Ny intern budsjettfordelingsmodell ved HiST

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-34/2012 Ny intern budsjettfordelingsmodell ved HiST Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): HS-D-03/12 HS-V-030/11 Vedlegg: Lenke til tidligere saker, lover og regelverk: 1. Om praksiskostnader i grunnskolelærerutdanningen (GLU) (Jf tidligere saker over.) Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål Alle Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift. risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja X Nei Kommunikasjonsmessige Ja X Nei konsekvenser Annen risikovurdering Side 1 av 10

2 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar følgende prinsipper for revidert, intern budsjettfordelingsmodell fra 2013 i tillegg til de modellelementene som ble vedtatt i HS-sak 030/11, pkt. 4) og 5): a) Modellen skal bestå av komponentene Strategisk komponent Infrastruktur Fellestjenester Basis til avdelingene Utdanningsuttelling Forskningsuttelling b) Komponentenes relative størrelse fastsettes årlig av høgskolestyret. 2. Høgskolestyret vedtar at fordelingen av basis til avdelingene skal utjevnes gjennom følgende punkter: a) Antall studieplasser per avdeling per utdanningskategori er sammen med KDs satser for ulike utdanningskategorier utgangspunktet for beregning av basis til avdelingene. Fordelingen av studieplasser i 2012 er gitt av tabell 1. Tabell 1 Studieplasser 2012 Studieplasser fordelt på avdelinger og kategorier Avdeling F E D Sum AHS ASP AFT AITeL ALT TØH Sum HiST Endringer i antall studieplasser fastsettes i Statsbudsjettet, og dette vil føre til årlige oppdateringer av tabellen i forbindelse med budsjettbehandlingen. b) Dokumenterte ulikheter mellom avdelingene i oppfyllelsen av beregningen av studieplasser og kategorisatser, utjevnes i to faser: I. Fase 1 gjennomføres i årene I denne perioden skal alle avdelinger få oppfylt minimum 60 % av beregningen av studieplasser og kategorisatser (alternativ 3 i framlagt saksunderlag). Endringen vil føre til disse endringene for avdelingene (2012-tall i tusen kroner): AHS: , ASP: , AFT: , AITeL: +58, ALT: og TØH: Utjevningen i denne perioden skal skje ved skjevfordeling av lønns- og prisstigning. Side 2 av 10

3 II. Fase 2 gjennomføres fra og med I denne fasen realiseres full utjevning slik at avdelingene får like basisbeløp pr. studieplass pr. kategori (alternativ 1 i framlagt saksunderlag). Fastsettelse av framgangsmåte for fase 2 vil skje i sammenheng med utredning av organisasjons- og ledelsesstrukturen ved HiST, som høgskolestyret vil behandle i Bakgrunn for saken 1.1 Innledning Arbeidet med endring av høgskolens budsjettfordelingsmodell startet i 2007 og har i de siste tre årene blitt fulgt opp gjennom Budsjettmodellutvalget og Budsjettmodellprosjektet: Budsjettmodellutvalget arbeidet i og la fram sine resultater i utredningen «Revidert budsjettmodell ved HiST», datert Utredningen var på høring våren 2011 og ble behandlet i høgskolestyret i juni Høgskolestyret fattet da vedtak om noen delelementer i ny budsjettmodell og vedtok videre utredning av øvrige deler av modellen (HS-sak 030/11). Budsjettmodellprosjektet ble etablert av rektor høsten 2011 som en oppfølging av HS-sak 30/11. Dette prosjektet har lagt fram sin utredning i notatet «Endring av budsjettfordelingsmodell. Høringsunderlag utredning og forslag», datert Notatet har vært på høring, og høgskolestyret drøftet saken i september 2012 (sak HS-D-03/2012). Det foreligger omfattende grunnlagsdokumentasjon for de to utredningene som er nevnt over, og dette er lagt ut sammen med øvrig dokumentasjon på nettsiden Her finnes også utredningene, høringsbrev, høringsuttalelser og tidligere saksframlegg og vedtak i saken. Med utgangspunkt i utredninger, høringer, delvedtak og drøftinger om saken de siste årene, fremmes nå vedtakssak om en ny helhetlig budsjettfordelingsmodell ved HiST gjeldende fra budsjettåret Forslaget til vedtak bygger på forslagene fra det siste budsjettmodellprosjektet, høringen om disse og drøftingen i høgskolestyrets septembermøte i år. 1.2 Budsjettmodellprosjektets forslag Tre viktige premisser har vært uttrykt i mandater og styrebehandling om ny budsjettfordelingsmodell: A. Høgskolens budsjettfordelingsmodell skal endres for å gi styret større handlingsrom. B. Modellen skal ha tre hovedmoduler: Basismodul, resultatmodul og strategisk modul. C. Modellen skal inneholde nye kriterier for basisfordelingen mellom avdelingene. Prosjektgruppa har hatt dette som utgangspunkt i sitt arbeid og har kommet med forslag som gjengitt under avsnittene A, B og C i det følgende. Side 3 av 10

4 A Høgskolens budsjettfordelingsmodell skal endres for å gi styret større handlingsrom En egen strategisk komponent skal gi styret større handlingsrom. Prosjektet har her fremmet følgende forslag: 1. Den strategiske komponenten bør bestå av: Strategiske midler i budsjettet (årlig i kostnadsbudsjettet) (Strategisk komponent) Strategikomponenten bør omfatte alle strategiske formål og tiltak som er forankret i overordnede plandokumenter. Det bør etableres en åpningstildeling for strategikomponenten. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. Det bør etableres inngangsverdi / åpningstildeling for komponenten for fellestjenester. Denne fastsettes med utgangspunkt i 2012-budsjettets nivå. 2. De Strategiske avsetninger i balansen bør synliggjøres i modellen, og vises i tillegg til de strategiske midler som er tilført i budsjettåret. 3. Nivå og beløpsmessige størrelser bør være gjenstand for vurdering, og det bør fastsettes mål innenfor planperioden i henhold til de strategiske målsetninger som høgskolestyret fastsetter for planperioden: a. Uttelling for SPE-produksjon (i dag 100 % til produserende enhet) b. Basis ved tildeling nye studieplasser (i dag 60 / 40 mellom avdeling og HA) B Modellen skal ha tre hovedmoduler: Basismodul, resultatmodul og strategisk modul Prosjektgruppa har foreslått en helhetlig modell som imøtekommer dette: 1. Forslag til ny modell overordnet nivå: Moduler Strategisk Basis Resultat Komponenter 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanning 6. Forskning 2. Satser i de ulike komponentene og for fordeling mellom komponentene i modellen blir en del av den årlige budsjettbehandling i Høgskolestyret C Modellen skal inneholde nye kriterier for basisfordelingen mellom avdelingene Prosjektet har fremmet følgende forslag om basisfordeling mellom avdelingene: 1. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for basiskomponenten for 2013 basert på tall fra 2012-budsjettet. Side 4 av 10

5 2. Antall KD-tildelte studieplasser og satser som følger KDs kategorisystem skal benyttes som grunnlag og prinsipp for vurdering av basis til avdelingene i budsjettbehandlingen i framtidige planperioder. 3. Grunnlaget for fordeling av åpningstildelingen mellom avdelingene blir en beslutning og vedtak av ett av alternativene som drøftes og presenteres i kapittel 3: Alternativ 1: Prinsippmodellen Alternativ 2: Prinsippmodellen med skalering Alternativ 3: Prinsippmodellen med nivågrense 4. Det fastsettes en inngangsverdi / åpningstildeling for utdanningskomponenten for 2013 basert på verdiberegningen av studiepoengproduksjon for Rektors vurdering 2.1 Målsettinger for ny budsjettfordelingsmodell ved HiST Den foreslåtte budsjettfordelingsmodellen skal bidra til at HiST når sine langsiktige mål på en bedre måte enn med eksisterende modell. Den sentrale målsettingen for innføringen av den nye modellen er at den, sammen med en god arbeidsprosess i et årshjul, skal sikre en god sammenheng mellom høgskolens langsiktige strategi, målstruktur, langtidsplaner og årsplaner. I tillegg skal modellen bidra til: Økt handlingsrom for styret gjennom at styret definerer størrelsen på den strategiske komponenten, forvaltning av strategiske midler og fordeling av ressurser mellom de ulike komponentene i budsjettet. En bedre forankring i styret for strategiske prioriteringer og aktiviteter. Åpne og transparente prosesser for identifisering, valg, oppfølging og evaluering av strategiske aktiviteter. Belønning til de miljøer som evner å ta initiativ til gode prosjekter og gjennomføre disse. Utvikling av en organisasjonskultur med større utviklingsevne gjennom at mer ressurser styres mot dedikerte utviklingsprosjekter. God dokumentasjon av høgskolens samlede utviklingsarbeid på alle nivåer. Et bedre kommunikasjonsgrunnlag for våre samarbeidsparter og vår eier når det gjelder prioriterte satsninger. En god balanse mellom handlingsrommet på enhetsnivået gjennom linjebudsjett og handlingsrommet sentralt gjennom strategisk komponent. Tilstrekkelig forutsigbarhet på enhetsnivå når det gjelder endringer av budsjetter og rammer. Side 5 av 10

6 2.2 Vurdering av prosjektgruppas forslag A Høgskolens budsjettfordelingsmodell skal endres for å gi styret større handlingsrom Verktøyet for et større handlingsrom for høgskolestyret er først og fremt den strategiske komponenten som skal bidra til at høgskolens strategi og langsiktige mål blir nådd. Rektor oppsummerer at høringsrunden og drøftingen i høgskolestyret har komponent vist at det er tilslutning til prinsippet om en egen definert og synliggjort strategisk komponent. Rektor mener prosjektets enkeltforslag om den strategiske komponenten ikke bør vedtas av høgskolestyret, men være førende for det videre arbeidet med komponenten. Komponentens innhold, størrelse og finansiering for 2013 vil ut fra dette i hovedsak være definert av en videreføring av strategiske tiltak i budsjettet. Komponentens innhold, størrelse og finansiering er ikke bestemt for senere år. Dette vil være en viktig oppgave å fastsette i det årlige budsjettarbeidet, og må tydeliggjøres som en del av årshjulet ved HiST. Det må også utvikles gode operative rutiner som ivaretar alle deler av HiST som deltakere i transparente prosesser. Disse rutinene kan utvikles med utgangspunkt i følgende punkter: Styret diskuterer og vedtar tidlig i året overordnede mål for påfølgende år og langtidsperiode basert på HiSTs strategi. Om nødvendig revideres strategiplanen. Styret bør også vurdere målstrukturen (måltavla) årlig. De overordnede målene omformes til konkrete føringer hvor enhetene (avdelinger, seksjoner, prosjekter osv) inviteres til å komme med innspill i form av et kort prosjektprospekt, eksempelvis på en side. Prosjektene kan dekke ulike oppgaver og formål, som utvikling av nye utdanninger, nye forskningsområder, forskningsprosjekter, utvikling av sentra, respons på forventninger fra arbeidslivet, samarbeidsprosjekter, utvikling av nye arbeidsprosesser og administrative verktøy, internasjonalisering, livslang læring, bedre ledelse, bedre arbeidsmiljø osv. Prospektene bearbeides av rektor, og styret avgjør hvilke prosjekter som skal prioriteres. Før prioriteringen vedtas, kan det være aktuelt å invitere til et seminar hvor mange av ideene presenteres og utfordres. Eierne av de høyest prioriterte prospektene får beskjed om å utvikle fullverdige søknader basert på tilbakemeldingene fra rektor og styret. Tilbakemelding bør helst gis før sommeren. Fullverdige søknader utvikles i tredje kvartal, og styret vedtar innvilgelse av søknader som en del av budsjettsaken i årets siste styremøte. Etter en periode vil evaluering og oppfølging på området inkluderes i årshjulet, og rutiner for terminering og sluttrapportering bør fastsettes. B Modellen skal ha tre hovedmoduler: Basismodul, resultatmodul og strategisk modul Rektor oppsummerer at høringsrunden og drøftingen i høgskolestyret har vist at det er tilslutning til prinsippet om en definert og tydelig helhetlig budsjettmodell med komponentene 1 til 6: 1. Strategiske midler 2. Infrastruktur (fellesfunksjoner) 3. Fellestjenester 4. Basis til avdelingene 5. Utdanningsuttelling 6. Forskningsuttelling Side 6 av 10

7 To redaksjonelle endringer er gjort ift prosjektets forslag: Nivået «moduler» er tatt bort og komponent 5 og 6 har fått betegnelsen «uttelling» som et tillegg. Begge deler er gjort på bakgrunn av innspill om behov for tydelig begrepsbruk. Rektor oppsummerer også at høringen og drøftingen i høgskolestyret har vist tilslutning til at komponentenes relative størrelse fastsettes årlig av høgskolestyret. For 2013-budsjettet vil det ikke bli foreslått vesentlige endringer i komponentenes relative størrelser i forhold til 2012-budsjettet. Rektor anbefaler at disse konkrete føringene følges opp i 2013-budsjettet: a) Ved tildeling av nye studieplasser videreføres fordelingen av tilhørende basistildeling i budsjettåret 2013 med 60 % til avdelingen som tildeles studieplassene og 40 % til sentrale funksjoner (Infrastruktur og Fellestjenester). b) Utdanningsuttelling av studiepoengproduksjon (SPE) videreføres i budsjettåret 2013 med 100 % uttelling til avdelingen som har opptjent studiepoengene. C Modellen skal inneholde nye kriterier for basisfordelingen mellom avdelingene Rektor oppsummerer at høringsrunden og drøftingen i høgskolestyret har vist at det er tilslutning til prinsippene for beregning av basis til avdelingene med antall studieplasser og KDs kategorisatser, men det er ikke full enighet om valg av alternativ for gjennomføring. Prosjektet har foreslått tre alternative modeller for gjennomføring: 1. Prinsippmodellen, 2. Prinsippmodellen med skalering og 3. Prinsippmodellen med nivågrensen 60 %. Under høringen og drøftingen i styret har ingen uttrykt ønske om alternativ 2, som er en mellomløsning mellom alternativ 1 og 3. Det er alternativ 1 og 3 som har blitt diskutert. Rektor støtter alternativ 1 hvor en studieplass innenfor hver kategori får samme finansieringssats uavhengig av organisatorisk tilhørighet. Det er imidlertid nødvendig å se konkret på hvilke utslag dette alternativet vil gi for avdelingene. Tabell 2 og tabell 3 viser utslagene for avdelingene ved alternativ 1 og alternativ 3. Tabell 2: Endringer for avdelingene ved alt.1: Prinsippmodellen Alternativ Endringer i budsjettramme ift. Budsjett % Basis 2012 Budsjett 2012 Avdeling Endring / k Kr Endring % Kr Endring % AHS % % ASP % % AFT % % AITeL % % ALT % % TØH % % Side 7 av 10

8 Tabell 3 Endringer for avdelingene ved alt.3: Prinsippmodellen med nivågrensen 60 % Alternativ Endringer i budsjettramme ift. Budsjett % Basis 2012 Budsjett 2012 Avdeling Endring / k Kr Endring % Kr Endring % AHS % % ASP % % AFT % % AITeL % % ALT % % TØH % % Tabellene viser at alternativ 1 medfører langt større endringer enn alternativ 3, og en rask implementering av alternativ 1 vil føre til behov for store endringer i aktivitet for å tilpasse driften til endrede rammer. Rektor mener det er viktig å redusere omkostningene ved implementering av ny modell, og at det er ønskelig å unngå direkte kutt i enkeltavdelingers budsjetter. Dette kan oppnås gjennom at endringene realiseres gjennom skjevdeling av lønns- og prisstigning. Dette er vist i tabell 4 og 5. Her framgår det at alternativ 3 kan realiseres over 2 år, mens alternativ 1 vil trenge 4 år på å bli realisert. Tabell 4 Alternativ 1: Realisering gjennom skjevdeling av lønns- og prisstigning Alternativ 1: Omfordeling / skjevdeling lønns- og prisstigning Avdeling 100 % L&P 2013 Tid for ove SUM Avd Endring / k 2013 Antall år Trekk Tillegg Trekk Tillegg Trekk Tillegg Trekk Tillegg Trekk Tillegg Rest AHS ASP , AFT , AITeL ALT , TØH Sum Tabell 5 Alternativ 1: Realisering gjennom skjevdeling av lønns- og prisstigning Alternativ 3: Omfordeling / skjevdeling lønns- og prisstigning Avdeling 60 % L&P 2013 Tid for overg SUM Avd Endring / k 2013 Antall år Trekk Tillegg Trekk Tillegg Trekk Tillegg Rest AHS ASP , AFT , AITeL ALT , TØH Strategiske avsetninger Sum Ved alternativ 3 (tabell 5) kan de avdelingene som skal justeres opp, få tildelt hele oppjusteringen i Sentrale avsetninger kan her benyttes til forskuttering/mellomfinansiering, og beløpet tilbakeføres til sentrale avsetninger etter trekket i lønns- og prisstigning for Side 8 av 10

9 Rektor vurderer det som lite hensiktsmessig at implementeringen av ny modell skal skje gradvis over fire år. I kommende 4-årsperiode skal det foretas en utredning av organisasjons- og ledelsesstrukturen ved høgskolen, og dette kan resultere i organisatoriske endringer mellom avdelingene, og endringer i fordeling av oppgaver og tjenester mellom avdelingene og sentrale funksjoner. I tillegg vil det i perioden komme endringer i muligheter og behov knyttet til campus. Ut fra en totalvurdering foreslår rektor derfor at ny basisfordeling implementeres i to faser: Fase 1: Alternativ 3 i perioden Fase 2: Alternativ 1 fra og med 2015 Framgangsmåten for fase 2 anbefales vurdert i sammenheng med den forestående utredningen av organisasjons- og ledelsesstrukturen ved høgskolen. 2.3 Håndtering av ulikheter og merbelastninger Rektor anbefaler at alternativ 3 implementeres konsekvent i fase 1. Dette innebærer at det ikke blir flikket på modellen pga ulikheter som ikke blir fjernet gjennom alternativ 3. En slik ulikhet kan påpekes mellom AITeL og AFT. Begge avdelingene leverer ingeniørutdanning, men studieplassene er ulikt priset. Slike forskjeller kan imidlertid også påpekes for andre utdanninger som også har samme kategori, og høgskolen vil ha slike ulikheter inntil alternativ 1 er implementert i fase 2. Gjennom høringen og drøftingssaken er det også reist spørsmål om modellen skal ta hensyn til særskilte kostnader for enkeltavdelinger. Spesielt har det blitt påpekt at lærerutdanningens praksisutgifter bør gis en særskilt behandling i budsjettmodellen, og det er gjort en foreløpig utredning av inntekts- og kostnadsutviklingen for ALT som finnes i vedlegg 1 til denne saken. Her konkluderer rektor med at bevilgningsøkningen på grunnskolelærerutdanningen vil gi ALT et betydelig finansielt handlingsrom for å møte økte kostnader som følge av studentøkning og økte faglige krav. Det er derfor ikke grunnlag å behandle praksiskostnadene innen GLU på særskilt måte i ny budsjettfordelingsmodell. Saken vil imidlertid bli fulgt nøye opp av rektor, slik det framgår i vedlegg 1 til denne saken. Særskilte behov hos enkeltavdelinger kan likevel tas hensyn til med den nye modellen. Avdelinger som kan dokumentere behov for midler til utvikling av kvalitet i utdanningene sine, kan definere dette som en satsing for avdelingen og søke om strategiske midler. 3. Lover, regelverk og tidligere vedtak Jf tidligere vedtak om samme sak. 4. Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) En sak som handler om endringer av fordelingsmekanismer er naturlig nok følsom for flere økonomiske og kommunikasjonsmessige utfordringer. Det har imidlertid vært kontinuerlig dialog om budsjettmodellarbeidet med dekaner, direktører og Studentparlamentet. På vanlig måte har saken vært underlagt bred høring, Videre har saken vært drøftet i åpent høgskolestyremøte i september d.å. Rektor vurderer derfor risikoen som liten for kommunikasjonsmessige utfordringer. Side 9 av 10

10 På kort sikt (1. fase ) er konsekvensene av økonomisk omfordeling små. Det legges opp til dempingseffekter for de avdelingene som får redusert bevilgningsøkning (AFT, ALT og ASP). På lengre sikt (fase 2, fra 2015) er konsekvensene av omfordelingen noe større enn i fase 1. Imidlertid legger modellen til rette for søknader av strategiske midler for de avdelingene som kan begrunne behov for særskilte, tidsbegrensede midler til videreutvikling av utdanningskvaliteten. Det er således en styrke ved modellen at høgskolestyret hvert år gis muligheter for å vurdere den enkelte enhetens økonomiske og fagligstrategiske situasjon i lys av søknader til strategiske midler. ***** Side 10 av 10

11 Til: Høgskolestyret Møte: Fra: Rektoratet v/arnulf Omdal Vedlegg til: HS-V-34/2012 Ny intern budsjettfordelingsmodell ved HiST Tema: Om praksiskostnader i grunnskolelærerutdanningen (GLU) Sammendrag: Bevilgningsøkningen på GLU vil gi ALT et betydelig finansielt handlingsrom for å møte økte kostnader som følge av studenttallsøkning og økte faglige krav. Det er derfor ikke grunnlag for å behandle praksiskostnadene innen GLU på særskilt måte i ny budsjettfordelingsmodell. Rektor viser til GLU-følgegruppens tilrådinger overfor KD, og vil arbeide for at Universitets og høgskolerådet følger opp tilrådingen overfor KD. Rektor vil ha tett dialog med ALT om utviklingen av praksiskostnadene i årene framover. Selv om det kan foreligge noe usikkerhet ved disse beregningene ennå, mener rektor at de i hovedsak gir en god indikasjon på forholdet i utviklingen mellom bevilgnings og kostnadsøkningene på GLU ved HiST. 1. Utviklingen av praksiskostnader i GLU to sentrale spørsmål ALT har i sin høringsuttalelse vedr. BMU (HS-sak, septembermøtet) pekt på kostnadsutviklingen innen praksisområdet som bekymringsfull. Rektor ønsker derfor å belyse dette området særskilt, spesielt med tanke på å vurdere om praksiskostnadene bør behandles særskilt i en ny budsjettfordelingsmodell. To tema må vurderes nærmere for at vi skal kunne få et empirisk belagt bilde av praksiskostnadene i ny GLU: Utviklingen i forholdet mellom økte bevilgninger og økte kostnader De økte bevilgningene fra KD skyldes Økte inntekter grunnet vekst i nye fullfinansierte studieplasser. Økte inntekter grunnet kategoriheving fra E til D til GLU-studieplasser ifm. statsbudsjettet fra Begrunnelsen for kategorihevingen må tillegges vekt. Kostnadstyper innen praksisopplæringen Det bør skilles mellom eksternt pålagte kostnader gjennom sentral øvingslæreravtale interne følgekostnader, der avdelingen selv kan påvirke kostnadsbildet i en viss grad. Rektor vil understreke at dette notatet gir en første beregning av bevilgnings- og kostnadsøkninger for perioden Selv om det kan foreligge noe usikkerhet ved disse beregningene ennå, mener rektor 1

12 at de i all hovedsak gir en god indikasjon på forholdet i utviklingen mellom bevilgnings og kostnadsøkningene på GLU ved HiST. 2. Økte bevilgninger perioden De økte bevilgningene til HiST ALT skyldes nye studieplasser og kategorihevingen for GLU-studieplasser fra kategori E til D. KDs begrunnelse for kategoriendringen framgår av i St.prop 1, , s. 114 (understreket her (AO)): Regjeringa vil òg styrkje grunnskolelærarutdanninga for å medverke til å nå dei ambisiøse måla med desse nye utdanningane. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at grunnskolelærarutdanning får høgre utteljing i finansieringssystemet samanlikna med allmennlærarutdanninga. Forslaget inneber ein auke på om lag 13 mill. kroner i 2011 og opp mot 114 mill. kroner i Det inneber ei betydeleg ressursheving for utdanningane på sikt. Departementet legg til grunn at ressursauken blir brukt til å følgje opp føresetnadene om høgre kvalitet, mellom anna gjennom ei meir integrert forskingsforankra utdanning og betre kvalitet i praksisopplæringa. Kvalitetsheving av praksis er ett viktig argument og formål KD framhever for kategorihevingen. Kategoriendringen ble vedtatt av Stortinget. 3. Kostnadsøkningene A. Eksternt pålagte kostnader gjennom sentral øvingslæreravtale Felles nasjonal øvingslæreravtale er fastsatt etter forhandlinger mellom KD og hovedsammenslutningene. De utgiftene som blir resultatet av avtalen, har institusjonene ingen muligheter for å påvirke direkte. Den sentrale kostnadsbæreren i øvingslæreravtalen er tallet på studentgrupper i praksis. Gjennom øvingslæreravtalen er det fra 2005 fastsatt at tallet på studenter pr. gruppe skal være maksimalt 4. Praksisgruppene ledes og veiledes av praksislærere, som er tilsatte lærere i grunnskolen. Den lønnsandelen av lærerens stilling som gjelder praksisdelen, sendes samlet for alle skoleeiers lærere som refusjonskrav til universitetene og høgskolene. Disse utgiftene er i tabellen under i avsnitt 4 kalt direkte kostnader. B. Andre kostnader knyttet til praksisgjennomføring, som HiST selv til en viss grad kan påvirke nivået Praksisopplæringen i allmennlærer-/glu er en stor virksomhet med omfattende følgekostnader: Avdelingens praksiskontor, som organiserer praksis. ALT-kontoret har for tida 3 stillinger Faglige ressurser til praksisoppfølging av faglærere ved høgskolen Aktuelle ledelses-/koordinatorressurser Diverse driftsutgifter. Disse utgiftene er i tabellen under i avsnitt 4 kalt indirekte kostnader. 2

13 4. Forholdet mellom økte bevilgninger og økte kostnader samlet oversikt Bevilgningsøkning, akkumulert Praksiskostnader, direkte kostnader, akkumulert Praksiskostnader, indirekte kostnader, akkumulert Praksiskostnader, sum akkumulert Igjen av bevilgningsøkning fratrukket praksiskost. **) Studenttallsøkning, akkumulert, basert på raden under *) Totalt antall studenter i kostnadsberegningene over ca.tall Tallet på studentgrupper i praksis *) I bevilgningsberegningene er lagt til grunn studieplassøkningen på 420 studenter i perioden. I sine kostnadsberegninger har ALT lagt til grunn et noe høyere studenttall, slik det framgår av tabellen, for å ta høyde for forventet frafall. **) Rest av bevilgningsøkningen etter at praksiskostnader er trukket fra skal gå med til å finansiere opp all utdanningsaktivitet på campus, som økningen i studenttallet representerer. Her vil største utgiftspost være finansiering av nye faglige stillinger, som følge av studentøkningen. 5. Oppsummering og konklusjon Som det framgår over er beregnet kostnadsøkning innen praksis høy og beregnet bevilgningsøkning dobbelt så høy ved året 2015 som beregnede økninger i praksiskostnader. Ved dette året er imidlertid ikke SPEinsentivet ennå innfaset helt. Det skjer ved året 2018, og da er akkumulert bevilgningsøkning beregnet til hele 40,3 mill, med andre ord 4,5 mill høyere enn ved året Rektor mener at bevilgningsøkningen totalt gir ALT betydelig finansielt handlingsrom for å møte de samlede utgiftene til studentøkningen innen GLU i årene framover. Følgeforskningsgruppa som følger innfasingen av GLU, har levert to rapporter. Gruppa peker på kostnadsbildet i praksisopplæringen, og tilrår overfor KD: Praksisopplæring er kostnadsdrivende. Institusjoner melder at for å skaffe nok praksislærere med faglig kompetanse i de fagene som studentene velger, har de måttet involvere flere praksislærere og/eller utvide antallet praksisskoler. Når et program blir til to, øker det kompleksiteten og behovet for administrativ støtte. Følgegruppen anbefaler at kostnader til praksisopplæring blir gjennomgått og at reelle kostnader utredes på nasjonalt nivå for å skaffe et bedre grunnlag for å vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser. (MED GOD GLI I KUPERT TERRENG. GLU reformens andre år Rapport fra Følgegruppen til Kunnskapsdepartementet. RAPPORT NR. 2,2012, s. 118.) Konklusjon Ut fra overstående gjennomgang og beregninger konkluderer rektor med følgende: 3

14 1. Bevilgningsøkningen på GLU vil gi ALT et betydelig finansielt handlingsrom for å møte økte kostnader som følge av studenttallsøkning og økte faglige krav. Det er derfor ikke grunnlag for å behandle praksiskostnadene innen GLU på særskilt måte i ny budsjettfordelingsmodell. 2. Rektor viser til GLU-følgegruppens tilrådinger overfor KD (sitatet over), og vil arbeide for at Universitets og høgskolerådet følger opp tilrådingen overfor KD. 3. Rektor vil ha tett dialog med ALT om utviklingen av praksiskostnadene i årene framover. ***** notat slutt ***** 4