Beredskapsledelsens beredskapsplan DEL 2
|
|
- Malin Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2012 Beredskapsledelsens beredskapsplan DEL 2 Innhold: Adresseliste over andre kommuner i Vest Finnmark Utstyrsliste Media håndtering Håndtering av pårørende Varslingsprosedyrer Tiltakskort for stabsmedlemmer Normalisering og ettervern Vedlegg: Ressurser i aksjon Operasjonslogg Beredskapskalender Evaluering Utarbeidet av: Svein Gamst Hammerfest kommune Revidert den, 19. januar 2012 Svein Gamst
2 NAVN ADRESSE TELEFON E-post Mattilsynet Finnmark net.no NINA Norsk Institutt for Naturforskning Tromsø KV-Nord/ Kystvakta Sortland Sentralbord nr Veterinær Hammerfest staller Veterinær Belinda Johansen Hammerfest havn KF Galasveien 15 Snøfrida Nilsens vei 3 Hammerfest havnevesen / (fax) Alta kommune Sandfallveien Hasvik kommune Kautokeino kommune Hasvik kommune Bredbuktnesv 6, 9520 Kautokeino Kvalsund kommune Rådhusv Kvalsund Loppa kommune Parkveien 1/ Loppa Måsøy kommune Torget Måsøy (mobil) havnevakt@h ammerfest.ha vn.no Bjornatle.hansen@a lta.kommune. no Erik.arnsen@ hasvik.komm une.no e- post@kautoke ino.kommune. no Oddbjørn.nils en@kvalsund. kommune.no bjornar.tollefs en@loppa.ko mmune.no Edmund.mikk elsen.jr@mas oy.kommune. no / postmottak@ masoy.komm une.no
3 Hammerfest kommune Interkommunalt oljeverndepot Hammerfest 900 m havnelenser med diverse utstyr Fortøyningsutstyr, dregger og tau Kjemikalie tilhenger m. utstyr, parkert på brannstasjonen Barkspreder Kompressor for fylling av luftflasker 2 VHF radioer plassert om bord i Vestvern 2 stk. satellitt telefoner Spader, koster, plastsekker mm Personlig verneutstyr for 30 personer, 1 biltilhenger for oljevernutstyr m. oljelense 100 m. 2 stk. store kompressorer 1 stk liten kompressor, for fylling av flyteelementene i lensene. 1 stk. tilhenger Brannvesenet Hammerfest Mannskap 1 brannsjef 1 brannmester beredskap 1 brannmester forebyggende 4 brannformenn 16 brannkonstabler reservemannskaper Utstyr 1 brannbil med 3200 l vann, 200 l skum, motorsag, saks, spreder og sylinder, redningsverktøy, strømaggregat, 24 kg pulver 1 hurtigutrykningsbil, 2 seter utrustet med skjæreslokker, hjertestarter, båre og overflateredningsutstyr med gummibåt. 1 overbefalsbil 1 feierbil 1 VW transporter 1 vanntankbil l 1 kurvbil (Simon snorkel) med 24 kg pulver og motorsprøyte 1 lett utrustet brannbil med skjæreutstyr og tørrdrakter 3 mobile brannpumper Brannslanger Lysutstyr 5 stk. 23 pressluftflasker, 11 bæremeiser 27 røykdykkermasker 1 slamsuger-/høyttrykksspylebil 8 m 3 1 los-/slepebåt
4 Avinor as 2 stk. snøscootere 3 stk. hjullastere 1 selvgående snøfres 1 snøfres, påkoblingsenhet 1 brannbil, 2700 liter vann, 500 liter skum. 5 radioer m/ lader 1 beltebil Sivilforsvaret Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har en reaksjonstid på inntil 60 minutter etter mottatt varsel, og det er viktig at bistandsanmoder varsler Sivilforsvaret tidlig når egne ressurser ikke strekker til, eller når innsatser krever utholdenhet over tid. Beredskapsplanen beskriver hvordan Brann, Politi og Helse kan be om bistand fra Sivilforsvaret/FIG i Vest-Finnmark. NB! Alle kostnader ved bruk av FIG ene i innsatser sammen med andre nødetater dekkes av Sivilforsvaret! Anmod derfor om bistand så tidlig som mulig i stedet for å vente da er ressursene der når du trenger dem! Sivilforsvaret har 24t vakt telefon Varslingen utføres gjennom telefonvarslingssystemet UMS Voice Broadcast ( Bistandsanmoder utløser varslingen enten ved å kontakte Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt direkte eller bruke egen operasjonssentral for å kontakte dem. Dette gjøres for å sikre rask tilgang på ressurssene i Sivilforsvaret og for å kunne korte ned forspenningstiden på 60 minutter hvis dette skulle være nødvendig. Se for øvrig detaljert varslingsrutine i dette dokumentet! FIG håndterer UTM- kartreferanser på GPS. Alle FIG er utstyrt med GPS med veikart og topografiske kart som dekker Vest-Finnmark. UTM- kartreferanser bør derfor brukes når dette er hensiktsmessig. En FIG i innsats ett telefonnummer. FIG er utstyrt med egen innsatstelefon som primært bemannes av vakthavende befal ved sivilforsvarsdistriktet. Sivilforsvarets FIG er i Vest-Finnmark er selvdrevne enheter som fullt oppsatt består av 22 tjenestepliktige befal og mannskaper. Alle er utdannet og øves jevnlig innen sanitet, omsorg, brann, redning, søk, orden og samband. Alle FIG ene i Vest-Finnmark er oppsatt med Peugeot Boxer med lukket godsrom ferdig lastet med materiell. Bilene brukes til transport av mannskaper og materiell til aktuelt innsatssted. FIG ene kan ikke erstatte bruk av ordinære ressurser i beredskapsetatene, men skal være en forsterkningsressurs for dem. Dette betyr at FIG ene i innsats skal ledes av en overordnet fra beredskapsetatene som er tilstede på innsatsstedet. Vi minner også om at alle FIG gruppene i Vest-Finnmark har oppblåsbart telt (m. varme og lys) som brukes i værutsatte / kalde innsatser. Ved sivilforsvarsdistriktet finns det 4-hjuls Polaris ATV med henger til innsatser på sommerstid, 2 stk snøscootere Lynx yeti med stor trekkapasitet, 2 stk transportsleder, 2 stk
5 redningspulker samt en Zodiac RIB- båt på tilhenger. Utstyret kan benyttes ved spesielt krevende innsatser i Vest-Finnmark. Rutine for anmodning om bistand av sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) i Vest- Finnmark Nød- og redningsetatene kan anmode om bistand av sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper i Vest-Finnmark på denne måten: 1 Ta kontakt med beredskapsvakt i Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt på 24t vakttelefon og gi informasjon om: a. Navn på bistandsanmoder b. Innsatssted og type oppdrag c. Oppgi behov for ca antall mannskaper og utstyrsbehov d. Om mulig, anslå forventet varighet på innsats. 2 Beredskapsvakten varsler sivilforsvarets FIG avdeling(er). a. Status på varslingen kan leses i UMS Voice Broadcast etter 10 minutter. 3 Første FIG- befal på fremmøtestedet tar kontakt med beredskapsvakt for informasjon om oppdraget. 4 FIG melder seg for innsatsleder/ko på skadestedet. FIG- leder kan kontaktes under innsatsen ved å ringe FIG innsatstelefon. På denne måten kan FIGleder i samarbeid med innsatsleder avklare behovet for materiell- og personellressurser. Aktuelle innsatstyper: Skogbrann Større hus-/industribranner Vannforsyning (br.vesen) Større bussulykker Flyhavarier Leteaksjoner Flom Ras Nødvendig evakuering av befolkning Akutte forurensningssituasjoner Andre uforutsette hendelser / katastrofer Logistikk bistand
6 Vest- Finnmark SFD dekker kommunene: Nordkapp Måsøy Porsanger Hammerfest Kvalsund Hasvik Loppa Kautokeino Alta Kontaktinformasjon Operasjonssentraler 110 Finnmark Vest-Finnmark PD post.vestfinnmark@politiet.no 113 AMK postmottak@helse-finnmark.no Vest-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt 24t Vakthavende telefon Primærkontaktpunkt alle henvendelser Stab Distriktssjef Frode Enoksen frode.enoksen@dsb.no Sivilforsvars inspektør Stein Are Berg stein.berg@dsb.no Sivilforsvars adjutant Odd Roar Paulsen odd.paulsen@dsb.no Sivilforsvars betjent Geir Holm geir.holm@dsb.no Sivilforsvars betjent Trond Ole Jensen trond.jensen@dsb.no
7 FIG materiell lastet på Peugeot Boxer med tilhenger: Spesielt utstyr Kan disponeres av alle FIG gruppene v/behov: 2 stk Lynx snøscootere 1 stk Polaris ATV 1 båt Zodiac RIB m/100hk Oppblåsbart telt (ROFI) m/ heater Brannvernmateriell FIG Hammerfest 3 grupper 1 stk Peugeot Boxer 1 stk Mercedes GD FIG Alta 3 grupper 1 stk Peugeot Boxer 1 stk Mercedes GD FIG Nordkapp 1 gruppe 1 stk Peugeot Boxer Fig Porsanger 1 gruppe 1 stk Peugeot Boxer 35m² 50m² 35m² 22m² SF lager Alta Motorbrannsprøyte 2 stk 2 stk 2 stk 2 stk 1 1 Brannslange Armtex 1 ½ 125m 300m 625m 275m 225m 925m SF lager Hammerfest Brannslange Armtex 2 ½ 150m 125m 450m 225m 250m 1850m Brannslange Armtex 4 75m 100m 400m 350m 1050m 1125m Strålerør og koblinger Ja Ja Ja Ja Pulverapparater Stige Ja Ja Ja Ja ABC-utstyr Eurolite vernedrakt (str S-M-L) Vernemaske NM 180 Ja Ja Ja Ja Redningsutstyr Redningsvester Lysutstyr Ja Ja Ja Ja Hodelykter Strømagregater Stålrør bårer Ulltepper Førstehjelpsutstyr Bårer med ulltepper Ja Ja Ja Ja Førstehjelpsvesker Ja Ja Ja Ja Redningspulk til scooter Sambandsutstyr 2 stk som disponeres av alle FIG gruppene Bærbare VHF radioer Søkeutstyr Kart Ja Ja Ja Ja
8 GPS Garmin CSX Søkestenger Norsk redningshunder Finnmark Lag: Alta lag: Øst Finnmark Lag Distrikt Finnmark har ikke egne hjemmesider. Fakta om distriktet: Hjemmeside: Kontaktperson: Karianne Holm-Varsi (e-post) Alarmtelefon: Antall medlemmer: 62 Godkjente ettersøknings ekvipasjer: 8 Godkjente lavine ekvipasjer: 6 Godkjente ruin ekvipasjer: 6 Røde kors hjelpekorps Kontaktperson: Norsk Folkehjelp: / Redningsselskapet Servicetelefon: Honningsvåg Holmen 2 Tlf: Havøysund: M/S Reidar von Koss Sørvær: M/S Ulabrand Statoil LNG Melkøya Adm. Bygg Melkøya: Vaktsentral Meland: Kontrollrom Melkøya: / Skiftleder Melkøya:
9 Media I mange tilfeller vil det være klokt selv å ta initiativet snarest, f.eks. ved å ta kontakt med NTB, lokalpressen eller NRK/TV2. Ved å gi en del faktiske opplysninger kan man bidra til å hindre rykter, overdrevne forestillinger om skadens omfang o.s.v. i startfasen. Feilaktigheter som blir spredd umiddelbart etter en hendelse kan det være vanskelig å beriktige senere. Pressemelding, eksempel Overskrift (kort og enkel) HVA er involvert i ulykken HVA har skjedd HVOR skjedde ulykken NÅR skjedde ulykken HVORDAN kunne ulykken skje TILTAK IVERKSATT for så langt som mulig å sikre/berge mennesker, miljø og materielle verdier TILTAK SOM PLANLEGGES IVERKSATT HVORFOR skjedde ulykken (Politi) DETALJER om ulykken FAKTA/GENERELL INFORMASJON YTTERLIGERE INFORMASJON - kontakt (navn, tlf.nr. på leder informasjon). Pressekonferanse Svar på spørsmål fra pressen i den utstrekning det er tid. Hvis ikke: fastsett tidspunkt for en pressekonferanse hvor det kan legges frem foreløpige opplysninger om situasjonen. Det er gunstig om det ikke går for lang tid før den første pressekonferansen holdes. Er man ikke i stand til å betjene pressen fortløpende innimellom hovedgjøremålene, er det praktisk å holde en presseorientering morgen og kveld, f.eks. kl 1000 og Sjekkliste for forberedelse til en pressekonferanse: 1. Hva har skjedd? 2. Når skjedde ulykken? 3. Er noen savnet, skadet eller omkommet? 4. Hva blir gjort? 5. Medfører ulykken skade på miljøet? 6. Husk at dere har beredskapsplan og at den blir brukt. 7. Vær forberedt på spørsmål om årsak og menneskelig feil (unngå uttalelser til dette er endelig fastslått). 8. Er nærmeste pårørende varslet? 9. Vil det bli igangsatt etterforskning? 10. Hva med forsikring? 11. Kunne ulykken vært unngått? 12. Hvilke økonomiske konsekvenser får ulykken? 13. Hva blir gjort for å unngå lignende ulykker i framtiden? Vær forøvrig oppmerksom på at alle reportere vil ønske seg sin egen vinkling på stoffet. Vis forståelse selv om man får de samme spørsmål om og om igjen. Blir man av tidsnød eller andre
10 grunner tvunget til å gjøre et valg mellom mediene, vil man neppe kunne kritiseres om det velges kun NTB som dekker alle landets aviser og tv-kanaler. De 10 TV-bud - nyttige i tilfelle opptreden på TV: 1. Opptre naturlig, ikke spill. 2. Vær godt forberedt. 3. Vis dine følelser. 4. Ikke lyv. 5. Svar på spørsmålene. 6. Begrens antall poenger. 7. Unngå fremmedord. 8. Snakk klart og tydelig. 9. Ikke vær opptatt av tekniske detaljer. 10. Glem dine kolleger, det er ikke dem du prater til, men vanlige mennesker med liten eller ingen kjennskap til ditt fagfelt. Noen gode råd Vis generell imøtekommenhet overfor mediene. En jevn pålitelig strøm av sikker informasjon er det beste grunnlag for et tillitsforhold. Ikke vær redd for å ta kontakt med mediene med informasjon man mener er viktig å få ut til allmennheten. Man bør holde seg til sitt eget ansvarsområde, unngå å omtale andres. Blir man bedt om uttalelser av prinsipiell karakter, vurder om ikke annen myndighet bør svare. Gi faktiske opplysninger, unngå spekulative utsagn. Motvirk uklarhet i en uoversiktlig situasjon. Legg større vekt på opprenskningsinnsatsen enn omfang, hvis denne er usikker. Hold deg til sannheten, slå aldri en bløff. Tro ikke at du kan beherske massemediene ved å gi feilinformasjon eller vende journalistene ryggen. Blir man bedt om å skildre, bør man holde seg til det man har opplevd. Snakk enkelt, unngå fremmedord - de færreste journalister kjenner fagområdet. Unngå uttalelser om skyldspørsmål eller ulykkens årsak før disse definitivt er fastslått, noe som vanligvis skjer lenge etter. Alle spørsmål om menneskers liv og helse henvises til politiet. Man bør ikke føle seg forpliktet til å stå personlig fram i intervjuer i radio og fjernsyn. Men det er ofte en fordel, fordi man da selv kan velge ord og uttrykk - og faren for misforståelser reduseres. Man kan på forhånd kreve å få vite i hvilken sammenheng ens uttalelser skal brukes og hvilke spørsmål reporteren vil stille. Vær oppmerksom på at radio- eller fjernsynsintervju ofte må redigeres. I prinsippet kan man forlange og få avspilt den redigerte versjon før sending, men dette vil i praksis ofte være vanskelig å gjennomføre. I travle situasjoner må man basere seg på et tillitsforhold mellom intervjuer og intervjuobjekt. Feilaktige opplysninger i radio og fjernsyn som kan ha en viss skadevirkning kan kreves beriktiget. Ikke vær redd for å appellere til tv-kanaler eller aviser om å vise midlertidig tilbakeholdenhet med opplysninger hvis dette synes nødvendig - det vil oftest bli respektert. Behandling av pårørende Selv om det forutsettes at en vesentlig del av informasjonen til de pårørende vil ivaretas av politi, evt prester og psykososiale ressurser (LRS), må aksjonsledelsen uansett ekstern bistand være
11 forberedt på å gi informasjon til pårørende, spesielt i den første tiden etter en ulykke. Spesielt må man være forberedt på å gi informasjon til pårørende til egne ansatte. Leder informasjon er ansvarlig for å organisere informasjon til pårørende og må ta stilling til og forberede følgende: skaffe til veie liste over ansatte og andre som involveres i aksjonen basert på denne lista, etablere en liste over pårørende forberede den informasjonen som skal gis til de pårørende om nødvendig forbered å ta imot ansattes pårørende om nødvendig innkall ekstra hjelp om nødvendig innkall ekstern ekspertise som prester og psykologer Følgende retningslinjer kan være til støtte ved behandling av pårørende: evaluere behov for støtte/hjelp vær forberedt vær åpen vær tålmodig vær ikke redd for å vise/uttrykke egne følelser oppgi fakta, lag ikke dine egne teorier gi de pårørende nok tid til å prate ved behov bør du sikre det at de pårørende har slektninger/venner i nærheten. Hvis ikke prøv å kontakte lokal prest. ved behov bør de pårørende få anledning til å møte hos aksjonsledelsen/annet sted.
12 VARSLINGSKJEMA Mottak av varsel kommer som regel fra politiet / operasjonssentral, fylkesmannen, helsetjenesten, sykehuset eller andre myndigheter som Dsb Følgende opplysninger er vesentlige ved mottak av ulykke: Hvem varslet; navn, telefon nr, meil, adresse Melding mottatt; dato, klokkeslett Skadested; land, kommune, sjø/lang, kartreferanse Skadevolder; hvem eier hendelsen hvem er berørt Type ulykke; Sjø land, tilstand Omfang av ulykken; berører flere land/kommuner, kan ulykken eskalere, antall skadde omkomne Årsak; kort beskrivelse Værforhold; vind, kulde, sikt, temperatur sjø land, bølger, strømretning/styrke Spesielle forhold; verneverdig, sårbare områder truet Tiltak som er iverksatt: Hvem skal varsles videre Hvem eier hendelsen Avklare hvem som skal aksjonere Er noen medlemmer i kommunal beredskapsledelse eller i kriseteamet berørt direkte eller indirekte, bør disse tas ut og erstattes av sine stedfortredere.
13 Sjekklister for beredskapsledelse med stabselementer når beslutning om etablering er tatt Kapittelet beskriver et generalisert handlingsmønster for det enkelte stabselement under en aksjon. Handlingsmønsteret må bygge på systematisk vurdering av situasjonen og tilpasses det enkelte tilfelle. Sjekklistene er et hjelpemiddel som brukes av den enkelte funksjon for tiltak som kan være aktuelt å iverksette i forskjellige situasjoner. Punktene i sjekklistene er ikke nødvendigvis i riktig rekkefølge eller uttømmende for den aktuelle situasjon. Tiltak må vurderes på bakgrunn av den informasjon som foreligger. Beredskapsleder (Rådmann) Vurdere om staben skal mobiliseres Vurdere hvem andre som skal varsles (Ref. Varslingsplan) Utpeke ledere for stabsfunksjonene og møte på Museet, 3 etg Gjennomføre møte med stabslederne Vurdere om personell bør sendes til skadested. Kontrollere at det opprettes kontakt med skadested, andre berørte og Innsattsleder Etablere kontakt med assurandør / eier Vurdere behov for forsterkning av stab Beslutte tidspunkt for videre møter med stabslederne Sjekke varslingsstatus med leder operasjon Sørge for at vedtak i møter skrives ned og iverksettes Kontrollere at informasjon fra stabselementene er oppdatert, relevant og tilstrekkelig som underlag for nødvendige vurderinger På bakgrunn av råd fra staben, bestemme de strategiske linjer og beslutninger for videre arbeid Kontrollere at operative tiltak blir ivaretatt i følge ordre Kontrollere at tiltakene er: tilstrekkelige, hensiktsmessige og riktig prioritert og organisert Vurdere tiltak for å hindre forverring på bakgrunn av skadeomfang og sannsynlig utvikling Sjekke at LRS og evt. andre berørte blir oppdatert Kreve økonomisk garanti fra formannskapet eller be om dette fra staten Vurdere innhold og målgruppe for eventuell informasjon og/eller pressemelding Kontrollere status i staben - operasjon, ressurs, miljø, samb. / logg, rådgivere, info og økonomi. Avklare juridiske forhold Kontrollere økonomistyring av aksjonen AVSLUTNING Bestemme demobilisering - kontrollere at informasjon går til alle parter og kontrollere at den iverksettes Utpeke ansvarlig som følger opp etterarbeid etter aksjonen
14 Leder informasjon (ordfører) Motta varsel fra operasjonsleder Avtale møtested (Museet) Utforme tekst i 1. pressemelding. Beredskapsleder godkjenner før den sendes Delta i stabsledermøter Etablere kontakt med sentrale medier Etablere infologg Etablere infosamarbeid med leder operasjon, tilgang til sentral logg, info orienteres av operasjon Utarbeide forslag til infotiltak, medier, samarbeidsinstanser, allmennhet, lokalbefolkning. Få disse godkjent av beredskapsledelsen Avklare med beredskapsleder arbeidsdeling for oppdatering av mediene Planlegge presseturer/etablere system for intern informasjon (stab) Etablere informasjonssamarbeid med andre berørte virksomheter og servicekontoret Dersom ønskelig/nødvendig: foreslå og planlegg folkemøter AVSLUTNING Sende pressemelding om demobilisering Ta vare på aktuell informasjon/infologg og lag rapport til beredskapsrådet og fylkesmannen Avklare med beredskapsledelsen hvordan det videre infoarbeid skal ivaretas
15 Leder operasjon (Assisterende Rådmann) Motta varsel og møte hos beredskapsledelsen på Museet Sørge for nødvendig bemanning i funksjonen Oppdatere seg om situasjonen (hendelse, varsling, tiltak) Sørge for at øvrige stabsfunksjoner etablerer seg Koordinere og gi råd om arbeidet i staben Oppdatere funksjonslederne i staben om alle kjente forhold knyttet til hendelse og utvikling Sørge for at varslings- og mobiliseringsoppgaver blir ivaretatt Utarbeide forslag til innsatsplan for bekjempningsaksjonen Utarbeide forslag til innsatsordre for innsatsleder / LRS Gi oppdrag/ordre til funksjonslederne i staben om å iverksette innsatser i følge plan og forhold på skadestedet Sørge for at Leder Info får kopi av sentral logg og avtale faste tidspunkt for orientering Bistå innsatsledelse / LRS med faglig informasjon og råd Utarbeide forslag til plan for gjennomføring av møter med funksjonslederne i staben Foreslå bruk av rådgivere på skadested og/eller i aksjonsledelsen i samråd med øvrige stabsledd Sørge for å iverksette alle tiltak besluttet av beredskapsledelsen og kontrollere gjennomføringen av tiltakene Holde kontakt med, orientere, gi ordre og motta situasjonsrapport etter avtale med LRS, rådgivere og evt. andre Fortløpende vurder iverksettelse av tiltak og resultat. Nye tiltak Sørge for tilbakemeldinger til ressurs om utstyr og tilstand Sørge for at det blir utarbeidet oversikter om den situasjonen og anslag om utvikling Sørge for at det utarbeides økonomiske oversikter Sørge for at det utarbeides vaktlister og at personellbehovet tilpasses Kontrollere og sørge for god informasjon - flyt i hele beredskapsorganisasjonen Sørge for at loggfunksjoner blir utført Sørge for at dokumentasjon i funksjonen fortløpende blir sortert og samlet AVSLUTNING Sørge for at ordrer om demobilisering blir gitt Avslutte inngåtte leie-/ kjøp-/ innsats - avtaler Samle inn og systematisere dokumentasjonen fra egen funksjon. Alle dokumenter gjeldende hele aksjonen, sorteres og samles hos leder operasjon
16 Leder ressurs (virksomhetsleder kommunalteknisk drift) Motta varsel og hos beredskapsledelsen på Museet Sørge for nødvendig bemanning i funksjonen Fremskaffe oversikt over aktuelle tilgjengelige ressurser Delta i stabsledermøter Fremskaffe/bestille ressurser i følge oppgave fra beredskapsledelsen Avtale priser og leveringstid ved bestilling av ressurser Sørge for skriftlig bekreftelse på pris og levering ved bestilling av større ressurser (eks. båter maskiner biler - m.m.) Føre fortløpende oversikter på tavle over bestilte og aktiviserte ressurser Fortløpende oppdater økonomi - koordinator om kostnader og prognoser Tilrettelegge for rep. og vedlikehold av utstyr i aksjon Utarbeide forslag til ressursanvendelser Følge opp tiltak besluttet av aksjonsleder Vurdere behov for bistand til egen funksjon. Forberede tiltak for evt. annen disponering AVSLUTNING Ta vare på dokumentasjon om ressursfunksjon og overfør aktuell informasjon til Leder Operasjon Gi demobiliseringsordre til aktuelle ressurser i samarbeid med beredskapsledelsen Planlegge rengjøring, vedlikehold og reparasjoner av utstyr. Inngå avtaler om reparasjon, vedlikehold og rengjøring av utstyr. Bistå beredskapsleder i videre arbeid Leder samband/logg (intern ressurs fra servicekontor) Motta varsel og møte hos beredskapsledelsen på Museet Vurdere behov for bistand Varsle øvrig pers. i funksjonen og organisasjon Sørge for at loggføring iverksettes i alle funksjoner. Delta i stabsledermøter Finne frem aktuelle planer, instrukser, telefonlister, m.v. for egen funksjon Kontakte alle posisjoner og sørge for tilfredsstillende samband. Foreslå tiltak innenfor funksjonens arbeidsområde Vurdere og iverksette tiltak for å prioritere samband til LRS, og Innsatsledelsen Kontakte Telenor/ IT-avdelingen om flere linjer dersom nødvendig Kontakte Telenor/ IT-avdelingen eller andre lokalt om telefoner, fax, e-post m.v. Sørge for adgangskontroll til, ro og orden i beredskapssentralen Føre fortløpende oversikt over økonomiske disposisjoner i funksjonen AVSLUTNING Ta vare på skriftlig dokumentasjon og materiell i funksjonen. Bygge ned etablert og innleid sambandsutstyr og linjer Avlevere aktuell dokumentasjon til operasjonsleder
17 Rådgivere (kommunalsjefer) Motta varsel møte hos beredskapsledelsen på Museet Møte på angitt sted Motta oppdrag fra Beredskapsleder / operasjonsleder Rekognosere i tildelt område Sende sit.rap. til gruppeleder / virksomhetsledere etter avtale Planlegge bruk av tilførte ressurser og fordel dette til lagleder Velge kommandoplass (ute ved egen arbeidsplass eller hos beredskapsleder) Samordne innsatsen til de involverte enheter i tildelt område Utøve kontroll av innsatsen Føre timelister for innleid personell/utstyr Sørge for at viktige avgjørelser/hendelser loggføres Sørge for at alle berørte parter blir innformert Etter ordre fra beredskapsleder avvikles hendelsen primært for egne ressurser Gi melding om demobilisering til underliggende enheter etter avtale Samle all dokumentasjon, logg/timelister m.v. og levere dette til beredskapsleder Møte på angitt sted for avlevering av dokumentasjon og avslutning Innkvarteringsnemnda (Hammerfest eiendom kf / boligkontoret) Holde oversikt og kontroll av innbyggere/personer i krisesituasjoner der det er nødvendig å foreta evakuering. Skaffe til veie nødvendige innkvarteringsplasser. Skaffe til veie nødvendig e transportmidler til befraktning av evakuerte der er nødvendig. Holde kriseledelsen løpende orientert om situasjonen. Dersom behov, i samråd med kriseledelsen skaffe til veie nødvendig ekstra personellressurser m.m. Sentralbord Ansvar 1. Varsle stedfortreder om hendelse/krise. 2. Kontrollere, rettlede og orientere innen egen funksjon. 3. Koordinere egen funksjon med øvrige funksjoner i beredskapsorganisasjonen. 4. Egen loggføring. Arbeidsoppgaver 1. Organiser egen funksjon med nødvendig utstyr og systematikk. 2. Sikre at sentralbordet alltid er betjent. 3. Loggfør alle innkommende samtaler som retter seg mot hendelsen. 4. Informer internt og ekstern iht godkjent budskap fra leder Kommunikasjon. 5. Henvis pårørende til rette funksjon. 6. Henvis alle henvendelser fra media til leder Kommunikasjon. 7. Henvis øvrige henvendelser enn fra media til leder Operasjon. 8. Overfør egne vurderinger og anbefalinger til Beredskapsleder. Utført
18 Normalisering og ettervern NORMALISERING Hensikt og ansvar 1. Å få til en rask tilbakeføring til normal drift/produksjon. 2. Leder har ansvaret for å etablere og iverksette en plan for normalisering. Plan for normalisering 1. Handlingsplan utarbeides med bakgrunn i understående punkter. 2. Skadeomfang. 3. Hva må gjenoppbygges/reetableres? 4. Planlegging/bestilling av erstatningsutstyr. 5. Videre oppfølging av pårørende/skadde/ involverte. 6. Oppfølging og forberedelse til tvistesaker / rettssaker. 7. Planlegging/deltagelse i seremonier. 8. Forsikring. 9. Erstatninger. 10. Hvordan komme i gang med normal produksjon? 11. Ta strategiske beslutninger som sikrer vår fremtid etter en beredskapssituasjon. ETTERVERN 1. Generelt 1. Vi reagerer følelsesmessig forskjellig etter en krisesituasjon. 2. For de fleste medfører en krise stressreaksjoner både i den konkrete situasjonen og en tid etterpå. 3. Hvis man har andre belastninger eller påkjenninger på samme tid som man blir utsatt for en traumatisk hendelse, har involverte mindre å gå på og kan få forsterkede reaksjoner. 4. Ettervernstiltakene skal også ivareta familie/pårørende til involverte ansatte. 5. Vi har følgende ettervernsressurser med kompetanse innen krisehåndtering/psykososial støtte og ivaretakelse av involverte ansatte: 1. Ressurs. 2. Ressurs. 2. Umiddelbare etter hendelsen Ansvarlig 6. Etabler ettervernsprosess og følg opp involverte på samlingsplass/i forbindelse med redningsaksjonen ved å ta ut én eller flere ansatte som kollegastøtte. 7. Samle alle involverte til en kort samling dersom mulig. Tema er hva den enkelte opplevde og følelser/tanker i fasene omkring hendelsen. Informer om den påfølgende oppfølgingen. 8. Følg tett opp de involverte og gi nødvendig støtte og informasjon. Utføres av kollegastøtte. 9. Sikre at involverte ansatte blir fulgt til politiet, sykehus og eventuelt hjem til familie/pårørende for å bistå med praktiske forhold, informasjon mv. Utføres av kollegastøtte. 10. Gi tilbud om ikke å bo alene den første tiden. Utføres av kollegastøtte. 11. Kontakt involverte pr telefon eller ved besøk 1-2 ganger daglig inntil den første ettervernssamlingen er gjennomført (1-3 dager). Utføres av kollegastøtte. 12. Kvalitetssikre oppfølgingen av involverte.
19 13. Vurder om kunder/andre involverte eksterne skal gis tilbud om å bli inkludert i ettervernsprosessen, eventuelt i egen gruppe. 3. Den første tiden etter hendelsen 14. Sikre at nærmeste overordnet til involverte ansatte følger tett opp og gjennomføres korte samlinger og individuelle samtaler. 15. Etabler psykososial støtte til involverte. Utføres av egne ressurser eller ekstern samarbeidspartner. 16. Ta ut ettervernsansvarlig med ansvaret for å gjennomføre ettervernssamlingene eller for å sikre at dette gjennomføres av samarbeidspartner psykososial støtte. 17. Gjennomfør den første ettervernssamlingen med involverte ansatte innen 3 dager. Sett fokus på: Hva skjedde og hva observerte du? Hvilke følelser/tanker har du? Informer om kollegastøtte og normale reaksjoner. Ta runder hvor ettervernsansvarlig starter et sted og lar alle involverte uttale seg, én og én uten avbrytelser. Utføres av egen ettervernsansvarlig/samarbeidspartner psykososial støtte. 18. Vurder om alle ansatte skal delta, også de som ikke var direkte involvert. Det anbefales at alle deltar, men antallet og hva de involverte ønsker er retningsgivende. Gjennomfør egne samlinger og samtaler dersom disse ikke skal involveres i den øvrige ettervernsprosessen. 19. Sett fokus på at den beste medisinen for involverte normalt er å komme tilbake i arbeid på arbeidsplassen hvor hendelsen skjedde. Arbeidsoppgaver og -tid tilpasses den enkelte ansatte. 20. Informer om oppfølgingsplanen videre og avtal ny samling innen 1 uke, eventuelle individuelle samtaler og planen videre. 21. Vurder behov for tettere oppfølging og spesialkompetanse for enkeltpersoner. Skal fastlege involveres? 22. Kontakt involverte pr telefon eller ved besøk etter behov og nærmere avtale/plan gjennomført under den første ettervernssamlingen. Utføres av egen ettervernsansvarlig eller samarbeidspartner psykososial støtte. 23. Dokumenter ettervernsprosessen ved å føre Oppfølgingsskjema ettervern. 4. Oppfølging og støtte over tid 24. Gjennomfør den andre ettervernssamlingen innen 14 dgr etter hendelsen, tilsvarende den første samlingen. Utføres av egen ettervernsansvarlig eller samarbeidspartner psykososial støtte. 25. Ta runder på samme måte med særlig fokus på utviklingen av tanker og følelser. Det sentrale er om tanker og følelser går i positiv retning eller om disse forverres og blir mer negative. 26. Gjennomfør øvrige ettervernssamlinger og eventuelle individuelle samtaler etter behov. Utføres av egen ettervernsansvarlig eller samarbeidspartner psykososial støtte. 27. Ta kontakt med og tilby støtte til personer som isolerer seg eller som oppfører seg annerledes enn de pleier. 28. Bygg opp en kultur hvor man hjelper hverandre med daglige gjøremål og gir medmenneskelig støtte. 29. Vær oppmerksom på at ansatte som ikke var til stede når krisen oppstod, kan være vel så rammet som involverte
20 kolleger. Dette innebærer at de må inkluderes i ettervernsprosessen. 30. Sikre at involverte ansatte kontakter lege dersom alvorlige reaksjoner eller reaksjonene ikke avtar etter en måneds tid. 31. Se for øvrig kapittel Ettervern og kollegastøtte i HMS - håndbok.
21 Ant. mannskaper I området Innsatts fra kl. Til kl. RESSURSER I AKSJON Utstyr Type/mengde Anmodning fra enhet/avdeling Side Dato... Merknader
22 Hendelse/dato Fokusområder (maks 5): OPERASJONSLOGG Hendelse, sted, dato, skadeomfang 1 Prioriterte tiltak og mål for å redusere konsekvensene og gjenopprette normal drift snarest mulig. 2 Besluttes av Beredskapsleder Situasjonsbeskrivelse (maks 5) 1 Siste oppdaterte status for situasjonen. Ansvar utarbeidelse: Operasjon Nr Inn kl Ut kl Fra Til Meldingen Status Ansvarlig
23 Dato: 25. januar 2011 Beredskapskalender 2011 Pkt Aktivitet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Beskrivelse 1 Oppbygging, opplæring og innføring X X Innføring i CIM og opplæring internt 2 Beredskapskalender X Revideres 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse X Revideres 4 Beredskapsøvelse X1 X X1=Innføring i CIM 5 Årlig revisjon av beredskapsplanen X Dato: Beredskapskalender 2012 Pkt Aktivitet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Beskrivelse 1 Oppbygging, opplæring og innføring X 2 Beredskapskalender X Revideres 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Revideres 4 Beredskapsøvelse X Starter med teori for nye medlemmer 5 Årlig revisjon av beredskapsplanen X Dato:
24 Tid, sted og type hendelse: Fase/kategori Evaluering Evalueringsresultat Deteksjon, varsling og mobilisering Hvordan oppstod hendelsen/krisen? Hvordan ble hendelsen/krisen oppdaget? Hvem varslet hvem som førstemann? Ble varslingslisten etterfulgt? Varsling innenfor tidskrav? Hvor mange i beredskapsgruppen ble umiddelbart varslet? Responstid - Hvor lang tid fra varsling til oppmøte i beredskapsrommet eller på samlingsplass? Møtte alle de varslede opp i beredskapsrommet eller på samlingsplass? Organisering av beredskapsgruppen Hvordan ble beredskapsrommet/samlingsplass beredskapsgruppen organisert? Var nødvendig datautstyr, planverk, lokale rutinebeskrivelser/instrukser mv tilgjengelig? Fikk alle i beredskapsgruppen en orientering om situasjonen? Redegjorde beredskapsleder om den overordnede planen for oppdraget? Var alle funksjoner kjent med sin rolle og sitt ansvar?
25 Operativt Ble beredskapsplanen aktivt benyttet under krisen/øvelsen? Ble den løpende konsekvensvurdering ivaretatt på forsvarlig måte? Ble tiltakene prioritert på riktig måte? Ble prioriterte tiltak utført og kvalitetssikret? Hvordan fungerte kommunikasjonen i beredskapsgruppen internt? Fikk involverte medarbeidere løpende informasjon? Fikk pårørende løpende informasjon? Ble kunder og leverandører/andre eksterne orientert om situasjonen? Hvordan fungerte kommunikasjonen beredskapsgruppen/ innsatsgruppen? Hvordan fungerte kommunikasjonen med offentlige myndigheter/instanser? Var dialogen og koordineringen med politiet/skadestedsleder tilfredsstillende? Hvordan fungerte kommunikasjonen med media? Fungerte mediestrategien og ble omdømmekapitalen sikret på best mulig måte? Ble forsyninger av mat, drikke, utstyr mv ivaretatt? Ble beredskapsleder kontinuerlig orientert om situasjonen slik at man fikk et grunnlag
26 for strategiske tiltak og beslutninger? 29. Fungerte data og mobiltlf/komm.? 30. Var beredskapsgruppen riktig sammensatt og med nødvendige ressurser? 31. Hvordan fungerte beredskapsrommet under krisen/øvelsen? 32. Hvordan fungerte avløsningene under krisen/øvelsen? 33. Ble driften av skadestedet/åstedet flyttet/ivaretatt på tilfredsstillende måte? Personell 34. Hvordan fungerte den enkelte deltaker i beredskapsgruppen? Ivaretok beredskapsleder den strategiske og overordnede styringen? Fungerte beredskapsleder som en klar og beslutningsdyktig leder? 37. Var ressurstilgang og tilgjengelighet ivaretatt under hele krisen/øvelsen? 38. Ble beredskapsgruppens erfaring og kunnskaper utnyttet? 39. Ble beredskapsgruppens deltakere ivaretatt 40. Er vi fortrolig med beredskapsgruppens potensiell utholdenhet? Beredskapsplanen 41. Forbedringsmomenter i eksisterende beredskapsplaner med hensyn til: 42. Oppbygging struktur 43. Funksjonalitet 44. Oppdateringer 45. Varslingsrutiner 46. Tiltakskort 47. Funksjonsbeskrivelser for respektive deltakere i beredskapsgruppen Annet 48. Andre innspill listes opp og evalueres
27
Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.
Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har en reaksjonstid på inntil 60 minutter etter mottatt varsel, og det
DetaljerBeredskapsplan Oppland sivilforsvarsdistrikt
Beredskapsplan Oppland sivilforsvarsdistrikt 14.03.2017 2.0 Beredskapsplan Oppland sivilforsvarsdistrikt 2.1 Innledning Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.
DetaljerROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT
ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten
DetaljerSTYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER
SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE
DetaljerREGION INN-TRØNDELAG
2. Operativ del: 2.1 Beredskapsorganisasjon IUA Inn-Trøndelag region 23 Rådgivere Vertsbrannvesen Inderøy kommune Levanger kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Verdal kommune Verran kommune 2.2 Aksjonsnivåer
DetaljerSivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
DetaljerPLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerBeredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14
Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. ved ulykker
BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen
DetaljerBeredskapsplan for akutt forurensning i region... VEDLEGG. Vedlegg
Vedlegg Kommentartekst er skrevet i kursiv, dette er veiledning til utarbeidelsen av beredskapsplanen og må fjernes når planen skal vedtas. Innhold Vedlegg A Telefon- og e-postadresser... 2 Vedlegg B Beredskapsplaner
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE
Tysfjord kommune PLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE Innhold: 1. Omsorgsgruppen... 2 2. Varslingsrutiner... 2 3. Omsorgsgruppens sammensetning :... 3 4. Omsorgsgruppens
Detaljer9.9 Beredskap og krisehåndtering
9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerKD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan
KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks
DetaljerInnholdsfortegnelse: Side: 1 av 7 Revisjonsnummer:: 3 Revisjonsdato: Godkjent av: TRH
Innholdsfortegnelse: 5. Beredskap... 2 5.1 Beredskapsgruppe... 2 5.2 Lokalisering av beredskapsgruppen... 3 5.3 Dokumentasjon... 3 5.4 Beredskapsgruppens oppgaver... 3 5.5 Oppgaver ved oppmøte... 3 5.6
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
DetaljerLokal beredskapsplan STYREVERVKURS februar 2018
Lokal beredskapsplan STYREVERVKURS 23.-25. februar 2018 Oppdatert 23.01.18 Det er viktig at planen gjøres kjent for alle ansvarlige: komiteen, vakter, ledere Dette er 4H Rogalands plan for beredskap og
DetaljerHANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy
1 HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy 2 HENSIKT Denne handlingsplanen har til hensikt å være en veiledning for NLFs klubbers forhold til overlevende, pårørende og offentligheten,
DetaljerBeredskapsseminar Norsjø 2015
Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon
DetaljerBeredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser
Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,
DetaljerBeredskapsplan - kommunikasjon
Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne
DetaljerBeredskap i Gildeskål
Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt
DetaljerBeredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune
Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerInnledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.
Innledning Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Uavhengig av gren og rittkategori vil det alltid være en risiko
DetaljerSivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy Eivind Hovden Stabssjef/Leder operasjon Hordaland sivilforsvarsdistrikt
Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy 29.04.16 Eivind Hovden Stabssjef/Leder operasjon Hordaland sivilforsvarsdistrikt Agenda 1. SF sitt bidrag under hendelsen 2. Hvordan ble samarbeid
DetaljerBEREDSKAPSPLAN RUSTAD IL LANGRENNSGRUPPA
Ansvarlig: Leder, Rustad IL Langrenn Revisjon: 1 Revisjonsdato: 10. August 2015 Viktige telefonnumre: Medisinsk nødhjelp: 113 Politi: 112 Brannvesen: 110 Beredskapsgruppens faste medlemmer Langrennsgruppas
DetaljerBEREDSKAPSPLAN AKUTT FORURENSNING Midt- og Nord-Troms IUA OPERATIV DEL KAPITTEL 1 BEREDSKAPSORGANISASJONEN 3
Side 1 av 25 KAPITTEL 1 BEREDSKAPSORGANISASJONEN 3 1.1 FORMÅL 3 1.2 IUAS BEREDSKAPSORGANISASJON 4 1.3 BEMANNINGSLISTE 5 1.4 GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE 6 1.5 AKSJONSSENTRAL 6 1.6 PLAN FOR SAMORDNING AV STORE
DetaljerRuters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef
Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerBeredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer
Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige
DetaljerBeredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300
Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...
DetaljerKrisehåndteringsplan - Gresvik IF
Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset
DetaljerLEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle
LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET
DetaljerPSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)
PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER (rev. 2012, oppdatert juni 2016) Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Planens plass i kommunens planverk... 3 3 Lovgrunnlag... 3 4 Definisjoner... 3 5 Risiko-
DetaljerVarsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt
Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening
DetaljerPsykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012
DetaljerVEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016
VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde
DetaljerInformasjonsberedskapsplan
Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon
DetaljerHandlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.
Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen
DetaljerBeredskapsplan for NABSF
Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerEksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner
Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner
DetaljerKriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold
Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerBeredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.
Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen
DetaljerHMS Beredskapsplan
HMS 200 - Beredskapsplan 1 av 4 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 2 2 Generelt... 2 2.1 Generelt... 2 2.2 Prosjektgruppen... 2 3 Arbeidsdeling ved arbeidsplassulykke... 3 3.1 Skadestedsleder....3 4 Reaksjon
DetaljerDet er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,
DetaljerInnsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016
4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerSivilforsvaret status og utfordringer
Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerFORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA
FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve
DetaljerVELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen
VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013 Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen Mål for kurset Vite hva CIM er ha et oversiktsbilde Pålogging opprette hendelse logge meldinger
DetaljerEnhetlig ledelsessystem (ELS)
Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne
DetaljerPolitiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013
Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem
DetaljerEvaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt
Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale
DetaljerBEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?
BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016
DetaljerPsykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF
BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,
DetaljerKriseledelse ved skolene i Hemne kommune.
13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver
DetaljerOppfølging av ulykker
Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.
DetaljerKrisehåndteringsplan - Gresvik IF
Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Innholdsfortegnelse Viktige nødtelefonnummer... 2 Innledning... 2 En alvorlig ulykke defineres som følger:... 2 Alvorlig ulykke med én utøver... 2 Bemanning av klubbkontor
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Utdrag av Lokal. for DET TEOLOGISKE FAKULTET. Alarmtelefon
Alarmtelefon 22 85 66 66 Utdrag av Lokal BEREDSKAPSPLAN for DET TEOLOGISKE FAKULTET Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: Alarmtelefon 22 85 66 66 Andre
DetaljerKriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300
Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2
DetaljerANDØY KOMMUNE KOMMUNENS KRISELEDELSE - MED VARSLINGSLISTER KRISELEDELSE. Kriseledelsen i Andøy kommune består av:
ANDØY KOMMUNE KOMMUNENS KRISELEDELSE - MED VARSLINGSLISTER KRISELEDELSE Kriseledelsen i Andøy kommune består av: tlf. arb. tlf. privat ordfører (leder) 76 11 50 50 76 14 61 30 95 23 18 21 (m) rådmann (nestleder)
DetaljerHva er ICS? Presisering
Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og
DetaljerKriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013
Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer
DetaljerGenerell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune
Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV
DetaljerMolde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE
. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen
DetaljerFagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie
Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet
DetaljerRapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse
Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerHVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
DetaljerHANDLINGSPLAN ved ulykker
1 Motorflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund HANDLINGSPLAN ved ulykker 2 INNHOLD INNHOLD 2 HENSIKT 3 ANVENDELSE 3 ØYEBLIKKELIGE LOKALE TILTAK/VARSLING 4 LOKAL KLUBB 5 Mal for klubbens detaljerte planer
DetaljerVEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT
Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan
DetaljerBrann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?
Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:
DetaljerBeredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.
Revidert 2012 beredskapsplan Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenmikro.no revidert 20.04.2012 av Ole H. Sommarset
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerLov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) SIVILFORSVARET Statlig forsterkningsressurs Forsterkning, beskyttelse, samvirke FIG (fredsinnsatsgruppe)
Detaljer8. Beredskapsplan for studenter i utlandet
8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Opprette 22.10.13 marhu/sist oppdatert 09.01.2015 HEBJ Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold
DetaljerSkredet i Råbygda
Foto Avisa Sør-Trøndelag Skredet i Råbygda 16.02.2019 Tidslinje Hendelsen ble varslet til en av nødetatene 15:29 Utkalling 110, 112 og 113 15:33 Brannsjefen på stedet 15:35 Første bil fra brann på stedet,
DetaljerVEILEDER. Samleplass skadde
VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er
DetaljerTrygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring
Trygghet og beredskap på høyfjellet Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring Jernbaneverkets rolle og ansvar Sikkerhets- og beredskapskoordinerende myndighet på det nasjonale jernbanenettet.
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover
DetaljerInnsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato:
2 Brann, eksplosjon og evakuering Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse
DetaljerFLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen
Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ
DetaljerStillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø
Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø Lede innsatsen i tildelt område for IUA. IUA kan flytte innsatsen til andre områder. Et innsatsområde kan for eksempel være en kommune. Skadestedsleder rapporterer
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20
PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord
DetaljerAnsvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.
Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,
DetaljerStillingsinstruks innsatsleder i strandsonen
Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Lede innsatsen i tildelt område fra IUA. Innsatsen kan flyttes til andre områder. Et innsatsområde kan være en kommune. Innsatsleder rapporterer til skadestedsleder
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
Detaljer(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
DetaljerELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen
ELS organisering og erfaringer IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen Hva er ELS og hvorfor innføre det? Bygger på ICS. Incident Command System (ICS) er et operativt system
Detaljer