Kommunalt samspill i rusmiddelforebygging. Erfaringer fra ni pilotkommuner i Regionprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunalt samspill i rusmiddelforebygging. Erfaringer fra ni pilotkommuner i Regionprosjektet"

Transkript

1 Kommunalt samspill i rusmiddelforebygging Erfaringer fra ni pilotkommuner i Regionprosjektet

2 Heftets tittel Kommunalt samspill i rusmiddelforebygging Utgitt 09/2006 Bestillingsnummer Utgitt av Kontakt Postadresse Besøksadresse IS-1390 Sosial- og helsedirektoratet Avdeling rusmidler Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos Sosial - og helsedirektoratet v/trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1390 Tekst Foto Trykk Utforming/førtrykk Asbjørn Langmyr Eskil Olsen Senter Grafisk AS Idéverkstedet AS

3 Kommunalt samspill i rusmiddelforebygging Erfaringer fra ni pilotkommuner i Regionprosjektet

4 Innledning Regionprosjektet har hatt som mål å utvikle framtidas måte å drive rusmiddelforebyggende arbeid på ved å satse på tiltak som har vist seg effektive andre steder, forankring av arbeidet i kommunens ledelse og økt samhandling mellom ulike etater som har ansvar for å drive forebyggende arbeid. Prosjektet har gått over tre år. Det ble samlet bevilget 24 millioner kroner til formålet. 113 kommuner sto bak 63 søknader om å få delta. (Mange kommuner gikk sammen om å søke.) Etter en nøye vurdering, der det blant annet ble lagt stor vekt på at kommunens ledelse stilte seg bak søknaden, ble ni kommuner valgt ut; Narvik, Os i Hordaland, Haugesund, Larvik, Nesodden samt fire samarbeidskommuner på Ytre Søre Sunnmøre; Sande, Hareid, Ulstein og Herøy. Vi ønsker at erfaringene fra pilotkommunene skal inspirere til lokalbasert forebygging i andre kommuner. Heftet du nå blar i, tar sikte på å formidle noen av erfaringene som er gjort i pilotkommunene i løpet av prosjektperioden. Det inneholder tanker om hvordan rusmiddelforebyggende arbeid kan/bør organiseres i kommunen, basert på pilotkommunenes erfaringer med den prosjektorienterte organiseringen de har prøvd ut. Heftet gir også innblik i noen av intervensjonene som er iverksatt. Vi presiserer imidlertid at synspunktene ikke representerer fasiten. Innholdet i heftet er ingen evaluering men en subjektiv formidling fra prosjektledere, politikere, polititjenestemenn, helse- og sosial-faglige ansatte, lærere m.fl. Tankene som framkommer, bygger på intervjuer med disse nøkkelpersonene i pilotkommunene. I alt er ca. 40 personer intervjuet av frilansjournalist Asbjørn Langmyr.

5 Heftet må altså ikke leses som Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger om organisering, valg av intervensjoner m.v., basert på erfaringene mot slutten av prosjektperioden. SIRUS er i gang med evaluering. Rapporten vil foreligge i Likevel ønsker vi allerede nå å spre tanker og oppsummeringer fra dem som har vært tettest på arbeidet. Deres tanker og erfaringer har stor verdi. Det er mye entusiasme å finne i pilotkommunene og en stor tro på at forebygging nytter. I heftet har vi valgt bare kort å omtale en del skoleprosjekter som for tiden er under evaluering av en forskergruppe ledet av Thomas Nordahl. Det gjelder Kjentmann, Unge og Rus, MOT og Kjærlighet og Grenser. Gruppen har gjennomgått programmene og tidligere evalueringer, og en samlet evaluering av disse prosjektene er like om hjørnet. I og med at rapporten vil foreligge kort tid etter at dette heftet blir distribuert, finner vi det riktig å la den forskningsbaserte rapporten få råde grunnen alene. Vi har også utelatt omtale av noen mindre lokale tiltak som har virket i kort tid, og som det derfor er lite erfaring med. Jens J. Guslund avdelingsdirektør

6

7 Innhold Innledning s 2 Ytringer om organisering, forankring og samordning s 6 Pilotkommunenes erfaringer med organisering av rusmiddelforebygging s 8 Forebygging må bygge på kunnskap. Intervju med sentral prosjektleder Anders Abelgaard s 32 Erfaringer med noen intervensjoner s 36 Ansvarlig Vertskap og Ansvarlig Salg - Loven gir muligheter s 38 For utsatt ungdom s 38 Ungdomsteamet i Haugesund s 50 Det Flyvende Korps på Nesodden s 55 Flip over i Larvik s 62 Tidlig intervensjon i Os og på Ytre Søre Sunnmøre s 68 VÅRS i Larvik - Det beste av det beste s 76 ART i Larvik - Bygger opp barn gjennom positiv oppmerksomhet s 78 Kjærlighet og Grenser Kjentmann Mot Unge og rus s 85 Skoleprosjekter forbereder elevene på overgangsfasene s 88 Aktiv Russ på Nesodden s 92 Veien videre s 94

8

9 Ytringer om organisering, forankring og samordning

10 Pilotkommunenes erfaringer med organisering av rusmiddelforebygging Hvordan bør rusmiddelforebyggende arbeid organiseres i norske kommuner? Med Regionprosjektet som mal er det fire begreper som går igjen, og som alle griper inn i hverandre: Organisering Forankring Samordning Kompetanse-/kunnskapsoverføring Uttalelser fra ledende politikere i kommunene som har deltatt i Regionprosjektet kan sammenfattes slik:

11 Kommuner driver forebyggingsarbeid på flere felt som ikke er synlig for særlig mange. Derfor må man skaffe seg en oversikt over hvem som gjør hva for hvilke grupper. Etter en slik kartlegging gjelder det å samordne tiltakene og se om innsatsen er rettet mot de riktige gruppene. Videre må man i forskjellige etater og institusjoner etablere et samarbeidsklima for enkeltpersoner som har interesse og ansvar, og få de rette personene til å samarbeide. Regionprosjektet har vist at det fungerer godt å ha styrings- og arbeidsgrupper for det rusmiddelforebyggende arbeidet, der både fagfolk og kommunens ledelse er representert. Det trengs en stilling til å koordinere det rusforebyggende arbeidet, og vedkommendes arbeid må være forankret i kommunens ledelse. Ulik organisering, men alltid en koordinator De ni kommunene som har deltatt i Regionprosjektet, er organisert ulikt. For eksempel har Os en seksjon Tenester for Barn og Unge (TBU), som i tillegg til barnevern, helse- og jordmortjeneste og PPT har en egen avdeling som heter Førebyggjande Tenester. Denne består av en helsesøster, psykolog og sosionom samt kommunens rusmiddelforebyggende koordinator. Han har ledet Regionprosjektet og har i tillegg hatt en prosjektmedarbeider i 50 % stilling. I Larvik har SLT-koordinator (Samarbeid om Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak) og regionprosjektleder arbeidet parallelt, men de har sittet i hverandres styringsgrupper. Larvik har i tillegg Sentrumsprosjektet med egen ansatt, to oppsøkende ungdomsteam, derav ett i Sentrumsprosjektet, og fire familiesentre, derav ett som har familieråd for ungdom.

12 10 I Haugesund har SLT-koordinatoren gått inn på heltid som regionprosjektleder, og SLT-prosjektets styringsgruppe er blitt Regionprosjektets styringsgruppe. Prosjektet har styrket sosiallærertjenesten og gjort sosiallærerne til nøkkelpersoner i det forebyggende arbeidet som drives i skolen. I løpet av prosjektet er koordinatoren blitt organisatorisk knyttet direkte opp til rådmannen. På Nesodden er koordinatoren 50 % regionprosjektleder og 50 % SLT-koordinator, med kontortilhold henholdsvis på Rådhuset og på lensmannskontoret. I Narvik har koordinatoren siden høsten 2005 arbeidet i 50 % stilling, og er i tillegg administrativ leder av barnevernstjenesten i 50 %. På Ytre Søre Sunnmøre har de fire samarbeidskommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande en felles prosjektleder, og vil etter Regionprosjektets avslutning i fellesskap ansette en SLT-koordinator til å videreføre arbeidet. En koordinator med forankring i ledelsen er en suksessfaktor Både i fagmiljøene og blant politikere og politi hersker det bred enighet om at det er svært viktig å organisere det rusmiddelforebyggende arbeidet rundt en koordinator. Litt ulik oppfatning er det om vedkommende skal være organisert under rådmannen eller f.eks. helsesjef, om vedkommende skal være involvert i tiltaksarbeid eller være en libero som konsentrerer seg om det tittelen innebærer; å koordinere arbeidet.

13 11 «En organisering opp mot rådmannen vil gi stillingen økt status, og framfor alt vil informasjonsflyten opp mot rådmannsgruppa blir bedre. Og koordinatoren/forebyggingsarbeidet vil bli husket når noe vedtas.»

14 12 Her er en del utvalgte uttalelser om organisering, forankring, samordning og kunnskapsoverføring fra prosjektmedarbeidere, politikere, helsepersonell og politi: «En koordinator bidrar til at ansvar ikke pulveriseres, og at videre drift ivaretas. Arbeidet må være forankret opp mot rådmannen.» «Forebyggingsarbeidet bør ha en form for prosjektorganisering med forankring i kommunens ledelse. Koordinatoren bør ha ei styringsgruppe å forholde seg til, for koordinatoren er ofte en enslig person som ikke må henge i løse lufta.» «Jeg tror ikke at koordinatoren skal organiseres under kultursektoren. Der tenker de for ofte på aktiviteter. Heller under rådmannen eller til et fagmiljø.» «Hvis koordinatoren er organisert i en fagavdeling, kan tilknytningen til et faglig miljø ha stor verdi, men helhetstenkingen blir best ivaretatt hos rådmannen.»

15 13 «Prosjektlederen må ha et tydelig mandat. Det kan oppstå problemer ved å rapportere både til ei styringsgruppe og til enhetslederen. Man må være obs på at rapportering både tjenestevei og prosjektvei kan skape kommunikasjonsproblemer.» «Koordinator bør ha økonomisk handlekraft til å sette i gang noe, handle litt.» «Koordinatoren må ha tilhold sentralt, i eller nær rådhuset eller hos politiet. Organiseringen av arbeidet og kontorplassering må ses i sammenheng.» «Saken er å ha riktig person i en koordinatorfunksjon. Vedkommende må sørge for kontinuitet, skolering og kunne jobbe mot et langsiktig mål. Men det utelukker ikke at koordinatoren kan være operativ i prosjekter.» «De personlige egenskapene er viktige. Koordinatoren må kunne snakke med folk, samarbeide godt, inspirere, reise rundt og være i dialog med de ulike aktørene i forbyggingsarbeidet, både i fagmiljøene og i politiske miljøer.» «Koordinatoren bør ikke involvere seg for mye i tiltaksarbeid, men konsentrere seg om å forme helheten og jobbe i prosesser.»

16 14 TILTAk må tilpasses skolens virksomhetsplanlegging «Koordinatoren må bli en del av skoleverkets tankegang. Vedkommende må figurere i skolens planer. Forebyggingsarbeidet bør bli en del av Kunnskapsløftet (Det nye læreplanverket, red. anm.) og bli integrert i fag.» «Eierforhold til et prosjekt er meget viktig, og det er derfor nødvendig å komme i dialog med skoler på riktig tidspunkt før årsplaner er lagt. Det skjer gjerne i begynnelsen av juni.» «Skoler er en treg materie. De planlegger gjerne et år i forveien.» «Det er viktig å møte rektorene ansikt til ansikt.» «Forebyggingstiltak er også butikk. Noen må styre unna. Skolene får mange tilbud, og noen hopper kanskje på for mange.» «For mye prosjekttenking kan skape motvilje. «Å nei, ikke enda et prosjekt!» er et sukk man ofte kan høre i skolen.» «Stadige innspill om tiltak kan bli sett på som en pest og en plage av skolen, som overøses av tilbud.»

17 15 «Tiltakene må være ønsket. Hvis skolene blir pålagt å gjøre noe, blir det mindre suksess.» «Et suksesskriterium for forebygging er tverrfaglighet, delaktighet, arbeidsgrupper rundt intervensjonene med topptunge ledere, en tydelig ordfører og mye humor i arbeidsgruppene.» «Naturligvis må økonomien ligge i bunn, men økonomihensyn kan også være et hinder for samarbeid. Man spør hvor mye penger har du med fra ditt budsjett? framfor å se på behovene som skal fylles.» Ikke hopp over prosessen i forkant «I samordningsarbeidet er det viktig å ikke gå for raskt fram. Det er viktig å bruke tid på å presentere ideer og tanker for at de skal forankres hos alle som er involvert.» «Et prosjekt som fungerer godt ett sted kan bli mislykket et annet sted hvis man har feil personer i arbeidet og omvendt. Man bør ikke ta fatt i et vellykket prosjekt og hoppe over forarbeidet. Prosessen i forarbeidet er ofte forutsetningen for suksess i siste ledd.»

18 16 «Valgene kommunene tar, gir langvarige forpliktelser.» «Kommuner må tenke langsiktig. Det tar lang tid for personer å komme inn i jobben.» «Delaktighet er en betingelse for at forebyggende arbeid skal ha kontinuitet.» «Kontinuiteten kan være bedre ivaretatt ved at det bevilges mindre penger årlig, men at bevilgningen strekkes over flere år.» «Ikke sats på for mange tiltak. Ta høyde for at det skal figurere i budsjettene i flere år.» «Det å starte mange ting samtidig er problematisk. Søk kunnskap og hjelp før penger.» Kartlegg situasjonen i egen kommune «Finn ut av, gjerne i samarbeid med Kompetansesenteret, hvilke tiltak som virker. Men glem ikke hvordan situasjonen er i egen kommune. Det er viktig å kartlegge situasjonen i egen kommune først.» «Start med å kartlegge ressurser innen forebygging i alle sektorer. Sett klare mål ut fra status for barn og unge.»

19 17 «...Men glem ikke hvordan situasjonen er i egen kommune. Det er viktig å kartlegge situasjonen i egen kommune først.» «Kommuner som skal planlegge rusmiddelforebyggende arbeid, står overfor valg om å jobbe prosjektmetodisk eller tverrfaglig og tverrsektorielt. Uansett må arbeidet forankres i kommunens ledelse.»

20 18 «Ting tar tid. Implementering krever engasjement. Mange ser ikke sammenhenger. Det er viktig å peke på dem.» «Kommuner som skal planlegge rusmiddelforebyggende arbeid, står overfor valg om å jobbe prosjektmetodisk eller tverrfaglig og tverrsektorielt. Uansett må arbeidet forankres i kommunens ledelse.» «Når de økonomiske rammene blir strengere, skjer en markedstenking. Da kreves dokumentasjon av det man arbeider med og oppnår.» «Legestanden er en nøtt. Legene er privatpraktiserende og prioriterer ikke å være med på samlinger eller kurs i forebyggende tiltak. Bruk fagforeningene i informasjonsspredningen.» «Taushetsplikten kan være et problem. Den kan være misforstått.» «Interkommunalt samarbeid om rusmiddelforebygging kan egne seg, f. eks. rundt tiltak ved overgang til videregående skole, da elever ofte kommer fra nabokommuner. Men et slikt samarbeid avhenger av hvordan samarbeidet er til vanlig.»

21 19 Forebygging gjennom samordning av tiltak og tverrfaglig samarbeid Pilotkommunene mener at Regionprosjektet har styrket det tverr-faglige samarbeidet rundt forebygging. Narvik har et eget prosjekt med navnet Tverrfaglig samarbeid. Bakgrunnen var at kommunen innså at de ulike etatene/kontorene i fagfeltet ikke samarbeider godt nok at etatene holder på med sitt, hver for seg. Prosjektet har gjennomført månedelige samlinger, der deltakere fra politi, helse, sosial, kultur, barne- og ungdomspsykiatri, grunnskole og PPT har deltatt. Fra denne gruppa er det etablert ei mindre gruppe, et tverretatlig veiledningsteam, som fikk i mandat å vurdere etablering av en hjelpetjeneste i skoler og barnehager. Modellen for dette arbeidet er Notodden kommunes Felles hjelpetjeneste. Veiledningsteamet skal prøves ut i tre skoler, men målet er å ha et slikt team ved hver skole. Narviks erfaring med prosjektet er at arbeid med å styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet slett ikke gir seg selv. Det tar lang tid å etablere gode rutiner. Her er noen ytringer fra pilotkommunene om samordning og tverrfaglighet: «Tverrfaglighet er nøkkelen. Koordinatoren har bidratt til at telefonnumre og navn har fått ansikt.» «Koordinatoren må kunne bevege seg fritt i kommunesystemet, og må ha myndighet til å gjennomføre det som er bestemt altså lederansvar og spillerom.»

22 20 «Tenk helhet; helse, sosial, omsorg, kultur alle etater bør involveres. Dette arbeidet må forankres i administrativ ledelse, og det må utarbeides rutiner, slik at fagfolk kan få gjøre konkret forebyggingsarbeid.»

23 21 Rusmiddelpolitisk handlingsplan sikrer samordning og kontinuitet «Sosial- og helsedirektoratets mal for rusmiddelpolitisk hand-lingsplan er et godt verktøy for å samordne forbyggingsarbeidet. En slik plan bidrar til å nedtegne kunnskapen kommunen har. Med en slik plan kan f. eks. en ny medarbeider ta opp tråden etter forrige koordinator, og på den måten sikre kunnskapsoverføring.» «Det var veldig bra å få retningslinjer for en rusmiddelforebyggende plan. En slik plan bør informere om hva som virker og hva som ikke nytter.» En helhetlig forebyggingstanke «Det bør være helhetstenking i intervensjoner, slik at det finnes tiltak fra fødsel til død. Men ikke start mange ting samtidig. Folk må føle at det er et behov. Tiltak må modnes.» «Koordinatoren må være helhetstenkende se psykososialt arbeid og rusmiddelforebyggende arbeid under ett.» «Inngå et nærmere samarbeid med andre aktører i forebyggende arbeid, f. eks. Kriminalitetsforebyggende Råd.»

24 22 «I en fast organisering bør rusmiddelforebyggende arbeid og annen forebygging, f. eks. kriminalitetsforebygging, ses i sammenheng. Derfor egner SLT-koordinatoren seg godt som koordinator for rusforebygging.» «For de kommunene som har SLT-koordinator, er det lurt å knytte arbeidet opp til vedkommende hvis de personlige egenskapene er til stede. Generelt er det ikke lurt å organisere noe nytt utenpå SLT-koordinatoren.» «En SLT-koordinator i denne rollen knytter kommunen og politiet sammen i forebygging. Samarbeidet med kommunen er ikke alltid bra, og politiet er ofte kritisk til kommunenes liberale skjenkepolitikk.» «Alt politiarbeid skal i utgangspunktet være forebyggende. Politiet har også ulike prosjekter, f. eks. Problemorientert politiarbeid og Politiet i lokalsamfunnet, som kan knyttes opp mot kommunenes rusmiddelforebyggende arbeid.»

25 23 «Politiet har bidratt til at de videregående skolene tenker på det sosiale miljøet ikke bare fag.» «Fordelene for kommunen med å samarbeide med politiet er at vi kommer fra en annen etat fra utsiden. Mens mange tjenestemenn i kommunen kvier seg for å gi uttrykk for sine tanker og føler presset på å gå tjenestevei, kan politiet si åpent og fritt hva vi mener. Det er en styrke i det forebyggende arbeidet.» «I dag er det ingen dialog på forhånd mellom politi og kommune i spørsmål om å gi skjenkeløyve, som politiet skal uttale seg om. Kommunen kan ha kunnskap som politiet kan ha nytte av i vurderingen. Vi ser det litt med skylapper hver for oss. Organisering av forebyggende arbeid må ta sikte på å endre dette.» «Vi i politiet ønsker innspill fra kommunene i vår virksomhetsplanlegging. Det bør også kunne være en oppgave for en koordinator.»

26 24 Ikke bare ungdom er målgruppe for rusmiddelforebygging «I organiseringen er det viktig å tenke over hvem man vil nå. Ungdom er naturligvis en viktig målgruppe, men det er også behov for å nå de voksne.» «Koordinatoren bør ikke først og fremst ha fokus på de vanskelige ungdommene i arbeidet sitt. Det er vel så viktig å rette arbeidet mot de voksne.» «Vår strategi har vært å nå de voksne som skal forme oppvekstvilkår.» «Som koordinator har jeg gitt politikerne og administrativ ledelse innsikt i et felt der de ikke har hatt mye kunnskap.» «Det er viktig å ha en person som kan finne og spre gode historier om tiltak som virker.»

27 25 «Ikke minst foreldre og politikere er viktige målgrupper. Gjennom Regionprosjektet har de fått økt innsikt. Men flere bør få kunnskap om hvor lang tid det tar å oppnå resultater. Media, for eksempel, mangler kunnskap.»

28 26 «En koordinator bør legge vekt på å informere personlig, ved å gå fra avdeling til avdeling kort sagt gi ansikt til arbeidet. Vedkommende bør også være flink til å bruke mediene.» «Vær klar over at forebyggingskoordinatoren kan bli utsatt for misunnelse fra kolleger, fordi han/hun får mye oppmerksomhet, bl. a. i mediene.» «Regionprosjektet har satt forebygging på dagsorden i vår kommune, og det har vist behovet for en rusmiddelpolitisk plan. Og det har lært oss at vi må tenke på flere nivåer, ikke bare barn og unge, men også voksne, salgssteder, politi, etc.»

29 Send de riktige personene på konferanser «Massemønstringer og idédugnader fungerer. En koordinator knytter mennesker sammen ved å vise seg mange steder, være på nikk med mange, spise lunsj med folk kort sagt ved å gi og få oppmerksomhet. Koordinatoren inviterer seg selv til idétenking, stiller spørsmål på oppvekstkonferanser, trekker med seg lærere, kulturarbeidere, og andre.» 27 «For å få kunnskap om forebyggende prosjekter som virker og ikke virker, må kommunen ha en person som har et spesielt ansvar for å søke oppdatert kunnskap om dette.» «Konferanser kan være inspirerende, men det er viktig å sende riktige personer. Sender man rektor, sender man en som har ansvar for så mye annet, ikke minst økonomi. Det samme gjelder ordføreren. Den eller de som drar, må imidlertid ha ansvar. Send gjerne ei hel arbeidsgruppe det styrker tverrfaglig samarbeid.» «På konferanser formidles suksesshistoriene, ikke problemene. Be om å få lagt fram det som er mislykka.» «Kommuner må ha rutiner som sikrer påfyll til arbeidsgruppene rundt de enkelte intervensjonene. Det er viktig å jobbe med kvaliteten i prosjektene, og evaluere grundig selv. Og så må man våge å legge ned tiltak som ikke fungerer godt nok.»

30 28 Kompetansesentrene er en ressurs «Kontakten med kompetansesenteret har vært svært nyttig.» «Ikke gap over for mye, søk råd i kompetansesenteret om noen få tiltak som fungerer bra.» «Kompetransesenteret kan metoder når det gjelder intervensjoner, men kan for lite om hvordan kommuner fungerer.» «Kompetansesentrene må bli mer synlige overfor kommunene. Mange innenfor helse- og sosial i flere av fylkets kommuner vet ikke at det finnes et kompetansesenter, eller tror at det er en kursarrangør.»

31 Resultater må formidles «Engasjement og resultater skapes gjennom delaktighet. Og resultatene må vises fram.» 29 «Prosjektet har gitt oss innsikt i hvem i kommunen som driver forebygging og hva vi har av ressurser. Det har gitt oss en aha-opplevelse, f. eks. om hva som finnes i kultursektoren.» «Finn fakta og tall. Hva koster det å ikke forebygge? Hvilken helseeffekt har slikt arbeid? Man må vise at det nytter.» «Forebyggende rusarbeid må begrunnes faglig. Og man må fortelle hvorfor resultatene ikke kan vises raskt. Det må etableres fysiske kontaktpunkter for arbeidet.» «Kommuner må nyttiggjøre seg kompetansen i rusmiljøer. Samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet har gitt arbeidet politisk forankring.»

32 30 «Sørg for at politisk ledelse får informasjon om tiltak som ikke fungerer, f. eks. det å presentere en tidligere narkoman, eller la en politimann vise fram en hasjklump i klassen.»

33 31 «Direktoratet må satse på mer informasjon mot lokalpolitikere om tiltak som virker og ikke virker. Dette er en viktig målgruppe.» «Det som gjøres, kommer ofte fra ildsjeler. De finnes oftest i fagmiljøene. Legg til rette for at ildsjelene kan få komme fram. Det må frigjøres ressurser for dem slik at de ikke drukner i sitt daglige arbeid.» «Kompetansesentrene bør kartlegge ildsjelene og markedsføre dem, slik at de kan få anledning til å inspirere andre.» «Politiets forebyggingsenhet har ikke fokus på straff hvis f. eks. noen blir tatt i å røyke hasj, men på å få vedkommende til ikke å gjøre det igjen. Vi kan finne klokere reaksjon enn straff. Samtidig må vi oppfattes som fullverdige politifolk, og ikke som et «bamsepoliti», som vi kanskje var før.»

34 32 Forebygging bør bygge på kunnskap Intervju med sentral prosjektleder Anders Abelgaard Regionprosjektet er et viktig prosjekt, som setter standarden for lokalbasert rusmiddelforebygging i framtida. Det kan bidra til at norske kommuner vil bruke pengene langt mer effektivt, sier Anders Abelgaard. Han ledet prosjektet i Sosial- og helsedirektoratet fram til våren Abelgaard forteller at direktoratet for noen år siden ble gjort kjent med at norske kommuner driver et meget stort antall ulike intervensjoner i skolen. Ikke i noen av dem kunne man finne støtte i forskningen for at de virker forebyggende. Noen virker nok bra likevel andre ikke. Poenget er at det ligger for lite kunnskap i bunn for det som gjøres, og jeg er overbevist om at det kastes bort millionbeløp årlig på tiltak som ikke virker. Mange av tiltakene som eksisterer, er begrunnet i at det er politisk selvmord å ikke foreta seg noe, og at man velger noe som tilbys fra organisasjoner med gode PR-medarbeidere for å kunne hake av et punkt på en politisk plan og si at det har vi gjort, sier Abelgaard.

35 33 Sats på kunnskap Så hva skal kommuner gjøre basert på dine erfaringer med Regionprosjektet? Utgangspunktet for Regionprosjektet var å satse på kunnskapsbaserte prosjekter hente praksis fra andre steder der forskning har vist at tiltakene virket godt. Riktignok kunne vi ikke vise til slike evidensbaserte tiltak overfor risikoutsatt ungdom, og derfor har flere av pilotkommunene fått anledning til å utvikle egne intervensjoner, både overfor denne målgruppen og andre. Men det er ikke så viktig. Mitt råd til kommunene er at de bør ta det samme utgangspunktet som Regionprosjektet; forankre forebyggingsarbeidet i kommunens organisasjon og i kunnskap. Kommunene må selv skaffe seg kompetanse, og basert på den vil de trolig stokke om på det de gjør. Forankring gjennom koordinator Det er viktig, mener jeg, at arbeidet forankres gjennom en saksbehandler en koordinator som snakker både byråkratispråket og det faglige forebyggingsspråket. Vedkommende er en nøkkelperson i å bygge opp kompetanse og knytte ulike kommunale etater sammen. Naturligvis er det viktig å ta vare på de lokale ildsjelene, men det er ikke gitt at de har god nok kunnskap om det de gjør, og at tiltakene deres virker. En forankring av arbeidet rundt en koordinator kan kanskje bidra til at ildsjelene ikke driver med det de brenner for, men brenner for tiltak som forskningen har vist fungerer andre steder.

36 34 Kartlegg behovet først I bunn for det forebyggende arbeidet bør det ligge en behovskartlegging, sier Abelgaard. Kommunene må søke kontakt med miljøer som har kompetanse på slik kartlegging, f.eks. kompetansesenteret eller i fylkesmannsembetet. Deretter gjelder det å finne riktig tiltak til riktig problem, for å uttrykke det slik. Her vil kompetansesenteret og Sosial- og helsedirektoratet være sentrale. I neste omgang må kommunene skaffe seg kompetanse på å implementere tiltakene. Igjen er kompetansesentrene viktige. Regionprosjektet har bidratt til å knytte kompetansesentrene tettere sammen, i og med at alle har deltatt i det, sier Anders Abelgaard.

37 35 «kompetanse og i kommunens organisasjon.» Forebyggingsarbeidet må forankres i kunnskap, «I bunn for det forebyggende arbeidet bør det ligge en behovskartlegging.»

38 36

39 Erfaringer med noen intervensjoner 37

40 38 Ansvarlig Vertskap / Ansvarlig Salg - Loven gir muligheter En av tre ungdommer under 18 har fått kjøpe alkohol Feltstudier viser at ungdommer under 18 år lett får kjøpe alkohol på utesteder eller i butikker. Med andre ord er det å håndheve aldersgrenser ett av de viktigste virkemidlene for å utsette ungdoms alkoholdebut og redusere alkoholforbruket. Ansvarlig Vertskap er utviklet for norske forhold av Sosial- og helsedirektoratet for å skape bedre drikkemiljø på serveringsstedene. Målet er å forebygge rusrelatert vold i og utenfor serveringsstedene.

41 39 Erfaringene viser at Ansvarlig Vertskap styrker ansattes bevissthet på ikke å servere alkohol til overstadig berusede personer og mindreårige gjør deltakerne dyktigere til å håndtere konflikter øker kunnskap om alkohollovens bestemmelser bidrar til at myndighetenes tilsyn med alkoholserveringen blir bedre skaper et godt samarbeid mellom politi og utesteder Ansvarlig Salg (som er utviklet av Næringsetaten i Oslo kommune) retter seg mot butikksalg av alkohol. Prosjektet har blant annet som mål å komme langing til livs, og forhindre eller redusere salg av alkohol til ungdom. Ansvarlig Vertskap og/eller Ansvarlig Salg har vært gjennomført i alle pilotkommunene. Kursene tar utgangspunkt i at kommunene kan redusere negative virkninger av alkoholomsetning ved å ta i bruk alkoholloven. De gir bl. a. opplæring i hvordan man skal håndtere fyllebråk klokt å se hva folk er ruset på å bli trygge på alkoholloven å bli bedre i stand til å hindre langing at voksne kjøper alkohol til mindreårige. En erfaring fra Regionprosjektet er at det ikke nytter å basere seg på at bevillingshavere og butikkeiere skal delta på kurs frivillig for å lære dette. En annen erfaring er at de som har deltatt på kurs, enten frivillig eller pålagt, fant kurset svært nyttig.

42 40 Dørvaktsertifikat på Ytre Søre Sunnmøre Ytre Søre Sunnmøre har lagt stor vekt på at Ansvarlig Vertskap er et kriminalitetsforebyggende tiltak, og politiet er derfor tungt inne i prosjektet. Opplæringen er obligatorisk for bevillingshaver og stedfortreder, men tilbys for alle ansatte på utestedene. Alle dørvakter i de fire kommunene må ha godkjenning og må derfor delta på Ansvarlig Vertskap-kurs for å få dørvaktsertifikat. Det må fornyes etter sju år. Ytre Søre har dessuten knyttet kurset opp mot internkontrollen i kommunen. Opplæringen omfatter derfor også brannvern, mattilsynets ansvarsområde, praktisk førstehjelp o.a. Kommunene er i ferd med å innføre et prikkbelastningssystem for skjenkesteder som bryter alkoholloven. Selv om de fire kommunene har ulik tilnærming til salgs- og skjenkepolitikken (for eksempel har Hareid og Ulstein ølmonopol), er de i ferd med å utarbeide en felles rusmiddelpolitisk handlingsplan. I denne planen vil kommunene ha felles regler for bl. a. åpningstider og reaksjonsmønster for brudd på bestemmelsene. Opplæringen setter i gang prosesser Også Haugesund har et tett samarbeid med politiet i Ansvarlig Vertskap. Kommunen stiller som betingelse for å få alkoholbevilling at bevillingsstyrer og stedfortreder skal ha kurs. I kursene som har vært holdt til nå, har deltakelsen vært basert på frivillighet. Men kommunen vurderer å gi sanksjoner til de serveringsstedene som ikke sender representanter på kurset som skal avholdes høsten Kursene har vært arrangert i samarbeid med Rogaland A-senter, som også evaluerer kursene.

43 41 Haugesund vurderer, i likhet med Ytre Søre Sunnmøre, å knytte Ansvarlig Vertskap opp mot kommunens internkontrollsystem. Noen erfaringer fra Haugesund: «Det er svært viktig å være tydelig i bestillingen, slik at temaet treffer.» «Foredragsholderne må kjenne utelivsbransjens hverdag og problemer.» «Det er behov for avklaringer før kurset, f.eks. mellom politiet og kommunen, for å få en gjennomgang av juridiske problemstillinger. Det må være felles oppfatning om loven.» «Utelivsbransjen ønsker flere samtaler med politiet under kurset. Det bør settes av tid til det.» «Ansvarlig Vertskap-kurset setter i gang prosesser blant deltakerne. Det oppstår kontakt, bl. a. mellom kommunens saksbehandler for skjenkebevillinger, politi og skjenkesteder.» «Utelivsbransjen må tas med i planleggingen.»

44 42 Larvik innfører obligatorisk opplæring i Ansvarlig Vertskap I Larvik registrerer regionprosjektleder at ingen kontrollører har grepet inn overfor ulovlig salg eller langing i butikker på seks år. Konklusjonen er at kontrollørene må ha opplæring, og kommunen skal holde et eget kurs for kontrollører. Kommunen har gjennomført et seminar om Ansvarlig Salg, og nye kontrollører er under utdanning. Larvik har erfart at det er vanskelig å få deltakere til å melde seg på kurs i Ansvarlig Vertskap. Men tilbakemeldingene fra kursene er gode. Larvik arrangerer egne kursopplegg med noe mindre omfang for en årlig sommerfestival og for skjenkestedene som bare er åpne om sommeren. I revisjonen av rusmiddelpolitisk handlingsplan vil Larvik foreslå at kurs i Ansvarlig Vertskap blir obligatorisk for å få skjenkebevilling. Nesodden: Bruk alkoholloven den gir muligheter Nesoddens erfaringer er at kontrollene som føres i og ved butikker, ikke fanger opp f. eks. langing, eller at det selges alkohol til mindreårige. Det betyr at kontrollen ikke er god nok. Kommunen har som et ledd i planleggingen av Ansvarlig Salg gjennomgått rutinene og laget en handlingsplan for å redusere langing. En viktig erfaring fra Nesodden er: Sett deg inn i alkoholloven. Bruk den. Loven gir mange muligheter for å redusere alkoholmisbruk og kriminalitet.

45 43 «Sett deg inn i alkoholloven. Bruk den. Loven gir mange muligheter for å redusere alkoholmisbruk og kriminalitet.»

46 44 Ansvarlig Salg har som mål å hindre salg/langing av alkohol til mindreårige heve debutalderen for alkohol bevisstgjøre butikkpersonale, politikere og foreldre på sammenhengen mellom tidlig debutalder på alkohol og utvikling av problematferd De viktigste virkemidlene for å nå målet er å bruke alkoholloven, gjennomføre hyppige kontroller og samarbeide tett med politiet.

47 45 Profesjonell kursarrangør i Narvik Prosjektet i Narvik har engasjert en konsulent til å planlegge og arrangere Ansvarlig Vertskap-kursene, i nært samarbeid med Nord-norsk kompetansesenter. Han er selvstendig næringsdrivende og arrangerer ulike kurs for næringslivet i Nord- Norge. Tidligere har han drevet et utested. I Ansvarlig Vertskap-kursene tar han en rolle som programleder, for å sørge for at foredragsholderne får relevante og kritiske spørsmål, og at forsamlingen blir engasjert. Når Regionprosjektet er avsluttet, vil kursene ikke lenger være gratis. Narvik antyder en egenandel på kroner. Fra 2007 er kurset obligatorisk for bevillingshaver og stedfortreder. Sett en støkk i kursdeltakerne I planleggingen av kurset er det nyttig å finne ut hvordan situasjonen er i egen kommune. I Narvik fant man ut at overskjenking og rusrelatert vold er et problem. Problemet forsterkes av at utestedene ligger nær hverandre i sentrum. Ved stengetid er det en ansamling av beruset ungdom på et konsentrert område. Tidligere var det utrykning til utesteder to ganger hver helg. Leger kunne fortelle om mange skader som aldri ble offentlig kjent. Man oppdaget også at dørvaktene i noen tilfeller bidro sterkt til voldsutøvelse. Kursene som er holdt, har gjort det klart at dørvakter bør ha kurs, og at politiet skal sjekke deres vandel.

48 46 Noen erfaringer fra Narvik: «Kurset bør gi rom for mange spørsmål fra deltakerne.» «Selv om jeg har vært ansatt på et skjenkested i mange år, var det svært nyttig å få en gjennomgang av alkoholloven. Det å lære å se hva folk eventuelt er rusa på, samt lære klok håndtering, var også svært nyttig.» «Kurs i Ansvarlig Vertskap bør holdes regelmessig, særlig i byer med studentmiljø. Ansatte i studentkroer kommer og går.» «Det er spesielt viktig å nå de populære utestedene der ungdom ferdes.» «På kursene skal man kommunisere med ulike personligheter og generasjoner. Det krever en kursledelse som har innsikt i kurspedagogikk. Start kursene med å presentere en case. Sett gjerne en støkk i folk, slik at tankevirksomheten stimuleres.»

49 47 Os lærte kjøpsknep av ungdom Også Os kommune har vært opptatt av å få bukt med langing til mindreårige. Kommunen har bl. a. gjennomført en antilangingskampanje der prosjektgruppene for Ansvarlig Vertskap/Ansvarlig Salg samarbeidet med representanter for elevråd, politiet, salgssteder, foreldre, vaktselskapet som gjennomfører kontroller, FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) samt representanter for intervensjonen Kjentmann. Samarbeidet med ungdommen lærte bl. a. de voksne inklusive kontrollørene at ungdom under 18 år får kjøpe alkohol ved å vise motorsykkelsertifikat. Sertifikatet, som kan tas av 16- åringer, ser ut som andre sertifikater. Ungdom kunne også fortelle at det er lettere å få kjøpt øl i mindre butikker på små tettsteder. Os praktiserer en liberal bevillingspolitikk. Samtidig har kommunen innført retningslinjer som gjør det lettere å miste bevillingen for kortere eller lengre tid. Fullmakt til å straffe skjenkesteder og butikker er gitt til rådmannen. Allerede ved første gangs brudd på alkoholloven gis det noen dagers inndragning av skjenke- eller salgsbevilling. Kommunen har innført en ordning med obligatorisk kurs i Ansvarlig Vertskap for styrere og stedfortredere for skjenkebevillinger. Os første kurs i Ansvarlig Vertskap gikk over tre kurskvelder à tre timer. Det fungerte ikke godt fordi deltakerne synes det gikk med for mange kvelder. Derfor ble hele siste kurs gjennomført på en ettermiddag/kveld, på sju timer.

50 48 For utsatt ungdom Ungdomsteamet i Haugesund Det Flyvende Korps på Nesodden Flip over i Larvik I Haugesund følger Elin Bru i Ungdomsteamet en 12-åring til skolen hver dag. Det skal hun gjøre inntil gutten får et fosterhjem. Senere på dagen har hun en samtale med en gutt som ønsker hjelp til å slutte å røyke hasj, og utpå ettermiddagen skal hun på kafé med ei jente som sliter med sitt selvbilde.

51 49 På Nesodden sitter Thomas bak rattet i Det Flyvende Korps niseter med en ung gutt i passasjersetet. Kanskje kjører de bare en tur på måfå, eller de drar til korpsets hytte, der korpset har møteplass og kontorer. Samtalen glir ofte lettere når man er på tur. Ungdom åpner seg gjerne da. I Larvik sitter en 16-åring i Flip over-rommet og omdefinerer problemet sitt. Nei, det er ikke fordi han er lat han skulker skolen, forteller han til de to lederne, foreldrene og venner, som også er trukket inn i samtalen. Ungdomsteamet i Haugesund, Det Flyvende Korps på Nesodden og Flip over i Larvik er alle tiltak som er rettet mot ungdom i risikosonen ungdom som står i fare for å utvikle et rusproblem, eller som har havnet i et miljø med rus og kriminalitet. Et annet fellestrekk for de tre intervensjonene er at de bygger på nettverksmetodikk. Med andre ord at man identifiserer og trekker inn ungdommenes familie, slekt og kanskje også venner i arbeidet med å hindre problematferden i å utvikle seg.

52 50 Ungdomsteamet i Haugesund Da Regionprosjektet i Haugesund etablerte Ungdomsteamet i mars 2005, ble det ansatt to personer. Den ene sluttet etter ei stund, slik at Ungdomsteamet nå består av bare én person; Elin Bru. Men betegnelsen team er like fullt dekkende, for Elin arbeider tett mot barnevernet, sosiallærere, helsestasjon for ungdom, politiets forebyggende tjeneste, PPT, BUP, foreldre og familie m.fl. Med andre ord; hun sørger for at rette etat/person får kjennskap til den enkelte klients situasjon, og er en pådriver for at tiltak blir satt i verk før problemet blir uløselig. Ungdomsteamet er altså ikke en typisk utekontakt, en voksenkontakt som er ute i gatene og møter ungdom der. Teamet anser det som viktigere å møte og bearbeide nettverket rundt ungdommene mennesker som ser dem daglig særlig fra 7. klasse og oppover. Denne metodikken har gitt gode tilbakemeldinger fra sosiallærere og foreldre. Den som skal arbeide på denne måten, må både kunne samarbeide med nettverk og ulike instanser og samtidig drive direkte klientrettet virksomhet.

53 51 Når sosiallærer blir bekymret, er det ofte kommet for langt Ungdomsteamet tar sikte på å fange opp barn og unge i årsalderen før de havner i barnevernet. Gjennom nettverksarbeid bidrar den unges familie, slekt og omgangskrets i arbeidet med å sette i verk riktige tiltak til riktig tid. Teamet driver også veiledning overfor foreldre. Mekling mellom foreldre som ikke samarbeider for barnets beste, er en av oppgavene. Et hovedpoeng for Ungdomsteamet er altså å finne risikobarna så tidlig som mulig, gjerne i barneskolen. Det gjør teamet på mange måter. I noen tilfeller får det henvendelser fra foreldre som kommer innom Ungdomsteamets kontor i Det Gamle Slaktehuset, allaktivitetshuset på kvadratmeter. Årlig har huset med de mange rom og aktiviteter nærmere besøk, hvorav en tredel er ungdom. I andre tilfeller er det sosiallærer som melder fra.

54 52 Ungdom selv tar også kontakt. Ungdomsteamet har sørget for å gjøre seg kjent blant annet gjennom brosjyre og via hjemmesiden på Internett. På hjemmesiden kan man også laste ned skjema for tiltaksmelding. Mangel på klienter er det ikke. Etter et drøyt års virksomhet har Elin Bru avtaler i uka, noen på kontoret, noen på skoler, noen hjemmebesøk, samtaler på kafé e.l. Våren 2006 måtte Ungdomsteamet innføre en kortvarig inntaksstopp. Tiltaksskjemaet som fylles ut for alle klienter, illustrerer behovet for å ha en koordinatorrolle. På skjemaet skal det krysses av for hvilken nettverksinstans som eventuelt har vært kontaktet tidligere om ungdommen det gjelder. Det er mange alternativer; sosiallærer, PPT, barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste, psykiatrisk ungdomsteam, politiets ungdomskontakt, barnevernet, helsesøster, frivillige organisasjoner og eventuelt andre. Ungdomsteamet bidrar til at stolene settes tett i ring, slik at ingen faller mellom dem.

55 53 Poenget er å finne saken før den blir en barnevernssak Vi får en annen og bedre kontakt med utsatt ungdom enn barnevernet, sier Elin Bru. Vi kan ha en mer uformell stil enn barnevernet og kan drøfte saker uten at man binder seg. Selv om målet er å løse opp i saker før de blir barnevernssaker, er det uunngåelig at noen av sakene vi kommer borti blir det. Virksomheten fører til at tidlige bekymringsmeldinger, som ellers ikke ville blitt gitt, nå blir gitt og tatt opp. Nå melder sosiallærere om saker tidligere enn før. Saker overføres til teamet Terskelen til å kontakte barnevernet er veldig høy. Derfor fungerer Ungdomsteamet godt, sier barnevernssjef Liv Kjersti Kvalevaag, som har søkt assistanse fra teamet i flere barnevernsaker saker som er overført til teamet. Ungdomsteamets virksomhet medfører altså et økt press på barnevernet, samtidig som det er en ressurs som en presset barnevernsetat kan utnytte. Denne vekselbruken setter barnevernssjefen stor pris på. Det at vi jobber sammen, gjør at vi fanger opp flere. Vi i barnevernet ønsker å være mer synlige og sitter bl. a. i sosialpedagogiske råd på skolene. Derfor har vi stadig dialog med sosiallærerne. Før var det politi eller foreldre som meldte saker til oss. Nå får vi flere meldinger fra skoler, og det er positivt. Selv om prosjektet gir oss flere klienter, er jeg ikke i tvil om at Ungdomsteamet er lønnsomt og gir mange et bedre liv. Teamet bruker all tid på ungdommene og nettverket rundt dem, og ikke noe på byråkrati, sier Kvalevaag.

56 54 Koordinatoren er en fane I Haugesund er Regionprosjektet, med Ungdomsteamet som ett av tiltakene, lagt inn under styringsgruppa for SLT (Samordnede Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). SLT-koordinatorstillingen er fast i kommunen, og Regionprosjektet har gjort det tydelig for politikere og kommuneadministrasjon at en slik koordineringsfunksjon er viktig i det forebyggende arbeidet. SLT-koordinatorens arbeid er en fane politikerne holder opp, sier Kvalevaag. Vi har sett at en koordinatorfunksjon er helt nødvendig. Vi trenger å ha noen som holder oss i ørene, og som tenker sektorovergripende. Fellesskap er alfa og omega ting går ikke av seg selv. Samtidig er det en forutsetning for at SLT-koordinatoren skal fungere godt at også barnevernet fungerer godt. Det kan i og for seg være en svøpe for en kommune å få en stor sum penger fra staten for å sette i gang forebyggende tiltak, for det kan lett føre til at man setter i gang for mange tiltak, sier barnevernssjef Liv Kjersti Kvalevaag.

57 Det Flyvende Korps på Nesodden Det Flyvende Korps har hentet navn og inspirasjon fra Herslev kommune i Danmark, der et prosjekt med samme navn har vært i virksomhet i 11 år. Nesodden har høstet verdifull kunnskap derfra, men bygger også på erfaringer fra Ungdomsteamet på Søndre Nordstrand i Oslo og Nærmiljøprosjektet i Buskerud. 55 Det Flyvende Korps på Nesodden består av tre personer, én på heltid og to på deltid. Korpset jobber på skift dag og kveld alle ukedager, men har fri i helgene. Korpset jobber metodisk på mange felter for å møte ungdom mellom 12 og 18 år som har eller er i ferd med å utvikle et atferds- eller rusproblem. Målet er å forebygge barnevernssaker, få færre ungdommer til bekymringssamtale hos politiet, redusere skoleskulk, få hjelpeapparatet til å reagere raskere samt å få det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet rundt ungdommen til å gli bedre.

58 56 Et metodisk arbeid Metodene Det Flyvende Korps jobber etter er i hovedsak: Oppsøkende arbeid. På den måten holder korpset seg à jour med utviklingen hos ungdom de allerede kjenner, og ser om det er kommet nye ungdommer til spesielle miljøer. Korpset arbeider for at utsatt ungdom skal kunne fungere på vanlige ungdomsarenaer. Prosjektarbeid rundt en enkelt ungdom eller grupper. Prosjektene igangsettes i samarbeid med én eller flere samarbeidspartnere, f.eks. fritidsklubb. Nettverket rundt ungdommene kartlegges og involveres. Korpset har ofte møter med ulike etater og informerer om hvordan ungdomsmiljøene fungerer. Skolene verdsetter korpsets arbeid og ber om råd og veiledning. En-til-én-kontakt. Gjennom denne bygges mellommenneskelige relasjoner. En erfaring fra Danmark er at det er nødvendig å skape personlige relasjoner til ungdommene dersom man skal lykkes i videre arbeid. Korpset arbeider systematisk for å bli kjent blant ungdommene, få tillit hos dem og sørge for at de også får tillit til hjelpeapparatet. Familien har regien. Det innebærer at familien må gi samtykke i enkeltsaker.

59 57 Praktisk arbeid som bygger på teoretisk kunnskap Det Flyvende Korps er et ambisiøst utviklingsprosjekt. Gjennom tett samarbeid med Øst-Norsk kompetansesenter, Rusmiddeletatens Kompetansesenter i Oslo kommune og Regionprosjektet utvikles en intervensjon for risikoutsatt ungdom, som bygger på solid teoretisk viten innen områder som utvikling, forebygging, nettverks- og prosjektarbeid. Det bygger også på løsningsfokusert tilnærming (LØFT), som omfatter alt fra samtaler med enkeltpersoner til arbeid med mindre grupper, hele avdelinger og store grupper. I utviklingen støtter man seg også til en av de ledende teoretikerne innen utviklings- og mellommenneskelige prosesser, den russisk-amerikanske professoren Urie Bronfenbrenner. Han har bl. a. laget en modell for hvordan vekselspillet mellom individ og miljø utvikler seg, og han har selv oppsummert teorien slik: Somebody has to be crazy about that child!

60 58 Regn med at det vil ta lang tid I Hersleb tok det seks sju år før Det Flyvende Korps ble kjent. Med andre ord; tenk langsiktig, og regn med at det vil ta lang tid før en slik intervensjon fungerer som man har tenkt. Det Flyvende Korps på Nesodden ble etablert 1. mai 2005 og er med andre ord i en tidlig fase når Regionprosjektet avsluttes. Til å begynne med tok ingen kontakt med korpset. Markedsføringen ble intensivert, og utpå høsten har henvendelsene kommet i stort antall, både fra skoler, foreldre, politi og andre. Korpset jobber målrettet mot fire ungdomsskoler, og har en litt løsere kontakt med den videregående skolen. Også ungdomskafeen, fritidsklubbene og musikkverkstedet i kommunen er viktige arenaer å jobbe på. Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe er nedsatt rundt korpset, med bl.a. representanter for SLT, politi, barnevern, ledende helsesøster og lederen for intervensjonen Kjentmann. Også ordføreren sitter i arbeidsgruppa for Det flyvende Korps. Dette er det eneste prosjektet han er trukket direkte inn i et uttrykk for sterk politisk vilje til å satse på prosjektet etter at Regionprosjektet avsluttes. Vi har en forpliktelse til å fortsette arbeidet med Det Flyvende Korps, men midlene er fortsatt ikke på plass, sier ordfører Christian Hintze Holm.

61 59 Samtalen glir lett i bil Markedsføringen og synligheten har vært vellykket blant annet takket være det eksotiske navnet og den niseters bilen korpset har anskaffet seg. Bilen gir nødvendig mobilitet, samtidig som den fungerer utmerket som sted for samtale. Samtalen glir lettere når man sitter ved siden av hverandre, med blikket fokusert på veien og omgivelsene mens man spiller musikk, enn om man sitter ansikt til ansikt over et bord en typisk avhørssituasjon, sier lederen for korpset, Thomas Haugen. Som nevnt er det viktig å oppnå god kontakt og tillit, og vi har faste avtaler med ungdommer. Vi ser at de ikke slipper oss, men vi skal ikke være deres primære voksenkontakt. Det gjelder i stedet å finne den eller de i nettverket som kan ta rollen som voksenkontakt, sier Thomas. Det Flyvende Korps disponerer også ei hytte. Der er korpsets base, med kontorer og muligheter for samtaler med ungdommer, foreldre o.a. Korpset har planer om å ha fast åpningstid i hytta, men det skal ikke gå ut over det korpset anser som svær viktig nemlig å være ute der ungdommene er og møte dem på deres arenaer.

62 60 Skjema for erklæring av samtykke Gjennom Regionprosjektet har ulike etater i Nesodden samarbeidet om å lage et samtykkeskjema, som kan brukes til bekymringsmeldinger og til å håndtere den vanskelige taushetsplikten. Ved å undertegne skjemaet fritar klienten instanser for taushetsplikten, slik at forskjellige etater kan utveksle informasjon seg imellom om personen. Etatene som er listet opp på skjemaet er; skolehelsetjenesten, helsestasjon, PPT, politiet, SLT-koordinator, Det Flyvende Korps, fastlegen, psykisk helsetjeneste for unge, barnevernet og sosialkontoret. Man krysser av for den eller de som skal fritas for taushetsplikten. Den etaten som først tar i bruk skjemaet, forplikter seg til å innhente foreldrenes samtykke til tverretatlig samarbeid. Denne etaten får altså ansvar for å ta initiativ til et tverretatlig samarbeid rundt ungdommen, og har ansvar for å innkalle til første samarbeidsmøte for avklaring og fordeling av oppgaver. Dette møtet skal finne sted på ansvarspersonens arbeidsplass første mulige virkedag, med andre ord umiddelbart etter at bekymringsmeldingen er registrert. Skjemaet inneholder også telefonliste til navngitte samarbeidspartnere. Nesodden har som intensjon at dette skjemaet skal erstatte andre skjemaer, og det skal ikke bare omfatte rusproblematikk. Skjemaet er nytt, og ennå ikke fullt innarbeidet i de forskjellige etatene som arbeider etter forskjellige lover, og som har ulik kultur for å involvere andre i et problem. Den første etaten som tok i bruk skjemaet, var politiet. En oppgave er å få alle i hjelpeapparatet til å tenke i samme bane tenke likt, reagere likt.

63 61 Videreføring krever dokumentrasjon For å sikre videreføring av tiltaket etter at midlene fra Regionprosjektet er brukt opp, legger korpset vekt på å dokumentere effekten av arbeidet. Det medfører en del kontorarbeid, utvikling av skjemaer rundt tiltak og prosjekter og rapportskriving. Dokumentasjon er viktig, sier Thomas Haugen, som ellers gir følgende råd til kommuner som tenker på å sette i verk en tilsvarende intervensjon blant ungdom i risikosonen: Skaff penger Ha forståelse for at det tar lang tid å utvikle et prosjekt Gi tiltaket en lokal tilpasning, ut fra kommunens spesielle forhold Jobb metodisk Etablér ei arbeidsgruppe rundt prosjektet

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne

Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene

Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene Praksis ved skjenkekontroll Reaksjonsmønster ved brudd på skjenkereglene Ansvar Bevillingshavers ansvar, jf. alkoholloven, alkoholforskriften og lovens forarbeider: Bevillingen skal utøves på en slik måte

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Kommunal salgs- og skjenkekontroll

Kommunal salgs- og skjenkekontroll Kommunal salgs- og skjenkekontroll Dick Ekeroth 10.12.2012 1 Ansvarlig Alkohol Håndtering 10.12.2012 2 Regjeringen vil Øke kravene til kommunenes kontroll med bevillinger Etablere en nasjonal norm/standard

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Hvordan markedsføre Det er mitt valg Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan

Detaljer