Rammevilkår for energigjenvinning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammevilkår for energigjenvinning"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr Rammevilkår for energigjenvinning På oppdrag fra Returkraft mars 2014 THEMA Rapport

2 Side 2

3 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: RTK Rapportnavn: Rammevilkår for energigjenvinning Prosjektnavn: Rammevilkår for energigjenvinning Rapportnummer: THEMA Rapport Oppdragsgiver: Returkraft AS ISBN-nummer Prosjektleder: Kristine Fiksen Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Eivind Magnus Karin Ibenhot (Vista Analyse) Ferdigstilt: 27. mars 2014 Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING KORT OM STATUS FOR NORSKE ANLEGG PRINSIPPER FOR NORSK AVFALLSPOLITIKK MULIGE VIRKEMIDLER Virkemidler som kan påvirke mottaksavgiften Oversikt over markedsvirkningen av mulige tiltak Regelverket for handel med avfall Mulighetene for å redusere eksporten Mulighetene for å øke importen Miljøkrav i kommunale anbudsprosesser Konsekvenser for klima og miljø Økte priser på leveranser av varme Konsekvenser for anleggenes økonomi Støtteordninger for produksjon av energi Fjernvarmeregulering som påvirker varmeprisen Regulering som påvirker volum i fjernvarme Konsekvenser for miljø Økte priser på kraftleveranser Konsekvenser for lønnsomhet Kraftprisutviklingen Elsertifikater Konsekvenser for miljø Transparens i markedet Virkemidler som reduserer kostnadene Konsekvenser for lønnsomhet Tiltak for å redusere kostnader Konsekvenser for miljø REFERANSER Side 4

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Bakgrunn Deponiforbud for avfall ble innført i Norge i For å etablere alternativ behandling av avfall ble kapasiteten for energiutnyttelse av avfall bygget ut betraktelig allerede fra Etter 2009 har eksporten av avfall til energiutnyttelse i Sverige økt sterkt på grunn av overkapasitet i svenske energigjenvinningsanlegg. En konsekvens av denne situasjonen er økt konkurranse om det norske avfallet og lave mottaksgebyrer i det norsk-svenske markedet. Med de rådende rammebetingelsene og konkurranseforholdene er det fare for at norske energigjenvinningsanlegg vil møte alvorlige økonomiske problemer. Ved en overordnet sammenligning vil det være større klimagevinster ved energigjenvinning i Norge enn i Sverige. Det skyldes at det alternative brenselet i Sverige er mer fornybart enn i Norge. Lave mottaksgebyrer for avfall reduserer også incentivene til materialgjenvinning i Norge. En indikasjon på at markedssituasjonen påvirker avfallshåndteringen på en uheldig måte er at andelen avfall som sendes til materialgjenvinning er lavere i Norge enn i andre europeiske land med deponiforbud for avfall. Den rådene situasjonen i avfallsmarkedet er derfor bekymringsfull både fra en økonomisk synsvinkel og utfra miljø- og avfallspolitiske mål. Problemstilling I dette oppdraget som vi gjør på oppdrag av Returkraft er spørsmålet hvilke virkemidler som i) kan forbedre økonomien for norske energigjenvinningsanlegg og som samtidig ii) bidrar til en bedre miljø- og klimamessig avfallshåndtering i Norge. Tiltak som påvirker mottaksgebyrene Gjennomgangen viser at tiltak som retter seg mot avfallsmarkedet er best egnet til både å ivareta klima- og miljøhensyn og styrke økonomien i norske energigjenvinningsanlegg. Tilgjengelige alternativer for kommuner uten eget forbrenningsanlegg er å sende restavfallet til energigjenvinning i Norge, sende til energigjenvinning i Sverige og/eller å sortere ut avfallsfraksjoner til materialgjenvinning. Sortering og materialgjenvinning av avfall er en miljømessig bedre behandlingsmetode enn energigjenvinning, men er også mer kostbar. Generelt sett vil energigjenvinning i Norge være miljømessig bedre enn tilsvarende håndtering i Sverige. Eksterne virkninger av transport er i noen grad inkludert i transportkostnaden gjennom avgifter. Andre miljøvirkninger og -konsekvenser av avfallseksport er imidlertid ikke synlige for avfallsbesitter når avfallet settes ut på anbud. Mottaksgebyret for næringsavfall og husholdningsavfall som legges ut på anbud er markedsstyrt. Det betyr at forbrenningsanleggene må konkurrere om dette avfallet. Svenske anlegg har ledig kapasitet og finner det økonomisk forsvarlig å tilby avfallsforbrenning til priser som ligger langt under selvkost for norske anlegg. Det har ført til et sterkt press på de konkurranseutsatte mottaksgebyrene også i Norge. Mulige tiltak som kan endre kommunenes incentiver ved valg av avfallshåndtering og øke mottaksavgiften til norsk energigjenvinning er: Tiltak som endrer markedsbalanse for norsk avfall dvs. forholdet mellom etterspørsel etter forbrenningskapasitet (avfallsmengder) og tilbudet (kapasiteten) av energigjenvinning Tiltak som endrer avfallsbesitters kostnader ved eksport av avfall Tiltak som endrer vektlegging av miljø i anbudsprosesser Side 5

6 Tiltak som endrer markedsbalansen for norsk avfall For å bedre balansen i det norsk/svenske avfallsmarkedet kan man søke å øke etterspørselen etter behandlingskapasitet eller redusere tilbudet. Økt etterspørsel kan i prinsippet oppnås ved tiltak som øker import av avfall fra omliggende markeder, eller øker tilgangen på avfall i det lokale norske og svenske markedet. Handlingsrommet for å øke tilgangen på avfall i det lokale norske markedet (som norske myndigheter kan påvirke), er begrenset til redusert materialgjenvinning, noe som ikke er ønskelig. Dermed ser vi bort fra dette som et aktuelt virkemiddel. Å redusere tilbudet av energigjenvinningskapasitet ser vi bare som en teoretisk mulighet. Det vil bli svært kostbart og lite miljøvennlig å ta norsk kapasitet ut av markedet for på den måten stramme til markedsbalansen i det norsk-svenske avfallsmarkedet. En kan også søke å skape balanse i det norske markedet ved å begrense, eventuelt sette en stopper for, eksport av husholdningsavfall. Det vil raskt føre til en tilstramming i det norske markedet og dermed føre til økte markedspriser. Norge kan innføre helt eller delvis eksportbegrensning for husholdningsavfall uten å komme i konflikt med EØS/EU regelverket. Tiltak som øker avfallsbesitternes kostnader ved eksport av avfall Det norske avfallsmarkedet kan også påvirkes gjennom reguleringer som øker avfallsbesitternes kostnader ved å eksportere avfall. Det kan for eksempel stilles krav om at bare sortert kan eksporteres. Usortert avfall kan i så fall bare brennes i norske avfallsanlegg. Slike krav vil føre til at avfall enten må energigjenvinnes i egen region, eller at alt avfallet må sorteres og kun restfraksjoner etter sortering kan eksporteres, eller eventuelt fraktes over en gitt avstand. Det vil forbedre norske anleggs konkurransesituasjon og føre til økte priser i Norge. Begrunnelsen for et slikt pålegg vil dels være miljø, men også å beskytte norske anlegg, fordi norske anlegg har dårligere rammebetingelser enn svenske anlegg. Pålegg som fører til like store kostnadsøkninger for avfall som sendes til norske som utenlandske forbrenningsanlegg vil ikke bedre norske anleggs konkurranseevne, og dermed heller ikke føre til økte mottaksgebyrer i norske anlegg. Tiltak som endrer vektlegging av miljø i anbudsprosesser. Økte miljøkrav i anbudsprosesser for husholdningsavfall vil bidra til økt vektlegging av miljø ved håndtering av avfall. Dermed kan en miljømessig bedre løsning velges, til tross for at den også er noe mer kostbar. Konsekvensen for mottaksavgiften i norske energigjenvinningsanlegg vil være veldig avhengig av hvordan miljøkravene i anbudsprosessene faktisk utformes og håndteres i praksis. Utformingen av eventuelle miljøkrav ved eksport eller i kommunenes anbudsprosesser vil være bestemmende både for den samlede miljøeffekten og for effekten på mottaksavgiften til norske energigjenvinningsanlegg. Det bør derfor gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene av miljøkrav for å unngå utilsiktede virkninger som reduserte økte miljøkonsekvenser i andre sektorer eller uønskede incentiver. Øvrige tiltak Økte inntekter fra salg av varme og kraft, samt reduserte kostnader vil også ha en positiv betydning for anleggenes økonomi. De fleste virkemidler knyttet til disse områdene vil imidlertid ikke ha noen konsekvenser for hvordan norsk avfall blir håndtert, og dermed heller ikke for miljø og klimakonsekvenser av avfallshåndteringen. Et unntak er rammevilkår som øker volumet i fjernvarmesalget i fjernvarmeanlegg som er koblet til energigjenvinningsanlegg. Økt salg av fjernvarme vil øke energiutnyttelsesgraden fra avfall. Årsaken er at økt bruk av fjernvarme vil øke varmeleveransene også på sommerstid når avfallsenergien per i dag er høyere enn forbruket. Energimerkeordningen favoriserer i dag andre kilder til oppvarming framfor fjernvarme. En justering av energimerkeordningen på dette punktet kan bidra til økt volum i eksisterende fjernvarme. I tillegg vil fortsatt tilknytningsplikt og en mer forutsigbar håndtering av den, samt utforming av nye byggeforskrifter (TEK15), være viktig for framtidig volum i fjernvarme. Side 6

7 Investeringsstøtte er et virkemiddel som ikke kan brukes på allerede eksisterende anlegg og er av den grunn uaktuell å gå videre med i denne sammenheng. Konklusjon VI har i denne analysen drøftet virkemidler som vil føre til at økonomien i norske energigjenvinningsanlegg forbedres samtidig med at den norske avfallshåndteringen løftes oppover i avfallshierarkiet. Vi har pekt på tre typer tiltak som alle virker i en slik retning og som vi anbefaler tas med i det videre arbeidet. De er sortert etter fallende styrke etter hvor effektive de sannsynligvis vil være i forhold til målet om økte mottaksgebyrer i norske energigjenvinningsanlegg. De prinsippielle effektene er vist i figuren under. Forbud mot eksport av husholdningsavfall. Virkningen vil være at mottaksgebyrene i Norge øker og incentivene til økt materialgjenvinning styrkes. Minimumskrav til utsortering for avfall som går til eksport. I tillegg til økt materialgjenvinning vil norske energigjenvinningsanlegg kunne øke sine mottaksgebyrer med et beløp som maksimalt tilsvarer de øke kostnadene pr tonn som utsorteringskravene innebærer. Økte miljøkrav i anbudsprosesser. Virkningen er avhengig av den konkrete utformingen. Dagens situasjon Forbud mot eksport av husholdningsavfall Selvkost Mottaksgebyr i Norge Gammelt prisnivå Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Sorteringskrav på eksportert avfall Miljøkrav i anbudsreglene Gammelt prisnivå Utfallsrom for prisøkning for husholdningsavfall Gammelt prisnivå Usikkert utfallsrom for prisøkning for husholdningsavfall Påslag sortering Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Påslag miljøkrav Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Kilde: Uansett hva norske myndigheter måtte velge av virkemidler, anbefaler vi at det utarbeides en nasjonal avfallsplan. Der må de aktuelle virkemidlene settes inn i en helhetlig strategi for norsk avfallshåndtering, tilpasset de kravene og forpliktelsene Norge har i forhold til EØS/EU regelverket. Side 7

8 1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Avfall, som i tidligere tider utelukkende ble sett på som et helse- og miljøproblem, blir i økende grad betraktet som en energi- og materialressurs. Samtidig kan behandling av avfall gi miljø- og helsemessige utfordringer. Behandlingen av avfall er derfor gjenstand for en forholdsvis omfattende regulering, og avfallsmarkedet styres i stor grad av politiske rammevilkår. I årene ble det fattet investeringsbeslutninger om nye energigjenvinningsanlegg og/ eller kapasitetsutvidelser i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Hamar, Ålesund, Sarpsborg, Fredrikstad og Stavanger-området. Beslutningene ble fattet i visshet om at det var ønskelig å bygge ut norsk kapasitet slik at Norge over tid kunne ta hånd om eget avfall under noenlunde stabile rammebetingelser. Utbyggingen av anlegg for energigjenvinning fra avfall har sammenfalt med veksten i fjernvarmeutbygging, og avfall utgjør i dag over 40 prosent av all energiproduksjon til norsk fjernvarme. Avfallsmarkedet har imidlertid endret seg fra å være et regionalt norsk til å bli et norsk-svensk, og norske energigjenvinningsanlegg sliter nå med en svekket inntjening og lønnsomhet, se THEMA og Vista Analyse (2014). Perspektivene for bransjens utvikling i årene som kommer er usikre og med de rådende rammebetingelsene og konkurranseforholdene er det fare for at norske energigjenvinningsanlegg vil møte alvorlige økonomiske problemer. Samtidig gir det ingen miljøgevinster å eksportere avfall til forbrenning i Sverige. Det marginale alternativbrenselet til spiss- eller mellomlast i Sverige (bioenergi) er i større grad fornybart enn i Norge (olje eller elektrisitet). I en marginalbetraktning vil det derfor være større klimagevinster ved energiutnyttelse av avfall i Norge enn i Sverige. Transport av avfall over lange avstander fra Norge til Sverige gir i tillegg utslipp og andre samfunnsmessige ulemper. Spørsmålet vi diskuterer i denne rapporten er derfor: Hvilke endringer i gjeldende rammevilkår og virkemidler vil redusere miljø- og klimabelastningen ved håndtering av norsk avfall og samtidig bidra til en bærekraftig økonomi for norske energigjenvinningsanlegg? Spørsmålet er først og fremst belyst gjennom en kvalitativ vurdering av virkemidlene. Side 8

9 2 KORT OM STATUS FOR NORSKE ANLEGG Avfall blir i økende grad brukt til energiproduksjon både nasjonalt og internasjonalt. Siden deponiforbudet ble innført i 2009 har konkurransen i markedet for energiutnyttelse av avfall økt betydelig. Svenske energigjenvinningsanlegg har en stor overkapasitet og tilbyr gjennom avfallsmeglere å motta avfall fra norske kommuner til svært lave priser. Det såkalte «svenskesuget» i markedet oppstod blant annet fordi finanskrisen i førte til et dramatisk fall i avfallsmengdene, særlig i Sverige. Dette sammenfalt med at store norske avfallsmengder kom på markedet som følge av deponiforbudet. Etterspørselen i Sverige er også i større grad basert på behovet for å skaffe rimelige energikilder enn på inntektene fra avfallsmottaket. Norske anlegg har på sin side isolert sett en underkapasitet i forhold til det totale innenlandske norske avfallsmarkedet, jfr. figuren nedenfor, men tilstrekkelig kapasitet til å energiutnytte restavfallet fra norske husholdninger. Figur 2.1 Sverige Avfall til energiutnyttelse og forbrenningskapasitet i Sverige og Norge Norge Tusen 8000 tonn Ledig kapasitet 7000 Avfallsforbrenningskapasitet Sverige Avfall i Sverige til energiutnyttelse Tusen tonn Manglende kapasitet Avfall i Norge til energiutnyttelse Avfallsforbrenningskapasitet i Norge Deponering i Norge Kilde: PROFU (2011), Avfall Sverige, SSB, Avfall Norge, MDIR Kommuner og deres hel- eller deleide renovasjonsselskaper har anledning til «å tildele enerett» på behandling av avfall til energigjenvinningsanlegg som er 100 prosent offentlig eid. I slike tilfeller forplikter eierkommunene seg til å levere sitt restavfall til de anleggene som har fått en slik enerett. Mottaksgebyret beregnes på basis av selvkostprinsippet. Mottaksgebyret for næringsavfall og husholdningsavfall som legges ut på anbud er derimot markedsstyrt. Det betyr at forbrenningsanleggene må konkurrere om dette avfallet. Svenske anlegg har hatt ledig kapasitet og har funnet det økonomisk interessant å tilby avfallsforbrenning til priser som ligger langt under selvkost for norske anlegg. Det har ført til et sterkt press på de konkurranseutsatte mottaksgebyrene også i Norge. Mens mottaksgebyrene for det konkurranseutsatte avfallet ligger rundt 500 kroner pr. tonn i Norge gir selvkostkalkylene mottaksgebyrer helt opp mot kroner pr. tonn, se THEMA og Vista Analyse (2014). Denne prisstrukturen gir svært store kostnadforskjeller i avfallshåndtering for kommuner som har investert i energigjenvinningsanlegg sammenlignet med kommuner som ikke har gjort det. THEMA og Vista Analyse (2014) presenterte resultatene av en undersøkelse av regnskapstall fra et utvalg av norske energigjenvinningsanlegg. Denne undersøkelsen viser store forskjeller i mottaksgebyr mellom konkurranseutsatt og ikke-konkurranseutsatt avfall, se også figur 2.2. Figuren viser også at på mottaksgebyrene på næringsavfall (som inkluderer husholdningsavfall på anbud) er under press, mens mottaksgebyrene på husholdningsavfall som betaler selvkostbaserte priser er på oppadgående. 1 Høyeste registrerte mottaksgebyr for 2013 ligger på 1350 kroner pr. tonn kroner gjelder 2014 Side 9

10 Figur 2.2 Mottaksgebyr for husholdningsavfall og næringsavfall 2 fra 2010 til NOK/tonn avfall NOK/tonn husholdningsavfall NOK/tonn næringsavfall Kilde: THEMA og Vista Analyse Regnskapsrapporteringen viser videre at selskapene i gjennomsnitt har gått i regnskapsmessig balanse i årene , men har en svak kapitalavkastning sammenlignet både med konkurrerende avfallsbedrifter i Sverige og med tilsvarende virksomheter i Norge. Mens totalkapitalrentabilitet ligger på rundt 1,8 prosent i Norge, ligger tilsvarende tall på 3,5 prosent i Sverige. Rentabiliteten som beregnes er et gjennomsnitt for 7 anlegg hvorav noen også behandler avfall tildelt med enerett og som følgelig prises etter selvkostprinsippet. Det betyr at eventuelle ulikheter i rentabilitet mellom håndteringen av konkurranseutsatt og ikke-konkurranseutsatt avfall ikke fremkommer. Hvordan rentabiliteten varierer avhenger av forskjeller i mottaksgebyrer og prinsippene for fordeling av de faste kostnadene mellom konkurranseutsatt og ikke konkurranseutsatt avfall. Den nåværende inntjeningen kan ikke forsvare de verdiene som norske kommuner har investert i energigjenvinningsanlegg. Med utgangspunkt i dagens pris- og kostnadssituasjon har THEMA og Vista Analyse (2014) beregnet at nåverdien av de syv bedriftene man har regnskapsdata for tilsvarer 74 prosent av den bokførte totalkapitalen i balansen. Basisberegningen er illustrert med den grønne søylen i figur 2.3. Figur NÅVERDI I MNOK Bokført kapital sammenlignet med nåverdien av fremtidig inntjening Bokført kapital % -20% -10 Basisberegning 10% 20% 30% Kilde: Regnskapsdata Analysen i THEMA og Vista Analyse (2014) viser at gjennomsnittsprisene må øke med minst 20 prosent for at den bokførte kapitalen skal kunne forsvares. Uten endringer i rammebetingelsene kan de økonomiske resultatene komme til å vise underskudd i årene som kommer. Over tid vil det 2 Inkludert husholdningsavfall på anbud Side 10

11

12 Viktige prinsipper som ligger til grunn for avfallsdirektivet er: Nærhetsprinsippet (proximity principle) dvs. at avfallet behandles så nær kilden som mulig, forutsatt at dette er teknologisk hensiktsmessig og oppfyller kravene til utslipp og andre miljøhensyn Selvforsyning når det gjelder behandling av avfall, som kan tolkes både til å gjelde hele EU og/eller for det enkelte land. Norsk avfallspolitikk har mål om at minst 80 prosent av avfallet skal gjenvinnes, og dette målet ble oppfylt allerede i 2011 med 87 prosent gjenvinning. Materialgjenvinning og energigjenvinning er sett under ett i disse tallene. Norske myndigheter har ikke definert et eget mål for hvor stor andel av avfallet som skal materialgjenvinnes, med unntak for enkelte fraksjoner. Andelen avfall til materialgjenvinning er imidlertid lavere i Norge enn i andre europeiske land med deponiforbud. Det nasjonale målet er ikke brutt ned til tilsvarende mål for kommunene. Det betyr at hver enkelt kommune selv må vurdere hvilke avfallsløsninger som er best egnet for sine innbyggere ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold. Ettersom kommunene er forskjellige geografisk og befolkningsmessig er det mest sannsynlig lite kostnadseffektivt å bruke samme krav til gjenvinning for alle. Kommuner med store avstander og/eller få innbyggere vil kunne få uforholdsmessig høye kostnader knyttet til omfattende kildesortering. I THEMA og Vista Analyse (2014) presenteres resultatene fra en spørreundersøkelse som Avfall Norge har gjennomført og som bl.a. viser at kommunene gjennomgående legger til grunn krav knyttet til miljø og kostnader. Hvorvidt dette er knyttet til det overordnede valget av avfallssystem eller valget av behandlingsløsning (avfallstjenesten) er imidlertid uklart. Side 12

13 4 MULIGE VIRKEMIDLER Som beskrevet innledningsvis, vil vi i denne rapporten vurdere hvilke virkemidler som kan bedre økonomien i norske energigjenvinningsanlegg og samtidig bidra til en bedre miljø/ klimamessig håndtering av norsk avfall. Tiltak som bedrer økonomien i norske energigjenvinningsanlegg kan enten øke inntekten i selskapene eller redusere kostnadene. En oversikt over hvilke tiltak som er vurdert, er gitt i tabellen under. Figur 4.1: Endringer i rammebetingelser som kan påvirke økonomien i norsk energigjenvinning Aktuelle typer virkemidler Mottaksavgift Tiltak som bedrer balansen mellom tilbud og etterspørsel Tiltak som øker alternativkostnaden, dvs kostnaden for alternativene til norsk energigjenvinning Inntekter Energisalg kraft Kraftpriser - generelt Elsertifikater - utvikling Regulering av fjernvarmepriser Energisalg varme Regulering som påvirker fjernvarmevolum Støtte til varmeproduksjon Kostnader Variable kostnader - Faste kostnader Investeringsstøtte/ garantier For hvert av disse mulige virkemidlene vil vi gjøre en kvalitativ vurdering hvordan og i hvilken grad virkemiddelet påvirker økonomien i energigjenvinningsanleggene. For de virkemidlene som øker lønnsomheten i norsk energigjenvinning, vurderer vi også om tiltaket bidrar til en bedre miljø- og klimamessig håndtering av avfall (eventuelt også om tiltaket bidrar positiv til en måloppnåelse for norske miljø- og klimamål). 4.1 Virkemidler som kan påvirke mottaksavgiften Oversikt over markedsvirkningen av mulige tiltak En kommune står overfor flere valg om hvordan husholdningsavfallet skal håndteres: grad av sortering, om eventuell sortering skal skje i husholdningen eller sentralt, hvilke fraksjoner som skal sorteres ut og hvilke tilbydere av avfallsbehandling som skal velges. Alle disse valgene påvirker kostnadene til avfallsbehandling i kommunen. Normalt vil utsorteringsordninger være kostbart, særlig i spredtbygde kommuner. I tillegg til kostnader er miljø et viktig kriterium når kommunene velger avfallshåndtering. Vektingen mellom kostnader og miljøkrav vil trolig variere en del mellom kommuner. Kommunene må gjøre vurderinger og avveininger for å finne en løsning som er optimal gitt deres vektlegging av økonomi versus miljøkonsekvenser. Side 13

14 Dersom den miljømessig beste løsningene også er den rimeligste, er valget for kommunen enkelt. Men i og med at den miljømessig beste løsningen ofte er mer kostbar enn andre løsninger, må miljøaspektet vektes høy for at en slik løsning skal velges. Mulige tiltak som kan endre kommunenes incentiver ved valg av avfallshåndtering og øke mottaksavgiften til norsk energigjenvinning er: Endret markedsbalanse for norsk avfall dvs forholdet mellom etterspørsel etter forbrenningskapasitet (avfallsmengder) og tilbudet (kapasiteten) av energigjenvinning Økt alternativkostnad for håndtering av norsk avfall utenom i norske energigjenvinningsanlegg, dvs økte kostnader ved å velge energigjenvinning i svenske anlegg eller Økt vekting av miljø i anbudskonkurranser For å bedre balansen i det norsk/svenske avfallsmarkedet kan man søke å øke etterspørselen etter behandlingskapasitet eller redusere tilbudet. Økt etterspørsel kan i prinsippet oppnås ved tiltak som øker import av avfall fra omliggende markeder, eller øker tilgangen på avfall i det lokale norske og svenske markedet. Handlingsrommet for å øke tilgangen på avfall i det lokale norske markedet, som norske myndigheter kan påvirke, er begrenset og vil bare kunne skje gjennom redusert materialgjenvinning, noe som ikke er ønskelig. Dermed ser vi bort fra dette som et aktuelt virkemiddel. Som vi har omtalt i kapittel 3, konkurrerer norske energigjenvinningsanlegg med anlegg i Sverige som har stor overkapasitet. Norske anlegg har isolert sett noe manglende kapasitet i forhold til tilgangen på norsk avfall. Det er konkurransen med svenske anlegg som har ført til de lave mottaksgebyrene for det konkurranseutsatte avfallet. I Europa totalt sett er det manglende kapasitet på energigjenvinningsanlegg, men transportavstander og eventuelle krav som stilles til avfall som eksporteres gjør at europeiske avfallsbesittere har begrenset betalingsvilje til å kjøpe energigjenvinningstjenester i svenske, eller for den del norske anlegg. Økt import til det norsk- svenske markedet kan imidlertid bidra til å fylle opp svenske anlegg med avfall fra andre steder enn Norge. Å redusere tilbudet av energigjenvinnningskapasitet ser vi bare som en teoretisk mulighet. Det vil bli svært kostbart og lite miljøvennlig å ta norsk kapasitet ut av markedet for på den måten stramme til markedsbalansen i det norsk-svenske avfallsmarkedet. En kan også søke å skape balanse i det norske markedet ved å begrense, eventuelt sette en stopper for eksporten. Det vil raskt føre til en tilstramming i det norske markedet og dermed føre til økte markedspriser. Norge kan innføre helt eller delvise eksportbegrensninger for husholdningsavfall uten å komme i konflikt med EØS/EU regelverket, jfr. kapittel Det norske avfallsmarkedet kan også påvirkes gjennom reguleringer som øker avfallsbesitternes kostnader ved å eksportere avfall. Det kan for eksempel stilles krav om at bare utsortert avfall kan eksporteres. Usortert avfall kan i så fall bare brennes i norske avfallsanlegg. Slike krav vil føre til at avfall enten må energigjenvinnes i egen region, eller at alt avfallet må sorteres og kun restfraksjoner etter sortering kan eksporteres, eller eventuelt fraktes over en gitt avstand. Det vil forbedre norske anleggs konkurransesituasjon og føre til økte priser i Norge. Begrunnelsen for et slikt pålegg vil dels være miljø, men også å beskytte norske anlegg, fordi de har dårligere rammebetingelser enn svenske anlegg. Pålegg som fører til like store kostnadsøkninger for avfall som sendes til norske som utenlandske forbrenningsanlegg vil ikke bedre norske anleggs konkurranseevne, og dermed heller ikke føre til økte mottaksgebyrer i norske anlegg. En kan også påvirke avfallsbesitternes beslutninger ved å kreve at miljøkrav kommer mer eksplisitt inn i vurderingen av anbudene. En miljøulempe i avfallshåndteringen, f.eks ved eksport av avfall eller ved transport av usortert avfall over lange avstander, kan da legges inn som en kalkulatorisk ekstrakostnad ved løsninger som gir miljøulemper. Denne ekstrakostnaden vil, gitt at avfallsleveranser er en miljømessig bedre håndtering av avfallet, føre til at norske energigjenvinningsanlegg kan vinne anbud med høyere mottaksgebyrer Side 14

15 enn i dag. En annen måte å si det på er at større vekt på nærhet og miljø i i anbudskonkurransen vil gjøre at konkurranseevnen for norske anlegg forbedres og at denne bedrede konkurranseevnen vil kunne tas ut gjennom høyere mottaksgebyrer. Effekten av de tiltakene vi har beskrevet foran vil være usikre. Det vi vet er at de retningsmessig vil føre til en bedret markedsbalanse, og økte mottaksgebyrer for konkurranseutsatt avfall. For tiltak som påvirker avfallsbesitternes kostnader forventer vi at prisoppgangen vil tilsvare hva det vil koste avfallsbesitterne å ivareta påleggene. For at energigjenvinningsanleggene skal oppnå en nåverdi som tilsvarer bokførte, må de gjennomsnittlige mottaksavgiftene økes med 20 prosent. Økningen i mottaksavgifter for det konkurranseutsatte avfallet må økes betydelig mer enn dette, siden inntekten fra avfall i egenregi ikke kan økes. Figuren på neste side illustrer hvilke virkninger tiltakene kan ha på mottaksgebyrene i Norge. Diagrammet øverst til venstre viser dagens situasjon der mottaksgebyrene for konkurranseutsatt avfall i Norge ligger noe over svensk nivå. Prisforskjellen reflekterer gjennomsnittlige transportkostnadsforskjeller. Hvis det innføres et forbud mot eksport av husholdningsavfall (figuren øverst til høyre), blir de norske mottaksgebyrene for husholdningsavfall bestemt av tilbuds- og etterspørselsforholdene i det norske avfallsmarkedet. Det vil føre til en oppgang av mottaksgebyrene for husholdningsavfallet på anbud. Oppgangen vil neppe overstige dagens selvkostnivå. Mottaksgebyrene for næringsavfallet vil ikke bli påvirket. Diagrammet nederst til venstre illustrerer utfallsrommet for mottaksgebyrene dersom det innføres et sorteringskrav for eksportert avfall. Det vil kunne føre til en relativt stor ekstrakostnad for avfallseksporten og en tilsvarende bedret konkurranseevne for norske anlegg, som under dette alternativet kan ta imot usortert avfall. For kommuner som allerede har sorteringsordninger som oppfyller eventuelle nye krav vil ikke få noen endringer i konkurransesituasjonen og mottaksgebyrene. Diagrammet nederst til høyre viser situasjonen med strengere miljøkrav i anbudsreglene. Det kan gi en viss oppgang i norske mottaksgebyrer, men virkningen er usikker og avhengig av den konkrete utformingen. Figur 4.2: Virkningen av ulike tiltak på mottaksgebyrer for norsk energigjenvinning Dagens situasjon Forbud mot eksport av husholdningsavfall Selvkost Mottaksgebyr i Norge Gammelt prisnivå Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Sorteringskrav på eksportert avfall Miljøkrav i anbudsreglene Gammelt prisnivå Utfallsrom for prisøkning for husholdningsavfall Gammelt prisnivå Usikkert utfallsrom for prisøkning for husholdningsavfall Påslag sortering Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Påslag miljøkrav Forskjell i transportkostnader Mottaksgebyr i Sverige Kilde: Side 15

16 THEMA-Rapport Rammevilkår for energigjenvinning Vi vil nedenfor skille mellom tiltak som bedrer balansen mellom tilbud og etterspørsel etter energigjenvinning og tiltak som øker avfallsbesitternes kostnader ved eksport av avfall Regelverket for handel med avfall Import og eksport av avfall reguleres gjennom Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall, OECD vedtak om kontroll av grensekryssende transport av avfall til gjenvinning3 og EØS-regelverket. Et primært mål med regelverket for eksport og import av avfall er at det skal hindre at avfall fra den industrialiserte verden skal dumpes i land som ikke har mulighet for å sikre akseptable miljøkrav. EØS-regelverket er knyttet til EUs reguleringer, hvor handel med avfall er regulert gjennom Forordning Nr 1013/2006 om handel med avfall (Shipment of waste). Forordningen er tatt inn i norsk rett gjennom avfallsforskriften kapittel 13. Hensikt med forordningen er å styrke, forenkle og spesifisere kontrollmekanismene for handel med avfall slik at miljøbelastningen reduseres. Forordningen spesifiserer hvilken dokumentasjon som må følge med og hvilke sikkerhetstiltak som må implementeres ved handel med avfall mellom land. Systemet skal ta hensyn til prinsippene for selvforsyning, nærhet og samtykke før transporten skjer (dvs at både avsender- og mottakerland må godkjenne handelen). Forordningen skiller i hovedsak mellom to typer av prosedyrer for ulike typer avfall: Grønn liste: ikke-farlige, rene fraksjoner til gjenvinning (omfatter både material- og energigjenvinning). For denne type avfall kreves ikke forhåndsgodkjenning, men den som eksporter avfallet må informere om lasten. Gul liste: farlig avfall og avfall til deponi/destruksjon. Inkluderer også restavfall fra husholdninger uansett om dette sendes til energigjenvinning eller ei.4 Eksport av denne type avfall krever forhåndsgodkjenning fra myndighetene både i eksporterende og importerende land. Søknad om eksport må begrunnes utfra manglende kapasitet i eget land, miljøgevinster og/eller økonomiske forhold. 5 Medlemsland (inkl. EØS) kan begrense importen av avfall til gjenvinning dersom det fører til at nasjonalt avfall må deponeres, destrueres eller behandles på en måte som ikke er forenlig med landets avfallsplan (dvs. at det importerte avfallet fortrenger eget avfall). Medlemsland (inkl. EØS) kan begrense eksporten av avfall basert på miljøhensyn, dvs. at man kan vise at behandling av avfallet i eget land vil ha mindre negative miljøeffekter enn behandling i det landet det eksporteres til. For eksempel kan eksport til deponering/destruksjon begrenses eller ikke tillates overhode. Dette omfatter også eksport av blandet husholdningsavfall ettersom det klassifiseres som destruksjon uansett behandlingsmåte i importlandet. Både avsender- og mottagerland kan motsette seg eksport eller import basert på en rekke kriterier (Artikkel 12), for eksempel knyttet til nasjonale lover om miljøbeskyttelse, allmenn orden, allmenn sikkerhet eller helsebeskyttelse. Det er forholdsvis store forskjeller mellom medlemslandene i hvordan de praktiserer forordningen, dvs. hvorvidt de legger til rette for handel (både eksport og import) eller har en mer restriktiv holdning, se tekstboksen under for en omtale av 3 OECD-vedtak C(92)39/final, revidert (c2001)107/final 4 Artikkel 3, $5: Transporter av blandat kommunalt avfall (avfallskod ) som insamlats från privata hushåll,, till anläggningar för återvinning eller bortskaffande skall i enlighet med denna förordning omfattas av samma bestämmelser som transporter av avfall som är avsett för bortskaffande. 5 Konkurranseutsatt husholdningsavfall blir skattemessig/økonomisk behandlet som næringsavfall når det ankommer det mottakende behandlingsanlegget. Dette for å skille det fra avfall som er tildelt under enerett og dermed prises etter selvkostprinsippet. Dette er en ren økonomisk omklassifisering av avfallet, som ikke skal ha betydning for klassifiseringen av avfallet ved eksport, a.22alleektprinsippen Side 16

17 praksis i noen land. En restriktiv praktisering kan bl.a. være begrunnet med at man tolker selvforsyning som å gjelde nasjonalt og ikke på EU-nivå. En restriktiv håndtering bør være begrunnet i avfallspolitikken (for eksempel nedfelt i en nasjonal avfallsplan) eller annen relevant miljø- eller energipolitikk. Miljødirektoratet forholder seg til forordning 1013/2006 i forbindelse med grensekryssende forsendelser av avfall, basert på dette stiller man generelle krav til bruk av BAT (Best Available Technology), nærhetsprinsippet, miljømessig forsvarlig behandling osv. samt konkrete krav til søknad medfølgende kontrakt, bankgaranti osv. Det finnes imidlertid ikke noen konkrete kriterier for hvordan nærhetsprinsippet, miljømessig forsvarlig behandling og økonomiske forhold skal begrunnes og/eller beregnes. Det er heller ikke klart om tilgjengelig kapasitet til behandling i Norge legges til grunn. Storbritannias miljø og klimamål krever at blandet husholdningsavfall blir håndtert på en mest mulig effektiv måte, blant annet energigjenvinning når det er økonomisk og miljømessig fordelaktig. Eksport av blandet husholdningsavfall er kun tillatt for avfall der alt gjenvinnbart material er sortert ut. Resultatet av en slik behandling er såkalt RDF-avfall (Refuse Derived Fuel) som er klargjort for energigjenvinning. Storbritannia ser på eksport av avfall til energigjenvinning som en tapt ressurs og stimulerer til behandling (og selvforsyning på andre måter) av RDF på nasjonal nivå. Finske myndigheter har i sin nasjonale avfallsplan som hovedmål å redusere CO 2 utslippene ved å redusere andelen avfall på deponi. Ifølge avfallsplanen skal 50 prosent av alt blandet husholdningsavfall gjenvinnes og 30 prosent leveres til energigjenvinning innen Forbrenningskapasiteten bygges ut for å kunne håndtere avfallet som i dag deponeres. Eksportpolitikk av avfall er basert på EU regelverk og de har ingen ekstra begrensninger, men lokal/regionalt samarbeids- og behandlingsmuligheter stimulerer nasjonale løsninger (installasjoner). Nederland oppdaterer sin nasjonale avfallshåndteringsplan hvert 6. år. Nasjonale tiltak stimulerer til avfallsreduksjon og det er innført forbudt mot deponi. Innen 2015 skal 60 prosent av husholdningsavfallet energigjenvinnes. Nederland har et fleksibelt tak for import av avfall til energigjenvinning, relatert til kapasiteten i 2007 for å unngå at importert avfall blir deponert. Selforsyningsprinsippet benyttes kun for deponering av avfall. I Danmark ligger alt ansvar for avfallshåndtering på kommunalt og regionalt nivå og selvforsyning er høyt prioritert (kommuner har ansvar for at det er tilstrekkelig forbrenningskapasitet for nasjonalt avfall). Danmark har en lang tradisjon med energigjenvinning av avfall, i 2011 brente de 56 prosent av all husholdningsavfall. I den nasjonale avfallsplanen fra 2013 har fokuset dreid fra energigjenvining til materialgjenvinning. Målet er av 50 prosent av husholdningsavfallet skal materialgjenvinnnes innen Samtidig skal energigjenvinnningen effektiviseres, og flere av de eldste anleggene legges ned Mulighetene for å redusere eksporten For at Miljødirektoratet skal kunne stille strengere krav til forsendelse av avfall må det begrunnes i miljørettslige prinsipper. Hvorvidt dokumentasjon av at behandling i eget land vil gi en miljøgevinst sammenlignet med behandling i det landet avfall skal importeres til faller inn under et slikt kriterium er usikkert. Husholdningsavfall som er blandet avfall kan nektes eksporttillatelse med referanse i artikkel 3 $5 i EU-forordningen. Hva som defineres som "ikke-blandet" avfall fra husholdninger (og lignende kilder), og rammer for eksportkoding av dette, er imidlertid ikke utredet og definert av Miljø- Side 17

18 direktoratet. Når husholdningsavfallet er sortert i forkant før levering til avfallsfirma eller kommune, eller sortert i anlegg etter levering, får man en kvalitet (eller flere kvaliteter) som i stedet skal kodes særskilt med andre passende eksportkoder. I hvor stor grad det avfallet som i dag eksporteres til Sverige har en tilstrekkelig sortering eller er å anse som blandet avfall vites ikke. En viktig begrunnelse for å tillate eksport av husholdningsavfall har vært manglende kapasitet for å behandle dette avfallet i Norge. I 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall. I brev av 25. januar 2006, fra SFT til Miljøverndepartementet, i forbindelse med SFTs Strategi for nedbrytbart avfall regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall står det: For å gjennomføre dette forbudet må det bygges opp en betydelig kapasitet innen alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall.(...)vi viser til at det allerede i dag er en betydelig eksport av avfall til energiutnyttelse i Sverige, og at det i den grad det er tilgjengelig kapasitet i Sverige i 2009 sikkert vil bli benyttet som en buffer inntil egen kapasitet til energi- eller materialgjenvinning er på plass. Det er i dag ikke manglende kapasitet for energiutnyttelse av restavfall for husholdninger, se THEMA (2014). Det bør følgelig ikke lenger være en begrunnelse for å tillate eksport av dette avfallet for energiutnyttelse i Sverige. Norge har også mulighet for å håndheve selvforsyningsprinsippet strengere enn hva som gjøres i dag, men det fordrer at et slikt prinsipp skrives inn i den nasjonale avfallsplanen (-strategien) som rammedirektivet for avfall pålegger alle land å utarbeide. Det kan være mulig for norske myndigheter å regulere eksporten til Sverige noe strengere enn hva som gjøres i dag, både begrunnet med at det finnes miljømessig gode alternativer i Norge og at det generelt vil gi en klima- og miljømessig gevinst å utnytte avfallet i Norge istedenfor i Sverige (se THEMA og Vista Analyse 2014). Også mer overordnede miljø- og klimabegrunnelser kan benyttes, for eksempel at energigjenvinning i Norge bidrar til oppfyllelse av Norges forpliktelser i fornybardirektivet. Begrensningen i eksport kan legges på ulike nivå, for eksempel: Nekte tillatelse til å eksportere husholdningsavfall overhode Kun tillate eksport av avfall av dersom det oppfyller en viss kvalitet (som i UK) (utsortering, forbehandling etc) spesifikke fraksjoner er sortert ut (f.eks plast, ikke-brennbart avfall) restavfallet kan eksporteres Kun tillate eksport av avfall dersom miljøkrav er oppfylt: Kan gjelde egenskaper ved mottaksanlegget Kan gjelde transportavstand Kun tillate eksport av avfall dersom krav i norske anlegg ikke oppfylles, f.eks: Tilgjengelig kapasitet Energiutnyttelsesgrad (f.eks kan eksport tillates på sommerstid) Alternativt brensel Men hvis man stiller strengere krav til eksporten av husholdningsavfall er det sannsynlig at eksporten av dette avfallet vil bli erstattet med eksport av næringsavfall. Grunnen til det er at store deler av dette avfallet vil havne på den såkalt grønne listen, dvs. rene avfallsfraksjoner til energiutnyttelse. Myndighetene har med dagens regelverk få eller ingen muligheter for å hindre eksport av dette avfallet. Side 18

19 4.1.4 Mulighetene for å øke importen Myndighetene kan også vurdere å gjøre det enklere å importere avfall til energigjenvinning. Det er spesielt interessant å se på muligheten for å importere avfall som ellers ville ha blitt deponert. Det er fortsatt mange land i EU som deponerer en stor del av sitt avfall, se figur 3.2. Figur 4.3 Avfallsbehandling i EU27, 2011 Kilde: CEWEP Avfall Sverige har gjennomført en studie av de potensielle fordelene fra import av avfall fra «deponiland" til "forbrenningsland" (Avfall Sverige, 2012). "Deponilandene" omfatter de landene i Øst-Europa som deponerte 75 prosent eller mer av blandet husholdningsavfall (municipal solid waste, MSW) i 2009, dvs. Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia. Disse landene har få eller ingen integrerte systemer for avfallshåndtering og har også relativt lav evne til å betale for behandlingsalternativer høyere opp i avfallshierarkiet enn deponi. Studien omfatter seks "forbrenningsland": Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Belgia. Dette er land som har kommet forholdsvis langt i utviklingen mot en bærekraftig avfallshåndtering, og som har høy materialgjenvinning, biologisk behandling som kompostering og biogassproduksjon, og som har effektive energigjenvinningsanlegg. Videre har disse landene kapasitet til å importere brennbart avfall. Avfall Sverige (2012) viser at energiutnyttelse av avfall fra deponilandene i et av forbrenningslandene er et effektivt alternativ for å erstatte deponering, og dermed bidra til å nå medlemsstatenes miljømål, for eksempel målene for reduksjon klimagassutslipp og økt bruk av fornybar energi. Men det er ikke nødvendigvis en god miljømessig løsning for alt avfall, men bør ses i sammenheng med avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning som bedre alternativer for noen typer avfall. De avfallsmengder som kan importeres, dvs. samlet overkapasitet i de nevnte forbrenningslandene, er små i forhold til de store mengdene som blir deponert, og dermed vil eksport i liten grad konkurrere med andre behandlingsmetoder i opprinnelseslandet. I stedet vil slik handel være et supplement, og omfatte avfall som ellers ville ha blitt deponert. Økt handel med brennbart avfall mellom disse landene er vurdert som en midlertidig løsning i Avfall Sverige (2012). Kombinert med andre tiltak vil dette gi "deponilandene" ekstra tid for å utvikle egne systemer for avfallshåndtering. Side 19

20 Rapporten viser imidlertid at det vil være dyrere for "deponilandene" å eksportere avfall til "forbrenningsland" enn å fortsette med dagens praksis, gitt dagens kostnader og avgifter. Dermed vil handel mellom disse gruppene av land ikke skje uten nye virkemidler på nasjonalt eller europeisk nivå. Det vil kreves økonomisk støtte og/eller nasjonale avgifter, forbud og/eller reguleringer. De generelle konklusjonene fra Avfall Sverige (2012) er oppsummert: I de seks "forbrenningslandene" er kapasiteten for import beregnet til å vokse fra 2,2 Mton (2010) til 7,2 Mton (2020). Å gå fra deponi til energigjenvinning er et kraftig virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser, se også figur 3.3. Det er mange land, hovedsakelig i Øst-Europa, som fortsatt er avhengig av deponering. Eksport av brennbart avfall til "forbrenningsland" kan være et effektivt alternativ, i en begrenset tidsramme, for å oppfylle felles mål for både avfall og miljø. Eksport av brennbart avfall kan gi "deponilandene" ekstra tid å bevege seg oppover i avfallshierarkiet og utvikle bærekraftige systemer for avfallshåndtering. Prosjektet vil imidlertid ikke være lønnsomt og det finnes for tiden ikke nok økonomiske incentiver for at dette markedet skal utvikles. Figur 4.4 Marginale effekter av import av avfall fra deponiland til forbrenningsland Kilde: Avfall Sverige (2012) Miljøkrav i kommunale anbudsprosesser Istedenfor å øke kravene til dokumentasjon av positive miljø- og klimaeffekter av å eksportere avfall kan man implementere tilsvarende krav ved valg av avfallssystem og behandlingsalternativ. Når det gjelder miljø- og klimakrav til avfallshåndteringen kan disse appliseres på to nivåer av avfallshåndteringen: 1. i valget av avfallssystem nasjonalt og på kommunal nivå, herunder hvilke avfallsfraksjoner som skal kildesorteres. 2. i valget av løsninger, dvs. hvilken type behandlingsanlegg som skal velges, for eksempel hvilke kriterier som legges til grunn for valg av energigjenvinningsanlegg. Side 20

21 Side 21

22 mv. ette alternativet åpner også for at tilbudenes miljømessige sider kan være et vurderingstema når det skal avgjøres hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige. ppdragsgiver har stor frihet til å fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn og til å bestemme den innbyrdes vektingen av kriteriene, dvs at miljørelaterte kriterier kan gis vesentlig vekt i tildelingsfasen. Forutsetningen er at de valgte kriteriene er egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og at oppdragsgiveren kan kontrollere at kriteriene faktisk er oppfylt. Hensynet til etterprøvbarhet, likebehandling og forutsigbarhet, innebærer at kriteriene som anvendes, må formuleres på en måte som ikke gjør det mulig for oppdragsgiver å selv avgjøre hvorvidt disse kriteriene er oppfylt eller ikke. Kriteriet «den mest miljøvennlige tjenesten» er ikke tilstrekkelig, det må spesifiseres hva som ligger i miljøvennlig, for eksempel knyttet til utslipp av klimagasser. Oppsummert mener vi at offentlige myndigheter har relativt stor frihet til å definere hvor strenge miljøkrav man vil stille ved offentlige anskaffelser så lenge miljøkravene er tydelig definert og at vektingen av kravene opp mot de økonomiske kravene er tydelige og kan etterprøves, samt at flere tilbydere kan møte kravene. Som nevnt over finnes det i dag ikke noen standard for hvordan miljøkrav skal brukes ved anskaffelse av avfallstjenester, og det er sannsynlig at kommunene praktiserer bruken av miljøkrav i svært varierende grad. En mer standardisert måte å vurdere miljø på, som utgår fra et livsløpsperspektiv og også inkluderer transport, ved anskaffelse av energigjenvinning kan medføre at noe av avfallet som eksporteres til Sverige isteden sendes til et norsk anlegg. Dette krever dels at kommunene velger å bruke denne metoden, noe som dagens regelverk ikke krever, og at utfallet av disse kravene faktisk er i norsk favør. Som for strengere miljøkrav til eksport vil ikke dette være tilfelle for alle norske kommuner som i dag sender avfall til Sverige Konsekvenser for klima og miljø Det er mulig for norske myndigheter å skjerpe kravene til dokumentasjon av de miljømessige fordelene med eksport av avfallet for å tillate dette, eller velge å praktisere nærhets- og selvforsyningsprinsippet strengere. Konsekvenser for miljø- og klimaeffekter av miljøkrav ved eksport (evt transport over lengre avstander) vil være avhengig av hvordan slike miljøkrav faktisk utformes og hvordan de følges opp. Dersom miljøkravene utformes for snevert, kan man risikere at det oppstår «bivirkninger» som gir negative miljø- og klimakonsekvenser andre steder i systemet. Et helhetsperspektiv på hva man vil oppnå og hvilke incentiver som er viktig å gi, vil derfor være viktig for at miljøkrav skal få en god effekt. Vi har ikke gjort en vurdering av hvordan miljøkrav til eksport eller i anbudsprosesser bør utformes for å få en best mulig totaleffekt. Noen områder som kan være viktig å ta hensyn til er: Miljøvurderinger ved energigjenvinning av avfall i Norge og Sverige totalt sett Samlede konsekvenser av transport (utover miljø- og klimaeffekter) Betydningen av tilgang på energigjenvinning for oppfyllelse av norske forpliktelser i fornybardirektivet Incentiver til valg av brensel til spisslast i norsk fjernvarme Incentiver til materialgjenvinning og andre tiltak som ligger høyere i avfallshierakiet enn energigjenvinning I den grad redusert eksport fører til økte mottaksavgifter til forbrenning vil det bedre de økonomiske incentivene til materialgjenvinning og annen håndtering av avfall som ligger høyere oppe i avfallshierarkiet. Miljøeffektene kan dermed også være indirekte. Side 22

23 Alternativet med å legge bedre til rette for import av avfall vil, som vist i Avfall Sverige (2012), gi en global klimagevinst, hvis det importerte avfallet alternativt ville bli lagt på deponi. Dette vil imidlertid kreve at transporten skjer på mest mulig miljøvennlig måte, dvs. i praksis på skip. 4.2 Økte priser på leveranser av varme Konsekvenser for anleggenes økonomi Endrede rammebetingelser for fjernvarme kan påvirke inntekten fra varmesalg. Regulering av fjernvarme kan påvirke økonomien i energigjenvinningsanlegg på to måter: Økt fjernvarmepris kan gi økt betalingsvillighet for produsert varme (avhengig av hvilken avtale som er gjort om salg av varme til fjernvarmeanlegg) Økt volum i fjernvarmeleveranser tilknyttet et energigjenvinningsanlegg vil øke energiutnyttelsesgraden i anlegget. Dermed vil anlegget få betalt for en større andel av energien fra avfallet. Det er ikke mulig innenfor rammen av dette prosjektet å estimere sammenhengen mellom endrede rammebetingelser og hvilken direkte effekt det får på fjernvarmeinntekten og volum. I tillegg vil endringer i fjernvarmeprisen og volum få ulike effekter på energigjenvinningsanleggenes økonomi, avhengig av hvilke avtaler som er gjort på varmesalg mellom energigjenvinningsanlegget og fjernvarmeselskapet (der dette er ulike selskapsmessige enheter). I og med at salg av varme utgjør en begrenset andel av selskapenes økonomi, vil også betydningen av endringer i pris og volum være begrenset. I tabellen under har vi oppsummert hvordan en endring i fjernvarmeprisen og energiutnyttelsesgraden vil påvirke økonomien i energigjenvinningsanlegg. Tabell 4.1: Endringer i økonomi ved endringer i inntektsgrunnlaget Resultat per tonn avfall Totalrentabilitet Anleggsverdi Dagens utgangspunkt 6 8 NOK/tonn avfall 1.78 % 74 % Økt fjernvarmepris på 1 øre/ kwh 19 NOK/tonn avfall 2.45 % 76 % Økt energiutnyttelsessgrad med 1 prosentpoeng 11 NOK/tonn avfall 1.87 % 75 % Støtteordninger for produksjon av energi Det finnes flere ulike prinsipper for utforming av støtteordninger til energiproduksjon både når det gjelder hvilket ledd i verdikjeden som støttes og hvilke karakteristika som gjelder for tildeling av støtte. Dette er oppsummert i Tabell 4.2. Slike støttesystemer er kun aktuelle å innføre for å oppnå et spesifikt mål, for eksempel utbygging av fornybar energi, og har dermed bedret miljø og klima som forutsetning. For de anleggene som mottar støtte, vil det bidra til å bedre de økonomiske rammebetingelsene inkludert redusert økonomisk risiko. 6 Hentet fra THEMA (2014) Side 23

Avfall Norge. Status for energiutnyttelse av avfall i Norge. Rapport 3/2014

Avfall Norge. Status for energiutnyttelse av avfall i Norge. Rapport 3/2014 Avfall Norge Status for energiutnyttelse av avfall i Norge Rapport 3/214 Mars 214 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: 3/214 Distribusjon: Fri Dato: 1.mars 214 Tittel: Status for energiutnyttelse av avfall i Norge

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN Avfallskonferansen, Trondheim 14. mai 2014 Arne Torsten Andersen, ALT Advokatfirma AS Mitt budskap i dag 2 Betydelig handlingsrom for

Detaljer

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no

AVFALLSDAGENE 2013. Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? Trading of waste to energy. www.geminor.no AVFALLSDAGENE 2013 Energigjenvinning i Norge eller eksport av brennbart avfall? GEMINOR AS 2012 Omsetning 2012 ca. 300 mill kroner Tonnasje til energigjenvinning 2012 ca. 500 000 tonn 11 ansatte Avsetter

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009. Espen Aubert

Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009. Espen Aubert Avfall Innlandet Hafjell 22. januar 2009 Espen Aubert AGENDA Om Daimyo Utvikling av avfall til energi prosjekter Markedet for energigjenvinning fra avfall internasjonalt og lokalt Avfallsforbrenning og

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21.

Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. Sirkeløkonomien er avhengig av markedet hvordan kan privat og offentlig jobbe sammen? Konsernsjef Erik Osmundsen MEF Avfallsdagene 21. januar 2015 Norges ledende gjenvinningsbedrift Lange tradisjoner som

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Innst. S. nr. 60. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:129 (2007 2008)

Innst. S. nr. 60. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:129 (2007 2008) Innst. S. nr. 60 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:129 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Nytt regelverk for eksport og import av avfall Foreløpig veileder 26. juni 2007

Nytt regelverk for eksport og import av avfall Foreløpig veileder 26. juni 2007 Nytt regelverk for eksport og import av avfall Foreløpig veileder 26. juni 2007 EUs forordning 1013/2006 om eksport og import av avfall trer i kraft i EU 12. juli 2007. Den vil påvirke norske bedrifter

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Innkjøp av behandlingstjenester for avfall pris eller miljø?

Innkjøp av behandlingstjenester for avfall pris eller miljø? Avfallskonferansen Stavanger 5. 7. juni 2012 Innkjøp av behandlingstjenester for avfall pris eller miljø? Hvordan fungerer miljøkalkulatorene i dag? Jørgen Saxegaard, tlf 915 12 525, jos@hjellnesconsult.no

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Anbud for bedre miljø?

Anbud for bedre miljø? Anbud for bedre miljø? Miljø- og klimakalkulator for offentlige anskaffelser Avfall Innlandet 24. januar 2009 Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 24.01.2009 Avfall Innlandet 2009

Detaljer

Høring søknad om endret konsesjon for NOAH Langøya, og søknad om å ta i bruk Sydbruddet til avfallshåndtering, med konsekvensutredning

Høring søknad om endret konsesjon for NOAH Langøya, og søknad om å ta i bruk Sydbruddet til avfallshåndtering, med konsekvensutredning Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2002/785 Dato: 30. august 2002 Høring søknad om endret konsesjon for NOAH Langøya, og søknad om å ta i bruk Sydbruddet til

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning

Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning Klima og forurensningsdirektoratet Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning TA 2983/2012 November 2011 side 2/50 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: 100534-830 Rapport dato:

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Dato: 18.09.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201302545-14 Ingunn D. Samset,

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer