Norges Unge Katolikker #2-2012

Transkript

1 Norges Unge Katolikker #2-2012

2 2 Tema Kjære Olav s.6 Leir Konfirmantpåskeleir Skogstad s.4 s. 8 s. 16 s. 18 s. 20 s. 22 s. 24 s. 26 s. 30 s. 30 s. 31 Innhold KUT Konfirmantpåskeleir Q-nyheter Q-lokalt Distrikt Midt 5 på gata Katolsk russ Polsk artikkel Q-prest Olav Q-tips Bok i Q Jeg vil leve Kateketisk spalte - Kneling Tema-Quiz Hvilken helgen er du? s.12 Livet i flyktningsleir s.9 Q-mat Wraps s.14 Q-intervju Pedro Barrera s.30 Redaksjonen Redaktør Kristine Gran Martinsen KoQen Eirik Martinsen Polsk artikkel Magdalena Wator Journalist Kristina Elizabeth Voigt Journalist Cecilia Bruce Journalist Cathrine Hoai Nguyen Journalist Susanne Tande Journalist Nina Nedrebø Journalist Caroline Belaunde Brynsrud Layout Peter Andreas Voigt

3 3 Leder Q Katolsk Ungdom # Kjære Qleser! For noen måneder siden var jeg, Susanne, så heldig å få delta på angelus ledet av Paven på Petersplassen i Roma! For det første er angelus-bønnen noe jeg forbinder med NUK-leir, men nå fikk jeg virkelig oppleve at dette er en bønn som bes over hele verden. For det andre ble jeg overrasket over menneskene som deltok, prester, munker og kardinaler blandet seg med både gamle og unge, italienere og tilreisende. En gjeng ungdommer hadde et stort banner og ropte Viva El Papa etter bønnen, og jeg ble straks minnet på gode stunder på WYD i Madrid. Grunnen til at jeg forteller dette er at det fikk meg til å virkelig føle en levende, katolsk kirke som samler seg om bønn. Det fikk meg også til å glede meg enda mer til WYD i Rio neste år, så alle sammen: ta en titt på sparetips til WYD i dette nummeret av Q! Det er et helt år igjen til WYD Rio, så i mellomtiden anbefaler vi dere å bli med på Olsokfestivalen i Trondheim! Under festivalhelga vil vi ta med oss WYDfølelsen hjem til Norge, samles her i vårt eget land, for å feire troen vår sammen. Vi er så heldige at vi har et eget pilegrimsmål midt i vårt eget land og det må vi utnytte, vi trenger ikke å dra helt til Madrid eller Rio for å samles i troen. Vi har også vår egen helgen, ja vi har jo flere, men det er særlig en som har satt ekstra sterke spor, nemlig Olav den hellige. Vi har valgt den hellige Olav som temaet for dette nummeret av Q, så dette blir virkelig sommeren vi minnes vår norske tradisjon. Og kanskje er dette spesielt viktig nå som det har gått ett år siden 22.juli tragedien. Ungdommene som var samla på Utøya var der fordi de gjennom politikken ville gjøre vårt land bedre. Olsokfestivalen kan være vår lille måte å hedre dem på, samle engasjert ungdom og bidra til å gjøre Norge til et bedre sted ved at vi lar Norge få en smakebit på Guds kjærlighet. Dersom du fortsatt ikke har fått dratt på piknik i sommer så anbefaler vi deg å se på Qoppskriften, lage noen wraps, sette deg ut i sola og lese om Karitativt utvalg, livet i flyktningsleire, om Marte som kjemper for at alle skal ha rett til å leve og mye annet spennende som du finner i dette Q som du holder i hånda. Vi ønsker dere alle en fortsatt herlig sommer! Sommerhilsen fra Susanne og Kristine Målsetting: Q Katolsk Ungdom er et blad skrevet av og for unge katolikker i Norge, utgitt av NUK. Bladets målsetting er å virke som et forumfor bevisstgjøring i katolsk tro. Det skal gis et klart bilde av Kirken og dens lære, og fordype seg i emner som opptar ungdom i dag. Q skal gjenspeile NUKs aktivitet, bidra til å styrke de unges tilhørighet til den katolske Kirke, og være en hjelp til å knytte de flernasjonale grupper sammen. Adresse: Akersveien 16a 0177 Oslo Epost: q@nuk.no Konto: Utgiver:Norges Unge Katolikker Akersveien 16a 0177 Oslo Telefon: Fax: Epost: nuk@nuk.no Web: Trykk: Krona Trykk Opplag: 2000 Utgivelse: Q Katolsk Ungdom kommer ut 4 ganger i året, og er rettet mot katolsk ungdom i alderen år. Bladet sendes kun til betalende medlemmer i NUK. Ansvar: Redaksjonen setter pris på leserbrev og artikler. Meninger fremsatt i disse står for forfatterens eget regning. Oppgi alltid navn og adresse, og send gjerne med bilde. Ønsker du å være anonym på trykk, godtas som regel dette. NUK: Norges Unge Katolikker (NUK) er en sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge. Organisasjonen er parti politisk uavhengig. NUK skal være for alle katolikker i Norge, og bygger på grunnpilarene TRO, FELLESSKAP og HANDLING. Bidragsytere Skribenter Thea Marie Øybø Fiona Maeve McDonnell Stefan Bivand Catarina Vu p.claes Tande Forsidebilde NUKs bilde arkiv Camilla Cselenyi Ulrika Lein Anna Selmer-Olsen Baksidebilde Angela Gargul Fotografer Martin Hoang Nguyen Anne Lynn Gelacio Trine Terese Volent Angela Gargul Irene Bautista Helgenquiz Kristina E. Voigt Katarina Lindberg Br. Haavar Simon Nilsen Sigrid Selmer-Olsen Vivian Nguyen Nyheter redigert av Nina Nedrebø

4 4 Styrket i troen på påskeleir Her på Skogstad er vi omtrent 50 ungdommer, der de aller fleste er konfirmanter. Vi kommer fra hele Norge for å være på leir, og alle med samme ønske: Å møte andre unge katolikker, og å styrke troen og forholdet til Gud. I år ble det gjort noe helt nytt, siden det var så mange som meldte seg på. Det ble stor venteliste på Mariaholm, da det var flere påmeldte enn noen annen gang. For at alle skulle få muligheten til å tilbringe påsken på leir, flyttet noen av de konfirmerte fra Mariaholm til Skogstad. Noe av det beste med leir er fellesskapet. Selv om vi alltid vet at vi er katolikker, så kjenner vi det mye bedre her når vi er her sammen med mange andre unge katolikker. Det å ha troen til felles med andre, er noe helt annet enn å ha samme fritidsaktiviteter, bo i samme hjemby eller gå i samme klasse. Fellesskapet på leiren er noe helt spesielt. Man kan virkelig kjenne stemningen i rommet, og ikke minst Guds tilværelse. Vi startet leiren med å bli kjent med hverandre, og vi delte oss inn i primærgrupper. Vi hadde også palmesøndagsmesse. På mandagen hadde vi temafest, der vi kledde oss ut etter temaet Noahs Ark. Alle kledde seg ut, og det var en bra og veldig morsom start på en uke med leir. Temaet vårt for hele uken, er Å møte kjærligheten ansikt til ansikt og vi har hatt flere temaøkter med kjærligheten i sentrum. Lederne legger ut dette temaet på en måte som gjør det morsomt, lærerikt og interessant. I løpet av leiren har vi hatt mange fine messer og andre måter å vise vår kjærlighet til Gud. Til å lede dette har vi vært så heldige å få msgr. Torbjørn Olsen. Han er åpen, hyggelig og behagelig å snakke med. Når han leder Pater prater får vi gode svar på alle våre spørsmål, og på disse få dagene har vi blitt veldig glad i ham. Maten er fantastisk, kokkene er kjempedyktige, og det kuleste er at de bare er 18 år! På skjærtorsdag spiste vi et jødisk påskemåltid. Dette gjorde vi for å minnes det siste måltidet Jesus spiste med disiplene. Vi synes det var innholdsrikt og spennende! Den natten,

5 5 etter messen, hadde vi våkenatt. Hver primærgruppe hadde en times lang vakt, slik at det skulle være noen våkne hele natten. Lørdag hadde vi Påske OL og det var utrolig gøy! Primærgruppene fikk en farge hver, og måtte kle seg i den fargen. Lederne hadde hver sin post med forskjellige oppgaver som vi måtte løse, alt fra å smake på ekle ting til å ha photo-shoot. Vi ble belønnet etter hvor bra vi løste oppgaven, lagånd og selvfølgelig smisk! Senere på kvelden var det påskenattsmesse og festmiddag som varte til langt på natt. Når vi hadde ryddet og vasket dagen etterpå var det på tide å reise hjem. Det ble mye klemming og tårer og endelig fikk vi høre leirsangen noen av deltagerne hadde laget i løpet av uka! Alt i alt var det en fantastisk uke på leir hvor vi ble styrket i troen samtidig som vi fikk venner og minner for livet! Tekst: Thea Marie Øybø Fiona Maeve McDonnell Bilder: Martin Hoang Nguyen Redigert av: Kristina Voigt

6 6 Kjære Olav Her kommer et lite brev til deg fra meg, en ung katolikk i landet du er så glad i. Du er kanskje ikke så vant til å få brev, men jeg tror nok du kan hjelpe meg og tar derfor sjansen på at posten når opp til deg! Etter å ha lest litt om deg skjønner jeg at vi to kanskje ikke er så ulike som jeg først trodde. Ikke det at jeg er noen helgen altså, langt ifra, men det er først og fremst andre ting ved deg som har falt meg inn som ikke så ulikt slik som en ungdom i dag har det. Du levde store deler av ditt liv i dette langstrakte, vakre landet. Da, som nå, brydde nordmenn flest seg lite om Jesus eller Hvite Krist som dere kalte ham. Du fikk utforske verden og reiste tidlig ut i Europa. Det var nok langt ifra chartertur, men du fikk i likhet med dagens ungdom møtt mange forskjellige mennesker og du fikk kjennskap til andre kulturer. En voldelig tid Til forskjell fra din tid så er ikke vikingtokt a k k u r a t vanlig lenger. Hadde Til forskjell fra din tid så er ikke vikingtokt akkurat vanlig lenger jeg tatt med meg øksa og prøvd å røve til meg andres verdisaker så ville de fleste trodd jeg var gal. Nei, det var nok en mye voldeligere verden du levde i, og det er noe av grunnen til at jeg også tidligere har tenkt at det er litt rart at du er Norges største helgen. En voldelig person eller en som har tatt mange liv ville neppe blitt helgenkåret i dag. Men litt etter litt har det sunket inn at tida du levde i var så totalt forskjellig fra i dag og at det jo ikke var din voldelighet som gjorde deg til helgen, men din trofasthet til Guds kall og din iver etter å gi Norge troen på Jesus Kristus. Videreformidle troen Det var på en av dine reiser at du ble kjent med den kristne troen, du var ung og ble nysgjerrig på troen som hersket lenger sør i Europa. Følelsen man får når man går inn i en stor katedral, som i Rouen i ditt tilfelle, er utrolig sterk og jeg forstår godt at dette fikk deg til å tenke og ta et opprør med din tradisjon. Du beholdt ikke troen for deg selv slik som det er altfor lett å gjøre. Du tok den med hjem til Norge og fortalte folket hvem Hvite Krist var. Å tro på noe som kun et mindretall i landet gjør kan vi kjenne oss igjen i. Det kan være vanskelig, men på samme måte som deg burde vi med stolthet vise vår tro og ikke gjemme oss når det kommer kritiske blikk. Vi kan lære mye av deg der! Du gav deg ikke, du kjempet for

7 7 troen selv ovenfor folk som egentlig ikke ville høre på hva du hadde å fortelle. Du fulgte virkelig misjonskallet og var ikke redd for å vise hva du trodde på. Hvor fikk du styrken din fra? Hvordan turte du hver dag å kjempe for troen? Ble du aldri flau, usikker eller redd? Jeg skulle ønske jeg kunne fått bare litt av det motet du hadde! Du gav deg ikke, du kjempet for troen selv ovenfor folk som egentlig ikke ville høre på hva du hadde å fortelle. Likhet for loven Som konge innførte du lover som ikke gjorde forskjell på storfolk og bønder, loven var lik for alle. Dette gjorde du selv om du visste at du ville miste all støtte fra storbøndene. Du lot ikke popularitet bli viktigere enn å handle riktig. Du trodde på at alle mennesker var like mye verdt og handlet etter det. Verden i dag er grådig urettferdig og det er vi i Norge som er «storbøndene», vi har mer enn nok og har vanskeligheter med å dele. Vi burde, som deg, være med å påvirke slik at verden blir mer rettferdig. Vi burde engasjere oss politisk for å få bedre lover og vi burde ta ansvar og gjøre det vi kan for å forandre verden. Jeg håper du kan be for oss og støtte oss slik at vi får motet til å bekjempe urettferdighet. Kjempet til døden Ikke bare argumenterte du for likhet og for troen, men du kjempet! Kjempet med øks og sverd mot de som ikke ville høre det kristne budskapet. Og vi, hva g j ø r v i? Iblant tar vi kanskje en diskusjon eller deltar i en debatt, men stort sett smiler vi pent og skifter tema i stedet for å kjempe for det vi lever for. Du ofret livet ditt på samme måte som Jesus ofret livet sitt for oss mens vi ikke engang vil ofre litt god stemning rundt middagsbordet. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det var å gå mot Stiklestad. Du visste du kom til å tape, de var mange flere, allikevel snudde du ikke. Om jeg bare kunne vært like tøff som deg, ikke stoppet på bunnen av en motbakke for å vente på at den skulle forsvinne, men tatt bena fast og sakte, men sikkert gått opp mot toppen. Du har virkelig mye å lære oss! Helt til døden fulgte du ditt kall. Du lyttet til hva Gud hadde å si til deg og du la til side din egen vilje og fulgte Hans vei. I våre liv er det så mye bråk at vi knapt kan høre at Gud snakker til oss eller så har vi ikke tid til å sette oss ned å lytte. Om det er i katedralen i Rouen eller i en liten kirke i Norge, så er det ingen tvil om at vi burde sette oss stille ned, åpne hjertet og ører og lytte til hva vår Far har å si oss. Og når oppgavene vi får er vanskelige, bør vi tenke på hvor mye vanskeligere ditt kall var og ikke rømme fra Guds planer for oss. På mange måter fortsetter vi som er kristne i Norge på arbeidet du startet med. Vi har også et spesielt ansvar for å opplyse det norske folk og det ansvaret kan vi ikke løpe fra! Be for oss Hellige Olav, slik at vi får styrke til å følge vårt kall, ikke løpe når livet blir vanskelig og virkelig ta vår oppgave på alvor. Hjelp oss å bli litt mer lik deg, støtt oss så vi også følger Kristus til døden. Hilsen fra en som har funnet mye inspirasjon i deg. Tekst og bilde: Kristine Gran Martinsen Bilde: Anne Lynn Gelacio

8 8 Dette er KUT Hei, jeg heter Stefan Bivand, fyller 24 år i mai og er masterstudent i utøvende musikk, spiller fiolin, ved NTNU i Trondheim. Noen av dere husker meg kanskje som en fiolinspillende leder fra turen til Verdens ungdomsdagene i Madrid i fjor sommer, andre husker meg kanskje fra kappellet på Mariaholm fra Adventsaksjonshelgen. Jeg har siden høsten 2007 vært en del av Karitativt utvalg i NUK. Vi i KUT er de som organiserer adventsaksjonen, men det er ikke bare det vi jobber med. Vi er de som skal arbeide med NUKs karitative fokus gjennom hele året. Adventsaksjonen er en stor oppgave og tar mye av tiden vår, men ikke all tiden vår. Landsmøtet til NUK, som kanskje noen av dere har vært på, velger hvert år temaet for neste års Adventsaksjon. I Februar begynner vi gjerne med arbeidet for neste års adventsaksjon. I år skal adventsaksjonen gå til et prosjekt Caritas arbeider med på Sri Lanka. Derfor begynte vi året med å møte Hilde, hun som jobber med Sri Lanka i Caritas Norge. Hun fortalte oss om hva som er situasjonen på Sri Lanka og ga oss en god del informasjon som vi kan bruke videre i arbeidet med adventsaksjonen. Etter dette møtet er det bare å ta fatt på arbeidet og vi utarbeider hefte, artikler og nettsiden til adventsaksjonen. Jeg har hatt ansvar for nettsidene siden 2008 og har forsøkt meg på å ha nettsider som det skjer litt på i hvert fall i løpet av adventsaksjonen. Første gang jeg var med på Adventsaksjonen var jeg 14 år gammel, da var det adventsaksjonshelg i Bergen, hvor jeg vokste opp, og jeg ble giret på å jobbe for å hjelpe andre. 10 år senere er jeg fremdeles opptatt av dette, å hjelpe andre. Karitativt arbeid er arbeid ut fra nestekjærligheten. Dette er noe av det viktigste arbeidet jeg synes man kan gjøre som menneske. Jeg studerer som sagt musikk, der jeg får utvikle meg selv. Å studere utøvende musikk handler i stor grad om å utvikle mine ferdigheter. Jeg synes jeg er utrolig heldig som kan få studere noe slikt, og derfor vil jeg gjerne dele tiden min med andre som ikke er like heldige. Det finnes mange måter å hjelpe andre på. Jeg utfordrer dere til følgende. Smil til alle dere møter på gaten, og se at verden er et hyggeligere sted å være. Jesus gikk ikke rundt og var trist han trøstet dem som var triste, leget de syke. Dette er noe jeg prøver å huske på i hverdagen min. Tekst: Bilde: KUT-medlemmer Anna Sunniva Vøllo 23 år Studerer kjemi på UiB Stefan Bivand 23 år Studerer utøvende musikk på NTNU Trine Terese Volent 24 år Studerer allmennlærer på NLA Torbjørn Larsen 21 år Studerer byggingenør på HiB Stefan Bivand Trine Terese Volent

9 9 Livet i flyktningsleir Qredaksjonsmedlem Nina Nedrebø tilbringer nå tiden i flyktningsleirer i Algerie. Hun forteller om et liv fjernt fra det vi er vant med i rike Norge. Som kristne har vi et ansvar for å bry oss om andre, både om naboen og om de som er langt unna. Vi har en plikt til å åpne øynene våre og se urettferdigheten som er i verden og prøve å gjøre noe med den, enten det er ved å engasjere seg politisk, hjelpe direkte eller ved å dele av våre goder. Det vi alle kan gjøre er å be for andre mennesker og Nina gir oss her en liten tankevekker som minner oss på det.

10 10 Om sommeren, da det blir over 50 graders hete i byen Tindouf, sørvest i Algerie, er det ikke enkelt for saharawiske flyktninger som lever sine dager i små telt i ørkenen som da blir for I varme til å sove i på natten. Slik har barn og voksne bodd i over 36 år, avhengige av bevilgninger som ris, c o u s c o u s og linser. Grunnvannet inneholder høye andeler iodin, noe som gjør at over 5% av flyktningene har dette metallet i blodet og at det er endemisk struma i befolkningen. Eldre har lite tilgang på avansert medisin som lindrer smertene i høy alder, og lider tydelig i sykehus. Unge og barn opplever underernæring; det er vekstvansker som følge av mangel på melk og lite kalsium, og anemi som følge av mangel på kornprodukter og derfor lite jern i matforsyningene. Samtidig forekommer sykdommer som blant annet hjertekondisjoner. Unge mennesker uttrykker at de har lite tilgang til skoleundervisning i leirene utover grunnskolen og FN har flyktningene status som kortvarige flyktninger, og får derfor kun møtt behov som statusen tilsier, selv om levevilkårene har vært vanskelige i over 36 år. muligheter som skoleutdanningen medfører. I FN har flyktningene status som kortvarige flyktninger, og får derfor kun møtt behov som statusen tilsier, selv om levevilkårene har vært vanskelige i over 36 år. Anerkjennelsen av at folk ikke kan leve så lenge i flyktningeleirer uten menneskerettigheter som g runnleggende helse o g s k o l e har vært lite fremtredende fra internasjonale hold og også lokalt fra administrasjonen i leirene. Dette påvirker spesielt de unge, som er underernærte, ofte syke, men likevel ønsker muligheter til å utfolde seg i sitt eget samfunn. Med lite hjelp fra internasjonale organisasjoner til å tilby skole og sende inn bøker er det er enda stort behov hos dem å kunne utvikle ferdigheter og kunnskaper, og til å kunne organisere seg i samfunnet. Den lille kontakten unge har med internasjonale organisasjoner som kan hjelpe dem kom tydelig frem i intervjuer fra flyktningeleirene av unge gutter og jenter mellom 14 og 27 år i april 2012: «Det er veldig viktig for noen å kunne bestemme sin fremtid, å være sikker på at hun kan få til det hun ønsker. Jeg drømmer om å få til noe, og trenger å studere for å få oppfylt den drømmen. Det at det ikke er nok skoler her betyr at jeg må se etter andre steder for å kunne studere. Vi trenger skolemateriell. Vi trenger penner, blyanter, bøker, og også stoler eller bord, og tavler. Jeg liker engelsk og fysikk, og i fremtiden vil jeg bli lærer eller lege.» Najma, 16 år «For de fleste er det ikke nok mat. Det som har med administrasjon av leiren å gjøre kan hjelpe organisasjoner til å komme hit, fordi noen ganger er det ikke nok mat. De fleste organisasjonene er fra Spania, men det er viktig å ha flere organisasjoner fra flere land for å støtte levekårene til folk. Det er ikke særlig mye vann, og ikke mye mat. Om vi bare skulle vært her ett år, kunne det vært greit, men ikke så lenge som dette.» Kamal, 21 år Foto: United Nations Photo på Flickr «Nå lever vi under vanskelige omstendigheter. Vi trenger materielle ting som datamaskiner og vi trenger utdanning. Vi burde kunne få utdanne lærere innen forskjellige områder, fordi med menneskene her kan alle gi litt lærdom. Men for å ha gode undervisningstimer må en kunne forberede folk til å gi undervisning og lære undervisningsteknikker til lærere for å kunne holde undervisningstimene. Det er også nød på grunn av underernæring hos barn og anemi, spesielt hos kvinner som blir med barn.» Salama, 20 år «Det at vi ikke har muligheter til særlig mye utdannelse i leirene be-

11 11 tyr at de unge ikke har mye informasjon om kulturen, språket, og hvordan folk gjorde sosiale ting, for eksempel bygde hus, eller kjempet for en manns eller en kvinnes rettigheter. Vi er ikke så mange folk, derfor er dette viktig. Vår natur er å være i ørkenen, og vi beveget oss som nomader. Denne erfaringen av at vi forble samlet som forskjellige små folkegrupper er håpet om frihet.» Tumana, 21 år Bakgrunnen til denne situasjonen for flyktningen var en fordrivelse som omplasserte en stor del av befolkningen i 1975 da landet ble overtatt. Menneskene ble forfulgt Jeg håper vi tenker på disse menneskene i våre bønner og ber om Guds omsorg for barna som ønsker anerkjennelse av bombefly etter de hadde kommet seg ut av husene og tok sin flukt vestover mot nabolandet. De måtte vandre over en lang ørkenstripe der man døde av bombene og av tørste for så å nå stedet der flyktningeleirene etter hvert ble etablert. Prioritetene var først og fremst å samle seg etter det som hadde skjedd, ta vare på de skadede og ta dem med til sykehus. Etter det ble satt opp telt som huset familiene ble det etterhvert bygd sykehus til den generelle befolkning e n, o g skoler for de yngste. Til dags dato er det offisielle tallet på flyktningene over 90,000 sårbare, ifølge FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR), men det sies at tallene er høyere. Flyktningene venter på å få kunne returnere til sitt hjemland men imidlertid er behovet for å uttrykke nød overfor internasjonale aktører sterkt. Det er underernæringen, sykdommen, og drømmen hos de unge om å kunne lese og lære, og å kunne utfolde seg på gode vis, som forblir de dype inntrykkene fra disse leirene. Jeg håper vi tenker på disse menneskene i våre bønner og ber om Guds omsorg for barna som ønsker anerkjennelse. Tekst: Bilder: Nina Nederbø istock og Flickr

12 12 HVILKEN HELGEN ER DU? Har du alltid vært kristen? Nei Ja Vil du helst fiske eller kaste spyd? Kaste spyd Som barn, ble du behandlet som en prinsesse? Fiske Nei Har du et sterkt kall til å hjelpe de fattigste i samfunnet? Ja.. og som ungdom? Har du festet mye? Ja Nei Liker du best å reise med båt eller esel? Esel Nei Olav den hellige Norges Evige Konge- kristnet Norge i middelalderen. Han var en viking som hadde vært på flere tokter og var flink til å kaste spyd. I Frankrike ble han kjent med kristendommen og lot seg selv døpe. Som konge innførte han kristendommen som statsreligion i Norge. Han ble drept i slaget på Stiklestad i Båt Apostelen Peter het først Simon og var fisker. Han fulgte Jesus i tre år og var en av hans beste venner. Peter hadde sine feil, og fornektet Jesus tre ganger før hans døde, men var allikevel «klippen» som Jesus ville bygge sin kirke på. Peter var den første paven og ble korsfestet opp ned av keiser Nero.

13 13 St. Sunniva var en irsk prinsesse som var både vakker og klok. Etter å ha vraket en hedensk frier fordi hun ville være Kristi brud forlot hun Irland i skip uten seil, ror eller årer. Strømmen førte dem til Norge hvor de bodde i huler på øya Selja. Da noen kom for å drepe Sunniva og følget hennes ba hun til Gud om redning. Store steiner falt så ned foran hulene slik at de ikke ble oppdaget. Reiste jeg til et ukjent land for å forandre livet mitt. Forstod jeg at jeg at jeg må være fornøyd med ting slik de er. Som barn ble Therese av Lisieux behandlet som en liten prinsesse og hun kunne gråte helt til hun fikk viljen sin. En gang hun var syk så hun Jomfru Maria smile til henne, og dette forandret Therese. Som 15 åring ble hun nonne og hun forstod at Gud ønsket at hun skulle være fornøyd med livet slik detvv var. I stedet for å gjøre noe stort, lærte hun ydmykhet og tjente Gud i de små ting. Mor Teresa var nonne, og spurte paven om hun kunne flytte ut av klosteret for å bo sammen med de fattige i Calcutta. Hun ville hjelpe alle som ikke følte seg ønsket, elsket eller tatt vare på av samfunnet. Når hun mottok Nobels fredspris avlso hun å bli feiret med en stor festmiddag og ville heller bruke pengene på de fattige i India. Hun døde i 1997 og ble saligkåret allerede i Frans av Assisi var sønn av en rik handelsmann og var glad i fest og moro. Gud ba han om å gjenoppbygge et ødelagt kapell, og Frans brukte så farens penger på å gjøre dette. Når han måtte betale pengene tilbake fraskrev han seg arven sin og til ga tilbake klærne han hadde på seg og sa «Jeg skal gifte meg med fru Fattigdom.» Frans startet fransiskanerordenen og viste omsorg for fattige og spedalske. St. Hallvard var en lys bondegutt fra Lier som ofte var med faren sin på handelsreiser til sjøs. Da han var i begynnelsen av 20-årene prøvde han å redde en trellkvinne fra døden ved å ro henne over Drammensfjorden. Han forsvarte henne som en helt, men de tre mennene som var etter kvinnen drepte dem begge. Liket hans ble sunket i fjorden, men det fløt opp igjen og han ble helliget som en martyr. Jomfru Maria stolte fullt og helt på Gud, og sa «La det skje meg som du har sagt,» når Han valgte henne til å bli Jesu mor. Hun var ugift og ung, men hennes forlovede Josef ble hos henne. Maria lærer oss indre styrke og ydmyk kjærlighet. Hun har åpenbart seg mange ganger med beskjeder til Guds folk på jorden. Vi kan be til Maria om hennes forbønn og be rosenkrasen som hun har gitt oss.

14 14 Wraps En enkel, rask, sunn og utrolig god lunsj! Fremgangsmåte Smør ønsket dressing på tortillaen, legg på salat og grønnsaker, legg deretter på skinke eller lignende. Rull sammen, pass på så det blir rullet stramt. Pakk inn i aluminiumsfolie, del i to før servering. Namnam! Enkelt og perfekt

15 15 Sommertips: På late sommerdager er det perfekt med piknik og her er noen tips til hva piknikkurven kan inneholde; Ferdigsmurte wraps Små spyd med cherrytomater, oliven og biter med mozzarellaost Ruccolasalat med sukkererter, rødløk og pinjekjerner Godt brød og aioli eller tzatziki (Oppskrift på tzatziki finner du i ett tidligere nr av Q) Kikertsalat med paprika, rødløk, og cherrytomater Brownies Jordbær, bringebær og blåbær Oppskåret vannmelon, mango og honningmelon. God eplejuice eller ferskpresset appelsinjuice Ta også gjerne med en grill, bare husk på å rydd opp etter deg. Ingredienser Tortillas (Gjerne fullkorn) Isbergsalat i strimler Philadelphiaost med urter, pesto, aioli, eller tzatziki Grønnsaker du liker. Godt kjøtt eller fisk Til grillen: Grillspyd med biter av squash, aubergine, paprika og rødløk. Kyllingbryst på spyd, marinert med chili, lime og hvitløk Tandoorilax pakket i folie Spyd med marshmellows Grønnsaker Paprika, gulrot, agurk, rødløk, tomat, mango, stangselleri og avocado Kjøtt Kokt skinke, røkelaks, kylling bryst, tandoorilaks e.l i strimler/biter. Banan med sjokolade, pakket i aluminiumsfolie. Fortsatt god Sommer!! KoQen- Tekst & bilder Eirik Martinsen

16 16 Gulsrud 2012 Påskeleir for Konfirmanter Over 200 NUKere feiret den stille uke og påsken på leir i år, en helt unik opplevelse som gir minner for livet! En uke fylt med latter, tro, bønn, nye vennskap, leker, skriftemål, fest og innblikk i Guds kjærlighet. Bedre måte å tilbringe påskeferien på finnes ikke! 1. April var vi ca. 50 konfirmanter som møtte hverandre, alle sammen skulle til Gulsrud for å oppleve den stille uke med hverandre. Alle sammen ble godt tatt imot av alle gruppelederne, praktisklederen og leirsjefen. Deltagerne ble fordelt i forkjellige rom og deretter delt opp i primærgrupper, 8 forskjellige grupper var vi. Vi startet søndagen med middag, messe og deretter masse bli kjent leker og moro. Mandagen var det ivrige ungdommer som møtte opp til morgenbønn og frokost. Videre innebar dagen temaøkt, messe og temafest! Under temaøkten fikk vi et innblikk i Guds kjærlighet. Utover dagen pyntet alle sammen seg til temafest! Temaet for festen var Noas ark. Tirsdagen hadde vi temaøkt og aktiviteter. Under temaøkten fikk vi et innblikk i Guds kjærlighet. Utover kvelden hadde jentene og guttene speeddate med hverandre. Speeddaten gikk ut på å bli bedre kjent med hverandre, og vi skulle rangere hverandre med en skala fra Onsdag hadde vi skriftemål med vår leirprest pater

17 17 Pål også fikk vi i tillegg besøk av pater Sigurd fra St.Hallvard menighet i Oslo og hans prestestudent Tao. Torsdagen hadde vi forberedelser til korsveien som vi skulle ha dagen etter. Noen av deltagerne skulle være med å dramatisere korsveien fra Gulsrud leirsted til kirken som vi brukte. Etter at vi var ferdige med forberedelsene til langfredag fraktet vi sakramentet til Gulsrud leirsted for våking og gjennom hele natta hadde vi våkenatt. Alle gruppene skulle få våke ved sakramentet i 1 time hver. Fredagsmorgen hadde vi fellesvåking alle sammen og deretter frokost. Videre hadde vi temaøkt, men på langfredagen hadde vi en veldig rolig dag. Utover kvelden hadde vi langfredagsliturgi og videre så vi på filmen Passion of the Christ, hvor vi fikk et innblikk av hvordan Jesus døde og hva som skjedde de 3 hellige tridiumsdagene. Lørdagen var den store dagen! Vi hadde OL hvor vi tente leirbål, og fikk masse praktiske oppgaver som vi måtte fullføre. Videre hadde vi forberedelser til festen, og deretter påskemessen! Halleluja Jesus har stått opp! ;) Utover kvelden ble vi delt opp i par og hadde et fantastisk 3 rettersmåltid. Det var selveste lederne som serverte oss deltagere! Under måltidet ble det holdt taler, og det var fullt av latter og kos! Videre hadde vi fest! Festen varte langt ut på natta og videre til neste morgen. Tidlig søndags morgen ble det vekking og pakking, videre var det nedvasking av leirstedet og kirken. Vi avsluttet med påskemesse og avkjed med de som ikke skulle med bussen inn til Oslo. Så var det bussen tilbake til Oslo, og masse klemmer og tårer kom fram. Uken har vært full av moro og lek, men samtidlig var det veldig interessant og lærerikt! Takk for at dere gjorde påskeleiren til et minne vi seint kommer til å glemme! Takk for all den tiden dere har brukt på oss bare til å forbrede dette for oss! Vi kunne ikke fått et bedre lederteam! WE GOD YOU! Tekst: Bilder: Catarina Vu Angela Gargul Tusen Tusen Takk til: Josef Ottersen Katarina Lindberg Alexander Borg Angela Gargul Daniel Garces Daniel Lindberg Eirin Larsen Quyen - Di Phan Johann Falkenberg Marian Strand Nitherson Marvin Tor Peter Nguyen Minh Thuong Pahn Pater Pål Bratbak

18 18 Q-nyheter Oljemangel rammer Caritas tiltak i Gaza Caritas Jerusalems tiltak i Gaza har vært rammet av mangelen på tilgang til olje. Fordi det ikke er mer tilgjengelig bensin i området har den mobile helseklinikken stått stille, helsesenterets generator er tom og de ansatte må klare seg uten elektrisitet det meste av tiden. I løpet av den siste måneden har bensinprisen blitt doblet. Helsesenteret vil allikevel holde åpent og gjøre det de kan for pasientene, sier Ameen Sabbegh. For en uke siden døde to små barn på et sykehus i Gaza fordi respiratoren sluttet å virke på grunn av et strømbrudd. Den trange Gaza-stripen huser en befolkning på 1,7 millioner mennesker på et område på 400 kvadratkilometer. Anlegget i Gaza har ikke nok drivstoff og går ikke for fullt. Sist måned begynte Egypt å slå ned på den illegale strømmen av drivstoff inn til Gaza, som blir fraktet inn via smugling i tunnelene som går under grensen. Som en følge av dette rammes to-tredeler av befolkningen av strømmangel.egypt insisterer på at drivstoff inn til Gaza skal gå via israelsk-kontrollerte Kerem Shalom på bakgrunn av en internasjonal forståelse som begrenser bruken av Egypts Rafah-terminal til passasjer-bevegelser. Konferanse bringer stemmeløse ofre av tortur frem fra skyggene Et spøkelsesaktig bilde av mann og kone, deres hoder og ansikter kledd i svarte kleder, illustrerer torturen folk utsettes for av politi i Ciudad Juarez, og viser alvoret av menneskerettighetskrisen i Mexico og Latin-Amerika. Menneskerettighetskrisen var temaet for Stemmen til de Stemmeløse, ett Innvandringsforum sponset av Annunciation House i El Paso April, der bildet ble vist. Historien bak bildet av mannen og konen vekker tanker om menneskeverd. Etter at mannens bil ble ham fratatt av meksikansk politi, prøvde han å rapportere det til offentlige personer. Han ble møtt med tre dager tortur fra de offentlige, nå mistenkte. Han ble bundet i håndjern, slått, og ble møtt med trusler. Mannen ble etterlatt i et åpent område sammen med konen som også var blitt mishandlet. Vi kom deretter til USA og de behandlet oss som kriminelle, sa konen, som beskrev den umenneskeliggjørende asylprosessen. Paret har advokat, men det er likevel få muligheter for meksikanere som søker asyl. Pater Bill Morton, en colombiansk prest fordrevet fra Mexico på grunn av hans rettighetsarbeid, sa ved konferansen at blodet fra disse menneskene helliggjorde bakken de falt på, og oppfordrer katolikker til å anerkjenne menneskerettighetskrisen. Sudan og Sør-Sudan må unngå krig Etter at Sudan har erklært krig mot Sør-Sudan frykter Caritas full krig i regionen. Konsekvensene for befolkningen i landene vil være svært alvorlige med mindre det avstås fra militære handlinger. Caritas er også bekymret over den ekstreme retorikken som benyttes og frykten denne skaper. Caritas ber om at Sudan og Sør-Sudan stopper de militære handlingene langs grensen. Det er enda ikke for sent å unngå full krig. Fred kan kun oppnås ved å vende tilbake til forhandlingsbordet for ved det å iverksette en fredsavtale, sier Michel Roy, generalsekretær i Caritas Internationalis. Sør-Sudan ble et selvstendig land etter en avstemning i juli i fjor.

19 19 Uunværlig union med Kristus, sier Paven Søndag, 6 mai, resiterte den Hellige Pave Reginae Caeli med de troende samlet på St. Petersplassen. Han understreket viktigheten av å være nært bundet Jesus. Følgende er oversatt fra Pavens Refleksjon, gitt på italiensk. Kjære Brødre og Søstre, Evangeliet i dag, femte søndag i Påsketiden, begynner med ett bilde av vintreet. Jesus sa til disiplene, Jeg er det sanne vintreet, og min Fader er vingårdsgartneren (Jn 15:1). I Bibelen sammenlignes Israel ofte med det fruktbare vintreet når det har tillit til Gud. Slik som Jesus lever i kjærlighet fra Gud Faderen, slik vil disiplene også, de som er lærde i Mesterens ord (jf. Jn 15:2-4), hvis de er grensesprengende knyttet han, bli fruktbare grener som bærer en rik høst. La oss be til Guds Mor at vi må være fast grunnet i Jesus og at alle våre handlinger vil ha sin begynnelse og slutt i ham. (CC: Kristi oppstandelse forandret verden, sier Paven ved Påske Lys og mørke, sannhet og løgn, håp og fortvilelse er i konstant kamp i verden, men med hans død og oppstandelse seiret Jesus over synden og døden til evig tid. "Hvis Jesus er oppreist, da -- og bare da -- har noe virkelig nytt skjedd, noe som forandrer den menneskelige tilværelsen og verden," sa paven til titusener av mennesker på St. Petersplassen før han gav påskevelsignelsen "urbi et orbi" (til byen og til verden). Med solen som skinte på plassen -- transformert til en hage med 42,000 blomster, blomstrende planter, busker og trær -- begynte pave Benedikt feiringen av morgenmessen 8. april, bare 10 timer etter å ha feiret en tre timer lang påskemesse i St Peter's basilika. I påskebudskapet ved slutten av morgenmessen sa paven at hver kristen kan dele erfaringen med Maria Magdalena, som var den første til å møte den oppreise Jesus påskemorgen.oppstandelsen betyr at Jesus ikke bare hører til i fortiden, men er tilstede i dag, og gir håp og trøst til alle de som lider, sa paven. Distriktreff Sør Helgen juni møttes glade og spente ungdommer i St. Frans kirke i Larvik, klare for en fin helg med masse moro hvor det ble danne mange nye bekjentskap. Det ble arrangert rebusløp, svømmehalltur, og en del leker, samtidig fikk vi inn det liturgiske som sakramentstilberedelse, messe, og morgen- og aftenbønner. Vi hadde også paterprater med pater Phu, hvor det ble snakk om kjærlighet og andre lærerike og spennende temaer. Festivalsang Martin Bjørnland har laget en flott festivalsang som tar opp Olsokfestivalens tema "Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors og følge meg" (Matt 16,24). Den vil bli sunget masse rundt omkring i Trondheim under Olsokfestivalen juli, men høydepunktet blir nok når vi sammen synger den i messen med biskopene i Nidarosdomen søndag 29.juli. Fullsatt kirke i p.arnfinns begravelse Begravelsen var en flott markering av et helt unikt liv. Etter at kisten var blitt lagt ned på Vestre gravlund samlet mange seg på Katarinahjemmet. Her ble p.arnfinn av mange beskrevet som en fantastisk prest, en god samtalepartner og venn, en som brillierte med ordene, en mann med sterkt engasjement og en som virkelig har preget Norge. Dette er også noe NUK kan skrive under på og spesielt hans engasjement for studentene vil vi huske med glede ,- På sitt siste møte før sommeren vurderte AUV søknadene om prosjektstøtte som lokallagene hadde sendt inn. Ca kr ble delt ut til lokallag over hele landet. Prosjekter som konserter, leirer, turer, barnegrupper, LAN og mye annet spennende blir nå satt i gang med støtte fra NUK. SKUF på nett Stavanger Katolske UngdomsForening har lansert sin egen nettside På nettsiden kan du bli bedre kjent med SKUF og finne informasjon om de forskjellige undergruppene av SKUF, som koret, ungdomslaget, ministrantgruppen og konfirmantene. DU kan også lese om SKUF-styret og se på bilder av hvem SKUF er og hva de har gjort. Sjekk det ut!

20 20 Barneleir- en kjempesuksess Helga mai ble det arrangert barneleir i Trondheim. Det er lenge siden det har blitt arrangert barneleir i distrikt Midt, så det var kjempeartig å se at det var liv blant de yngste i Midt-Norge. Det var 18 påmeldte barn fra 7 til 12 år gamle. Det kom barn fra hele distriktet, men flest fra Trondheim og Trøndelag. De fleste barna overnattet i kirken. Temaet for helgen, «nestekjærlighet». Vi lagde leir-t-skjorter, tegnet tegninger som handlet om nestekjærlighet og lærte om helgener. Vi var også mye utendørs og lekte klassiske leirleker, vi hadde stafetter utendørs og dro på utflukt til en lekeplass. Barna var deltagende i høymessen på søndag ved å lese selvlagde forbønner, ministrere, framføre sanger og en modernisert dramatisering av «den barmhjertige samaritan». Vi fikk masse tilbakemelding fra menigheten om hvor flinke barna var etter messen, og at det var bra at barna var så synlige i messen. Etter messen hadde de også minikonsert for foreldre og venner hvor de framførte sanger vi hadde øvd på gjennom hele helga, som ble veldig godt mottatt. Leiren var alt i alt en kjempesuksess, som alle er enige i at bør gjentas! Leirsjef Cathri- ne Bui og resten av oss i lederteamet håper at barneleiren fører til at det vil bli mer liv blant unge i distrikt Midt og at andre distrikt blir inspirert til å lage sine egne barneleirer. Takk for en fin helg! Tekst: Bilde: Anna Selmer-Olsen Vivian Nguyen Intervju med Distriktsrepresentant -Hvem er du? Jeg heter Sigrid Selmer- Olsen, og bor i Trondheim. Nå er jeg 17 år og går i andre klasse på Trondheim Katedralskole. Jeg er distriktsrepresentant for Distrikt Midt i NUK, og det vil si at jeg representerer Midt-Norge på landsstyremøter og holder oversikt over lokalarbeidet i distriktet. -Hvordan syns du det går i distrikt Midt Jeg syns det bare går bedre og bedre i distrikt Midt! Vi er et av de «mindre» distriktene, med færrest lokallag, men i den siste tiden har vi merket at det blir mer og mer liv og det er kjempekult! Flere ungdommer herfra drar på leirer, og vi hadde rekordmange deltakere på konfirmantleiren vår i Levanger i april. Hittil er det lokallag i Trondheim, med ett ungdomslag (KULTRO) og to studentlag. Disse går det kjempebra med, men vi håper på å få til mer ungdoms-

21 21 Konfirmanthelg Helga april var det samlet over 60 konfirmanter, 12 ledere og en leirprest fra hele distrikt midt for konfirmanthelg i Levanger. Trangt om plassen ble det da alle skulle få plass i en liten spisesal. Temaet for helgen var fellesskap og det var fult program fra start av. Fredagen brukte vi til å komme oss fra Trondheim til Levanger og vi hadde masse blikjent-leker. Det tok ikke lang tid før alle hadde funnet tonen og det ble god stemning gjennom hele helgen. Lørdagen ble brukt til å lære om fellesskap, hvor pater Johannes hadde en lærerik temaøkt om temaet. Store deler av dagen var satt av til skriftemål og rebusløp. Lørdagskvelden ble brukt til kos. Noen av lederne hadde suksess i å lage en skummel løype nede i kjelleren for å skremme konfirmantene, noe som overraskende nok ble tatt vel i mot av konfirmantene selv. Søndagen ble brukt til å pakke sammen tingene og vi utnyttet den siste tiden sammen, før det bar tilbake med tog til Trondheim. Alt i alt var dette en vellykket helg hvor, forhåpentligvis, alle hadde det flott! Tekst: Bilde: Ulrika Lein Sigrid Selmer-Olsen Sigrid Selmer-Olsen arbeid også i de mindre byene i Midt-Norge snart. Det virker det som om vi kan få til også! I tillegg ble det nylig arrangert en kjempebra barneleir her, den første på over tre år, og det lover veldig godt for barnearbeidet videre. -Har dere noen konkrete planer fremover? Først og fremst skal det jo arrangeres Olsokfestival her i Trondheim til sommeren, og det tror jeg blir kjempebra for ungdommene i distriktet. Jeg tror og håper at mange herfra tenker seg på festivalen, og da er jeg sikker på at de kommer til å få en utrolig kul opplevelse. Til høsten tenker vi kanskje å ha et distriktstreff! Vi hadde ett i fjor høst, og det var en kjempesuksess. Det ville vært supert om vi fikk hatt et distriktstreff for å videreføre engasjementet fra Olsokfestivalen, og skape enda mer liv i distriktet! Utover det skal vi fortsette lokallagsar- beidet i Trondheim, og jobbe med å få til lokallag i de mindre byene, som Ålesund og Molde. -Har du noen utfordringer du skal jobbe med? En av de største utfordringene våre er de store avstandene mellom byene i distriktet. Dette er det ikke så mye å gjøre med, men å fortsette å møtes til store arrangement som Olsokfestival, konfirmantleir og distriktstreff, tror jeg hjelper veldig mye. Ellers handler det bare om å finne engasjert ungdom i de forskjellige byene, og jobbe med å få skapt noe bra! - Hva er din favoritt-pokemon og hvorfor? Min favorittpokemon må være Charmander, fordi det var det eneste pokemonkortet jeg eide når jeg var liten. Selv om det var fake, var det veldig fint. Tekst: Bilde: Susanne Tande NUKs bildearkiv

22 22 5 katolske russ Hva er russetid for deg? 2. Har du noe å si til fremtidige russ? Karthiha Edward Russetiden for meg er mye moro med venner og skape mange gode minner! Ta gøye knuter, kose meg med mine og feire at vi er nesten ferdig med skole etter 13 år! Kos dere, ha det kjekt med dine. Ta godt vare på dere selv og de rundt deg, ikke mist kontroll i noen som helst sammenheng og stå for det dere gjør! Mikael Pham Russetiden for meg var rett og slett fattigdom. Jeg hadde ikke noe penger til overs... russetiden slukte alt jeg hadde. Men positivt var jo at jeg hadde en god unnskyldning for komme sent pskolen! :) Til fremtidige katolske russ vil jeg si: KOS DERE! og spar masse penger på forhånd! Innkalling til Landsmøtet Vi i Norges Unge Katolikkers arbeidsutvalg og sekretariat innkaller med dette til Landsmøte 2012 på Mariaholm i Spydeberg, Østfold fra 7. til 9. september Landsmøtet er NUKs høyeste organ og arrangeres årlig. Viktige saker på Landsmøtet er bl. a. valg av NUKs leder og arbeidsutvalg, vedtak av regnskapet for 2011 og budsjettet for 2013, og vedtak av NUKs arbeidsprogram for perioden 2011/2013. Siste frist for innsending av saker til Landsmøtet er 7. august. Forslagene sendes til AUV i NUK, Akersveien 16A, 0177 OSLO eller auv@ nuk.no. Vel møtt på Landsmøtet 2012! De følgende har rett til å delta på Landsmøtet: Med stemmerett: Stemmeberettigede i Landsstyret. Lokallagsrepresentanter Representanter fra NUKs tilsluttede grupper. Med tale- og forslagsrett: Biskopene i Norge Tale- og forslagsberettigede i Landsstyret Øvrige barne- og ungdomskontakter Delegater fra pastoral rådene i Norge. Påmelding til Landsmøtet skjer på Frist for påmelding er 17. august. Landsmøtet er et sentralt arrangement, og dermed gjelder NUKs regler for reiserefusjon.

23 23 Cornelia Sofie Dahl Russetiden for meg er hygge, samhold og nye venner!:) Masse spenning og moro! Finn ut hvem du vil være, og gå foran som et godt eksempel! Man kan ha det like ggøy selv om man ikke ligger i grøften. Nicolai Vu Russetid for meg er ha det gøy og drikke med MÅTE! :) Gled dere, det blir en av de beste opplevelsene dere noen ganger kommer til oppleve! Sahana Maria Anandan For meg så handler russetiden om ha det gøy! Å sprade rundt i røde bukser, gjøre russeknuter og ikke minst spre glede. Dette er noe du opplever bare en gang, så for meg er det viktig gjøre det med gode venner. For fremtidige russ vil jeg bare si at de må nyte russetida med godt samvær og skape gode minner! Gjør det DU vil, og husk at selv om det er russetid, så må du beholde den grensen du har. Bli med på ditt livs reise! Du er invitert til å være med på verdens største festival med hundretusenvis, ja kanskje millioner av katolske ungdommer! Bli med på Verdensungdomsdagene i Rio de Janeiro Det blir uten tvil en helt fantastisk reise som du ikke vil gå glipp av! Praktisk informasjon Tursjef: Pedro Barrera Tidsrom: 13. juli - 2. august 2013 (med forbehold om små endringer). Aldersgrense: Du må være 16 år eller eldre innen 13. juli Pris: 17,600 kroner som betales i fem omganger. Påmeldingsfrist: 15. september 2012.

24 24 Święty Olaf patron Norwegii Olaf Haraldsson jest przez Kościół i jego wiernych ogłoszony patronem Norwegii. Swoją świętość zdobył poprzez wielkie poświęcenie życia na rzecz zjednoczenia Norwegii i wprowadzenia chrześcijaństwa wśród swoich rodaków. Przed tysiącem lat N o r w e g i ą i c a ł a Skandynawią władali W i k i n g o w i e. P l e - miona te były bardzo władcze i waleczne, podbijały całą Europę, od Wysp Brytyjskich aż po południowe rubieże Włoch. Kiedy na kontynencie rosło w siłę chrześcijaństwo, wiara w jednego Boga, Wikingowie oddawali cześć wielu bożkom, a także bohaterom wojennym. Religia ich była oparta na kulcie wojny i męstwa. Struktura kraju nie była jednolita. Każdy władca nie był nikomu podległy i panował suwerennie na terenie, który do niego należał. Pierwszego zjednoczenia kraju dokonał król Olaf Trygvason, jednakże po jego śmierci władza przeszła w ręce królów Dani i Szwecji, którzy panowanie w Norwegii sprawowali dzięki namiestnikom. W t a k i m t e ż społeczeństwie, tradycji i kulturze Wikingów, dorastał Olaf Haraldsson, późniejszy święty. Według źródeł Olaf urodził się w roku 995 w Ringerike, w jednej z obecnych gmin Norwegii, znajdującej się w rejonie Buskerud. Był synem Haralda Grenske i Åsty Gudbrandsdatter, jednak nie znał swojego ojca, który zmarł jeszcze przed narodzeniem Olafa. Jego matka ponownie wyszła za mąż za Sigurda Syra, w którego majątku dorastał przyszły święty. Na swoją pier wszą wyprawę młody Wiking wyruszył w wieku 12 lat. W swojej karierze brał udział w podboju wielu krajów europejskich. Podczas jednej z wypraw dotarł do Francji. Źródła podają, że gościł wówczas u księcia normańskiego Ryszarda II. Właśnie na jego dworze, Wiking z Północy miał możliwość bliżej zapoznać się z historią i tradycjami eu-

25 25 ropejskimi, a przez to z chrześcijaństwem. Tam też Olaf przyjął chrzest. Po powrocie do kraju, pragnął by wiara chrześcijańska nie tylko była udziałem jego rodziny, ale też i całego narodu, dzięki czemu mógł on odzyskać suwerenność i własną tożsamość. Pierwszym krokiem do zdobycia władzy było uwięzienie jednego z namiestników, Håkona Eiriksona, który miał zostać władcą kraju. Po krótkim pobycie w niewoli udał się do Anglii, a sam Olaf kolejno przejmował panowanie nad rejonami Norwegii, równocześnie jednocząc kraj. Po czym został koronowany na władcę Norwegii, uznanego przez większość rodaków. Jak w każdym kraju, w którym wprowadzana jest nowa religia, trudno jest jego mieszkańcom na zmianę tradycji, która tworzyła dotychczas jego tożsamość i była przekazywana z pokolenia na pokolenie. Dlatego też choć Norwegowie przyjmowali chrzest i wiarę w Jezusa, nie wszyscy porzucili swoje pogańskie zwyczaje. Na taki proces potrzeba czasu i woli, by wiara została zakorzeniona w pokoleniach. Niekiedy jednak ludność zmuszana była do tego mieczem. Olaf, chcąc umocnić chrześcijaństwo w swoim królestwie, sprowadził do Norwegii czterech biskupów. Wraz z ich pomocą, ustalone zostało prawo kościelne, które przewidywało, że wiara w Jezusa będzie odtąd panującą w Norwegii. Wprowadzono również inne zasady obowiązujące chrześcijan, które znane są do dziś. Między innymi: zakaz spożywania pokarmów mięsnych w piątki, czy ścisłe posty w okresie Wielkiego Postu. Nowymi obowiązującymi zwyczajami były także: zakaz wielożeństwa i związków osób blisko ze sobą spokrewnionych, czy zmiana obrządków pogrzebowych, odtąd ciała zmarłych grzebano w poświęconej ziemi. W każdym okręgu miał zostać wybudowany kościół, którego utrzymanie należało do mieszkańców danej ziemi. Jak już wcześniej zostało wspomniane, na takie zwyczaje nie wszyscy się zgadzali, toteż niejednokrotnie król, objeżdżający swoje królestwo (co było powszechnie stosowanym zwyczajem w czasach średniowiecznych) stosował surowe kary cielesne i majątkowe, w stosunku do tych, którzy stawiali opór. Niestety nie przysporzyło to władcy zwolenników, lecz tych który zaczęli jednoczyć się przeciw niemu. Skutkiem tego, po kilku latach panowania, Olaf wraz z najbliższymi musiał uciekać z ojczyzny, którą przejął Knut Wielki, władca Anglii i Dani, a jego namiestnikiem został wcześniej wygnany Håkon Eirikson. Rodzina Świętego znalazła schronienie na Rusi, na dworze Jarosława. Źródła podają, że właśnie w tym czasie Olaf doświadczył głębokiego nawrócenia i na nowo poznał Chrystusa. Dlatego też mimo propozycji pozostania na kontynencie, jako król Bułgarii, zdecydował się na powrót do Norwegii, by umocnić jej zjednoczenie i kontynuować głoszenie chrześcijaństwa. Przy pomocy części, wciąż wiernych jemu poddanych, podjął walkę o odzyskanie tronu. Do najważniejszej bitwy doszło pod Stilkestad w okręgu Trøndelag, podczas której Olaf został zabity. Miało to miejsce 29 lipca i na ten dzień właśnie przypada wspomnienie Świętego w kościele katolickim. Już od chwili śmierci, król Olaf uznawany był przez wiernych za świętego. Według średniowiecznej tradycji ogłosz enie świętości uznawano poprzez wzmożenie kultu, a bezpośrednio w akcie tak zwanej aklamacji, czyli przyjęciem ustawy jednogłośnie wyrażając na nią zgodę. Oficjalnej kanonizacji dokonał w rok od wydarzeń z pola bitwy, biskup Grimkjell, ten samy, który pomagał Olafowi w chrystianizacji Norwegii. Kult świętego Olafa był bardzo żywy w okresie Średniowiecza, a do miejsca, gdzie został pochowany, czyli katedry Nidaros, Trondheim, zmierzały pielgrzymki, nie tylko z Norwegii i Skandynawii, ale i całej Europy. Z biegiem lat Kościół katolicki umacniał swoją pozycję w ojczyźnie Świętego, do momentu, kiedy Norwegia na nowo utraciła swoją niezależność na rzecz Danii, a po Reformacji w XVI wieku, wyznaniem panującym stał się luteranizm. W dalszym ciągu jednak, święty Olaf pozostaję dla wielu Norwegów symbolem wierności swojej ojczyźnie. Wierni wciąż mogą pielgrzymować w miejsce kultu Świętego do Tronheim, bo choć nie jest znane dokładne miejsce, gdzie znajdują się jego szczątki, możemy oddawać cześć wielkiemu władcy, tam gdzie dokonało się symboliczne zjednoczenie kraju i przyjęcie chrztu. Natomiast w Oslo, w katedrze, pod wezwaniem świętego Olafa, znajdują się jego relikwie, złożone w odlewie ręki, której dłoń wznosi się w geście błogosławieństwa. Tekst: Bilde: Magdalena Wator NUKs bildearkiv