Fjerne fedre og nære mødre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjerne fedre og nære mødre"

Transkript

1 FoU rapport nr. 7/2009 Fjerne fedre og nære mødre Barns erfaringer med å ha liten kontakt med far Ann Christin Eklund Nilsen Solveig Sagatun Dag Ellingsen

2 Tittel Forfattere Fjerne fedre og nære mødre. Barns erfaringer med å ha liten kontakt med far Ann Christin Eklund Nilsen, Dag Ellingsen og Solveig Sagatun Rapport FoU-rapport nr. 7/2009 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Denne rapporten er basert på et delprosjekt innenfor forskningsprosjektet Barn som har liten kontakt med den ene forelderen som er utført av Agderforskning og Statistisk Sentralbyrå. Prosjektet består av tre deler: En kvantitativ del der man drøfter ulike mål for lite kontakt mellom samværsfedre og barn, samt ser på hvilke grupper av samværsfedre som har liten kontakt med barna sine. En litteraturgjennomgang av foreliggende forskning som omhandler konsekvenser for barn av lite kontakt med den ene forelderen. En kvalitativ studie av familier der det er liten kontakt mellom far og barn. I denne rapporten er det den kvalitative studien som er fokusert. Prosjektet er i sin helhet initiert og finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet. Solveig Sagatun ved Universitetet i Agder har vært faglig prosjektleder og veileder gjennom hele prosjektperioden, og har skrevet mesteparten av kapittel 2 samt deler av de andre kapitlene. Ann Christin Nilsen har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet; datainnsamling, analyse og skriving av rapport. Dag Ellingsen har bidratt med innspill gjennom hele prosjektperioden, og har skrevet kapitlene Anne Halvorsen har gjennomført tre av intervjuene. Anette Meling har bidratt med verdifulle innspill i prosjektets første fase, og har skrevet deler av teorikapittelet. Både Nilsen, Ellingsen, Meling og Halvorsen er ansatt ved Agderforskning. Bodil Lervik ved Vest-Agder familiekontor har bidratt med verdifulle innspill underveis og i prosjektets første fase. Samlet sett har denne forskergruppa bidratt til rapportens kvalitetssikring. Det har vært arrangert to treff mellom prosjektansvarlige i Agderforskning og Statistisk Sentralbyrå i løpet av prosjektperioden.

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG... 6 SUMMARY INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Problemstillinger Hvordan rapporten er lagt opp TEORETISK BAKGRUNN Metateoretisk ståsted Teorier om familie og samspill i familien Teorier om utvikling og omsorg Betydningen av far Oppsummering METODE Om datainnsamlingen Etiske vurderinger Utvalg og rekruttering FUNN Bakgrunn Forsørgelse Praktisk tilrettlegging Emosjonell støtte OPPSUMMERENDE DRØFTING LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON

6 Sammendrag Dette prosjektet er en kvalitativ undersøkelse som omhandler barns erfaringer med det å ha svært liten kontakt med far. Problemstillingene vi har arbeidet ut fra er 1) hvordan barn opplever det å vokse opp med liten eller ingen kontakt med far, 2) hvordan deres livsvilkår er i familier der far er fraværende, og 3) hvilke forhold som kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for barn som har liten eller ingen kontakt med far. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av kvalitative livsformsintervjuer med mødre og barn i åtte familier. I analysen tar vi utgangspunkt i et tredelt omsorgsbegrep som omfatter forsørgelse, praktisk tilrettelegging av hverdagen og emosjonell støtte. Barna i undersøkelsen har hatt ulik grad av kontakt med far. Tre av barna har aldri bodd sammen med far og har fedre som bor langt unna, to av barna har hatt sporadisk og sjelden kontakt med far, og tre av barna har gradvis fått mindre kontakt med far. I flere av tilfellene kommer det frem at far har relativt omfattende rusproblemer, som er en av grunnene til at kontakten er begrenset. Med ett unntak gir alle mødrene uttrykk for at de har eller har hatt en anstrengt økonomi, særlig i kjølvannet av et eventuelt brudd med barnas far. Mange av mødrene mottar kun minstebidrag, og noen opplevde en reduksjon i inntekten etter at de nye bidragsreglene ble innført, som har sammenheng med at fars bidragsevne ble lagt til grunn for fastsettelsen av bidragsbeløpet, Kun halvparten av mødrene er i fast arbeid. En mottar sosialhjelp. Mødrene anvender ulike strategier for å håndtere den dårlige økonomien, og alle gir uttrykk for at de klarer seg. Også barna tilpasser seg familiens økonomi ved å benytte strategier som å påta seg deltidsjobb, unngå å spørre etter penger, og lignende. De fleste av barna gir uttrykk for at de trives godt på skolen, i fritiden og blant venner, dog med noen unntak. Noen av mødrene gir uttrykk for at det i perioder har vært vanskelig å få hverdagslivet i familien til å gå i hop praktisk, men som for de økonomiske utfordringene er hovedbudskapet til mødrene at det går på et vis. Mødrene viser stor vilje til selvstendighet, men oppsøker ved behov hjelp blant venner og slekt. Ovenfor barna gir mødrene uttrykk for stor praktisk beredskapsvilje, i form av å være fysisk tilgjengelige for barna. Barna hjelper alle til hjemme, i varierende grad. 6

7 Mødrene og barna i undersøkelsen gir alle uttrykk for at de største utfordringene er knyttet til de emosjonelle forholdene. Alle barna i undersøkelsen gir uttrykk for et savn av far. Mens de barna som gradvis har fått mindre kontakt med far, og de barna som har hatt sjelden og sporadisk kontakt med far, knytter dette savnet til deres egen biologiske far, gir de barna som aldri har bodd med sin biologiske far snarere uttrykk for et savn av en farsfigur. Hos mange av barna utgjør bildet av far en idealisert størrelse, som synes å ha liten rot i virkeligheten. Barna gir videre uttrykk for ambivalente følelser i forhold til fedrene. Flere har opplevd stor skuffelse og bærer på et nag til faren, samtidig som de på ulikt vis unnskylder faren og forsøker å finne plausible forklaringer på hans fravær. Det er de barna som gradvis har fått mindre kontakt med far som synes å streve mest med savnet av far, og noen gir klart uttrykk for følelser som kan minne om sorg. Samlet sett kan det synes som om det ikke er fraværet av far som sådan som oppleves mest vanskelig for barna, men opplevelsen av å bli forlatt av far. Noen av barna har eller har hatt stefedre som de har hatt god kontakt med. Stefedrene er i disse tilfellene barnas sosiale fedre og viktige rollemodeller. Ved et brudd mellom barnets mor og stefar er det imidlertid fare for (og et eksempel i materialet på) at denne kontakten reduseres betydelig, ettersom relasjonen mellom stebarn og steforelder fra et juridisk ståsted er rettighetsløs (med mindre barnet har blitt adoptert av steforelderen). Barna har i liten grad fått emosjonell støtte av profesjonelle aktører, foruten de tilfellene der skolen eller oftest mødrene selv har oppsøkt hjelp på grunn av endringer i barnets adferd. Barna har imidlertid fortrolige blant venner og slekt. Det er likevel mødrene som i stort sett alle tilfellene er barnas nærmeste fortrolige. Relasjonen mellom barna og mødrene er preget av intimitet og gjensidighet. Mens mange av mødrene stiller spørsmål ved måten de utøver morsrollen på og gir uttrykk for en følelse av utilstrekkelighet, gir barna uttrykk for stor respekt og beundring for sine mødre. Vi finner at mødrene strekker seg langt i omsorgsutøvelsen og er i konstant beredskap ovenfor barna, både praktisk og emosjonelt. Dette kan anses som et gode for barna, samtidig som det innebærer en risiko for at barna tillegges et stort ansvar i å respondere på mors omsorgsutøvelse og bekrefte hennes rolle, samt at det kan innebære en viss selvutslettelse og slitasjeproblemer for mødrenes vedkommende. Basert på funnene i denne undersøkelsen finner vi grunn til å fremheve følgende tema som kan ha konsekvenser for politisk utforming og sosialt arbeid med barn som har liten kontakt med den ene forelderen: 7

8 - Bør det biologiske prinsipp til enhver tid være retningsgivende? I noen tilfeller synes ikke kontakten mellom barn og biologisk far å være til barnets beste, blant annet i de tilfellene der det forekommer rusproblematikk eller annen destruktiv adferd hos far. Spørsmålet er om disse fedrene kan, eller i det hele tatt bør, bringes på banen i forhold til barna. I forlengelsen av dette kan man vurdere et tilgjengelighetsprinsipp som kan bidra til at relasjoner utenom de rent biologiske blir anerkjent og eventuelt tillegges visse juridiske rettigheter. - Tilbys tilstrekkelig hjelp til barn i vanskelige livssituasjoner (som ved brudd mellom foreldrene eller foreldres fravær)? Flere av barna gir uttrykk for at de i liten grad har fått anledning til å snakke med noen profesjonelle hjelpere om sin livssituasjon. - Vi vil understreke betydningen av å anerkjenne innsatsen til mødre som i praksis er helt alene om omsorgen for barna. Tiltak som bidrar til å støtte opp under deres omsorgsfunksjon, i form av små tiltak, som tilbud om barnevakt, støttekontakt, samtalehjelp og lignende, kan bidra til å lette det praktiske hverdagslivet betraktelig, samt gi en langsiktig gevinst både for barna og mødrene. Flere mødre etterlyser mannlige støttepersoner til barna. - Endringen i bidragsreglene som har til hensikt å stimulere til økt kontakt mellom barn og samværsforelder slår uheldig ut for denne gruppen familier, der den ene av foreldrene i praksis er fraværende. Ettersom fraværet til fedrene i disse familiene ofte skyldes forhold som rus eller at de er bosatt i utlandet, har de gjerne liten bidragsevne. Familiene får dermed verken nytt godt av fordelen med å ha en tilstedeværende far eller fordelen av en reell økonomisk kompensasjon for den fraværende faren. 8

9 Summary This is a qualitative research project that focuses on children s experiences resulting from very limited contact with their fathers. The basic research questions we explore are: 1) what experiences/feelings do children have when they grow up with little or no contact with their father? 2) what circumstances prevail in a family where the father is absent and 3) what contributes to or hinders a good situation for children that have little or no contact with their father. The research will employ a qualitative lifestyle interview conducted with mothers and children in eight families. Our analysis is based on a three-part care concept that incorporates financial support, practical solutions to daily challenges, and emotional support. The children in the study have had different levels of contact with their fathers. Three of the children have never lived together with their fathers and these fathers live far away; two of the children have had sporadic and limited contact with their fathers, and three of the children have had steadily decreasing contact with their fathers. In many cases, it became clear that the father has a relatively serious drug-dependency problem and that this is the reason for the limited contact. With one exception, all the mothers pointed out that they have or have had tight budgets, especially in the wake of the break-up with the children s fathers. Many of the mothers only receive minimum level of support and some of them experience a reduction in income after the new allowance rules were implemented, rules connected to the policy of using the father s ability to pay as the basis for setting the level of support. Only half of the mothers have permanent jobs. One mother receives social assistance. The mothers adopt different strategies to deal with their bad financial situations and all of them maintain that they can make it. The children also adjust to the family s economic situation by taking part-time jobs, not asking for money at home, and the like. Most of the children say that they enjoy school, their free time and their friends, although there are some exceptions. Some of the mothers expressed the sentiment that it occasionally has been hard to get the practical, daily family life to function properly, but as for the financial difficulties the main message is that it works itself out somehow. The mothers express a strong desire for independence but seek help when necessary from friends and relatives. Towards the children, mothers express a strong, practical preparedness, reflected in their willingness to be physically available. All the children, to varying degrees, help out at home. 9

10 All of the mothers and children in the study maintain that the greatest challenges are the emotional ones. All of the children in the study expressed a longing for their fathers. However, the children who experience a steady decrease in contact with their father, and the children who have had sporadic and limited contact with their father couple this feeling of loss to their biological fathers, while those who have never lived with their biological fathers express a desire for a father-figure. Among many of the children, the image of the father takes on an idealized form that seems to have little connection with reality. The children simultaneously express ambivalent feelings concerning their fathers. Many have experienced deep disappointment and hold a grudge towards their father, while at the same time they seek in different ways to excuse the father and find plausible reasons for his absence. It is the children with steadily decreasing contact with their fathers who appear to have the toughest time with the absence and their emotions clearly reflect grief and loss. As a whole, it appears that the absence of the father is not the most difficult factor for the children, it is the rather the feeling of abandonment they experience. Some of the children have or have had stepfathers with whom they have good contact. The stepfathers are in these instances social fathers and important role models. There is one case where the break-up between a child s mother and the stepfather created a situation where their contact was reduced dramatically, since the relationship between the stepchild and the stepparent has no rights from a judicial standpoint (unless the child has been adopted by the stepparent). This highlights a real potential problem. The children have received little emotional support from professionals, except for the occasions where the school or, in most cases, the mother herself, sought out help because of a change in the child s behavior. The children, meanwhile, have confidence in their friends and relatives. That said, it is in the mothers in almost all cases that the children have the most trust. The relationship between the mothers and children are typically infused with intimacy and reciprocity. While many mothers question the way they fulfill their roles as mothers and express feelings of inadequacy, the children express deep respect and admiration for their mothers. We found that the mothers went a long way to carry out their caregiving responsibilities and were constantly available to the children, practically and emotionally. This can be considered a positive for the children, but at the same time there is an inherent risk that the children take on too much responsibility in order to support the mother in her role. The large demands the mother places on herself can also lead to exhaustion and a deprioritization of her own needs. 10

11 Based on the results of this study, we find grounds for elucidating the following themes that can have consequences in policy formation and social work with the children that have little contact with one of their parents: - Should the principal of biological rights always have priority? In some instances it appears that contact between the child and the biological father is not in the child s best interest, as in the cases where the father suffers from problems with addiction or other destructive tendencies. The question is whether these fathers can, or at all should be, included in a relationship with the child. As an extension of this proposition, it is possible to consider a principle of accessibility that can support recognition of relationships outside those that are purely biological and eventually to afford these relationships limited judicial rights. - Should children in difficult life situations be offered accessible help (such as with the break-up between parents or parental absence)? Many of the children feel that they did not have much opportunity to speak with a professional about their situation. - We want to emphasize the importance of recognition for mothers, who in practice are completely alone in the care of their children. Measures that can support them in their caregiver roll, albeit small ones, include babysitting, support contacts, emotional help, etc. These measures can contribute significantly to lightening the daily load and at the same time provide long term benefits both for the children and the mothers. Many of the mothers highlighted the need for adult male contacts for their children. - The change in the allowance rules, whose goal was to encourage increased contact between children and the visiting parent, has had unfortunate consequences for this group of families, where one parent is in effect absent. Since the absence of the fathers in these families is often the result of substance abuse or living abroad, they have little ability to offer financial support. The families therefore do not get to enjoy the advantages of having a father present nor the benefits of a real economic compensation for the absent father. 11

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er et uttalt politisk mål at barn skal ha god kontakt med begge foreldrene sine selv om foreldrene ikke bor sammen. Som målsetning henger dette sammen med den rådende likestillingsdiskursen som fokuserer på foreldrenes likeverdighet ovenfor barna. Selv om mor fremdeles ivaretar det meste av omsorgsoppgavene i de fleste familier (Kitterød 2002), har det vært en betydelig endring i arbeidsdelingen mellom foreldrene de siste tiår, i retning økt likestilling. Far har kommet mer på banen ovenfor barna, mens mor i større grad deltar i arbeidslivet på lik linje med far. Endrede kjønnsroller innebærer dermed også en endring i relasjonene mellom foreldre og mellom barn og henholdsvis mor og far. I de tilfellene mor og far bor hver for seg er det imidlertid fremdeles mest vanlig at barna bor mer hos mor enn hos far, til tross for økningen i delte bostedsløsninger. Når det fra politisk hold fokuseres på ivaretakelse av kontakten mellom far og barn også når det ikke er delte bostedsløsninger, har det sammenheng med en antakelse om at kontakten med far virker positivt for barna på flere felter. Mange undersøkelser støtter opp under denne antakelsen (Lamb og Tamis-Lemonda 2004; Pleck 1997; Radin et al. 1983) Bidragsreformen, som ble gjort gjeldende fra 2003, er et viktig bidrag for å fremme god kontakt mellom barn og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med (samværsforelderen), som i de aller fleste tilfellene er far. I motsetning til tidligere bidragsregler som kan sies å være basert på et forsørgingsprinsipp (at samværsforelderen skal bidra til barnas forsørgelse etter fastsatte rater), er det nye regelverket i større grad rettet mot omsorg i videre forstand. I tillegg til en deling av forsørgelsesbyrde legges det i det nye regelverket til rette for en deling av omsorg. Fra et normativt perspektiv er med andre ord mor og far ansett for å være like viktige for barna, uavhengig av om mor og far bor sammen eller ikke. I dette prosjektet setter vi fokus på det som tydelig avviker fra denne normen, og ser på de barna som har liten eller ingen kontakt med den ene forelderen. Ettersom dette i de aller fleste tilfellene vil være far, har vi valgt å avgrense undersøkelsen til å omhandle barn som har liten eller ingen kontakt med far. Denne avgrensningen begrunnes ut fra flere forhold. Andelen barn som vokser opp med liten kontakt med mor er så liten at det ville vært vanskelig å rekruttere informanter. Videre er det slik at morsfraværet i større grad skyl- 1

13 des mors manglende omsorgsevne enn det som er tilfellet der det er far som er fraværende. Mødre som ikke har omsorgsansvaret for barn viser seg også i praksis å se mye til barna (Kitterød 2006). Studier av årsaker til og erfaringer med morsfravær reiser dermed andre forskningsspørsmål enn det som er tilfellet i dette prosjektet. Det er imidlertid viktig å presisere at ved å fokusere på fars fravær og ikke mors fravær, kan denne undersøkelsen bidra til å befeste et stereotypt bilde av far som den som er fraværende. Det er en relativt liten gruppe barn som har liten eller ingen kontakt med far, avhengig av hvordan man definerer lite samvær 1. Vi har vært opptatt av å belyse hvordan situasjonen oppleves av barna, og hvordan barns livsvilkår er i slike familier. Vi spør også hvilke forhold som kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for denne gruppen av barn. Prosjektet har et eksplorerende preg og tar utgangspunkt i informantenes egne forståelser og forklaringer. Vi har bevisst lagt til grunn et aktørperspektiv der det er barnas stemme som står i sentrum. 1.2 Problemstillinger Gitt prosjektets eksplorerende karakter har vi arbeidet ut fra et sett åpne problemstillinger som kan oppsummeres i følgende tre spørsmål: Hvordan opplever barn det å vokse opp med liten eller ingen kontakt med far? Hvordan er barns livsvilkår i familier der far er fraværende? Hvilke forhold kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for barn som har liten eller ingen kontakt med far? For å belyse disse spørsmålene har vi tatt utgangspunkt i informantenes egne beskrivelser av deres hverdagspraksis. Temaer vi har vært opptatt av i intervjuene er praktiske/materielle forhold som påvirker barnas hverdag/livsvilkår (mors arbeidssituasjon, familiens økonomi, mors avlastningsmuligheter, samlivshistorikken mellom mor og far), relasjonelle forhold (forholdet mellom mor og barn, forholdet mellom far og barn, forholdet mellom mor og far, forholdet til venner og slekt), 1 I rapporten fra prosjektets kvantitative del beskrives ulike mål på samvær og omfanget av de ulike samværsmålene (Kitterød 2008). 2

14 emosjonelle forhold (savn og gleder, barnets trivsel knyttet til arenaene skole og fritid). For å få frem informantenes beskrivelser, refleksjoner og tanker rundt disse spørsmålene har vi tatt utgangspunkt i en måte å intervjue på som omtales som livsformsintervju, som vi beskriver nærmere i rapportens metodekapittel. I analysen anvender vi et tredelt omsorgsbegrep som omfatter forsørgelse, praktisk tilrettelegging og emosjonell støtte. Dette beskrives nærmere senere i rapporten. 1.3 Hvordan rapporten er lagt opp I neste kapittel tar vi for oss en del teori som anvendes i analysen samt foreliggende litteratur over forskning som omhandler fars rolle og betydningen av fars fravær. Deretter kommer et metodekapittel der vi beskriver hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført og hvilke vurderinger som har blitt lagt til grunn for gjennomføringen. Kapittel 4 utgjør rapportens hoveddel. Her redegjør vi for funn i det empiriske materialet knyttet opp til problemstillingene. I kapittel 5 diskuterer vi hovedfunn og løfter frem noen problemstillinger som springer ut fra funnene i datamaterialet. 3

15 2 Teoretisk bakgrunn 2.1 Metateoretisk ståsted Ettersom hensikten med forskningsprosjektet er å utforske og forstå hverdagslivet til barn, samspillet mellom mødre og barn, samt samspillet mellom fedre og barn når barn har lite kontakt med fedre etter samlivsbrudd lener vi oss til sosialkonstruksjonisme som metateoretisk kunnskapskilde. Inspirert av sosialkonstruksjonistiske tilnærminger utforskes mødre og barn, som noen som handler, ønsker, vil noe, opplever og skaper mening - som sosiale deltakere i sin konkrete verden (Wertsch 1991). Denne tilnærmingen ansporer til å anerkjenne den erfaringsbaserte kunnskapen til mødrene og barna som avgjørende kilder til informasjon. Den ansporer også til å anvende en metode for dataproduksjon som legger til rette for at erfaringer kommer fram på en måte som åpner for å utforske og å forstå samspill. Utgangspunktet i sosialkonstruksjonistiske tilnærminger er at det finnes ulike måter å se verden på, og at oppfatningene vil være preget av eget ståsted og ulike typer kunnskap og erfaringer. I en kulturell sammenheng, med forskjellige bilder av å være mor og far, skaper de mening, og de gjør det på en personlig måte i samspill med andre (Wertsch 1991). Begrepet sosialkonstruksjonisme har den fordelen at det kan brukes som verb. Når vi for eksempel sier at en person konstruerer seg selv og sine omgivelser, blir begrepet prosessuelt og dynamisk. Konstruksjonister er opptatt av kreative, formende eller konstruerende aktiviteter. Begrepet brukes av forskere både om aktørenes handling/praksis og språklige ytringer (Nilsen 2000). I dette forskningsprosjektet om barn som har lite kontakt med fedrene er hovedfokus på handling/praksis med andre ord på hva som foregår i hverdagslivet til barna, i relasjonen til mødrene, fedrene og andre slik mødre og barn forteller om det. Fedrene er ikke intervjuet i denne undersøkelsen. Aktørperspektiv Oddbjørg Skjær Ulvik argumenterer i en artikkel om kunnskap for et seinmoderne barnevern for at det er kunnskapsmessig nødvendig å utforske hvordan barn forstår og utnytter sitt handlingsrom som barn generelt, og som barnevernsbarn spesielt. Slik kunnskap må søkes lokalt og spesifikt. Å etterlyse forskning som rommer deltakernes meningskonstruksjon har således ikke utelukkende en demokratisk eller politisk begrunnelse i empowerment, 4

16 selv om slike begrunnelser er viktige nok, det har snarere en kunnskapsmessig begrunnelse. Generalisert kunnskap, om for eksempel fornøydhetsgrad, kan aldri oppheve behovet for lokal analyse, for utforsking av den enkelte sak, eller for bestrebelser på å forstå det unike, det særegne ved situasjonen en står overfor (Ulvik 2009). På samme måte kan det uttrykkes at det er kunnskapsmessig nødvendig å utforske lokalt og spesifikt hvordan barn forstår sin situasjon og hvordan de utnytter sitt handlingsrom når de har lite kontakt med faren. Generalisert kunnskap om hvordan barn opplever sitt hverdagsliv når de har lite kontakt med den ene forelderen, oftest faren, kan med andre ord ikke erstatte kunnskapen om det unike og særegne i det enkeltes barns opplevelser og erfaringer. Vi ser det imidlertid som viktig å trekke på flere tilnærminger og forståelsesmåter. Derfor har vi også gjengitt generalisert kunnskap om barn som erfarer skilsmisser, fedre med liten kontakt med barn osv. 2.2 Teorier om familie og samspill i familien En normativ familiemodell Hva er en familie? De aller fleste barn og unge i dag vokser opp i det sosiale systemet som kalles familie. Familier kan ses på som et sett av relasjoner mellom mennesker, for eksempel foreldre, foreldre og barn og søskenrelasjoner. I følge Moxnes (1990) er familien både en institusjon og en ideologi. Familien som institusjon består av ideer eller regler om hvordan familier skal dannes og opprettholdes, og om hvordan arbeidsoppgaver skal fordeles mellom familie og det øvrige samfunn og innad i familien. Ideene blir omsatt til praksis i familien, og ved å studere familiemedlemmers atferd eller spørre dem om hva en familie er, kan vi få tak i de ideene som utgjør familien som institusjon. Når familien som institusjon defineres som et sett av ideer om hvordan familien bør være, mener Moxnes at familien også kan være ideologi. Et familieideal som familieforskere ofte refererer til er 1940, -50 og -60- tallets kjernefamilie med mor, far og barn, hvor far stod for forsørgelsen og mor for omsorgen av barna. Strukturfunksjonalister som Talcott Parsons mente at kjernefamilien, med foreldres komplementære roller, var den høyt spesialiserte familietype som var perfekt tilpasset det industrialiserte kapitalistiske samfunn (ibid). Ideologien kommer til syne ved at en slik familietype gjøres til noe naturlig, ideelt og nødvendig. Parsons perspektiv har fremdeles en viss gyldighet, om ikke i praksis så i alle fall som forestilling eller ideal. Den norma- 5

17 tive familiemodellen er med andre ord en kjernefamilie bestående av mor, far og barn. Det er med utgangspunkt i denne normative modellen for hva en familie er og bør være, vi blir oppmerksom på de familiemodellene som avviker. Vår undersøkelse må med andre ord ses i sammenheng med og speiles opp mot hva som er de rådende normative forventningene. Slike idealiserte familie- og farsbilder brukes av flere av barna i denne undersøkelsen. Familien som institusjon og ideal er imidlertid ikke statisk. Endringer i familier og i samfunnet for øvrig har medført nye ideer om hva en familie kan og bør være. Med stadig nye familiekonstellasjoner har det også kommet nye problemstillinger og utfordringer. Den økende forekomsten av samlivsbrudd har for eksempel bidradd til at foreldre må ta stilling til spørsmål om barnets bosted og samværsordninger, de må forholde seg til økonomi og forsørgelse på en annen måte enn før. Mange barn og unge går gjennom flere faser i barndommen med store forandringer, og de må forvente å ha hjemmet sitt i mer enn ett hushold. Selv om det i løpet av det siste tiåret har blitt satt mer fokus på konsekvensene av samlivsbrudd for barn, vet vi fortsatt lite om langtidseffektene av dette for barn (Størksen et al. 2005). Når familien beskrives som en institusjon eller en ideologi, kan det lett bli slik at familiens sosiale system oppfattes som enhetlig, harmonisk og velfungerende. Imidlertid er det slik at familierelasjoner også kan være preget av konflikter, vold, rusmisbruk, seksuelt misbruk av barn eller liknende. Giddens har beskrevet dette som the dark side of the family (Giddens 1989), og understreket at hjemmet er det farligste stedet i det moderne samfunn på grunn av utbredelsen av slik destruktiv atferd der. Som vi vil komme inn på i den empiriske delen av rapporten ser vi spor av dette i vårt materiale. Spørsmålet man kan stille seg er hva det gjør med barn å vokse opp i hjem preget av slik adferd. Betydningen av barndommen Det er en klar oppfatning at familiebakgrunn spiller en meget viktig rolle for hvordan mennesker håndterer livet sitt. Familien er i de fleste tilfeller barnets signifikante andre (Mead 1972), og står for primærsosialiseringen der barnet lærer å se seg selv som en del av et fellesskap med de til enhver tid gjeldende normer og forventninger. Giddens hevder at en del av forklaringen på hvordan mennesker mestrer utfordringene i samfunnet, finnes i barndomserfaringene. Foreldre skaper en følelse av tillit hos sine barn som utgjør fundamentet for barnets identitetsfølelse (Giddens 1997). Han legger således stor vekt på foreldrenes og famili- 6

18 ens betydning for å skape en trygg relasjon mellom dem og barnet (ontologisk trygghet). Det legges på den måten et psykologisk grunnlag for at individer kan gå inn i nye og ukjente situasjoner med en tillit til omgivelsene og en evne til å takle nye utfordringer (Heggen 2004). Når barn eller ungdom møter vanskelige øyeblikk i livet, for eksempel når barn eller ungdom må bytte skole eller opplever samlivsbrudd blant foreldre, eller når et familiemedlem dør, så vil det trygge barnet være mer robust enn et barn som ikke har fått den samme ontologiske tryggheten (ibid). Det emosjonelle arbeidet som utøves i familien er et sentralt punkt for mange av informantene i vår undersøkelse. I vår undersøkelse er et sentralt spørsmål hvordan omsorgsfunksjonene ivaretas når mor i praksis er så godt som alene om omsorgen. Vi vil derfor se nærmere på forskning som omhandler hvilke omsorgs(roller) oppgaver far ivaretar, og deretter hvilke konsekvenser det har når far ikke ivaretar disse funksjonene. Først vil vi imidlertid sette fokus på forståelser av samhandling mellom barn og voksne i moderne familier, samt forståelser av utvikling og omsorg Samspill mellom barn og foreldre i forhandlingsfamilien Moderne familier har blitt betegnet som forhandlingsfamilier (Frønes 2003) og symmetriske familier (Jørgensen 1999). Betegnelsene viser til hvordan relasjonene mellom familiemedlemmene arter seg. Det tradisjonelle familiehierarkiet der hovedforsørgeren, som vanligvis var far, ble regnet som familiens overhode, har blitt erstattet av familier med mer symmetriske relasjoner. Dette har sammenheng med endringer i kjønnsrollemønsteret, endringer i livsfasene, en økende demokratisering i samfunnet, og et endret syn på barndom. Den moderne familien har blitt en demokratisk enhet der beslutninger i stor grad nås ved hjelp av forhandlinger. Dette stiller nye krav til familiemedlemmenes forhandlingskompetanse, og innebærer samtidig en økt bevissthet og respekt for de ulike aktørenes subjektivitet, også med hensyn til barn. Endringen i fokus har kommet til syne i forskningen der det har vært en utvikling fra å studere barn som del av en familie til også å studere barn som selvstendig kategori. Dette prosjektet er et eksempel på nettopp det. Det som er interessant i forbindelse med dette er hvordan disse samfunnsendringene har bidratt til å endre forholdet mellom foreldre og barn. Flere teoretikere har pekt på at det moderne samfunn innebærer en økende intimitet i relasjonene, der foreldreskap i stor grad er emosjonelt fundert (Giddens 1991, 1993; Gerhards 1988). Kategoriene barn og voksen blir innenfor en 7

19 slik forståelse mindre relevante, og barnets selvstendige og subjektive posisjon i familien fremheves. Dette har bidratt til et sterkere barneperspektiv der barnet anses som en aktør som ikke bare mottar omsorg og er gjenstand for andres arbeids- og sosialiseringsinnsats, men som også yter omsorg og bidrar praktisk og emosjonelt til fellesskapet. Det kan stilles spørsmål ved om selve betydningskategoriene barn og voksen til en viss grad oppløses og blir irrelevante innenfor denne forståelsesmåten av relasjoner. Samtidig vil barnets avhengighet og underlegenhet i forhold til voksne fremstå som mindre synlig innenfor denne forståelsesmåten. På den ene siden framstår barnet sterkere som individ og relasjonspartner, på den andre siden blir maktdifferansen mellom familiære relasjonspartnere fra ulike generasjonsmessige kategorier tildekket. Slik nedtones forskjellene mellom voksne og barn (Sagatun 2008, Ulvik 2002). I denne undersøkelsen har vi vært opptatt av å synliggjøre barna som aktører, både ved å inkludere dem som informanter og ved å sette et eksplisitt fokus på barna både som yter- og mottaker i samspillet med mødrene og søsken. Vi vil også ha oppmerksomheten mot å synliggjøre betydningen av ulikhet i de generasjonsmessige posisjonene til voksne og barn. 2.3 Teorier om utvikling og omsorg Forståelser av utvikling Innenfor psykologifeltet er den psykologiske essenstenkningen i den tradisjonelle utviklingspsykologien sosialkonstruksjonistenes angrepspunkt. I den tradisjonelle utviklingspsykologien antas det at alle barn må gå igjennom bestemte trinn og utføre sine utviklingsoppgaver for å bli en `normal` voksen. Disse oppgavene assosieres med fysiologiske utviklingstrinn som barn må gjennomgå, og får dermed status som essensielle og universelle trekk ved utvikling. Shweders (1990) bilde om at (nesten) alle mennesker har en liten motor som driver utviklingen framover etter en oppskrift, er uttrykk for en tenkning omkring slike universelle utviklingsforløp. Parallelt med de dominerende utviklingsteoriene har det lenge eksistert alternative modeller. Vi har for eksempel teoretikere som Mead (1972) og Vygotskij (1978) som deler en forståelse av individet som grunnleggende sosialt, på den måten at interaksjon med andre mennesker betraktes som en fo- 8

20 rutsetning for individuell utvikling. Selv om de ikke representerer noen enhetlig faglig tradisjon, ble det på 1970-tallet dannet miljøer for en kulturinkluderende utviklingspsykologi i kjølvannet av at Vygotskijs tenkning ble kjent i Europa. Disse kulturhistoriske skolene har en kontekstuelt, relasjonelt og samfunnsforankret forståelse av utvikling (Toverud et al. 2002). Hanne Haavind legger til grunn et slikt alternativt perspektiv til den type utviklingsbegrep som er basert på den individualiserte utviklingstankegangen i en lineær årsak-virkning modell innefor den tradisjonelle utviklingspsykologien. Hun beskriver utvikling som en relativ bevegelse i retning av større gjensidighet, økt ansvar for egne funksjoner og for konsekvensene av egne handlinger (Haavind 1987). En lineær årsak-virknings-modell for utvikling fanger ikke opp samspillprosessens gjensidighet, slik denne alternative forståelsen av utvikling gjør. Når retningen for den utviklingsmessige bevegelsen forstås som individets voksende evne til å forstå seg selv i relasjon til andre og til å forholde seg stadig mer hensiktsmessig til andre, er oppmerksomheten rettet mot at utvikling handler om en bevegelse i retning av større gjensidighet. Det dreier seg om en prosess der individets forståelse av seg selv som jeg og som deltaker i sin sosiokulturelle kontekst, dvs. som en av oss, stadig utvides (Gulbrandsen 1998). Oppvekst involverer etablering av en identitet. Gjennom oppdragelse og samspill med andre formidles relevante trekk ved felleskulturen, og barn og unge blir gjort til kompetente aktører i de sosiale landskapene de beveger seg i. Et viktig aspekt ved en slik forståelse av utvikling er at barnet/ungdommen selv øver innflytelse på sine omgivelser. De er aktive medskapere av seg selv, ikke passive mottakere av påvirkninger. Dypt engasjerte i samhandling med omgivelsene `gjør de seg større` (Sagatun 2005, 2008), noe som betegnes som selvsosialisering (Dencik 1999). Fordelen ved å se på utvikling, ved hjelp av begrepet å gjøre seg større (doing) fremfor begrepet å bli større (being), er at denne vridningen i det teoretiske grepet bidrar til at aktørperspektivet tas på alvor. Det blir enklere å ta på alvor at å være menneske, er å være meningsskapende (Bruner 1990). Tradisjonell psykologi med en årsak virknings-modell har preget vår måte å forstå oss selv og andre på. Selv om denne forståelsen fortsatt er sterkt rådende har det gått en bevegelse innenfor psykologifaget fra et slikt deterministisk perspektiv til et konstruksjonistisk perspektiv på mennesket, og det innebærer et optimistisk syn på utvikling og endringsmuligheter (Sagatun 2005). Utvikling betraktes som samskapte lokale prosesser som gir det enkelte mennesket muligheter for selvskaping som noe som pågår gjennom hele livet, ikke som naturlige prosesser med universell gyldighet. Fokus er 9

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven?

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? av Tom Rath Co-author of How full is your bucket? oversatt av Kristin Vislie, Coach og partner i HumanKapitalGruppen Er Gallup i mot

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Rapporter. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

Rapporter. Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter Reports 2015/2 Jan Lyngstad, Ragni Hege Kitterød, Hilde Lidén og Kenneth Aarskaug Wiik Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Rapporter 2015/2 Jan

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen Jenter og gutters hverdagsliv Ann Christin Nilsen Om undersøkelsen (1) Formål med undersøkelsen er få økt kunnskap om barns levekår og hverdagsliv i Agder Analysert langs dimensjonene å ha, å være og å

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning

Forsørgelse i menns hverdag. May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Forsørgelse i menns hverdag May-Linda Magnussen, Stipendiat Agderforskning Innledning Etter flere tiår med likestillingspolitikk er menn fremdeles ofte familiens hovedforsørger. Dette vises på mye forskjellig

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Reform ressurssenter for menn har i brev

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer