Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL middelalderdalen. Sakskart: Utvalgs Saksnr: WAi L4e Urini Wetlesen politisk sekretær

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune NUmEDAL middelalderdalen Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Bergtun, Rødberg Dato: Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 23/13 PS 24/13 Sakstittel Rapport: Skolestruktur - Alternative organiseringer av grunnskoletjenesten i Nore og Uvdal kommune Kulturmidler Ny behandling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tif , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetssporsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , WAi L4e Urini Wetlesen politisk sekretær

2 Arkiv : BlO Rødberg : Saksmappe : 2013/203 Saksbehandler : Leif E. Ågesen kultur Avd. : Skole, barnehage og teknologiske løsninger som kan muliggjøre enformfor /jernundervisning. forbindelse bør det også sees på alternative undervisningsformer ved hjelp av I tillegg skal en se på muligheten forfortsatt oppvekstsenter i Tunhovd vurderes. I den c. Barneskole Rødberg b. Barneskole Uvdal og Norejjord a. barneskole Uvdal og Rødberg Det opprettes en arbeidsgruppe som skal utrede framtidens skolestruktur med tanke på alternativer skal utredes: antall skoler, plassering av disse og tilhørende skolegrenser. Minstfølgende I k-sak 103/12 pkt 3 ble det fattet slik vedtak: Fakta: skal levere sitt arbeid til kommunestyret innen ned ei arbeidsgruppe som skal ha framtidig skolestruktur som mandat. Arbeidsgruppen Hovedutvalget fikk gjennom vedtak i sak 103/12 i oppgave av kommunestyret å sette Saken gjelder: Hovedutvalg livsløp og kultur /13 Kommunestyret Utvalg Møtedato Utvalgssak Nore og Uvdal kommune Rapport: Skolestruktur - Alternative organiseringer av grunnskoletjenesten i 0 * Nore og Uvdal kommune

3 målsettinger og befolkningsendringer som følge av ulike tiltak og Befolkningsprognoser basert på historiske ogfaktiske tall, forventninger, rapport om Helhetlig læringsmiø, og i tillegg minstfølgende punkter: Utredningen av fremtidig skolestruktur skal bygge på punkt punkt 2s.18 i skole for å se på mulighetenfor samarbeid ogfelles utnytting av ressurser. - Dagens - Kapasitet - Prognoser for befolkningsutvilding herunder bametallsutvikling og standard på eksisterende skoler befolkningsstruktur og bametall i stor grad sine vurderinger, oppsummering og anbefalinger på følgende forhold; Befolkningsmessig er Nore og Uvdal en liten kommune, og over tid har folketallet Når skolestruktur skal vurderes, må mange faktorer legges ved. Arbeidsgruppa bygger sunket og da i sær i de yngste årskiassene. De siste årene har folketallet stabilisert seg rapportens volum og kompleksitet så en har sett det som tjenlig å trekke sammen og komme med noen anbefalinger. I vedtaket ble det presisert at arbeidsgruppa ikke skulle konkludere, men på grunn av og dette henger mest sammen innvandring fra andre nasjoner. Saksbehandlers vurdering: en periode benyttet seg av skoleplanlegger fra Norconsult. Gruppen fikk også fullmakt til å leie inn ekstem konsulentbistand i arbeidet, og har i behandlingen av saken, trakk Kan Kleiv Redalen seg fra gruppa i tidlig fase. Leif E. Ågesen. På bakgrunn av forhold som knytter seg til habilitet i den videre Betty Karin Nørstebø (leder), Målfrid Toeneiet, Lars Granhaug, Kan Kleiv Redalen og I sak 11/13 opprettet hovedutvalg LK denne arbeidsgruppen: Iforbindelse med revidering av personalpolitiske retningslinjer og arbeidsgiverstrategi fr. Planstrategi 7/13) må lønnspolitikk stå sentralt. slik at vedtatte endringer kan tas med i økonomzlanen for 2014, og vedtatt Arbeidsgruppen skal legge fram sin utredningfor kommunestyret innen skoleordning iverksettesfra høsten arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal ikke konkludere. Hovedutvalgetfor LK blir styringsgruppe ogfår ansvaretfor å opprette Praktiske skyssordninger Økonomiske konsekvenser Elevenes reisevei til skolen Uteområder med muligheterfor tilretteleggingfor j5 sisk aktivitet SFO-ordning bedrftsetableringer. dialog med Rollag kommune, Buskerud Fylkeskommune og Numedal videregående Når det gjelder ungdomsskolen, forutsettes det at det så snart som mulig opprettes

4 - Totalt - Behovet - Rekruttering av fagpersonell sett må en etterstrebe god ressursutnytting utvidelser. Ombygginga og tilgangen på Rødstubben vil bety ei god forbedring av Rødberg skole framstår fysisk sett som god i og med at den ble totalrenovert i 2007/08. Uteområdet er ikke optimalt, så her vil det uansett bli behov mindre forbedringer og Skolelokalene og uteområdene: og at en ved fastsetting av skolestruktur framskriver en noe høyere befolkningsvekst enn det SSB foreslår. (Jfr. S i rapporten). det da naturlig å se på om ikke skoletilbud i nabokommunen Nes er det mest tjenlige. Rødberg skole peker seg vel da ut som den ene skolen. Dette vil nok også være den En skole vil driftsmessig og økonomisk sett være den mest gunstige løsninga, og beste løsninga dersom en legger læringsmiljø, fagmiljø og rekruttering og ressursutnytting til grunn. Med dagens elevtall så vil ikke Rødberg skole ha tilstrekkelig areal til å kunne ta i mot alle elevene i kommunen. Da forutsettes det at en Tar en slike forhold med i vurderingene, så lander arbeidsgruppa på mer enn en skole. støtter seg til veiledende arealnorm på uteområdet, og arealnorm gitt i forskrift for elever og ansatte. Et viktig element for arbeidsgruppa har vært å kunne tenke noe optimistisk i forhold til befolkningsøkning i kommunen. Økt innvandring fra andre nasjoner og bedriftsetableringer vil være faktorer som påvirker dette. Derfor foreslår arbeidsgruppa Rokker en ved en av de største skolene, så blir følgen at forholdsvis mange lever må transporteres til og fra. Rådmannen ser at ei bedre løsning for Tunhovd oppvekstsenter må vurderes, og her er Begrunnelsefor arbeidsgruppas anbefalinger som vil ha behov for skyss. Denne fordelen må veies opp mot andre forhold som god Skoleskyss kontra andre faktorer Desentralisert skolestruktur innebærer kortere skoleskyss for de fleste, og også færre ressursutnytting, sterke fag rekrutteringssida. Ut over dette vil det også bety mye for hvor mange enheter en skal ruste opp og drifte videre. Kostnadsmessig så er det her de største utfordringene ligger. og læringsmiljø og utfordringene en har på til skoleformål i åra framover. Uvdal skoles behov ble kartiagt i 20 10/11, og fikk en Nore skole og Uvdal skole krever omfattende oppgraderinger dersom de skal benyttes uteområdet for elevene. prislapp på i overkant av 40 millioner. I ettertid er det foretatt utbedringer for om lag 6 millioner. Nore skole har betydelig mindre bygningsmasse, men kostnadene med en totalrenovering vil likevel være betydelige. Tunhovd oppvekstsenter vil også kreve store renoveringskostnader dersom en skal bruke Rødberg skole som standard for kvalitetsnivået en ønsker seg på skolelokalene. - Reiseavstand mellom bosettingsområder og skoler for å etablere sterke fag læringsmiljø

5 Vedlegg: Rapport skolestruktur pr etterretning. Rådmannen stotter arbeidsgruppas anbefalinger og vil tilrå at forslag 1 vedtas. Arbeidsgruppen sin skolestrukturrapport levert som svar på oppdrag gitt i k-sak 3/13 tas til Rådmannens forslag til vedtak:

6 8/13/2013 Rapporten har et langsiktig fokus. grunnskoletjenesten i Nore og Uvdal kommune. Målet er å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag for å ta en avgjørelse i saken om fremtidig skolestruktur i Nore og Uvdal kommune. Denne rapporten vurderer alternative organiseringer av Nore og Uvdal kommune SKOLESTRUKTUR RAPPORT:

7 Rapport: Skolestruktur Innhold 1. INNLEDNING 3 i.1 Mandat og organisering 3 2. PEDAGOGISK PLATTFORM OG HELHETLIG LÆRINGSMILJ Sentrale og lokale føringer Fem grunnleggende ferdigheter En organisasjon for læring; helhetlig læringsmiljø 6 3. EKSISTERENDE SKOLESTRUKTUR MED SKOLEBESKRIVELSER Dagens skolestruktur Dagens skoleanlegg Rødberg barne- og ungdomsskole i Uvdal skole Nore skole i Tunhovd oppvekstsenter BEFOLKNINGS- OG ELEVTALLSPROGNOSER Arbeidsgruppens prognoser Hele kommunen ( ) Elevtallsprognose for hele barnetrinnet 6-12 år Elevtallsprognose for ungdomstrinnet år VIKTIGE MOMENT I VURDERINGEN AV NYE SKOI.ESTRUKTURER Organisatoriske og pedagogiske moment Elevenes faglige og sosiale kompetanse/iceringsutbytte Ressursutnyttelse Uteområder, tilrettelegging for fysisk aktivitet SF Skolestørrelse Ncermiljømoment Moment som gielder reisevei og skoleskyss Langsiktig plan- og utviklingsmoment Behov-, kapasitets- og bygningsmessige moment Økonomiske moment ALTERNATIVE STRUKTUR LØSNINGER MULIGE VEGVALG FOR FRAMTIDEN...,, Forutsetninger og premisser Alternativ 0 Videreføring av dagens skoler og skolestruktur Alternativ 1 to barneskoler; Rødberg og Uvdal Alternativ 2 to barneskoler: Uvdal og Noref jord 47 Side i

8 Rapport: Skolestruktur 6.5 Alternativ 3 en felles barneskole på Rødberg Oppvekstsenter i Tunhovd Ungdomsskole OPPSUMMERING OG ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER VEDLEGG 54 Litteraturliste 54 Kostnadsoverslag for å oppgradere Uvdal skole og samfunnshus Side 2

9 Utgangspunktet for denne rapporten er en diskusjon om fremtidig skolestruktur i Nore og Uvdal som har 1.1 MANDAT OG ORGANISERING Side 3 c. Barneskole Rodberg I tillegg skal muligheten for fortsatt oppvekstsenter i Tunhovd vurderes, I den forbindelse Praktiske skyssordninger Elevenes reisevei til skolen SFO.ordning Uteområder og muligheter for tilrettelegging for fysisk aktivitet økonomiske konsekvenser Befolkningsprognoser basert på historiske og faktiske fall, forventninger, målsettinger og befolkningsendringer som følge av ulike tiltak og bedriftsetableringer ((Holhetlig lceringsmiljø>), og i tillegg minst følgende punkter: bør det også sees p alternative undervisningsformer ved hjelp av teknologiske løsninger som kan muliggjore en form for ((fjernundervisning)). Når det gjelder ungdomsskolen, forutsettes det at det så snart som mulig opprettes dialog med Rollag kommune, Buskerud fylkeskommune og Numedal videregående skole for å se på muligheten for samarbeid og felles utnytting av ressurser. Utredningen av fremtidig skolestruktur skal bygge på punkt punkt 2 s. I 8 i rapport b. Barneskole Uvdal og Norefjord a. Barneskole Uvdal og Rodberg skal utredes: antall skoler, plassering av disse og tilhørende skolegrenser. Minst følgende alternative, Det opprettes en arbeidsgruppe som skal utrede fremtidens skolestruktur med tanke på Framtidig skolestruktur: k-sak 103/1 2 bak rapporten og igangsetting av en videre utredning. I sak 3/1 3 punkt 3 ble denne punkt 2 side 1 8 om en utredning av skolestrukturen i Nore og Uvdal kommune, og kommunestyret stilte seg i Prosjektet «Helhetlig Iceringsmiljø» hadde en bred forankring, og både valgte foreldrerepresentanter, bestillingen ytterligere konkretisert i følgende vedtak: politikere og skoleledere la ned et betydelig antall arbeidstimer i prosjektet. Rapporten ber i punkt Iceringsmiljø» som skulle legge grunnlaget for utvikling av en skole som fremmer Icering, trivsel og helse, samt utvikle kvalitet og kompetanse for å heve det faglige nivået blant elevene (K-sak: 1 8/ ). pågått over lengre tid. Denne diskusjonen resulterte i første omgang i prosjektet og rapporten «Helhetlig 1. Innledning Rapport: Skolestruktur

10 Hovedutvalget for LK blir styringsgruppe og får ansvaret for å opprette arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal ikke konkludere. Arbeidsgruppen skal legge fram sin utredning for kommunestyret innen slik at iverksettes fra høsten vedtatte endringer kan tas med i ekonomiplanen for 2014, og vedtatt skoleordning Gruppen ble gitt fullmakt til å benytte ekstern kompetanse, og arbeidsgruppen har fått noe ekstern bistand fra skoleplcinlegger Terje Gregersen ved Norconsults seksjon for skoleplanlegging og skoleutvikling i Bergen. på grunn av habilitetsspørsmål. Arbeidsgruppen ble opprettet av Hovedutvalget for livsløp og kultur i sak 11/1 3, den ble bestående av Rapporh Skolestruktur Betty-Karin Nørstebø (leder), Målfrid Toeneiet, Lars Gronhaug, Karl K. Redalen og Leif E. Ågesen (sekretær). Karl K. Redalen som representerte barnehagene i arbeidsgruppen trakk seg fra gruppa underveis i arbeidet Side 4

11 helhetlig Iceringsmiljø lettfaftelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Grunnskole Kommunebarometeret 2.1 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER 2. Pedagogisk plattform og Rapporh Skolestruktur Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste 4 år Gjennomsnittllg grunnskolepoeng siste Snitt nasjonale prøver 5.trinn siste 4 år Snitt nasjonale prøver 8trinn siste 4 år Andel elever som ikke har bestått vgs innen 5 år; snitt siste 4 år Andel elever pr pc Trivsel 7.trinn, snitt de siste 5 år (Over 100=bra) Trivsel 1O.trinn, snitt de siste 5 år 100=bra) Mobbing 7.trinn, snitt de siste 5 år (Under 100=bra) Mobbing 1O.trinn, snitt de siste 5 år (Under 100=bra) Andel ansatte i sfo uten relevant utdannini Andel av lærere uten godkjent utdanning Kommunens nøkkeltall målt mot de beste kommunene Hva er Kommuneborometeret? Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen i 08 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig folkevalgte i kommunestyret en Kostra - data Kommuneproposisjonen. Tabellen viser oppdaterte toll fra Det er totalt 429 kommuner i Norge, og tallene i farget kolonne refererer seg til plassering blant de 429. Grønn celle indikerer at en har plassert seg høyt oppe på skalaen, rød celle er varsellampci som blinker. Tallene som omfatter trivsel og mobbing er hentet fra en egen nettbasert undersøkelse som giennomføres hvert år i alle skoler og som heter Elevundersekelsen. Tallene i tabellen omfatter kun grunnskoleområdet som er vektet 20 % av kommunens totale skåre. Dersom en vist i kolonnen helt til høyre. Som det framgår av oversikten så er grunnskolepoeng og resultater på nasjonale Side 5 setter grunnskoleområdet til i 00 %, så vil de ulike områdene nevnt i tabellen (Vekting i %) få tallverdier som prøver viktigst. base, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttets kommunedatobase og

12 å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy skal møte kravene i kunnskapssamfunnet gjennom fem ferdigheter innen: Kunnskapsiøftet ble innført i Den generelle lcererplanen er videreført. Intens joneri er at norske elever 2.2 FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Side 6 den enkeltes forutsetninger. Alle elevene i Nore og Uvdal skal oppleve mestring, trygghet og utvikle høy faglig og sosial kompetanse ut fra Overordnet målsetning: Nore og Uvdal (Helhetlig læringsmiljø, kapittel 7): utarbeidelse av målsetninger og forslag til tiltak for den enkelte bidragsyter som skal skape en bedre skole i anbefalte mål og viktige tiltak for skolene i Nore og Uvdal. Anbefalingene ble systematisert gjennom På grunnlag i kommunebarometeret, og nasjonal og internasjonal forskning, kom arbeidsgruppen fram til kompetanse i skolene En viktig forutsetning for elevenes Icering er lærere med høy faglig kompetanse og kompetente skoleledere. altså innholdet i skolen. Rapporten «Helhetlig Iceringsmiljø» tar tak i dette og tar for seg punktene læringsutbytte, kompetanse, ressursutnytting, skolen i samfunnet og trivsel og psykososialt miljø. Kommuneplanens samfunnsdel for Nore og Uvdal kommune ( ) legger vekt på kvalitet og ta inn over seg og bruke i det arbeidet som skal utføres på arenaen skole i årene fremover. Lærere og skoleledere er de viktigste aktørene for elevenes og skolenes læring. Deres innsats krever bevisste, dyktige, støttende og ambisiøse skoleeiere som vil noe. Denne kunnskapen må Nore og Uvdal som skoleeier den enkelte lærer. jfr. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere (Udir). skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov, i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Kompetanseutvikling er et kommunalt forutsetning for god kvalitet i grunn og videregående skole. For at skolene skal nå høye faglige resultater, utviklingskraft grunnleggende viktig. skoleeiere blir stadig klarere i Norge og i andre land (Fra boka: Skoleeier som kvalitetsutvikler v/jøsendal, har en viktig plass i oppgaven det er å nå de målene en ønsker i utdanningspolitikken. Betydningen av aktive Langfeldt og Roald 201 2). Videre siteres det; Aktive skoleeiere på lokalt og regionalt nivå er en vesentlig øke gjennomføringsgraden og bidra til sosial utjevning, er mobilisering av lokalt engasjement og Alle barn og unge i Norge kan lære mer. Skolen kan hjelpe flere elever bedre. Kommunene er skoleeiere og virker og ikke virker dersom målet med skoledrift er høyt Iceringsutbyfte. Skolen skal være en organisasjon for læring, og man kan i dag med større tyngde si at man vet hva som 2.3 EN ORGANISASJON FOR LÆRING; HELHETLIG LÆRINGSMILJØ Rapport: Skolestruktur

13 skolesystem. Det bes også om en gjennomgang av skolestrukturen i Nore og Uvdal kommune. Skoleeier/skolesvstem: Nore og Uvdal kommune skal ha kvalitets- og målbevisst skoleeier og oppover i systemet. og Uvdal med klare satsningsområder. Konkret måloppnåelse og resultat skal systematisk rapporteres Dette skal nås gjennom en strategi- og handlingsplan, samt årlige handlingsplaner for skolene i Nore Denne overordnede målsetningen ble konkretisert i delmål og tiltak som følger: Side 7 nøye bør vurdere hvilke grep som må giøres for skolene i kommunen, både kvalitetsmessig og strukturmessig, for raskest mulig å få kontroll på elevenes læringsutbytte. det gjelder viktige målepunkter som naslonale prøver, andel elever som består videregående skole innen 5 år og andel lærere med godkjent utdanning. Disse resultatene gir grunnlag for at Nore og Uvdal kommune Som man kan lese ut av kommunebarometeret ligger Nore og Uvdal kommune et godt stykke ned på lista når forbedre SF0- og ferietilbud. gjennom vennegrupper, trivselsledere, forbedring av skolenes utemiljø og trygge skoleveier, og ii øke elevenes trivsel, samt faglige og sosiale kompetanse. Dette skal nås gjennom å øke det faglige tilbudet og minstetimetallet, øke trivselen blant elevene skolehverdag og læringsutbytte. Dette skal nås gjennom styrking av foreldre/foresattes kompetanse og motivasjon til å følge opp sine Foreldre/foresatte: Alle foreldre/foresofte skal være positive bidragsytere og støtte opp om sine barns barn bl.a gjennom foreldreskole, samarbeid hjem-skole og bevisstgøring for å heve ambisjonsnivået. skolens kompetanse på sosiale utfordringer. kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning, aktiv rekruttering av fagpersonell og styrke Dette skal nås gjennom gode og konkurransedyktige betingelser, aktiv jobbing med å beholde faglig, pedagogisk og sosial kompetanse. Lærer/kompetente voksne: Alle ansatte i undervisningsstillinger skal være kompetente, med henhold til fagicerte lærere, utarbeide en forpliktende plan for veiledning av nyutdannede lærere, Dette skal nås giennom styrking av skoleledelsen og kompetanseheving. Skoleledelse: Nore og Uvdal skal ha en tydelig, tilstedeværende og kvalifisert skoleledelse. Rapport: Skolestrukiur

14 skolebeskrivelser 3. Eksisterende skolestruktur med 3.1 DAGENS SKOLESTRUKTIJR Rapport: Skolestruktur Nore og Uvdal kommune har i dag 4 skolekretser med til sammen 303 elever i skoleåret 201 2/1 3. Det er skolen i kommunesenteret Rødberg som har flest elever (kombinert barne- og ungdomsskole). Kartet viser at kommunen er stor i utstrekning med delvis mye spredt boligbygging i dag. Side 8

15 Rapport Skolestruktur barne- SKOLE OMRÅDE ÅRSTRINN ANTALL ELEVER Rødberg og Fra Dokkeberg ungdomsskole mot Uvdal skolekrets, til og med Odden som til Nore krets. Vikangrend Rød berg skolekrets. Vestsida av del av Norefjord; Midtstigen og Kollandsrud til Rødberg skolekrets Uvdal skole Fra Hol i nord, til og med nord Trollstua. Nore skole Fra mot (24 barn Rollag til skolekretsen) Tunhovd oppvekstsenter tilhører / Trollstua nordre hører grenser kommunegrensa mot kommune Strømmen kommunegrensa og Wetferhusgrend Fra Hol og med for kommunegrensa mot 1-46 kommune boligfeltet til og med i Tunhovd er bosatt 2012/13 i Side 9

16 Antall barn SF0: 35 elever EIevtall: 97 elever på barnetrinnet, 98 elever på ungdomstrinnet Skoletype: Kombinert i -1 0 skole Nokkeltoll for skoleåret 2013/14: R0DBERG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 1-10 Side skolebygningene Vurdering av Kapasitet Beliggenhet Uteareal / skoleplass: Generelle lceringsareal: Netto Iceringsareal: Spesialrom: Elevkapcisitet: Rapport: Skolestruktur det noe behov for oppussing. Bygninga fikk ny heis og tilpasset inngangsparti i Paviliongen som har lokaliteter til småtrinnet og sfo, er av bra standard, men her er framstår lokalene som flotte. Rødberg skole (hovedbygningen) ble totalrehabilitert i 2008 og tatt i bruk Både når en vurderer plass, fleksibilitet, miliømessig / innemiljø, estetikk og klima så redusere mulighetene for fleksibel bruk samt at det vil være lite å gå på dersom litt inneareal og uteareal. optimistiske utviklingsprognoser på elevsida skulle slå til. Dette gjelder både elevtall på Men da har skolen brukt sin kapasitet, og det vil trolig Som det framgår av ovennevnte nøkkeltall så har skolen kapasitet til å romme et svømmebasseng kommunens hovedbibliotek, kino, sentralbaneanlegg /all - elevene fra Rødberg skolekrets tar skolen i dog mot elever fra Tunhovd krets, og fra Rødberg barne- og ungdomsskole ligger i kommunesenteret Rødberg. I tillegg til og med skoleåret 201 3/14 overføres elevene fra Nore midlertidig til Rødberg. Rødberg skole har kommunens eneste ungdomsskole. Skolen ligger tett ved -F VURDERING AV SKOLEANLEGGET samfunnshus. I samfunnshuset ligger også arealer som skolen kan benytte i sentralt bibliotek. Gymsal og svømmebcisseng er scimlokolisert med Kunst og håndverk, sløydsal, skolekjøkken m/ kantine, bibliotek kort idrettsanlegg og 12 klasserom og i 5 grupperom + ciuditorium med 54 sitteplasser ca m2 (eks. gymnastikksal) ca. 6 dcici + eksterne cirencier / nciturlekeplass vei til skolevirksomheten. Muligheter for sambruk med andre offentlige funksjoner i 140 elever på barnetrinnet og i 25 elever på ungdomstrinnet nærheten. SF0 har sambruk i med kunst og håndverk og skolekjøkkenet. 3.2 DAGENS SKOLEANLEGG

17 Rapport: Skolestruktur Det området som i dog er inngjerdet skoleområde er ikke tilfredsstillende stort nok skolen. Skolen har også en del gode lekeapparat tett innpå skolebygningene. vil løfte kvaliteten og kapasiteten på uteområdet betydelig. Dette området kan kunne brukes av de eldste elevene i friminuttene da avstanden mellom bygg og bane Adkomsten skal trafikksikres og giøres tilgiengelig for rullestolbrukere. ballbinge og naturgitt lekeområde på den ene siden av bygningene (50-60 m fra Allidrettsonlegget Rødstubben som vil stå ferdig fra og med skolestart høsten 2013, for en elevgruppe på 200. Det som hlelper på er at en har trofikksikker tilgang på bygningene), samt et mindre boneanlegg for de eldste på den andre siden av er 11 0 m i luftlinje / 75 m fra nærmeste skoleport og ballområde som brukes i dag. Oppgraderingsbehov Uteområdet Paviljongen bør en vurdere å foreta ei oppgradering på for å få bygget opp på samme nivå som hovedbygningen. Behov for noe oppgradering av uteareol. Side i i Hovedbygningen vil holde god standard i mange år glennom god oppfølging på vedltkeholdssida

18 Skoletype: Fulidelt barneskole i -7 Elevkapasitet: elever Antall barn SF0: barn Elevtall: 84 elever Nøkkeltall for skoleåret 2013/14: UVDAL SKOLE 1-10 Side i 2 Leikeplass på baksiden med huskestativ og sandkasse. Fin akebakke på vinteren. Gapahuk i gangavstand. Oppklørte skiløyper på naboens innmark om vinteren. Uteområdet disponerer de funksjönene som en barneskole bør ha for dette elevtallet. skolebygningene trafikkareal. Bygningen er gammel og fremstår som noe slitt. Skolen skøytebane her. Det er også en ny balibinge. balansestativ, husker, sandkasse, samt trær, flaggstang og et gressområde. slåball og sykles, hoppetau, paradis, ballkcisting m.m. På vinteren er det På forsiden av skolegården er det et lite grøntområde. Her er det Vurdering av mindre grupper og en til en oppfølging i enkelte situasjoner. Utenfor dette ligger en større asfaltert plass (ca. 20x50m). Her spilles det e Skolecmlegget er en tradisjonell klasseromsskole med delvis mye gang- og Spesialrommene er komplette. Skolen savner flere grupperom til arbeid i Kapasitet til den er blitt re-lokalisert, og med en gård på den andre siden. Beliggenhet herredshus m/bibliotek Skolen ligger ved FV 40 og har gangfelt inn til butikk Uvdal skole ligger i Uvdal sentrum vel 300 meter fra butikk, kirke og og herredshus Skolens nærmeste naboer er Uvdal barnehage, hvert fall frem VURDERING AV SKOLEANLEGGET håndverk og skolekløkkenet. skolen kan benytte i skolevirksomheten. SF0 har sambruk i med kunst og Uteareal / skoleplass: ca. 6 daa + ekstern naturleikeplass Generelle læringsarecil: 7 klasserom, 3 grupperom Netto Iceringsarecil: ca. 600 m2 (eks. gymnastikksal) Spesialrom: Kunst og håndverk, sløydsal, skolekløkken og bibliotek. Gymsal er samlokalisert med samfunnshuset. I samfunnshuset ligger også arealer som Rapport: Skolestruktur

19 Oppgraderingsbehov det kommer to nye grupperom. Opplegg for varmtvann vil også bli skiftet. ventilasonsanlegg i samfunnshuset I løpet av høsten vil skolens hovedinngangsparti bli pusset opp Det blir også nye sanitæranlegg, samt at oppgradere Uvdol skole og samfunnshus. Dette kostnodsoverslaget er oppgradert for 6-7 millioner Blant annet er følgende tiltak genstående vedlagt. Arbeidet med oppgradering er påbegynt, og de siste to år er skolen for å kunne drive god undervisning etter dagens standard og forventninger. Rapport: Skolestruktur Skolen er fra midten av 1960-tallet og det har vært lite oppgradering siden skolen ble bygget. To nye klasserom ble bygget midt på 990-tallet, i I fjor ble det lagt nytt gulv i gymsalen. Det ble også lagt nytt belegg gangen, i skiftet vinduer de i fire hovedklasserommene og satt inn nytt Ved langsiktig drift av Uvdal skole trenger skolen en kraftig oppgradering I 2011 utarbeidet firmaet SøndergaardRickfelt AS et kostnadsoverslog for å Bedring av arbeidsforholdene for ansatte Oppgradering av skolekløkken Nytt skolebibliotek Utbedring av SF0 lokaler. Ombygging til mer fleksibel klasseromsiøsning Skoleanlegget trenger nye vinduer og dører. Behov for noe oppgradering av uteareal på baksiden. Side i 3

20 Nøkkeltall for skoleåret 2012/13 Elevtall: i 8 elever (elever bosatt i skolekretsen er 24, også neste år) Antall barn SF0: 4 elever, i tillegg 2 barn som venter på buss. Skoletype: Fådelt barneskole NORE SKOLE 1-7 egnede og trivelige SFO-lokaler. Biblioteket er vegg i vegg. SF0 har egne lokaler som er meget godt egnet for inntil ca.1 5 barn Når det gielder SF0 er gymsalen i Norehallen alltid disponibel. Numedalshallen noen ganger etter avtale. Kulturskolerom, scene, formingssal er disponible i tillegg til meget godt lokalene som egentlig blei bygget som dogsenter for HVPU. standard. være for lite grupperom. Høyere belegg vil også redusere mulighetene for fleksibel skolebygningene Kapasitet Beliggenhet Uteareal / skoleplass: ca 4 daa + ekstern naturleikeplass Generelle læringsareal: 5 - Rapport: Skolestruktur Elevkapasitet: ca. 80 elever på barnetrinnet Netto Iceringsareal: ca. 300 m2 (eks. gymnastikksal) 6 klasserom, 3 grupperom medregnet arealet i Norehallen. Spesialrom: Kunst og håndverksrom m/sløyddel og skolekjøkken. Gymsal er samlokalisert med scimfunnshuset. I samfunnshuset ligger også egne SFO-rom og andre rom som skolen kan benytte i skolevirksomheten. Folkebibliotek er samlokalisert med skolebiblioteket. VURDERING AV SKOLEANLEGGET I Norefjord sentrum rett ved fjorden. Fartsregulert fylkesveg rett ved siden. Gang og sykkelvei til skolen fra nord og øst. Nærhet til butikk og Numedal Videregående skole. Siden det bare er 5 klasserom må elevtallet være slik at noen årstrinn går sammen, slik det gjorde da Rødberg og Nore skole var sammen (1-4 kl brukte kun to klasserom). Vurdering av Selv om bygget er fra i 957 gir utforming og rominndeling en fleksibel løsning. Hver klasse har egen inngang og garderobeplass. Ved fullt belegg med elever vil det bruk, og det er et stort oppgraderingsbehov for å tilfredsstille dagens krav til Skolen fikk i -94 tilbygg med skolekjøkken og i klasserom. Det samme gjelder SF0- Side 14

21 Oppgraderingsbehov asfcilt har vi basketbollbane. Det er utendørs volleybollbane med grasdekke, lysløype like ved, Numedalshollen m/idrettsbane og ikke minst fjorden til padling og roing. I tilknytning til lysløypa er det satt opp en gapohuk og uteskolemulighetene er nesten ubegrenset. I ncerområdet er det avsatt areal til skileikanlegg. m/grusclekke som er skøytebane om vinteren, leikeplass med mye utstyr, en liten skog Uteområdet Uteområdet ved Nore skole er meget bra. Uteområdet består av fotballbane m/lavvo, en asfaltert bane og et leikeområde på nordsida av skolen. Med litt mer forsamlingslokale i nærmilløet. Oppgraderingsbehovet her vil ligge omtrent på samme nivå som ved Uvdal skole. Rapport: Skolestruktur Blant annet må følgende tiltak gjøres: Bedring av arbeidsforholdene for ansatte Ombygging til mer fleksibel klasseromsløsning Skolecinlegget trenger nye vinduer og dører. Største oppgroderingsbehov er i Norehall-delen. Der trengs totalrenovering. Dette er noe som må gjøres uavhengig av skolestruktur fordi samfunnshuset i skal være et Side i 5

22 40 elever på barnetrinnet Antall barn SF0: 3 elever Elevtall: 4 elever Skoletype: i klasse for fire elever Nekkeltall for skoleåret 201 3/1 4: TUNHOVD OPP VEKSTSENTER Side i 6 Uteområdet skolebygningene Vurdering av Kapasitet Beliggenhet Spesiolrom: Uteareal / skoleplass: Generelle Iceringsareal: Elevkopasitet: Netto læringsareal: Rapport: Skolestruktur å henvende seg til idrettslaget i bygda. tida. kan man bade ved brygga i -i ½ km unna. Der er det grillplass med bord og Dette som her er beskrevet er aktuelt for bruk både av skolen i skoletida og i SF0- Det er utarbeidet orienteringskart over to områder i nærheten som skolen kan få ved krcikker og fint område for uteleik, uteskole og fiske. Fra skolen kan man følge en sti ned til fjorden som ligger nedenfor. Om sommeren SFO-tida. vinteren. Fra lysløypci blir det kjørt opp løyper innover i marka. Jordene kan Mulighetene for å bruke området rundt skolen er gode. Oppkjørte skiløyper i selvfølgelig også brukes til andre skiaktiviter som hopping og løyping i skoletida og i tilknytning til skolen. Ellers er det lysløype ca i km fra skolen som holdes oppe hele klatretrcer. laget ei grillbu på plenområdet og det er noen lciuvtrcer som blir brukt av barna til som husker, klatrestativ, båt og bussmodell og i tillegg ei stor leikestue. Det er også En del av uteområdet er asfaltert og brukes som baliploss. Her er det lekeapparater forholdene tilfredsstilléndé. løpende vedlikehold. Med det belegget en har i skolen og barnehagen i dag, så er Skolegården har et totalareal på 3802 m2. Plassen er lys og lun med sol hele året. Eldre bygning som ikke har vært tilgodesette med større investeringer ut over skoleskyss. gårder Det er bare fra en grend ca 5 km fra bygda hvor det er behov for Oppvekstsenteret ligger midt i bygda Tunhovd med gangavstand til de fleste hus og VURDERING AV SKOLEANLEGGET Sløyd/formingsrom, skolekløkken 3 klasserom ca. i 30 m2 (eks. gymncistikkscil) ca 4 daa

23 Oppg radering sbehov Rapport: Skolestruktur Samme behov som ved Uvdol og Nore dersom en skal legge samme standardkrav til grunn, men bygningsmassen er mindre, og elevgrunnloget er pr. tiden lite. Side 17

24 «beskrive forventninger om en mulig framtid». Definisjonen på en prognose er at den er ((en forutsigelse, bygd på mer eller mindre sikre indisier». Den skal elevtallsprognoser Side i 8 grunnskoleelevene. Et viktig spørsmål vil være; hvilke forventninger skal vii Nore og Uvdal velge å ha til befolkningsutviklingen? I figurene under ser vi hvordan disse alternativene (scenarioene) slår ut for kommunen samlet og for Kommuneplanens hovedmål er ((Vekst og trivsel i Nore og Uvdal)>. Alle vis joner, målsetninger, strategier og tiltak skal i sum gi vekst. Vi ønsker å satse på vekst, og velger oss derfor en positiv utvikling. Vi i befolkningsvekst, og valgt et gjennomsnitt av de to. Vi får do en prognose som ligger mellom SSB s alternativ for høy (HHMH) og middels (MMMM) vekst. arbeidsgruppen har derfor tatt utgangspunkt i hovedalternativet og prognosealternativet for høyest kapasitet i skolene i kommunen. tro på de målsetningene vi setter oss og de tiltakene som settes i verk. Arbeidsgruppen ønsker at dette skal gjenspeiles i prognosene som benyttes. I tillegg mener vi at skolene i kommunen skal ha en viss overkapasitet for å sikre fleksibilitet i forhold til endringer og økninger i elevtall. Ved eventuell tilflytting bør det ikke stå på Bør kommunen ha tiltro til egne tiltak? Vi kan innfinne oss med en nedadgående kurve, eller vi kan velge å ha tar derfor ikke hensyn til dette. lokalkunnskap, og kjenner ikke til de målsettinger og tiltak som blir vedtatt på lokalpolitisk plan. Prognosene Kommunen benytter i dag SSB sitt hovedalternativ til forventet befolkningsutvikling. SSB mangler for. HHMH gir henholdsvis lavest og høyest befolkningsvekst. Disse regnes imidlertid som mindre realistiske, da de hovedalternativ brukes om MMMM, som angir at mellomalternativet er brukt for alle komponenter. LLML og forutsetninger om disse fire komponentene med betegnelsene L (lav), M (middels) og H (høy). Betegnelsen forutsetter at alle komponenter antar relativt ekstreme verdier gjennom hele perioden som prognosen gjelder innvcindring. For å illustrere usikkerheten om den fremtidige uiviklingen gjøres det vanligvis alternative SSB sine befolkningsprognoser bygger på komponentene fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og gjetningen)>. boligplanlegging, næringsutvikling, rekruttering av arbeidskraft, skoler og barnehager, forventninger og fødselstall så langt man vet. Ut over dette er det mer eller mindre kvalifisert gjetning. Man kan ta målsetninger, for å nevne noe. Klarer vi å tallfeste hva vi tror, er vi langt på vei i denne «kvalifiserte utgangspunkt i kommuneplanen; og hvilke mål og strategier kommunen har de neste årene for Det vil si at et godt utgangspunkt er de tallene man vet med sikkerhet, i dette tilfellet vil det si faktiske 4. Befolknings- og Ropporh Skolestruktur

25 folketallet personer. økningen skyldes i hovedsak økt utenlandsk innvandring. Nore og Uvdal kommune har i perioden hatt en delvis stor nedgang i folketallet. I år HELE KOMMUNEN ( ) bodde det personer i kommunen. I 2009 er innbyggertallet redusert med 261 personer til I perioden etter 2009 og fram til i dag (2013), har det vært en liten vekst i folketallet. Pr utglør personer. 4.1 ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSER Arbeidsgruppens prognose tar utgangspunkt i den samla historiske veksten som har vært i kommunen, siste 4 Arbeidsgruppen presiserer at økt befolkningsvekst krever stor innsats av alle i kommunesamfunnet. år og viderefører denne som hovedgrunnlag. I de siste årene har det vært en liten positiv vekst. barnehager, arbeidsplasser, for å nevne noe. Dette er fokus hos både politikere og kommuneadministrasjon. prognosen legger seg mellom SSB s to alternativer for høy befolkningsvekst (HHMH) og middels vekst Rapport: Skolestruktur M)ddels vekst 1ev vekst Høy vekst Arbeldsgruppens prognose , r FIGUR I: ARBEIDSGRUPPENS BEFOLKNINGSPROGNOSE I figuren over ser vi arbeidsgruppens prognosebane (lilla stiplet linje) for befolkningsutviklingen i Nore og Uvdal. Det er denne prognosebanen som blir lagt til grunn for elevtallsutviklingen i denne rapporten. Denne (MMMM). Arbeidsgruppen mener at denne prognosebanen samsvarer med kommuneplanens målsettinger og intensjoner. Dette innebærer tiltak som skal skape bolyst i kommunen, attraktive boliger, gode skoler og Side i 9

26 (sammenlignet med SSB s alternativ høy, middels og lav vekst) Arbeidsgruppens elevtallsprognose - Side 20 organisering av grunnskoletenestene (skolestruktur). Det betyr at det er god plass og rikelig med elevkapasitet i de eksisterende skoleanleggene og med dagens elevtallsnedgang på nesten 30 prosent over 20 år ( ). Dersom denne trenden videreføres, innebærer dette at elevtallet vil reduseres med over i 00 elever eller en SSB s alternativ (LLML) for lav vekst, innebærer en ytterligere elevtallnedgang til rundt 250 elever i elever. På lang sikt forventes en liten økning i elevtallet til rett under 300 grunnskoleelever. På kort og mellomlang sikt forventer prognosene at elevene i grunnskolen stabiliserer seg mellom grunnskolen. elever i grunnskolen i kommunen. Inneværende skoleår 201 2/1 3 går det i underkcint av 300 elever i Alle prognosealternativ forventer at elevtalisnedgangen skal fortsette fram til I 2008 var det 354 FIGUR 2: ARBEIDSGRUPPENS ELEVTALLSPROGNOSE - HELE GRUNNSKOLEN i Arbeidsgruppen HHMH LLML MMMM Rapport: Skolestruktur

27 4.1.2 ELEVTALLSPROGNOSE FOR HELE BARNETRINNET 6-12 ÅR Rapport: Skolestruktur Elevtollprognosen på barnetrinnet gir et fromtidig elevtall mellom i elever i hele kommunen. Med arbeidsgruppens prognose innebærer dette en relativ stabil elevtcillsutvikling på kort og lang sikt for kommunen som helhet. Flesteparten av disse elevene vil høre til Rødberg og Uvdal skoler. Kullene vil trolig ligge mellom elever pr. år fremover. 250 Elevtallsprognose Barnetrinnet (6-12 år) basert på arbeidsgruppens prognase (mellom SSB s MMMM og HHMH) li s I L _p l I I klasse klasse 28 I 5. klasse 28] 4. klasse klasse klasse i 27.i.F r! L27] 27 JfL JL klasse FIGUR 3: ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSE BARNETRINNET 6-12 ÅR Side 21

28 120 mellom elever pr. klasse. ungdomstrinnet vil ligge mellom elever innover prognoseperioden og klassestørrelsene vi ligge ELEVTALLSPROGNOSE FOR UNGDOMSTRINNET ÅR Side FIGUR 4: ARBEIDSGRUPPENS PROGNOSE - UNGDOMSTRINNET ÅR III.I..I i r prognose (mellom SSB s MMMM og HHMH) Elevtallsprognose Ungdomstrinnet (13-15 r) basert på arbeidsgruppens Rapport: Skolestruktur. 8. klasse En svak elevtcillsnedgang i barnetrinnet gir også en nedgang i ungdomstrinnet. Det forventes at elevtallet på 10. klasse 9. klasse

29 civ nye skolestrukturer prioritere skolestørrelser, skoletyper og skolested - grunnskoletjenestene skal organiseres og innrettes. Det betyr at Nore og Uvdal kommune står fritt til å 5. Viktige moment i vurderingen Rapport: Skolestruktur Skolestruktur er et utelukkende lokalpolitisk valg og kommunen bestemmer selv hvordan de kommunale utfra kvalitet i tjenestene gjennom gode læringsesultater. skolestruktursaker. Disse momentene inneholder de punktene kommunestyret i Nore og Uvdal har bedt oss om å vurdere skolestrukturen på grunnlag av. Ikke alle momentene er like viktige for Nore og Uvdal i 1) Organisatoriske og pedagogiske moment: Hvordan sikre en skolestruktur som gir bcerekraftige, robuste fag- og elevmiljø? Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Hvordan sikre en pedagogisk plattform som positivt på framtidig rekruttering av pedagogisk personale? En, to eller flere skoler i kommunen? 2) Nærmiljomoment: kommunen? Hvordan sikre god folkehelse gjennom plassering av skoleanlegg og tilrettelegging av trygge 3) Skoleskyss og reisevei: øke skyssbehovet for flere elever. 2) Langsiktig plan- og utviklingsmoment: Hvordan tilpasse og dimensjonere grunnskoletjenestene etter samfunnsutviklingen og de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen? Interkommunalt samarbeid? 3) økonomisk moment: S)de 23 Nore og Uvdcil er en kommune med spredt bosetning. Mange elever må skysses til skole, økt sentralisering vil gang- og sykkelveier? Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i ivaretar kvalitet i oppiceringen og som gir gode arbeidsvilkår for elever og ansatte. Vil større fagmiljø virke skolestrukturdebatten. Kapittelet er ikke uttømmende på fokusområder, men prøver å sortere i de viktigste hovedmomentene som det offentlige ordskiftet i skolestruktursaker omhandler. Dette kapittelet omtaler 6 hovedmomenter som preger det offentlige ordskiftet i kommunale rapporten danner grunnlaget for hvordan den framtidige organiseringen og driften ved de kommunale Nore og Uvdal kommune er en tlenesteprodusent som skal levere gode tlenester til sine innbyggere. Denne grunnskoletjenestene på barnetrinnet skal utvikles i et langsiktig perspektiv. Sentralt i denne scitsingen står rene lokalpolitiske hensyn og prioriteringer.

30 kommuner når det gjelder økonomiske rammer. Det kan dag i ikke dokumenteres samsvar mellom høy ressursbruk og lceringsresultater. 5) Kapasitets, behovs-, bygningsmessige moment: Hvordan sikre elever og ansatte et mest mulig likeverdig fysisk oppkeringsmiljø. Hvilke skoleanlegg bør det Nore og Uvdal kommune har høy ressursbruk i grunnskoletjenesten og ligger over mange sammenlignbare ekstra krevende da barn og ungdommer har forskjellige behov for hva de ønsker å gjøre i friminuttene. borne- og ungdomsskole eller om man i denne prosessen skal skille skoleslagene fra hverandre. En i -1 0 skole fremmer Iceringsutbyttet best mulig for elevene. elevgrupper. Avhengig av størrelsen på årskullene vil man eventuelt kunne opprette to permanente parallellklasser ved en skole om kullet skulle komme opp i en viss størrelse (f.eks et kull med 28 elever vil fag/opplegg. Ved å ha to barneskoler blir også klassestørrelsen noe mer sårbar for årskulisvariasjoner enn organisering med ((nabotrinn)>, klasser over eller under i forhold til sammenslåing av klasser i enkelte får god øving i sosial kompetanse. I scenorioet med to skoler er det også mer aktuelt å samarbeide i fag og en skole ved kan være i 5 elever i klassen på et gitt årstrinn, mens det på den andre skolen kan være kun 5 elever. Er det en barneskole i kommunen vil det fortsatt være variasjoner fra år til år på elevkullet, men en Ifølge elevtallsprognosene vil vi med to barneskoler ha klassestørrelser på elever, I noen tilfeller og 5.1.5, og vi vil i det følgende drøfte fordeler og ulemper ved i kontra 2 barneskoler. Dette vil bli en vurdering kommunestyret må ta sett i sammenheng med hvilken størrelse som vil være ELEVENES FAGLIGE OG SOSIALE KOMPETANSE/LÆRINGSUTB YTTE være en direkte følge av at reiseveien blir vurdert som for lang for elevene ved de andre cilternativene. akseptabelt for et oppvekstsenter ut fra faglige og sosiale argumenter. Oppvekstsenter omtales i kapittel 5.1 ORGANISATORISKE OG PEDAGOGISKE MOMENT standard, mv? satses på? Hvilke skoleanlegg kan og bør fases ut på grunnlag av pedagogisk funkslonalitet, bygningsmessig Rapport: Skolestruktur De ulike alternativene vi skal drøfte består av en eller to barneskoler. tillegg I skal det tas hensyn til en eventuell opprettholdelse av Tunhovd oppvektsenter. Slik vi ser det vil et fortsatt oppvekstsenter i Tunhovd årskull kan vi risikere at det er en noe mindre klassestørrelse. Det vil også kunne variere mellom skolene slik at kan ta utgangspunkt i at klassestørrelsen vil være på elever. Det er vanskelig å si noe eksakt tall på hva som er mange nok medelever for at elevene skal kunne oppøve seg sosial kompetanse, men ved begge scenarioene vil en kunne ha elevgrupper som er store nok til at man om man har en barneskole i kommunen. I scenarioet med en borneskole får man litt mer stabil klassestørrelse og minsker muligheten for veldig små kunne gi to paralleilklasser med i 4 elever i hver klasse) om man mener at det er en slik organisering som Et annet moment som bør vurderes i denne sammenhengen er om kommunen fortsatt skal ha en kombinert gjør at elevene ikke har mulighet til miljøskifte i løpet av det i 0-årige grunnskoleløpet. Skolemiljøet kan bli Det er ekstra krevende å lede en kombinert barne- og ungdomsskole. Selv om begge er pedagogiske institusjoner er dette to vidt forskjellige skoleslag. Det er forskjellige fokusområder i barne- og Side 24

31 I forhold til punktet med økt læringsutbytte for elevene er det naturlig å henvise til rapporten «Helhetlig lærere og systemtiltcik og punkt 2 samarbeid hlem-skole. Begge disse punktene er det naturlig å jobbe læringsmiljø» og sidene 9 og i 0 i konklusjonen til gruppen som har jobbet med læringsutbytte. Både punkt i Å skille ut ungdomsskolen for seg selv i Nore og Uvdal kommune fører til at denne skolen blir ganske liten og seg i samme retning og tilnærmet samme fart enn om barne- og ungdomsskole var adskilt. følgelig mere sårbar. Side 25 Ved tilgang på nok faglærte lærere vil en om man har en skole kunne styrke den tidlige innsatsen. Hvis med assistent inn i klasserommet for å sørge for tettere oppfølging civ elevene. Et sentralt poeng i muligheter for bedre resultater på naslonale prøver. giennom større fagmiljø for pedagogisk personale slå positivt ut på rekruttering til læreryrket og gi bedre formålet ikke er å spare penger vil en kunne bruke to pedagoger per klasse i opplæringen, hvert fall på de laveste årstrinnene. Er det ikke nok faglærte lærere vil det uansett kunne gi mulighet for en kraftig styrking sentralt i dette arbeidet, gjerne mer enn mer økonomiske midler alene. Derfor kan et organisatorisk grep Kommunebarometeret er bedre resultater på naslonale prøver. Vi vet at læreren og Icererkompetansen er gjør man det uansett mer oversiktlig og mye enklere å organisere samarbeid på tvers av skolene enn hva tilfellet er med dagens situasjon. ikke blir veldig stort for lærerne, men klart større enn i dag. Reduserer man antallet barneskoler fra fire til to Selv om man kun har en barneskole i kommunen får man kun en middels stor skole, slik at fagmiliøet uansett alternativer til lærer jobb utenfor kommunen eller at man må endre stilling for å bli i kommunen. Ved to eller flere skoler finnes det et reelt alternativ om læreren vil skifte jobb i kommunen uten å måtte bytte yrke. skole i kommunen og læreren av ulike årsaker ikke ønsker å fortsette å jobbe der så vil det kun finnes Et argument for å ha mer enn en skole i kommunen handler også om lærernes valgmuligheter. Er det kun en sikre seg at alle kommunens klasser har faglcerte kontaktlærere. Eller at alle kommunens elever til enhver tid flytte personale mellom skolene for å utjevne disse forskjellene, for eksempel for at man til enhver tid kan har faglærte lærere i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. annerledes enn tilfellet er i dog. Er det skjevfordeling i faglært kompetanse mellom skolene så er det mulig å ansatt i Nore og Uvdal har kommunen som arbeidsgiver. Følgelig er det mulig å disponere lærerressursen noe Per i dag er det liten tradisjon for å omplassere/fordele lærere mellom kommunens skoler. Alle lærere som er en tettere oppfølging fra og et tettere samarbeid med fagsef og politisk styringsnivå. sårbart, men kan være innsparende i forhold til ressursutnyttelsen. Det vil også kunne gjøre det lettere å få til fagmiljø for lærere. Det vil også kreve færre skoleledere. Det gjør skoleledernes fagmiliø mindre og mer til en barneskole vil man trenge færre lærere totalt for å kunne sørge for at alle elever blir undervist av en Det er en utfordring for Nore & Uvdal kommune å ha nok faglærte lærere. Ved å konsentrere undervisningen RESS(JRSUTNYTTELSE faglært lærer, noe som absolutt ikke er tilfellet i dag. Det gir også muligheten til å kunne bygge et noe større med for å fremme elevenes Iceringsutbytte. Dette er tiltak det kan lobbes med uavhengig av hvor mange skoler det er i kommunen. ungdomsskoler. Det krever mer av det pedagogiske utviklingsarbeidet å få disse skoleslagene til å bevege Rapport: Skolestruktur

32 å minske behovet for både spesialundervisning og behov for forsterket norskopplæring for fremmedspråklige dekning av spesicilpedagoger med færre skoler og mer samkjøring av timer/opplegg for elever med relativt Andelen fremmedspråklige elever med behov for forsterket norskopplæring er også sterkt økende. Ved å ha Kommunen har en relativt stor andel spesialundervisning. Her bør det være mulighet til å sørge for bedre like utfordringer. elever på lengre sikt. En økt tidlig innsats er noe som vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Det vil også kunne være med på Side 26 rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Sosial- og helsedirektoratet følgende punkt over hva et uteareal bør gi: tradisjonelle skolegården er den ofte utformet som en åpen plass og med begrenset mulighet for varierte aktiviteter, I rapporten ((Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler)> (2003) nevner Skolegårdens tilbud og utrustning er det som bidrar mest til barns inaktivitet i skoletiden. Ser en på den sjeldnere i konflikter. Det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for barn på alle grunnskolens trinn. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet. aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasion i naturog kulturvegetason opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas alderen år. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er blitt et politisk ønske å legge til rette for, og øke, aktivitetsnivået til barn og unge. En del av dette arbeidet publiserte Helsedirektoratet tall som viste at ungdom i 1 5-årsalderen er mindre aktiv enn voksne i Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og utenom skoletiden. Når man i dog har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt har dette flere årsaker. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er har vært å giøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet. I UTEOMRÅDER, TILRETTELEGGING FOR FYSISK AKTIVITET færre skoler blir det lengre reisevei også for foreldre til å komme og delta på slike arrangementer og de lettere å bygge opp og å gjennomføre jo færre skoler man har. Det som kan være en bakdel er at ved av de viktigste virkemidlene for dette er innføringen av foreldreskole. En foreldreskole vil sannsynligvis være føler kanskje mindre «eierskcip» til en skole som oppleves lenger unna både fysisk og psykisk og vil muligens vanskeliggjøre et økt foreldresamarbeid, hvert fall i en overgangsfase. Et av hovedsatsingsområdene i rapporten ((Helhetlig læringsmiljø» er økt satsing på skole-hjem samarbeid. Et på tvers av skoler om man har færre skoler enn det man har i dag og en vil kunne få bedre ressursutnyttelse Mange av disse punktene taler i fordel for en skole, men det vil uansett gjøre det lettere å koordinere dette også ved å ha to skoler, kontra de fire man har i dag. giør også noe med hvordan lærerne i ordinære klasser kan prioritere sitt arbeid. kommer ut i de ordinære klassene. Dette vil kunne redusere det langsiktige behovet for språkopplæring og mottakskiasse for elever med dårlige norskkunnskaper? Da vil de kunne få opplæring i denne klassen før de en skole kan man spesialisere lærere som jobber med dette. Kanskje er det også rom for å kunne etablere en Rapport: Skolestruktur