Fjerne fedre og nære mødre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjerne fedre og nære mødre"

Transkript

1 FoU rapport nr. 7/2009 Fjerne fedre og nære mødre Barns erfaringer med å ha liten kontakt med far Ann Christin Eklund Nilsen Solveig Sagatun Dag Ellingsen

2 Tittel Forfattere Fjerne fedre og nære mødre. Barns erfaringer med å ha liten kontakt med far Ann Christin Eklund Nilsen, Dag Ellingsen og Solveig Sagatun Rapport FoU-rapport nr. 7/2009 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Denne rapporten er basert på et delprosjekt innenfor forskningsprosjektet Barn som har liten kontakt med den ene forelderen som er utført av Agderforskning og Statistisk Sentralbyrå. Prosjektet består av tre deler: En kvantitativ del der man drøfter ulike mål for lite kontakt mellom samværsfedre og barn, samt ser på hvilke grupper av samværsfedre som har liten kontakt med barna sine. En litteraturgjennomgang av foreliggende forskning som omhandler konsekvenser for barn av lite kontakt med den ene forelderen. En kvalitativ studie av familier der det er liten kontakt mellom far og barn. I denne rapporten er det den kvalitative studien som er fokusert. Prosjektet er i sin helhet initiert og finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet. Solveig Sagatun ved Universitetet i Agder har vært faglig prosjektleder og veileder gjennom hele prosjektperioden, og har skrevet mesteparten av kapittel 2 samt deler av de andre kapitlene. Ann Christin Nilsen har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet; datainnsamling, analyse og skriving av rapport. Dag Ellingsen har bidratt med innspill gjennom hele prosjektperioden, og har skrevet kapitlene Anne Halvorsen har gjennomført tre av intervjuene. Anette Meling har bidratt med verdifulle innspill i prosjektets første fase, og har skrevet deler av teorikapittelet. Både Nilsen, Ellingsen, Meling og Halvorsen er ansatt ved Agderforskning. Bodil Lervik ved Vest-Agder familiekontor har bidratt med verdifulle innspill underveis og i prosjektets første fase. Samlet sett har denne forskergruppa bidratt til rapportens kvalitetssikring. Det har vært arrangert to treff mellom prosjektansvarlige i Agderforskning og Statistisk Sentralbyrå i løpet av prosjektperioden.

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG... 6 SUMMARY INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Problemstillinger Hvordan rapporten er lagt opp TEORETISK BAKGRUNN Metateoretisk ståsted Teorier om familie og samspill i familien Teorier om utvikling og omsorg Betydningen av far Oppsummering METODE Om datainnsamlingen Etiske vurderinger Utvalg og rekruttering FUNN Bakgrunn Forsørgelse Praktisk tilrettlegging Emosjonell støtte OPPSUMMERENDE DRØFTING LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON

6 Sammendrag Dette prosjektet er en kvalitativ undersøkelse som omhandler barns erfaringer med det å ha svært liten kontakt med far. Problemstillingene vi har arbeidet ut fra er 1) hvordan barn opplever det å vokse opp med liten eller ingen kontakt med far, 2) hvordan deres livsvilkår er i familier der far er fraværende, og 3) hvilke forhold som kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for barn som har liten eller ingen kontakt med far. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av kvalitative livsformsintervjuer med mødre og barn i åtte familier. I analysen tar vi utgangspunkt i et tredelt omsorgsbegrep som omfatter forsørgelse, praktisk tilrettelegging av hverdagen og emosjonell støtte. Barna i undersøkelsen har hatt ulik grad av kontakt med far. Tre av barna har aldri bodd sammen med far og har fedre som bor langt unna, to av barna har hatt sporadisk og sjelden kontakt med far, og tre av barna har gradvis fått mindre kontakt med far. I flere av tilfellene kommer det frem at far har relativt omfattende rusproblemer, som er en av grunnene til at kontakten er begrenset. Med ett unntak gir alle mødrene uttrykk for at de har eller har hatt en anstrengt økonomi, særlig i kjølvannet av et eventuelt brudd med barnas far. Mange av mødrene mottar kun minstebidrag, og noen opplevde en reduksjon i inntekten etter at de nye bidragsreglene ble innført, som har sammenheng med at fars bidragsevne ble lagt til grunn for fastsettelsen av bidragsbeløpet, Kun halvparten av mødrene er i fast arbeid. En mottar sosialhjelp. Mødrene anvender ulike strategier for å håndtere den dårlige økonomien, og alle gir uttrykk for at de klarer seg. Også barna tilpasser seg familiens økonomi ved å benytte strategier som å påta seg deltidsjobb, unngå å spørre etter penger, og lignende. De fleste av barna gir uttrykk for at de trives godt på skolen, i fritiden og blant venner, dog med noen unntak. Noen av mødrene gir uttrykk for at det i perioder har vært vanskelig å få hverdagslivet i familien til å gå i hop praktisk, men som for de økonomiske utfordringene er hovedbudskapet til mødrene at det går på et vis. Mødrene viser stor vilje til selvstendighet, men oppsøker ved behov hjelp blant venner og slekt. Ovenfor barna gir mødrene uttrykk for stor praktisk beredskapsvilje, i form av å være fysisk tilgjengelige for barna. Barna hjelper alle til hjemme, i varierende grad. 6

7 Mødrene og barna i undersøkelsen gir alle uttrykk for at de største utfordringene er knyttet til de emosjonelle forholdene. Alle barna i undersøkelsen gir uttrykk for et savn av far. Mens de barna som gradvis har fått mindre kontakt med far, og de barna som har hatt sjelden og sporadisk kontakt med far, knytter dette savnet til deres egen biologiske far, gir de barna som aldri har bodd med sin biologiske far snarere uttrykk for et savn av en farsfigur. Hos mange av barna utgjør bildet av far en idealisert størrelse, som synes å ha liten rot i virkeligheten. Barna gir videre uttrykk for ambivalente følelser i forhold til fedrene. Flere har opplevd stor skuffelse og bærer på et nag til faren, samtidig som de på ulikt vis unnskylder faren og forsøker å finne plausible forklaringer på hans fravær. Det er de barna som gradvis har fått mindre kontakt med far som synes å streve mest med savnet av far, og noen gir klart uttrykk for følelser som kan minne om sorg. Samlet sett kan det synes som om det ikke er fraværet av far som sådan som oppleves mest vanskelig for barna, men opplevelsen av å bli forlatt av far. Noen av barna har eller har hatt stefedre som de har hatt god kontakt med. Stefedrene er i disse tilfellene barnas sosiale fedre og viktige rollemodeller. Ved et brudd mellom barnets mor og stefar er det imidlertid fare for (og et eksempel i materialet på) at denne kontakten reduseres betydelig, ettersom relasjonen mellom stebarn og steforelder fra et juridisk ståsted er rettighetsløs (med mindre barnet har blitt adoptert av steforelderen). Barna har i liten grad fått emosjonell støtte av profesjonelle aktører, foruten de tilfellene der skolen eller oftest mødrene selv har oppsøkt hjelp på grunn av endringer i barnets adferd. Barna har imidlertid fortrolige blant venner og slekt. Det er likevel mødrene som i stort sett alle tilfellene er barnas nærmeste fortrolige. Relasjonen mellom barna og mødrene er preget av intimitet og gjensidighet. Mens mange av mødrene stiller spørsmål ved måten de utøver morsrollen på og gir uttrykk for en følelse av utilstrekkelighet, gir barna uttrykk for stor respekt og beundring for sine mødre. Vi finner at mødrene strekker seg langt i omsorgsutøvelsen og er i konstant beredskap ovenfor barna, både praktisk og emosjonelt. Dette kan anses som et gode for barna, samtidig som det innebærer en risiko for at barna tillegges et stort ansvar i å respondere på mors omsorgsutøvelse og bekrefte hennes rolle, samt at det kan innebære en viss selvutslettelse og slitasjeproblemer for mødrenes vedkommende. Basert på funnene i denne undersøkelsen finner vi grunn til å fremheve følgende tema som kan ha konsekvenser for politisk utforming og sosialt arbeid med barn som har liten kontakt med den ene forelderen: 7

8 - Bør det biologiske prinsipp til enhver tid være retningsgivende? I noen tilfeller synes ikke kontakten mellom barn og biologisk far å være til barnets beste, blant annet i de tilfellene der det forekommer rusproblematikk eller annen destruktiv adferd hos far. Spørsmålet er om disse fedrene kan, eller i det hele tatt bør, bringes på banen i forhold til barna. I forlengelsen av dette kan man vurdere et tilgjengelighetsprinsipp som kan bidra til at relasjoner utenom de rent biologiske blir anerkjent og eventuelt tillegges visse juridiske rettigheter. - Tilbys tilstrekkelig hjelp til barn i vanskelige livssituasjoner (som ved brudd mellom foreldrene eller foreldres fravær)? Flere av barna gir uttrykk for at de i liten grad har fått anledning til å snakke med noen profesjonelle hjelpere om sin livssituasjon. - Vi vil understreke betydningen av å anerkjenne innsatsen til mødre som i praksis er helt alene om omsorgen for barna. Tiltak som bidrar til å støtte opp under deres omsorgsfunksjon, i form av små tiltak, som tilbud om barnevakt, støttekontakt, samtalehjelp og lignende, kan bidra til å lette det praktiske hverdagslivet betraktelig, samt gi en langsiktig gevinst både for barna og mødrene. Flere mødre etterlyser mannlige støttepersoner til barna. - Endringen i bidragsreglene som har til hensikt å stimulere til økt kontakt mellom barn og samværsforelder slår uheldig ut for denne gruppen familier, der den ene av foreldrene i praksis er fraværende. Ettersom fraværet til fedrene i disse familiene ofte skyldes forhold som rus eller at de er bosatt i utlandet, har de gjerne liten bidragsevne. Familiene får dermed verken nytt godt av fordelen med å ha en tilstedeværende far eller fordelen av en reell økonomisk kompensasjon for den fraværende faren. 8

9 Summary This is a qualitative research project that focuses on children s experiences resulting from very limited contact with their fathers. The basic research questions we explore are: 1) what experiences/feelings do children have when they grow up with little or no contact with their father? 2) what circumstances prevail in a family where the father is absent and 3) what contributes to or hinders a good situation for children that have little or no contact with their father. The research will employ a qualitative lifestyle interview conducted with mothers and children in eight families. Our analysis is based on a three-part care concept that incorporates financial support, practical solutions to daily challenges, and emotional support. The children in the study have had different levels of contact with their fathers. Three of the children have never lived together with their fathers and these fathers live far away; two of the children have had sporadic and limited contact with their fathers, and three of the children have had steadily decreasing contact with their fathers. In many cases, it became clear that the father has a relatively serious drug-dependency problem and that this is the reason for the limited contact. With one exception, all the mothers pointed out that they have or have had tight budgets, especially in the wake of the break-up with the children s fathers. Many of the mothers only receive minimum level of support and some of them experience a reduction in income after the new allowance rules were implemented, rules connected to the policy of using the father s ability to pay as the basis for setting the level of support. Only half of the mothers have permanent jobs. One mother receives social assistance. The mothers adopt different strategies to deal with their bad financial situations and all of them maintain that they can make it. The children also adjust to the family s economic situation by taking part-time jobs, not asking for money at home, and the like. Most of the children say that they enjoy school, their free time and their friends, although there are some exceptions. Some of the mothers expressed the sentiment that it occasionally has been hard to get the practical, daily family life to function properly, but as for the financial difficulties the main message is that it works itself out somehow. The mothers express a strong desire for independence but seek help when necessary from friends and relatives. Towards the children, mothers express a strong, practical preparedness, reflected in their willingness to be physically available. All the children, to varying degrees, help out at home. 9

10 All of the mothers and children in the study maintain that the greatest challenges are the emotional ones. All of the children in the study expressed a longing for their fathers. However, the children who experience a steady decrease in contact with their father, and the children who have had sporadic and limited contact with their father couple this feeling of loss to their biological fathers, while those who have never lived with their biological fathers express a desire for a father-figure. Among many of the children, the image of the father takes on an idealized form that seems to have little connection with reality. The children simultaneously express ambivalent feelings concerning their fathers. Many have experienced deep disappointment and hold a grudge towards their father, while at the same time they seek in different ways to excuse the father and find plausible reasons for his absence. It is the children with steadily decreasing contact with their fathers who appear to have the toughest time with the absence and their emotions clearly reflect grief and loss. As a whole, it appears that the absence of the father is not the most difficult factor for the children, it is the rather the feeling of abandonment they experience. Some of the children have or have had stepfathers with whom they have good contact. The stepfathers are in these instances social fathers and important role models. There is one case where the break-up between a child s mother and the stepfather created a situation where their contact was reduced dramatically, since the relationship between the stepchild and the stepparent has no rights from a judicial standpoint (unless the child has been adopted by the stepparent). This highlights a real potential problem. The children have received little emotional support from professionals, except for the occasions where the school or, in most cases, the mother herself, sought out help because of a change in the child s behavior. The children, meanwhile, have confidence in their friends and relatives. That said, it is in the mothers in almost all cases that the children have the most trust. The relationship between the mothers and children are typically infused with intimacy and reciprocity. While many mothers question the way they fulfill their roles as mothers and express feelings of inadequacy, the children express deep respect and admiration for their mothers. We found that the mothers went a long way to carry out their caregiving responsibilities and were constantly available to the children, practically and emotionally. This can be considered a positive for the children, but at the same time there is an inherent risk that the children take on too much responsibility in order to support the mother in her role. The large demands the mother places on herself can also lead to exhaustion and a deprioritization of her own needs. 10

11 Based on the results of this study, we find grounds for elucidating the following themes that can have consequences in policy formation and social work with the children that have little contact with one of their parents: - Should the principal of biological rights always have priority? In some instances it appears that contact between the child and the biological father is not in the child s best interest, as in the cases where the father suffers from problems with addiction or other destructive tendencies. The question is whether these fathers can, or at all should be, included in a relationship with the child. As an extension of this proposition, it is possible to consider a principle of accessibility that can support recognition of relationships outside those that are purely biological and eventually to afford these relationships limited judicial rights. - Should children in difficult life situations be offered accessible help (such as with the break-up between parents or parental absence)? Many of the children feel that they did not have much opportunity to speak with a professional about their situation. - We want to emphasize the importance of recognition for mothers, who in practice are completely alone in the care of their children. Measures that can support them in their caregiver roll, albeit small ones, include babysitting, support contacts, emotional help, etc. These measures can contribute significantly to lightening the daily load and at the same time provide long term benefits both for the children and the mothers. Many of the mothers highlighted the need for adult male contacts for their children. - The change in the allowance rules, whose goal was to encourage increased contact between children and the visiting parent, has had unfortunate consequences for this group of families, where one parent is in effect absent. Since the absence of the fathers in these families is often the result of substance abuse or living abroad, they have little ability to offer financial support. The families therefore do not get to enjoy the advantages of having a father present nor the benefits of a real economic compensation for the absent father. 11

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er et uttalt politisk mål at barn skal ha god kontakt med begge foreldrene sine selv om foreldrene ikke bor sammen. Som målsetning henger dette sammen med den rådende likestillingsdiskursen som fokuserer på foreldrenes likeverdighet ovenfor barna. Selv om mor fremdeles ivaretar det meste av omsorgsoppgavene i de fleste familier (Kitterød 2002), har det vært en betydelig endring i arbeidsdelingen mellom foreldrene de siste tiår, i retning økt likestilling. Far har kommet mer på banen ovenfor barna, mens mor i større grad deltar i arbeidslivet på lik linje med far. Endrede kjønnsroller innebærer dermed også en endring i relasjonene mellom foreldre og mellom barn og henholdsvis mor og far. I de tilfellene mor og far bor hver for seg er det imidlertid fremdeles mest vanlig at barna bor mer hos mor enn hos far, til tross for økningen i delte bostedsløsninger. Når det fra politisk hold fokuseres på ivaretakelse av kontakten mellom far og barn også når det ikke er delte bostedsløsninger, har det sammenheng med en antakelse om at kontakten med far virker positivt for barna på flere felter. Mange undersøkelser støtter opp under denne antakelsen (Lamb og Tamis-Lemonda 2004; Pleck 1997; Radin et al. 1983) Bidragsreformen, som ble gjort gjeldende fra 2003, er et viktig bidrag for å fremme god kontakt mellom barn og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med (samværsforelderen), som i de aller fleste tilfellene er far. I motsetning til tidligere bidragsregler som kan sies å være basert på et forsørgingsprinsipp (at samværsforelderen skal bidra til barnas forsørgelse etter fastsatte rater), er det nye regelverket i større grad rettet mot omsorg i videre forstand. I tillegg til en deling av forsørgelsesbyrde legges det i det nye regelverket til rette for en deling av omsorg. Fra et normativt perspektiv er med andre ord mor og far ansett for å være like viktige for barna, uavhengig av om mor og far bor sammen eller ikke. I dette prosjektet setter vi fokus på det som tydelig avviker fra denne normen, og ser på de barna som har liten eller ingen kontakt med den ene forelderen. Ettersom dette i de aller fleste tilfellene vil være far, har vi valgt å avgrense undersøkelsen til å omhandle barn som har liten eller ingen kontakt med far. Denne avgrensningen begrunnes ut fra flere forhold. Andelen barn som vokser opp med liten kontakt med mor er så liten at det ville vært vanskelig å rekruttere informanter. Videre er det slik at morsfraværet i større grad skyl- 1

13 des mors manglende omsorgsevne enn det som er tilfellet der det er far som er fraværende. Mødre som ikke har omsorgsansvaret for barn viser seg også i praksis å se mye til barna (Kitterød 2006). Studier av årsaker til og erfaringer med morsfravær reiser dermed andre forskningsspørsmål enn det som er tilfellet i dette prosjektet. Det er imidlertid viktig å presisere at ved å fokusere på fars fravær og ikke mors fravær, kan denne undersøkelsen bidra til å befeste et stereotypt bilde av far som den som er fraværende. Det er en relativt liten gruppe barn som har liten eller ingen kontakt med far, avhengig av hvordan man definerer lite samvær 1. Vi har vært opptatt av å belyse hvordan situasjonen oppleves av barna, og hvordan barns livsvilkår er i slike familier. Vi spør også hvilke forhold som kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for denne gruppen av barn. Prosjektet har et eksplorerende preg og tar utgangspunkt i informantenes egne forståelser og forklaringer. Vi har bevisst lagt til grunn et aktørperspektiv der det er barnas stemme som står i sentrum. 1.2 Problemstillinger Gitt prosjektets eksplorerende karakter har vi arbeidet ut fra et sett åpne problemstillinger som kan oppsummeres i følgende tre spørsmål: Hvordan opplever barn det å vokse opp med liten eller ingen kontakt med far? Hvordan er barns livsvilkår i familier der far er fraværende? Hvilke forhold kan bidra til å fremme og hemme gode livsvilkår for barn som har liten eller ingen kontakt med far? For å belyse disse spørsmålene har vi tatt utgangspunkt i informantenes egne beskrivelser av deres hverdagspraksis. Temaer vi har vært opptatt av i intervjuene er praktiske/materielle forhold som påvirker barnas hverdag/livsvilkår (mors arbeidssituasjon, familiens økonomi, mors avlastningsmuligheter, samlivshistorikken mellom mor og far), relasjonelle forhold (forholdet mellom mor og barn, forholdet mellom far og barn, forholdet mellom mor og far, forholdet til venner og slekt), 1 I rapporten fra prosjektets kvantitative del beskrives ulike mål på samvær og omfanget av de ulike samværsmålene (Kitterød 2008). 2

14 emosjonelle forhold (savn og gleder, barnets trivsel knyttet til arenaene skole og fritid). For å få frem informantenes beskrivelser, refleksjoner og tanker rundt disse spørsmålene har vi tatt utgangspunkt i en måte å intervjue på som omtales som livsformsintervju, som vi beskriver nærmere i rapportens metodekapittel. I analysen anvender vi et tredelt omsorgsbegrep som omfatter forsørgelse, praktisk tilrettelegging og emosjonell støtte. Dette beskrives nærmere senere i rapporten. 1.3 Hvordan rapporten er lagt opp I neste kapittel tar vi for oss en del teori som anvendes i analysen samt foreliggende litteratur over forskning som omhandler fars rolle og betydningen av fars fravær. Deretter kommer et metodekapittel der vi beskriver hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført og hvilke vurderinger som har blitt lagt til grunn for gjennomføringen. Kapittel 4 utgjør rapportens hoveddel. Her redegjør vi for funn i det empiriske materialet knyttet opp til problemstillingene. I kapittel 5 diskuterer vi hovedfunn og løfter frem noen problemstillinger som springer ut fra funnene i datamaterialet. 3

15 2 Teoretisk bakgrunn 2.1 Metateoretisk ståsted Ettersom hensikten med forskningsprosjektet er å utforske og forstå hverdagslivet til barn, samspillet mellom mødre og barn, samt samspillet mellom fedre og barn når barn har lite kontakt med fedre etter samlivsbrudd lener vi oss til sosialkonstruksjonisme som metateoretisk kunnskapskilde. Inspirert av sosialkonstruksjonistiske tilnærminger utforskes mødre og barn, som noen som handler, ønsker, vil noe, opplever og skaper mening - som sosiale deltakere i sin konkrete verden (Wertsch 1991). Denne tilnærmingen ansporer til å anerkjenne den erfaringsbaserte kunnskapen til mødrene og barna som avgjørende kilder til informasjon. Den ansporer også til å anvende en metode for dataproduksjon som legger til rette for at erfaringer kommer fram på en måte som åpner for å utforske og å forstå samspill. Utgangspunktet i sosialkonstruksjonistiske tilnærminger er at det finnes ulike måter å se verden på, og at oppfatningene vil være preget av eget ståsted og ulike typer kunnskap og erfaringer. I en kulturell sammenheng, med forskjellige bilder av å være mor og far, skaper de mening, og de gjør det på en personlig måte i samspill med andre (Wertsch 1991). Begrepet sosialkonstruksjonisme har den fordelen at det kan brukes som verb. Når vi for eksempel sier at en person konstruerer seg selv og sine omgivelser, blir begrepet prosessuelt og dynamisk. Konstruksjonister er opptatt av kreative, formende eller konstruerende aktiviteter. Begrepet brukes av forskere både om aktørenes handling/praksis og språklige ytringer (Nilsen 2000). I dette forskningsprosjektet om barn som har lite kontakt med fedrene er hovedfokus på handling/praksis med andre ord på hva som foregår i hverdagslivet til barna, i relasjonen til mødrene, fedrene og andre slik mødre og barn forteller om det. Fedrene er ikke intervjuet i denne undersøkelsen. Aktørperspektiv Oddbjørg Skjær Ulvik argumenterer i en artikkel om kunnskap for et seinmoderne barnevern for at det er kunnskapsmessig nødvendig å utforske hvordan barn forstår og utnytter sitt handlingsrom som barn generelt, og som barnevernsbarn spesielt. Slik kunnskap må søkes lokalt og spesifikt. Å etterlyse forskning som rommer deltakernes meningskonstruksjon har således ikke utelukkende en demokratisk eller politisk begrunnelse i empowerment, 4

16 selv om slike begrunnelser er viktige nok, det har snarere en kunnskapsmessig begrunnelse. Generalisert kunnskap, om for eksempel fornøydhetsgrad, kan aldri oppheve behovet for lokal analyse, for utforsking av den enkelte sak, eller for bestrebelser på å forstå det unike, det særegne ved situasjonen en står overfor (Ulvik 2009). På samme måte kan det uttrykkes at det er kunnskapsmessig nødvendig å utforske lokalt og spesifikt hvordan barn forstår sin situasjon og hvordan de utnytter sitt handlingsrom når de har lite kontakt med faren. Generalisert kunnskap om hvordan barn opplever sitt hverdagsliv når de har lite kontakt med den ene forelderen, oftest faren, kan med andre ord ikke erstatte kunnskapen om det unike og særegne i det enkeltes barns opplevelser og erfaringer. Vi ser det imidlertid som viktig å trekke på flere tilnærminger og forståelsesmåter. Derfor har vi også gjengitt generalisert kunnskap om barn som erfarer skilsmisser, fedre med liten kontakt med barn osv. 2.2 Teorier om familie og samspill i familien En normativ familiemodell Hva er en familie? De aller fleste barn og unge i dag vokser opp i det sosiale systemet som kalles familie. Familier kan ses på som et sett av relasjoner mellom mennesker, for eksempel foreldre, foreldre og barn og søskenrelasjoner. I følge Moxnes (1990) er familien både en institusjon og en ideologi. Familien som institusjon består av ideer eller regler om hvordan familier skal dannes og opprettholdes, og om hvordan arbeidsoppgaver skal fordeles mellom familie og det øvrige samfunn og innad i familien. Ideene blir omsatt til praksis i familien, og ved å studere familiemedlemmers atferd eller spørre dem om hva en familie er, kan vi få tak i de ideene som utgjør familien som institusjon. Når familien som institusjon defineres som et sett av ideer om hvordan familien bør være, mener Moxnes at familien også kan være ideologi. Et familieideal som familieforskere ofte refererer til er 1940, -50 og -60- tallets kjernefamilie med mor, far og barn, hvor far stod for forsørgelsen og mor for omsorgen av barna. Strukturfunksjonalister som Talcott Parsons mente at kjernefamilien, med foreldres komplementære roller, var den høyt spesialiserte familietype som var perfekt tilpasset det industrialiserte kapitalistiske samfunn (ibid). Ideologien kommer til syne ved at en slik familietype gjøres til noe naturlig, ideelt og nødvendig. Parsons perspektiv har fremdeles en viss gyldighet, om ikke i praksis så i alle fall som forestilling eller ideal. Den norma- 5

17 tive familiemodellen er med andre ord en kjernefamilie bestående av mor, far og barn. Det er med utgangspunkt i denne normative modellen for hva en familie er og bør være, vi blir oppmerksom på de familiemodellene som avviker. Vår undersøkelse må med andre ord ses i sammenheng med og speiles opp mot hva som er de rådende normative forventningene. Slike idealiserte familie- og farsbilder brukes av flere av barna i denne undersøkelsen. Familien som institusjon og ideal er imidlertid ikke statisk. Endringer i familier og i samfunnet for øvrig har medført nye ideer om hva en familie kan og bør være. Med stadig nye familiekonstellasjoner har det også kommet nye problemstillinger og utfordringer. Den økende forekomsten av samlivsbrudd har for eksempel bidradd til at foreldre må ta stilling til spørsmål om barnets bosted og samværsordninger, de må forholde seg til økonomi og forsørgelse på en annen måte enn før. Mange barn og unge går gjennom flere faser i barndommen med store forandringer, og de må forvente å ha hjemmet sitt i mer enn ett hushold. Selv om det i løpet av det siste tiåret har blitt satt mer fokus på konsekvensene av samlivsbrudd for barn, vet vi fortsatt lite om langtidseffektene av dette for barn (Størksen et al. 2005). Når familien beskrives som en institusjon eller en ideologi, kan det lett bli slik at familiens sosiale system oppfattes som enhetlig, harmonisk og velfungerende. Imidlertid er det slik at familierelasjoner også kan være preget av konflikter, vold, rusmisbruk, seksuelt misbruk av barn eller liknende. Giddens har beskrevet dette som the dark side of the family (Giddens 1989), og understreket at hjemmet er det farligste stedet i det moderne samfunn på grunn av utbredelsen av slik destruktiv atferd der. Som vi vil komme inn på i den empiriske delen av rapporten ser vi spor av dette i vårt materiale. Spørsmålet man kan stille seg er hva det gjør med barn å vokse opp i hjem preget av slik adferd. Betydningen av barndommen Det er en klar oppfatning at familiebakgrunn spiller en meget viktig rolle for hvordan mennesker håndterer livet sitt. Familien er i de fleste tilfeller barnets signifikante andre (Mead 1972), og står for primærsosialiseringen der barnet lærer å se seg selv som en del av et fellesskap med de til enhver tid gjeldende normer og forventninger. Giddens hevder at en del av forklaringen på hvordan mennesker mestrer utfordringene i samfunnet, finnes i barndomserfaringene. Foreldre skaper en følelse av tillit hos sine barn som utgjør fundamentet for barnets identitetsfølelse (Giddens 1997). Han legger således stor vekt på foreldrenes og famili- 6

18 ens betydning for å skape en trygg relasjon mellom dem og barnet (ontologisk trygghet). Det legges på den måten et psykologisk grunnlag for at individer kan gå inn i nye og ukjente situasjoner med en tillit til omgivelsene og en evne til å takle nye utfordringer (Heggen 2004). Når barn eller ungdom møter vanskelige øyeblikk i livet, for eksempel når barn eller ungdom må bytte skole eller opplever samlivsbrudd blant foreldre, eller når et familiemedlem dør, så vil det trygge barnet være mer robust enn et barn som ikke har fått den samme ontologiske tryggheten (ibid). Det emosjonelle arbeidet som utøves i familien er et sentralt punkt for mange av informantene i vår undersøkelse. I vår undersøkelse er et sentralt spørsmål hvordan omsorgsfunksjonene ivaretas når mor i praksis er så godt som alene om omsorgen. Vi vil derfor se nærmere på forskning som omhandler hvilke omsorgs(roller) oppgaver far ivaretar, og deretter hvilke konsekvenser det har når far ikke ivaretar disse funksjonene. Først vil vi imidlertid sette fokus på forståelser av samhandling mellom barn og voksne i moderne familier, samt forståelser av utvikling og omsorg Samspill mellom barn og foreldre i forhandlingsfamilien Moderne familier har blitt betegnet som forhandlingsfamilier (Frønes 2003) og symmetriske familier (Jørgensen 1999). Betegnelsene viser til hvordan relasjonene mellom familiemedlemmene arter seg. Det tradisjonelle familiehierarkiet der hovedforsørgeren, som vanligvis var far, ble regnet som familiens overhode, har blitt erstattet av familier med mer symmetriske relasjoner. Dette har sammenheng med endringer i kjønnsrollemønsteret, endringer i livsfasene, en økende demokratisering i samfunnet, og et endret syn på barndom. Den moderne familien har blitt en demokratisk enhet der beslutninger i stor grad nås ved hjelp av forhandlinger. Dette stiller nye krav til familiemedlemmenes forhandlingskompetanse, og innebærer samtidig en økt bevissthet og respekt for de ulike aktørenes subjektivitet, også med hensyn til barn. Endringen i fokus har kommet til syne i forskningen der det har vært en utvikling fra å studere barn som del av en familie til også å studere barn som selvstendig kategori. Dette prosjektet er et eksempel på nettopp det. Det som er interessant i forbindelse med dette er hvordan disse samfunnsendringene har bidratt til å endre forholdet mellom foreldre og barn. Flere teoretikere har pekt på at det moderne samfunn innebærer en økende intimitet i relasjonene, der foreldreskap i stor grad er emosjonelt fundert (Giddens 1991, 1993; Gerhards 1988). Kategoriene barn og voksen blir innenfor en 7

19 slik forståelse mindre relevante, og barnets selvstendige og subjektive posisjon i familien fremheves. Dette har bidratt til et sterkere barneperspektiv der barnet anses som en aktør som ikke bare mottar omsorg og er gjenstand for andres arbeids- og sosialiseringsinnsats, men som også yter omsorg og bidrar praktisk og emosjonelt til fellesskapet. Det kan stilles spørsmål ved om selve betydningskategoriene barn og voksen til en viss grad oppløses og blir irrelevante innenfor denne forståelsesmåten av relasjoner. Samtidig vil barnets avhengighet og underlegenhet i forhold til voksne fremstå som mindre synlig innenfor denne forståelsesmåten. På den ene siden framstår barnet sterkere som individ og relasjonspartner, på den andre siden blir maktdifferansen mellom familiære relasjonspartnere fra ulike generasjonsmessige kategorier tildekket. Slik nedtones forskjellene mellom voksne og barn (Sagatun 2008, Ulvik 2002). I denne undersøkelsen har vi vært opptatt av å synliggjøre barna som aktører, både ved å inkludere dem som informanter og ved å sette et eksplisitt fokus på barna både som yter- og mottaker i samspillet med mødrene og søsken. Vi vil også ha oppmerksomheten mot å synliggjøre betydningen av ulikhet i de generasjonsmessige posisjonene til voksne og barn. 2.3 Teorier om utvikling og omsorg Forståelser av utvikling Innenfor psykologifeltet er den psykologiske essenstenkningen i den tradisjonelle utviklingspsykologien sosialkonstruksjonistenes angrepspunkt. I den tradisjonelle utviklingspsykologien antas det at alle barn må gå igjennom bestemte trinn og utføre sine utviklingsoppgaver for å bli en `normal` voksen. Disse oppgavene assosieres med fysiologiske utviklingstrinn som barn må gjennomgå, og får dermed status som essensielle og universelle trekk ved utvikling. Shweders (1990) bilde om at (nesten) alle mennesker har en liten motor som driver utviklingen framover etter en oppskrift, er uttrykk for en tenkning omkring slike universelle utviklingsforløp. Parallelt med de dominerende utviklingsteoriene har det lenge eksistert alternative modeller. Vi har for eksempel teoretikere som Mead (1972) og Vygotskij (1978) som deler en forståelse av individet som grunnleggende sosialt, på den måten at interaksjon med andre mennesker betraktes som en fo- 8

20 rutsetning for individuell utvikling. Selv om de ikke representerer noen enhetlig faglig tradisjon, ble det på 1970-tallet dannet miljøer for en kulturinkluderende utviklingspsykologi i kjølvannet av at Vygotskijs tenkning ble kjent i Europa. Disse kulturhistoriske skolene har en kontekstuelt, relasjonelt og samfunnsforankret forståelse av utvikling (Toverud et al. 2002). Hanne Haavind legger til grunn et slikt alternativt perspektiv til den type utviklingsbegrep som er basert på den individualiserte utviklingstankegangen i en lineær årsak-virkning modell innefor den tradisjonelle utviklingspsykologien. Hun beskriver utvikling som en relativ bevegelse i retning av større gjensidighet, økt ansvar for egne funksjoner og for konsekvensene av egne handlinger (Haavind 1987). En lineær årsak-virknings-modell for utvikling fanger ikke opp samspillprosessens gjensidighet, slik denne alternative forståelsen av utvikling gjør. Når retningen for den utviklingsmessige bevegelsen forstås som individets voksende evne til å forstå seg selv i relasjon til andre og til å forholde seg stadig mer hensiktsmessig til andre, er oppmerksomheten rettet mot at utvikling handler om en bevegelse i retning av større gjensidighet. Det dreier seg om en prosess der individets forståelse av seg selv som jeg og som deltaker i sin sosiokulturelle kontekst, dvs. som en av oss, stadig utvides (Gulbrandsen 1998). Oppvekst involverer etablering av en identitet. Gjennom oppdragelse og samspill med andre formidles relevante trekk ved felleskulturen, og barn og unge blir gjort til kompetente aktører i de sosiale landskapene de beveger seg i. Et viktig aspekt ved en slik forståelse av utvikling er at barnet/ungdommen selv øver innflytelse på sine omgivelser. De er aktive medskapere av seg selv, ikke passive mottakere av påvirkninger. Dypt engasjerte i samhandling med omgivelsene `gjør de seg større` (Sagatun 2005, 2008), noe som betegnes som selvsosialisering (Dencik 1999). Fordelen ved å se på utvikling, ved hjelp av begrepet å gjøre seg større (doing) fremfor begrepet å bli større (being), er at denne vridningen i det teoretiske grepet bidrar til at aktørperspektivet tas på alvor. Det blir enklere å ta på alvor at å være menneske, er å være meningsskapende (Bruner 1990). Tradisjonell psykologi med en årsak virknings-modell har preget vår måte å forstå oss selv og andre på. Selv om denne forståelsen fortsatt er sterkt rådende har det gått en bevegelse innenfor psykologifaget fra et slikt deterministisk perspektiv til et konstruksjonistisk perspektiv på mennesket, og det innebærer et optimistisk syn på utvikling og endringsmuligheter (Sagatun 2005). Utvikling betraktes som samskapte lokale prosesser som gir det enkelte mennesket muligheter for selvskaping som noe som pågår gjennom hele livet, ikke som naturlige prosesser med universell gyldighet. Fokus er 9

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Et godt hjem januar Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad

Et godt hjem januar Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad Et godt hjem 16.-17. januar 2017 Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad VELKOMMEN OG PROGRAM Dag 1: Lytt til oss. Hjemmelekse Refleksjoner rundt et godt hjem Tankekart og Livets

Detaljer

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene 28. oktober 2014 Roger Sørheim Kartlegging i FMEene Ved opprettelsen av FMEene ble det understreket at målet

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

How we connect online and offline

How we connect online and offline How we connect online and offline Hvordan bruke tekstene til å besvare oppgavene? Introduksjonen til temaet: This year s topic is how we connect with people, both online in the virtual world of the internet,

Detaljer

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til en voksentilværelse?

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til en voksentilværelse? Sammendrag prosjektrapport 164018 Inger Oterholm Elisabeth Brodtkorb Ingri-Hanne Brænne Bennwik Mari Dalen Herland Hanne Maria Bingen Ellen Luckman Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen

Jenter og gutters hverdagsliv. Ann Christin Nilsen Jenter og gutters hverdagsliv Ann Christin Nilsen Om undersøkelsen (1) Formål med undersøkelsen er få økt kunnskap om barns levekår og hverdagsliv i Agder Analysert langs dimensjonene å ha, å være og å

Detaljer

Katalognummer 01. Happy small feet. Størrelse/Size: 50x70cm - Pris / Price 500 nok. Størrelse/Size: 20x29cm - Pris / Price 200 nok

Katalognummer 01. Happy small feet. Størrelse/Size: 50x70cm - Pris / Price 500 nok. Størrelse/Size: 20x29cm - Pris / Price 200 nok Katalognummer 01 Happy small feet Food is not the only necessity which starving children need. Keeping their skin, body and feet healthy is one of the necessities. The new blankets and shoes provided by

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer