Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Eldrerådet, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orientering om Helsetjeneste for eldre Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 12/4 PS 12/5 PS 12/6 RS 12/1 RS 12/2 Innhold NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Revisjon av smittevernplan. Referatsaker Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift Arbeidsplan 2012 for ivaretakelse av Partnerskapsavtalen mellom Bodø Kommune og Husbanken Bodø, 28. februar 2012 Inger Johanne Jentoft nestleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår Bystyret NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Sammendrag Bystyret har rettet fokus mot sosialhjelpsordningen i Bodø kommune. NAV Bodø redegjører her for status, og foreslår at NAV Bodø utreder og kommer tilbake til bystyret med aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. Saksopplysninger Bakgrunn Under sak RS 11/5 NAV Bodø sosialhjelpssatser gjorde komite for levekår i møte den følgende vedtak: Levekårskomiteen ønsker å be om en egen sak om hele organiseringen av sosialhjelpsordningen. Herunder særlig fokus den intenderte midlertidighet. Bruk av individuell oppfølgingsplan og ulike Borgerlønnsmodeller ønskes problematisert. I Bystyrets møte PS 11/156 er så dette fulgt opp hvor: «Bystyret ber Rådmannen utarbeide en sak om status i sosialhjelpordningen slik den fungerer i dag. Videre ønsker Bystyret at ulike modeller for organisering av ordningen utredes med særlig siktemål på mer individuell oppfølging og kvalifisering for å korte ned stønadstiden og sikre mer verdighet i ordningen.» Organsiering Med NAV-reformen fulgte det nasjonalt krav om at alle kommuner i landet som minimum skulle organisere arbeidet med økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i NAV-kontoret. Ordfører den gang ledet styringsgruppen for etablering av NAV Bodø og kontoret ble etablert Sosialhjelpsordningen må sees som del av helheten i NAV s innsats for å få flest mulig brukere ut i arbeid og aktivitet. NAV Bodø er således under en ledelse hvor NAV-leder har resultatansvar for hele kontorets virksomhet og slik rapporterer i to styringslinjer til NAV stat og til Side 3

4 kommunaldirektør/ rådmann avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Kontoret har i dag om lag 90 ansatte hvorav rundt 1/3-del av disse er kommunalt ansatte i tidligere Bodø sosialkontor. NAV Bodø er organisert i 5 avdelinger med egen avdelingsleder for hver avdeling: Mottak og jobbsenter Oppfølging 1 Oppfølging 2 Marked og samfunn Stab I NAV Bodø er det en integrert kommunal og statlig tjenestemeny det skal gis en tverrfaglig oppfølging av bruker hvor denne opplever seg ivaretatt innenfor «en-dør». Dette er en visjon men NAV Bodø arbeider ut fra den målsetting at bruker skal oppleve seg litt større når denne går ut av NAV Bodø enn hva vedkommende var da han/ hun kom til oss. Kontorets engasjement overfor bruker er tuftet på målsettingen om «arbeid først». Dette har også som praktisk konsekvens at alle ansatte i kontoret er gitt tilgang til en samlet verktøykiste, enten den er statlig eller kommunal. Det viktigste er at kontoret tidligst mulig kan finne en aktiv løsning for bruker under «overskriften» best for bruker billigst for samfunnet! Helt kort kan det listes opp de store brukergruppene NAV Bodø har oppfølging av: 581 helt ledige arbeidssøkere brukere med Arbeidsavklaringspenger sykmeldte i oppfølging fra NAV 417 brukere siste måned som mottar økonomisk sosialhjelp Oppfølgingsmodell NAV Bodø er som NAV-kontor innlemmet i en nasjonal fastlagt standard for oppfølgingsmetodikk hvor kontoret i oppfølging av brukere over tid følger en fastsatt rutine inneholdende blant annet: Arbeidsevnevurdering Aktivitetsplan Oppfølgingsvedtak For NAV står det også sentralt å uttrykke vilkårssetting overfor alle brukere; NAV skal yte service og bistand på klart definerte områder samtidig som det skal settes vilkår til bruker om at denne må jobbe aktivt for å nå sine mål om arbeid. Det gjøres også klart at til sist har man selv hovedansvar for eget liv og egen livssituasjon. Dette kan hverken NAV eller andre instanser ta over. For øvrig kan nevnes at NAV Bodø deltar i Styrk-prosjektet mht utvikling av individuell plan for flere brukere med behov for dette. Bruk av statlige tiltak NAV Bodø har i dag et stort antall ulike arbeidsmarkedstiltak fra praksisplass for ungdom som det enkleste til mer omfattende skjermede tiltak i vekst-/ arbeidsmarkedsbedrifter for brukere med nedsatt arbeidsevne. Som allerede påpekt er dette en «verktøykiste» også kontorets kommunale veiledere på sosialområdet har til disposisjon. NAV Bodø har pr i alt 815 deltakere i ulike statlige arbeidsmarkedstiltak både i ordinær og skjermet sektor, hvorav de største tiltakene her er «praksisplass i ordinær virksomhet» med 181 deltakere og «utdanning» med 195 deltakere. Side 4

5 Kvalifiseringsprogrammet Bodø kommune ved NAV Bodø er også tilført særskilte midler til forsterket innsats gjennom et eget Kvalifiseringsprogram for langtids sosialhjelpsbrukere. For 2012 utgjør dette om lag 11,7 mill. kroner øremerket formålet, og hvor det gis stor grad av frihet til å tilpasse programmet den enkelte deltakers situasjon og utfordringer. For tiden har kontoret deltakere i programmet og det er rom for å øke dette antallet til 90. Kvalifiseringsprogrammet representerer på mange måter den ekstra forsterkingen i kontorets innsats overfor de vanskeligst stilte sosialhjelpsbrukerne og som her gir deltakerne en viss lønnsinntekt. Kartlegging av sosialhjelpsordningen - grunnlagsmateriale NAV Bodø har i uke 1-3 i år foretatt kartlegging av samtlige sosialhjelpsbrukere i Bodø siste 3 år med vekt på blant annet følgende: Antall stønadsmottakere fordelt på antall stønadsmåneder siste 3 år Stønadslengde og omsorg for barn Stønadslengde og andel uføretrygdede Stønadslengde og andel som mottar Arbeidsavklaringspenger (AAP) Stønadslengde og andel som har sosialhjelp som eneste inntekt Husstandens sammensetting og gjennomsnittlig husleie Oversikt over kontorets funn følger dette saksframlegget som vedlegg. Funn i kontorets kartlegging av sosialhjelpsmottakerne Foruten en generelt god oversikt over brukere på sosialhjelpsordningen står kontoret med noen funn som ønskes fremhevet fra kartleggingen: I løpet av siste 3 år har kontoret hatt 1155 stønadsmottakere hvor over 709 av disse eller 61 % - har under 10 stønadsmåneder, og av disse har 43% under 5 stønadsmåneder. Det vil heldigvis si at de aller fleste av sosialhjelpsmottakere er kun kort tid i økonomisk sosialhjelp. I andre «enden» har kontoret 85 brukere (7,4%) som har mer enn 31 stønadsmåneder i løpet av siste 3 år. Selv om andelen er lav, er 1 langtids stønadsmottaker 1 for mye. Gjennomsnittlig tid hvor bruker mottar økonomisk sosialhjelp i Bodø er i dag om lag 4 ½ måned. «Innelåsingsutfordringer» er alltid et sentralt tema for NAV. Med det menes brukere som av ulike årsaker blir stående fast med sine utfordringer og ikke kommer seg ut av passive ytelser. Det er viktig at kontoret får til gode tiltak som virker for langtids sosialhjelpsbrukere. På samme tid ser kontoret det som overordentlig viktig at ikke yngre, nye brukere blir stående i passive ytelser fra NAV. Det blir derfor alltid et «både og» for NAV når prioriteringer gjøres og tiltak iverksettes. Kontoret ser det likevel som særlig nødvendig at en kan få mer kjennskap til - og gå mer i dybden i forhold til de 85 stønadsmottakere med over 31 stønadsmåneder. Her vil den avklaring som gjøres i forhold til eventuell deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet være et sentralt element. Det kontoret allerede vet i dag er at en andel av disse har så vidt store rus- og psykiatriutfordringer at dette vanskeliggjør tiltak etter arbeidslinjen. Her vil behovet for koordinerte tjenester fra flere enn NAV gjøre seg gjeldende. Mer inngående kjennskap om den enkelte bruker vil likevel gjøre sjansen for mer treffsikre tiltak større. Side 5

6 Vurderinger NAV Bodø vurderer det slik at den nasjonale oppfølgingsmetodikken man i dag arbeider etter i NAV, på en god måte ivaretar bruker og tydeliggjør ens rettigheter og plikter ved bistand fra NAV. NAV Bodø følger således de ordninger og det rammeverk som er forankret i nasjonalt lovverk. Dette sikrer etter kontorets skjønn en tett og god individuell oppfølging av den enkelte bruker. På samme tid samhandler kontoret aktivt med andre tjenester og virksomheter for de brukere der hvor det er behov for samordning av tjenestetilbudet og behov for koordinerte tjenester. NAV Bodø ønsker slik å bidra til at bruken av individuell plan utvikles. Kontorets kartlegging av samtlige brukere som har mottatt økonomisk sosialhjelp siste 3 år har gitt god informasjon om brukere og brukergrupper som vil bli benyttet i det videre arbeid. Både i forhold til å sikre en midlertidighet i stønadstid og at brukerne får adekvate og gode tilbud om tiltak er dette en nyttig kunnskap å ha med seg. NAV Bodø vurderer det derfor slik at mer enn behovet for nye tiltaksordninger eller nye modeller for organisering av arbeidet vurderes det som viktigst at kontoret fortsatt kan gis mulighet til å gi våre brukere en tett og god oppfølging innenfor dagens NAV- plattform. Forslag til innstilling 1. Bystyret tar saken til orientering. 2. Gjennom en helhetlig og god oppfølging av NAV s brukere søkes målet om arbeid og aktivitet for den enkelte oppnådd. 3. NAV Bodø bes om å utrede aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. Administrasjonen bes komme tilbake med egen politisk sak om dette. Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykt vedlegg: NAV Bodø mottakere av sosialhjelp i 2011 Side 6

7 STØNADSMOTTAKERE ALDERSSAMMENSETNING Aldersgrupper Stønads- %-vis mottakere fordeling 67 år og over 11 1, , , ,5 Under 18 år 0 0,0 Ugyldig f.nr. 7 0,6 Totalt N= år og over Under 18 år Ugyldig f.nr. Side 7

8 STØNADSMOTTAKERE ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE ÅR (2011) Stønadsmåneder Stønads- %-vis 2011 mottakere fordeling , , , , , ,9 Uoppgitt ,8 Totalt N= Uoppgitt Side 8

9 STØNADSMOTTAKERE ANTALL STØNADSMÅNEDER SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Stønads- %-vis mottakere fordeling , , , , , , , ,9 Totalt N= Side 9

10 STØNADSMOTTAKERE OMSORG FOR BARN SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Omsorg for barn Antall barn antall barn pr. stønadsmottaker , , , , , , , ,38 Totalt 577 0,49 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Side 10

11 STØNADSMOTTAKERE ANDEL PERSONER SOM MOTTAR UFØRETRYGD Stønadsmåneder Supplering til % som mottar Uføretrygd uføretrygd , , , , , , , ,06 Totalt 86 7,45 N= ,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Side 11

12 STØNADSMOTTAKERE ANDEL PERSONER SOM MOTTAR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Stønadsmåneder Supplering til % som mottar AAP arbeidsavklaringspenger , , , , , , , ,73 Totalt ,47 N= ,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Side 12

13 STØNADSMOTTAKERE SOSIALHJELP SOM ENESTE INNTEKTSKILDE SISTE 3 ÅR ( ) Stønadsmåneder Kun % som kun Sosialhjelp mottar sosialhjelp , , , , , , , ,06 Totalt ,08 N= ,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Side 13

14 STØNADSMOTTAKERE HUSSTANDER OG GJ.SNITTLIG HUSLEIE Husstandens sammensetning Enslig Par uten barn Enslig/par med 1 barn Enslig/par med 2 barn Enslig/par med 3 barn Enslig/par med 4 barn Enslig/par med 5 barn Enslig/par med 6 barn Enslig/par med 7 barn Antall Gjennomsnittlig Bodø kommunes husstander husleie veil. boutgiftsgrense Side 14

15 STØNADSMOTTAKERE DIVERSE Stønads- %-vis mottakere fordeling Bostedsløse 83 7,2 Hj.boende barn o ,3 Kun engangsytelse 108 9,4 Suppl. Annen innt ,0 N=1155 Side 15

16 Helsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår Bystyret Smittevernplan Sammendrag Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er risiko og sårbarhets analyser (ROS-analyse) for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Fra 1. januar 2012 er den nye Folkehelseloven trått i kraft. Forebyggende og helsefremmende tiltak er etter denne loven et ansvar for alle sektorer og nivåer, ikke bare helsesektoren alene. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Vern mot smittsomme sykdommer er et viktig offentlig ansvarsområde på alle forvaltningsnivå slik det fremgår av den nye Folkehelseloven. Side 16

17 Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. Men revisjonsarbeidet bør samordnes med revisjon av kommuneplanene for øvrig slik at det til enhver tid er samsvar. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng, jf den nye loven om folkehelsearbeid. Det vises for øvrig til oversikt over aktuelt regelverk i planvedlegg. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner, jfr. svineinfluensa pandemien. Det vil være en stor kommunal oppgave å implementere den nye Folkehelseloven, også i forhold til smittevern. Dette vil også kunne ha effekt på smittesituasjonen i befolkningen. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Forslag til innstilling Vedlaget forslag til Smittevernplan for perioden vedtas. Side 17

18 Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandlere: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar Hagen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør. Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Smittevernplan inkl pandemiplan Utrykte vedlegg: Side 18

19 Smittevernplan inkl. pandemiplan Side 19

20 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 Helse- og sosialavdelingen Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling...18 Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 58 Side 20

21 5.1.2 Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip Tuberkulosekontrollprogram Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste Telefonliste Leger Apotek Kommunens krise- og katastrofeledelse Helsestasjoner/familiesenter Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen Skoler Barnehager Organisasjonskart HS-avdelingen Henvisningsskjema tuberkulose Henvisningsskjema miljøundersøkelse Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste Henvisninger/Litteraturliste...58 Smittevernplan inkl pandemiplan 3 av 58 Side 21

22 1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Helsemessig- og sosial beredskapsplan er en delplan av Bodø kommunes krise- og katastrofeplan. I helsemessig- og sosial beredskapsplan er det egne delplaner for: psykososial oppfølging - kriseteamet, smittevern og pandemi. Andre relevante planer for smittevernarbeidet er ROS-analyse for Bodø kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. Helsepersonell i smittevernarbeidet må selv ajourføre eget bibliotek når endringer finner sted. Se også Smittevern 18 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er å: - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og Smittevernplan inkl pandemiplan 4 av 58 Side 22

23 - bidra til at ressursene utnyttes best mulig Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Se Oversikt over relevante forskrifter finnes i vedlegg Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer(smittevernloven). Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommuneoverlege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr. smittevernlovens 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernplan inkl pandemiplan 5 av 58 Side 23

24 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang per år, senest Følgende instanser er hørt før revidert plan legges fram for politisk behandling, og evt. merknader er innarbeidet i planen: - Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og sosialavdelingen, Avdeling for oppvekst og kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Smittevernplan inkl pandemiplan 6 av 58 Side 24

25 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Per er innbyggertallet i Bodø kommune: Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: Sentrum innbyggere Rønvik/Saltvern innbyggere Alstad innbyggere Hunstad innbyggere Mørkved/Bertnes innbyggere Nordsia innbyggere Saltstraumen innbyggere Tverlandet innbyggere Skjerstad 942 innbyggere Kjerringøy 343 innbyggere Værran 168 innbyggere Kommunen har 10 sykehjem, se organisasjonskart HS 15 bokollektiv/ bofelleskap/ døgnavlastning, se organisasjonskart HS 70 barnehager 25 grunnskoler 2 videregående skoler I tillegg er det følgende store virksomheter i Bodø: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, Politihøgskolen og Universitetet i Nordland. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Helse- og sosialavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og smittevernkontor og legevakt. Øvrige omsorgstjeneste med blant annet sykehjem og hjemmetjenester, se organisasjonskart. Se organisasjonskart for avdelingen i vedlegg Oppvekst- og kulturavdelingen: Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager Smittevernplan inkl pandemiplan 7 av 58 Side 25

26 3 Personell og materiell 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smitte-vernloven, i planen kalt smittevernlege. En av de andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), Allmennleger Fastleger Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer, som beskrevet i kap 8.2. Fortegnelse over fastleger finnes i vedlegg 9.5. Pr har Bodø kommune 40 fastleger på 14 legekontor/- sentre. Legevakt Bodø legevakt er åpen fra kl 15:30 til kl 08:00 alle hverdager og hele døgnet på i helger, hellig- og høytidsdager. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt. Legevakten betjenes av kommunens fastleger samt kommunalt ansatte sykepleiere. Det er innført en dagberedskapsordning mellom 08:00 og 15:30 på hverdager. Sykepleier som besvarer denne telefonen henviser til den av kommunens fastleger som til enhver tid har dagberedskap. Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne prosedyrer for smitteverntiltak. 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsestasjoner for barn I kommunen er det til sammen 10 helsestasjoner. Virksomheten er organisert under Oppvekst- og kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon blant barn, og har jordmor som står for svangerskapskontroll. Helsestasjon for ungdom Ved Sentrum helsestasjon er det helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud. Her blir det gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt gratis prevensjonsveiledning. Skolehelsetjenesten Alle grunnskoler og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster Smittevernplan inkl pandemiplan 8 av 58 Side 26

27 Fortegnelse over helsestasjonene finnes i vedlegg 9.8. Fortegnelse over skoler og barnehager finnes hhv. vedlegg 9.10 og 9.11 Helsestasjon for rusavhengige Prinsen helsestasjon er et lavterskel helsetiltak for rusavhengige, og er organisert under Helsekontoret. Helsestasjonen har åpent 3 ganger i uken og bemannes av psykiatriske sykepleiere. De gir hepatittvaksiner og smittevernveiledning, samt kartlegger smittestatus (blodprøver). Ved helsestasjonen er det også utdeling av rene sprøyter og kanyler, samt mottak av brukt brukerutstyr. Helsestasjonen bistår med urin-prøvetaking av personer som er i legemiddelassistert rehabilitering. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern 18 Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre er lokalisert til Sentrum helsestasjon. De driver forebyggende arbeid blant pensjonister og har åpent to dager i uka ved hver helsestasjon. Det er 2 årsverk helsesøster/psykiatrisk sykepleier knyttet til denne tjenesten. Helsestasjon for eldre gir tilbud om helsestasjonstjenester, hjemmebesøk og helse- og trivselskurs. Helsestasjonen deltar også i planlegging og gjennomføring av den årlige influensavaksinering av byens befolkning. 3.4 Helsetjenesten for flyktninger Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 2 dager i uka. De bemannes av helsesøster og lege, som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger, inkludert tuberkuloseundersøkelse på personer med flyktningstatus, som ikke har vært innom transittmottak i Norge. Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Sentrum helsestasjon, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her, se kap. 6. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 3.6 Vaksineklinikken Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 3.7 Bedriftshelsetjeneste Kommunens bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens ansatte, og er organisert under Sentraladministrasjonen. Smittevernplan inkl pandemiplan 9 av 58 Side 27

28 3.8 Den kommunale omsorgstjenesten Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom sykdom, som bla. pandemi (kap og kap. 7) vil personellet være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Oversikt over sykehjem og Organisering av hjemmetjenesten se vedlegg 9.9. Det gjennomføres årlige møter med smittevernlegen. FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3.9 Materiell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Ved behov for ekstra smittevernberedskap kan apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendige legemiddelleveranser. Liste over apotek finnes i vedlegg 9.6. Legekontorene har egne mindre lager av laboratorieutstyr til prøvetaking Eksterne samarbeidspartnere Helseforetakene Nordlandssykehuset Bodø somatikk: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon som ledes av egen smittevernlege. Medisinsk avd. har seksjon for infeksjonsmedisin. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter tuberkuloseforskriftens 4-4. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Smittevernplan inkl pandemiplan 10 av 58 Side 28

29 Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens 3-1. Smittevernplan inkl pandemiplan 11 av 58 Side 29

30 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten: Bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. 4.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter vaksinasjonshåndbokas kap 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet (kap 1.5). Målet i dette arbeidet er 100 % dekning, vår kommune har en dekning på %. Influensavaksine Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i massevaksinasjon siden Bodø Kulturhus og Sentrum helsestasjon er blant de lokaliteter som brukes til dette. Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Bodø bedriftshelsetjeneste tilbyr vaksine til kommunens ansatte med pasientkontakt. Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Reisevaksine Vaksinasjonskontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster/ sykepleier, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Hepatitt B-vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Kommunens ansatte får slik vaksine ved Bodø bedriftshelse-tjeneste. Hepatitt B vaksine tilbys til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område. Første dose settes samtidig med BCG-vaksine på fødeavdelingen, mens de øvrige doser settes på helsestasjonene. BCG-vaksinasjon Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll; se Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Tetanus (stivkrampe)/difteri Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Smittevernplan inkl pandemiplan 12 av 58 Side 30

31 Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt, poliomyelitt og difteri/stivkrampe etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Vaksinasjonsboka 4.3 Diagnostikk og behandling Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer Alt helsepersonell, og særlig leger, er gitt varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art (se kap 8.2), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Se telefonliste i vedlegg 9.4. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet finnes på LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer( Smittevernloven), 7-2. I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 4.5 Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Førstehjelp Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv.Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjon- og smittevernkontoret for dette. Tlf /50. Ta nullprøve mhp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. Smittevernplan inkl pandemiplan 13 av 58 Side 31

32 Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over.hiv: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.6 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet i samarbeid med kommuneoverlegen for folkehelse. Det er tillagt kommunelegen for folkehelse/smittevernlegen et særskilt ansvar for å lede oppklaringsarbeidet innenfor befolkningen. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.7 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten uttaler seg til søknader og kan i spesiell tilfeller også føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Mattilsynet/Labora AS varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen for folkehelse om kokevarsel (gjelder kun ved mikrobiologisk forurensning) 2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. Smittevernplan inkl pandemiplan 14 av 58 Side 32

33 4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 4.8 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning IRIS for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie- og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Bodø kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning IRIS på Vikan. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen og Mattilsynet har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse Forurensningsloven 4.9 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan med-føre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven LOV Kommunehelsetjenesteloven Smittevernplan inkl pandemiplan 15 av 58 Side 33

34 4.10 Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.11 Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) Se vedlegg 9.10 og 9.11 for oversikt over skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. Se vedlegg 9.9 for oversikt over sykehjem og hjemmetjeneste. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. Smittevernplan inkl pandemiplan 16 av 58 Side 34

35 nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen for folkehelse/helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen for folkehelse/helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Smittevernplan inkl pandemiplan 17 av 58 Side 35

36 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helse- og sosialavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Se også kommunens Helse- og sosial beredskapsplan. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp: Bystyret Smittevernloven Tiltak 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) Smittevernlegen Smittevernloven Tiltak 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse Smittevernplan inkl pandemiplan 18 av 58 Side 36

37 5.1.2 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og sosialavdelingen og / eller krise- og katastrofeledelsen. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Se også kommunens Kriseog katastrofeplan. Informasjon til: Helsepersonell; leger, legevakten, helseleder, smittevernlege ved Nordlandssykehuset, legevaktsjef i Bodø kommune og komm.dir. HS. Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. bedriftshelsetjeneste Smittevernlege, komm.dir. HS. Rådmann, komm.dir. HS. Ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS./ Smittevernlege Smittevernlege Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevern-legen ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som Norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Smittevernplan inkl pandemiplan 19 av 58 Side 37

38 Tiltak Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er tilfredsstillende dersom det finnes reservevannkilde Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio/lokalavis/internett Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig Vannverkseier, evt. etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Vannverkseier/smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. tekn.avd. Allmennleger/smittevernlege/ ordfører/rådmann/komm.dir. HS Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Dersom slike utbrudd blir meldt raskt til Mattilsynet vil det være mulig å rette på evt. hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter eller - utsalgssteder. Viser til Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen vedlegg Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Ansvarlig Allmennleger/sykehus/ Smittevernlege Mattilsynet/smittevernlege Smittevernlege/helsesøstre/ Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet Smittevernlegen Mattilsynet Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da kan antibiotika til nær familie under 15 år og vaksinasjon i nærmiljø (ved meningokokk type C), være aktuelt. Ved flere enn ett tilfelle i samme område, kan det bli aktuelt at smittevernlegen, eventuelt i samarbeid med helsesøster, vurderer mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, samt restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten (se også pkt 5.1.2). Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Smittevernplan inkl pandemiplan 20 av 58 Side 38

39 Profylakse/vaksinasjon: Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotikaprofylakse/ vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon. Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom Tuberkulose Se kap. 6.0: Tuberkulosekontrollprogram Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøster og allmennleger må vi da bruke ressurser i helse- og omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Se kap. 7 i planen; beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Ansvarlig Smittevernlege/allmennleger/sykehus Smittevernlege/evt. sykehus./helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege/ ordfører/rådmann, komm.dir. HS. Smittevernplan inkl pandemiplan 21 av 58 Side 39

40 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av hepatitt av alle typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, helsestasjon for ungdom, Prinsen helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege/ ordfører/ rådmann/ komm.dir. HS. Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. HS/ helsesøstre/allmennleger. Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Den legen som kommer i kontakt med aktuelle personer skal vurdere tiltak i henhold til retningslinjer i MSIS. Det er inngått avtale med Nordlandssykehuset Bodø om at spesifikt immunglobulin (HBIG) til enhver tid oppbevares på sykehuset og kan tas i bruk etter rekvisisjon fra lege i kommunen. Vaksinasjonsboka Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern Seksuelt overførbar sykdom Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at det ikke er mulig å ha noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing og behandling av chlamydia. Gonorrhoe og syfilis er nominativt meldbare sykdommer som fortsatt kan opptre som enkelttilfeller Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. De ovennevnte agens representerer alle gruppe A-sykdommer som skal meldes umiddelbart til smittevernlegen, Folkehelseinstituttet, politiet og Fylkesmannen. Dersom biologisk agens er spredt via mat eller dyr, skal Mattilsynet straks varsles. Smittevernplan inkl pandemiplan 22 av 58 Side 40

41 5.2.9 Vannbåren kjemisk forurensning Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Se også Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune. Tiltak Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll (hvis det finnes reservevannforsyning) Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Virksomhet for plan og utvikling etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet Vannverkseier Smittevernlegen Allmennleger/smittevernlegen Vannverkseier/Mattilsynet HIV/ AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. Folkehelseinstituttet HIV-infeksjon/Aids Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med eventuelt Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. Smittevernplan inkl pandemiplan 23 av 58 Side 41

42 6 Tuberkulosekontrollprogram Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht. tuberkuloseforskriften. 6.1 Risikogrupper og tiltak Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose, samt rusmisbrukere. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til Mantoux (alle) og henvisning til røntgen av lungene (personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide i helse- og sosialtjenesten eller med barn, innkalles til de samme undersøkelser av Bodø bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). Tuberkulintesting og BCG-vaksinering Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. Henvisning til lungepoliklinikk Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også helsesøster/sykepleier henvise. Personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved Nordlandssykehuset. Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Behandlingsmøte Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til stede Smittevernplan inkl pandemiplan 24 av 58 Side 42

43 sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOT-behandling (direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Behandling og oppfølging Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. Flytting til annen kommune Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Formål Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Vaksinasjon- og smittevernkontoret Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret og oppbevares innelåst der. FOR Forskrift om tuberkulosekontroll. Smittevernplan inkl pandemiplan 25 av 58 Side 43

44 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helse- og sosial beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 7.1 Overordnet fagmyndighet Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Hjemmeside Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Fylkesmannen i Nordland: E-post: beredskap@bodo.kommune.no postmottak@fmno.no Telefon: Mobiltelefon: Faks: Kommunikasjonskanaler mellom kommunen og Folkehelseinstituttet: E-post: Telefon: 7.2 Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunen må kunne respondere raskt på viktige utfordringer, være fleksibel og disponere begrensede ressurser riktig. Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon pandemigruppe - med en følgende faste medlemmer: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - kommuneoverlege med hovedarbeidsområde legevakt og helse-/sosial beredskap (nestleder av pandemigruppen, stedfortreder for smittevernlegen) - helseleder - leder smittevern- og vaksinasjonskontoret - rådmannens representant på helse- og sosial beredskapsplan - leder kommunens informasjonstjeneste - personalsjef - representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og skolehelsetjeneste) Andre tiltrer gruppens møter ved behov. Smittevernlegen sørger for at kommunaldirektøren for helse- og sosialavdelingen, rådmann og ordfører holdes løpende orientert. Smittevernlegen og/eller gruppen samlet møter eksterne samarbeidspartnere, spesielt Nordlandssykehuset HF, Avinor, Universitetet i Nordland og frivillige organisasjoner. Se for øvrig helse- og sosial beredskapsplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 26 av 58 Side 44

45 7.3 Kommunikasjon med befolkningen Informasjonkilder lokalt: - kommunens hjemmeside Lenker til sentrale informasjonskilder - pandemitelefon (nr blir annonsert) - annonser - pressemeldinger til Avisa Nordland og NRK, ev intervju/reportasjer 7.4 Medisinskfaglig forankring Smittevernlegen holder seg fortløpende oppdatert om helsefaglige spørsmål vedrørende pandemien og holder nødvendig kontakt med Folkehelsa, Nordlandssykehuset HF og andre eksterne ressurser. Viktige kunnskapskilder er Folkehelsa ( og European Centre for Disease Prevention and Control ( ). Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for at hver enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 7.5 Vurdering av risiko Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering - oppdaterte demografiske data om de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (sitat kommunehelseloven) - kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Under pandemien 2009 Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Ref: Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige samfunnsfunksjoner. 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensalegevakt opprette pandemitelefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon Smittevernplan inkl pandemiplan 27 av 58 Side 45

46 7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: - Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking - Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak - Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak - Opprette pandemitelefon - Vaksinasjonsplanlegging 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak. Smittevernplan inkl pandemiplan 28 av 58 Side 46

47 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf ). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk pneumokokksykdom, systemisk Smittevernplan inkl pandemiplan 29 av 58 Side 47

48 gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSIS-rapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk og det situasjonen krever. Eget skjema for utbruddsvarsling bør benyttes (MSIS 30/2003). Smittevernplan inkl pandemiplan 30 av 58 Side 48

49 Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Se vedlegg 9.2: Huskeliste for smittevernlegen. 8.3 Tuberkulose Se kap 6: Tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan inkl pandemiplan 31 av 58 Side 49

50 9 Vedlegg 9.1 Forskrifter nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Smittevernplan inkl pandemiplan 32 av 58 Side 50

51 9.2 Huskeliste for smittevernlegen Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra FHI, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Vaksinasjon-og smittevernkontoret, helsesøstre, leger, mattilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info IInfo til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser/radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, Nabokommune, sykehus? Andre helsemyndigheter. (Folkehelseinstituttet, Fylkeslege?) ARKIV VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre/sykepleiere. Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV Smittevernplan inkl pandemiplan 33 av 58 Side 51

52 9.3 Varslingsliste Oppdatert Instans / navn Telefon Telefaks Merknader Kommunaldirektør Helse- og sosialavd. Ingunn Lie Mosti Privat: Mobil: Leder for Helsekontoret Stian Wik Rasmussen Privat: Mobil: Kommuneoverlege/smittevernlege Kai Brynjar Hagen Privat: Mobil: Bodø legevakt Kommuneoverlege helseberedskap Legevaktsjef Raymond Dokmo (ø.hj) Mobil: Ledende helsesøster/koordinator Inger Øvereng Vaksinasjon- og smittevernkontoret / Mobil: Karin Snøve Wiik Mobil: Kommuneoverlege/folkehelsearbeid Privat: Trond Mikkelsen, Misvær Mobil: Kommuneoverlege geriatri og Mobil: allmennlegetjeneste Stefan Kjelling Miljøvernsjef Privat: Jan Wasmuth Mobil: Vann problemer etter kl 15 v/salten Brann Se også varslingsliste i kommunens Krise- og katastrofeplan. Smittevernplan inkl pandemiplan 34 av 58 Side 52

53 9.4 Telefonliste Oppdatert Instans / navn Telefon Telefaks Merknader Ambulanse/AMK 113 Barnehagesjef, OK-avd., Heidi Larsen Mobil: Bodø bedriftshelsetjeneste, Ragnhild Skålbones Privat: Mobil: Bodø hovedflystasjon, sykestua Mobil: Kjetil Lunde, stasjonslege Bodø legevakt Nasjonalt Folkehelseinstitutt Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Fylkeslegen i Nordland, Jan-Petter Lea Mobil: Ledende helsesøster, Inger Øvereng Mobil: Kommunaldirektør H/S-avd., Privat: Ingunn Lie Mosti Mobil: Kommuneoverlege, Trond A. Mikkelsen Mobil: Miljørettet helsevern Legevakt: Kommuneoverlege med ansvar for akutt Medisin og beredskap, Raymond Dokmo Sentrumslegene Mobil: Helse og miljøtilsyn Salten IKS Kommunaldirektør Teknisk avd Privat: Henrik Brækkan Mobil: Kommunaldirektør OK-avd Mobil: Arne Øvsthus Undervisningssjef OK-avd Mobil: Ulrik Bollerud Thomsen Kriseteamet Bodø kommune Privat: Stian Wik Rasmussen, leder Mobil: Mattilsynet Salten Mobil: Nordlandssykehuset Bodø: Avd.overlege mikrobiologisk avd.: Liisa Mortensen. Hygienesykepleier: Børre Johnsen Hygienesykepleier: Åse M. Bøckmann Mikrobiolog/sm.vernlege: Sandra Åsheim Smittevernlege: Johan Nøjd/Ulf Carlsson Smittevernlege: Torunn Nygård (calling) (administrasjonen) Smittevernlege/kommuneoverlege Kai Brynjar Hagen, Helsekontoret Ring mobil først: Privat: Mobil: Statens helsetilsyn Smittevernplan inkl pandemiplan 35 av 58 Side 53

54 9.5 Leger Oppdatert Legekontor Kontakt Leger Tlf privat Karin Breckan Alstad legesenter Tlf: Egil Eliassen Trålveien 56 Fax: Bodø Ø.hj: Laila Herstad Thor Steinsvik Torfinn Endresen Bodin legekontor Østensenveien Bodø Tlf: Fax: Ø.hj.: Bjørn F. Arntsen Karin Nilsen Stian Holmvik Lisa Bøckmann Fredensborgklinikken Fredensborgvn. 118 Boks Bodø Havna legesenter Moloveien Bodø Innstranda legekontor Mørkvedsentret Bodø Misvær legekontor 8100 Misvær Mørkved legesenter Sambogården Mørkved 8028 Bodø Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj: Tlf: Tlf: Fax: Ø.hj/vakt mobil: Tlf: Fax: Ø.hj.: Stein Pedersen Leif Erik Traasdahl Kai Brynjar Hagen Guro Føre Mari Kristin Johansen Gro Thomassen Turnuslege Salwan Al Ani Gro Merete Reppen Kristin Alise Jakobsen Jannicke Fosdahl Trond A. Mikkelsen Magne Edvardsen Marius Johnsen Carl Knutssøn Smittevernplan inkl pandemiplan 36 av 58 Side 54

55 Legekontor Kontakt Leger Tlf privat NMS Tlf: Jonne Karlstad Tollbugt. 10 Fax: Michael Haugen Bodø Ø.hj.: Kine Holmvik Dr. Odinakas Clinic Dronningensgt 42 Pb Bodø Rønvik legesenter Fjellveien Bodø Saltstraumen legekontor Knaplund 8056 Saltstraumen Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Odinaka Ijeabounwu Tore Michaelsen Nils A. Fikke Natalia Danielsen Randi Sjøvoll Turnuslege Betjenes av leger fra Tverlandet legesenter på onsdager kl Bernt Inge Embrå Synne Berild Sentrumslegene Sjøgata Bodø Tore Tveraabak Aspmyra Stadion 8003 Bodø Tverlandet legesenter AS Pb Tverlandet Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Tlf: Fax: Ø.hj.: Stefan Kjelling Raymond Dokmo Geir Haugen Gerd Teigland/ Cecilie Krane Strand Tore Tveraabak Per Allan Stenberg Antje Stockamp Håvard Solbakken VivaKlinikken Dronningensgt 28 Tlf: Fax: Ø.hj.: Johnson Atepo Smittevernplan inkl pandemiplan 37 av 58 Side 55

56 9.6 Apotek Oppdatert Apotek Adresse Telefon Telefax Apotek 1 City Nord* Stormyra, 8008 Bodø Apotek 1 Mørkved* Tiurveien 5, 8028 Bodø Apotek 1 Tordenskjold* Storgt 32, 8006 Bodø Boots apotek Sentrumsgården Sjøgata 6, 8006 Bodø Sykehusapotek Nord HF, Bodø Nordlandssykehuset Trekanten apotek Trekanten kjøpesenter Vitusapotek Hunstadsenteret Hunstadsenteret Vitusapotek Svanen, Bodø Glasshuset, Storgt * Apokjeden har innkjøpsavtale med Bodø kommune. 9.7 Kommunens krise- og katastrofeledelse Se oversikt i kommunens Krise- og katastrofeplan: Ordfører Varaordfører Rådmann Vara Kommunaldirektør HS avd Vara Kommunaldirektør Tekn. avd Vara Kommunaldirektør OK avd Eiendomssjef Informasjonsansvarlig Ole J. Hjartøy Tom Cato Karlsen Rolf Kåre Jensen Ingunn Lie Mosti Lillian Fritzon Henrik Brækkan Arne Øvsthus Thor Arne Tobiassen Jan Wasmuth/Geir Mortensen Smittevernplan inkl pandemiplan 38 av 58 Side 56

57 9.8 Helsestasjoner/familiesenter Oppdatert: Helsestasjoner Adresse Telefon Rønvik familiesenter Skillbakken 3, 8012 Bodø (koordinator) Mørkved familiesenter Bjørndalsveien 14, 8028 Bodø (koordinator) Tverlandet familiesenter (inkl. tidligere Saltstraumen helsestasjon) Tunet (Ica-bygget), 8050 Tverlandet (koordinator) Sentrum helsestasjon Moloveien Bodø (fax) Alsgård helsestasjon Notveien 17, 8013 Bodø (fax) Misvær helsestasjon Furumoen helsesenter, 8100 Misvær Helligvær, Givær og Landegode Kjerringøy helsestasjon Henvendelse Sentrum helsestasjon Henvendelse Rønvik familiesenter (Bogodtveien 20, 8093 Kjerringøy) Prinsen helsestasjon (lavterskel helsetilbud til rusmiddelavhengige) Sjøgata 22, 8006 Bodø / Bodø mottak, Storgata 44, 8006 Bodø Tlf: (123 beboere) Tverlandet mottak, 8050 Tverlandet Tlf: Fax: (187 beboere) Smittevernplan inkl pandemiplan 39 av 58 Side 57

58 9.9 Virksomheter i Helse- og sosialavdelingen Sist oppdatert Felles postadr for alle virksomhetene: Navn virksomhet, Postboks 319, 8001 Bodø Telefon Bodø kommune: Helse- og sosialavdelingen Telefon: Besøksadr: Rådhuset, Kongensgate 23, 8006 Bodø Kommunaldirektør: Ingunn Lie Mosti Stabsleder: Nils-Are Johnsplass Leder hjemmetjenesten: Bente Jane Østhaug Kleven Leder sykehjem: Kirsten Willumsen Tildelingskontoret Telefon: Besøksadr: Postgården, Havnegata 9, 8006 Bodø Leder: Lillian Fritzon Sykehjem Mørkved sykehjem Telefon: Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Elsa Kommedahl Stadiontunet sykehjem Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 20, 8008 Bodø Virksomhetsleder Gina W. Fiveltun Korttidsavdelingen Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 3.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Ingrid Moland Rehabiliteringsavdelingen Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 2.etg, 8008 Bodø Virksomhetsleder Sverre Rasch Sentrum sykehjem Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ida Hansen Vollen sykehjem Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Marte Bugge Smittevernplan inkl pandemiplan 40 av 58 Side 58

59 Virksomheter som består av både sykehjemsdrift og hjemmetjeneste Vollsletta / Lillevollen / Vollveien Telefon: Besøksadr: Vollveien 28b, 8011 Bodø Virksomhetsleder Randi Huus Hjemmetjenesten Hovdejordet/Øvre Rønvik Telefon: Besøksadr: Vebjørn Tandbergsvei 7, 8076 Bodø Virksomhetsleder Ann-Kristin Pettersen Hjemmetjenesten Tverlandet Telefon: Besøksadr: Møllnbakken 40-48, 8050 Tverlandet Virksomhetsleder Åse Nygård Hjemmetjenesten Skjerstad / Furumoen sykehjem Telefon: Besøksadr: Furumoen helsesenter, 8100 Misvær Virksomhetsleder Unny N. Sivertsen Ren hjemmetjenestedrift Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder Mary-Ann Alstad Hjemmetjenesten Sentrum Telefon: Besøksadr: Gidsken Jakobsensvei 14, 8008 Bodø Virksomhetsleder Tove Rasch Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Telefon: Besøksadr: Bo-Godt, 8093 Kjerringøy Virksomhetsleder Anne Nohr Hjemmetjenesten Mørkved / Alstad Telefon: Besøksadr: Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Virksomhetsleder Randi Sandness Hjemmetjenesten Saltstraumen Telefon: Besøksadr: Straumbo, 8056 Saltstraumen Virksomhetsleder Marit Valstad Miljøtjenesten Sentrum Telefon: Besøksadr: Kongensgate 14, 8006 Bodø Virksomhetsleder Ann Kristin Johnsen Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Telefon: Besøksadr: Vollveien 30, 8011 Bodø Virksomhetsleder: Lena Breivik Smittevernplan inkl pandemiplan 41 av 58 Side 59

60 Andre helse- og sosialtjenester Avlastning/dagtilbud Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Trude L. Ottesen ReHabiliteringssenteret Telefon: Besøksadr: Gamle Riksvei 18, 8008 Bodø Virksomhetsleder: Grete Willumsen Kjøkkenvirksomhet Telefon: Besøksadr: Rensåsgata 4, 8005 Bodø Virksomhetsleder: Laila Solaas Helsekontoret Telefon: Besøksadr: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Stian Wik Rasmussen Boligkontoret Telefon: Besøksadresse: Postgården, 8006 Bodø Virksomhetsleder: Hege Eivik Rasmussen Krisesenteret i Bodø Telefon: Virksomhetsleder: Wanja Sæther NAV Bodø Telefon: Virksomhetsleder: Ivar Karlsen Smittevernplan inkl pandemiplan 42 av 58 Side 60

61 9.10 Skoler Barne- og ungdomsskoler Elevtall skoleåret 2011/2012pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Aspåsen skole 306 Bankgata skole 307 Østbyen 309 Rønvik/Saltvern Rønvik skole 404 Saltvern skole 707 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Alberthaugen skole 13 Alstad barneskole 337 Alstad ungdomsskole 350 Grønnåsen 358 Bodøsjøen 305 Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad barneskole 305 Hunstad ungdomsskole 401 Mørkvedmarka skole 418 Støver skole 156 Løpsmark/Nordsia Løpsmark skole 353 Skaug skole 71 Kjerringøy Kjerringøy skole 24 Væran/Landegode Skolen i Væran 16 Tverlandet/Saltstraumen Løding skole 242 Saltstraumen skole 148 Tverlandet skole 387 Skjerstad Misvær 54 Skjerstad 40 Private skoler Skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER St. Eystein 74 Videregående skoler Elevtall skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Sentrum Bodø v.g. skole 1404 Mørkved Bodin v.g. skole 1033 Høgskoler Studenttall skoleåret 2011/12 pr SONE SKOLE ANTALL ELEVER Mørkved Universitetet i Nordland Ca Politihøgskolen 288 (+144 ute i praksis) Smittevernplan inkl pandemiplan 43 av 58 Side 61

62 9.11 Barnehager Oppdaterte tall pr SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Sentrum Asphaugen 93 Barnas Hus 35 Parkveien 39 Vestbyen 45 Breivika 82 Speiderhuset 34 Stadionparken 75 Labbetuss 26 Rensåsen 112 Rønvik/Saltvern Leif Aunes vei 35 Årnesveien 35 Bjerkenga miljøb.h. 45 Hestehoven 27 Jentoftsletta 85 Kirkhaugen 55 Lillevollen 71 Nerenga 26 Neståsen 32 Vollen 98 Vågønes 38 Knert'n 35 Rønvik menighetsbarnehage 28 Stordalen 44 Maskinisten 25 Lille Frøbel Bodinvn. 47 Holstveien fam.barnehage 4 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Bodøsjøen 46 Stokkvika 59 Jensvoll 28 Grønnåsen 32 Nissebo 55 Steinerbhg (Blomsterenga) 30 Paradiset 41 Skeidhaugen 22 Lille Frøbel Bodøsjøen 100 Lille Frøbel Notv. 94 Musikanten fam 8 Lille Parallellen 4 Bjerkhaug 17 Aurora 19 Bamsebo 19 Helligvær Helligvær 8 Smittevernplan inkl pandemiplan 44 av 58 Side 62

63 SONE BARNEHAGE ANTALL BARN (ca. antall) Hunstad/Mørkved/Bertnes Hunstad Øst 54 Trollhula 13 Regnbuen 18 Messiosen 36 Studentongan 74 Mørkvedmarka 60 Mellommyra 75 Kjeldmyrlia 33 Trollmyra 39 Bjørneborgen 104 Innstranden sanitetsfor. Bhg 19 Mørkvedlia 27 Abrakadabra 19 Osphaugen 26 Bjørnehiet fam 8 Løpsmark/Nordsia Skivik 72 Skau 31 Kjerringøy Kjerringøy 18 Tverlandet/Saltstraumen Løding 35 Engmark 132 Maurtua 29 Tverlandet kirkes bhg 12 Saltstraumen 31 Diket fam 5 Bakkegård fam 3 Skjerstad Skjerstad bhg. 12 Misvær bhg. 25 Smittevernplan inkl pandemiplan 45 av 58 Side 63

64 9.12 Organisasjonskart HS-avdelingen Oppdatert Kommunaldirektør Hjemmetjenester Helsekontoret Sykehjem Tildelingskontoret stab NAV Hjemmetjenesten Kjerringøy / Værran Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad Hjemmetjenesten Saltstraumen Hjemmetjeneste Straumbo Hjemmetjenesten Nordsia/Nedre Rønvik Legetjenesten, kommuneoverleger Vaksinasjons- og smittevernkontor Eldrehelsetjenesten Fengselshelsetjenesten Havna legesenter Rønvik legesenter Bodø legevakt Prinsen helsestasjon helsestasjon rusmisbrukere Vollen sykehjem Mørkved sykehjem Sentrum sykehjem Stadiontunet sykehjem Stab Avlastning / dagtilbud Boligkontoret Kjøkken Hjemmetjeneste Trollmyra bofellesskap Garnveien bofellesskap Mørkved dagsenter Hjemmetj. Skjerstad/ Furumoen sykehjem Hjemmetjeneste Furumoen sykehjem Lysthushaugen Skjerstad dagsenter Hjemmetjenesten Tverlandet Hjemmetjeneste Ramnflogveien 1-3 Ramnflogveien 5-7 Ramnflogveien 9-11 Hjemmetjenesten Sentrum Hjemmetjeneste (Bodøsjøen, Vestbyen, Østbyen) Bokollektiv Gamle Riksvei 18, 4.etg Stadiontunet dagsenter Sentrum dagsenter Miljøtjenesten Sentrum Korttidsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen Hjemmetj Hovdejordet/ Øvre Rønvik Vollsletta/Lillevollen/ Vollveien Vollsletta sykehjem Lillevollen 26 Vollveien 26 Symra dagsenter Tiurveien avlastning Stadion avlastning Krisesenteret i Salten Produksjonskjøkken Mørkved sykehjem Produksjonskjøkken Stadiontunet sykehjem Produksjonskjøkken Furumoen sykehjem Mottakskjøkken Sentrum sykehjem Kantina Rådhuset Kantina Herredshuset Vaktmestertjenester HSavd Hjemmetjeneste Løding sykehjem Sørgjerdet bokollektiv Tverlandet bo- og servicesenter Miljøtjeneste Bokollektiv bofellesskap Kongensgt 14 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus ReHabiliteringssenteret Hjemmetjeneste Villa Vekst Vebjørn Tandbergsvei 14 Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Bodø dagsenter Linjeenhet Stabsenhet Stabsfunksjon Strategisk ledergruppe Side 64

65 9.13 Henvisningsskjema tuberkulose Tilleggsopplysninger ved henvisning til spesialisthelsetjeneste Gjelder for henvisning til spesialist etter tuberkuloseundersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, jf. tuberkulosekontrollforskriften. 3-1 nr. 1. Navn: Fødselsdato: (Personnr./Id-nr): Kjønn: Adresse: Telefon: Opprinnelsesland: Ankomst Norge (måned/år) Behov for tolk? Ja Nei Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, etc.) Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei Usikkert År for vaksinering.. Kommentarer. Planlagt varighet av oppholdet?. Resultat av tuberkulinprøve i mm: (settedato, metode (PPD2TU), batchnumer, dato og signatur avleser) Nå Tidligere resultat (angi dato) Røntgen thorax (skjermbilde) Utført? Ja Nei Hvis ja, dato. Sted:. Tidligere røntgen thorax, tidspunkt Hvor er bildet:. Symptomer på tuberkulose? Hvis ja, beskriv: (hvilke symptomer og varighet) Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Hvis ja, hvor, når og hvordan.. Funn ved røntgen thorax: Kjent tidspunkt for smitte (dvs nærkontakt med smitteførende syk de siste 2 år) Andre relevante sykdommer eller risiko (NB kjent HIV-.smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus, etc)? Henvisende lege/instans, telefonnummer: Side 65

66 9.14 Henvisningsskjema miljøundersøkelse Til enhver tid oppdatert skjema finnes på folkehelseinstituttest hjemmesider under diverse maler for helsetjenesten. Henvisning til spesialisthelsetjenesten etter tuberkulose-undersøkelse i kommunen Etternavn: Fornavn: Fødselsnummer/ DUF/ D nr: Mann Kvinne Gateadresse: Poststed: Pårørende/ kontaktperson: Opprinnelsesland Behov for tolk Ja Nei Hvis ja, hvilket språk? Arr etter BCG vaksine Ja Nei usikkert Tlf/ mobil Tlf/ mobil Ankomst Norge (måned/år): Årsak til opphold i Norge (asylsøker, flyktning arbeidsinnvandrer, familigjenforening, student, au pair): Planlagt varighet av oppholdet: Tuberkulinprøve i mm: dato/ batch: År Kommentarer Tidligere prøve dato: Resultat: Røntgen thorax Ja Nei Dato: Hvor: Funn: Tidligere røntgen thorax Dato: Hvor: Funn: IGRA test (QFT) Dato: Pos Neg Inkonklusiv Evt. titer: Symptomer på tuberkulose Hoste Vekttap Red. allmenntilstand Annet: Tidligere behandlet for tuberkulose?: Ja Nei Evt. hvor, når og hvilken behandling Kjent tidspunkt for smitte (nærkontakt med smitteførende syk de siste 2år, opphold i flyktningleir el): Smittevernplan inkl pandemiplan 48 av 58 Side 66

67 Fylles ut hvis henvisning skyldes funn ved smitteoppsporing: Opplysninger om indekskasus (grunnlag for smitteoppsporingen) Diagnose: Resistensforhold: Grad av smittsomhet: Tuberkulosebakterier påvist Dir. mikroskopi Dir. PCR el lign. Dyrking Periode indekskasus antas å ha vært smittsom: Relasjon til indekskasus Relasjon: Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Kommentarer: Andre relevante helseforhold eller risiko hos den henviste: (Kjent HIV-smitte, andre immunsvikt sykdommer, maligne lidelser, silikose, diabetes mellitus,etc) Henvisende lege Navn Tittel Arbeidssted/ adresse (evt. stempel) Telefon/ mobil Annen kontaktperson i kommunehelsetjenesten Navn Arbeidssted Telefon/ mobil Smittevernplan inkl pandemiplan 49 av 58 Side 67

68 9.15 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 50 av 58 Side 68

69 Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg. Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. Smittevernplan inkl pandemiplan 51 av 58 Side 69

70 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle Smittevernplan inkl pandemiplan 52 av 58 Side 70

71 tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e- post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde. 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter Smittevernplan inkl pandemiplan 53 av 58 Side 71

72 om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. Smittevernplan inkl pandemiplan 54 av 58 Side 72

73 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13). Smittevernplan inkl pandemiplan 55 av 58 Side 73

74 Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post Kommunelegen * Kommunelegens stedfortreder Rådmannen i kommunen Mattilsynet distriktskontor * Mattilsynets regionkontor Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Notveien 17, 8013 Bodø Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Strandgt 1, 8400 Sortland Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf Faks Internpost.Salten@mattilsynet.no Tlf Faks Internpost.Nordland@mattilsynet.no I arbeidstiden: Smittevernvakta: utbrudd@fhi.no SMAN-Reflab@fhi.no Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf Faks postmottak@fmno.no Medisinsk mikrobiologisk laboratorium Nordlandssykehuset, Mikrobiologisk lab, pb 3509, 8092 Bodø Tlf Faks Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 Bodø Tlf Faks Lokal forurensningsmyndighet Kommunens tekniske etat Andre relevante kommunale etater Legevakta Legekontorene i kommunen Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 Dyrlegene Bodø, Per Helgesens vei Kommuneleger i nabokommuner Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) Seksjon for mattrygghet Hygienelaboratoriet Pb 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf hyglab@veths.no Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf Faks * Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5). Smittevernplan inkl pandemiplan 56 av 58 Side 74

75 9.16 Fordelingsliste Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen nå og ved oppdateringer: Apotekene Barnehagekontoret Bodø bedriftshelsetjeneste v/ragnhild Skålbones Beredskapsansvarlig til fordeling i h.h.t. Krise- og katastrofeplan for Bodø kommune Bodø legevakt Bodø hovedflystasjon v/stasjonslege Lunde Helse Nord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Helsekontoret Kommunaldirektøren, Helse- og sosialavdelingen Kommuneoverlegene Ledende helsesøster Legekontor i kommunen (alle) Mattilsynet i Salten Nordlandssykehuset psykiatri Nordlandssykehuset ved seksjon for smittevern Politimesteren i Bodø Undervisningskontoret Skolekontoret Smittevernlegen Stedfortredende smittevernlege Teknisk avdeling v/ byingeniøren Vaksinasjon- og smittevernkontoret, Sentrum helsestasjon Vannverkseiere Smittevernplan inkl pandemiplan 57 av 58 Side 75

76 9.17 Henvisninger/Litteraturliste Benenson AS, red. Control of communicable disease manual, Washington: American Public Health Assosiation, 1995 Folkehelseinstituttet: Granum PE, red. Smittsomme sykdommer fra mat. Oslo : Høyskoleforlaget, 1996 Kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven med forskrifter er å finne på: Matloven Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Høringsutkast SHD Smittevern 2 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom, Folkehelseinstituttet Smittevern 5 - Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2001, Folkehelsa Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Smittevernloven - en veileder, Helsetilsynet, IK-8/95 Statens Helsetilsyn: Veiledning om vaksinasjon 1998, Oslo. Statens institutt for folkehelse Aavitsland P, red. Metodebok, Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Smittevernplan inkl pandemiplan 58 av 58 Side 76

77 PS 12/6 Referatsaker Side 77

78 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /10602 G21 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/1 Eldrerådet Ruspolitisk råd Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår Bystyret Høringssvar på forslag til revidert fastlegeforskrift Revidering av fastlegeforskriften er varslet i Prop. L 91 til ny helse- og omsorgslov. Forslag til revidert forskrift ble sendt på høring 22 desember 2011 med svarfrist 22 mars Denne saken redegjør for hovedmomentene i til kommunens høringsuttalelse og foreslår at uttalelsen oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksopplysninger Samhandlingsreformen trådte i kraft med blant annet nye lover og forskrifter. Reformen er en retningsreform og det er flere områder som skal justeres og endres. Det pågår omfattende arbeid innenfor flere områder, noe som er varslet i behandlingen av for eksempel ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov og Meld.St.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan. Fastlegene og allmennlegetjenesten er beskrevet som sentrale i samhandlingsreformen. Endring i forskriften er av sentrale myndigheter vurdert som nødvendig for å nå reformens mål. Revidering av forskrift for fastlegeordningen ble signalisert i lovproposisjonen Prop.91L til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. 22 desember 2011 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut forslag til revidert fastlegeforskrift på høring med høringsfrist 22 mars HOD sier i sitt høringsdokument at endringene i forskriften skal bidra til en bedre legetjeneste i kommunene ved at rammevilkårene for allmennlegetjenesten utvikles i en retning som sikrer stat og kommune gode styringsmuligheter, og som fremmer: Styrket kvalitet trygge, sikre, virkningsfulle, tilgjengelige, koordinerte og rettferdig fordelte tjenester der ressursene utnyttes på en god måte Mer innsats på å begrense og forebygge sykdom der dette er effektivt herunder aktiv oppfølging av kronikere og andre pasienter med særskilt risiko for sykdom og behandlingsbehov i spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig oppfølging av sårbare grupper som ofte ikke selv oppsøker lege Tettere samhandling med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Side 78

79 God geografisk legefordeling og god rekruttering til allmennlegetjenesten, bl.a. med fokus på å sikre større stabilitet i legedekningen i distriktskommuner. (s.3 i høringsdok) Fastlegeoppgavene i Bodø kommune ivaretas av 8 (7 årsverk) kommunalt ansatte leger og 34 privatpraktiserende leger med avtale med kommunen. Kommunen er ansvarlig for helsetilbudet i kommunen gjennom Helse- og omsorgsloven og de forskrifter som følger av denne. Fastlegeordningen reguleres i dag av Fastlegeforskriften, sentrale avtaler (Statsavtalen, Rammeavtale, Særavtale, Kollektivavtalen) hvor HOD, Helsedirektoratet, KS og legeforeningen er aktører, og individuelle avtaler mellom aktuell kommune og fastlege. Vurderinger Det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer fastlegeordningen, 11 år etter innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda bedre for innbyggerne. Fastlegeordningen er en sentral del av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Samtidig henger den sammen med flere andre deler av helsetjenesten. Bodø kommune kunne ønsket at ny fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt og revisjon av forskrift om prehospital akuttmedisin. Forslaget som er på høring er ikke tatt godt imot blant fastlegene. Det ene skyldes prosessen som har ført fram til forskriftsforslaget. Her har verken legenes representanter eller KS deltatt. Dernest er det mange krav til fastlegen som forventes løst innen den ramme fastlegen har i dag. Det er nasjonalt stor skepsis i fagmiljøene til hele forskriften. I Bodø kommune har fastlegene, gjennom allmennlegeutvalget, sagt opp sine avtaler med Bodø kommune dersom forskriften vedtas. Fra kommunalt ståsted er det viktig å få en forskrift som: - bidrar til tydelig oppgave- og ansvarsdeling, - støtter opp under ønske om tilgjengelighet av legeressurs til de brukergruppene som trenger tettere oppfølging fra lege, - bedrer samhandlingen mellom lege og andre faggrupper i kommunens helse- og omsorgstjeneste - bidrar til rekruttering av fastleger til kommunen - sikrer kvalitet på tjenesten. De viktigste innspillene fra Bodø kommune er: - Kapasiteten blant fastlegene bør styrkes. Et legeårsverk bør justeres ned til 1200 tilsvarende full kurativ uke, implisitt må det legges til rette for flere fastlegehjemler. Dette bør kommunene kompenseres for økonomisk. - Tilgjengelighet hos fastlegen er viktig, også for svakere grupper og der det er tegn på alvorlig sykdom. Legen må ha mulighet til å prioritere hvem som får time raskt - noe som må fremkomme i forskriften dersom det skal sies noe om responstid. - Dialog og samhandling mellom kommunen og fastlegene er viktig. Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) er en viktig arena for å ivareta dette og bør videreføres. I tillegg ønskes årlige allmøter nevnt som pliktig deltakelse på for fastlegene. - Økning av kommunal finansiering av fastlegeordningen slik det er drøftet i lovproposisjonen støttes ikke. - Sanksjonsmuligheter ønskes, men ikke i den formen som foreslås med mulighet for tilbakehold av per capita tilskudd. Side 79

80 Konklusjon og anbefaling Forskriften, slik vi leser den, vil kreve en økt byråkratisering fra kommunens side. For å kunne drive utstrakt kontroll av fastlegene vil kreve ressurser for å kunne gjøres på en god måte. Dette vil gjelde blant annet saksbehandling av innhentede data for styring og kvalitetsformål fra fastlegene, vurdering av tjenestekvaliteten til hver enkelt fastlege, vurderinger om forskriften blir brutt, samt praktisk og juridisk arbeid rundt eventuelle sanksjoner. Bodø kommune ønsker en noe mer generell ramme i forskriften og at konkretisering, detaljer og lokale tilpasninger legges til avtaler mellom kommunen og fastlegene i den enkelt kommune. Dette vil sikre bedre lokal forankring og delaktighet, for så vel kommunens som fastlegenes vedkommende. Vedlagt følger forslag til høringssvar fra Bodø kommune hvor overnevnte punkter er belyst. Det anbefales at høringssvaret oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Forslag til innstilling Vedlagt høringssvar til forslag om revidert fastlegeforskrift oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen, helseleder Mona Karlsen, rådgiver Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høringssvar om revidert fastlegeforskrift Utrykte vedlegg: ingen Side 80

81 Helsekontoret Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep Oslo Dato: Saksbehandler:... Stian Wik Rasmussen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2012 Saksnr./vår ref.: /10602 Arkivkode:...G21 Høringssvar om revidert fastlegeforskrift Bodø kommune mener det kan være hensiktsmessig å se på lov og avtaleverk som regulerer fastlegeordningen, 11 år etter innføringen av fastlegeordningen, i den hensikt å gjøre tjenesten enda bedre for innbyggerne. Bidrag til bedre samhandling i kommunen og mellom primærhelsetjeneste og spesiallisthelsetjenesten er positivt. Generelt om forslag til ny fastlegeforskrift. En ny fastlegeforskrift må gi retning og prinsipper. En fastlegeforskrift bør bygge på målsettingen om økt kvalitet for pasientene og økt tilgjengelighet for de innbyggerne som trenger det mest. En klargjøring av listeansvaret er fornuftig. Det bør også legges til rette for at legetjenestene i større grad blir en integrert del av kommunehelsetjenesten for øvrig. Et viktig formål med ny revidering av forskrift og avtaler må være å oppnå mer likhet angående kvalitet på fastlegenes tjenester. Forslaget til ny forskrift har et detaljnivå som vi stiller oss undrende til om det skal forskriftfestes. Vi tenker spesielt på responstid på telefon og rett til time innen gitt antall dager. Detaljnivå kan gi urealistiske forventinger i befolkningen. Dette er uheldig, da tillit i befolkningen er en av fastlegenes mange styrker. Bodø kommune kunne ønsket at ny fastlegeforskrift hadde vært sett i sammenheng med Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt og revisjon av forskrift om prehospital akuttmedisin. Vi kunne også ønsket at tidligere arbeid fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, senter for allmennmedisinsk kvalitet og lignende hadde vært tatt med i forarbeidet til ny forskrift. Prosess uten medvirkning har nok bidratt til unødvendig mye støy og noen uhensiktsmessige forslag. Det hadde vært ønskelig med en mer åpen prosess rundt en så sentral og viktig del av kommunehelsetjenesten. Ansvarsfordeling. Ansvarsfordelingen mellom kommunene, fastlegene og tilsynsmyndighet fremstår som uklar. Vi mener at det bør tydeliggjøres at kommunen har et sørge for-ansvar og et systemansvar mens legen har det faglige ansvaret. Helsetilsynets rolle som tilsynsmyndighet bør fremkomme. Helsekontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: stian.wik.rasmussen@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgate (Postgården), 8006 Bodø Telefax: Side 81