OM SKULEHELSEPLANEN...4 FELLESPLAN...7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OM SKULEHELSEPLANEN...4 FELLESPLAN...7"

Transkript

1 I 1

2 OM SKULEHELSEPLANEN...4 KVIFOR NY SKULEHELSEPLAN?... 4 KVA ER KOMMUNAL SKULEHELSEPLAN?... 4 TILGANG TIL PLANEN... 4 OPPBYGGING AV PLANEN... 5 BRUK AV PLANEN... 5 EVALUERING OG VEDLIKEHALD AV SKULEHELSEPLANEN... 6 RAPPORTERING... 6 FELLESPLAN...7 FØREMÅL MED SKULEHELSEPLANEN... 7 BAKGRUNN... 8 KUNNSKAPSGRUNNLAG... 8 VERDIGRUNNLAG... 8 INNSATSOMRÅDER... 9 STRATEGI OG ARBEIDSMETODE I SKULEHELSEARBEIDET LOKALE DATA OG LOKALT POLITISK VEDTEKNE SATSINGSOMRÅDER DAGENS SKULEHELSETENESTE HELSEOVERVAKING SPESIELLE ELEVGRUPPER FØREBYGGANDE TILTAK OG PROSJEKT SAMARBEID HOVEDELEMENT I SKULEHELSEPLANEN KNYTT TIL DEI ULIKE TRINNA MÅLOMRÅDE I SKULEHELSEPLAN KLASSE MÅLOMRÅDE I SKULEHELSEPLAN TRINN MÅLOMRÅDE I SKULEHELSEPLAN FOR VIDAREGÅANDE SKULE HELSEOVERVAKING VIDAREGÅANDE SKULE ELEVANE SITT ARBEIDSMILJØ ORGANISERING ANSVARSOMRÅDE ANSVARSFORDELING

3 RESSURSBRUK PRIORITERING:

4 OM SKULEHELSEPLANEN KVIFOR NY SKULEHELSEPLAN? Forrige Skulehelseplan for Flora kommune vart vedteken i Flora bystyre i 1997, sak 42/97. Årleg er det gjort oppdatering på grunnlag av evaluering i skular, av skulehelsepersonell og av samarbeidande partar i skulehelsearbeidet. Ny Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og reform for grunnskulen og den vidaregåande skulen, gjer at det trengs ein meir gjennomgåande revisjon og oppdatering. Det er og ønskt ein plan som har høgre tilgjengelegheit enn planen frå KVA ER KOMMUNAL SKULEHELSEPLAN? Kommunal skulehelseplan er ein del av kommunen sin internkontroll for å sikre oppfylling av lover og forskrifter, Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Premissane for planen ligg i lovverket og i sentrale dokument som inneheld nasjonale mål og strategiar for arbeidet med å fremje elevane si helse. Kommunale planar, lokal kunnskap og kommunale ressursar er òg premissar. Planen er styrande for skulehelsearbeidet som blir utført på den enkelte skule. Planen er meint å dokumentere den utøvande verksemd på kvar skule. I tillegg til skulehelsplanen utarbeider helsesøster på den enkelte skule ½ årlege arbeidsplanar som ivaretek den enkelte skule sine spesielle behov. ½ årsplan blir utarbeidd i samarbeid med skulen si leiing, spes.ped.lærar og evt. sosiallærar. TILGANG TIL PLANEN Nettbasert skulehelseplan gir lett tilgang for alle brukarar. Målet er at planen skal gje lett tilgang også for elevar, foreldre, ulike samarbeidspartar og andre interesserte. Gjennom planen får ein oppdatert kjennskap til innhald og tilbod i skulehelsearbeidet i Flora kommune. Planen er oppbygd som informasjonsdokument med aktuelle lenkjer til lover, forskrifter, 4

5 kommunale planar, sentrale utreiingar etc. Ein interaktivt plan sikrar automatisk oppdatering når det skjer endring i lover, forskrifter, sentrale dokument, talgrunnlag, etc. Lesaren kjem lett inn i orginal av ulike dokument og kan lese fulltekstversjon. Vidare reduserer interaktiv plan behov for sitat eller beskrivelsar i sjølve planen, planen får difor mindre omfang og blir slik også meir tilgjengeleg. På kommunale arbeidsplassar har dei fleste tilgang til intra-/internett. Dei som bruker planen mest er slik uavhengig av papirversjon. Nettversjon av metodebok med prosedyrer og skjema reduserer også behovet for sasjonære lager av papirutgåve i helsestasjon og på skulane. Det vil ikkje bli utsendt papirversjon av planen. Skjema som er i bruk i skulehelsearbeidet ligg på ope nett slik at dei også er lett tilgjengelege. Dette gjeld særleg relevant og oppdatert helseinformasjon eller helsemeldingar som skulehelsepersonell og skulane i visse høve har bruk for å sende til heimane. I INFO vil det fortløpande bli lagt ut ny informasjon som vedrører skulehelsearbeidet. Fana INFO finn du på startsida for skulehelseplanen. OPPBYGGING AV PLANEN Skulehelseplanen er 2-delt. Du er no i eit innleiande kapittel med generell orientering om planen. Første hovuddel er fellesdokument for dei samarbeidande partane i skulehelse-arbeidet. Andre hoveddel er i første rekke skulehelsepersonell si metodebok. Skjema som er i bruk i skulehelsearbeidet vil du finne under fana SKJEMA på startsida for skulehelseplanenplanen. Informasjonsmateriell til skulane, elevar og føresette finn du også under SKJEMA. Her vil du finne både lokalprodusert informasjonsmateriell og materiell utarbeidd t.d. av Folkehelseinstituttet. Nyhende i som vedkjem skulehelsearbeidet finn du under fana INFO på startsida. BRUK AV PLANEN Planen er styrande for skulehelsearbeidet som blir utført på den enkelte skule. Fagleiar for helsestasjon informerer rektornettverket årleg angåande relevante moment i 5

6 skulehelsearbeidet. Rektor/helsekontakt i skulen har ansvar for å gjere skulehelseplanen kjend og teken i bruk i det daglege arbeid i skulen. Rektor/helsekontakt er kontaktledd til skulehelsepersonell for tilrettelegging av skulehelsearbeidet. Skulane står ansvarleg for den konkrete gjennomføringa av planen, og for å følgje opp det samarbeidet som planen legg opp til. Det er viktig at leiinga ved den enkelte skule både deltek aktivt, og sørgjer for at det skjer. Lærarane som underviser i dei faga/tema som går fram av innhaldet i planen er forplikta til å gjennomføre planen etter intensjonane, dersom det ikkje vert gjort konkrete avtalar om anna. Rektor eller den rektor set til det, må sørge for å gjere klåre avtalar i tide og legge praktisk til rette for den kontakten med andre samarbeidspartar som planen legg opp til. Det kan vere aktuelt for ein del skular å knyte denne kontaktfunksjonen, helsekontakt, til ein annan person enn rektor. Det kan vere sosiallærar, kontaktlærar for elevråd, verneombod, teamleiar, inspektør eller ein annan lærar ved skulen. EVALUERING OG VEDLIKEHALD AV SKULEHELSEPLANEN Skulehelsearbeidet blir årleg evaluert. Fagleiar for helsestasjon har ansvar for evalueringsarbeidet. Plangruppa for skulehelseplan går gjennom evaluering frå skulane, skulehelsepersonell og frå sentrale samarbeidspartar. I samråd med plangruppa blir det gjort nødvendige endringar i skulehelseplanen. Ved større endring/omlegging blir skulehelseplanen på ny lagt fram til politisk orientering eller godkjenning. RAPPORTERING På bakgrunn av innkomne evalueringar, uttale frå plangruppa og rapportar frå skulehelsepersonell, vil fagleiar for helsestasjon utarbeide årsrapport frå skulehelsearbeidet. Årsrapport kan bidra til kommunen sin oversikt over helsetilstanden og faktorar som innverkar på helsa til barn og ungdom i skulen. 6

7 FELLESPLAN FØREMÅL MED SKULEHELSEPLANEN I følgje Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten skal skulehelsetenesta fremje psykisk og fysisk helse, fremje gode sosiale og miljømessige tilhøve, førebygge sjukdom og skader. Skulehelseteneste skal tilbyast i alle grunnskular og vidaregåande skular som blir omfatta av opplæringaslova og privatskulelova. I følge utdjuping etterspurt lokalt har helsedirektøren avklara at Flora kommune ikkje har plikt til skulehelseteneste overfor elevar ved Hopen vidaregåande skule. Flora kommune skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og dei faktorar som kan ha innverknad på helsa. Skulehelsetenesta kan bidra til oversikt over elevane på gruppenivå om spesielle tilhøve ved helsetilstand, vaksinasjonsdata og lokale erfaringar frå tenesta. Ein bør legge vekt på å få fram særskilte grupper sine behov. Flora kommune sikrar gjennom lokal plan for skulehelsetenesta at alle elevar får eit kvalitativt tilfredsstillande skulehelsetilbod. Denne målsettinga når ein gjennom: Planlegging Samarbeid Individretta tiltak Grupperetta tiltak Miljøretta tiltak Helseopplysning Vaksinasjon Planen forpliktar til arbeid og samarbeid av/mellom skulehelsepersonell, anna helsepersonell, skulens personell, foreldre og andre kommunale tenester. Slik sikrar ein at elevane får omsorg, tryggleik og utviklingsmoglegheiter i skulekvardagen. På skulen blir elevane kvar dag sett av ein eller fleire vaksne og problem kan fangast opp på eit tidleg tidspunkt. 7

8 BAKGRUNN KUNNSKAPSGRUNNLAG Skulehelsearbeid er basert på nasjonale faglege retningslinjer frå Sosial- og helsedirektoratet. Faglege retningslinjer seier kva som blir vurdert som god praksis. Anbefalingar og råd byggjer på oppdatert fagleg kunnskap og god forskning. Ved å følgje oppdaterte faglege retningslinjer oppfyller fagpersonell kravet om fagleg forsvarlegheit i lovverket. Dersom ein vel løysingar som i vesentleg grad avvik frå faglege retningslinjer, skal ein dokumentere dette og vere førebudd på å grunngje dette valet. Det kan vere mange synspunkt på kva helsefremjande, førebyggande og behandlande tiltak som fungerer. Etablerte og nye tiltak i skulehelsearbeidet skal vere basert på dokumentert forskning som viser at tiltak har ønskt effekt. VERDIGRUNNLAG Alle menneske er likeverdige. Den enkelte er eineståande med ei unik innsikt i eige liv, ansvarleg og i stand til å gjere reflekterte val. Verdigrunnlaget for skulehelsearbeidet ligg tett opp mot empowerment- tenkinga: Å gje makt eller autoritet til Å gjere i stand til Å tillate gje slepp på bedrevitarhaldninga I skulehelsaarbeidet vil ein legge til rette for at elevar får utvikla evnene sine og at dei får ta i bruk eigne ressursar for å bygge og vedlikehalde ei god helse. I møte med elevar og føresette må ein til eikvar tid vurdere: På kva etisk grunnlag ligg retten til å intervenere i andre menneske sine liv? Kvar går grensa mellom individet sin fridom og skule-/helsepersonell sitt faglege ansvar? Kva rett har ein til å avstå frå å intervenere? 8

9 INNSATSOMRÅDER Statlege satsingsområder i skulehelsearbeidet er Førebygging av psykososiale problem Førebygging av belastningslidingar Førebygging av ulukker og skader Førebygging av astma-allergi og inneklimasjukdomar Gode kostvanar hos barn og unge Rus og tobakksfrie barn og unge I tillegg er det eit nasjonalt mål at ein skal legge til rette for at barn og unge er meir i fysisk aktivitet. 10. januar 2003 kom Stortingsmelding nr Resept for et sunnere Noreg, Helsedepartementet,. Stortingsmelding 16 (02-03) Resept for et sunnere Noreg og Innst. St. 230(02-03) legger et grunnlag for å fremme fysisk aktivitet og et godt kosthold i befolkninga, med blant annet skolen som arena. St.prp. 1 (03-04) for HOD og UFD omtaler felles satsning i skolen mellom helse- og utdannings-myndighetene. Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet har på bakgrunn av dette fått i oppdrag å kartlegge og initiere utvikling av gode modeller som tilrettelegg for fysisk aktivitet og gir gode rammer for måltid i skolen. NO. Den 28. september 2005 underteikna åtte statsråder forrige regjering sin handlingsplan for fysisk aktivitet Handlingplanen for fysisk aktivitet skal bli en nasjonal dugnad der myndighetene, organisasjoner og ikkje minst befolkninga må gi sine bidrag. Motivasjon for å gjøre en innsats for egen helse, er viktig. Dette sa helse-og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen på vegne av dei åtte statsrådane som underteikna handlingsplanen då den ble lagt fram. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet har sluttet seg til planen. NO Handlingsplanen i sin heilskap ligg på Mange av skulane i Flora kommune er allereie deltakarar i nasjonalt satsingsprosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Det er også utarbeidd lokale tiltak på den enkelte av desse skulane. Sjå også Hovedelement i skulehelseplanen knytt til dei ulike årsstega. 9

10 STRATEGI OG ARBEIDSMETODE I SKULEHELSEARBEIDET Skulehelsetenesta bruker både befolkningsstratgi og høgrisikostrategi for å drive effektiv førebygging. Befolkningsstrategi er tiltak med utgangspunkt i helserisiko og helsetilstand i større befolkningsgrupper. Ved å identifisere spesielle kjenneteikn som t.d. alder, kjønn, yrke, sosialstand, geografi og risikofaktorar/beskyttelsesfaktorar arbeider ein målretta med hensikt å fremje helse og førebygge sjukdom overfor større grupper. Barnevaksinasjons-programmet som blir tilbydd alle elevar i grunnskulen er døme på befolkningsstrategi. Høgrisikostrategi er tiltak retta mot enkeltperson eller gruppe som er særleg disponert for å utvikle spesiell sjukdom eller helseproblem. I skulehelsetenesta er det viktig med samarbeid mellom skulehelsepersonell, skulens personell, foreldre og andre for å sikre at elevane får omsorg, tryggleik og utviklingsmoglegheiter. På skulen blir elevane sett kvar dag sett av ein eller fleire vaksne og problem kan fangast opp på eit tidleg tidspunkt, dvs. ein kan setje inn tidleg hjelp til elevar som treng det. ARBEIDSMETODE Arbeidsmetode er reiskap eller framgangsmåte for å kartlegge og løyse ei problemstilling. Val av metode i gjennomføring av tiltak er ofte avgjerande for kvaliteten på resultatet. Ved bruk av sjukdomsførebyggande tilnærming som metode/tiltak, tek ein sikte på å identifisere risikofaktorar og fjerne desse. Helsefremjande strategi/metodikk er meir knytta til beskyttelsesfaktorar. Denne metoden bygger på å hente fram ressursar hos elevar, hos foreldre og i nærmiljøet. Både sjukdomsførebyggande og helsefremjande arbeidsmetodikk er aktuell i arbeid med enkeltelevar, overfor elevgrupper og på miljønivå. METODE OVERFOR ENKELTELEVAR Helseundersøking er kartlegging av personen for å vurdere helsetilstand og helserisiko. I samtale med eleven, evt. saman med føresette, innhentar ein opplysningar om livsstil, risikofaktorar, ved klinisk undersøking og prøver, evt. innhenting av svarskjema med helseopplysning, dannar helsepersonell eit bilete av helsetilstanden. Helseundersøking i Floraskulane er lagt til 3 utvalde alders-/klassetrinn: 5år (basisundersøking),5.klasse og helsesamtale i 8. klasse. Helseundersøking kan vere generell, vere ei delvis helseundersøking eller vere ei målretta 10

11 helseundersøking: Generell helseundersøking er ei omfattande kartlegging og kliniske undersøkingar, eks. basisundersøkinga av førskulebarn hos skulelegen. Delvis helseundersøking er undersøking med tanke på spesifikke sjukdomar eller vanskar, t.d. ein hørselstest eller ryggundersøking hos helsesøster Målretta helseundersøking er den oppfølgande undersøking, altså bestemt av individuelle opplysningar som er framkomne ved generell helseundersøking eller gjennom screening, som har gitt informasjon om større eller mindre avvik frå normale funn. Målretta helseundersøkeing er mellom anna oppfølging av enkeltelevar med særleg helserisiko. Helsesøster held oversyn over elevar som skal ha målretta undersøking. Ho kallar inn elevane og følger opp den aktuelle problemstillinga, evt. henviser til skulelege eller fysioterapeut. Screening er undersøking som er utvalgt for kartlegging/testing. Screening vert brukt for å avdekke medisinske problem som tidlegare ikkje er oppdaga eller erkjent hos enkeltelevar, og for å skaffe oversikt over helsetilstanden hos elevane som gruppe. Screeningundersøkingar er lagt til faste alders-/ eller klassetrinn. Vegleiing for utføring av den enkelte screeningus. ligg i Prosedyrer Ved screeningundersøkelse gjennomgår alle elevar, eks. på eit utvalgt klassetrinn samme undersøkingsprogram, t.d. synstesting hørselsundersøking rygg- / haldningsundersøking vekt- og høgdeundersøking Screening gir og muligheit for helsepersonell til å bli kjent med alle elevane. Undersøkinga gir og elevane muligheit for å bli kjent med skulehelsepersonell i ein «ufarleg» situasjon. Med dette kan terskelen senkast for at eleven sjølv tek kontakt med skulehelsepersonell hvis han har behov for det. Konsultasjon/samtale kan har ulike former: Individuell konsultasjon blir brukt for å identifisere elevar som har trong for tettare oppfølging, henvising eller behandling. Open konsultasjon er ei arbeidsmetode som er godt eigna i skulen, særleg i ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Elevane får muligheit til å stikke innom 11

12 helsesøster sitt kontor ved behov. Bagatellar som blir presenterte kan ofte vise seg å vere påskudd for å komme i kontakt og såleis søke hjelp for andre og større problem. METODE OVERFOR GRUPPER Helseopplysning kan gje kunnskapstilførsel ved samtale eller i aktivitetar. I dialogen skjer der erfaringsutveksling, bevisstgjering av haldningar og verdiar, og ein kan tileigne seg nye ferdigheiter. Brosjyremateriell kan nyttast til å understøtte tema. Helseopplysning i grupper kan vere nettverksskapande. Gruppekonsultasjon er konsultasjonar med vekt på helseopplysning, råd og rettleiing, t.d. jentegruppe, guttegruppe, temagrupper. Skulebaserte program, t.d. FRI, MOT, VIP, etc. kan nyttast for å påverke elevane sine kunnskapar, haldningar og adferd også i helsespørsmål. Program som legg til rette i nærmiljøet for ønskt adferd har vist seg å ha best effekt. LOKALE DATA OG LOKALT POLITISK VEDTEKNE SATSINGSOMRÅDER ALKOHOL, NARKOTIKA, TOBAKK Skulehelsetenesta har sidan 1998 gjort regelmessige undersøkingar vedrørande tobakk, narkotika og alkohol ved Flora Ungdomsskule. Tobakksrøyking Rundt 1000-årsskiftet hadde vi svært høge tal når det gjaldt røykarar t.d. røykte ca. 70 elevar dagleg ved ungdomsskulen i 1998 og Frå 2002 melde skulen seg på «Vær røykfri» no «Fri» Alle klasser har etter kvart som dei starta på ungdomsskulen etter denne tid vorte medlem. Parallelt med dette har røykeandelen gått sterkt ned, og våren 2006 var vi nede i knapt 20 daglegrøykarar ved ungdomsskulen. Ein del tal og kurver finn du på ungdomsskulen si heimeside. Røykeandelsen i denne aldersgruppa har gått sterkt ned også andre stader i landet. Ein trur at generelle trender og anti-røyke-stemning i tillegg til at svært mange ungdomsskular i landet har delteke i Vær røykfri har vore medverkande til denne positive utviklinga. Flora ungdomsskule har bestemt at skulen skal engasjere seg i «Fri» framover. Eikefjord barneog ungdomsskule har også meldt seg på. 12

13 Snus Nokre få prosent av elevane har brukt regelmessig snus. Observasjonar ved skulen siste tid rapporterer ei auke. Snusbruk har ikkje vorte undersøkt årleg, men vil bli undersøkt igjen våren Sjå elles og_snus Narkotika Narkotikabruken i denne aldersgruppa er låg, og den har ikkje vore aukande dei siste 8 år. Rundt elevar ved skulen rapporterer at dei ein eller annan gang har brukt hasj, men under 5 elevar oppgir at dei bruker dette dagleg. Undersøkingar vi gjorde ved Flora vidaregåade skule i 1999 viser noko høgre tal her, rundt 25% som ein eller annan gang har prøvd, men 90 % av desse har slutta heilt. Men der har det ikkje vore gjort nye undersøkingar. Bruk av andre illegale rusmidlar inkludert tabletter er meir sporadisk. Tal vert regelmessig lagt ut på Alkohol Alkohol er klart det mest brukte rusmiddelet og blir meir og meir vanleg i bruk etter som elevane blir eldre. Ved utgangen av 10. klasse har 50-60% av elevane rusa seg på alkohol, ved utgangen av vidaregåande skule er talet stige til omkring 90% - altså eit voksent drikkemønster. Det er mange utfordringar knytt til tidleg debut av akoholbruk. Bla. MOT jobbar for ei bevisstgjering av elevar ifht bl.a. alkohol. KOMMUNAL RUSPOLITISK PLAN Førebygging for barn og unge Med oppvekst meiner ein her både barnehagar, skular og fritid. I eit rusrelatert perspektiv er dette arenaer som det er naturleg og viktig å ha eit sterkt fokus på. Skulen er ein spesiell arena der ein når alle. Skulen som institusjon har tradisjon for å drive aldersadekvat rusførebyggande arbeid. Fleire fagmiljø har peika på negative endringar i russituasjonen. Der er framleis utfordringar når det gjeld bruk av narkotika hos yngre. For mange er rusmiddelmisbruk prega av blandingsmisbruk. Bruken av alkohol og narkotika har medført auka press på hjelpeapparatet. Dette ser vi gjev utslag i høve psykiske lidingar, vanskar med å greie skule og arbeid, og i kriminalitet. Fleire treng rehabilitering, butrening, og hjelp til å kome inn i eit anna miljø. 13

14 Restriktive haldningar til bruk av rusmidlar på viktige og definerte arenaer som skulen er difor avgjerande generell førebygging. Korleis kommunen praktiserer alkohollova i høve tildeling av løyve i sals- og skjenkesaker gjev høve til å påverke innbyggarane sine haldningar til bruk av rusmidlar. Flora kommune har klart ansvar for å vurdere og analysere konsekvensane av dette, i forhold til helsekonsekvensar, både økonomisk, sosialt og moralsk. Forskinga på området viser klar samanheng mellom tilgjengleg mengde alkohol og talet på rusrelaterte skadar. Dette gjeld både langsiktige og kortsiktige helseskadar av forbruk. Denne kunnskapen må få konsekvensar når det gjeld praktisering av alkohollova. Følgjande tiltak vert foreslått Støtte rusfrie aktivetar for barn og unge Styrke tverrfagleg samarbeid, lage og kvalitetssikre gode interne samarbeidsrutinar Heve kompetansen om i rusmidlar og rusmiddelbruk hos dei som arbeider med målgruppa Metodisk barnevernarbeid der målgruppa vert fanga opp og tilbydd adekvat hjelp Vidareføre og utvikle ressursgruppemodellen i skulane Legge til rette og satse på fritidstilbod som fangar opp utsett ungdom Støtte oppunder og gjennomføre jamlege rusvaneundersøkingar i ungdomsgruppa i samarbeid med Flora ungdomsskule og skulelegen. Rusforum. Gruppe der instansar som arbeider med rus og rusproblematikk møtes til dialog. Organisert og leia av Kultur og Oppvekst. Rusforbygging som ein del av folkehelsearbeidet. Eigne førebyggande tiltak koordinert av Folkehelserådet i Flora kommune. Opprette samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkane for større undersøkingar utredningsarbeid. Tidleg intervensjon Med tidleg intervensjon meiner ein tiltak og strategiar som rettar seg mot definerte grupper som har generelle risikofaktorar eller utvikling av problem. Det handlar og om fokus på å hindre utvikling av misbruk generelt, både legale og illegale rusmidlar. Det er klar målsetjing å gjennomføre tilpassa tiltak overfor desse. Ansvaret for barn/unge er lagt til barnevernet som i sitt handlingsprogram har skal få på plass samarbeidsrutinar og strategiar for dette feltet. Tiltak og løysingar må vere fleksible mot person - familie. 14

15 Barnevernetenesta sitt arbeid er heimla i Lov om barnevernstenester og omfattar barn frå 0-18 (23) år. I rusmiddelproblematikk er barnevernstiltak retta inn mot barn av rusmiddelmisbrukarar, og der barn og unge sjølv misbruker rusmidlar. Barnevernet skal og intervenere så tidleg som mogleg for å unngå at forhold eskalerer til tiltaksnivå. Barnevernet brukar i dag institusjonsplassar og kjøper inn FNT- tiltak i heimen der dette er nødvendig. Elles brukar ein eigen kompetanse der dette er tilstrekkeleg. Arbeidet er ressurskrevjande, så det er viktig å sikre at barnevernet har dei midlar som trengst til å kartlegge og arbeide intenst med familiar der rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt vert avdekka. Ungdom som er i ferd med å utvikle eit rusmiddelproblem har og trong for eit hjelpe- og støttetilbod som er lett tilgjengeleg. Dette gjeld ikkje minst foreldre og pårørande som ofte kjenner seg makteslause i situasjonen den unge er komen i. Tilbod om individuelt tilpassa utdannings-, arbeids- og butilbod kan og redusere bruk og misbruk av rusmidlar. KOMMUNAL PSYKIATRIPLAN Samfunnsutvikling og psykiske problem. Nokre trekk ved samfunnsutviklinga i Noreg kan kaste lys over kvifor så mange slit med psykiske vanskar: Høgt tal skilsmisser og oppløyste familiar Fleire åleinebuarar - einsemdsproblematikk (langt færre bur i generasjonsbustader) Flyttemønster, med stor geografisk avstand mellom familiemedlemmer. Svakare sosiale nettverk Arbeidsløyse (sjølv om denne no er på retur) Rusmiddelmisbruk ( blandingsmisbruk, alkohol, narkotika, medikament) Høgt forbruk av beroligande medikament Auke i tal sjølvmord, spesielt mellom unge. Aukande vold, mishandling og voldtekt både i og utanfor heimen Aukande tal kontaktar til krisesenter og krisetelefonar Meir komplisert samfunn med hyppige tilpassingar til nye krav, ny teknologi og nye problemstillingar. Gamle moralnormer og levereglar er i oppløysing. Vi veit at: 15

16 Kvar nordmann kjenner ein med psykiske problem Kvar annan nordmann har eit familiemedlem med psykiske problem Kvar tredje nordmann vil ein gong få psykiske problem Kvar fjerde nordmann har til ei kvar tid psykiske problem Kvar femte nordmann har ei nevrose som fører til funksjonshemming Kvar tjuande nordmann har ei personlegdomsforstyrring Kvar femtiande nordmann har ei alvorleg sinnsliding (psykose) Vi veit ikkje: Kor mange som slit med psykiske problem utan å få hjelp Kor mange som ikkje veit at det går an å få hjelp Kor mange som ikkje veit korleis psykiske lidingar kan førebyggast Særskilde problem i Flora: Ei særskild utfordring dei siste åra er aukande psykiske vanskar i ei stadig veksande gruppe med innvandrarar, innvandrararfamiliar og einslege mindreårige. Kommunen har teke mot mange innvandrarar for fast busetting i kommunen. Ein del av desse har vore gjennom svært harde påkjenningar i heimlandet før dei kom hit. Dei slit såleis med store psykiske plager som fylgje av dette. Språkvanskar og kulturskilnader gjer det endå vanskelegare å hjelpe dei. Dette er utfordringar ein ser igjen i skulen. Kommunen driv no og eit stort statleg mottak for innvandrarar, med inntil 95 plassar. Også denne gruppa har til dels omfattande psykiske vanskar. Barn/ungdom med samansette problemstillingar, som alkohol, narkotika og psykiske lidingar, er aukande. I planperioden har ein difor retta tiltak spesielt inn mot denne målgruppa. Vurdering av psykiatriske pasientar sine samla behov og kva tiltak som er dei nyttigaste å sette inn, vert såleis vanskelegare og vanskelegare. Gode totale vurderingar og kvalifisert rettleiing og opplæring av det personellet som skal utføre tenestene kan venteleg i sterk grad betre tilbodet til målgruppa, og også gi meir effektiv kommunal ressursutnytting. Det er difor ein styrke at kommunen no kan nytte eigen psykologkompetanse. Psykologen skal kunne nyttast av alle tenestene i kommunen. Tiltak Flora kommune rår over ei mengde ulike tiltak som kan rettast inn mot barn, unge og familiar. Utan å definere kva som er psykiske vanskar eller psykiatri vurderer ein hjelpebehovet til den enkelte etter søknad og saksutgreiing. Tenesta Barn og Unge administrerer fleire typar hjelpetiltak. Av desse vert dei som krev enkeltvedtak gjort i barnevernet etter melding eller 16

17 søknad. Dette kan vere alt frå: Besøksheim Eit tiltak for familiar med store omsorgsbyrder, manglande ressursar eller barn/unge med særlege behov. SFO Barnevernet kan yte plassering i sfo etter søknad. Støttekontakt Støttekontakt er heimla i Lov om sosiale tenester kap Personar som ut frå sosiale, psykiske eller fysiske årsaker har trong for praktisk hjelp eller støtte for å få ei aktiv og meiningsfull fritid kan søkje om støttekontakt. Støttekontaktar er i utgangspunktet ufaglærte personar som vert godtgjort av kommunen for å hjelpe menneske med å få ei betre fritid. Oppgåvene kan vere sosialt samvær og å følgje vedkommande til ulike fritidsaktivitetar. Barnevernet brukar støttekontakt som eit lavterskeltilbod i si tiltakskjede. Dette gjeld i første rekkje barn og ungdom som har behov for sosial trening og deltaking. Søknad om støttekontakt treng ikkje ha bakgrunn i omsorgssvikt, men vere eit tilbod som blir gitt ut frå ei heilskapsvurdering. Ein kan og nytte tiltaket som ei avlastning t.d. for foreldre eller fosterforeldre med ressurskrevjande born. Innan barnevernet varierer bruken av støttekontaktordninga etter korleis ein prioriterer tiltaksmidlane. I tenesta Barn og Unge vil ein prioritere denne type tiltak i åra som kjem. Vedtak om støttekontakt, med unntak av PU-brukarar, vert i dag gjort i tenesta Barn og Unge. Eige tiltaksarbeid Barnevernet har 2 tiltaksstillingar. Desse arbeider direkte opp mot brukarar. Dette kan vere personleg oppfølging over tid, råd og rettleiing, praktisk hjelp. 2. linjeteneste Tenesta Barn og Unge samarbeider og tett med 2. linjetenesta og ulike kompetansesenter. I første rekkje gjeld dette BUP- Førde som har eigne kontordagar i Florø. BUP har sine eigne tiltak som vert nytta etter behov. Vidare samarbeider barnevernet tett med BUF- etat (statleg barnevern) med kontor i Førde. Desse har og eit omfattande tiltaksapparat. Tiltak kan vere alt frå rusinstitusjonsplassar til direkte oppfølging i heimen. INDIVIDUELL PLAN Dette er ei samordnande plan for brukarar med eit utvida hjelpebehov. Brukarane har krav 17

18 på at slik plan vert utarbeidd. Flora kommune lagar no I- planar etter malen til Helse Førde. Individuell plan, som i hovudsak blir utarbeidd i ansvarsgruppe, er eit hjelpemiddel for å uttrykkje forståing mellom brukar og hjelpeapparatet om behovet for tenester og iverksetjing av tiltak. Individuell plan skal vere brukaren sin plan, og mål i planen skal reflektere personen sine ynskjer og behov. Planen skal styrke brukaren sin posisjon som part i arbeidet og skal ta fram den einskilde sine ressursar og grad av meistring i kvardagen. Val av personleg koordinator er av avgjerande betydning for brukaren. Flora kommune har som hovudregel at den tenesta som yter brukaren størst hjelp skal koordinere I- planarbeidet. Utarbeiding av individuell plan er frivillig, bortsett frå når ein person er under tvangsbehandling. Planen er då dokumentasjon over tvangsbehandlinga og det er ikkje sett krav om samtykke frå brukaren. Når tvangsbehandlinga er over vil brukaren ha same rett som andre tenestemottakarar til å delta i arbeidet med individuell plan eller avstå frå dette. I - planbrukarar barn/unge. Når det gjeld gruppa barn/unge er utfordringane særleg knytt til: - Rusmisbruk blant ungdom - Barn og unge med psykiske og psykososiale vanskar - Samansette problemstillingar med tverrfagleg hjelpebehov - PU Ei utfordring er å auke bruk av lavterskeltilbod som familierettleiing, støttekontakter, sfotilrettelegging, barnehageplassar, leksehjelp o.a. Tilboda må tilretteleggast og følgjast opp i nært samarbeid med heim og andre partar i saka. På sikt vil vi vri meir av tiltaksmidlane inn mot ovannemnde tilbod. Ei anna utfording er å tilrettelegge for eit nærare samarbeid mellom partane i saker der rus, psykiatri eller ein kombinasjon er grunnlaget for bekymring. Ofte krev slike saker ei langvarig oppfølging mot heimen. Då er det viktig at ein gjennomfører ei grundig kartlegging av behova og vidare har klare ansvarsliner for tiltaka som vert sette i verk. SKADER I SKULETIDA Trygdekontoret har oversikt over melde skader i skuletida. Statistikk vedrørande dette blir i desse dager henta ut frå fylkestrygdekontoret og kan danne grunnlag for forbyggande tiltak i skulen vedr. skader. Dette blir meir omtalt under Elevane sitt arbeidsmiljø MEDISINERING I SKULETIDA Statens helsetilsyn har stadfesta at medisinering av grunnskuleelevar skal avtalast mellom 18

19 føresette og skule. Dei tilsette i skulen treng instruksjon og tillatelse frå foreldre for å kunne utlevere legemiddel. Skulen eller kommunen kan utarbeide lokale, detaljerte retningsliner for overtaking av føresette sitt ansvar for medisinering og for korleis legemiddelhandteringa skal foregå. Rektornettverket (mars 07) har nyleg blitt presentert ein modell for korleis legemiddelhandteringa kan forgå og dei vil truleg kome med eit vedtak på dette. UØNSKT GRAVIDITET OG KJØNNSSJUKDOMAR I forebygging av uønskt graviditet og kjønnsjukdomar er det her inne tunge forebyggande tiltak både på ungdomsskulen og vidaregåande skule ved at alle elevar blir tilbydd gruppeundervisning og individuell rettleiing. Statistikk henta frå journalsystemer hos fastlegane, ungdomens helsestasjonen og mikrobiologisk avdeling Førde sentralsjukehus viser at problemet er sterk avgrensa i vår målgruppe ungdom og unge vaksne t.o.m 20 år. Utfordringane er ikkje så store at dette skal blir eige innsatsområde ut over dei tiltak som allereie eksisterer. DAGENS SKULEHELSETENESTE HELSEOVERVAKING I skulehelsetenesta tyder helseovervaking å ha faste systematiske rutinar for helseundersøkingar, oppfølging og samarbeid; eit utval av undersøkingar som skal utførast på fastsette alderstrinn med faste kriterier for undersøking og evt. oppfølging/tilvising. Desse undersøkingane gir grunnlag for å ha oversikt over elevane si utvikling og helse. Helseovervakinga har som mål å avdekke helseproblem hos einskildelevar på eit tidleg tidspunkt og/eller gje eleven/foreldre høve til å formidle trivselsproblem m.a. ved eigenerklæring. Den direkte kontakten mellom skulehelsepersonell og eleven er også viktig for å opprette kontakt med alle elevar. Ved helseovervaking kan skulehelsetenesta også skaffe seg oversikt over helsetilstanden og helseproblem hos elevane. På bakgrunn av dette kan ein setje inn dei individuelle eller grupperetta førebyggande helsetiltak som er best eigna. 19

20 SPESIELLE ELEVGRUPPER Skulehelsetenesta si oppfølging av elevar med spesielle behov skal tilpassast den enkelte elev. Elevar med fysisk eller psykisk funksjonssvikt Elevar med innvandrarbakgrunn Elevar som erfarer akutt krise eller traume Elevar som vert utsette for seksuelle overgrep og vald Elevar med fysisk eller psykisk funksjonssvikt Skulehelsetenesta skal ha oversikt over denne elevgruppa og kjenne tiltak som er iverksette rundt elevane. Barn med funksjonshemmingar og kroniske lidingar har si faste oppfølging hos sin fastlege. Det er opp til fastlegen å involvere helsesøster eller skulelegen i fortløpande oppfølging og samarbeid om det trengs. Dette er føresetnad for at skulehelsetenesta skal ha oversikt og kjenne dei tiltak som er iverksett rundt eleven. Det er viktig at Fysio/ergoterapiavdelinga vert konsultert på eit tidleg tidspunkt i planleggingsprosessen ved nybygg/ombygging. Dette for å rettleie i høve prinsippa om universell utforming, at blant anna tilgjenge for funksjonshemma elevar og arbeidstakarar ved skulen vert tilpassa/tilrettelagt. Elevane treng ofte fortløpande oppfølgjing av tekniske hjelpemiddel. Kommunen har ansvar for det individuelle habiliteringstilbodet. Elevar med habiliteringsbehov har trong for samordna tiltak, også over tid. Eleven ved føresette kan gjere krav på individuell plan for å strukturere og synleggjere utforming og samansetning av dei ulike tilbod/tenester han/ ho mottek. I Flora kommune er det den tenesta som har mest kontakt med eleven som har ansvar for at slik plan vert utarbeidd. Ansvarsgrupper er ei arbeidsform for å kommunisere tiltak og samarbeid. Helsesøster, fastlege og fysio-/ergoterapeut deltek i ansvarsgruppe rundt eleven, dersom det er definert trong for det. Flora helsestasjon har i regi av familierettleiar igang prosjekt for oppfølging av barn av psykiske sjuke foreldre. Dette finn du meir om under Førebyggande tiltak og prosjekt. Elevar med innvandrarbakgrunn Elevar med innvandrarbakgrunn følgjer i utgangspunktet samme kontaktmønster med skulehelsetenesta som norske born. Innvandrarborn og born i asylmottak har ofte andre og større behov for helseteneste i skulen enn andre born. Skulehelse-personell må difor vere særleg merksame overfor for desse elevane si helse. Nytilflytta innvandrarelevar får tilbod om helseintervju og tilhøyrande kartlegging av tidlegare vaksinasjon. Helsesøster med hovudansvar for innvandrarelevar gjennomfører slikt helseintervju, vaksinasjon og kartlegging. Problemstillingar som vert avdekka under helseintervju og innhenting/oppstart 20

21 vaksinasjon blir følgjt opp i ordinær skulehelseteneste Elevar som erfarer akutt krise eller traume Alle skular har utarbeidd eigne rutiner for å handtere krisesituasjonar der t.d. eleven eller nære pårørande døyr. Krisesituasjonen kan også vere ulukke der ein eller fleire er involvert. Samarbeid er særskilt viktig i slike krisesituasjonar. Tenesta Born & Unge ved Flora helsestasjon har utarbeidd ei eiga prosedyre for den akutte fasen for å sikre at krisearbeid kjem i stand. Senter for krisepsykologi (SfK), Bergen, har utarbeidd anbefalingar for psykososial oppfølging etter traumatiske hendingar, Elevar som vert utsette for seksuelle overgrep og vald Seksuelle overgrep og vald førekjem i alle aldersgrupper. Skadeverknadane av seksuelle overgrep og vald kan vere omfattande. Det er avgjerande å komme inn tidleg med hjelp overfor utsette barn og familier, beskytte barnet mot vidare overgrep og gje nødvendig støtte til dei omsorgspersonane som kan ivareta barnet. Kvar skule har interne rutiner for korleis handtere bekymring vedrørande seksuelle overgrep og vald. Tenesta for Barn og Unge er i ferd med å opprette eit tverrfagleg kompetanseteam som kan fungere som bekymringsgruppe for lærarar, barnehagepersonell el. anna helsepersonell ved mistanke om at barn vert utsett for overgrep. FØREBYGGANDE TILTAK OG PROSJEKT Ha det gøy gruppe Flora kommune slit med samme utfordring som elles i Norge: Barn og ungdom veg stadig meir. Generelt betre økonomi og ein meir travel kvardag gjer at ein velger meir lettvinte løysingar. Befolkninga et meir ferdigmat som ofte inneheld meir feitt og sukker. Vi er mindre aktive. På bakgrunn av denne utfordringa har Flora helsestasjonen sett i gang eit prosjekt i samarbeid med fysioterapeut fra Fysio- og ergoavdelinga. Helsesøster er koordinator. Teamet samarbeider med familierettleiar, fastlege og ernæringsfysiolog ved Førde Sentralsjukehuse. 21

22 Målsetting i prosjektet er at både barna og dei vaksne skal bli gladare i å vere i aktivitet, tore å prøve nye fysiske utfordringar og oppleve meistring, og samtidig bli meir bevisst på kva mat dei et. Gruppa i år er sammensett av elevar i 4. og 5.klasse. Treningskontakt og fysioterapeut samarbeider om treninga, ein time to gongar i veka. Då har alle det gøy i Florø barneskole sin gymsal, brukar naturen i nærleiken eller er i aktivitet i Havhesten. Annakvar veke er det temakveldar der foreldra samlast til forelesningar og diskusjoner om utfordringar rundt borna. Etter treninga møter borna opp for å vere med på dette. Målet vårt er å starte med grupper for yngre born, klasse, fordi ein ser at det er lettare å påverke til livsstilsendringar tidleg. Barn av psykiske sjuke Bakgrunnen for tilbodet er Statens Helsetilsyn si satsing på kompetanseheving i arbeid med psykisk sjuke og spesielt for å skape ein betre kvardag for borna av psykisk sjuke. Opplæringsprogram Når mor eller far er psykisk sjuk vart sett i gang i heile landet og organisasjonen Voksne for barn stod for den praktiske gjennomføringa. Flora helsestasjon vidarefører dette programmet med eit gruppetilbod for born. I gruppe får barn knyter saman samtalar og aktivitetar på same tid. Dette for at dei skal få moglegheit til å delta på kjekke og relevante aktivitetar, og samstundes få møte vaksne og barn som dei kan dele erfaringar og tankar med omkring foreldre sin psykiske sjukdom. Gruppa si intensjon er å gje born og ungdomar kunnskap om foreldre sine problem og å auke deira evne til å forstå og hanskast med sin eigen situasjon, slik at dei sjølv ikkje blir skada psykisk eller fysisk av den. Tilbodet er for born hovudsakleg frå 8 til 12 år. Gruppa møtest ein gong i veka til mat, samtale og aktivitet. Tilbodet varer i eit år. Der er evalueringssamtaler med foreldra to gonger i løpet av perioden, og ein følgjer tettare opp om det er naudsynt. Ulike førebyggande tiltak i skulane Skulane i Flora kommune driv ulike førebyggande tiltak som MOT, FRI, Turbo- gruppe, ulike kulturprosjekt med vekt på framføringar knytt til musikk, dans og drama, deltaking i nasjonale prosjekt knytt til tema kosthald og fysisk aktivitet. Meir om dette finn du under Hovedelement i skulehelsearbeidet på dei ulike årsstega, barnetrinnet, ungdomstrinnet og 22

23 vidaregåande skule. SAMARBEID For å sikre førebyggande og helsefremjande arbeid vektlegg skulehelsetenesta særleg samarbeid med foreldre, men og andre viktige samarbeidspartnarar. Desse kan vere: Skulen sitt personell Psykologisk pedagogisk teneste/ppt Fysio- og ergoterapiavdelinga Barnevern Fastlege Den øvrige kommunehelsetenesta Barne- og ungdomspsykiatrisk teneste / BUP Tannhelsetenesta Avdelinga for Kultur og Fritid m.fl. Strukturert og forpliktande samarbeid mellom skulehelsetenesta og skulens personell er nødvendig for å kunne gje elevane eit heilskapleg helsetilbod. Det er viktig å bygge vidare på samarbeid som allereie er innarbeidd i skulen, t.d dei fleirfaglege ressursgruppene ved dei største skulane. Helsesøster og eventuelt skulelege kan delta på skulen sine planleggingsdagar dersom skulen ønskjer det. Skulehelsetenesta ved helsesøster informerer foreldre gjennom eigne informasjonsskriv, informasjonsfaldar, deltaking på foreldremøter og ved direkte personlege kontaktar rundt enkeltelevar. Eit ope samarbeid med foreldre er nødvendig for å kunne hjelpe elevane om det oppstår helseproblem. Openheit og tidleg drøfting av bekymring med foreldre vert stadig viktigare i det helsefremjande og førebyggande arbeidet. Samarbeid mellom fastlege og skulelege Fastlegeordninga har i større grad kvalitetssikra at ein lege har oppfylgjingsansvaret for pasientar med kroniske lidingar dette gjeld også barn og unge. At fastlegen har oppfylgingsansvaret kan grunnast i fleire viktige forhold fastlegen har i stor grad alle innanfor same familie på si liste og kjenner ofte 23

24 familiesituasjonen fastlegen gir kontinuitet i oppfylgjinga d.v.s. overlapper tid i barnehage, barneskule, ungdomsskule og vidaregåande skule rår i større grad over somatiske utgreiing med laboratorium og anna teknisk utstyr som er viktig i oppfylging av sjukdomar for tida er det gratis for born under 12 år å gå til fastlegen. For ungdom som treng psykiatrisk oppfylgjing gir dette rett til fri behandling inntil fylte 18 år. Skulelegen må i kvart enkelt tilfelle vurdere når det er trong for at fastlegen overtek ansvar for oppfylging av pasientar som tek kontakt med skulelegen, eller som blir henvist til han via helsesøster. Skulelegen må eventuelt ta kontakt med fastlegen for å drøfte samarbeid. Når pasienten/eleven blir overført må rapport givast fastlegen. Det er likevel viktig at ein viser smidigheit her, og i tilfelle det er praktisk at skulelegen fylgjer opp eleven over ei tid må dette vere greit. Slike situasjonar gjeld spesielt der tett samarbeid med helsesøster er naudsynt som oppfylgjing p.g.a. utvikling, vekstforhold (høgde/vekt) enurese, syn og hørsel etc.- saker som helsestasjonen tradisjonelt har god kompetanse på. I dei tilfelle der det openbart blir trong for langvarig oppfylgjing og t.d. trong for ansvarsgrupper, er det viktig at dette blir ivareteke av fastlegen. Helsesøster skal kunne henvise til skulelege i første omgang for ei første vurdering og så må skulelegen avgjere korleis det vidare opplegget skal bli. Modellen blir det same som for bedriftshelsetenesta sitt arbeid. SAMARBEID OG TEIEPLIKT Helsepersonell si teieplikt er regulert av Lov om helsepersonell. Helsepersonell skal iflg. denne lova hindre at andre får adgang eller kjennskap til pasientopplysningar. Av denne lova følgjer og at personar som samarbeider med helsepersonell har same teieplikt som helsepersonell. Teieplikt skal vere eit vern av privatpersonar sin integritet. Men teieplikta må ikkje bli praktisert slik at ho vert eit hinder for at elevar får den hjelp dei treng. Foreldre må bli tidleg informerte om skulehelsepersonell sine bekymringar rundt elevar. Ved å få samtykke frå eleven sine føresette til å utveksle informasjon i tverrfagleg samarbeid, kan ein skaffe det handlingsrom som trengs for å gje elevar rett og god hjelp. 24

25 HOVEDELEMENT I SKULEHELSEPLANEN KNYTT TIL DEI ULIKE TRINNA. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 har eit sterkt målfokus. I alle dei ulike fagområda er det derfor lista opp kva kompetansemål elevane skal nå på kvart trinn. Kompetansemåla er plasserte på barnetrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen, etter 4., 7. og 10 årssteget. For fådelte skular gjeld det same som læreplanen legg opp til, men lærestoffet vert plassert der skulen finn det pedagogisk formålstenleg innafor barnetrinnet. På ungdomstrinnet vert stoffet stort sett plassert på det årssteget som samsvarar med lokal læreplan. Når det gjeld vidaregåande opplæring er kompetansemåla plasserte etter Vg 1, Vg 2 og Vg 3. Arbeidet og ressursar skulane nyttar er knytta til kompetansemåla. Dette føreset eit samarbeid mellom skule og helsepersonell. I læreplanverket for Kunnskapsløftet, generell del står det på side 35 om samarbeid mellom offentlege instansar: Samarbeid med andre offentlege instansar med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også ei sentral oppgåve for skulen. Skulane vil kvar vår melde behov for samarbeid med helsesøster, skulelege og fysio-/ ergoterapeut slik dette kjem fram i dei lokale læreplanane. Fysio/ ergoterapeut avtalar tidspunkt for samarbeid med den aktuelle skule på bakgrunn av tilvising. Skulehelseplanen forpliktar partane til det samarbeidet som går fram av planen. Hovudområde med overordna målformuleringar for grunnskulen: Kompetansemåla er henta frå følgjande fagområde: Kroppsøving Naturfag Samfunnsfag Mat og helse Innafor enkelte tema vert det naturleg med samarbeid også med andre fag. Kroppsøving Frå føremål med faget Kroppsøving som allmenndannande fag skal medverke til at menneske sansar, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. 25

26 Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er og viktig for å fremje god helse. Gode opplevingar i kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge. Naturfag Frå føremål med faget Ein viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Naturfag skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdningar som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Samfunnsfag Frå føremål med faget Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Mat og helse Frå føremål med faget Opplæringa i faget skal medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil. Faget gir godt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. MÅLOMRÅDE I SKULEHELSEPLAN KLASSE Under finn du ei tematisering av skulehelsearbeidet med utgangspunkt i moment frå den generelle delen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Læringsplakaten og kompetansemåla knytt til fag.: * Kroppen * Fysisk aktivitet / ernæring * Kosthald 26

27 * ANT/Rusmiddel Tema søker å bygge opp om dei statlege satsingsområda i skulehelsearbeidet. TEMA: KROPPEN, KLASSE Kompetansemål Framlegg til Kva kan Ressursar Kom- Mål for opplæringa er at arbeid skulehelse- mentar eleven etter 2. og 4. årssteg tenesta skal kunne: hjelpe/støtte med Naturfag 2. årssteg: (Kropp og helse) Sette namn på og beskrive Plukk ut dei funksjonen til nokre ytre og største og indre delar av viktigaste delane menneskekroppen Beskrive og samtale om Utedagar er fine i Diverse modellar av sansane og bruke dei denne sanseorgana. bevisst ved aktivitetar ute samanhengen. Dataprogram om og inne Aktivitetar, dans kroppen. og drama. Naturfag 4. årssteg: (Kropp og helse) Samtale om utviklinga av Samtale, gjerne Opplegg som menneskekroppen frå med utgangspunkt Nysgjerrigper. befruktning til vaksen i programserien Ein del brosjyremateriell Kroppen på området. Beskrive i hovudtrekk Modellar av kroppen. korleis menneskekroppen Dataprogram om er bygd opp, og funksjonen kroppen. til nokre indre organ. Programserien Kroppen. Beskrive nokre vanlege Plukke ut dei Bruke Informasjonshefte frå barnesjukdomar og kva vanlegaste helsesøster i helsestasjonen vaksinering er. barnesjukdomane høve å snakke om vaksinasjon. På barnetrinnet 27

28 ligg det vaksinasjon på 2., 6. og 7. trinn. Kroppsøving 4. årssteg (Aktivitet i ulike rørslemiljø) Bruke grunnleggjande Viktig å variere Bøker og opplegg rundt rørsler i varierte miljø og i miljø (ute, inne, sansemotorikk tilrettelagde aktivitetar underlag, årstider, Kalender frå fysio- geografi,..) /ergoterapiavdelinga Vere med i aktivitetar som Faste utedagar Kor arti utfordrar heile Ut på golvet klasse sanseapparatet og koordinasjonen Setje namn på kroppsdelar Ulike aktivitetar i Programserien Kroppen og rørslemåtar kroppsøving, Dataprogram om kroppen songleikar, aktivitetar ute 28

29 TEMA: FYSIKK AKTIVITET/ ERNÆRING KLASSE Kompetansemål Framlegg til Kva kan Ressursar Kom- Mål for opplæringa er at arbeid skulehelse- mentar eleven etter 2. og 4. tenesta årssteg skal kunne: hjelpe/støtte med Observere og beskrive Daglegdagse Samarbeid Kalender utarbeidd av korleis kroppen reagerer i moment som med fysio- fysio- ulike situasjonar sittestilling, /ergoterapiavd /ergoterapiavdelinga løfteteknikk osb elinga er det naturleg å dra inn her Samtale om ulike Tema kan Plan for barn i sorg og kjensler rundt trekkast inn krise. opplevingar og naturleg når der Verdsdagen for psykisk reaksjonar, og oppstår alvorlege helse samanhengen mellom situasjonar, t.d. Oppleggene Steg for fysisk og psykisk helse dødsfall. steg og Det er mitt Kontinuerleg val arbeid og viktig, spesielt i høve samanhengen mellom fysisk akt og psykisk helse. Positive opplevingar ved fysisk aktivitet 29

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR.

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. TIME KOMMUNE TENESTEOMRÅDE OPPVEKST Saksbehandlar Hanne Lene Grutle Haara Dato: Arkiv: Vår ref (saksnr.): Løpenr.: Dykkar ref.: 1 SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. SØKJAR Namn på brukar:

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?).

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Temakveld - rus Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Spesiell takk til dei som skal bidra: Elevane, ved repr. frå elevrådet. Kommunalt «rusteam» ved Geir Sæther Politiet ved Pål Inge

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

- 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE. Vedteke Austrheim kommunestyre

- 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE. Vedteke Austrheim kommunestyre - 1 - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE Vedteke Austrheim kommunestyre - 2 - INNHALDSLISTE: RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN... 1 AUSTRHEIM KOMMUNE... 1 1 INNLEIING... 3 2 NASJONALE MÅL... 4 3 LOVGRUNNLAG...

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014 Vedtekter for barnehagane i Austrheim Oppdatert 26.03.2014 Innhald: side 1. Føremål 4 2. Forvaltning 4 3. Opningstider/barnehagerute 4 4. Ferieavvikling for barn 5 5. Areal 5 6. Betalingssatsar 5 7. Opptak

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing.

Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing. Tiltaksplan mot mobbing og rasisme Oma skule Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing. Innhald 1. Visjon s. 3 2. Hovudmål s. 3 3. Føresetnader s. 3 4. Definisjon s. 3 5. Førebyggjande arbeid

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VINDAFJORDSKULANE Utgåve oktober 2010 (tilrådd i samla rektormøte vedteke av rådmann) Lokalt tilpassa Sandeid skule pkt 4 (vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.10) FØREORD Det

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VINDAFJORDSKULANE Utgåve oktober 2010 (tilrådd i samla rektormøte vedteke av rådmann) FØREORD Det er nulltoleranse når det gjeld mobbing i Vindafjordskulane. Denne planen skal

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015 Side 1 av 5 Presisering til innhald i e-post sendt 15. mars 2016 Eg ber om at denne e-posten blir sendt vidare til alle som fikk e-posten eg sendte 15. mars. Presisering av rutinar for betaling av eigendelar

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Flora kommune. Skulehelseplan 2014 Revidert dokument av Skulehelseplan 2007.

Flora kommune. Skulehelseplan 2014 Revidert dokument av Skulehelseplan 2007. Flora kommune. Skulehelseplan 2014 Revidert dokument av Skulehelseplan 2007. Innhold 1. Om Skulehelseplanen. Bakgrunn og innleiing.... 2 DEL 1 - FELLESPLAN... 4 2. Føremål med skulehelseplanen... 4 2.1.Innsatsområder....

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer