SISTE SJANSE. Stig Klovholt (36) er for gammel til å være befal. Hans sjanse er å bli spesialist. SIDE 40 NR 6 14 JUNI FORSVARETS FORUM

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 6 14 JUNI RETURUKE 27 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- SISTE SJANSE Stig Klovholt (36) er for gammel til å være befal. Hans sjanse er å bli spesialist. SIDE 40

2

3

4 bildet VETERANER PÅ HJUL Veteraner på både to- og fire hjul møtte på Akershus festning for å markere frigjørings- og veterandagen 8. mai. En gruppe syklister deltok på stafetten i regi av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) som går Norge på langs. Etter å ha startet i Lindesnes var stafetten innom Oslo før den fortsatte til veteransenteret på Bæreia. Her passeres deltagerne av Bjørn Norlie (93), veteran fra annen verdenskrig. Norlie var med i Milorg under krigen, der han blant annet tok imot engelske flyslipp med våpen, ammunisjon og matforsyninger i Nordmarka. Stafetten avsluttes i Vardø og er ment å sette søkelys på veteranenes innsats for fred og stabilitet i verden. FOTO: ARNE FLAATEN 4 5

5 innhold FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: THEATER ENABELING FORCE Kåres store dag Forrige gang Kåre Emil Brændeland brukte sabel, var da han giftet seg. F var med hele dagen da oberstløytnanten mottok Krigskorset med sverd. 28 aktuelt Nei til tvang Generaladvokat Arne Willy Dahl mener det er feil å tvinge jenter til førstegangstjeneste. 20 aktuelt Tilbake til Normandie Spitfirepilot Rolf Kolling (92) deltok under D-dagen. Nå skal han tilbake. 22 FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 13 FORSIDEN: Stig Klovholt er på øvelse utenfor Rena. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar 10 Kalender 11 Ledelsen IVAN KRISTOFFERSEN Tidligere Nordlys-redaktør «Unge soldater kan forlate tjenesten med den fine klokskapen fra samværet med en kvinnelig kollega» 14 Kjapt om 15 Lund til Kypros 18 Fotoikoner 40 Dokument 47 Bygger båter 48 Portrett: Jo Gunnar Ellevold 54 Utsyn 59 «Det er et stort behov for jenter i Tillitsmanns - ordningen i Forsvaret.» HEGE THERESE SOLBERG Landstillitsvalgt i utland Leirbyggerne Denne gjengen har bygget nok en norsk militærleir i utlandet denne gang i Mali. 52 aktiv Maskert kriger Man må tåle litt juling når man driver med wrestling, sier HV-soldat Joakim Fevik Berntzen Fotballveteranen 64 Miniportrett: Jan Erik Thoresen 68 Kultur 70 Miks 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. MAI 7

6 kort fortalt i bot Datatilsynet mener kroner i bot er en passende økonomisk straff etter at Etterret - nings bataljonen lagret personopplysninger om ni journalister. Saken, som først ble kjent i fjor, ble videresendt fra Generaladvokaten i Forsvaret til statsadvokaten som senere henla saken. Nå varsler imidlertid Data - tilsynet at Forsvaret skal betale et overtredelsesgebyr «for å ha behandlet personopplysninger i strid med personopplysningens bestemmelser», skriver Aftenposten. Skvadronsbygg ut på anbud Forsvarsbygg inviterte i mai til en såkalt «prekvalifisering» i byggingen av nytt skvadronsbygg på Ørland kampflybase. Arbeidet med skvadronsbygget skal etter planen starte i 2015, og Forsvarsbygg melder om stor interesse i bransjen. Bygningen som skal være hele 9300 kvadratmeter, ferdigstilles i Overtar driften Ved årsskiftet overtar Luftforsvarsmuseet i Bodø driften av Flysamlingen på Gardermoen. Det får ingen praktiske konsekvenser, og venneforeningen vil bestå. Årsaken er at Akershusmuseet og Forsvarsmuseet går i litt ulike retninger, bekrefter sjef for Luftforsvarsmuseet i Bodø, major Anders Utgård. Flysamlingen på Gardermoen har rundt 35 fly, blant annet Norges første fly Start - og en Hercules. Flyhistorisk museum på Sola vil fortsatt tilhøre Jærmuseet. Sola har en blanding av sivile og militære fly. Ekstra millioner 123 millioner kroner ekstra til internasjonale operasjoner, blant annet Natos minerydderstyrke, foreslår regjeringen tilført i revidert nasjonalbudsjett for I tillegg skal det bli mer penger til Hæren og Heimevernet, med henholdsvis 55 millioner til førstnevnte og 45 millioner kroner til HV. De ekstra midlene kommer som følge av nedtrappingen i Afghanistan, skriver Forsvarsdepartementet på sine nettsider. NY RAPPORT: Brigader Dag Hjelle overleverte rapporten til forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Kartla veteran-selvmord RAPPORTEN «Helse for stridsevne 2014» viser at soldater som har tjenestegjort i Libanon, kan ha en noe høyere selvmordsrate sammenlignet med en gruppe som ikke har tjenestegjort i UNIFIL. Rapporten har kartlagt Libanon-veteraner frem til slutten av I denne perioden var det registrert 137 selvmord. Forskjellen fra en tilsvarende gruppe i befolkningen generelt er såkalt «ikke statistisk signifikant» - det vil si at forskjellen er så liten at det kan være en tilfeldig variasjon. Brigader Dag Hjelle i Forsvarets sanitet overrakte rapporten til forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen 15. mai i år. Rapporten er laget med utgangspunkt i tall fra Forsvarets helseregister og inneholder også informasjon om psykisk helse og kreftforekomst blant personell som har deltatt i fredsbevarende styrker. Dette er andre gangen rapporten om helsetilstanden til Forsvarets personell gis ut. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Angrep fra veggdyr Halden HV-område måtte avbryte en øvelse da soldatene ble angrepet av veggdyr på en campinghytte de hadde leid. Den lille blodsugeren hadde bitt fem soldater, og etterpå ble all bekledning og utrustning til 150 personer samlet inn og frosset i konteinere i fire dager for å ta knekken på krypene. Vi tapte noen timer trening, men det var ingen katastrofe. Nye føringer tilsier at vi enten skal holde til i militære bygg eller bo i telt, sier distriktssjef i HV-01 oberstløytnant Jon Terje Myhren. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for - midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association FF Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Tid for ettertanke Høyesterett har slått fast at utnevningen av Louise Dedichen til kontreadmiral og sjef for Forsvarets skolesenter, ikke var brudd på likestillingsloven. En av de andre søkerne, brigader Øyvind Kirsebom Strandman, mente at han var bedre kvalifisert og at han var blitt forbigått. Han påsto at Dedichen var utnevnt fordi hun var kvinne og viste til Lov om likestilling mellom kjønnene. Etter å være behandlet av Likestillingsombudet, Likestillingsnemnda, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, endte saken til slutt i Høyesterett. Landets øverste domstol konkluderte nå i mai med at staten ikke hadde brutt likestillingsloven da Kongen i Statsråd utnevnte Dedichen til embetet i Forsvarsdepartementet mente at hun var best kvalifisert av søkerne. Det var ikke en gang moderat kjønnskvotering noe som etter loven er tillatt. Ifølge Høyesterett hadde Forsvarsdepartementet sannsynliggjort at det var vurderingen av kvalifikasjoner som var avgjørende da Dedichen ble innstilt. Forsvarsstaben, som også mente hun var kvalifisert, hadde foreslått Strandman, men fikk ikke gjennomslag i departementet for at han var den beste søkeren. En annen vurdering var gjort av kontreadmiral Arne Røksund. Han var Dedichens forgjenger som sjef på Forsvarets skolesenter, i 2009 videreført som Forsvarets høgskole. Røksund mente at Dedichen var meget godt egnet til stillingen. Flere har uttrykt forbauselse og sterkere følelser over utfallet i Høyesterett. Etter å ha fulgt forhandlingene der fra tilhørerplass, 20 år siden redaksjonelt «En seier for Dedichen, men omkampen har ikke vært god for noen» Hovedtillitsvalgte i Sør-Norge krevde en slutt på skjevfordelingen av delegater mellom sør og nord. 900 vernepliktige på KNM Harald Haarfagre fikk ikke flere delegater på landskonferansen enn de 36 vernepliktige på kongeskipet Norge. En av fem rekrutter fra aprilinntaket i Sjøforsvaret ble sendt hjem på grunn av dårlig helse. Andelen dimitterte var doblet i forhold til oktoberinntaket et halvt år i forveien. Så vidt jeg vet har aldri tallet vært så høyt før, innrømmet Magne Paulsen i Sjøforsvarsstaben ble ikke jeg så overrasket blant annet fordi de fag - mili tære vurderingene som departementet forholdt seg til, ikke var så samstemte som mange kan ha fått inntrykk av. Denne årelange omkampen har ikke vært god for noen aller minst for kontreadmiral Dedichen. Underveis har hun opplevd at hun og hennes kvalifikasjoner har vært vurdert langt mer inngående enn de andre søkernes. Det er hun som har fått oppmerksomhet til tross for at hun bare hadde søkt og fått et embete. Hun ble trukket inn i klagesaker og rettssaker uten å være part. Admiralen har, som mange andre dyktige kvinner i Forsvaret, måttet slåss for å bli anerkjent. Høyesterett har nå avvist påstanden om at hun fikk jobben fordi hun var kvinne. Det var hennes kvalifikasjoner som var avgjørende. Dommen er en personlig seier for Dedichen. Andre kvinner i Forsvaret bør oppfatte den som et godt signal. Som partshjelper for Strandman led Befalets Fellesorganisasjon (BFO) nederlag i Høyesterett. At BFO hadde ønsket et annet utfall, er forståelig. Forhandlingslederen deres sier i denne utgaven av F at det er vanskelig å forholde seg til dommen. Den tilnærmingen fra en stor og respektert organisasjon synes jeg ikke det er like lett å forstå. Høyesteretts dom, der Forsvarsdepartementet fikk medhold hos fire av fem dommere, gir også dagens militære og politiske ledelse noe å tenke på. Etter forhandlingene i Høyesterett håper jeg at de ser at så vel Forsvarsdepartementet som Forsvarsstaben kunne ha fulgt opp utnevningen på en bedre måte. 50 år siden Av vel som ble innkalt til sesjon i 1963 ble nesten 1600 erklært tjenesteudyktige, altså drøyt fem prosent. Det var stort sett helse som var årsaken, og hele 3,5 prosent av de som møtte ble erklært udyktige på grunnlag av psykiske lidelser. 540 personer hadde søkt opptak til 330 plasser ved Hærens befalsskoler, og det var fortsatt to uker igjen til søknadsfristen da Mannskapsavisa skrev om saken. Også Krigsskolen og Forsvarets gymnas kunne melde om gode søkertall. 8 9

7 dette skjer juni ARKIVFOTO/FORSVARET I mai avsluttet det norske politrådgivningslaget sine operasjoner i Nord-Afghanistan. ledelsen MØTE OG SEMINAR 5/6: Avslutning landskonferansen for tillitsvalde. 10/6: FFI-forum: Luftmilitær overvaking. 10/6: Afghanistan-debatt i Stortinget /6: Nordisk forsvarssjefsmøte på Island /6: FSA sitt tryggingsforum på Oscarsborg /6: Landsmøte i NROF på Gardermoen. 16/6: Symposium i Oslo om nettverksbasert forsvar /6: Seniorkurs i Bodø /6: Karriereskiftkurs i Oslo. 20/6: Konferanse i Oslo om Sør-Sudan /6: Utanriksministermøte i Nato. KULTUR 7/6: Salutt for unionsoppløysinga. 7/6: Sjø feirar 200 år i Tromsø. 10/6: Konsert med Marinemusikken i Horten. 13/6: Musika Mobile i Trondheim. 14/6: Villmarksrock på Setermoen. 15/6: Garden på Oscarsborg. 20/6: Midtsommar med Stabsmusikken ved Karpedammen /6: Flypolitiet sitt veterantreff på Jørstadmoen /6: Kløvtreff på Skjold. 26/6: EU minnest starten på første verdskrigen i Belgia. 27/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern. 3-12/7: Vandreteater: Oscarsborg i kamp. IDRETT 6/6: NM orientering på Kolsås. 11/6: Sommarsportsdag på Haakonsvern. 14/6: NROF sitt feltidrettsmeisterskap i Fetsund. 17/6: Maukethon, vegløp frå Akkasæter til Skjold /6: HV-ungdomen si landstevling Heistadmoen. ØVINGAR 2-6/6: Kabul Setermoen. 3-5/6: Tordenrein Setermoen. 4/6: Avslutning Joint Constitution. 9-20/6: Saber Strike i Latvia. 25/6-4/8: RIMPAC i Stillehavet. (Nansen) ANDRE HØGDEPUNKT 6/6: Markering av D-dagen i Normandie 10/6: Start eksplosivrydding Mauken skytefelt. 11/6: Parade i Oslo ved tysk statsbesøk. 14/6: Taliban-offer Malala til Oslo /6: Eurosatory i Paris (forsvarsindustri). 17/6: Opning av Pasvik grensestasjon. 18/6: Start på HV-utvekslinga med USA /6: SACEUR vitjar Noreg. 20/6: Kongen inspiserer Garden - open leir /6: Min tur ut, sommarcamp på Bæreia. 23/6: Rydding av Blåtind og regionfelt Austlandet. 1/7: Nytt landsråd for tillitsvalde tar over. 2/7: Fisketevling, RIB og grilling på Haakonsvern. 10 ANNAKVART ÅR: Igjen er Kjevik vert for landskonferansen symbolet på korleis dei tillitsvalde og leiinga samarbeider. Landskonferanse I desse dagar går landskonferansen for dei vernepliktige føre seg på Kjevik. Annakvart år er det ei slik «generalforsamling» for dei vernepliktige. Den store saka i år er vernepliktsprogrammet med soldatutdanning og religion: Mange soldatar reagerer på at dei ikkje får den militære utdanninga dei skal ha. Vi hadde nyleg eit døme på Haakonsvern der soldatar med administrative oppgåver får nedprioritert den militære opplæringa si. Det kjem nok ikkje av vond vilje, men har heller si årsak i økonomi. Og det skjer i fleire leirar i Noreg at soldatar får stempel som godkjend soldat sjølv om dei strengt tatt ikkje har fått naudsynt utdanning etter rekruttskolen. Dei oppfyller rett og slett ikkje det utdanningsnivået som Heimevernet krev, og som kjent endar mange i HV sine avdelingar etter førstegongsteneste, seier grenader Grunde Almeland, som meiner det er viktig med basiskunnskap også for å kunne søkje seg vidare. Religion. Den andre store stridssaka på landskonferansen er religion og livssyn. Ho har vore tatt opp fleire gonger og får fram engasjement. Høyringsrunden viser veldig respons NB: og ulike oppfatningar, særleg knytte til ritual som bøn på line og gudstenester. Det går begge vegar, og det er ikkje nødvendigvis andre trusretningar som reagerer. Det har blitt fleire ikkje-truande samstundes ser vi at tilførsel av andre livssyn skaper ulike behov. Nokre vil ha den religiøse aktiviteten i Forsvaret heilt vekk, andre meiner det motsette. Vårt forslag er å gjere det meir livssynsopent, seier Almeland, som har vore soldat i snart tre år. Stor. Ei tredje sak som vekker debatt, er 18 månaders teneste, som no er sett i verk som prøve i alle tre forsvarsgreinene. Det har kome kritikk på at incentiva ikkje er gode nok, i alle fall var dei ikkje på plass tidleg nok. Det er til saman 80 delegatar på LK på Kjevik, 60 av desse er vernepliktige. I tillegg kjem observatørar og gjester. Landskonferansen opnar 2. juni og sluttar av 5. To av dei fem medlemmene i vernepliktsrådet held fram ein ny periode. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Opptak og seleksjon for leiarutdanning i Forsvaret går føre seg på Kjevik i to veker frå 21. juni unge kjempar om 650 elevplassar. Hæren på vei hjem Police Advisory Team (PAT) er det siste av en lang rekke operative hæravdelinger som avslutter sitt oppdrag i Afghanistan. Forsvaret vil fremdeles ha personell igjen i regionkommandoen i nord (RC North) i en periode, og viderefører spesialstyrkenes rådgivning av de afghanske spesialstyrkene (CRU-en) i Kabul. Men den mange - årige innsatsen i nord som har utgjort tyngdepunktet i vår innsats går nå mot slutten. Innsatsen i nord, og i Afghanistan sett under ett, har vært basert på styrkebidrag fra alle forsvarsgrenene. Samtidig er det ikke unaturlig at det er soldater fra Hæren som utgjør avdelingen som avslutter dette mangeårige oppdraget. 12 år i Afghanistan har gjort at vi i dag har landstyrker med en kamperfaring, kompetanse og ferdigheter vi ikke har hatt siden annen verdenskrig. Den enkelte soldats utrustning og stridstekniske ferdigheter bærer tydelig bud om utviklingen som har funnet sted det siste tiåret. På avdelingsnivå vises dette gjennom styrket evne til ildkraft, mobilitet, kommunikasjon og egenbeskyttelse. De norske bakkestyrkene har også gjennom mange ulike oppdrag forbedret sin evne til å samvirke med allierte luft- og bakkestyrker. Det begynte med et kompani fra Telemark bataljon som deployerte til Kabul i 2003 for å sørge for sikkerheten til Loya Jirgaen som utformet Afghanistans nye grunnlov. Dette oppdraget utviklet seg til å bemanne og lede en Battle Group i brigaden som hadde ansvaret for sikkerheten i Kabul. Et oppdrag Hæren hadde frem til I 2004 sendte Hæren de første soldatene til Meymaneh som inngikk i den britisk-ledede PRT-en. I 2005 overtok Hæren ansvaret for PRT-en og var «teig-eier» i Faryab med det koordinerende ansvaret mot afghanske så vel som internasjonale styrker frem til Nærværet i nord førte også til at Hæren bidro med RC Nord-sjefens hurtige reaksjonsstyrke (QRF) fra 2006 til midten av Gjennom operasjonene har ledere og soldater på alle nivåer også økt sin bevissthet rundt anvendelse av militærmakt i en svært krevende konflikt. Vi har erfart at et solid fundament av etiske verdier må ligge til grunn for at anvendelse av militærmakt skal bidra til at oppdraget løses. I sum har dette bidratt til en kvalitetsøkning og kompetanseheving av Forsvaret og norsk landmakt som gir et meget godt utgangspunkt for løsning av fremtidige oppgaver. For Hærens del vil dette utgangspunktet videreutvikles blant annet gjennom moderniseringen av 2. «Vi må evne og ta med oss de viktige erfaringene og lærdommene» bataljon og profesjonaliseringen av panserbataljonen. Vi vil fortsatt øve på hjemlige oppgaver, både alene slik som under øvelse Vestland i fjor, og med allierte som under Cold Response Gjennom øvelser som Noble Ledger vil vi forberede Hæren og Telemark bataljon til å gå på beredskap i Natos beredskapsstyrke fra neste år. Og, vi vil være forberedt på å løse andre oppdrag hjemme og ute dersom situasjonen skulle kreve det. Historien har lært oss at det er en klassisk feil å forberede seg på den forrige krigen man kjempet. Vi må derfor både evne og ta med oss de viktige erfaringene og lærdommene fra Afghanistan, samtidig som vi erkjenner at fremtidens landmakt må videreutvikles slik at vi er i stand til å møte også andre og nye utfordringer. Med inntrykkene fra siste års øvelser friskt i minne er jeg overbevist om at Hæren vil levere på denne ambisjonen. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef

8 Ikke lovstridig utnevnelse Høyesterett har avgjort at utnevnelsen av Norges første kvinnelige kontreadmiral ikke var i strid med likestillingsloven. Strandman-saken Øyvind Strandman gikk til sak mot FD fordi han mente seg forbigått ved utnevningen av Louise Dedichen som sjef for Forsvarets høgskole. Etter behandling i tre rettsinstanser har Høyesterett avvist søksmålet. akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen. I det militære samlivet skjer noe viktig. Samlivet på brakkene Da Louise Dedichen fikk sjefsjobben ved Forsvarets høgskole, var det et ikke avgjørende argument at hun er kvinne. Hun var best kvalifisert. Det har Høyesterett slått fast i en avgjørelse i saken brigader Øyvind Strandman og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) anla mot Forsvarsdepartementet. Strandman mente seg forbigått fordi Dedichen er kvinne. Selv om fagavdelingen i FD og statsråden som innstilte Dedichen, la vekt på at hun er kvinne da søkerne ble vurdert, var det at Dedichen var kvinne bare et tilleggsargument og ikke et avgjørende argument for utnevnelsen, heter det i dommen. Viktig. Høyesterett har avgjort at jeg var den best kvalifiserte, og at kjønn ikke ble vektlagt, sier Louise Dedichen. Hun har forsøkt å holde avstand til saken gjennom rettsinstansene fordi hun formelt ikke har vært en part. Lagmannsretten gjorde en kvalifikasjonsvurdering av meg uten at jeg fikk delta på noen måte. Derfor var det naturlig og godt å være partshjelper da Høyesterett behandlet saken, sier kontreadmiralen. Siden 2008 har hun vært sjef for Forsvarets høgskole. Hun erkjenner at saken har vært en belastning underveis. Men jeg har hele tiden gitt jobben min første prioritet, sier hun. Fornøyde. Forsvarsdepartementet er godt fornøyd med rettsavgjørelsen og sier dommen bekrefter at utnevnelsen skjedde i tråd med regelverket. Vi er glade for å få en avklaring, sier departementsråd Erik Lund Isaksen. Han sier Høyesterett blant annet legger til grunn at arbeidsgiveren bestemmer i kraft av sin styringsrett hvilke kvalifikasjoner som skal kreves, og hvordan ulike kvalifikasjonskrav skal veies mot hverandre. Videre legger Høyesterett til grunn at ved overprøving av arbeidsgivers faglige skjønn må domstolene vise tilbakeholdenhet med å sette sine vurderinger over arbeidsgivers, sier Lund Isaksen, og legger til at Høyesterett også viser til at innslaget av faglig skjønn ofte vil være større der utnevnelsen foretas av Kongen i statsråd. Ankes trolig ikke. Sansynligheten for at dommen vil bli forsøkt prøvd i Strasbourg eller i EFTAdomstolen, er liten. Det erkjenner Tom R. Skyrud i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), som har vært partshjelper i tre rettsinstanser. Men, det er vanskelig å forholde seg til dommen slik den er. Høyesterett har ikke avgjort hvem som er best kvalifisert, men hvem de mener har styringsrett til å fastsette kvalifikasjonskravene. I større sammenheng mener vi forsvarssjefen gjennom dommen nærmest er umyndiggjort når det gjelder tilsetting på embetsnivå. Etaten Forsvaret har tapt når utnevnelser på dette nivået får være politiske uten hensyn til kvalifikasjonsprinsippet i ansettelsessaker, mener Skyrud. Befalets fellesorganisasjon har trolig brukt over to millioner kroner på saksomkostninger. Står fritt. Personalsjef Tom Simonsen sier han vil se nærmere på dommen. Men det er for tidlig å si om den vil få noen betydning i fremtidige ansettelsessaker. Når FD kan velge en helt annen søker enn hva forsvarssjefen innstiller, er han da umyndiggjort i ansettelser slik BFO hevder? Nei, Grunnloven har lagt myndigheten til å utnevne embetsmenn til Kongen i statsråd. Det er departementet som innstiller til Kongen i statsråd. Det følger da av lovgivningen at Kongen i statsråd kan velge en annen enn den forsvarssjefen foreslår, sier personalsjef i Forsvaret, Tom Simonsen. Han peker på at det fremgår av gjeldende prosess for utvelgelse til høyere militære stillinger fra 2008 at Forsvarssjefens endelige forslag til innstilling med underlagsdokumenter, skal oversendes Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet skal så foreta en selvstendig vurdering. Slutter neste år. Brigader Øyvind Strandman er verken bitter, sur eller sint over at han har tapt saken. Men han er forundret. Særlig fordi han mener Høyesterett ikke har behandlet det som var utgangspunktet. Høyesterett har i stedet vurdert og konkludert hvem som skal bestemme hvem som er best kvalifisert. Gjennom dommen marginal - iseres forsvarssjefen i ansettelsessaker på dette nivået, mener Strandman. Ønsker du at saken skal prøves i en europeisk domstol? Jeg har ennå ikke tatt stilling til hva jeg vil gjøre. Hvordan blir din fremtid i Forsvaret? Jeg fortsetter som sjef ved Luftforsvarets utdanningsinspektorat frem til neste høst. Da takker jeg av etter 40 gode år i Forsvaret, sier Strandman (58). PAAL RAVNAAS pr@fofo.no RIKTIG UTNEVNELSE: Høyesterett har kommet til at kontreadmiral Louise Dedichens utnevnelse ikke var lovstridig. Tom Skyrud (t.v for Dedichen) var partshjelper for Strandman. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Signal til Forsvaret Dissensen i Høyesterett sender et signal til Forsvaret som bør være til ettertanke, mener Stein Evju ved Universitetet i Oslo. Evju er professor i arbeidsrett ved Institutt for privatrett. Fire av de fem dommerne støttet departe mentets syn. Evju mener Forsvaret, ikke minst Forsvarsdepartementet, etter dommen særlig må overveie hvilke kvalifikasjonskrav man vil stille til den enkelte stilling og deretter forholde seg til kravene på en ordentlig måte. Høyesterett strekker seg langt i retning av å forsvare den konklusjonen som departementet kom til i denne ansettelsen. Det er ingen tvil om at mindretallets analyse av faktum og vurdering av ansettelsesprosessen gir en tydelig pekepinn om at Forsvaret må holde tungen rett i munnen når de bestemmer seg for hvordan de skal vurdere kvalifikasjonene til en søker, sier Evju. Forsvaret har slitt med dårlig rykte på de aller vanskeligste områder av samfunnet: Forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsliv og karriere og i dette tilfelle mellom ansatte i Forsvaret. Anklager om mobbing, sex-sjikane og overgrep har skapt inntrykk av en stor organisasjon, tuftet på autoritet og hierarki med sviktende kompetanse på forholdet mellom kjønnene. Men, ved Garnisonen i Sør-Varanger har gutter og jenter delt soverom siden Nestkommanderende i garnisonen Mikael Rozmara sa til NRK: «Å dele rom skaper like stilling og hindrer seksuell trakassering. Tilbakemeldingen er posi tive.» Det er et dristig eksperiment som kommer spontant ut av et mannsdominert miljø, i følge Rozmara også med en annen erfaring: Rene jenterom fører til krangling, mens guttene ofte blir mannsjåvinistiske på egne rom. Men i det militære samlivet skjer noe viktig: Jentene blir mer kompis med guttene når de deler rom og guttene blir mer renslige. Senioranalytiker Dag Ellingsen som var prosjektleder, sa det slik: «Stikk i strid med hva vi hadde trodd, virker de faktisk avseksualiserende.» Utvilsomt et viktig forsøk på samliv langt i nordøst. I min gamle leir på Setermoen fantes ikke kvinner. Det kom noen kantinedamer ut på dagen. De minnet mer om mødre og barri - kaderte seg mot unge brushaner bak digre disker med vaffelkaker og kaffetraktere. Alle i troppen hadde tatt artium og feiret russ det året. Vi var sprekkferdig av hovmod over vår nye akademiske verdighet som hadde endte opp i en uniform. På den annen side ferske sersjanter fra befalskolen som var like høye på pæra over sine nye militære autoritet. Det skar seg fullstendig. Mange ganger senere i livet husket jeg med sjelden vemod kommandoropet fra min gamle troppssjef, når vi marsjerte gjennom Setermoen og bare fikk glimtet av en kvinne i øyekroken: «Ikkje se ned. Dit kommer dokker tidsnok. Se opp. Dit kommer dokker aldri.» Ikke rart at vi ble keitede og usikre, kvinnene var langt borte. Vi hisset oss opp med sterke fortellinger, og tøffe skrytetokter. Mann - sjåvinismen surret som fluene på et utedo. I mellomtida har kvinnekamp og likestilling tatt mange veier i det norske samfunn, fra rødstrømper til abort og reservasjonsrett for leger. Aftenposten skrev nylig om fremtredende yrkeskvinner som heier hverandre fram på sosiale medier. Men ifølge kvinneforskere er «kvinneklubben snill» bare et motstykke til «gutteklubben grei». Det er en slags stillingskamp på gang. Samlivet på brakka i Sør-Varanger er en erfaring, der menn og kvinner skal løse oppgaver sammen i gjensidig respekt. Trolig tar samlivet på brakka også knekken på en gammel kadaverdisiplin som har overlevd seg selv. Da kan unge soldater forlate tjenesten med den fine klokskapen fra samværet med en kvinnelig kollega, en erfaring vi gamle krigere aldri fikk teften av. «Unge soldater kan forlate tjenesten med den fine klokskapen fra samværet med en kvinnelig kollega» 12 13

9 Vinterøving i Finnmark Vinterøvinga 2015 vert planlagd i Finnmark med store delar av Brig N i aktivitet mellom Alta og Lakselv i mars. Brigaden har fleire innsatsområde, men har knapt nokon gong hatt øvingar i Finnmark. Vi har tradisjonelt øvd i nærområdet i Troms/Nordland og i Trøndelag og sist i Bergen. No planlegg vi ut frå at Vest-Finnmark skal vere vertskap for FOA 1 (fellesoperativ arena) ei veke frå 9. mars, fortel stabssjef Fred Arne Jacobsen i Brig N. No vil ikkje heile brigaden ta turen til Finnmark. Stabssjefen reknar med rundt 2000 soldatar pluss styrkar frå sjø, luft og HV-17. Dette er ei nasjonal øving utan utlendingar, og Telemark bataljon blir truleg heller ikkje med. Finnmark blir eit nytt terreng og nye utfordringar for oss. Vi skal bruke Halkavarre skytefelt og sjølve forflyttinga nordover blir eit eige øvingsmoment, seier oberst Jacobsen. Øvinga skal godkjennast av Forsvarsstaben no i juni. kjapt om AWACS-auke på Ørland Navn: Per Birger Mathisen (53) Stilling: Oberstløytnant og sjef for den norske AWACS-avdelinga på Ørland FOTO: EMIL A. ELSETRØNNING Kvifor blir det i sommar auka trafikk av Nato sine radarfly på Ørland? Det er fordi det skal leggjast nytt dekke på rullebanen i Geilenkirchen der AWACS-flya har hovudbase. Arbeidet starta 9. mai og varer ut september. Nato har til saman 17 slike fly, og dei som ikkje er inne til vedlikehald, blir spreidde på dei fire framskotne basane i Tyrkia, Hellas, på Sicilia og Ørland. Skapar dette utfordringar på Ørland? Nei. Akkurat i dag har vi fire AWACS og eitt amerikansk tankfly inne. Men det blir nytt for oss å ha så mange fly inne over så lang periode. Det betyr mykje jobb på ei lita avdeling, men vi får også forsterkningar frå hovudbasen i Tyskland. Vi er normalt ein stab på rundt 22 tilsette, men no rundt 100 ekstra. Dei kjem på ein måte heim til seg sjølve, for Nato har jo eigne bygg for AWACS her på Ørland. Det er vel lett å tenke seg at dei flya som overvakar det nordlege Europa medrekna dei baltiske landa - får base på Ørland? Ja, geografien gjer at vi har flya frå Sentral- Europa og nordover, men det vil ikkje nødvendigvis vere dei same flya og dei same mannskapa, for personellet pendlar med eigne transportfly, og alt roterer i eit system. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PRESENTASJON: FN-sjef Ban Ki-moon presenterte generalmajor Kristin Lund som ny styrkesjef på Kypros. FOTO: MARK GARTEN/FN Lund til Kypros 1. august tar Kristin Lund fatt på jobb som FN-sjef på Kypros. Jeg er veldig stolt, men også ydmyk over å slippe til i en slik posisjon, sier generalmajor Kristin Lund. I mai ble det klart at hun fikk jobben som styrkesjef for FN-operasjonen UNIFICYP på kypriotiske ferieøya. En norsk adjutant og en vognfører blir med på Kypros-oppdraget. Nok å gjøre. Tyrkiske styrker invaderte øya i 1974, og FN etablerte etter hvert en buffersone mellom den kypriotiske befolkningen i sør og den tyrkiskkypriotiske befolkningen i nord. Selv om øya for mange nordmenn i dag fremstår som en ren ferieøy, er det ingen ferie for de rundt 900 FNsoldatene som bemanner buffersonen. Sist år var det 1200 hendelser som ble oppfattet som brudd på den 50 år gamle konflikten. Våpenhvileavtalen ble underskrevet i Styrkene har mer enn nok å gjøre på Kypros. Min oppgave blir å sørge for at de militære sjefer på begge sider har dialog. Fortsatt er deler av områdene i buffersonen fullstendig forlatt, deler av byer står folketomme og er i forfall. Det har vært bevegelser i samtalene siden nyttår, og for min del håper jeg disse fremskrittene fortsetter. Hva er FNs mål på Kypros? Det vil være å komme til enighet mellom sør og nord om hvordan Kypros skal drives, som en republikk eller som en føderasjon bestående av to land. FN har et mandat som fornyes hver sjette måned av Sikkerhetsrådet. Mulig to år. De meste av personellet i FN-styrken er britiske. Nå får de altså en norsk sjef. Du ble presentert av FN-sjefen selv, Ban Ki-moon, hvordan opplevde du det? Det var veldig hyggelig. Han hadde også øvd inn noen norske gloser. Hvor lenge blir du borte fra stillingen som veteraninspektør? Jobben varer i ett år med mulighet for ett år til. Skal du pendle? Jeg skal bo i egen forlegning i leir ved flyplassen på Nikosia, men det blir nok helt sikkert noen turer hjem i ny og ne. Hva med veterantjenesten? Det er litt trist å reise etter så kort tid i Forsvarets veteranavdeling, men jobben her var viktig for meg. Jeg tror nok Forsvaret vil finne en god erstatter mens jeg har permisjon. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 14 tall millioner kroner kostet brannen som startet i et kjøleskap i Rusta befalsmesse natt til 17. mai i fjor. Alt av inventar og løs bygningsmasse måtte fjernes etter røyk- og vannskader. Gjenoppbyggingen kan ta tid, fordi Forsvarsdeparte - mentet har bedt Forsvarsbygg om at kjelleretasjen tas som et fornyelsesprosjekt. Men Hær - stab en vil ha fortgang, fordi dette er eneste fritidsmessa i området. De ber nå Forsvarsstaben om midler til rask gjenoppbygging. 50 leide hotellrom i Oslo sentrum kunne kuttes i april da pendlere i stedet ble innlosjert i ledige lokaler på Kolsås. Kvartersitua - sjonen i Oslo har lenge vært vanskelig, og fortsatt leies det noen hotellrom og 60 hybler på «Løven» - en avtale som går ut neste sommer. Vi ønsker fort - satt å ha kvarterkapasitet i Oslo sentrum og det jobbes med en plan for dette. Samtidig vil vi bygge om på Kolsås for å kunne innkvartere flere der, sier oberstløytnant Lasse Erland Johnsen i Forsvarsstaben kvadratmeter bygningsmasse har Forsvaret avhendet i Oslo. På de neste plassene følger Målselv, Evje og Hornnes og Ringerike. I følge årsmeldingen til Skifte eiendom er det avhendet bygg i 360 av landets 428 kommuner fra 2001 til ,7 millioner kvadratmeter er solgt, revet eller fjernet på annen måte. Nå gjenstår rundt kvadratmeter av den opprinnelige porteføljen

10 Mange soldater på flyplassene i dag. Noen med sånne sinte jervemblemer. Hadde det ikke vært triveligere med glade jerver? Det er eksamenstid på LKSK. Samtidig som messa serverer fisk. #motgang FNs fredsbevarende styrker har et budsjett som er mindre enn 0,5 % enn verdens samlede forsvarsbudsjetter. Just saying. #Forsvaret Følge oss @CWWILHELMSEN klipp Ingen skruplar Serbarane hadde gått laus på sjukehuset om det ikkje hadde vorte gjort noko. Dei hadde lagt det i grus. Dei eigde ingen skruplar. Geir Atle Mylius, som var mellom dei 35 norske sanitetssoldatane som kjempa for å redde 285 menneskeliv i Bosnia i 1994 Strømmer til Vladimir Putins aggressive politikk får kvinner og menn til å strømme til frivilligstyrkene, som i dag utgjør mer en halvparten av det svenske forsvaret. Expressen om det svenske heimevernet Ny kald krig? Den kalde krigen er over, men mange av årsak - ene er der fortsatt. Vesten bør være varsom i spillet om Ukraina. Robert Skidelsky, det britiske overhuset, gjengitt i Dagens Næringsliv Stol-kollaps For en måned siden kollapset stolen til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk i Håkonshallen. Nå bevilger regjeringen 2,5 millioner kroner til å skifte ut stolene. Bergens Tidende ser ironien FOTO: MAGNE ÅHJEM Prioriteringer Jo lengre tid det går fra en stat er utsatt for militær trusel, jo vanskeligere er det å prioritere ressurser til noe ingen ser et behov for. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Dagens Næringsliv Finland og Ukraina Ingen verdenskrig truer, det handler om en intern familiekrangel som det er best å la russere og ukrainere løse på egen hånd. General Gustav Hägglund, Finlands tidligere forsvarssjef, til Hufvudstadsbladet Veteranene De fleste veteraner er friske og har minst like god livskvalitet som resten av befolkningen. Kjetil Valrygg, leder for NVIO Mosjøen, referert i Helgeland Arbeiderblad Kongehuset Skal det menes noe om kongehusets rolle, så måtte det være dette: Stå fast! Når Bondevik sier at det ikke er krig, kan kongen godt hilse sine krigsmenn. Når Stoltenberg vil dele ut krigskorset, må kongen hevde sin rett! Leopold A. Løvenskiold i et leserbrev i Dagens Næringsliv Med ny autoritet For Høyre-folk faller det også lett å pusse støvet av gamle slagord om styrking av Fors - varet og Natosamarbeidet. Partiveteraner som har advart mot svekkelse av forsvarsevnen, taler nå med ny autoritet. Stavanger Aftenblad på lederplass Russland At Russland i det 21. hundreåret skulle annektere ein del av eit anna land, hadde eg ikkje trudd. Utanriksminister Børge Brende til Stavanger Aftenblad I Forsvaret Brumunddølen har jobbet som forsvarsattaché i Helsingfors og som rådmann i Eid kommune. Nå kjører han lastebil for Posten med den største selvfølge. Alt jeg har lært på denne jord, har jeg lært i Forsvaret. Ivar Viddal, 65, som har forsøkt å pensjonere seg tre ganger, til Ringsaker Blad

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Biletet General Dwight D. Eisenhower i samtale med amerikanske fallskjermjegerar i England 5. juni, dagen før D-dagen. Soldaten med nr. 23 på brystet, Wallace C. Strobel, fortalde om møtet: «Kompaniet vårt hadde vore innlosjert i telt i fem døgn av omsyn til tryggleiken. Vi hadde gjort endelege førebuingar med kamuflasje laga av brend kork, kakao og matolje for å gjere synleg hud så mørk som mogleg. Mentalt var vi førebudde og fysisk godt trena for oppgåva vi visste ville komme. Flyet vårt hadde nr. 23, og utstyret vårt var merkt og klart, eg skulle vere hoppleiar. Like før vi skulle marsjere til flyet, kom meldinga om at Eisenhower var i området. Dette blei det ikkje tatt mykje omsyn til i starten ettersom vi hadde hatt besøk av han tidlegare, og vi var særdeles opptatt med eigne tankar og utstyret før avreisa. Etter kort tid høyrde vi støy og gjekk ut for å sjå kva som gjekk føre seg. Nedover gata mellom telta kom generalen med eit koppel av fotografar og filmfolk. Da han nærma seg troppen vår, gjekk vi opp i rett, og han stilte seg framføre meg. Han spurde meg om namn og kva for stat eg kom frå. «Å ja, flott sportsfiske i Michigan, har vore der fleire gonger.» Så spurde han om vi kjende oss godt førebudde og klare for slepp. Eg svarte ja og trur at han sjølv vart roa av innstillinga vår. Nokre minutt seinare gjekk vi om bord i flya, og eg hugsar spesielt etter avgang at eg stod i døropninga på flyet og såg ei gruppe menn vinke mot flya. Det var Eisenhower og den nærmaste staben hans.» Strobel tilhøyrde Kompani E, fallskjermjegerane i det 502. infanteriregimentet frå den luftborne 101. divi - sjonen. 792 jegerar vart sleppte bak frontlinja til fienden på Omaha stranda. Seks dagar seinare var berre 129 framleis i live. Strobel døydde i Fotografen: Ukjend, frå pressetenesta til det amerikanske forsvarsdepartementet. Kjelder: Wikipedia, Listverse, Historyaddict. ARNE FLAATEN af@fofo.no PEPTALK: General Dwight D. Eisenhower i samtale med amerikanske fallskjermjegerar 5. juni, dagen før D-dagen 1944 på Greenham Common Airfield i England. FOTO: UKJEND FOTOGRAF/NATIONAL LIBRARY OF CONGRESS

12 aktuelt Generalbønnen Generaladvokat Arne Willy Dahl mener det er feil å tvinge jenter ut i krigen. Han har ført rettssaker mot militær - nektere, både som krigs- og generaladvokat. Han har ført saker om voldtekt, drap og bilulykker som statsdavokat og møtt i Høyesterett med prinsippielle saker fra Forsvaret. Nå tror Dahl at innføringen av allmen verneplikt vil gi hans etterfølger nye juridiske utfordringer i form av nye problemstillinger knyttet til obligatorisk verneplikt for kvinner. I dette intervjuet tar Dahl avstand fra den kommende lovendringen om å tvinge kvinner til å gjennomføre militærtjeneste. Vi må huske på at Forsvaret i dag deltar i krig. Krig er et helvete. Er det da riktig å tvinge kvinnene til å delta, spør generaladvokaten retorisk. 20 Ikke motstander. Han peker på samfunnsmessige sider ved verneplikten, som han mener politikerne og tilhengerne ikke tenkte godt nok over da de gikk inn for allmenn verneplikt. Summen av forventninger, utdanning og karriere fører i dag til at mange velger å stifte familie sent i livet. Da er det det ikke riktig å øke belastningen for kvinnene ved å forvente at de forskyver dette et ekstra år med militær førstegangstjeneste, mener Dahl. Jeg er ikke imot at kvinner gjør tjeneste i Forsvaret, men jeg er imot tvangen som nå innføres, understreker han. Dahl tror nye saker kan bli en utfordring, ikke bare for kvinnene, men også for embetet. Det kan gå uten problemer. Vi fører de sakene som vi får. Men vi kan få saker som handler om kvinner som nekter verneplikt som følge av overbevisningsgrunner om at militærtjeneste er en sak for menn, eller at enkelte nekter tjeneste på grunn av omsorgsansvar, barn og av andre årsaker, sier han. Loppemarked. 1. juli blir Arne Willy Dahl pensjonist fra et embete han startet i for 25 år siden. Men helt fri fra jussen tar han ikke. Jeg underviser i folkerett ved to universiteter og en høgskole, i tillegg gir jeg kurs i krigens folkerett både nasjonalt og internasjonalt. Det vil jeg fortsette med. Privat vil han bruke tid på loppemarked for å få kirke i Rotnes der han bor. Vi er en gruppe på personer som jobber med loppemarkedet. Gjennom flere år har vi samlet inn 4,5 millioner kroner, men her er også gaver medregnet. Hvorfor er det så viktig med en kirke på Rotnes? Arne Willy Dahl (65) 1969 Førstegangstjeneste 1970 Utskrevet befal Heistadmoen (sersjant) 1997 Jurist i Statens forurensingstilsyn 1982 Høyskolelektor på Krigsskolen 1986 Krigsadvokat for Østlandet 1988 Generaladvokat 2001 Statsadvokat i Oslo 2002 Sjef for Juridisk avdeling i Forsvarets overkommando 2003 Statsadvokat hos Riksadvokaten 2005 Generaldvokat Arne Willy Dahl er gift med biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg bispedømme. Bor i Nittedal (fra våren 2014) Kirken bør være der folk er. Det har også noe med stedets identitet å gjøre, det bor 5000 mennesker der nå og er blitt et sted som folk kan oppfatte som «sitt». Mange vil nok både døpe barn og gifte seg der, og kirken kan gi rom for et godt barne- og ungdomsarbeid, mener Dahl, som selv er personlig kristen. Jeg pleier ikke å bruke det ordet om meg selv. Men jeg er engasjert i dette, ja. Dreamliner. For mange er det kjent at Dahl også er svært engasjert i å bygge modeller av fly og annet utstyr av militær karakter. Han har over 700 flymodeller ferdig bygget. Etter å ha overtatt 1400 byggesett fra et dødsbo til en svært rimelig pris har han nå nærmere 2000 esker med forskjellige miniatyrmodeller som kan bygges. Han hadde minst 300 esker fra før. Bruker han én uke på hver modell, kan man jo bare regne seg frem til at han ikke blir ferdig før tidligst i 2034 for tiden vokser lageret fortere enn han bygger. Jeg blir nok ferdig. Men jeg er akkurat i gang med å bygge en Dreamliner en slik som Norwegian har hatt så mye problemer med. Blir den forsinket? Ja, den blir nok det, sier generaldavokaten og ler godt. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN LUFTENS MANN: Slik tolker tegner Oddmund Mikkelsen generaladvokat Arne Willy Dahl, en mann med stort engasjement for modellfly og juss. TEGNING ODDMUND MIKKELSEN

13 aktuelt TEGNING: LINE HALSNES Øyenvitne til D-dagen Rolf Kolling fløy Spitfire under invasjonen av Normandie.

14 aktuelt D-dagen PILOT: Rolf Kolling var norsk pilot under D-dagen og fløy sin Spitfire på flere tokt over Normandie. Dette bildet er tatt i 1945 rett før Kolling fløy til Norge etter krigens slutt. FOTO: PRIVAT Tilbake i Normandie 6. juni i år er det 70 år siden D-dagen i Noen få gjenlevende norske veteraner, deriblant Rolf Kolling, er invitert som æresgjester til markeringene i Frankrike, der stats- og regjeringssjefer fra hele Verden vil delta. Fra Norge skal kong Harald, statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen delta. Kongen vil blant annet besøke feltflyplassen som de norske jagerskvadronene tok i bruk da de ble overført til kontinentet i august «Under mitt første tokt på D-dagen fløy jeg først over Utah Beach i den vestlige del av brohodet der amerikanske soldater stormet i landt» Det er 70 år siden Rolf Kolling var en av flere nordmenn som deltok under invasjonen av Nor mandie 6. juni Fra cockpiten i sitt Spitfire-fly fikk Kolling med seg det meste av krigsdrama et som foregikk under ham på strendene i Nord-Frankrike. Han så landgangsbåtene som gled inn mot strendene, soldatene som tok seg i land, og ikke minst kanonadene fra både alliert og tysk side. Under meg lå de enorme slagskipene som skjøt salve etter salve mot de tyske stillingene, forteller 92-åringen, i dag pensjonert SASkaptein fra Oslo. Jeg så ildtungene ut av kanonløpene etter avfyringene. Ett av slagskipene var HMS Nelson som hadde besøkt Oslo i 1938, og som jeg da hadde vært om bord i sammen med min far. Jeg så landgangsfartøyene hele tiden gå inn og ut fra land. Malt med striper. I juni 1944 tilhørte Kolling den norske 332 Skvadron. Sammen med søsterskvadronen 331 og britiske 66 Skvadron lå de forlagt på feltflyplassen Bognor Regis på den engelske sørkysten. Allerede 4. juni noterte Kolling i sin dagbok at de norske jagerflyene var blitt påført hvite og sorte «invasjonsstriper» rundt skrog og vinger. Da skjønte både jeg og de øvrige norske jagerflyverne at invasjonen trolig var rett rundt hjørnet. «Well, this is it, boys». Ved tiden 5. juni var Kolling til stede i en gammel låve omgjort til brifingrom nær Bognor Regis. Med et ansikt preget av stundens alvor innledet 132 (N) Wings sjef, oberstløytnant Helge Mehre, møtet for alle jagerflyverne ved å si: «Well, this is it, boys!» Da visste vi hva vi hadde i vente, sier Kolling. I den neste timen ble detaljene rundt landsetting, den flybårne armada, forventet tysk motstand og ikke minst nordmennenes oppgave dagen etter rullet opp. Og den norske ledelsen var krystallklar når det gjaldt hovedoppgaven D- dagen: å holde tyske fly borte fra alle invasjonsstrendene. Nærmere midnatt tiltok lyden av fly på nattehimmelen. Snart tordnet en enorm armada av bombefly med glidefly på slep over hodene våre på vei over kanalen mot Normandie. Det var et utrolig syn. Mange som hadde lagt seg i teltene på Bognor Regis, krøp ut for å bivåne det hele, forteller Kolling. Fire tokt. Allerede ved tretiden om morgenen var de første bakkemannskapene på bena, snart fulgt av flyverne. Ikke mindre enn fire tokt skulle de to norske skvadronene samt 66 Skvadron utføre i løpet av dagen. Under mitt første tokt på D-dagen fløy jeg først over Utah Beach i den vestlige del av brohodet der amerikanske soldater stormet i land. Senere på dagen patruljerte jeg over Cherbourg-halvøya, forteller Kolling. Utenfor kysten lå nedsenkede sementkolosser som var slept over kanalen for å tjene som bølgebrytere. Disse skulle både beskytte og være en del av den kunstige Mulberry-havnen som snart ble etablert. Flere senkede skip tjente samme hensikt. Der og da trodde jeg skipene var blitt senket under det innledende angrepet. Først senere fikk vi vite årsaken til at de lå der. På dagens andre tokt opplever Kolling likevel litt egen dramatikk. Det hadde gått rykter om at de engelske kanaløyene Jersey og Guernsey allerede var frigjort. For å undersøke dette nærmere bestemte løytnant Kjeld Rønhof som ledet vår seksjon på i alt fire mann å fly bort til øyene fra Cherbourghalvøya. Da vi nærmet oss i forholdsvis lav høyde, ble vi møtt av voldsom tysk luftvernild - nærmest en ildmørje - og vi brakk øyeblikkelig av. Ingen av oss ble truffet. Øyene var tydeligvis ikke frigjort, og vi kunne dermed stanse ryktet etter landing, sier Kolling. «Overlord». På sine to tokt denne historisk dagen fløy Kolling to forskellige fly, første gang Spitfire med kjenningstegnene AH-E, deretter Spitfire AH-K. Begge toktene skulle vare i to timer og fem minutter. Tilbake igjen på bakken førte han bare ordet «Overlord» kodenavnet for» hele invasjonen inn i flyloggboken i tillegg til flytiden

15 26 aktuelt D-dagen Rammet av egne Tyske jagerfly uteble de første dagene under invasjonen. Men for de allierte ble egne styrker også en fare, i form av luftvernild. Flere norske flyvere ble rammet av alliert ild de første dagene etter invasjonen. 7. juni ble sersjant Egil Bernhard Olufsen i 332 Skvadron, opprinnelig fra Trondheim, truffet av luftvernild. Han krasjlandet rett innenfor brohodet og ble hardt skadet. Etter å ha blitt ført med hospitalskip tilbake til England, døde han på en marinehospital 16 dager senere. 9. juni ble 331 Skvadrons sjef, major Leif Lundsten fra Østre Toten, skutt ned og drept av luftvernild fra britiske marineskip. Det skjedde på et tidspunkt da det var dårlig vær og redusert sikt om kvelden. Et par andre nordmenn som måtte hoppe i fallskjerm etter å ha blitt truffet i dagene etter invasjonen, klarte seg. På topp. Om gleden var stor over at invasjonen hadde funnet sted, var skuffelsen blant de norske jagerflyverne merkbar over at Luftwaffe ikke viste seg og tok opp kampen. På forhånd hadde man forventet at det skulle skje, noe flyverne hadde sett frem til. De norske jagerflyverne var av britene selv tross alt regnet blant de beste man hadde. Således lå 331 Skvadron på topp i skåringsstatistikken for RAFs jagerskva - droner for 1943, med 332 Skvadron ikke langt etter. Utsatt overføring. En annen skuffelse skulle også snart melde seg. Kolling forteller: Vi hadde ventet at den norske vingen ville bli overført til Normandie kort etter invasjonen. Men så skjedde ikke. Den første tiden hadde de allierte mer nytte av Typhoon og Tempest jagerbombere som kunne hamre løs på de tyske forsvarsstillingene enn våre lette jagerfly. Vi på vår side ble stort sett satt til å bombe jernbaneanlegg, skip/lektere og havner, foruten å eskortere bombefly. Først 20. august ble den norske 132 (N) Wing overført til feltflyplassen B-16 Villons-les-Buissons i Normandie. Felttoget på Kontinentet var i gang. SAS-flyger. Opprinnelig hadde Kolling tenkt seg inn i sjømannsyrket. Han dro derfor til sjøs allerede høsten Men skjebnen ville det annerledes. Drøyt fem år senere vendte han i stedet hjem som flyver. I mellomtiden lå det flyveropplæring i Little Norway-Leiren i Canada og en lang krigsinnsats som omfattet to perioder ved den norske 332 Skvadron/132 (N) Wing, både i England, Frankrike og i Nederland. Rett etter krigen fulgte en lang flyverkarriere i SAS, blant annet som som sjefsflyver på flytypen DC juni 1981 ble karrieren avsluttet ved fylte 60 år etter hele flytimer. Under sin tid som pensjonist har Kolling blant annet vært aktiv i veteranorganisasjonen Royal Air Force Association Norway (RAFA) der han var formann i ti år. CATO GUHNFELDT Forfatter og frilansjournalist FOTO: ARNE FLAATEN I LUFTA: Allierte bombefly i lufta over Normandie. Legg merke til at bomber har funnet sine mål på bakken. «Norsk» bombefly styrtet på D-dagen En norskbemannet Lancaster-bomber tok først ut viktige tyske stillinger før det ble skutt ned. Det er først i vår det ble klart for norske myndigheter og Forsvaret at Lancasteren, med en besetning på sju mann, bidro på selve D- dagen over Normandie. Den norske piloten, fire andre nordmenn, en kanadier og en brite var ombord i flyet. Tidligere forståelse av loggbøker og historiske utskrifter har ledet historikere og myndigheter til å tro at det norskbemannede britiske flyet fløy over Normandie dagen i forveien. Det er ikke riktig. Vet nesten alt. De fem nordmennen bidro så absolutt på D-dagen, ved blant annet å bombe tyske stillinger og trolig også brakkerigger ved Pointe du Hoc like før klokken fem om morgenen. Ett minutt over fem ble flyet skutt ned av den tyske flygeren Helmut Eberspächer, forteller den norske forsvarsattacheen i Frankrike, komman dør Torbjørn Eidal. Han har mildt sagt vært opptatt av den til nå halve sannheten om det norskbemannede flyet fra Royal Norwegian Air Force i England skulle bli en hel sannhet. Helt siden 2011 har Eidal jobbet med historien om Lancaster BIII/OFG med merket ND815. Det løsnet da britiske kolleger sørget for utskrifter fra 97 Skvadron som den norske Lancasteren tilhøre. Da fikk vi vite nesten alt. Vi vet nå at flyet bidro på D-dagen, vi vet at de har droppet bomber over tyske stillinger sammen med 17 andre fly trolig over Omaha-stranden og Point du Hoc, og vi vet hvem som skjøt ned flyet og om lag hvor dette skjedde, forteller Eidal. SKAL AVDUKES: Til høyre for graven etter briten som ble drept i styrten, skal de fem omkomne nordmennene få en minneplate av duket 7. juni. FOTO: PRIVAT Klokken om morgenen 6. juni 1944 har tyske Eberspächer dokumentert at flyet ble truffet og at det styrtet. Eberspächer levde helt til Leser man dokumentene kan man bli Disse var om bord villedet til å tro at dette skjedde 5. juni, men riktig dato er altså dagen etter. De bidro med andre ord på D-dagen, sier han. Markering. Levningene etter de sju om bord i flyet har forskjellig historer. Briten er gravlagt ved kirken i Osmanville, kanadieren er gravlagt på den britiske krigskirkegården i Bayeux, mens nordmennene er fraktet hjem og gravlagt på sine respektive hjemsteder. I forbindelse med 70-årsmarkeringene i Normandie 6. juni i år skal det avholdes en minnestund ved britens gravplass. I samarbeid med lokale myndigheter skal det avdukes en minneplate over de fem døde nordmennene. Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, generalinspektøren for Luftforsvaret Per Egil Rygg, Garden og andre prominente gjester deltar. Det gjør også de sju norske veteranene Helge Victor Andresen, Christian Grønvold, Johannes Hjertaker, Rolf Kollling, Wilhelm Mohr, Monrad August Mosberg og Annæus Schjødt. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Operasjon Overlord Sammen med amerikanske, britiske, franske og kanadiske styrker deltok også nordmenn under første dag av invasjonen av Normandie under Operasjon Overlord 6. juni Åtte norske handelsfartøy losset våpen og ammunisjon 6. juni 31 nordmenn tilhørende Sjøforsvaret falt. Fem nordmenn tilhørende luftstyrkene falt. Det totale norske tapstallene for hele operasjonsperioden (6. juni august) var 51 mann. Det er anslått at nærmere allierte mistet livet i operasjonen. De tyske tapstallene var langt høyere, men usikre. Flyoffiser William Robert McCutcheon fra Canada (mitraljøse) Løytnant Finn Varde Jespersen (pilot) Sersjant Jon Ernst Herlof Evenson (mitraljøse) Sersjant Knut Baade Magnus (bombemann) Sersjant Christian A. Munster (navigatør) Sersjant Kåre Pedersen (radiomann) Sersjant Gerald John James Ashpole fra England (mekaniker) 27

16 fotoreportasje GRATULERER: Mange av de Brændeland tjenestegjorde sammen med i Bosnia tok turen til festningsplassen 8. mai. Dette er en medalje jeg deler med hele troppen, innsatsen i Goradze var et lagarbeid, gjentar han flere ganger i løpet av dagen. TAKKEN Kåre Brændeland bidro til å redde en by. 8. mai fikk han Krigskorset med sverd. Vår fotograf fulgte ham hele dagen. FOTOREPORTASJE: CHRISTIAN NØRSTEBØ

17 fotoreportasje krigskorset HOLMEN, 06:12: Kåre Emil Brændeland starter dagen hjemme på Holmen i Oslo. Over en kopp kaffe går han gjennom programmet med kona Line Cecilie. Om litt skal hun vekke ungene så de kan spise frokost mens de ser pappa på TV. KARL JOHANS GATE, 06:56: I resepsjonen til TV2 møter han forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Kona har aldri sett meg gråte, men jeg fikk tårer i øynene da Ine ringte. At jeg får Krigskorset med sverd, trigget et eller annet i meg, sier han. MARIENLYST, 08:25: Intervjuet har startet i NRKs Morgennytt. De viser et gammelt nyhetsinnslag fra Bosnia, som Brændeland aldri har sett. Vi var nesten helt isolerte. Men jeg husker vi fikk tilsendt VHS-opptak av OL på Lillehammer, sier han. AKERSHUS FESTNING, 09:20: Brændeland rekker en tur innom sitt nye kontor og får byttet til paradejakka. Han jobber til daglig som seksjonssjef for Plans & policy i Forsvarsstabens veteranavdeling

18 fotoreportasje krigskorset Nå dør jeg, tenker Kåre Brændeland. Så tar adrenalinet over. Det rister i det utbombede sykehuset i Goradze. En granat har truffet. I kjelleren er fenrik Kåre Brændeland. Jeg ser et lys. Og tenker: Nå dør jeg, forteller han. Jeg aner ikke hvor lenge det varer. Det er kort, kanskje bare et tidelssekund, men jeg får det med meg. Så tar adrenalinet over, jeg må jo gjøre jobben min, sier han. I kjelleren. Oberstløytnant Kåre Brændeland har spolt tilbake til 1994, til et Bosnia hvor krigen er på sitt mest intense. Oppdraget virker enkelt: Hent noen barn på et sykehus i Goradze. Men når den norske sanitetstroppen kommer til den lille byen i Nordøst-Bosnia, viser det seg at byen er beleiret. Og det er ingen andre FN-styrker der. Brændeland ser lik og sprengte dyr i gatene. De finner sykehuset. Veggene står, tross store skader, men bygget minner mest om et skall: Det er tomt inni. De norske soldatene går ned i kjelleren. Troppssjef Brændeland er først, han bærer en hodelykt. Og i den tynne lysstripa fra lykta finner han dem: fødende, kreftsyke, barn, pårørende. Det skrikes og hyles. Noen er hardt skadd, andre har operasjonssår. Og det ligger lik stablet i kullkjelleren. Jeg husker likstanken, den var voldsom. Og vi vasset i blod. Jeg var den første vestlige som de på sykehuset hadde sett på lang tid. Jeg husker godt ansiktene, de så på meg som en frelser. Så kom sykehusdirektøren. Han slo meg ned. Han mente vi var krigskriminelle fordi vi hadde brukt så lang tid, forteller Brændeland. Adrenalin-tåke. Britiske og franske spesialstyrker kommer til byen, det er noen ukrainere der også og sammen bestemmer de seg for å frakte opp imot 300 skadde til en fotballbane. Der skal de hentes med helikopter. På veien blir de angrepet. En artillerigranat treffer 70 meter unna, lyden og lyset er overveldende. De har høyhus på alle kanter og aner ikke hvor smellet kommer fra. En britisk offiser spør: Skal vi avbryte? Han er minst 40 år, Brændeland 21. Vi fortsetter, sier han. Jeg tror det at jeg tok et valg, ga de andre en form for trygghet. Mange har spurt meg om lederskapsfilosofi. Svaret er at jeg ikke hadde noen. Jeg handlet intuitivt, jeg var styrt av en tjukk tåke av adrenalin og var sint og frustrert fordi jeg opplevde at menneskeheten hadde gått av skaftet. I tillegg hadde vi flaks, forteller han. Flaks? Ja. Det ble skutt mot vognene våre, men vi mistet ingen norske soldater. Hvorfor vi slapp unna? Gud er norsk, pleide vi å si. Skrudde tiden tilbake. Etter en måned forlater Brændeland Goradze. To dager senere starter han på Krigsskolen i Oslo. Dagen før jeg dro, hentet jeg ut en ukrainsk soldat som var skadet. Dagen etter at jeg kom hjem, diskuterte jeg krigens krav med sersjanter som hadde løpt rundt og skutt «rødfis» på Setermoen, sier han. Jeg bestemte meg for å skru tiden ett år tilbake. Det var lettere. Jeg gjorde det samme med mor og far. De hadde ingen forutsetninger for å forstå. Skulle jeg snakke om spikrede barnelik mens mor serverte saus og poteter? Det går to år før han forteller. Noen på Krigsskolen har hørt rykter. Kan du fortelle om ledelse under krig, spør de. Han toner det kraftig ned, men selv det er nok til at det er helt stille i salen etterpå. Gode og onde. Mange lurer på om det har gått bra med meg. Har jeg mareritt? Psykiske problemer? Svaret er nei, sier Brændeland. Jeg var yngst og sjef, men hadde med meg en gjeng med masse erfaring. Vi hadde lange debrifer lenge før vi lærte at det kalles det. Jeg tror det reddet oss. Det er ikke mange av oss som var i Bosnia som har det tøft i dag. Selv om det vi opplevde, var grusomt. Det var to grunner til at han reiste til Bosnia: eventyr og penger. Jeg var naiv. Jeg trodde jeg forsto konflikten på Balkan, at jeg visste hvem som var gode og onde. Jeg har vært i Kosovo, Afghanistan og Tsjad, men opplevelsen av krig har aldri vært sterkere enn den var i Bosnia. Det var ondskap satt i praksis. Det var gode og onde på alle sider, og alle slåss mot alle. Kåre Brændeland er stolt over det de gjorde i Goradze. Vi bidro til å redde byen. Det er jeg overbevist om. De serbiske styrkene som angrep Goradze, var de samme som tok Srebrenica. Det som skjedde i Srebrenica, kunne skjedd i Goradze også. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 100 HVER DAG: I tre dager evakuerte FN-styrkene til sammen 300 skadde fra Goradze. FOTO: PRIVAT. «Jeg var styrt av en tjukk tåke av adrenalin og var sint og frustrert fordi jeg opplevde at menneskeheten hadde gått av skaftet»» 32 33

19 fotoreportasje krigskorset 34 FESTNINGSPLASSEN, 17:07: Etter medaljeutdelingen prater kong Harald med medaljemottakerne. 35

20 fotoreportasje krigskorset AKERSHUS SLOTT, 11:58: Før den formelle lunsjen får Brændeland og familien vekslet noen ord med statsminister Erna Solberg. I bakgrunnen døtrene Malin, Maria og Madelen. DUBLINER, 18:35: Gamle kolleger fra Bosnia har reservert en hel pub for å møtes og feire Brændeland. Her vanket det enda flere gratulasjoner og klemmer. FOTO: ERLING EIKLI Spesialsoldat fikk krigskorset Løytnant Aleksander Hesseberg Vikebø mottok også Krigskorset med sverd. FESTNINGEN, 14:33: Brændeland og løytnant Aleksander Hesse berg Vikebø avduker bronsetavlen med navn på alle krigskorsinnehavere. OSLO SPEKTRUM, 20:40: Maratondagen avsluttes på militær tattoo sammen med familien. Han fikk i tillegg St. Olavsmedaljen med ekegren. Med det er han Norges høyest deko - rerte soldat i moderne tid. Tildelingene til Hesseberg Vikebø skjer på bakgrunn av to hendelser i Kabul i Han var patruljefører og mentor for det afghanske spesialpolitiet og i ni timer kjempet han og laget for å frigi gisler fienden hadde tatt. De lyktes å nedkjempe fienden og frigi gislene uten at noen av lagkameratene ble drept eller skadet. «Hesseberg Vikebøs lederegenskaper og dyktighet i kontraterror-rollen er et eksempel til etterfølgelse, og mangler trolig sidestykke i norsk militær historie», heter det i begrunnelsen. Ytterligere ti personer mottok medaljer 8. mai. Fenrik Espen Høilund, fenrik Kevin Haug Lamptey, major Svend Roger Ovenstad og rittmester Herman Eldorhagen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, alle for innsats i Afghanistan. Major Ole-Christian Emaus fikk St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, for innsats i Afghanistan. Orlogskaptein Rolf Erik Hovland, major Torgeir Mørkved og rittmester Marius Kristiansen fikk Krigsmedaljen, også det fra Afghanistan. Korporal Leiv Harang og major Petter Kjendlie ble tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett, for innsats i henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Libanon. I tillegg ble det delt ut medaljer til seks personer som er skjermet

21 aktuelt FOTO: HAAKON BRENNA LANG DAGS FERD: Ingeniørsoldat Stig Are Fossland har fikset fundamentet. Så bæres broa på plass og noen timer seinere blir Baileybroen sprengt med sju kg C-4 plastisk sprengstoff. Båret, bygget og sprengt Bailey-broen fra 1942 ble satt opp og sprengt for treningens skyld. På Forsvarets veterandag ble en Bailey-bro fra 1942 satt opp i Mauken skytefelt. Den var like gammel som oppfinnelsen selv, og tjenestegjorde inntil i fjor på en fylkesvei mellom Rundhaug og Skjold, hvor nederlandske ingeniørsoldater hadde satt den opp. Nå skulle den under øvelse Ingeniør sprenges med sju-åtte kilo sprengstoff. I alle fall ikke på mange tiår er en slik bro forsøkt sprengt i Norge. Gammel kompetanse. Det er jo greit å ha brobygging på CV-en, dette er første gang jeg er borti Bailey. Jeg er jo glad for at vi kan sette opp byggverket uten fare for fiendtlig beskytning, sier menig Stig Are Fossland, anleggsmaskinfører i det sivile. Et knippe ingeniørsoldater under ledelse av løytnant Øystein Nymoen sørger for at konstruksjonen vokser og etter hvert kan skyves ut over den 15 meter brede grøfta. Ingeniørvåpenet bygger kanskje en bro eller to i året. Dette er en kompetanse som har ligget litt nede, men nå er den på vei opp. Denne gamle broa er B-materiell, med dårlig stålkvalitet, sier Nymoen. Byggetida er et halvt døgn, for her er det bare å slå på plass bolter og stag. Morgenen etter kommer Stormingeniørtropp 1 som er under oppbygging til en vervet avdeling i hurtig reaksjonsstyrke, med sprengstoffet. Sersjant Haakon Brenna teiper fast sprenglegemer både oppe og nede på konstruksjonen, under oppsyn av løytnant Thomas Brott. Med 1000 meters sikkerhetssone blir ladningene detonert. Det ble ingen spektakulær sprengning, bare et lysglimt og litt støvfokk, samt et drønn. Broen er likevel ganske så ødelagt, så ingen tar sjansen på å gå over den. Vitale deler av stålkonstruksjonen er kuttet tvers av. En ny ladning blir satt av så kneler broa. Oppdraget vårt var å gjøre broen ubrukelig, så vi kom i mål på første forsøket. Selvfølgelig kunne vi brukt mer sprengstoff, men det er et poeng å bruke så lite som mulig, sier løytnant Brott. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: TORBJØRN LØVLAND Bailey-broen Oppfunnet av briten Donald Bailey. Bygges etter legoprinsippet. Første gang brukt i Nord-Afrika høsten 1942, av allierte. Flere tusen eksemplarer bygget under 2. verdenskrig. Lengste bro satt opp i Australia, 788 meter lang. Forsvaret har hovedsaklig broer fra krigen på lager og samarbeider med Statens vegvesen. Fornyelse av bromaterialet er planlagt, med bedre stål og større dimensjoner. Oversettingskompaniet har bro-kapasiteten i Forsvaret

22 40 Hæren dokument 36 år gamle Stig Klovholt vil jobbe som soldat, men er egentlig for gammel. befaler 41

23 dokument ny befalsordning Ny befalsordning SJEKKER TÆR: Laget har forsvarsoppdrag. Da kan noen hvile mens andre er vakt. Stian Mangerud tester plastrene, i mellomtiden tar to soldater en «power nap» i hver sin teltduk. I dag har Forsvaret tre yrkeskategorier: vervede (3x2 år, unntaksvis 3x3), avdelingsbefal (til 35 år, unntaksvis 38 år) og yrkesbefal (til 60 år). 60 ÅR SLIK KAN HÆREN BLI I ny ordning vurderes det å innføre et spesialistkorps. Forsvaret får da ett korps for yrkesoffiserer (med akademisk utdanning) og ett for spesia - lister (erfaringsbasert). Begge korpsene skal ha egne avansements- og utdanningsordninger, men innenfor et felles rammeverk og med samme tilsettingsvilkår. Forsvarsdepartementet leder arbeidet med ny personell- og befalsordning. I arbeidet har de sett spesielt mot land som Canada, Danmark, Nederland, Tyskland og Sverige. Ny ordning kommer på høring i august. Målet er en stortingsproposisjon våren OFFISER STABSSKOLE KRIGSSKOLE BEFALSUTDANNING VERNEPLIKT OFFISERSKORPS SPESIALIST VIDEREUTDANNING (1/2/3) BEFALSKURS GRENADERER VERNEPLIKT SPESIALISTKORPS Hva jeg gleder meg mest til? Ostepop! I fem dager har Stig Klovholt knapt sovet eller spist. Han er på mestringsøvelse utenfor Rena, han er en av 50 grenaderer som tar befalskurs for å kunne fortsette i Forsvaret. Jeg har en pose i skapet hjemme. Og inni her blir posen større og større for hver dag som går, sier Klovholt, og peker på hodet. Jo mer sliten jeg er, jo bedre blir ostepopen! Aldersstopp. Stig Klovholt er 36. Han har tatt de kontraktene han kan få som grenader i Telemark bataljon. Med befalskurs blir han avdelingsbefal, men aldersgrensen er i utgangspunktet 35. Klovholt er allerede et unntak. Han kan søke om å få bli til 38, men da er det stopp. Jeg synes det er surt, sier han. Jeg har masse kompetanse som Forsvaret trenger, og det er brukt mye penger på å lære meg opp. Men på grunn av en aldersgrense kan det være at Forsvaret ikke kan bruke meg. Føler du deg for gammel? Langt i fra. Det er dette jeg vil og kan. Jeg trives med å være soldat, og tror jeg har mye å lære bort. Spesialistene kommer. Stig Klovholts sjanse er å bli spesialist. I august legges den nye befalsordningen til Forsvaret ut på høring. Der vurderes innføringen av et spesialistkorps. For slik det er i dag har Forsvaret tre militære yrkeskategorier: grenaderer/matroser, avdelingsbefal og yrkesbefal. Med ny ordning vil avdelingsbefal og grenaderer/matroser inngå i spesialistkorpset. Da får Forsvaret to offiserskorps ett for yrkesbefal og ett for spesialister. Vi ønsker at tilsetting i Forsvaret ikke styres ut i fra hvilken kategori du er, men hvilken kompetanse du har, sier kommandør Lars Arne Aulie (bildet). Han leder prosjektet i Forsvarsdepartementet som jobber med ny personell- og befalsordning. Det er mye som har vært bra med avdelingsbefalsordningen også. Forsvaret har fått befal på lavere nivåer med mer erfaring, men ordningen mangler et helhetlig karriere- og utdanningsløp. Det prøver vi å få til nå. Målet er et rammeverk hvor de som ønsker å jobbe med fag og ha en horisontal karriere, får lov til det. Lav «ståtid». For mange slutter for fort, viser en rekke undersøkelser Forsvaret selv har gjennomført. I dag skriver grenaderer treårskontrakter, men blir i snitt bare værende i Hæren i to år. Også blant avdelingsbefal er «ståtiden» lav. De slutter i snitt når de er 26, selv om de kan jobbe til de er 35. Forsvaret har sett på avgangsraten i alle forsvarsgrener. Blant avdelingsbefal er avgangsraten syv prosent, blant yrkesbefal fire og blant vervede 25. Tallene er for høye både for vervede og avdelingsbefal, mener Aulie. Nasjoner vi pleier å sammenligne oss med har lavere avgangsrate enn det vi har, sier han. Det vi også ser, er at avgangen blant avdelingsbefal er særlig stor de første årene. Jo eldre personellet blir, jo mer sannsynlig er det at de fortsetter. Det haster med å få på plass et spesialistkorps, mener befalsskolesjef i Hæren, oberstløytnant Atle Molde (bildet). Hæren trenger flere håndverkere og ledere på lavere nivåer, sier Molde. De fleste som tar den vanlige befalsskolen i dag, tar den ikke for å jobbe i Forsvaret. Flere tusen søker, vi har et par hundre plasser. De som kommer inn, er «top notch», de er ressurssterke og har ambisjoner. De er de best selekterte befalselevene vi noen gang har hatt. De ønsker å være her i noen år, så vil de videre. Hvorfor tar de befalsskole i det hele tatt? Fordi det er en god, gratis lederutdanning. De som blir værende, tar Krigsskolen. Men altfor få ønsker å jobbe i Forsvaret på lavt nivå. Og jeg skjønner dem. Hvorfor skal de være lagførere når de kan bli leger? Egne rekker. Atle Molde tror ikke løsningen er å rekruttere flere utenfra. Han vil heller satse på de som er grenaderer i dag. De kjenner soldatyrket, de har mye erfar - ing. I år går 50 grenaderer befalskurs, men vi trenger flere, sier han. Vi må motivere vernepliktige til å bli grenaderer, så må vi få de grenaderene som vil og har en leder i seg inn på befalsskole. Så kan de bli spesialister. Det største problemet i dag er 35-årsgrensen, mener Molde. Vi har laget regler som gjør at vi kvitter oss med kompetanse for fort og må bygge den opp igjen for ofte. Har du ti års erfaring fra Forsvaret, går du ikke ut på dato fordi du fyller 35, sier han. Dagens 25-åringer planlegger for hva de skal gjøre når de er 35. Hvis de skjønner at de ikke kan jobbe i Forsvaret om ti år, slutter de heller enn å fortsette til 35. Hvorfor er «ståtiden» blant grenaderer så lav? Jeg tror mange grenaderer opplever at de har gjort nok. De har prøvd soldatyrket og har vært i internasjonale operasjoner. Da kan det være vanskelig å motivere seg for nye oppdrag. Det koster 2,6 millioner kroner å utdanne en skytter på Leopard 2 stridsvogn. Når «ståtiden» 42 43

24 dokument ny befalsordning SPESIALISTEN: Otto Huus er en av fem som allerede er tilsatt som spesialist. Han tar videreutdanning i regi av Krigsskolen. Fra utsiktspunktet over Bagn lærer han og de andre kursdeltakerne om kampene i Valdres i «Målet må være at det blir slik at hvis du går befalsskole, så har du også tenkt å ta en karriere i Forsvaret» LARS ARNE AULIE, kommandør «Er du leder på lavere nivå i Forsvaret, sitter du på mye kompetanse som du ikke lærer på for eksempel BI» MORTEN OLAFSEN, KAPTEIN blant grenaderer er to år, blir det dyrt for Forsvaret. Tenk om vi kunne få flere til å bli i seks år i stedet! Hva kan man gjøre for å få folk til å bli? Kanskje vi skal gi en bonus? Å si at hvis du for eksempel fullfører seks år, får du kroner? Det vil gi forutsigbarhet for dem det gjelder, men også for Forsvaret. Så penger er løsningen? For grenaderer, ja. For befal er det vel så viktig med karrieremuligheter og videreutdanning. Stor avskalling. Ikke ideelt, sier kommandør Lars Arne Aulie om at flere tar befalsskole uten å ville jobbe i Forsvaret på sikt. I dag er avskallingen for stor etter fullført pliktår. Det er noe vi ser på i arbeidet med befalsordningen. Målet må være at det blir slik at hvis du går befalsskole, så har du også tenkt å ta en karriere i Forsvaret. Kan det være aktuelt å gi pengebonuser for å få folk til å bli lenger i stilling? Vår holdning er at de som ønsker å jobbe innenfor sitt fagområde, må verdsettes. Da ser vi også på insentiver for dette. Bør man i større grad rekruttere «innenfra»? Vi må i alle fall sørge for at vi får et rammeverk hvor det legges til rette for å bytte kategori, hvor grenaderer kan bli befal og hvor befal kan ta krigsskole for å bli offiser. Like viktig er et helhetlig karrieresystem innenfor spesialistkorpset. Mental trening. Sola titter frem mellom grantrærne og varmer lyngen i Østerdalen. Stian Mangerud er instruktør på stridsvogn, han sjekker at føttene er godt plastret. I løpet av den syv dager lange mestringsøvelsen skal de gå minst ti mil. To soldater har lagt seg inni hver sin teltduk og tar en rask dupp. De er midt i et forsvarsoppdrag, da kan de hvile på tur. Humøret følger sola, sier Mangerud. Da var det verre i natt. Det var så ille at jeg vurderte å gi meg. Laget til Stig Klovholt og Stian Mangerud hadde fått i oppdrag å flytte seg 600 meter. Flere begynte å krangle. Noen mente det gikk for sent. Til slutt ba troppssjefen om tillatelse til å gå uten pakning. Det fikk de ikke lov til. De brukte fire timer. Jeg synes det verste er å ikke spise, sier Mangerud. Jeg er egentlig et matvrak, nå har jeg gått mange dager uten. På øvelse hater du livet litt, men det er meningen. Grenser skyves og vi skal utfordres, sier Stig Klovholt. Når jeg blir sliten, hender det at jeg bjeffer. Jeg kjefta i natt, ja. Og det er ikke kult. Men det er noe jeg jobber med! Øvelse i Valdres. Jeg planla å slutte høsten Da ville jeg være 36, sier Otto Huus. Så fikk jeg en ekstra sjanse. Den grep jeg. Vognkommandøren fra Telemark bataljon var en av fem (tre i Telemark bataljon, to i Forsvarets spesialkommando) som i et prøveprosjekt i 2012 fikk yrkestilsetting som spesialist. Nå er Huus ved Høljerast bru noen mil øst for Bagn på militærhistorisk øvelse. Den gamle broen ble sprengt under annen verdenskrig, under kampene i Valdres. Huus er på videre - utdanning, drøyt 30 befal og spesialister kjører buss mellom slagene. For selv om ny ordning ikke er sendt ut på høring ennå, har Hæren allerede satt i gang et pilotprosjekt for å lage et utdanningssystem for det nye spesialistkorpset. Det viktige for meg er at jeg får jobbe med noe som er motiverende. Og så vil vi forhåpentligvis dra ut i internasjonale operasjoner igjen. Jeg kan være i Forsvaret til jeg går av med pensjon, men jeg tar ett år av gangen. Det er mye som ikke er på plass ennå. Vi som er spesialister, har for eksempel ikke de samme tilsettingsvilkårene som de fra Krigsskolen det merker vi når vi søker jobber. I tillegg er det få muligheter til å stige i gradene, sier han. Og 35-årsgrensen er hemmende. Hvert år mister vi gode lagførere som heller velger å gjøre noe annet. Veiskille. Utfordringen er at befal blir i jobbene sine i for kort tid. Vi må gjøre Forsvaret attraktivt for dem som er unge. Der er vi ved et veiskille, sier kaptein Morten Olafsen. Kurslederen mener at et spesialistkorps vil være alfa og omega for Forsvaret. Vi har komplekse systemer som trenger dyktig personell. Så kan heller de som har gått krigsskole, ta ansvar for det taktiske nivået. Olafsen tror ikke det bare vil bli enkelt å innføre en ny ordning. Vi må få på plass en aksept for hva de ulike kategoriene kan bidra med. Kommer det en nyutdannet kadett, må han eller hun akseptere at en ti år eldre sersjant kan mer. Og så må spesialisten takle å få en sjef som kan være ti år yngre. Og for å si det sånn: Er du leder på lavere nivå i Forsvaret, sitter du på mye kompetanse som du ikke lærer på for eksempel BI. For 25 år gamle Wayne Fowkes (bildet) er BI utelukket. Det er også Krigsskolen. Jeg liker meg mest på bakken, på lavere nivåer, sier Fowkes. Han er formann i et bergingslag i Stridstrenbataljonen på Bardufoss. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe på et kontor. Da vil jeg heller være spesialist! 44 45

25 dokument ny befalsordning FOTO: ARNE FLAATEN Vil ha forutsigbarhet Arbeidsgruppa i Forsvarsdepartementet kalte inn yngre befal til gruppediskusjon. Kompanisjef Jan Egil Kleven (med ryggen til) var mest opptatt av fast tilsetting og like forutsettinger for alle. Major Harald Rønn (f.v.) representerte arbeidsgruppa. Stabsoffiser Øyvind Jøsok ønsket mer fleksibilitet og økte valgmuligheter. Systemingeniør Åsgard Røberg ville ha horisontale karriereløp, mens forvaltningsoffiser Helene Birkeland mente erfaring må sidestilles med utdanning. HISTORISK VRI: Vi hadde et spesialistkorps i Hæren frem til Så ble det avskaffet. Vi hadde trengt flere profesjonelle ledere på lavere nivåer i 1940, sier historiker Knut Werner Hagen. På militærhistorisk øvelse viser han hvor kampene i Valdres fant sted. Krig. Utenfor Rena har grenaderene på mestringsøvelse et stykke igjen til de kan tenke på videreutdanning. Først må de gjennom befalskurset. Nå har de fått et nytt oppdrag. De skal marsjere østover: bort en vei, over ei bru, inn i skogen, gjennom ei myr og «bekjempe og drive fienden på flukt». Alle oppdragene på øvelsen har militær vri. For Stian Mangerud og Stig Klovholt vil en ny befalsordning bety en ny karrierevei. Krigsskolen og bachelorgrad har aldri vært aktuelt, men de blir gjerne Hærens håndverkere. Å bli spesialist er min mulighet til å gjøre karriere i Forsvaret, sier Mangerud. Jeg håper en ny ordning kommer på plass. Vi har mistet mange gode folk på grunn av regler og aldersgrenser. Laget samles. Et par beskjeder må gjentas, de har tross alt hatt minimalt med mat og søvn. Klovholt har tråkket over, men har ingen planer om å gi seg. Han lover at når det gjelder, vil han være klar uansett. Så roper han til de andre guttene på laget: Skal vi krige litt, eller? OLE KÅRE EIDE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Befal i Forsvaret Hæren tar 125 grunnleggende befalsutdanning (ettårig), 50 tar grunnleggende befalskurs (ni uker). I pilotprosjektet til Hæren er det lagt opp til videreutdanning på tre nivåer (fem uker per nivå). Sjøforsvaret har 40 elever på grunnleggende befalsutdanning, 53 tar grunnleggende befalskurs. Luftforsvaret har 214 befalselever. Mer tilfredse Mitt inntrykk er at de er mer tilfredse med avdelingsbefalsordningen i Luftforsvaret og Sjøforsvaret enn de er i Hæren, sier kommandør Lars Arne Aulie. Hvorfor? Det skyldes først og fremst at det er færre avdelingsbefal i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. I tillegg er virksomheten i for eksempel et fartøy en helt annen enn ved en hæravdeling. Det er mindre forhold, avdelingsbefalene er mer knyttet opp mot sine fagområder og karrieremulighetene fremstår som tydeligere, sier Aulie. Sjøforsvaret har også behov for personell med mye erfaring, inkludert spesialister, sier Christer Johannessen, som er kontorleder for rekruttering, opptak og seleksjon i Sjøforsvaret. På fartøyene er det sertifikatkrav til mange stillinger. Denne kompetansen oppnås gjennom formelle krav. Spørsmålet blir da: Hvilke stillinger skal bekles av spesialister samtidig som vi sikrer produksjon av kompetent personell til ledende stillinger? I Sjøforsvaret baserer vi oss på et «lean maning»-konsept, vi er ikke mange nok til å ha dobbelt opp. Dette vil bli del av diskusjonen fremover. Han tror imidlertid det kan være lurt å gjøre noe med 35-årsgrensen. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal kvitte oss med kompetente avdelingsbefal, sier han. En annen utfordring er bonusen avdelingsbefal får når de blir 35. Ikke alle trenger den, ta for eksempel ingeniører eller teknikere. Det sivile markedet skriker etter kompetansen deres. Så betaler vi dem to årslønner for at de skal slutte? Vi burde heller bruke virkemidler for å beholde dem! FISKEBÅTAR: 60 slike små båtar på rundt 20 fot er bygde på Filippinane i vinter med norsk innsats. Humanitær båtbygging Militær bakgrunn kan vere kjekt å ha når ein skal i gang med oppbygging i eit katastrofeområde. I vinter har fleire offiserar vore involverte i eit båtbyggeprosjekt på tyfonramma Filippinane. Med relativt små midlar har den fire år gamle organisasjonen Making Change fått realisert 60 mindre fiskebåtar. Ein drope i havet kanskje når ein veit at katastrofen i november tok livet av rundt rekna 6000 menneske og øydela minst like mange fiskebåtar. Men likevel... Tenke nytt. Med militær bakgrunn kan vi ta vare på oss sjølve, vurdere risiko og leie krisearbeid. I tillegg har vi ein viss medisinsk ballast og basiskunnskap for å kunne starte hjelpearbeid i eit katastrofeområde. Forsvarsfolk kan brukast til så mangt og her ville vi tenke nytt og få fram enkeltindividet si eksplosive kraft, som vi likar å kalle det. Nemleg få til «change» som (NOBLE). inspirerer og støttar dei lokale i ei krise, seier kapteinløytnant og prosjektleiar Erik Holthe Eriksen (bildet), som til dagleg er å finne som utvik lings offiser på Norwe - gian Battle Lab & Experimentation Ny organisasjon. Forsvarstilsette Rannveig Strømsnes frå Haakonsvern var ei av dei som var med på båtprosjektet. Ho seier det var godt å sjå kor takksame folk var for at vi brydde oss, og at det gjorde godt berre å vere til stades og gje dei litt håp. Fleire veteranar frå til dømes Afghanistan tok del i det humanitære arbeidet etter tyfonen på Filippinane. Tanken er å byggje opp ein ny type naudhjelpsorganisasjon der vi bruker fritida og overskotskompetansen. Vi snur på veteranperspektivet ved å vise oss på andre arenaer og ta samfunnsansvar, seier Eriksen kroner vart samla inn og brukte til bygging av dei 60 båtane. Og det var stor interesse frå veteranar. Så sit da også generalløytnant Robert Mood og pensjonert generalløytnant Thomas C. Archer i styret til Making Change. Organisasjonen vert leia av tidlegare marinejeger Kenneth Bjerklund og samarbeider med mellom anna amerikanske Team Rubicon. No vil dei mobilisere veteranar for å bygge vegen vidare mot meir humanitær innsats. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: ERIK HOLTHE ERIKSEN 46 47

26 portrett Navn: Jo Gunnar Ellevold Alder: 45 Bor: Elverum Sivilstatus: Gift. To søner (16 og 13 år) og ei dotter (12 år) Aktuell Ny Birken-sjef; Landevegsbirken og Birkebeinarløpet går 14. juni Ras-karen Jo Gunnar Ellevold har rasa frå seg i Forsvaret og gått til Birken. Skredeksperten kastar seg på pedalane. For 800 år sidan bar Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka kongssonen over fjellet. Jo Gunnar Ellevold har teke på seg jobben med å hjelpe moderne skjevlar og skrukkar med å følgje i fotefara til birkebeinar - ane. Anten dei vel ski, pedalar eller sko. Rett skal vere rett: Han har ikkje berre gått til Birken. Han har gått Birken òg, nokre gonger. Men nå må Ellevold tenkje meir på alle dei andre som skal gå, springe eller sykle over fjellet frå Rena til Lillehammer. Han har gått frå militær vinter til sivil innsats året rundt. At det vart Forsvaret den gongen for 26 år sidan, var tilfeldig. Foreldra arbeidde på sjukehuset og hos Televerket, og det var ikkje noko som peikte i militær retning. At det vart vintersport, det var meir som det måtte bli. Med forbilde frå heimbyen som Rolf Storsveen, Kjell Søbak og Frode Løberg var ikkje vegen lang til skiskyting for unge Jo Gunnar. Det var nokre gode skiskyttarar i Elverum, ja. Eg var ikkje hard nok i sporet til å hevde meg heilt i teten i langrenn. Men eg var flink til å skyte, så skiskyting var ein gunstig kombinasjon for meg, seier han. Nå trener han unge langrennsløparar og skiskyttarar heime på Elverum. Om sommaren spela han fotball ei stund. Etter kvart innsåg eg at det ikkje var det heilt store for meg, slår han fast. Skiskytinga heldt han fram med aktivt til han var 16. Så priori - terte han skyting utan ski. Men det skulle ikkje gå mange år før han var attende i snøen. Planen var NTH i Trondheim, fortel Jo Gunnar Ellevold. Han hamna rett nok i Trondheim, men i litt andre klede enn dei du finn på ein student. Vi måtte jo gjere fyrstegongstenesta. Da valde eg å søke befalsskole. Etterpå var planen å halde fram med studia. Men så hadde eg det så bra og treivst så godt, minnest den ferske sivilisten. Æra for befalsskolesøknaden var det nokre litt eldre kameratar som hadde. Frå dei hadde han høyrt at befalsskolen var ein god plass å gjere unna tenesta si på. Ellevold rosar gjerne leiaropplæringa i Forsvaret. Måten han lærte på, om seg sjølv og om andre menneske. Starten med det heilt grunnleggjande: laget. Det å bu i telt saman, vere saman om alt frå du står opp og pussar tennene om morgonen til du legg deg om kvelden, å vere kamerat, men òg leiar som må ta upopulære avgjersler. Vidare til krigsskole, leie tropp, vere kompanisjef. Han har ein sivil mastergrad òg. Han ser skilnadane: Sivile leiarar, spesielt i det offentlege, er fagpersonar, slår han fast. Dei har ikkje leia før dei får ein sjefsjobb. Når han ser slik på det, så er det ikkje så rart at mange av kullkameratane og kollegaene har gått til sivile leiarstillingar. Men sanneleg er det litt å lære òg for ein major som har vorte sivil. Styremøta, inntektene, kreativiteten. I Forsvaret har du ikkje den store handlefridommen. Det er heile tida eit stramt regelregime. Men som offiser er du godt skrudd til for å ta denne typen utfordringar i det sivile. Som offiser lærer du heile livet, og du blir god til å ta nye utfordringar. Som offiser på Porsangmoen opplevde han at vinteren kom attende i livet hans for fullt. Eg hadde vore sersjant i geværkompani på Terningmoen. Så etter krigsskolen kom eg til Finnmark. Eg drog for å drive med fiske og jakt på fritida. Der er det jo gode vinterforhold ni månader i året og dårlege vinterforhold tre månader, smiler Jo Gunnar Ellevold. Fjell og jakt er framleis ein viktig del av fritida. Med gordonsetteren Berte som trufast følgjesvenn jaktar han både på rype, skogsfugl, elg og reinsdyr med hytta i Rendalen som utgangspunkt. Men attende til Finnmark: Det tøffe klimaet på 70 grader nord gjer at du må leve med vinteren, konstaterer han. Det har han gjort på godt og vondt. På den gode sida talar han gjerne» varmt om dei gode, motiverte soldatane han hadde med seg i «I Forsvaret har du ikkje den store handlefridommen. Det er heile tida eit stramt regelregime» 48 49

27 portrett Jo Gunnar Ellevold Milepæler: 10 år: Går på Frydenlund barneskole. Har byrja på skiskyting og langrenn i Hernes IL og speler framleis fotball. 20 år: Elev på Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag. Lærerikt år med dyktige instruktørar. 30 år: Kaptein og rekognoseringsoffiser i jegerkompaniet på Porsangmoen, nettopp ferdig med skredkurs. 40 år: Nestkommanderande på Forsvarets vinterskole. Skredekspert. jegerkompaniet. Dei skulle vere klare til å ope - rere bak linjene til fienden med snøscooter og sekshjulingar. Den fienden dei såg for seg den gongen, låg rett austover. Sjølv om det ikkje er nokon fiende å kjempe mot, kan vinteren vere farleg. Ein av vinterfarane snøskred skulle bli spesialiteten til Ellevold. Det er 17 år sidan han tok skredkurset. Nok til at han har fått plass som ein av dei fremste ekspertane i landet på snøskred. Dei fyrste fem til ti åra er du under opplæring, slår han fast. Dermed er det ikkje lett å halde på kompetansen i eit system som legg karrierevegane slik som Forsvaret gjer. Jo Gunnar Ellevold har nesten berre godord å seie om 26 år i grønt om sommaren og kvitt om vinteren. Lagnaden til den som vil halde på kompetansen som spesialist, er det einaste han er kritisk til: I Forsvaret blir du akterutsegla om du er meir enn fem år i same stilling. I snøskredverda er du framleis aspirant etter fem år, seier han. Systemet for leiarutvikling er slik at du skal sitte to, kanskje tre, år i kvar jobb. For den som har jobba med vinterfaget, kjem du til eit nivå, og så seier Forsvaret at nå er vi gode nok. Skal Forsvaret ha spisskompetanse på slike fagfelt, må det leggast til rette for det. Det finst ikkje noko universitetsstudium eller krigsskolefag som gjer deg til skredekspert. Nokre har studert geologi, andre er ingeniørar, nokre er meteorologar. For Ellevold byrja det med friluftslivet både i teneste og på fritida. Så hamnar du fyrst i eit nasjonalt miljø, så i eit internasjonalt, forklarer han. Skredsatsinga i Forsvaret vart sterkare etter Vassdalen-ulykka i 1986 og skaut enda meir fart etter raset på Kvamskogen i Så går det 20 år, og så vatnast det litt ut, slår han fast. Jo Gunnar Ellevold har sjølv opplevd at ein medkadett på krigsskolen omkom i ras. Den siste store, militære ulykka han var med på redningsarbeidet etter, var flystyrten på Kebne - kaise i I fjor var han på Senja da tre snøscooterar vart tekne av ras, og sist vinter var han på veg til Bjørnefjell etter eit ras. Det sivile samfunnet set pris på den kompetansen som Forsvaret har, ifølgje Ellevold. Han har framleis god kontakt med skredekspertane. Kompetansen derimot, den er ferskvare. Snart er eg passé på det området, innrømmer han. Sjølv gjorde han eit val for nokre år sidan. Han var heime på Elverum som seksjonssjef for vinterseksjonen på Skyte- og vinterskolen for infanteriet. Så byrja han på Fellesoperativt hovudkvarter på Jåttå, pendla til Stavanger og fekk oppgåva med å greie ut om vinterkompetansen i Forsvaret og Nato-kompetanse - senteret for vinterkrigføring. Resultatet vart Forsvarets vinterskole, som han sjølv fyrst vart NK og seinare konstituert sjef for. Midt oppi det heile tok han avgjerda om at målet ikkje lenger skulle vere enda ei stjerne eller to. Omsynet til familien gjorde at han ikkje ville flytte fleire gonger. Eit par år i Bardufoss der han berre kunne sjå familien i helgane, var ikkje det han ville prioritere. I valet mellom klassisk offiserskarriere og familie valde han familien. Det valet gjorde òg at han byrja arbeidet med ein sivil mastergrad. Skulle han bli i Forsvaret, så ville han ha nytte av den. Skulle han ein eller annan gong satse på sivil karriere, så kunne den bli avgjerande. I konkurransen om dei sivile toppjobbane er ikkje militær leiarbakgrunn nok åleine. Det viste seg òg da han faktisk søkte sivil jobb. Til stillinga som sjef for det nyoppretta selskapet Birken AS melde det seg 50 søkjarar. Masteren var ei døropning til å komme inn på intervju og vere med vidare i prosessen, slår han fast deltakarar fordelt på 25 arrangement frivillige. Ein omsetnad på rundt 100 millionar kroner i år. Ein lagerhall med alt frå skilt og startnummer til drikketankar. Ei stor verksemd i innlandet, det største skirennet i verda og det største terrengsykkelrittet i verda. Tala fortel om eit arrangement som er meir enn hundredobla dei siste 20 åra om vi måler i kroner. Sjefen vil ikkje vere med på at Birken er blitt for kommersiell. Han samanliknar med eit kretsmeisterskap med eit par hundre deltakarar. Skal det vere nokon vits i dugnaden, så må idrettslaget sitte att med litt overskot der òg. Forskjellen er ikkje anna enn at det er så mange fleire deltakarar i Birken. Per hovud er tala ganske like. Dessutan: Overskotet frå Birken går attende til idrettslaga på Rena og Lillehammer og mange kroner går til andre lag og foreiningar som stiller på dugnad. At sjefen protesterer på Birken-imaget som direktørtungt og som den staden der næringslivstoppane møtest, er vel som venta. Det er faktisk ikkje så mange toppleiarar i Birken, meiner han. Birken er målet for «gutta på gølvet», nemleg. I ei verd der vi et mykje og feit julemat i desem - ber, byrjar på helsestudio i januar og gir oss att i februar, er Birken eit stabilt mål gjennom heile sesongen. Arbeidsgjevarar melder på heile staben og gir dei fri til å trene i arbeidstida. Venner blir einige om å satse på Birken. Når målet er synleg, og fleire legg planane saman, så hoppar dei ikkje av treninga etter nokre veker. Det er dét som er viktig med Birken. At ein set seg eit mål og trener mot det, slår Birkensjefen fast. Han hadde allereie fått jobben da det vart klart at rennet i år måtte avlysast. At det er skredeksperten frå Forsvaret som har fått oppgåva med å finne alternative trasear til ein annan gong vêret byr på problem, er likevel særs passande. Ei ny løype i le for den verste vinden er peikt ut, kartet er klart; nå står det berre att å vente på miljøstyresmaktene. Sjølvsagt er Jo Gunnar Ellevold gammal birke - beinar sjølv òg: Eg har gått på ski med startnummer på brystet seks til åtte gongar. Så har eg vore med fleire gongar på Tradok-birken, når Forsvaret har sykla over fjellet før sjølve rittet, fortel han. Det som ein gong «berre» var eit skirenn, har balla på seg med sykkelritt, løp, landevegsritt og nye distansar. Vi skal vere eit tilbod til alle, utan omsyn til kor god form dei er i, ifølgje Ellevold. Men ein plass går grensa. Den skiskytande, fuglejaktande sjefen kjem ikkje til å etablere skiskyttar-birken. Blinkar på Sjusjøen? Nei, det blir det nok ikkje noko av, seier Jo Gunnar Ellevold. GEORG MATHISEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «I Forsvaret blir du akterutsegla om du er meir enn fem år i same stilling. I snøskredverda er du framleis aspirant etter fem år» 50 51

28 utland GRØFTEBURSDAG: Grenader Simen Rørvik tilbrakte sin 25-årsdag med å legge rør i hovedgrøfta for kloakk - systemet i den norske leiren i Mali. FOTO: SIGURD VESTAD Leirfolket De har bygget militærleirer i Afghanistan, Tsjad og Irak. Nå er de ferdig med en i Mali. Den norske FN-styrken på 22 mann tok formelt over leiren ved flyplassen i hovedstaden Bamako 27. mai i år. Styrken med analyse- og etterretningsoffiserer skal bidra til stabilitet for overgangsregjeringen. De norske soldatene kom til en fiks ferdig leir, satt opp og gjort klar innenfor den frist som FN ga selv med til del store forsinkelser av viktige leveranser. Stekende hete. De norske soldatene som har bygget opp leiren, kommer stort sett fra Rena, fra Maskin- og konstruksjonskompaniet i Hærens ingeniørbataljon. Også soldater fra CIS TG (Communication and Information Systems Task Group) fra Jørstadmoen har bidratt. FN-styrker fra Ghana har bidratt med blant annet Hesco-arbeid. I stekende hete, det er fra varmegrader på dagtid, har soldatene sørget for at all infrastruktur er på plass. Oppholdstelt og konteinere til den daglige driften er satt opp, det samme er kjøkken og serveringstelt. Også et fullt utstyrt velferdstelt er kommet på plass, i tillegg til et treningstelt med nødvendig treningsutstyr. Sanitæranlegg (Ablution-konteinere) er også på plass, og leiren i Mali har en kapasitet på ca 100 soldater. Leirgjerde er det eneste de selv ikke har reist. Major Sigurd Vestad er sjef for den norske TEFen (Theater Enabling Force) i Mali. Han innrømmer at forholdene har vært røffe, men de har klart å holde tidsplanen: Midt på dagen har det vært svært varmt, da har vi gitt rom for siesta i tillegg til hyppige pauser. Vi har heller kommet oss opp tidlig og jobbet til ut på kvelden for å unngå den verste heten, sier han. Tre økter om dagen har vært vanlig, forteller han. Uroligheter. 16 personer har daglig siden midten av april jobbet med grøfter, støping, teltoppsett, sanitærforhold og andre oppgaver som må gjøres for å få fullført leiren. Senere ble gjengen styrket med flere fra blant annet CIS TG. Leiren er bygget med en variant av telt- og konteinerkonseptet som er kjent fra Masar-e- Sharif i Afghanistan, forteller Vestad. Hvordan er tilgangen på rent vann? Vi må hente vann fra en brannhydrant i byen. Det var for dårlig trykk vannledningen like ved som var den opprinnelige planen. Vi må nok kalle det en semi-permanent løsning da det ikke finnes planer om snarlig fast vanntilførsel. Hvordan har dere opplevd sikkerhetssituasjonen i landet? Vi har ikke vært utsatt for noen problemer, men vi er klar over at det er uroligheter nord i landet. Trafikken her nede er det vi føler mest på kroppen. For å si det enkelt har de en helt annen trafikkultur her enn hjemme i Norge. Det gjenspeiles både i kjøretøyparken og i trafikkbildet. Nesten daglig er det alvorlige ulykker, vi har så langt unngått det, forteller Vestad. Stor styrke. Generalmajor Yngve Odlo (bildet) er sjef for Operasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter. Han forteller at de norske styrkene skal bli en del av informasjons- og analysecellen ASIFU (All Sources Information Fusion Unit) som vil bidra til å øke sikkerheten for FN-personellet i operasjonsområdet i Mali. Dette innebærer blant annet å se på etniske strømninger og stammemotsetninger, korrupsjon og vanstyre både i Mali og i MINUSMAs interesseområde, forteller Odlo. To stabsoffiserer i hovedkvarteret og rundt 20 offiserer i informasjonscellen er Norges bidrag. Den internasjonale FN-styrken teller totalt , der er militære og 1440 politi, disse bidrar med blant annet vakthold av den norske leiren. Det er i hovedsak styrker fra afrikanske land som utgjør FN-styrken. FN har gjort grunnarbeidet i leiren, mens norske ingeniør- og sambandssoldater har bidratt til å sette opp det norske hovedkvarteret i leiren. Målet var å få etablert campen før regntiden startet. Etter en imponerende innsats fra de norske soldatene i Theater Enabling Force har oppdraget blitt løst meget tilfredsstillende, sier Odlo. Det norske bidraget skal etter planen stå i Mali fram til april PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Mali 52 Land vest i Afrika. Befolkning på 14,5 millioner. Militærkupp i april Regeringen fra juli 2013 gikk av. Ny valgrunde i august i år. FNs sikkerhetsråd vedtok 25. april 2013 å sende styrker fordi man anså situasjonen i landet for å være en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. FN-styrkene skal beskytte sivile, stabilisere landet politisk og legge til rette for humanitær innsats og valg. Norge har gitt 40 millioner kroner til avviklingen av valget gjennom FNs valgfond. MINUSMA: The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali

29 utsyn utland EINAR BRAATHEN Seniorforsker Norsk institutt for by- og regionforskning Sosiale og økonomiske ulikheter kan føre til store demonstrasjoner under Fotball-VM. Brasil ved kokepunktet Brasil har et motto innskrevet i flagget: Ordem e Progresso Orden og framskritt. En kjent historiker kommenterer at dessverre er det blitt slik i Brasil at «orden» bare skal gjelde det fattige flertallet, mens «fremskritt» er forbeholdt de med mye penger. Da Brasil avskaffet slaveriet som det siste landet i verden i 1889, opprettet republikken samtidig et statspoliti med særlig ansvar for å overvåke den svarte befolkningen. Dette militært organiserte korpset, Polícia Militar, er i dag ordenspolitiet i Brasils byer. Dessverre er deres arbeidsmetode å kontrollere territorier, særlig der de de svarte og fattige bor, ikke å vinne disse medborgernes tillit og støtte. Det er «skyt først, spør etterpå». Det er gjort flere forsøk på å gjøre Polícia Militar om til et moderne sivilt politi verdig et demokrati. Den mest kjente reformen er gjennomført i delstaten Rio de Janeiro fra Det såkalte pasifiseringsprogrammet hvor militære elitestyrker «renser» et slumområde (favela) for narkobander og andre kriminelle. Deretter etableres for første gang i favelaens historie en politistasjon, med konstabler patruljerende til fots (riktignok sterkt bevæpnede). Det er nå etablert 40 slike stasjoner i Rio, med myndighet over mer enn én million mennesker. Men de siste månedene har det brutt ut opprør mot politiet i den ene favelaen etter den andre. Myndighetene mener det er narkobandene som prøver å komme tilbake og tilby sine varer til turistene som kommer i forbindelse med fotball-vm. Mer sannsynlig stikker uroen dypere. Under prøve-vm i juni 2013 demonstrerte over 10 millioner mennesker mot korrupsjon og sløsing av offentlige midler. Brasil bygger «first world» fotballstadioner, mens kollektivtransport, helse og utdanningsinstitusjonene er «third world». Den gang var det særlig studenter og middelklassen som demonstrerte. I løpet av 2014 har protestbasillen spredd seg til det fattige flertallet. De finner seg ikke lenger i å bli behandlet som annenrangs borgere. De har fått nok av ustyrtelig store inntekts- og velferdsforskjeller. I tillegg har byggearbeidene foran fotball-vm (og OL 2016 i Rio) bidratt til eiendomsspekulasjon, boligboble og fordobling av husleia på kort tid for folk flest. Politikerne lovet dyptgående reformer etter protestene i fjor, men de har brutt alle løfter. Derimot har de etablert en ekstra styrke på militære og politi, for å sikre lov og orden i de 12 vertsbyene under fotball-vm. Samtidig har parlamentet vedtatt nye antiterrorlover som gir disse styrkene spesielle fullmakter og fengselsrammer på opp til 20 år for demonstranter anklaget for maskebruk eller hærverk. Ingen i Brasil tror nye demonstrasjoner vil kunne true gjennomføringen av VM-kampene. Derimot kan sikkerhetstiltakene bidra til å holde det sosiale trykket nede. Med mindre det hele eksploderer foran øynene på verdens TV-publikum. «Politikerne lovet dyptgående reformer etter protestene i fjor, men de har brutt alle løfter» vår store verden DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: En mann som tilhører den kristne militsen anti-balaka patruljerer i Boeing i Bangui-distriktet 24. februar i år. Anti-Balaka kjemper mot de hovedsakelig muslimske opprørerne Seleka, som i mars 2013 tok kontroll over hovedstaden og innsatte sin egen president. I januar overtok en internasjonalt godkjent overgangsregjering styringen av landet, men volden fortsetter. Bildet er tatt av franske Camille Lepage. 13. mai ble hun funnet død i Bouar-regionen. Lepage ble bare 26 år gammel. Hun rakk å bli en anerkjent fotojournalist, og arbeidene hennes har blitt publisert i publikasjoner som the Guardian, Le Monde, the Sunday Times og Washington Post. I mars brukte F hennes bilder i en reportasje fra konflikten. FOTO: CAMILLE LEPAGE / REUTERS / SCANPIX Valg i Syria Den tre år lange borgerkrigen i Syria har så langt krevd menneskeliv i følge Syrian Observatory for Human Rights. Samtidig gjøres det klart for presidentvalg 3. juni som Bashar al-assad er forventet å vinne. Opposisjonen stempler valget som en farse som er tenkt å gi legitimitet til det sittende regimet, ifølge Russisk utreiseforbud Ansatte i det russiske forsvaret, politiet og ulike nødetater har fått reiseforbud til 150 land. Både Norge, Sverige og Finland er på lista over land som ikke lenger kan besøkes av personer innenfor disse yrkesgruppene. Grunnen til forbudet er å forhindre lekkasje av hemmelig informasjon, samt forhindre muligheten for arrestasjon. Varigheten på forbudet er ennå ikke bestemt, melder Evakuerer kinesere 3000 kinesiske statsborgere har blitt evakuert fra Vietnam etter uroligheter som har krevd flere menneskeliv. Kinesiske bedrifter og arbeidere ble angrepet etter at Kina plasserte en oljeplattform utenfor kysten av Vietnam. Begge landene gjør krav på området som inneholder store oljeressurser. Urolighetene er de verste siden den kortvarige krigen mellom de to landene i 1979, melder Globalpost. Jakter på Boko Haram Den 14 april ble 276 skolejenter kidnappet av Boko Haram. Nå deltar også USA i jakten på jentene ved hjelp av fly, droner og 80 spesialsoldater. Samtidig fortsetter volden i Nord-Nigeria. Nylig ble 118 mennesker drept og 56 såret etter at to bomber gikk av på et marked i byen Jos. Nigerias naboland har lovet å trappe opp jakten på gruppen som ansees som en trussel for hele regionen, melder the Guardian

30 meninger Putin, Ukraina, Europa og gassen Russerne har skrudd gassprisene i været. MILITÆRPARADE: Russerne viser styrke på Den røde plass i Moskva. FOTO: SCANPIX/YURI KOCHETKOV Den russiske energisektoren står for to tredeler av eksportinntektene og halvparten av statsbudsjettet. Gazproms langsiktige mål er å øke eksporten til Vest-Europa, mens EU vil gjøre seg mer uavhengig av russisk gass, som står for en tredjedel av forbruket. Begrensninger i importen østfra har fått ny aktualitet som følge av Ukraina-krisen. Bare på energisiden kan Europa få til sanksjoner som virkelig svir. Dette vil koste, men ved neste korsvei kan prisen for å stanse Putin bli enda høyere. Upålitelig. At en Gazprom-delegasjon, ledet av selskapets nestsjef, Alexander Medvedev, i slutten av april drev lobbyvirksomhet i Europa for å avverge europeiske sanksjoner er et tydelig tegn på nervøsiteten. Medvedev forsikret at Russland ikke vil kutte gassforsyningene til Ukraina og derved heller ikke til Europa. Men da hopper han bukk over historien og det som skjer i dag. Russland har vært en upålitelig energileverandør. Det har stanset leveranser av politiske årsaker både til de baltiske land og Ukraina. Da gasskranene til Ukraina ble skrudd igjen i 11 dager i januar 2009, ble også Slovakia, Bulgaria og Moldova rammet hardt. I Skribenten TOR HUSBY begynnelsen av mai kom det nok et truende budskap fra Moskva om at man kan stanse gassforsyningene til Ukraina enda en gang hvis landet ikke betaler gamle regninger. Skrus kranene igjen til Ukraina, får heller ikke landene lenger vest gass. Europa kan snart si at nok er nok. Gazproms grep. De baltiske land tok for mange år siden konsekvensen og har lenge arbeidet for å løsrive seg fra Gazproms monopolgrep. Litauens tidligere forsvarsminister Rasa Jukneviciené sa i et intervju med undertegnede i Vilnius før jul at uten full energisikkerhet har Litauen ikke full sikkerhet. Nye kraftledninger er bygget for å øke el-importen fra Sverige og Finland til de baltiske landene. Med EU-midler og norsk innsats bygger Litauen en flytende LNG-terminal i Klaipeda (LNG er naturgass som er kjølt ned slik at den blir flytende). Hõegs Rederi vant kontrakten om å levere LNG-skipet som skal være et såkalt «Floating Storage and Regassification Unit i havnen». Klaipeda-anlegget kommer i drift i slutten av året og vil dekke Litauens gassbehov og deler av Latvias og Estlands.. Canada. I den pågående krisen, der Putin tar bit for bit av Ukraina, har Gazprom to ganger på tre dager skrudd opp gassprisene til Ukraina til rekordhøye 485 dollar pr kubikkmeter. EU betaler 370 dollar. Russiske analytikere er betenkt. Valery Nesterov fra Scherbank CIB kritiserte i The Moscow Times at prisøkningene kunne føre til et tap på to milliarder dollar for Gazprom og redusert anseelse. Samtidig skades det russiske aksjemarkedet. På lang sikt vil de baltiske landenes energipolitikk måtte bli adoptert av EU. Alternativ kan bli ny skifergass fra USA og naturgass fra Canada. Den kanadiske utenriksministeren John Baird mener at Canada en dag kan overskygge Russland som gassleverandør til Baltikum og kan erstatte mye av russisk gass til Europa. Det vil også bli spørsmål om mer norsk gass. Kapitalflukt. Og skyene fortsetter å trekke seg sammen. Ifølge Russlands sentralbank var kapitalflukten på 63 milliarder dollar i første kvartal, like mye som i hele Avisen Vedemosti er redd tallet kan bli 100 milliarder ved årets slutt, mens Verdensbanken setter tallet til 150 milliarder dollar. Samtidig faller investeringene og det er redusert tillit til fremtiden i russisk næringsliv. Sanksjoner og mot-sanksjoner kan fordype krisen. Putin har lenge flytt på en høy økonomisk vekst på over åtte prosent - som førte til at G7-klubben inviterte Russland inn i varmen. G8 ble skapt, og man fikk også BRIC-begrepet omtrent samtidig. BRIC ble samlebegrepet for verdens raskest voksende økonomier - Brasil, Russland, India og Kina. Men i vår ble Russland stengt ute av G8 klubben, mens «R» i BRIC faller bort av seg selv med en så lav vekst. Kapitalflukt, reduserte investeringer, minsket etterspørsel etter russiske råvarer og Putins selvtekt i Ukraina fører til at veksten i bruttonasjonalproduktet ventes å synke til høyst 0,5 prosent i Selv 0.5 prosent kan være for høyt på bakgrunn av inflasjonen og fallende rubelverdi. I verste scenario kan økonomien falle med 1,3 prosent sier Nikolai Kondrashov i en av de økonomiske tenketankene i Moskva.. Ser til Kina. Mens USA og Canada kan bli EUs energialternativ, kan Kina bli det for Russland. I 2009 underskrev Putin en rammeavtale om gasseksport til Kina. Ulempen fra russisk side er at gassproduksjonen er konsentrert om felter i Vest-Sibii. Skal Kina-eksport bli en realitet, må Russland bygge nye rørledninger østover eller starte produksjon fra nye felt nær Kina. Å snu gasseksporten vil ta mange tiår. Gazprom har lenge forhandlet med et kinesisk selskap om leveranser. I Moskva ventes det en gassavtale i løpet av mai etter ti års forhandlinger og det nevnes årlige gassleveranse på 38 milliarder kubikkmeter. Når leveransene kan starte sies det ingen ting om. Et problem er at Gazprom vil ha høyere pris enn kineserne er villig til å betale for. Idrefileten. Ukrainakrisen har alt å gjøre med Putin og hans ambisjoner om å gjenskape så mye som mulig at sovjetimperiet. Spirene til russisk demokrati og en fri presse ble ødelagt for rundt ti år siden. Et langvarig press fra Moskva mot Ukraina så ut til å bringe landet i Putins lomme i fjor høst. Men Putins lovende opplegg ble forpurret av opprøret på Maidanplassen i Kiev og flukten til president Janukovtsj. For alt i verden vil Putin-regimet hindre at Maidan får en avlegger i Moskva, og at Ukraina glir over til Vesten. Da kan Putin se langt etter en ny russisk imperiestatus. Ukraina var selve indrefilten i Sovjetimperiet. Som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa i et seminar i Oslo i slutten av april, er ikke Russland et moderne postmoderne vestlig land, men en stormakt i bysantinsk tradisjon der det styrende utenrikspolitiske prinsipp er et «nullsluttspill». Dette betyr at det Russland vinner. taper motparten og vice-versa. Kompromisser der begge parter gir og tar, har ingen tradisjon i Moskva. Kompromisser er en svakhet som hører hjemme i det dekadente Europa. Kreml vil diktere. Putin kan sage over den greinen som Russland sitter på

31 meninger Tillitsvalgte kvinner Det er et stort behov for jenter i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har lenge kjempet for kjønnsnøytral verneplikt, eller likestilt verneplikt om man vil, og 2013 var året den store kampsaken ble vedtatt på Stortinget. Dette var en stor seier for både TMO og Forsvaret. Samme året forsvinner det flere jenter fra tillitsmannsapparatet. En tillitsvalgt skal være valgt av soldatene og valgt fordi hun eller han er den som er best egnet til jobben. Det skal ikke ha noe å si hvilken farge du har på uniformen eller hvilket kjønn du er, hvilken tro du har eller hvilke politisk ståsted du har. Man skal bli stemt frem av sine medsoldater på bakgrunn av tillitten og troen på at vedkommende er den som kan gjøre hverdagen enklere. Dette er et drømmescenario. Jeg tror mye av utfordringen TMO har i dag, starter på troppsnivå. Opp gjennom årene har jeg sett og hørt om mange forskjellige måter en tillitsvalgt har blitt blitt valgt på. Det kan være at soldatene har fått melding fra nærmeste sjef om å plukke ut en soldat på laget som man stoler på, den beste soldaten. Dette ender fort med at laget sitter igjen med en tillitsvalgt som er den mest høyrøstede og veltrente personen. Dette blir ofte gutter som er kløppere i å lese kart, kneppe telt, løpe langt og bære tungt. Rett og slett de som kunne reddet oss i krigen. Hvis en slik situasjon oppstår der tillitsvalgtroller blir fremstilt på en slik måte, kan kanskje mange jenter komme til kort. Det er viktig at jenter i en mannsdominert kultur blir gjort oppmerksom på at behovet for nettopp jenter er stort i en slik ordning som TMO. Faktisk er de like viktig som guttene. Men det er fortsatt viktig at en tillitsvalgt blir valgt inn på riktige premisser, og ikke kvotert inn. TMO ønsker de beste! Jentene er gode nok. Landsstyremøtet (LS) våren 2014 skulle et nytt Vernepliktsråd (VPR) velges. Innstillingen fra valgkomiteen er helt politisk riktig med både uniformer fra alle driftsenheter og begge kjønn representert. Dette er de menneskene komiteen finner som de beste til å sitte i det nye VPR. LS ville det annerledes og stemte frem fem gutter. Hvorfor? Forhåpentlig fordi de var best egnet. For ett år siden var det valgkomiteen jeg selv satt i som innstilte fem gutter, og det var de fem vi fant som best egnet til å sitte i VPR for det kommende TMO- året. Utfordringen var å få jentene til å søke. Hva grunnen var kan man spekulere i, men en av mine teorier er mangelen på kvinne - lige forbilder. Skribenten HEGE THERESE SOLBERG Landstillitsvalgt i Forsvaret ønsker flere kvinnelige ansatte. I dag er det få kvinner med gullstjerner på brystet. Dette gjør at der er for få synlige kvinnelige forbilder som viser at det er lov at kvinnelige soldater snakker høyt og taler alles sak. I tillegg handler det mye om å gli inn i et miljø som er mannsdominert. Ikke alle kvinner føler seg komfortable i en situasjon der de skal konkurrere, diskutere og samarbeide med soldater som er i et stort mannlig flertall. Samtidig må jeg si at det legges stor press på å få jentene frem i lyset. Et stort problem jeg mener Forsvaret generelt sliter med i dag, er holdningen menn kan få til kvinner i løpet av året i førstegangstjenesten. Det kan være alt fra at jentene i en tropp på rekruttskolen kommer inn på sitt førstevalg ved søking av tjenestested, eller får en stilling eller et verv som kan bli sett på som kvotering. Jeg tror mange kvinnelige soldater har fått høre gjennom tjenesten at de har det så lett fordi de er jenter. Dette er en holdning som kan ødelegge mye for selvtilliten, og mange velger å trekke seg tilbake. Jeg er overbevist om at det finnes mange gode kvinnelige soldater der ute som TMO virkelig hadde trengt. Utfordringen er å nå ut til nettopp de jentene og få dem til å bruke sin stemme. Jeg tror også at den situasjonen TMO har vært i det året som er gått med bare menn som hovedtillitsvalgte og landstillitsvalgte kommer til å endre seg. Det er selvfølgelig uheldig for TMO at det har vært slik, men i dagens forsvar er kvinner i stor grad akseptert som soldater, og det er dermed mulig for menn å representere alle. «I dagens forsvar er kvinner i stor grad akseptert som soldater og det er dermed mulig for menn å representere alle» TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN 58 59

32 mediegruppen meniges mening JO ANDERS ALM THOEN Landstillitsvalgt Runde tall En avtale i soldatenes favør I 2014 er det 100 år siden første verdenskrig startet. Det er også 70 år siden operasjon Overlord; landgangen i Normandie. En annen operasjon som slo inn for 70 år siden, var Bagration, den første av tre gigantiske operasjoner i den sovjetiske strategiske offensiven sommeren Sommeren 1914 handlet om at Europa var på ferie, mens det var krisemaksimering på Balkan etter attentatet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo. Fra 1. august løp krigserklæringene i Usain Bolt-tempo mellom hovedstedene til de europeiske stormaktene, og 5. august angrep Tyskland Belgia. Frankrike angrep så inn i de tapte provinsene Alsace og Lorraine, men den moralske kraften i den franske offensive à outrance hadde lite å stille opp med når den møtte mitraljøser og artilleri. Frankrike tok større tap i de første krigsukene enn i noen annen tilsvarende periode under resten av krigen. Her møtte militærteorien virkeligheten. Det tålte den ikke. Den tyske Schlieffen-planen møtte også virkeligheten, men det var ved elven Marne nordøst for Paris. Den maskinmessige utførelsen gikk i stå når planen møtte fienden. Planen skrantet allerede etter som hestene som trakk forsyninger og artilleri, døde i tusentall av utmattelse hver eneste dag. Det berømte slaget ved Marne førte ikke til noe et tysk nederlag. Tyskerne stusset over slik uventet motstand, trakk seg noen kilometer tilbake og grov seg ned. Men da hadde Tyskland tapt krigen, selv om det tok fire år i skyttergravene og en 100-dagers alliert offensiv høsten 1918 før de tok det inn over seg. Deretter ble nederlaget bortforklart, og man startet å forberede neste runde. Skribenten PALLE YDSTEBØ Oberstløytnant Forsvarets høgskole Andre omgang åpnet svært bra, og selv om die Wehrmacht strevde i Russland og Italia etter fem krigsår, så virket det som de stod han av. Den tyske krigsindustrien nådde sin produksjonstopp sommeren 1944, og tysk militærteknologi var av ypperste klasse. Men om nazipropagandaen hadde overbevist tyskerne om at de seiret på alle fronter fram til juni 1944, var det noen harde fakta som talte dr. Göbbels midt i mot. Et lite faktum var et amerikansk jagerfly med engelsk motor som begynte å skyte ned tyske fly over Berlin. Og det slik at alle kunne se det. Noe mye større var at de allierte gikk i land i Frankrike og ble der. Selv om det tok noe tid før amerikanere og briter klarte å bryte ut av brohodet i Normandie, så var den spisse enden av USAs industrielle overmakt begynt å trenge inn gjennom det tyske forsvaret i vest. En annen del av USAs industriproduksjon gjorde seg alvorlig gjeldende noe lenger øst. 22. juni 1944, på treårsdagen for den tyske invasjonen av Sovjetunionen, slapp Stalin løs fire fronter (armégrupper) mot den tyske armégruppe Senter, som forsvarte Hviterussland. På offensivens tredje dag var i realiteten de tyske styrkene ødelagt, enten omringet eller på vei tilbake. Da operasjon Bagration var tre uker «I 2014 er de mest ettertraktede krigsmaskinene ubemannede» gammel, startet Lvov-Sandomiertz-operasjonen mot østre Ukraina. En tredje offensiv trengte inn på Balkan. De sovjetiske operasjonene slo ut store hull i det tyske forsvaret, og gjennom disse hullene kjørte de sovjetiske stridsvognsarmeene hundrevis av kilometer inn på dypet av det tyske forsvaret. Noe av det som gjorde dette mulig, var amerikanske lastebiler. Mens de sovjetiske deep operations ble etterforsynt med amerikanske lastebiler, ble den tyske Blitzkrieg i stor grad etterforsynt med hester som i Den sovjetiske overlegenheten i operasjon Bagration var på 3:1 i personell, men på knusende 8:1 når det gjaldt stridsvogner og artilleri. I 1914 sloss soldatene til fots. I 1944 satt det soldater inne i krigsmaskinene og var direkte utsatt for fiendens krigsmaskiner. I 2014 er de mest ettertraktede krigsmaskinene ubemannede, det er smått med krigserklæringer og man fornekter at man er i krig. Det hadde vært interessant å fått lese vurderingene av den utviklingen i 2064 eller Soldater inne til førstegangstjeneste kan oppleve store påkjenninger i hverdagen. Derfor er det viktig at de velferdsfremmende tiltakene er på plass for samtlige soldater. Det er individuelt hva en soldat opplever som et godt velferdstiltak, men Forsvaret har ett tilbud som i utgangspunktet skal appellere til alle: kantinen. I dag driftes Forsvarets kantiner og kiosker av firmaet ISS, og slik har det vært de siste fire årene. Tillitsmannsordningens (TMO) oppfatning av selve kantinetilbudet rundt om i Forsvaret, er at det virker svært trivselsfremmende, og at det er viktig for soldatene. Dessverre er det ikke alle som får benyttet kantinen like mye eller har et like godt tilbud som andre steder. I dag har kontrakten mellom Forsvaret og ISS gått ut, og Forsvarets bolig og velferdstjeneste har jobbet iherdig med konkurransegrunnlaget til den nye anbudsrunden for kantineavtalen. Vernepliktsrådet (VPR) i TMO har blitt godt inkludert i arbeidet med den nye kantineavtalen og sørget for at soldatenes prioriteringer har blitt tatt med til anbudsrunden. Vernepliktsrådet sendte ut en omfattende undersøkelse i 2013 som skulle være med på å kartlegge soldatenes oppfatning av kantine, velferd og Fokus-tilbudet. Resultatene av undersøkelsen ga oss et godt grunnlag for arbeidet med den nye kantineavtalen. Vernepliktsrådet har også tatt med seg erfaringer fra administrasjonen og de generelle synspunktene TMO har hatt om kantinetilbudet de siste fem årene. Det er viktig at Forsvaret får en tilbyder som imøtekommer kravspesifikasjonene og er motivert for å gi soldatene et best mulig kantinetilbud. De høye prisene i kantinen har stadig vært til irritasjon for soldater og tillitsvalgte. Derfor har pris fått en langt høyere prioritet i konkurransegrunnlaget enn tidligere avtale, noe TMO er veldig fornøyd med. Kantineråd, tilbakeføringsmidler til lokale tiltak, vareutvalg, permsenterne og den generelle driften av kantinen har også vært høyt opp på forbedringslisten til dette arbeidet. Vernepliktsrådets oppfatning er at disse punktene alle vil tjene i soldatenes favør når avtalen signeres. Det er uansett pris som vil være det punktet som soldatene ute på avdeling vil kjenne tydeligst forskjell på. «De høye prisene i kantinen har stadig vært til irritasjon for soldater og tillitsvalgte» min Hvilken tid på året synes du jobben er best i Forsvaret? Hva mener nettleserne? Om sommeren: 40% Om vinteren: 40% Trives like godt året rundt: 20% Si din mening du også på Erik Kjosavik (21), sersjant Skjold: I nord er det bare én tid på året: Vinteren. Med snø i ni måneder. Per Gunnar Cruickshank (50), major Sørreisa: For meg er høsten etter elgjakta best, for da er det mindre å gjøre på annet hold. André Aarhus Stegen (25), løytnant, Rena: Jeg liker våren best! Da forsvinner snøen, det blir grønt igjen, lettere å operere utendørs og vi slipper kilo som vi vanligvis bærer på. I tillegg slipper vi å gå på ski. Ivar Kolstad (30), Artilleribataljonen Rena: Jeg er glad i varmen, så sommeren er best. Det går fint å gjøre tjeneste om vinteren også, men kulde er ikke gøy. Wenche H. Johansen (50), konsulent, Bardufoss: Det må bli i mørketida, da er det best å jobbe. I den lyse årstid vil jeg helst være ute. Og nå er det korte sommerarbeidsdager

33 folk forsvaret&eg Arne Scheie jubilantar 30 år Jonatan Røed, Kolsås Frank Sandberg, Bodø Kai Martin Wik, Skjold Halvard Kringstad Hanssen, Rena Anders Holgersen, Madla Lene Nielsen, Oslo Saeid Nima Nemati, Sessvoll Martin Kjøbstad, Haakonsvern Jørund Håkedal, Elverum Solveig Baarli Grindalen, Linderud 40 år Frode Ask, Ørland Magne Jøran Belsvik, Bardufoss Erik Berge, Kjeller Ole Petter Bjertnes, Afghanistan Rune Johan Engebø, Bjerkvik Christoffer Hauge Eriksen, Kjeller Dianne Gerhardsen, Bodø Stian Nystad, Kolsås Børre Tvedt Olsen, Kolsås Torgeir Haugaard, Oslo 50 år Rune Salater, Madla Egil Skaret, Ørland Terje Stegard, Oslo Edel Sveian, Hommelvik Solveig Ragnhild Teigen, Kolsås Pål Johnsen Volden, Kjeller Ronny Børge Øvergård, Ørland Mona Elise Aar, Oslo Espen Årud, Hamar Grete Marie Laache, Fredrikstad 60 år Kirsten Jæger Alvær, Madla Erik Bekeng, Oslo Evy Birkeland, Madla Trond Bjerke, Rygge Hans Magne Eide, Bergen Hans Otto Espegren, Kjeller Knut-Oddleif Olsen, Andøya Fotballveteranen For første gang siden 1970 skal Arne Scheie følge fotball-vm hjemmefra. Jeg har dekket mange verdensmesterskap for NRK. Men det har vært mye jobb, og man får ikke sett alle kampene man ønsker. Jeg som er over gjennomsnittet fotball-interessert, ser faktisk fram til å følge mesterskapet fra godstolen hjemme. Det blir første gang siden VM i Mexico, sier Arne Scheie. Dimmet. Etter mange år som sportskommen - tator la Arne Scheie mikrofonen på hylla tidligere i år. Idrettsinteressen har fulgt ham hele livet. I 1965 ble han innkalt til førstegangs - tjeneste som sambandssoldat på Jørstadmoen. Derfra haiket han regelmessig til Ullevål stadion for å se fotball inntil en kneskade satte en stopper for militærkarrieren. Jeg ble overført til postkontoret og sorterte og videresendte post før jeg dimmet etter noen måneder. Ikke lenge etter mønstret jeg på skipet MS Oslofjord, hvor jeg jobbet som pikkolo. Der kunne jeg legge meg opp nok penger for å dra til England og se fotball-vm i Så selv om jeg var innstilt på å være et helt år i Forsvaret, så kom jeg ganske godt ut av det likevel, sier Scheie. Afghanistan. Han mener førstegangstjeneste fortsatt har en viktig funksjon. I min tid var det noe alle skulle gjennom. Nå er det i større grad valgfritt. Men jeg tror ingen har vondt av et år i Forsvaret. Når det gjelder deltagelsen i internasjonale operasjoner, så må Norge ta sin del av jobben. Så kan man diskutere hvor vellykket operasjonen i Afghanistan har vært, sier Scheie. Hva hadde drømmejobben i Forsvaret vært? Det måtte blitt noe innenfor presse og media. Ikke drømt om å bli pilot eller spesialsoldat? Nei, jeg kjenner nok mine egne begrensninger og jeg har aldri hatt noen interesser for å bli det heller. Dessuten er jeg nok litt for pysete, smiler Scheie. Deltidspensjonist. Selv om han har sluttet som sportskommentator, kan det fortsatt bli travle dager med en litt jobbing for NRK og engasje - ment hos Norsk Tipping. Jeg er deltidspensjonist, så det blir nok fort - satt mulighet for å ta lunsjen på Marienlyst sammen med venner. Vi har et fast bord hvor Drillo også tar turen innom iblant. En av de første jobbene jeg hadde for NRK, var å dekke Viking mot Sarpsborg. Egil Olsen var ving for Sarpsborg, jeg kommenterte, og Dan Børge Akerø spilte trombone med gardemusikken i pausen, forteller han. Hvordan var du selv som fotballspiller? Jeg manglet tempo og passet derfor best som back eller i midtforsvaret. Jeg var ingen stor fotballspiller, men hadde mye glede av det, sier Scheie. Autograf. Selv om han har sluttet i fast jobb i NRK, har kjendisstatusen foreløpig ikke vært skadelidende. En eldre dame ved nabobordet henvender seg til Scheie. Kan jeg be om å få en autograf til barne - barnet mitt? Du er hans store idol, forteller hun. Selvfølgelig. Det er jo tross alt dere som har betalt lønna mi i NRK gjennom alle år, smiler Scheie, og rabler autografer som en superstjerne. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no AUTOGRAF: Selv i pensjonisttiden må kjendis Arne Scheie skrive autografer. FOTO: ARNE FLAATEN nytt om navn David Andreassen (41) blir seksjonssjef ved Natos hovedkvarter i Brunssum, Nederland. Kommandørkaptein Olav Magne Joli (53) kommer hjem for å tiltre stilling som senior stabsoffiser i FDs avdeling IV, strategisk analyse og langtidsplanlegging. Trond Harald Kjerre (48) blir kommandørkaptein med stilling som analytiker ved ACO Shape i Northwood, England. Oberstløytnant Leif Erik Jordan (48) skal nå jobbe med investeringsplan - legging i Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Kjell Andreas Kapaasen (44) skal være senior stabsoffiser i Høyskolens stab, VSseksjonen. Oberstløytnant Jan Frederik Tandberg Geiner (42) blir ny gardesjef i august. Oberstløytnant Roger Helge Tyseng (49) blir ny sjef for vedlikeholdsskvadronen til 135 luftving på Gardermoen. Oberstløytnant Thor Henrik Jørgensen (50) skal jobbe ved FOH sin operasjonsstab, J7 (eksperimentering og øving). Oberstløytnant Roger Jakobsen (49) åremålsbeskikkes for en periode på tre år som grensekommissær for den norsk-russiske grense.. Oberstløytnant Arnfinn Røvik (52) blir seksjonssjef styrkebeskyttelse ved LOI på Rygge. Oberstløytnant Lina Kongshavn (40) blir stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ramstein, Tyskland. Joar Leonhard Larssen (50) blir kommandørkaptein og stabsoffiser ved ACO Shape i Mons, Belgia. Kommandørkaptein Svein Kosmo (53) blir seksjonssjef i FOHsekretariatet. Kommandørkaptein Gro Thrane Øen (43) reiser til Norfolk som analytiker ved transformasjonskommandoen. Kommandør Tor Fredrik Johannessen (54) blir ny sjef for KNM Harald Haarfagre. Oberstløytnant Terje Hanssen (46) forlater Hærstaben og blir militærassistent for forsvarsministeren. Oberstløytnant Jostein Vien (57) skal jobbe som kontorsjef på Kjeller for Flo luftkapasiteter/luftvern

34 folk miniportrett brudeparet Tora Synnøve Kristiansen Haugland og Ole Johan Haugland giftet seg 17. august 2012, i Akershus slottskirke. Forlover var major Tord Hjalmar Lien fra FLO på kjeller. På en flott dag med strålende solskinn samlet 70 feststemte gjester seg til fest i Oslo Militære Samfunds lokaler. Vielsen ble foretatt i Akershus slottskirke. Paret møttes i Oslo høsten 2009 og det var visstnok kjærlighet ved første dans. Tove Synnøve er for tiden hjemmeværende med parets datter Hedda Synnøve, tre år gamle Odin Johan går i belgisk barnehage samtidig som pappa Ole Johan jobber for Nato i Belgia som stabsoffiser, med ansvar for alliansens CIS-utstyr. Paret bor for tiden i Mons/Shape i Belgia. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo FOTO: BIBERG FOTO NY SJEF: Jan Erik Thoresen, ny sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter, likar seg på sykkel. FOTO: PRIVAT Uniform i slekta Jan Erik Thoresen gjorde som sin far, bestefar og oldefar: Han tok militær utdanning. Ein tippoldefar var truleg også i Forsvaret. Eg vaks opp i eit politibyggjelag på Hellerud i Oslo. Far min var idrettsoffiser, men blei seinare politimann. Alle venene mine gjekk anten USKkurs eller befalsskole og kanskje politiskolen: nokre av dei også Krigsskolen. Du kan trygt seie eg vaks opp i eit uniformert miljø, seier Jan Erik Thoresen, som i vår tok fatt som sjef for det nye Forsvarets personell og vernepliktssenter (FVPS). 55-åringen har dei siste åra jobba med personell i Forsvarsstaben, så på ein måte hadde han allereie eine foten i den nye fusjonerte avdelinga som steller med verneplikt i kontora på Hamar og personellforvaltning i Oslo. Eg håpar det ikkje er noko problem at eg har meir bakgrunn frå den eine avdelinga eg vil spele på dei som har kompetanse i den andre. Til saman er det 272 tilsette i Hamar og Oslo, dei ute på vernepliktssentra medrekna. Og dei næraste åra ser det ut til å bli ei delt løysing. Så eg har kontor både i Oslo og på Hamar, eg freistar å veksle litt med NK-en min, seier brigader Thoresen. Sia 1995 har familien budd i Nittedal, avbrote av tre år i Brunssum. Då blei far straks vidaresendt til Afghanistan, så det blei ei tøff oppleving for mor og dei to borna i eit framandt miljø. Men Sjølvmeldinga Et helst: Fisk Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon Ligg på nattbordet: Slaget om Narvik Øvst eller nedst i køyesenga: Alltid nedst Må ha på øving: Snus Dårlegaste eigenskap: Utålmodig Sist besøkte nettstad: yr.no Ser på TV: Nyhende Køyrer: Ford Kuga Ferien: Fjellet i Noreg Siste strekk: Frå brigader Anda nærast kvar morgon Kan ingenting om: Matlaging heldigvis treivst dei alle i Holland. Jan Erik tevla på ski og på sykkel til han vart 35. No ser han seg meir rundt, men trenar framleis ute i det fri. Eg syklar frå Gjelleråsen til kontoret i Oslo det er to mil. Men til Hamar blir det for langt. Nokre gongar har syklinga enda i asfalten. Som for tre år sia: Eg kolliderte med ein bil i Torggata og landa på allbogen. Eg var ikkje merksam nok det vart eit komplisert brot som eg framleis slit litt med. Han har sykla Birken og Trondheim Oslo og tar vanlegvis befalstesten på sykkel. Men sist haust sprang han 3000 meter til karakteren fem, noko han ikkje er heilt nøgd med. Han er van med seksarar. I vår gjekk han seniorkurset. Mest fordi det er FPVP som har ansvaret for kursa. Eg trur vel eg har kome til mi siste stilling i Forsvaret. Og eg ser ikkje for meg nokon ny karriere som 60-åring. Det får bli vedlikehald av hus og hytte og biler. Og meir kos med kona Catrine. Vi hadde 30 års bryllaupsdag i mai, dei to borna er vaksne, og vi har slutta med sydenturar og føretrekk byar i Europa. Nyt livet saman i Champagne eller Moseldalen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Hederstegn Knut Østbøl (t.v.) har fått NVIOs hederstegn i gull for sin mangeårige innsats for veteransaken. Tildelingen skjedde under Norges veteranforbund for internasjonale operasjoners (NVIO) landsmøte i april. Etter Odd Helge Olsen (t.h.) ble Britt Tove Berg Brestrup valgt som ny president. Hun kommer fra stillingen som forsvarsattaché for de baltiske land. Dan-Viggo Bergtun ble valgt til visepresident. FOTO: NVIO Tysk utmerkelse Sikkerhetspolitisk direktør Svein Efjestad i Forsvarsdepartementet er tildelt Forbunds - republikken Tysklands fortjenstorden i gull. Efjestad fikk medaljen av den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen, under den norske forsvarsministerens besøk til Berlin 22. april. Hun fremhevet hans innsats gjennom flere tiår for å styrke samarbeidet mellom Norge og Tyskland. FOTO: MARITA ISAKSEN WANGBERG Besøk av forsvarsattacheer Forsvarsattacheer fra Finland, Frankrike, Spania, Tyrkia, Kina, USA og Estland besøkte Forsvarets veteransenter (FVS). Der ble de tatt imot av veteraninspektøren, generalmajor Kristin Lund, og sjef for FVS, oberstløytnant John Petter Bachke. Foruten informasjon om veteranvirksomheten i Norge, omvisning på Kongsvinger festning, fikk attacheene prøvd seg i både kajakk- og kanopadling, bueskyting, tautrekking og en quiz. På bildet er (fra venstre) Anette Hurum fra Forsvarsdepartementet, Lieutenant commander Staurt Green fra USA, kaptein Murat Mercan fra Tyrkia, kaptein José Ramón Vallespin fra Spania, oberst Xiao Hu fra Kina, oberstløytnant John Petter Bachke, generalmajor Kristin Lund, Heidi Langvik-Hansen fra FD, oberst Raul Tónnov fra Estland, kommandør Mika Immonen fra Finland, oberst Frédéric Bartei fra Frankrike og senioroberst Shaoyuan Jin fra Kina. FOTO: OLA TOMTER 64 65

35 aktiv Maskekrigeren Heimevernssoldat Joakim Fevik Berntzen er en av Norges beste wrestlere. Jeg har operert knærne tre ganger og fått både ribbeinsbrudd og hjernerystelse. Det er ikke uvanlige arbeidsskader når man driver med dette, sier Joakim Fevik Berntzen (bildet). Det er tidlig søndag morgen på Lambertseter bryteklubb. En stor ring fyller nesten halve rommet hvor Berntzen demonstrerer hvordan man låser armene rundt hodet på motstanderen for å tvinge ham i kne. Så tar han løpefart og kaster seg mot de elastiske repene med ryggen først. Som et prosjektil fyker han tilbake og treffer motstanderen som lander på ryggen med et brak. Man må tåle litt juling når man driver med wrestling, sier Berntzen på vei ut av ringen. Maskert. Til sammen har han vært tre og et halvt år i Forsvaret. Først som gardist, deretter som lærling på Rygge. Tidligere i år var han gjennom opptaket til Heimevernets innsatsstyrke Grebe. Men også som wrestler er han uniformert. Antrekket består av tettsittende klær og en maske med fire horn stikkende opp. Det er krevende å puste i denne. Derfor hender det at jeg løper en tur i skogen for å venne meg til det. Det kan nok være et skremmende syn for turgåere. Heldigvis har jeg ikke møtt noen under disse treningsøktene ennå, smiler han. Klasebomba. Wrestling er milliardindustri i USA hvor menn i tights regelmessig denger løs på hverandre foran et ellevilt publikum. Her i landet er forholdene mer beskjedne med rundt 20 aktive utøvere, forteller Bjørn Ove Asprem (bildet), som er styreleder i Norges Wrestlingforbund. Som aktiv var han kjent som Sersjant Vold. En pedant som pirket på ting som skopuss og dårlig barbering hos motstanderen for å hisse opp stemningen. Jeg stilte med feltbukse, beret og iblant kamuflasjemaling i ansiktet. Enkelte ganger hadde jeg også hjelm. Det er greit å ha når motstanderen slår deg i hodet med en stol, sier han. Hver wrestler har gjerne et signaturgrep som brukes for å avslutte kampene. Sersjant Vold brukte «Klasebomba». Han demonstrerer ved å ta tak i shortsen på Berntzen og kaste ham bakover slik at begge lander på ryggen. Du vet at klasevåpen er forbudt ifølge internasjonale konvensjoner? Ja, det gjorde ikke sersjant Vold noe bedre likt blant publikum, akkurat, sier Asprem. Juling. Wrestling inneholder elementer fra kampsport, akrobatikk og rollespill. Men julingen utøverne mottar er i høyeste grad virkelig. Her det ingen stuntmenn som gjør jobben for deg, sier Berntzen. Har det noen overføringsverdi til jobben som Heimevernssoldat? Jeg har nok en fordel under nærkamptrening ettersom jeg tåler en trøkk, sier han. Hver søndag kjører han fra Løten for å delta på trening. Drivkraften er tilbakemeldingene fra publikum. Under en kamp for noen år tilbake fikk han bevist hvor langt han er villig til å gå da han havnet utenfor ringen. Liggende med ryggen på en stol klatret motstanderen opp på repene og hoppet. Jeg tenkte at dette kommer til å gjøre vondt. Han traff meg med albuen slik at jeg smalt bakhodet i gulvet og pådro meg hjernerystelse. Men det er en del av gamet, sier han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN JULING: HV-soldat Joakim Fevik Berntzen har akkurat lagt motstanderen i bakken under trening. Selv har han fått både hjernerystelser og ødelagte knær som følge av wrestlingen

36 kultur Legendarisk flukt Krigsinnsatsen Denne boken tar for seg to bataljoner av IR-4 og innsatsen i Vi får et meget godt inntrykk hva som skjedde i de kaotiske aprildagene og arbeidet for å etablere organisert motstand mot de tyske styrkene. I kaoset etter angrepet ble oppsetningen av avdelingene og deres påfølgende innsats svært improvisert. Vi følger bataljonen Matheson fra Romerike via Hurdal langs Mjøsas vestside til Gausdal og bataljonen Torkildsen fra Romerike via Romedal, Lundehøgda opp Gudbrandsdalen til Romsdal. Bataljonene ble etter kapitulasjonen avvæpnet i henholdsvis Gausdal og Romsdal. Boken er noe uvanlig skrevet og redigert og inneholder utrolig mange detaljer som utdrag fra krigsdagbøker, organisasjonsplaner, troppelister, personlige opplysninger om enkeltpersoner, tekniske detaljer om materiell, kart og mange bilder av aktuelle steder og bygninger. Summen av detaljer gjør boken svært interessant som kildeskrift, og den kan brukes som guide ved besøk på aktuelle steder i dag. Forfatteren har nedlagt et meget omfattende og grundig arbeid i innsamling av alle opplysningene. Her er det mye interessant stoff. ERIK IANKE «Bataljonene Matheson (I/IR- 4) og Torkildsen (Den lette Bataljon). Personer og hendinger i april 1940» Svein Hansen NOVA forlag, sider En bragd og en tragedie er den kortfattede beskrivelsen av allierte flygeres flukt fra en tysk fangeleir under annen verdenskrig. Den store flukten ble filmatisert i 1963 som et helte-epos fra Hollywood. Stalag Luft III var betegnelsen på fangeleiren, som hadde allierte luftforsvarsstyrker i bevaring. Blant krigsfangene var flere norske flygere. For fanger i uniform var flukt ansett som en æressak. Nå forteller forfatter Guy Walters den sanne historien i en dokumentar. Organiseringen og gjennomføringen av tunnelprosjektet, som ledet et stort antall fanger ut i det fri, er intet mindre enn imponerende. Walters avslører samtidig noe av hemmeligheten bak flukten og den tvilen som hersket hvorvidt en masseflukt var et riktig valg. 76 fanger klarte å rømme, men nesten alle ble tatt. 50 av dem ble regelrett henrettet. Bare tre kom seg i sikkerhet, to av dem var faktisk norske. Det er en spennende historie, men forfatteren klarer å legge mange snublesteiner i veien for leseren med sine utallige anekdoter og sitater. Dette er mest påfallende i starten, der han dveler ved bakgrunnen til skvadronleder Roger Bushell. Han var en unik organisator og pådriver i krigsfangeleiren og uten ham ville trolig «Den store flukten» aldri blitt gjennomført, men leseren kommer ikke under huden på ham. Til Walters forsvar er å si at en dokumentar krever solide kildehenvisninger. I så måte er resultatet Krigens råskap Irak-veteran Phil Klay har skrevet bok om krig. En måned etter at jeg kom til i Irak, sprengte en selvmordsbomber seg like utenfor leirporten vår. Angrepet var rettet mot familier som var på vei til moskeen. Jeg måtte hjelpe til å bære personer som hadde forferdelige skader. Det var første gang jeg så hvilke smerter krigen påfører mennesker, sier tidligere US Marine Phil Klay. Hjemkomst. I var han stasjonert i en av de voldeligste provinsene i Irak. Opplevelsene fra Anbar danner utgangspunktet for boka «Hjemkomst». Det er en surrealistisk opplevelse å komme hjem til USA. Det føles galt at soldater ofrer livet, mens folk hjemme knapt legger merke til at landet er i krig. Et av målene med boka er å gi det sivile publikum et inntrykk av hverdagen til soldatene. En veteran fortalte at han hadde gitt boka til kona for å gi henne en forståelse for hva han har opplevd, sier Klay. Tilhørighet. Som informasjonsoffiser reiste han mye rundt og møtte soldater i ulike roller. Han var med infanterister på patrulje og snakket med artillerister og feltprester. Klay skriver om hva krigen gjør med menneskene som deltar. Og hvordan de håndterer det i etterkant. Jeg har selv kjent på kroppen hvor vanskelig det kan være å komme hjem. I militæret er det en veldig sterk følelse av tilhørighet. Når man ikke er soldat lenger kan det være vanskelig å finne sin identitet. Andre sliter med traumer etter å ha opplevd grusomme ting, sier han. Er det noen episoder du husker spesielt godt fra Irak? Jeg husker ansiktene på barna som var skadet i selvmordsangrepet, og at kirurg - ene måtte operere på gulvet. Ved en annen anledning snakket jeg med en sykepleier som hadde tatt imot en amerikanske soldat som døde på operasjonsbordet. Like etterpå reddet de livet til den irakiske opprøreren som hadde skutt ham. Slike historier gjør inntrykk, forteller Klay. Nobels Fredspris. I mai besøkte han Oslo for å promotere boka som har mottatt svært gode kritikker i hjemlandet. Der fikk han mulighet til å besøke den amerikanske ambassaden hvor bestefaren Thomas R. Byrne var ambassadør. I 1973 mottok bestefaren Nobels fredspris på vegne av Henry Kissinger. Og med en far som hadde en fortid fra fredskorpset var det ingen selvfølge at Klay skulle havne i militæret. Foreldrene min var ikke begeistret for at jeg vervet meg i en periode hvor det var krig i både Afghanistan og Irak. Men jeg ønsket å tjene landet mitt. Samtidig er det ikke slik at jeg som veteran har enerett på «sannheten» om krigen i Irak. Men med boka håper jeg å kunne bidra til disku - sjonen, sier Klay. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no imponerende. Vel så interessant som gjengivelsen av tunnelarbeidet og flukten, er noen av de moralske spørsmålene som blir reist både på tysk og alliert side. Mer driv og spenning blir det over fortellingen når flukten er i gang, og tysk politi og Gestapo tar opp jakten. Beskrivelsen av henrettelsene og de alliertes jakt på de tyske bødlene skaper både uhygge og ettertanke. JAHN RØNNE «Den store flukten» Guy Walters Gyldendal forlag sider NY BOK: Amerikanske Phil Klay reiste mye rundt på oppdrag i Irak. Inntrykkene er samlet i en bok. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Langsom kvalitetskrim Kinderegg-metaforen om tre ting på én gang er trolig noe forslitt, men det er fristende å si at bokdebutanten gir leseren tre opplevelser i ett: en krimfortelling, en krigsbok og nytt søkelys på et uløst mysterium fra irkeligheten. «Den siste pilegrimen» er selvfølgelig først og fremst en kriminalroman, men Gard Sveen har vært freidig nok til å ta utgangspunkt i skjebnen til motstandsmannen Kai Christian Middelthon Holst. I juni 1945 ble han funnet skutt i Stockholm. Konklusjonen fra svensk politi var at han begikk selvmord. Dette er blitt bestridt av mange, men noe svar har man aldri fått. Svaret er heller ikke i Gard Sveens oppdiktede verden, der vi blir kjent med Kaj Holt og hans bevegelser det siste døgnet. Likevel, forfatteren presenterer en svært troverdig fortelling rundt mysteriet. To adskilte hendelser, funn av likrester i Nordmarka og drapet på en velstående pensjonist, blir gjenstand for etterforskning. Spenningen bygger seg langsomt opp. Noen sekvenser fortoner seg langdryge, men likevel ikke overflødige. Først når de siste kapit lene utspiller seg, gjør vekslingen mellom de to fortellingene et taktskifte og skaper driv, spenning og overraskelse på vei mot oppklaring. Tommy Bergmann er navnet på politimannen, som ifølge omslaget på boken blir å finne i flere utgivelser etter hvert. Nykommeren trenger nok litt tid på seg til å fortjene en plass blant de etablerte etterforskerne i norsk krimlitteratur. Ikke er han spesielt sympatisk og heller ikke genial i sin etterforskning. Helteskikkelsen mangler, men han er sta og grundig og gjør sine nyttige notater underveis. Ettersom alkoholproblemer og utroskap allerede er «brukt opp» av de etablerte, er Tommy Bergmann tillagt kvinnemishandling som sin mørke side. Dette ligger i fortiden, men plager ham når privatlivet blir berørt. Boken er godt gjennomarbeidet og utmerker seg med god språkføring. Rivertonprisen må sies å være høyst fortjent. JAHN RØNNE «Den siste pilegrimen» Gard Sveen 521 sider Vigmostad & Bjørke 68 69

37 mix Skutersafari 40 deltakere fra Forsvarets avdelinger på Setermoen, i Trondenes, Ramsund og Sortland var med da det ble kjørt snøskut - ersafari over seks mil fra Bjørkliden fjellby nord i Sverige 1. mai. Velferdstiltaket er populært, det er sjuende året på rad at skutersafarien arrangeres. Turen på seks mil gikk i fjellterreng med rundt 25 skutere, der deltakerene blant annet var på Låkttjåkko Fjellstasjon (1230 moh). FOTO: REMI HANSEN Påååå stedet SIVIL! Det er ikke ofte stiletthæler og jobbesko bankes hardt i bakken under militær kommando. Men så skjedde da brigader Jan Erik Thoresen (55) tok over som sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). For her hadde avdelingen stilt både militært og sivilt ansatte pent opp på geledd, innrettet rekkene og kjørt både «reeeeett! og «hviiiiil» før den nye sjefen ble ønsket velkommen noe som ble gjort av generalløytnant Erik Gustavson, sjef for Forsvarsstaben. Jeg har aldri før kommandert sivile på denne måten, erkjenner Thoresen, som også legger til at han syntes det var «hyggelig at hele avdelingen sto oppstilt på en slik dag». Så spørs det da, om det fremover blir oppstilling for både sivile og militære hver dag i Hamar eller i Oslo når det til slutt avklares hvor avdelingen skal samles. Smell på festningen Hand(le)kraftige offiserer. De fikk uventet hjelp fra en busslast stabsoffiserer russejentene som kjørte utfor og veltet med sin røde russebil ved Karasjok. De hadde ikke stått lenge i grøfta før en busslast offiserer kom forbi. Og de tok resolutt affære. Vi skjønte først ingen ting, det kom grønnkledde, en etter en, ut av bussen og fikk Caravellen på rett kjøl før de med håndmakt dro den opp på veien igjen, forteller rødruss Synnøve Vereide fra Lakselv. Busslasten var offiserer fra brigadestaben på Bardufoss som hadde vært i Finnmark på rekognosering foran en øvelse neste år. Altså majorer og oberstløytnanter, får vi vite av major Lars Fossberg. Jentene i russebilen brukte bilbelte og slapp med skrekken. Heller ikke bilen fikk større skader, og kunne kjøre videre til et trafikksikkerhetstreff i Alta! FOTO: PRIVAT Kosovo-marsj Tre offiserer fra Veterankompaniet på Akershus festning deltok i årets Dancon-marsj (Danish Contingent, journ. anm.) i Pristina 5. april. Marsjen arrangeres i flere land og områder der danske styrker er representert. I år samlet den rundt 1200 deltakere fra ulike land. Ruten gikk på landsbygda i Kosovo og var 25 kilometer. I forbindelse med besøket ble det blant annet anledning til situasjonsbrif ved ambassadør Jan Braathu fra den norske ambassaden i Pristina. FOTO: PRIVAT Hvis det ikke er akkurat fem sekunder mellom de 21 saluttskuddene, kan jeg love vi får høre det. Folk står med stoppeklokke og tar tiden. Det sier oberst og kursleder, Svein Rune Hoksrød, for det niende saluttkurset i regi av Forsvarets avdeling kultur og tradisjon (FAKT). Denne gang smalt det på Oscarsborg festning i strålende sol i slutten av april. Å gjennomføre salutt på en skikkelig måte handler blant annet om presisjon og det å opptre ordentlig, understreker Hoksrød. Rundt 20 deltakere, blant annet tre svensker fra en militærhistorisk forening samt HV-personell, gjennomførte todagers kurset i Drøbakssundet. De er nå godkjent til å saluttere på de syv offisielle saluttdagene. NORSK DELTAKELSE: Løytnant Else Berit Haneseth (fra venstre), fenrik Einar Engebretsen, generalmajor Salvatore Farina, kaptein Bent Martin Jahre og verten, major Ann Kristin Dyrkolbotn, stabsoffiser ved KFOR-hovedkvarteret, deltok på marsjen i Kosovo

38 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Marit N Murvold, Levanger Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feit fett Rett. Månedens oppgave er FUGL skal bli til LEIE Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 13. juni hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 13. juni Bildet sist gang var «Padleåre» Vinner av 15 Flax-lodd: Siri Hernes Jacobsen, Levanger hodebry Film og musikk I hvilke filmer står blant andre Sylvester Stallone, Bruce Willis, Jet Li og Dolph Lundgren på rollelista? Hva er musikeren LidoLido sitt egentlige navn? Litteratur Hvem har skrevet romanen «Erobreren»? Fra hvilket land kom forfatteren Franz Kafka? Sport Hvem tapte årets FA-cupfinale i England? Hvilket lag sykler Alexander Kristoff for? Geografi I hvilket fylke ligger Eidsvoll? I hvilket fylke ligger Morgedal? Forsvaret Hvilken stilling skal generalmajor Kristin Lund tiltre i fra høsten av? Hva står forkortelsen UNFICYP for? Finalen Hva er Henri de Laborde de Monpezat kjent for? Hva heter Russlands utenriksminister? premienøtta En spesiell kombinasjon av bokstav - er og tall skrives etter hverandre. Så separeres kombinasjonen på en spesiell måte av en rett strek slik at man kan lese navnet på en bilprodusent. Hvilken kombinasjon og hvilken bilprodusent? Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Svarfrist: 13. juni Løsning i nr. 5: «En blanding av primær og sekundærfarge» Vinner av 15 Flax-lodd er: Reidar Byermoen, Oslo x-ord Løsningssetningene i kryssord nummer 5 var: Klart for å feire grunnloven Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Bjørnulv Schei, Steinkjer 2.premie (10 Flax-lodd) Gunvald Hansen, Bodø 3.premie (5 Flax-lodd) Rune Leirvik, Bodø Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Leveringsfrist: 13. juni Lykke til! finn fem feil VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurranse sidene på Svarfrist: 13. juni Vinner av 15 Flax-lodd: Sigfred Nygård, Horten NAVN: ADRESSE:? På hvilken side kan du lese om 1400 byggesett Send ditt svar til Svarfrist: 13. juni Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 5: side 6 Vinner av 15 Flax-lodd: Thove Kjuul, Hønefoss Film og musikk: 1 stjerne: «The Expendables». 2 stjerner: Peder Losnegård. Litteratur: 1 stjerne: Jan Kjærstad. 2 stjerner: Tsjekkia. Sport: 1 stjerne: Hull. 2 stjerner: Katjusja. Geografi: 1 stjerne: Akershus. 2 stjerner: Telemark. Forsvaret: 1 stjerne: Sjef for FN-styrken UNFICYP. 2 stjerner: United Nations Peacekeeping Force in Cyprus. Finalen: 3 stjerner: Han er mannen til danske dronning Margrethe II. 3 stjerner: Sergej Lavrov. SVAR HODEBRY: 72 73

39 INF ORMASJONSBLAD F OR VERNEPLIKTIGE I FORSV ARET Nr årgangg annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: FREDERICK ANDRÈ BAKKEN 76 Ny styrke om seks år 78 Brigadesjef på plass 80 Sjøfesten 82 Kystjegerbidrag 83 «Kystvakten er Norges stedlige myndighet i sjøområdene» SVERRE NORDAHL ENGENESS Flaggkommandør Sjef for Kystvakten 88 Ministerbesøk 90 Dansk HV-medalje 90 Jurister på øvelse 92 Flere verkstedtimer Sveiper Østersjøen Natos minerydderstyrke sørger for at Østersjøen blir tryggere «Forsvarssjefen skal levere et forsvar med krigsforebyggende terskel» PETTER JANSEN Administrerende direktør i FLO 95 Kommentar Det operative forsvar 96 Fra bolt til disk 97 Kommentar: Kompetansen 74 «Forsvaret må ta soldatenes sikkerhet på alvor og stille krav til politiet» STEIN LØITEGAARD, Oberstløytnant Sjefsjurist i Heimevernet 91 8 I SOLDATAKSJONEN 14 I SPØKELSER PÅ SYKEST UA 16IT TAKT KTF FA AST TA ATT OO O Soldatnytt har vært på Norsk Militær Tattoo.