Museene i Sør-Trøndelag AS Årsrapport 2011 med statistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Museene i Sør-Trøndelag AS Årsrapport 2011 med statistikk"

Transkript

1 Museene i Sør-Trøndelag AS Årsrapport 2011 med statistikk Org. Nr

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Museene i Sør-Trøndelag AS. Visjon, verdier, premiss og hovedmål... 4 Visjon... 4 Verdier... 4 Premiss... 4 Hovedmål Oppnådde resultatmål for Nøkkeltall samlinger... 4 Forvaltning... 5 Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning... 5 Innsamling, dokumentasjon, registrering og håndtering av restanser ved det enkelte museum... 6 Bevaring og sikring... 6 Innkjøp... 7 Vedlikehold... 7 Forskning... 8 Samarbeid med andre institusjoner... 9 Internasjonale nettverk Formidling Rapporter fra det enkelte museum Grunnlovsjubileet Den kulturelle skolesekken (DKS) Fornying Rapporter fra det enkelte museum Medlemsskap i nasjonale nettverk Immateriell kulturarv Universell utforming Arbeid og aktiviteter innenfor kulturelt mangfold og status for arbeid med inkludering

3 1. Forord Utviklingen av MiST er en spennende reise. Å bygge fellesskap i en organisasjon gir styrket samhold og forståelse for hverandres virksomhetsområder. Vi lærer og lar oss inspirere. Bygger en felles stolthet over de ulike museenes unike samlinger av bygninger og gjenstander og dyp respekt for våre dyktige ansattes evne til å formidle vår kulturarv overfor våre besøkende. Definisjonen på hva et museum, formulert av ICOM International Council oc Museums er: Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet, og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings-, og underholdningsøyemed. Med åtte flotte museer i MiST, er det vanskelig å oppsummere de mange aktiviteter som har skjedd i 2011på en kortfattet måte. En viktig oppgave for museene er også å dokumentere egen aktivitet. Vi har valgt å samle en oversikt over museenes aktiviteter i denne årsrapporten. I tillegg utarbeides egne årsrapporter på museene, og et utdrag av aktivitetsoversikten vil bli rapportert til Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige i alt vårt arbeid. Dette er verdier som er viktige for oss og som gir retning i forhold til overordnete mål. Vi opplever at vi er kommet et langt stykke på vei i å bygge en sterkere museumsorganisasjon, til glede og nytte for våre mange besøkere. Året som har gått har i så måte vært et godt arbeidsår. Nå ser vi fremover og gleder oss til et nytt og givende år i alle museene i MiST. Trondheim Suzette Paasche Adm. direktør 3

4 2. Visjon, verdier, premiss og hovedmål Visjon MiST spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv. Verdier I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige. Premiss I MiST mener vi at kunsten og kulturarven er vegvisere mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Vår oppgave ligger i å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid. Vi skal ta vare på og formidle både kulturarven og samtidskunsten, og gjennom dette framstå som en aktiv samfunnsaktør. Vi skal gjennom kunnskap, inkludering og engasjement være en aktiv deltaker i den nasjonale kulturpolitikken. Hovedmål Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske retningslinjer. 3. Oppnådde resultatmål for 2011 Nøkkeltall samlinger 2011 er tredje året MiST rapporter felles statistikk for de åtte museene. I 2011 er Nordenfjeldske kunstindustrimuseum kommet med for første gang, noe som bl.a. fører til et stort hopp både når det gjelder areal, antall kunsthistoriske gjenstander og besøket. Ringve har nå for første gang med det totale bruken av museumsanlegget (slik Sverresborg praktiserer), noe som bidrar til ytterligere økning i det totale besøket. Vi vil oppgi i rapporteringen til departementet besøket til Ringve botaniske hage og parken rundt museet utgjør om lag , som hvis vi skulle regne dette med, ville komme i tillegg til ca besøkende. 4

5 Bygninger, gjenstander, foto Kulturhistoriske bygninger Antall andre bygninger Brutto grunnflate totalt Kunsthistoriske gjenstander Kulturhistoriske gjenstander Foto Båter/fartøyer, flytende Båter/fartøyer, på land Arkiv Total arkivstand (hyllemeter) Kart Tegninger Film og videoopptak (t) Lydfestinger (t) Besøk Besøk totalt Av dette betalt Forvaltning Statens krav: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning, blant annet gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og sikring), prioritering av samlingene, håndtering av restanser, fellesløsninger med andre museer For de museene som har innkjøpsmidler til kunst og kunsthåndverk, ber departementet om at det i årsrapporten for 2011 blir gjort rede for eventuell innkjøpsstrategi og innkjøp; antall innkjøpte verk og hvilket beløp som er knyttet til det enkelte verk. Skrive en særskilt redegjørelse for status for bygningsmessig vedlikehold og bruk av midler til formålet. Styret må redegjøre for om innsatsen på dette feltet er tilfredsstillende MiST vil gjennom høy kompetanse og bevisste valg sørge for at alt arbeid innen innsamling, bevaring og dokumentasjon på en best mulig måte sikrer våre samlinger av gjenstander, arkiver, kunst, foto, bygninger, båter og industrielt materiell. Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning I tråd med MiSTs mål- og strategiplan har det vært arbeidet mye med forvaltning, både samlet og i det enkelte museum. Som ledd i en sterkere samarbeid og samhandling hadde MiST tre ulike arbeidsgrupper/-fellesskap i gang med fellesoppgaver knyttet forvaltning, med representanter fra alle museene: DigiMiST der målsetningene er å legge felles retningslinjer innad i MiST for registrering i Primus og publisering på Digitalt Museum samt øke mengden digitalisert tilgjengelig materiale.. Arbeidsgruppen DigiMiST opprettet i jobber kontinuerlig på tvers av samlingene for felles registrerings- og digitaliseringspraksis, samt for kvalitetsheving i arbeidet med dokumentasjon og metadata. 1 Feil i registreringen i 2009 og 2010 førte til for høye tall disse to årene. 5

6 MiST sikringsutvalg har utarbeidet felles og enkeltvis sikringsplaner for alle museene i MiST. I tillegg har sikringsutvalget vært aktiv med realisering av ulike sikringstiltak og planlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak, inkludert å utarbeide søknader til Norsk kulturråd MiST samlingsforvaltning er den siste gruppen som er oppnevnt, og som har som mandat å utarbeide felles plan for samlingsforvaltningen i MiST. Planen skal omfatte både materiell og immateriell kulturarv og inneholde delplaner for innsamling, dokumentasjon, bevaring/sikring og magasin. Planen skal forholde seg aktivt til de strategiske museumsplanene som foreligger for Sør- Trøndelag og MiST, og ta opp i seg de demografiske og kulturelle endringene i samfunnet. Innsamling, dokumentasjon, registrering og håndtering av restanser ved det enkelte museum Kystmuseet i Sør-Trøndelag (KMST): norsk havbruksnæring (nasjonalt), nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon (regionalt) og et lokalt museumsansvar (vertskommunene). Museets innsamlingsplan for havbruk anses som fullført. Med bakgrunn i sine ansvarsområder har museet arbeidet spesielt med sjøfartshistorie, samtidsprosjektet Livsendringer Om hvordan ei fotosamling kan skape livsglede blant eldre og demente, og hvordan museet skal arbeide fremover i et stadig mer flerkulturelt lokalsamfunn, i tillegg til igangsatte prosjektet Hitraboka er det arbeidet med. Museet Kystens Arv (MKA) har samlet inn og registrert flere båter og fiskeredskaper. I tillegg har museet mottatt deler av et bøkkerverksted som er under montering. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) har prioritet registrering og magasinering (ny stilling). Ringve har foretatt registrering og digitalisering av musikkhistorisk materiale (spolebånd, pianoruller, bilder, arkiv). Det er foretatt gjennomgang av NRKs digitale radioarkiv med søk på programmer relatert til Ringve og museets virksomhet. Dokumentasjons-, forsknings- og formidlingsprosjektet "Janitsjar fra Tyrkia til Trøndelag" fortsatte i løpet av Innsamling knyttet til aktuelle forsknings- og dokumentasjonsprosjekter, gjenstander og immateriell kulturarv tilknyttet regionen vil ha prioritet framover, og museet kan vise til betydelig forbedring av restansene takket være prioritering med engasjement av ekstern hjelp til registrering og digitalisering. Rockheims innsamling samordnes med Nasjonalbiblioteket. Antall restanser er stort, det også vil holde seg høyt i årene fremover, dersom ressurser til digitalisering, registrering og dokumentasjon ikke blir prioritert høyere. I 2011 er det benyttet ressurser via NAV for å bidra med registrering, digitalisering, dokumentasjon og magasinering. Trondheim kunstmuseum (TKM) hatt sterkt fokus på å digitalisere hele samlingen, som nå er lagt inn i Primus. Bevaring og sikring MKA: Deler av samlingene, bl.a. båter er fortsatt dårlig magasinert. Orkla industrimuseum (OI) har planer og søker om midler til nytt verksted og magasin for jernbanemateriell. Museet har oppdatert sikringsplan, beredskapsplan og plan for registrering/digitalisering. NKIM: Det er startet med montering av nytt lyssystem som tilfredsstiller gjeldende konserveringskrav, montert møllfeller overalt og nye rutiner vedr. mottak av tekstiler. Det er også satt i gang et større arbeid med brann- og verdisikring, og nytt klimaanlegg er montert. Ringve: Det er arbeidet med konservering og magasinering av gjenstander, foretatt løpende klimaog lyskontroller. Rockheim: Når det gjelder bevaring (og sikring) av samlingen er det ila 2011 ingen positiv utvikling; status quo siden tekniske konservatorer innen MiST har mer enn nok arbeid med sine avdelingers samlinger, og dessuten mangler kompetanse på moderne materiale som er godt representert i våre samlinger. Mtp langsiktig bevaring er derfor dette bekymringsverdig da proaktiv eller forebyggende konserveringskompetanse er fraværende. Rockheim magasinplass med Ringve på Dora. TKM: Brannsikringen betydelig bedret med installasjonen av et invertluftanlegg i hovedmagasinet. Det er lagt stor vekt på konserveringen av våre mest verdifulle og sårbare papirverk. Det har vært arbeidet med å skaffe oversikt og orden i magasinene, etter at magasinenes tekniske status har blitt oppgradert de senere år. 6

7 Innkjøp For NKIMs er det kjøpt inn kunsthåndverk i tråd med statuttene for Norske kunsthåndverkeres fond til innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden. Av dette fondet har Nasjonalmuseet for kunst kjøpt for kr , Kunstmuseet i Bergen, avdeling Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum for kr og NKIM for kr (se eget vedlegg). TKM har ett større innkjøp, av den unge trondheimskunstneren Tore Reisch, et verk som ble kjøpt for å plasseres i det offentlige rom. Beløp: Vedlikehold MiST drifter 164 bygninger på mer enn m2. Det er store utfordringer knyttet til fdv av denne bygningsmassen. Sverresborg har mange bygninger i tilstandsgrad 3, dvs. kraftige symptomer inkl. funksjonssvikt (taklekkasjer, omfattende råteskader i bærekonstruksjoner, råteskader i våtrom etc.), og mange av de øvrige står i fare for også å bli så dårlige. Museets nybygg fra 2000 begynner å vise store behov for vedlikehold. Det totale vedlikeholdsetterslepet krever en drastisk økning av bemanning, kostnadene på etterslepet er meget stort og raskt voksende (estimat i 2011 på mellom kr mill.). Orkla industrimuseum har et stort anlegg av bane og bygninger knyttet til Thamshavnbanen. Det er stort etterslep på vedlikehold av banens infrastruktur (ikke kostnadsberegnet). Det er utarbeidet en teknisk tilstandsrapport over Bispegata 7b, Trondheim kunstmuseum. Det er behov for utbedringer på bygg og teknisk anlegg på i alt kr 13 mill. eks. mva., bl.a. for å møte vår tids krav til sikring, universell utforming, etterslep på vedlikehold. MKA har ikke hatt muligheter til å sette av midler til vedlikehold, og flere hus har taklekkasjer. På KMST legger taket på hovedbygget. Heller ikke på NKIM er det tilfredsstillende vedlikhold. På Ringve er følgende gjennomført: Wesselbygningen : Utvendig maling av vestside; innvendig isolering av tak. Hovedbygningen : Utvendig maling av sørside; innvendig isolering og legging av varmekabel på vannrør; oppussing av tårnet, utskifting av råttent treverk og maling inn- og utvendig; montering av LED fasadelys. Privatboligen : innvendig isolering av tak. Driftsbygningen : montering av varmekabler i takrenner; montering av LED fasadelys. Snekkerverksted : innvendig maling og nytt el.anlegg. På Sverresborg er følgende gjennomført: Smie, Gravåsen : Ferdigstilling av restaurering av hele bygningen med legging av bordtak og oppmuring av esse. Danielsveita : Reparasjon av kledning i fasade mot torg. Skraping og maling. Restaurering av samtlige vinduer i fasaden. Tavern : Fullstendig rehabilitering av toalettbygg utvendig og innvendig. Vedlikehold av enkelte vinduer. Vikastua : Omlegging av torvtak pga. lekkasje. Lån, Klet : Skifte av begge takrenner i tre. Lån Kjelden : Skifte av takrenne i tre på fremsiden. Takrenner til baksiden er produsert men ikke montert. Bur, Øidalen : Opplekting og legging av skifertak Gramgården : Fasaden mot gaten er skrapet helt fri for maling. Pusslag er reparert og grunnet med ny, egnet maling. Toppstrøk gjenstår. Eksternt finansiert. Borgruinen etter Kong Sverre: Konserveringsarbeider i hht. plan. Eksternt finansiert. 7

8 På TKM er følgende gjort: Oppgradering av magasin (invertluftanlegg), (sikringsmidler) Mye tid er brukt i 2011 på planlegging av et større oppussingsprosjekt i Nye vegger er bygget på Gråmølna høsten 2011 for å skape betydlig bedre forhold i utstillingsrommet. Forskning Statens krav: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling, og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Omtale av status og strategier for forskning og kunnskapsutvikling, deltakelse i forskningsprosjekter og kontakt med andre forskningsmiljøer. MiST skal ta initiativ til at det utvikles mer kunnskap og at det forskes mer på kulturarven som vi forvalter, og på hvordan vi på best mulig måte kan bevare og formidle denne videre i et samtids- og framtidsperspektiv. MiST har vedtatt en forskningsplan og i 2011 forskningskoordinator i 50% (100% fra ). Et FoU-utvalg sørger for å forankre virksomheten i ledergruppa og i de enkelte avdelingene. Vitenskaplig tilsatte har 20% forskningsrett/plikt, og denne blir i stor grad benyttet i det daglige arbeidet med innsamling/dokumentasjon og i forbindelse med utstillingsprosjekter. Det blir satset mye på faglig utvikling og kompetanseheving gjennom samarbeidsprosjekter med andre institusjoner og gjennom tverrfaglige forskningsdager internt. Ettersom forskning som eget område er nytt for de fleste avdelingene, er dette nødvendig for å gjøre forskning til et naturlig arbeidsområdet i museene, og for å styrke det faglige samarbeidet mellom avdelingene i MiST. Vi har kommet godt i gang, og allerede etter ett år med forskningsplan ser vi at forskning nå i mye større grad reflekteres inn i prosjekter og i den enkeltes arbeidshverdag. Tid til forskning er stadig en utfordring, og sammen med kompetanseutvikling og etterutdanning vil dette være fokusområder for arbeidet videre. Flere av museene deltar i forskningsprosjekter sammen med andre museer, og noen har egne definerte prosjekter basert på egne samlinger/ansvarsområde. Flere av museene deltar aktivt i ulike nettverk med kunnskapsutvikling og forskning som en del av samarbeidet i nettverkene. (Se vedlagte oversikt over FOU-prosjekter) I MIST pågikk i større og mindre prosjekter som har forskning, kunnskaps- og metodeutvikling som et hovedmål. Av større definerte forskningsprosjekt som pågikk i 2011 nevnes: Trondheim Kunstmuseum og NKIM deltar i Nasjonalmuseets forskningsprosjekt om basisutstillinger i norske kunst- og kunstindustrimuseer. En artikkel skrives i Ringve har et stort egenfinansiert prosjekt :Janitsjar fra Tyrkia til Norge. Her er det samarbeid med flere forskningsinstitutsjoner i Tyrkia og i Norge. Prosjektet avsluttes 2013 med utstilling. Flere artikler inngår. Grenser for dialog, Trøndelag folkemuseum. Prosjektet var en del av Kulturrådets prosjekt forskningn i museum og avsluttes i 2012 med en artikkel. Dr.gradssøknad skrevet som en del av forskningsprosjektet Dette resulterte i et 3-årig stipend på NTNU-Kulturminneforvaltning, knyttet til KMs og KomOpp -prosjektet på Frøya. En ansatt ved TKM har hatt permisjon i 2011 for å skrive doktorgradssøknad som er levert og venter på svar. 8

9 Kvinnestemmer 2013 i forbindelse med Stemmerettsjubileet. MiSTs skriftserie 2014 skal ha flere egenproduserte forskningsartikler, blant annet : Kvinnelige og mannlige musikkinstrumenter (Ringve) Bygdebokprosjekt ved KM: et 6-binds verk om HiTRA kommune i samarbeid med kommunen og Historielag. Norsk Tekstilkunst: et bokprosjekt i samarbeid mellom Randi Lium, Sverresborg og Aschehoug Forlag. Tverrfaglig bokprosjekt: Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. Austrått, en norsk herregårds historie. NKIM. Trøndersk sjøfart og sjøfolk rundt 1814, og minneinnsamling om sjøfartshistorie. KM i samarbeid med sjøfartsnettverket. En mengde mindre prosjekter med forskning og eller kunnskapsutvikling foregår i alle museene som en integrert del av museets faglige arbeid. Samarbeid med andre institusjoner MiST har et nært samarbeid med flere institutter og forskningsmiljøer ved NTNU, basert på de ulike museenes ansvarsområde. Vi ser også at universitet og høyskoler nå søker mer samarbeid med museene, på grunn av krav om tverrsektorielt samarbeid. Som en stor organisasjon med bred fagkompetanse, har dessuten MiST blitt mer attraktiv som partner også for universitet og høyskoler. Spesielt nevnes samarbeidet med KULMI (Kulturminneforvaltning) hvor vi har studenter i praksis og flere masteroppgaver i tilknytning til museene ble levert i Institutt for historie og klassiske fag har også hatt en masterstudent ved OI i Rockheim har samarbeid med forskningsmiljøer innenfor musikkvitenskap og musikkteknologi, blant annet ved NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Med disse institusjonene er det inngått gjensidige intensjonsavtaler om forskningssamarbeid. Samarbeidet har så langt resultert i forelesningsserier, masterprosjekter, tilbud til NTNUs Eksperter i Team, samt planer om felles konferanser og seminarer. Også Ringve samarbeider med Institutt for musikkvitenskap, NTNU, både med undervisning og utvikling. NKIM har et etablert samarbeid med instituttene for media og kunstvitenskap, og industriell design, NTNU. Nytt i 2011 var samarbeid med NTNU-PLU (Program for lærerutdanning), hvor MiST bidro med undervisning. Dette resulterte i at MiST har blitt med som samarbeidspartner i prosjektsøknad fra PLU, som partner i en konferanse om læring med museet som arena. I løpet av 2011 ble det opprettet et sterkere samarbeid mellom MiST og NTNU-VM. Dette resulterte i et felles utviklingsprosjekt (sammen med Statsarkivet) om lyddokumentasjon. Samarbeid med VM vil videreutvikles i særlig med tanke på formidlingssamarbeid. MiST har også et langvarig samarbeid med HiST. I 2011 ble vi samarbeidspartnere på en prosjektsøknad om utvikling av ny matematikkdidaktikk, og en forsknings- og formidlingssøknad om døvblindes historier (søknadene avgjøres i 2012). HiST er også samarbeidspartner innenfor håndverksfag, hvor særlig Sverresborg er involvert. Internasjonale nettverk. Museene har hver for seg godt etablerte nettverk også utenfor Norge. Et eksempel er MKA som har et praktisk samarbeid med Roskilde Universitet omkring rekonstruksjon av vikingeskip. I arbeidet med prosjektet Janitsjar fra Tyrkia til Trøndelag (Ringve) er det etablert samarbeid med tyrkiske militærmuseet og kultursenter, Istanbul Tech.University og State Conservatory of Turkish Music. 9

10 I 2011 var vi med i 2 EU-prosjekter, og to Interreg-prosjekter. Det er utviklet en stor EUkompetanse i MiST og vi har som mål å fortsette arbeidet med EU-prosjekter. ICT, museums & Deaf people er et utviklingsprosjekt hvor Døvemuseet deltar sammen med Signes de sense i Frankrike og Royal Palaces i London. (se under pkt Universell utforming). Grundtvigprosjektet The Learning Museum kom i gang for fullt i Dette er et stort Europeisk nettverksprosjekt, hvor fokuset på læringsstrategier, -metoder og -utbytte står sentralt. LEM har også et delprosjekt om framtidas museum hvor MiST er partner. Sammen med Jamtli, Dronning Mauds Mindes høyskole, Mittuniversitetet, og HiNT, deltar Sverresborg i utvikling og gjennomføring av et bachelorprogram for førskolelærere med vekt på barnekultur og kulturarv. Dette er et Interregprosjekt. Sverresborg og MKA deltar også i Interregprosjektet Kulturarvets Handverk sammen med flere institusjoner i Sverige og Norge. Dette prosjektet er kunnskaps- og metodeutvikling innenfor handlingsbåren kunnskap. MiST har fortsatt samarbeidet med Jamtli länsmuseum som Sverresborg utviklet før konsolideringen. Gjennom dette samarbeidet er MiST involvert i prosjekter også for Formidling Statens krav: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, blant annet gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Omtale av plan, status og strategier for formidling, også for styrket digital formidling, med vekt på formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Resultater fra formidling knyttet til Den kulturelle skolesekken (se nedenfor) Rapportering om arbeid i tilknytning til grunnlovsjubileet (se nedenfor) MiST skal være modige og nyskapende i formidling av kulturarven. Vi skal legge til rette for at våre tilbud er tilgjengelige for alle og at vi er i tett dialog med dem som besøker og bruker oss. Vi vil skape gode opplevelser gjennom engasjement og brukermedvirkning, undring og refleksjon, debatt og provokasjon. Vi vil være synlige samfunnsaktører gjennom snarere å stille kloke spørsmål enn å gi alle svarene. Vi skal oppleves som åpne møteplasser for folk i alle aldre og med ulik kulturell bakgrunn. Det er ikke blitt laget felles formidlingsplan ennå, men grupper innenfor dette området har arbeidet godt sammen, bl.a. MiST marked, som bl.a. arbeider for felles annonsering. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av alle museene som har som formål å utarbeide plan for digital formidling. Et annet felles prosjekt i MiST er utstillingen den Den kongelige Reise, som vil bli åpnet juni Det foregår en rekke varierte formidlingstilbud, som alle er med å på oppfylle museets mål setninger knyttet til formidling, både modige, nyskapende og med vekt på dialog. Mange av museene er gode møteplasser, når vi får ferdig nybyggene på Ringve og Museet Kystens Arv samt tilrettelagt NKIM og TKM på en bedre måte, vil langt mye mer være oppnådd. Rapporter fra det enkelte museum KMST har i sin formidling i stor grad arbeide med teater i form av dialoger og monologer, museet forteller historien, noe de vil arbeide videre med. I forhold til de satsinger som gjøres utenfor museet, er digital formidling del av deres utviklingsplan. 10

11 MKA bruker med teater og drama til å formidle kysthistorien. I 2011 var det Johan Bojers Folk ved sjøen som ble satt opp, godt besøkt og omtalt. Ellers er det verdt å merke seg at MKA i stor grad formidler den immaterielle kulturen, bl.a. knyttet til båtbygging og seiling. OI formidler også mye immateriell kunnskap, ved bl.a. å kjøre Thamshavnbanen og vise rundt i de gamle gruvene. NKIM har museet hatt sju vandreutstillinger i Trondheim, alle godt besøkt av skoleelever. Ringve har gått nye veier, ved sammen med Jamtli å arbeide med formidling for pasienter med demens. Også i utstillingssammenheng, viser Ringve nye tema å ta tak i, med utstillinger Ja takk begge deler. Musikken og de nasjonale minoriteter, hot spot -utstillingen Er musikk syndig? oh Røde Tråder: Fra Ringve til India, og fra India til Ringve. Audioguide er ferdig produsert og implementert i basisutstillingen Museet på Låven. Barnas Ringve har fått både bedre plassering og nye tilbud, bl.a. knyttet til digital bearbeiding av musikk. Museet har forhold seg aktiv til alle aldersegmenter (Barnehagesekken, Den kulturelle spaserstokken og Den kulturelle skolesekken), i tillegg til andre målrettede læringstilbud og konserter. Rockheims har mange aktiviteter er knyttet til sitt husband (utstillinger, arrangementer o.a.), og det er stort besøk og mange aktiviteter knyttet til den permanente hovedutstillingen. I Rockheims 4. etasje får besøkende mulighet for å «gjøre sjøl», bl.a. under utstillingen «Wenches Verden». Omviser har styrt «turntables» og det har vært lokale hip-hopere som har danset i Hip Hop-rommet. Rockheim er arena for asylsøkere i møte med det norske samfunn. «Hero» er en aktør i utviklingen av det norske mottakssystemet for flyktninger, som samarbeider med Rockheim. Deltakerne mener det var god arena for norsk samfunnsinformasjon og da særlig for nylig ankomne asylsøkere. Det er nå gjort obligatorisk for nye asylsøkere og opplegget videreutvikles i Rockheim har også et bredt spekter av målgrupper, og samarbeider med en rekka andre kulturaktører (NRK, Kosmorama, Litteraturfestivalen o.a.) Sverresborg har utarbeidet plan for museumspedagogisk avdeling, hvor tilgjengeliggjøring og dialog er sentrale området museet arbeider med. Museet har formidlingsansvar for både Norsk Døvemuseum, Trondhjems sjøfartsmuseum og Sverresborg inkl. Sverrestunet åpne kulturhistoriske barnehage. Museet arbeider kontinuerlig med etterstrebe aktualitet; ha dialog med utdanningsinstitusjoner; tilrettelegge, gjennomføre og videreutvikle sine pedagogiske tilbud; arbeide metodisk med videreutvikling og å sikre god kvalitet innenfor feltet drama og teater, noe museet kobler helt bevisst opp mot kulturarvspedagogikken, med til opplevelse, dialog, refleksjon og læring som sentrale målsettinger. Sverresborg bruker også drama i stor grad i sin formidlingsvirksomhet (dramagrupper, sommerkurs, historisk ferieskole). Sverrestunet åpne barnehage får stadig flere brukere med flerkulturell bakgrunn. Her har vi søkt om midler til språklig stimulering, museet er i kontakt med en rekke flerkulturelle miljøer i Trondheim. Museet deltok i NTNU-prosjektet IN- DIA2011 med utstillingen Historier fra et marked, en dialogutstilling hvor bl.a. ressursbruk og gjenbruk var en av temaene. Sverresborg/Norsk døvemuseum har jobbet med tilgjengeliggjøring både internt og eksternt. Museets manus er tegnspråkeliggjort Høsten 2011 gjennomførte ND i samarbeid med Høyskolen i Sør- Trøndelag fagdag med tematikken; tolking og rettssikkerhet, med utgangspunkt i Fritz Moensaken. Norsk døvemuseum samarbeider med Historic Royal Palaces fra England og Signes de Sense fra Frankrike i et Grundtvigprosjekt, med støttemidler fra EU. Målet med prosjektet er å jobbe mot kunnskap om hvordan vi kan bedre tilgangen til uformell læring for døve ved museer. Norsk døvemuseum har gode formidlingstilbud for grupper fra ni år og oppover, som handler om å formidle museets overordna tema: utfordre holdninger og flytte grenser rundt hva som er normalt og hva som ikke er normalt. På Norsk Døvemuseum er tilgjengeliggjøring sentralt. Det er utviklet en metodikk (Museum på boks) hvor museet reiser ut og bruker Digitalt Museum sammen med skoler og elever. Her skapes det en dialog, som igjen fordrer til refleksjon omkring temaene annerledeshet, normalitet og identitet. ND er et nasjonalt museum, og jobber stadig for å dekke sitt nasjonale ansvar, og arbeider aktivt med turnévirksomhet. TKM formidlingspraksis ble i 2011 fremhevet under årsmøtet til Norsk Museumsforbund som spesielt forbilledlig for landets museer. Dette for arbeidet med Blodig Alvor-utstillingen, hvor representanter for UFFA-miljøet ble inkludert i utstillingsproduksjonen. TKM formidler kunst til flere definerte målgrupper, av disse gruppene brukes mest ressurser på tilbudet til hhv. barn og det voksne publikum. Andre grupper, som seniorer, utviklingshemmede og innvandrere får også egne tilbud. TKMs formidling er dialogbasert, og har som hovedmål å stimulere til økt kunnskap om og nysgjerrighet for den visuelle kunsten. Dette kommer særlig til uttrykk i møtet med barn, hvor dia- 11

12 logen i møtet med kunsten underbygges med verkstedsaktiviteter, hvor barna med gode materialer får skape egne uttrykk, under veiledning av kyndige formidlere. Besøket fra skolene har over flere år gått ned, i takt med at Den kulturelle skolesekken har blitt bygget ut. Fallet i besøkstall synes å ha flatet ut de to siste årene. Arrangementer til voksne utgjør ca 20 % av museets besøkstall, og er et satsningsområde for TKM. Gråmølna tilbyr et opplegg til videregående skole på Håkon Blekens kunst. Opplegget inviterer til refleksjon rundt det å ha en plass i samfunnet; det å mene noe og det å basere sine standpunkt på kunnskap Grunnlovsjubileet MiST utarbeidet en felles søknad til Kulturrådet om et treårig forsknings-utviklings og utstillingsprosjekt med tittelen Dialog, deltakelse og demokrati. Prosjektet var ment å bruke dialog som metode, og gjennom dette nå nye brukere (innvandrere, ungdom) med et formidlingsog læringsopplegg som førte til diskusjon og refleksjon over begrept demokrati i forbindelse med feiringen av Norges grunnlov i 2014, og stemmerettsjubileet i Prosjektet fikk ikke støtte, noe som medførte at vi måtte starte på nytt. Imidlertid valgte flere av museene å beholde grunntanken som prosjektsøknaden inneholdt; nemlig utstillinger og aktiviteter som problematiserer og skaper refleksjon omkring demokrati og deltakelse, heller enn en ren feiring av historisk viktige personer og hendelser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal koordinere MiSTs aktiviteter i 2014, og utvikle ny søknad til Kulturrådet. Prosjekter: KMST: Trøndersk sjøfart og sjøfolk rundt Sverresborg: Tema for 2014 tar utgangspunkt i det som ansees som grunnleggende verdier i vårt samfunn: demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Står disse i fare i vår stadig mer globaliserte verden preget av mangfold og innvandring? Eller er innvandrere og nordmenn mer like enn vi tror? Temaet presenteres i en utstilling med foreløpig arbeidstittel: Er vi så forskjellige?. NKIM: Museets 1814-satsing starter med en utstilling som åpner 5. februar. Det var den dagen i 1814 Christian Fredrik holdt sin tale i Stiftsgården som startet 1814-prosessen. Det blir en gjenstandsutstilling med et klart innvandringsaspekt (innvandringen til Trondheim på og årene.) Det vil bli lagt vekt på å se historien gjennom dagens briller. I tillegg arbeider flere av museene med prosjektplaner som ennå ikke er konkretisert. MiST har også et samarbeid med NTNUs forskningsprosjekt Hegemoniet og regionene med mulighet for formidling av forskningsresultater fra det prosjektet. Den kulturelle skolesekken (DKS) Flere av museene i MiST er aktive i forhold til Den kulturelle skolesekken, og det er satt i gang arbeid for bedre samordning og samhandling når det gjelder MiSTs totale tilbud innenfor DKS. Aktiviteten i 2011 var slik: KMST har ingen egenproduserte tilbud innenfor DKS, men fungerer som en arena for visning av de tilbud som kommer til Hitra. I løpet av 2011 var de tilbud som kom hit av teatralsk type, og tilbakemeldingene fra aktører og publikum var gode både i forhold til tilrettelegging og service. Og teaterformidling er jo helt i tråd med de formidlingstilbud vi både har jobbet med og ønsker å jobbe videre med. OI hadde vi ikke besøk i forbindelse med den kulturelle skolesekken, men hadde 300 barn i barnehage-/småskolealder i egne barnehage-/grunnskoledager og ca 500 barn i barnehage-/ grunnskolealder på egne turer/ opplegg. NKIM har en egen plan for formidling til barn og unge, deriblant DKS. I 2011 hadde museet tre prosjekter for DKS i museet, besøkt av til sammen elever. Museet hadde også en vandreutstilling i DKS for distrikt med 383 elever. Ringve for fylkeskommunen i Nord-Trøndelag Instrumentverksted på turné for hele 5-7. trinn i Stjørdal kommune (1050 elever). En liten Beat ble presentert for 1931 elever fra 41 skoler i 12

13 Trondheim kommune, med konsert i samarbeid med kommunen kultur- og musikkskole og omvisning. Rockheim ble tildelt hele 10. trinn i Trondheim kommune og noen videregående skoler i Sør- Trøndelag. Tilbudet Fra Radionette til Spotify ble sett av 1978 elever i Trondheim kommune (10. klasse). Dette tilbudet ble også sendt il elever som ligger på St. Olavs sykehus. Det andre tilbudet Schlägerkvartetten -en musikalsk reise i norsk populærmusikk, hadde de videregående skolene som målgruppe, og et ble sett av i alt 623 elever. Sverresborg hadde følgende tilbud til 6. trinn for trondheimsskolene skoleåret 2010/2011: 1) Samisk kultur, 2) Spor av middelalder, 3) Hygiene, 4) Byggeskikk og 5) Norsk Døvemuseum. De fleste kom på tilbud 1 og 2 og 5, og ble sett av ca elever. I tillegg hadde Sverresborg et tilbud på Trondhjems sjøfartsmuseum, våren 2011, som hele 4. trinn (ca.1600 elever) i Trondheim fikk tilbud om: En reise med skoleskipet Tordenskjold. Sverresborg presenterte Museum på Boks: Om kommunikasjon og identitet (NDM) på Programslipp for DKS/ fylke i februar, men ble ikke valgt av nok VGS for at dette ble lagt inn i turnéplanen. Vi har imidlertid gått i dialog med STFK og fikk dette opplegget med i form av en turné inneværende skoleår, samt neste skoleår. Skipsrotta Sivert ble tilbydd DKBS på Trondhjems sjøfartsmuseum 1 uke med 15 grupper. Opplegget ble gjennomført av en student i praksis, da DKBS ikke kunne betale inngangsbillett. (ca. 300 barnehagebarn). Skoleåret 2011/ 2012 har 6. trinn ved trondheimsskolene fått velge mellom 3 tilbud: 1) Samisk kultur, 2) Spor av middelalder og 3) Historier fra et marked (India 2011). Totalt ca elever er fordelt på høst og vår. Trondheim Kunstmuseum samarbeider med DKS i Trondheim Kommune (storby) og i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Hvert år har museet to-fire turnetilbud til skoler gjennom skolesekken. Som knutepunktinstitusjon med regionalt ansvar for kunstformidling søker kunstmuseet også inn tilbud i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fornying Statens krav. Museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenkning og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling Strategier for en styrket samfunnsrolle. Status og planer for deltakelse i nasjonale museumsnettverk. Arbeid med immateriell kulturarv Arbeid med kulturelt mangfold Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne/arbeid med universell utforming Arbeid med likestilling MiST vil gjennom sin grunnleggende verdier være modige, søkende, inkluderende og troverdige. Vi vil være i forkant når det gjelder utvikling av å gjøre kulturarven mer tilgjengelig for alle. Dette skal vi gjøre både gjennom den ekte og digitale tilnærmingen. Vi skal også utvikle tilbudene i nært samarbeid med våre brukere og våge å tenke nye tanker både i utvikling av kulturbasert næring og i nært samarbeid med turistnæringen. Museene i MiST forsøker i stadig større grad å gå nye veier, og ikke minst ha et aktivt forhold til det samfunnet de er del av, både når det innsamling, forskning og formidling. Det er langt større bevisshet rundt museenes rolle som dannelses- og læringsinstitusjoner, noe som fører til at museene både stiller spørsmål, utfordrer kunnskap og holdninger og retter seg inn mot nye målgrupper, noe eksemplene ovenfor viser. MiST er også i gang med to større byggeprosjekter, nemlig nytt museumsbygg/-tilbygg på Ringve, og nytt publikumsbygg og magasin på MKA. Den videre oppfølging av utbyggingen på Ringve fortsatte gjennom hele Etter detaljering i løpet av våren, kunne prosjektet legges ut på anbud for totalentreprise. Dessverre måtte vi innse at rammen ble overskredet, og det ble i stedet valgt en løsning med delen- 13

14 trepriser og en overføring av selve byggeledelsen til museet. Den totale økonomiske ramme nå er 43 mill kr eks. moms. Bygget vil stå ferdig i 2013 Det ble gjennomført forprosjekt for nye museumsbygg ved MKA, et formidlings- /utstillingsbygg og et magasinbygg og vedtak om å gjennomføre arkitektkonkurranse med bakgrunn i prekvalifisering (2012). Det innleid prosjektleder, og oppnevnt plan- og byggekomite med reprsentanter fra MKA, Rissa kommune og MiST. Areal for utstillingsbygget er m2 BTA og magasinbygget 390 m2 BTA. MKA har også laget et forslag til idégrunnlag og innhold i det nye museumsbygget. Byggene skal etter planen stå ferdig i slutten av Begge disse byggene vil gi de to museene helt andre muligheter når det gjelder å få styrket samfunnsrollen sin, i henhold til de krav både MiST og staten setter til museene. Rapporter fra det enkelte museum KMST er den største kulturinstitusjonen i sin region, som er et godt utgangspunkt for å markere og styrke museets samfunnsrolle. Det er også en styrke i denne sammenhengen at KMST har fått tildelt nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon som sitt fremste arbeidsfelt, som museet dagsaktuelle i det samfunnet det er del av. MKA har arrangerte politiske kulturdebatter med flere stortingspolitikere foran stortingsvalget. Museet arrangerer også Onsdagsforedrag der samfunnsaktuelle tema står på dagsorden. Det er lite tilfredsstillende at vi ikke deltar i etablerte museumsnettverk, da flere miljø både i inn- og utland bruker museet som kompetansesenter for båter med mer. NKIM vil gjennom sin kompetanse være med på å fornye fagfeltet og formidlingen av det. De skal gå nye veier i dette arbeidet og som skal bli synliggjort i deres utadrettede virksom I Ringves nye strategiplan er det formulert mål om sterkere engasjement i lokalmiljøet, etablering av tilbud om Musikk og Helse samt generell økt fokus på museets rolle som samfunnsaktør i formidlingen. På denne bakgrunn ble det planlagt og forberedt nye spesielt tilrettelagte formidlingstilbud for marginale målgrupper: pasienter med demens og pasienter fra psykiatrisk sykehus. HotSpot-utstillingen Er musikk syndig? dagsaktuelle presentasjon av diskusjoner om musikkens forhold til religiøse og moralske oppfatninger både i fortid og i dagens samfunn. Det er et mål å følge opp denne typen utstillinger. Med realisering av det planlagte tilbygg vil muligheter for en hyppigere og mer aktuell formidling bli vesentlig forbedret. Sverresborg/Norsk døvemuseum vil styrker samfunnsrollen gjennom å nå et større aldersspekter i formidlingen, å reise ut av museet og møte publikum på andre arena enn inne på museet TKMs samfunnsrolle og det kulturelle mangfoldet er styrket gjennom flere prosjekter, blant andre arbeidet med UFFA-ungdom, konsertserie og den indiske utstillingen The Indians are Coming Medlemsskap i nasjonale nettverk KMST MKA OI NKIM Ringve Rockh. Sv. borg TKM Arkivnettverk for populærmusikk Bergverksnett-verket Herregårdsnett-verket Håndverksnettverket Kulturlandskaps-nettverket Mangfoldsnettverket Nettverk for arbeiderkultur Nettverk for drakt og tekstil Nettverk for fiskerhistorie og kystkultur Nettverk for fotobevaring Nettverk for magasin og bevaring Nettverk for musikk og musikkinstrumenter Nettverk for teknologi- og industrihistorie Nkim og kunstmuseer og formidling (to nettverk)?? Samtids-nettverket Sjøfartsnett-verket 14

15 Immateriell kulturarv Arbeidet med immateriell kulturarv har vært og er sentrale i alle museenes arbeid. Dette gjelder handlingsbåren kunnskap om tradisjonshåndverk, gruvedrift, om fremføring og opplevelse av musikk og kunst, så vel som minner og muntlig fremstillinger av kulturhistoriske emner. I MiST er det i tillegg til det daglige arbeidet med immateriell kulturarv som alltid pågår ved museene, flere prosjekter som går ut på å samle inn, dokumentere og bevare immateriell kulturarv. Noe av dette inngår i forsknings- og kunnskapsutviklingsprosjekter som beskrevet tidligere. Rockheim og Ringve har som musikkmuseum en stor del av sitt arbeidsområde knyttet til immateriell kulturarv, og både i Orkla Industrimuseum og Museet Kystens arv er handlingsbåren kunnskap sentralt i formidlingen av tradisjonskunnskap og tradisjonshåndverk. Det samme gjelder deler av Sverresborgs virksomhet knyttet til bygningsmuseet. Her er det stor satsing på formidling av denne typen kulturarv, men vi ser også behovet for å satse sterkere på dokumentasjon av denne kunnskapen i form av film og skriftlige nedtegnelser i den grad det er mulig. I forbindelse med ny samlingsforvaltningsplan som skal gjennomføres i 2012 vil dette arbeidet bli systematisert. Her nevnes kun noen særskilte prosjekter som pågikk i 2011: KMST driver systematisk innsamling av muntlig kunnskap fra pionerene i norsk havbruksnæring fra hele kyst-norge. Bygdebok-prosjektet og prosjektet Førstereis har også minneinnsamling som en del av prosjektet. Ringves virksomhet gjennom daglig bruk av levende musikk er knyttet til immaterielle kulturfenomener. Prosjektet Ja takk begge deler! musikk og De nasjonale minoriteter hadde som mål å la representanter for de ulike grupper presentere sin egen musikkultur. Arbeidsmetoden ble dialogisk mellom museet og kulturutøverne hvor videodokumentasjon, bilder og tekst ble gjenstand for gjensidige kommentarer før offentliggjøring. Denne samme metoden benyttes i det pågående prosjektet Janitsjar : fra Tyrkia til Trøndelag. Sverresborg har i 2011 arbeidet med å sikre og ordne film og intervjumateriale som hittil har vært lagret på analoge medier. Det er også gjennomført flere intervju i forbindelse med oppføring av antikvarisk bygning på museet. Rockheim arbeider med å bedre strategi og metode for både bevaring, dokumentasjon, formidling og nyproduksjon av immateriell kulturarv. Blant annet utvikles et digitaliseringsverksted for audio/video (med tilleggsfokus på utvikling av metodikk for dokumentasjon av audio/video) i 2012 som følge av prosjektmidler tildelt fra Kulturrådet. Prosjektet vil bety mye for museenes kompetanse og mulighet til å ta vare på lyd og billedmateriale. Universell utforming MiST anser universell utforming som en viktig del av arbeidet med inkludering og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Flere av museene sliter med til dels vanskelig fysisk tilgjengelighet i noen av sine arenaer, noe som vanskelig lar seg rette på uten større ombygninger. Ringve, Trondheim Kunstmuseum og Museet Kystens Arv har byggeprosjekt hvor UU blir godt ivaretatt, noe som vil bedre tilgjengeligheten. Kunstindustrimuseet startet høsten 2011 med planlegging av nytt inngangsparti med bedret tilgjengelighet, og i de fleste museene er det gjort tilpasninger som for eksempel handikaptoalett, teleslynger og rullestolramper. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har gjennom arbeidet med Norsk Døvemuseum opparbeidet god kompetanse på, og bevissthet omkring, universell utforming. MiST er med i et Grundtvigprosjekt Museums, ICT and Deaf people sammen med Signes des Sense i Frankrike og Royal Palaces i UK. Oppstartseminar ble holdt på Døvemuseet og Rockheim i november 2011, og prosjektet avsluttes med en håndbok i bruk av IKT for døve i museer i Døvemuseet begynte i 2011 arbeidet med spesiell tilrettlegging for døvblinde arbeidet fortsetter i Nye nettsider som lages i MiST blir i best mulig grad tilpasset WAI-standarden. 15

16 I MiST inkluderer vi også innholdet i formidling og læringsprogrammer som en del av universell utforming og tilgjengelighet. NKIM, Sverresborg, Ringve og Døvemuseet tilbyr spesialomvisninger/tilbud for grupper med spesielle behov, blant annet for døve, blinde, psykiske pasienter og demente. Arbeid og aktiviteter innenfor kulturelt mangfold og status for arbeid med inkludering MiST har ikke utarbeidet en egen plan for mangfold og inkludering. Dette arbeidet vil starte i 2012, og bygge på de nettverk og den kompetanse og kunnskap museene har opparbeidet seg gjennom mange enkeltstående prosjekter på området. Mangfoldsmeldingen som kom like før jul 2011, vil være et sentralt verktøy i dette arbeidet. Samtidig arbeides det med forvaltningsplan og plan for formidling i MiST begge disse arbeidene skal ha fokus også på mangfold og inkludering. Museene har stor kompetanse på programvirksomhet rettet mot innvandrergrupper og til mennesker med spesielle behov, men vi har ikke en felles satsing på innsamling og dokumentasjon fra denne gruppen. Og selv om det er ansatte med bakgrunn fra mange ulike nasjoner i museene våre, er det få som har en annen kulturbakgrunn enn den nordeuropeiske, og vi må ha et klarere fokus på dette i personalpolitikken. I arbeidet med prosjektsøknaden Dialog, deltakelse og demokrati etablerte vi samarbeid med enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune, enheten som driver undervisningstilbud til nye innvandrere. Selv om prosjektsøknaden ikke gikk inn tar vi sikte på å beholde denne kontakten også i kommende prosjekter. Kulturelt mangfold er på flere måter en langvarig praksis både innenfor kunst- kunstindustri og musikk. Mye av deres virksomhet går nettopp ut på å dokumentere og fremme kulturelt mangfold i kunst, design og musikk. I Mist (Døvemuseet) arbeider det tre døve, som har tolk på arbeidsplassen (TPA). Dette har vært en styrking av museets kompetanse og vi vil arbeide for å utnytte deres kompetanse også i formidlingen i de andre museene i MiST. Prosjekter innenfor mangfold og inkludering i Kystmuseet på Hitra ligger i en kommune med personer fra ca 50 forskjellige nasjoner. Mange fra andre kanter av verden søker seg arbeid i fiskeindustrien, og flere og flere familier etablerer seg her. Dette gjør at KM nå arbeider med flere tiltak rettet mot de nyankomne menneskene i lokalsamfunnet. Det legges stor vekt på gjensidigheten i tiltaka. Kunstindustrimuseet har en permanent utstilling av japansk kunst og kunsthåndverk. I tilkytning til denne ble det i 2011 arrangert et eget skoleopplegg «Konnichiwa» for 8. trinn, besøkt av 1800 elever. Både NKIM, Ringve, Sverresborg og TKM hadde utstillinger og aktiviteter som en del av prosjektet India Temaet for utstillingene varierte fra «Indigo» -blåfargede tekstiler fra India og Norge, utstillingen «Indiske tekstiler», utstilling av indisk kunst, og historier fra et market en dialogutstilling hvor ressursbruk og gjenbruk var et tema.. Ringve samarbeidet med ulike religiøse og innvandrerorganisasjoner i forbindelse med India Kulturelt mangfold er også aktuelt og relevant gjennom arbeid med de forskjellige samfunnsgrupper særlig barn og eldre, og er ett av målene i Ringves formidlingsplan. Sverrestunet åpne barnehage på Sverresborg får stadig flere brukere med flerkulturell bakgrunn. Her har vi søkt om midler til språklig stimulering. Vi er i kontakt med flerkulturelle miljøer i Trondheim, som f.eks Kafe Sammensurium, Røde kors, Dialogsenteret m.m.dette arbeidet videreføres i

17 Trondheim Rasmus Brodtkorb Anne Kjellberg Arve Slørdahl Styreleder Lisbeth Tangen Sissel Guttormsen Bent Rørvik Suzette Paasche Adm. direktør 17

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering

Detaljer

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1

STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1 STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1 1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen

Detaljer

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Strategisk plan for Norsk Bergverksmuseum 2011-2015

Strategisk plan for Norsk Bergverksmuseum 2011-2015 Strategisk plan for Norsk Bergverksmuseum 2011-2015 2 Museets hovedmål: Norsk Bergverksmuseum skal være en aktuell, interessant og nyskapende kulturarv institusjon og være i god dialog med publikum og

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

O R G A N I S A S J O N

O R G A N I S A S J O N O R G A N I S A S J O N FORSKNING OG SAMLING FORSKERE, DOKUMENTASJON, FORVALTNING DIREKTØR FORMIDLING FORMIDLERE ADMINISTRASJON STAB F O R M Å L S P A R A G R A F Norges rusmuseum er en uavhengig institusjon

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005473 Innsendt 05.05.2015 10:37:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museene i Sør Trøndelag A/S Institusjonens

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet 1 Innledning I 2014 er det 10 år siden konsolideringen av Stiftelsen Nordlandsmuseet trådte i kraft med avtaler om museumsdrift i de 9 Saltenkommunene.

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR HANDLINGSPLAN Foto: Mattias Jansson Vedtatt av Tydal kommunestyre 22.03.2012 INNLEDNING Kommunedelplan for kultur er utarbeidet i eget strategidokument for perioden 2026. Denne

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005704 Innsendt 05.05.2015 16:55:16 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn.

Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn. Lærerveiledning til prosjektet Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn. Lærerveiledningen inneholder informasjon

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014

lnnspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme 2014 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 11/12 Til: Museumsstyret Møtedato: 16.04.2012 Arkivref.: 2012/1715 MEH022/ Budsjettinnspill 2013 Universitetsdirektøren har igangsatt plan- og budsjettarbeidet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer