Kystverkets beredskap mot akutt forurensning ÅRSRAPPORT 2009

Transkript

1 1 Kystverkets beredskap mot akutt forurensning ÅRSRAPPORT 2009

2 Innhold Forord 3 Innrapporterte varsler i Forord Kystverkets beredskapsorganisasjon består av en rekke kompetente og dyktige medarbeidere tilknyttet Kystverkets hovedkontor, rederi og regioner. I tillegg til disse kommer en rekke samarbeidspartnere og organisasjoner som sammen med Kystverket bidrar til den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Generell informasjon 8 I 2009 ble det innrapportert grunn på Såstein utenfor 1302 hendelser til beredskapsvaktlaget Langesund. Dette medførte Kystverkets beredskap mot akutt forurensning 10 og av disse førte 388 oljeforurensning langs kysten til utslipp til sjø, til vassdrag og i Telemark, Vestfold og Austtil grunn. De fleste hendelsene Agder. Totalt er det brukt 2 Samarbeidspartnere 15 skjer på land og medfører om lag dagsverk i 3 Andre beslutningsstøttesystemer. 16 Aksjoner 18 utslipp til grunn eller vassdrag. De håndteres i første rekke av det lokale brannvesenet. Beredskapsvaktlaget har sammen med medarbeidere i lostjenesten og Kystverkets trafikksentraler forhindret uhell og bidratt til å redusere miljørisikoen ved uønskede hendelser. opprensningen. Målet har vært å få fjernet så mye av oljen som praktisk mulig før sommeren 2010, slik at naturen selv klarer bryte ned oljen. Men selv etter dette vil nok spor etter oljen være synlig ennå en stund. Med hilsen Dessverre skjedde det i 2009 også et større uhell der lasteskipet Full City drev på Johan Marius Ly beredskapsdirektør Forsidebilde: Kontroll av lenser i forbindelse med Full City. (Foto: Kystverket)

3 Innrapporterte varsler i 2009 Det totale antall varsler om hendelser 2009 er I løpet av 2009 mottok Kystverkets beredskapsvaktlag også over 1300 varsler om akutt forurensing eller fare for akutt forurensing. Av dette var det i overkant av 900 varsler som ikke forårsaket akutt forurensning. Figuren viser det totale antallet varsler som er registrert i beredskapsvaktlagets logg i 2009 Mange varsler gjelder hendelser som krever årvåkenhet og føre var - handling, som for eksempel: Et skip har fått motorstopp og driver mot land eller kan true oljeinstallasjoner. 4 Fartøyet melder at de snart vil 5 komme i gang igjen, men tiden går mens de driver. Dersom fartøyet ikke selv ber om det og driver innenfor norsk territorialgrense (12 nm), kan Kystverket pålegge skipsfører å ta i mot slepeassistanse. Heldigvis er det flest av slike varsler uten akutt forurensning, men de utløser ofte hektisk aktivitet i Kystverket likevel. Alle varsler om hendelser blir behandlet av beredskapsvaktlaget i den hensikt å unngå akutt forurensning, eventuelt begrense miljøskadene mest mulig dersom utslippet har skjedd. Basert på Kystverkets vaktloggdatabase fører etaten statistikk over akutt forurensning, men ikke over hendelser som ikke har ført til akutt forurensning. Disse hendelsene er imidlertid beskrevet i kystverkets vaktlogg. Videre skilles varslene mellom hendelser som ikke har ført til forurensing hendelser som har ført til akutt forurensning. I de tilfellene der hendelsene har ført til akutt forurensing er det delt inn i to hovedkategorier avhengig om forurensningen er landbasert eller sjøbasert. Sjøbaserte hendelser omfatter hendelser knyttet til skip og petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Landbaserte hendelser omfatter alle hendelser knyttet til kilder på land, det være seg fra industri, veitrafikk, jernbane, havner, tankanlegg, landbruk, osv. Deretter viser figuren antall hendelser. Statistikken omfatter alle utslipp av råolje og oljeprodukter over 50 liter, men for andre kjemikalier er alle utslipp tatt med.

4 Kommentarer til tallene i tabellen 2007: Det var ett stort utslipp fra offshoresektoren på 4400m3, (Det nest største i norsk petroleumindustris historie etter Bravoutblåsningen i 1977.) 2009: Når det gjelder mengden i annet på 1818m3 så gjelder dette i hovedsak et stort utslipp fra et gårdsbruk (gjødsel) på 200m3, og et stort kloakkutslipp i Elverum kommune på 1600m3. Den årlige mengden akutt forurensning fra og med 2003 til og med 2009 er i gjennomsnitt 2771m3. Året 2009 hadde 2997m3. Det store utslippet fra offshoresektoren i 2007 på 4400m3 kan gi et avvikende utslag av et normalgjennomsnitt. Holder man dette året helt utenfor, vil årsgjennomsnittet være 2286m3. I 2009 var det totale utslippsvolumet på 2997m3, uansett over gjennomsnittet. (NB kloakkutslippet på 1600m3hører med til unntakene) Antallet meldinger om hendelser, fra 2003 til og med 2009, av skipsbaserte, landbaserte og offshoreutslipp er i gjennomsnitt på 403. Året 2009 hadde 388 hendelser. Det er alltid en viss fare for å trekke konklusjoner basert på sammenlikninger med tidligere år. Tallene viser litt av utviklingen og historikken. Oversikt over hendelser som har ført til utslipp fra 2003 til Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Antall utslipp Mengde i m³ Skipsbaserte Landbaserte Utslipp fra Offshore Sum

5 Generell informasjon Dersom det skjer eller er fare for akutt forurensning ett eller annet sted i Norge, enten på land eller sjø, skal Kystverket som ansvarlig myndighet varsles. Forurensningsloven definerer akutt forurensing som forurensing av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter forurensningsloven. Det være seg akutt utslipp av fast stoff, væske eller gass, til luft, vann eller i grunnen. en nedgravd oljetank som lekker, slanger som ryker, båt som går på grunn, utslipp fra petroleumsvirksomheten på sokkelen etc. Værforhold, årstid og hvor uhellene skjer har også stor betydning for konsekvensene. Noen områder er ekstra sårbare for utslipp av miljøskadelige stoffer, og det er derfor ikke bare utslippsmengden som er avgjørende for skadeomfanget. Stoffenes egenskaper er svært forskjellig og skadebegrensende innsats krever kunnskap og bruk av ulike bekjempelsesmetoder Kystverkets beredskapsavdeling mot akutt forurensning Det er mange årsaker og kilder til akutte utslipp. Det kan har sitt hovedsete i Horten være en tankbil, eller vogntog som velter, industriulykker, og valg av utstyr. 8 9 Kystverket er ansvarlig for statens beredskap mot akutt forurensing og påser gjennom en beredskapsvaktordning at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensning inntreffer. Dersom det skjer et akutt utslipp hvor skadevolder er kjent, skal den ansvarlige iverksette skadebegrensede tiltak og bekoste tiltakene. Kystverket fører tilsyn med håndteringen av hendelsen og gjennomføringen av tiltakene som gjøres for å begrense miljøskadene. Om nødvendig, kan Kystverket blant annet gi pålegg om konkrete tiltak. Hvis den ansvarlige ikke selv aksjonerer, eller er i stand til å bekjempe forurensningen, kan staten ved Kystverket overta aksjonsansvaret. I situasjoner der det er fare for akutt forurensning fra skip eller det har skjedd en akutt forurensning, vil Kystverket iverksette tiltak og om nødvendig overta hele eller deler av aksjonsansvaret på vegne av skadevolder.

6 Kystverkets beredskap mot akutt forurensning Kystverkets beredskapsavdeling mot akutt forurensning er lokalisert i Horten med stasjoner i Bergen og Tromsø. Beredskapsavdelingen som består av omkring 40 personer, ivaretar statens ansvar og oppgaver innenfor beredskap og aksjoner mot akutt forurensning. Avdelingen ledes av en beredskapsdirektør og fire fagseksjoner. (logistikk, miljø, vrak, operativ, og stab) Personellet i beredskapsavdelingen består av personer med erfaring fra ulike beredskapssituasjoner, ulik fagbakgrunn og kompetanse. Her finner man blant annet personell med utdanning innenfor naturvitenskap, pedagogikk, ingeniørfag, Forsvaret, etc. Mange har lang erfaring fra beredskap, offentlig forvaltning, operativ tjeneste og næringslivet. gjør Kystverket og Norge til et kompetansesenter mot akutt forurensning. Kystverket gjennomfører kurs og øvelser for de interkommunale utvalg mot akutt forurensning, Kystvakten, fartøy knyttet til slepebåtberedskapen, styrker knyttet til statens oljeverndepoter, og samarbeider med NOFO, Norges brannskole med flere. krav om å kunne stille i en av Kystverkets aksjonssentraler i løpet av to timer. Vaktlaget kan også rykke ut til et skadested dersom det er behov for det. 6. mai 2010 Se neste side for detaljer Kurs og øvelseskalenderen 2010 Øvelse Vestfold Uke 20 Øvelse Bergen Uke 24 Øvelse Nordisk Uke 38 (Sverige) Øvelse Barents uke 23 Olje på vann uke 23 Øvelse og depotgjennomgang for depotstyrker ØDS, 3 dager 01 Horten uke Kristiansand uke Stavanger uke Bergen uke Solund uke Fedje uke Florø uke Ålesund uke Ørland uke Sandnessjøen uke Bodø uke Lødingen uke Tromsø uke Hammerfest uke Vadsø uke Svalbard uke 39 IKLØ, 2 dager Inntrøndelag uke 06 Sør-Trøndelag uke 09 Sunnmøre uke 11 Vest-Agder uke 16 Østerdalen uke - Buskerud uke 35 Svalbard uke 39 Østfold uke 42 Sør-Troms uke 42 Midt-Finnmark uke 45 Ofoten uke 48 DG, 2 dager Uke --- Uke 45 Uke 45 Uke 49 Uke 47 Uke 47 Uke 05 Uke 05 Uke 36 Uke 40 Uke 07 Uke 43 Uke 04 Uke 06 Uke 45 Uke 14 Kurs, seminar, annet SKL Sjø uke 46 AKL uke IUAseminar uke 44 IUA - representant strandrensegruppe uke 41 Tidfestes senere: Beredskapsplan Funksjonstrening Myndex Vaktlaget er sammensatt av personer som først og fremst skal dekke fagområdene operasjon, logistikk, miljøkunnskap og Avdelingen har også bidratt nautiske forhold. Personene med personell ved akutt i vaktlaget har i det daglige forurensning internasjonalt. arbeidsoppgaver innenfor det Samlet utgjør dette en Internasjonalt gjennomføres samme fagområde som de erfaring og kunnskap som praktiske sjøgående øvelser skal dekke når de går vakt og med svenske og danske gjennomfører aksjoner. myndigheter i Skagerrak, 10 og russiske beredskaps- Vaktpersonellet mottar og 11 myndigheter i Barentshavet. Øvelsen i Barentshavet gjennomføres i samarbeid med Hovedredningssentralen i Nord-Norge. Disse øvelsene gjennomføres for å styrke kunnskapen og beredskapen innen akutt forurensning. Kystverkets beredskapsvaktlag Kystverkets beredskapsvaktlag består av tre personer fra beredskapsavdelingen og en nautiker. Dette vaktlaget har 24 timers vaktberedskap året rundt. Vaktordningen er en hjemmevaktordning med behandler meldinger om fare for akutt forurensning eller akutt forurensning. På bakgrunn av informasjonen som mottas kan det gis veiledning om hvordan hendelsen kan håndteres. Beredskapsvaktlaget fører tilsyn med ansvarlig forurenser eller med kommunens håndtering av inntruffet akutt forurensning uansett hvor i Norge dette har skjedd. Beredskapsvaktlaget skal kunne også kunne iverksette statlig aksjon med statens ressurser samordnet med bistand fra private og offentlige virksomheter. Ved akutt forurensning er det

7 viktig at beredskapstiltak kan iverksettes så fort som mulig for å begrense omfanget slik at miljøskadene blir minst mulig. Dette krever både intern samhandling i Kystverket og godt samarbeid med flere aktører som for eksempel Kystvakten, Sjøfartsdirektoratet, kommuner / IUAer (interkommunale utvalg mot akutt forurensning) og andre aktører. Kystverkets overvåkningsfly, Tromsø satellittstasjon, lufttrafikktjenesten, privat virksomhet og privatpersoner. I tillegg kommer det også meldinger som følge av internasjonale avtaler. Alle meldingene blir vurdert og behandlet av beredskapsvaktlaget. Hver morgen er det vaktmøte hvor de siste 24 timers hendelser drøftes og sjekkes ut. På dette vaktmøtet deltar også trafikksentralen i Vardø. Denne trafikksentralen har ansvar for overvåkning av skipstrafikken i norsk Meldingene til beredskapsvaktlaget Et av Kystverkets fartøyer kommer fra Kystverkets Hekkingen. trafikksentraler, 110-sentralene, (Foto: Knut Mørland) Hovedredningssentralene, Petroleumstilsynet, Kystradio, territorialfarvann utenfor 4 12 nautiske mil. Hver mandag Beredskapsressurser ca. 200 mannskaper som kan 13 mobiliseres ved behov. Bilde fra et vaktmøte er det vaktskifte hvor de samme aktørene deltar samt Sjøfartsdirektoratet, som har ansvaret for teknisk oppfølging av fartøy som har vært involvert i uønskede hendelser I følge forurensningsloven har de kommunale og private beredskapsorganisasjonene mot akutt forurensning en bistandsplikt ved statlige aksjoner. Den kommunale bistanden organiseres vanligvis gjennom de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning. Ved alvorlige hendelser samles vaktlaget i Kystverkets beredskapsavdeling og ved behov kan vaktlaget forsterkes med ytterligere beredskapspersonell fra avdelingen. Dersom situasjonen utvikler seg vil Kystverkets beredskapsdirektør beslutte statlig aksjon hvor hele Kystverkets aksjonsorganisasjon mobiliseres. Kystverket har 16 statlige hoveddepot samt 9 mellomdepot langs norskekysten inklusive Svalbard. Totalt utgjør dette betydelige oljevernressurser. Til disse depotene er det tilknyttet Det er viktig at beredskapspersonellet som skal delta i forurensningsaksjoner har god opplæring og trening. Av den grunn gjennomføres årlige kurs, treninger og øvelser slik at de er forberedt på de ulike situasjoner som kan oppstå.. Kystverket Rederi har flere fartøyer, som til daglig nyttes til oppdrag i Kystverkets regioner, til drift og vedlikehold av installasjoner langs kysten. Disse fartøyene har vist seg å være godt egnet og svært effektive ved de aksjoner de har vært involvert i.

8 Samarbeidspartnere En av de viktigste samarbeidspartnere i det daglige er Kystvakten. Ni av kystvaktfartøyene har oljevernutstyr permanent ombord. Disse øves minimum to ganger pr. år. De er ofte de første på stedet og fungerer i de fleste tilfellene som skadestedsleder på sjøen. av operatørselskapene, og iverksetter skadebegrensende tiltak når de blir mobilisert. Det er det ansvarlig operatørselskap som har det overordnede ansvaret for NOFOs aksjonering. Kystverket samarbeider med NOFO i flere prosjekter og øvelser. Operatørselskapene på norsk Norge har inngått en rekke kontinentalsokkel har etablert internasjonale avtaler som Norsk oljevernforening for går ut på gjensidig bistand operatørselskap (NOFO). NOFO ved behov. Under aksjonen har, på vegne av operatørene, Full City fikk blant annet etablert en beredskap mot Kystverket bistand fra den akutt oljeforurensning svenske Kustbevakningen ved bl.a. 5 utstyrsdepoter. gjennom en slik avtale. 14 NOFO aksjonerer på vegne (Københavnavtalen) 15 Figuren over viser hvordan Kystverket i sin beredskapsplan har organisert sitt varslings- og mobiliseringssystem for raskt å kunne iverksette nødvendige tiltak ved en uønsket hendelse. Mrk 1. Varsling/kontakt tas iht gjeldende avtaler, situasjonen som har oppstått og behovet for kontakt. Den som normalt skal foreta varslingen er oppført i parentes: V=vakt, O=operasjon, M=miljø, L=logistikk, FOH = Forsvarets operative hovedkvarter, IUA=Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, FYM=Fylkesmannens miljøvernavdeling, DSB = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, HRS= Hovedredningssentral, Navco= Nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler, DN=Direktoratet for naturforvaltning. P.til=Petroleumstilsynet Noen av fartøyene som var involvert i skadebekjempningen etter Full City havariet. Bildene viser fra topp: Olympic Poseidon - innleid gjennom NOFO, KV Nornen, og et av den svenske Kustbevakningens fartøy KBV 048.

9 Andre beslutningsstøttesystemer. Under aksjoner benytter enhetene i Kystverkets førstelinjeberedskap seg av ulike beslutningsstøttesystemer. Kystverkets Kystinfo-kartløsning (kart.kystverket.no) er et viktig system som kan bl.a. vise båtbevegelser, værforhold, miljødatabaser med informasjon om sårbare områder for dyreliv og hvor havbruk og fiskerier befinner seg. Dataverktøy brukes også for å finne opplysninger om oljens egenskaper og for å lage drivbaneberegninger for å se hvordan oljen vil spre seg. Dette er viktige opplysninger som gir grunnlag for å iverksette tiltak og beskytte mot forurensning. Kystverkets overvåkingsfly som har sensorsystem ombord bestående av, radar som oppdager olje, samt foto- og videoutstyr. Sammen med satellittbilder fra Tromsø satellittstasjon gir dette gode muligheter for rekognosering og holde oversikt over forurensningen. Utdrag fra vaktrapport uke 37 Bulkskipet MV Yamaska (16623 brt) lå til ankers på Nesnaflaket i påvente av eierog flaggskifte da fartøyet begynte å dregge. Vaktlaget ble varslet 9. sept kl Fartøyet lå i ballast med ca. 220 m3 bunkersolje om bord. Tilfeldigvis var Taubåten Boa Hårek i området og MV Yamaska ba om assistanse. Fartøyet var da meget nær ved å grunnstøte. RS Dagfinn Paust engasjert av HRS Nord. Los kom om bord via Los 106 kl. 0920, og tok fartøyet kun gå med halv maskinkraft. Fartøyet kunne ikke tas inn til Mo i Rana som planlagt grunnet redusert manøverevne og kraftig vind. Vind målt om bord til 35 m/s som er vindmåleres maksimale måleverdi. Fartøyet ble holdt opp mot vinden, og gikk inn til Mo i Rana når vinden løyet. Fartøyet var vel fortøyd ved Rana Gruver 10. sept kl Sjøfartsdirektoratet har også fulgt opp saken med port state control. Utdraget over er et eksempel på at ved godt samarbeid mellom ulike aktører, avverges tilfeller som kunne fått store MV Yamaska Foto: Lena Kristin Vollen Varslene som mottas kan fartøyet ut fra Nesnaflaket. 16 Bildene under viser informasjon fra kystinfo-kartløsning, et gjelder større fartøy til mindre være varsel om ulykker som Pga maskinproblemer kunne konsekvenser. Ukentlig av- 17 bilde tatt av Kystverkets overvåkningsfly, og et satellittbilde. landbaserte hendelser fra for eksempel kilder. verges flere tilfeller som kunne ført til akutt forurensning. Selv et lite utslipp kan få store konsekvenser. Mangfoldet og variasjonen av årsaker, hendelser og kompleksiteten er stor. Værforhold, årstid og hvor uhellene skjer har stor betydning for konsekvensene. Noen områder er ekstra sårbare for utslipp av miljøskadelige stoffer, og det er derfor ikke nødvendigvis bare utslippsmengden som er avgjørende for skadeomfanget. Stoffenes egenskaper er svært forskjellig og skadebegrensende innsats krever kunnskap og bruk av ulike metoder og valg av utstyr.

10 Aksjoner Petrozavodsk : (11.mai) I tillegg til alle de hendelsene Mannskapet ble reddet. vaktlaget tar hånd om, hvor Dekkslasten med tømmer gikk det er mindre utslipp og på sjøen og båten kom i drift. Et russisk fryseskip som gikk hendelser uten utslipp, er Den drev over fjorden og inn i på land på Bjørnøya. det noen tilfeller som krever et stort lakseoppdrettsanlegg. Mannskapet ble reddet større innsats og ressurser. Båten ble tauet inn i av et redningshelikopter. De følgende sidene viser tre Marangerfjorden. KV Ålesund Værforholdene i området tilfeller i 2009 hvor Kystverket og KV Leikvin assisterte gjorde det umulig å foreta aksjonerte på vegne av taubåten. Oljevernressurser ble noen form for nødlossing. ansvarlig forurenser. rekvirert ved Kystvaktskipene, Det var sterk vind, og depotstyrken ble mobilisert og det raste steiner ned fra Mirabelle : (16.januar) lokale IUA er. Etter at båten var fjellet. Det var mange tusen grunnsatt ble alle oljetanker hekkende fugler i området, Gikk på grunn i Sildafjorden tettet. Uslipp av olje var på kun men dieselutslippet på ytterst i Hardangerfjorden. ca. 100 liter. 31,5 m3 som lakk ut gjorde heldigvis minimal skade. Det er ikke observert 18 forurensning i perioden Mirabelle under slep. siden vraket ble miljøsansert (foto: Kystvakten) 19 / tømt for olje i august Det vil bli foretatt en inspeksjon i begynnelsen av mai. Man vil etter denne inspeksjonen kunne gi anbefaling for hva som videre vil skje med vraket. Vinterens herjinger med vraket av Fryseskipet Petrozavodsk har satt sine tydelige spor. Siste bilde tatt fra KV Nordkapp 2. mars viser at Petrozavodsk har brukket i to, baugseksjonen har rotert 90 grader ut og veltet. Bildet over er tatt i mai 2009, mens bildet under er tatt i mars (foto: Kystvakten)

11 Full City : (31.august) Et lasteskip som grunnstøtte ved Langesund. Denne hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media og har krevd store personell- og materiell ressurser.. Kystverket, Heimevernet, Sjøheimevernet, Den svenske Kustbevakningen og ulike organisasjoner har sammen med IUA ene i Vestfold, Telemark og til dels Aust-Agder lagt ned en betydelig innsats for å begrense skadene. Videre har tusenvis av dagsverk blitt utført av en stor mengde sivile personer, som har meldt seg til tjeneste hos de respektive IUA. Disse har blitt ansatt i kommunene på lønnede korttidskontrakter som også sikrer at de er i en forsikringsordning dersom noe skulle skje. Skipet ble etter hvert tatt av grunnen og senere slept til Göteborg for å bli reparert. Arbeidet med opprensking ble foreløpig avsluttet i november 2009 og vil fortsette våren Utslippet til sjø er beregnet til om lag 300 m3. bunkersolje. Fram til august 2010 er det tatt opp drøyt 2700 tonn masse, bestående av olje og avfall Full City omringet av lenser. (Foto. Kystverket)

12 Varsling ved akutt forurensning: ved landbasert utslipp: 110 e-post: Faks: Luftfartøy varsler via lufttrafikktjenesten Skip varsler via VTS eller Kystradio Petroleumsvirksomheten varsler gjennom HRS/Petroleumstilsynet til Kystverket

13 24 Kystverket Postboks Ålesund Tlf.: E-post: