vold i nære relasjoner Politi Norsk politireformen strategisk ledelse Nye krimtrender

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vold i nære relasjoner Politi Norsk politireformen strategisk ledelse Nye krimtrender"

Transkript

1 Norsk Politi nr.1 // februar 2007 // 2. årg. vold i nære relasjoner For fem år siden tok Politidirektoratet initiativet til økt innsats mot familievold i alle landets politidistrikter. Resultatene har ikke uteblitt. Nå skal innsatsen fortsette. Også for barn som opplever vold på nært hold. politireformen strategisk ledelse Nye krimtrender

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb 8051 Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Siv Ellen Omland Stig Kåre Brusegard Medarbeidere i denne utgave: Siv Ellen Omland, Politidirektoratet Tommy Lillefjære, Politihøgskolen Wemunn Aabø, Politidirektoratet Runar Kvernen, Politidirektoratet Jan P. Solberg, frilansjournalist Daniel Butenschøn, frilansjournalist Aleksander Nordahl, fotograf Tomm W. Christiansen, fotograf Øvrige bidragsytere: Politidirektør Ingelin Killengreen Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund Helene Oppen Gundhus, Politihøgskolen Norunn Arnestad, Politidirektoratet Design/produksjon/rådgivning: Teft Design as Førstesidefoto: Aleksander Nordahl Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: medio mai 2007 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. Men helt seriøst: Sette politifolk og ressurser inn på en forsvunnet sykkel? Neppe. Tap og vinning D ebatten om vinningskriminaliteten er blant de mer uoversiktlige, både for politiet og alle som er engasjert i temaet. Og det er ikke få, naturlig nok. Vinningskriminaliteten, eller den kriminaliteten som oftest rammer oss i hverdagen, utgjør ca. 61 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Nesten personer anmeldte i løpet av fjoråret et slikt forhold. Det betyr et enda større antall irriterte og frustrerte innbyggere, ikke minst fordi kun 17,2 prosent av sakene oppklares på landsbasis. Og det er her mye av problemene starter: Kan vi forvente at politiet i Oslo sender ut en patrulje på leting etter en sykkel og en mulig gjerningsmann? Svaret er selvsagt nei. Verken den jevne innbygger, politiet, eller våre politiske myndigheter vil svare ja på dette spørsmålet, hvis man går litt hardt på. Mange vil nok si at det er ønskelig at flere slike saker ble «tatt tak i». For irriterende er det. Men helt seriøst: Sette politifolk og ressurser inn på en forsvunnet sykkel? Neppe. Det samme med mobiltelefoner som har forsvunnet «en eller annen gang natt til lørdag i sentrum». Hva skal politiet gjøre for å oppklare saken? Ingen forventer en massiv innsats fra politiets side i slike enkeltsaker. Men, det at politiet får kjennskap til slike saker er viktig: Gjennom å sammenholde Leder Runar kvernen Redaktør mange enkeltsaker kan det danne seg et mønster, som politiet bruker for å målrette innsatsen, sammen med eiere av utesteder, for eksempel. Slik kan man både forebygge og oppklare saker. Det er viktig at politidirektørens utspill om å rydde litt i porteføljen for vinningskriminalitet får bredest mulig støtte. I samarbeid med forsikringsbransjen og andre relevante bransjer bør man komme frem til en riktigere håndtering av en del type vinningssaker. Fortsatt på en måte som gjør at politiet beholder informasjonen, men også slik at disse sakene får sitt riktige navn: tapt eller mistet. Og behandles deretter, med mindre innsats fra politiets side. Dette kan medføre at vi får et riktigere bilde av vinningssakene, og at politiet kan få bedre anledning til å gjøre noe med den vinningskriminaliteten hvor det kan være mer å gå på: innbrudd i bolig, fritidseiendom og bil, med tilhørende skadeverk. Tyveri fra butikker, og lommetyveri på offentlig sted, kanskje utført av en gjeng. Politiet har forhåpninger til økt bruk av DNA. Det forutsetter at det følger tilstrekkelige midler med denne satsingen, og at forhåpningene ikke spennes for høyt i alle type saker. Det er forskjell på tap og vinning. Innhold Tema VOLD I NÆRE RELASJONER Arbeidet mot vold i nære relasjoner de siste årene er noe politiet skal være stolte av. Vi kom raskt i gang med økt trykk inn på et nytt fagfelt, sier Grethe Kleivan i Politidirektoratet. side POLITIET EN TRYGG INVESTERING Sluttevalueringen av Politireformen viser at politiet er mer målrettet, bedre organisert og mer kostnadseffektivt enn noen gang før. Samfunnet kan trygt satse på politiet i årene som kommer, skriver politidirektør Ingelin Killengreen i sin kommentar. POrtrettet: Jørn Holme Da Jørn Holme i 2004 overtok roret i Politiets sikkerhetstjeneste, som inntil 2002 het Politiets overvåkingstjeneste, var hans første budskap til mediene at han ønsket mer åpenhet. Det løftet har han holdt til gangs. strategisk ledelse POD setter ledelse på dagsorden. Vi må utvikle felles begrep for hva som er god ledelse i etaten. Derfor må man rette oppmerksomheten på ledelsesbegrepet i hverdagen, og evaluere det jevnlig, sier personaldirektør Ingunn Roe i POD. nye krimtrender Den nye trendrapporten som nå foreligger beskriver kriminalitetsutviklingen de siste årene, og staker ut politiets utfordringer fram til Kampen mot gjengkriminaliteten prioriteres, og politiet må hindre rekruttering til gjengene, sier seksjonssjef Tor Tanke Holm i Politidirektoratet. NORSK POLITI NORSK POLITI

3 kommentar Ingelin Killengreen politidirektør Politiets overordnede oppgave er å skape trygghet for befolkningen. Vi skal forebygge og bekjempe kriminalitet på en best mulig måte, innenfor de rammer som Storting og regjering setter. Når vi nå har et mer effektivt politi enn noen gang før, innebærer dette at fremtidige investeringer i politiet kan styres enda mer direkte inn mot kriminalitetsbekjempelse. Den største endringen i norsk politi på mer enn hundre år er gjennomført. Reformen, som startet i 2001, er evaluert av eksterne konsulenter. Det er gjort undersøkelser blant ansatte, ledere og publikum, og resultatene viser en etat i fremgang. Det er all grunn til å rose de ansatte i politiet for den innsatsen som er gjort, og for den endringsviljen som har utviklet seg i etaten. Underveis har det selvsagt vært krevende for de ansatte å skulle endre, og samtidig gjøre den jobben som er viktigst av alt: Utøve en best mulig polititjeneste hver dag, året rundt. Og det er ingen tvil om at den opplevde knappheten på ressurser i deler av reformperioden har frustrert mange, både ledere og ansatte. Dette påvirket også synet på selve reformen internt i etaten vår. Men vi klarte det, vi har gjennomført reformen. Publikum vil ha mer. Publikum er slett ikke misfornøyd med det arbeidet politiet gjør, men de vil ha mer av det. Vi har utfordringer på enkelte områder, men nær sju av ti av de spurte i evalueringen av reformen mener vi gjør en god jobb totalt sett. Andelen som mener vi gjør en god jobb, øker fra 2004 til Tallmaterialet i publikumsundersøkelsen er solid: 5400 spurte gir oss en kunnskapsbank som er til å stole på. Vi er på tillitstoppen i Norge, og vårt totale omdømme er godt. 77 prosent av dem som er i kontakt med politiet, mener at de blir godt mottatt. Men publikum vil gjerne ha mer polititjeneste, de vil se enda mer til oss, og de vil at vi skal oppklare flere av de forbrytelsene som rammer folk i hverdagen. Politiet en trygg investering Sluttevalueringen av Politireformen viser at politiet er mer målrettet, bedre organisert og mer kostnadseffektivt enn noen gang før. Samfunnet kan trygt satse på politiet i årene som kommer. De ansatte i politiet ønsker det samme: De vil gjerne gjøre mer, og de vil gjerne komme publikum i møte. Hvordan skal vi så ta vare på de felles ønskene fra politi og publikum? Det er et mål å hente ut enda flere gevinster av reformen. I 2004 mente 71 prosent av de ansatte i politiet at reformen ikke var vellykket. Det er tøft å være midt i en endring. Misnøyen er halvert i sluttevalueringen som ble utført høsten 2006, og ingen vil tilbake til perioden før reformen. Nå ønsker ansatte tvert imot at reformen skal gå enda lenger. Både ansatte og politimestere ønsker flere lokale endringer. De vil organisere tjenestesteder på en rasjonell og tidsmessig måte, og dette tydelige signalet må følges opp. Synlig politi. Publikum uttrykker at de ønsker seg mer synlig politi. Vi mener selv vi i større grad er til stede der det trengs, når det trengs, at vi er synlige for dem som trenger oss mest. Her har vi en utfordring: De forbedrede resultatene for norsk politi skyldes i stor grad en mer målrettet tjeneste. Skal vi sende mange politifolk ut på generelle «synlighetsoppdrag», vil det innenfor dagens ressursrammer neppe gi bedre resultater, men faktisk svekke den målrettede innsatsen. På den annen side vil vi da imøtekomme publikums ønsker. Vi må bli flinkere til å kommunisere med publikum om dette, og vi må bli enda dyktigere til å formidle de resultatene politiet oppnår ved å jobbe som vi nå gjør. Politidistriktene har fått sine døgnåpne operasjonssentraler, som styrer mannskapene dit de trengs mest. Publikum mener i evalueringen at de i noen grad har mistet kontakten med politiet lokalt. Justeringer av regionale ordninger er viktig, og skal oppmuntres. Vi ønsker ikke at vi skal bli oppfattet som «fjernere» for folk flest, selv om vi er på plass på en mer effektiv måte enn før. Vi ønsker også at brukerne våre, de som er i kontakt med politiet, skal tas på alvor i enda større grad, enten det gjelder anmeldelser, at folk vitner, eller om det er andre typer henvendelser til politiet. De aller fleste føler seg godt mottatt av politiet, men vi ser forbedringsmuligheter. Vi vil fortsette med publikums- og brukerundersøkelser i fremtiden, for å kartlegge behov og for å måle effekt av tiltak. Nøyaktig hvordan vi skal gjøre dette, får vi komme tilbake til. Men det er viktig at vi benytter den kunnskapen vi har fått gjennom de foregående undersøkelsene opp mot fremtidige tilbakemeldinger. Slik kan vi nyttiggjøre oss kunnskapen også fremover, og være i takt med de krav publikum, våre brukere og vi selv stiller til oss. De siste par årene har politiet rustet opp sitt informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Dette gjør vi fordi det stilles stadig større krav til oss på dette området, men også fordi vi ønsker å involvere og informere enda bedre internt. Vi må i det store og hele bli flinkere til å kommunisere vår virksomhet og begrunnelsene for hvorfor vi gjør som vi gjør. Innad og utad. Kriminalitet i hverdagen. Det viktigste fokuset for politiet nå fremover vil være en større innsats mot de mindre forbrytelsene som rammer folk i hverdagen. Vi håper og tror at en økt satsing på DNA skal bety mye for oppklaring av all kriminalitet, også hverdagskriminaliteten. Vi har en ambisjon om å sortere ut saker som egentlig hører mest hjemme i kategorien «tapt og mistet»: Forsikringssakene. Dette er saker som tar tid for politiet, ressurser vi kan bruke på reelle straffesaker. Dette skal vi gå i dialog med forsikringsbransjen om. Vi skal holde trykket oppe i gjengangerprosjektene over hele landet. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at ti prosent av lovbryterne begår over halvparten av alle registrerte forbrytelser. Vi skal utvikle våre metoder, og vi skal beholde den målrettede tilnærmingen som allerede gir gode resultater i mange politidistrikter. Problemorientert politiarbeid er god forebygging. Ansatte og ledere i politiet mener etaten har for knappe ressurser i forhold til de oppgavene samfunnet forventer vi skal løse. Dette er et klart funn i evalueringen. Men det fremkommer også at både ansatte og ledere mener ressursene våre brukes stadig riktigere. Det er vi glad for, og dette tyder i hvert fall på at vi jobber planmessig og prioritert. Vi legger stadig mer vekt på ledelse og lederutvikling i politiet. Dette har vært et viktig arbeid under reformen, og vil bli det også fremover. Politiet trenger ledere som kan møte nye utfordringer, og som kan lede et politi i fortsatt endring. Vi har igangsatt mye på dette området, noe som også presenteres i denne utgaven av magasinet. Politireformen har lagt grunnlaget for et mer effektivt politi enn noen gang før. Politiets ressurser kan fremover i enda større grad styres direkte inn mot kriminalitetsbekjempelse. Omfanget av politiets innsats, også mot kriminalitet i hverdagen, avhenger av hvor mye samfunnet vil satse på politiet i årene fremover. Politiet er, mer enn noen gang før, en trygg investering. Se også side 32. Ingen vil tilbake til perioden før reformen. Nå ønsker ansatte tvert imot at reformen skal gå enda lenger. Både ansatte og politimestere ønsker flere lokale endringer. fagleg sett Arne Johannessen, leiar av Politiets Fellesforbund Meir førebyggjande arbeid JA takk kunnskap: Publikum, dei tilsette i etaten og politikarane vil alle ha meir førebyggjande politiarbeid, det syner både publikums- og medarbeidargranskingar og ikkje minst politiske styringsdokument. Målet er klart, kvifor er det då så stor avstand mellom målet og den opplevde situasjonen? Hovedårsaka er truleg at ikkje politiet vert målt i høve til det førebyggjande arbeidet, på same måte som på straffesakhandsaminga. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er viktig, også i eit førebyggjande perspektiv, men det vert eit feil signal med så sterk fokus på det, og inga måling på om leiarane lukkast i det førebyggjande arbeidet. Når Stortinget handsama politirollemeldinga, etterlyste dei ein heilheitleg førebyggjande strategi og utvikling av måleparameter. Politiets Fellesforbund har vore pådrivarar for å få oppretta politiråd i alle kommunar, dette vart også støtta av Stortinget da dei handsama Politirollemeldinga, St.meld. 42, våren For PF har det av mange grunnar vore viktig å få fokus på politiråd i alle kommunar, særleg viktig for å skapa ein samhandlingsarena mellom leiinga i politiet (politistasjonssjef/lensmann) og toppleiinga i kommunen. Det kan utviklast til ein god arena for å utveksla felles forventningar i høve til mål- og tiltak (VP-planlegging), der ein også kan drøfta konsekvensane av den barne- og ungdomspolitikken, alkoholpolitikken m.m. som kommunen fører. Politiet vert ofte ståande som «problemeigar» for det meste som går gale, difor er det fornuftig å ha dialog med andre «problemeigarar», som kommunen, næringslivet m.fl. Når ein snakkar om situasjonell førebygging, er det ofte kommunen og næringslivet som rår over dei mest verknadsfulle verkemidlane, som plan- og bygningslova og gatelys. For mange i politiet er det ei ny tenkjing å jobba opp mot eit lokalpolitisk system, og inn mot byråkrati, næringsliv og frivillige lag- og organisasjonar, det betyr at mange treng ny kunnskap om korleis både byråkratiet og det politiske systemet fungerar. Skal ein klara å bruka sin fagkunnskap som politi inn i eit kommunalt system, må ein kjenna systemet. Arbeidsgjevar må ta på alvor at her får politiet ei ny og viktig arena, som mange må få opplæring i for å meistra. Mange distrikt, ca. 100 kommunar, har erfaring frå SLT arbeid (Samordning av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak), og der ligg det mykje god erfaring som kan vidareutviklast i eit politiråd konsept. Når ein får politiråd til å fungera i alle kommunar/regionar, vil ein også få ein god arena for å utvikla det lokalpolitiske engasjementet for kriminalpolitikk. I dag har me altfor få politikarar som engasjerar seg i kriminalpolitikk. Det er kun justispolitikarane på Stortinget og den politiske leiinga i Justisdepartementet. Skal me løfta det førebyggjande arbeidet til det nivået som alle tydleg meinar at det bør vera på, må arbeidet få høgare status og meir oppfylgjing. Særleg viktig er det at ein finn ein del omforeinte måleparameter som politidistrikta vert målt på, det kan vera i høve til gjengangarane og nedgang i nyrekruttering av kriminelle under 18 år. Betre kunnskap om ulike verkemiddel både i høve til individ- og situasjonsretta tiltak er også nødvendig. Etablering av politiråd kan verta eit svært effektivt verkemiddel for å utvikla nærpolitiet både i små kommunar og i bykommunar. Etter mi vurdering er det viktig at leiarane grip denne anledninga til å utvikla kommunikasjonen med lokalsamfunnet, systematiserar og formaliserar den til bruk for utvikling av nærpolitiet. Tida er inne for at leiarane på toppnivå tek ansvaret for at problemorientert politiarbeid vert modellen for alt politiarbeid, og at det ikkje berre er dei spesielt interesserte som står på og jobbar med ulike førebyggjande strategiar. I framtida er det også viktig at førebyggjande arbeid tek opp i seg utfordringar som kriminalitet på nettet, og utviklar strategi og arbeidsmetodar for «patruljering på nettet» og utvidar nærpolitibegrepet til også å omfatta det «nærmiljøet» som mange ungdommar (og ein del litt eldre ungdommar) brukar det meste av tida si i. Kvifor er det då så stor avstand mellom målet og den opplevde situasjonen? NORSK POLITI NORSK POLITI

4 Debatt IKT i politiets hverdag Elektronisk informasjonshåndtering mer enn dataverktøy sett innenfra Helene Oppen Gundhus 1.-amanuensis, Politihøgskolen Den ene er en spesialseksjon, som skal bekjempe organisert kriminalitet med nye virkemidler som kommunikasjonskontroll og strategiske analyser. Den andre er en politistasjon som har innført problemorientert politiarbeid. På stasjonen er digitale kart et viktig redskap for å visualisere kriminalitetsbildet i stasjonskretsen, som et ledd i å redusere hverdagskriminalitet. For det første ser jeg på hvilke IKT-verktøy som er i bruk. Med IKT-verktøy mener jeg alle typer digitale informasjonskilder og saksbehandlingssystemer, som for eksempel sentrale politiregistre, lokale vaktjournaler, offentlige registre, nyhetsmedier, digitale kart, ressursstyringsverktøy og ledelsesinformasjonssystemer. I avhandlingen stiller jeg videre spørsmålene: Hva oppfattes som viktige IKT-verktøy i hverdagen? Hva oppfattes som relevant informasjon? Hva er informasjonen laget for? Hvordan er informasjonen skaffet til veie, og hvordan brukes den? Tvetydige holdninger. Når det gjelder oppfatninger av hvilken nytte de ansatte har av IKT-verktøy i hverdagen, viser intervjuer at de har et tvetydig forhold til IKT-verktøyene. Dette kommer til uttrykk i en paradoksal holdning til IKT. På den ene siden er mange kritiske til den økende mengden av dokumentasjonskrav som nye målstyringsmodeller påfører dem i hverdagen. På den andre siden etterspør de nye IKT-verktøy som kan lette hverdagen deres. Til tross for at de klager over ulike problemer som IKT-verktøyene påfører dem i politihverdagen, er de på et mer generelt nivå positive til IKT. De ser på nyere IKT-systemer som mulige løsninger på arbeidsmengden som dagens IKT-verktøy har påført dem. De tar altså ikke avstand fra nye IKT-verktøy, men understreker at de vil gjøre mye bedre politiarbeid bare de får nyere verktøy. «Ordentlig politiarbeid». Hva slags type IKT-verktøy er det som etterspørres? Hovedsakelig er det IKT-verktøy som ikke I mitt doktorgradsprosjekt har jeg undersøkt hvordan to ulike politiorganisasjoner bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hverdagen. krever mer kontorarbeid, men som heller letter tradisjonell oppgaveløsning i hverdagen. For eksempel etterspør mange bærbare pc-er i patruljebilene. De ansatte er også kritiske til ulike typer registreringsoppgaver. For eksempel opplever ordenstjenesten på stasjonen rapportering av forebyggende politiarbeid som noe ekstra å holde på med. Det oppfattes ikke som en kilde til å evaluere ulike typer problemorienterte tiltak som iverksettes, slik strategisk plankontor tenker seg det. På stasjonen skilles det også mellom «riktig» og «ordentlig» politiarbeid. På den ene siden omtaler ledelsen og strategisk plankontor problemorientert politiarbeid som «riktig» politiarbeid. På den andre siden foretrekker grunnplanet på stasjonen heller «ordentlig» politiarbeid. For dem handler «ordentlig» politiarbeid om å mestre risiko, derfor er innsatsbiler mer interessant enn POP-biler. «Ordentlig politiarbeid» handler ikke om «å prate med publikum» eller iverksette tiltak som skal hindre at kriminalitet oppstår, som for eksempel forbedret gatebelysning. Det handler mer om å uroe kriminelle miljøer. I begge organisasjonene er det uforutsigbare og spenning en viktig del av hverdagen, og fotfolket er mindre opptatt av å redusere kriminalitet på lang sikt ut fra strategiske analyser. To yrkeskulturer. En stor del av politifolkene i begge organisasjonene ser på IKT-verktøy som en invitasjon til å bli mer handlekraftige og effektive i kriminalitetsbekjempelsen. De oppfatter det ikke som en invitasjon til å bli mer reflekterte over politiets roller i samfunnet og kunnskapssøkende i hverdagen. Til tross for at strategiske analyser skal være styrende for prioriteringer begge steder, er det likevel det operative politiarbeidet og informasjon hentet fra politiregistre som styrer oppgaveløsingen. Det oppstår spenninger mellom gatekunnskap, persondata, erfaring og intuisjon på den ene siden og analytiske, abstrakte og statistiske analyser på den andre siden. Det oppstår også spenninger mellom ledelsens idealer om et kunnskapsstyrt politiarbeid, hvor politiarbeidet skal styres etter strategiske analyser, og yrkeskulturer i organisasjonene som er skeptiske til å miste sin uavhengighet. I praksis betyr det at politiarbeidet blir mer kortsiktig politistyrt enn langsiktig kunnskapsstyrt. Ytre press fra medier, påtalemyndighet, publikum og politikere skaper også forventninger om at politiet skal innfri kortsiktige effektiviseringskrav. Idealene om å kombinere analytisk og erfaringsbasert kunnskap, og la dette styre både hva som prioriteres, og hvordan polititjenesten utformes, overskygges av mer kortsiktige målsettinger og «det som brenner». Det oppstår spenninger mellom gatekunnskap, persondata, erfaring og intuisjon på den ene siden og analytiske, abstrakte og statistiske analyser på den andre siden. Ledelsesutfordringer. Undersøkelsen viser at politiarbeidet fremdeles formes av erfaringsbasert kunnskap hentet fra ordenstjenesten på gata. Det er erfaringsbasert kunnskap som former oppfatninger av kriminalitet og hvilke prioriteringer som gjøres. Til tross for at Politidirektoratets målsettinger om kunnskapsstyrt politiarbeid vektlegger at politiets innsats skal styres etter strategiske analyser, nedvurderes politiarbeid som baserer seg på mer langsiktige og bredere funderte analyser på de to stedene jeg har undersøkt. Dette peker på viktige opplæringsbehov og ledelsesutfordringer, spesielt i en situasjon hvor stadig flere digitale hjelpemidler rulles ut i politietaten. Av Norunn Arnestad Seksjonssjef, Seksjon for dokumentforvaltning, POD ikt: Det begynner å bli noen år siden politiet tok i bruk DocuLive som saksbehandlings- og arkivsystem. Så hvordan går det med bruken av systemet? Brukes systemet slik det var tenkt ved innføringen, og har vi fått ut de gevinstene vi ønsket? Politidirektoratet har begynt å se litt på dette og kommer til å jobbe videre med dette i Hensikten med elektronisk dokumenthåndtering er blant annet: Effektivitet og kvalitet (raskere postgang, mindre porto, standardisert og effektiv saksbehandling med minst mulig feil, tilgjengelig arkiv 24/7) Styring, dokumentasjon og oversikt (rapporter, saksporteføljer, restanseoppfølging, oversikt over arbeidsmengde) Kunnskapsdeling, samhandling og læring Ikke miste kunnskap når medarbeidere slutter Bedre publikumsservice ved rask tilbakemelding på henvendelser Bruken av DocuLive I oktober 2006 gjennomførte Politidirektoratet en spørreundersøkelse for å få opp et første situasjonsbilde på bruken av DocuLive i etaten. Her er de viktigste funnene: De fleste dokumentene i DocuLive produseres av arkivarer. Mye bruk av mail lite bruk av saksbehandlingsmodulen i DocuLive. Enkelte enheter produserer ikke i DocuLive i det hele tatt. Det er svært lite eller ingen intern saksbehandling i DocuLive. Mange vil sikkert si at alt dette ikke er så farlig. Men det som disse funnene illustrerer, er at vi faktisk ikke bruker DocuLive til å få til elektronisk dokumentflyt, og at vi på langt nær har oppnådd det vi ville ved å innføre systemet. Politidirektoratet kommer til å ta tak i dette i Og vi vil herved oppfordre alle politidistrikter og særorganer til å begynne å se på bruken av DocuLive og formalisere og standardisere sine saksbehandlingsrutiner for å få best mulig effekt av systemet. Vi forstår at administrative rutiner ikke har høyeste prioritet i politiet, men poengterer at gode administrative rutiner er nødvendig for å sørge for å eliminere unødvendig tidsbruk til administrative oppgaver (leting etter dokumenter, finne ut hvordan forskjellige saker skal behandles, «finne opp hjulet på nytt» mange ganger, rette opp feil osv.). Dette er det mye erfaring med. IT i norske bedrifter Den norske dataforening gjennomførte i 2006 en undersøkelse for å se på strategi, trender og erfaringer i norske virksomheter med hensyn til IT i praksis. 500 av de største offentlige og private bedriftene i Norge deltok i undersøkelsen. Noen av de viktigste funnene fra undersøkelsen var at IT er en viktig kilde til effektivisering, både av interne prosesser og mot eksterne parter, og at IT gir økt fleksibilitet og endringsevne. Men det kreves organisatoriske forandringer for å ta ut effektene. Faktisk dobler organisatoriske endringer effekten internt. Med slik kunnskap skulle man tro at alle bedriftene gjorde noe med organisasjonene sine ved innføring av IT. Men funnene viste også at endringer oppleves som utfordrende. Og for å realisere gevinstene må eksisterende strukturer og arbeidsmåter utfordres. De virksomhetene som har best resultater, har sterkere fokus på kritiske suksessfaktorer enn de som har dårlige resultater. Til slutt: Formalisering og standardisering gir resultater. Så da er det bare å sette i gang lykke til! Mer debatt side Gode administrative rutiner er nødvendig for å sørge for å eliminere unødvendig tidsbruk til administrative oppgaver. NORSK POLITI NORSK POLITI

5 T iver stensrud Tema vold i nære relasjoner T vestfoldmodellen Camilla Grimsæth har vært initiativtaker til et samarbeid med alle som kan noe om bekjempelse av vold i Vestfold. Nå vurderes det om Vestfoldmodellen skal eksporteres. godt grunnlag Arbeidet mot vold i nære relasjoner de siste årene er noe politiet skal være stolte av. Vi kom raskt i gang med økt trykk inn på et nytt fagfelt, sier seksjonssjef Grethe Kleivan i POD. Nye tiltak kommer Noe av det viktigste er at vi vil nedsette et råd av statssekretærer som skal komme opp med nye tiltak til handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, sier justisminister Storberget. flere tør å anmelde På Stovner politistasjon i Oslo er det ingen illusjoner om at vold i nære relasjoner vil minke. Her er det økningen i antall anmeldelser som er de gode nyhetene, mener Dag Simen Grøtterud. vold bak låste dører satsing redder liv Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadahl berømmer politiets satsing på voldsbekjempelse. Hun etterlyser fremdeles økt satsing, og at alle politidistrikter skal satse like mye. skal øke kunnskapen Økt fokus på Politihøgskolen på vold i nære relasjoner vil gi slike saker en naturlig høyere prioritering også i politiets hverdag, mener Jorunn Leksås. NORSK POLITI NORSK POLITI

6 T vold i nære relasjoner // vestfoldmodellen Skal du forebygge vold må du gå rett til kjernen. Du må bekjempe mekanismene som gjør at folk slår. Enkle grep stor effekt Camilla Grimsæths formel var like enkel som den har vært vellykket: Samarbeid med alle som kan noe om bekjempelse av vold. Nå vurderes det om Vestfoldmodellen skal eksporteres. tønsberg: Skal du bekjempe vold, må du snakke språket tydelig, sier Grimsæth. Hun er Vestfolds første familievoldskoordinator. Daværende politimester Hans Sverre Sjøvold var med på å legge alle premisser og la familievoldskoordinatoren rett under seg. Dermed fikk prosjektet forankring i hierarkiet, noe som var helt nødvendig for å få gjennomslag for en holdningsendring i hele apparatet, sier Grimsæth. I fjor fikk Grimsæth og Sjøvold Vestfold fylkes likestillingspris for resultatene av prosjektet. Tverrfaglig suksess Camilla Grimsæth satte seg fore å oppsøke alle de instanser som kunne bidra til å løse problemer knyttet til vold i nære relasjoner, og forebygge gjentagelser. Det hun fant, var et mønster hun kjente igjen fra mange steder i landet: Ofte kjenner ikke lederne for de instansene som jobber med vold, hverandres fornavn engang. Det var lite dialog mellom dem som aller helst burde snakket sammen. Det første Grimsæth gjorde, var å se på de interne strukturene i politiet. Vi stilte oss spørsmålet: «Når folk kommer til oss, hva er det de trenger da?». Vi laget tydelige interne instrukser om hvem som skulle varsles i voldstilfeller barnevernvakten, krisesenteret og familievernkontoret. Den kontakten mellom instansene som dermed ble opprettet på saksplan, ble formalisert høsten Da dannet de fire instansene Familievoldsteamet i Vestfold, som skulle bli selve fundamentet for Vestfoldmodellen. Samarbeidet er forankret på ledernivå i alle instansene, og lederne møtes minst annenhver måned for å koordinere og utveksle informasjon. Ved siden av å arrangere årlige fagdager og stormøter har samarbeidet hittil munnet ut i to velfungerende prosjekter: Alternativ til vold (ATV) og et ambulerende voldtektsmottak. Siden 2002 har Camilla Grimsæth vært Vestfolds familiekoordinator. I fjor fikk hun og rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold, Vestfolds likestillingspris for utviklingen av Vestfoldmodellen. I 2002 mottok Vestfold politidistrikt 90 saker vedrørende vold i nære relasjoner. I 2003 hadde distriktet 151 saker, i 2004: 124 saker, og i 2005: 165 saker. Fokus på voldsutøveren Et hovedfokus for Familievoldsteamet har vært på voldsutøverne. Skal du forebygge vold, må du gå rett til kjernen. Du må bekjempe mekanismene som gjør at folk slår, sier Grimsæth. ATV har svært gode resultater å vise til med en modell de har benyttet siden 1987, og var et tiltak Familievoldsteamet ville forsøke. Metoden går ut på å at hver enkelt voldsutøver får tilpasset behandling, noe som avgjøres etter tre innledende møter. De beste resultatene har man stort sett fått etter gruppeterapi. Hele 70 prosent av de anmeldte voldsutøverne slutter å bruke vold mot familien. I de resterende 30 prosentene ligger også de som aldri møter eller deltar i programmet, som er basert på frivillighet. Høsten 2004 fikk de tildelt 2 millioner kroner et prøveprosjekt. Det å tenke forebyggende innenfor politiet var noe helt nytt. Det var et foregangsprosjekt, og vi var svært spente på hvordan det skulle fungere, sier Grimsæth. ATV Vestfold ble sparket i gang i Det spesielle er at det er politiet som forvalter midlene og drifter hele prosjektet noe som innebærer å leie lokaler fra familievernkontoret og to terapeutstillinger fra ATV i Oslo. Prinsipielt ligger det ikke til politiet å behandle voldsmenn, selv om det er i politiets interesse at de får god behandling. Så dette er en høyst midlertidig løsning. Resultatene hittil har vært oppløftende. Med 104 klienter siden oppstarten ble det fort mye å gjøre for de to terapeutstillingene. Vi kunne lett hatt tre fulle stillinger. Etter åtte måneders drift var tilbudet sprengt, og vi har ikke gjort noe for å markedsføre oss heller, sier Grimsæth. I første omgang har de fått tildelinger til å fortsette ATV på prosjektbasis, men Grimsæth håper at de gode resultatene kan gjøre ATV til et permanent tiltak, forankret under Barne- og familieetaten. Voldtektsmottaket Et annet vellykket resultat av samarbeidet i Familievoldsteamet er det ambulerende voldtektsmottaket. 11 sykepleiere har en rullerende mobiltelefon, og kan møte opp på en hvilken som helst legevakt. Dette har vært gull verd. Politiet stoler helt på sykepleierne. Prosessen har strenge rutiner og kvalitetssikres helt opp på statsadvokatnivå, slik at det skal holde i retten, sier Grimsæth, som ledet arbeidsgruppen om iverksetting av mottaket. I disse dager satser Familievoldsgruppa særskilt på å etablere et dekkende tilbud til barn. Å være vitne til vold kan være like skadelig å som å bli utsatt for vold selv. Barn har ikke tid til å vente, de skades veldig av vold i hjemmet og ødelegges for livet. Det er et tankekors at vi vet så mye, men likevel handler så lite, mener Grimsæth. I 2006 ble det avholdt et stormøte om barn og vold i familien. Det førte til et sterkere samarbeid mellom instansene i Familievoldsteamet, og opprettelsen av en 20 prosents stilling innen ATV for behandling av barn, etter modell av blant annet barnegruppene i Drammen, Oslo og Bergen. Tilbudet til barna ble etablert før nyttår, og går ut på å behandle mor og barn sammen. Når barnet først er inne til behandling hos oss, skal tilbudet være til stede for dem helt til volden er opphørt i familien. Justiskomiteen ønsker nå at resten av landet skal se til Vestfold. Grimsæth mener at erfaringene kan være fornuftige, selv om forskjellige steder trenger forskjellige løsninger. Det som gjør at det fungerer så bra i Vestfold er det tverrfaglige samarbeidet vi har. Vi arbeider tett og kjenner hverandre. Slik sett er det mye å hente i denne modellen. Grimsæth mener ingenting kan skje med det eksterne samarbeidet med mindre holdningene ikke er befestet internt i politiet. Det som fikk det til å fungere i Vestfold, var den solide forankringen prosjektet fikk hos ledelsen, som gjorde det mulig å gjennomføre en positiv holdningsendring fra førstelinja og opp. Man fikk utviklet tydelige interne strukturer først. Politidistriktene må gjennomføre reformer innenfor allerede tildelte midler. Derfor vil modellens suksess stort sett bestemmes av den enkelte politisjefs prioriteringer. Ifølge Grimsæth behøver ikke gode resultater koste altfor mye. Det er nesten ufattelig hva man kan få til gjennom godt eksternt samarbeid og samordning av kunnskap som allerede ligger der ute. Vestfoldmodellen Fakta Samarbeid mellom instanser som møter vold i nære relasjoner. I Familievoldsteamet sitter representanter for politiet, barnevernvakten, krisesenteret og familievernkontoret. To tiltak er iverksatt: et ambulerende Voldtektsmottak og Alternativ til Vold. ATV har for tiden 104 klienter. 70 prosent av de voldelige personene som deltar i prosjektet, slutter å bruke vold. I tillegg avholdes årlige fagdager og stormøter. For tiden satses det spesilt på å bygge opp et tilbud til barn som opplever eller blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vestfold et foregangsfylke i kampen mot familievold. Etter vellykkede resultater vil justiskomiteen at også resten av landet skal jobbe som Vestfold. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 T vold i nære relasjoner // pod Arbeidet mot vold i nære relasjoner de siste årene er noe politiet skal være stolte av. Lover enda flere tiltak Hvis folk bare var klar over omfanget av volden i nære relasjoner, hadde det blitt massemobilisering, sier justisminister Knut Storberget. Oslo: Det er ofte det spektakulære som får oppmerksomheten, som gjenger og gateprostitusjon. Hvis gjengkriminaliteten hadde vært like stor i omfang, hadde statsråden måttet gå av. Men det er volden som skjer i det skjulte, i hjemmene til folk, som er det virkelig alvorlige. Dette er ikke mild vold. Det er vold som rammer dobbelt fordi det innebærer et tillitsbrudd fra dem man Justisminister Knut Storberget deler livet sitt med. Ofrene har gjerne ingen andre steder å gå fordi overgrepene skjer hjemme hos dem selv, hvor de skal kunne føle seg mest trygge. Derfor skal vi nå se ekstra nøye på disse «mannsgjengene». Hvordan vil du karakterisere politiets arbeid på dette feltet de siste årene? Politiet har gjort kvantesprang i behandlingen av voldssaker knyttet til hjemmet. Tidligere hadde denne type saker lite status. Det er viktig at dette har endret seg, og det skal mange krefter i politiet ha honnør for. Men vi trenger løft ut over det som nå har skjedd. Alle må mobilisere. Ingen nabo bør passivt stå og se på. Norsk politi er godt rustet for denne utfordringen og vil få bred politisk backing fra regjeringen også fremover. Justisdepartementets avdeling for bekjempelse av vold sier at trykket ovenfra, fra deg, har blitt stadig sterkere for å bevege seg fremover på feltet. Hvordan skal man gjøre det? Noe av det viktigste er at vi vil nedsette et råd av statssekretærer som skal komme opp med nye tiltak til handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i løpet av våren. Det knyttes også stor spenning til gjennomføringen av flere pilotprosjekter som er i gang blant annet i politiets regi, som Barnas Hus og testingen av omvendt voldsalarm. Det vil komme en ny straffebestemmelse om vold i nære relasjoner, og det skal satses ekstra på barna, med blant annet opprettelsen av en døgnåpen nødtelefon og nettjeneste for barn. Ellers forsøker vi generelt å gjøre livet lettere for voldsofrene, og overføre en større andel av byrdene på voldsutøveren gjennom å bygge ut landsomfattende behandlingstiltak. Tekst: Daniel Butenschøn Seksjonssjef Grethe Kleivan i Politidirektoratet ønsker at arbeidet mot vold i nære relasjoner skal utvikles, slik at etaten i enda større grad får en felles holdning og håndtering av sakene. Fra husbråk til offentlig reaksjon Det er gått fem år siden POD tok initiativet til økt innsats mot familievold i alle landets politidistrikter. Innsatsen mot vold i nære relasjoner skal fortsette, og kunnskapen videreutvikles. Oslo: For noen tiår siden var fortsatt vold i hjemmet stort sett «husbråk», også for politiet. Situasjonen ble roet ned, som det het, noen ganger ble en krakilsk mann tatt med. Tilbake satt ofte voldsutsatte kvinner og barn, og visste at situasjonen snart ville bli like ille som før. Anmeldelser av egne familiemedlemmer kostet for mye, og dermed ble det mange ganger ingen «sak» ut av det. Innhentet av samfunnet Samfunnsutviklingen innhentet etter hvert dette. Den «private» volden ble et offentlig anliggende, og den skulle stanses, også med hjelp fra politiet. I 1999 kom regjeringens handlingsplan mot vold mot kvinner. I 2002 kom et utvidet politisk initiativ til politiet, og Politidirektoratet igangsatte prosjektet mot familievold i alle landets politidistrikter. Hvert distrikt opprettet koordinatorer som skulle lede an i den faglige utviklingen av området, og koordinatorene skulle være bindeleddet mellom politiet og samarbeidende etater lokalt. Politidirektoratet utarbeidet en håndbok mot familievold, en metodisk gjennomgang av hvordan fagfeltet skulle håndteres. Fagkonferanser og samlinger ble initiert, og arbeidet i distriktene skjøt fart. Politiet tok et mer bevisst ansvar for at politiet skulle anmelde voldsutøveren i private hjem. Dermed ble flere saker reist, flere besøksforbud fremmet, og flere fikk rett og slett hjelp til å bli beskyttet i en voldelig hverdag. Arbeidet mot vold i nære relasjoner de siste årene er noe politiet skal være stolte av. Vi kom raskt i gang med økt trykk inn på et nytt fagfelt. Vi har hjulpet mange flere på en tydeligere og bedre måte. Gjennom økt bruk av offentlig påtale, hvor altså politiet selv anmelder voldsutøveren, har politiet gitt et tydelig signal om at samfunnet ikke aksepterer vold selv om den foregår såkalt privat, sier seksjonssjef Grethe Kleivan i Politidirektoratet. Kunnskap og holdninger Hun er spesielt opptatt av at alle involverte i politiet etter hvert får nødvendig erfaring og en felles holdning til hvordan man må arbeide med et slikt sammensatt fagfelt. Vold i nære relasjoner er sammensatt og forbundet med mye følelser. Det er ikke nok at en koordinator i distriktet kjenner til de særegne utfordringene, de mannskapene som rykker ut fra ulike avsnitt i politiet, må identifisere og gjenkjenne vold i nære relasjoner, og så iverksette de riktige grepene. Så skal dette følges opp. Vi er blitt bedre, men innsatsen skal fortsette slik at etaten over tid får en enda bedre felles holdning og håndtering, sier Kleivan. Samtidig er hun opptatt av at politiet etter hvert skal komme frem til mer målbare metoder og resultater på slike fagfelt. Politiet registrerer lovbrudd etter ulike bestemmelser i straffeloven. Det kan være seksuallovbrudd, vold og trusler i én og samme sak når det gjelder vold i nære relasjoner. Derfor er det ikke uten videre enkelt å definere dette og tallfeste omfang, og heller ikke innsats og resultater av politiets arbeid på området. Noen ganger kan det være spørsmål om skjønn, rett og slett. Vi har en utfordring for å skaffe en bedre helhetlig oversikt, som nok vil kreves av oss på flere områder, etter hvert som samfunnet vil ha rapporter også på sammensatte områder som vold i nære relasjoner. Vi må utvikle oss på dette, mange distrikter kan være et forbilde her, sier Grethe Kleivan. Tekst: Runar Kvernen Foto: Wemunn Aabø Flere saker i distriktene I Asker og Bærum politidistrikt ble det reist 210 saker knyttet til vold i nære relasjoner i 2006, over en fordobling av antall anmeldte saker siden Vi har arbeidet systematisk med fagfeltet, og det økte antallet saker er i denne sammenheng positivt, fordi det viser at vi avdekker mer og jobber målbevisst med fagfeltet, sier koordinator Gro Haaland. I Sogn og Fjordane politidistrikt ble det i 2006 reist 133 saker som distriktet definerer som knyttet til vold i nære relasjoner, dette er en økning på nær 30 prosent i forhold til året før. Vi har satt bedre fokus på dette i hele distriktet. Vi følger bedre opp og fanger opp flere saker, samtidig som politiet anmelder flere saker selv. Derfor øker tallene. Vi mener vi er på riktig vei, og har planer om å trappe opp innsatsen ytterligere, sier koordinator Espen Gulliksen ved Bremanger lensmannskontor. I Agder politidistrikt økte antall saker fra 297 i 2005 til 380 i Økningen begrunnes også der med økt innsats og ikke minst at man håndterer sakene på en annen måte. Tallene viser at vi har mange saker i vårt distrikt, og at vi har riktigere fokus. Vi er blitt flinkere til å registrere sakene, fra kategori «obs» til konkrete saker som vi følger opp. Vi tar sakene på alvor, og da øker antallet, slik at realitetene kommer frem, sier kriminalsjef Arne Pedersen. Besøksforbud og alarmer I 2006 ble det fremmet krav om besøksforbud i 4335 saker i Norge, viser tall fra Domstoladminstrasjonen. Det er vanskelig å sammenligne med tall fra tidligere år, siden 2006 er første året hvor alle domstoler i landet innrapporterer dette i et felles registreringssystem. En stor del av disse kravene som fremmes for retten, reises fra politiets side, og blant disse igjen kan svært mange saker knyttes til problematikken vold i nære relasjoner. I Norge er det i 2006 utplassert ca mobile voldsalarmer av politiet. De mobile alarmene har gradvis erstattet de stasjonære alarmene, så det er også på dette området vanskelig å si noe om utviklingen. Men mobil voldsalarm er ofte et virkemiddel som brukes til beskyttelse i saker hvor det er snakk om vold i nære relasjoner. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 T vold i nære relasjoner // stovner Vi må bekjempe familievold med andre metoder enn for eksempel i Vestfold. Barnas Hus til Bergen Nå skal barn som er blitt utsatt for vold og overgrep, slippe å haste fra undersøkelse til undersøkelse. Knut Egil Hessevik (t.v.) og Viggo Enger patruljerer i et Oslo der mye av volden finner sted i hjem til ikke-vestlige familier. Det koster gjerne disse kvinnene mer enn for norske kvinner å ta kontakt med politiet. Derfor må de bli tatt på alvor. De snakker ofte dårlig norsk. Det er vanskelig å få tak i en tolk der og da. Skal du be barna oversette det mor sier? Er det riktig å trekke inn dem? spør Hessevik. Det gjør jo noe med barna når de ser mor bli mishandlet støtt og stadig, og det vil prege dem seinere i livet også, sier han. Flere ofre stoler på politiet I Oslo økte antall anmeldelser av vold i nære relasjoner med en tredjedel i Veksten skyldes at voldsofre stoler mer på politiet, ikke at det er blitt mer vold, mener familievoldskoordinator i Oslo, Stein Erik Olsen. Oslo: Oslo har spesielle storbyutfordringer. I et møte mellom mange kulturer er det første møtet med politiet helt avgjørende for fortsettelsen. Derfor har vi satset på ekspertise i politiet, slik at voldsofre skal slippe å bli møtt av en innbruddetterforsker, sier fagkoordinator Dag Simen Grøtterud ved Stovner politistasjon. På Stovner politistasjon i Oslo er det ingen illusjoner om at vold i nære relasjoner vil minke. I det minste ikke på kort sik. Her er det økningen i antall anmeldelser som er de gode nyhetene. Økningen på 30 prosent til 700 viser nemlig at det man driver med, er riktig. Den sterke veksten er bra. Det viktige i en storby som Oslo er å få flere til å anmelde den skjulte volden som vi vet blir begått, sier Stein Erik Olsen, som har det overordnede koordineringsansvaret for familievold i Oslo. På Stovner har man satset hardt på å utvikle politiets interne rutiner og kunnskap i voldssaker, med særlig fokus på god behandling av ofrene. Oslo kan ikke sammenlignes med resten av landet. Vi må bekjempe familievold med andre metoder enn for eksempel i Vestfold. Spesialkunnskap om vold i både de operative enhetene og blant etterforskerne har vært det viktigste vi kunne gjøre, mener Olsen, som understreker at også det tverrfaglige samarbeidet med blant annet Barnevernet er blitt institusjonalisert på alle stasjonene. I og med at 70 prosent av de anmeldte forholdene omhandler folk med fremmedkulturell bakgrunn, er mye av voldsbruken kulturelt betinget. For eksempel er ikke Alternativ til vold et alternativ om ikke voldsutøveren er villig til å la seg behandle. Det viktige er da å få ofrene til å anmelde forholdet. Vårt fokus er på ofrene. At ofrene føler tillit til politiet vet at de vil bli tatt på al Fakta tiltakskortet I Oslo har alle operative enheter et tiltakskort som ligger i blåboka. På kortet er det fem punkter som vektlegges ved utrykning til vold i nære relasjoner: 1. Bringe volden til opphør 2. Ivareta den voldsrammede (empati, informasjon, formidle kontakt med hjelpeapparatet) 3. Hindre nye straffbare handlinger 4. Sikre bevis 5. Opprette sak En omarbeidet utgave av tiltakskortet er under utarbeidelse. vor og få hjelp er avgjørende. Fordi voldsarbeidet er godt forankret i organisasjonens ledelse gjør det at hele stasjonen trekker i samme retning. Det har hjulpet med å få denne byens voldsproblemer mer frem i lyset, sier han. På grunn av det store saksantallet har Dag Simen Grøtterud blitt ansatt som spesialkoordinator med ansvaret for metodeutvikling og tilrettelegging for hele Oslo. Blant annet har han utviklet et handlingsmønster for hvordan de operative enhetene skal te seg i møte med vold i nære relasjoner. Hvorfor er det så viktig med spesialkompetanse? Et møte med politiet kan være den avgjørende muligheten for å bryte et mønster av gjentatte overgrep, og kanskje også senere møte i retten og forklare seg. Politiet skal derfor vektlegge et godt «første-møte» med ofre for vold i nære relasjoner, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller sosial status, sier Grøtterud. Med mindre vi forstår hvorfor voldsofre kan være tilbakeholdne med å anmelde eller velger å ikke forklare seg, kan ikke tillitsforholdet mellom oss og dem etableres. Tekst: Daniel Butenschøn Foto: Aleksander Nordahl bergen: Justisministeren har gitt POD ansvaret for å gjennomføre pilotprosjektet «Barnas Hus» i Bergen. Prosjektet innebærer en ny modell for dommeravhør og medisinsk undersøkelse, samt å gi hjelp, omsorg og behandling til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold og mishandling i nære relasjoner. Barn som allerede er traumatiserte, skal nå slippe å bli fraktet fra sted til sted for nye undersøkelser. Isteden skal alt de trenger, finnes på ett sted: etterforskere, leger, bistandsadvokater, forsvarere, dommere og sakkyndige. Barnas Hus skal bli et senter for å styrke kompetansen også hos andre organer som arbeider med barn, og fremme samarbeidet mellom instansene som er relevante i forbindelse med overgrepssaker mot barn, samt gi råd og veiledning til foreldre og andre pårørende. Pilotprosjektet skal opp og stå i løpet av 2007 og gå over tre år. Regjeringen øremerket midler til driftsutgifter, beregnet til 3,75 millioner kroner i året. Det var stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen som i juni 2004 fremmet forslag om å opprette et Barnas Hus i Norge. De bygde forslaget på en modifisert versjon av Children s Advocay Center i USA, som også Barnahus på Island er et eksempel på. Det har vanligvis vært vanskelig å få til samordningen av alle involverte parter. For ikke å snakke om belastningen det er for barnet å haste fra instans til instans. I USA og på Island ble effektiviteten synlig gjennom at flere saker ble behandlet og færre saker ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Tanken er også at man skal kunne utvikle bedre kunnskap om faktorer som gjør barn sårbare i slike sammenhenger. Tekst: Daniel Butenschøn 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 T vold i nære relasjoner // tiltak Omvendt voldsalarm vil benyttes av folk som i utgangspunktet ønsker å følge loven. Omfang og tall oslo: Politiet har de siste par årene hatt en registreringspraksis av saker som omhandler vold i nære relasjoner. Materialet fra 2006 i STRASAK skal nå gjennomgås og kvalitetssikres. Vi ønsker at materialet skal gi oss bedre kunnskap om fagfeltet. Registreringspraksisen på dette feltet er betydelig vanskeligere enn for andre områder, siden det er mer sammensatt. Men vi har nå igangsatt et stort arbeid for også å få en bedre og mer felles praksis på området, sier seksjonssjef Tor Tanke Holm i direktoratet. Vi regner med å vite mer om dette i løpet av første halvår Vi må ta hensyn til ulike vurderinger i distriktene, og det er her snakk om en rekke ulike lovparagrafer som kan knyttes til området vold i nære relasjoner. Noen distrikter har en grei og god oversikt, og dette kan vi lære av. Vi må og skal arbeide for en bedre samlet oversikt også nasjonalt, sier Tor Tanke Holm. Mennenes Hus Pilotprosjektet Mennenes Hus står på trappene i Asker og Bærum. Det blir ingen fritidsklubb, sier Gro Haaland. Bærum/Oslo: I et hus der Krisesenteret for kvinner har flyttet ut, kan mennene som i utgangspunktet sendte kvinnene dit, snart få flytte inn. Noen menn som har fått besøksforbud i eget hjem kan ende opp med å bo i bilen. Det blir fort en spore til desperasjon som kan forårsake nye voldshandlinger. Mennenes Hus skal forhindre dette, sier familievoldskoordinator Gro Haaland i Asker og Bærum. Prosjektet skal gi voldsutøvere både behandling og midlertidig bopel. Det vil hovedsakelig være tuftet på frivillig behandling, men det vil også finnes et programorientert opplegg for personer som er dømt til terapi eller som selv tar kontakt gjennom for eksempel familievernkontorene eller barnevernet. Det 350 kvadratmeter store huset skal driftes av Krisesenteret. Tverretatlige styrings- og arbeidsgrupper skal sikre grundig forankring innen de forskjellige etater som arbeider med familievoldsproblematikk i kommunene. Alternativ til vold (ATV) skal stå for terapitilbudet. Alternativ til Vold har i utgangspunktet fått en bevilgning på én million øremerket til bruk på Mennenes Hus. Hvis pilotprosjektet blir vellykket og reaksjonen fra våre fremtidige brukere og eksterne samarbeidspartnere er positiv, håper vi at konseptet kan eksporteres, sier Haaland. Voldsmenn skal merkes Soria Moria-erklæringen åpnet for å prøve ut omvendt voldsalarm. Prosjektet skal iverksettes i Asker og Bærum på sensommeren, og skal plassere en større del av byrden på voldsutøveren. Oslo: Norge er et av de første europeiske land til å anvende omvendt voldsalarm som ett av flere virkemidler mot vold i nære relasjoner. Teknologien innebærer at en voldsutøver som er idømt et kontaktforbud, må bære en fotlenke og GPS-sender, slik at alarmen går hos politiet når voldsutøveren beveger seg innenfor gitte «trygge soner» for eksempel ofrets hjem og arbeidsplass. Elektronisk merking der politiet, i ytterste konsekvens, gis mulighet til å overvåke en persons bevegeleser kontinuerlig, reiser problemstillinger både av juridisk og etisk karakter. Justisdepartementet regner allikevel med at de nødvendige lovendringer skal være på plass i løpet av sommeren, slik at brudd på kontaktforbud kan medføre tvungen bruk av alarm som varsler fornærmede ved nærvær. Dette vil være ett av flere tiltak i en helhetlig tiltakskjede mot vold i nære relasjoner, og skal kun anvendes på voldsutøvere som er ilagt kontaktforbud. Elektronisk merking vil ikke bli obligatorisk ved kontaktforbud, og skal heller ikke erstatte den eksisterende mobile voldsalarmen som mange kvinner bærer, sier Line Nærsnes i Justisdepartementet, leder for arbeidsgruppa som skal iverksette pilotprosjektet. Det er voldsutøveren selv som må vedlikeholde alarmen og sørge for at batteriet er ladet. Er ikke det en stor begrensning? Omvendt voldsalarm vil benyttes av folk som i utgangspunktet ønsker å følge loven. Vi kan ikke bruke slik alarm overfor personer som vurderes å være for farlige og derfor må underlegges andre og strengere tiltak, eller personer som av ulike årsaker ikke har forutsetninger for å kunne følge de retningslinjer som vil følge av et pålegg om elektronisk merking. I andre tilfeller vil trusselvurderingen kunne resultere i at det vil bli iverksatt andre og mindre inngripende tiltak overfor den kontaktforbudet gjelder. Både vanlig og omvendt voldsalarm skal fungere forebyggende, sier Nærsnes. Hvilke erfaringer har man gjort seg i andre land? Det europeiske landet som har innhentet erfaring av noe omfang med bruk av elektronisk merking, er Storbritannia. Her er elektronisk merking i all hovedsak benyttet i forhold til gjengangerkriminelle, unge lovbrytere og seksualforbrytere, og i mindre utstrekning i saker omhandlende vold i nære relasjoner. Begrunnelsen for den mer begrensede bruk av elektronisk merking i saker omhandlende vold i nære relasjoner er knyttet til sikkerhetsaspektet og da særlig politiets mulighet til å reagere tidsnok på en eventuelt utløst alarm. Dette henger blant annet sammen med at alarmene i Storbritannia overvåkes av en privat aktør og deretter loses videre til politiet. Dette medfører en forsinkelse, som ikke i samme grad vil gjøre seg gjeldende i Norge, der politiet er forutsatt å være direkte mottaker av en eventuell utløst alarm, sier Nærsnes. Politiet disponerer i dag flere virkemidler for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler. Mobile voldsalarmer som også åpner for tale til alarmsentralen, sperret adresse, besøksforbud og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktive personopplysninger, er blant disse. Nå mener man altså at det er behov for forsterkede virkemidler, som i større grad innskrenker trusselutøverens, og ikke den truedes, bevegelsesfrihet. Det var Kvinnevoldsutvalget som i 2003 (NOU: 2003) anbefalte at det ble gjennomført en utredning av mulighetene for å innføre elektronisk overvåking av menn som har brutt ilagt besøksforbud, og som utgjør en vesentlig trussel for en kvinnes liv og helse. Tekst: Daniel Butenschøn Foto: Aleksander Nordahl elektronisk merking Fakta Elektronisk merking vil i likhet med mobile voldsalarmer bli basert på posisjonsgivning i mobilnettet og GPS-kommunikasjon. Den potensielle gjerningspersonen utstyres med en fotbøyle og en GPS-mottaker som registrerer fotbøylens posisjon på et kart. Teknologien gir mulighet til å følge en merket person kontinuerlig. En slik løsning anses imidlertid å være vanskelig å gjennomføre i praksis og krever så vidt store personellressurser at det ikke fremstår som et realistisk alternativ. Med dette som utgangspunkt har man tatt i bruk såkalt hybridovervåking med fredede områder. Den merkede person gjøres kjent med de fredede områdene som det tidligere ofrets bosted, arbeidsplass eller lignende og forutsettes ikke å bevege seg innenfor disse. Dersom det allikevel skulle skje, vil det bli utløst en alarm i alarmsentralen. Rent teknisk er det mulig å gjøre de fredede områdene så vidt store at det skal være mulig for den som trues, å kunne komme seg i sikkerhet og for politiet å rekke frem i tide. I tillegg er det teknisk mulig å plassere en mottaker i den truedes hjem eller arbeidsplass som vil varsle dersom trusselutøver bryter grensene i det fredede området. Teknologien vil også gjøre det mulig for politiet å føre bevis for hvor personen befant seg på et gitt tidspunkt. Det tekniske utstyret som er tilgjenglig i dag, krever at den som bærer fotbøylen, sørger for nødvendig vedlikehold. Vedkommende må blant annet sørge for å lade batteriene på GPS-mottakeren, som per i dag varer noe under ett døgn. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 T vold i nære relasjoner // phs Det er viktig at det er kompetente og motiverte tjenestemenn som møter de impliserte. Politihøgskolen skal bidra til økt kunnskap Økt fokus på vold i nære relasjoner på Politihøgskolen vil gi slike saker en naturlig høyere prioritering også i politiets hverdag, mener Jorunn Leksås. Oslo: Studenter ved grunn- og etterutdanningen kan lære mer for å heve kvaliteten i alle ledd i straffesakskjeden, det vil si fra første enhet på åstedet til rettskraftig dom. Økt kunnskap om såvel offer- som gjerningsmannspsykologi påvirker våre holdninger i utøvelse av politiyrket og i møtet med de ulike aktørene, sier Jorunn Leksås. Hun er studieansvarlig for studiet «etterforskning av volds- og seksualforbrytelser» ved Politihøgskolen. Hvilken rolle spiller Politihøgskolen i dette arbeidet? Det kan være en utfordring for politiet når offeret av ulike grunner ikke bryter med voldsutøver til tross for gjentatt og grov vold. Offeret vil kunne trenge tid for å føle trygghet nok for å bryte ut, og til eventuelt å finne et godt nok alternativ. Økt forståelse vil bidra til at politiet ikke behandler dette som oppdrag oppgjort på stedet. Høgskolen vektlegger dette i sin undervisning. Hva med etterforskning på åstedet? Minnet er skjørt og lett påvirkelig. I tillegg blir påtalebegjæring ikke sjelden trukket tilbake. Denne kunnskapen har bidratt til økt fokus på initierende etterforskningsskritt, som eksempel sikring av forklaringer på stedet, spor og potensielle bevis. Lydopptakutstyr sikrer notoritet og gjør at politiet kan ha fokus på ivaretakelse, kommunikasjon og innhold i forklaringer. Studentene ved grunnutdanningen har gjennomført opplæring og trener på avhørsmetodikk og praktisk bruk av lydopptakutstyr. Mange av studentene har allerede sett nytten av og uttrykt behov for å ha diktafon tilgjengelig i operativ tjeneste. Hva tar dere spesielt tak i på videreutdanning av «garvede» politifolk? Kunnskap og erfaring til «garvede» politifolk varierer. Enkelte studenter har etterforsket drap og seksuelle overgrep over tid, men aldri forholdt seg til en «ren familievoldssak». Man kan være «garvet» som etterforsker i narkotikasaker uten å kjenne særlig til hvordan man skal forholde seg til sårbare personer. Økt fokus på offer, barn og gjerningsmannspsykologi, bakgrunn og reaksjoner skal gjøre oss bedre i stand til å møte og avhøre de impliserte. Slik kan vi innhente mer pålitelig informasjon som vil føre til økt kvalitet i etterforskningen. Med kunnskap om konsekvenser for barn som vokser opp i familier med vold, blir barna i større grad sett og sakene deres prioritert. Hva mangler på utdanningen? Studiene vil tilpasse seg behov fra ytre etat så vel som ny kunnskap. Studenter gir uttrykk for at det er vanskelig å vite hva som skjer etter at politiet forlater et hjem hvor det er eller kan ha vært utøvd vold. Svensk politi har tatt i bruk et kanadisk verktøy for vurdering av risiko for ny voldsutøvelse, kalt «Spousal Assault Risk Assessment: Police Version» (SARA:VP). Verktøyet kan benyttes på åstedet og underveis i etterforskningen. Studenter på årets kurs vil få presentert dette verktøyet. Politiet kan bli mer tilgjengelig, gi og motta ny informasjon underveis i en etterforsking og i tiden mellom ferdig etterforsket sak og eventuell behandling i retten. Fornærmede-utvalget understreker dette i sin rapport fra oktober i fjor. Utvalget foreslår en rekke nye informasjonsrettigheter på etterforskningsstadiet. Videre foreslås oppnevning av en kontaktperson i politiet for fornærmede i saker om alvorlige integritetskrenkelser. Engelsk politi har utpekt og utdannet egnede tjenestemenn til å ivareta denne oppgaven, såkalt «family liason officers». Politihøgskolen vil se nærmere på rollens funksjon og utdanning i England. Tar man høyde for at det må benyttes forskjellige metoder avhengig av distrikt? Med andre ord at det kreves forskjellige metoder i Oslo og Tønsberg? Ikke nødvendigvis. Tjenestestedet bør løse dette på best mulig måte med de ressurser som er tilgjengelig. Det er viktig at det er kompetente og motiverte tjenestemenn som møter de impliserte, og at disse har et saksansvar slik at de impliserte slipper belastningen med å forholde seg til for mange ulike personer i politiet. Saksansvarlig bør være kjent med samarbeidsrutiner med andre etater. En funksjonell organisering i politidistriktet har etter min oppfatning større betydning enn størrelsen på tjenestestedet. Tekst: Daniel Butenschøn Foto: Aleksander Nordahl politiutdanningen Fakta Vold i nære relasjoner hører hjemme innenfor fagene psykologi, strafferett, kriminalkunnskap, sosiologi, yrkesetikk, ordenstjeneste og i rapport- og etterforskningslære. I videregående studier er dette tema i kriminalteknikk, generell etterforskning, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, utdanning for jurister samt etterforskning av volds- og seksualforbrytelser. Foredragsholdere fra for eksempel Alternativ til vold (ATV), Universitetet i Oslo, og familievoldskoordinatorer gir praktisk og teoretisk innføring. Det har blant annet vært fokusert på æresrelatert vold, tvangsekteskap og andre korrigeringsmetoder. ATV og UDI har forelest om tverrkulturell kommunikasjon. Det fokuseres på hvordan politiet kan samarbeide med andre instanser, som barnevern og krisesentrene. Kari-Janne Lid (t.h.) og Jorunn Leksås studerer en elev på Politihøgskolen under et familievoldsavhør. - Satsing redder liv Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadahl berømmer politiets satsing på voldsbekjempelse, som hun mener har reddet mange kvinners liv. Hun etterlyser fremdeles økt satsing, og at alle politidistrikter skal satse like mye. Oslo: Min bønn er at det skal opprettes full voldskoordinatorstilling i hvert politidistrikt, og at kompetansen på saksområdet vold i nære relasjoner hele tiden skal heves med de nye rekruttene. Det er bare å se på resultatene de stedene man har satset for å forstå at det er nødvendig, sier Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet. I 2005 bodde det på landets 50 krisesentre 2287 kvinner som var ofre for familievold. Omtrent halvparten av kvinnene hadde med seg til sammen 1550 barn på sentrene. Hvorfor har voldskoordinatorstillingene vært så viktige? Satsingen i politiet har vært effektfull. Jeg har jobbet på feltet i snart 30 år, og da vi startet, hadde kvinner gjerne seg selv å takke for at de havnet i slike «husbråksituasjoner». En kvinne som løp til lensmannen i trusa, ble skjelt ut og bedt om å ikke være så hysterisk. Saker ble ofte OPS «ordna på stedet» av politiet. Behandling av saker var ofte veldig personavhengig, og det var mye stygt. Drap kunne vært unngått om holdningene hos myndighetene hadde vært på plass tidligere. Koordinatorstillingene har økt kunnskapen og innsikten hos politiet merkbart. Det har gjort at politiet har fått mye mer tillit. Det er noe vi får høre fra krisesentre over hele landet. Hvordan fungerer samarbeidet mellom krisesentrene og Politiet? I 2005 oppsøkte omtrent hver femte kvinne krisesentrene på henvisning fra politiet. De er blitt vår største «leverandør». Vi etterlyser flere henvisninger fra helsesøstre og familiekontorer, som er instanser man i utgangspunktet skulle tro hadde mulighet for å avdekke familievold på nært hold. Tekst: Daniel Butenschøn Tove Smaadahl 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 P portrettet jørn holme Sjef på lånt tid I to og et halvt år har Jørn Holme sittet trygt som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Men han vet ikke om det vil vare. Han er forberedt på hva som helst, også skandale. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Aleksander Nordahl Navn: Jørn Holme Alder: 47 Sivil status: Gift Bakgrunn: PST-sjef siden Statssekretær for justisminister Odd Einar Dørum i forrige regjering. Utdannet jurist, karriere i rettsvesenet og politietaten. Var førstestatsadvokat i Økokrim i ti år, ledet Økokrims miljøteam, samt hvitvaskings- og etterretningsenheten. Var konstituert assisterende riksantikvar i ett år. Siden Norge fikk sin egen overvåkingstjeneste like før den andre verdenskrig, har halvparten av overvåkingssjefene måttet ta sin hatt og gå før tiden. Riktig nok satt den første sjefen i ti år, og den neste i tyve. Men så ble det rask rotasjon. Siden 1990 har kongeriket hatt åtte forskjellige overvåkingssjefer. PST-sjef Jørn Holme innrømmer han av og til reflekterer over usikkerheten rundt jobben, men sier det ikke påvirker avgjørelsene han tar. Tar du det personlig om det smeller en bombe på Oslo sentralstasjon? Det er vanskelig ikke å ta slike hendelser inn over seg. Samtidig har jeg en jobb som må gjøres, og det må jeg aldri glemme. En overvåkingssjef må kunne tåle en spionsak og et terrorangrep. Da er det bare å bite seg fast i skrivebordet og gjøre jobben mens det stormer. Først når situasjonen har roet seg, vil han bry seg om kritikk. Antakelig vil det da være stemmer som krever hodet hans på et fat. Kritikken mot hans forgjengere som måtte gå før tiden, var at de gikk for langt i jobben. De tok seg myndigheter de ikke hadde. De overvåket folk som ikke burde vært overvåket, og brukte metoder de ikke hadde lov til. Det er nå ti år siden Lund-kommisjonen la rapporten på bordet som viste utstrakt ulovlig politisk overvåking etter krigen, først og fremst av venstreradikale. Norsk etterkrigshistorie fikk mørke flekker, og sikkerhetstjenesten fikk et omdømmeproblem. Da Jørn Holme i 2004 overtok roret i Politiets sikkerhetstjeneste, som inntil 2002 het Politiets overvåkingstjeneste, var hans første budskap til mediene at han ønsket mer åpenhet. Holme skjenker kaffe og vann til oss da vi kommer for å snakke med ham. Åpenhet er viktig, sier han. Større åpenhet må til for å få samfunnets tillit. Mange har et fordreid og ufullstendig bilde av Politiets sikkerhetstjeneste, og det må vi gjøre noe med. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 Noen tiår før Holme overtok roret, var det slik at overvåkingstjenesten holdt hemmelig at hovedkontoret var på toppen av politihuset i Oslo. Og det fantes ektefeller som ikke ante at mannen eller kona jobbet i overvåkingstjenesten. Da årets statsbudsjett ble offentliggjort før jul, ble PSTs andel for første gang tallfestet offentlig: 260 millioner kroner for Den sentrale enhet i Oslo. Holme har heller ingen betenkeligheter med å fortelle hvor mange ansatte han har under seg: 450. Og PST-sjefen stopper ikke der: De fleste jobber her ved Den sentrale enhet, men vi har ansatte i alle politidistrikter. Vi er den sikkerhetstjenesten i Vesten som har best lokalt apparat og nettverk. Mangfold Holme er stolt av organisasjonen sin. Ikke minst er han stolt over mangfoldet. Han ramser opp de ulike yrkesgruppene som er representert: filologer, ingeniører, religionsvitere, historikere, statsvitere, sosialantropologer, økonomer, dataeksperter, militære og selvsagt politifolk. De ulike fagfolkene kompletterer hverandre, forklarer han. Med dagens trusselbilde er det viktig at vi er sammensatt. Faktisk er vi den delen av norsk politi som er mest flerfoldig. Flerkulturelle finnes også i staben, og Holme ønsker seg enda flere. Vi er avhengig av folk som kan språk og har riktig forståelse av andre kulturer. Det gjør det mulig for oss å skille det farlige fra det ufarlige. Men det finnes grenser for åpenheten, også i For eksempel går ikke PST ut i mediene og kommenterer konkrete saker de etterforsker. I avisen kan folk lese at en gruppe menn med iransk-irakisk utseende fotograferte skinnegangen til flytoget, og at PST etterforsker saken, men vil ikke si hva det dreier seg om. Og fremdeles er det bare et fåtall PST-ansatte som kan være åpne om hvor de jobber: sjefen, ledergruppen, lederen av mangfoldsgruppen og et par informasjonsmedarbeidere. De øvrige må holde lav profil. De kan fortelle familie og nære venner hvem arbeidsgiveren er. Men de skal ikke legge ut om arbeidsforholdet til sidemannen på flyet eller toget, uansett hvor hyggelig tonen er. En karismatisk leder og en gjeng unggutter som trenger tilhørighet er en farlig kombinasjon. Ønsker åpenhet Vi sitter på Holmes kontor i Nydalen, hvor Den sentrale enhet i PST holder til. Jeg lar blikket vandre. Designsofa, friske farger, store vindusflater, kaffebord med snertne små kopper og sodavann på elegant flaske. Jeg får det ikke helt til å rime. Sikkerhetstjenestens hovedkvarter? På utsiden av bygget ble vi møtt med skilt på veggen: PST, med store bokstaver. I resepsjonen smilte to hyggelige damer til oss bak det skuddsikre glasset, den ene så lik filmstjernen Meg Ryan at vi måtte se to ganger. Holme sier han stadig vekk får tilbakemelding fra folk som har lagt merke til den nye åpenheten rundt PST, og det synes han er bra. I løpet av året skal PST gjennomføre en omfattende omdømmemåling, og Holme frykter ikke resultatet. Jeg tror vi har tillit i befolkningen. Har det med mer åpenhet å gjøre? Ja, jeg tror det er en viktig grunn. Bedre kontroll av sikkerhetstjenesten er en annen årsak, ifølge Holme. Den ulovlige overvåkingen etter krigen var mulig fordi kontrollen av overvåkerne var for dårlig. I dag kontrolleres sikkerhetstjenesten både av domstoler og regjering. Og ikke minst har Stortingets kontrollkomité en viktig funksjon. Streng overvåking av overvåkerne må til i et demokrati, sier Holme. Holme har mindre mulighet til ulovlige krumspring enn sine forgjengere. Men det betyr ikke at han sitter tryggere. Plutselig kan en bombe eksplodere, kanskje på Gardermoen, kanskje på Oslo S, og kritikken etterpå vil være rettet mot Holme, som burde ant, forhindret, grepet inn. Og kanskje må han levere inn adgangskortet og gå. Mens kritikken mot mine forgjengere var at de gikk for langt, vil kritikken neste gang være at vi ikke gikk langt nok. Han nikker megetsigende, sier ikke mer. Bak ham daler en blek vintersol. Nytt trusselbilde Å forebygge og forhindre terror er i dag PSTs hovedoppgave. Hvordan beskriver du trusselbildet nå? Det er sammensatt. For tiden er det mest fokus på terrorfare. Vi har ingen konkrete holdepunkter for at det er angrep på gang mot Norge. Når det er sagt, så er det noe som blir borte i den daglige samfunnsdebatten. At det i øyeblikket ikke er fare for terror mot Norge, betyr ikke at det ikke finnes terrorister her som planlegger og forbereder terroraksjoner mot andre steder i verden, som vi også må jobbe for å forhindre. Hvilke grupperinger kan begå terror på norsk jord? Flere typer grupperinger, men de viktigste er Al-Qaida-grupperinger og løse celler. Vi har også landsmenn som aksepterer vold som maktmiddel, for eksempel nazistiske grupper og radikale islamister, og disse må vi følge nøye. Holme sier at andre- og tredjegenerasjons innvandrere som faller utenfor og ikke integreres i storsamfunnet, kan bli en stor utfordringen for landet. Her må vi tenke integrering bredt, sier han. Bildet er det samme over hele Europa. Ungdom som faller utenfor, har lett for å havne i ekstreme grupperinger. Særlig gjelder det unge gutter. De som faller utenfor nettverk med familie og venner og skole og arbeidsliv, er sårbare for mørke krefter. Flere søker mot kriminelle gjenger. Noen kan også knytte seg til personer som er radikale islamister eller nazistisk orientert. Den slags adferd er vi vár for. En karismatisk leder og en gjeng unggutter som trenger tilhørighet, er en farlig kombinasjon. Holme er opptatt av integrering. I sårbare faser av livet, for eksempel ungdomstiden, trenger vi alle noen som kan ta oss i kragen og dra oss tilbake om vi trår feil. Men det kan være en utfordring i vår tid, påpeker han, med Internett som en viktig sosial arena. Det er blitt vanskeligere å følge med for dem som passer på. Ensom ungdom på Internett gir både PST og politiet forøvrig utfordringer som vi ikke hadde for noen år tilbake. Redd polarisering Etter 11. september 2001 har PST hatt mye fokus på islamistene. Er du redd vi om 20 år får en bølge sinte muslimer som har vært urettmessig overvåket og vil se mappa si? Nei, det er jeg ikke. Sikkerhetstjenesten i dag er underlagt en helt annen kontroll enn før, og det er bra. Vi har bedre forsikringer mot overtramp. Norske borgere har mye bedre rettsgaranti nå. Derimot bør vi alle være obs på at det kan skje en polarisering i samfunnet, og det må vi prøve å forhindre. Ellers risikerer vi at samfunnet deler seg i to grupper, en med etniske nordmenn som er redd muslimer, og en med muslimer som føler seg stigmatisert. I en slik situasjon tror jeg det er uunngåelig at unge muslimer søker mot radikal islamisme. Har du muslimske venner selv? Jeg har en god bekjent som er muslim. En periode bodde jeg i et borettslag med 60 prosent muslimer. Han legger til at han og familien liker godt å vandre rundt blant grønnsaksbutikker og frisørsalonger på Nedre Grünerløkka, hvor det er stor andel innvandrere. Det tolker jeg først som en forsnakkelse, for PST-sjefen liker ikke å snakke om familien. Jeg prøver meg med flere familiespørsmål, og han svarer motvillig. Han forteller at han jobbet opp til 16 timer dagen hos sin forrige arbeidsgiver, daværende justisminister Dørum. Han var skilt på den tiden og trengte ikke å ta så mye hensyn. Nå er han gift og prøver å komme seg hjem i sekstiden. Hvordan familien reagerte da han fikk tilbud om PST-jobben, vil han ikke kommentere ut over at sikkerhetstiltak kom på plass, og mor og far og unger var komfortable med de grepene som ble tatt. På spørsmål om hans nåværende kone trives som sikkerhetsjefens ektefelle, sier han kort. Hun er trønder. Du mener at hun tåler en trøkk? Ja. Selv med nye og åpnere tider i sikkerhetstjenesten er det fremdeles slik at PST-ansatte ikke skal snakke om tjenestens saker til utenforstående, for eksempel kona. Regelen gjelder selv for sjefen. Holme forstår at det må være slik, men innrømmer det hadde vært fint å ventilere jobbspørsmål på hjemmebane av og til. Som mange andre toppsjefer er det tider han føler seg alene. Men det er jo ikke sånn at vi ikke snakker om jobben min i hele tatt. Alt som er offentlig informasjon, alt som står i mediene eller ligger på våre nettsider, kan vi jo snakke om. Og det er ikke rent lite. Klartenkt arbeidsmaur Holme er på flere måter en annerledes sikkerhetssjef. Han er nummer ti i rekken, inkludert de konstituerte sjefene, men den første som kommer fra politikken. Av utdanning er han jurist, etter eksamen gjorde han karriere i politi- og rettsvesen. Blant annet ledet han Økokrims miljøteam i flere år, og frontet spesielt kampen mot faunakriminalitet. Karrieren tok en ny lei da Odd Einar Dørum i 2001 snappet ham som statssekretær i Justisdepartementet. Holme meldte seg inn i Venstre, og tok fatt på jobben som han beskriver som den bratteste lærekurven i sitt liv. Er du fremdeles medlem av Venstre? Ja. Det ville vært for dumt å melde seg ut etter perioden som statssekretær. Men jeg er vel det mest passive medlemmet Venstre har, og slik bør det være i min stilling. Dørum beskriver Holme som hardtarbeidende og rask i hodet. Da jeg møtte Holme første gang, var han konstituert assisterende riksantikvar, og svært opptatt av kulturminner. Jeg merket meg denne mannen og ble imponert over hans Mange har et fordreid og ufullstendig bilde av Politiets sikkerhetstjeneste. engasjement og kunnskapsnivå. Dørum forteller at den uredde statssekretæren kastet seg ut i lovutredninger som de fleste jurister ville ha kviet seg for. For eksempel Finnmarksloven og Tomtefesteloven. Han gravde seg ned og kom opp igjen med både oversikt og detaljkunnskap. Ved siden av dyp innsikt i lovgivning og juridiske spørsmål har han sosial innsikt som setter ham i stand til å tenke seg hvordan nye lover vil virke i folks hverdag. Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett, ble kjent med Holme på jusstudiet, og jobbet sammen med ham i Økokrims miljøteam. Engasjert er et ord også han bruker for å beskrive Holme. Dessuten er han ganske distré. Jeg husker han gikk notorisk med et skjorteflak utenpå buksa. Ryddig skrivebord Når arbeidsdagen er over i PST, skal alle pulter ryddes og papirene låses inn. Det synes Holme er en grei ordning. Ellers synes han ikke det er videre annerledes å jobbe i PST. Han er opptatt av å avmystifisere sikkerhetstjenesten, som tross alt er en del av norsk politi. Ett av hans tiltak er å invitere andre politifolk til Den sentrale enhet for å delta på kurs og seminarer. Det er viktig å gi andre politifolk innblikk i hvordan vi tenker og jobber. For å gjøre en god jobb er vi helt avhengig av godt og tett samarbeid med de andre avdelingene. La oss si at det gjennomføres trafikkontroll ute i et politidistrikt, og i en bil som stoppes er det en gruppe utenlandske menn som opptrer mistenkelig i forhold til vårt ansvarsfelt. Det ønsker vi å få vite om. Og da er det viktig at etaten forøvrig vet at vi er interessert, og at kommunikasjonslinjene er korte. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 jenter og kriminalitet Jenter er i økende grad involvert i vold og vinningsforbrytelser. Det er ikke uvanlig at jentegjenger henger rundt på t-banestasjoner og venter på en anledning til å utøve vold eller trakassering av andre. Mytene om snille piker slår sprekker Siden 1980 er antall straffereaksjoner mot kvinner seksdoblet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig blir jentene oftere enn før fanget opp av politiet, mener forsker Hilde Pape. Oslo: Unge jenter som utøver vold og angriper politimenn, er godt stoff for mediene. Avisene bringer nyheter om at unge jenter organiserer seg i gjenger og går løs på hverandre, ofte av sjalusi. Mediene meldte nylig at en bagatellmessig krangel om en mobiltelefon endte med at to tenåringsjenter ble siktet for voldtekt av ei 15 år gammel jente. Offeret skal ha blitt truet til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv. Hun ble også skamklippet, brent, slått og bundet. Stadig oftere kan vi lese om unge kvinner som angriper politimenn ved pågripelse. Tall fra Statistisk sentralbyrås kriminalitetsstatistikker viser at kvinner i 1980 ble ilagt 680 straffereaksjoner i forbrytelsessaker. Antallet økte til 4700 i Tar vi høyde for befolkningsutviklingen er antall straffereaksjoner mot kvinner mer enn seksdoblet i denne perioden. Tilsvarende ble menn ilagt to og en halv ganger flere straffereaksjoner. Av alle under den kriminelle lavalder som ble tatt for lovbrudd i 2002, var mer enn hver fjerde jente. Både unge og eldre kvinner utgjorde halvparten av alle som ble siktet for simpelt tyveri og nasking. Ser vi bort fra trafikkforseelser er det vinnings- og narkotikakriminalitet som fører til flest straffede kvinner. Underslag, bedrageri og dokumentfalsk har også høy kvinneandel. Kvinneandelen reduseres med økende alvorlighetsgrad. Dette gjelder også for voldslovbrudd. Flere jenter tatt av politiet Forekomsten av registrert kriminalitet påvirkes blant annet av politiets innsats. Det kan tenkes at de minst alvorlige lovbruddene, som også er mest utbredt, ikke alltid anmeldes. I to spørreundersøkelser Ung i Norge 1992 og 2002 rapporterer unge mennesker selv om egne lovbrudd. Ettersom det er et landsrepresentativt utvalg av skoleungdom som har svart, er det grunn til å tro at tungt belastede kriminelle ungdommer i liten grad fanges opp av studien. Studien viser at de mest kriminelt aktive guttene og jentene hadde større sjanse for å komme i kontakt med politiet i 2002 enn i I 1992 var sannsynligheten for å bli tatt av politiet høyere for guttene. Ti år senere var kjønnsforskjellen visket ut, sier Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Hun viser til at bruken av alkohol og narkotika i samme tidsrom økte markant blant ungdommer generelt, og at økningen var spesielt stor blant unge lovbrytere. Ungdom som begår lovbrudd, er blitt en mye mer rusbelastet gruppe enn tidlig på 90- tallet. Andre funn tyder på at de unge lovbryterne oftere enn før har venner med et visst avvikspreg. Det gjelder også jentene, sier Pape. Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier at studier fra flere land viser at voldsatferd i hovedsak er et guttefenomen, men at jenter i økende grad registreres for voldsbruk. Når gutter og jenter uten nevrofysiologiske forstyrrelser utsettes for den samme negative påvirkningen, blir like mange voldelige. De viktigste risikofaktorene er negative forhold i hjemmet og dårlige påvirkning fra andre ungdommer. Andre risikoer er hyppig flytting og kulturendringer. Dette gjør begge kjønn sårbare, sier Bjørnebekk. Sårbare ungdommer lar seg lettere påvirke av antisosiale modeller på nettsteder, i dataspill, filmer og i rockegrupper. Bjørnebekk avviser at økt kriminalitet blant jentene skyldes et mer likestilt samfunn. En studie fra Sverige viser at kriminelt belastede jenter har normer som ikke er særlig positive til kvinnefrigjøring, sier hun. Tekst: Siv Ellen Omland Foto: Aleksander Nordahl Leder for Forebyggende team ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Jan Erik Haugdal. Mer bekymret for jentene Vi er mer bekymret for jentene enn tidligere, og skal i fremtiden ha større fokus på uønsket atferd blant jenter. Kanskje har vi prioritert guttene for høyt, sier Jan Erik Haugdal, leder for Forebyggende team ved Trondheim sentrum politistasjon. Trondheim/Oslo: Han oppgir at jentene i økende grad er involvert i vinningsforbrytelser og vold, og viser til Securitas som mener det er en klar tendens at flere jenter tas for naskeri i Trondheims butikker. De fleste butikkene anmelder sakene, men mange sender kun et brev direkte til foreldrene med kopi til politiet. I slike tilfeller blir sakene ikke registrert som anmeldelser. Dermed står politiet uten reaksjonsmuligheter overfor mindreårige. Foreldrene sender vanligvis ikke selv saken til Konfliktrådet, og butikkene vil ofte ikke bruke ressurser på å møte i Konfliktrådet. Haugdal ønsker en endring i konfliktråd-loven, slik at vaktselskapene kan møte ungdommene isteden. Forbrukermentalitet Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Jeg tror mange jenter nasker fordi de ikke har penger til å skaffe seg alt de ønsker, sier Haugdal. Han er også bekymret over at en rapport om prostitusjon i Trondheim viser at lokale jenter prostituerer seg. Jentene er klart overrepresentert når det gjelder en ny type kriminalitet som trusler og æreskrenkelser på Internett. De gir i større grad enn gutter konkret uttrykk for hva de misliker ved andre, mener Jan Erik Haugdal. Samtidig ser han en økt tendens til at jenter «grupperer» seg. Han vil ikke bruke betegnelsen jentegjenger av frykt for en eventuell sammenligning med tungt belastede kriminelle gjenger. Tekst: Siv Ellen Omland Foto: Tone Fagerholt 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 T leiing // POD POD set leiing på dagsorden. Vi må utvikle felles omgrep for kva som er god leiing i etaten. Dei beste skal leie politiet n Det blir stilt større og meir omfattande krav til leiarane etter gjennomføringa av politireforma. n POD har i samarbeid med Politihøgskolen innført Toppleiarprogrammet og fleire andre tilbod. n Men spørsmålet er: Kva er eigentleg god leiing i det framtidige politiet? Foto: istockphoto Personaldirektør Ingunn Roe i POD. Oslo: Gode toppleiarar er nødvendig for å oppnå gode resultat. Fleire krav krev dei beste leiarane. POD har mange leiarprogram som skal lyfte fram dei framtidige leiartalenta. Etter politireforma blir det stilt andre og større krav til leiarane. Leiarprogramma skal medverke til at nye leiartalent får ei felles oppfatning om kva som krevst for å nå måla som er sette for politiet i framtida. Den tradisjonelle målstyringa baserer seg på krav om gode resultat for variablar som oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og kor mange domfellingar det har vore. Leiaren må alltid ha fokus på primæroppgåva: å motarbeide kriminalitet. Men for å oppnå best mogleg resultat blir det stilt krav om ei verdibasert leiarnorm som supplement til tradisjonell målstyring. Kort sagt handlar verdibasert leiing om å utvikle medarbeidarar på ein god måte. Leiaren påverkar medarbeidarane gjennom verdiar som blir levande i verksemda. Han eller ho fungerer sjølv som ein god rollemodell. POD set leiing på dagsorden. Vi må utvikle felles omgrep for kva som er god leiing i etaten. Derfor må ein rette merksemda på leiingsomgrepet i kvardagen, og evaluere det jamleg, seier personaldirektør Ingunn Roe i POD. Kan ein lære leiing? Ja, dersom ein liker menneske og har eit grunnleggjande talent for leiing. Med eit godt utgangspunkt kan ein trene på leiareigenskapar og utvikle dei vidare. Fakta Opprykk etter ansiennitet er historie. Toppleiartilsetjing Viktige personlege eigenskapar ved tilsetjingar er: evne til å tenkje og handle heilskapleg og strategisk endringsorientert resultatorientert evne til å motivere og utvikle medarbeidarar forståing for organisasjonen Politiet må ha dei beste leiarane fordi politidistrikta er tildelte fullmakter dei ikkje hadde før. Etter politireforma har dei fått utvida resultatansvar, personalansvar og rammebudsjettering. Dessutan blir kriminaliteten meir og meir kompleks i ei globalisert og digitalisert verd. Arbeidstakarar med høgare utdanning stiller fleire krav til leiarane, mens publikum og media krev meir. Leiarane må vere dyktige for å møte forventningane, seier Roe. Ein framtidig leiar må ha god rolleforståing. Politiet skal ha ei operativ leiing, men leiing gjennom instruksjonar og kommandoar kan ein ikkje bruke overalt. I personalarbeidet gjeld ikkje lenger «eg vil, du skal»-leiinga. Den verdibaserte leiaren er dyktig til å handtere menneske og samarbeider godt eksternt og internt. Berre slik kan leiaren hente ut dei beste menneskelege ressursane for å oppnå gode resultat, meiner Ingunn Roe. Leiaren må heile tida like å få det beste ut av andre menneske. Den gode leiaren lyttar til innspel frå medarbeidarane og vurderer innspela i avgjerdsprosessane. Han eller ho er flink til å sjå medarbeidarane og vise interesse for dei og er dyktig til å handtere konfliktar. Ein god leiar må framfor alt kunne organisere og handtere menneske, vere profesjonell og ikkje bli frustrert av sine tilsette. Vedkommande må også takle at medarbeidarane er betre enn ein sjølv på somme område. Strategisk og resultatorientert Den gode leiaren tenkjer ikkje berre operativt, men også strategisk. Leiaren tenkjer langsiktig og byggjer verksemda stein for stein. Vedkommande må vere bevisst på rekruttering og utvikling av kompetanse. Samstundes skal leiaren vere resultatorientert og løyse komplekse utfordringar undervegs, meiner Ingunn Roe. Ho viser til at dei framtidige leiarane må ha god samfunnsforståing og kunne handtere media. Dei må kommunisere mål og resultat eksternt og internt. Men POD fokuserer ikkje berre på å utvikle nye potensielle leiarar i etaten. Roe viser til at leiarar som har vore i politiet i ei årrekkje, har utvikla seg gjennom mellom anna leiartrening på Politihøgskolen og Dakasprogrammet. Da Dakas-programmet vart avslutta, delegerte politidirektøren ansvaret for lokal leiarutvikling til politidistrikta og særorgana. Fleire distrikt har sjølv teke initiativ til å gjennomføre leiarprogram. Det er viktig å takle endringar, omstillingar og ny rolleforståing og sjølve å ta initiativ til å betre arbeidet. Dessutan må leiaren tilpasse verksemda etter endringar i samfunnet. Dette har mange leiarar i politiet greidd, meiner personaldirektør Ingunn Roe. Tekst: Siv Ellen Omland 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 T leiing // politihøgskolen Det finst få sanningar om leiing, men eg håper å kunne medverke med refleksjonar og analysar om leiarutfordringar i politiet. Krevjande å vere ein leiar for framtida Ein framtidig leiar i politiet må forstå samfunnet, organisasjonen og medarbeidarane og ikkje minst ha god sjølvinnsikt. Oslo: Leiaren må takle rolla si i spenningsfeltet mellom politikk og forvaltning og kunne behandle både media og høgt utdanna medarbeidarar som har klare forventningar om korleis dei vil bli leidde, seier Terje Aaserud, høgskolelektor på Politihøgskolen (PHS). Han er med på å forme morgondagens leiarar gjennom Toppleiarprogrammet Framtidige leiarar må ha ei verdibasert leiing, seier Terje Aaserud, høgskolerektor på PHS. i Politidirektoratet (POD), leiarutdanninga på PHS og forsking på politileiing. Det finst få sanningar om leiing, men eg håper å kunne medverke med refleksjonar og analysar om leiarutfordringar i politiet. Når leiarane fokuserer på konkrete tema, kan dei sjølve vurdere kva som er viktig for dei, seier han, og trekkjer fram nokre felt han trur leiarar kan og bør reflektere over. God samfunnsforståing og evne til å sjå politiet som samfunnsinstitusjon er etter mi meining ein føresetnad for god politileiing. Derfor er dette også eit viktig tema i Toppleiarprogrammet. Det grunnleggjande spørsmålet er: Kva rolle skal politiet spele i eit demokratisk samfunn? For å ha eit reflektert forhold til politirolla og politioppgåvene må leiarane forstå omgivnadene politiet opptrer i. Det kan vere alt frå å skjøne utviklingstrekk i kriminalitetsbiletet, vite kva oppfatningar publikum og lokalpolitikarar har av politiet, ha kunnskap om ungdomskulturar og forstå kva politikk eigent leg går ut på. Ein må ha eit bevisst forhold til kva det vil seie å leie politiet i spenningsfeltet mellom politikk og forvaltning. Ein forpliktande dialog med media er også ein føresetnad for god samfunnsforståing. Leiaren må takle spenningsfeltet mellom media og behovet publikum har for informasjon, og samstundes handtere teieplikta. Den som prøver å kneble den fjerde statsmakta, er truleg dømd til å mislykkast, trur Aaserud. Organisasjonsforståing Framtidige leiarar bør ha eit analytisk blikk på den interne politiorganisasjonen, forstå dei komplekse samanhengane og sjå leiinga si i det dynamiske spenningsfeltet mellom organisasjonskultur, intern maktfordeling og formelle strukturar. Det er ei utfordring å utvikle teamforståinga i leiargruppa, det vil seie rolleforståinga som gjer medlemmene villige til å ta felles ansvar for heile organisasjonen. Politiet treng ei kollektiv heilskapsforståing der alle er villige til å vere med på å løyse problema og oppgåvene til kvarandre. Eit grunnleggjande spørsmål er: Korleis kan vi utvikle kvarandre? seier Aaserud. Han meiner det har med kulturen å gjere at einingar i politiet førebels ser ut til å fokusere mest på eigne mål og kan ha litt avgrensa interesse av å medverke overfor andre einingar. Dette kan gjere seg gjeldande både i samarbeidet mellom politidistrikta, mellom lokale einingar og innanfor kvar enkelt eining. Aaserud meiner dette er ein kultur ein må våge å utfordre. Han stiller spørsmål ved om måltala innanfor straffesaksbehandlinga kan skape konkurransementalitet som hindrar samarbeid. Balansert målstyring, som er innført gjennom politimeisterens styringsverktøy (PSV), er ei vidareutvikling av målstyringskonseptet. Politileiarane og politiorganisasjonen blir i framtida vurderte mellom anna ut frå kor tilfredse medarbeidarane er, og publikumsundersøkingar. Det blir spennande å sjå korleis PSV blir teke i bruk. Utfordringa blir å bruke tala som eit analysegrunnlag for å utvikle organisasjonen vidare, seier Aaserud. Verdibasert leiing Verdibasert leiing handlar om kompetanse til å ta vare på mellommenneskelege relasjonar. Ein god leiar greier å kommunisere godt med medarbeidarane sine og skaper gode strukturar for å dele informasjon i heile organisasjonen. Den verdibaserte leiaren viser omsorg og motiverer medarbeidarane. I forhold til avgjerdsprosessar betyr desse faktorane ein annan måte å leie på enn i eit tradisjonelt hierarkisk system. Ein verdibasert leiar hentar synspunkt frå kompetente medarbeidarar. Dette er særleg viktig når politiarbeidet blir meir kunnskapsbasert, analytisk og strategisk. Kunnskaps- og problemorientert politiarbeid krev strategiske analysar og handlingar som er baserte på mest mogleg rasjonelle avgjerdsprosessar, seier Aaserud. Politikulturen blir utfordra og maktbalansen endra når andre profesjonar meir og meir kjem inn i politiorganisasjonen. Dette krev leiarar som evnar å leie kunnskapsrike menneske, som trekkjer dei med i avgjerdsprosessar og delegerer oppgåver. Slike leiarar veit også å ta imot nyutdanna, lèt dei komme fram med meiningane sine, bruke kunnskapen sin og vere med i utviklinga av organisasjonskulturen. God sjølvinnsikt Ein leiar med god sjølvinnsikt er emosjonelt moden og har gode kommunikasjonsevner. Ein slik leiar skjøner kva innverknad han eller ho har på medarbeidarane, og at måten ein leier på, har svært mykje å seie for andre menneske. Leiaren styrer ikkje berre ut frå si legale rolle, men må skaffe seg legitimitet ved måten han eller ho ber seg åt på. God leiing har som føresetnad positiv oppslutning om leiaren og godt samspel mellom leiaren og medarbeidarane. Som døme trekkjer Aaserud fram evna til å skjøne kva mekanismar som blir sette i gang i organisasjonen og hos enkeltindivid ved lokale lønnsoppgjer. Ein modig og trygg leiar torer å forklare kvifor somme medarbeidarar får lønnspålegg og andre ikkje, eller kva som ligg bak ein personleg lønnsauke eller bonus. Aaserud trur også det er nødvendig med god sjølvinnsikt for ikkje å tolke årsaker og verknader i for sterk grad ut frå eigen person. Det er viktig å kunne sjå dynamikken i organisasjonen i eit heilskapsperspektiv, utan at ein alltid set seg sjølv i sentrum. Leiaren må kunne analysere organisasjonen og forstå samanhengar ut over enkeltpersonar, seg sjølv inkludert. Vidare må leiaren takle rolla i eit konstant krysspress mellom ulike interessentar. Han eller ho må derfor ha eit bevisst forhold til sine ønske om å leie. Leiaren skal balansere i forholdet mellom knappe ressursar og kravet om tryggleik, lov og orden. Han må ta omsyn til rammer innanfor forvaltning og politikk og eigne ønske om fridom til å leie. Leiaren skal takle forholdet mellom utvikling og stabilitet og balansere mellom rask avgjerdstaking og den tidkrevjande prosessen det kan vere når medarbeidarane skal bli høyrde. Dette krev sjølvinnsikt og god forståing av leiarrolla. Tekst og foto: Siv Ellen Omland Toppleiarprogrammet Fakta POD ønskjer å skape eit breitt rekrutteringsgrunnlag til toppleiarstillingane og å etablere ein god rekrutteringskultur, der dei dyktigaste leiartalenta blir oppdaga og motiverte til å søkje stillingane. Første samling var i august i fjor og den siste er i august i år. 7 kvinner og 14 menn deltek. Mål: Deltakarane skal utvikle bevisstheit om rammer, krav og forventningar til toppleiing, bli klar over sine eigne sterke sider og utviklingsområde som leiar og øve opp evna til kritisk refleksjon over eigen leiarskap. Leiarkandidatprogrammet Primært for nye leiarar i førstelinja. Gir deltakarane ei innføring i leiarrolla og praktiske verktøy og trening i leiarferdigheiter. Deltakarane skal utvikle teoretisk kunnskap om organisasjon og leiing, praktisk leiarkompetanse og etisk bevisstheit. 360 graders leiarevaluering Mange einingar har gjennomført etaten si eiga 360 graders leiarevaluering. Leiarane blir evaluerte av sine overordna, underordna og sideordna. Resultata kan dei samanlikne med dei vurderingane dei har gjort av seg sjølve. Kunnskapsbasert leiing Politidistrikta kan søkje om å delta i PODs utviklingsprogram «Leiing mot kunnskapsbasert politiarbeid». Fagpersonar i POD spesialtilpassar eit eige utviklingsprogram saman med kvart enkelt politidistrikt. Formål: Støtte og rettleie leiinga i distriktet i arbeidet med å jobbe meir kunnskapsstyrt, førebyggjande og analytisk. Dakas-programmet POD har avslutta det treårige Dakasprogrammet for alle politidistrikt og særorgan. Programmet fokuserte på felles mål, samspel og leiarrolla. Formål: Leggje grunnlaget for eit felles omgrepsapparat og leiingskultur i etaten. Leiing på PHS Leiing og organisasjonsutvikling I og II gir kvar 30 studiepoeng. Funksjonsretta leiing for operative og administrative leiarar gir 15 studiepoeng. I tillegg blir det gjennomført tilrettelagde studium for heile leiargrupper. PHS samarbeider med POD i gjennomføringa av Toppleiarkandidatprogrammet (ikkje studiepoeng) og Leiarkandidatprogrammet (15 studiepoeng). Les meir om krava til ein framtidig leiar i politiet: Stortingsmelding nr. 22, Politireform 2000, kapittel NORSK POLITI NORSK POLITI

16 T leiing // oslo Kritikk kan eg tole, berre han er konstruktiv og blir sett fram på ein god måte. Da kan eg gjere noko med kritikken. fem om leiing Korleis skal ein god leiar i politi- og lensmannsetaten vere? Guro Gimse Estenstad Familievaldkoordinator, Sør-Trøndelag politidistrikt Inger Margrete Røstad Førstekonsulent ved personalseksjonen i Agder politidistrikt Det er viktig for meg at eg tek meg tid til å skape ein mellommenneskeleg arena på jobben. Det inneber tryggleik, tillit og openheit. Hos meg skal det ikkje vere skjulte agendaer, seier Hanne Kristin Rohde. Leiaren i Arrest- og påtaleseksjonen i Oslo er ein av kandidatane på Toppleiarprogrammet. Vil skape resultat saman med andre Hanne Kristin Rohde liker å skape resultat saman med andre menneske. Derfor søkte juristen seg inn på Toppleiarprogrammet i POD. Oslo: Dei mellommenneskelege relasjonane gjer det morosamt å vere leiar. Når eg tek Toppleiarprogrammet over eit heilt år, får eg med ein gong høve til å prøve ut det eg lærer. Men om eg søkjer ein toppleiarjobb i framtida, er eit verdival. For meg er det avgjerande at det er tid til familien, og at jobben har spennande utfordringar. Da ser eg ikkje bort frå at eg søkjer, seier Rohde. Som seksjonssjef i Arrest- og påtaleseksjonen i Oslo politidistrikt leier ho 321 menneske. Medarbeidarane er juristar, arrestforvararar, polititenestemenn og sivilt tilsette, ein samansett gjeng som krev mykje av leiaren sin. Det synest ho er utfordrande. Di tøffare tak, di meir står eg på. Eg liker å slite litt og tenkjer optimistisk at dette må det vere råd å få til. Toler kritikk Samspelet med andre er givande og meiningsfullt, anten ho må vere med på å løyse konfliktar eller bruke kreativitet innanfor tronge rammer. Sjølv synest ho ikkje det er eit problem om ho blir utsett for kritikk. På ein stor seksjon er det alltid nokre som vil kritisere. Kritikk kan eg tole, berre han er konstruktiv og blir sett fram på ein god måte. Da kan eg gjere noko med kritikken, seier Hanne Kristin Rohde. Rohde er mor til to barn på 7 og 15 år, men synest ikkje tidsklemma er påtrengjande. Grunnen til det er ikkje minst ein mann som hjelper til heime, og eit stort nettverk rundt barna med besteforeldre og gode naboar. Når mange stiller opp, kan Rohde ha ein krevjande jobb. Dessutan er ho ekstremt strukturert og får mykje ut av tida si. Eg er litt «rutete» i hovudet, seier ho med humor. Ikkje noko er overlate til det tilfeldige. Tanken og erfaringa er at alt lèt seg gjere berre ein kan planleggje det. Breitt samfunnsperspektiv Dersom ho ein gong får ein toppleiarjobb, vil ho leggje vekt på strategisk leiing ut frå god samfunnsanalyse. Det er viktig å trekkje inn menneske som kan sjå rolla politiet skal spele, i lys av samfunnsutviklinga. Her har politiet mykje å lære, meiner Rohde. Ho meiner det er svært viktig at toppleiarar deltek i den offentlege debatten, og at dei taklar forholdet til media. Politimeistrane var synlegare i den offentlege debatten før åremålsstillingane vart innførte. Mange av dei kloke politimeistrane våre kunne med fordel delta oftare i samfunnsdebatten, seier Hanne Kristin Rohde. Tekst: Siv Ellen Omland Foto: Tomm W. Christiansen Ein leiar må: ha evne til å lytte til dei tilsette, vere genuint interessert i at dei tilsette skal trivast og kunne yte sitt beste kunne delegere og sørgje for at dei tilsette får faglege utfordringar vere ein sosial person som yter sitt for trivsel og stor takhøgd ha evne til å vedgå feil og ta upopulære avgjerder og stå for det vere kreativ og ha evne til nytenking Tove Breivik Reime Politioverbetjent ved personalseksjonen, felles administrativ eining i Rogaland politidistrikt Ein leiar må: vere positiv og engasjert med evne til å motivere og få det beste ut av medarbeidarane vere lyttande og involverande overfor medarbeidarar, men samstundes vere i stand til å ta avgjerder vere målretta, systematisk, pliktoppfyllande, lojal og til å stole på Joakim Dyrdal Politihøgskolestudent, Lillestrøm politistasjon Ein leiar må: vere rettferdig, klar og tydeleg på korleis tenesta skal utførast kunne motivere andre ta tak i konfliktar gi konstruktiv kritikk og fortent ros vere passe rund i kantane Ein leiar må: få dei tilsette til å trivast på jobb og yte mest mogleg, det er det viktigaste ha visjonar og kunne sjå framover ha sosial intelligens og humor kunne motivere, delegere og stole på dei underordna vere slik at dei tilsette kan stole på at han eller ho er lojal mot dei ha fagleg innsikt og kompetanse sørgje for god kommunikasjon både med dei tilsette, eksterne samarbeidspartnarar og sine overordna støtte dei tilsette slik at dei kan nå karrieremåla sine Svend Roger Gundersen Ansvarleg for kompetanseutviklinga i Østfold politidistrikt, administrativ eining Uavhengig av leiarfunksjon og nivå i organisasjonen må ein leiar i politiet: vere breitt samfunnsorientert forstå samspelet mellom politikk og forvaltning forstå samanhengen mellom leiing og styring vere bevisst og reflekterande når det gjeld eiga leiaråtferd setje realistiske mål saman med medarbeidarane kunne handtere uvisse og endring, motivere og støtte medarbeidarar og andre leiarar i endringsprosessar verdsetje kulturelle verdiar og etterspørje mangfald ha godt humør Tekst: Informasjonsrådgiverne i distriktene 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 T leiing // politireforma «Dei basale behova til mennesket er å bli sett og verdsett. Ser moglegheitene i krysspresset Politimeister Otto Stærk må handtere krysspress i håp om at alle blir nøgde, men det er eit håp som stadig brest. Derfor er det viktig å jobbe med nokre leiingsverktøy som hjelper han til å dempe presset. «Problemorientert metode må ikkje bli eit moteord, og vi må jobbe meir kunnskapsstyrt. Det kan føre til ei betre ressursutnytting på sikt.» Otto Stærk østfold: Lærdommen etter politireforma er at ein aldri kan informere nok for å dempe uvissa hos publikum og dei tilsette, men ein må også kommunisere rett. God kommunikasjon er eitt viktig verktøy, eller ein «stolpe» som må etablerast, for å dempe krysspresset. Dei tilsette var usikre på framtida og fekk aldri nok informasjon, sjølv om eg opplevde at eg kommuniserte heile tida. Samstundes vart somme bodskapar overselde og andre bodskapar underkommuniserte, seier Otto Stærk. I ettertid ser han at summen av reforma var til det beste for politidistriktet, og at ein må lyfte fram dei positive sidene, som betre ressursutnytting, tettare samarbeid mellom einingane i heile distriktet og ikkje minst evna til å kraftsamle når det trengst. Samstundes må ein våge å vere ærleg i forhold til dei negative sidene ved reforma. Vi vil aldri få lokalbefolkninga til å tru at det isolert sett er ein fordel at politivakta stengjer om natta og vi skal ikkje prøve å få dei til å tru det heller. Somme overselde bodskapen om eit meir synleg politi etter reforma. Dette skapte forventningar som eg måtte bruke tid på å justere, seier Stærk. No har støyen etter reforma lagd seg, og Stærk har dei siste to åra vore fokusert på kva slags leiing han vil utøve i framtida. Han er ikkje den som les mange bøker om leiing, men «lærer mens han går». Med på vegen fekk han god hjelp av høgskolelektor Terje Aaserud, som skreiv rapporten «Ledelsesutvikling i Østfold politidistrikt». Han var deltakande observatør på leiarmøta og kom i etterkant med spørsmål og refleksjonar, men aldri med fasitløysingar. Spørsmåla hans fekk meg til å reflektere over mange aspekt ved leiing, noko som har utvikla leiargruppa vår i stor grad. Eg synest vi fungerer betre for kvart halvår, men vi er ikkje i mål, seier Stærk. Handtere press frå mange kantar Som politimeister skal Otto Stærk handtere krysspress frå mange kantar. Han skal tenkje langsiktig og strategisk, men må også ta omsyn til at etaten blir styrt av politikarar som somme tider prioriterer kortsiktig fordi det er politisk gunstig i augneblinken. Samstundes er han innforstått med at etaten skal styrast av politikarar. Politimeisteren skal tilfredsstille ordførarane i distriktet, som vil ha ordenspatruljar i helgane. Stærk meiner at politiet heller må bruke meir ressursar på saker som gjeld riksgrensa mellom Noreg og Sverige. Han skal tilfredsstille krava frå Politidirektoratet og riksadvokaten og handtere forventningar frå dei tilsette innanfor avgrensa budsjett. Mens somme tilsette ønskjer å sjå ein handlekraftig politimeister som tek raske avgjerder, vil andre ha ein meir tidkrevjande og grundig prosess der det er rom for involvering. Forventningane frå mange kantar er ikkje alltid samkøyrde. Moglegheitene for å rydde i krysspresset ligg i rammevilkåra. Mange set likskapsteikn mellom budsjett og rammevilkår, men budsjettet er berre ein del av rammevilkåra. I rammevilkåra ligg også moglegheitene til å organisere, prioritere, sjå nye ting og skape eit godt psykososialt og kulturelt miljø på jobben, seier Otto Stærk. Verdibasert leiing Han framhevar fleire «stolpar» som må setjast ned for å dempe krysspresset. Internt legg han vekt på god kommunikasjon og dialog, gi tillit og ansvar, utvikle teamfellesskapen, I sum handlar leiing om relasjonsbygging, meiner Østfolds skape gode avgjerdsprosessar og vere med på kulturbygging. I sum utgjer dette ei verdibasert leiing som ikkje berre fokuserer på kva organisasjonen gjer, men også på kva han er. Dei basale behova til mennesket er å bli sett og verdsett. Dette skaper trivsel og godt arbeidsmiljø og får medarbeidarane til å skape resultat. Vi har ikkje komme så langt at alle opplever verkelegheita slik, men målstyring fungerer berre godt dersom vi har eit godt psykososialt fundament. Vi prøver å utvikle verdistyringa som ein del av målstyringa, seier politimeisteren. Han kan velje å leie gjennom å gi direktiv, komme med pålegg og inspisere. I staden vel han dialog gjennom å vise tillit og gi ansvar. Eg viser tillit ved mellom anna å desentralisere ansvar for så godt som heile budsjettet. Når einingane får fullmakt til å bruke pengane slik dei finn det best, ventar eg at medarbeidarar tek ansvar og viser resultat. Det gjer dei i stort monn. Føresetnaden er at dei ikkje kjem til meg med alle detaljar og går ut frå at eg skal løyse alle problem. Dei må komme med forslag til løysingar. Eg vil politimeister, Otto Stærk. gjerne ha ein dialog om sjølve problemstillingane. Desentraliseringa har som føresetnad at dei også må akseptere at einingane har innsyn i rekneskapane og resultata til kvarandre. Politimeisteren meiner fagforeiningane er eitt av dei viktigaste elementa i verdistyringa. Medbestemmingsretten inneber ikkje berre rettar, men også ansvar og forpliktingar. Det ser fagforeiningane hos oss og lever opp til det. Utvikle teamfellesskap Stærk jobbar med å utvikle teamfellesskapen i distriktet. Med dette meiner han at alle skal ta felles ansvar for den samla måloppnåinga i distriktet. I store, tunge saker går fellesskapen saman om jobben. Da det skjedde eit drap i Halden, var det ikkje Halden som hadde drapet, men heile distriktet. Medarbeidarane mobiliserte utan at eg måtte detaljstyre. Eg flytte ikkje på ein einaste medarbeidar. Dei organiserte seg sjølv. Da har vi komme langt, og eg oppfattar at medarbeidarane skjøner kva eg vil. Godt teamarbeid krev mykje pedagogikk og at vi har ansvarsbevisste driftseiningsleiarar som pleier fellesskapen, meiner Stærk. For å utvikle ein god teamfellesskap og dempe presset frå eigne tilsette er det viktig med gode avgjerdsprosessar. Involvering, evne til å lytte, god dialog og utvikling av leiargruppa som kollegium er viktige føresetnader. Men det er ei avveging kor fort eg skal ta avgjerdene i forhold til grundigheit og grad av involvering frå dei tilsette. Gode avgjerdsprosessar er viktige, men folk har ulikt syn på kor raskt avgjerder skal takast. Eg lærer stadig av erfaringar. Tydelegheit I det daglege er politimeisteren grunnleggjande avhengig av å gjere seg tydeleg for organisasjonen gjennom den viktigaste arenaen sin, leiargruppa. Utfordringa er at leiargruppa ikkje blir så lukka at dei tilsette ikkje veit kva ho driv med. Her har den nyleg gjennomførte medarbeidarundersøkinga vist at politidistriktet har eit utviklingspotensial. Ein gong i månaden går det e-post direkte frå politimeisteren til kvar tilsett med informasjon om eit breitt spekter av saker og med vurderingane til politimeisteren. Den same informasjonen blir lagd ut på intranettet. Stærk prøver å reise rundt i distriktet og snakke med medarbeidarane så mykje som råd, framfor å skrive brev. Da får han også høve til å gi ros og diskutere problemstillingar. Men det er ei utfordring når over 500 medarbeidarar er spreidde på mange einingar. Eksternt legg Otto Stærk vekt på god dialog med lokalpolitikarane. Kvart år samlar han ordførarane i Østfold til dialog om samarbeid mellom politiet og lokalsamfunnet. Overfor media skal det heller ikkje mangle på tilgjengelegheit og service. Otto Stærk deler velvillig ut mobilnummeret sitt til journalistar. Han meiner etaten er heldig som blir overvakt av media. Det skjerpar etaten som får verdfulle signal som det er viktig å reflektere over. Strategisk leiing Stærk opplever at verksemda til politiet i stor grad er adhocprega. Ulykker og drap skjer når ein ikkje ventar det. Men strategisk planlegging kan rydde i krysspresset, gjere ting meir føreseielege når det gjeld overordna prioriteringar, og medverke til betre organisering. Det er ei leiarutfordring å få alle til å tenkje meir strategisk. Problemorientert metode (POP) må ikkje bli eit moteord, og vi må jobbe meir kunnskapsstyrt. Det kan føre til ei betre ressursutnytting på sikt. Leiinga må først og fremst tenkje strategisk og POPorientert. Det tek tid å omstille seg, seier politimeisteren, som har jobba meir bevisst med strategiarbeid etter at uroa som følgde politireforma, vart dempa. No har fleire einingar POP-prosjekt. Tekst og foto: Siv Ellen Omland 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 krimtrender Fakta Last ned rapporten på Politiet skal skape bedre resultater Ulikt tallmateriale Tendensrapporten og kommenterte STRASAK-tall bygger på forskjellige tallmateriale. Derfor vil tallene ikke samsvare, og de kan ikke direkte sammenlignes, selv om utviklingstendensene er sammenfallende. Tendensrapporten omhandler alle anmeldte lovbrudd, inkludert forseelser. Her utgjør vinningskriminaliteten 48 prosent av alle lovbrudd. STRASAK-tallene inneholder ikke forseelser. Forbrytelser har en strafferamme på over tre måneders fengsel. 61,7 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2006 var vinningsforbrytelser. Nå foreligger den nye rapporten «Tendenser i kriminaliteten, utfordringer i Norge ». Den staker ut politiets utfordringer de neste to årene. oslo: Voldskriminaliteten har økt med 50 prosent siden 1993, narkotikakriminaliteten har økt fra fire prosent i 1993 til 10 prosent i 2005, mens vinningskriminaliteten har gått ned med ni prosent i samme Tor Tanke Holm. tidsrom. Likevel utgjør vinningskriminaliteten 48 prosent av alle anmeldte lovbrudd. Dette viser den nye rapporten «Tendenser i kriminaliteten, utfordringer i Norge ». Rapporten er utarbeidet av ei prosjektgruppe ledet av Seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet (POD). Kripos, Økokrim og Oslo politidistrikt deltok i prosjektgruppen. Den beskriver kriminalitetsutviklingen de siste årene, og staker ut politiets utfordringer fram til Samtidig gir den konkrete anbefalinger om hvordan politiet kan forebygge og bekjempe kriminalitetsformene som er omtalt i rapporten. Rapporten bygger på et bredt kildemateriale der politiets registrering av anmeldt kriminalitet og etterretningsinformasjon utgjør hovedtyngden. Langsiktige løsninger i kriminalitetsbekjempelsen krever inngående kunnskap om årsakene. Problemorientert og kunnskapsorientert metode må gjennomsyre alle nivåer i organisasjonen. Derfor må politiet avsette nødvendige ressurser til å arbeide analytisk. Etterretningsarbeidet må styrkes, og samarbeidet på tvers av profesjoner og etatsgrenser må bedres. Politiet må også avklare sin rolle bedre i forhold til andre offentlige myndigheter og private aktører, mener seksjonssjef Tor Tanke Holm i POD. Vinningskriminalitet Av anmeldte lovbrudd er vinningskriminaliteten redusert fra 57 prosent i 1993 til 48 prosent i Til tross for nedgangen utgjør vinningskriminalitet nesten halvparten av alle anmeldte lovbrudd. Tor Tanke Holm mener at kampen mot vinningskriminaliteten må gis større oppmerksomhet fordi den rammer mange, politiet har dårlige resultater i form av lav oppklaring, vinningskriminalitet gjør folk utrygge og den er mulig å redusere med kjente politimetoder. Slik anbefaler han at vinningskriminaliteten bør bekjempes; Alle politidistriktene gjennomfører kartlegging og analyse for å finne mønstre i tyverisakene. Deretter iverksettes målrettede tiltak. Politiet fokuserer mer på tyverier som skjer på offentlig sted, og gjengangerne skal tas. Politiet samarbeider tettere med næringslivet og lokale myndigheter for å iverksette tiltak som hindrer innbrudd og tyve- rier. Samtidig må samarbeidet på tvers av politidistriktene bedres for å bekjempe organisert kriminalitet. Det gjennomføres en analyse av vinningskriminalitet som begås av mer eller mindre organiserte miljøer fra Øst-Europa, og politiet innleder tettere samarbeid med politiet i de landene gjerningspersonene kommer fra. Organisert kriminalitet Narkotikalovbrudd har økt fra 4 prosent i 1993 til 10 prosent i Dette er en betydelig økning og må sees i sammenheng med annen organisert kriminalitet. Internasjonale analyser viser at de samme kriminelle nettverkene som omsetter narkotika, også står bak omsetning av illegale våpen og menneskehandel, sier Tor Tanke Holm. I rapporten foreslås følgende tiltak for å bekjempe narkotikakriminalitet og organisert kriminalitet; Politiet må styrke innsatsen mot innførsel og omsetning av narkotika. Samtidig må politiet avdekke og gripe inn i narkotikakriminalitet som berører barn og unge. «Prosjekt organisert kriminalitet 2005» videreføres. Målet er å sikre en kontinuerlig oppdatering, karlegging og analyse av utviklingen innenfor organisert kriminalitet i Norge. Politiet utarbeider omverdenanalyser for å bedre oversikten over internasjonale trender innefor organisert kriminalitet. Kampen mot gjengkriminaliteten prioriteres. Politiet må hindre rekruttering til gjengene. Samarbeidet mellom offentlige etater i Norge styrkes. Samtidig må det internasjonale samarbeidet styrkes for å avdekke organiserte kriminelle grupper. Kripos kartlegger og analyserer omsetningen av illegale våpen. Økonomisk kriminalitet Tor Tanke Holm ser økonomisk kriminalitet i sammenheng med miljøkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet. Økonomisk kriminalitet utgjør bare to prosent av alle registrerte lovbrudd, men Holm antar at mørketallene er store. Miljøkriminalitet utgjør syv promille av alle lovbrudd, men kan ha store samfunnsmessige skadevirkninger. Samtidig synes arbeidsmiljøkriminaliteten å øke i takt med internasjonaliseringen i arbeidslivet. I rapporten anbefaler POD et tettere samarbeid mellom Kripos, Økokrim, politidistriktene, forvaltningsmyndighetene og næringslivet. Vold og seksuallovbrudd Voldskriminalitet og seksuallovbrudd må prioriteres av politiet. Den viktigste grunnen til dette er at antall voldsanmeldelser er doblet siden 1993, og at ofrene påføres skader som reduserer livskvaliteten. Dessuten er mange barn ofre for seksuallovbrudd og vold fra mennesker i nære relasjoner, sier Tor Tanke Holm, og viser til følgende anbefalinger overfor politidistriktene; De utarbeider tiltaksplaner basert på grundig analyse av vold i offentlig rom. Politiet prioriterer seksualforbrytelser mot barn og vold i nære relasjoner. Det etableres gode rapporteringsrutiner. Politiet har særlig oppmerksomhet rettet mot spredning av barnepornografi gjennom Internett. Tekst: Siv Ellen Omland 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 krimtrender Nedgang i vinningskriminalitet men folk anmelder fortsatt Det var en markant nedgang i tyverier fra boliger, fritidseiendommer og biler i årene 2000 til oslo: Nedgangen i tyveri fra boliger og biler har skjedd i løpet av de ti siste årene, og er en tendens vi ser i mange vestlige land. Dette viser flere internasjonale statistikker, sier Reid J. Stene, seniorrådgiver og gruppeleder for kriminalstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall fra SSB viser at nedgangen i disse Reid J. Stene, Statistisk sentralbyrå typene vinningskriminalitet er reell. Den skyldes ikke at folk er mindre tilbøyelige til å anmelde. Ni av ti som utsettes for tyveri med skadeverk anmelder saken, sier Stene, og viser til SSBs levekårsundersøkelelse fra Totalt sett anmeldes 62 prosent av alle tyverier. I levekårsundersøkelsen er tilbøyeligheten til å anmelde kartlagt helt siden 1991, og de mer alvorlige tyveriene mot privatpersoner anmeldes i like stor grad som før. Stene viser også til en undersøkelse publisert i siste nummer av Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab. Her viser Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi at det er høy anmeldelsesprosent på bil og boligtyverier. Mer enn 90 prosent av biltyveriene og mer enn 70 prosent av boliginnbruddene anmeldes. Halvparten av alle sykkeltyverier anmeldes. Tre av fire personofre som kommer i kontakt med politiet, eller personer i SSBs siste statistikk for 2005, er utsatt for tyveri og annen vinningskriminalitet. Det kan se ut til at nedgangen i bolig og biltyveri kompenseres ved flere tyverier i det offentlige rom, særlig i Oslo politidistrikt. Her gjorde politiet en undersøkelse som viser at tyverier i det offentlige rom utgjorde 19 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Det er god grunn til å passe godt på sakene når vi går på kafeer eller benytter offentlig transport. Et norsk problem Tendensrapporten viser til problemet med øst-europeiske bander som reiser fra sted til sted i Norge og stjeler. Det ser ut til at de fleste bandene kommer fra Polen og Litauen og er organisert fra hjemlandet. Likevel heter det i rapporten at politiets erfaring tilsier at det i hovedsak er nordmenn som står bak de fleste innbruddene. Mange er narkomane. Vi har ikke fått en stor kriminalitetsbølge på grunn av at flere utenlandske statsborgere kommer til Norge. De øst-europeiske bandene dominerer ikke kriminalstatistikken samlet sett. Kriminalitetsutviklingen er relativt stabil fra år til år. Endringer må sees som tendenser over lengre tidsperioder, sier Stene. Han viser til at det fortsatt er slik at befolkningen uten utenlandsk bakgrunn står for de fleste forbrytelsene. I 2005 ble ni av ti straffereaksjoner i forbrytelsessaker gitt til norske statsborgere, mens polakker utgjorde mindre enn én prosent. Kriminalitetsproblemet er i stor grad er norsk problem, til tross for økt arbeidsinnvandring fra EU og flere innbyggere med innvandrerbakgrunn i Norge. Tekst: Siv Ellen Omland Foto: Wemunn Aabø Vinningskriminalitet anmeldt, etter utvalgte typer tyveri (bolig og fritidsbolig) Antall Antall i Grovt tyveri fra leilighet, bolighus og hytte Grovt tyveri fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Simpelt tyveri fra leilighet, bolighus og hytte Simpelt tyveri fra oppgang. loft, kjeller, garasje og uthus Kilde: Anmeldte lovbrudd, NOS Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå Vinningskriminalitet anmeldt, etter utvalgte typer tyveri (motorkjøretøy) Antall Antall i Grovt tyveri fra motorkjøretøy/bil Brukstyveri av motorkjøretøy Simpelt tyveri fra motorkjøretøy Kilde: Anmeldte lovbrudd, NOS Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå Politiet samler seg mot mobil kriminalitet Den mobile kriminaliteten, spesielt begått av personer fra det tidligere Øst-Europa, har økt kraftig i Norge de siste fire-fem årene. Nå forsterkes innsatsen mot denne utviklingen. oslo : Sammen med Riksadvokaten arrangerte Politidirektoratet i slutten av januar en fagkonferanse i Oslo. Temaet var: Østeuropeiske mobile, kriminelle grupper og nettverk. Selv om utgangspunktet var fokus på østeuropeiske mer eller mindre organiserte Politidirektør Ingelin Killengreen kriminelle, så vil politi og påtalemyndighet i det videre arbeidet finne frem til forbedret samarbeid og tiltak som er rettet inn mot distriktsovergripende kriminalitet generelt. Samarbeidstiltakene kan med fordel også utvikles for andre type saker som strekker seg over flere politidistrikter. Jakten på den etter hvert så omtalte Lommemannen kan illustrere betydningen av koordinering og felles innsats fra mange politidistrikter og enheter i såkalte seriesaker. Vi skal forsterke våre metoder og vår innsats i forhold til den mobile kriminaliteten, om den utøves av gjerningsmenn fra Norge eller utlandet. Norsk politi skal samarbeide bedre og mer effektivt, og det er nå nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Politidirektoratet og Riksadvokaten for å utvikle bedre rutiner, metoder og samordnet innsats, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Sprer frykt Det er vanskelig å beregne omfanget på den distriktsovergripende kriminaliteten. Det politiet er sikre på, er at for eksempel omreisende grupper med vinningskriminalitet som spesiale, sprer frykt og usikkerhet både for enkeltpersoner og for samfunnet. Norsk politi starter ikke på nullpunktet i forhold til denne typen saker, det har etter hvert blitt samlet inn mange eksempler på både god innsats og store utfordringer knyttet til fagfeltet. I rapporten Tendenser i kriminaliteten , som direktoratet nå utgir, fokuseres det også på betydningen av bedre analyse og flere tiltak inn mot kriminalitet begått av østeuropeere i Norge. Tendensrapporten peker på at økningen i registrerte lovbrudd fra disse gruppene må ses i sammenheng med EU-utvidelsen, arbeidsinnvandring og nærheten til Norge. I forbindelse med fagkonferansen har politiet analysert og oppdatert tall fra straffesaksregisteret, frem til og med Tallene omfatter forhold hvor personer er mistenkt eller siktet. Økning fra øst Totalt ble det avdekket ca forhold med gjerningsmenn fra 10 østeuropeiske land i 2006, en betydelig økning siden Det er en spesielt stor økning i forhold med statsborgere fra Polen, Litauen og Russland av forholdene er knyttet til personer fra disse tre landene. Det er en nedgang for statsborgere fra Serbia og Montenegro, Albania og Bosnia. Tallene er stabile eller svakt økende fra land som Romania, Estland, Kroatia og Latvia. Når det gjelder de baltiske land samlet sett, ble det registrert 2350 forhold i 2006, en økning på 112 prosent fra Og her er det altså økningen fra Litauen som slår sterkt ut. Og det er spesielt på området vinningsforbrytelser økningen er urovekkende: I 2001 var det ca. 100 saker som ble registrert med tilknytning til baltiske gjerningsmenn, i 2006 var antallet forhold økt til nesten Selv om dette utgjør en liten del av den totale vinningskriminaliteten i Norge, er det en sterk økning og en type saker som må håndteres spesielt. Omreisende grupper, ofte godt organisert og som slår til over større geografiske områder, krever en særegen innsats fra politiets side. Og det er ikke bare vinningssaker, men også andre typer kriminalitet som avdekkes. Krav til distriktene Vår oppgave er å møte nye former for kriminalitet med nye metoder. Vi har gjennom de siste årene fått stadig mer erfaring som vi nå skal utnytte. Vi skal nå løse disse sakene på en bedre måte enn vi hittil har klart. Det krever samlet innsats på tvers av grensene. Det skal lønne seg for det enkelte politidistrikt å delta i løsningen av seriesaker, og direktoratet vil kreve rapport fra politidistriktene for å se hvem som er berørt av slike saker, og hvem som deltar i fellesinnsatsen for å løse dem. Det kan bli aktuelt å beordre bistand fra ett distrikt til et annet, og vi vil følge dette opp i et tett samarbeid med Riksadvokaten, sier Ingelin Killengreen. Arbeidsgruppen med representanter fra både Riksadvokaten og Politidirektoratet har et omfattende mandat, og skal også videreføre fagkonferansens målsettinger om å etablere «god praksis» innenfor fagområdet. Arbeidsgruppen skal også se på samarbeidet med andre etater og bransjer, og på internasjonalt samarbeid. Tekst: Runar Kvernen Færre anmeldelser over flere år Oslo: Det ble anmeldt forhold til politiet i Siden 2002 er dette en nedgang på 19,2 prosent. Antallet anmeldte vinningsforbrytelser utgjør 61 prosent av den anmeldte kriminaliteten. Siden 2002 er antallet vinningssaker redusert med 23,5 prosent. Totalt sett ble det anmeldt 0,7 prosent færre saker i fjor. Det er anmeldt noen flere volds- og seksuallovbrudd i 2006 enn året før. Flere anmeldte narkotikasaker indikerer en noe økt aktivitet fra politiets side inn mot brukerdelen i narkotikamiljøene. Oppklaringsprosenten i 2006 var 36,6 prosent, en økning på 0,4 prosent. Oppklaring for vinningsforbrytelser er på 17,2 prosent, en liten nedgang fra Denne prosenten trekker ned gjennomsnittet totalt sett. Oppklaringsprosenten for de øvrige kategoriene er stabile eller svakt økende for 2006: vold: 61,2, økonomi: 72,8, seksuallovbrudd: 59,5, narkotika, 89,9. Anmeldelsesstatistikken finner du på: under menypunktet Aktuelt/ statistikk. Flere tiltak for å fjerne ansvarspulverisering oslo: Det kan være en viss grad av ansvarspulverisering når kriminalitet skjer på tvers av politidistriktenes grenser. Dette er en stor utfordring for norsk politi, ikke minst fordi det synes å handle om hvordan politiet er organisert, mener riksadvokat Tor-Aksel Busch. En viktig premiss for politireformen var at større politidistrikter skulle få mer kraft og styrke til å håndtere blant annet organisert kriminalitet på tvers av distriktsgrensene. Politidistriktene har ansvar for at denne typen kriminalitet blir oppklart og iretteført, sier Riksadvokaten. Han mener sakene må sees i sammenheng, og ikke behandles som enkeltstående tilfeller. Riksadvokaten tror etableringen av «Politimesterforum» i Oslo statsadvokatregion kan skape en bedre plattform for etterforskning og iretteføring av sakstypen. Ledelsen i regionens politidistrikter møtes jevnlig for diskusjon omkring «koordinering» av distriktsovergripende straffesaker. Videre må Kripos analysere informasjon og sørge for informasjonsflyt ut til politidistriktene. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 nødnett Østfold først ute med nytt samband Østfold er det første politidistriktet i Norge som får nytt digitalt samband. Vi gleder oss, sier politibetjentene Mia Maria Amdal og Chris André Kempinger ved Sarpsborg politistasjon. østfold: Med en prislapp på 3,6 milliarder kroner blir utbyggingen av et landsdekkende nødnett et av de største offentlige utbyggingsprosjektene de senere år. Kritiske røster har vært i tvil om det ville bli noen utbygging, og fortsatt er det noen som mener at utbyggingen vil stanse etter at politidistriktene rundt Oslofjorden har fått nytt nett. Det som i alle fall er sikkert, er at Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Kripos, PU, Økokrim og PST vil ta i bruk det nye nettet i løpet av 2007 og UP følger utbyggingen i de distriktene de tjenestegjør i. Først ut er Østfold, hvor utbyggingen starter i november i år. I dag bruker politidistriktet EDACS sambandet som ble brukt under OL på Lillehammer i Systemet er kryptert og kan ikke avlyttes. Nå er det gammelt, og funksjonssikkerheten er ikke på topp. EDACS er ustabilt, og mannskapene kan ikke stole helt på det. I det ene øyeblikket har vi kontakt med operasjonssentralen og andre enheter. I neste øyeblikk er det bare digital støy, og ingen kontakt. En slik situasjon er ikke holdbar, sier prosjektleder Petter Larsen i Østfold. Han har ansvaret for å tilrettelegge og lede arbeidet med å innføre det nye nødnettet i politidistriktet. Mangler reservedeler Det gjør ikke situasjonen bedre at det tar fra én time til flere dager å reparere feil på EDACS, og at leverandøren sluttet å levere reservedeler i På politistasjonen i Sarpsborg ligger det flere radioer som aldri vil komme i drift, og mangelen på radioer gjør at utplasserte politihøyskolestudenter som regel må dele på et sett. Prosjektlederen nødnett Fakta I år starter utbyggingen av nytt nødnett i Norge. Det nye nødnettet gir brann, helse og politi et felles kommunikasjonsnett, som også er avlyttingsfritt. I nettet kan etatene både kommunisere med hverandre og kommunisere etatsvis. Målet er å gi nødetatene et forutsigbart og moderne samband, som skal bidra til å øke Norges sikkerhet og beredskap. sampol Politiets del av nødnettet. Politidirektoratet koordinerer og leder arbeidet med innføringen av SAMPOL. I hvert distrikt er det utpekt lokale prosjektledere, som har ansvar for innføringen. PDMT har ansvaret for teknisk innføring. Politihøgskolen har ansvaret for opplæringen. ser frem til å ta i bruk det nye sambandet i november i år, for dagens samband synger utvilsomt på siste verset. Dersom EDACS skulle svikte har vi mulighet for å koble over til det gamle analoge systemet, men vi mister vi krypteringen, sier han. Klare forventninger Operativ uteleder og hovedverneombud i Østfold Terje Marstad har klare forventninger til det nye nettet. Jeg ønsker meg et samband med talefunksjoner, mulighet for gruppesamtaler, og Politibetjentene Mia Maria Amdal og Chris André Kempinger ved Sarpsborg politistasjon er blant de første i landet som får ta i bruk det nye nødnettet i politiet. som ikke kan avlyttes. Dekningen må være god og forutsigbar, og sambandet må være driftssikkert, slik at det fungerer selv med stor trafikktetthet. Da kan tjenestemennene stole på sambandet, og vi har kommet langt i forhold til dagens verktøy. Det er fint at det kommer en rekke tilleggsfunksjoner i den nye løsningen, men for oss som jobber ute Jeg ønsker meg et samband med talefunksjoner, mulighet for gruppesamtaler og som ikke kan avlyttes. terje marstad i gata, så er det først og fremst primærfunksjonene som er viktige. Får vi en driftssikker løsning med god talefunksjon, så har vi fått et samband som ivaretar sikkerheten til mannskapene. Da tror jeg de fleste brukerne blir fornøyde, sier han. Ambulanse og brannvesen Marstad ser også frem til at ambulansene og brannvesenet får digitalt samband. Som operativ uteleder vil jeg gjerne ha muligheten til å kunne kalle opp fagleder brann og fagleder helse under en aksjon for å gi viktige meldinger. I dag må jeg ta to samtaler med mobiltelefon for å kunne snakke med dem. I utrykningsfasen kan det også være aktuelt å ha kontakt med de to andre etatene for å diskutere hvordan vi skal nærme oss skadestedet. Denne kontakten skal være på fagledernivå, og vi vil ikke ha noen nytte av å høre på hverandres nett hele tiden, sier han. Krypteringen av EDACS gjør at pressen ikke kan bruke politiets samband som tipskilde, men det hjelper lite når brannvesenet og ambulansene har analoge samband. Det er brann og helse som røper åstedene for pressen. Journalistene lytter på sambandet deres og er raskt på stedet, men det kommer til å bli bedre når også deres nett blir kryptert, sier Marstad. Politimester Otto Stærk ser også frem til å få nytt samband. Det har vært avviksmeldinger på sambandet i hvert eneste AMUmøte over lengre tid. Det er ikke noen god situasjon. Politimesteren er glad for at Østfold er med i første fase av prosjektet. Det at vi er første distrikt utgjør at vi blir en løypepatrulje for prosjektet. Prosjektet vil få de første erfaringene med innføringene fra Østfold, og de får muligheten til å prøve ut og rette opp ting som eventuelt ikke fungerer. Kostnadene er han foreløpig ikke bekymret for. Det blir en del kostnader med å bytte ut gammelt med nytt, og selv om jeg foreløpig ikke vet hva vi får av midler til dette fra direktoratet, regner jeg med at vi får det vi trenger for å komme i mål. Én ting er uansett klart: Det nye nødnettet skal på plass! Tekst og foto: Wemunn Aabø 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Politiets kommunikasjonsstrategi

Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjon mot 2012 Innholdsfortegnelse God kommunikasjon skaper trygghet og tillit 3 Kommunikasjonsoppdraget 4 Å virkeliggjøre strategien 5 Tillit og omdømme

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015))

Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Justiskomiteen Stortinget 0026 Oslo Vår ref.: 05.15 Deres ref.: Dato: 24.04.2015 Innspill til Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014 2015)) Teknologirådet vil med dette gi innspill til Stortingets behandling

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer