende vann problemer. Byggeier tok kontakt med Elektro Puls Teknolier AS (EPT) etter at han hadde sett annonsen til EPT i Ingeniør Nytt EPT diskuterte problemet EPT mente klart at dette var løsbart med det patenterte EPT systemet. Byggeier reiste fra Stavanger til EPT`s kontorer i Porsgrunn saken ble grundigdiskutert Hasse Halvorsen reiste over til Stavanger for å gjennomføre en fukt registrering av konstruksjonene gjennomføre en Tilstandsrapport for å få de nødvendige data om diverse problemer i med konstruksjon. Første vurdering fra de opplysninger byggeier hadde gitt fått opplysninger fra EPT var at dette er løsbart. Konklusjon etter befaring fukt registreringen var at dette er løsbart med tanke på de eldste konstruksjoner i forhold til fukt i betongkonstruksjon betong i gulv vegger. Når det gjelder den nye vegg som var satt opp under eksisterende konstruksjon ned til betong gulv må det settes opp en ny betong vegg som støpes fra gulv opp under gamle yttervegg i tillegg må denne påstøp støpes 10 cm opp på gammel vegg for å få en elektrisk forbindelse mellom ny gammel betongkonstruksjon. Skisse nr 1 side 4, viser hvordan dette var utført med fukt vannlekkasjer. Skisse nr 2 side 4, viser hvordan dette ble gjennomført med løsning fra EPT. Fremdriftsplan: Side: 2 av 31

3 01. November 2001: Måling av fuktighet i vegger grundig gjennomgang av kjelleren, data til tilstandsrapport innhentes. 20. November 2001: Montering av Elektro- Osmose anlegg i kjelleren. 11. Desember 2001: Testkjøring av anlegget. 21. Desember 2001: Grundige målinger av fuktighet temp. i veggene gjennomføres. 07. Januar 2002: Oppstart av anlegget. 09. Januar 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. 14. Januar 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. 21. Januar 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. 25. Januar 2002: Grundige målinger av fuktighet temp. i veggene gjennomføres. 31. Januar 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. 07. Februar 2002: Grundige målinger av fuktighet temp. i veggene gjennomføres. 17. Februar 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. 28. Februar 2002: Grundige målinger av fuktighet temp. i veggene gjennomføres. 01. Mars 2002: Avlesning av temperatur fuktighetslg fra inne klima ute klima. 03. Mars 2002: Strømtrekkmålinger av anlegget. Skisse 1 6 I kl d i Side: 3 av 31

4 4. Gammelt gulv nivå. 1. Eksisterende sement fra ca 1920 Flytende vann kommer inn i 2. Ny påstøp Leca med mangel på bæring av bygget med fysiske åpninger i det utførte arbeide slik at flytende vann kommer inn i tillegg til vann i damp form. område 6 5. Overvanns renne inne ved ny veg inne i bygget mellom betong Leca vegg innekledning. Skisse 1 viser hvor fukt/ flytende vann kom inn i konstruksjon inn i kjeller rom. Skisse 2 4. Positiv elektrode 1. Eksisterende sement fra ca Flytende vann kommer ikke inn i bygget 2. Ny påstøp av betong som er fylt helt ut alle hulrom opp under eksisterende gammel konstruksjon 5 cm opp på gammel veggs innerside med installasjon av positiv elektrode for EPT systemet. 3. Ny støp av betong gulv 5. Negativ elektrode Skisse 2, viser hvordan reparasjon i yttervegger er utført. Viser i tillegg en positiv elektrode en negativ elektrode hvor positiv pulserende svak strøm gir positiv pulserende spenning ut til den negative elektrode den pulserende spenningen trekker med seg vann ioner ut til den negative elektrode. Side: 4 av 31

5 Fukt temperatur målinger Fukt temp målinger ved første måling er utført av EPT AS som et ledd i opplæring av folk fra IKM Lab. Innen teknolien. 1. Punkt 1 Måling av fukt i betongkonstruksjon som yttervegger, innervegger tykkelse 25 cm i snitt gulv tykkelse fra 7 til 10 cm tykt. Målemetode: Boring av hull inn i veggkonstruksjon diameter Ø 16 m.m. dybde i alle vegger er bor huller på 5 cm 10 cm inn i konstruksjon. Se skisse nr 3, side 6. Måleresultat RF% temp se tabell nr 1, side 16. Tillegg: Analysering av fuktmålinger for å dokumentere hvor fukt kommer fra hvordan den fukt vandrer i konstruksjon i de plasstøpt betong yttervegger med store mengder av prosentstein som fyll i sementen. Analysene dokumenterer at hele eksisterende betongkonstruksjon innholder relativ fukt RF % fra 94% ved +8,5 o C 100% ved + 6,2 o C tabell nr 1, side 16. EPT ingineer løsning utfører installasjon av EPT systemet. IKM Laboratorium AS gjennomfører alle fukt, temp strømtrekk målinger over en 3 mnd. tidsakse uavhengig av EPT. Side: 5 av 31

6 Oversikt over målepunkter: Skisse nr 3 Målepunkt i vegg Målepunkt 1-4 Målepunkt i vegg Vegg 1 Målepunkt 24 i gulv Vegg 5 PIPE Vegg 2 Vegg 4 Målepunkt 5-8 Målepunkt Målepunkt 9-12 Målehull 24: 7 cm ned i gulv, 99,1% RF v/+11,2 o C. Vegg 3 Sign. Dato Tegnet av Godkjent av: FHA IKM : P R: Objekt kjeller. Målinger i vegger foretatt den, 1. November 2001: Tegn.: nr 1, Sett ovenfra Side: 6 av 31

7 Skisse 4 VEGG no. 1 (stående) Vindu Sprekk 1, vegg Tildekket vegg Målehuller inne i vegg Stål rør gjennom vegg Målehull 1: 5 cm inn i konstruksjon. Målehull 2: 10 cm inn i konstruksjon. Målehull 3: 5 cm inn i konstruksjon. Målehull 4: 10 cm inn i konstruksjon. Målehull 20: 5 cm inn i konstruksjon, 92,6% RF v/+8,5 o C. Målehull 21: 10 cm inn i konstruksjon, 95,6% RF v/+7,9 o C. Målehull 22: 5 cm inn i konstruksjon, 99,5% RF v/+5,4 o C. Målehull 23: 10 cm inn i konstruksjon, 99,1% RF v/+11,2 o C. Se skjema 1 side 16 fuktmåling temperaturer i konstruksjon. Skisse 5 Side: 7 av 31

8 VEGG no. 3 (stående) Vindu Vindu Sprekk 1, vegg 3. Sprekk 2, vegg 3. Målehuller inne i vegg Støpeskjøt i veggen Hull i vegg Målehull 9: 5 cm inn i konstruksjon, 96,8% RF v/+11,3 o C. Målehull 10: 10 cm inn i konstruksjon, 97,3% RF v/+11,0 o C. Målehull 11: 5 cm inn i konstruksjon, 90,9% RF v/+10,1 o C. Målehull 12: 10 cm inn i konstruksjon, 93,8% RF v/+10,9 o C. Skisse 6 Side: 8 av 31

9 VEGG no. 4 (stående) Vindu Målehuller inne i vegg Sprekk 1, vegg Hull i vegg Måle huller Målehull 13: 5 cm inn i konstruksjon, % RF v/+ o C. Målehull 14: 10 cm inn i konstruksjon, % RF v/+ o C. Målehull 15: 5 cm inn i konstruksjon, % RF v/+ o C. Målehull 16: 10 cm inn i konstruksjon, % RF v/+ o C. Målehull 25: 5 cm inn i konstruksjon, 94,2% RF v/+8,8 o C. Målehull 26: 10 cm inn i konstruksjon, 100% RF v/+6,2 o C. Det ble funnet store områder der det var vannmettet betong i vegg nummer 4. Sporadiske undersøkelser med Tramex Protimeter mini viste så at veggen var veldig våt. Som skisse 6 denne side viser at det er gjennomgående sprekker i betongkonstruksjon. Med utgangspunkt i målingene som er dokumentert ovenfor, ble det bestemt at det skulle monteres elektroder i vegger gulv som vist på Installasjonstegning side 11 skisse 7, over EPT systemet elektro- Osmose. Side: 9 av 31

10 Sprekkene ble meislet opp tettet. Negativer (9 stk.) ble montert på utsiden av konstruksjonen. Monteringsarbeidene ble igangsatt 20. November Skisse 7. Tegning av installasjon av EPT systemet Elektro- Osmose installasjon i kjeller. Side: 10 av 31

11 N 8 P 1 N 7 N 1 PIPE P 2 N 6 YV 4 N 9 YV 2 N 2 P 5 P 6 P 4 P 3 N 5 N 4 N 3 Gulv Innervegger Styreskap for EPT systemet Negative Yttervegger Positiver Bilde nr 1 under, viser avflassing av murpuss maling samt mugg på betongkonstruksjon. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men det luktet kjeller, mugg innestengt. Det ert satt opp indre forskaling der hvor den gamle mur var undergravet grunnet at kjeller gulv var blitt senket. Den oppsatte grunnmur var ikke tett ville ikke kunne bære bygget over tid. Bilder tatt under montering av EPT systemet: Side: 11 av 31

12 Bilde nr 2 under, viser avflassing av murpuss maling samt mugg på betongkonstruksjon. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Det er gjennomgående sprekk i betongkonstruksjon fra vindu ned til bunn av vegg. Nederst på vegg sees ny påstøp som går under eksisterende vegg, I ny støp er det lagt inn positive elektroder for EPT systemet før støp. Bilder tatt under montering av EPT systemet: Bilde nr 3under, viser avflassing av murpuss maling samt mugg på betongkonstruksjon. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Nederst på vegg sees ny forskaling ny påstøp som går under eksisterende vegg, I ny støp er det lagt inn positive elektroder for EPT systemet før støp. Bilder tatt under montering av EPT systemet: Side: 12 av 31

13 Bilde nr 4 under, viser avflassing av murpuss maling samt mugg på betongkonstruksjon.. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Bilder tatt under montering av EPT systemet. Bilde nr 5 under, viser avflassing av murpuss maling samt mugg på betongkonstruksjon.. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Viser forskaling av ny påstøp som går under gammel konstruksjon. Bilder tatt under montering av EPT systemet: Side: 13 av 31

14 Bilde nr 6 under, viser avflassing av murpuss maling, gjennomgående sprekker i konstruksjon i lengderetning av ytterveggen, gjennomgående sprekk opp til vindu, reparasjon av betong vegg med leca blokker hvor det ikke er tette fuger mellom blokkene ikke pusset mugg på betongkonstruksjon. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Viser forskaling av ny påstøp som går under gammel konstruksjon. Bilder tatt under montering av EPT systemet: Bilde nr 7 under, viser avflassing av murpuss maling, mugg på betongkonstruksjon.. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Viser forskaling av ny påstøp som går under gammel konstruksjon. Side: 14 av 31

15 Bilder tatt under montering av EPT systemet: Bilde nr 8 under, viser avflassing av murpuss maling på betongkonstruksjon. Før dette ble synlig var veggene kledd med panel men luktet kjeller, mugg innestengt. Den relative luft fuktighet i rommet var meget høy. Viser forskaling av ny påstøp som går under gammel konstruksjon. Bilder tatt under montering av EPT systemet: EPT systemet ble installert kjørt i test den satt i permanent drift den 07. Januar 2002, alt fungerte tilfredsstillende. Side: 15 av 31

16 Den 21. desember 2001 ble det plukket ut en del punkter for fukt temperatur målinger, målepunktene er inne i betongkonstruksjon er målepunkt no. 20, 21, 22, 23, 24, 25, (Se skisse 3 side 6, skisse 4 side 7, skisse 5 side 8 skisse 6 side 9). Videre ble det montert fukt temperaturmåler inne i kjeller lokalet tilsvarende fukt temperatur måler ut som begge 2 lget alle fukt temperaturer dette for å lge alle forhold for å kunne dokumentere at EPT systemet virker i tillegg vil kunne redusere fukt RF% inne i innluften i bygget samtidig at temperaturen økte inne i bygget. Ved siden av at EPT systemet redusere fukt % inne i betongkonstruksjon isolasjons evnen i betongkonstruksjon øker at energi til fordampning blir redusert til et minimum ( når temperaturen i innmiljøet øker uten at det blir tilført ny energi kommer temperatur økning av at det er mindre fukt/vann til fordamping energien går da kun til oppvarming av luften. I tillegg holder EPT systemet det flytende vann utenfor betongkonstruksjon. Fuktmålinger. Måleresultater av inn ute temperatur RF% fra frem til den Tabell nr. 1. Måleresultat % RF. C % RF. C % RF. C % RF. C % RF. C % RF C % RF C % RF C % RF C % RF C Ute Inne klima 63 8, Graf nr. 1, viser RF% temperatur ute inne Ute temp RF% Ute Inne temp RF% Inne Graf 1 dokumenterer at det er høy RF% i ute luften er RF% i innmiljøet på et akseptabelt nivå samt at temperaturen i innmiljøet er gått opp fra +8oC til +14oC uten tilføring av mer energi. Måleresultater i betongkonstruksjon fra desember 2001: Målepunktene som vi konsentrerer er beskrevet på side 15 andre avsnitt. Tabell nr. 2. Tabell nr. 3. Prøvehull: Innstikk: Side: 16 av 31

17 [cm] RF % RF% RF% RF% Temp. + o C. Temp. + o C. Temp. + o C. Temp. + o C. P % 92,60 % 91 % 85,00 % 8,5 8,5 13,1 12,6 P % 99,20 % 95 % 93,60 % 7,6 7,6 12,9 12,2 P % 95,60 % 96 % 95 % 7,9 7,9 12,2 11,0 P % 99,50 % 99 % 99 % 5,5 5,4 11,6 9,9 P % 99,10 % 98 % 98,70 % 11,2 11,2 11,2 10,5 P % 94,20 % 95,40 % 94 % 10,0 8,8 12,0 10,8 P % 100 % 99 % 98,70 % 10,0 6,2 11,7 10,5 P % 90,90 % 91,80 % 89 % 8,8 10,1 12,0 10,9 P % 93,80 % 94,30 % 91,60 % 8,0 10,9 11,7 10,6 Graf nr. 2. Graf 2 dokumenterer at EPT systemet oppnår den RF% som er satt for tørre betongkonstruksjoner selv om konstruksjon står nede i bakken Måleresultatene i Relativ fukt RF% skal ses sammen med graf nr. 3 tabell % 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % RF % RF% RF% RF% Serie1 Serie2 Serie3 Serie4 Serie5 Serie6 Serie7 Serie8 Serie9 Graf nr. 3. Graf 3 dokumenterer at EPT systemet oppnår den RF% som er satt for tørre betongkonstruksjoner øker temperaturen i betongkonstruksjon, selv om konstruksjon står nede i bakken Måleresultatene i temperatur skal ses sammen med graf nr. 2 tabell 2 over Temp. +oc. Temp. +oc. Temp. +oc. Temp. +oc Serie1 Serie2 Serie3 Serie4 Serie5 Serie6 Serie7 Serie8 Serie9 Når fukt reduseres i kapillarene i et porøst medium som tegl, betong leca øker temperaturen i konstruksjon. Fig nr?? viser dokumentert at det er en fukt reduksjon fra 100% RF temp på +8 o C som de høyeste fukt målinger en reduksjon ned til 85% RF ved en temperatur økning opp til +12,6 o C. Uten at det er tilført noe mer energi til kjelleren ut over det som har vært til stedet hele tiden. Side: 17 av 31

18 Graf nr. 4 Graf 4 dokumenterer at RF % inne i inneluften holder seg meget bra selv om RF% ute øker. Temperaturen i inneluften øker av den grunn at det er mindre vann til fordamping som bruker energi til fordamping som nå er redusert. Det er ikke tilført noe nye energi kilder i kjeller. område 1 område 2 område 3 Område 4 område 5 område 6 område 7 Forklaring til hva som skjer i inneluften i forhold til uteluften før EPT systemet er satt i drift. Beskrivelse av inneklima i område 1 graf nr Før EPT systemet ble satt i drift innholdet inneluften høyere RF% enn uteluften dette er dokumentert i perioden fra frem til den Kalt område 1 i graf 4 med grønt felt i graf nr 4. Hvorfor det er høyere RF% i inneluften i kjeller enn det er ute har en naturlig forklaring. Fukt mengden i betongkonstruksjon som gulv yttervegger er årsak til stort fukt innhold i inneluften. Fukt/vann i kapillarene i betongkonstruksjon fordamper inn i inneluften. Ca 25% av et betongvolum er hulrom i enn eller annen form disse hulrom innholder fukt/vann. Det kan være opp til 250 liter vann pr m 3 betong ca 250 de fleste betongkonstruksjoner under bakke nivå er fulle av vann. Normalt i alle bygg går det vann gjennom kapillarene i betongkonstruksjon i damp form eller væske form dette fordamper på innerflaten av betongkonstruksjon slik at RF% i inneluften øker i forhold til ute luften. Til denne fordamping brukes det energi den energien kommer fra rommene uavhengig om det er varmekilder der eller ikke eller energien kommer fra konstruksjon som tak til første etasje. Hvorfor øker RF%? når temperaturen øker, for i luft Side: 18 av 31

19 med høyere temperatur er det plass til mer vann i dampform pr m 3 luft luften som er varmere søker da etter fukt i dampform. I alle tilfeller vil da luften hente fukt i dampform i fra den porøse betongkonstruksjonene dermed er fukt/vann transporten økt i kapilarene i betongen betong vil da hele tiden hente ny fukt i damp form flytende form fra undersiden yttersiden av betongkonstruksjon transportere inne tilsvarende fukt/vann som er fordampet på inner siden for å holde balanse forholde mest mulig i likevekt tilbake. Den naturlige kapillære vann oppsugs system er fra naturens side kan kun løses ved å tilføre større energi med motsatt polaritet slik at mann kan styre fukt/vann ut igjen den vei fukt/vann kom inn eller der hvor mann kan akseptere at fukt/vann kan aksepteres. PS. Hvorfor er det alltid kalt i en kjeller? Det går energi til fordamping av vann. Det går 3,5 kw til å fordampe 1 liter vann uavhengig av tid. Derfor er det kalt i en kjeller Beskrivelse av inneklima i område 2 i graf nr Etter at EPT systemet er satt i permanent drift i yttervegger betong gulv fra den frem til den Har RF% nivået gått ned i inneluften i kjeller. Grunnen til at RF% har gått ned i inneluften i kjeller er at fukt/vann nivået i betongkonstruksjon er redusert, slik at det i slutten av denne periode ikke fordamper like mye fukt/vann inn i kjeller lufte temperaturen i betongkonstruksjon er økt samt at mindre fukt RF% i inneluften temperaturen i inneluften er økt samt at RF% har gått ned i innelufte. I denne periode er RF% i uteluften i snitt gått fra ca 87 til 77% RF med temperatur ute har i snitt vært +5 o C mens RF% i inneluften er blitt redusert fra ca 87%RF til 63% RF temperaturen i rommet er økt fra +8 o C til +10 o C uten noe tilføring av mer energi. 3. I tillegg skal en være klar over at det er støpt nye vegger av betong lagt ny påstøp av betong på gulv til sammen 11M 3 betong som tilsvarer ca 2200 liter vann som skal fordampe ut i inneluften. I tillegg til det vannet som var i den vannmettet betong fra før i vegger gulv. VI legger da til grunn at det i den gamle betongen er hulrom på 25% av betongvolumet som er som følger: Gammel betong vegger 7 m lange * 4 stk= 28 lm * høyde 2 lm * tykkelse 0,20 lm = volum på 11,20 m 3 betong hvorav25% er hulrom som utgjør liter hulrom som er fylt med vann. 4. Gammelt betong gulv 7 m*7m = 49 m 2 * 0,10 cm = 4,9 m 3 betong hvorav 25% er hulrom som utgjør liter hulrom. 5. Ny påstøp på vegger gulv er oppgitt av T. A. Rusdal til å være 11 m 3 betong som utgjør liter vann. 6. Totalt er dette en vann mengde som er transportert ut av betongkonstruksjon på liter vann som er gram vann. 7. Målingene av RF % i inneluften i denne aktuelle perioden viser at RF% er gått ned i inneluften dette betyr kun at vannet fra betongen har gått ut av betongen ved hjelp av EPT Side: 19 av 31

20 systemet til grunn utenfor konstruksjon. Dette vil si at ,7 gram vann er gått ut av betongen fra den frem til den I den samme periode fra Og frem til den har temperaturen i inneklima økt fra +8 o C til+11 o C uten at det er tilført mer energi. Konklusjon av denne periode er at EPT systemet har redusert vannmengden i konstruksjon temperaturen er økt i innemiljøet i betongkonstruksjon er blitt tørrere. Dette er helt etter oppskriften. Beskrivelse av inneklima i område 3 i graf nr RF% er fortsatt på nedgang i innemiljøet på tross av at RF% øker ute det blir tilført store mengder vann i form av nedbør til ytterhuden av betongkonstruksjon Beskrivelse av inneklima i område 4 i graf nr Den er strømtrekket i EPT systemet steget til 48 milliamper samlet, her blir negativ nr 4 nr 9 kuttet ut vanntransporten får en annen retting en tidligere. Dette har som resultat at fukt/vann transporteres i betongen i lengre avstander inne i betongen før vannet går ut til de negative poler som er i drift kan dermed øker RF% så i inneluften i rommet slik at RF% i inneklima øker temperaturen i inneluften synker noe ned. 2. Men på tross av at det er koplet ut 2 negativer øker ikke RF% mer enn 10% fra 57%RF til 67 % RF i denne perioden fra til men RF % ute ligger på 98% RF temperaturen i samme periode er den samme +15 o C. Beskrivelse av inneklima i område 5 i graf nr Fra den frem til den øker RF% i innemiljøet temperaturen går ned i innemiljøet, Grunnen til dette er det som er beskrevet i punkt over om at det er koplet ut 2 stk. negativer. Legger vi til grunn at RF% ute går ned skulle RF% inne blitt lavere i stede for at RF% har gått opp. Igjen ser en at omlegging av negativene i EPT systemet gjør innvirkning på RF% i innemiljøet i konstruksjonene. Beskrivelse av inneklima i område 6 i graf nr Fra den frem til den reduseres RF% i innemiljøet fra 82% til 60% temperaturen er økt fra +9 o C til 16 o C mens RF % ute er økt fra 90% RF til 93 % RF. Grunnen til at RF% i inneklima er gått ned i denne perioden er at nå har fuktnivået i betongkonstruksjon blitt redusert etter at om. Forandringen i fukt/vann transport veien er nå bygget opp igjen men nå er vann transport mønster et annet i betongkonstruksjon. Fukt/vann mengden som nå kommer til overflaten på betongkonstruksjons innerside er nå mindre eller helt borte. Beskrivelse av inneklima i område 7 i graf nr Fra den frem til den er RF% gått ned til et RF% nivå på 85% som er meget tilfredstillende samtidig med at temperaturen i inneklimaet er på +15 o C. I tillegg skal det opplyses at det i hele test perioden har vært store nedbørsmengder som normalt ville gi et meget høyt RF nivå i inneklimaet. Side: 20 av 31

21 Strømtrekkmålinger av EPT systemet Tabell 3. P R STRØMTREKKMÅLINGER Måleresultat av lest med multimeter, avlesningene er i milliamper Pos. Kurs nr P1 62, ,0 24,0 49,0 48,0 47,0 51,0 Side: 21 av 31

22 P2 61, ,0 23,0 44,0 43,0 40,0 39,0 P3 60, ,0 23,0 49,0 49,0 47,0 49,0 P4 62, ,0 24,0 49,0 49,0 48,0 52,0 P ,0 13,0 12,0 8,0 9,0 2,4 P ,0 21,0 37,0 33,0 28,0 25,0 Alle 67,2 39,0 28,0 25,0 53,0 54,0 54,0 62,0 Neg. 1 mot pos P1 14,5 1,1 2,8 4,9 17,0 16,0 15,0 18,0 P2 14,1 1,1 2,8 4,8 17,0 15,0 14,0 16,0 P3 14,2 1,1 2,8 4,8 17,0 16,0 15,0 17,0 P4 14,4 1,1 2,8 4,8 17,0 16,0 15,0 18,0 P5 1,1 2,5 4,0 8,0 6,0 3,3 2,0 P6 1,1 2,7 4,7 15,0 13,0 12,0 13,0 Alle Neg. 2 mot pos P1 10,8 8,4 7,5 10,0 11,0 13,0 16,0 P2 10,5 8,2 7,3 10,0 11,0 12,0 14,0 P3 10,5 8,3 7,4 10,0 11,0 13,0 16,0 P4 10,6 8,3 7,4 10,0 11,0 13,0 16,0 P5 7 5,7 6,0 5,0 3,0 2,0 P6 7,8 7,0 9,0 10,0 11,0 12,0 Alle Neg. 3 mot pos P ,0 1,6 0,9 0,9 0,7 P ,0 1,6 0,9 0,9 0,7 P3 1,1 1 1,0 1,6 0,9 0,9 0,7 P ,0 1,6 0,9 0,9 0,7 P5 0,9 1,0 1,3 0,8 0,9 0,5 P6 1 1,0 1,5 0,9 0,9 0,7 Alle Neg. 4 mot pos Ute Ute Ute Ute Ute P1 15,9 9,7 P2 15,8 9,7 P3 15,7 9,6 P4 15,7 9,6 P5 8 P6 9 Alle Neg. 5 mot pos Side: 22 av 31

23 P1 11,2 2,5 3,2 6,0 6,0 6,3 6,0 P2 11,2 2,4 3,2 6,0 6,0 6,1 6,0 P3 11,2 2,4 3,2 6,0 6,0 6,2 6,0 P4 11,2 2,4 3,2 6,0 6,0 6,2 6,0 P5 2,2 2,8 4,0 3,5 2,5 1,7 P6 2,3 3,1 6,0 3,5 5,6 5,0 Alle Neg. 6 mot pos P1 8,2 4,4 6,2 10,0 11,7 14,0 16,0 P2 8,1 4,3 6,0 10,0 11,7 14,0 14,0 P3 8,1 4,3 6,1 10,0 11,7 15,0 16,0 P4 8,1 4,3 6,1 10,0 11,5 15,0 16,0 P5 3,8 4,8 6,0 5,2 3,3 2,1 P6 4,1 5,8 9,0 10,2 12,0 12,0 Alle Neg. 7 mot pos P1 4,4 1,2 0,9 3,6 3,8 2,3 1,8 P2 4,3 1,1 0,9 3,6 3,7 2,3 1,8 P3 4,3 1,1 0,9 3,6 3,8 2,2 1,8 P4 4,3 1,1 0,9 3,6 3,8 2,2 1,8 P5 1,1 0,9 2,8 2,6 4,4 1,0 P6 1,1 0,9 3,4 3,6 2,1 1,7 Alle 0,9 Neg. 8 mot pos P1 2,8 1,1 1,4 6,0 6,8 3,6 7,0 P2 2,8 1,1 1,4 6,0 6,5 3,6 6,0 P3 2,8 1,1 1,4 6,0 6,6 3,6 7,0 P4 2,8 1,1 1,4 6,0 6,8 3,6 7,0 P5 1,1 1,4 4,0 3,8 1,9 1,8 P6 1,1 1,3 5,4 6,0 3,3 6,0 Alle 1,4 Neg. 9 mot pos Ute Ute Ute Ute Ute P1 13,2 10,3 24,0 P2 13,1 10,1 23,0 P3 13,1 10,2 24,0 P4 13,2 10,2 24,0 P5 8,4 16,0 P6 9,6 22,0 Alle Alle Pos. Samlet mot Neg. Side: 23 av 31

24 N1 14,6 11,7 2,8 5,0 18,0 15,8 16,0 19,0 N2 10,7 8,3 7,6 10,0 11,5 14,0 17,0 N ,0 1,5 1,0 0,9 0,7 N4 16 9,8 Ute Ute Ute Ute Ute N5 11,3 2,4 3,3 6,0 6,0 6,4 6,0 N6 8,1 4,3 6,2 10,0 12,0 15,0 17,0 N7 4,4 1,1 0,9 3,7 3,8 2,3 1,8 N8 2,8 1,1 1,5 5,8 6,7 3,7 7,0 N9 13,2 10,4 25,0 Ute Ute Ute Ute Ute Alle 66,7 39,00 28,0 25,0 53,0 54,0 54,0 63,0 Strømtrekket i EPT systemet skal bli redusert i forhold til den energi mengde som blir benyttet fra oppstart av EPT systemet. Grunnen til at energimengden blir redusert er at det blir en reduksjon av fukt/vann dermed blir det mindre potensial for å lede strøm. Det er ikke unormalt at en over tid kan oppnå en RF% på nære 60% RF med temperaturer ned mot +-0 o C temperaturer opp til +70 o C. Datalging av RF% ute temperatur ute. Side: 24 av 31

25 P R, Ute IKMLaboratoriumAS C :59:20 C :59:20 9,10 w :14:20 % Humidity = 93,47 % Temperature = 6,80 C Datalging av RF% inne temperatur inne. Side: 25 av 31

26 P R, Inne IKMLaboratoriumAS C :59:41 C :59:41 9,10w :14:41 Humidity=61,73% % Temperature=15,20 C Resultater fra fuktmålinger inne i veggene: Tabell 4. P R Fuktmålinger. Side: 26 av 31

27 Styringsskapnr: 6017 Måleresultat av lest med Vaisala. Måleresultat Prøvehull Innstikk [cm] % rel. C % rel. C % rel. C P ,6 8, ,1 85,0 12,6 P ,2 7, ,9 93,6 12,2 P ,6 7,9 96,1 12,2 95,0 11 P ,5 5, ,6 99,0 9,9 P ,1 11, ,9 10,1 91,8 12,0 89,0 10, ,8 10,9 94,3 11,7 91,6 10,6 P ,2 8,8 95,4 12,0 94,0 10,8 P ,5 6,2 99,4 11,7 98,7 10,5 Inneklima , ,7 14,9 Side: 27 av 31

28 Side: 28 av 31

29 Side: 29 av 31

30 Resultater fra lging av temperatur fuktighet i rom ute i fri luft. Lgingene er foretatt med Intab Tinitag lger, med et lgeintervall på 15 min. Konklusjon: Ettersom konstruksjonene i utgangspunktet var vannmettede, vil det ta litt tid før man kan si at vi har gjennomtørre konstruksjoner. Side: 30 av 31

31 Men av de vedlagte lge måleresultater kan man konstatere at konstruksjonene langt på vei er tørre, at vannmengden i konstruksjonene er redusert at fukt RF% nivået i inne luften er redusert. Selv om RF% ute er høy i perioder nær vannmettet luft. Dette kan vi si fordi: 1. Målinger av RF% inne i rommet viser en klar reduksjon av RF% i rommet. Dette kommer av at avdampningen fra konstruksjonene er redusert, Reduksjon av avdampningen skjer kun ved at det blir mindre vann i kapillarene i betongen at temperaturen i betong øker når kapillarene i betongen fylles opp med luft fra inder siden av konstruksjon man har dermed oppnådd en bedre isolerende effekt fra konstruksjonenes side. Energi besparelsen får en av to 2 forhold 1. Energi til fordampning av vann er redusert til et minimum en kan nesten si at det er borte. 2. Betongkonstruksjon har økt isolasjon ved at vannet er fjernet fra kapillarene fylt med luft slik at varmetapet blir redusert 3. Dette fører igjen til vesentlige energibesparelser. 2. Betongkonstruksjon var vannmette før EPT systemet var satt inn i drift Dette vil si at det kan være opp til 250 l vann pr m 3 betong i dette tilfelle var det ca 11m 3 betong i de gamle vegger 5 m 3 betong i gulv til sammen 16 m 3 betong * 250 liter vann pr. m 3 betong = l vann, + ny på støp ca 10m 3 betong som er lik 2000 l vann samlet er dette ca l vann i betongen som skal ut før en kan måle i RF%. Vannmengden er redusert ned til ca 4 gram vann pr m 3 luft den Fukt/vann nivået inne i betongen er vesentlig redusert i % RF, fra før EPT systemet var det vannmettet betong duggpunkt (kondenseringspunkt) på +5,95 o C ved +8 o C til +2,15 o C ved +15 o C. Dette vil si at nå vil det ikke bli vann fra kondensering i inneluften før inneluften kommer ned til +2,15 o C vannmengden i luften må være på 100% RF ved denne temperatur. Strømtrekket er gått opp den grunnet stort vanntilsig (Store nedbørsmengder.) 4. Overflaten på veggene er nå tørr, grunnet til dette er at det nå ikke kommer vann til betongoverflatene slik at avdampningen fra veggene ut i rommet har avtatt. Det er merkbart bedre inne klima i rommet. Da vi den 14. Januar endret på hvilke negative katoder som skulle være i funksjon, har dette virket negativt inn på nedtørkingen av betongkonstruksjon i en periode. Og dette virker inn på fuktighetsmålingene inne i betongkonstruksjon i inneklima ettersom vi endrer retningen på vannstømmen mot negativer. Derfor må vi se dette over litt lengre tidsperiode etter dette bytte, derfor ser vi bedre sammenhengen når vi sammenligner målinger mot den 28. Februar. Side: 31 av 31