STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG NOVEMBER

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG NOVEMBER

2 LEDER Kast terningen Under Dusken skrev i forrige utgave om Adresseavisens oppsiktsvekkende gode anmeldelser av trønderske artister. Det har florert med femmere og seksere på terningen. Musikkansvarlig Ole Jacob Hoel lovet at Adresseavisen ville ta en diskusjon rundt kriteriene for terningkastene, og gi leserne en gjennomgang som viser hva som ligger bak terningkastene. Adresseavisens kulturredaktør, Sigrun Berge Engen, forsøkte seg på en gjennomgang lørdag 28. oktober. Et av argumentene for de høye terningkastene er at platene kommer fra musikere som har kommet gjennom nåløyet det er å få publisert musikken sin, og at de dermed i utgangspunktet har nådd et visst nivå. Og verre skulle det bli: Berge Engen avslutter redegjøringen sin med spørsmålet: «Om en adressa-journalist skulle bli ekstra glad fordi et trøndersk rockeband eller en trøndersk artist lykkes med plata og skriver en engasjert og begeistret anmeldelse er det vel ikke skadelig for verken leser eller artist?» I stedet for å klargjøre noe som helst, mønstret hun et tafatt forsvar for avisens praksis, som neppe gir leserne en bedre forståelse av hva som ligger bak terningkastene. Til deres forsvar kan Adresseavisen påpeke at de ikke er den eneste som har latt det gå inflasjon i antall terningøyne i anmeldelsene sine. Det pågår nå en nasjonal debatt om troverdigheten til norske musikkanmeldere. Geografisk nærhet til artisten fører ofte til mange øyne på terningen. Allerede i 1952 innførte daværende journalist Arne Skouen terningkastet i VGs anmeldelser. Han uttalte i etterpåklokskapens lys at dette var det verste han hadde gjort som journalist. Snart 45 år etter at Skouen erklærte at det var et feilgrep, ruller musikkanmeldere fremdeles terningen i mangel på en mer potent måte å uttrykke sine meninger på. For selv om en av avisene skulle makte å lage klart definerte retningslinjer for hvordan terningen skal brukes, støter den på et nytt problem. Det blir vanskelig for leserne å forholde seg til terningen som et universalt verktøy, når den benyttes i lokalt, nasjonalt og internasjonalt øyemed. For leserne - og dermed også artistene gjør terningkastet mer skade enn gagn. Adresseavisen sender nå sine anmeldere på internseminar om kunsten å bruke terning. Seminaret kan gjøres kort. Første og siste leksjon er gratis: forkast terningen. INNHOLD NYHET 7 sit OG stive PRiseR 8 TeKnOLOGiAsPiRAnTene svikter isfit 12 BYMiLJØeT etter BOMRinGen 1 slapt studentvalg Ved HisT 15 FLYTTeMOTsTAnd På MOHOLT 18 dristige dansker REPORTASJE 22 KRAFTKRisA er AVBLåsT 26 PORTReTTeT: RiCHARd HenRiKsen 30 studenttingets VALGTHRiLLeR 32 KUnsTen å improvisere 35 AdJeKTiVseTTeRLYsninG KULTUR 3 BedRinG På nova? ntnu MAnGLeR MedieTeKKe 7 FeiLsLåTT KULTURPOLiTiKK? 8 ARKiTeKTsTUdenTeR skaper debatt 50 doktoren svarer 56 AnMeLdeLseR 2 Takk til dei gilde kvinnene hos Kiss som var så snille å gje oss mat i dei seine kveldstimane

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR ellen synnøve Viseth, tlf.: GJENGSJEF therese marie tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn romestrand, tlf.: REPORTASJEREDAKTØR eline Buvarp aardal, tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR magnus B. Willumsen, tlf.: ANNONSEANSVARLIG trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG andreas d. Landmark DATAANSVARLIG anders Båtstrand Mest brød og sirkus KOMMenTAR eva-therese GrøttUm nyhetsjournalist Vi går mot et brakvalg takket være alle kandidatene. Nå blir det gøy å stemme, uttalte leder i valgstyret til Studenttinget, Christian Melby Bjørn, i forrige utgave av Under Dusken. Han siktet selvsagt til at det i år for første gang var reelt valg ved alle fakulteter. Det var dobbelt så mange kandidater som studenttingsplasser, og det burde gjort det gøy å stemme, eller i hvert fall engasjerende. Dette burde også stilt strengere krav til kandidatene, ettersom det ble konkurranse om plassene. Men det ble ikke stilt noen krav kandidatene behøvde ikke engang å oppgi hva de sto for til velgerne sine. Samtidig prøvde valgstyret å mane studentene til engasjement gjennom mantraet «Mener du noe om utdanning, eller går du der som et lemen?». 10,4 prosent av studentene mente nok til å avgi en stemme. Derimot virket det som om kandidatene var de som tok valget minst seriøst. «Kommer fra Oslo, men hater ikke alle andre av den grunn» og «Vi studenter ønsker ikke at idiotiske regelverk skal bli tred nedover hodene våre på usakelig grunnlag som; det er mye enklere hvis vi fjerner konten. Dette ønsker jeg dermed å hindre» var argumenter for å bli valgt inn i studentpolitikken. Andre kandidater flagget sin sak med minimal påkledning. Og atter andre oppga ikke noen form for synspunkt eller manifest i det hele tatt. Illustrasjon: Arne Skeie Hvorfor ble det ikke stilt noen form for krav til kandidatene? Det er ille nok at langt de færreste representantene som blir valgt knapt kan regnes som demokratisk valgte representanter. Skal de være demokratisk valgt forutsetter det at studentene enten på forhånd vet hvilke planer representantene har, eller at de som velges inn kan stilles til ansvar for sine handlinger i etterkant. Men kandidatene oppgir ikke hvilke saker de ønsker å jobbe med, og de færreste stiller til gjenvalg. Studentene vet ikke hva de kan forvente av representantene sine når kandidatene verken har tidligere erfaring eller framtidige planer å vise til. På et slikt grunnlag er det vanskelig for velgerne å avgi sin stemme. Ikke minst er det forståelig at de avstår fra å gjøre det. Hvis det er manglende kvalitetskrav til kandidatene som gjør at det er konkurranse om plassene, vil Studenttinget grave sin egen grav. Ingen vil ta dem seriøst dersom de ikke viser at de gjør det selv. Det er tydeligvis stort for valgstyret at de i år har fått til et reelt valg. Men det er ikke noe å være stolt av at de har latt kvantiteten gå på bekostning av kvaliteten. Jeg unnskylder ikke det dårlige engasjementet NTNUs studenter viser ved studenttingsvalg. Studenttinget er et viktig organ. Man bør kunne forvente at studenter engasjerer seg i noe som tross alt handler om deres egne rettigheter. Og rett skal være rett: Valgstyret klarte med sin lemenkampanje å øke valgoppslutningen fra fjorårets lavmål på seks prosent. Men at det var studenters rettigheter det handlet om var vanskelig å se. Kanskje burde valgstyret konsentrert seg litt mer om å informere om valget og representantenes politiske ståsted, og litt mindre om å jogge rundt som kosedyr. For femten prosent valgoppslutning ble det ikke i år heller, og det er jammen ikke rart. JOURNALISTER aleksander johansen, anders Framstad, andreas runesson, arve rosland, anna marie skipnes, Birgitte ramm, Carl alfred dahl, eva-therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine aspli, johan Ketil skodje, jonas Paulsen, Kristine V. størkersen, magnus B. drabløs, mari Holteberg Vold, marit Kristine Vea, marte Borhaug, merete skogrand, morten s. smedsrud, ole omejer, Pål aastad, sigurd Kvammen, sivert Frøseth rossing, trygve Larsen morset og Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER audun reinaas, erlend dahlhaug Paxal, magnus B. Willumsen, marte Lohne, stina Å. Grolid, therese m. tande, mari Vold, mona ranum østbråthen og Pål sandnes ILLUSTRATØRER arne skeie, niclas damerell og ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Per arne svarstad (n), Gunhild Berg (r), adrian Choong (k), anna-inga Haugtrø, trygve steien og Cathrine Virik olsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida marie reinton, jane rogstad slette, nina Bull eide og erik Hersleth DATA asbjørn L. johansen, jan ove øyen og martin solberg KORREKTUR alf-tore Bergsli, ane teksum Isbrekken, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian skare stendal, daniel Flathagen og erlend Langeland Haugen OMSLAGSFOTO audun reinaas TRYKK Grytting Under dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i trondheim av as mediastud. Under dusken blir delt ut gratis på læresteder i trondheim med medlemsrett i studentersamfundet. Under dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. opplaget er storsalen i studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. redaktøren velger selv sin redaksjon. redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 3

4 Noen taper ONSDAG 1. NOVEMBER NR ÅRGANG SIDE 6 OG 7 SIDE 18 OG 19 SIDE SIDE 10 SIDE 5 MER MORO SIDE 11 SIDE 24 OG 25 SIDE 9 SIDE 4 SIDE 17 SIDEN SIST STUDVEST UKE Foto: ERLEND RØSJØ / erlend@studvest.no NYHET Pensjonsreformen PORTRETT Den sorte Grytten Selvdiggende lacrosse gutter 44 Stivbente fraværsregler På Juridisk fakultet er ingenting godkjent fravær. Sigrid Sulland ville ta ekstra fag, men får ikke fri fra arbeidsgruppen sin for å ta eksamen. I Oslo er ingenting obligatorisk. Hip hop som levebrød Hip hop-klubber, hip hop-klær, hip hop-skiver Fredrik Wiken, Martin Boye Sætre og andre unge og kreative mennesker sørger for at hip hopen fortsatt er godt synlig i bergensgatene. SPORT OMTALER En ekstra side anmeldelser! Furu får kjeft Frontene skjerpes i innspurten av Studentrådsvalget. Leder av Blå liste i dagens Studentråd refser nåværende arbeidsuvalg og hevder at Furu har omgått demokratiet. Nesten bare gutter Juridisk fakultet har overvekt av kvinnelige studenter. Likevel er nesten alle de viktige posisjonene i fakultetets studentorganer besatt av gutter. Jenter velger mindre krevende jobber, mener leder av Juristforeningen. Penger til Hulen UiB-styret har vedtatt at Hulen skal få økonomisk hjelp til å fylle tomrommet etter Kvarteret. I første omgang skal Hulen endelig få handicaptoaletter. Senere håper de å kunne utvide åpningstidene, og huse studentorganisasjoner. Savner fleksibilitet i Bergen Tverrfaglige studenter ved Universitetet i Bergen får problemer på grunn av obligatoriske arbeidsgrupper. Ikke engang eksamen er gyldig fravær. All undervisning ved Det juridiske fakultet er obligatorisk. Det er imidlertid lov å ha opptil 25 prosent fravær. Jusstudent Sigrid Sulland hadde eksamen en dag det ble arrangert obligatoriske arbeidsgrupper. Det ble ikke godkjent som gyldig fravær. Jeg skjønner ikke hva universitetet tjener på å være så lite fleksible, sier Sulland til studentavisa Studvest. Seksjonsleder ved Det juridiske fakultetet, Britt Tveit, opplyser at studentene skal bruke av 25-prosentskvoten når de skal opp til eksamen i andre fag. Kvinnemangel ved UIS 9 av 69 professorer i heltidsstillinger ved Universitetet i Stavanger (UiS) er kvinner. Det gjør universitetet, sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, til det dårligste på likestilling i Norge. Det skriver studentavisa Hugin i Stavanger. De siste 20 månedene har UiS ansatt 15 nye heltidsprofessorer. Bare to av disse er kvinner. Personaldirektør ved universitetet, Halfdan Hagen, mener årsaken til den skjeve kjønnsfordelingen er at UiS har mange av sine vitenskaplige toppstillinger innenfor teknisk-naturvitenskaplige fag. Det finnes færre kvinner med doktorgradskompetanse innenfor disse fagområdene. Dette har hendt 24.oktober Det ble meldt at en tidligere vinner av ISFiTs fredspris var drept. Milton Troyano Sanchez var medlem av Fellesorganisasjonen for studentbevegelsen i Colombia, ACEU, som mottok Studentenes fredspris i Sanchez ble drept 20. oktober. Natt til 5. oktober ble Julián Hurtado Castillo, som også var ACEUmedlem, skutt og drept. Både Sanchez og Castillo var kjente kritikere av de colombianske myndighetene, og ACEU holder regjeringen ansvarlig for drapene. 26. oktober Flere hundre personer ble evakuert fra Elektrobygget på Gløshaugen på grunn av en gassalarm torsdag formiddag. Alarmen ble utløst på grunn av kraftig gasslukt. Brannvesen, politi og ambulansepersonell ble sendt til stedet, hvor man fryktet at gassflasker hadde gått lekk. Etter to timer var situasjonen avklart. Årsaken til lukta var sannsynligvis at noen hadde sølt ammoniakk under et laboratorieforsøk. Rektorene ved NTNU, HiST og HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) inngikk en partnerskapsavtale. Avtalen ble konklusjonen på et halvdagsseminar om en rapport fra OECD. Rapporten mener i hovedsak at utdanningsinstitusjonene i trøndelagsområdet må bli dyktigere til å engasjere seg i det regionale næringslivet. Idéportalen, en database for studentoppgaver i næringslivet, arrangerte en tur til Namsos. En busslast med studenter besøkte byen for å oppdage mindre bedrifter som kan tilby interessante, men ukjente jobbmuligheter for framtiden. 28. oktober Resultatet fra årets valg til Studenttinget ved NTNU ble offentliggjort klokken ett natt til lørdag. Valgoppslutningen var på 10,4 prosent, en oppgang på 4,4 prosentpoeng fra i fjor. I historisk sammenheng var likevel resultatet skuffende med tanke på all blestinga i forkant av valget, og at det var rekordmange kandidater (se side 30). 2. november Martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt inn som nye studentrepresentanter i konsernstyret til SiT på et møte i Velferdstinget. De to studentene vant valget i kampen mot tre andre kandidater i det som ble et omstridt valg. De to trer inn i vervene 1. april 2007 (se side 16). Vassfjellet alpinanlegg ble åpnet for sesongen torsdag kveld. Bare de to korteste løypene er i drift foreløpig. Åpningen slår imidlertid ikke rekorden fra 1997, da anlegget ble åpnet den siste helgen i oktober. 3. november Studentforeningen ved Trondheims Økonomiske Høgskole (TØH), en underavdeling av HiST, leverte inn en underskriftskampanje som hadde samlet 400 signaturer til høgskolestyret. Studentene kjemper for at TØH fortsatt skal holde til på Moholt. Høgskolestyret ønsker å samle hele høgskolen i området rundt Gløshaugen og Øya. Arkitekturdagen (som varte i to dager) åpnet på Nova Kino. Den tiltrekte seg noen av verdens fremste arkitekter. Arkitekturdagen er arkitektenes viktigste fagdag og arrangeres årlig av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). «Kvitt eller dobbelt»-deltaker Jørn Mjelva (15) fikk en guidet tur ved institutt for fysikk ved NTNU av professor Kristian Fossheim. Fossheim var svært imponert over kunnskapsnivået Mjelva viste i NRK-programmet og inviterte ham til Trondheim. 4. november Studentersamfundet i Trondheim vedtok en resolusjon som sier at «regjeringen sitt forslag til statsbudsjett legger hindringer i veien for langsiktig verdiskapning gjennom høyere utdanning». Samfundet mener videre at statsbudsjettet viser at regjeringen ikke innser «verdien av forskning og høyere utdanning», og at kuttene på velferdssiden som blant annet omfatter mindre midler til studentboliger og studentbarnehager representerer et «alvorlig angrep på lik rett til høyere utdanning». Samfundet ber Stortinget vurdere følgene av dette når endelig statsbudsjett skal opp til behandling. En åpen arkitektkonkurranse om framtidas studentby på Berg ble lansert. 5. november Studenter fra Amnesty International arrangerte en demonstrasjon mot tortur i Nordre gate i Trondheim sentrum. Debatten om tortur blir stadig mer aktuell ettersom den amerikanske regjeringen ikke fullstendig avviser tortur som pressmiddel i kampen mot terror.

5 UD FOR Føler seg forbigått av NTNU Mona Engvig (47) saksøker Kunnskapsdepartement etter at NTNU ansatte en intern søker med lavere utdanning enn henne selv. UNIVERSITETSPOLITIKK TEKST: Bjørn Romestrand ARKIVFOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL Engvig har to mastergrader og en doktorgrad fra Stanford University i California, som ifølge Shanghai-rankinglisten er det tredje beste universitetet i verden. Men da hun i 2003 søkte seg til en stilling ved NTNU, gikk jobben til en intern mannlig søker med lavere utdanning enn henne. I stillingsutlysningen ble spesielt kvinner med Engviks kvalifikasjoner oppfordret til å søke. Det er tydelig at norske universiteter foretrekker å ansette sine egne. Tente kroner på «slavesal» Høiskolens Chemikerforening donerer pengane til Røde Kors. TEKST: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no Høiskolens Chemikerforening arrangerer kvar haust opptaksprøver for dei nye studentane ved studiet for sivilingeniør i bioteknologi og kjemi. Dei mest utadvendte førsteklassingane stiller opp på slaveauksjon, der dei blir selt til høgstbydande, seier leiar i linjeforeininga, Merethe Falstad. Studerer seg syke Flere studenter setter helsa på spill for å studere og utvikler derfor kroniske sykdommer. Det skriver studentavisa Universitas i Oslo. Studenter med kroniske sykdommer har det spesielt vanskelig, sier leder for Studentparlamentet ved UiO, Lina Johanne Strand. Hun mener kvalitetsreformen er positiv for de friske studentene, men at den slår uheldig ut for studenter med helseproblemer. Jeg kan forstå skepsisen til folk som er utdannet ved mindre kjente utenlandske universiteter. Men når man ikke får seg jobb etter utdanning ved et av verdens mest anerkjente universiteter, er det noe galt et sted, sier Engvig til Dagbladet. Nå har hun gått til søksmål mot Kunnskapsdepartementet. Hun har allerede fått medhold hos Sivilombudsmannen, og fått tilbud fra NTNU om en erstatning på kroner. Hun ser derimot Studenter som sliter fysisk og psykisk synes at UiO har et firkantet system og at de ikke blir tatt på alvor. UD PRESISERER Forrige nummers «Det siste reisefølget» var skrevet av Arve Rosland og Ingrid Kristine Aspli. Bildene ble tatt av Erlend Dahlhaug Paxal. NTNU SAKSØKES: Mona Engvig mener universitetet har prioritert en intern kandidat som er dårligere kvalifisert enn henne. på saken som en prinsippsak. Kunnskapsdepartementet viser til universitets- og høyskoleloven og anser dette som en personalsak som NTNU selv må løse. NTNU ønsker ikke å kommentere saken. Engvik bor for tiden i USA og jobber som professor ved fire amerikanske universiteter, og som konsulent innen e-læring. UD Ti slavar vart selt i haust for til saman kroner. Den dyraste gjekk for så mykje som 2200 kroner. Sjølv om slavesal høyrest ut som eit brutalt konsept, meiner Falstad at opptaksprøvene er snille. Berre dei mest utadvendte stiller på slaveauksjonen, og berre eldre studentar får lov til å kjøpe slavane. Slavearbeidet dei vert sett til er heller ikkje så ille. Dei må skrelle poteter, ta litt oppvask og kanskje sørgje for underhaldning på eit vorspiel. Men etterpå får dei vere med på ein flott fest. Pengane går til Røde Kors og er øyremerka arbeid på asylmottaket på Heimdal. Trondheim Røde Kors Ungdom arrangerer ein rekke aktivitetar på asylmottaket, blant anna leksehjelp til ungane der. At Røde Kors får ekstra pengar i kassa fører til at dei no kan organisere meir påspanderte aktivitetar. Blant anna kan vi arrangere Halloween-fest med kostymer og teatersminke. Barna på asylmottaket har ikkje høve til å aktivisere seg sjølv i veldig stor grad. Når vi kjem for å lage vaflar og koke kakao, spring dei mot oss, seier prosjektleiar Mette Wickstrøm Nagy i Røde Korst Trondheim.UD 75 år siden Ad Bedre byggeskikk. Jeg tror ikke at en videre diskusjon om «bedre b y g g e s k i k k» vil interessere «Under Dusken»s lesere synderlig. Dessuten vil en grundig drøftelse av alle de spørsmål som er blitt berørt, kreve langt større plass enn «U. D.» kan avse. Jeg trekker meg derfor tilbake uten å svare hr. Flack Tønnessen. Jeg vil bare anbefale han å lese den såkalte «stikkpille» fra Corbusier en gang til, og forsøke å opfatte meningen. Man bør være opmerksom på at samme Corbusier selv er arkitekt, og at han neppe regner sig for overflødig, eftersom han fremdeles sitter i praksis. 25 år siden Økte husleier. Statsbudsjettet regulerer ikke bare studentenes inntekter. Prisen på en rekke av de varene og tjenestene vi kjøper, fastlegges og i budsjettet. I det framlagte forslaget fra AP-regjeringen, er det særlig økningen i renta til Husbanken som vil ramme studentene hardt. Studentbyene er finansiert delvis av husbank-midler, og økte renteutgifter vil derfor slå ut i økte husleier. 10 År siden Ditt maktmiddel 15. november er det Kollegievalg. Tre av setene er reservert studenter som skal tale felles sak for våre interesser. Hvem som skal sitte der, avgjør vi med våre stemmer. [...] Å velge hvem man skal stemme på, er ikke lett. Vi kunne ønske oss flere kandidater, som ville gitt oss et bredere spekter. Nå har vi vage motsetninger, primært forankret i forskjellige studiekulturer, og prinsipielle skillelinjer som for eksempel kjønnskvoteringen. Er dette grunnlaget studentrepresentantene skal velges inn på? 5

6

7 NYHETER Dyre dagligvarer hos SiT Tapir PRISSAMMENLIGNING Under Dusken har sammenlignet prisene på et tilfeldig utvalg produkter hos SiT Tapir Storkiosk på Gløshaugen og 7-Eleven Singsaker. Handlekurvene inneholdt følgende produkter: Tine melk Tine appelsinjuice Tine yoghurt Go morgen-yoghurt Stabburet leverpostei Mills kaviar O.B. tamponger Denja italiensk salat med kjøtt Wasa lyst knekkebrød Gillette barber-gel Totalpris hos SiT Tapir var 216 kroner. Totalpris hos 7-Eleven var 206 kroner. Utvannet kiosk: Driftssjef Bjørn Hammer har et særdeles variert utvalg av varer, men ønsker å utvide med selvlaget kaldmat. En undersøkelse antyder at SiT Storkiosk er dyrere enn 7-Eleven på dagligvarer. Årsaken er en dårlig innkjøpsavtale. SAMSKIPNADEN TEKST: Carl Alfred Dahl FOTO: MARTE LOHNE En prisundersøkelse Under Dusken har gjennomført viser at SiT Tapir Storkiosk på Gløshaugen er fem prosent dyrere enn 7-Eleven. Varene i undersøkelsen er tilfeldig utvalgt, men Under Dusken har valgt å ikke ta med de typiske kioskvarene. Årsaken til det er at SiT Tapir Storkiosk ofte tilbys restpartier av søtsaker til sterkt reduserte priser, som leverandørene ikke får solgt til andre butikker. Gå i dagligvarebutikken Driftssjef for storkioskene, Bjørn Hammer, gjennomfører jevnlige prisundersøkelser hos sine konkurrenter. Hans prissammenligning viser at SiT Tapir Storkiosk er femten prosent billigere enn 7-Eleven. Listen hans inneholder de mest solgte varene hos SiT Tapir Storkiosk og er dominert av de mer typiske kioskproduktene, som pastiller, sjokolade, brus, tobakk og noen lunsjvarer. Med vårt innkjøpssamarbeid med Mix-kjeden er vi nødt til også å kjøpe inn dagligvarene gjennom deres kanaler, og der straffes vi på et vis. Konklusjonen må vel være at varene fra Under Duskens liste bør handles andre steder enn på SiT Storkiosk og 7-Eleven. Da bør du heller gå i dagligvarebutikkene, sier Hammer. Plassmangel Han legger til at SiT vurderer andre samarbeidspartnere kontinuerlig, men sier at dette arbeidet er vanskelig siden de er en studentsamskipnad. Vi kunne for eksempel samarbeidet med NorgesGruppen, men da måtte vi profilere oss under en av deres kjeder. Det vil vi helst ikke gjøre, sier han. Han merker at studentenes forbruksmønster til stadighet endrer seg, og forteller at SiT prøver å henge med. I framtida håper jeg at storkiosken på Gløshaugen kan tilby butikkstekte brødvarer, slik vi legger opp til på Dragvoll. Planen er å kunne tilby et større utvalg av kaldmat i framtida. Men da får vi et større plassbehov på grunn av ovner, vask og fryserom. Dette håper vi å løse i samarbeid med NTNU, sier han. Han holder fast ved at SiT Storkiosk driver effektivt i dag, men at de allerede sliter med plassmangel i Gløshaugenbutikken. Handler mest kioskvarer Havner storkioskene i en slags identitetskrise, mellom serveringssted og dagligvarebutikk? Vi merker ingen identitetskrise. Vår erfaring er at det finnes en taus majoritet i vår kundegruppe, som liker å handle typiske kioskprodukter. Vi ønsker å tilby mer kaldmat i framtida. Jeg ser for meg at vi ender opp som et sted for lunsj take-away, med bredt utvalg av typiske kioskprodukter i tillegg. Det er det vi er best på, sier Hammer. Rett som det er selger SiT Storkiosk brødmat fra kantinene. Er ikke det en potensiell synergieffekt som bør utnyttes bedre framfor å lage brødmat selv? For å sikre et bredest mulig samlet utvalg, mener vi det er best å lage det meste av kaldmaten selv. Ellers blir det fort for institusjonelt, med samme smak på baguetten uansett om du kjøper den i kantina eller hos oss, svarer han.ud UD retter I artikkelen «SiT gir lite mat for pengene» i UD #14 står det at: «Dagens middag på Cafe-sito Stripa er fiskewok med ris». Cafe-sito Stripa selger ikke «Dagens middag». Det gjør derimot Tellus Hangaren. Under Dusken beklager feilen. 7

8 NYHETER november 2006 SAVNER MANGFOLDET: ISFiT-leder Martin Svarva (t.h) har med seg en klar overvekt av dragvollstudenter i sin frivillighetsstab. Både han og gløshaugenstudent og pressefunksjonær Eivind Berstad (t.v.) mener et mangfold ville ha kommet festivalen til gode. Frykter svekket frivillighet Kvalitetsreformens strenge krav til studieprogresjon går på bekostning av frivillighetskulturen. Det kan få negative konsekvenser for NTNU, sier førsteamanuensis Endre Sjøvold. FRIVILLIGHETSARBEID TEKST: Eline Buvarp Aardal elinebuv@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN En undersøkelse den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har gjennomført, viser at det er over dobbelt så mange dragvollstudenter som gløshaugenstudenter i organisasjonen. ISFiT-leder Martin Svarva tror mindre frihet i studiene på Gløshaugen hindrer studenter i å engasjere seg i frivillig arbeid. 8 Studier på Dragvoll er ikke nødvendigvis mindre tidkrevende, men der har man mulighet til å strukturere tiden på en helt annen måte. I mange fag på Dragvoll kan pensumlesing utsettes en stund uten at det går ut over studieprogresjonen. Mange av studiene på Gløshaugen krever kontinuerlig arbeid, og det kan derfor bli vanskeligere å delta på noe som krever mye tid. Skylder på kvalitetsreformen Svarva får støtte fra førsteamanuensis Endre Sjøvold ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. I 2001 startet han faget Studenter i ledelse, et tilbud til alle studenter som hadde et frivillig tillitsverv i Trondheim. Den gang var det sivilingeniørstudenter som etterlyste et slikt fag, fordi det var så mange som engasjerte seg i frivillig arbeid, forteller Sjøvold. Nå mener han kvalitetsreformen fra 2003 er med på å presse gløshaugenstudenter bort fra frivillig engasjement. Det er blitt mindre frihet med tanke på studieprogresjon. Jeg har inntrykk av at reformen har kommet lengre på Gløshaugen enn på Dragvoll. Der studiene på Dragvoll bærer mer preg av selvstendig arbeid, holder professorene på Gløshaugen sine studenter i hendene, og krever mer obligatorisk arbeid av sine studenter. Da kan det gå ut over det frivillige arbeidet som tradisjonelt sett har stått sterkt ved universitetet. Sjøvold frykter konsekvensene hvis frivillighetskulturen i Trondheim svekkes. Å ha på seg ryktet om å være Norges beste studentby kommer først og fremst av det gode studentmiljøet frivillighetskulturen skaper. Hvis denne kulturen går til grunne, vil det garantert få konsekvenser for rekrutteringen til NTNU, advarer Sjøvold. Ønsker større mangfold ISFiT-ledelsen har vært opptatt av at de fleste læresteder i Trondheim skal være representert i festivalens frivillige stab, og de har vært aktive i rekrutteringsarbeidet ved alle lærestedene i Trondheim. Likevel uteble den jevne fordelingen. Det synes Svarva er synd.

9 NYHETER FAKTA GJENGENE PÅ SAMFUNDET Kunstneriske gjenger: Kjellerbandet Leisure Suit Lovers S. Møller Storband Samfundets Interne Teater Sangforeningen TKS Sangforeningen TTS Snaustrinda Strindens Prom Orchester (Symfoniorkesteret er ikke regnet inn i disse tallene) Driftsansvarlige gjenger: Akademisk Radioklubb Diversegjengen Gjengsekretæriatet Forsterkerkomiteen Fotogjengen IT-komiteen Kafeene i Studentersamfundet Layout Info Marked Regi Serveringsgjengen Videokomiteen Arrangerende gjenger: Klubbstyret Kulturutvalget Lørdagskomiteen Mediegjenger: StundetTV Studentradion Under Dusken Bekrefter mytene Dragvollstudentenes frivillige arbeid gjenspeiler deres samfunnsengasjement, tror Tove Lill Karlsen i StudiebyEN. En grov opptelling av de frivillige på Studentersamfundet viser klart skille mellom gjengene med tanke på representasjon fra de ulike studiestedene. Mens det i de kunstneriske og driftsansvarlige gjengene er nokså jevn fordeling mellom gløshaugen- og dragvollstudenter, er sistnevnte studentgruppe dominerende i arrangør- og mediegjengene. Her tilhører 68 prosent av de frivillige studier på Dragvoll, 18 prosent kommer fra Gløshaugen, 5 prosent går på ulike HiST-utdanninger og 9 prosent kommer fra andre studiesteder. turen i byen. Mitt inntrykk er at mens studentene fra Dragvoll er mer opptatt av idealistisk arbeid, og viser sitt engasjement gjennom deltakelse i blant annet ISFiT og studentmediene, er ofte gløshaugenstudentene bedre representert i UKA og Samfundet. Samfundets fødsel er knyttet til NTH, og UKA er igjen et barn av Samfundet. Da er det naturlig at tradisjonene fra Gløshaugen føres videre. Karlsen mener det er Dragvolls tilbud av politiske, samfunnsrettede og medierelaterte fag som gjør at dragvollstudentene dominerer disse gjengene. Det er naturlig at frivillighetsarbeidet i ISFiT og studentmediene vil preges av de studentene som tar disse fagene. Uproblematisk Det er enkelt å si at det skyldes større samfunnsengasjement på Dragvoll, men jeg tror ikke gløshaugenstudentene mangler denne interessen. sier leder av Studentersamfundet, Edina Ringdal. Hun synes det er vanskelig å si noe om årsakene til den lave representasjonen av gløshaugenstudenter i disse gjengene, men mener den ujevne fordelingen av de frivilliges studiested på Samfundet er uproblematisk. At tallene underbygger disse mytene, bekymrer meg ikke. Resultatet blir best når folk engasjerer seg i ting de interesserer seg for. Da spiller ikke studiestedet så stor rolle. HiST-studentene uteblir Felles for alle gjengene er den klare underrepresentasjonen av studenter fra HiST. Ringdal er opptatt av at Samfundet skal være åpent for alle studenter i Trondheim. Så lenge alle føler at de er velkomne til å jobbe her hvis de vil det, er det ikke så nøye hvor de kommer fra, sier Ringdal. Tove Lill Karlsen tror at skillet kommer til å minke etter hvert. Det blir stadig påpekt at det er viktig å engasjere seg i frivillig arbeid, og derfor tror jeg at også HiST-studentene vil være sterkere representert på Samfundet om noen år. Følger tradisjonene Leder Tove Lill Karlsen i StudiebyEN mener tallene bekrefter mytene om Gløshaugen og Dragvoll. Etter mange års arbeid med studentmiljøet i Trondheim, er hun godt kjent med frivillighetskulskultur FAKTA STUDIESTEDFORDELING AV DE FRIVILLIGE ARBEIDERNE PÅ SAMFUNDET Det er viktig med en blandet sammensetning av frivillige, for å få flere innspill og måter å tenke på. Egentlig blir dette som Eksperter i team i et mye større format. Ved å samarbeide med folk fra forskjellige studiesteder får vi innsikt i andre miljøer, noe som vil komme festivalen til gode. Sånn sett er det synd at de andre lærestedene ikke er like godt representert som det Dragvoll er. Gløshaugenstudent og pressefunksjonær Eivind Berstad i ISFiT har foreløpig ikke hatt problemer med å kombinere skole- og frivillighetsarbeid. Når festivalen nærmer seg, vil det kanskje bli litt vanskeligere, men det er uansett verdt det. ISFiT er en viktig festival jeg gjerne engasjerer meg i. UD

10

11 NYHETER Nye veier inn Regjeringen foreslår å gi generell studiekompetanse til søkere med to år fagskole. HØYERE UTDANNING TEKST: OLE øvergaard OMEJER FORSKNING OG UNDERVISNING: Det er enighet om at norske forskere også må forelese, selv om «femti-femti»-regelen er avviklet. Frykter studentfjerne forskere Fremragende forskning ved NTNU må komme studentene til gode, mener studenttingsleder Harris Utne. UNDERVISNING TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD FOTO: PÅL SANDNES I fjor opphevet regjeringen den såkalte «femti-femti»-regelen, som sikret vitenskapelig ansatte ved universitetene lik tid til forskning og undervisning. Dette kan medføre at universitetene blir fristet til å tiltrekke seg internasjonalt fremragende forskere ved å tilby lukrative «pakker». Slike «pakker» vil innebære mye tid til forskning og lite undervisning. Leder av Studenttinget ved NTNU, Harris Utne, sier dette går mot hva studentene ønsker. Det er viktig at forskernes kompetanse kommer studentene til gode gjennom det at de underviser, mener han. Må bedre kvaliteten Tidligere i år viste en undersøkelse utført for Studenttinget at NTNU-studenter opplever foreleserne som faglig dyktige, men dårlige pedagoger. Harris Utne mener at kvaliteten på undervisningen må heves. Det er flere måter å heve under- visningskompetansen på. Man må fokusere mer på kandidatenes pedagogiske evner ved ansettelser. Det finnes rapporteringssystemer for tilbakemeldinger fra studenter, men det er høyst varierende hva foreleserne og instituttene gjør med disse. Utne påpeker at det ikke nødvendigvis er noen selvfølge at gode forskere er dårlige til å forelese, og omvendt. Men han mener samtidig at gode forskere gjerne er gode til å forelese i emner som ligger nært opp til deres spesialfelt, mens de kan være mindre gode til å undervise i emner på lavere nivå. Ønsker ikke innleide stillinger En omdiskutert mulighet er å leie inn folk med pedagogisk bakgrunn for å undervise i basisfagene, der koblingen til ny forskning er mindre viktig. Utne forteller at det allerede arbeider høyskolelektorer på NTNU i innleide stillinger. Man har gode erfaringer med vikariater og engasjement som jobber fulltid med undervisning i statiske basisfag. Instituttstyrer Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ønsker ikke å si så mye om saken, som for tiden diskuteres på fakultetsnivå. Han bekrefter derimot at de har midlertidig ansatte med tittelen universitetslektor. Han kan også fortelle at det på generell basis er ansatte med doktorgrad som har forskningsstillinger. Generalsekretær Kari Kjenndalen hos Forskerforbundet er ikke udelt positiv til en slik ordning. Vi aksepterer slike ordninger i forberedende fag som ex.phil. Men det blir umulig å skille ut hvilke fag som er egnet for en slik ordning på for eksempel bachelorprogrammene, sier hun.ud FAKTA SÆRAVTALEN OPPHEVET Den såkalte «særavtalen» ble i 1992 inngått mellom arbeidstakerorganisasjonene for ansatte i forskning og høyere undervisning og departementet. Avtalen inneholdt blant annet retningslinjene som ga de ansatte rett til bruk av lik tid på undervisning og forskning, kjent som «femti-femti»-regelen. Kunnskapsdepartementet opphevet «femti-femti»-regelen i Det ble da opp til den enkelte utdanningsinstitusjon hvorvidt den ønsker å fortsette med modellen. Forskerforbundet og de relaterte særorganisasjonene sa med bakgrunn i dette opp særavtalen, med utløp 1. august Studenttinget ved NTNU ønsker at undervisningen også i framtiden skal være forskningsbasert. Kilde: Det er viktig å huske på at mange som tas opp til universitetet med realkompetanse faller fra, eller produserer få studiepoeng, sier leder Jens Maseng i Norsk Studentunion (NSU). Å lure noen til å begynne på noe de ikke har forutsetninger for, er å gjøre både dem og Norge en bjørnetjeneste. NSU er likevel generelt sett positiv til forslaget, og mener det er bra at flere får en reell mulighet til å studere. Maseng mener imidlertid at visse forutsetninger må til for å sikre at dette skal bli vellykket. Enten må en ha grundig oppfølging av studentene når de kommer inn, eller så må de få god veiledning om hva som vil kreves av dem, før de søker. Begge alternativene koster penger. Kan svekke høyere utdanning Slik forslagsteksten lyder skal fagskole tilsvare ett års høyere utdanning, som søkere med realkompetanse i dag må gjennom. Det er andre regler for godkjenning av fagskoler enn for høyere utdanning. Blant annet stilles det ingen krav til at fagskoleutdanningen skal være forskningsbasert. Leder Katrine Elida Aaland i Studentenes Landsforbund frykter at forslaget innebærer en svekkelse av høyere utdanning. Når fagskoler ikke er det samme som høyere utdanning, kan de heller ikke erstatte ett år av høyere utdanning. Fulgte rådet Generalsekretær Ola Stave i Universitets- og høgskolerådet mener at hans organisasjon har fått gjennomslag for sitt syn på saken. Regjeringen har fulgt vårt råd om ikke å åpne helt opp og gi generell studiekompetanse til alle med fagbrev. Det er godt dokumentert at det ikke går bra når studenter med en slik bakgrunn starter på høyere utdanning, sier Stave. UD Diskuter saken på: 11

12 NYHETER november 2006 Bilboom etter bomringens fall Fem ganger normal trafikkvekst Bussen har måttet senke farten Mer forurensning Mer støy- og støvplager BYMILJØ TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no FOTO: ANNE STINE JOHNSBRÅTEN En undersøkelse fra Statens vegvesen viser en trafikkvekst på 9,64 prosent i Trondheim på dagtid siden man la ned bomringen 1. januar i år. Likevel konkluderer rapporten fra Statens vegvesen med at trafikkveksten som fulgte av nedleggelsen, har vært marginal. Senioringeniør Steinar Simonsen ved Sør-Trøndelag vegkontor er ikke enig. Det er helt klart at det har skjedd noe siden bommen ble fjernet. Folk får trekke de konklusjonene de vil, men jeg registrerer nøkternt en økning på nesten ti prosent, og det er veldig mye, sier han. Målingene gjort mellom klokken 06 og 18 viser en markant økning. Dette fører med seg uønskede effekter som støy, støv og forsinkelser i trafikken. Bussene står fast i kø Forsinkelsene har gitt seg utslag i at stambussrutene hos Team Trafikk har måttet sette ned farten med i gjennomsnitt 2 km/t. I Midtbyen er farten bare 12 km/t i ettermiddagsrushet. Tettere og mer saktegående trafikk fører igjen til større utslipp av nitrogenoksid og karbondioksid. Rapportens positive konklusjon kommer av at man ser på hele døgnet under ett, og trekker fra den generelle trafikkøkningen i fylket. Gjennomsnittlig har den døgnlige trafikken i Trondheim økt med 5,4 prosent. Trafikkøkningen i Sør-Trøndelag forøvrig har vært på 5,2 prosent, mot normalt 2 prosent per år. Ønsker veiprising Rapportens forfatter, Erik Amdal, forklarer dette med at folk flest har bedre råd enn før. I velstandstider som nå, når næringslivet går godt, kjøres det mer både privat og i næringslivssammenheng. Ser man på bommen, fungerte ikke den til å redusere trafikken. Det vi vet fungerer, er veiprising, men lovverket setter krav om betydelige miljø- og kø-problemer før dette kan innføres, forklarer Amdal. du i Elgeseter gate eller ved ʻʻBor Innherredsveien har du et potensielt helseproblem Det er nettopp dette Naturvernforbundet i Trondheim ønsker. Veitrafikken er hovedproblemet når det gjelder luftforurensningen i Trondheim. Kommunen er langt unna kravene, sier tidligere leder i Naturvernforbundet, Ottar Michelsen. Han mener det gjøres altfor lite i Trondheim for å minske trafikken. Anmeldte kommunen Ottar Michelsen var leder for Trondheim Naturvernforbund i fjor, da forbundet anmeldte Trondheim kommune for miljøkriminalitet. Forbundet mente kommunen utsatte byens befolkning for helsefare fordi konsentrasjonen av svevestøv i Midtbyen var altfor stor. Forskriftene krever at konsentrasjonen ikke overskrider 50 mikrogram per kubikkmeter luft mer enn 35 ganger per år. Denne grensen er blitt overskredet flere år på rad, og 2006 ligger an til å bli Det er skuffende, det som foregår. Det gjøres lite, og det finnes ingen penger. Ottar Michelsen, Naturvernforbundet Virkemidlene «brukes opp» Tore Berg i Trondheim kommune peker på at det har vært en forbedring med hensyn til partikler i lufta de siste årene. Det varierer etter vær og føre, men vi har hatt en forbedring på prosent de siste fem årene. Dette kommer av at flere kjører piggfritt, og at kommunen er flinkere til å fukte veibanen. Vi gjør også mye holdningsskapende arbeid, og kjører en informasjonskampanje om luftforurensning, sier Berg. Michelsen er likevel urolig. Det hjelper litt med bedre asfalt og bedre renhold, men snart har man «brukt opp» disse virkemidlene, og utviklingen vil snu og bli verre. Det vi trenger er veiprising, der midlene kan gå til miljøtiltak og drift av kollektivtransport, fastslår han.ud et versting-år. Grensene ble overskredet allerede tidlig i oktober, altså før piggdekksesongen. Jeg tipper grensen på 50 mikrogram vil komme til å bli brutt omtrent 60 ganger i år, og det er kritisk. Grensene er satt på grunn av helsehensyn, og bor du i Elgeseter gate eller ved Innherredsveien har du et potensielt helseproblem, advarer Michelsen. UD RUSHTRAFIKK: Etter at bomringen ble fjernet ved år ettermiddagsrushet (Arkivfoto). Tør ikke g å TEKST: Sigurd Kvammen kvammen@underdusken.no Noen av våre medlemmer tør ikke gå ut på kalde, tørre dager, sier Marianne Bjerke. Hun er fylkessekretær i Astma- og allergiforbundet i Sør-Trøndelag. De anbefaler folk med astma, kols og andre lungesykdommer å bosette seg på god 12

13 NYHETER FORTALTE STORSALEN OM AFRIKA: Halle Jørn Hansen. sskiftet, har målestasjonene omtrent 6000 flere passeringer hver dag. Økningen er størst i ut avstand fra områdene i byen med høyest konsentrasjon av svevestøv. Nivået i Trondheim er faktisk et av de verste i Europa. Det er mange faktorer som spiller inn, men vi er først og fremst opptatt av å få ned bruken av piggdekk. Vasking av støv fra veiene er også viktig, men her har kommunen blitt flinkere de siste årene. Rolf Walstad er seksjonsoverlege ved lungepoliklinikken på St. Olavs Hospital. Han beroliger studenter og andre som bor langs E6 i byen. For ikke-astmatikere medfører ikke dette noen risiko. Jeg ser det som svært lite sannsynlig at friske mennesker kan utvikle astma eller allergi bare ved å bo i Elgeseter gate. Hvis man derimot er disponert for sykdommen, og legger stein for stein, kan luftforurensningen være en disponerende faktor på samme måte som røyking, helsefarlig arbeidsmiljø og dårlig inneklima. UD Informativt, men lite nyskapende Samfundsmøtet lørdag 4. november var viet Afrika, det nest største kontinentet i verden. De sparket inn åpne, men interessante, dører. ANMELDELSE TEKST: Anders Sund Rydningen andersry@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Samfundsstyret hadde et ambisiøst mål for møtet: I programmet sto det at «Afrika er mer enn mange tror, det er større enn kartet i o-fagsboka, og mye er annerledes enn den forestillingen vi har dannet oss i ettertid gjennom nyhetsbildet. Halle Jørn Hansen vil gi oss kontinentet, og Anne Hege Simonsen vil fortelle hvorfor vi ikke har fått det før.» Dette ga meg forventninger om et møte hvor vi ville få presentert masse snedige og spennende fakta og vinklinger om det «ukjente» kontinentet. Dessverre bød møtet på en litt mer tradisjonell «Afrika-debatt». Fokuset ble raskt hvorfor kontinentet er blitt undertrykt av verden, og hvorfor det blir oversett av mediene, og det var lite påfyll av ny og oppsiktsvekkende kunnskap. Men mye av stoffet var interessant, og ga rom for refleksjoner. Innlederne hadde bakgrunn fra henholdsvis Norsk Folkehjelp og som tidligere Afrika-korrepondent for NRK. De var også veldig engasjerte i teamet, og det smittet over på publikum. De var også flinke til å fortelle om sterke menneskeskjebner i Afrika. Dessverre hadde de kanskje litt for lik tilnærming til tematikken og utfylte hverandre ikke så godt. Det kunstneriske bidraget fra Student-TV var med på å heve møtet. De traff tematikken rundt møtet på en morsom og poengtert måte. Wangari Maathai, fredsprisvinneren fra 2004 og deltager på ISFiT 2005, deltok også på møtet. Gjennom et reisebrev sendte Maathai sine betraktninger og en hilsen til Storsalen. Alt i alt var møtet godt gjennomført. Selv om det ble noen gamle diskusjoner, var det neppe mange som kjedet seg. Lengden var også perfekt for dem som hadde planer om å gå på Candiss-konsert etter møtet.ud 13

14 NYHETER november 2006 Lav politisk interesse på HiST Studentparlamentet har ikke en gang nok valgkandidater til å fylle opp plassene. STUDENTPOLITIKK TEKST: VICTORIA UWONKUNDA uwonkund@underdusken.no FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL Vi har dessverre ikke fått nok kandidater. Hvis vi ser bort fra vararepresentantene, mangler vi fire kandidater til de sytten plassene i parlamentet, beklager nestleder Lene Bakos i Studentparlamentet (SP) ved HiST. På grunn av for dårlig dokumentasjon av tidligere valgdeltakelse er det vanskelig for arrangørene å anslå hvor stor selve valgoppslutningen kan bli denne gangen. Det eneste vi kan konkludere med er at det har vært altfor dårlig til nå, og at vi må gjøre noe med det, mener Bakos. Lite interessert: Bygg- og miljøstudentene Fredrik Stenerud og Alexander Furnes tror deltagelsen i studentpolitikken har med interesse å gjøre. Dårlig informasjon På grunn av en omorganisering i SP har studentpolitikerne ved HiST imidlertid fått liten tid til å planlegge valget. Det er noe bygg- og miljø-studentene Alexander Furnes og Fredrik Stenerud har merket godt. Det er lite informasjon å få i forkant av valget, sier Furnes. Jeg har muligens sett en plakat, men noe annet har jeg ikke merket, samtykker Stenerud. Begge er enige om at de studentene som er interessert i studentpolitikk vet hva som skjer fordi engasjementet er stort innad i miljøet. Men jeg tror man skal trives i det miljøet for å være med, sier Furnes. Er det en sak man brenner skikkelig for, kan det hende man stemmer, utfyller Stenerud. Elektronisk valg Ledelsen i SP håper nå at elektronisk valg kan være med på å øke valgoppslutningen. I år skal de nemlig gå vekk fra tradisjonen med urnevalg og over til elektronisk valg på It s learning. Valgdeltakelsen kan øke fordi man ikke er avhengig av å være på campus for å stemme, tror Lene Bakos. Dessuten foregår valget over en lengre periode, noe som kan være en fordel for studenter som er ute i praksis, sier hun. SP er HiST-studentenes høyeste organ. Valget foregår fra 1. til 10. november.ud 14

15 NYHETER FLYTTEMOTSTAND: Økonomistudentane ved HiST ønsker å stoppe leiinga sine planar om å flytte míljøet til området rundt Øya og Gløshaugen. Økonomistudentane vil ikkje flytte Studentene ved Trondheims Økonomiske Høgskole (TØH) har gjennomført ei underskriftskampanje for å stoppe planane om å flytte skolen til Gløshaugen. SAMLOKALISERING TEKST: Bjørn Romestrand FOTO: AUDUN REINAAS Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ønskjer å samle verksemda si i området ved Øya og Gløshaugen. Men studentane ved TØH, som i dag held til på Moholt, ønskjer ikkje å flytte. Studentforeininga ved TØH starta dermed ein underskriftskampanje. Ho samla 401 underskrifter, som er sendt vidare til høgskolestyret. Vi ønskjer at TØH skal vere ei sjølvstendig eining med eige namn. Dette gjer det enklare å marknadsføre sjølve økonomistudiet. Vi ser ingen positive synergiar ved å samlokalisere oss med resten av høgskolen, seier leiar i studentutvalet ved TØH, Øyvind Breivik. Han meiner tvert imot at ei samlokalisering vil skade økonomiskolen. For det første blir den fysiske avstanden til det samfunnsøkonomiske instituttet på Dragvoll større. Vi har no eit godt og tett samarbeid med dette instituttet. For det andre vil studentmiljøet og studiesituasjonen bli verre. I dag har vi gode lokaler og eit godt sosialt miljø med ei oppegåande studentforeining. Flyttar vi til Elgeseter gate, blir det trongare om plassen, og miljøet blir forstyrra, seier han. Ønskjer slagkraftig økonomimiljø Trondheim har i dag tre store økonomimiljøer: TØH, industriell økonomi ved NTNU Gløshaugen, og samfunnsøkonomi ved NTNU Dragvoll. Tanken om å samle og slå saman desse miljøa har vore lufta tidlegare. Når ein skal studere økonomi i Noreg i dag, går tankane automatisk til Noregs handelshøgsskule og BI. Men hadde ein slått saman økonomimiljøa på Dragvoll og Gløshaugen med TØH, hadde vi hatt eit veldig stort og slagkraftig økonomimiljø i Trondheim også. I utgangspunktet ønskja vi å bli samlokalisert på Gløshaugen saman med økonomiinstitutta til NTNU. Men dette går ikkje ettersom NTNU ønskjer å behalde campusen på Dragvoll, seier studentpolitisk ansvarleg ved studentutvalet ved TØH, Bjarte Birkenes. Denne tanken har imidlertid blitt tenkt før, og vist seg vanskeleg å gjennomføre. Det viktigaste for oss no, er å unngå å bli samlokalisert saman med resten av HiST på Gløshaugen. Det vil redusere moglegheita vår til å konkurrere med andre økonomiutdanningar i Noreg, meiner Birkenes. Øyvind Breivik er godt nøgd med oppslutninga bak underskriftskampanjen. At 400 av 900 studentar underteiknar er veldig bra, for det finst mange papirstudentar ved TØH studentar som aldri er på skulen. For det andre brukte vi berre tre dagar på å samle underskrifter. Denne kampanjen viser klart at TØH-studentane støtter kampanjen vår til det fulle. Rektor er roleg HiST-rektor Torunn Klemp tek imidlertid underskriftskampanjen med stor ro. Studentane ved TØH må jo så klart få lov til å meine det dei vil. Studentane har tidlegare støtta samlokaliseringsprosjektet, men no er der tydelegvis eit studentkull som ikkje støttar denne ideen. Høgskolestyret er klar i vår strategi: HiST skal i størst mogleg grad samlokaliserast i området rundt Øya og Gløshaugen, seier ho. Klemp ser heller ingen farar med at avstanden mellom TØH og Institutt for samfunnsøkonomi på Dragvoll vert større. Banda mellom TØH og dette instituttet er sterke. Det er ingen fare for at dei vert brutt. Avstanden vert uansett ikkje så mykje større. Dekan Ove Gustafsson ved TØH har uttalt til Adresseavisen at han er fagleg skeptisk til ei flytting av fagmiljøet ved TØH, men understrekjer at han er lojal mot dei vedtaka som er fatta av høgskolestyret.ud 15

16 NYHETER november 2006 Strid om årets styrevalg: Skammelig av Velferdstinget FAKTA KONSERNSTYREVALGET 2. november valgte Velferdstinget to nye studentrepresentanter til konsernstyret i Samskipnaden i Trondheim (SiT). Ifølge regelverket skulle valget gjennomføres som preferansevalg, men Velferdstinget omgikk reglementet for å kunne velge en representant av hvert kjønn. Fem kandidater stilte til valget: Martin Gustavsen, Elisabeth Ofstad, Morten Graff, Ingrid Ødegaard og Tone Torgersen. I første valgrunde ble det stemmelikhet mellom Martin Gustavsen og Ingrid Ødegaard. Etter omvalg mellom disse to vant Gustavsen. I andre valgrunde vant Tone Torgersen. VALGROT: Martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt inn i samskipnadens konsernstyre under kontroversielle omstendigheter. Konsernstyreleder Sindre Balas går hardt ut mot hvordan valget ble gjennomført. En av Velferdstingets (VT) viktigste oppgaver er valg av representanter til samskipnadens konsernstyre. Nå rettes krass kritikk mot gjennomføringen av valget 2.november. SAMSKIPNADEN TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Ifølge Velferdstingets eget valgreglement skal valget av styrerepresentanter foregå ved preferansevalg hvor velgerne skal avgi to stemmer hver, slik at de to kandidatene som får flest stemmer blir valgt. Velferdstinget valgte imidlertid å kjøre to separate valgrunder. Kontrollkomiteen (KK) underkjente derfor valget, og anbefalte Velferdstinget å utsette en ny votering. Men Velferdstinget valgte å åpne saken på nytt, på tross av kontrollkomiteens anbefaling og det faktum at nesten alle kandidatene hadde forlatt møtet. Ikke oppgaven verdig VT-representant Einar Winter-Larssen er sterkt uenig i avgjørelsen om å gjennomføre valget på nytt samme kveld. Jeg stemte mot åpning av saken, og foreslo utsettelse etter at saken var åpnet på nytt. Det var allerede gjort store feil, og ettersom dette er Velferdstingets viktigste valg, synes jeg det ville vært mye bedre å utsette valget. Han mener sprikende resultat mellom første valgrunde og det senere preferansevalget kan tyde på både taktisk stemmegiving og intern drakamp. Resultatet fra preferansevalget viser at Velferdstinget kanskje ikke er voksne nok for den oppgaven det er å stemme fram representanter til konsernstyret. Konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Sindre Balas, er enig med Winter-Larssen. Det jeg synes er forferdelig er ikke hvem Velferdstinget stemte på, men at de overså anbefalingen fra kontrollkomiteen om å utsette valget. KK er valgt av Velferdstinget for slike situasjoner, og all normal skikk tilsier at man skulle utsatt valget. Det er skammelig at de ikke tok hensyn til dette. Han tror teknikalitetene rundt valget godt kan ha påvirket valgresultatet. Folk var slitne, og du trenger ikke kunne mye psykologi for å skjønne at omstendighetene påvirket valget. Det var to suverene kandidater i første runde, og det var ikke de samme som ble valgt. Gjennomgår regelverket på nytt Leder Eirik Sandaas i Velferdstinget forsvarer avgjørelsen: Velferdstinget valgte å gjøre dette på en måte som var i henhold til reglementet. Det har de rett til å gjøre på tross av kontrollkomiteens anbefaling. Kandidatene som ikke ble valgt, forlot møtet før den nye voteringen. Sandaas ønsker ikke å spekulere i om det kan ha påvirket utfallet av valget. Siden VT ikke åpnet for noen ny debatt før avstemningen, skal det ikke Mellom første og andre valgrunde reagerte kontrollkomiteen på at valget var i strid med reglementet, og underkjente valget etter møtepausen. Kontrollkomiteen anbefalte Velferdstinget å utsette en ny votering, men etter en kort debatt stemte Velferdstinget for å åpne for ny votering. På dette tidspunktet hadde imidlertid Elisabeth Ofstad, Morten Graff og Ingrid Ødegaard, samt to av Velferdstingets representanter, forlatt møtet. Det ble gjennomført et preferansevalg hvor Martin Gustavsen og Tone Torgersen vant. Kilder: Velferdstinget, kontrollkomiteen ha hatt noe å si at noen av kandidatene hadde forlatt møtet, tror lederen. Han vektlegger at regelverket nå må gjennomgås på nytt. Vi må ta en gjennomgang av regelverket slik at det er i orden til neste valg. Vi og SiT ønsker at intensjonen om jevn kjønnsbalanse skal kunne oppfylles. Martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt som nye studentrepresentanter til SiTs konsernstyre.ud 16

17

18 TRANSIT november 2006 Dristig dansk eksperiment Færre og større universiteter skal gjøre Danmark til en verdensledende forskningsnasjon, men fusjonene er upopulære og omstridte. Internasjonal utdanning TEKST: JONAS PAULSEN jonasp@underdusken.no I Danmark skjer det for tiden store omveltninger i universitetssektoren. Fra neste år skal antallet universiteter kuttes fra tolv til ni. Totalt tjuefem 18 NY DANSK UNIVERSITETSPOLITIKK Aarhus Universitet Aarhus Universitet Handelshøjskolen i Aarhus Danmarks Jordbrugsforskning Danmark Miljøundersøgelser Aalborg Universitet Aalborg Universitet Statens Byggeforskningsinstitut Syddansk Universitet Syddansk Universitet Statens Institut for Folkesundhed Det er bevilget 12,3 milliarder danske kroner til forskning i 2006, noe som tilsvarer en økning på 3,8 prosent fra Danmark bruker 2,62 prosent av BNP til forskning og utvikling, og ligger med det på en fjerdeplass i Europa, etter Sverige, Finland og Island. Danmark vil fordoble antallet doktorgradsstipender. Københavns Universitet Københavns Universitet Danmarks Farmaceutiske Universitet Den Kgl. Veterinær og Landbohøjskole institusjoner slås sammen til større universiteter som skal stille mye sterkere i konkurransen med internasjonale eliteuniversiteter. Dermed vil Danmark få tre større universiteter som tar for seg to tredeler av den offentlige forskningen og utdanningen i landet. Universitetsfusjonene føyer seg inn i en rekke av ulike tiltak som Ministeriet for videnskab, teknologi og udvikling har satt i verk de siste årene, med Helge Sander (Venstre) som Vitenskapsminister. I april i år offentliggjorde regjeringen i Danmark sin strategi for å øke kvaliteten på forskning og utdanning. Strategien inneholder 350 konkrete initiativ som innebærer omfattende reformer av hele universitetssektoren. Danmarks Tekniske Universitet Danmarks Tekniske Universitet Forskningscenter Risø Danmarks Fødevareforskning Danmarks Rumcenter Danmarks Fiskeriundersøgelser Danmarks Transportforskning Handelshøjskolen i København IT-Universitetet Roskilde Universitetscenter Danmarks Pædagogiske Universitet Universitetenes basismidler skal fordeles etter kvalitet og relevans. Særlig dyktige forskere skal kunne tiltrekkes ved å tilby høyere lønn. Det skal etableres eliteutdanninger, med særlig høy undervisningsstandard, hvor de dyktigste studentene kan komme på nivå med de beste i utlandet. kilde: Sammenslåingen av universitetene er et viktig ledd i den gjennomgripende reformen. De nye universitetene kan høste faglige synergier som vil sikre bedre utnyttelse av landets forskningsfasiliteter, nye muligheter for utdanning og forskning, samt øke den danske andelen av EUs stigende forskningsbevilgninger, sier Helge Sander i en pressemelding. Nektet fusjoner Universitetsfusjonene er imidlertid ikke bare blitt godt mottatt av partene. Særlig ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) har man vært misfornøyd med endringene. I juni i år sendte universitetet et brev til vitenskapsministeren, hvor de uttrykte sin forundring over at de ikke har fått være med i beslutningsprosessen rundt fusjonen. Rektor Lars Henrik Schmidt ved DPU gikk offentlig ut og truet med å gå av dersom fusjonene ble gjennomført. Universitetet gikk derfor inn i forhandlinger om en ny avtale som vil framlegges i løpet av få uker. Heller ikke ved Handelshøjskolen i København var det interessant med fusjoner. Tormod Hagen tar mastergradsstudier på Handelshøjskolen, og kan fortelle at skolen motsatte seg planene straks de ble presentert. I begynnelsen gikk regjeringen hardt ut og framla planer om sammenslåinger av universitetene. Det minnet nesten om framgangsmåten ved kommunesammenslåinger hvor man tvinges til å slå seg sammen, sier han. Vi hørte mye om dette i studentmediene, men selve prosessen foregikk over hodene på oss studenter. Det var tydelig at det var utelukkende politiske beslutninger som avgjorde utfallet av dette. Heldigvis var det bred enighet på skolen om å la være å fusjonere. Ikke frivillig Vitenskapsdepartementet valgte derfor å la Handelshøjskolen i København få stå utenfor fusjonsplanene. Det samme OMSTRIDT: Vitenskapsminister Helge Sander (t.h.) Oddershede ved Syddansk Universitet. (Foto: Scanpix gjaldt for IT-universitetet og Roskilde Universitetscenter. Bjørn Stensaker er forskningsleder ved Norsk institutt for forskning og utvikling (NIFU), og kjenner godt til Danmarks forskningspolitikk. De erfaringene man har med dette viser at det er bedre at sammenslåinger er frivillige. Man skaper ikke de beste samarbeidene ved å si at «dere må leke sammen», sier han. I Danmark prøver man seg på en mellomløsning hvor regjeringen sier «finn dere en å leke med, eller så finner vi lekekamerater for dere». Det er ikke dette man kaller frivillighet. Økt EU-konkurranse Stigende etterspørsel etter høyt utdannede på det internasjonale markedet fører til at konkurransen om dyktige studenter og forskere stadig øker. I tillegg blir konkurransen om forskningsmidler

19 TRANSIT ) revolusjonerer dansk universitetspolitikk, men framtiden til danske forskere er langt fra sikker. Her i samtale med rektor Jens hardere, særlig innad i EU. Forskningsmidler fra EU blir stadig viktigere fordi de representerer friske midler i systemet. Det Danmark gjør, er et grep for å gjøre det bedre i konkurransen om slike midler, mener Bjørn Stensaker. Det er en stor interesse knyttet til det danskene nå gjør. I mange land har man fått en strukturdebatt igjen. Danmark har et stort behov for å utdanne og rekruttere flere kvalifiserte forskere. Et grep den danske regjeringen ønsker å benytte seg av, er å bruke høy lønn som lokkemiddel for å tiltrekke seg internasjonale forskere. Bjørn Stensaker forklarer at dette er et virkemiddel som stadig oftere blir brukt blant universiteter i verden. Det er helt klart at lønn er en vesentlig betingelse for å lokke til seg forskere. Men ikke lønn alene. Det er blitt mer og mer vanlig å hente hele team fra utlandet. Da må man kunne tilby en helhetlig pakke, i tillegg til høy lønn. Går motsatt vei Kommersialisering av forskning og forskningsresultater kom for alvor i gang etter Bayh-Dole-loven i USA i Loven ga universitetene økonomisk enerett til egne oppdagelser, og førte til enorm vekst for USAs økonomi. Tjue år etter er den private sektors bidrag til universitetene åttedoblet. Danmarks regjering har lagt stor vekt på kommersialisering og konkurranseutsetting av forskning og utdanning i de nye universitetsplanene. Det er en allment akseptert sak at konkurranse er bra. Problemet er at vi også vet at for mye konkurranse også gir mindre ønskelige ting med på kjøpet. Å konkurrere om småpenger bidrar bare til mer byråkrati, der resultatet blir at de som lyser ut slik konkurranse får mindre igjen etterpå, sier NIFU-forskeren. Selv om konkurranse og kommersialisering av forskningsresultater er viktig for dagens universiteter, tyder mye på at man vil se en tilbakegang i årene som kommer. I en del land hvor kommersialisering og konkurranseutsetting har økt de siste ti årene, er man i ferd med å se en endring. Noen forsøker å finne hybride styringsformer fordi man har sett at konkurransen har medført visse problemer. I et fritt marked er det ikke sikkert myndighetene får det som de vil, forklarer Stensaker. Det er høyst usikkert om universitetsfusjonene i Danmark vil ha en effekt på kvaliteten. Man tror at størrelse automatisk vil gi kvalitet, men så enkel er ikke sammenhengen. Det gjenstår å se hva slags resultater Danmark vil ha å vise til om noen år. Sånn sett ligner det hele mer et eksperiment.ud NOTERT Flere minoritetsstudenter i USA Opptaket av minoritetsstudenter til høyere utdanning har økt med drøye 50 prosent i USA i perioden mellom 1993 og 2003, vider en ny undersøkelse. Det skriver insidehigher.com. Økningen tilsvarer et studenttall på 4,7 millioner. På tross av dette er hvite studenter fortsatt en stor majoritet på 10,9 millioner studenter. Antallet afro- og latinamerikanske menn som studerer henger imidlertid etter både hvite og asiatiske menn og afroamerikanske kvinner. Kjønnsforskjeller viste seg også i at flest kvinner tar eksamen. Seniorvisepresident for programmer og forskning ved det amerikanske utdanningsdepartementet, James C. Renick, uttalte om rapporten at den viser at mye arbeid gjenstår. Han mener det er behov for fortsatte tiltak for å øke mangfoldet innen høyere utdanning, og tror arbeid med rekruttering på alle nivå i utdanningssystemet er en forutsetning for å få til dette. Opprør i Mexico Ved universitetet i den sør-meksikanske byen Oaxaca har mange tusen demonstranter barrikadert seg for å avsette guvernør Ulises Ruiz. Det skriver dagbladet.no. Demonstrantene holder til på universitetet fordi en meksikansk lov forbyr politiet å ta seg inn her av hensyn til akademisk frihet. Universitetet har til vanlig studenter, men nå gis det ingen undervisning her. Det oppfordres i stedet til kamp mot politiet gjennom studentmedia, og ikke engang rektor Francisco Martinez ønsker at myndighetene skal gå inn i konflikten for å få i gang undervisningen. Demonstrasjonene begynte etter at statlig ansatte lærere streiket for bedre lønn og arbeidsbetingelser, og har nå pågått i seks måneder. Etter at politiet slo hardt ned på en av demonstrasjonene, fikk lærerne støtte fra både venstreradikale, minoriterer og studenter. Konflikten tilspisset seg da flere tusen politifolk i forrige uke festet et jerngrep rundt skolen og ble møtt med brannbomber og steiner fra flere hundre demonstranter. Så langt er minst ni personer drept i kampene mellom demonstrantene og politiet. 19

20 BETENKNINGSTID november 2006 MIN STUDIETID ANDERS DANIELSEN LIE 27 ÅR Skuespiller Studert til gammelgresk mellomfag og musikkvitenskap mellomfag. Har hatt permisjon før det siste året med legestudium for å gjøre filmen Reprise Var du en flittig student? Da jeg valgte gammelgresk som fag, bar det kanskje preg av at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Men jeg var tross alt interessert i språk, lingvistikk og antikkens kultur. Men på musikkvitenskap var jeg flittig, og medisin er jo noe man bør ta seriøst. Har du et beste minne fra denne tiden? Vel, jeg har i det minste et morsomt minne. Jeg skulle gå opp i eksamen i gresk grunnfag, men var litt sløv. Jeg glemte en muntlig eksamen, og satt og åt middag da de ringte og lurte på hvor i all verden det ble av meg. Det var jo ikke så mange som tok den eksamenen. Jeg måtte bare kaste i meg middagen og løpe ned. På den måten rakk jeg i hvert fall ikke å bli nervøs. Det gikk faktisk ganske bra, det var det verste, men jeg vil ikke anbefale en slik strategi. Hva med et verste minne? Har ikke opplevd så mye fælt i studiene. Jeg har vært heldig. Men da jeg tok gammelgresk mellomfag som eneste student følte jeg meg ganske ensom. Om jeg kanskje ikke fikk eksistensiell angst, så fikk jeg litt angst for hva jeg skulle bli, og kanskje et behov for å gjøre noe mer nyttig. Da ble det medisin. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg vet ikke om man skal høre på meg. Jeg har alltid hatt litt dårlig evne til å fokusere på én ting. Men jeg tror det er viktig å ikke holde på med et fag som ikke inspirerer og gir mening. Finn det du liker og gjør det. Skrevet av: Alf Tore Bergsli EGIL LILLESTØL 68 ÅR Professor i fysikk ved Universitetet i Bergen. Den snille atomalderen? I en tid med CO2-debatt og globale energiproblemer finnes det de som mener framtidssatsningen er feil. Professor Egil Lillestøl ønsker seg ny type kjernekraft med grunnstoffet thorium også i Norge. ENERGI TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL Atomkraft har tidligere vært mye debattert, blant annet på grunn av faren for nedsmeltinger. Hva er thorium, og hvorfor kan nye thorium-kraftverk være et bedre alternativ enn tradisjonelle uran-kraftverk? Thorium er et grunnstoff som finnes i jordskorpen, og reservene er omtrent tre ganger større enn uran. I kjernekraft er thorium rundt 250 ganger mer effektivt enn uran. I uran-reaktorer spaltes kun 0,7 prosent, mens i thorium-reaktorer spaltes alt. Tradisjonell atomkraft baserer seg dessuten på kjedereaksjoner. Man setter i gang reaksjonen, og må hele tiden kontrollere den. Bremser man reaksjonen for mye, stopper den opp. Bremser man for lite kan den løpe løpsk. Hvis reaksjonen kommer ut av kontroll, kan vi få en ny Tsjernobyl-katastrofe. Dette er umulig med thorium-spalting fordi det foregår ved hjelp av en ekstern akselerator. Hvis reaktoren blir utsatt for jordskjelv eller andre uforutsette problemer, stopper akseleratoren og dermed reaktoren. Det blir litt som en brødrister. Hvis man er redd den skal ta fyr, drar man ut kontakten. Det samme ville man kunne gjøre om reaktoren ble utsatt for sabotasje. Hva med lagringen av avfall og mulighet for atomvåpen? Avfallsmengden er mye mindre enn når man produserer med uran. Fem års drift vil gi rundt 3 tonn avfall, en mengde som tar opp 0,5 kubikkmeter volum, men bare rundt 180 kilo av dette krever spesialbehandling og lagring i mellom 400 og 500 år. En liten mengde plutonium og andre trans-uraner i avfallet skilles ut og plasseres tilbake i reaktoren slik at avfallet er mye mindre radioaktivt. Det er bortimot teknisk umulig å produsere atomvåpen med denne teknologien. Man får så lite plutonium ut av reaksjonen at man måtte i så fall samle avfall i 20 år. Thorium-avfallet er etter 400 år mindre radioaktivt enn kullasken fra samme mengde energi. I tillegg avgir kullbrenning omtrent 3000 becquerell radioaktivitet per tonn til atmosfæren. Kullaske tar i tillegg mye større plass, og er derfor upraktisk å lagre. Ser du noen negative sider med satsing på thorium? Jeg har fulgt med på denne forskningen i 15 år, og har ennå ikke hørt et eneste godt motargument. Det er uforståelig at for eksempel Bellona tilsynelatende ikke ønsker å satse på dette. De har tydeligvis tro på at CO2- rensingen på Mongstad skal redde verden. Alle monner drar, men å tro at denne rensingen løser globale problemer, er blåøyd. De som virkelig er eksperter på området har ikke funnet noen betenkeligheter med satsing på thorium-kraftverk. Hvilke globale problemer snakker du om? Med energimangel er det stadig økende energiforbruket et problem i seg selv. I tillegg øker utslippene av CO2, som i dag ligger på cirka 27 milliarder tonn i året. Selv de mest optimistiske prognosene tror at forbruket av energi vil være fire ganger så stort ved slutten av dette århundret. Skulle dette dekkes av fossilt brennstoff, ville CO2-utslippene ved århundreskiftet ligge på 100 milliarder tonn i året. Til sammenligning har det i Statoils prøveprosjekt blitt lagret 1 million tonn i året. En thorium-reaktor vil produsere 9 tarrawattimer (TWh) i året, noe som tilsvarer brenning av om lag 2,6 millioner tonn kull. Hva med politiske problemer? Man kan godt kalle Irak-krigen en energikrig. Nye allianser dannes, for eksempel mellom Vest-Europa og Russland, og i Latin-Amerika, hvor det nå 20