Oversikt: Nettverk av nettverk 2 3 Intervju: Liv Signe Navarsete 4 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt: Nettverk av nettverk 2 3 Intervju: Liv Signe Navarsete 4 5"

Transkript

1 Innhold I: Innledning II: Tema III: Oversikt Oversikt: Nettverk av nettverk 2 3 Intervju: Liv Signe Navarsete 4 5 Nettverk 6 23 A: Muligheter i samarbeid 8 11 B: Metoder for påvirkning C: Mennesker i nettverk Intervju: Per-Eivind Johansen Trygge lokalsamfunn Erfaringer og eksempler Status og aktiviteter IV: Avslutning Nyttige nettverk Sentrale dokumenter 40 Leserguide Dette temaheftet er ment å vise et virkningsbilde knyttet til arbeidet for skadeforebygging og utvikling av trygge nærmiljø i Norge per 2012/2013. Det er framstilt med utgangspunkt i ideen bak modellen og metoden for, så vel som arbeidet innen det frivillige nettverkskonseptet Trygge lokalsamfunn. Heftet gir samtidig en årsstatus for godkjente trygge lokalsamfunn. Formålet med heftet er å informere om tenkingen bak og systemet rundt Trygge lokalsamfunn, og å inspirere lokalsamfunn til å ta i bruk tilnærmingen og metodikken; dernest å invitere interesserte til å ta kontakt og involvere relevante miljø i det videre arbeid: i resultatorientert nettverkinnsats. Temaheftet er utgitt av Skadeforebyggende forum, som er sekretariat for Trygge lokalsamfunn i Norge, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen. 1

2 Nettverk av nettverk DET SKADEFOREBYGGENDE NETTVERKET LOKALT, NASJONALT, INTERNASJONALT Nettverkssamfunnet er uendelig. Ett nettverk er knyttet til et annet, som kobler seg på enda ett. Hvert nettverk består av personer og organisasjoner med nye forgreninger lokalt, nasjonalt, internasjonalt. Personlige nettverk er en del av bildet: Personlige kontakter er vesentlig også for de mer institusjonelle nettverk. Nettverk består til sjuende og sist av mennesker. Skadeforebygging er komplekst. Forebygging av ulykker og personskader krever innsikt i ulike fag, innsats fra flere instanser, deltakelse fra flest mulig innen offentlig, privat og frivillig sektor. Skadeforebygging fordrer at både fagfolk og andre påpeker risiko og anviser løsninger. Disse må ofte besluttes av politikerne og iverksettes av forvaltningen dels på nasjonalt, dels på lokalt nivå. Skadeforebyggende forum er navet. Figuren er en illustrasjon på kompleksiteten i det forebyggende Norge, og kontaktene som knyttes gjennom nettverk. Den illustrerer hvordan ulike deler av samfunnet samvirker innen dette feltet, med Skadeforebyggende forum som nav i en nettverksorganisasjon og nettverksbygger derunder som driver for Trygge lokalsamfunn i Norge. Det er plass til flere: Finner du deg ikke igjen i nettverkskartet? Finn din plass tegn deg på! 2 3

3 Kloke kommuner STATSRÅD: LIV SIGNE NAVARSETE Hun er statsråd for eit stort og viktig departement med ansvar for regional og lokal forvaltning. Kommunal- og regiondepartementet har ansvar for rammevilkåra til kommunane i landet, og Liv-Signe Navarsete held fram Trygge lokalsamfunn som ein god modell for lokal samfunnsutvikling. Den legg vekt på samarbeid, og på å trekke alle gode krefter med i og utanfor politikken. Politiske løysingar fordrar samarbeid. Samhandlingsreformen er eit løft for førebygging innan helse; samhandling er og nødvendig for å utvikle trygge lokalsamfunn. Smarte kommuner er starta for å fremje nytenking i måten kommunane kan møte utfordringar på, korleis vi ikkje berre kan, men må finne nye løysingar. Det må vi gjere på tvers av sektorar og fag, organisasjonsformer og arbeidsmetodar. Dette fell svært godt saman med Trygge lokalsamfunn som metode. Kommunar som har teke i bruk denne modellen er smarte! Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) inngår i sentralforvaltninga med ansvar m.a. for regional og lokal forvaltning. KRD var oppretta som Kommunal- og arbeidsdepartementet i Frå starten arbeidde det med arbeidsmarknaden og med kommunal økonomi og styring. KRD har eit vidt ansvar, bl.a. for regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning og kommuneøkonomi. Liv Signe Navarsete har vore statsråd i KRD sidan Leiar for Senterpartiet frå Ho har vore regjeringsmedlem frå 2005, først som samferdsleminister. For meir informasjon: Politikk og politiske rammevilkår er viktige for samfunnsutviklinga, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dei verkelege endringane for kvardagen til folk kjem med at dei sjølve tek del i å identifisera utfordringar og å finne løysningar i nærmiljøet. SAMHANDLING Politikk handlar om å utvikle samfunn til beste for innbyggjarar, framfor alt der dei bur og lever. Tryggleik er et godt ord og vidt omgrep; tett knytt til nærmiljø og livsmiljø. Korleis skapar vi tryggleik? Opplevd tryggleik, for seg og sine og for nærmiljøet og samfunnet omkring ein er det kanskje viktigaste målet for all politikk. Det gjeld anten vi snakkar om eit trygt oppvekstmiljø for ungane, trygge fysiske miljø med redusert risiko for skade for vaksne, eller sikre arbeidsplassar. Politikk handlar om vilje, og å finne dei gode løysningane, framheld Navarsete, som sjølv har vore folkevald politikar på tre nivå: kommunestyre, fylkesting og storting. Særleg for tryggleik lokalt, må me finne løysingar på tvers av ideologi, samfunnssektorar og fag. Trygge lokalsamfunn visar veg i så måte. LOKALSAMFUNN Norske lokalsamfunn har lenge vore i sterk endring, men flytting inn til sentra, med endra næringsstruktur, auka mobilitet, større kulturelt mangfald. Endring kan skapa usikkerhet, som ikkje berre er fråvær av risiko. Alle lokalsamfunn er i endring, seier Navarsete. Det byr på mange utfordringar, også knytt til integrering og tilhøyrsle, som begge er viktige for å finne seg til rette, finne tryggleik i kvardagen. I eitkvart lokalsamfunn finst eit vell av verdifulle ressursar som må trekkjast med når tryggleik skal byggjast. Å få dei gode krefter saman er like viktig som før. Aktivt samarbeid skapar også fellesskap og kjennskap, som bidrar til å fjerne frykt og skape trygghet. Lokal tryggleik må skapast lokalt, Samstundes vert det teke initiativ frå sentralt hald, og statsråden understrekar at ein herfrå må støtte nettverk som kan knyte krefter saman, også mellom lokalsamfunn. Her vil eg visa til initiativ frå vårt eige departement, Saman om ein betre kommune og Smarte kommuner, og til nettverka Sunne kommuner og Trygge lokalsamfunn. ERFARING Ikkje berre har Liv Signe Navarsete erfaring frå fleire politikknivå og fagdepartement. Ho har og bakgrunn frå både offentleg og privat sektor og ho kjem frå Sogn og Fjordane; det einaste fylket som er godkjend som trygt lokalsamfunn. Eg er både glad og stolt øver at mitt kjære Sogn og Fjordane har fått slik godkjenning! Og her finst mange gode eksempel på tryggleikstiltak. Til dømes er Årdal Tenk Tryggleik godt innarbeida og vel kjent. Eit anna eksempel kan hentast frå Saman om ein betre kommune, der Jondal kommune har satt det enkelte menneske i sentrum for å skape gode og trygge arbeidsplassar ved å rette fokus på nærvær. Sogn og Fjordane er og del av det nye fylkesnettverket innafor Trygge lokalsamfunn. Nettverk er nyttige på mange vis, ikkje minst for å dele erfaring, drøfte løysingar og skapa entusiasme. Erfaring er noko av det mest verdifulle vi har når vi skal utvikle betre samfunn, anten vi sit i ei regjering, eit fylkesting eller eit kommunestyre eller i eit styre, forskingsprogram eller lag. Nettverk styrkar demokrati og lokalsamfunn. Om nettverk kan påverke politikken, de betre er det! 4 5

4 II: Nettverk A: Muligheter B: Metoder C: Mennesker Nettverksbygging dreier seg til syvende og sist om å bygge relasjoner og å se muligheter sammen med andre. Kerstin Marthinsen ( Tenk nettverk, 2006) TRYGGE SOSIALE NETTVERK OG GODE LOKALSAMFUNN SKAPES AV AKTIVE SAMFUNNSDELTAKERE Nasjonal helse- og omsorgsplan (HOD, 2011) Beboere er både forbrukere og produsenter av ressursene og kvaliteten i sitt nærmiljø. Live Fyrand ( Sosialt nettverk, 2005) 6 7

5 II: Nettverk MULIGHETER I SAMARBEID NETTVERK NETTVERKSBYGGING Nettverk er et offensivt ord. Det vitner om vilje og retning. Nettverk knyttes til målrettet virksomhet og fordrer utadrettet innstilling; nettverksarbeid krever deling av erfaring og samarbeid om tiltak. Ett nettverk inngår gjerne i nye nettverk. Nettverk tilhører vår tids vokabular. Det brukes om så mangt og gis noe forskjellig betydning med både positiv og negativ klang. Nettverk kan være både fysiske og virtuelle, de kan være formelle og uformelle, de finnes på individnivå og mellom institusjoner. De kan bygges og nyttes til personlig egennytte eller til kollektiv fellesnytte. Nettverksbygging er ikke et mål i seg selv. Det er en metode og et middel for å nå fastsatte mål, for å utnytte muligheter for å samle gode krefter for økt gjennomslagskraft. Skadeforebyggende forum er et nettverk som inngår i andre nettverk og som ser de store mulighetene for påvirkning og gjennomslag som ligger i nettverksbygging og nettverksbasert samarbeid. På samme måte fordrer konseptet Trygge lokalsamfunn nettverksarbeid for å koordinere tiltak, systematisere innsats og skape resultater. NETTVERK Kontakter: Nettverk finnes i alle samfunn, på alle nivåer. Ikke minst i lokalsamfunn i folks nærmiljø. Nettverk er en del av limet som holder lokalsamfunn sammen. Nettverk består i hovedsak og enkelhet av folk i forskjellig form for kontakt med hverandre. Begrepet er lett å fatte, men nettverk kan være så mangt, og litteraturen er blitt omfattende. Det er imidlertid påfallende hvilke to innfallsvinkler og tema som er de helt dominerende: De teknologiske og de personlige. En naturlig nærliggende assosiasjon er Nettet, altså Internett som virkelig kobler aktører sammen. Dette er ikke bare et fysisk nett bestående av linjer og noder som binder milliarder av tråder og millioner av aktører sammen: Internett er et av de mest kraftfulle verktøy i nettverksbygging for spredning av informasjon, utveksling av erfaring og mobilisering til innsats. Etter hvert som Internett har utviklet seg og fått utstrakt utbredelse, er det blitt et demokratisk instrument, med sosiale medier som særlig viktige verktøy for å skape nettverk. [definisjon:] nettverk; et system av aktører koblet til hverandre med utgangspunkt i felles interesser og mål, med ulike innretting, størrelse og funksjon I dette heftet behandles nettverk og nettverksbygging kun i en kollektiv sammenheng; som en metode for samarbeid og mobilisering, som et middel for erfaringsutveksling og påvirkning og en måte å fremme bedre skadeforebygging i samfunnet og trygghet i lokalsamfunnet på. Knuter: Nettverk er abstrakte, til dels usynlige. De finnes som løse strukturer, men ses ikke som fysiske fenomener; de er ikke uten videre håndgripelige. Og særlig i den samfunnsvitenskaplige faglitteraturen opereres det med en rekke typer nettverk. Den australsk-britiske sosialantropologen John A. Barnes har bidratt med en begripelig visualisering av fenomenet sosialt nettverk etter funn på Bømlo på 1950-tallet! Da han under feltarbeid i Bremnes satt og så ut over lokalsamfunnet med havna, falt blikket på fiskegarn som hang til tørk. Garn består av ruter skapt av tråder og knuter: Garnet er et nett og heter sågar net på engelsk. Forskeren brukte dette bildet for å vise hvordan mennesker er knyttet til hverandre gjennom ulike former for kontakt og samhandling. Knutene visualiserer relasjonene hvordan folk er knyttet til hverandre i sosiale fellesskap. Selv om fiskegarnene er blitt færre, finnes de sosiale nettene i lokalsamfunnet så vel som de faglige og politiske nettene, både lokalt og sentralt. Disse nettverkene disse forbindelsene gir muligheter. På samme måte som en setter garn for å få fisk og skaffe seg middag, kan en bygge nettverk for å fange aktører og skape felles resultater. [definisjon:] nettverk; de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt enn vi makter alene (Helgelandssykehuset) Skadeforebyggende forum er en møteplass for aktører i offentlig, privat og frivillig sektor. Dette nettverket byr på muligheter for å utveksle erfaringer, skape synergier og påvirke utvikling. Skadeforebygging består i mangt av nettverksbygging av å arbeide på tvers av fag og sektorer. Så lenge skadeforebygging i seg selv ikke er definert som eget fagfelt, er det desto viktigere at nettverk skapes for å fange opp de mange fag og aktører som er og må være delaktige i planlegging og iverksetting av tiltak, for å redusere risiko og forhindre ulykker med personskade. NETTVERKSBYGGING Samhandling: Nettverksbygging åpner muligheter for å oppnå resultater en vanskelig kan skape alene. Nettverk inviterer til samarbeid, til samhandling. Nettverk gir muligheter for enkeltindivider og grupper, enkeltinstitusjoner og interesseorganisasjoner til å skape resultater mer enn om de skulle operere på egen hånd. For det første kan informasjon og erfaring utveksles for å gi et godt bilde av utfordringene og for å utvikle erfaringsbaserte tiltak og målrettede planer. Deretter vil en samlet opptreden overfor dem man ønsker å påvirke styrke mulighetene for å få de ønskede beslutninger og nødvendige handlinger. Dernest vil samhandling mellom flere aktører i iverksetting og oppfølging av tiltak styrke både forankring og kvalitet, og dermed: effekten av innsatsen. 8 9

6 Nettverk finnes og de kan skapes. Et utall av nettverk synlige og usynlige, definerte og udefinerte finnes i ethvert lokalsamfunn. De utgjør en del av veven som holder samfunnet sammen, og som gjør at initiativ tas og løsninger finnes. Å utnytte og utvikle eksisterende nettverk for spesielle utfordringer og spesifikke saker byr på muligheter innen de fleste områder. Noen nettverk er på plass, med et mål. Andre kan bygges rundt en plan eller et prosjekt. Et nettverk er ikke en organisasjon. Nettverket har ikke som organisasjonen faste strukturer. Det er mer flytende, mer fleksibelt. Nettverket mangler styrken organisasjonen har i rammer og ressurser, men kompenserer med dynamikk og drivkraft; nettverket skapes og utvikles av dem som inngår i det underveis. Å bygge en organisasjon tar tid og krever formaliteter. Å skape et nettverk går fort og gjøres uformelt. Begge måter å jobbe på har styrker og svakheter og de byr begge på muligheter. [definisjon:] nettverksbygging; aktiv etablering og utvikling av nettverk, fysisk eller virtuelt, som ledd i arbeidet for et gitt formål Samfunnsutvikling: Nettverksbygging bringer aktører sammen for å få noe til, på tvers av og i tillegg til eksisterende strukturer. Nettverk erstatter ikke offentlige organer og frivillige organisasjoner; nettverk kan bidra til at mer kunnskap fra flere aktører blir tatt med i prosesser og prosjekter for i fellesskap å skape bedre resultater. Skadeforebygging fordrer samfunnsutvikling og bidrar til utvikling av samfunnet. Forebygging av ulykker som påfører personer alvorlige skader krever omfattende innsats fra mange. I den nasjonale strategien Ulykker i Norge understrekes ansvaret for å fremme samarbeidet mellom offentlige, private og frivillige aktører. Regjeringen oppfordrer der til å videreutvikle nettverk som Skadeforebyggende forum, hvor også kunnskapsog kompetansemiljø bør inngå i forpliktende samarbeid. Norge er et organisasjonssamfunn og et nettverkssamfunn; sågar blant de land som tidligst og i størst utstrekning har tatt Internett i bred bruk. Den kulturelle tradisjonen for å delta i organisasjonsliv og bidra til dugnader på den ene siden, og den teknologiske nyvinningen som skaper deltakelse i virtuelle nettverk på den andre, skaper muligheter for fornyet nettverksbygging og forsterket engasjement. Norge har en rik tradisjon for frivillighet. Mye av den frivillige innsatsen skjer innen organisasjoner og gjennom nettverk. Det ligger betydelige muligheter i å koble tradisjonell innsats og teknologiske løsninger, ikke minst for å få med flere enn dem som ellers deltar aktivt i samfunnslivet. Det er ingen motsetning mellom organisasjoner og nettverk. Mange organisasjoner består av nettverk, og organisasjoner danner nettverk. Samtidig kan de mer uorganiserte, rene nettverk samhandle med de mer etablerte organisasjonene. Nettverk kan skapes og bestå av enkeltpersoner og interessegrupper, av organisasjoner, bedrifter og kommuner; i realiteten av hvem som helst og hva som helst som finner felles interesse i og nytte av å gå sammen. Det er mange eksempler på nettverk som er skapt av etablerte aktører. Skadeforebyggende forum er ett; Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn er et annet: en møteplass for godkjente lokalsamfunn som finner det hensiktsmessig å ha løpende kontakt for å utveksle erfaringer. Tilsvarende finnes nettverket Sunne Kommuner som arbeider med folkehelse. Både Skadeforebyggende forum og Sunne Kommuner deltar i internasjonale nettverk, i tillegg til å være nasjonale nettverk med lokal kontaktflate. [definisjon:] skadeforebygging; aktiviteter for å hindre eller redusere skaden etter at en ulykke er utløst, bl.a. gjennom planog tilrettelegging, holdningsskaping samt bruk av sikkerhetsutstyr Samfunnsbygging: Nettverksbygging og nettverksinnsats gir muligheter og skaper resultater. Ett kan være nevnt, som et eksempel: Flere kommuner har iverksatt prosjekter for flyktningguider, med Røde Kors som viktig aktør. Å bli rykket opp med roten, slik flyktninger blir, betyr også at deres sosiale nettverk går i oppløsning. For å komme inn i et nytt samfunn, komme i gang med livet på nytt, må nye nettverk bygges. I et nytt land, i en ny kultur, er det alt annet enn lett. Flyktningguide-prosjektene er et tilbud til flyktninger så vel som til lokalbefolkningen om å utvide sine nettverk. Ved å bygge sine nye personlige nettverk får flyktninger derved en mulighet til å finne seg en plass i det norske samfunnet og delta i samfunnsutviklingen, i det norske nettverket. Dermed finner de også sin plass i et samfunn med et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett som skal fange opp dem som likevel faller ned, eller utenfor. Nettverk på flere nivåer Nettverk kan bestå av individer og institusjoner, grupper og organisasjoner og på flere nivåer. Nettverk finnes lokalt og regionalt, nasjonalt og internasjonalt; det er nettverk innen og mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Nettverk skapes i alle aldersgrupper og interessefellesskap. Skadeforebyggende forum er et nettverk en møteplass for aktører som har en felles interesse for og oppgaver innen forebygging av ulykker. Forumet er et eksempel på verdien av nettverk: Organisasjoner og fagpersoner som arbeider med skadeforebygging fra en rekke ståsteder bringes her sammen for å finne felles løsninger; for å utveksle erfaringer, for å ta initiativ for å vite om hverandre. Som paraplyorganisasjon er forumet med i mange nettverk og består, med sine fagråd, selv av flere nettverk. Dermed bringes det sentrale, tverrfaglige og tverrsektorielle, nettverket inn i videre sirkler, og impulser hentes til forumets medlemmer og medvirkere og inn i deres respektive nettverk. I nettverkssammenheng er Skadeforebyggende forum dobbelt unikt: Det bygger bro mellom offentlig, privat og frivillig sektor og det opererer på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå

7 Nettverk motiverer og støtter II: Nettverk METODER FOR PÅVIRKNING KOORDINATOR: LIV MARIT BØLSET PRINSIPIELT POLITISK PRAKTISK NAVN: Liv Marit Bølset ALDER: 60 STILLING: Folkehelserådgiver, Ski kommune Leder: Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) Liv Marit Bølset er utdannet ergoterapeut, og har vært ansatt i Ski kommune siden Hun har hatt flere stillinger. Fra 1997 har hun arbeidet særlig med utvikling og implementering av Trygge lokalsamfunn i kommunen. Fra 2012 er hun leder for Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL). Utfordring: Folkehelse er høyt prioritert politisk, lavt prioritert når det kommer til ressurser. De fleste som jobber med å planlegge og koordinere folkehelsearbeid generelt og arbeid med Trygge lokalsamfunn spesielt er ganske ensomme om jobben. Det kan tære både på selvtillit og motivasjon. Folkehelse er ikke et fag, men krever innsats fra flere faggrupper tverrfaglig innsats. Eksempelvis har de som kommer fra henholdsvis helsefag og tekniske fag har ofte sin tilnærming og hvert sitt begrepsapparat som ikke alltid harmonerer. Erfaring: Nettverk gir muligheter til å dele erfaringer men like viktig: frustrasjoner! med andre i tilsvarende stillinger. Det bidrar til selvtillit, at en blir tryggere i rollen, og at en får utviklet seg. En opplever at en ikke er alene med utfordringene og at de kan overkommes. Det nettverket som er skapt mellom norske trygge lokalsamfunn, gjennom NRTL, har vært helt vesentlig for arbeidet på dette feltet i Norge. Utveksling av erfaring med kolleger i Danmark og Sverige har også vært verdifull. Erfaring fra interkommunale nettverk, som frisklivsatsingen og partnerskap for folkehelse i fylket, er også oppløftende. Mulighet: Nettverk er viktige for å koordinere arbeidet med Trygge lokalsamfunn, ikke bare i lokalsamfunnet, men også innad i kommunen på tvers av virksomheter, avdelinger og fag. Erfaringene fra NRTL viser også verdien av nettverk, både for å dele erfaringer og for å få en realitetsorientering i forhold til arbeidet i egen kommune for å få øye på alt det gode som er gjort når en i blant opplever motbakker. Nettverk er med på å utvikle stolhet over egne kommune. Nettverk er ikke nytt. De har vært her hele tiden. Men de er kanskje enda nyttigere enn før i vårt moderne samfunn hvor avstander oppfattes som store, selv om teknologien har bidratt til å gjøre dem kortere. Nettverk framstår i alle mulige varianter, for de forskjelligste formål. Folk med noe felles har til alle tider skapt og brukt nettverk til gjensidig nytte. Ikke sjelden er nettverk brukt til å påvirke beslutningstakere, for å bedre rammevilkår for å endre samfunnet. Nettverk har ofte blitt til organisasjoner til laug og losjer, til foreninger og partier. Og organisasjoner innenfor diverse fag- eller interessefelt har ofte skapt mektige nettverk seg imellom, enten det har vært innenfor næringsliv, politikk eller religion. Arbeiderbevegelsen er ett eksempel på et kraftfullt nettverk med mange aktører på samme grunnlag; kristenlivet er et annet. De, og andre, har gått sammen på grunnlag av en felles plattform; de har maktet å påvirke, øve innflytelse, skape endring, nå mål. Selve nettverket ses knapt. Det er ikke så viktig. Derimot at det høres. Skadeforebyggende forum er et nettverk som ikke synes godt i allmennheten, men som blir hørt i de fora hvor skadeforebygging står på dagsorden. Til sjuende og sist er det imidlertid verken å synes eller høres som er det avgjørende men å skape resultater. Dét skjer bl.a. ved å øve påtrykk, ved å bedrive påvirkning. I sin strategi legger forumet vekt på å styrke sin rolle som tverrfaglig pådriver for skadeforebygging. Pådriverrollen følges av påvirkerrollen: Skadeforebyggende forum vil påvirke den politiske agendaen ved å samle fagkompetanse og invitere til aktivt nettverksarbeid til debatt og deltakelse. Nettverket med dets aktører skal samtidig påvirke omgivelsene til aktiv forebygging. Påvirkningen må bygge på kunnskap. PRINSIPIELT Kunnskap: Forebygging handler i stor grad om å ha kunnskap og bruke erfaringer. Nettverksbygging dreier seg mye om deling av informasjon og utveksling av erfaring om å dele kunnskap. Det er først når kunnskapen deles at den utvikles, at det får verdi som grunnlag for aksjonsrettet handling for å endre. Dette er ett av de sentrale kjennetegne på et nettverk: For å få noe fra nettverket, må en bidra med sitt. Nettverket driver seg selv og skaper sin egen dynamikk. Det drives av deltakere med dedikasjon, og fôres av aktørenes respektive bidrag. Nettverk er ikke stedet for de passive, de som bare vil være med og nyte godt av andres innsats; nettverk skapes og drives av dem som har en idé og en intensjon et ønske og en vilje. For et nettverk som arbeider for å endre samfunnsforhold et samfunnsnettverk er kunnskap det fremste våpen; kontakter er et verdifullt middel. Kunnskap er avgjørende for å avdekke et problem og utvikle en løsning, men også for å analysere en situasjon og fremme argumenter. Sterkest i debatten står den som har erfaringsbasert kunnskap som underlag for sine påstander

8 Å framskaffe slik kunnskap er oftest ressurskrevende; det krever normalt gjennom kunnskapsinnhenting og utredninger både mye tid og penger. Velfungerende, offensive nettverk kan raskt samle ressurspersoner med kunnskapen og kompetansen som trengs. Nettverk kan være en effektiv vei til både kunnskap og handling. Kjennskap: Forebygging forutsetter kjennskap til årsakssammenhenger og risikobilder. Nettverk, med lokal og tverrfaglig deltakelse, er umåtelig verdifulle for å sikre god kjennskap til den faktiske situasjonen, innsikt i den risiko som gjelder der folk ferdes. Slik innsikt kommer først og fremst fra dem som befinner seg i situasjonens nærhet; de som har skoene på. Denne kobles så til sammenstilte data for å skape et best mulig situasjonsbilde et godt grunnlag for å planlegge og iverksette handling. Kjennskap er mer enn kunnskap. Kjennskap innebærer en annen grad av empatisk og intuitiv forståelse for en utfordring og en mulighet enn mer klinisk kunnskap. Lokal kjennskap koblet til faglig kunnskap vil gi det best mulige utgangspunkt for å forebygge ulykker, skape sikkerhet og trygghet. POLITISK Folkestyre: Demokrati forutsetter deltakelse. Deltakelse gir grunnlag for innflytelse. Innflytelse oppnås gjennom påvirkning. Påvirkning innvirkning skapes gjennom sterke nettverk. Retten til helse er nedfelt i internasjonale konvensjoner og norsk lov. FN slår fast at enhver har rett til å ha den høyest oppnåelige helsestandard, både i fysisk og psykisk henseende. Dermed er helse et politisk spørsmål, et demokratisk spørsmål. Samfunnsendring handler om politikk, og om politisk deltakelse. Skadeforebygging tillegges betydelig vekt i politiske styringsdokument; forebyggingen er mindre synlig i politiske prioriteringer i budsjetter og planer. De politiske føringene, sågar lovverket, danner, sammen med de faktiske erfaringene, et godt grunnlag for å påvirke beslutningstakere med ugjendrivelige argumenter. Demokratiske debatter handler om å vinne andre for sin sak med sine argumenter, gjennom påvirkning gjerne fra og gjennom et nettverk. Best lykkes den påvirkning som fører til at andre målbærer ens innfallsvinkel og framfører sine argumenter som deres egne. Påvirkningen har størst effekt når etablerte aktører på et gitt område tar opp tråden og fører saken inn på de arenaer der de har tilgang og innflytelse. Gjennomslagskraften øker med nettverkets sammensetning og soliditet: Jo bredere politisk og dypere faglig sammensatt et nettverk er, jo mindre sekterisk blir det opplevd, og jo mer seriøst blir det tatt. Politikk er mye et spørsmål om mobilisering for en sak; å få flertall for sitt syn. Alliansebygging gjennom nettverk gir grunnlag for å vinne fram på tvers av partiskiller og faggrenser. Nettverksarbeid, i likhet med folkestyre, handler mye mest om kommunikasjon. I nettverket utveksles erfaringer og ideer, som så fremmes overfor andre dem man vil påvirke. Arbeid i nettverk er én form for demokratisk deltakelse, én måte å fremme argumenter på. Nettverk er en viktig del av de demo-kratiske prosesser og nettverksarbeid er i sin natur vesentlig prosessorientert; det går inn i samfunnsprosesser og søker å påvirke dem. Eksempler på nettverk som er dannet for å øve samfunnspåvirkning, og som deltar i de demokratiske prosesser, er de såkalte tankesmier. Der samles aktører, der innsamles og bearbeides kunnskap og derfra søkes samfunnet påvirket. Andre nettverk er mer skjulte, med ikke like åpne agendaer og ikke alltid like åpenbart demokratiske aktører. Folkehelse: Forebygging er del av folkehelsepolitikken. Folkehelse omfatter et oppvekstmiljø preget av trygghet. Trygghet forutsetter også reduksjon av risiko. Risiko kan avdekkes gjennom lokale nettverk. Forebygging står sentralt i folkehelsepolitikken, som anlegger et bredt samfunnsperspektiv. 1. januar 2012 trådte en ny folkehelselov i kraft, fulgt av en forskrift med ikrafttreden 1. juli samme år. Loven tydeliggjør ansvaret for folkehelsepolitikken, og dreier mer av folkehelseinnsatsen mot forebygging, inklusive forebygging av ulykker og skader. Samtidig som folkehelse er en overordnet merkelapp for helhetlig norsk helsepolitikk, plasserer loven et tydeligere ansvar for å fremme folkehelsen hos henholdsvis statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. På lokalt nivå er det særlig viktig at ansvaret er gitt kommunen som sådan, og ikke som før kommunens helsetjeneste. Derved er folkehelse tydelig gitt en videre forståelse enn den snevre medisinske dimensjonen. Folkehelse favner vidt og må fremmes gjennom innsats fra alle deler av det kommunale virkemiddelapparatet. [definisjon:] folkehelse; helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region, inkl. økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker innbyggernes helsetilstand Dette er helt i tråd med tenkingen bak Trygge lokalsamfunn, som nettopp søker å se årsaksforhold i sammenheng og trekke ulike deler av lokalsamfunnet (og ikke kun relevante deler av det offentlige apparatet) inn i forebyggende arbeid. Folkehelseloven, som skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og fremme et trygt og inkluderende samfunn, fordrer nettopp den type metode og modell for lokal samhandling nettverksarbeid som er utviklet gjennom konseptet Trygge lokalsamfunn. Det er nettverksarbeid i praksis. Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er en metode og en modell for forebygging i lokalmiljøet. Det er også en nettverksmodell og en egnet metode for påvirkning på et nivå der det ofte er nær kontakt og egnede nettverk. Et trygt lokalsamfunn er tuftet på nettverk, på mekanismer på tvers av fag og sektorer; lokalsamfunnet er i mangt et nettverk av nettverk og det er gjennom nettverkene tryggheten skapes. Trygghet er mye mer enn fravær av risiko; trygghet er opplevd fravær av utrygghet. Den opplevelsen skapes av mange forhold, hvorav en rekke har med livsmiljøet i bygda eller bydelen å gjøre. Som påvirkes av politiske beslutninger, tekniske løsninger og personlig opptreden av kollektive tiltak og individuelle handlinger. Tverrsektoriell samhandling er nøkkelen bak trygge lokalsamfunn: Et formelt og uformelt samarbeid mellom aktører i offentlig, privat og frivillig sektor hvor flest mulig fag og berørte parter deltar når utfordringer skal drøftes, løsninger formes og tiltak iverksettes. Dermed skapes nettverk på tvers av nivåer og sektorer, fag og formaliteter. Fleksible nettverk skaper funksjonelle løsninger

9 PRAKTISK Påtrykk: Skadeforebygging er logisk; det sparer enkeltmennesker for store lidelser og samfunnet for enorme kostnader. Forebygging er fornuftig; det er en samfunnsinvestering en måte å imøtekomme samfunnsutfordringer på. Koordinering mellom aktører og initiativ på tvers av fag og sektorer er nødvendig for effektiv forebygging. Koordinert forebygging er klokt. Og krever nettverk som samler ideer og sprer erfaring. Nye tiltak og økte ressurser til skadeforebygging kommer sjelden av seg selv, uttalte politiske prioriteringer til tross. Forebyggingstiltak må konkurrere med andre gode formål, nasjonalt og lokalt. Med utgangspunkt i politiske programerklæringer, folkehelselov og forvaltningskrav og folkelig fornuft må det fortløpende øves påtrykk overfor de som planlegger og de som beslutter; overfor byråkrater og politikere. Ved å vise til lover og erklæringer; ved å identifisere risiko og påpeke utfordringer, anvende kunnskap og anvise løsninger; ved å mobilisere gode krefter fra faglige miljø og i lokalmiljøet kan trykket bli stort nok til å vinne fram. Den nye folkehelseloven gir drahjelp når påtrykk skal øves. Ulykker og skader er omfattet spesifikt av loven, og myndighetene plikter derfor å forholde seg spesifikt til ulykkesforebygging i sitt forebyggende folkehelsearbeid. Folkehelseloven peker på borgernes rettigheter og myndighetenes ansvar. Det gjelder også kunnskap om helsetilstanden i en kommune. Loven gir pålegg om at det skal utarbeides folkehelseprofiler som viser helsetilstanden i hver enkelt kommune, utarbeidet av Folkehelse-instituttet. Med denne profilen, som består av statistiske data av variabel kvalitet, som ett grunnlag, skal kommunen utarbeide en oversikt over helsetilstanden, og derved identifisere utfordringer. I henhold til plan- og bygningsloven skal så kommuner og fylkeskommuner hvert fjerde år utarbeide planstrategier. Disse skal omfatte strategiske valg, altså prioritering av innsatsen i planperioden. Identifiserte folkehelseutfordringer skal inngå i plangrunnlaget. Loven fastslår at kommunen er pliktig til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer; enten de er langsiktige eller mer øyeblikkelige prioritert ut fra avdekkede behov. Politiske prioriteringer er en del av folkestyrets funksjon. Folkehelseloven gir føringer for demokratisk medvirkning, og den gir rom for påvirkning. Praktisk forebygging fordrer kunnskap om utfordringer og om løsninger. Folkehelseloven pålegger kommunene å opparbeide seg slik kunnskap; å drøfte risiko og å foreta prioriteringer. Forskriften som omhandler den pålagte oversikt over helsetilstanden i en kommune presiserer under 3 (Krav til oversiktens innhold) at denne skal inneholde et eget punkt om skader og ulykker. Dermed er lokale myndigheter pålagt å skaffe seg en god, og løpende, oversikt over forhold som kan forvolde ulykkesskader og å forholde seg aktivt til den risiko som er avdekket, og den forebygging som er mulig. Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha løpende oversikt over folkehelsen. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig å utarbeide en oversikt; den skal fortløpende holdes àjour og dokumenteres på hensiktsmessig måte. Den medisinske del av helsetilstanden dokumenteres gjennom sykdomsstatistikk. For skader og ulykker er denne statistikken mangelfull, og av begrenset verdi særlig på lokalt nivå. Kunnskapen som er nødvendig for effektiv skadeforebygging må bygge på kjennskap til lokale forhold; til atferd og risiko for ulykker i nærmiljøet, i lokalsamfunnet. Denne kunnskapen må derfor hentes inn lokalt; fra institusjoner og organisasjoner, og framfor alt fra folk som bor, arbeider og lever der. Å engasjere lokalsamfunnet gjennom å etablere og aktivere nettverk er en utmerket måte å få supplert den statistiske kunnskapen med bakkebasert kjennskap om hvor skoen trykker. Derved kan det også øves påtrykk for å få prioritert de mest kritiske utfordringene, som ofte kan være blant de letteste å ta tak i bl.a. ved å trekke inn nettverket i en tverrsektorielt og tverrfaglig innsats. Forskriften inviterer eksplisitt lokalsamfunnet til medvirkning i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Oversiktsdokumentet med folkehelseprofilen skal være allment tilgjengelig for at frivillige organisasjoner og befolkningen skal få tilgang til informasjonen som grunnlag for medvirkning; for påvirkning og påtrykk. [definisjon:] forebygging; systematisk, målrettet arbeid for å redusere uønskede hendelser og følger bl.a. gjennom å fjerne, hindre eller stenge for forhold som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer Påvirkning: Påtrykk overfor beslutningstakere er en direkte aksjonsform der nettverk kan fremme en sak gjennom mobilisering for medvirkning. Påvirkning er en mer indirekte, og ofte langsiktig, prosess der et nettverk kan brukes for å vinne tillit, bygge allianser og skape endring. Påvirkning skjer mest av alt i møte mellom mennesker, hvor ideer kan fremmes og holdninger endres. Påvirkning av politikken er nødvendig for å skape forutsetningene rammene som skal til for praktisk forebygging. Påvirkning av holdninger og atferd i befolkningen er en del av den faktiske forebyggingen. Effektiv påvirkning fordrer at påvirkeren har tillit; har noe å fare med, har en god sak. En god sak fordrer grundig kunnskap og dokumentert erfaring. Skadeforebygging favner flere fag og krever både teoretisk innsikt og praktisk erfaring. Derfor legges det stor vekt på erfaringsbasert viten, altså på de faktiske erfaringer ulike aktører fra forskjellige ståsted har høstet. Erfaringene hentes av mange, gjerne fra enkeltstående tiltak, men vil ofte være av stor verdi for flere. Derfor er utveksling av erfaringer og drøfting av konkrete prosjekt et vesentlig element i forebygging. Nettverk er særlig godt egnet til å legge fram erfaringer og lufte ideer; trekke lærdommer og treffe erfaringsbaserte tiltak. Streker og sirkler Nettverk kan framstilles som et nett et garn med ruter, tråder og knuter. Like mye kan det tegnes som et løypekart med spor som krysser hverandre, eller et stjernekart med sitt mylder av punkter som knyttes sammen til figurer til bilder på relasjoner. Et nettverk knytter aktører til hverandre. Ett nettverk ett univers kan deretter henges på andre, så langt det er formålstjenlig. Mens organisasjoner normalt er hierarkiske, er rene nettverk uten faste strukturer. Samfunnsnettverk er en sammenslutning av aktører, summen av ideer og initiativ innenfor et område. Formelle nettverk er de som opprettes med et klart formål, og som samler aktører som deltar i innsatsen. Dét betyr ikke at de er formalisert som en organisasjon, med valgt ledelse og skrevne formålsparagrafer. Sammenlignet med organisasjoner er selv formelle nettverk uformelle og fleksible. Nettverk dannes horisontalt, med likeverdige aktører. Samtidig kan de operere vertikalt. Nettverk kan knytte aktører på ulike nivåer sammen, eksempelvis nasjonalt, regionalt og lokalt. De kan også bestå av representanter for ulike sfærer, fra enkeltpersoner og organisasjoner til kommuner og departementer. Nettverk består både av streker og sirkler og er aldri fasttømret i én modell

10 Nettverk skaper og former II: Nettverk MENNESKER I NETTVERK FORSKER: RUNE ELVIK AKTØRER ARENAER AKTIVITETER NAVN: Rune Elvik ALDER: 57 STILLING: Forskningsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI) Rune Elvik har vært tilknyttet TØI siden 1980, som forskningsleder siden Med tre doktorgrader, en rekke prosjekter, omfattende publisering, samt som redaktør for Accident Analysis and Prevention, er han en internasjonalt anerkjent forsker innen trafikksikkerhet. Utfordring: Trafikksikkerhet har mange fellesnevnere, uavhengig av geografi. Det produseres mye kunnskap på mange hold, og som har eller kan ha verdi for mange. Det ligger imidlertid en utfordring i at det mangler gode nok felles metoder, så vel som internasjonale forskningsstandarder. Metodesvakheter kan føre til gale slutninger og feil anbefalinger, noe som kan ha alvorlige følger. Erfaring: Vi har gode erfaringer med internasjonalt faglig samarbeid, og har selv bidratt til å samle, systematisere og synliggjøre mye av arbeidet som er utført innen trafikksikkerhet. Siden 2000 har vi gjort denne kunnskapen tilgjengelig gjennom Trafikksikkerhetshåndboken, som er oppdatert i elektronisk versjon og tilgjengelig på web, og som nå vil finnes i en ny trykt utgave. Mulighet: Vi har deltatt i mange internasjonale sammenhenger, både på konferanser og i prosjekter, og ser muligheter i et mer omfattende internasjonalt samarbeid knyttet både til produksjon av kunnskap og anvendelse av erfaringer. Vi har inngått i prosjekter i regi av EU og OECD, med deltakere fra åtte-ti partnere, og har erfart mulighetene for faglig læring gjennom slikt samspill. Forsterket internasjonalt samarbeid har uforløste muligheter bl.a. innen systematisering av kunnskap i databaser med eksempler. Nasjonalt har vi, gjennom våre bidrag til Nasjonal transportplan, sett de muligheter erfaringsbasert forskning kan ha for å påvirke rammevilkårene for skadeforebygging som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Nettverk består av mennesker og støttes av teknologi. Folk med initiativ, ideer og innstilling engasjerer seg selv og andre gjennom nettverk: Som tar kontakt, fremmer kommunikasjon, skaper endring. Nettverk med engasjerte og kunnskapsrike mennesker er en umåtelig verdifull ressurs i forebygging av skader så vel som oppfølging av skadde. Den bærende ressurs i nettverk er mennesker; nettverkene skapes av mennesker og drives av mennesker. Det er mennesker som gir nettverkene innhold og kraft, som fyller dem med kunnskap om utfordringer, kjennskap til løsninger og erfaringer om forebygging. Skadeforebygging er et godt eksempel på nettverksinnsats. Skadeforebyggende forum har skapt flere nettverk, som gjennom fagråd bringer aktører og eksperter sammen for å utveksle erfaringer og søke løsninger. Trygge lokalsamfunn er et utmerket eksempel på nettverk og nettverksarbeid i praksis. AKTØRER Grupper: Nettverk er grupper, individer i interessefellesskap. Noen er homogene, andre er sammensatte. Nettverk dannes med utspring i felles interesser eller felles utfordringer; i gata eller grenda, noen rundt en idé eller et initiativ og de samler oppslutning fra og skaper engasjement hos flere. Noen nettverk har et faglig tilsnitt; andre er mer politiske ideologiske eller idealistiske. De beste nettverk for forebygging er slike som samler ulike aktører, fra flere sektorer og interessegrupper, til samlet kraftfull innsats. Sektorer: Skadeforebygging innebærer sammensatte utfordringer og ofte komplekse løsninger som fordrer kunnskap og innsats fra flere aktører; fra kyndige personer som representerer forskjellige fag, etater, organisasjoner. Skadeforebyggende forum er en nettverksbygger som trekker inn, og trekker på, en bred kontaktflate og som er en brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Dette er den samme sektoroverbyggende og tverrfaglige tilnærmingen som i Trygge lokalsamfunn. Nettverk skapes for en prosess eller for et prosjekt. De dannes når det er hensiktsmessig eller sågar pålagt at flere aktuelle aktører samhandler. Noen nettverk blir formalisert i form av utvalg eller råd; enda fler blir til som følge av personlige relasjoner som resultat av at kloke hoder nær utfordringen, og med erfaring, ser verdien i å samrå seg på tvers av fag og sektor. Enten det er pålagt eller rett og slett bare fornuftig! Individer: Nettverk består av enkeltpersoner; av individer ofte med et innslag av ildsjeler. Til sjuende og sist er det enkeltpersoner som står i sentrum også for forebygging. Det ligger store muligheter i bedre å se og utnytte menneskelige ressurser; å trekke på kunnskapen og evnene ikke bare til eksperter og byråkrater, men til folk flest: De som befinner seg nær utfordringen, og som ofte bidrar med kjennskap til en løsning. Å bringe enkeltpersoner ildsjeler og eksperter sammen i nettverk kan være forløsende for den enkelte og utløse gode løsninger

11 ARENAER Lokalsamfunnet: Forebygging skjer på flere nivåer; vesentlig sentralt og lokalt. Rammeverk skapes på nasjonalt nivå, bl.a. i form av lover og reguleringer samt gjennom informasjon og holdningskampanjer. Fysisk forebygging skjer der faren finnes og skader oppstår: I lokalsamfunn og nærmiljø i hjemmet og på fritiden, i skolen og på arbeidsplassen; på skoleveien og alpinbakken, i gardintrappa og på sykkelen. Trygge omgivelser omfatter mer enn fysisk risiko for ulykker; de fordrer også trygghet for å ferdes etter at det er blitt mørkt, en trygghet i forhold til det sosiale nærmiljøet. Og alle skal kunne føle seg trygge der de bor og ferdes, uavhengig av alder og kjønn, rase og kultur. Dét fordrer forebygging også ut over den fysiske skadeforebygging; ulike overgrep og mentale skader må også forebygges. Nettverk i nærmiljøet, i lokalsamfunnet, er derfor særdeles viktige. Ved å etablere eller aktivere lokale nettverk skapes økt trygghet, og de bidrar samtidig til lokal samfunnsutvikling. Oftest løses problemer best på lavest mulig nivå: Der problemet finnes, der tiltak lettest kan tilpasses utfordringene, der løsningen oftest blir best fulgt opp. Lokal forankring og deltakelse er nøkkelen; nettverk kan være en avgjørende mekanisme for å skape løsninger som er selvbærende og varige. Livsløpet: Forebygging trengs i alle livsfaser, men krever tiltak som er tilpasset endret livssituasjon. På flere områder utsettes alle aldersgrupper for noenlunde samme risikoforhold (som trafikkulykker og fallskader), men i varierende grad med alder og erfaring og med ulike forutsetninger for å møte dem. Mestringsevne er noe som utvikles gjennom erfaring, og barn mestrer dels enkle utfordringer dårligere enn vokse mens eldre kan tape sin evne til mestring som følge av fysisk eller psykisk svekkelse. Nettverk som favner spesifikke grupper, enten de er knyttet til aktivitet eller alder, er derfor nyttige. Mye læring om småbarns oppvekst og dermed: forebygging av skader finnes f.eks. i barselgrupper, mens følgegrupper på skoleveien er en annen type mikronettverk i nærmiljøet som også forebygger skader og skaper trygghet. Ungdom og voksne danner nettverk bl.a. gjennom aktivitet; gjennom idrett og hobby, inklusive på skole og arbeidsplass. Eldre danner nye nettverk i pensjonisttilværelsen. Skadeforebyggende forum legger et livsløpsperspektiv til grunn: Forebygging gjennom hele livet, fra begynnelse til slutt. Behovet for, karakteren på og nytten av nettverk endres med livssituasjon. AKTIVITET Mobilisering: Ved å mobilisere nettverk til innsats kan prosesser starte og resultater oppnås. Dels kan nettverk samle folk med innsikt for å finne løsninger på en utfordring; dels kan større grupper samles for å øve påvirkning og utløse endring i ønsket retning. Mobilisering handlet historisk om militær beredskap og politiske beslutninger om å klargjøre for krig ved å samle tilgjengelige ressurser til forsvar av landet. Mobilisering i dag handler helst om motivasjon og medbestemmelse; om å få folk med, jobbe sammen for en sak. Substantivet nettverk er innarbeidet. På norsk mangler verbet, å nettverke. Nettverksbygging er å skape nettverkene, altså midlene; nettverking er å utnytte middelet gjennom aktiv handling bl.a. for å mobilisere til innsats. Aktive nettverk blir ikke til av seg selv. De relevante ressursene de rette menneskene med den ønskede kompetansen og den nødvendige innstillingen må identifiseres; de må rekrutteres og de må motiveres til å bli med. Nettverk må mobiliseres, utvides og engasjeres. Deretter bidrar nettverket til å mobilisere de rette krefter i lokalsamfunnet, eller også utenfor dette. Et nettverk med mennesker som har sine egne nettverk og kontakter med vide forgreninger er velegnet til å mobilisere for en sak, enten det er for å innhente synspunkter, samle underskrifter eller iverksette dugnad. Effektiv mobilisering krever en konkret sak, noe folk kan identifisere seg med og stille seg bak for å fremme sine interesser. Mobilisering av ressurser gjennom nettverk må skje med utgangspunkt i et formål et mål om å oppnå noe. Mens politiske partier og særinteressegrupper søker å samle oppslutning om sine stand-punkt, er styrken til samfunnsnettverk at de samler res- surser personer og kunnskap på tvers av partier og organisasjoner, etater og avdelinger. I likhet med Trygge lokalsamfunn må de mobilisere på tvers av fag og sektorer og koble de ulike miljøene sammen. Noe av styrken i nettverksarbeid ligger i finne løsninger i fellesskap. Her vil ikke minst offentlig og frivillig sektor utfylle hverandre. Mens det offentlige har rammer og ressurser, strukturer og styringsmuligheter, har det frivillige grasrotforankring og lokalkunnskap og evnen til å mobilisere. Motivering: Mobilisering handler om motivering, samtidig som motivasjon ansporer til mobilisering. Engasjement i nettverk og engasjering av nettverk handler i hovedsak om målrettet vilje til å oppnå noe, for seg selv og for fellesskapet. Folk motiveres på ulike måter, trigges av forskjellige faktorer. Jo mer en kan identifisere seg med en sak, jo nærmere ens egen hverdag en utfordring en risiko finnes, jo lettere er det å motivere og mobilisere. Det er lettere å mobilisere folk til innsats når risiko i nærmiljøet kan ramme en selv og ens nærmeste. Både utsikten til en ulykke og muligheten til å forebygge kan motivere. Nettverk og lokal forebygging fordrer innsats fra enkeltmennesker. Mens noen har en indre drivkraft må andre motiveres til å bli med. Ildsjeler er motiverte og motiverer andre. Ildsjeler, i alle sektorer og innen alle samfunnssjikt, er uvurderlige i nettverksarbeid. Ingen kan skape bedre nettverk enn engasjerte og motiverte enkeltpersoner fra ulike fag og sektorer i fellesskap. Nærmiljøet må motiveres til å slutte seg til nettverk og bli med i forebygging. Det finnes folk med engasjement og innsatsvilje over alt, men ikke alle befinner seg i et miljø hvor motivasjonen fremmes og får utløp. Gjennom nettverk kan alle finne motivasjon, og nettverk kan anspore politikere og byråkrater, næringsdrivende og organisasjonsfolk til å ta ideene spre motivasjonen videre i sine miljøer, i sine nettverk. Samhandling må skje på tvers av parti-, fag- og avdelingsskiller tuftet på felles interesser, en sak. Nettverk er nærmest uendelige; mulighetene er det samme. Skadeforebyggende nettverk Skadeforebyggende forum er nettverk, bidrar til nettverksbygging og inngår i nettverk. Forumet er en møteplass og en brobygger nasjonalt, og bidrar til utvikling av Trygge lokalsamfunn lokalt. Og er del av nettverk internasjonalt. Med rundt 80 medlemmer organisasjoner og institusjoner, kommuner og bedrifter og med bred kontaktflate i offentlig, privat og frivillig sektor, er forumet med på knytte miljøer og aktører sammen, og å skape kompetansenettverk. Ved siden av skadeforebygging generelt, arbeider forumet gjennom sine fagråd spesifikt med barnesikkerhet og eldresikkerhet samt drukningsforebygging. Dertil er Trygge lokalsamfunn et programområde, hvor Skadeforebyggende forum har påtatt seg et ansvar for å utvikle og utbre modellen og metoden fra det WHO-forankrede initiativet Safe Communities i Norge, tilpasset norske forhold. Godkjente norske lokalsamfunn har gått sammen i samarbeidsorganet Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn

12 Fornuftig fylke FYLKESORDFØRER: PER-EIVIND JOHANSEN Vestfold fylkeskommune er det regionale, folkevalgte forvaltningsnivået for fylket, og en viktig regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, samferdsel, kultur og folkehelse. Øverste politiske leder er fylkesordføreren; øverste administrative leder er fylkesrådmannen. Vestfold fylke består av 14 kommuner og har ca innbyggere. Per-Eivind Johansen har vært fylkesordfører i Vestfold siden 2007, valgt fra Høyre. Han har tidligere vært ordfører i Stokke og gruppeleder for Høyre i Fylkestinget. Han er lektor av yrkesbakgrunn. For mer informasjon: Han er fylkesordfører et lite, men folkerikt fylke som satser systematisk på å utvikle trygge lokalsamfunn. Vestfold har ambisjon om at alle kommuner skal bli godkjente Trygge lokalsamfunn, og Per-Eivind Johansen framholder nettverk og partnerskap som midler for å få det til. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn (TL) har en solid politisk forankring i Vestfold. Allerede i 2004 vedtok Fylkestinget å legge til rette for innføring av i kommunene og har fulgt opp med tilskuddsordninger og nettverksarbeid. I dag er Trygge lokalsamfunn forankret i «Regional plan for folkehelse i Vestfold». PARTNERSKAP Politikk handler om å utvikle samfunn og nærmiljø og omfatter ulike samfunnssyn og ideologier. I Vestfold er partnerskap valgt som viktig arbeidsform. Hvordan fungerer partnerskap som arbeidsform? Vestfold fylkeskommune har lang tradisjon med å arbeide i partnerskap og å utvikle strategier som fremmer samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Flere viktige prosjekter har de siste årene vært basert på samarbeid på tvers av administrative og politiske grenser her i fylket. Den regionale satsingen på jernbaneutbygging og partnerskapet «Verdiskaping Vestfold» er gode eksempler. Samarbeid er en utmerket måte å finne gode løsninger på. Dessuten må vi få med oss innbyggerne. Akkurat den samme forståelsen ligger bak satsingen på Trygge lokalsamfunn. FORANKRING TL-arbeidet er solid politisk forankret i Vestfold, forklarer Johansen. Fylkestingets vedtak fra 2004 er fulgt opp på flere måter, også gjennom økonomiske tilskudd og god koordinering på fylkesnivå, gjennom en styringsgruppe med en politisk valgt leder. Vi har dessuten et fagnettverket for koordinatorene i TL-kommunene. Nettverket er svært viktig, og fungerer som et «kreativt verksted», og en arena for erfarings- og kunnskapsdeling. Dessuten er det tett kontakt mellom TL-nettverket og folkehelsenettverket i Vestfold. Fylkestinget har inspirert kommunene, som inviteres til å bli med. Larvik ble godkjent allerede for ti år siden; Re i Nå arbeider Andebu, Nøtterøy, Sande og Sandefjord med sine søknader. Vi er overbevist om at Trygge lokalsamfunn er en god modell for godt folkehelsearbeid, sier fylkesordføreren, og legger til: Og det er kostnadsbesparende for kommunene. Den økonomiske dimensjonen er én side av saken; befolkningens trygghet og trivsel en annen. Det er jo i kommunene innbyggerne bor og lever livene sine. Ved å stimulere kommunene til å bli sertifiserte trygge lokalsamfunn, bidrar vi på en god måte til at Vestfold blir et trygt fylke. Kommunene har stram økonomi. Vi har derfor besluttet å støtte dem økonomisk i sertifiseringsarbeidet. Hvis fylkeskommunens bidrag slik fører til færre skader og ulykker, da har vi brukt midlene våre på en god måte! FOLKEHELSE TL-modellen krever at kommunen organiserer og samarbeider på tvers av sektorer. Det er i tråd med tanken i Folkehelseloven om at påvirkningsfaktorene for bedre folkehelse ligger i forvaltningsområder. Hva skal til for å forbedre kvaliteten på dette arbeidet og hvor viktig er TL som folkehelsearbeid? Folkehelseloven beskriver at folkehelsearbeidet skal være kunnskaps- og erfaringsbasert, altså helt i tråd med TLtilnærmingen. Hvis vi har god kunnskap om skader og ulykker, kan vi effektivt gjennomføre tiltak som gir umiddelbar effekt. Et godt eksempel er bygging av midt-delere på E 18. Antall møteulykker ble raskt redusert. Kan vi få like gode skadetall på andre områder, kan vi sannsynligvis finne gode tiltak der også. Manglende oversikt over skadetall er et problem. Det varslede nasjonale skaderegisteret er fortsatt ikke på plass. Hvis kommunene hadde fått tilfredsstillende skadedata fra helseforetakene, kunne de satt i verk bedre og mer målrettede forebyggende tiltak. Folkehelse omfatter hele befolkningen og fordrer fokus på ungdom. Fylkeskommunen har tatt et initiativ for å få alle kommunene til å gjennomføre en ungdomsundersøkelse i Målet med undersøkelsen er at vi skal få et bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet, ikke minst for skade- og ulykkesforebygging. Vi ser her at samarbeidet mellom ungdommen, frivillige, kommunene, Staten og fylkeskommunen er avgjørende

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen)

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del. 1 Bakgrunn og formål. Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Alstahaug kommune, org. nr 938712441 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Hvilke kompetanser kreves?

Hvilke kompetanser kreves? Hvilke kompetanser kreves? Erfaringer fra Innherred samkommune Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune, #NordicHEIAP 01.12.15 Kommunene Verdal og Levanger Levanger: ca. 20.000 innbyggere

Detaljer