Rapport om trygt uteliv. - fakta og tiltak REISE NORGE. Prosjektsamarbeid mellom Hovedorganisasjonen Virke og Oslo Servitørforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om trygt uteliv. - fakta og tiltak REISE NORGE. Prosjektsamarbeid mellom Hovedorganisasjonen Virke og Oslo Servitørforening"

Transkript

1 REISE NORGE Rapport om trygt uteliv - fakta og tiltak Prosjektsamarbeid mellom Hovedorganisasjonen Virke og Oslo Servitørforening Dato: 6. februar 2012 Prosjektleder: Øyvind Opdal Olufsen 1

2 Innledning Det har over lengre tid pågått en offentlig debatt om utelivsnæringens rolle og ansvar knyttet til alkoholkonsum i utelivet, særlig sett i sammenheng med såkalt utelivsvold. Høsten 2010 ble det fremmet forslag om innskrenkning av maksimal nasjonal skjenketid fra klokken til kl 02.00, blant annet under henvisning til at dette kunne ha redusere antall voldsepisoder. Forslaget ble senere trukket, blant annet under henvisning til manglende forskningsmessig dokumentasjon av effekt. Debatten har likevel gått videre knyttet til hvilke tiltak som kan virke mot utelivsrelatert vold, overskjenking og andre utfordringer knyttet til utelivsnæringen. Hovedorganisasjonen Virke har vært aktivt engasjert i debatten om utelivsvold og skjenketid. Virke har anbefalt at man etablerer en mest mulig felles virkelighetsforståelse mellom politi, næring, stat og kommuner og i samarbeid setter inn målrettede virkemidler for å redusere utelivsrelatert vold. I løpet av 2011 ble prosjektet Et tryggere uteliv startet, som et samarbeid mellom Hovedorganisasjonen Virke og Oslo servitørforening. Organisasjonene har til felles at vi ønsker å finne gode og effektive løsninger for å motvirke utelivsvold og skape forutsetning for et trygt uteliv og en seriøs næring med gode arbeidsplasser. Vi har også felles syn på at dette arbeidet krever systematisk arbeid og forening av gode krefter hos mange, blant andre næringen, hos kommunene og i politiet, for å lykkes. Vi er enige om at det ikke finnes lettvinte løsninger for å skape et tryggere uteliv. I prosjektet har vi gjennomgått eksisterende data for alkoholkonsum og vold i Norge, og kartlagt tiltak som har virket mot samme type utfordringer i andre land. Virke og Oslo servitørforening stiller seg selvfølgelig bak en nullvisjon for alkoholrelatert skade og vold. I motsetning til hva den offentlige debatt kan gi inntrykk av har alkoholkonsumet i utelivet har gått ned de senere årene. Statistikken viser at forekomsten av vold i samfunnet generelt, og i utelivet spesielt, er relativt stabil. Et hvert tilfelle av vold er ett for mye. Vi mener likevel at debatten er tjent med en virkelighetsbeskrivelse som ikke urettmessig gir utelivsnæringen alene skyld for alkoholrelatert vold og skade i samfunnet, og enøyd peker på redusert åpningstid som løsning på problemer i nattelivet. Når det skal arbeides videre med å finne løsninger på utelivsnæringens utfordringer, er vi opptatt av å se hen til tiltak vi vet virker. Felles for de utenlandske prosjektene vi redegjør for i denne rapporten, er en helhetlig tilnærming til nattelivets utfordringer. Problemer knyttet til nattelivet kan ikke løses med alkoholpolitiske tilnærminger alene. Her må vi gå bredt og grundig til verks, og erkjenne at det er et forbedringspotensiale på flere områder og hos flere aktører. Hovedorganisasjonen Virke og Oslo servitørforening presenterer gjennom denne rapporten et unikt kunnskapsgrunnlag på områdene vold, alkoholkonsum og forskningsdokumenterte prosjekter knyttet til trygt natteliv. Vi beskriver også og en lang rekke virkemidler og tiltak som bør tas i bruk for å sikre ansvarlig skjenking og trygt natteliv. Vi er overbevist om at formelt samarbeid og faste møteplasser mellom næringen, kommunen og politiet er helt nødvendige avgjørende for å lykkes i arbeidet med å skape et tryggere uteliv. Det samme er behovet for styrket kompetanse, både hos næringen selv, de som skal tildele skjenkebevillinger og blant de som skal kontrollere at skjenking skjer slik den skal. Et fungerende nasjonalt 2

3 kompetansemiljø som kan bidra med fakta og datagrunnlag er av stor betydning, og det samme er hvordan skjenkekontrollen innrettes og prioriteres. En bred tilnærming til problemstillingen vil være mer arbeidskrevende enn en utkvittering gjennom ett vedtak som innebærer innskjerping av skjenketid. Men poenget for alle interessenter i debatten må jo være å finne løsninger som virker og uten å strupe næringen. Vi håper at rapporten vil bidra til at flere aktører vil være med på dugnaden. Hilde Charlotte Solheim Direktør reiseliv, Hovedorganisasjonen Virke Tore Skjelstadaune leder, Oslo servitørforening 3

4 Innhold Innledning... 2 Kapittel 1. Alkoholkonsum i Norge... 6 Generelt alkoholkonsum... 6 Pris og tilgjengelighet... 9 Alkoholomsetning i byene Drikkevaner Konklusjon Kapittel 2. Vold Voldsutviklingen i Norge Voldens arena Konklusjon Kapittel 3. Vold og skjenketider Internasjonal forskning Norsk forskning Kommunenes skjenketidspraksis Vold og skjenketider i byene Bergen Trondheim Stavanger Drammen Fredrikstad og Sarpsborg Konklusjon Kapittel 4. Målrettede tiltak- STAD og andre modeller Systemisk tilnærming Ulike tilnærminger- skjenkesteder STAD- modellen Erfaringer fra andre prosjekter København: Tryg den af Burnley: BAND Manchester: Manchester City Centre Safe Konklusjon Kapittel 5. Tiltak for et tryggere uteliv

5 Samarbeid Skjenkeregimet Kontrollvirksomhet Skjenkestedene Politistrategier Alkoholservering til mindreårige Data- og informasjonsdeling Bymiljø Transport Matutsalgssteder Ferdselsårer Litteraturliste

6 Kapittel 1. Alkoholkonsum i Norge Norsk alkoholpolitikk har lenge hatt som hovedmål å redusere de samfunnsmessige og individuelle skadene alkoholbruk kan medføre (Helsedirektoratet 2010). En av grunnsteinene i den norske alkoholpolitikken er den såkalte totalkonsumteorien (Rossow 2008). Denne slår fast at selv om det er fullt mulig å tenke seg at alle kan drikke forsvarlig, vil det ikke være slik. Noen vil drikke lite og andre vil drikke mye, og desto mer det drikkes i samfunnet, desto flere vil drikke mer enn forsvarlig med dertil økende mengde av alkoholrelaterte skader. I et helseperspektiv er det derfor vesentlig å begrense alkoholbruket i befolkningen. Den norske tilnærmingen til alkohol har derfor vært restriktiv, og Norge har et strengt regulert alkoholmarked med høye alkoholavgifter for å begrense konsumet i befolkningen. Med unntak av Danmark er denne tilnærmingen felles for de nordiske landene. Det er godt dokumentert at pris og tilgjengelighet er blant de viktige faktorene som regulerer varekonsum generelt og alkoholkonsum spesielt, og Norge ligger på Europatoppen i alkoholavgifter. Dette kapittelet vil presentere oppdatert kunnskap om utviklingen i alkoholkonsumet i befolkningen. I et utelivsperspektiv er det særlig relevant å se på forbruksutviklingen på de ulike drikkearenaene: Hvor drikker vi, og hvordan drikker vi. Slik kunnskap står sentralt står sentralt når effektive og bærekraftige tiltak skal vurderes. Alkoholbruk i hjemmet må for eksempel håndteres på en annen måte enn alkoholbruk i utelivet. Generelt alkoholkonsum Det generelle alkoholkonsumet i den voksne befolkningen har økt betraktelig det siste tiåret (17 prosent fra 2000 til 2010), men med en utflating og endog en svak nedgang de siste tre årene. Som tabellen under viser, har økningen vært relativt liten for kategorien øl, større for brennevin, og betydelig for vin. Det må understrekes at det hefter en rekke usikkerhetsmomenter med en slik oversikt. For det første tar den ikke hensyn til ulovlig omsatt alkohol, og for det andre inkluderer den ikke alkohol kjøpt i utlandet eller på taxfree. Spørreundersøkelser (Horverak et al. 2001; Nordlund 2003) antyder at det uregistrerte forbruket utgjør 50 prosent av konsumet av brennevin og 20 prosent av konsumet av vin. I henhold til disse tallene utgjør det reelle totalkonsumet ca. 8 liter ren alkohol i året pr. innbygger over 15 år. Tabell 1. Alkoholkonsum. Ren alkohol per innbygger >15 år År Drikkesort Totalt 5,45 5,66 5,49 5,89 6,03 6,22 6,37 6,46 6,6 6,75 6,68 6,66 Brennevin 1,05 1,05 1 1,12 1,22 1,25 1,28 1,3 1,35 1,33 1,31 1,26 Vin 1,49 1,62 1,6 1,81 1,84 1,9 2 2,05 2,11 2,23 2,28 2,32 Øl 2,84 2,93 2,82 2,89 2,76 2,96 2,98 3,01 3,02 3,06 2,96 2,94 Fruktdrikk* 0,06 0,07 0,07 0,07 0,22 0,11 0,11 0,11 0,12 0,13 0,13 0,14 (Kilde: SSB) 6

7 Salgstall fra Vinmonopolet viser at Vinmonopolet står for en betydelig andel av salgsøkningen i tiårsperioden. Særlig gjelder dette i kategorien vin som utgjør hovedmengden av omsetningen målt i vareliter. Salget av sterk- og spesialøl har også hatt et betydelig oppsving de siste årene, men her er det totale volumet lavt. Tabell 2. Salg i 1000 vareliter, Vinmonopolet år svakvin brennevin øl sterkvin alkoholfritt Enheter (Kilde: Vinmonopolet) Øl er fremdeles den viktigste alkoholvaren målt i omsatte vareliter, men i motsetning til vin, viser tall fra den norske bryggerinæringen en nedgang i salg av øl, både nominelt og per innbygger (det må tas høyde for at disse tallene ikke tar hensyn til en eventuell endring i megnden øl som importeres eller selges av andre aktører enn de norske bryggeriene). Tabell 3. Bryggerinæringens omsetning (vareliter). År øl sider (Kilde: Bryggeri- og drikkevareforeningen) Nyere forskning tyder på at forbruket av ulovlig tilvirket eller smuglet alkohol har gått ned (Horverak og Bye, 2007), men beregninger tyder på at grensehandelandelen har økt de siste årene (Lavik og Nordlund, 2009; SSB). Grensehandelen av alkohol anslås til i 2009 å utgjøre ca. 1,4 mrd. kroner. En god indikator er salgstall fra systembolag som ligger nært den norsk-svenske grensen. Disse antyder en betydelig økning særlig i salg av cider, vin og øl de siste årene. 7

8 Tabell 4. Salg i Systembolagets utsalg «nær Norge» År Alkoholfritt Cider & Blandingsdrikker Sprit Vin Øl Ren alkohol (Kilde: Systembolaget Sammenliknet med andre europeiske land er det norske alkoholforbruket lavt. Selv om mørketallene kan variere mellom de ulike landene, viser sammenligningen at Norge ligger betydelig lavere i registrert konsum enn våre nordiske naboland. Tabell 5. Omsetning i liter ren alkohol per innbygger i utvalgte europeiske land År Land Danmark 9,5 9,4 9,3 9,2 9,2 9,2 9,3 9,4 9,3 8,6 Finland 6,4 6,6 6,6 6,8 7,4 7,7 7,5 7,7 7,6 7,3 Frankrike 10,9 11,0 10,9 10,1 9,8 9,8 10,0 10,3 10,4 9,8 Hellas 6,9 7,0 7,1 6,9 7,2 7,6 7,4 7,5 7,6 7,3 Irland 9,9 10,1 10,2 10,1 9,7 8,8 8,6 8,8 9,1 8,1 Italia 8,0 7,8 7,8 7,9 7,8 7,4 8,1 7,1 6,9 6,8 Nederland 8,1 8,0 7,9 7,8 8,0 7,5 7,8 7,8 7,4 7,7 Norge 4,4 4,4 4,7 4,6 5,1 4,6 4,9 5,2 5,1 5,1 Polen 6,7 6,4 6,7 7,6 8,0 7,6 8,3 8,7 8,8 8,6 Portugal 11,0 10,7 10,1 10,1 9,9 9,8 10,0 10,0 9,3 9,3 Romania 10,0 9,8 10,7 10,4 9,7 9,6 10,5 11,0 11,5 10,5 Russland 8,6 9,0 9,4 9,6 10,0 10,2 10,3 10,9 10,8 9,9 Spania 9,4 9,6 9,2 9,4 9,8 9,9 10,2 10,0 9,8 8,9 Storbritannia 7,6 7,9 8,2 8,4 8,6 8,5 8,3 8,1 7,5 7,5 Sveits 9,6 9,6 9,4 9,4 9,2 9,0 9,0 9,1 9,1 8,9 Sverige 5,3 5,4 5,4 5,7 5,1 5,7 5,7 6,4 5,7 6,1 Ungarn 11,0 11,0 11,1 11,2 11,6 11,3 10,4 9,6 9,8 9,1 Tsjekkia 12,2 12,1 12,4 12,6 12,1 12,4 12,4 12,4 12,3 12,8 Tyskland 10,7 10,7 10,6 10,4 10,3 10,3 10,2 10,1 10,0 9,9 Østerrike 10,9 10,2 10,4 10,4 10,0 10,3 10,5 10,7 10,4 10,2 (Kilde: British Beer & Pub Association, Statistical Handbook) 8

9 Pris og tilgjengelighet Pris Prisregulering gjennom avgifter har vært har vært det viktigste politiske virkemiddelet i begrensningen av alkoholforbruket i norsk alkoholpolitikk. Avgiftsutviklingen følger i hovedsak konsumprisindeksen, men avgiftsnivået har i løpet av det siste tiåret vært revidert ved flere anledninger. Blant annet ble avgiftene for brennevin særlig nedjustert på begynnelsen av 2000-tallet. Ser en på den samlede prisutviklingen det siste tiåret, har denne stort sett fulgt konsumprisindeksen, og realprisene særlig på øl og vin (som står for majoriteten av totalkonsumet målt i vareliter) har endret seg lite. Figur 1. Realprisindekser for brennevin, sterkvin, svakvin og øl (1998=100) (Kilde: RusStat (SIRUS)) De siste 15 årene har reallønnsveksten i Norge vært betydelig, med en stadig økning av kjøpekraften. Den reelle prisen på alkohol sett i forhold til inntekt har derfor sunket betraktelig det siste tiåret, med en utflating de siste tre årene. 9

10 Figur 2. Indeks for forholdet mellom nominell prisindeks for ulike drikkesorter og indeks for lønn per normalårsverk fra Nasjonalregnskapet (1998 = 100) (Kilde: SSB) Tilgjengelighet Ved siden av prismekanismen er tilgjengelighet en vesentlig faktor som regulerer alkoholkonsumet. En av tilgjengelighetsbegrensningene er aldersgrenser på kjøp av alkohol, en annen er monopolordningen gjennom Vinmonopolet som særlig begrenser tilgjengeligheten til vin og brennevin. Ser en på antall utsalgssteder for alkohol, viser antallet vinmonopolutsalg er markant økning det siste tiåret, fra 140 i 2000 til 259 i 2010 (oppdaterte tall på Vinmonopolets hjemmeside viser at antallet utsalg i 2011 har økt til 273). Dekningsgraden er også betydelig, og ved utgangen av 2011 bor 87 prosent av landets innbyggere i en kommune med polutsalg (Vinmonopolet). Vinmonopolet har i løpet av det siste tiåret også gått bort fra salg over disk og over til selvbetjening. Tilgjengeligheten til vin og brennevin har dermed økt, uten at det sikkert kan fastslås at økningen i salget av disse to varekategoriene kan tilskrives dette. Antall utsalgssteder for alkoholgruppe 1 (øl), viser en jevn nedgang i perioden, fra 4413 utsalg i 2000 til 4176 i Årsaken til dette er ikke nødvendigvis en mer restriktiv tilnærming fra kommunenes side, men heller en konsolidering i matvarebransjen med færre butikker som resultat (Edland-Gryt 2011). 10

11 Tabell 6. Salgssteder for alkohol fordelt på bevillingskategori År Brennevin, vin og sterkøl (Vinmonopolet Alkoholholdig drikk gruppe 1 Totalt (Kilde: Edland-Gryt 2011) Antallet kommunale skjenkebevillinger har i perioden økt markant. Det er også en klar tendens til at stadig flere av bevillingene omfatter alle alkoholgruppene, og at differensieringen av skjenkestedene med tanke på type alkohol som blir solgt reduseres. Tabell 7. Skjenkesteder/skjenkebevillinger 1 fordelt på bevillingskombinasjon År Gruppe 1 høyst 4,7 vol% Gruppe 2 høyst 22 vol% Gruppe 3 høyst 60 vol% Totalt (Kilde: Skjælaaen 2011) 1 Fra 2008 ble kommunene bedt om å oppgi antall skjenkebevillinger, mens de tidligere ble spurt om skjenkesteder. Det gjør at tallene for 2008 og senere ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. 11

12 Med en slik økning både i antallet skjenkebevillinger og ikke minst antallet med full bevilling, er det nærliggende å anta at skjenkestedenes andel av omsetningen også øker. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Skjenkestedenes andel av den totale alkoholomsetningen sank i tiårsperiodenperioden innenfor alle de tre alkoholgruppene. Særlig tydelig er fallet i andelen av ølsalget, som falt med seks prosentpoeng fra 27 prosent i 2000 til 21 prosent i Et sammenlignbart land som Sverige har også en lignende utvikling, med unntak av brennevinssalget. Det er vanskelig å antyde årsaker til dette fallet uten tilgjengelig prisstatistikk for salg på skjenkesteder, men en mulig forklaring er at alkoholprisene på skjenkestedene i større grad enn hos salgsstedene følger den generelle kjøpekraftsutviklingen. Prisene på skjenkestedene kan derfor stige raskere enn hos salgsstedene, med den følgen at flere konsumerer alkohol hjemme i stedet for på byen. En annen nærliggende forklaring kan være at vinkonsumet øker betydelig, og at dette oftere enn for andre typer alkohol drikkes i sammenhenger der det er mindre akseptert å drikke seg beruset, og i tilknytning til mat. Tidligere beregninger har vist at i situasjoner der vin er hoveddrikk, er det langt mindre vanlig å drikke seg beruset enn det er i situasjoner der øl eller brennevin er hoveddrikk (Horverak og Bye 2007). Det er uansett lite som antyder at den økte tilgjengeligheten til skjenkesteder påvirker det totale alkoholkonsumet i særlig grad. Tabell 8. Skjenkesteders andel av omsetning fordelt på alkoholkategori, prosent År Land Drikkesort Finland Sprit Vin Øl Norge Sprit Vin Øl Sverige Sprit Vin Øl Island Sprit Vin Øl (Kilde: RusStat (SIRUS)) Summeres skjenkestedenes andel av totalsalget i de ulike alkoholgruppene, fremgår det tydelig at denne andelen har falt betydelig, særlig i slutten av perioden og kun 14,2 prosent av den lovlig solgte alkoholen i 2009 ble solgt på et skjenkested. 12

13 Tabell 9. Skjenkesteders andel av total omsetning, prosent. År Skjenkestedenes andel av totalsalget 18,0 17,4 16,6 16,8 16,2 15,2 14,2 Alkoholomsetning i byene Dette mønsteret er også tydelig når en ser nærmere på alkoholkonsumet i de største norske byene. Byene har ofte en langt større konsentrasjon av skjenkesteder enn distriktene, og tilgangen til skjenkesteder for innbyggerne blir dermed større. Andelen alkohol som skjenkes fra skjenkestedene vil derfor naturlig nok være noe høyere. Ser en på Oslo, som har landets høyeste konsentrasjon av skjenkesteder, både nominelet og i forhold til innbyggertall, er skjenkestedenes andel av det lovlige salget betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. I perioden ligger andelen noenlunde stabilt på ca. 30 prosent, men har en svak nedadgående trend, også nominelt. Vinmonopolets andel er betydelig, og ligger i perioden på i underkant av 50 prosent. Oslo Tabell 10. Alkoholomsetning i Oslo kommune fordelt på type salgssted, tall i tusen alkoholenheter Skjenkested n/a Butikk n/a Vinmonopolet n/a Sum n/a Skjenkestedenes andel 31,4% 31,5% 31,1% 30,6% 29,0% 28,9% 29,0% 29,8% 29,4% 28,2% n/a 2 Forklaring til tallene Omsetningstall for utestedene og butikkene er basert innrapportering til bevillingsmyndighetene fra de enkelte bevillingshaverne. Omsetningstall for Vinmonopolet er hentet fra Vinmonopolets offisielle statistikk for omsetning på Vinmonopolene i de respektive kommunene. Det må tas høyde for at tallene ikke er direkte sammenlignbare, f.eks vil det kunne antas at det geografiske nedslagsfeltet for Vinmonopolene og utestedene er større enn for butikkene. Statistikken ovenfor tar heller ikke høyde for ulovlig omsatt alkohol eller alkohol kjøpt i utlandet, og gir derfor ikke et entydig bilde av alkoholkonsumet i de respektive kommunene. Antallet enheter er i utgangspunktet oppgitt i liter, og enhetsberegningen er utført etter følgende formel i henhold til Helsedirektoratets enhetsdefinisjon: Øl: 0,33 liter pr. enhet Vin: 0,12 liter pr. enhet Sterkvin: 0,08 liter pr. enhet Brennevin: 0,04 liter pr. enhet Den faktiske alkoholstyrken i de omsatte produktene kan avvike fra den generelle enhetsdefinisjonen. Antallet faktisk omsatte enheter kan derfor avvike fra tallene oppgitt ovenfor. En endring av alkoholloven i 2005 som sidestilte alkoholtyper med samme styrke, medførte at enkelte produkter som tidligere var definert som brennevin nå ble definert som vin, herunder det populære produktet Baileys. Tall før og etter denne endringen kan derfor ikke sammenlignes uten visse forbehold. Kun Vinmonopolet oppgir separate salgstall for sterkvin og vin. For skjenkestedene gjøres ikke dette skillet, og hele vinomsetningen er beregnet utifra enhetsdefinisjonen for vin. 13

14 Trondheim Den samme tendensen er tydelig i Trondheim, men her er skjenkestedenes andel av salget betydelig lavere, rundt 20 prosent. Også her er Vinmonopolets andel rundt 50 prosent, mens andelen butikksalg er betydelig høyere enn i Oslo. Tabell 11. Alkoholomsetning i Trondheim kommune fordelt på type salgssted, tall i tusen alkoholenheter Skjenkested n/a Butikk n/a n/a Vinmonopol Sum Skjenkestedenes andel n/a n/a 21,3 20,7 19,9 19,5 19,4 20,2 18,5 18,8 18,5 Bergen Salgsmønsteret i Bergen er nær identisk med Trondheim. Her er skjenkestedenes nominelle alkoholsalg tilnærmet uforandret i tidsperioden, mens salget gjennom Vinmonopolet og i butikk både har hatt en betydelig økning. Tabell 12. Alkoholomsetning i Bergen kommune fordelt på type salgssted, tall i tusen alkoholenheter Skjenkested Butikk Vinmonopolet Sum Skjenkestedenes andel 22,3% 22,1% 20,7% 21,3% 19,9% 20,1% 19,4% 18,8% 19,3% 14,5% 19,2% 14

15 Drikkevaner Økningen i alkoholkonsumet har også medført en endring i det norske drikkemønsteret. Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsene indikerer en økning både i andelen respondenter som oppgir at de har drukket alkohol de siste 12 månedene, og drikkefrekvens siden midten av 90-tallet. Denne utviklingen gjelder begge kjønn, selv om menn jevnt over drikker oftere og mer enn kvinner. Det er dog en tendens til at kvinner drikker mer vin enn menn. Særlig interessant er høykonsum av alkohol (definert som «drukket 6 drinker eller mer på en kveld, som tilsvarer 4 halvlitere pils eller 1/1 flaske vin» (dvs. seks alkoholenheter) og «drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset».). I levekårsundersøkelsene fra 2005 og 2008 oppga 26 prosent av menn og 11 prosent av kvinner at de drakk seks enheter eller mer flere ganger i måneden. Andelen som oppga at de drakk seg tydelig beruset flere ganger i måneden var henholdsvis 20 og 9 prosent blant menn og kvinner. Sammenliknet med tidligere undersøkelser er dette en nedgang hos de mannlige respondentene, og en stabil utvikling blant kvinner. Dette antyder at selv om det egenrapporterte alkoholforbruket går opp, finner vi ikke en tilsvarende økning i egenrapporterte beruselsesepisoder (Rossow 2011) Ser en på andelen som drikker alkohol to eller flere ganger i uken, har utviklingen vært jevn i det siste tiåret. Andelen som drikker seg beruset en eller flere ganger i uken har også vært stabil, bortsett fra i den yngste aldersgruppen der det har vært en markant nedgang fra 1998 til de nyeste undersøkelsene, fra 13 prosent i 1998 til 7 prosent i Tabell 13. Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke, prosent Alder i alt år år år år eller eldre (Kilde: SSB) Tabell 14. Drukket så en har følt seg beruset en eller flere ganger pr uke, prosent Alder i alt 6 : år 13 : år 7 : år 5 : år eller eldre 1 : 1 1 (Kilde: SSB) Ser en generelt på drikkemønsteret i ulike aldersgrupper, har det tradisjonelt vært en tendens til avtakende frekvens og mengde med alder. De siste levekårsundersøkelsene har derimot vist at dette er i ferd med å 15

16 jevne seg ut, og at mengde og frekvens øker mest i aldersgruppen over 50 år. I siste undersøkelse fra 2008 var frekvensen størst i den eldste aldergruppen. Fremdeles er beruselse langt vanligere i den yngste aldersgruppen (her under 30 år). I 2008 oppga 30 prosent av respondentene under 30 år at de flere ganger i måneden drakk seks alkoholenheter eller mer per gang, mot henholdsvis 14 og 8 prosent i aldersgruppene og 50+. Nedgangen er mest påtakelig blant de under 30 år. Tilsvarende tall fra levekårsundersøkelsen i 1995 var over 40 prosent. Konklusjon En gjennomgang av det norske alkoholforbruket viser at nordmenn gjennomsnittlig drikker mer enn tidligere. Vi drikker særlig mer vin enn tidligere, men også salget av brennevin har vist en økning. Ølsalget har derimot utviklet seg lite i den siste tiårsperioden, og har endog sunket de siste årene. Tilgjengeligheten har økt betydelig i form av en økning av antallet vinmonopolutsalg og flere skjenkesteder. I et utelivsperspektiv er det særlig interessant at skjenkestedenes andel av det totale alkoholsalget synker, på tross av en markant økning i antallet bevillinger. Dette antyder at en større del av konsumet skjer i hjemmet, og at tilgjengelighet til skjenkesteder spiller mindre rolle. Hva dette skyldes er det vanskelig å si noe mer presist om. Kanskje skyldes det at vinsalget har økt, og at vin oftere drikkes i andre sosiale sammenhenger enn i utelivet. Pris kan også være en medvirkende faktor. Som vist ovenfor har realprisene på alkohol sunket, men det finnes ikke god statistikk som antyder eventuelle ulikheter i prisutviklingen mellom alkohol solgt i Vinmonopolet og i butikkene, og på skjenkesteder. En slik oversikt ville ha kunnet danne grunnlaget for en mer presis analyse av dette forholdet. Det er også verdt å legge merke til at andelen som rapporterer om såkalt høykonsum med tilhørende beruselse går ned, særlig i den yngste aldersgruppen. Det er nettopp denne gruppen som utgjør majoriteten av brukerne av utelivet. Om dette igjen gir seg utslag i et lavere beruselsesnivå i nattelivet kan ikke fastslås på bakgrunn av tilgjengelige tall. Det kan for eksempel være at utelivsbrukerne fremdeles er like eller mer beruset enn tidligere, men bruker utelivet mindre enn før. Det kan derimot også indikere at en generell nedgang i beruselsesfrekvens også bør gi seg utslag i et uteliv preget av mindre fyll. Sammenlikner en det siste tiårets utvikling i alkoholforbruket med utviklingen i alkoholrelaterte skader, kan det synes det som om totalkonsumteorien har mistet noe av sin forklaringskraft. Skader relatert til overforbruk/misbruk av alkohol sunket de siste årene. For en videre utdypning av dette henvises det til Sirus

17 Kapittel 2. Vold Alkohol- og utelivsrelatert vold er en sentral faktor i debatten om utelivet. Som med all annen kriminalitet, er nullvisjonen selvfølgelig styrende også for voldskriminaliteten. Debatten om den utelivsrelaterte volden som er hovedfokus for denne rapporten, springer naturlig nok også ut fra denne visjonen. Tiltak for å motvirke denne volden må ha et langsiktig perspektiv. Derfor er det også nødvendig at det er den langsiktige utviklingen i voldsbildet som danner grunnlag for oppfatningen om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. For å danne et mest mulig autentisk bilde av voldsutviklingen og voldsnivået i samfunnet, vil dette kapittelet gjennomgå generelle trender på området, både på nasjonalt og lokalt nivå. Voldsutviklingen i Norge Det finnes hovedsakelig to statistiske kilder til voldsutviklingen i samfunnet. Den ene er politiets anmeldelsesstatistikk, den andre er Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser. Når det i dagligtalen refereres til utviklingen i voldsnivå, er det som regel politiets statistikk der refereres til. Slik statistikk har noen åpenbare svakheter som det er vesentlig å redegjøre for før en går inn i en dypere analyse av tallene. For det første er anmeldelsesstatistikken nettopp det; en oversikt over antall anmeldte forhold. Den gir med andre ord ikke et utfyllende bilde på hvor mange tilfeller av den straffbare handlingen som faktisk skjer. For det andre sier den lite om hvor mange av de anmeldte tilfellene som faktisk er straffbare, og lite om hvor mange anmeldelser som gjelder en og samme gjerningssituasjon anmeldelse/motanmeldelse). Henleggelsesstatistikk kunne ha bidratt til å gjøre dette bildet noe klarere, men slik statistikk har ikke vært tilgjengelig. På grunn av beviskravet kan det heller ikke utelukkes at det er mange saker hvor det reelt har forekommet vold, uten at noen likevel blir dømt for det. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser er den andre hovedkilden, og bidrar til å utfylle bildet fra anmeldelsestatistikken. I levekårsundersøkelsene stilles respondentene to spørsmål som er særlig viktig her: Hvorvidt de har vært utsatt for vold i løpet av de siste 12 månedene, og om forholdet har blitt anmeldt. Dette gir et anslag på anmeldelsestilbøyeligheten, og er et viktig korrektiv til anmeldelsestatistikken. Dersom antall anmeldelser stiger uten at anmeldelsestilbøyeligheten endres, kan dette følgelig indikere at høyere voldsnivå, men andre faktorer kan også påvirke bildet. For eksempel kan endrede rapporterings- og registreringsrutiner, slik at flere voldstilfeller kommer med i statistikken. Thorsen, Lid og Stene (2009) fremhever også at en tettere kontakt mellom politiet og narkotikamiljøet, spesielt fra midten av 1990-tallet, i tillegg kan ha bidratt til at mer vold er blitt anmeldt. Det generelle voldsbildet Ser en på antall anmeldelser for vold (i første tabellen er også trusler definert som voldskriminalitet), har det generelle voldsnivået i Norge vært svært stabilt det siste tiåret. I 2010 ble det registrert 5,3 anmeldelser for 17

18 voldskriminalitet pr innbyggere, det samme som i I årene mellom har dette tallet variert lite, mellom 5,3 og 5,6. I de siste årene har heller ikke det nominelle antallet voldsanmeldelser økt. Tabell 15. Lovbrudd anmeldt per 1000 innbyggere, voldskriminalitet (Kilde: SSB) Den mest fremtredende endringen i perioden har vært innføringen av en egen lovparagraf i 2006 om vold i nære relasjoner, noe som har medført at anmeldelser som tidligere ble oppført i generelle legemskrenkelseskategorier nå annerledes. Tabell 16. Voldskriminaltet anmeldt, etter type voldslovbrudd Antall (Kilde: SSB) I samme periode har frekvensen av egenanmeldte forhold steget relativt betydelig, både for kvinner og menn. Dersom man legger til forhold som politiet ble kjent med på annen måte enn via anmeldelse, er dog utviklingen relativt jevn. Det er uansett verdt å bemerke at disse tallene indikerer at hele 70 prosent av voldstilfellene i Norge enten ikke anmeldes eller går under politiets radar. Særlig gjelder dette vold mot 18

19 kvinner. Det er vanskelig å gi noe entydig svar på årsaken til ulikheten mellom kjønnene i anmeldelsesfrekvens. Det er nærliggende å anta at volden rettet mot kvinner i større grad enn mot menn skjer i en familierelasjon og i hjemmet, og at anmeldelsestilbøyeligheten dermed synker. En analyse av voldsanmeldelser i Oslo viste at 61,2 prosent av den anmeldte volden mot kvinner i 2009 hadde bopel som gjerningssted, mot tilsvarende 17,5 prosent for menn (Grytdal og Meland 2011). Tabell 17. Andel voldshendelser som ble anmeldt. (Kilde: Levekårsundersøkelsene, SSB) Ofre En sammenlikning mellom den egenrapporterte volden og anmeldelsesstatistikken viser at det er god grunn til å hevde at voldsnivået i Norge er stabilt. I levekårsundersøkelsen i 1997 oppga 3,1 prosent at de hadde vært utsatt for voldskriminalitet de siste 12 månedene. Dette er likt med andelen som oppga det samme i I årene i mellom har det vært noe varierende tall, men variasjonen har totalt sett vært relativt liten. Tabell 18. Utsatthet for vold, siste 12 måneder, prosent (Kilde: Levekårsundersøkelsene, SSB) 19

20 Ser en nærmere på ofre for vold, varierer fordelingen betydelig mellom kjønnene og de ulike aldersgruppene. Menn og kvinner blir i omtrent like stor grad utsatt for trusler, men menn blir i større grad enn kvinner utsatt for fysisk vold. Dette gjelder både kategorien legemsfornærmelser og grovere vold i kategorien legemsbeskadigelser. I sistnevnte kategori utgjør mannlige ofre hele 86 prosent. De siste årene har anmeldelser med kvinnelig offer økt betydelig, fra i overkant av 7000 i perioden , til i overkant av 8000 i Figur 3. Personoffer, etter utvalgte typer hovedlovbrudd (vold) og kjønn Antall (Kilde: SSB) Sammenligner man denne utviklingen med resultatene fra levekårsundersøkelsene blir bildet mindre tydelig. Andelen kvinner som rapporterer at de har vært utsatt for vold siste 12 måneder (tabell 18) er marginalt høyere i 2007 enn i 2004, men lavere enn i Samtid har anmeldelsestilbøyeligheten (tabell 17) økt markant fra 2004 til Det kan derfor hevdes at økningen i kvinnelige ofre i stor grad skyldes andre forhold enn at det reelle voldsbildet har endret seg. Innføringen av en egen lovparagraf for vold i nære relasjoner i 2006 kan være en slik årsak, en annen kan være samfunnets sterkere fokus på denne typen vold de siste par tiårene. Både levekårsundersøkelsene og anmeldelsesstatistikken viser betydelige forskjeller mellom aldersgruppene. I 2007 rapporterte over 10 prosent i aldersgruppen år at de hadde vært utsatt for vold det siste året. Blant unge menn var andelen helt oppe i 14,7 prosent. Det er særlig de første årene etter myndighetsalder som er spesielt utsatte, og frekvensen avtar rundt midten av 20-årene, og synker deretter bratt. Mer enn halvparten av alle ofre for vold og trusler er under 30 år, og to av tre er under 40 år. 20

21 Figur 4. Personoffer for voldskriminalitet, etter kjønn og alder per innbyggere (Kilde: SSB) Den geografiske fordelingen, relativ til befolkningsstørrelsen, viser at det er flest voldslovbrudd i de tettest befolkede kommunene, og færrest i de minst befolkede. I de 13 tettest befolkede kommunene (med innbyggertall over ), registreres det dobbelt så mange lovbrudd som i de minst befolkede områdene. Det samme bildet gjelder også for voldsoffertettheten; i 2010 ble det registrert 5,1 voldsofre pr innbyggere i kommuner med over innbyggere. Tilsvarende tall for kommuner med mindre enn innbyggere var 3,5. I randsonen av de største bykommunene er derimot voldsrisikoen lav, og innbyggere i disse kommunene har bare halvparten så stor risiko for å bli utsatt for vold som sammenliknet med de bosatte i landsdelssentrene (Stene og Lid 2009). Voldsproblematikken er størst i de store byene, og det er en statistisk sammenheng mellom voldsutbredelse og befolkningstetthet i kommunen. Men denne sammenhegen er ikke entydig; mange mindre sentrale steder har et like høyt og endog høyere voldsnivå enn i byene, særlig i den nordligste landsdelen. Det samme er tilfellet motsatt vei; en rekke større bykommuner har et voldsnivå på linje med de aller minst sentrale stedene. Nærhet til de store byene er ikke nødvendigvis avgjørende for voldsomfanget, og det er ikke mulig å konkludere entydig med at vold øker med befolkningsmengde. En like gyldig konklusjon kan være at vold kan sess som et hjemsteds- eller landsdelsproblem enn som et urbant problem (Lid og Stene 2011). Voldens arena Data på makronivå gir lite innblikk i hvilke situasjoner volden skjer, relasjon mellom offer og gjerningmann, og sammenhengen mellom voldsutøvelse og ruspåvirkning. Det er derfor vanskelig å si noe om utviklingen i slike faktorer på generell basis. Det eneste politidistriktet som publiserer data på et nivå som gir det nødvendige innblikket i slike spørsmål er Oslo politidistrikt. Politidistriktet publiserer hvert tredje år en kvalitativ studie av voldsanmeldelser siste halvår. Resultatene gir nødvendigvis et bilde av volden i Oslo, og 21

22 kan ikke automatisk appliseres på resten av landet, heller ikke de andre store byene, men flere av funnene kan bidra til å belyse sentrale spørsmål om voldens vesen. Den siste studien ble publisert i 2011, og analyserer voldsdata fra 2. halvår 2009 (Grytdal og Meland 2011) Det vanligste arenaen for voldsutøvelse i Oslo er bopel. Dette er gjennomgående i alle voldsundersøkelsene siden starten i 1998 selv om andelen har endret seg noe, først og fremst på grunn av endret koding av vold i nære relasjoner. Etter bopel er det offentlig sted som hyppigst oppgis som gjerningssted. Offentlig sted som gjerningssted (inkluderer her gate, plass, park, fortau og lignende) utgjør samlet sett ca. en fjerdedel av anmeldelsene. Restaurant/utested utgjør 13,1 prosent av det totale antallet. Dette er den laveste registrerte andelen siden Av volden som ble registrert i sentrum 3 ble 44,1 prosent av anmeldelsene registrert med offentlig sted som gjerningssted, og 27,7 prosent med tilknytning til restaurant/utested. Tabell 19. Fysisk vold anmeldt i Oslo politidistrikt, fordelt på gjerningssted. Voldsundersøkelser Prosent halvår halvår halvår halvår 2009 Bopel 28,5 29,3 30,2 27,3 29,2 27,0 34,4 Restaurant/utested 17,4 16,5 14,8 15,4 14,5 15,5 13,1 Offentlig sted utenfor sentrum 15,1 15,5 15,8 17,4 19,4 15,3 13,9 Offentlig sted i sentrum 13,2 12,5 13,2 12,6 11,1 13,0 12,8 Trafikk 5,2 5,1 5,5 4,3 3,3 2,6 3,1 Offentlig kommunikasjon 4,6 5,8 5,9 6,0 4,4 6,9 4,2 Skole 2,2 2,2 1,9 2,8 2,4 2,9 2,7 Taxi/taxikø 4,1 2,7 2,6 3,2 3,3 2,9 3,2 Båt 1,4 1,5 1,5 1,0 1,7 1,5 1,4 Butikk/senter 4,7 4,6 4,3 5,6 6,1 5,3 5,6 Omsorgssektor 1,0 1,3 1,1 0,8 0,7 1,7 1,0 Arbeidssted 1,4 1,9 1,6 1,2 1,3 1,8 1,2 Annet 1,2 1,1 1,8 2,3 2,7 3,6 3,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= (Kilde: Grytdal og Meland 2011) Det meste av volden skjer mellom parter som har en eller annen form for relasjon til hverandre. I kun litt over en fjerdedel av tilfellene var offer og gjerningsmann ukjente for hverandre forut for den anmeldelsesutløsende hendelsen. En betydelig del av anmeldelsene, 16 prosent, skjer i relasjoner som defineres som kundeforhold. Denne kategorien defineres vidt, og dekker relasjoner hvor det gir mening å se partene som deler av et kundeforhold, dvs. at relasjonen er knyttet til forretningsbransje, restaurant- og utelivsbransje, offentlig kommunikasjon/taxi eller tilfeller som omhandler vektere. I en stor del av disse tilfellene er det ingen personlig relasjon mellom offer og gjerningsmann. Statistikken viser også betydelige kjønnsforskjeller. I anmeldelser med mannlig offer er gjerningspersonen ukjent i langt flere tilfeller (36,4 prosent) enn med kvinnelig offer (16,1 prosent). 3 Sentrumsdefinisjonen i denne undersøkelsen avviker noe fra politiets sedvanlige definisjon av sentrum. For en nærmere oversikt over hvilke områder som her er inkludert, henvises det til Grytdal og Meland 2011, side

23 Det er ikke enkelt å fastslå hvor mye av volden som er såkalt «blind», det vil si tilfeller der offer og gjerningsmann er helt ukjente for hverandre og det ikke kan påvises noen form for foranledning eller motiv. I løpet av 2. halvår ble det registrert 75 ofre for voldshandlinger faller inn under denne definisjonen 4. Dette utgjorde totalt 5,4 prosent av det totale antallet registrerte ofre. De fleste av disse tilfellene (50,7 prosent) skjedde på offentlig sted. De resterende tilfellene kan i hovedsak knyttes til restaurant/utested og offentlig kommunikasjon. Disse tallene antyder at blind vold er lite utbredt. Selv om motivasjon og foranledning for mange voldshandlinger er ubetydelig og lite åpenbar (og i alle tilfeller uansett uakseptabel), er det generelt svært liten sjanse for å bli utsatt for blind vold. Tabell 20. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson. 2. halvår halvår2009 Antall % Ukjente ,6 Kundeforhold ,0 Klient 35 2,5 Venner/bekjente ,7 Kjæreste 40 2,9 Gift/samboere ,2 Ekspartnere 86 6,2 Familie 82 5,9 Sum ,0 (Kilde: Grytdal og Meland 2011) Kartlegging av motiv og foranledning til voldshendelser som fører til anmeldelse er en krevende øvelse. Grytdal og Meland (2011) har allikevel kategorisert anmeldelsene etter det som har fremstått som hovedmotivet bak voldshendelsene. Den vanligste foranledningen er samlivsbrudd/problemer, noe som harmonerer med bopel som den vanligste voldsarenaen. Fyll/rus fremstår som hovedårsak i 16 prosent av tilfellene. Dette betyr derimot ikke at ikke fyll og rus er medvirkende årsaker i hendelser som plasseres i andre kategorier, tvert i mot, men i 16 prosent av anmeldelsene oppgis det ingen annen foranledning/motiv enn fyll/rus. Kjønnsforskjellene er også her betydelige. Kvinner anmelder i langt større grad forhold knyttet til samlivsbrudd/problemer, og menn er kraftig overrepresentert i anmeldelser der kontrollsituasjon, oppgjør/hevn og bemerkninger/kommentarer oppgis som den vesentligste foranledningen. I henhold til disse tallene er det vanskelig å trekke ut fordelingen av foranledning/motiv bak den utelivsrelaterte volden. Det er nærliggende å at hovedtyngden av denne typen vold er plassert i kategoriene krangel, kontrollsituasjoner og bemerkning/kommentar, og til en viss grad i den generelle kategorien fyll/rus. 4 For en nærmere utgreiing om definisjonen av begrepet blind vold, henvises det til Grytdal og Meland 2011, side

24 Tabell 21. Foranledning/motiv i voldsanmeldelser ved Oslo politidistrikt, totalt og fordelt på kjønn. 2. halvår Prosent. Foranledning/motiv Kvinne Mann Totalt Kvinne Mann Totalt Samlivsbrudd/problemer ,7 4,8 17,8 Fyll/rus ,4 13,9 16,0 Krangel ,7 16,1 14,0 Kontrollsituasjoner ,5 15,9 11,5 Oppgjør/hevn ,0 11,7 8,3 Bemerkning/kommentar ,6 10,0 7,5 Penger/betalingskonflikt ,3 9,2 7,3 Intervenering ,8 4,1 3,6 Nabokonflikt ,0 4,0 3,6 Psykiatri/sjukdom ,2 1,4 2,1 Ran/ransforsøk ,7 2,0 1,5 Barnemishandling ,4 0,9 1,5 Seksuell trakassering ,1 0,9 1,0 Mobbing ,6 0,9 0,8 Nei til kjøp av narkotika ,0 0,9 0,6 Annet ,1 3,1 2,7 Totalt (Kilde: Grytdal og Meland 2011) En stor del av volden skjer i ruspåvirket tilstand. Selv om tallene for ruspåvirkning i seg selv er høye, må det antas at underrapporteringen er betydelig. Opplysninger om slike forhold skrives for eksempel ikke alltid inn i anmeldelsenec(ibid.). I et utelivsperspektiv er særlig ruspåvirkningen relatert til sentrumsvold interessant. Dessverre gir ikke statistikken opplysninger om ruspåvirkning fordelt på dag og klokkeslett. Det blir derfor vanskelig å vurdere presist hvor stor andel av den utelivsrelaterte volden som kan knyttes til ruspåvirkning. Tallene gir en indikasjon på at rus er en vesentlig medvirkende faktor, selv om ikke en eventuell kausaleffekt kan fastlås. 5 F.eks. kontroll fra politi, kriminalomsorg, vektere, dørvakter på utesteder osv. 6 F.eks. at fornærmede forsøker å stoppe et tyveri eller et ran, eller griper inn i en slåsskamp/krangel. 7 Dvs. at volden skjer i forbindelse med at offeret har takket nei på forespørsel om å kjøpe narkotika. 8 Annet inkluderer bl.a. tilfeller av blind vold og enkelte tilfeller som kan karakteriseres som hatkriminalitet. 24

25 Tabell 22. Voldsofre etter ruspåvirkning i sentrum, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Fornærmet sentrum Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,9 6,9 6,7 Alkohol ,6 48,3 48,8 Ikke påvirket ,6 23,2 20,5 Ikke oppgitt ,9 21,6 24,0 Totalt ,0 100,0 100,0 (Kilde: Grytdal og Meland 2011) Blant de mistenkte/siktede for voldshendelser i sentrum var ca. to tredjedeler påvirket av rusmidler, en noe høyere andel enn blant ofrene. Samvariasjonen mellom vold og ruspåvirkning synes derfor å være enda sterkere for gjerningsmenn enn for ofre. Tabell 23. Gjerningspersoner etter ruspåvirkning i sentrum, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Mistenkt/siktet sentrum Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,3 19,0 18,2 Alkohol ,0 43,8 45,9 Ikke påvirket ,2 8,8 8,0 Ikke oppgitt ,4 28,4 27,9 Totalt ,0 100,0 100,0 (Kilde: Grytdal og Meland 2011) Årsaker til alkoholrelatert aggresjon Eksperimentelle studier indikerer at alkohol sammen med forventet effekt av beruselsen er en viktig forklaringsfaktor for alkoholrelatert aggresjon (Bushman 1997; Gustafson 1993(i Wallin 2004). Studier viser at beruselse øker sannsynligheten for aggressiv oppførsel, men at effekten modereres av konsumentens karaktertrekk og miljøet alkoholen konsumeres i. Drikkemiljøet formes igjen av kulturelle verdier og forventninger til drikkerelatert aggresjon (Wallin 2004). Resultater fra en rekke studier viser at alkoholpåvirkning også kan være en viktig prediktor for den utøvde voldens alvorlighetsgrad. Ulike teorier om alkoholindusert aggresjon kan grupperes i fire hovedkategorier (Wallin 2004): 1. Farmakologiske effekter av alkohol, for eksempel svekket emosjonell stabilitet (Graham et al. 2000), og redusert problemløsningsevne (Sayette et al. 1993) 25

26 2. Drikkemiljøet, for eksempel trengsel (Graham et al. 1980), spesialtilbud på alkohol (Babor et al. 1978), skjenkestedets utforming (Stockwelll et al. 1993), aggressive ansatte på skjenkestedet, uheldig håndtering av oppførsel og vanskelige situasjoner, dårlig serveringspraksis (Graham et al. 2000) 3. Individuelle karakteristika og personlighetstrekk hos konsumenten. Alder, kjønn, avvikende oppførsel og drikkemønster påvirker alle risikoen for alkoholrelatert aggresjon (Rossow 1996; Room et al. 1995; Giesbreht og West 1997). 4. Generell holdning til samfunnet, forventninger og verdier. Det er med andre ord vanskelig å identifisere en enkelt faktor som kan forklare alkoholrelatert aggresjon. Sannsynligvis er det heller en kombinasjon av mange ulike faktorer, og det er vanskelig å anslå hvor mye vold som hadde vært unngått dersom beruselseskomponenten hadde blitt fjernet. Tidspunkt for voldsanmeldelser Den registrerte volden i Oslo er spredt gjennom hele døgnet hele uken, men har en tydelig konsentrasjon kveld og natt i helgene. Nesten halvparten av den volden i politidistriktet i 2. halvår 2009 (43,6 prosent) skjedde lørdag og søndag. Volden med gjerningssted i sentrum viser en enda sterkere tendens i samme retning. Mye av denne volden kan sannsynligvis relateres til utelivet. Men dersom utelivsrelatert vold defineres som vold begått i sentrum natt til lørdag og søndag i tidsrommet 24-03, utgjør ikke denne en særlig stor andel av den totale volden som begås i Oslo. 178 av 1270 anmeldelser høsten 2009 med kjent gjerningssted- og tidspunkt, angir sentrum natt til lørdag og natt til søndag som tid og sted for hendelsen. Dette gir en andel på 14 prosent. 86 prosent av volden som ble anmeldt i Oslo 2. halvår 2009 kan dermed ikke relateres til utelivet i helgene. Tabell 24. Anmeldte voldstilfeller i sentrum ved Oslo politidistrikt i 2. halvår 2009, fordelt på tidspunkt/ukedag Klokka Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Prosent , , , , , , , ,6 Sum ,0 Prosent 7,6 7,6 6,1 10,4 12,7 26,1 29,4 100,0 (Kilde: Grytdal og Meland 2011) 26

27 Konklusjon Det generelle voldsbildet i Norge er relativt stabilt, noe som bekreftes både av politiets anmeldelsstatistikk og levekårsundersøkelsene. Anmeldelsesfrekvensen stiger noe, og dette kan indikere at toleransen for vold i samfunnet synker. Det meste av volden som anmeldes skjer i hjemmet, og det er grunn til å tro at mørketallene også er høyest på denne arenaen. Andelen av den anmeldte volden som skjer i tilknytning til utelivet i helgene er relativt lav sett i forhold til andre arenaer, men det kan argumenteres for at det er nettopp denne typen vold som har størst innvirking på den allmenne trygghetsfølelsen. Unge mennesker er overrepresenterte i voldsstatistikken, både som ofre og gjerningspersoner. Dette gjelder begge kjønn, men unge menn er en særlig risikogruppe. Rus er en vesentlig faktor i den utelivsrelaterte volden både blant ofre og gjerningspersoner, og selv om kausaleffekten ikke entydig kan fastslås, må det antas å være en sterkt medvirkende faktor. 27

28 Kapittel 3. Vold og skjenketider Innskrenking av skjenketid for å redusere utelivsrelatert vold har vært et mye omtalt og omdiskutert virkemiddel i både norsk og internasjonal alkoholpolitisk debatt. I dette kapitlet blir noe av forskningen på området presentert, og voldsutviklingen sett i sammenheng med skjenketidene i utvalgte norske byer blir gjennomgått og analysert. Internasjonal forskning Den internasjonale forskningen på sammenhengen mellom vold og skjenketid er tvetydig. Metaanalyse av internasjonale studier en eventuell slik sammenheng (Hanh et al. 2010), viser at det finnes en viss dekning i forskningen for å hevde at en skjenketidsendring på over to timer har en påviselig effekt. En gjennomgang av kvalifiserte studier som undersøkte effekten på voldsfrekvens ved en skjenketidsendring på mindre enn to timer, viste derimot ingen slik sammenheng (ibid.). Det må påpekes at mange av studiene som ble inkluderes i slike metaanalyser enten er gamle (1980-tallet), eller er gjort i land med en annen alkoholpolitikk enn Norge. Med få unntak er de fleste utført i Australia og Storbritannia. Det er i arbeidet med denne rapporten ikke funnet tidligere kvalifiserte vitenskapelige studier av sammenhengen mellom vold og skjenketider utført i Skandinavia. Et fellestrekk ved de internasjonale studiene er at de som regel benytter en bivariat tilnærming der det kun måles hvorvidt endringer i voldsfrekvensen samvarierer med endringer i skjenketidene, og hvorvidt dette er statistisk signifikant. Andre potensielt forklarende variabler inkluderes sjeldent, og det er usikkert hvor mye av den eventuelle variasjonen som forklares. Dette er en gjennomgående svakhet ved slike studier, og bidrar til å svekke validiteten i konklusjonene. En gjennomgang av resultater og erfaringer fra den mye omtalte liberaliseringen av skjenkelovgivningen i Storbritannia i 2003, viser heller ingen tydelig negativ effekt av utvidede åpningstider (Hough et al. 2008). Storbritannia opphevet den nasjonale maksimalskjenketiden med virkning fra november 2005, og det ble i teorien åpnet for skjenking gjennom hele døgnet. Lokale myndigheter ble gitt anledning til å regulere de lokale skjenketidene, og innføre egne kriterier og krav for å innvilge utvidet skjenking. Resultatene fra de første to årene viser at få skjenkesteder søkte om utvidet skjenking, og at det ved utgangen av 2007 kun var 470 skjenkesteder med 24-timers skjenking. Den reelle skjenketiden ble i gjennomsnitt utvidet med 21 minutter. Analyser av volds- og skadestatistikken viser en marginal og ikke signifikant endring av antallet voldsanmeldelser, og tall fra legevakter og akuttmottak viste heller ingen entydig økning av voldsrelaterte skader helg/natt (ibid.). Studier fra andre land (se for eksempel Ragnarsdottir et al. 2002) viser et økt skadeomfang som et resultat av denne typen omfattende liberaliseringer av skjenketidene, men dette bidrar ikke til å underbygge argumentasjonen om at også mindre endringer i skjenketidene har påviselig effekt. En analyse av effekten av STAD-prosjektet i Stockholm viser en nedgang i antallet voldsanmeldelser i prosjektets første år, på tross av at prosjektet ble startet samtidig med en liberalisering av de svenske alkohollovene og at nattklubber i Stockholm kan ha åpent til kl. 05 (Wallin 2004). Dette indikerer at flere 28

29 faktorer bør vurderes i forskningen på vold og skjenketider, og at en tydelig kausaleffekt i denne sammenhengen vanskelig kan fastslås på bakgrunn av bivariate analyser. I sum viser internasjonal forskning at det er stor usikkerhet om en eventuell sammenheng mellom vold og skjenketider. Norsk forskning Høsten 2011 publiserte to forskere tilknyttet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) en artikkel som hevdet å påvise en statistisk signifikant reduksjon i voldsanmeldelser ved reduksjon i skjenketiden (Rossow og Nordstrøm 2011). Dette er det første studien av denne typen i Norge. Effekten ble påstått å være fem færre voldsanmeldelser pr innbyggere pr. times reduksjon (en endring på 17 prosent). Artikkelen har vært utsatt for kraftig kritikk, særlig metodisk. Hovedpunktene i metodekritikken har vært følgende (Ludvigsen 2011): Datasvakheter Studien analyserer anmeldelsesdata. Mørketallsproblematikk vurderes ikke, og det er vanskelig å vurdere hvor mye av endringen i anmeldelsesfrekvensen som skyldes en reell økning i antall hendelser. Studien skiller ikke mellom alvorlige og mindre alvorlige voldshendelser. Ingen gjennomgang av hvor mange av anmeldelsene som fører til straffereaksjon eller hvor mange som blir henlagt. Ingen beskrivelse av hvor mange av sakene som gjelder samme forhold (motanmeldelser). Formidlingssvakheter Artikkelen beskriver ikke variasjonen i voldsstatistikken. Eventuell variasjon mellom byene i studien presenteres ikke, heller ikke typiske mål som gjennomsnitt, minimum, maksimum, standardavvik og avvikende observasjoner («utliggere»). Artikkelen gir ikke et bilde på signifikansens forklaringskraft. At signifikans er påvist betyr ikke automatisk at funnet nødvendigvis er relevant. Artikkelen vurdere heller ikke andre mulige faktorer som kan forklare variansen i dataene. Som en del av tilsvaret til kritikken mot artikkelen, skriver artikkelforfatterne dette på SIRUS' hjemmeside: «Det kan godt være at andre faktorer, som været eller lønnsutbetalinger, forklarer mer av variasjonen i vold, men disse er vanskeligere å endre ved politiske midler.» 9 Det skapes dermed betydelig usikkerhet om relevans, og om det påviste effekten heller kan forklares av andre variabler enn skjenketid

30 Modellsvakheter I studien er det foretatt en bivariat analyse, uten kontroll for andre mulige årsaksvariabler. Dersom det finnes utelatte variabler som er relatert til vold eller skjenketider, er resultatet vridd i retning av en sterkere effekt enn den virkelige effekten. Antall innbyggere er inkludert i målet på voldsutviklingen. Her har forskerne tatt utgangspunkt i innbyggertallet i de aktuelle kommunene. Det er ikke tatt hensyn til at byenes (og bykommunenes) uteliv betjener et omland, noe som vil gjøre det «reelle» innbyggertallet i byene langt høyere enn det nominelle. En by som Bergen med innbyggere betjener for eksempel et omland med over innbyggere. Metodesvakheter Valg av suboptimal statistisk metode gjør studien mindre robust enn den burde ha vært. Det kan fremdeles stilles spørsmålstegn ved de statistiske resultatene. Andre kilder til støy Som nevnt i forrige kapittel, er anmeldelsesdata upålitelige for å anslå reell voldsfrekvens, særlig på lokalt nivå. Anmeldelsesfrekvens kan også påvirkes av personellprioriteringer på den lokale politistasjonen, arbeidskonflikter i politiet og politiets tilstedeværelse i bybildet. En lav kapasitet til å ta i mot anmeldelser på hektiske tider av døgnet kan i seg selv redusere anmeldelsesfrekvensen, og det er ikke usannsynlig at antall anmeldte forhold høsten 2008 var preget av politiets arbeidskonflikt med staten der resultatet var at politiet hadde minimumsbemanning, særlig i de store byene. Det må også forventes at antall anmeldte forhold stiger hvis politiet har synlighetsaksjoner der selv de minste lovbrudd blir påtalt, slik situasjonen var i blant annet Trondheim og Bergen i Det finnes en rekke andre variabler som bør inkluderes i en studie av en eventuell sammenheng mellom vold og skjenketider, men som enten ikke finnes som pålitelige data, eller som vanskelig tilgjengelige data. De mest interessante av disse er følgende: Statistikk fra legevakten: Det må antas at de fleste som blir utsatt for grov vold oppsøker lege relativt umiddelbart etter forholdet. En statistikk over behandlete legemskrenkelser hos legevakten ville ha vært en god kontrollfaktor for anmeldte tilfeller av legemskrenkelser. Legevaktene rundt omkring i landet registrerer ikke behandlede voldsskader etter åsted og bakgrunn for skaden. Oversikt over tilgjengelige transportmidler i sentrum ved skjenkestopp: Det er sannsynlig at det er en positiv sammenheng mellom køståing i beruset tilstand og tilbøyelighet til å utøve vold. Det kan derfor argumenteres for at jo raskere berusede personer blir transportert bort fra bykjernen, desto mindre er sjansen for at det utøves køvold. Drosje og nattbuss er de primære transportmidlene for transport ut av byen på nattestid i helgene, og tilgangen på drosje og nattbuss må dermed kunne sies å være relevant. Anekdotiske observasjoner tilsier at det i dag er for få tilgjengelige drosjer i de mest hektiske nattetimene, særlig i de 30

31 store byene. Den betydelige tilgangen på pirattaxier i de fleste byene underbygger dette. Det ville derfor ha vært interessant å studere hvilken effekt en oppmykning av drosjeløyveregimet ville ha hatt i denne sammenhengen. Drosjesentralene og busselskapene fører ikke tilfredsstillende statistikk over turer fra bysentra nattestid, så denne effekten er vanskelig å anslå. Matservering i nattåpne kiosker: De fleste byene har de seneste årene opplevd en kraftig økning av døgnåpne kiosker med matservering i sentrum for å hindre opphopning av mennesker i bysentrum etter skjenkestopp. Hvilken effekt dette har på voldsutøvelse er uklar. I Lillestrøm har det de siste årene vært forbud mot servering av nattmat mellom kl og med bakgrunn i denne argumentasjonen. Andre har igjen argumentert for at et stort antall døgnåpne kiosker med matservering forhindrer køståing, og bidrar til å få folk raskere hjem enn ved et lavere antall slike mattilbud. Differensiering av skjenketider: Kommunene i Rossow og Nordstrøms artikkel hadde alle varierende skjenketider, og varierende grad av differensiering av skjenketider mellom ulike typer skjenkesteder. Det ble ikke vurdert særskilt om en differensiering av skjenketidene hadde større effekt enn en generell innskrenking. En vesentlig faktor i debatten om innskrenking har nettopp vært om differensiering gir en bedre måloppnåelse ved at avgangen fra byen spres og at det dermed blir mindre trykk på byrommene. Oppsummert finnes det er rekke faktorer som tilsammen bidrar til å skape avgjørende usikkerhet rundt konklusjonen i Rossow og Nordstrøms artikkel slik at den vanskelig kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen av innskrenking av skjenketidene. Kommunenes skjenketidspraksis De nasjonale retningslinjene for skjenketid reguleres i dag av alkohollovens 4-4. Normaltiden for skjenking er kl. 01, med mulighet for utvidelse til kl. 03. All skjenking er forbudt etter dette tidspunktet og fram til kl. 06 (kl. 13 for brennevin). Loven gir kommunene full frihet til å regulere egen skjenketid innenfor denne rammen. En gjennomgang av ulike kommuners skjenkeregler (Skjælaaen 2011) viser at kommunene i stor grad benytter muligheten til å tilpasse skjenketiden etter lokale forhold, og at de også differensierer skjenketiden mellom ulike typer skjenkesteder. Av 368 kommuner med innrapporterte skjenketidstall for 2010, hadde kun 45 (12 prosent) skjenking av alkohol klasse 3 til kl prosent hadde maksimal skjenketid til kl. 02 eller tidligere. Rundt halvparten av kommunene som bruker lovens maksimaltid, opererer med differensierte skjenketider, noe som innebærer at ikke alle skjenkesteder kan servere til kl. 03:00. En reduksjon av den nasjonale maksimalskjenketiden vil derfor ha effekt for et mindre antall kommuner. 31

32 Tabell 25. Antall kommuner fordelt på skjenketid, 2010 Skjenking til kl.: Alkoholgruppe 1 og 2 Alkoholgruppe 3 (N=368) (N=374) 00: : : : : : : (Kilde: Skjælaaen 2011) Av de store byene har flertallet skjenkestopp tidligere enn den nasjonale maksimaltiden. Trondheim og Kristiansand reduserte for eksempel i 2008 skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02; Bergen reduserte den i 2008 fra kl. 03 til kl ; Stavanger har en generell skjenketid til kl , men med enkelte nattklubber med skjenketid til kl. 03; Tønsberg har skjenketid til kl. 02, men utvider til kl. 03 i sommersesongen; Oslo har skjenketid til kl. 03, men kun innenfor den såkalte skjenkeringen i sentrum. En rekke kommuner har også innført lokalt tilpassede tiltak for å redusere vold og overskjenking: Lillestrøm har innførte et forbud mot servering av nattmat etter utestedenes stengetid i helgene for å motvirke opphopning av mennesker i gatene nattestid. Stavanger har innført særskilte aldergrensekrav for nattklubber med maksimal skjenketid. Med andre ord utøver kommunene sitt eget selvstyre i skjenkepolitikken aktivt, og en stor andel av de største byene gjennomfører større eller mindre endringer i skjenketidsbestemmelsene hvert fjerde år. Hvorvidt dette har medført en nedgang i voldsfrekvensen er, som tidligere drøftet, høyst usikkert. 32

33 Tabell 26 - Oversikt over når salg og skjenking av alkohol stenger i de 15 største byene, 2010 Kommune Salgstid hverdager Salgstid helg Skjenketid, alkoholgruppe 1 og 2 10 Skjenketid, alkoholgruppe 3 11 Oslo 20:00 18:00 03:00 03:00 Bergen 20:00 18:00 02:30 02:30 Trondheim 20:00 18:00 02:00 02:00 Stavanger 20:00 18:00 03:00 03:00 Kristiansand 20:00 18:00 02:00 02:00 Fredrikstad 11 20:00 18: Tromsø 18:00 16:00 03:00 03:00 Sandnes 20:00 18:00 01:30 01:30 Drammen 20:00 18:00 03:00 03:00 Sandefjord 20:00 18:00 02:00 02:00 Sarpsborg 20:00 18:00 01:30 01:30 Skien 20:00 18:00 02:30 02:30 Bodø 20:00 18:00 03:00 03:00 Larvik 20:00 18:00 02:00 02:00 (Kilde: Skjælaaen 2011) Alkoholloven 3-2 og 4-3 gir kommunene mulighet til å sette vilkår for salgs- og skjenkebevillinger. Loven spesifiserer ikke hvilke vilkår det er anledning til å stille, bare at de må være begrunnet i alkoholpolitiske hensyn, og ellers være i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. De kan både settes generelle vilkår som gjelder skjenkebevillingene i kommunen og særskilte vilkår til individuelle skjenkesteder. Det er stadig flere kommuner som stiller slike vilkår. I 1998 gjaldt dette 35 kommuner, og i 2010 hadde antallet økt til 131. Det vanligste vilkåret er krav til ordensvakter (84 kommuner), deretter følger vilkår om bestemt nedre aldersgrense (51 kommuner), og krav til utdanning/kursing for ansatte ved skjenkestedene (35 kommuner) (ibid.) Det synes derfor som om norske kommuner i stadig større grad fører en aktiv skjenkepolitikk der det stilles særskilte vilkår til skjenkebevillinger og der skjenketiden er gjenstand for konkret vurdering etter lokale forhold. 10 Noen kommuner har ulike tider på ukedager og helg. Dette er tidene for helg. 11 Mangler siste års opplysninger og er oppført med skjenketid per

34 Tabell 27. Kommuner som har stilt vilkår for salg og skjenking av alkohol, År Antall (Kilde: Skjælaaen 2011) Vold og skjenketider i byene Rossow og Nordstrøms (2011) analyse av sammenhengen mellom vold og skjenketider analyserte 18 norske byer som hadde til felles at de i løpet av de siste åtte årene hadde endret skjenketidene. En vesentlig del av kritikken var at studien ikke tok høyde for lokale forskjeller og presenterte resultater fra de ulike byene. Det er derfor nødvendig med grundigere gjennomgang av voldsbildet i de ulike byene. Nedenfor blir voldsutviklingen i enkelte av byene som var med i studien gjennomgått i detalj for perioden 2000 til Voldsanmeldelsesdata som benyttes i resten av kapitlet er innhentet og systematisert av Politidirektoratet og gjort tilgjengelig for Virke i forbindelse med denne rapporten. I gjennomgangen under er kun legemskrenkelser anmeldt som legemsfornærmelser eller legemsbeskadigelser tatt med. Begrepet legemskrenkelse blir i det videre derfor benyttet som et samlebegrep for legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse. Dette innebærer at andre typer vold som vold mot offentlig tjenestemann, drap, drapsforsøk vold i nære relasjoner og lignende ikke tas med. Legemsfornærmelser- og beskadigelser utgjør hovedvekten av voldsanmeldelser, og er kategoriene som i størst grad gjenspeiler vold som begås i tilknytning til utelivet. Vold i nære relasjoner utgjør en stadig større andel av voldsanmeldelsene, men slike voldshandlinger begås i hovedsak i hjemmesituasjoner. I politisonene som defineres som sentrum i de ulike byene er bosettingstettheten lav. Dessuten minsker tidspunktskorridoren som benyttes for utelivsrelatert vold (natt til lørdag og natt til søndag kl ) risikoen for at data med potensiell verdi utelates. I gjennomgangen av det generelle voldsnivået uavhengig av politisone og tid på døgnet er dog risikoen større for at viktige mengder data utelates. Legemsfornærmelser er forhold som omfattes av Straffelovens 228, og er å regne som mindre alvorlige legemskrenkelser uten betydelig skade. I den følgende statistikken skilles det ikke mellom 1. og 2. ledd av paragrafen, respektive fornærmelser uten og med skadefølge. Legemsbeskadigelser omfattes av straffelovens 229, og er grove legemskrenkelser der det har oppstått skade, eller der volden er av en særlig grov art (det må tas høyde for at det til en viss grad kan være tilfeldigheter som avgjør hvorvidt en voldssak 34

35 ender opp som legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse, og at et tydelig skille mellom disse to kategoriene i analysen ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde på voldsutviklingen). Der ikke annet er angitt, refereres antall anmeldelser per kategori definert av hvilken paragraf forholdene er registrert under. Tallene må også ses i lys av at anmeldelsesfrekvensen for legemsfornærmelser kan være ulik tilsvarende for legemsbeskadigelser. Ved grovere legemskrenkelser som legemsbeskadigelse, har voldsofferet et langt større incentiv for å anmelde, det være seg for å få dokumentert skaden, fordi offeret uansett må til lege, eller av andre personlige grunner, og terskelen for å gå til anmeldelse kan være langt lavere enn dersom forholdet ikke har hatt skadefølge. Det er også grunn til å tro at politiet ved kapasitetsbegrensninger prioriterer de groveste voldstilfellene. Ellers følger generelle forbehold om anmeldelsestilbøyelighet som ble gjennomgått tidligere i kapitlet. Det finnes ikke forskning som kvantifiserer eventuelle forskjeller mellom anmeldelsestilbøyeligheten for vold i ulike sammenhenger. Hvorvidt utelivsrelatert vold anmeldes like ofte eller oftere enn annen type vold er derfor usikkert. Bergen Totalt sett har det vært en nokså jevn utvikling i den anmeldte volden i Bergen kommune de siste årene etter en relativt betydelig oppgang på begynnelsen av 2000-tallet. I toppåret 2004 ble det registrert 1131 anmeldelser for legemskrenkelse, og antallet falt noe fram mot 2009, og er i 2010 tilbake på nivået fra 2003 og tidligere (sett i forhold til innbyggertallet). Antall legemsbeskadigelser stiger dog gjennom hele tiårsperioden. Figur 5. Voldsanmeldelser i Bergen Bergen har i perioden endret skjenkeregime tre ganger. Fra 2000 til 2004 var den alminnelige skjenketiden til kl. 01 på hverdager og kl. 02 i helgene. I tillegg var det 17 såkalte nattklubbevillinger med skjenketid til kl. 03. Antallet nattklubbevillinger lå fast i perioden. I revisjonen av skjenkeregimet ble taket på antallet nattklubbevillinger fjernet. Etter dette ble det i stedet stilt spesifikke krav til utesteder som 35

36 ønsket mulighet til å skjenke til kl. 03, blant annet krav om godkjente ordensvakter, opplæring av ansatte gjennom Ansvarlig Vertskap og lignende. Denne endringen medførte at antall skjenkesteder med skjenking til kl. 03 steg til ca. 50 i løpet av det påfølgende året. Ved revisjonen av regelverket i 2008 ble maksimal skjenketid senket med en halvtime til kl fra Ser en nærmere på den anmeldte volden helg/natt med gjerningssted sentrum 12, fremstår to markante utviklingstrekk. Fra 2001 til 2007 steg anmeldelsesfrekvensen betydelig med et klart toppår i Fra 2008 sank tallet markant, og har de siste årene vært relativt jevnt. Deles anmeldelsene opp i fornærmelser og beskadigelser, blir bildet noe annerledes. Antallet anmeldte legemsbeskadigelser viser isolert en helt annen utvikling. Her viser tallene en jevn utvikling fra 2000 til 2004, en kraftig vekst fra 2004 til 2007, og en jevn utvikling fra 2007 til Det har fra flere kanter blitt hevdet at volden i Bergen ble redusert som følge av innskrenkingen av skjenketiden i Anmeldelsestallene gir imidlertid ingen klare holdepunkter for dette. Antallet legemsbeskadigelser, som er minst utsatt for støy og påvirkning av andre faktorer, er for årene på samme nivå som i 2007, året før innskrenkingen. En annen interessant faktor er at anmeldelsesnivået generelt var langt lavere i perioden med tydeligere differensiering av skjenketidene ( ) enn i periodene etter. Dette kan gi en indikasjon på at differensierte skjenketider kan ha hatt større effekt på voldsbildet i Bergen enn en generell reduksjon av skjenketidene. Figur 6. Voldsanmeldelser i Bergen sentrum Fordeles anmeldelsene på gjerningstidspunkt, ser det ut til at en innskrenking av skjenketidene medfører at tidspunktene for voldsgjerningen endrer seg noe. Toppen nås noe senere. Sammenlikner en med perioden med differensierte skjenketider, ser det derimot ut til at maksimal skjenketid ikke nødvendigvis er en 12 Sentrum er her definert som politisonene Engen/Torgalmenningen, Torget/Bryggen, Strandgaten og Marken/jernbanen. Den siste sonen inngår ikke i politiets nåværende sentrumsdefinisjon, men er tatt med fordi det tidligere har vært uteliv tilknyttet denne sonen. Etter 2002 er det registert marginalt med voldshendelser i denne sonen helg/natt. 13 Se for eksempel 36

37 avgjørende faktor for spredningen av voldsanmeldelsene på tid. I 2003 ble toppen nådd omtrent på samme tid som i årene 2009 og 2010, og i 2002 betydelig tidligere. Figur 7. Voldsanmeldelser i Bergen sentrum fordelt på tidspunkt Trondheim 14 Voldsbildet i Trondheim kommune avviker noe fra Bergen. Med unntak av toppåret 2007 og årene rett før og rett etter, har voldsutviklingen vært noenlunde jevn i hele perioden. For legemsbeskadigelser er det få betydelige endringer mellom årene, uten et markant toppår som er tilfellet for legemsfornærmelsene. Figur 8. Voldsanmeldelser i Trondheim 14 Trondheim sentrum er definert i tråd med politiets sentrumsdefinisjon, og omfatter politisonen Midtbyen. 37

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5.

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. november 2010 Voldsbildet i Norge Omkring 40 drap per år

Detaljer

Vedr. alkoholavgiftene

Vedr. alkoholavgiftene Særavgiftsutvalget Finansdepartementet v/torhild Martinsen Oslo 3.mai 2007 Vedr. alkoholavgiftene I dette notatet har vi foretatt en kort gjennomgang av tilgjengelig statistikk og fakta knyttet til nivået

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid.

SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE. Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. SKJENKEKONTROLL STOPP I TIDE Erfaringer og kunnskapsoverføring fra politiets arbeid. Skjenkesteder og vold hva gjør vi? Tendensen er den samme i de 4 største byene i Norge. Fylla og berusete personer preger

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer

Utredning om sammenheng mellom skjenketider og vold

Utredning om sammenheng mellom skjenketider og vold Utredning om sammenheng mellom skjenketider og vold MENON-PUBLIKASJON NR. 22/2011 November 2011 av Anniken Enger, Erik W. Jakobsen og Christian Svane Mellbye Forord NHO reiseliv har ønsket å gjennomføre

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Rapport om sammenhengen mellom vold, skjenking og åpningstider på utesteder.

Rapport om sammenhengen mellom vold, skjenking og åpningstider på utesteder. Rapport om sammenhengen mellom vold, skjenking og åpningstider på utesteder. Innledning Alkohol- og skjenkepolitikk er et felt som aldri helt forsvinner fra den lokalpolitiske agenda. På dette området

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Høringsnotat 27. januar 2014

Høringsnotat 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven

Kommunenes forvaltning av alkoholloven Kommunenes forvaltning av alkoholloven Datagrunnlag Rusmiddeldirektoratet har siden 1989 samlet inn opplysninger fra kommunene om deres alkoholpolitiske tiltak. Undersøkelsene har omfattet informasjon

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2010 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold 1. INNLEDNING 3 1.1 Datagrunnlag 3 1.2 Kategorisering av alkoholholdig drikk 4 2. KOMMUNALE SALGSBEVILLINGER

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 1. Kontaktinformasjon Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: : Aud Lyngstad Ramberg Kommune: : Verran Kommunenummer: : 1724 Telefonnummer: : 93017240 E-post: :

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk INNHOLD Konklusjon... Om rapporten... 4 Bakgrunn... 4 Avgrensinger... 4 Eventuell fremtidig evaluering...

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer