RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Alkoholpolitisk handlingsplan ( ) Redigert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2015. Alkoholpolitisk handlingsplan (2012-2016) Redigert 13.02.12"

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Redigert Alkoholpolitisk handlingsplan ( )

2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan er utarbeidet av: Asker kommune, januar 2012 Anne Bowitz Anders Olav Knutsen Bente Hildre Liv-Trude Aronsen Tanja Ibsen Anne Rypdal Ronny Løvås Mette Barth Andersen Grete Saursaunet Anne-Grete Westly Rådgiver, Forvaltning og utvikling Rådgiver Sosialtjenesten Sosialtjenesten Barne- og familieenheten Barne- og familieenheten Barne- og familieenheten Barneverntjenesten Avd. Psykisk helse Kommuneoverlegen 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan? Innledning Kommunens arbeid med planen 6 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelsituasjonen Alkohol Narkotika Dødsfall og forgiftninger 13 Legemiddelmisbruk Bruk blant personer med innvandrerbakgrunn Rusmiddelpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet Stortingsmelding om ruspolitikken Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunens mål og strategier Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Forpliktende samarbeid Forebygging Allmennforebyggende tiltak Pris og tilgjengelighet Åpningstider Kontroll og sanksjoner Opplæring og kurs Allmennforebyggende tiltak for barn og unge Svangerskaps-/ småbarnskontroll Barnehage Grunnskole Videregående skole/yrkesrettet opplæring Fritidstilbud Øvrige allmennforebyggende tjenester 29 for barn/unge 3

4 4.3. Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Tidlig innsats på lavterskelnivå Tiltak mot fravær i skolen Fritidstiltak Frivillig arbeid Andre tiltak mot risiko / for utsatte grupper Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige Kommunens rustiltak Rehabiliteringstiltak Lavterskel og omsorgtiltak Alkoholpolitisk handlingsplan Gjennomføring og oppfølging av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Tiltaksplanen (Sidehenvisning redigert ) 48 Litteraturhenvisninger 52 Ordforklaring til forkortelser 53 Vedlegg: 1. Forklaring og høring av Alkoholpolitisk handlingsplan

5 1. HVORFOR EN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN? 1.1 Innledning Hovedmålet med rusmiddelpolitisk handlingsplan er å tydeliggjøre kommunens strategier for å motvirke avhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk, og å fremme en strukturert og helhetlig innsats på området. Det overordnede perspektivet i arbeidet er en ressursforskyvning fra rehabiliterende innsats til sterkere forebyggingsstrategier, tidligere intervensjon og lokal samordning av tjenester og tiltak. Innsatsen og tiltakene som beskrives må ses i sammenheng med sentrale utfordringer slik de fremkommer i Handlingsprogrammet , og som er felles for alle kommunens tjensteområder: - Forebygging og tidlig innsats - Kvalitet - Helhet og samordning - Kompetanse For arbeidet innen rusfeltet vil dette blant annet si å styrke muligheten for at barn skal vokse opp uten alkohol- eller narkotikamisbruk, og at den som har rusutfordringer får tidlig og tilstrekkelig hjelp for å kunne leve et verdig liv. Det er tidligere utarbeidet to planer, Alkoholpolitisk handlingsplan og Ruspolitisk handlingsplan, som nå fremstilles i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden Alkoholpolitisk handlingsplan Etter alkohollovens 1-7 d er kommunen pålagt å utarbeide egen alkoholpolitisk handlingsplan. Asker kommunes gjeldende alkoholpolitiske handlingsplanplan ( ) ble vedtatt av kommunestyret , sak 12/08. Planen danner grunnlag for kommunens bevillingspolitikk for servering, salg, skjenking og kontrolltiltak for perioden til Rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ) ble våren 2008 behandlet i Komité for oppvekst, Komité for teknikk, kultur og fritid og Komité for helse og omsorg. I oppfølgingen og evaluering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2009 ble aktuelle tiltak videreført for perioden Planen inneholder mål og tiltak i det generelle forebyggende arbeidet, overfor risikoutsatt grupper, rehabiliteringsarbeidet samt lavterskel- og omsorgstiltak. 5

6 1.2 Kommunens arbeid med planen I HP varslet rådmannen rullering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan, og at det legges opp til en grundig gjennomgang og koordinering med alkoholpolitisk handlingsplan. Dette er i tråd med Sosial- og helsedirektoratet, som anbefaler at kommunen utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk plan, der den alkoholpolitiske handlingsplanen inngår. På den måten kan kommunen føre en enhetlig ruspolitikk ved at bevillingsordninger, øvrig forebygging og tiltak ses i sammenheng. Denne handlingsplanen bygger på veilederen utgitt av sosial og helsedirektoratet. Kommunene er viktige for den overordnede, nasjonale rusmiddelpolitikken, der målet er at de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk skal reduseres. Kommunens rusmiddelpolitikk skal således bestå av tilgjengelighetsregulerende virkemidler, men også av tiltak rettet inn mot spesielle målgrupper. En helhetlig strategi for å redusere skadeomfanget av rusmidler vil omfatte både tiltak for å regulere tilgangen på legale og illegale rusmidler og tiltak for å redusere etterspørselen. Av tiltak som regulerer tilgangen på rusmidler er det kun alkoholpolitiske retningslinjer som er et kommunalt ansvar. Øvrige tiltak faller i hovedsak innenfor ansvarsfeltet til politi og tollvesen. Det ruspolitiske arbeidet både nasjonalt og på lokalt plan berører mange fagområder, instanser og tjenesteområder. For å nå målene er det viktig med en bred forankring og styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestetilbudet. Behovet for klar ansvarsdeling, samarbeid og samhandling er derfor viktige tema. Dette kom også frem i den politiske behandlingen, der saksordførere og kontaktperson ble oppnevnt fra henholdsvis helse og omsorgskomiteen (sak 7/11) og oppvekstkomiteen (sak 14/11). Etter kommunevalget er det av tidsmessige årsaker bare oppnevnt saksordfører fra helse og omsorgskomiteen (sak 11/24), men saken skal forelegges komité for oppvekst. Planarbeidet er ivaretatt av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med kompetanse innen det forbyggende rusarbeidet, rusomsorgen, helsetjenesten, psykisk helsevern og barnevern. Ellers har det vært dialogmøter med aktuelle instanser som politi, spesialisthelsetjenesten og Kirkens Feltarbeid. Kjør hardt, kjør stil, gjør rusfri deal De unges kommunestyre (DUK) behandlet på sitt møte , sak11/5: De unges engasjement og tiltak for et tobakksfritt og rusfritt ungdomsmiljø i Asker. Innspill til ruspolitisk handlingsplan. Det var stort engasjement både i gruppearbeidet og i den etterfølgende debatten. 6

7 illustrasjonsfoto colourbox Følgende tiltak ble foreslått tatt inn i rusmiddelpolitisk handlingsplan: 1. Starte tidlig trinn. Informasjon - Foredrag - foredragsholder egen erfaring med bruk av rusmidler/tobakk og lignende. Konsekvenser og bevisstgjøring. 2. Flere holdnings- og informasjonskampanjer rettet mot dem som skaffer ungdom alkohol. 3. Flere og rimeligere fysiske aktivitetstilbud for ungdom (inkludert nattkino), samt klippekort stundentkort/rabatter. For eksempel - klippekort for 3 aktiviteter. Rådmannens vurderinger: Punkt 1.tas inn i ruspolitisk handlingsplan, jfr. Kap og Tiltaksplanen. Punkt 2.tas inn som punkt i tiltaket ansvarlig vertskap. Jfr. Kap og tiltaksplanen. Punkt 3. Utredes av rådmannen og ses i sammenheng med vedtak om Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom jf. formannskapssak 11/2661 hvor det fremgår at kulturkort/opplevelseskort skal utredes. DUK vedtok videre at slagordet Kjør hardt, kjør stil, gjør rusfri deal skal brukes som logo i manifestet for mobilisering av Askerungdom for et tobakksfritt og rusfritt ungdomsmiljø. De prioriterte forslag til manifestet ble oversendt arbeidsutvalget som legger frem saken på DUKs møte våren Rusmiddelpolitisk handlingsplan behandles av komiteene i løpet av februar 2012 før endelig behandling i kommunestyret i løpet av første kvartal. 7

8 2. BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge og i Asker Ved rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan er det ikke foretatt nye kartleggingsundersøkelser i Asker kommune. Det er imidlertid få tegn som tyder på at tendenser i Asker er ulikt landet for øvrig. Tidligere undersøkelser om rusmiddelbruk, både blant voksne og blant unge, har vist at situasjonen i Asker er samsvarende med funn i Oslo/OsloVest. I handlingsplanen er forskningsresultatene vesentlig hentet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som driver samfunnsvitenskapelig forskning, dokumentasjon og formidling om rusmiddelspørsmål. Virksomheten er organisert i tre faggrupper; alkoholforskning, narkotikaforskning og tobakksforskning. Instituttet er en forskningsfaglig selvstendig institusjon og ledende innen forskning på rusfeltet. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for en helhetlig og sammenhengende alkohol- og narkotikapolitikk. Rusmiddelpolitikken skal bidra til å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår, og at rusmiddelavhengige gis nødvendig hjelp og gode tjenester. Ansvaret omfatter også samordning av tjenester og tiltak vedrørende rusfeltet som er forankret i andre departementer Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helsedirektoratet 2008) omfatter både alkohol og narkotika. Den viser til at i følge SIRUS har alkoholkonsumet i Norge økt betydelig de siste årene, og er det høyeste siden 1870-årene. Økningen er særlig stor blant kvinner. Det var en øking i bruk av illegale rusmidler gjennom 1990-tallet, som toppet seg rundt årtusenskiftet, men som siden har gått noe tilbake. Forbruket blant ungdom ser ut til å gå ned, mens forbruket har økt blant unge voksne i aldersgruppen år. Forbruket av opiater (heroin, morfin, metadon,) har også økt. NOU 2003:4 Forskning på rusfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Internasjonalt antas det at en tredjedel av stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter ALKOHOL Alkohol er det rusmiddelet som forvolder mest skade og flest problemer i Norge. Det er anslått at omfanget av helseskader er minst fire ganger høyere enn det bruken av andre rusmidler forårsaker. illustrasjonsfoto colourbox 8

9 Legeforeningen har i lengre tid hatt fokus på alkohol som en av de livsstilsfaktorene som kan påvirke folks helse i negativ retning. Foreningen har tatt til orde for å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk i landet og uttrykt sin bekymring for endringer i drikkemønster og økning i totalkonsum (policynotat s.1, Legeforeningen, 15.08,2011). Alkoholpolitikken har som overordnet mål å begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader ved å begrense totalkonsumet av alkohol. De viktigste virkemidlene er regulatoriske og omfatter bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, dessuten avgiftspolitikken. Alkoholforbruket har i mange år vært, og er fremdeles økende i Norge. Omtrent 90 % av nordmenn drikker alkohol. Horverak (SIRUS 2/2007) fant i sin studie av voksne over 24 år at det norske drikkemønsteret så bl.a. slik ut: Folk i byer drikker mer enn folk bosatt andre steder. Alkoholforbruket var særlig høyt i Oslo og Akershus. Forbruket av alkohol øker med utdannelse og inntekt. Forbruket av alkohol er høyere hos yngre enn hos eldre. Denne generasjonseffekten vil føre til at forbruket vil fortsette å øke. Blant menn og kvinner over 60 år er det henholdsvis 17 og 30 prosent som ikke drikker alkohol i det hele tatt. For andre aldersgrupper er tallene bare en tredel av denne. Alkoholstatistikken fra 2009 til 2010 (SSB) viser en økning på 2,2 prosent i omsetning av alkoholholdig drikk. Det ble omsatt 6,7 liter ren alkohol per innbygger på 15 år og eldre i Omsetning av alkohol i Asker kommune I tabellen fremgår omsetningstallene (liter) for øl, vin og brennevin i Asker i perioden 2002/2011. Salg fra vinmonopol fremkommer ikke. Konsum av alkoholholdig drikk i Asker, salg/skjenking Gruppe 1 (øl) Gruppe 2 (vin) Gruppe 3 (brennevin) * * stipulert omsetning 9

10 Tabellen viser at ølkonsumet har vært jevnt stigende sett bort fra Konsumet av vin har vært relativt stabilt, mens konsumet av brennevin har vist en synkende tendens fra 2004 til og med 2009 for deretter å øke fra (Jfr. vedlegg: Forklaringer ril alkoholpolitisk handlingsplan). Nordmenn foretrekker å drikke hjemme eller hjemme hos andre. Unntaket er de yngre voksne aldersgruppene. Fra 1991 til 2004 økte antall ganger åringene besøkte utesteder med 70 %, og en noe svakere økning på de mellom 18 og 25 år. For aldersgruppene over 30 år har derimot besøket vært stabilt. I samme periode har antall skjenkesteder i Norge økt med ca 50 %. Det økte antall utesteder tiltrekker seg derfor i hovedsak et ungt publikum. I Asker var det 38 aktive skjenkebevillinger, hvorav 28 var allment tilgjengelige pr Alkoholbruk er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. SIRUS- Rapport 3/2010 viser at i høyinntektsland kan ca. 2 % av alle dødsfall og omtrent 7 % av tapte friske leveår tilskrives alkoholbruk. Alkoholbruk kan også medføre en rekke sosiale problemer og skader for tredjepart, som for eksempel ofre for promillekjøring eller alkoholrelatert vold, barn som lider under foreldrenes alkoholbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Beregninger tyder på at mellom 5-14 % av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. illustrasjonsfoto colourbox I tillegg til de alvorlige skadene barn kan få i fosterlivet som følge av mors alkoholbruk, vil en oppvekst preget av foreldres alkoholmisbruk i mange tilfeller innebære sosial isolasjon, redusert omsorg, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas behov. Forbruk blant unge Forbruket av alkohol blant ungdom viste en økning fra første halvdel av tallet og frem til Forbruket på landsbasis økte fra ca 3 til 5 liter ren alkohol pr år. De siste årene har forbruket for denne aldersgruppen holdt seg omtrent på dette nivået og vært relativt stabilt. Helseprofilundersøkelsen for barn og unge i Akershus (2004) er noe gammel, men viser interessante trekk. Bruk av tobakk og rusmidler starter alt mot slutten av barneskolen, og den viktigste rekrutteringsfasen synes å være fra overgangene barneskole-ungdomsskole, ungdomsskole videregående skole. De fleste begynner å drikke alkohol i ungdomsskolen og starten på videregående skole. Rapporten viser at andelen ungdomskoleelever som har vært beruset ofte, er lavest i Vestregionen. I videregående skole er bildet annerledes. Her er det Vestregionen og Follo som ligger høyest. Asker topper, sammen med Bærum, og har et betydelig høyere ukentlig alkoholkonsum når 10

11 det gjelder alkohol og vin, også i ungdomsskolen. For rusbrus finnes motsatte tall, der er vestregionen lavest. Andelen som bruker rusmidler er betydelig høyere blant de som rapporterer problematferd (som å skulke skolen eller å plage eller fryse ut medelever). For samtlige rusmidler viser rapporten at andelen som bruker disse, er høyere jo hyppigere elevene skulker skolen eller deltar i plaging av medelever. Tilsvarende ser vi at andelen som ruser seg, er høyere blant dem som ikke trives på skolen. SIRUS foretar årlige spørreundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen år. Særlig er en opptatt av debutalder for bruk av tobakk og alkohol. Tidlig debut av alkohol øker risikoen for alkoholproblemer ved utgangen av tenårene (Pedersen, 2006). illustrasjonsfoto colourbox Det gledelig er at den gjennomsnittlige debutalder har holdt seg stabilt oppadgående de senere år. For årene sett under ett, var den gjennomsnittlige debutalder i aldersgruppa år i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for «rusbrus», og omkring 15,5 år for vin og brennevin (SIRUS 5/2009). Den gjennomsnittlige debutalderen i Askerundersøkelsen i 2006 var 14,5 år. I dag antas den å ligge på samme nivå som i landet for øvrig, ca 15 år. Men det skal fortsatt være et uttalt mål i Asker kommune at debutalderen skal stige. Helsedirektoratets ungdomsundersøkelser (2006 og 2010) viser at ungdom drikker alkohol langt mindre og sjeldnere i 2010 enn i Tydelig grensesetting fra foreldre viser seg å være av stor betydning og en av årsakene til disse endringene. I følge undersøkelsen hadde 80 prosent av unge mellom år drukket mer enn et par slurker alkohol i 2006, i 2010 svarte 57 prosent det samme. For fem år siden var det mest vanlig at ungdommene drakk alkohol 2-3 ganger i måneden. I 2010 var det mest vanlig at de drakk alkohol 3-11 ganger i året (Publisert ). Et annet utviklingstrekk er at jentene drikker mer alkohol, og nærmer seg guttenes forbruk. I de senere år har omkring to av tre oppgitt at de har kjent seg tydelig beruset. For årene sett under ett, oppga ca 20 prosent på landsbasis at de hadde kjent seg tydelig beruset mer enn 50 ganger i livet (SIRUS 5/2009). Ungdom fø lger foreldrenes drikkemønster. Foreldres holdninger til alkohol og alkoholbruk påvirker ungdoms drikkemønster. Jo høyere foreldrenes alkoholbruk er og jo mer alkoholliberale holdninger de har, jo mer drikker ungdommene. Undersøkelser viser at gode og tydelige rollemodeller har en forebyggende effekt (Helsedir og 2008). 11

12 Kvinners alkoholforbruk Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre. Kvinnenes forbruk har i årene steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter ren alkohol per år. Det ser ikke ut til at kvinners totale alkoholforbruk øker sterkere enn menns, slik tilfellet var på og 1980-tallet. Det er fremdeles slik at menn drikker betydelig mer enn kvinner, og at omfanget av alkoholmisbruk og stoffmisbruk er høyere blant menn enn blant kvinner. (SIRUS 4/2009) NARKOTIKA Analyser av data fra Ung i Norge-undersøkelsene i 1992 og 2002, avdekket at det ikke finnes holdepunkter for at illegal rusmiddelmisbruk har grepet om seg blant vanlige, velfungerende tenåringer. illustrasjonsfoto colourbox Det er heller ikke noe som tyder på at narkotika i større grad har fått nedslag i bedrestilte grupper av ungdomsbefolkningen i nyere tid. Utviklingen synes tvert i mot å ha gått i motsatt retning. Ungdom flest holder seg unna de illegale rusmidlene, og de som ikke gjør det, nøyer seg stort sett med å prøve dem (NOVA, ). Narkotika har størst appell hos ungdom som strever på ulike områder. Blant ungdom i videregående skole ses imidlertid en todeling, der rusbruken er høyere både hos dem som trives dårligst og er minst sosialt integrert, og blant dem som indikerer best trivsel og som er mest sosialt aktive. Helseprofilundersøkelsen for barn og unge i Akershus (2004) Cannabismisbruk viser en nedgang blant de yngste. I siste halvdel av 1990-tallet var det en økning i andel unge i alderen år som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang. I 2000 var det ca 20 % på landsbasis og 30 % i Oslo. Perioden viste en klar nedgang, andelen var i overkant av 10 % på landsbasis og i underkant av 20 % i Oslo. Bruken av cannabis var imidlertid økende blant de over 35 år (SIRUS 5/2009). På Østlandssendingen uttrykte politiet i Oslo og i Asker og Bærum bekymring for økt bruk av cannabis(hasj/marihuana). De er svært urolige for utviklingen i høst, hvor det er registrert økt bruk av cannabis. illustrasjonsfoto colourbox Særlig urovekkende er det at unge helt ned i 12-års alder er tatt for bruk av 12

13 marihuana, og at flere 14-åringer er tatt for salg i Oslo. Utbredelsen av bruk blant ungdom som tidligere er ukjente for politiet, gir grunn til å tro at dette er en ny trend blant ressurssterke unge. Utbredelsen av andre narkotiske stoffer har vært preget av stabilitet på et relativt lavt nivå. I befolkningen sett under ett er det amfetamin som ligger høyest, nær 4 prosent har brukt dette noen gang, deretter følger kokain som rundt 2,5 prosent oppgir å ha brukt (SIRUS 2010). Blant unge voksne (21 30 år) har andelen som har brukt narkotika noen gang økt til dels sterkt de siste åtte årene, nivåene er mer enn dobbelt så høye som blant åringer, både på landsbasis og i Oslo (SIRUS 8/2007). Tallmateriale fra Asker Barneverntjenesten har kontakt med vel 400 barn og unge, hvorav nesten 50 foreldre har et kjent rusmiddelproblem (alkohol, legemidler og/eller illegale rusmidler). Tjenesten har kontakt med ca 30 ungdommer (15-21 år) hvor rusmiddelproblemet er misbruk av hasj, fra ukentlig bruk til mer omfattende rusmisbruk, som misbruk av heroin. De fleste av disse ungdommene misbruker hasj, og de færreste ser på dette som et problem. Våren 2011 var 5 ungdommer med rusmiddelproblemer plassert under tvang, hvorav 3 misbrukte heroin ukentlig. Politiet opplyser at saker angående bruk/besittelse/beslag av narkotiske stoffer viser nedgang sammenlignet med tallene i De vurderer imidlertid at antallet kan være høyere, fordi redusert bemanning hos politiet kan gi større mørketall. Første halvår 2010 var det registrert 634 saker. Første halvår 2011 var det registrert 622 saker. Politiet har forøvrig samme inntrykk som utekontakt, fritidsklubber og skole når det gjelder økning i bruk av marihuana blant ungdom. Politiet begrunner inntrykket ut fra samtaler med ungdom og samarbeidspartnere samt gjennomgang av beslaglagte mobiltelefoner DØDSFALL OG FORGIFTNINGER Det anslås at det er mellom 8200 og injiserende rusmiddelavhengige i Norge. Antall overdosedødsfall er redusert de siste årene fra 38 i 2001, til 179 i Til sammenligning forårsaket alkohol 345 dødsfall i Nedgangen i dødsfall knyttet til narkotika skyldes primært LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Satsing på lavterskeltilbud kan også ha hatt en forebyggende effekt. Til tross for dette ligger Norge fortsatt klart på toppen når det gjelder dødelighet blant opioidbrukere (stoffer med morfinlignende effekt) og avhengige i Europa (Fagrådet/EMCDDA 2011). Ved Bærum sykehus registreres innlagte ungdom under 18 år med overdoser. Første halvår i 2011 var 5 personer innlagt, hvorav 3 med alkoholforgiftning og 2 grunnet medikamentforgiftning. Kommunen mottar også henvendelser fra Oslo vedrørende ungdom fra Asker som er innlagt grunnet overdoser, men pr i dag finnes det ikke tallmateriale. 13

14 2.1.4 LEGEMIDDELMISBRUK En gruppe rusmiddelmisbrukere vi vet mindre om, er legemiddelmisbrukerne og blandingsmisbrukerne. Det er viktig å redusere illegal bruk av legemidler. Dette misbruket økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Dette gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av leger. Det er behov for økt bevissthet i befolkningen og blant legene om dette problemet, ikke minst fordi omsetningen av morfin, buprenorfin (Subutex) og metadon har økt betydelig de siste årene. Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer som misbruker vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et skjult misbruk RUSMIDDELBRUK BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Forskning viser at ungdom med vestlig bakgrunn drikker oftere og mer enn ungdom med ikke-vestlig bakgrunn eller muslimsk ungdom. illustrasjonsfoto colourbox Personer med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika ser ut til å holde fast ved lavere rusmiddelbruk enn etnisk norske og vestlige innvandrere. Bruk av alkohol, hasj og snus er lavere blant ungdom, voksne og spesielt blant kvinner. Personer med etnisk minoritetsbakgrunn som utvikler rusproblemer ser i større grad ut til å støtes ut fra eget miljø enn etnisk norsk ungdom som har rusutfordringer. Målgruppen eksponeres for mange av de samme belastningene/ risikofaktorene som etnisk norsk ungdom. Utover dette er det utfordringer i forbindelse med etniske kulturkonflikter og tilpasningsstrategier til det norske samfunnet. Det er en høyere risiko for ikke-vestlige innvandrere til å være gjerningsmenn ved narkotikaforbrytelser, men dette gjenspeiles ikke i hasjbruk målt ved befolkningsundersøkelser (SIRUS 1/2008). 14

15 3. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier Alkohol- og narkotikapolitikken har i noen grad ulike mål, alkoholbruk er lovlig og legitimt, i motsetning til bruk av narkotika. Det er likevel viktig å se rusmiddelpolitiske tiltak i sammenheng. For alkohol gjelder det særlig å begrense antall storkonsumenter, og i tillegg arbeide for at alkohol ikke skal forekomme i visse miljøer og i visse perioder av livet. Videre er det sentralt å fokusere på alkoholbruken som et betydelig større samfunnsproblem enn narkotika. Alkohol forårsaker flest helseskader og omfanget er anslått å være minst fire ganger høyere enn det bruken av andre rusmidler forårsaker (Legeforeningen 2010) Rusmiddelbruk er en del av flere sosiale og helsemessige utfordringer. Psykiske problemer opptrer i økende grad samtidig eller er en risikofaktor i seg selv. Et felles trekk ved grupper som utvikler alvorlig rusavhengighet til tyngre narkotiske stoffer, er at utviklingen oftest har sammenheng med belastningsfaktorer i oppveksten, som foreldres rusbruk, omsorgsproblematikk, overgrep som vold og seksuelle overgrep, flyttinger, mobbing og tidlig problemutvikling (NOU 2003:4) 3.1. OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET Opptrappingsplanen ble lansert høsten 2007 og viser regjeringens politikk på rusområdet. Målene i planen samsvarer med intensjonene i Samhandlingsreformen om å tilby hjelp så tidlig som mulig. Barn og unge er spesielt sårbare og tjenestene til disse skal samordnes bedre. Det skal blant annet satses mer på samordning mellom barnevern, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Samhandlingsreformen). Opptrappingsplanen er omfattende; de fem hovedmålene er: Tydelig folkehelseperspektiv. Det skal forebygges mer og bedre; både på alkohol og narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull alkoholpolitikk samtidig som forebyggingen målrettes slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Bedre kvalitet og økt kompetanse. Kompetansen og kvaliteten på rusfeltet skal heves. Det er behov for å styrke rusforskning og undervisning, slik at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De 15

16 som jobber i rusfeltet må få bedre kompetanse. Vi må rekruttere flere og arbeide systematisk for å bedre kvaliteten i tjenestene. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering. Hjelp skal tilbys så tidlig som mulig og tjenestene skal være tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for flere behandlingsplasser på alle nivåer. Alle rusavhengige skal møtes med et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusing, må sikres videre oppfølging med en gang. Forpliktende samhandling. Det skal samhandles mer og bedre på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Det må sikres at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusproblemer. Brukererfaringer skal nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og brukere bør i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og utformingen av rusmiddelpolitikken. For å nå målene i opptrappingsplanen skal regjeringen blant annet: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene til behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for personer med rusmiddelavhengighet Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer Utarbeide veileder til tjenestene om barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Opptrappingsplanen har bidratt til å sette fokus på forebygging, kompetanse og kvalitet i kommuner og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er bevilget midler til å styrke og utvikle det kommunale rusarbeidet. Samtidig er det mye som gjenstår før målene i opptrappingsplanen er nådd, og planen er forlenget med to år, ut

17 Helsedirektoratet har utgitt årlige statusrapporter for planen. Statusrapporten for 2008 viser til at de største utfordringene er i kommunene, og at det er viktig å prioritere en styrking av de kommunale tjenestene. Rapporten peker også på en svakt utbygd akutt- og kriseberedskap og et fragmentert hjelpeapparat som to hovedutfordringer i det videre arbeidet. Ansvaret for å iverksette tiltakene er fordelt mellom ni departement STORTINGSMELDING OM RUSPOLITIKKEN Regjeringen ønsker en bred debatt om ruspolitikken og har varslet at det skal lages en egen stortingsmelding i løpet av Stortingsmeldingen skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan, følge opp Stoltenbergutvalgets rapport og behandle hovedutfordringer og strategier for ruspolitikken. Dette vil gi grunnlag for videre satsinger. Samhandlingsreformens forslag om økt satsing på kommunene og forebygging vil ha relevans for meldingens innhold. I påvente av storingsmeldingen har regjeringen altså besluttet at opptrappingsplanen for rusfeltet skal forlenges NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN ( ) Planen viser til at psykiske plager og rusmiddelproblemer er viktige årsaker til sykdom, uførhet, lav sosial integrering og redusert levealder. Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er blant dem som har dårligst levekår. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol og helseskader, sosiale konsekvenser, sykdommer og ulykker. Avhengighet av rusmidler medfører store sosiale problemer, redusert levestandard, dårlig helse og ernæring. Symptomer på psykiske lidelser og begynnende rusproblemer viser seg ofte i ung alder, for mange allerede i barneårene. Derfor må det forebyggende arbeidet skje i og utenfor helsetjenesten, på tvers av sektorer, faggrupper og tjenester. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og rusmiddelproblemer blant innbyggerne, og ha oversikt over behovet for tiltak og tjenester. Psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene omfatter forebygging, diagnostisering, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning. Barn av personer som har rusmiddelproblemer og psykiske vansker og lidelser, er spesielt sårbare med tanke på å utvikle psykiske lidelser. Tjenestene bør være spesielt oppmerksomme på denne gruppen barn og andre grupper pårørende, i det forebyggende arbeidet. illustrasjonsfoto colourbox 17

18 I ny lov om Helse- og omsorgstjenester 1 fra 2012 legges det til grunn at kommunene har ansvar for alle pasienter og brukere; somatiske og psykiske lidelser og lidelser som er relatert til rusmiddelavhengighet. Personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet skal ivaretas som øvrig befolkning i de vanlige kommunale tjenestene. Det er nylig utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse. Det skal videre utarbeides en felles faglig veileder for kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid. Veilederen vil bygge på tiltak, erfaringer og modeller for oppfølging og behandling som er prøvd ut i planperioden, hvorav blant annet Oppsøkende behandlingsteam er under utprøving. Teamene følger opp mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Det prøves også ut forskjellige samarbeidsmodeller mellom kommuner og helseforetak for å sikre helhetlige tjenestetilbud. De fleste bostedsløse er rusmiddelavhengige, og mange har psykiske plager og lidelser. Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet er høyt prioritert i regjeringens arbeid med å utjevne sosial ulikhet i helse. En stabil bosituasjon er viktig for rehabilitering, helse, verdighet og for å legge til rette for økt mestring og selvstendighet. God oppfølging i bosituasjonen skal bidra til at overgangsfasene blir enklere å mestre. Det kan være etter endt behandling, fengsels- eller institusjonsopphold. Tilrettelagte bolig- og oppfølgingstilbud for personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske plager og lidelser, er av betydning i dette arbeidet. 3.2 Kommunens mål og strategier TYDELIG FOLKEHELSEPERSPEKTIV Samhandlingsreformen har et tydelig fokus på folkehelse og forebygging, og kommunen vil få mer og større ansvar. Kommunene skal se helse og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar. Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig for å hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Mange kommuner har egne frisklivsentraler som tiltak i forebyggingsøyemed, Asker har prosjektet Aktiv på dagtid, dette kan gå inn som et tiltak om en velger å etablere en egen frisklivsentral i kommunen. Rusmiddelavhengighet fører til dårlig folkehelse og store samfunnsmessig kostnader. Norge ligger relativt godt an i europeisk sammenheng både mht. totalforbruk og skader, men konsumet er under endring og økning. En viktig årsak til bedre tall for Norge er at vi har benyttet kontrollpolitiske virkemidler i alkoholpolitikken. Kommunenes regulering gjennom salgs- og skjenkebestemmelser har vært viktige virkemidler for å begrense alkoholrelaterte skader. 1 Erstatter Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenester i kommunen 18

19 I følge Alkoholloven er kommunen gitt mer ansvar for virkemidlene i arbeidet med å redusere skader ved rusmiddelbruk. Internasjonal forskning om effekter av forebyggingstiltak viser at reguleringer og avgifter er de mest effektive og de minst kostnadskrevende tiltakene (Klepp og Aarø 2009). Kommunene har mange kontrollpolitiske virkemidler til rådighet. Det omfatter bevillinger og tidsrammer for salg og skjenking, kontrollvirksomhet i kommunen, og hvordan overtredelser av alkoholloven sanksjoneres. Dette er virkemidler som er vist forskningsmessig effekt på konsum og skader og som blir brukt i begrenset og minkende grad (SIRUS 5/2010). I alkoholpolitikken står bransjehensyn ofte mot hensynet til folkehelsen. Undersøkelser av kommunenes forvaltning viser at utviklingen går i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken. I andre nordiske land har EUtilpasninger medført økning i konsumet. Det er viktig at slike perspektiv er med i tenkningen om forvaltning av virkemidlene også lokalt. Det er av sentral betydning at kommunen har en god forvaltning av bestemmelsene, inkludert gjennomføring av sanksjoner knyttet til brudd. Helsedirektoratet initierer at kommunene kan tilby tiltak for bedre dialog med, og opplæring av salg- og skjenke steder som i tiltaket Ansvarlig salg og Ansvarlig vertskap. Alle skjenkesteder i Asker kommune skal i kommende planperiode gjennomføre kurs i Ansvarlig vertskap. I løpet av 2012 skal det fremmes sak om handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner og en Handlingsplan med tiltak for bekjempelse av fattigdom. Folkehelseplanen vil innarbeides i rullerende kommuneplan (2012) BEDRE KVALITET OG ØKT KOMPETANSE Kommunen har etablert en Forsknings- og forvaltningsenhet som skal ha ansvar for overordnet koordinering av kunnskaps- og kvalitetsutviklingen i kommunen, og i tett samarbeid med virksomhetene være en pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokale og nasjonale satsningsområder, herunder kvalitetsarbeid og velferds- og helseteknologi. Denne etableringen sees i sammenheng med samhandlingsreformen der nye og utvidede oppgaver for kommunen vil kreve økt rekruttering og styrket kompetanse innenfor pasientbehandling, pleie- og omsorg, rehabilitering og ledelse. Tjenesteutviklingen innen oppvekstområdet har som mål at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Kommunens satsningsområder er i tråd med nasjonale føringer, som også har fokus på kvalitet og tidlig innsats. For å heve kompetansen om rusmiddelproblematikk vil det bli utarbeidet et opplæringsprogram til internt bruk for aktuelle enheter. 19

20 Örebro prevensjonsprogram (ÖPP): For å motivere foreldre til å opprettholde en restriktiv holdning til barn og unges alkoholbruk, er det besluttet at det alkoholforebyggende programmet skal brukes i alle ungdomsskolene i Asker. Tiltaket har dokumentert effekt. illustrasjonsfoto colourbox Kommunens LAR-prosjekt har som delmål å styrke fastlegenes kompetanse i forhold til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Fastlegens kompetanseheveing skjer i et samarbeid mellom kommuneoverlegen og spesialisthelsetjenesten. Det er nødvendig å sikre fleksibilitet og felles forståelse av behovet for tverrfaglige tjenester. Helsedirektoratet har utarbeidet en ny retningslinje for området rus og psykiske lidelser/rop som vil innebære krav til opplæring av ansatte i kommunen i kartleggingsverktøy og forskningsbaserte modeller for tilnærming. Kommunen har etter søknad fått tildelt midler til implementering av retningslinjen MER TILGJENGELIGE TJENESTER OG ØKT SOSIAL INKLUDERING Kommunens tjenesteutvikling innen helse og omsorg skal tilrettelegges og videreutvikles på en slik måte at brukerne opplever tjenesten som god og velfungerende. Fokus på kvalitet, tilgjengelighet og samhandling skal være grunnsteiner i videre utviklingsarbeid. Behandlingsansvaret for rusavhengige ligger til spesialisthelsetjenesten. De siste årene har det vært et uttalt mål å korte ned på behandlingsforløpene, noe som krever flere oppfølgings- og omsorgstiltak i kommunen. Samhandlingsreformen går i samme retning og vil også gjelde rusmisbrukere. For mange i rehabilitering er det utfordrende å bygge nye nettverk uten rus. For å medvirke til integrering og selvstendiggjøring er det i gang et prosjekt tilknyttet Aktiv fritid der ungdom med rusproblem får hjelp til å komme inn i en fritidsaktivitet (FLYT). Egen bolig er et viktig utgangspunkt for å delta i lokalsamfunnet og ha tilhørighet til nabolag og nærmiljø. Behovet for trygge og forutsigbare rammer for boligsituasjonen er likt for alle deler av befolkningen, også de som sliter med sosiale problemer og dermed potensielt får problemer med å tilpasse seg boligmarkedet. I Asker er rusavhengige sterkt representert blant bostedsløse. Etablering i ordinære bomiljø er av stor betydning for mange, men dette krever også for de fleste tett oppfølging for å kunne beholde boligen over tid. Det er mange utfordringer knyttet til det å etablere botilbud der mange skal bo med samme problematikk. Samtidig er det behov for boliger der det er mulighet for tett oppfølging, også døgnbemanning. 20

21 Kraglund botiltak, som bl.a. har boliger for mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse, skal flyttes til Fusdalsbråten, og i den forbindelse skal det også etableres et midlertidig botilbud for 6 rusmiddelavhengige på samme sted. Videre skal det etableres et botreningstiltak med rusfri profil i Skustadgata FORPLIKTENDE SAMARBEID For å kunne nå kommunens mål om tidlig intervensjon er det utviklet et forpliktende samarbeidssystem (TFS) for ansatte som arbeider med barn og unge. Intensjonen er å komme tidlig inn med adekvat hjelp til barn og familier som trenger bistand. illustrasjonsfoto colourbox TFS har definerte mål og formelle rutiner som regulerer samarbeidet med familien, hvor foreldrene er den sentrale samarbeidspartneren. Modellen er forankret i kommunens planverk. I 2007 ble Politirådet etablert. Det innebærer et formalisert samarbeidsforum mellom politisk og administrativ ledelse i Asker kommune og politistasjonssjefen i Asker. Politirådet skal fokusere på overordnede forhold med hensyn til forebygging og trygghetsskapende arbeid, spesielt forebyggende arbeid blant barn og unge. SLT-koordinator (samordning av lokale kriminalitetsforbyggende tiltak) er etablert for å knytte politiet og de kommunale virksomheter (barnevern, barneog familieenheten, barnevernvakta og SLT-koordinator) tettere sammen. Fokuset skal være rettet mot barn og unge i risikosonen. I de ukentlige SLT-møtene legges aktuelle politisaker som omhandler barn/unge under 18 år frem for vurdering av tiltak. Innenfor rehabilitering er vi i stor grad avhengig av koordinert samarbeid mellom kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten. Kommunen har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket. I forhold til mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer har prosjekt Samhandlingsteamet som ett av sine hovedmål å få samarbeidsavtalen til å fungere i praksis. Asker Kommune er deltager i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram (BOSO). Deltakelsen skal gjøre kommunen i stand til å løse de boligsosiale utfordringene nå og i fremtiden. Det skal utarbeides og tas i bruk en mer helhetlig, samordnet og målrettet kjede av boligsosiale virkemidler innen Oppfølging av boligsosial handlingsplan er sentral med tanke på hvordan vi som kommune kan skape best mulige individrettede tiltak, der den enkelte opplever sin livskvalitet som bedret ut i fra egne forutsetninger og individuelle behov. For tunge rusavhengige og psykisk syke bør det vurderes hvilke omsorgstiltak som best bidrar til å oppnå sosial inkludering. 21

22 4. FOREBYGGING En liten innsats overfor mange har større forebyggende effekt enn en større innsats overfor få (Forebyggingsparadokset). illustrasjonsfoto colourbox Målet med forbygging er å forhindre at rusproblemer oppstår og å begrense skadevirkninger. Dette innebærer at i forebyggende arbeid må risiko- og beskyttelsesfaktorer som det er mulig å påvirke identifiseres. Rusmiddelproblemer kan oppstå på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Skal kommunen lykkes med å redusere rusmiddelproblemene, må forebygging rette seg mot flere arenaer. Det er i mindre grad mulig å påvirke sosioøkonomiske og kulturelle forhold, men forskning dokumenterer at foreldres restriktive holdning til ungdommers alkoholbruk virker forebyggende (SIRUS 2008). Tilrettelegging for velfungerende nærmiljø, med gode arenaer for aktivitet og utfoldelse med fysisk og sosial mestring virker også forebyggende. Allmennforebyggingen må systematiseres og forankres i kommunens ledelse. 4.1 Allmennforebyggende tiltak Allmennforebygging er tiltak som har til hensikt å redusere etterspørselen eller regulere tilgjengeligheten til rusmidler. Forskningen er relativt entydig på at de mest virksomme tiltakene er restriktive tiltak som begrenser tilgjengeligheten (Sirus 5/2010). Tradisjonelle rusforebyggende tiltak som holdningskampanjer, skolebasert undervisning og alkoholfri aktiviteter for ungdom har ingen dokumenterbar effekt på atferd, men kan øke kunnskapsnivået. Når det gjelder effekten av forebygging oppsummerer en rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO 2003:Alcohol no ordinary commodit) forskningsstatus: 1. Tiltak med dokumentert effekt er aldersgrense på kjøp, begrenset antall salgssteder og salgstider, vinmonopol, lav promillegrense og hyppige kontroller, og å holde utsalgs- og skjenkesteder ansvarlige for sin virksomhet gjennom kontroller og sanksjoner. illustrasjonsfoto colourbox 2. Tiltak med mulig effekt er forbud mot reklame og opplæring av servitører og ordensvakter. 22

23 3. Tiltak med liten eller ingen effekt er skolebaserte undervisningsprogrammer, alkoholfrie aktiviteter for ungdom, holdningskampanjer og advarsler på produktene. Forskningen viser også tilsvarende resultater når det gjelder forebygging av bruk av illegale rusmidler. Målet for norsk forebyggingsarbeid har lenge vært å redusere det totale forbruket av alkohol og utsette alkoholdebuten blant ungdom. Av de som bruker illegale rusmidler har nesten alle startet med alkohol og tobakk. Begrensing i bruk av tobakk og alkohol blant unge, spesielt ved å utsette debutalder, vil også begrense skadevirkningene og bruk av illegale rusmidler. Asker kommunes Alkoholpolitisk handlingsplan for perioden (kap.6) skal behandles som egen sak av kommunestyret. Forklaringer til planen er vedlegg til ruspolitisk handlingsplan. Nedenfor listes opp en del tiltak som er hjemlet i alkoholloven og som vil kunne begrense tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk salg og skjenking PRIS OG TILGJENGELIGHET Regulering av pris og tilgjengelighet er tiltak som har vist seg å ha god effekt på omfanget av alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer. Det viser seg at høyere priser og mer begrenset tilgjengelighet følges av lavere etterspørsel og mindre problemomfang - både i befolkningen generelt, blant ungdom og blant dem som drikker svært mye. Alkohollovens 1-7 a, 4. ledd har denne ordlyd: Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. I Asker kommune ble det i planperiode vedtatt ikke å sette noen begrensing av antall bevillinger til salg eller skjenking ÅPNINGSTIDER En studie av 18 norske byer viser at selv små endringer i stengetiden på skjenkesteder har betydning for antall voldstilfeller. En times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene - økningen i voldstilfeller ved utvidet skjenketid er nesten identisk med nedgangen i vold ved tilsvarende innskrenket skjenketid (SIRUS 2011) Salgstid Alkohollovens 3-7 inneholder normaltid for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (øl) og maksimaltid for salg. Kommunestyret kan generelt for kommune eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til normaltiden, men ikke utvide utover maksimaltiden. Asker kommunestyre har den 14. oktober 1998 vedtatt kommunal forskrift som fastslår at salg av alkoholholdig drikk gr. 1 (øl) skal være i samsvar med maksimaltid. En innskrenkning av salgstiden vil kunne begrense tilgangen til alkohol. Dette har imidlertid aldri vært tema i kommunestyret. 3. februar 2004 endret kommunestyret forskriften slik at salgstiden ble tilpasset de omkringliggende kommuner. 23

24 Skjenketid Loven åpner for at kommunestyret kan innskrenke eller utvide skjenketiden på generell basis eller for det enkelte skjenkested. Asker kommunestyre har den 3. desember 1997 vedtatt kommunal forskrift om skjenketider for alkohol gruppe 1 og 2 som skal være fra kl til kl og gruppe 3 fra kl til kl Innskrenking av skjenketiden vil redusere/begrense tilgjengeligheten av alkohol. Spørsmålet om reduksjon i skjenketid reises hver gang alkoholpolitisk handlingsplan behandles, senest i kommunestyret i mars 2008 uten å få flertall KONTROLL OG SANKSJONER Overskjenking og salg til mindreårige Forskning har vist at det foregår mye overskjenking og salg og skjenking til mindreårige i Norge (Pape 2010). Det er derfor viktig at aldersgrensen for kjøp blir tilstrekkelig håndhevet. Rapporten peker på at det ligger et uutnyttet potensial for forebygging på dette feltet, og det vises til det såkalte STADprosjektet i Stockholm. Resultatene herfra er løfterike: man har lyktes både i å redusere omfanget av overskjenking og vold i sentrum. I prosjektet har man kombinert opplæring av personalet, strengere håndheving av salgs- og skjenkebestemmelse, sanksjoner ved overskjenking og skjenking av mindreårige, samt mediedekning og samarbeid mellom serveringsbransjen og politiet. I henhold til 2-4 i forskrift av 8. juni 2005 om omsetning av alkoholholdig drikk, kan alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skjenkes til personer som er 18 år. Tilsvarende kan gruppe 3 skjenkes til personer som er 20 år. Kommunestyret i Asker har i forbindelse med behandling av planen for og vedtatt at det ikke skulle kreves høyere aldersgrense enn 20 år for steder som fikk bevilling til også å skjenke brennevin. Det er kun 2 skjenkesteder i Asker som ikke har bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 (Frisk Asker Elite AS og Metro Bowling AS). Kontrollordningen Kontrollmyndigheten skal føre tilsyn med at bevillingsinnehaveren følger alkoholloven, vilkårene satt i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Følgende forhold står sentralt ved utøvelse av kontrollen: - kontroll av salgs- og skjenketidene aldersgrensebestemmelsene - om det selges eller skjenkes til åpenbart ruspåvirkede personer samt å veilede bevillingshaveren om alkohollovens bestemmelser og eventuelle lokale forskrifter. I Asker kommune er det Securitas AS som foretar salgs- og skjenkekontroller på vegne av kommunen. I perioden har det vært èn inndragelse og to advarsler. Natt til lørdager og natt til søndager kjører politiet med 2 patruljer ved stengetid og det oppstår sjelden problemer. Asker er veldig oversiktlig med 3 skjenkesteder som holde oppe til kl Lancelot, Baracoa og Bar(t). Ingen alvorlige episoder i høst. Politiet gikk ut før julebordene startet og sa i fra at de ville øke tilstedeværelsen betraktelig og så langt har det vært helt stille. 24

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune

VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til 31.12.2011 Dok.nr.: 07/3406-8 RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vadsø kommune Rusmiddelplan 2008-2011 Vadsø kommune Vedtatt av Vadsø bystyre 18.12.2008 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. BESKRIVELSE/VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Kort om rusmiddelsituasjonen i Norge

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2014-2017 Retningslinjer Visjon / mål Vedtatt av Grane kommunestyre 19. mai 2010. Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Berusende ungdomstid

Berusende ungdomstid Berusende ungdomstid Om utvikling og rusmiddelbruk i tenårene: Hvorfor bruker ungdom rusmidler og hva kan vi gjøre med det? HILDE PAPE Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS Ungdomstida ikke

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.04.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. for. Nesset kommune 2011-2015

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. for. Nesset kommune 2011-2015 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2011-2015 Høringsutkast vår 2011 1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2010-2012 INNLEDNING Planen inneholder 9 kapittel: Kapittel 1 -

Detaljer

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere

AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt. Prosjekteiere AAH Nord-Trøndelag Pilot-Prosjekt Prosjekteiere Organiseringen av AAH Piloten i NT Hva er AAH? Utfordringsbilde i NT Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne Kristoffersen, Hans Brattås,

Detaljer

Politisk program 2016 2018

Politisk program 2016 2018 Politisk program 2016 2018 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 12.10.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan 2012-2023. Vedtatt av lokalstyret 20.3.2012

Ruspolitisk handlingsplan 2012-2023. Vedtatt av lokalstyret 20.3.2012 Ruspolitisk handlingsplan 2012-2023 Vedtatt av lokalstyret 20.3.2012 Side 2 av 15 Deres referanse: Vår referanse: 2011/871-16 Saksbehandler: Vigdis Hole Dato: 20.03.2012 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING...

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan

Ruspolitisk handlingsplan 05/00334-011 Ruspolitisk handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av kommunestyret den 20.06.6 i sak 38/06 2 Forord Utvalg for livsløp har valgt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge som planens hovedfokus.

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08

VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08 VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08 1. INNLEDNING...3 2. RUSMIDDELSITUASJONEN...3 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge... 3 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik... 5 2.2.1 Bevillinger... 6 3. MÅL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 09.05.2007 kl. 16.30 HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 NB! Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet har møte i Lille sal, Kulturhuset. 10.04.2008 kl. 16.00

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet har møte i Lille sal, Kulturhuset. 10.04.2008 kl. 16.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Ungdomsrådet har møte i Lille sal, Kulturhuset 10.04.2008 kl. 16.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksliste:

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Formålet i alkoholloven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige

Detaljer