Møteprotokoll. Lyngen kommunestyre. Lyngen kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 16.

Transkript

1 Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bente Rognli Medlem AP Fred Skogeng Medlem H Cecilie M Sigvaldsen perm kl Medlem KL Sølvi Gunn Jensen Ordfører AP Johnny Arne Hansen Medlem AP Liv Solberg Settevaraordfører AP Rolf Magne Hansen Medlem AP Werner Kiil perm fra kl :30 Medlem AP sak 5/15 - Line Pernille Eide Medlem AP Peggy Halvorsen perm kl 15:30 Medlem KRF fra sak 10/15 Reidar Lund Medlem KRF Line van Gemert Medlem H Laila Anita Westby Medlem H Dan Håvard Johnsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Are Olsen Medlem AP Kay Roger Fjellsøy Medlem SP Karl Arvid Brose Varaordfører SP Hans Kristian Karlsen Medlem FRP Lene Simonsen Granli Medlem FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jørn Willy Hansen perm kl Lill Tove Bergmo Stein Are Olsen Kay Roger AP SP Ole Anton Teigen Stein Åge Midttun Fjellsøy Karl Arvid Brose Hans K Karlsen SP FRP

2 Merknader Innkalling og saksliste godkjent med flg tilleggssaker: - Økonomisk støtte til aksjonen «Krafttak mot kreft» Stedsutvikling Lyngseidet Det ble avviklet spørretime på slutten av møtet. Det ble arrangert temamøte landbruk, der bla Finn Arne Haugen fra Skog og Landskap orienterte om «Vegetasjonskartlegging i Lyngen». Bjarne Leonhardsen og Hanne Lill Skogheim hadde også innlegg til temaet. I tilknytning til dette fremmet Lyngen Arbeiderparti v/werner Kiil flg innspill: Lyngen Arbeiderparti erkjenner at landbruket er bærebjelken i bosettingen i Lyngen. Vi ønsker fortsatt en sterk og robust landbruksnæring i utvikling i vår kommune. Landbruket har store utfordringer med hensyn til betydelige investeringer, generasjonsskifte, jorddyrking med videre. Vi ser med bekymring at antall bønder reduseres, samtidig som vi registrerer utflytting fra kommunen og reduksjon i folketallet. Dersom utviklingen fortsetter vil bygdene bli sterkt redusert og utviklingen av bygdene stopper opp. Samtidig vil initiativ og trivselsfaktoren reduseres og bygdene kan forvitres. Lyngen Arbeiderparti inviterer Lyngen kommunestyre om å fatte følgende vedtak: «Lyngen Kommunestyre erkjenner at landbruket er bærebjelken i bosetting i Lyngen. Vi ønsker fortsatt en strek og robust landbruksnæring i utvikling i vår kommune. Landbruket har store utfordringer med hensyn til investeringer, generasjonsskifte, jorddyrking med videre. Lyngen Kommunestyre ser med bekymring at antall bønder reduseres, samtidig som vi registrerer utflytting fra kommunen og reduksjon i folketallet. Lyngen Kommunestyre ønsker å sette fokus på landbrukets kår og iverksette tiltak for landbruket og bygdemobilisering. I den anledning vil kommunestyre iverksette følgende tiltak: 1. Styrke næringsfondet umiddelbart med kr ,-. Dekning disposisjonsfondet. Følge årlig opp med friske midler til næringsfondet. 2. Sammen med landbruksnæringen utarbeide retningslinjer for tildeling av støtte. 3. Bevilge midler (kommunens andel) til bygdemobiliseringsprosjekt. 4. Videre vil Lyngen Kommunestyre invitere Ressursgruppen i Landbruket og ta initiativ og søke om eksterne midler til et bygdemobileringsprosjekt. Prosjektet skal strekker seg over flere år, og skal analysere og stimulerer til god utvikling både i landbruket og i bygdene. Målsettingen er å skape initiativ, bo glede og robust landbruk som er godt rustet for framtiden». Sølvi Jensen foreslo flg: Rådmannen foreligger kommunestyret sak til møtet 27/4-15 med grunnlag i temamøtet og de signaler kommunestyret har gitt. Kommunestyre gav sin tilslutning til dette enstemmig. Utdeling av diplom til bygde-/grendelag i forbindelse med Skrotnisseprosjektet. Liv Solberg og Werner Kiil valgt til å skrive under protokollen. Liv Solberg ble valgt til settevaraordfører.

3 Det ble gitt en orientering om Ishavskysten Friluftsråd. Ungdomsrådet var representert med Malin Ø Figeschou og Marie Forfang. Fra administrasjonen møtte: Navn Rådmann Økonomisjef sak 4/15 Oppvekstsjef sak 5/15 og 6/15 Leder plan, næring og teknikk Jordbrukssjef Skogbrukssjef Stilling Leif Egil Lintho Hilde Grønnås Anette Holst Viggo Jørn Dale Even Krisitansen Elisabeth Torstad Lyngseidet Liv Solberg Werner Kiil Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær

4 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/15 Referatsaker RS 1/15 Årsmelding skatt /718 RS 2/15 Uttalelse angående pågående omorganisering av ambulansetjenesten fra Kommunestyret i Lyngen 2015/376 PS 2/15 Orientering om Skrotnisseprosjektet /661 PS 3/15 Friluftslivets år /200 PS 4/15 Reduksjon av sykefravær 2015/830 PS 5/15 Klatrejungel, Lenangen B/u-skole 2015/846 PS 6/15 Veinavn i Lyngen- del /21 PS 7/15 Delegasjon fastsetting av planprogram 2015/898 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 Områderegulering Koppangen - fastsetting av planprogram Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport Fase I samt videreføring Fase II Kommunalt fibernettverk fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes - Tilknytningspris husstand/fritidsbolig PS 11/15 Søknad om skjenkebevilling ved eierskifte - Lyngsalpeprodukter AS (14/3943) PS 12/15 Lovendring i barnevernloven - fosterhjemskommunens ansvar - endring av delegeringsreglementet PS 13/15 Økonomisk støtte til aksjonen "Krafttak mot kreft" / / / / / /823 PS 14/15 Stedsutvikling Lyngseidet 2015/796

5 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/661-4 Arkiv: 233 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Lyngen kommunestyre Orientering om Skrotnisseprosjektet 2014 Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Til orientering. Rådmannens innstilling Til orientering. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 21/14 den å gjennomføre «Skrotnisse 2014», med mål å skape attraktive nærområder for næring- og bolyst. Prosjektet var beskrevet nærmere med milepeler og nærmere beskrivelse av tiltak. Det ble bevilget kr til formålet. Kommunen fikk ikke tilskudd fra Fylkesmannen for gjennomføringen av dette miljøtiltaket. Miljøkonsekvenser Prosjektet har stor miljømessig gevinst. Vurdering av alternativer og konsekvenser Gjennomføring

6 Prosjektet hadde som mål å samle inn bilvrak, metallavfall og «herreløst avfall i fellesområder» Planlagt oppstart medio april måtte utsettes nesten to måneder. Det ble derfor vurdert utsettelse til etter sommerferien, men dette ble ikke fulgt opp av hensyn til at herreløst avfall i skog og mark i større grad da ville vært dekt av vegetasjon. Oppstarten ble derfor mer hektisk enn forutsatt, og noen bygdeutvalg erfarte at sentrale personer i ledelsen ikke lengre var hjemme da prosjektet kom i gang. Ferieavvikling for metall-mottaket kom også inn i bildet som kompliserende faktor, og bidro til at gjennomføringen ble å trekke ut i svært lang tid. Beskrevne samarbeidsmuligheter med skoler og barnehager ble også vanskeliggjort av skoleferien. Informasjonen til alle husstandene ble ikke så god som planlagt, grunnet svikt i utsending av SMS-melding. Avisreportasjer og hjemmesiden veide opp for en del av svikten, - sogar slik at det skapte medieinteresse langt utenfor lokalmiljøet. En følge av at metallavfall ble liggende lenge i deponiene var at publikum fortsatte å bringe inn restavfall, ikke bare herreløst avfall fra fellesområder, men i betydelig grad privat avfall fra lager, boder, sjåer og uthus. Også bygningsavfall ble fraktet til deponiene, i stedet for til miljøstasjonen i kommunen. Dette gjorde det nødvendig for prosjektet å ta hånd om atskillig mer restavfall enn beregnet, og medførte betydelig merarbeid med sortering og transport. Metallavfall ble blandet med annet avfall, og til syvende og sist måtte det enkelte steder foretas handsortering og rydding. Avfallstype Mengde Restavfall 91,2 tonn EE-avfall 2 tonn Metallavfall 137,7 tonn Bilvrak 8 + Miljøfarlig/spesialavfall 19 tonn Bygdeutvalgene var sentrale partnere ved gjennomføringen av miljøtiltaket. Enkeltpersoner sto der fram med særlig stort og fortjenestefullt engasjement. Erfaring Gjennom prosjektet er det blitt fokusert på forbedring av boområder og forskjønning av fellesområder gjennom forskjønning og opprydding. Det har kommet positive reaksjoner fra folk på at prosjektet ble gjennomført, men det har vært en smule misnøye med at det tok lang tid å få tømt og ryddet deponiene. Miljøstasjonen på Eidebakken er også blitt mere kjent. Den enorme mengden avfall som ble levert i deponiet i Nord-Lenangen kan tolkes som uttrykk for at denne delen av Lyngen kommune ikke har god nok avfallshåndtering. Det bør vurderes å etablere en form for miljøstasjon i ytre del av Lyngen. Skuffende er det derimot å registrere at enkelte innbyggere har benyttet miljøaksjonen for å kvitte seg med eget, privat avfall. Miljøstasjonen har ukentlig åpningstid for å ta i mot slikt, og

7 forretninger som selger elektrisk utstyr tar i mot kassert materiell. I Lyngen er Elektro-Sport på Lyngseidet en stor aktør. Denne gangen har fellesskapet måttet bruke penger på opprydding etter enkeltpersoner. Det skal ikke være slik. Økonomi Det største kostnadsdrivende elementet er gebyr for levering av restavfallet. Mengden har vært vanskelig å stipulere, og ved åpning av et tiltak som dette oppryddingsprosjektet inviterer man uten å sette annen begrensning enn tidsrommet. Det som samles inn må også håndteres videre på en betryggende måte. Treghet i inntransporten kan ha påvirket dette forholdet, men det skal sies at nettopp transport er stor utfordring ved slike prosjekt. Det viser erfaringer fra andre kommuner også, og bør ved eventuelle senere lignende tiltak vies betydelig oppmerksomhet. Totalt er medgått i prosjektet kr ,-. Oppsummerende konklusjon Gjennom prosjektet er det gjort stor innsats for forskjønning og forbedring av boområder i kommunen. Fortsatt er det åpenbart at det gjenstår en del ryddeoppgaver som kunne trenge innsats for å få gjennomført. Det finnes bilvrak i inn- og utmark, gamle gjerder og piggtråd som er til sjenanse som forurensningsobjekt, og kommunen har hjemmel til å pålegge eierne å fjerne det. Videre må det pekes på forurensende søppel i strandsonen som blir bragt dit av havet. I denne sammenheng må særlig nevnes båtvrak som ligger i fjæresteinene ved Lyngstuva. Dette landemerket har stor verdi som utfartsområde, og har også sterk historisk posisjon som grensemarkør mellom Norge og Russland (1326). Det særegne naturområdet bør ikke skjemmes ut av slikt vrakgods som det sannsynligvis vil koste ganske mye å fjerne. Dette viser behov for at vi i Lyngen trenger å bli gjenstand for en større opprydningsaksjon i strandsonen, finansiert av Fylkesmannen eller andre eksterne organer. Innsamlingen av bilvrak er en kontinuerlig aktivitet, der ordningen gjerne er slik at transportøren overtar vraket og innkasserer vrakpanten ved levering til mottaket. Også innsamling av metallavfall skal være selvfinansierende. Enkeltpersoner, bygdelag, bedrifter eller andre grupperinger kan gå sammen for å gjøre avtale om levering til metallgjenvinning, eller til transportør som tar seg av oppgaven mot å beholde verdien av det leverte metallet. Et av hovedmålene med prosjektet var å skape oppmerksomhet omkring attraktive nærmiljø skaper bolyst. Bygdelagene har gjort en formidabel innsats og de ulike bygdene fremstår som attraktive bomiljø. Bygdelagene som har deltatt i prosjektet får tildelt kr 5000,- for innsatsen.

8 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: C20 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Friluftslivets år 2015 Henvisning til lovverk: Folkehelseloven Friluftsloven Vedlegg 1 Friluftslivets år Miljø direktoratet 2 Friluftslivets år 2015 Friluftsrådenes Landsforbund 3 Nå er det din tur! Friluftslivets år 2015 tiltaksplan Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer levekårsutvalgets innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid

9 Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Rådmannens innstilling Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid

10 Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Saksopplysninger Friluftslivets år 2015 er et nasjonalt markerings år med visjonen å få «Flere ut oftere». Året har som hovedmål å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og å skape varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper. For å konkretisere disse to hovedmålene er det satt opp syv delmål: Friluftslivets år 2015 skal: 1. øke interessen for friluftsliv 2. skal øke bevisstheten om friluftslivets positive helseeffekter 3. skal øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv 4. skal få flere mennesker ut i aktivitet oftere 5. skal motivere til aktivitet med fokus på glede og naturopplevelse 6. skal bidra til økt rekruttering til friluftslivet over tid 7. skal øke kjennskapen til og bruken av nærmiljøet til friluftsaktiviteter i hverdagen Friluftslivets år 2015 vil bestå av mange forskjellige tiltak og aktiviteter på både lokalt og nasjonalt plan, som alle skal bindes sammen av en felles ramme og budskap. Miljødirektoratet oppfordrer kommunene til å forsterke og synliggjøre den innsats som gjøres for å legge til rette for friluftsliv. Særlig ønskes det et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner om organiserte tilbud til dem som er lite fysisk aktive og som trenger en ekstra dytt for å komme seg ut og nyte godt av de opplevelser naturen og friluftslivet tilbyr. Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets Friluftskommune». For å bli en Friluftslivets År kommune må kommunestyret gjøre følgende vedtak: kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder

11 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlig momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år. Ishavskysten friluftsråd har oppfordret medlemskommunene til å være med å markere Friluftslivets År, og da også formalisere dette ved å vedta dette på et kommunestyre gjennom å bli en «Friluftslivets År» kommune. Økonomi vedrørende planlagte tiltak i Lyngen: Utgifter til følgende dekkes av Ishavskysten friluftsråd som planlegger, organiserer og søker tilskudd til følgende tiltak: Åpningsmarkering av «Friluftslivets år 2015» den 13.januar, prosjektet «Friluftsliv for alle», Felles turkalender, Friluftsskole, Læring i friluft, 10 på hjul og kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kommunens egenandel er å dekke lønn til de ansatte som samarbeider om og ved tilrettelegging av tiltakene. Friluftsliv er forankret i kommunens arealplan og i kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv, idrett og lokale kulturhus Sistnevnte med visjon «god helse, trivsel og miljø for alle». Vurdering av alternativer og konsekvenser Formålet med friluftsloven er «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m. v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes». Formålet med folkehelsearbeidet i kommunen jfr. folkehelseloven; er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid «helse i alt vi gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, føre var og medvirkning. Målet med Friluftslivets år er å øke bevisstheten om friluftslivets gleder og nå fram til nye grupper som i liten grad er aktive. Aktivitet bedrer folks psykiske og fysiske helse og øker livskvaliteten. Friluftsliv er det vi liker å gjøre når vi er ute i naturen, enten det er å fiske i fjæra eller å kjøre slalåm i puddersnø. Friluftsliv gir økt trivsel og bedre folkehelse. Naturopplevelser har en stor betydning for folk i det daglige. Allemannsretten sikrer at folk kan bevege seg fritt i utmark. Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak, er det en utfordring i det å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet. Det er billigere å forebygge enn å helbrede. Samarbeid med de frivillige og frivillige organisasjonene er helt avgjørende for at vi skal lykkes med tiltak i friluftsåret Det tilrådes at Lyngen kommune slutter seg til Miljødirektoratets satsing på friluftslivets år 2015 om å være en «Friluftslivets År kommune» med følgende vedtak i kommunestyret:

12 Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år 2015.

13 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/830-2 Arkiv: 461 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/15 Lyngen kommunestyre Reduksjon av sykefravær Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Kommunestyret tar saken til orientering. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kommunestyret vedtok i sak 14/66 at rådmannen skulle igangsette prosjekt for å redusere sykefravær og annet fravær. Dette med bakgrunn i høyt fravær blant ansatte i organisasjonen. Prosjektet er også knyttet til vedtatte rammekutt på til sammen 2,6 mill. kroner.

14 Lyngen kommune er en IA-bedrift, og forplikter seg derfor til dens overordnede mål: å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. På bakgrunn av dette har Lyngen kommune mål- og handlingsplan for et inkluderende arbeidsliv. Ny mål- og handlingsplan er utarbeidet og skal behandles i første AMU-møte i Permisjonsreglement ble revidert og behandlet i PAU-sak 3/ april Dette reglementet åpner for annet fravær som medfører ytterligere fravær i form av velferdspermisjoner med lønn. Disse kommer i tillegg til lov- og avtalefestede rettigheter. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiplan Økonomiske konsekvenser Vedtatte rammekutt, driftsbudsjett. Høyt fravær har negative konsekvenser for driftssituasjonen, i tillegg til økonomiske og administrative ressurser. For egenmeldt og sykemeldt fravær er det registrert til sammen tapte dagsverk i 2014, dette utgjør i snittlønn ca. 18 mill. kr i kostnader for arbeidsgiver. Sykemeldinger utgjør dagsverk og litt over 14 mill. kr, mens man i samme periode har mottatt refusjoner på drøyt 10 mill. kr. Man har per i dag ikke full oversikt over annet fravær, og de økonomiske konsekvensene av dette. Dette jobber rådmannen videre med. Lyngen kommune har i sitt driftsbudsjett samlet hatt følgende vikarkostnader for 2014: Buds(end) Regnskap VIKARER VED SYKEFRAVÆR, SYKEMELDING VIKARER VED EGENMELDINGER VIKARER VED EGENMELDING, SYKT BARN VIKARER VED SVANGERSKAPSPERMISJON VIKARER VED ANNET FRAVÆR AVTALEFESTEDE TILLEGG VIKARER Sum utgifter Selv om disse kostnadene må sees i sammenheng med refusjoner, er dette likevel et signal på høyt sykefravær. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Høyt fravær fører til at nødvendig kompetanse ikke er tilgjengelig i daglig drift da vikarer ofte ikke har samme kompetanse. Dette medfører lavere kvalitet på kommunale tjenester eller at oppgaver ikke blir utført. Miljøkonsekvenser Negativ påvirkning på arbeidsmiljø, merbelastning på gjenværende arbeidstakere. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen har valgt følgende strategi på dette prosjektet: Kartlegging av fravær: alle enheter skal innen 13. april ha kartlagt årsaken til fravær på sin enhet. Dette meldes inn til sektorleder.

15 Fokusområder: på bakgrunn av kartlegging og øvrig arbeid med sykefraværsreduksjon velges det ut fokusområder hvor man følger tettere opp. Dette vil være enheter eller avdelinger som har særlig høyt fravær, og hvor man ser at tiltak kan iverksettes. Sektorleder og enhets-/avdelingsleder utarbeider og iverksetter tiltak sammen med ansatte, verneombud, NAV, NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjeneste. Fokusområder skal være klart innen 30. april. Møte med sykemeldere: i samarbeid med NAV arrangeres det møte med sykemeldere og våre enhets-/avdelingsledere hvor tematikken drøftes. Gjennomføres første halvår Rapportering av fremdrift i prosjektet til hvert kommunestyremøte. Lyngen kommune har fått tilbud om å delta i prosjektet ibedrift, som er et samarbeid mellom NAV, UNN og IA-bedrifter. Dette vil inngå som en del av tiltakene som iverksettes på utvalgte enheter i arbeidet med reduksjon av sykefravær. NAV strammer inn på sin praksis i oppfølging av sykemeldte f.o.m. 15. mars i år, noe man forventer også vil ha en positiv innvirkning på sykefravær. Dette medfører tettere oppfølging av sykemeldte, aktivitetskrav i sykemeldingsperioden og strengere dokumentasjonskrav fra sykemelder. Møte med sykemeldere har vært gjennomført tidligere med positiv effekt på sykefraværet. Dette gjennomføres for å få en felles forståelse og strategi ifht. sykemeldinger og oppfølging av disse. Rådmannen mener også at permisjonsreglementet må revideres ifht. velferdspermisjoner. Dette må drøftes med tillitsvalgte før man legger frem en revidering.

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/846-1 Arkiv: A14 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Klatrejungel, Lenangen B/u-skole Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer levekårsutvalgets innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst

17 Vedtak: 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lenangen skole søker i mail av om ,- i kommunalt tilskudd til bygging av klatrejungel ved skolen. I samme søknad har skolen bedt om at momskompensasjonen kan inngå som del finansiering av anlegget. Skolen vil i samarbeid med foreldre og grendelag være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Finansieringsplanen ser slik ut: 1 Søknadssum spillemidler ,- 2 Egenkapital Lenangen skole 7000,- 3 Kommunalt tilskudd (kulturbudsjettet) ,- 4 Dugnad ,- 5 Gaver ,- 6 Andre tilskudd ,- 7 Sum ,- Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen- tiltak for barn og unge Kommuneplanen- folkehelseperspektiv Delplan for folkehelse, friluftsliv, idrettsanlegg og kulturhus Økonomiske konsekvenser Det søkes om et tilskudd på ,- som dekkes over kulturbudsjettet. Utover dette vil det være behov for et mindre beløp til mellomfinansiering. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen

18 Vurdering av alternativer og konsekvenser Lenangen skole søker i 2015 om spillemidler til klatrejungel ved skolen. Rådmannen ser positivt på at det etableres klatrejungel ved skolen. Fra tidligere er det klatrejungel i Furuflaten, men dette er et mindre anlegg. Lyngen kommune har tidligere gitt tilskudd på 25000,- til samtlige ballbinger som er bygd i kommunen. Rådmannen anbefaler at klatrejungelen behandles på samme måte. I tillegg søker skolen om at momskompensasjonen kan inngå som den del av finansieringa. Kommunen er bedt om å mellomfinansiere denne delen. Samme framgangsmåte ble brukt ved byggingen av ballbingene i Lyngen.

19 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/21-1 Arkiv: L32 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Veinavn i Lyngen- del 3 Henvisning til lovverk: Matrikkellova Kap 4 Matrikkelforskriften Kap. 12 Vedlegg 1 kartutsnitt- del 3 Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Forslag fra Line van Gemert: Vei 64. Nytt forslag: Koppangsveien (gå bort fra Lyngsalpeveien). Forslag fra Lyngen AP og SP v/ Johnny Hansen: Angående vei 72/20: 1. Strekningen Lyngseidet Tyttebærvika skal hete Kjosveien. 2. Strekningen Tyttebærvika Botnkrysset skal hete Ullsfjordveien. 3. Strekningen Botnkrysset Russelv skal hete Lenangsveien. Det ble først votert over forslaget fra Line van Gemert og levekårsutvalgets innstilling på navn til vei 64. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer levekårsutvalgets innstilling til vedtak. Vedtatt med 9 stemmer. 8 stemte for forslaget fra Line van Gemert. Det ble deretter votert over forslaget fra Johnny Hansen og levekårsutvalgets innstilling på navn til vei nr 72/20.

20 VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer forslaget fra Lyngen AP og SP v/johnny Hansen. Vedtatt mot 2 stemmer. Det ble tilslutt votert over de øvrige navneforslagene i levekårsutvalgets innstilling. VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer de øvrige navneforslagene i levekårsutvalgets innstilling. Enst Vedtak: 1. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune: 5: Vågveien 21: Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset) 20: Ullsfjordveien: Fra Tyttebærvika til Botnkrysset 20: Lenangsveien: Fra Botnkrysset til Russelv 72: Kjosveien: Fra Lyngseidet til Tyttebærvika 22: Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken) 22: Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø) 53: Øvergårdveien 54: Holmen 55: Pålplassveien 56: Mølnelva 57: Løvbakkveien 58: Heiskelveien 59: Underfjellveien 60: Langgårdveien 61: Ørnesveien 62: Ørnesbakken(allerede vedtatt) 63: Sandvikveien 64: Lyngsalpeveien 65: Lyngenfjordveien 66: Solhovlia 68: Tyttebærbakken 73: Eidebakken industrivei 74: Batteriveien 75: Kråkskogen 76: Elvebakken 2. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes /Tjeldsnes/Kjelnes) 3. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn. Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg

21 Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune: 5: Vågveien 21: Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset) 20: Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen 20: Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv 72: Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva) 22: Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken) 22: Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø) 53: Øvergårdveien 54: Holmen 55: Pålplassveien 56: Mølnelva 57: Løvbakkveien 58: Heiskelveien 59: Underfjellveien 60: Langgårdveien 61: Ørnesveien 62: Ørnesbakken(allerede vedtatt) 63: Sandvikveien 64: Lyngsalpeveien 65: Lyngenfjordveien 66: Solhovlia 68: Tyttebærbakken 73: Eidebakken industrivei 74: Batteriveien 75: Kråkskogen 76: Elvebakken 2. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes /Tjeldsnes/Kjelnes) 3. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn. Rådmannens innstilling 1. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune: 5: Vågveien 21: Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset) 20: Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen

22 20: Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv 72: Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva) 22: Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken) 22: Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø) 53: Øvergårdveien 54: Holmen 55: Pålplassveien 56: Mølnelva 57: Løvbakkveien 58: Heiskelveien 59: Underfjellveien 60: Langgårdveien 61: Ørnesveien 62: Ørnesbakken(allerede vedtatt) 63: Sandvikveien 64: Lyngsalpeveien 65: Lyngenfjordveien 66: Solhovlia 68: Tyttebærbakken 73: Eidebakken industrivei 74: Batteriveien 75: Kråkskogen 76: Elvebakken 2. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes /Tjeldsnes/Kjelnes) 3. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn. Saksopplysninger Kommunestyret i Lyngen vedtok i sak 71/12 den 6.desember at prosjekt navnsetting, adressering og adresseforvaltning skulle igangsettes. Videre ble det vedtatt at organiseringen av adressearbeidet skulle fastlegges av rådmannen. Saksgangen i navnesaker skal følge Lov om stadsnavn, og når kommunen sjøl tar opp en sak kan den kort summeres slik: 1. Kommunen tar opp navnesak 2. Saken sendes ut på høring til berørte parter 3. Saken med høringsuttalelser sendes til stedsnavntjenesten for tilråding 4. Kommunen fatter endelig vedtak. Levekårsutvalget i Lyngen vedtok videre i sak 10/13 at 1. Lyngen kommune skal gjennomføre prosjektet «Navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Lyngen Kommune» i tråd med føringer i matrikkelforskriftens kapittel 12, offisiell adresse. 2. Organiseringen av adressearbeidet fastlegges av rådmannen. Veinavnene i Lyngen har vært gjennom pkt. 1, 2 og 3, og Lyngen kommune fikk den 27.juni tilrådingene fra den norske stedsnavntjenesten. Tilrådingen fra den kvenske stedsnavntjenesten kom den 27.juni, og tilrådingen fra den samiske stedsnavntjenesten den 22.august.

23 Kommunestyret kan dermed gå i gang med pkt. 4: kommunen fatter endelig vedtak. Kommunestyret vedtok i sak 39/14 og 60/14 de første adressefastsettende veinavna i denne omgangen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak K-styrevedtak 71/12, Levekårsutvalget 10/13, K-styrevedtak 39/14, K-styrevedtak 60/14 Økonomiske konsekvenser Utgifter til skilting er innarbeidet i økonomiplan Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Gjennom å etablere et logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen via etablering av veiadresser får en på plass en viktig bit av kommunens infrastruktur. Det sier seg selv at det er av stor betydning at utrykningskjøretøyer finner fram hurtigst mulig. Veiadresser er med på å redusere responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan spare liv. I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker bilnavigasjonssystemer (GPS) for å finne fram. De er avhengig av veiadresser for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og flere privatbiler har også lignende bilnavigasjonssystemer, og skal en utnytte de fullt ut må en ha veiadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering Tilrådingene fra den norske, samiske og kvenske stedsnavntjenesten er omfattende dokumenter. På enkelte av veiene er det foreslått både kvenske, samiske og norske navn. Lyngen er en trespråklig kommune og det er derfor naturlig at dette gjenspeiler seg i bruk av adressenavn. Det er imidlertid lagt til grunn at Lyngen ikke skal ha trespråklige parallellnavn på alle veier. Med bakgrunn i Stedsnavnloven 9-2 oppfordrer Sametinget Lyngen kommune å vedta adressenavn på samisk i områder der samiske stedsnavn er i bruk av folk på stedet eller av folk med næringstilknytning til stedet. Lokal navnetradisjon i Lyngen vil imidlertid gjenspeile både norsk, samisk og kvensk/finsk. Det er valgt å forsøke å unngå bruk av personnavn ved adressefastsetting, også dette etter tilråding fra navnekonsulenten. Valget av skrivemåten vei istedenfor veg er gjort i tidligere kommunale vedtak ved adressefastsetting. Innstillingen bygger i stor grad på tilråding fra stedsnavntjenesten. Ved å begrense antall veier og husstander som skal vedtas, sendes på høring, nummeres og skiltes om gangen, vil arbeidet med den praktiske gjennomføringen bli enklere å organisere. I K-styresak 39/14 ble det fattet vedtak om at vei nr. 5 i Nord-Lenangen skulle hete Vågenveien. For denne veien ber Kartverket oss fatte nytt vedtak, med den begrunnelse at vi i samme område finner Vågkjeften, som er et eksempel på den nedarva skrivemåten av stedsnavnet. Når et stedsnavn tillegges endeleddet veien, skal rota av stedsnavnet brukes i veinavnet. Vågveien er korrekt skrivemåte for veien. I K-styresak 39/14 ble det videre fattet vedtak om veinavn som ikke hadde vært på høring. En konsekvens av et slikt benkeforslag er at rådmannen må sende forslaget ut på ny høring, i henhold til sedvane etter Lov om stadsnavn. Dette gjaldt veiene 20, 21 og 22. Det er kommet inn noen høringssvar, i hovedsak fra grendelagene, men også enkelte andre henvendelser. Disse høringssvarene er innarbeidet i forslagene. Lenangsøyra bygdeutvalg ønsket primært navnet Øyraveien fra skomakerkrysset til fabrikken. Ved korrekt skrivemåte vil endeleddet a falle bort, og navnet vil være Øyrveien. I så tilfelle vil

24 navnet bli svært likt veien til fabrikken: Ørveien. Innstillingen lyder derfor på Lenangsøyrveien for strekningen fra krysset Sør-Lenangen til fabrikken. Vei 77: Butikkveien og vei 13: Akslaveien er til høring hos stedsnavntjenesten før endelig vedtak. Disse veinavnene forventes å kunne vedtas innen juni 2015.

25 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/898-1 Arkiv: L00 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/15 Lyngen kommunestyre Delegasjon fastsetting av planprogram Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Kommuneloven Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: a) I henhold til plan og bygningslovens 12-9 samt kommunelovens regler, delegeres myndighet fra Lyngen kommunestyre til Lyngen formannskap/planutvalg til å fastsette planprogram for kommuneplaner og kommunale reguleringsplaner. Rådmannens innstilling a) I henhold til plan og bygningslovens 12-9 samt kommunelovens regler, delegeres myndighet fra Lyngen kommunestyre til Lyngen formannskap/planutvalg til å fastsette planprogram for kommuneplaner og kommunale reguleringsplaner. Budsjettdekning:

26 Behandles ikke. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram i hht. plan- og bygningslovens 4-1 som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret. I Lyngen kommunes delegasjonsreglement er det pr ikke lagt inn bestemmelse om at fastsettelse av planprogram er delegert til andre organer enn kommunestyret selv. Dette betyr at for alle planer som krever planprogram, må planprogrammet fastsettes av kommunestyret selv. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Behandles ikke. Økonomiske konsekvenser Behandles ikke. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Behandles ikke. Miljøkonsekvenser Behandles ikke. Vurdering av alternativer og konsekvenser Manglende delegasjon fra kommunestyret til formannskap/planutvalget i saker vedrørende fastsetting av planprogram bidrar til at planprosesser vil kunne bli betydelig forsinket som følge av at kommunestyremøtene som hovedregel avvikles kun 2-3 ganger i løpet av et halvår. Behandling av planprogram i hht. dagens delegasjonsregelverk vil mao. kunne medføre at fastsetting kun blir mulig et par ganger i halvåret. Dette fremstår som en for lite fleksibel ordning. For at planprosessene i Lyngen kommune skal kunne bli mest mulig effektive og rasjonelle, er det rådmannens vurdering at kommunestyret delegerer myndighet i tråd med plan- og bygningslovens 12-9, samt i tråd med kommunelovens regler, til formannskapet/planutvalget til å kunne fastsette planprogram.

27 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/899-1 Arkiv: L12 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/15 Lyngen kommunestyre Områderegulering Koppangen - fastsetting av planprogram Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Vedlegg: 1 Planprogram Områderegulering Koppangen 2 Merknadsbehandling planprogram Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: a) I henhold til plan og bygningslovens 4-1 og 12-9, fastsettes planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen som framlagt i «Planprogram for områdeplan for Koppangen», (Rambøll AS, ). Rådmannens innstilling a) I henhold til plan og bygningslovens 4-1 og 12-9, fastsettes planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen som framlagt i «Planprogram for områdeplan for Koppangen», (Rambøll AS, ).

28 Budsjettdekning: Behandles ikke. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram i hht. plan og bygningslovens 4-1 som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret, men kan etter delegasjon fastsettes av kommunens planutvalget. Lyngen kommune har i møte fattet vedtak om at planprogram kan delegeres fastsatt av planutvalget/ formannskapet. Områdeplan for Koppangen er av en slik størrelse at det etter plan- og bygningslovens bestemmelser i 4-1 og 12-9 skal utarbeides planprogram. På bakgrunn av den uventede flomsituasjonen i Koppangen sommeren 2013, har Lyngen formannskap i møte , (FSK-sak 2013/74), fattet vedtak om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Koppangen. Begrunnelsen for formannskapets vedtak er at de uventede naturødeleggelsene har ført til restriksjoner for særlig bolig- og næringsutviklingen i Koppangen. Bl.a. vil strandarealet fra Koppangen Brygger vestover mot Koppangselva sannsynligvis ikke kunne bebygges som følgende av potensielt framtidige flommer. Lyngen kommune ønsket i utgangspunktet å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Koppangen. Etter prosess og høring av planprogrammet er imidlertid plantypen endret til områderegulering på grunn av planområdets størrelse og detaljeringsnivå. Flomproblemene i Koppangen utløste 2013/2014 større anleggstiltak med elveforbygning langs Koppangselva samt etablering av område for masseuttak av forbygningsmasser med tilhørende atkomstveg. I samme område skal prammingsplass og drivingslei for rein ivaretas. Turistanlegget i Koppangen ønskes utvidet, samt at andre grunneiere ønsker å utvikle sine eiendommer til fritids- og turistformål. Koppangen er mye brukt som utgangspunkt for skiturer, slik at det også må tilrettelegges med parkeringsplass inne i bygda. Flere av de nevnte forholdene er avsatt i kommuneplanens arealdel, men skal detaljplanlegges i denne prosessen. Samfunnssikkerhetstema relatert til oppskyllingshøyde for fjellskred, skred og havnivåstigning skal også videreføres i reguleringsplanen. Planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen ble lagt ut til offentlig ettersyn i forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet Høringsfrist på planprogrammet ble satt til Kommunen mottok 10 merknader til planprogrammet. For detaljert informasjon om merknadene, vises det til vedlagt merknadsdokument med Lyngen kommunes kommentarer. For detaljert informasjon om avgrensning av planområdet, vises det til kart på side 4 i planprogrammet. For detaljert informasjon om planprogrammets innhold, vises det til selve planprogrammet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak

29 Områdereguleringsplan for Koppangen utarbeides i tråd med Lyngen kommunes arealplan, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av overordnet plan). Økonomiske konsekvenser Behandles ikke. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet). Miljøkonsekvenser Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet). Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen fremlegger i hht. plan- og bygningsloven 12-9 forslag til planprogram områdereguleringsplan for Koppangen for fastsetting av politisk nivå. Det fremlagte planprogrammet fyller plan og bygningslovens krav til kunngjøring, innhold og prosess. Konkret betyr dette at programmet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert samt behovet for utredninger.

30 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/897-1 Arkiv: 026 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/15 Lyngen kommunestyre Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport Fase I samt videreføring Fase II Vedlegg 1 Oppsummering Byregionprogrammet Fase I 2 Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen - NIBR rapport 2015 Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Lyngen kommunestyre tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: a) Sluttrapport fra Byregionprosjektet, «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» tas til orientering, (NIBR, 2015). b) Lyngen kommune viderefører sin deltakelse i Byregionsprosjektets Fase II og vil bidra med egenandel til prosjektet. Finansiering dekkes over næringsfondet med inntil kr ,-. Ved behov for ytterligere finansiell egenandel, delegeres vurdering og bevilgning av dette til rådmannen i hht. næringsfondets vedtekter. c) Lyngen kommune slutter seg til at Innovasjon og næringsutvikling i Tromsøregionen blir tema for arbeidet i Fase II. d) Lyngen kommune ønsker at infrastrukturtemaet drøftes i styringsgruppen for Fase II som et ytterligere mulig satsingsområde i tillegg til innovasjons og næringsutviklingstemaet.

31 Budsjettdekning: Finansieres over kommunalt næringsfond, (interkommunal del). Rådmannens innstilling a) Sluttrapport fra Byregionprosjektet, «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» tas til orientering, (NIBR, 2015). b) Lyngen kommune viderefører sin deltakelse i Byregionsprosjektets Fase II og vil bidra med egenandel til prosjektet. Finansiering dekkes over næringsfondet med inntil kr ,-. Ved behov for ytterligere finansiell egenandel, delegeres vurdering og bevilgning av dette til rådmannen i hht. næringsfondets vedtekter. c) Lyngen kommune slutter seg til at Innovasjon og næringsutvikling i Tromsøregionen blir tema for arbeidet i Fase II. d) Lyngen kommune ønsker at infrastrukturtemaet drøftes i styringsgruppen for Fase II som et ytterligere mulig satsingsområde i tillegg til innovasjons og næringsutviklingstemaet. Budsjettdekning: Finansieres over kommunalt næringsfond, (interkommunal del). Saksopplysninger Byregionprosjektet ble avsluttet med felles møte i Tromsø hvor NIBR presenterte sluttrapport for prosjektet. Rapporten er i sin helhet vedlagt som saksdokument. I tillegg er det av Tromsø kommune utarbeidet et oppsummeringsnotat for hovedfunn samt tilrådning om videreføring av prosjektet til Fase II. Dette dokumentet er også vedlagt saken. Hovedmålsetting for prosjektet ble av styret fastsatt til å «Skape grunnlag for økonomisk vekst i hele Tromsøregionen». For Fase I ble målsettingen fastsatt som følgende: a) Utvikle en felles kunnskapsplattform for regionen med vekt på særtrekk, utviklingsprosesser og muligheter for økonomisk vekst. b) Gjennom politisk forankring og samarbeid med andre utviklingsaktører å skape grunnlag for økt samarbeid og samspill i Tromsøregionen. Utredningsarbeidet har hatt en bred samfunnsmessig tilnærming. Følgende hovedtema ble analysert av NIBR: a) Befolkning og bosetting b) Næringsstruktur og næringsutvikling c) Pendling og arbeidsmarked d) Boliger og boligmarked e) Infrastruktur og transport