Planer og meldinger. Årsrapport. Statistikkrådet Plans and reports 3/2012

Transkript

1 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger Plans and reports 3/2012

2

3 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Planer og meldinger I denne serien publiseres dokumenter med et institusjonelt preg og notater med en viss offisiell karakter. Statistisk sentralbyrå, mars 2012 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Trykk: Statistisk sentralbyrå

5 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Forord Årsrapporten for Statistikkrådet er først og fremst et arbeidsdokument for medlemsinstitusjonene, men kan også være av interesse for andre. Hensikten med den er å fremme et helhetlig norsk statistikksystem ved å synliggjøre hva som inngår i norsk, offisiell statistikk. Dette kan bidra til å øke kvaliteten på den offisielle statistikken særlig bedre sammenliknbarhet og sammenheng og gi grunnlag for effektivisering ved mindre dobbeltarbeid og ved at institusjonene lærer av hverandre. Rapporten inneholder en kort hoveddel med bakgrunn og formål for rådet, mandat, sammensetning og en oversikt over arbeidet med felles kompetanseutvikling. Årsrapporten konsentrerer seg om utviklingen i statistikkproduksjonen i Alle institusjonene, utenom Statistisk sentralbyrå, har andre primæroppgaver enn statistikkproduksjon, og årsrapporten for Statistikkrådet vil bare være et supplement til institusjonenes vanlige årsrapporter. Statistisk sentralbyrå, 13. mars 2012 Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Innhold Forord Bakgrunn og formål Om Statistikkrådet Arbeidet med krav til statistikk i Europa Registersamarbeid Felles kompetanseutvikling Offisiell statistikk og årsrapporten Beskrivelser av statistikkproduksjonen i Statistikkrådets medlemsinstitusjoner Sammendrag av statistikker produsert utenom SSB Web-adresser for Statistikkrådets medlemmer Brønnøysundregistrene Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for Arbeidstilsynet Fiskeridirektoratet Helsedirektoratet Husbanken Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Nasjonalt folkehelseinstitutt NAV NILF - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Norsk kulturråd Norsk institutt for skog og landskap Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) A/S Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Oljedirektoratet Politidirektoratet Post- og teletilsynet (PT)...55 Statens kartverk Skattedirektoratet Statens landbruksforvaltning (SLF) Statens Vegvesen...64 Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet (UDI) Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå

7 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet Bakgrunn og formål Hensikten med Statistikkrådet er å koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk i Norge. Statistikkrådet ble opprettet 1. januar Mandatet for Statistikkrådet framgår av boks 1. Hensikten med denne årsrapporten er å fremme et helhetlig norsk statistikksystem ved å synliggjøre hva som inngår i norsk offisiell statistikk. Dette vil øke kvaliteten på den offisielle statistikken særlig bedre sammenliknbarhet og sammenheng og gi grunnlag for effektivisering ved at en unngår dobbeltarbeid, og ved at institusjonene lærer av hverandre. Rapporten inneholder en kort generell del med bakgrunn og formål for rådet, mandat, sammensetning og en oversikt over arbeidet med felles kompetanseutvikling. Hoveddelen utgjøres av oversikter fra hver institusjon. Boks 1 Mandat for Statistikkrådet 1. Statistikkrådet er et rådgivende organ for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av offisiell statistikk i Norge. 2. Statistikkrådet skal: a. Bidra til å samordne produksjon og formidling av offisiell statistikk. b. Bidra til å etablere krav til offisiell statistikk med hensyn til uavhengighet, kvalitet (relevans og dekning, nøyaktighet, aktualitet og punktlighet, sammenliknbarhet og sammenheng, tilgjengelighet og dokumentasjon), konfidensialitet og (lavest mulig) oppgavebyrde. c. Fremme samarbeidsformer som bidrar til å oppfylle disse kravene, og effektiv statistikkproduksjon. d. Være et forum for erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging og spre gode løsninger for datainnsamling, produksjon og formidling av statistikk, og for dataformidling til forskere. Dette kan blant annet gjøres ved å arrangere seminarer og kurs. e. Etter behov bidra til å samordne internasjonalt statistikksamarbeid. 3. Statistikkrådet skal gi innspill til en årlig rapport om offisiell statistikk i Norge. 4. Rådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og møtes minst en gang i året. Statistikkrådet erstatter ikke andre samarbeidsfora og -former mellom institusjonene. Statistisk sentralbyrå 5

8 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/ Om Statistikkrådet Statistikkrådet består per 1. januar 2012 av 25 institusjoner som er produsenter av offisiell statistikk og/eller viktige registereiere. Oversikt over alle deltakerne i Statistikkrådet per januar 2012 er gitt i boks 2. Det har vært avholdt ett møte i rådet i Saker som ble tatt opp omfatter krav til offisiell statistikk i kjølvannet av utviklingen i EU, kompetanseutvikling, kvalitetsgjennomgang av statistikk, registersamarbeid (se kapittel 4) og annet samarbeid mellom etater som statistikk om utdanning. Det legges vekt på å få til en dialog i møtene, selv om presentasjon av eksempler eller god praksis fortsatt vil ha en plass. Boks 2. Deltakere i Statistikkrådet januar 2011 Institusjon Brønnøysundregistrene Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Fiskeridirektoratet Helsedirektoratet Husbanken Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt NAV NIFU NILF Norsk institutt for skog og landskap Norsk kulturråd NSD NVE Oljedirektoratet Politidirektoratet Post- og teletilsynet Skattedirektoratet Statens kartverk Statens landbruksforvaltning Statens vegvesen Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Statistisk sentralbyrå Representant Sol Brox Stig Winge John Nonseid Randi S. Sletten Hopland/ Tove Aasheim Hanne Narbuvold Thor Herman Christensen Kari Holden Heidi Lyshol Stein Langeland/ Tonje Ek Brunvoll Susanne Sundnes Lars Johan Rustad Geir-Harald Strand Karen Marie Ellefsen Atle Alvheim Ellen Skaansar Kjell Reidar Knudsen Liv Hilde Birkelund Jan Gerhard Rødal Tormod Reiersen Arvid Lillethun Håvard Gulliksen Bendix Gunvaldsen Kjetil Digre Aleksander Åsheim Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå har ledet arbeidet i rådet og hatt sekretariatet. 6 Statistisk sentralbyrå

9 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet Arbeidet med krav til statistikk i Europa Europaparlaments- og rådsforordning nr. 223/2009 om europeisk statistikk ( den europeiske statistikkloven ) som ble vedtatt og innlemmet i EØS avtalen i 2009 inneholder retningslinjer for utvikling, produksjon og formidling av europeisk statistikk. Denne gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift til den norske statistikkloven. De europeiske retningslinjene for statistikk - Code of Practice står sentralt i den europeiske statistikkloven. Disse utgjør et felles kvalitetsrammeverk for statistikk i Europa. Sammen med Eurostat har Norge ved SSB ledet en såkalt Sponsorship on quality med medlemmer fra 11 land. Arbeidet her er avsluttet, og sluttrapport som blant annet inneholder en revidert Code of Practice ble vedtatt i det europeiske sjefsstatistikermøtet ESSC i september. Revisjonen innebærer blant annet en styrking av kravet til statistikkens uavhengighet og mer om bruk og kvalitet av administrative data. Revidert Code of Practice finnes på Den norske oversettelse er lagt ut på SSBs hjemmesider Samtidig pågår det flere prosesser innenfor det europeiske statistikksamarbeidet for å styrke kvaliteten av europeisk statistikk. En liste over nasjonale statistikkbyråer og andre produsenter av offisiell statistikk som sender data direkte til Eurostat ligger på Eurostats hjemmeside. I Norge gjelder dette, i tillegg til Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Klima og forurensningsdirektoratet, NAV, NIFU, NILF og UDI. Statistikkforordninger innlemmet EØS-avtalen gjøres til norsk rett gjennom forskrift om europeisk statistikk. Forskriften er hjemlet i statistikkloven, og forordningene får derved status som norske forskrifter. Den europeiske statistikken er i stadig utvikling og årlig vedtas flere titalls nye rettsakter. I 2011 er det vedtatt 25 nye statistikkrettsakter, blant annet på områdene miljøregnskap, arbeidsulykker, dødsårsaker og utdanningsstatistikk. Dersom EU utarbeider statistikkrettsakter på nye områder som vil kunne medføre store økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter, vil SSB etablere et samarbeid med eventuelle berørte parter for å ivareta norske interesser på best mulig måte. Videre vil det bli gjennomført høring direkte med de involverte før rettsakten tas inn i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen. Det vil arbeides videre med tiltak som fremmer kvaliteten i offisiell statistikk, i Statistikkrådet og i andre fora for samarbeid mellom SSB og andre statistikkprodusenter. Statistisk sentralbyrå 7

10 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/ Registersamarbeid SSB inviterer til et mer systematisk samarbeid om kvalitet i registrene for å redusere total ressursbruk for statlige etater og for å øke kvaliteten i etatenes produkter og tjenester. Planen videre er å etablere samarbeidsavtaler som regulerer gjensidig samarbeid om kvalitet med alle registereiere som leverer data til SSB. Avtalene skal gjennomgås og fornyes årlig. SSB starter med registereiere/samarbeidspartnere i Statistikkrådet i Det tas blant annet sikte på å etablere et felles system for tilbakemeldinger til registereiere fra SSB. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet Felles kompetanseutvikling Gjennom kontaktpersonene i Statistikkrådet får medlemsetatene invitasjoner til alle åpne kurs og seminarer i SSB. I april ble det holdt et seminar for Statistikkrådet om metadata med 57 deltakere fra 19 institusjoner. I 2011 var det ellers 192 deltakere fra institusjoner som er medlem av Statistikkrådet, fordelt på 22 kurs og seminarer. Institusjoner med flest deltakere er Skatteetaten og Direktoratet for forvaltning og IKT. Deltakere fra Statistikkrådets medlemsinstitusjoner på SSB kurs og seminarer i 2011 Kurs Våren Høsten Finn tallene (1 kurs) 2 KOSTRA (1 kurs) 2 Internasjonal statistikk (4 kurs) 4 4 Kurs i spørreskjema (2 kurs) 4 14 Tall må temmes (2 kurs) Metadatakurs for Statistikkrådet (inkl 15 deltakere fra SSB) 57 Sum deltakere kurs Seminarer Våren Høsten Seminar om Sudan 3 Seminar om innvandring 8 Offentlige tjenester og skatt 4 Seminar om seniorer 5 Samfunnsspeilet 7 4 Altinn 5 Seminar om klima 24 Seminar om befolkningsframskrivninger 3 Seminar om utdanning 6 Seminar om tusenårsmålet 1 Sum deltakere seminar Totalt De mest populære kurs og seminarer har vært kurs om forståelse av statistikk (Tall må temmes), samt seminar om klimagassutslipp statistikk og analyser. Statistisk sentralbyrå 9

12 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/ Offisiell statistikk og årsrapporten De delene av statistikken som utarbeides av Statistikkrådets medlemmer som har størst allmenn interesse, og dermed kan falle inn under begrepet offisiell statistikk, er kort beskrevet i neste kapittel. Avgrensingen av offisiell statistikk er en prosess. Oversikten gir imidlertid et godt utgangspunkt for en slik avgrensing og kan bidra til å øke kvaliteten av statistikken. Boks 3. Mal for kort presentasjon av institusjonenes statistikk Hva produseres av statistikk (som har allmenn interesse og bør anses som offisiell) Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem (hovedbrukerne) Hvordan produseres og formidles statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere (som SSB) Produksjonsmetode: Datainnsamling (registre, utvalgsundersøkelse), revisjon, beregninger Bruk av standarder for begreper og klassifiseringer Formidling: Form (papir, elektronisk, formater), verktøy (som statistikkalender, statistikkbank o.l.), dokumentasjon (f.eks. "om statistikken"), når formidles statistikken, lenker til nettsteder Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering (f.eks. til Eurostat) Hva koster statistikken Anslag for ressursbruk og årsverk knyttet til produksjon og formidling av offisiell statistikk Finansiering (eventuelle eksterne oppdragsgivere) Da institusjonene er ulike med hensyn til formål og organisering og også med varierende behov for statistikk, varierer beskrivelsene noe i oppbygging. Men punktene i malen er stort sett dekket, selv om overskrifter og vektlegging av de enkelte punktene varierer noe. Noen av institusjonene i Statistikkrådet er eiere og forvaltere av viktige administrative registre som brukes til statistikkproduksjon i SSB, mens egen statistikkproduksjon er beskjeden. Dette gjelder Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Statens kartverk. Disse har fulgt en egen mal disponert etter de viktigste registrene. Detaljeringsgraden vil også variere. Omtalen av SSBs statistikk er naturlig nok mest summarisk. For enkelte andre institusjoner er variablene det lages statistikk for listet. For å lette oversikten er det gitt et kort sammendrag av de områdene de ulike institusjonenes lager statistikk på. Viktige endringer i 2011 er i flere tilfeller framhevet i beskrivelsene. Også andre institusjoner enn de som er med i Statistikkrådet produserer statistikk hvor noe kan betegnes som offisiell statistikk. Oversikten i rapporten er derfor ikke fullstendig med hensyn til slik statistikk, selv om noen andre institusjoners statistikk er tatt med under beskrivelsen av medlemsinstitusjonene der det er særlig relevant. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet Beskrivelser av statistikkproduksjonen i Statistikkrådets medlemsinstitusjoner 7.1. Sammendrag av statistikker produsert utenom SSB Boks 4 gir et sammendrag av statistikkene som blir produsert i de 24 medlemsinstitusjonene utenom SSB per januar En oversikt over områder som dekkes av SSB er gitt helt til slutt i rapporten. Boks 4 Statistikkområder i Statistikkrådets medlemsinstitusjoner utenom SSB, per januar 2012 Brønnøysundregistrene Belastningsstatistikk Registrerte foretak Registrerte konkurser Antall reservasjoner Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidsskader Arbeidsskadedødsfall Arbeidsrelatert sykdom Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggernes oppfatninger og erfaringer med offentlige tjenester Miljøstatistikk Anskaffelsesstatistikk Fiskeridirektoratet Fiskefartøy, fiskere, fisketillatelser Fangststatistikk Lønnsomhet for fiskeflåten Statistikk for akvakulturproduksjon Lønnsomhet for akvakulturproduksjon Helsedirektoratet Pasientstatistikk Matforsyningsstatistikk Matvareforbruk Kosthold Tobakksbruk Fysisk aktivitet Forgiftningsstatistikk Spesialisthelsetjenesten Fastlegestatistikk Frikortstatistikk Legemiddel og tannhelserefusjon Rustiltak og klienter (SIRUS) Personell og kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren Husbanken Bostøtte Boligtilskudd til enkeltpersoner og utleieboliger Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Boligsosialt kompetansetilskudd Grunnlån til oppføring, utbedring og kjøp Startlån Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling Lån til barnehager Tilskudd til studentboliger Rentekompensasjon til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg Klima- og forurensningsdirektoratet Klif Utslipp til luft av klimagasser, langtransportgasser og miljøgifter (utslippsregnskapet) Generering og behandling avfall (avfallsregnskapet) Kommunalt avløp, utslipp og rensing Støy (nasjonal støymodell) Farlige stoffer Nasjonalt folkehelseinstitutt Dødsårsaker (samarbeid med SSB) Fødsler Infeksjonssykdommer Sykehusinfeksjoner Vaksinasjoner Legemidler Vannverk oppbygging & kvalitet Biobank Bivirkning kosmetiske produkter Matallergi Kreft (Kreftregisteret) Statistisk sentralbyrå 11

14 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 NAV Registrerte arbeidsledige Ordinære tiltaksdeltakere Delvis ledige Ledige stillinger Utdanning og arbeidsmarkedet Ytelser til arbeidssøkere Overgang til arbeid og stønad Sykefravær Sykepenger Nedsatt arbeidsevne Arbeidsavklaringspenger Uføreytelser Grunnstønad Hjelpestønad Alderspensjon Ytelser til gjenlevende Avtalefestet pensjon Krigspensjon Supplerende stønad Barnetrygd Barnebidrag Foreldrepenger Stønad til enslige forsørgere Kontantstøtte Hjelpemidler Regnskap folketrygden NIFU FoU-ressurser totalt i Norge FoU-ressurser for universitets- og høgskolesektoren FoU-ressurser for helseforetakene FoU-ressurser for instituttsektoren FoU-bevilgninger over statsbudsjettet Forskerpersonalregisteret Doktorgradsregisteret. NILF Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Totalkalkylen for jordbruket Annen statistikkproduksjon - Prisutvikling på ulike ledd i matvarekjeden - Spesialundersøkelser; statistikk for spesielle driftsformer og nisjeproduksjoner - Samdrifter, tilleggsnæring og skatteforhold - Matvareforbruksberegninger (Sosial og helsedirektoratet) Norsk institutt for skog og landskap Jordregister Markslagsstatistikk Skogstatistikk Arealstatistikk for utmark Jordsmonnstatistikk Norsk kulturråd Folke- og skolebibliotek Fag- og forskningsbibliotek Museer Arkiver NVE Vassmagasinstatistikk ukentlig Hydrologisk månedsoversikt Leverandørskifter Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet Avbruddsstatistikk NSD Høgre utdanning Kirkestatistikk Pasientombud Statsforvaltning ISSP (International Social Survey Programme) ESS (European Social Survey) Europaundersøkelser (Eurobarometer) Skolevalg Oljedirektoratet Historisk produksjon av olje, gass, NGL og kondensat Historisk utvikling i antall brønner boret Reservetilvekst samt antall funn Seismiske undersøkelser Årlige utslipp fra petroleumsvirksomheten Årlige tildelinger av utvinningstillatelser samt rettighetshavere på norsk sokkel Politidirektoratet Anmeldte lovbrudd Påtaleavgjorte saker Saker under arbeid/restanser Post- og teletilsynet Ekomstatistikk Poststatistikk Skattedirektoratet Skatteoppgjøret Statens kartverk Arealstatistikk Eiendom, bygning, adresse Tinglysing av fast eiendom Statens landbruksforvaltning Prisstatistikk landbruk Produktmengdestatistikk (Landbruksprodukter) Bestander (Antallsstatistikk) Tilskudd og kvoter i landbruket 12 Statistisk sentralbyrå

15 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Statens vegvesen Kjøretøystatistikk Førekortstatistikk Trafikkindeks Fartsindeks Ferjestatistikk Utdanningsdirektoratet Søkere til elev- og læreplasser i videregående opplæring (søkerstatistikk, april) Inntak av søkere til elevplass i videregående skole (inntaksstatistikk, juli) Avgangskarakterer i grunnskolen Karakterer i videregående skole Resultater av nasjonale prøver Formidling av lærlinger Fagopplæring: Nye lærekontrakter, løpende lærekontrakter, fag- og svenneprøver Elever fordelt på fag i videregående opplæring Gjennomføring i videregående opplæring Grunnskolestatistikk Statistikk om oppfølgingstjenesten Brukerundersøkelser, blant annet elevundersøkelsene Utlendingsdirektoratet UDI UDIs saksbehandlingstider søknader og vedtak om visum for besøk i Norge arbeids- og oppholdstillatelse i Norge utvisninger og bortvisninger statsborgerskap beskyttelse som flyktning eller på annet grunnlag (asyl) antall personer som befinner seg i asylmottak og hvor mange som kommer til og forlater mottakene assistert frivillig retur med IOM de personene som blir påvirket av utlendingsforvaltningens vedtak, inkludert de som blir bosatt i norske kommuner som overføringsflyktning eller etter å ha fått positivt vedtak på søknad om asyl Statistisk sentralbyrå 13

16 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/ Web-adresser for Statistikkrådets medlemmer Boks 5 gir en oversikt over web-adressene til de 24 medlemsinstitusjonene i Statistikkrådet per januar Disse vil være utgangspunktet for å finne statistikk. Web-adresser til spesielle sider med statistikk eller noen andre institusjoner som det er vist til i omtalen, er også tatt med. Boks 5 Web-adresser for Statistikkrådets medlemmer Brønnøysundregistrene Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT Fiskeridirektoratet Husbanken Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt NAV NIFU NILF Norsk institutt for skog og landskap Norsk kulturråd NSD NVE Oljedirektoratet Politidirektoratet Post- og teletilsynet Skattedirektoratet Helsedirektoratet Statens kartverk Statens landbruksforvaltning Statens vegvesen Statistisk sentralbyrå Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet 14 Statistisk sentralbyrå

17 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene er primært registereier som bidrar til SSBs statistikkproduksjon. Brønnøysundregistrenes egen statistikkproduksjon er beskjeden. Utdrag av Brønnøysundregistrenes produksjon av statistikk for eksternt bruk fremgår nedenfor ved beskrivelsen av viktige registre. Det produseres også andre typer statistikk som gjøres tilgjengelig for brukerne ved forespørsel. Oppgaveregisteret Hva produseres av statistikk? Oppgaveregisteret produserer belastningsstatistikk for statlige oppgaveplikter. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem Statistikken produseres for å vise hvordan belastningsnivået for statlige oppgaveplikter utvikler seg over tid, det vil si effekten av nye oppgaveplikter og av samordnings- og forenklingstiltak. Det er knyttet politiske målsettinger til denne effektmålingen, og de samme målsettingene gjelder for Brønnøysundregistrene. Hvordan statistikken produseres og formidles Statistikken baserer seg på opplysninger som er innsamlet fra etatene med hjemmel i forskrift til lov om Oppgaveregisteret, 16: beregnet tidsforbruk for skjemautfylling (manuelt og elektronisk), antall avgivere og frekvens. Statistikken formidles via Brønnøysundregistrenes nettsider: Brønnøysundregistrene - Belastningsstatistikk ved statlige oppgaveplikter. I tillegg produseres årlige rapporter til Nærings- og handelsdepartementet, med nærmere beskrivelse av de enkelte tiltakene. Nettsiden oppdateres årlig. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere, andre institusjoner om register/datainnsamling Det eksisterer per i dag ikke noe slikt samarbeid. Foretaksregisteret Hva produseres av statistikk? Årsstatistikk: Nyregistrerte foretak de 2 siste årene og bestand per siste året. Registrerte foretak fordelt på foretakstyper. Prosent de 2 siste årene. Nyregistreringer og slettinger i Foretaksregisteret fordelt på fylker. Foretak oversendt skifteretten de 5 siste årene; inkludert grunnlag for oversendelsen. I tillegg får kunder og andre statistikk på forespørsel pr e-post eller brev. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem Hovedbrukerne: Månedsstatistikk formidles til avdelingsdirektør, seksjonsleder, forværelset, STAB og gruppelederne ved FR og økonomiavdelingen. Årsstatistikken formidles til kommunikasjonsstaben ved Brønnøysundregistrene i januar påfølgende år. Hvordan statistikken produseres og formidles Eget statistikk-program henter data fra saksbehandlingssystemet. Programmet kjøres en gang per år, eller etter behov. Årsstatistikk formidles til kommunikasjonsstaben, da den skal inn i årsmeldingen samt diverse pressemeldinger. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere SSB har full tilgang til Foretaksregisterets database og benytter datafangsten i ulike statistikksammenhenger. Samarbeid med andre institusjoner om register/datainnsamling Foretaksregisteret er et tilknyttet Enhetsregisteret og er dermed med i registersamarbeidet med de tilknyttede registre. Disse er SSBs Bedrifts- og foretaksregisteret, Skattedirektoratets register over etterskuddspliktige skatteytere, Merverdiavgiftsmanntallet, Stiftelsesregisteret og arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret. Opplysninger fra databasen formidles elektronisk til de største tilknyttede registrene. Statistisk sentralbyrå 15

18 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Dette gjøres ved egne program som eksporterer endringer elektronisk via batch. Likeledes importeres utplukk fra de tilknyttede registre inn i Foretaksregisteret database via bath-input. Egne rutiner for dette finnes. Reservasjonsregisteret Hva produseres av statistikk? Daglig statistikk: Statistikken viser antall reservasjoner fordelt fylkesvis. I tillegg kan det bestilles andre tilpassede statistikker per telefon eller e-post. Disse statistikkene kan være relevante for journalister, organisasjoner, departementer eller lignende. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem Hovedbrukerne: Alle som har interesse av å vite hvor stor del av populasjonen som er reservert mot telefonsalg og adressert reklame. Hvordan statistikken produseres og formidles Hentes fra Reservasjonsregisteret hver natt og legges på Brønnøysundregistrene - Reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere Formidles som e-post kun til relevante personer internt på opplysningsavdelingen. Andre ser den på nettsidene våre. Samarbeid med andre institusjoner om register/datainnsamling Det eksisterer per i dag ikke noe slikt samarbeid. Konkursregisteret Hva produseres av statistikk? Årsstatistikk: Konkurser og tvangsavviklinger gruppert på fylkesnivå. Konkurser og tvangsavviklinger gruppert på bransjer. Konkurskarantener gruppert på fylkesnivå. Registrerte tvangsforretninger, tvangssalg fast eiendom og utleggforretninger. I tillegg får kunder og andre statistikk på forespørsel per e-post eller brev. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem Hovedbrukerne: Månedsstatistikk formidles til avdelingsdirektør, seksjonsleder ved løsøreavdelingen, opplysningsavdelingen og økonomiavdelingen. Årsstatistikken formidles til kommunikasjonsstaben ved Brønnøysundregistrene i januar påfølgende år. Hvordan statistikken produseres og formidles Eget statistikk-program som henter data fra saksbehandlingssystemet. Programmet kjøres en gang per måned. Årsstatistikk formidles til kommunikasjonsstaben fordi den skal inn i årsmeldingen og pressemeldinger. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere SSB og Opplysningsavdelingen får tilsendt statistikkinformasjon på fil og benytter datafangsten i ulike statistikksammenhenger. Samarbeid med andre institusjoner om register/datainnsamling Det oversendes statistikk til SSB og opplysningsavdelingen hver måned. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er et direktorat med ansvar for fornying og utvikling av offentlig sektor på områdene IKT, anskaffelser, kommunikasjon, organisering, virkemiddelbruk og opplæring. Difi ble opprettet 1.januar 2008 og er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Direktoratets hjemmeside er Hva produseres av statistikk? Innbyggernes oppfatninger og erfaringer med offentlige tjenester Miljøstatistikk Anskaffelsesstatistikk Innbyggerundersøkelsen del 1 og 2 Formål og brukere Formålet med Innbyggerundersøkelsen er å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle offentlige tjenester. Resultatene vil være nyttige for offentlig sektors arbeid med å utvikle sine tjenester samtidig som det gir allmennheten bred tilgang til informasjon om hvordan innbyggerne ser på ulike sider ved offentlige tjenester. Viktige brukere: Departementer Direktorater og etater Fylkeskommuner Kommuner Universitet og høgskoler Forskningsinstitusjoner Media Produksjon av statistikken Innbyggerundersøkelsen består av to deler. Del 1 omfatter en rekke spørsmål om innbyggerens generelle syn på de største offentlige tjenestene. Videre stilles spørsmål om hvordan det er å bo i kommunen, om hvordan folk opplever å leve og bo i Norge, om demokrati og om velferdsstaten. Tjenester blir målt både i forhold til oppfatninger og erfaringer. Tjenestene er plassert under følgende temaer: Oppvekst og utdanning Helse Omsorg Religion Myndighetsorganer Datainnsamlingen av del 1 ble gjort i 2009 og resultatene presentert i januar Undersøkelsen er gjennomført blant et representativt utvalg av befolkningen fra 18 år og over. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og omfattet i utgangspunktet personer. Undersøkelsen bygger på ACSI-modellen (American Customer Satisfaction Index), som også er brukt av offentlig sektor i Sverige og USA samt i Norsk Kundebarometer. Perioden for datainnsamling av del 2 var fra april til og med juli Spørreskjema ble tilsendt respondentene fra del 1 (12 659) som hadde erfaring med en eller flere offentlige tjenester. Til sammen respondenter hadde konkret erfaring med en eller flere virksomheter siste 12 måneder. Del 2 inneholder erfaringsdata fra til sammen 23 forskjelleige tjenester. Det er gjennomført en evaluering av innbyggerundersøkelsen høsten Difi vil i samarbeid med de berørte virksomheter videreutvikle spørreskjemaene på noen områder. Reviderte spørreskjemaer vil bli sendt på høring våren Neste gjennomføring vil starte opp høsten 2012 og avsluttes våren Samarbeid Arbeidet har vært gjennomført i samarbeid med en faglig styringsgruppe bestående av representanter fra Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen i Bodø, Høgskolen i Sør-Trøndelag, BI og SSB i tillegg til Fornyings- Statistisk sentralbyrå 17

20 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 og administrasjonsdepartementet og Difi. SSB, TNS Gallup, Synovate, BI og KS har bistått i arbeidet med kvalitetskontroll og veiledning. Formidling Det er full åpenhet om metodikk, spørreskjema og resultater. Alt er tilgjengelig på Difis hjemmesider under innbyggerundersøkelsen. Resultatene er presentert i Difi rapport 2010:01 og Difi rapport 2010:14. Internasjonalt samarbeid Det skjer et visst samarbeid gjennom EUPAN Customer Satisfaction Management. Kostnader Det benyttes ca. 1 ½ årsverk i Difi. Undersøkelsen finansieres gjennom øremerket bevilgning fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Miljøstatistikk Hva produseres av statistikk? Statens flyreiser Miljørapportering fra statlige virksomheter (begynner i 2012). Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem Statens flyreiser: regjeringen har vedtatt at statens flyreiser i utland skal klimakompenseres ved kjøp av kvoter. Difi samler inn statistikken om flyreisene som grunnlag for Finansdepartementets kjøp av kvoter. MiljøRapportering: Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar krever at alle statlige virksomheter skal ha et miljøledelsessystem og stiller krav om bedre statistikk og synlighet. Difi tilbyr et innsamlingssystem for effektivisering av departementenes oppfølging, sammenligning av virksomhetenes miljøprestasjoner, synliggjøring av gode eksempler, og tilfredsstillelse av offentlighetens innsynsrett. Hvordan statistikken produseres og formidles Flyreiser: Statistikken baserer seg på rapporter fra statlige virksomhetenes lønn og personal systemer (LPS) med kalkulering av kilometer og klimaeffekt basert på spesifikasjon fra fornyingsdepartementet. Rapportene utarbeides hvert halvt år og legges ut på Difis nettsider. MiljøRapportering: det er utviklet et system for egenrapportering fra virksomheten basert på en Altinn II tjeneste. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere, andre institusjoner om register/datainnsamling Flyreiser: samarbeid med SSØ og Bluegarden for innhenting av reisetall. MiljøRapportering: fagdepartementenes etatsstyringsenheter og Miljøverndepartementet. Innkjøpsstatistikk Hva produseres av statistikk Rapportering av offentlig innkjøpsstatistikk basert på informasjon fra kunngjorte konkurranser i Doffin. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem? Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er bestiller og WTO samt EØS/EU er mottaker. Hvordan produseres og formidles statistikken Datagrunnlag trekkes ut av Doffin som driftes av Millstream Associates Ltd. Lovgrunnlag/hjemmel i henhold til GPA avtalens artikkel XIX:5 og EØS avtalen mht direktivene 2004/18/EF artikkel 76 og 2004/17/EF artikkel 67 skal det utarbeides årlige statistikker. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Formidling Sendes elektronisk i regneark og publiseres blant annet på Hva koster statistikken Anslag for ressursbruk og årsverk knyttet til produksjon og formidling av offisiell statistikk er ca to ukeverk og kroner. Statistisk sentralbyrå 19

22 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Direktoratet for Arbeidstilsynet Statistikk som blir produsert Statistikk over arbeidsskader Statistikk over arbeidsskadedødsfall Statistikk over arbeidsrelatert sykdom Formål og brukere Rapportering til Eurostat, ILO og WHO Bevilgende/styrende myndigheter Samarbeid med SSB Analysemiljøer, forskere andre eksterne statistikkbrukere Media/publikum Internt Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Statistikk over arbeidsskader: Arbeidsgiver er pålagt å melde yrkesskade til NAV lokalt i medhold av folketrygdloven 13-14, Arbeidstilsynet mottar kopi av disse meldingene. I tillegg mottar Arbeidstilsynet meldinger der arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet etter Arbeidsmiljøloven 5-2. Statistikk over arbeidsskadedødsfall: Arbeidsgiver er pålagt å melde fra til Arbeidstilsynet dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke etter arbeidsmiljøloven 5-2. Statistikk over arbeidsrelatert sykdom: Leger som får kunnskap om sykdom som antas å kunne skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon skal gi skriftlig melding om dette til Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven 5-3. Samarbeid Arbeidstilsynet rapporterer i dag til Eurostat på arbeidsskadedødsfall og arbeidsskader innenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde som i hovedsak er det landbaserte arbeidslivet. Ansvaret for rapportering til Eurostat er nå formalisert som et krav gjennom rådsforordningen om statistikk om folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen (Regulation (EC) No 1338/2008). Rådsforordningen stiller mer eksplisitte og standardiserte krav til rapporteringen og dataenes kvalitet enn hva har vært tilfelle tidligere. Det pågår et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, SSB og NAV for å bedre kvaliteten på dataene og på sikt produsere nasjonal statistikk over arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall som SSB skal rapportere til Eurostat. Samarbeidsprosjektet mellom SSB, Arbeidstilsynet og NAV har fokus på datakvalitet med sikte på å oppfylle de krav den nevnte rådsforordning stiller. Pr i dag leverer Arbeidstilsynet statistikk over arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall med mangler, mens arbeidsreltatert sykdom ikke rapporteres. For å øke meldefrekvensen arbeides det med å etablere elektroniske løsninger. Produksjonsmetode Statistikk over arbeidsskader er i hovedsak basert på melding om yrkesskader til NAV på skjema NAV Arbeidstilsynet mottar kopi av dette skjemaet fra NAV. Data mottatt fra NAV registreres i dag manuelt i Arbeidstilsynets interne database Virksomhets- og yrkesskaderegisteret. I tillegg registreres meldinger om alvorlig arbeidsskade som virksomhetene melder til Arbeidstilsynet. Statistikk over arbeidsskadedødsfall er primært basert på arbeidsgivers meldeplikt til Arbeidstilsynet. Tross meldeplikten må statistikken allikevel suppleres via andre kilder. Statistikk over arbeidsrelatert sykdom er basert på legers meldeplikt angående sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon. Pr i dag foregår slike meldinger manuelt via DAT-skjema 154B, men det arbeides med mer effektive løsninger via elektronisk pasientjournal. 20 Statistisk sentralbyrå

23 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Formidling Offisiell statistikk ønsker etaten å formidle mest mulig via Internett Dessuten rapporteres statistikk over arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall til Eurostat, ILO og WHO. Formidling skjer videre via direkte henvendelse fra presse, analysemiljøer og andre. Når statistikken produseres Statistikken produseres kontinuerlig, men offentliggjøres i dag i forbindelse med halvårs- og årsrapportering. Det vurderes å offentliggjøre statistikken kvartalsvis. Kostnader Anslagsvis 3 årsverk i direktekostnader forbundet med registrering og databasedrift. Statistisk sentralbyrå 21

24 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Fiskeridirektoratet Hva produseres av statistikk Statistisk informasjon om fiskefartøy, fiskere og fisketillatelser Fangststatistikk over all fiske og fangst i sjøen tatt av norskregistrerte fiskefartøy samt fangst av utenlandske fartøy som er landet i Norge Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten Statistikk for akvakulturproduksjon av matfisk og settefisk (laks, regnbueørret og ørret), andre marine fiskearter samt skalldyr Lønnsomhetsundersøkelser for matfisk- og settefiskproduksjon av laks og regnbueørret Formål og brukere Formål: Skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser gjennom ressurskontroll, kvotekontroll og en optimal fiskeri- og akvakulturstatistikk. Danne grunnlag for utredningsarbeid i forbindelse med reguleringer i fiske, strategianalyser, analyser av strukturen i fiskeflåten og utredninger av næringsøkonomiske konsekvenser av forvaltningstiltak i akvakulturnæringen. Viktige brukere: Fiskeriforvaltningen Fiskeriforskningsmiljøet både nasjonalt (Havforskningsinstituttet) og internasjonalt (ICES) Næringsorganisasjoner Universitet og høyskoler Forskningsinstitusjoner Private næringsaktører, media mv. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel: Fiskefartøy, fiskere, fisketillatelser: Lov nr 15 av 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst (Deltakerloven), lov nr 12 av 28. juni 1957 om pensjonstrygd for fiskere 4, jfr. Fiskeridepartementets forskrift nr 1436 av 18. desember 2008 om manntal for fiskarar og fangstmenn. Fangststatistikk: Lov nr 37 av 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (Havressurslova), lov nr 3 av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk (Råfiskloven), forskrift nr 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk av 22. januar 2003, forskrift nr 772 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 26. juli Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten: Lov nr 37 av 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (Havressurslova) 57, jfr. Fiskeridepartementets forskrift nr 772 av 26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy 9. Statistikk for akvakultur/lønnsomhetsundersøkelser for akvakultur: Lov nr 79 av 17. juni 2005 om produksjon av akvatiske organismer (Akvakulturloven) 24. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere: Fiskeridirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå når det gjelder formidling av deler av statistikken. En har også hatt et samarbeid med SSB når det gjelder utvikling av metode i Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten. Produksjonsmetode: Fiskefartøy, fiskere, fisketillatelser: Informasjonen hentes fra Fiskeridirektoratets Merke- og deltakerregister, Landings- og sluttseddelregister samt Manntallregister. Fangststatistikk: Ved landing/salg blir det fylt ut en landingsseddel/sluttseddel som inneholder de sentrale opplysninger ved landingen. Etter Råfiskloven er det videre krav om at råfisk i første hånd skal omsettes gjennom eller med godkjenning av en salgsorganisasjon. Salgslagene leverer disse opplysningene videre til Fiskeridirektoratet i elektronisk form, og det er disse dokumentene som danner hovedgrunnlaget for statistikken. 22 Statistisk sentralbyrå

25 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten: Undersøkelsen bygger på utvalgsplan (PMS-allokering) og estimeringsmetode utarbeidet av SSB. I tillegg til informasjon innhentet fra den enkelte fartøyeier, blir informasjon fra Fiskeridirektoratets Merke- og deltakerregister samt Landings- og sluttseddelregister benyttet i arbeidet med undersøkelsen. Statistikk for akvakultur: Statistikk for akvakultur er totalundersøkelser som henvender seg til alle som har kommersiell-, forsknings- og undervisningstillatelse for akvakultur. I tillegg til informasjon innhentet fra det enkelte selskap, inngår også opplysninger hentet fra Fiskeridirektoratets Akvakulturregister samt Fiskeridirektoratets månedlige luse- og biomasserapportering. Lønnsomhetsundersøkelser for akvakultur: Undersøkelsene bygger på informasjon fra et utvalg av selskaper samt informasjon hentet fra Fiskeridirektoratets Akvakulturregister og Statistikk for akvakultur. Bruk av standarder: Fangststatistikk: NS9400 gir føringer på termer og koder som skal brukes i utfylling og oversendingen av landingsseddel/sluttseddel. Formidling: Statistikken formidles både gjennom trykte publikasjoner og via Internett ( Fiskeridirektoratets statistikkbank ble etablert i I en overgangsfase viderefører vi også publisering av tidsserier som Excel-filer på Internett. Formidlingen skjer i henhold til en publiseringskalender som inneholder publiseringer inntil fire måneder fram i tid. Statistikken er dokumentert på ulike måter, men for all statistikk på Internett vil en finne en omtale av produksjon og metodikk sammen med definisjoner av viktige begreper i Om statistikken, som kan nås via lenker fra alle statistikker. Spesielt tilrettelagte oversikter er videre tilgjengelig per forespørsel til Fiskeridirektoratet. I tillegg presenteres deler av statistikken av SSB via deres nettsider. Fiskeridirektoratet praktiserer et generelt prinsipp om at foreløpige tall frigis løpende på forespørsel så snart grunnlagsmaterialet antas tilstrekkelig. Statistikk over fiskefartøy, fiskere og fisketillatelser publiseres i april hvert år (samt som delpubliseringer i følge publiseringskalenderen etter hvert som statistikken ferdigstilles). Tidsserier er tilgjengelig tilbake til Fangststatistikken produseres løpende og foreløpig statistikk publiseres løpende både på uke, måneds og årsbasis. Ferdig kvalitetssikrete data oversendes SSB innen oktober påfølgende år, og endelige tall frigis av SSB og Fiskeridirektoratet parallelt. Tidsserier er tilgjengelig tilbake til Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten publiseres i november/desember hvert år. Statistikken omhandler informasjon for foregående år. Tidsserier er tilgjengelig tilbake til Foreløpig statistikk for akvakultur publiseres i juni hvert år. Endelig statistikk frigis av SSB og Fiskeridirektoratet parallelt. Tidsserier er tilgjengelig tilbake til Lønnsomhetsundersøkelsene for akvakultur publiseres i november/desember hvert år. Foreløpige resultater for Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon publiseres vanligvis i august. Statistikken omhandler informasjon for foregående år. Tidsserier er tilgjengelig tilbake til Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering: Fiskeridirektoratets statistiske materiale brukes for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser på rapportering til en rekke internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat, ICES, OECD, NAFO, NEAFC, CCAMLR og ICCAT. I tillegg har Norge inngått kontrollavtaler for m.a. gjensidig utveksling av fangstdata med en rekke land. Norge er også representert på møter i Eurostats arbeidsgruppe for fiskeristatistikk og har videre spesielt samarbeid med de andre nordiske landene. Hva koster statistikken I Fiskeridirektoratet utføres det anslagsvis 8 årsverk på statistikkproduksjon. Statistisk sentralbyrå 23

26 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Helsedirektoratet Helsedirektoratet produserer løpende statistikk over aktivitet og ventelister innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk fra Norsk pasientregister. Direktoratet har databehandlingsansvaret for IPLOS-registeret, som inneholder data om de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester. Videre produserer Helsedirektoratet statistikk på områdene helsepersonell, tobakk, ernæring og fysisk aktivitet, samt tall for akutte forgiftninger og henvendelser til Giftinformasjonen. Direktoratet har ansvaret for steriliseringsstatistikken, der saksbehandleransvaret ligger i SSB. Direktoratet har også ansvaret for SAMDATA-prosjektet (styringsdata for spesialisthelsetjenesten). Fra 2009 overtok direktoratet helserefusjonsområdet fra NAV, og produserer blant annet fastlegestatistikk og frikortstatistikk. I tillegg har en valgt å omtale registerarbeidet i SIRUS, Statens Institutt for Rusmiddelforskning, som er en etat under Helse- og omsorgsdepartementet. Statistikk fra Norsk pasientregister (NPR) Norsk pasientregister inneholder informasjon om alle pasienter som venter på, eller som har fått behandling innen spesialisthelsetjenesten. Registeret ble etablert som et avidentifisert i I februar 2007 vedtok Stortinget å endre helseregisterloven for å etablere et personidentifiserbart, kryptert Norsk pasientregister med utvidet formål. Formål Iht. Norsk pasientregisterforskriften 1-2 kan opplysninger fra Norsk pasientregister benyttes til følgende formål: Danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen Bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommens årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak Danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre Bidra til kunnskap som gir grunnlag for forebygging av ulykker og skader Innhold i registeret Samtlige pasienter i spesialisthelsetjenesten er registrert med opplysninger om fødselsår, kjønn og bostedskommune. Fra 1. mars 2007 skal det også registreres et kryptert fødselsnummer. For 2008 og 2009 var i overkant av 90 prosent av pasientene innen somatisk sektor og psykisk helsevern identifisert med et kryptert fødselsnummer i registeret. Hoveddelen av opplysningene som registreres kategoriseres som administrative opplysninger. Eksempler på slike opplysninger er henvisningstidspunkt og prioritering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, behandlingssted, omsorgsnivå, om behandlingen var planlagt eller akutt og inn- og utskrivingstidspunkt. De medisinske opplysningene i registeret inkluderer fagområde, hoved- og tilleggstilstander (ICD-10), samt kirurgiske og medisinske prosedyrekoder (NCSP og NCMP). Registeret inneholder også sosiale opplysninger som er relevant for den behandlingen som er gitt pasienten, for eksempel bosituasjon og familieforhold. Med personidentifiserbare data kan det ved behov også hentes sosiale opplysninger fra andre offentlige registre, som kobles med data fra pasientregisteret. Fra 2009 skal det også rapporteres opplysninger om ulykker og skader. Eksempler på opplysninger som skal registreres er aktivitet på skadetidspunktet, alvorlighetsgrad, kontaktårsak, skadested, og skadetidspunkt. Anvendelse av data Norsk pasientregister benyttes i en rekke sammenhenger for å belyse økonomiske, administrative og kliniske sider ved spesialisthelsetjenesten i Norge. Data fra registeret brukes jevnlig til ventelistestatistikk, nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten, statistikk over aktivitet i spesialisthelsetjenesten, forskning, pasientstrømanalyser for regionale helseforetak og styringsdata for RHF, HF og sentrale myndigheter. Fra 2012 benyttes også data fra NPR som grunnlag for kommunale styringsdata for samhandlingsreformen. Målet med denne type styringsdata er å gi kommunene generell informasjon om innbyggernes bruk av sykehustjenester, som f.eks kan benyttes ved vurdering og oppfølgning av forebyggingstiltak. Det er videre et mål at styringsdataene kan hjelpe kommunene og foretakene til å rette fokus mot pasientgrupper som kan gis et alternativt tilbud i kommunal regi. I tillegg brukes data som grunnlag for enkeltstående analyse- og forskningsprosjekter. 24 Statistisk sentralbyrå

27 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Et personidentifiserbart Norsk pasientregister gir nye muligheter. Det er mulig å bruke pasient i stedet for sykehusopphold som analyseenhet, noe som vil gi informasjon om sykdoms- og behandlingsforløp på en måte som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Fra og med 2012 vil Norsk pasientregister være en av hovedkildene for det nye nasjonale Hjerte- og karregisteret. Norsk pasientregister er også en viktig kilde for kvalitetssikring av Kreftregisteret. Data fra NPR kan også kobles med opplysninger fra andre registre og data som for eksempel er samlet inn gjennom befolkningsstudier. Slike koblinger vil åpne opp for langt mer detaljerte studier av sykdom og sykdomsforløp (inkludert årsaker til sykdom) og behandling og behandlingsforløp (inkludert resultater av behandling) enn tidligere. IPLOS-registeret IPLOS er et sentralt helseregister med data om de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester. Registeret er pseudonymt. Målsettingen med IPLOS er å bidra til: å gi systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter, kvalitetsutvikling av tjenesten, god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester IPLOS ble obligatorisk fra mars 2006 og Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig offisiell pleie- og omsorgsstatistikk basert på IPLOS-registeret. Det er blant annet et viktig grunnlag for KOSTRA pleie- og omsorgsstatistikk. Datakvaliteten blir stadig bedre og publiseringen i juni 2011, som baserte seg på 2010-tall, omfattet alle kommuner med unntak av to småkommuner som ikke hadde levert IPLOS-data til SSB eller som leverte data med slike mangler at de ikke kunne benyttes i publiseringen. Med statistikk fra IPLOS-registeret er det mulig å dokumentere utviklingen på sentrale områder på en mer helhetlig og nyansert måte. IPLOS gir for eksempel muligheten til å se tjenestetildeling i forhold til behov, spekteret av tjenester som ytes av kommunene, gjennomstrømning av tjenestemottakere, årsløpstatistikk med mer. Fra statistikkåret 2009 inneholder registeret blant annet informasjon om brukernes behov for bistand til deltakelse i samfunnet og om tildeling av boliger med fast bemanning hele eller deler av døgnet. Det siste vil bidra til å belyse begrepet heldøgns omsorg, et sentralt politisk tema. IPLOS som kunnskapsgrunnlag er viktig for at de velferdspolitiske beslutningene kan bygge på viten om utviklingen med hensyn til behov, tjenesteyting og ressursinnsats, og for å møte de store utfordringene sektoren står over for. Nasjonale kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet utvikler og offentliggjør nasjonale kvalitetsindikatorer som belyser kvaliteten i de ulike deler av sektoren på jevnlig basis. Kvalitetsindikatorene er grunnlag for blant annet styring og kvalitetsforbedring. I 2011 ble det offentliggjort 18 nye indikatorer innen områdene kreft, fødsel, hjerneslag, psykisk helse og overlevelse. Statistikk innen ernæring, tobakk og fysisk aktivitet Statistikk som blir produsert Matvaredatabasen database om matvarers sammensetning. Matforsyningsstatistikk, årlig. Kostholdet i privathusholdninger, årlig data om matvareforbruk registrert i SSBs forbruksundersøkelser. Kostholdsundersøkelser i utvalg av befolkningen. Tobakksbruk (røyking, snusbruk): omfang, hyppighet, bruksmønster, slutteforsøk, slutteintensjoner, holdningsspørsmål (til passiv røyking, lovgivning, tiltak o.l.). Data samles inn hvert kvartal. I det fjerde kvartalet brukes et utvidet spørreskjema på ca 90 spørsmål. I Statistikkbanken i SSB finnes data om andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på kjønn, fylke og til dels alder. Direktoratet har fra 2005 gjennomført kartlegging av fysisk aktivitetsnivå og fysisk form i landsomfattende utvalg av 9- og 15-åringer, voksne og eldre. Kartleggingen er starten på et monitoreringssystem av fysisk aktivitetsnivå i Norge. Helsedirektoratet har fra 2005 gjort årlige mindre Omnibus-undersøkelser blant voksne for å kartlegge gange i hverdagen og holdningsspørsmål til fysisk aktivitet. Direktoratet gjør også årlig mindre omnibus-undersøkelser relatert til holdninger og tobakksvaner blant befolkningen. Statistisk sentralbyrå 25

28 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Formål og brukere Helsedirektoratet overvåker utviklingen innen norsk kosthold og ernæring, fysisk aktivitet og tobakksforbruk for å kunne oppfylle sine øvrige oppgaver innen helsefremmende arbeid. I tillegg til Helsedirektoratet og øvrige helsemyndigheter, benyttes statistikken av forskningsmiljøer, presse og folk flest. Undersøkelsen om fysisk aktivitet og fysisk form er de første i sitt slag i Norge blant voksne og eldre. Fysisk aktivitet har i de større undersøkelsene blitt registrert med en objektiv målemetode, en aktivitetsmonitor og fysisk form er målt i form av oksygenopptak og andre parameter blant annet styrke, bevegelighet og balanse. Produksjon og formidling av statistikken Statistikk om mat og kosthold produseres sammen med eksterne samarbeidspartnere som Mattilsynet, Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Norsk institutt for landsbruksøkonomisk forskning, Eksportutvalget for fisk og Statistisk sentralbyrå. Data formidles på mange måter. Bl.a. via den årlige rapporten Utvikling i norsk kosthold og artikler i tidskrift. De inngår også i årlige rapporter fra NOMESCO, Nordisk statistisk årbok og FAO Food Balance Sheets, samt andre internasjonale organisasjoner. Innen matvarestatistikk gis det ut en årlig rapport med matforsyningsdata og data fra forbruksundersøkelsene. Data fra matvaredatabasen og kostholdsundersøkelser formidles via rapporter, Helsedirektoratets nettside og På tobakksområdet samler SSB inn data i tilknytning til reisevaneundersøkelsene. Utforming av spørreskjema og analyse gjennomføres i samarbeid med Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Data formidles blant annet i SSBs årbok og Statistikkbanken, samt Norgeshelsa. Helsedirektoratet gir selv ut en rapport Tall om tobakk om lag hvert annet år, samt publiserer statistikk på sitt eget nettsted. Kartleggingene av fysisk aktivitet har etter anbudsrunder blitt gjennomført av Norges idrettshøgskole. Det er uklart hvordan kommende undersøkelser vil bli organisert. Relevante publikasjoner finnes til nedlasting eller bestilling på Kostnader Totalt bruker Helsedirektoratet årlig ca til å sammenstille data og trykke rapporten om utviklingen i norsk kosthold. Direktoratet bruker årlig til sammen om lag 3 millioner kroner til overvåking av norsk mat og kosthold. På tobakksområdet brukes om lag kr på SSBs datainnsamling og rundt på utvikling og trykking av rapporten om tobakksbruk. Undersøkelsen om fysisk aktivitet blant voksne og eldre har gått over tre år, og de årlige utgiftene har vært ca. 1,7 mill kroner. Forgiftningsstatstikk Helsedirektoratet ved Giftinformasjonen samler årlig nasjonal statistikk over akutte forgiftninger som viser dødelighet (avtale med FHI/DÅR) og sykelighet (avtale med NPR), i tillegg til tall fra Giftinformasjonens egen henvendelsesstatistikk. Statistikkene fra DÅR og Giftinformasjonen inneholder opplysninger om hvilke stoffer (legemidler, narkotika, alkohol o.a.) som har forårsaket forgiftningene. De viktigste data presenteres i Helsedirektoratets nøkkeltallsrapport. Spesialrapporter på forgiftningsområdet kan skaffes ved behov. Det samarbeides med giftinformasjonene i de andre nordiske land om publisering av sammenliknende statistikk vedrørende akutte forgiftninger. SAMDATA styringsinformasjon innen spesialisthelsetjenesten SAMDATA gir styringsinformasjon til beslutningstakere og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten, og den presenterer blant annet statistikk innen økonomi, personell, senger og aktivitet. SAMDATA presenterer sammenliknbare styringsindikatorer og analyser av utviklingstendenser innen spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å gi beslutningstakere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå et grunnlag for en styring basert på de overordnete nasjonale mål for helsepolitikken. Rapportene baserer seg på statistiske data fra Statistisk sentralbyrå og fra Norsk Pasientregister. Analysene ble tidligere utført av SINTEF, og fra 2010 blir SAMDATA utgitt av Helsedirektoratet SAMDATA utgir en nøkkeltallsrapport for spesialisthelsetjeneste, somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med analyser både på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg utgis analyserapporter som går i dybden innen utvalgte områder. Link til rapportene Kommunehelseprofiler Kommunehelseprofiler er et nettsted som presenterer tall og faglig informasjon om folkehelsestatistikk. Hensikten med Kommunehelseprofiler er å lage en sammenstilling av objektiv statistikk om helsetilstand og 26 Statistisk sentralbyrå

29 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 forhold som påvirker denne. Kommunehelseprofilene har et særskilt fokus på helsetilstand, risikofaktorer og forebygging og koblet til informasjon som setter data i en tverrfaglig sammenheng. Målgruppen for verktøyet er ledere og sentrale planleggere i kommunen som arbeider med temaene folkehelse, samfunnsplanlegging, arealplanlegging og konsekvensutreding. Data presenteres på kommune- / fylke- og landsnivå. Dette gir mulighet for sammenlikning mellom kommuner og med fylkes- og landssnitt. Det gis i hovedsak tidsserier tilbake til år Kommunehelseprofiler er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. Helserefusjoner Helserefusjonsområdet ble flyttet over fra NAV til Helsedirektoratet fra 1. januar Dette medførte også at utarbeidelse av diverse statistikk knyttet til helserefusjonsområdet ble overført. Fastlegestatistikk Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Fastlegeordningen eies av kommunene, men administreres av Helsedirektoratets ytre etat, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Statistikk knyttet til fastlegeordningen publiseres kvartalsvis på Helsedirektoratets nettsider, og dreier seg i all hovedsak om utviklingstrekk knyttet til antall fastleger, antall åpne fastlegelister, antall lister uten fast lege, antall fastlegebytter, og oppslutningen rundt ordningen. Hovedformålet med statistikken er å gi nødvendig styringsinformasjon til Helse- og omsorgsdepartementet og andre statlige og kommunale organer som har et styringsansvar for ordningen. Frikortstatistikk Selv om kostnadene forbundet med helse- og omsorgstjenester i hovedsak dekkes av det offentlige i Norge, er det også egenbetaling for en del tjenester. Ved at Stortinget setter et tak for egenandeler hvert kalenderår, får befolkningen frikort som skjermer mot for høye helseutgifter. Ved å fremvise frikort til behandlere og tjenesteytere slipper brukeren å betale egenandeler resten av kalenderåret. Det finnes to typer frikort, frikort tak 1 og frikort tak 2. Førstnevnte omfatter egenandeler ved undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og røntgeninstitutt, viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr på blå resept, samt reise til undersøkelse og behandling. Frikort tak 2 gjelder egenandeler ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannlegehjelp, opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet. Frikortstatistikken publiseres i likhet med fastlegestatistikken kvartalsvis på Helsedirektoratets nettsider, men enkelte av tabellene publiseres imidlertid bare årlig. Målet med statistikken er å overvåke omfanget av frikortordningen med utgangspunkt i totalt antall frikort fordelt på fylke, kjønn og alder. Dette er viktig som bakgrunnsinformasjon til Stortingets vedtak om justering av egenandeler og egenandelstak. Statistikk knyttet til legemiddel- og tannhelserefusjon For refusjonsordningen for legemidler og tannbehandling utarbeider Helsedirektoratet statistikk for den generelle stønadsutviklingen på områdene, samt for hvordan stønaden fordeles i forhold til ulike bestemmelser i regelverket. På tannhelseområdet har det vært ressurskrevende å få tilgang på data siden regninger har blitt registrert manuelt. Det arbeides nå med å få tannlegene på en fullelektronisk oppgjørsordning. Når tannlegene begynner å sende sine oppgjør elektronisk vil datatilgangen og statistikkmulighetene bli betraktelig bedre. Statistikken publiseres på helsedirektoratet.no. Nøkkeltall for helsesektoren Fra 2008 gir Helsedirektoratet ut en egen, årlig publikasjon Nøkkeltall for helsesektoren. Rapporten belyser viktige områder som helsetilstand og sosiale forhold i befolkningen, rammevilkår for tjenestene aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og utviklingen i personell- og kompetansesituasjonen. Rapporten gir et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og/eller ulike grupper av befolkningen. Hvert kapittel gir en kort analyse av status og utviklingstrekk. Rapporten drøfter og vurderer tallene opp mot helsemyndighetenes mål og tiltak innen ulike områder. Målgruppene for rapporten er de som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Statistisk sentralbyrå 27

30 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) SIRUS er en forskningsfaglig selvstendig institusjon. under Helse- og omsorgsdepartementet. De ivaretar ansvar for bearbeiding og publisering av rusmiddelstatistikk i Norge. Dette omhandler blant annet data om bruk av narkotika og alkohol, kommunenes salgs- og skjenkebevillinger, omsetning av alkohol, samt kriminalitet relatert til dette. Tallmaterialet er samlet fra offentlig statistikk og undersøkelser. I tillegg til publisering i RusStat (statistikkdatabase på nettet), er mye av statistikken publisert i ulike papirutgaver, bl.a. i den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge. Som en følge av rusreformen opphørte SIRUS sitt oppdrag med innhenting av data fra rustiltak på klientkartleggingsskjema (KKS) fra Dette som følge av at tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk nå rapporterer til Norsk pasientregister. Den tidligere oversikten på rustiltak.no er avsluttet. Oversikten over tverrfaglig spesialiserte rusbehandlingstiltak finnes nå på Personell- og kompetanse Helsedirektoratet har i den årlige Nøkkeltallsrapporten et eget kapittel som omhandler helsepersonell. Tallmaterialet er i vesentlig grad innhentet fra SSB. Tallmaterialet er samlet fra offentlig statistikk og undersøkelser. Kompetanseløftet 2015 Helsedirektoratet publiserte i 2011 for tredje gang en årsrapport for arbeidet med Omsorgsplan 2015, herunder Kompetanseløfet 2015 som er regjeringens kompetanse- og rekrutteringplan for de kommunale omsorgstjenestene. Kompetanseløftet inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene. Årsrapporten gir et oppdatert bilde av status og utviklingstrekk. Målgruppene for rapporten er de som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Helsemod Helsemod er et framskrivningsverktøy som benyttes til framskrivinger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell. Modellen har vært i bruk i SSB i et drøyt tiår, og har de seneste årene vært utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Modellen har et bredt nedslagsfelt og brukes av mange aktører innen helse- og utdanningssektoren. 28 Statistisk sentralbyrå

31 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Husbanken Husbanken skal gjennomføre den statlige bolig- og bygningspolitikken og er det sentrale organet Regjeringen har for å nå de boligpolitiske målene: Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø. Flere universelt utformede boliger og bygninger. Statistikk som blir produsert Husbankstatistikken gir en oversikt over bruken av de statlige boligpolitiske virkemidlene som er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Bostøtte Boligtilskudd til enkeltpersoner og utleieboliger Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Boligsosialt kompetansetilskudd Grunnlån til oppføring, utbedring og kjøp Startlån Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling I tillegg blir det produsert statistikk for ordninger som Husbanken administrerer for andre departementer: Lån til barnehager Tilskudd til studentboliger Rentekompensasjon til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg Formål og brukere Rapportering på måloppnåelse til KRD og andre berørte departementer Grunnlag for analyser og evaluering av de boligpolitiske virkemidlene Grunnlag for planlegging i kommunene og statlige etater, hos private utbyggere av boliger og internt i Husbanken. Samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) innenfor områdene bolig- og byggestatistikk, boligmarkedsstatistikk og levekårsstatistikk Rapportering av boligstatistikk til KOSTRA på vegne av kommunene Formidling av data til forskningsmiljøer og andre eksterne brukere Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Husbankens virksomhet er hjemlet i Lov om Husbanken. Husbanken skal rapportere om virksomheten til Kommunal- og regionaldepartementet i henhold til instruks og det årlige tildelingsbrevet. Samarbeid Husbanken samarbeider med SSB, Statens kartverk og Statens bygningstekniske etat i ulike prosjekter og fora som jobber med utvikling og kvalitetssikring av de boligrelaterte opplysningene i GAB-registeret og det nye matrikkelsystemet, spesielt med sikte på å inkludere data for tilgjengelighet og miljøkvaliteter ved boligene. SSB, NOVA, NIBR og Husbanken har i samarbeid etablert en registerdatabase for bruk i forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet som ble ferdigstilt i Databasen kombinerer inntekts-, husstands- og boligopplysninger fra eksisterende registre og administreres av SSB som en del av tjenesten om levering av data til forskning. Husbanken leder et prosjekt om rapportering på bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. I dette prosjektet inngår også representanter fra SSB, KRD, NAV, KBL, Oslo kommune og KS. Husbanken rapporterer balansen, inkludert utestående lån til SSB hver måned. Andre resultatposter og rentesatser rapporteres hvert kvartal. Husbanken har utviklet BOKART, et elektronisk system for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunene. Husbanken rapporterer data om vanskeligstilte på boligmarkedet (skjema 13) til KOSTRA på Statistisk sentralbyrå 29

32 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 vegne av alle kommuner som har tatt i bruk BOKART. Ved utgangen av 2010 har i overkant av 100 kommuner bestilt dette kartleggingssystemet. Husbanken leverer også grunnlagsdata for den kommunale bruken av de statlige boligøkonomiske virkemidlene til KOSTRA. Husbanken har inngått samarbeidsavtaler med blant annet NAV, KS, IMDI, NBBL, Enova og SHDIR. Målet med samarbeidsavtalene er å få til et formalisert forpliktende samarbeid, som gir gevinst for begge parter. Husbanken deltar i arbeidet med utvikling av standarder for bygge- og anleggsvirksomheten, i regi av Standard Norge. Produksjonsmetode Saksbehandling og statistikk er basert på uttrekk fra Husbankens interne elektroniske saksbehandlingssystemer og STARTSYS, et elektronisk rapporteringssystem for kommunenes arbeid med startlån og boligtilskudd. Det er lagt opp til omfattende maskinelle kontroller av grunnlagsdataene. Observasjoner som slår ut på en eller flere av de maskinelle kontrollene, blir sjekket og korrigert manuelt. Husbanken er i fortløpende kontakt med SSB og ulike forskningsmiljøer om utvikling og bruk av statistikken og grunnlagsdataene. Bruk av standarder Husbanken produserer detaljert statistikk på kommune- og fylkesnivå. Kjennetegn ved boligen, som areal, hustype og kostnader, følger så langt det er mulig tilsvarende definisjoner i Norsk Standard og GAB-registeret. De mest relevante standardene er NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt og NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger. Formidling Husbankstatistikken formidles hovedsakelig på som også har en oversikt over sentrale definisjoner og andre metadata. Husbanken har utviklet nettapplikasjoner som gir tall for de viktigste låne- og tilskuddsordningene ned på kommunenivå. Alle de viktigste tallene kan nå hentes ut fra denne statistikkportalen. Den er tilgjengelig via Husbankens nettsider, eller direkte via denne linken: For tiden arbeides det med å legge om nettløsningene for presentasjon av statistikk. Dette arbeidet er planlagt å være ferdig i løpet av 1. halvår Månedsstatistikken, som publiseres i pdf-format cirka 20 dager etter statistikkmånedens utløp, sammenlikner foreløpige hovedtall for de fleste låne- og tilskuddsordningene med tilsvarende måned året før. Kvartalsrapporten publiseres i pdf-format cirka to måneder etter periodens utløp og gir en mer detaljert oversikt over utviklingen for låne- og tilskuddsordningene innenfor rammene av de boligpolitiske målene. Rapporten inneholder også mer omfattende analyser av boligpolitiske problemstillinger. I 2009 og 2010 ble denne rapporten produsert tertialvis, men fra og med 2011 er rapporteringen tilbake på kvartalsnivå. Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering Husbanken har innledet et samarbeid med Boverket i Sverige om utvikling av relevante prognoser for boligmarkedet. Husbanken deltar jevnlig på seminarer om nordisk samarbeid innenfor bolig-, bygg- og boforholdsstatistikk, med deltakere fra offentlige myndigheter, statistikkprodusenter og brukere av boligstatistikk i de nordiske landene. Husbanken deltar også i relevante europeiske fora for boligpolitiske spørsmål. Kostnader Husbanken bruker 5 6 årsverk til statistikkproduksjon. Arbeidet blir i sin helhet finansiert over statsbudsjettet gjennom rammetildelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. 30 Statistisk sentralbyrå

33 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Hva produseres av statistikk Klif produserer ikke egen offisiell statistikk ut fra de formelle kriteriene som SSB legger til grunn for slik statistikk, men har over tid etablert et godt samarbeid med SSB om utvikling av nasjonal miljøstatistikk. Klif bidrar faglig og finansielt på følgende statistikkområder: Utslipp til luft av klimagasser, langtransportgasser og miljøgifter (utslippsregnskapet) Formålet med utslippsregnskapet til luft er å belyse status og endringer i utslipp av klimagasser og forurensende komponenter, vise måloppnåelse i forhold til nasjonale mål og internasjonale miljøkonvensjoner, gi innspill til lokale handlingsplaner, gi informasjon til media, undervisningssektoren og interesseorganisasjoner. Generering og behandling avfall (avfallsregnskapet) Statistikken skal gi bedre oversikt og økt kunnskap om mengder og strømmer av avfall i Norge. Avfallstatistikken skal gi et faktagrunnlag for avfallspolitiske, bransjemessige eller andre tiltak i avfallshåndteringen. Kommunalt avløp, utslipp og rensing Statistikken skal gi oversikt over status og utvikling innen kommunalt avløp. Hensikten er å overvåke utslipp til vassdrag og kystområder, og å etablere et faktagrunnlag for forvaltning og tiltak i avløpssektoren. Støy (nasjonal støymodell) Statistikken baseres på støyberegninger for å følge utviklingen i støyplage og antall personer som er utsatt for uønsket støy. Viktige kilder til støy er vei-, jernbane- og flytrafikk. Farlige stoffer Statistikken skal vise bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i Norge, som et grunnlag for tiltak og overvåking. Konkret lages to typer statistikk: En basisstatistikk som viser forbruk av helse- og miljøfarlige stoffer og en avledet statistikk som er egnet som indikator for nasjonalt resultatmål "Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal minimeres". Ut over dette har Klif en omfattende faglig formidling av miljødata innen sine ansvarsområder. Miljødata fra løpende overvåking og myndighetsutøvelse blir presentert fortløpende, men er ikke å betrakte som kalenderstyrt. Det er ikke tilstrekelig regelmessighet i framstillingen av dataene til dette. Det er etablert nasjonale miljømål innen de mest sentrale områdene for miljøvernpolitikken (resultatområder). Ny målstruktur ble presentert i 2011 i St prp 1 for 2012 (Miljøverndepartementet). Oppfølging av målene ved bruk av nasjonale indikatorer er viktig for å kunne følge opp miljøvernpolitikken. Mange av disse indikatorene baseres på bruk av statistikk fra SSB. Den store oppmerksomheten rundt klimaproblemet vil innebære behov for bedre utslippsoversikter og indikatorer for respons og atferd. En utfordring er å bedre klimaregnskapet for kommunene. Samarbeidet med SSB vil bli sentralt for å utvikle dette. Hvorfor denne statistikken produseres og for hvem (hovedbrukerne) Klif har som prinsipp at alle miljødata skal gjøres tilgjengelige for allmennheten, i tråd med miljøinformasjonsloven. Miljøstatistikk som SSB utarbeider med finansieringsbidrag fra Klif, dekker viktige nasjonale behov for forvaltning, politikere, spesialister og øvrige interesserte. Hvordan produseres og formidles statistikken? For virksomheter som er underlagt forurensningsloven, stilles krav til egenrapportering i utslipps- tillatelsene, herunder hvordan målinger med videre skal utføres. Data som kommer inn på denne måten, inngår etter behov som grunnlag for SSBs statistikkproduksjon (koeffisienter for utslipp til luft og vann med mer), eller blir bearbeidet/aggregert i Klif. Det er etablert et eget nettsted, Norske Utslipp, som tilgjengeliggjør disse utslippdataene. Statistisk sentralbyrå 31

34 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 For miljøvernforvaltningen har det vært en bevisst satsing på å ta i bruk moderne IT-teknologi for publisering av informasjon. I senere år er det foretatt en mer eller mindre løpende oppgradering av nettstedet Miljøstatus, med bedre visning av miljødata/statistikk. Det er etablert en kartløsning (Miljøatlas) for visning av stedfestede miljødata og et interaktivt grensesnitt for tabellarisk og grafisk presentasjon av miljødata. I tilegg er det laget en egen temainngang for nasjonale miljømål og indikatorer. Dataframstillinger som bygger på SSBs statistikk, blir presentert på Miljøstatus så raskt som mulig etter frigivelse hos SSB. Målet er at dette skal skje tilnærmet simultant. Hva koster statistikken? Klifs bidrag til SSB for produksjon av miljøstatistikk var i 2011 på 5, 075 mill. kr. Klifs personellinnsats knyttet til samarbeidet med SSB, kan anslås til 1 2 årsverk. 32 Statistisk sentralbyrå

35 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistikk som blir produsert Dødsårsaksregisteret gir dødsårsaksstatistikk som produseres i samarbeid med SSB Medisinsk fødselsregister (MFR) produserer statistikk over fødsler relatert til mors alder, svangerskapslengde m.m. Videre produseres statistikk over sykdom i svangerskapet, medfødte misdannelser, dødfødsler, spedbarnsdødelighet og perinatale forhold. Det rapporteres også om svangerskapsavbrudd før og etter 12. svangerskapsuke og svangerskap etter utført kunstig befruktning (IVF/ICSI). Meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) produserer statistikk om en lang rekke smittsomme sykdommer, herunder tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer. Avdeling for infeksjonsovervåkning publiserer årlig data om sykehusinfeksjoner (Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS))og registrerer også antibiotikabruk under sykehusopphold. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) produserer statistikk over vaksiner gitt til barn under 18 år. Dette gjelder vaksiner som er gitt mot følgende sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, pneumokokksykdom, poliomyelitt, røde hunder, systemisk Haemophilus influenzae-sykdom, tetanus (stivkrampe), tuberkulose (BCG-vaksine). Vaksinasjoner som gis mot pandemisk influensa er meldepliktige for både barn og voksne, og skal registreres i SYSVAK. Reseptbasert legemiddelregister produserer statistikk over salg av reseptpliktige legemidler til pasienter fordelt på alder, kjønn og bosted og til institusjon fordelt geografisk. Statistikken er basert på opplysninger fra alle resepter og rekvisisjoner som ekspederes fra norske apotek. Legemiddelstatistikk produseres også i form av grossiststatistikk, som omfatter salg av alle legemidler fra grossist til apotek og sykehus. Vannverksregisteret (VREG) inneholder opplysninger om vannverkenes oppbygning og kvalitet på drikkevannet, dette gir blant annet grunnlag for statistikk for tilstanden ved landets vannforsyning og drikkevannskvalitet. Biobankregisteret gir informasjon og oversikt over eksisterende biobanker. Hjerte- og karregisteret vil starte opp i løpet av 2012 og vil inneholde opplysninger om sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdom hentet fra Norsk pasientregister og opplysninger om dødsfall hentet fra Dødsårsaksregisteret. Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter registrerer meldinger fra helsepersonell om kosmetikkbivirkninger og vil gjøre det mulig å få en oversikt over helseproblemer knyttet til enkeltprodukter, og å oppdage et problem før det får et stort omfang. Matallergiregisteret er et nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Folkehelseinstituttet produserer også statistikk fra store befolkningsundersøkelser. Dette gjelder helseundersøkelser i mange av landets fylker, men gir ikke landsrepresentative data. Statistikken omfatter data om selvrapportert helse og sykdom, vekt, høyde, lipidverdier i blod, blodtrykk m.m. I Reservasjonsregisteret kan personer reservere seg mot at biologiske prøver tatt ved rutineundersøkelser i helsetjenesten blir brukt i forskning. Gjennom prosjektet Dagens helsetall skal de sentrale helseregistrene som Folkehelseinstituttet har ansvar for moderniseres. Målet er at helseregistrene skal bli oppdatert mye raskere enn i dag, det skal bli enklere å koble informasjon fra de ulike registrene, kvaliteten skal bli bedre, analysekapasiteten skal bli større og helseregistrene skal ha et sterkt personvern med høy informasjonssikkerhet.. Annen viktig helsestatistikk (utenom Folkehelseinstituttet): Institutt for populasjonsbasert kreftforskning har databehandlingsansvar for Kreftregisteret (organisert som en egen organisasjonsenhet under Helse Sør RHF). Det produseres statistikk for ca 25 kreftformer, herunder forekomst, hyppighet og overlevelse. Formål og brukere Folkehelseinstituttet har som overordnet mål å bidra til å bedre befolkningens helsetilstand, først og fremst ved å fremskaffe kunnskap og gi råd og tjenester som gjør det mulig å forebygge sykdom og helseskade. Produksjon av helsestatistikk har som formål å skaffe et godt grunnlag for overvåking av helsetilstanden i Norge. Statistikken skal legge grunnlaget for å beskrive forekomsten av smittsomme og kroniske sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold. Viktigste brukere er beslutningstakere i helseforvaltningen, helsepersonell, forskere og andre som trenger helsestatistikk i sitt arbeid for å bedre folkehelsen. Allmennheten (herunder media) er også viktige Statistisk sentralbyrå 33

36 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 brukergrupper. Fra årsskiftet 2001/2012 vil Folkehelseinstituttet tilgjengeliggjøre data om helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer til kommuner og fylkeskommuner. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Helseregisterloven 8 dekker de sentrale helseregistrene, med følgende forskrifter: Dødsårsaksforskriften av 21. desember 2001 nr Kreftregisterforskriften av 21. desember 2001 nr Medisinsk fødselsregisterforskriften av 21. desember 2001 nr Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregisteret er hjemlet i forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 SYSVAK-registerforskriften av 20. juni 2003 nr. 739 Reseptregisterforskriften av 17. oktober 2003 nr 1246 Drikkevannsforskriften av 4. desember Kreftregisterforskriften (av 21. desember 2001) gir grunnlag for innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret. Store befolkningsundersøkelser som gir tilgang til statistikk fra helseundersøkelsene har egne konsesjoner fra Datatilsynet. Samarbeid Dødsårsaksstatistikk og statistikk over selvbestemte og nemndbehandlede svangerskapsavbrudd er basert på et samarbeid med SSB. Produksjonsmetode og standarder Innsending av data til de sentrale helseregistre er lovpålagt fra helsepersonell, helsestasjoner, medisinske laboratorier m.fl. avhengig av hvilke data det gjelder. Opplysninger leveres på fastsatt skjema, i hovedsak på papir, men mange av systemene er nå under omlegging for elektroniske meldinger. Det benyttes nasjonale eller internasjonale kodeverk og klassifikasjoner. For dødsårsaker og sykdommer benyttes ICD-10 og for legemidler benyttes ATC-klassifikasjonssystemet. Internasjonal rapportering Data rapporteres til NOMESKO (Nordisk medisinalstatistisk komité), WHO, Eurostat og OECD. Formidling av statistikken Dødsårsaker. Statistikk produseres årlig fra SSB, i hovedsak i Statistikkbanken. Produsert første gang i 1926, men databasen inneholder nå persondata fra Data er tilgjengelige på en egen nettportal. Statistikkbanken hos SSB har også mye data om dødsårsaker. Reproduktiv helse. Medisinsk fødselsregister publiserer fra 1967 av årlige rapporter, både elektronisk og på papir, og har dessuten en egen statistikkportal, Smittsomme sykdommer. Statistikken produseres fortløpende, og blir hver uke utgitt i MSIS-rapport, både i papirform og på internett (finnes på Produsert første gang i 1977, men tuberkulose fra Det lages også spesialrapporter og pressemeldinger ved oppdagelser som har særlig stor samfunnsinteresse. Vaksinasjon av barn. Statistikken publiserer årlig på internett ( og ligger også i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) på sidene til Statistisk sentralbyrå ( ). Produsert første gang i Legemidler. Legemiddelforbruket i Norge blir utgitt årlig i bokform og på internett ( Reseptbasert legemiddelregister startet registreringen fra 1. januar Datagrunnlaget sendes månedlig inn fra apoteker. Registeret har egen portal, der man selv kan framstille aktuell statistikk. Statistikkalenderen: I 2007 opprettet Folkehelseinstituttet en nettportal med lenker til oppdatert statistikk, Helsetilstanden i Norge er en elektronisk publikasjon som gir et bilde av helse, sykdom og risiko for sykdom i den norske befolkningen. I tekst, tabeller og diagrammer belyses status, utviklingstrekk og helseforskjeller i befolkningen Norgeshelsa statistikkbank inneholder aggregerte data på lands- regions- og fylkesnivå. Statistikken er hentet fra mange ulike datakilder, fordelt på ulike dimensjoner (i hovedsak kjønn, alder og geografi). Fylkesbarometre ( Spiderweb ) er en del av Norgeshelsa, og viser fordelingen av flere variable for et fylke i forhold til landsgjennomsnittet. 34 Statistisk sentralbyrå

37 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Kommunehelsa statistikkbank inneholder aggregerte data på kommune- og fylkesnivå. Statistikken er hentet fra mange ulike datakilder, fordelt på ulike dimensjoner (i hovedsak kjønn, alder og geografi) Folkehelseprofiler er unike rapporter for alle landets kommuner. Profilene blir utformet som fire siders rapporter i PDF-format og gir et bilde av helsetilstanden i kommunen. Folkehelseprofilene inneholder tre hovedelementer: Hovedtrekk i kommunens folkehelse, utdypning og illustrasjoner av utvalgte temaområder og et folkehelsebarometer. Tilsvarende folkehelserapporter skal også utarbeides for fylkene og også for bydelene i de største byene. Statistikken formidles, i tillegg til det som er nevnt ovenfor, også som spesielle temarapporter og faktaark som i hovedsak legges ut på internett. Kostnader Dette er svært vanskelig å anslå ressursbruken til statistikk, da denne er avhengig av hvordan man beregner infrastruktur og generelle driftskostnader. I anslaget nedenfor er det ikke tatt med den delen av statistikken som produseres av SSB. I 2007 foretok vi et nytt estimat for total kostnad for offisiell statistikk (inkl. lønn) ved Nasjonalt folkehelseinstitutt som bedre dekker dagens situasjon: 45 millioner NOK. Antall årsverk: 60. For 2011 regner vi med en økning på noen dagsverk, hovedsakelig knyttet til arbeidet med folkehelseprofilene. Kostnadene forbundet med dette er ikke kalkulert. Finansieringen er over statsbudsjettet, Helse- og omsorgsdepartementet. Vi får også en del midler fra Forskningsrådet, ulike EU-programmer og andre internasjonale samarbeidspartnere. Statistisk sentralbyrå 35

38 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 NAV Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har ansvar for gjennomføring av arbeidsmarkeds-, trygde og pensjonspolitikken samt oppgaver innenfor, familie og levekårsområdet. Dette omfatter virkemidler for å sikre et inkluderende samfunn, et velfungerende arbeidsmarked og inntektssikring ved fødsel, alderdom, aleneomsorg, sykdom/uførhet med videre. Oppgavene innenfor levekårsområdet omfatter deler av sosialtjenesteloven. Direktoratet utfører også oppgaver innenfor helserefusjonsområdet basert på tjenesteavtaler med Helsedirektoratet. Statistikk som produseres i NAV: Arbeidsmarked Registrerte arbeidsledige Ordinære tiltaksdeltakere Delvis ledige Ledige stillinger Utdanning og arbeidsmarkedet Ytelser til arbeidssøkere Overgang til arbeid og stønad Jobb og helse Sykefravær Sykepenger Nedsatt arbeidsevne Arbeidsavklaringspenger Uføreytelser Grunnstønad Hjelpestønad Pensjon Alderspensjon Ytelser til gjenlevende Avtalefestet pensjon Krigspensjon Supplerende stønad Familie og omsorg Barnetrygd Barnebidrag Foreldrepenger Stønad til enslige forsørgere Kontantstøtte Hjelpemidler Regnskap folketrygden Formål og brukere NAV statistikkproduksjon har som formål å belyse utviklingen i arbeidsmarkedet og folketrygdens ordninger. I tillegg produseres styringsdata som grunnlag for oppfølging av NAVs virksomhet. Brukere utenfor NAV er Stortinget og lokale politikere, departement, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner og partene i arbeidslivet, internasjonale organisasjoner, media og allmennheten. Produksjon og formidling Lovgrunnlag/hjemmel Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om arbeidsmarkedstjenester 36 Statistisk sentralbyrå

39 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Lov om folketrygd Lov om bidragsforskott Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om yrkesskadetrygd Lov om pensjonstrygd for fiskere Lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere Lov om pensjonstrygd for sjømenn Lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m. fl. Lov om barn og foreldre Lom om barnetrygd Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre Lov om krigspensjonering for militærpersonell Lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner Lov om innkreving av underholdningsbidrag I 2009 ble ansvaret for Helsetjenester som omfatter saker under lovverket om spesialisthelsetjenesten, helsetjenesten i kommunene, legemidler og helseregistre overført til Helsedirektoratet. Fra dette tidspunkt fikk Helsedirektoratet ansvaret for produksjon og publisering av statistikk under helsetjenesteområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil inntil videre drifte IT-systemene innenfor helsetjenesteområdet gjennom egne tjenesteavtaler. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere Samarbeidet mellom NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er basert på en rammeavtale. I tillegg gjennomføres kontaktmøter mellom direktørene samt fagmøter mellom Statistikk og utredning i NAV og fagseksjonene Levekår, Inntekts- og lønnstatistikk samt Arbeidsmarked i SSB. NAV leverer også en del registerdata og statistikk direkte til forskningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere. Produksjonsmetode NAVs statistikk baseres på datauttrekk fra etatens saksbehandlingssystemer og registre. I tillegg foretas spørreundersøkelser knyttet til gjennomføring av analyseprosjekter i etatens regi. NAV forvalter og drifter et større datavarehus og egne statistikkregistre for bearbeiding og løpende publisering av statistikk. I 2011 har vi tatt i bruk nytt saksbehandlingssystem for alderspensjon etter nytt regelverk. Det er samtidig utviklet ny statistikk i datavarehus innenfor pensjonsordningene. Det er lagt ned mye arbeid i testing og kvalitetssikring av dataene. Videre har det vært stor fokus på utikling av styringsdata for NAV innenfor flere av områdene som NAV forvalter. NAV gjennomfører årlig to undersøkelser av næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft det nærmeste året samt omfanget av stillinger som ikke er besatt som følge av rekrutteringsproblemer. Dataene innhentes postalt eller i noen tilfeller ved bedriftsbesøk. Vårundersøkelsen er basert på et utvalg på om lag bedrifter og gir resultater på fylkesnivå. Høstundersøkelsen ble gjennomført første gang i 2007 og er basert på et betydelig mindre utvalg som gir resultater kun på landsnivå. Standarder for begreper og klassifiseringer NAV benytter gjeldende standarder i sine statistikkpublikasjoner. Statistikk over arbeidssøkere og stønadsmottakere inndeles blant annet etter alder, kjønn, varighetsperioder og geografi. Yrkesopplysningene baserer seg på Standard Yrkesgruppering (STYRK). For diagnoseklassifiseringer i helsestatistikken brukes standardene ICPC 2 og ICD10. Resultatene fra den årlige bedriftsundersøkelsen grupperes etter geografi, yrke (STYRK) og næring (NACE). Offentliggjøring og formidling av statistikken Statistikken publiseres på NAVs nettsted (nav.no) etter en publiseringskalender som legges ut på forhånd hvert halvår. I innledningen til publikasjonene ligger dokumentasjon og forklaringer til tallene. Arbeidssøker- og stillingsstatistikken, og personer med nedsatt arbeidsevne blir offentliggjort ved utgangen av hver måned. Sykefraværsstatistikk og trygdestatistikk publiseres kvartalsvis. Bedriftsundersøkelsen publiseres to ganger i året. Statistisk sentralbyrå 37

40 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Statistikken inngår som datagrunnlag i etatens forsknings- og analysevirksomhet. Disse arbeidene publiseres i NAVs rapportserie og Arbeid og velferd. (kvartalsvis). Alle rapporter og statistikkpublikasjoner publiseres på nav.no. Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering NAV samarbeider med flere internasjonale organisasjoner om tilrettelegging av statistikk. Eurostat: Samarbeid om europeisk statistikk over deltakere i arbeidsmarkedstiltak (LMP-databasen). OECD: tiltaksstatistikk. EU-kommisjonen og ILO: statistikk over arbeidssøkere og ledige stillinger. NOSOSCO (Nordic Social-Statistical Committee): statistikk om helse, familie og pensjon. Kostnader Ressursbruk/årsverk: Det benyttes 25 årsverk på statistikkproduksjon i direktoratet. Dette omfatter utviklingsarbeid og oppdatering av datavarehus, statistikkpublikasjoner samt service til eksterne og interne brukere. Ca. halvparten av disse ressursene benyttes til utvikling og produksjon av interne styringsdata. I tillegg er det 12 årsverk som jobber med drift og systemutvikling av datavarehus. Finansiering Arbeidet finansieres hovedsakelig gjennom rammetildelingen fra Arbeidsdepartementet. 38 Statistisk sentralbyrå

41 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 NILF - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Hva produseres av offisiell statistikk Driftsgranskinger i jord- og skogbruk: Hovedformålet med driftsgranskingene er å vise årlige resultater, og mer langsiktige utviklingslinjer, for økonomien på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et betydelig omfang. Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap som er omarbeidet til driftsregnskap. I EU-landene utarbeides tilsvarende statistikk (FADN/RICA). En har statistikk for: Arbeidsinnsats, areal og husdyr Eiendeler og investeringer Avlinger, husdyrproduksjon og priser Kostnader og inntekter Økonomisk resultat, samlet sett og for driftsformer Resultater for skogbruk, tilleggsnæringer og andre næringer Samlet økonomisk resultat for brukerfamiliene Totalkalkylen for jordbruket: Totalkalkylen for jordbruket, inkludert normaliserte regnskaper, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i totalkalkylen går tilbake til Fra 1993 har totalkalkylens normaliserte regnskaper blitt lagt til grunn i jordbruksforhandlingene ved vurdering av inntektsutviklingen. På grunnlag av inntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål for verdiskapningen i jordbruket. Videre utarbeides tall for antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk, areal og avlinger, husdyrbestand og ytelse. Totalkalkylen er den viktigste kilden ved rapportering av «Economic Accounts for Agriculture» eller «Regnskaper for landbruket» til Eurostat. Norge er forpliktet til denne rapporteringen og NILF er ansvarlig institutt. Annen statistikkproduksjon: Prisutvikling på ulike ledd i matvarekjeden Spesialundersøkelser; statistikk for spesielle driftsformer og nisjeproduksjoner Samdrifter, tilleggsnæring og skatteforhold Matvareforbruksberegninger (for Sosial og helsedirektoratet) Formål og brukere Delformål for Driftsgranskingene er: Presentere økonomiske data for familier på gårdsbruk av forskjellig størrelse, med ulike driftsformer og med forskjellig geografisk plassering Gi grunnlag for sammenligninger med annen nasjonal og internasjonal statistikk Legge grunnlag for videre forskning og utredning Gi bidrag til rådgivning og undervisning Gi bidrag til offentlig politikk og forvaltning Totalkalkylen brukes i jordbruksforhandlingene, som grunnlag for nasjonalregnskaps- og nasjonalbudsjettberegninger, til matvareforbruksberegninger, som kilde for statistikk til internasjonale organisasjoner, forskning og utredninger. Produksjon og formidling av statistikken Lovhjemmel Det er frivillig deltakelse i driftsgranskingene. Heller ikke arbeidet med Totalkalkylen kan direkte vise til lovhjemmel ved innhenting av grunnlagsopplysninger, men oppgavegivere er kjent med at NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som utarbeider grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. Samarbeidsrelasjoner og produksjonsmetode NILF har avtale med over 900 jordbruksbedrifter (bønder) og god kontakt med mange regnskapskontor for å utarbeide Driftsgranskingene som er en utvalgsundersøkelse. Det er også samarbeid med SLF, Tine, Nortura og Skattedirektoratet. Statistisk sentralbyrå 39

42 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Til Totalkalkylen innhentes oppgaver fra over 130 ulike kilder. Av hovedbidragsytere nevnes SSB, SLF, Mattilsynet og landbrukets samvirkebedrifter (Tine, Nortura, Felleskjøpene m.fl.). Det benyttes både registre, utvalgsundersøkelse og beregninger. Budsjettnemnda for jordbruket er fagnemnd med direkte innflytelse på metodevalg og en viktig kvalitetssikrer av arbeidet. Formidling Formidling av statistikk skjer i publikasjoner fra NILF og Budsjettnemnda for jordbruket og på internett. Publisering på internett skjer i litt ulike formater, men det meste er tilgjengelig i html-kode. Hovedtabeller for Driftsgranskinger er å finne fra: hovedpublisering var i år 8. desember. Totalkalkylen er å finne: Internasjonalt statistikkarbeid og rapportering NILF rapporterer totalregnskapsstatistikk for jordbruk (EAA) til Eurostat og deltar for Norge i deres arbeidsgruppe for dette. Rapporteringen er lovbestemt for EU-medlemmer og for Norge gjennom EØS. NILF har tidvis også rapportert statistikk til andre internasjonale organisasjoner (OECD, FAO). Vi deltar i Pacioli (europeisk fagforum for driftsgranskinger), og i nordisk kontaktnett for jordbruksstatistikere. Kostnader NILFs forvaltningsbevilgning som skal dekke en rekke spesifiserte oppgaver innen dokumentasjon og analyse var på 23,1 mill. kroner i 2010, men ikke alt dette gjelder statistikkproduksjon. Driftsgranskingene er den største enkeltoppgaven og tar drøyt halve forvaltningsbevilgningen om alle kostnader regnes med. Totalkalkylen krever størst ressurser i det sekretariatsarbeidet NILF har for Budsjettnemnda for jordbruket og den statistikken krever i underkant av 3 mill. kroner. 40 Statistisk sentralbyrå

43 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Statistikk som blir produsert NIFU har ansvar for innhenting av data, ajourføring, drift og vedlikehold av følgende databaser og registre som grunnlag for den offisielle norske FoU-statistikken: FoU-ressurser totalt i Norge FoU-ressurser for universitets- og høgskolesektoren FoU-ressurser for helseforetakene FoU-ressurser for instituttsektoren FoU-bevilgninger over statsbudsjettet Forskerpersonalregisteret Doktorgradsregisteret. I tillegg til ovennevnte innhentes årlig nøkkeltall fra forskningsinstituttene som er underlagt retningslinjer for statlig finansiering. NIFU utarbeider også statistikk om doktorgrader og doktorgradsstudenter i de nordiske og baltiske landene. Dessuten kjøper og tilrettelegger NIFU databaser som omfatter internasjonal vitenskapelig publisering, patentdata og internasjonale data om statistikk og indikatorer for vitenskap og teknologi (OECD). Fra helseforetakene samler NIFU inn publiseringsdata og fra 2006 også data om ressursbruk til forskning. Fra 2007 er innhenting av data fra helseforetakene utvidet til også å omfatte utviklingsarbeid. Formål og brukere Den offisielle statistikken, som utarbeides ved NIFU, ligger innenfor området Forskning og utviklingsarbeid. Norsk statistikk over ressursinnsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgifter og personale har vært utarbeidet siden tidlig på 1960-tallet. NIFU har et særskilt statistikkansvar for universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU. Statistikken brukes av offentlige myndighetsorganer som Stortinget, Regjeringen, departementene, Forskningsrådet, fylker og kommuner, så vel som av de FoUutførende institusjonene, andre institusjoner og organisasjoner, samt enkeltpersoner. Produksjon og formidling Lovgrunnlag/hjemmel FoU-statistikken for Norge utarbeides etter internasjonale retningslinjer nedfelt i OECDs Frascati-manual 1. Data som skal leveres til EU, er regulert gjennom Commission Regulation (EC) No 753/2004 og Decision No 1608/2003/EC. Reguleringene er for tiden under revisjon (2011). Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter Statistisk sentralbyrå har ansvaret for FoU-statistikk for næringslivet. Ved planlegging av undersøkelsene og sammenstilling av data til en total FoU-statistikk for Norge samarbeider NIFU med SSB. I henhold til avtale med Norges forskningsråd har NIFU ansvaret for koordinering av statistikkarbeidet og sammenstilling av data til en total statistikk for Norge. I samarbeid med CRIStin (Current Research Information System in Norway) er NIFU i gang med en prosess for å samordne og rasjonalisere datainnhenting til blant annet personregistre. Produksjonsmetode Dataene hentes både fra administrativt nivå og direkte fra de FoU-utførende enhetene dels ved elektronisk overføring av personal- og regnskapsdata og dels ved bruk av spørreskjemaer. Fra 2008 er spørreskjemaene tilgjengelig på web. Data suppleres med opplysninger fra Statsregnskapet, Database for statistikk om høgre utdanning (NSD), Norges forskningsråd og store forskningsfinansierende organisasjoner (Kreftforeningen m.fl.). Databasene for FoU-statistikk omfatter beregningsmoduler der blant annet lønn, stillingsbrøk og FoUandeler inngår. Materialet kvalitetssjekkes gjennom særskilte rutiner. Bruk av standarder for begreper og klassifiseringer Statistikken er basert på OECDs definisjoner og retningslinjer for produksjon av FoU-statistikk (Frascatimanualen). I tillegg benyttes nordisk klassifisering for formålsinndelinger (NordForsk) samt Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (Universitets- og høgskolerådet), som Forskningsrådet er ansvarlig for å oppdatere og vedlikeholde. 1 OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD. Statistisk sentralbyrå 41

44 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Formidling Formidling av statistikk fra NIFU foregår både på nett og papir. Hovedresultatene presenteres i nyhetsbrev på våre nettsider ved ferdigstillelse av en statistikkårgang. Resultatene inngår også i rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer som siden 1997 har vært utgitt annethvert år av Norges forskningsråd ( og som NIFU har redaktøransvaret for. Fra 2009 utgis rapporten årlig, og nettversjonen av rapporten med omfattende tabelldel oppdateres fortløpende. En kortversjon av rapporten utgis annethvert år på engelsk. I FoU-statistikkbanken på NIFUs hjemmeside oppdateres dataene fortløpende. Her kan den enkelte bruker selv velge statistikk og tabeller om FoU, inkludert internasjonale sammenlikninger. Siden inneholder også informasjon om metode, begreper og definisjoner, datakilder m.m. FoU-statistikkbanken er også tilgjengelig på engelsk. NIFU utgir årlig en liten tabell- og figursamling: FoUstatistikk og indikatorer/science and Technology Indicators. Andre statistikker og relatert informasjon finnes på Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering Det internasjonale statistikksamarbeidet foregår i regi av OECD (DSTI - Direktoratet for vitenskaps- og teknologiindikatorer), herunder NESTI (Gruppen av nasjonale eksperter for vitenskaps- og teknologiindikatorer) og gjennom Eurostat STI Working Group (Gruppen for statistikk om vitenskap, teknologi og innovasjon). NIFU rapporterer FoU-statistiske data flere ganger i året både til OECD og Eurostat og deltar i EUs arbeidsgruppe for statistikk om kvinner i forskning. NIFU tok i 2011 initiativ til å revitalisere det nordiske samarbeidet om FoU-statistikk, med deltagelse fra alle de nordiske statistikkprodusentene. Formålet er å publisere FoU-statistikk for Norden så tidlig som mulig etter ferdigstillelse i de enkelte landene og å øke sammenlignbarheten gjennom felles metode- og kvalitetsutvikling. NIFU vil i den forbindelse opprette en egen webside for nordisk FoU-statistikk. Kostnader NIFUs virksomhet er organisert i fire tematiske programområder. FoU-statistikkproduksjonen er underlagt området Statistikk og indikatorer, som også arbeider med indikatorutvikling og har redaktøransvaret for rapporten: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer (Norges forskningsråd), se omtale under formidling over. Arbeidet med statistikkproduksjon, presentasjon av resultatene og tilrettelegging av internasjonale baser samt deltagelse i internasjonale statistikkfora utgjør anslagsvis 7 8 årsverk. Statistikken er finansiert av Kunnskapsdepartementet gjennom en egen avtale med Norges forskningsråd. 42 Statistisk sentralbyrå

45 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Norsk kulturråd Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond og andre statlige støtteordninger på kulturområdet. Norsk kulturråd er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Det tidligere ABM-utviklings kompetanse og oppgaver innenfor museums- og arkivfeltet ble overført til Kulturrådet 1. januar En av oppgavene er å samle inn og publisere statistikk i samarbeid med SSB. Statistikk som ble produsert for 2010 Statistikk for museer Statistikk for arkiver Museumsstatistikken inneholdt data fra 137 museer. Det var over 10 mill. besøk, og besøkstallene økte med 360 tusen besøk sammenliknet med Tallene for museenes aktiviteter, blant annet utstillinger og pedagogiske tiltak, er på omtrent samme nivå som tidligere år. Arkivstatistikken omfattet 59 rene arkivfaglige institusjoner og 88 bibliotek, museum og andre som hadde arkiver, totalt 147 institusjoner. Det ble rapportert om over 75 tusen besøk og publikumsforespørsler i All statistikkinnsamling følger en felles mal, der det innhentes data om samlingene, besøk og bruk av samlingene, inn- og utlån og andre tjenester, administrasjon, personalressurser og økonomi. Formål og brukere Statistikken skal gi et bilde av ressurser, innsats, aktiviteter og resultater i norske arkiver og museer. Statistikken er beregnet på offentlige myndigheter, brukere og alle som arbeider til beste for sektoren på profesjonell eller frivillig basis. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Statistikk fra arkiver og museer er ikke hjemlet i lov. Samarbeid Statistikken blir til gjennom et samarbeid med SSB. SSB får oversendt statistikkgrunnlaget fra museumsstatistikken og arkivstatistikken, og data hentes ut og inkluderes i SSBs kulturstatistikk. Produksjonsmetode Innhenting av data: Statistikken ble innhentet ved hjelp av web-skjeamaer. Systemet ble utviklet av det tidligere ABM-utvikling, og har og har funksjoner for rapportuttak for rapportørene og datauttrekk for statistikkadministratorer i Kulturrådet. Web-skjemaene åpnes for rapportørene hvert år i perioden februar-mai, med ulike frister for de ulike statistikkene. Systemet er basert på åpne standarder og åpen kildekode. Utvalg: Arkivstatistikken omfattet rene arkivinstitusjoner og museer som har oppgitt at de oppbevarer en arkivsamling. For å være inkludert i museumsstatistikken må museene i prinsippet svare til ICOMs (International Council on Museums) definisjon av et museum. I tillegg må museet ha vært åpent i rapporteringsåret og ha minst ett fast årsverk. Statistikksystemet brukes også til innhenting av budsjettsøknad og rapportering fra kulturinstitusjoner underlagt Kulturdepartementet (KUD). I tillegg til publisering av statistikken fra SSB og Norsk kulturråd, publiseres utdrag fra de innsamlede dataene i statsbudsjettet for KUD (St. prp. nr. 1). Kvalitetssikring: All statistikken ble kontrollert for feil. Sammenlikning med tidligere års resultater skjedde delvis manuelt og delvis ved automatiske kontroller i statistikksystemet. De ferdige filene ble oversendt SSB i form av excel-filer, og deretter foretok SSB en systematisk kvalitetskontroll. Norsk kulturråd bistod med å skaffe til veie informasjon og underlagsmateriale. Vi oppnådde høy svarprosent også i 2010, dvs nesten 100 % Formidling SSB publiserte data fra museumsstatistikken og arkivstatistikken på sine hjemmesider. Norsk kulturråd la ut statistikken som pdf-fil på hjemmesidene. Statistikk for arkiv og museum 2010: Statistisk sentralbyrå 43

46 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Internasjonalt samarbeid og rapportering På museumsfeltet er det et uformelt europeisk samarbeid: EGMUS (European Group on Museum Statistics). Det er etablert hjemmesider som fungerer som en portal til de ulike medlemslandenes statistikk: Kostnader Norsk kulturråd har statistikkproduksjonen som en av sine løpende kostnader, og det er vanskelig å anslå kostnader. Arbeidet ble finansiert over statsbudsjettet gjennom rammetildelingen fra Kulturdepartementet. 44 Statistisk sentralbyrå

47 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap er nasjonalt fagorgan for informasjon om skog og arealressurser med tilknytning til landbruket. Instituttet gjennomfører både kartlegging og nasjonale utvalgs-undersøkelser av arealdekke, jordsmonn, skog, landskap og vegetasjon. Statistikkproduksjonen ved instituttet skjer med utgangspunkt i budsjettvedtak. Instituttets hjemmeside er Kart og arealdata er tilgjengelige via Statistikk som blir produsert Jordregister: Forenklet markslag fordelt på grunneiendommer og landbrukseiendommer. Statistikken utarbeides og publiseres kommunevis. Jordregister er underlagt konsesjonsvilkår gitt av Datatilsynet. Markslagsstatistikk: Arealtilstand og markslag for kommuner og fylker (aggregert Jordregister). Det utarbeides også markslagsstatistikk for ad hoc enheter ved behov Skogstatistikk: Ressursstatistikk for det produktive skogarealet, basert på en utvalgsundersøkelse med femårige omdrev (Landsskogtakseringen). Nasjonal statistikk publiseres årlig. I tillegg utgis mer omfattende nasjonale rapporter hvert femte år og fylkesrapporter hvert 15de år. Jordsmonnstatistikk: Arealstatistikk for jordsmonnegenskaper på dyrka mark. Utarbeides for fylker eller andre større regioner der det er utført jordsmonnkartlegging. Arealstatistikk med spesiell vekt på utmarksareal. Statistikken er basert på vegetasjonskartlegging og utvalgsundersøkelser. Landskapsstatistikk basert på utvalgsundersøkelser og registerkoblinger. Denne statistikken beskriver tilstand og endringer i norske landskap. LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry) statistikk som inngår i Norges rapportering knyttet til internasjonale klimaavtaler. Formål og brukere Landbruksmyndighetene nasjonalt (LMD og SLF), regionalt (Fylkesmannen) og lokalt (kommunene). En del statistikk brukes også av landbruksnæringen, skogindustrien, miljøvernmyndighetene og ulike forskningsinstitusjoner. Noe av statistikken inngår i regelmessige rapporter til internasjonale organisasjoner. Skogstatistikk rapporteres årlig til SSB, samt til MCPFE og FAO. Produksjon og formidling av statistikken Metoder Statistikkproduksjonen ved instituttet skjer med basis i egenskaper ved arealene. Disse undersøkes enten gjennom tradisjonell kartlegging (i felt eller fra flybilder) eller ved utvalgsundersøkelser basert på prøvetaking og måling i felt. Metodikken gir i begge tilfeller spesielle utfordringer ved statistikkproduksjon. Det utarbeides også statistikk ved å koble sammen ulike kartgrunnlag eller gjennom kobling av kart mot stedfestet registerinformasjon (for eksempel Matrikkelen og Kulturminneregistere). Formidling Instituttets statistikk utgis som rapporter i serien Ressursinformasjon fra Skog og landskap. Disse rapportene legges også ut på instituttets nettsider i PDF format. Jordregister utgis som egen serie: Jordregister fra Skog og landskap, men denne legges i henhold til konsesjonsvilkårene ikke ut på Internett. Alle instituttets fagdata er lagret i en velorganisert geodatabase og instituttet gir fri tilgang til nedlasting av data fra denne basen såfremt rettighetsforhold eller konsesjoner ikke ligger til hinder for dette. Statistikk innarbeides også i instituttets nettbaserte tjenester, eksempelvis Gårdskart på Internett. Kommunevis arealstatistikk formidles som faktaark via Internett. Instituttet legger gradvis om til produksjon av nettbasert statistikk som hentet direkte fra databasene og levert som Internett-tjenester. Samarbeidsrelasjoner Instituttet deltar i den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon, Norge digitalt. Gjennom denne infrastrukturen har instituttet tilgang til data som benyttes i statistikkproduksjon. Et eksempel er Matrikkelen (Statens kartverk) som er en viktig forutsetning for produksjon av Jordregister. Instituttet følger den nasjonale standarden for stedfestet informasjon (SOSI) og har et tett samarbeid med SSB på områdene primærnæringsstatistikk og arealstatistikk. Instituttet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid om standardisering og utvikling av skogstatistikk og i arbeidet med harmonisering av arealovervåking i Europa. Statistisk sentralbyrå 45

48 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Utvikling og nyskaping Skog og landskap har i 2011 avlevert materialet som benyttes i instituttets egen arealstatistikk til SSB, hvor datasettet inngår som grunnlagsmateriale i utvikling av en ny, nasjonal arealstatistikk. innført rutiner ved vedlikehold av det detaljerte kartgrunnlaget som støtter utarbeidelse av statistikk over arealendringer. innført Internettbaserte verktøy som forenkler kommunenes rapportering av omdisponert jordbruksareal i KOSTRA levert ny arealstatistikk for alle verneområder og nasjonalparker. Statistikken formidles av Direktoratet for naturforvaltning samarbeidet med SSB om utvikling av statistikk for utmarkseiendommer Kostnader og finansiering Kostnadene ved instituttets statistikkproduksjon er primært knyttet til innsamling og ajourhold av primærdata. Dette har en årlig ramme på om lag 118 mnok og omfatter om lag 100 årsverk. I denne produksjonen inngår imidlertid også etablering og vedlikehold av kartdata og geografiske databaser samt utredninger og informasjonsproduksjon ut over den rene statistikkproduksjonen. De årlige kostnadene til bearbeiding og publisering av statistikk alene anslås til om lag 6 mnok. Virksomheten er finansiert over statsbudsjettet. Instituttet er underlagt Landbruks- og matdepartementet. 46 Statistisk sentralbyrå

49 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) A/S NSD er et arkiv for forskningsdata og formidler data til forskere og studenter i Norge og utlandet. I tillegg er NSD et kompetansesenter som veileder forskere med hensyn til datainnsamling, dataanalyse, metode, personvern og forskningsetikk. Hovedmålsettingen er å forbedre muligheter og arbeidsvilkår for empirisk forskning som først og fremst er avhengig av tilgang til data. Dette gjøres ved å bygge ned økonomiske, tekniske, kunnskapsmessige, juridiske og administrative barrierer mellom brukere og dataressurser. NSD var fra etableringen i 1971 og fram til og med 2002 institusjonelt knyttet til Norges forskningsråd. Etter vedtak i Stortinget i desember 2002 ble NSD med virkning fra 1. januar 2003 fristilt fra Norges forskningsråd og etablert som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS eid av Kunnskapsdepartementet. Fristillingen medfører ikke endringer i NSDs tjenestetilbud og innretning. NSD har bygd opp omfattende arkiver med data om individer, regioner og politiske og administrative systemer. I 2003 ble NSD personvernombud for universitetene, de vitenskapelige og statlige høgskolene og en rekke helseforetak og forskningsinstitutter. I tillegg til et bredt samarbeid med Norges forskningsråd, universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene samarbeider NSD med andre institusjoner om konkrete oppgaver innen innsamling og tilgjengeliggjøring av data. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Dette er et prosjekt initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD), der utvikling og drift er lagt til NSD. Databasen inneholder et kvalitetssikringssystem for innrapportering av data fra fagskoler, UH- institusjoner, studentsamskipnader, NOKUT og SIU. DBH omfatter data om utdanning, studenter, ansatte, økonomi, universitetsmuseum, areal og forskningsproduksjon. I tillegg inneholder DBH informasjon om offentlige aksjeselskaper hvor KD eller underliggende institusjoner har eierinteresser. Fra 2011 omfatter DBH (DBH Fagskolestatistikk) også rapportering av studentdata fra 121 fagskoler i tillegg til økonomirapportering fra 14 fagskoler som mottar statlig tilskudd. Data fra DBH benyttes i Kunnskapsdepartementets beregning av bevilgninger, og fungerer som et instrument for budsjettarbeid, virksomhetsstyring og som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og analyser både for KD og for utdannings- og forskningsinstitusjonene som rapporterer inn data, så vel som for andre aktører og media. Data stilles også åpent til disposisjon for forskningsmiljøene. Data samles fra UH-institusjonenes og fagskolenes driftssystemer eller via tilrettelagte maler for innrapportering, produseres fortløpende og formidles via Internett; dbh.nsd.uib.no. I 2009 ble det utarbeidet planer for et felles opplegg mellom SSB og NSD for innsamling av individdata fra institusjonene. For innrapportering av fagskoledata er det tiltenkt et felles opplegg for innrapportering av data mellom NSD, SSB og Lånekassen. Ressursbruk 10 årsverk, finansiert av KD. NSDs Kirkedatabase NSD får fra SSB tilgang til og legger til rette menighetenes årsstatistikk. Databasen danner grunnlag for Den norske kirkes offisielle kirkestatistikk og inneholder data fra menighetenes årsstatistikk som bygger på kirkebøkene, menighetenes dagsregister og tellinger utført i menighetene. Årsstatistikken inneholder blant annet opplysninger om antall døpte, konfirmerte, innmeldte og utmeldte, om gudstjenester, gudstjenestedeltakere, nattverdsdeltakere, innsamlet kollekt, aktiviteter for barn og unge, diakonale og økumeniske tiltak i menighetene med mer. Datainnsamling skjer parallelt med fellesrådenes rapportering til KOSTRA. Den delen av statistikken som er rapportert på menighetsnivå blir deretter overført til NSD. Publiseres årlig på Internett; Ressursbruk 0,75 årsverk, finansiert av Kirkerådet. Nasjonalt system for statistikk fra pasientombudene Dette systemet inneholder opplysninger om hvem som gjør bruk av ombudenes tjenester. Systemet gir statistiske analyser av informasjonen som er tilgjengelig i grafisk form og i tabellform. Statistikk på regionalt og nasjonalt nivå. Uthenting av data skjer via Internett. Datainnsamling skjer gjennom egne registreringsopplegg. Formidles (årlig) via Internett og papir (ombudenes årsrapporter). Ressursbruk 3 4 månedsverk per år, finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Statistisk sentralbyrå 47

50 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Forvaltningsdatabasen Forvaltningsdatabasen er en detaljert kartlegging av organisering og endring av norsk statsforvaltning Basen gir en samlet og oppdatert oversikt over statsforvaltningens oppbygging på ethvert tidspunkt i denne perioden og gjør det mulig å se status eller å analysere trender og utviklingstrekk i organiseringen av statsforvaltningen. Basen omfatter basisinformasjon om virksomhetene, bl.a. data om ansatte, lovgrunnlag, årsmeldinger og relevant litteratur (forskningspublikasjoner). Organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret i Brønnøysund er lagt til. Databasen fungerer som sentralt utgangspunkt for videre tilrettelegging av data om statsforvaltningen. Ny informasjon og historiske datasett om virksomhetene kan legges til. I 2011 har data fra SST blitt koblet til for å gi mer detaljert regionalfordelt oversikt over statlige ansatte. Ved at data fra ulike prosjekter samles i Forvaltningsdatabasen, er den akkumulerende og data blir tilgjengelig på ett sted. Data samles fra ulike kilder; bl.a. Statskalenderen, regjeringens nettsider, institusjonsnettsider og er tilgjengelig via NSDs nettsider; Ressursbruk: ca 1 årsverk, finansiert av FAD. Gjennom engasjement i internasjonale organisasjoner og gjennom forpliktende samarbeid i en rekke prosjekter deltar NSD også i arbeidet med å bygge opp et datagrunnlag for komparative analyser. International Social Survey Programme (ISSP) ISSP er en sammenslutning av forskningsinstitutter og -organisasjoner i 46 land. Hvert år gjennomfører medlemmene en spørreundersøkelse innen et sentralt samfunnsvitenskapelig tema, som for eksempel holdninger til offentlige myndigheter, religion, sosial ulikhet, arbeidsforhold og arbeidserfaringer, familie og kjønnsroller og så videre. Et samordnet og vel dokumentert internasjonalt datasett blir produsert og distribuert av GESIS Leibniz-Institut fur Sozialwissenschaften. Informasjon er tilgjengelig på websiden Norsk del av the International Social Survey Programme samles av NSD ved postale spørreskjema og webskjema. Data stilles fritt tilgjengelig for forskning og undervisning. Ressursbruk 1 årsverk + datainnsamling, finansiert av NFR. European Social Survey (ESS) ESS er spørreundersøkelser som gjennomføres i en rekke europeiske land for å måle politiske, sosiale og økonomiske holdninger og verdier i befolkningen. Prosjektet er initiert av the European Science Foundation (ESF) og finansiert av EU, ESF og nasjonale forskningsråd. NSD er ESS' dataarkiv og tilrettelegger og distribuerer data. NSD er dessuten partner i prosjektet og medlem av the Central Co-ordinating Team (CCT). I tillegg utvikler og driver NSD ESS EduNet, et elearning opplegg basert på data fra ESS. ESS gjennomføres annet hvert år, første gang i 2002/2003. Data fra femte runde (2010/2011) ble publisert i oktober Data stilles fritt tilgjengelig for forskning og undervisning. I Norge blir data samlet inn av SSB gjennom personlige intervju. Formidling skjer via Internett. Ressursbruk fire årsverk, finansiert av EU/NFR/NSD. Informasjon tilgjengelig på web: ess.nsd.uib.no og NSDs europaundersøkelser Etter avtale mellom EU og Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD) hadde NSD tidligere anledning til å gjennomføre deler av Standard Eurobarometer i Norge. Dette er intervjuundersøkelser som gjennomføres flere ganger i året i alle EUs medlemsland. Innen den bilaterale avtalen mellom Norge og EU var NSD ansvarlig institusjon for datainnsamlingen i Norge. Det ble ikke gjennomført noen norsk europaundersøkelse i 2004, og fra 2005 er gjennomføringen i Norge innlemmet i EU-kommisjonens sentrale opplegg. Fra høsten 2004 (Eurobarometer 62) er datainnsamling for standard Eurobarometre administrert av TNS Opinion & Social, et konsortium dannet av Taylor Nelson Sofres (TNS) og EOS Gallup Europe. Datainnsamling i Norge skjer nå gjennom TNS Gallup Norge, men data gjøres tilgjengelig gjennom den europeiske samarbeidsorganisasjonen for dataarkiver, der NSD er medlem. Det har ikke vært gjennomført datainnsamling i i Norge, men i 2010 og 2011 ble det gjennomført undersøkelser som også dekker Norge. Skolevalg Det har blitt gjennomført nasjonale skolevalg foran hvert lokal- og stortingsvalg siden 1989, og også i forkant av folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i Frem til 2005 ble prosjektet finansiert av departementet med ansvar for utdanningssektoren, senere har Utdanningsdirektoratet overtatt det øverste ansvaret for prosjektet. NSD har i hele perioden vært ansvarlig for gjennomføringen av en valgundersøkelse 48 Statistisk sentralbyrå

51 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 blant elever i videregående skole, samt for en mindre undersøkelse gjennomført blant et representativt utvalg av det norske folk, og fra 1995 har NSD også vært ansvarlig for gjennomføringen av selve valget. Det ble gjennomført skolevalg i tilknytning til kommunevalgene Data fra skolevalgene blir stilt fritt til disposisjon fra NSDs nettsider. Ressursbruk er i gjennomsnitt 1,5 årsverk, finansiert av Utdanningsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå 49

52 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statistikk som blir produsert Vassmagasinstatistikk ukentlig Hydrologisk månedsoversikt Leverandørskifter - kvartalsvis Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet årlig Avbruddsstatistikk årlig Formål og brukere Vassmagasinstatistikk: Formål: Gi tall for fyllingsgrad i norske vannmagasiner. Brukere: Offentlige myndigheter, herunder SSB, aktører i kraft- og energimarkedet og publikum Hydrologisk månedsoversikt Formål: Gi oversikt over hydrologiske forhold som vannføring, snø, mark- og grunnvann. Som nasjonalt ansvarlig institusjon for hydrologi i Norge samler NVE, ved Hydrologisk avdeling, inn data om bl.a. vannstand, vannføring, snø, is og breer, grunnvann, vanntemperatur, erosjon og sedimenttransport. Den hydrologiske månedsoversikten viser status for disse variablene. Brukere: Offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner, aktører i kraft- og energimarkedet og publikum. Leverandørskifte Formål: Bidra med informasjon om funksjonaliteten i sluttbrukermarkedet for elektrisitet Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har NVE siden 1997 gjort kvartalsvise undersøkinger om leverandørskifte og prisutvikling. Brukere: Offentlige myndigheter, aktører i kraftmarkedet og publikum Avbruddsstatistikk: Formålet: Gi oversiktstall for avbruddsforholdene på lands, fylkes- og nettselskapsnivå. Brukere: Offentlige myndigheter, nettselskaper og publikum Nettleiestatistikk: Formålet: vise variasjon og utvikling over tid i utforming av nettleietariffene. Nettleien er en pris på transport av kraft gjennom hele elektrisitetsnettet fra produsenten frem til forbruker. Hensikten med statistikken er å sammenligne nettleien mellom ulike nett og for å kunne se hvordan nettleien har utviklet seg over tid. Nettleien består av ulike ledd, Fastledd (med benevningen kr/pr.år), effektledd (kr/kw pr.år) og energiledd (øre/kwh). For at nettleiene skal kunne sammenlignes er disse omregnet til ett beløp som kalles beregnet pris. Brukere: Offentlige myndigheter, herunder SSB, nettselskaper og publikum Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Avbruddsstatistikk: Forskrift om leveringskvalitet kapittel 2A, Registrering og rapportering Nettleiestatistikk: Nettleie er regulert av NVE i henhold til bestemmelser gitt i Energilovforskriften av 7.desember 1990 nr. 959 med endringer, samt Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, jf. 13-1, bokstav g av 11. mars 1999 nr Samarbeid NVE og SSB samarbeider om elektronisk innrapportering av teknisk og økonomiske data for innehavere av omsetningskonsesjoner, erapp. Produksjonsmetode Statistikk over nettleie er innhentet elektronisk fra omsetningskonsesjonærer som eier nett pr Statistikk over avbrudd er innhentet elektronisk via FASIT Leverandørskifte undersøkelsen er basert på et elektronisk skjema som sendes inn via NVE sine internettsider Hydrologiske måledata innrapporteres til NVE elektronisk via AMIS og ManWeb eller manuelt via vannstandskort, lister og bøker. 50 Statistisk sentralbyrå

53 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Formidling Statistikk formidles via Internett og samt trykte publikasjoner Når statistikken produseres Statistikken er årlig, kvartalsvis eller ukentlig. Kostnader Det er ikke foretatt kostnadsestimater over ressursbruk i forbindelse med statistikk produsert ved NVE Registre Geografiske databaser NVE har forvaltningsansvar for nasjonale databaser med geografisk informasjon om elver, innsjøer og nedbørfelt. Tre grunnleggende databaser er REGINE (REGIster over NEdbørfelt), Innsjødatabasen med informasjon om alle innsjøer over 2500 m2 og ELVIS (elvenettverksdatabasen). Databasene inneholder de nasjonale koblingsnøklene/løpenumrene som er de primære koblingene for all informasjon som skal knyttes til elver, innsjøer og nedbørfelt. Innsjødatabasen og ELVIS er etablert ved hjelp av digitalt kartverk (målestokk 1:50 000), nedbørfeltgrensene i REGINE er tilpasset samme type kartverk. Hydrologisk database Hydrologisk avdeling i NVE utfører målinger over hele landet av hydrologiske og meteorologiske prosesser, dvs. prosesser knyttet til vannets kretsløp. Hydra II er NVEs eget datasystem for å motta, kontrollere, bearbeide og lagre de millioner enkeltverdiene som årlig registreres. I tillegg lagres data som NVE mottar fra andre institusjoner. Statistisk sentralbyrå 51

54 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Oljedirektoratet Hva produseres av statistikk? Historisk produksjon av olje, gass, NGL, kondensat pr felt og samlet norsk sokkel Historisk utvikling i antall brønner boret pr år på norsk sokkel Reservetilvekst samt antall funn pr år for norsk sokkel Seismiske undersøkelser pr år Årlige utslipp fra petroleumsvirksomheten (CO2, NOx, nmvoc, produsert vann) Årlige tildelinger av utvinningstillatelser samt rettighetshavere på norsk sokkel pr år Videre publiserer OD faktaopplysninger pr utvinningstillatelse/brønn/seismisk undersøkelse som kan danne grunnlag for ulike statistikker Formål og brukere Formålet med statistikkene er å gi informasjon om olje og gassvirksomheten, slik at det bidrar til økt kunnskapsnivå og diskusjon om petroleumsnæringen og utviklingen av ressursene på norsk sokkel. Viktige brukere: Petroleumsforvaltningen Næringsorganisasjoner Universitet og høyskoler Forskningsinstitusjoner Private næringsaktører Media mv. Produksjon av statistikken Dataene samles inn med hjemmel i: Lov om Petroleumsvirksomhet Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet Ressursforskrift Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter/formidlere: Statistisk sentralbyrå Klima- og forurensningstilsynet Olje og Energidepartementet Samarbeid med alle oljeselskaper som er operatører for utvinningstillatelser på norsk sokkel. Disse sender inn grunnlagsdata for statistikken. Produksjonsmetode: Statistikken produseres enten direkte som ledd i oppfølging/overvåking av utvikling innen ODs virksomhets- /ansvarsområder eller som rimelige biprodukt av etatens forvaltingsverktøy/registre. Bruk av standarder: Det benyttes elektronisk innrapportering fra oljeselskapene. OD er nå i ferd med å legge om til bruk av XML på flere av statistikkene som er nevnt. Formidling: Statistikkene formidles ODs internettportal ( Noe av informasjonen utgis i tillegg på papir - Faktaheftet og Ressursrapporten. Faktasidene foreligger bare på internett. Internasjonalt statistikksamarbeid og rapportering: OD samarbeider med IEA (International Energy Agency) og JODI ( Joint Oil Data Initiative) om data/statistikker. 52 Statistisk sentralbyrå

55 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Politidirektoratet Statistikk som blir produsert Politidirektoratets statistikk omfatter følgende statistikkenheter: anmeldte lovbrudd, med fordeling på kriminalitetstype, politidistrikt påtaleavgjorte saker, med fordeling på kriminalitetstype, saksbehandlingstid og oppklaringsprosent saker under arbeid, med fordeling på volum av saker, restanser Statistikkene utarbeides for landet som helhet, for politidistriktene og for statsadvokatembetene. Kripos utarbeider hvert år statistikk med kommentarer, når det gjelder: narkotikastatistikk; som gir en oversikt over analyseresultater fra beslag av narkotika, legemidler og doping i Norge drapsstatistikk, som gir en oversikt over drapsutviklingen i Norge Formål og brukere Formål: Primært produseres politiets statistikk for å kunne skissere utviklingen i kriminaliteten og politiets virksomhet; saksbyrde og saksoppfølging. Statistikken er sentral i ledelsen av politidistriktene og oppfølgingen av straffesaksutviklingen. Brukere: Statistikken produseres for etaten, det vil si for politidistriktene, Riksadvokaten og Politidirektoratet. Justisdepartementet må også regnes som en viktig bruker av statistikken og pålegger også direktoratet å levere regelmessige rapporter (halv- og helår) basert på politiets driftsstatistikk. Pressen, forskningsinstitusjoner og ulike offentlige etater etterspør politiets tall og kommentarer til kriminalitetsutviklingen. Politidirektoratet henviser her ofte til den offisielle statistikken fra SSB. Det oppgis i Politidirektoratets kommentarer at politiets statistikk ikke er den offisielle kriminalstatistikken, at det er SSB som har et nasjonalt ansvar for produksjon av denne. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag Politiets virksomhet er hjemlet i politiloven. Samarbeid SSB utgir, som kjent, den offisielle kriminalstatistikken basert på registrene STRASAK og SSP som Politidirektoratet er eier av. SSB og POD baserer seg altså på det samme materialet, men SSB legger ned et langt større arbeid i bearbeiding og kontroll av dataene, og materialet utnyttes i langt større grad. Politidirektoratet samarbeider med og møter Statistisk sentralbyrå i ulike fora. I RESP (Rådet for elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet), etablert av Politidirektoratet i 2003, deltar SSB sammen med andre fra politi og påtalemyndighet og fra Politiets data- og materielltjeneste. I rådet tas det opp spørsmål knyttet til forvaltning og drift av politiets sentrale registre. Det er ellers jevnlige møter og kontakt mellom SSB og POD på kriminalstatistikkens område. SSB og POD, ved Seksjon for analyse og forebygging, har over noen år møttes for informasjonsutveksling og diskusjon om felles utfordringer. Det foregår ellers et uformelt løpende samarbeid mellom saksbehandlere i SSB og direktoratet i konkrete spørsmål. Politidirektoratet deltar ikke i internasjonalt statistikksamarbeid, men rapporterer jevnlig til EUROPOL om statistikk på enkeltområder. Politidistriktene og Kripos utarbeider i dag statistikk og kommentarer til denne (som nevnt over) på selvstendig grunnlag. Produksjonsmetode Materialet til direktoratets statistikk er basert på politiets register STRASAK, der alle anmeldelser til politiet blir registrert. Politidirektoratet baserer deg på dette materialet uten særlig revisjon. Statistikkproduksjonen gjennomføres ved PDMT (Politiets Data og Materiell Tjeneste), på oppdrag fra direktoratet. Statistisk sentralbyrå 53

56 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Bruk av standarder Direktoratet bruker standarder for politidistrikt og statsadvokatembeter, og deler inn forbrytelser etter lovbruddsgrupper og statistikkgrupper. Standardene for politidistrikt, lovbruddsgruppe og skillet mellom forbrytelser og forseelser (lovbruddskategori) er de samme som SSB bruker, men POD og SSB anvender disse standardene noe ulikt i sine publiserte statistikker. Når det gjelder standardene for lovbruddgruppe og lovbruddskategori, med tilhørende kodegrunnlag i statistikkgrupper, er denne kommet til (og vedlikeholdes) gjennom et samarbeid med flere - blant annet SSB og POD. Når statistikken produseres og formidles Utdrag fra Politidirektoratets statistikk blir presentert som Kommenterte STRASAK-tall og offentliggjort på politiets nettsider Rapporten består av en beskrivelse av kriminalitetsutviklingen og straffesaksutviklingen med enkelte tabeller. De siste årene er tallene blitt lagt frem ved pressekonferanse, der justisministeren og politidirektøren deltar. Politiets statistikk er ikke i sin helhet tilgjengelig for allmennheten, det er altså bare utdrag av statistikken som legges på nett. Ved forespørsel gir imidlertid direktoratet mer detaljert statistikk. Enkelte av statistikkene blir produsert månedlig, men de fleste er kvartalsvise. Den skriftlige rapporten Kommenterte STRASAK-tall, er blitt utarbeidet hvert hel og halvår siden 2001, og består hovedsakelig av tidsserier på fem år. Offentliggjøring av statistikken skjer ved at den legges ut på politiets nettside. Rapporten legges ut om lag tre uker etter en periode er avsluttet, det vil si i slutten av januar og i juli. Det blir bare i liten grad lagt ut tabeller til rapporten. Rapportene er først og fremst en tekstrapport. Kostnader Det er ikke regnet på kostnader ved produksjon av direktoratets statistikk i og med at dette inngår i den ordinære driften ved PDMT og ved Seksjon for analyse og forebygging i direktoratet. Et røft overslag over tidsbruk; ved produksjon av tabeller og kommentarer gjennom et år beregnes til to månedsverk. Men indirekte er det store ressurser knyttet til løpende vedlikehold og oppgaver for å legge til rette for en formålstjenlig statistikk. 54 Statistisk sentralbyrå

57 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Post- og teletilsynet (PT) PT arbeider for bærekraftig konkurranse i post- og elektronisk kommunikasjonssektoren (ekomsektoren), slik at brukere i hele landet kan tilbys gode tjenester til konkurransedyktige priser. PT skal fremme effektiv bruk av frekvenser, nummerserier og domenenavn. Statistikk som produseres av PT Offentlige tjenester for elektronisk kommunikasjon (ekomstatistikken, tidligere telestatistikken) post- og pakkedistribusjon (poststatistikken) Formål og brukere Hovedformålet er overvåking og regulering av ekommarkedet og postmarkedet i Norge Statistikken brukes også av tjenestetilbyderne i ekom- og postmarkedet, konsulenter og finansselskaper som opererer i ekommarkedet, samt analyse- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) av 4. juli 2003 og tilhørende forskrifter gir hjemmel til å innhente opplysninger hos tilbydere av ekomnett og - tjenester. Lov av 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven), forskrift 1. juli 1997 nr. 658 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) og postloven 18, jf. postforskriften 13 gir hjemler for å innhente opplysninger om postmarkedet. Samarbeid Post- og teletilsynet samordner datainnhenting og publisering på Internettområdet med den kvartalsvise Internettmålingen til Statistisk Sentralbyrå. Produksjonsmetode PTs tilbyderregistre innen ekom- og postsektoren danner grunnlaget for PTs statistikk. Tilbyderregistrene omfatter registrerte tilbydere i ekom- og postsektoren. PT har etablert et nett av kontaktpersoner i de virksomhetene som har plikt til å rapportere til PT. Forespørsler til aktørene og svar til PT foregår elektronisk. Datainnhentingen foregår ved pålogging til AltInn portalen. Det er registreringsplikt for anlegg, drift og tilbud om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes for tilbud av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste. Bestemmelsene omfatter også aktører som tilbyr offentlig telefontjeneste og overføringskapasitet, inklusive nett som anvendes til kringkastingsformål. En rekke aktører innen IKT, som for eksempel rene innholdsleverandører på Internett, er ikke registreringspliktige, og disse fanges derfor ikke alltid opp i PTs statistikk. PT har imidlertid hentet inn statistikk fra slike aktører basert på frivillig rapportering. Poststatistikken omfatter distribusjon av brev, pakker, aviser og reklame. Det er kun operatører med logistikknett og sorteringsfunksjon som omfattes av statistikken. Sykkelbud, bilbud m.m. omfattes ikke, selv om disse utfører posttjenester. Erfaring viser at det er betydelig feilrapportering. PT kvalitetssikrer/reviderer oppgavene som leveres, og dette utgjør en vesentlig del av arbeidsinnsatsen. Indirekte beregninger av indikatorverdier brukes vanligvis ikke, og hvis nødvendig, i minst mulig grad. Bruk av standarder Det er en utfordring å utvikle begreper og standarder i PTs statistikker. PT har søkt å etablere definisjoner som har vært hensiktsmessig for PTs formål. Indikatorer som Telenor og Posten har brukt i sine respektive offisielle statistikker, har dannet mye av grunnlaget for de definisjonene som brukes av PT. I utviklingsarbeidet av statistikkene samordner vi definisjoner av nye variable på nordisk og europeisk nivå. Formidling Fra og med 1995 til og med 2002 ble årsstatistikken for ekommarkedet publisert i en rapport på papir parallelt med publisering på Internett. Fra og med 2001 har PT publisert en halvårlig statistikk på PTs hjemmeside på Internett. Statistisk sentralbyrå 55

58 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Fra om med 2003 er all ekomstatistikk blitt publisert på PTs hjemmesider. Poststatistikken har fra første utgivelse i 2001 kun blitt publisert på hjemmesidene. Alle statistikkrapportene blir oversatt til engelsk. Poststatistikken og ekomstatistikkene publiseres elektronisk i pdf-format. Ekomstatistikken legges dessuten ut med elektronisk kopierbare tabeller. PT tilstreber å publisere de ulike statistikkene på faste tidspunkter. Dokumentasjon av rutiner og prosedyrer i forbindelse med statistikkarbeidet er under utarbeidelse. Internasjonalt statistikkarbeid og rapportering PT rapporterer en rekke indikatorer til SSB som videreformidles til Eurostat. PT rapporterer også blant andre til ITU (den internasjonale teleunion), Berec og OECD. PT har blant andre også et samarbeid med Telemetrica/Telegeography, som kartlegger internasjonale trafikkstrømmer for telefoni. Når statistikken produseres og formidles Oppgavene for årsstatistikken for ekommarkedet foreligger for de fleste aktører i slutten av mars. Kontroll og innhenting av restanser foregår i april og mai, parallelt med at statistikken produseres. Årsstatistikken for ekomsektoren blir publisert i løpet av første halvdel av mai. Halvårsstatistikkene for ekommarkedet er mindre omfattende. Oppgavene fra aktørene er tilgjengelige i slutten av august og publiseres i begynnelsen av oktober. PT publiserte statistikk for 2008 (1. og 3. kvartal) og 2009 (1. kvartal) for utvalgte områder. Etter en totalvurdering er det besluttet at fra og med 2010 skal PT publisere en hel- og en halvårsrapport for det norske ekommarkedet. Poststatistikken utgis som årsrapport og publiseres tidlig i annet halvår. PT tilstreber å presentere lange tidsserier av statistikken i en lett tilgjengelig form. Eksempelvis finnes det statistikk over abonnement på fasttelefon og mobiltelefon helt tilbake til PTs ekomstatistikk ble etablert i Så langt det er praktisk mulig ser PT det som ønskelig å få oppdatert statistikken med historiske tallserier. Kostnader Totalt bruker PT om lag to årsverk på de to årlige ekomstatistikkene, mens poststatistikken krever anslagsvis ett månedsverk. Denne ressursbruken dekker også arbeid med utvikling av statistikkene. Kostnader hos de oppgavepliktige er imidlertid ikke medregnet. Lønn og indirekte kostnader representerer anslagsvis kroner per år for ekom- og poststatistikken til sammen. 56 Statistisk sentralbyrå

59 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Statens kartverk Statens kartverk er den nasjonale kart-, eiendoms- og tinglysningsinstitusjonen underlagt Miljøverndepartementet og ivaretar Norges behov for landsdekkende geografisk informasjon og kartserier. En av Kartverkets viktigste oppgaver er å koordinere, etablere og drifte en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon, kalt "Norge digitalt". Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med kommuner, fylkesetater, nasjonale fagetater og andre offentlige etater. "Norge digitalt" skal bidra til sikrere ferdsel, en mer effektiv offentlig forvaltning og en mer effektiv privat sektor samt verdiskaping i næringslivet. Pr. januar 2012 er det ca. 635 parter i Norge digitalt-samarbeidet. (Se Basisvirksomheten består av: et nasjonalt geodetisk grunnlag en landsdekkende tjeneste for nøyaktig posisjonsbestemmelse landsdekkende digitale kartserier, publikasjoner og tjenester et landsdekkende register for eiendomsinformasjon landsdekkende trykte kartserier og publikasjoner en teknologisk infrastruktur for dataforvaltning nasjonale standarder for kart og geografisk informasjon samordning av offentlig kartvirksomhet og enkelte forvaltningsoppgaver tinglysing i fast eiendom og andeler i borettslag Statens kartverk produserer selv statistikk over arealer og lengder med følgende innhold, basert på databasene N50 Kartdata, Nasjonal høydedatabase (digital terrengmodell), ABAS-Administrativ inndeling i Norge, Primærdata kyst/felles kystkontur og Norges maritime grenser. Fylkes- og kommune- statistikken inneholder: Totalt areal fastland, øyer i saltvann og territorialfarvann (kommune-norge) Areal fastland og øyer i saltvann Areal havflate (innenfor territorialgrensen) Areal åpent område (mest snaufjell men også andre kategorier) Areal områder med evig snø, is og bre Areal innsjøer Areal elver med tørrfall Areal myr Areal skog Areal dyrket mark Areal by- og tettbebyggelse Areal industri Areal annet (kirkegårder, grustak mm.) Areal for 20 m høydeintervaller/hypsografisk arealfordelingskurve (land og kommune) Antall øyer i saltvann Antall øyer i ferskvann Antall ferskvann (>2500 m 2 ) Lengden av kystlinja for fastland og øyer Areal sjøområder (indre farvann, sjøterritorium, territorialfarvann, Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og Norges kontinentalsokkel) Arealstatistikken beregnes ut fra de nyeste kartdata og publiseres på Kartverkets internettsider, med egne tabeller for fylker, kommuner og grunnkretser (sistnevnte er forenklet idet den inneholder kun Totalt areal fastland, øyer i saltvann og territorialfarvann, Areal havflate, Areal innsjøer og elver, Areal fastmark). Statistikken kan benyttes fritt under forutsetning av at Statens kartverk oppgis som kilde. Ut over dette er den viktigste kilden for statistikk matrikkelen, Norges nye offisielle eiendomsregister. Matrikkelen inneholder informasjon om landets matrikkelenheter ( eiendommer ), bygninger og adresser. Med basis i data fra dette registeret produserer SSB blant annet byggearealstatistikken. Matrikkelen er også et helt sentralt element i etableringen av registerbaserte folke- og boligtellinger. Statistisk sentralbyrå 57

60 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Det er kommunene som fører matrikkelen. Statens kartverk er ansvarlig for forvaltning av matrikkelen og oppfølging av kommunene i denne sammenhengen. I matrikkelen finnes det informasjon om (ikke uttømmende oversikt): For matrikkelenheter: Registrerte eieres / festeres navn, adresse og fødselsdato Ved sameie; denne registrerte eier / festers andel Matrikkelenhetens navn Etableringsdato Matrikkelenhetens areal For adresser: Adressenavn Matrikkelenhetens postadresse Lokalisert i tett- eller spredt bebyggelse Bolignummer Valgkrets Kirkesogn Grunnkrets For bygninger: Antall boliger Bygningstype Antall etasjer Bruksareal bolig Annet bruksareal Totalt bruksareal Oppvarming/vannforsyning/kloakk Status (for eksempel er bygningen tatt i bruk) For å sikre best mulig kvalitet i matrikkelen er det etablert samarbeid med og koblinger til andre registereiere og registre. Statens kartverk og Skattedirektoratet samarbeider om å sikre best mulig kvalitet på adresser i matrikkelen og i Folkeregisteret. Matrikkelen er det offisielle adresseregisteret i Norge. Nye adresser og endringer på eksisterende adresser overføres derfor til Folkeregisteret. Rutiner er etablert for å fange opp feil. Statens kartverk og Posten har tilsvarende ordning mellom matrikkelen og Postmottakerregisteret. Matrikkelen får i tillegg tilført riktige postnummer fra Postens postnummerbase. Geografiske databaser over valgkretser, grunnkretser, skolekretser og grunnkretser benyttes i matrikkelen for tildeling av enkeltadressers kretstilhørighet. Fra Grunnboken får matrikkelen overført informasjon om hjemmelshaver. Til sist blir matrikkelen vasket mot Folkeregisteret og Enhetsregisteret, for å sikre korrekte navn og adresser på registrerte eiere / festere i matrikkelen. Distribusjon av data fra matrikkelen er hjemlet i matrikkelloven. Kartverket distribuerer egne data, både gjennom forhandlere og gjennom samarbeidet Norge digitalt. Statens kartverk har ansvar for all tinglysing av fast eiendom i Norge, og har også ansvar for tinglysing av andeler i borettslag. Statens kartverk Tinglysingen kan ta ut rapporter fra fagsystemet som beskriver antall tinglysinger, samt utvikling innenfor de enkelte typer rettsstiftelser. Mer informasjon finnes på: og 58 Statistisk sentralbyrå

61 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Skattedirektoratet Skattedirektoratets rolle i det norske statistikksystemet er primært som registereier og datainnsamler, og det publiseres en rekke statistikker som er direkte knyttet til Skatteetatens arbeidsområde. Data fra Skatteetaten er også grunnlag for flere andre statistikker. Skattedirektoratet offentliggjør årlig resultatet av skatteoppgjøret for forskuddspliktige og en oversikt over utlignet skatt fra personlig næringsdrivende, selskaper og oljevirksomheten. Hva produseres av statistikk av institusjonen? Skatteoppgjøret Skatteoppgjøret er av allmenn interesse. Statistikk om skatteoppgjøret offentliggjøres i pressemeldinger på Skatteoppgjøret offentliggjøres også av Statistisk sentralbyrå (SSB), dagen etter at det foreligger fra Skattedirektoratet. Både SSBs og Skattedirektoratets statistikk lages på grunnlag av likningsregistrene. Når det gjelder skatteoppgjøret for personlige skattytere, så offentliggjør Skattedirektoratet fylkes- og kommunetall, mens SSBs skattestatistikk er brutt ned på kjønn og aldersgrupperinger. Samarbeidsrelasjoner med andre produsenter om formidling av statistikk SSB er den viktigste produsenten av liknings- og skattestatistikk i Norge. Videre produserer SSB statistikk basert på et annet av Skatteetatens arbeidsområder, folkeregistrering. Viktige statistikker fra SSB på Skatteetatens arbeidsområde som baserer seg på registre/data fra Skatteetaten, er: Selvangivelsesstatistikk Skattestatistikk forskuddspliktige, skatteoppgjøret Skattestatistikk, oversikt over skattelikningen Arveavgiftsstatistikk Skatteregnskapsstatistikk Skattestatistikk, etterskuddspliktige Skattestatistikk, kraftverk Skattestatistikk, rederier Befolkning struktur * Befolkning endringer* I tillegg til statistikker basert på data fra Skatteetaten, publiserer SSB også statistikk om skatteinntekter under emnet Det offentliges inntekter og utgifter, som er basert på stats- og kommuneregnskap. Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Statsregnskapets inntekter og utgifter Kommuneregnskapet, inntekter og utgifter Sentrale registre/kilder Skattedirektoratet er registereier for flere sentrale registre/kilder i norsk statistikkproduksjon, og opplysninger som blir samlet inn fra personer, næringsdrivende og bedrifter, gjenbrukes av SSB. I tillegg til folkeregister- og skatterelatert statistikk benyttes data fra Skatteetaten i næringsstatistikk, økonomisk statistikk og statistikk for personers og næringsdrivendes inntekts- og formuesforhold. Gjenbruk av administrative data til statistiske formål er hjemlet i Statistikklovens 3-2. SSB har rett til å utnytte alle administrative data, og i forbindelse med omlegginger av administrative datasystemer kan SSB fremme forslag til hvordan systemet skal utformes for å ivareta statistikkhensyn og innhente eventuelle tilleggsopplysninger. Detaljer vedrørende SSBs tilgang til Skatteetatens data reguleres av en egen avtale. Dels overføres periodiserte data til SSB, og dels har SSB kopier av Skattedirektoratets register. Skattedirektoratet deltar i samspillet om Enhetsregisteret (ER) i Brønnøysund ved at Etterskuddsregisteret og Avgiftsmanntallet (MVA) er tilknyttet registeret til ER, slik at oppdateringer i disse også oppdaterer ER. Det sentrale folkeregisteret (DSF) SSB har kopi av DSF som oppdateres daglig. DSF inneholder data om navn, adresse og familierelasjoner på alle bosatte i Norge. Fokus i 2011 har blant annet vært på å øke kvaliteten på opplysninger om personer med * Emne som omfatter flere statistikker basert på Det sentrale folkeregisteret. Statistisk sentralbyrå 59

62 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 d-nummer, samt å øke adressekvaliteten i DSF. I forbindelse med folketellingen i november har det også vært fokus på bolignummerdekningen. Avgiftsregisteret og oppgaveregisteret i MVA Omsetningsoppgaver er grunnlag for SSBs omsetningsstatistikk, og samlet omsetning er et sentralt kjennemerke i strukturstatistikken. SSB har en kopi av Avgiftsregisteret som oppdateres ukentlig. Oppgavedata overføres som hovedregel terminvis, dvs. annenhver måned. Data for årspliktige -primærnæringene og andre virksomheter under kr 1 mill i omsetning - overføres årlig. Avgiftsregisteret inngår som et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Utenlandske tilbydere som omsetter elektroniske tjenester til norske privat personer, ble pliktig til å registrere seg og innrapportere mva til den norske stat fra 1. juli Disse kan velge en forenklet registerordning uten organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, og blir identifisert med et eget identifikasjonsnummer i MVAsystemet. Innbetalte beløp blir reskontoført i systemet.. Likningsregisteret - personlige skattytere Likningsregisteret over personlige skattytere er et register med fastsettelser, som er grunnlag for skatteberegning. I tillegg inneholder det alle skatter og avgifter utliknet på skattyter, samt avregningsresultat fra SOFIE. Videre innholder det også poster på selvangivelsen, for utskrift på skatteoppgjøret. Registeret ajourføres så lenge det kjøres endringssaker, dvs 10 år etter utlegg. Dette registeret overføres årlig til SSB. Likningsregisteret upersonlige skattytere Likningsregisteret for upersonlige skattytere inneholder fastsettelser for alle upersonlige skattytere. I tillegg inneholder det alle skatter og avgifter utliknet på skattyter, samt avregningsresultat fra SOFIE. Registeret ajourføres så lenge det kjøres endringssaker, dvs 10 år etter utlegg. Data herfra overføres til SSB årlig og benyttes i skattestatistikk for upersonlige skattytere. Selvangivelser (SL) Selvangivelser for alle skattytere sammen med grunnlagsdata overføres fra SL til SSB er første år med SL i ordinær forvaltning, og et år med fokus på stabiliserende tiltak etter at det gjennom de tre foregående har vært gjennomført omfattende nyutvikling er første år hvor selvangivelsene er produsert av SL. Skatteregnskap SOFIE produserer hver måned regnskapsdata for innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift. Disse blir overført samlet til SSB og blir benyttet i den løpende statistikken over innbetalt og fordelt skatt (skatteregnskapsstatistikken). SOFIE overfører videre innmeldt grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift og innberettet forskuddstrekk fra arbeidsgiverne direkte til SSB. Denne overføringen skjer etter hver innberetning- og innbetalingstermin (det vil si seks ganger i året) og benyttes av SSB til den løpende lønnsstatistikken. Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) Arbeidsgivere og andre som utbetaler ytelser (NAV, pensjonskasser og flere) innrapporterer dette til Skattedirektoratets sentrale LTO-register. SSB får to uttrekk fra LTO hvert år, som er grunnlag for henholdsvis foreløpig og endelig LTO-statistikk. Arveavgift Skattefogdenes arveavgiftssystem inneholder data om all avgiftspliktig arv og gaver som er overført gjennom private skifter. Disse dataene overføres årlig via Skattedirektoratet til SSB og er grunnlag for arveavgiftsstatistikken. 60 Statistisk sentralbyrå

63 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Aksjonærregisteret (AR) AR inneholder opplysninger om alle aksjeselskaper og allmenne aksjeselskaper (selskapsopplysninger) og opplysninger om aksjonærer og transaksjoner. AR oppdateres av aksjonæroppgaver som alle aksjeselskaper sender inn årlig, og benyttes til å gi aksjonærene aksjeoversikter som skal benyttes i utfylling av selvangivelsen. SSB mottar et uttrekk fra dette registeret. Sentralt eiendomsregister (SERG) SERG inneholder opplysninger om boliger og næringseiendommer. Opplysningene oppdateres ved jevnlige overføringer fra Statens kartverk og innrapportering fra hjemmelshavere. Opplysninger om bolig og næringseiendom benyttes i forbinelse med produksjon av skattekort og selvangivelse. Statistisk sentralbyrå 61

64 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Statens landbruksforvaltning (SLF) Statistikk som blir produsert: Prisstatistikker: Produsentpriser ukentlige priser på norskproduserte poteter, grønnsaker, frukt og bær. På bakgrunn av disse prisene utarbeides vektede månedspriser, kalenderårspriser, avtaleårspriser, sesongpriser og gjennomsnittspriser for definerte perioder. (kvantumstall over omsatt mengde på ovennevnte produkter, ukentlig) Løpende og gjennomsnittlige priser på produsent- og/eller engrosprisnivå på korn, melk, kjøtt og egg. Priser på alt norskprodusert korn. Priser på jordleie i ulike produksjoner fordelt på landsdeler og landet totalt. Produktmengdestatistikker: Korn, kornkvalitet og kornkvantum, fordelt på mottaksanlegg, kommuner, fylker og hele landet. Leveranser fra kornprodusenter, salg av såkorn, forbruk av importert og norskprodusert matkorn, råvareforbruk til kraftfôrproduksjon, salg av kraftfôr. Slakt av dyr, tilskuddsberettigede slaktemengder pr dyreslag, fordeling på kommune, fylke, slakteri og landet samlet. Fjørfe, ull og skinn, slakteristatistikk, kommune- og fylkesstatistikk. Antall klekte kyllinger av verperase, slakterase samt kalkuner. Antallsstatistikker: Antall foretak i primærproduksjonen, antall dekar av forskjellige vekster, antall dyr av forskjellige dyreslag, fordeling på kommune, fylke, tilskuddsoner og landet totalt, samt gruppering av foretak med grunnlag i ulike foretaksformer, ulike produksjoner og en del andre variabler. Forvaltningen (kommuner, fylkesmenn, SLF) har for øvrig mulighet for uttak av egendefinerte rapporter (statistikk) med basis i registreringer av en rekke variabler for det enkelte foretak via en egen web-løsning utviklet av SLF. Tilskuddstatistikker: Utbetalinger av produksjonstilskudd, fordeling på kommune, fylke, tilskuddsoner og landet totalt. Forvaltningen (kommuner, fylkesmenn, SLF) har for øvrig mulighet for uttak av egendefinerte rapporter (statistikk) med basis i registreringer av en rekke variabler for det enkelte foretak via en egen web-løsning utviklet av SLF. Kvotestatistikk melk: Opplysninger knyttet til forvaltningen av kvoteordningen for melk, kvoter og leveranser av melk, geografisk fordeling, strukturutvikling, salg og kjøp av kvote, saker behandlet. Formål og brukere SLFs statistikk produseres som et grunnlag for understøttelse av forvaltningens (kommunen, fylkesmannen m.fl.) arbeid med forvaltningsoppgaver innenfor landbruksområdet og til bruk ved SLFs rapportering til avtalepartene i jordbruksoppgjøret. Videre benyttes statistikken bl.a. til utarbeidelse av Resultatkontrollen for gjennomføring av landbrukspolitikken som utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket. Statistikken benyttes videre av markedsaktører på ulikt nivå og andre eksterne statistikkbrukere. Produksjon og formidling av statistikken Informasjon hentes inn med hjemmel i en rekke forskrifter hjemlet i jordloven og omsetningsloven, samt med hjemmel i jordbruksavtalen (budsjettvedtak). En del av informasjonen hentes også inn på basis av frivillig innrapportering. SLF har et tett samarbeid med SSB, og alt materiale SLF henter inn i forbindelse med forvaltning av ulike reguleringer og tilskuddsordninger stilles til disposisjon for SSB. I forbindelse med søknader om produksjonstilskudd henter SLF inn en omfattende tilleggsinformasjon for SSB ved at opplysninger på søknadsskjema er detaljert i langt større grad enn hva som er nødvendig for tilskuddsforvaltningen. Dette har gjort det mulig for SSB å avvikle deler av egen datafangst. Den informasjon SLF samler inn gir delvis grunnlag for noe egen publisering av statistikk, jfr. ovenfor. SLFs egen publisering er imidlertid begrenset og består i hovedsak av lite bearbeidede tall ( rådataaggregering ). En stor del av SSBs statistikkproduksjon for landbruksområdet skjer imidlertid med basis i tallgrunnlag overlevert fra SLF. 62 Statistisk sentralbyrå

65 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Informasjon hentes inn hovedsakelig fra tilskuddsmottakere, fra omsetningsledd, grossister og importører, enten via søknadsskjema for tilskudd (elektronisk eller papir) eller via annen elektronisk innrapportering. SLFs egen statistikk publiseres hovedsakelig via hjemmesiden. En del statistikk er kun papirbasert, og sendes SSB samt enkelte brukergrupper (fylker/kommuner, slakterier og fagblad). Via en egen webløsning kan også SLFs brukere (kommuner og fylkesmenn) ta ut egendefinert statistikk med basis i informasjon fra bl.a. søknader om produksjonstilskudd samt opplysninger fra skogavgiftsordningen. Frekvens på statistikkproduksjon varierer, hovedtyngden av SLFs egen statistikkproduksjon skjer årlig/halvårlig, men ukentlig og løpende produksjon skjer også for enkelte områder. Kostnader Det er ikke foretatt beregninger av ressursbruk og kostnader knyttet til SLFs statistikkproduksjon. Statistisk sentralbyrå 63

66 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Statens Vegvesen Statistikk som blir produsert Kjøretøystatistikk Ulykkesstatistikk Statistikk om vegnettet Førekortstatistikk Statistikk om kjøretøy, trafikanter mv. (f.eks. bilbeltebruk og kjøretøykontroller ) Trafikkindeks, endringer i trafikken i prosent sammenlignet med en gitt periode Miljøstatistikk relatert til veg Fartsindeks, fartsutvikling over tid Ferjestatistikk Formål og brukere Statistikk i Statens vegvesen produseres primært for å vise utviklingen i veg og vegtrafikken på riksvegene og Statens vegvesens virksomhet. Offentlige virksomheter er viktige brukere av statistikken. Presse, forskningsinstitusjoner, analysemiljøer, bransjeorganisasjoner, interesseorganisasjoner mv. etterspør også statistikk utarbeidet av Statens vegvesen. Produksjon og formidling av statistikken Lovgrunnlag/hjemmel Forskrift om Yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy: 21: Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter. Utenom ferjestatistikken, som etaten er pålagt, er statistikkene utarbeidet/utledet først og fremst for interne og øvrige samferdselsmyndigheters behov. Samarbeid Statens vegvesen har et utstrakt samarbeid med SSB, Statens kartverk og øvrige samferdselsetater i statistikkproduksjonen. Produksjonsmetode Produksjonsverktøy og distribusjonsrutiner er i ferd med å bli modernisert og effektivisert. Målet er at nesten all datainnsamling og kommunikasjon vil skje elektronisk. Formidling Offisiell statistikk ønsker etaten å formidle mest mulig via internett - Sentral statistikk på vegområdet er også samlet på StatRes. Den kommunale og fylkeskommunale virksomheten på vegområdet blir presentert i den nasjonale informasjonsbasen om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, KOSTRA. Når statistikken produseres Statistikken er årlig, kvartalsvis eller månedlig eller en kombinasjon. Kostnader Kostnader til produksjon av statistikk i Statens vegvesen inngår i den ordinære driften. Kostnadene består av den tidsbruk som kreves for å innhente og ajourholde data og systemkostnader. 64 Statistisk sentralbyrå

67 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Utdanningsdirektoratet Statistikk som blir produsert Søkere til elev- og læreplasser i videregående opplæring (søkerstatistikk, april) Inntak av søkere til elevplass i videregående skole (inntaksstatistikk, juli) Avgangskarakterer i grunnskolen Karakterer i videregående skole Resultater av nasjonale prøver Formidling av lærlinger Fagopplæring: Nye lærekontrakter, løpende lærekontrakter, fag- og svenneprøver Elever fordelt på fag i videregående opplæring Gjennomføring i videregående opplæring Grunnskolestatistikk Statistikk om oppfølgingstjenesten Brukerundersøkelser, blant annet elevundersøkelsene Direktoratet har også ansvaret for vedlikehold av disse registrene: Kurskoderegister Fagkoderegister Nasjonalt skoleregister Formål og brukere De viktigste brukerne er skoleeiere, sentrale myndigheter, samt media. For deler av statistikken er også elever, lærere og foreldre en viktig målgruppe. Produksjon av statistikken Dataene samles inn med hjemmel i Opplæringsloven og Privatskoleloven. Noen data samles inn av direktoratet direkte (søkere, inntak, formidling av lærlinger, karakterer, nasjonale prøver, oppfølingstjenesten), andre samles inn i samarbeid med SSB ved bruk av totrinns hjemmel. I de siste tilfellene publiserer SSB offisiell statistikk, mens direktoratet gir ut mer detaljerte data. Formidling av statistikken Statistikken fra Utdanningsdirektoratet publiseres i hovedsak på Internett: Data ned på institusjonsnivå publiseres også på Skoleporten, et nettsted for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Skoleporten inneholder statistikk av forskjellig type innen områdene Læringsmiljø, Læringsresultater, Ressurser og Gjennomføring. Utdanningsspeilet er en årlig publikasjon som gir en samlet fremstilling av aktuell statistikk, forskning og analyser av grunnopplæringen i Norge. Når statistikken produseres og formidles Store deler av statistikken er per hvert år og publiseres på forskjellige tidspunkter etter dette, dels gjennom SSB som offisiell statistikk og dels av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsspeilet publiseres i juni. Statistikk om lærlinger produseres oftere, på høsten hver måned. Kostnader Det interne statistikkarbeidet i Utdanningsdirektoratet utgjør årsverk. I tillegg kommer bidrag fra SSB og tjenester fra underleverandører til en kostnad av omtrent sju millioner kroner per år. Statistisk sentralbyrå 65

68 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten i utlendingsforvaltingen og skal sette i verk og bidra til å utvikle innvandrings- og flyktningpolitikken til regjeringen. UDI behandler søknader om asyl, visum, familieinnvandring, arbeids- og studietillatelse, statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse) og reisedokument. UDI gjør vedtak om bortvisning og utvisning. UDI har også ansvaret for at alle asylsøkere får tilbud om et sted å bo mens de venter på at søknadene skal behandles, og for å finne gode løsninger for de som vil reise tilbake til hjemlandet sitt. UDI er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Statistikk som blir produsert Den statistikk som produseres av UDI beskriver i hovedsak utlendingsforvaltningens arbeid med søknader og vedtak som gjelder visse grupper av utenlandske statsborgeres adgang til å besøke og oppholde seg i Norge, samt de som berøres av dette arbeidet. De viktigste saksområder for UDIs statistikk er: UDIs saksbehandlingstider søknader og vedtak om visum for besøk i Norge arbeids- og oppholdstillatelse i Norge utvisninger og bortvisninger statsborgerskap beskyttelse som flyktning eller på annet grunnlag (asyl) antall personer som befinner seg i asylmottak og hvor mange som kommer til og forlater mottakene assistert frivillig retur med IOM de personene som blir påvirket av utlendingsforvaltningens vedtak, inkludert de som blir bosatt i norske kommuner som overføringsflyktning eller etter å ha fått positivt vedtak på søknad om asyl Formål og brukere I tillegg til den interne bruken er Justis- og beredskapsdepartementet (JD) den viktigste bruker av statistikken som produseres i UDI. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet er også viktige brukere på sine fagområder (hhv. arbeidsinnvandring og statsborgerskapssaker). Statistikken benyttes til å følge med på utviklingen og forvaltningens arbeid med regulering av innvandingen, som grunnlag for politikkutvikling og for budsjettarbeidet. UDI bruker sin statistikk for å ha oversikt over saksmengde, vedtaksproduksjon og saksbehandlingstider på de ulike saksområdene både i UDI og hos utlendingsforvaltningen som helhet. Den benyttes også til å vurdere kapasitet og belegg i asylmottakene. Der det er relevant bruker andre etater UDIs statistikk som informasjonsgrunnlag for planlegging av sitt arbeid. Eksempler på dette er Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) og kommunenes arbeid med å bosette tidligere asylsøkere, og politiets arbeid med uttransport av utviste personer og personer med utreiseplikt etter avslått asylsøknad. Statistisk sentralbyrå (SSB) henter opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB) om innvandringsgrunn til sin statistikk om innvandrerbefolkningen. Informasjon om tildelte statsborgerskap overføres fra UDB til Det sentrale folkeregister (DSF), og det er oppgavene i DSF som igjen danner grunnlaget for SSBs statistikk om tildelte nye statsborgerskap. Media og allmennheten bruker UDIs statistikk for å belyse aktuelle saksforhold på utlendingsfeltet. Sammen med annen informasjon brukes statistikken også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser på både asyl- og oppholdsfeltet. Produksjon av statistikk Siden 1. januar 2010 har det viktigste lovgrunnlaget for utlendingsforvaltningens arbeid vært Lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og Lov av 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerskapsloven) med forskrifter. For å holde oversikt over søknader, søkere, vedtak og andre sider ved utlendingsforvaltnings ansvarsområde, og for å sikre effektiv saksbehandling og rapportering, er det etablert en felles Utlendingsdatabase (UDB) som betjener og oppdateres av applikasjoner som nyttes av de etater som arbeider med utlendingsfeltet. De viktigste applikasjonene er: Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) (tatt i bruk 1. halvår 2003), NORVIS (nasjonalt system for visumbehandling, tatt i bruk våren 2006 ved alle utenriksstasjonene) og SESAM (System for Elektronisk 66 Statistisk sentralbyrå

69 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Samhandling med AsylMottakene), som ble tatt i bruk i slutten av november Bruken av disse systemene er underlagt konsesjoner gitt av Datatilsynet. Til sammen utgjør de utlendingsforvaltningens viktigste informasjonsverktøy. Formidling Statistikk om blant annet søknader, vedtak, saksbehandlingstider, saksrestanser og personer i asylmottak presenteres hver måned for ledelsen i UDI. Statistikk på de samme områdene oversendes Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet hver måned. Denne statistikken, og annen statistikk som kan lages på samme grunnlag og med samme metoder, blir gjort tilgjengelig på forespørsel. Statistikk blir også gjort tilgjengelig på UDIs nettsider og i tabeller til UDIs årsrapport. For 2011 ble dette gjort både i papir og på nett. Med jevne mellomrom sendes det statistikkrapporter til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og til Eurostat, samt til europeiske og nordiske samarbeidsorgan på utlendingsfeltet. Kostnader Det benyttes om lag 8 årsverk på statistikkproduksjon og -presentasjon i UDI. Det aller meste av dette arbeidet utføres i Enhet for statistikk og analyse (ESA). I tillegg kommer det løpende arbeidet for å vedlikeholde og videreutvikle fagsystemene i UDI. Dette gjøres av Avdeling for elektronisk forvaltning. Kostnader Kostnadene til UDIs arbeid med å lage statistikk for UDI og den øvrige utlendingsforvaltningen finansieres over UDIs budsjett. Statistisk sentralbyrå 67

70 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å dekke behovet for offisiell statistikk om det norske samfunnet. Offisiell statistikk er et offentlig gode som skal være tilgjengelig for alle. Statistikk som blir produsert Statistisk sentralbyrå publiserer ny statistikk knapt 1000 ganger årlig. Statistikkene kan fordeles på ulike områder: Arbeid og lønn Befolkning Helse Inntekt og forbruk Sosiale forhold og kriminalitet Kultur og fritid Utdanning Valg Bank og finansmarked Bedrifter, foretak og regnskap Bygg, bolig og eiendom Energi og industri Jord, skog, jakt og fiskeri Teknologi og innovasjon Transport og reiseliv Varehandel og tjenesteyting Nasjonalregnskap Natur og miljø Offentlig sektor Priser og prisindekser Utenriksøkonomi Statistikkene refereres til ulike perioder, som år, kvartal, måned eller uke. Den 19. november 2011 var det folke- og boligtelling i Norge. Denne var basert på kobling av en rekke registre, slik at folk ikke merket dette med unntak av innvandrere som måtte fylle ut et skjema om utdanningsnivå (mangler i registrene). Tellingen kunne dermed gjennomføres for en langt lavere kostnad enn tidligere tellinger. Resultatene vil bli publisert i Formål og brukere Ulike brukere skal få dekket sine behov for statistikk og forskning. Det må tas hensyn til at brukerne har ulike behov for statistikk og ulike behov for tilrettelegging. Grovt sett kan brukerne grupperes som allmennbrukere og spesialistbrukere. En mer detaljert inndeling er: Allmennheten Media Næringslivet Forvaltning og planlegging (sentralt og lokalt) Forskning og undervisning Internasjonale organisasjoner Allmennbrukerne finnes særlig i de to første gruppene. Media spiller en viktig rolle ved å videreformidle til allmennheten og å synliggjøre og informere om statistikk og analyser fra Statistisk sentralbyrå. Kontakten med brukerne og oppgavegiverne ivaretas på mange måter. Rådgivende utvalg og andre samarbeidsorganer for ulike statistikkområder er av stor betydning i denne sammenhengen. Produksjon av statistikken Lovgrunnlag Statistisk sentralbyrås virksomhet er hjemlet i statistikkloven. Denne loven gir Statistisk sentralbyrå et ansvar for å samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer. Institusjonen har anledning til å 68 Statistisk sentralbyrå

71 Planer og meldinger 3/2012 Årsrapport Statistikkrådet 2011 påvirke innsamling av opplysninger utført av andre statlige organer og landsomfattende kommunale organisasjoner. Slike data lagres ofte i administrative datasystemer, og Statistisk sentralbyrå kan utnytte dem til produksjon av offisiell statistikk. Statistikkloven ligger til grunn for all SSBs datainnsamling, enten den foregår direkte fra oppgavegiver (frivillig eller med oppgaveplikt) eller ved utnytting av data som allerede ligger i administrative datasystemer. I det siste tilfellet er andre lover brukt for å opprette de administrative datasystemene. Av om lag 200 statistikkprodukter med egen datainnsamling hentes data fra administrative datasystemer i knapt halvparten av tilfellene. Statistikker basert på administrative registre representerer imidlertid langt flere enheter (som personer, bedrifter og foretak) enn de som baseres på skjema. For de vel 100 skjemabaserte statistikkproduktene foregår datainnsamlingen med andre lovhjemler i tillegg til statistikklovens i om lag 20 tilfeller. Dette gjelder særlig statistikker innen områdene miljø, helse, utdanning og jakt/fiske. Samarbeid Statistisk sentralbyrå har et omfattende samarbeid med eiere av administrative datasystemer, andre statistikkprodusenter, formidlere og brukere innen forvaltning og forskning. De fleste sentrale samarbeidspartnere er samlet i Statistikkrådet. På enkelte områder utarbeides statistikken i samarbeid med andre. Som det framgår av omtalen av lovgrunnlag, gjelder dette særlig på områdene miljø, helse og utdanning. Det er også naturlig å nevne SSBs rolle som sentral innsamler av data fra kommuner og fylkeskommuner gjennom KOSTRA (KOmmune STat RApportering). Et prosjekt som bør nevnes i denne sammenhengen, er StatRes (Statlig Ressursbruk), som skal gi statistikk om ressursbruk, aktivitet, produksjon, kvalitet og resultater for statlig virksomhet. Produksjonsmetoder Statistisk sentralbyrås statistikk bygger som nevnt i stor grad på data som allerede er samlet inn for administrative formål og lagret i administrative datasystemer. Bruk av slike systemer er en viktig del av strategien for reduksjon av oppgavebyrden. Det finnes i dag tre basisregistre som definerer og identifiserer viktige statistiske enheter: Det sentrale folkeregistret i Skattedirektoratet, DSF (omfatter personer og familier) Enhetsregisteret i Brønnøysund/Bedriftsregisteret i Statistisk sentralbyrå (juridiske enheter/foretak og bedrifter) Registeret over Grunneiendom- Adresse- og Bygning, GAB, i Statens kartverk De fleste administrative datasystemer som er viktige i statistikkproduksjonen, bygger på de identifikasjonsnumrene som er tildelt i basisregistrene. Gjennom koblinger av administrative data produseres det statistikk på stadig flere områder. Statistisk sentralbyrås direkte datainnsamling foregår i stor grad ved hjelp av utvalgsundersøkelser. Samlet sett er ressursene som brukes til å rapportere til Statistisk sentralbyrå beskjedne, men oppgavebyrdene er ujevnt fordelt. I tillegg til å utnytte administrative registre, arbeides det med å redusere oppgavebyrden ved forbedring av spørreskjema, samordning av utvalg og tilbud om elektronisk oppgaveinnhenting. Alle bedrifter som skal sende inn skjema, har et tilbud om elektronisk rapportering av data til SSB. I 2011 rapporterte 77 prosent av alle bedrifter og foretak data elektronisk til SSB. Standarder Offisiell statistikk bygger på standarder for definisjoner og klassifikasjoner som i stor grad er internasjonale. Standardisering er derfor en viktig del av det internasjonale statistiske samarbeidet som foregår i regi av FN, Eurostat, OECD og IMF. I arbeidet med å basere mer og mer av statistikken på registeropplysninger er det viktig at statistiske enheter, klassifikasjoner og grupperinger (standarder) tas i bruk i administrative rutiner i offentlig forvaltning og foretak. Statistisk sentralbyrå utgir årlig en statusrapport om standardarbeidet. En inngang til SSBs metadata og standarder fins på Internasjonalt statistikkarbeid Statistisk sentralbyrå har ansvaret for koordinering av alt internasjonalt statistisk samarbeid fra norsk side. De siste årene har Statistisk sentralbyrå arbeidet med utbygging og tillempninger av statistikksystemene innenfor relevante områder som er regulert av EUs rettsakter for statistikk og EUs statistikkprogram. Som en del Statistisk sentralbyrå 69

72 Årsrapport Statistikkrådet 2011 Planer og meldinger 3/2012 av EØS-avtalen er Norge rettslig forpliktet til å følge opp dette. Siden EØS-avtalen trådte i kraft har om lag 270 rettsakter om statistikk blitt inkludert i vedlegg til EØS-avtalen. 30 nye ble lagt til bare i Andelen årsverk tilknyttet EU-rettsakter som andel av totalt antall årsverk i statistikkproduksjonen i SSB har økt fra 41 prosent i 2001 til 54 prosent i På enkelte områder oppfyller andre etater statistikkforordninger direkte overfor Eurostat. Se ellers omtalen i kapitlet om krav til statistikk i Europa. Formidling Internett er hovedkanalen for formidling av offisiell statistikk og forskningsresultater. Offisiell statistikk og analyser er gratis tilgjengelig på Her vil en også finne kopi av våre papirpublikasjoner. Internetttjenesten oppdateres daglig. Statistikken kan brukes fritt av alle, så sant SSB oppgis som kilde. Statistiske nyheter frigis på samme tid for alle i henhold til en statistikkalender ( som angir publiseringstidspunkter inntil et halvt år på forhånd. Statistikkens aktualitet måles som antall uker fra referanseperiodens utløp til den blir frigitt eller publisert. Aktualiteten er best for måneds- og kvartalsstatistikkene som i gjennomsnitt frigis litt under fire og ni uker etter referanseperiodens utløp. Årsstatistikkene har i gjennomsnitt en aktualitet på om lag 40 uker for endelige tall, men for disse publiseres det normalt foreløpige tall langt raskere. Ssb.no gir et bredt tilbud til ulike brukergrupper. Det er utarbeidet 37 temasider på ssb.no hvor den viktigste statistikken på området er oppsummert, og hvor statistikk fra ulike kilder er stilt sammen. Her vil en også finne lenker til andre institusjoners statistikk. Oversikt over temasidene fins på En ny ssb.no vil bli lansert i For brukere som selv ønsker å skreddersy statistikk etter egne behov, gir Statistikkbanken (statbank.ssb.no/statistikkbanken) mulighet til selv å velge omfang og innhold i en tabell. Tabellen kan så eksporteres i mange formater til egen PC for videre bearbeiding. Det er en egen webside eller inngang om forskning ( Det er også bygget opp en egen web-side for forskere som på visse vilkår kan få utlevert individdata fra SSB. Det gis en oversikt over kilder for slike data og hva de inneholder, annen vesentlig dokumentasjon om dataene samt betingelser og bestillingsrutiner. Se Statistikken er dokumentert på ulike måter, men for all statistikk på ssb.no vil en finne en omtale av produksjon og metodikk sammen med definisjoner av viktige begreper i "Om statistikken", som kan nås via lenker fra alle statistikker og fra statistikkbanken. På ssb.no fins også en omfattende samling av lenker ( til andre internasjonale og nasjonale statistikkprodusenter. Kostnader Av SSBs totale utgifter på 728 millioner kroner i 2011 regnes det med at om lag 600 millioner gikk til produksjon og formidling av offisiell statistikk. Det resterende gikk i hovedsak til forskning. Knappe 30 prosent av det samlede budsjettet består av brukeroppdrag. Offentlig sektor står for mesteparten av oppdragene. Brukerfinansieringen er viktig for å opprettholde kvaliteten og sikre videreutvikling av offisiell statistikk. Av et totalt antall ansatte på om lag 900 (årsverk) arbeider om lag 750 med produksjon og formidling av offisiell statistikk. 70 Statistisk sentralbyrå

73

74 Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: NO-2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: Internett: