menighetsblad Oppstandelseserfaringer hele året Rusfritt miljø på Tangen Nærmiljøsentral i Tangen? Om livet, sorgen og ensomheten SIDE 8 og 9

Transkript

1 STANGE OG menighetsblad Nr. 4 og årgang TANGEN Oppstandelseserfaringer hele året SIDE 3 Rusfritt miljø på Tangen SIDE 6 Ny sokneprest i Stange Frede Mandt Fjågesund den nye soknepresten betegner seg selv som genetisk telemarking og miljømessig hedemarking. Da Frede var liten kom faren hans til Løten som lærer og slik ble det at han slo røtter i det hedemarske jordsmonnet. Frede var russ på Hamar Katedralskole i 1975, avtjente militærtjeneste på Elverum året etter. Så gikk ferden til Oslo Frede var nysgjerrig på teologien og ble student på Teologisk Fakultet. På bildet er Frede Mandt Fjågesund sammen med kona Gudrun og guttene Nikolai (15), Georg (11) og Harald (9). SIDE 4 og 5 Nærmiljøsentral i Tangen? SIDE 7 Om livet, sorgen og ensomheten SIDE 8 og 9 50-årskonfirmanter SIDE 11 Konsert i Stange kirke SISTE SIDE

2 2 Stange kirkekor Øvelse hver onsdag i Stange Menighetssenter kl Åpent for alle, kvinner og menn, som ønsker å synge i kor. Dirigent Martin Lennox tlf.: Misjonsforeningene Såstad misjonsforening møte 2. mandag i måneden kl på Vollbo. Leder: Kari Bjørgen. Stange misjonsforening Møter annenhver måned på tirsdager kl Kontakt: Astrid Arstad. Stange Santalforening/Normisjon møte 2. tirsdag i måneden kl Leder: Kirsti Enger. Menighetspleieforeningene Nordre sving menighetspleie Møte 1. torsdag i måneden. Leder: Manese Løken. Sørholte menighetspleie Møte 1. tirsdag i måneden. Kontakt: Astrid Arstad Tangen menighetspleie Leder: Anne Lise Myhre, tlf Skogen - siste uke i måneden kontaktp:a.l.myhre Stange og Tangen menighetsblad Utgiver: Menighetsrådene i Stange og Tangen Adresse: Stange kirkekontor, 2335 Stange. Tel.: Redaksjonen: Morten Stensberg. Grafisk formgiving: Rune Aasen Tangen nordre - siste tirsdag i måneden. kontaktp: Bodil Granli tlf.: Ullsaker - siste torsdag i måneden kontaktp: Mai Liss Johnsrud, tlf.: Vardeberg - siste onsdag i måneden - kontaktp: Bitte Dons Haug, tlf.: Espa Sjukepleierforening møte andre onsdag i måneden. Kontaktperson: Else Karin Nordnes, tlf.: Barn og ungdom Tangen menighets barnehage Åpningstid: Styrer: Inger Renolen. Åpen barnehage Stange menighet I Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl For barn fra 0 5 år i følge med en voksen. Styrer: Elise Jevanor Assistent: Anne Kathrine Vasaasen SMUK Ungdomsklubben på Vollbo for klasse Ledere: Fra menighetsrådet: Vegard Fikke, Aud Elin Engeskaug Løvås, Kjell Sørum, Olav Nordlien, Trykk: Dala Mesnatrykk, 2380 Brumunddal Kasserer: Stein Rusdal, Jernbanegt. 1, 2335 Stange Frivillig abonnement kr. 100,. Postgiro: Bankgiro: Aasa Gjestvang. Hjelpeledere: Tommy Finstad, Marius Solvang, Magnus Lundby Tangen Ungdomscafe holder til i kjelleren på Tangen Menighetshus. Åpen for ungdom fra 7. klasse til 3. v.g.s. hver fredag fra Kontaktperson Lene Haug, tlf.: eller mobil: Leie av Tangen menighetshus i forbindelse med møter, kurs, arrangementer, minnesamvær, bryllup, selskap etc. Kontakt Anne Mari Sletli: Tlf (privat), mobil eller på e-post: tangenmenighet@sensewave.com (Tangen prestekontor kan også kontaktes) Leie av Stange Menighetssenter, Vollbo til møter kurs, arrangementer m.m. Henvendelse Stange kirkekontor tlf Menighetssenterets bankkonto:

3 3 Oppstandelseserfaringer hele året For mange skal nettopp slutten på en roman eller novelle være et slags høydepunkt før det settes punktum. En dårlig avslutning har det ved seg at den kan punktere det som måtte ha vært av gode leseropplevelser forut. Mens en god avslutning derimot binder sammen og lar det hele føres fram til nettopp en avslutning. Om det er tilfelle med fortellingene om Jesus som den Oppstandne er jeg ikke helt sikker på. Er slutten er et høydepunkt eller en heller dårlig avslutning slik det er gjengitt i flere av evangeliene, tja, sannelig omn jeg vet. «Disiplene gikk så hjem», er noen av ordene som beskriver på hva disiplene gjorde påskedagen. Graven er tom, Jesus har stått opp. Og hva gjør disiplene? Jo, de går hjem Peter og Johannes. Hadde det stått at de løp hjem av glede. Men nei da, de gikk hjem. Først hadde de løpt om kapp også avsluttes fortellingen med å fastslå at de med ett fikk all verdens tid de gikk hjem. Det er som om evangelisten ikke har behov for å dytte begivenhetene i gang. Akkurat slik som mennesker ikke kan presse soloppgangen til å skynde seg, like lite kan budskapet om den Oppstandne presses fram. Selvfølgeligheter glemmer mennesker fort, hvem husker forresten hva Anne Grosvold snakket om på siste Sommeråpent? Mens det som er mindre selvsagt trenger tid før det fester seg i oss. En ny sannhet trenger tid. Ikke minst trenger trege mannfolk tid, de kan som kjent bare ha en tanke i hodet om gangen. Peter synes knapt nok å kunne trekke noen konklusjoner overhode. Ikke trodde han, ikke løp han. Han gikk kort og godt hjem. Sammen med en som hadde begynt å begripe noe, Johannes. Han som hadde sett og trodd. Rent fysisk er Peter ute av den tomme graven, men hele hans psyke og kropp er værende igjen i gravens mørke. Fortsatt sitter fornektelsen av Jesus i kroppen. Den blinder ham. Selvforakten kveler ham. Formørker ham så han ikke ser lyset. Jeg er ganske sikker på at det er det evangelisten vil vise oss, for hva gjorde den andre disippelen som er sammen med Peter Langfredagen? Jo, han stod ved Jesu kors sammen med Jesu mor, Maria. Han som først hadde sett Jesus død, har en kropp og en tanke som klarer «å lese» den tomme graven. Han ser lenger. Mens Peter er som forblindet. Slik sett er de begge to representanter for menneskers reaksjoner i møte med budskapet om den oppstandne Jesus Kristus. De viser oss at ofte henger reaksjonene våre sammen med hvilke erfaringer livet har gitt oss. For noen ganger kan hjertene våre være som stengte graver. Mørke og lukkede. Det er et større under hvis den oppstandne får gå inn i det, enn ut av graven de la ham i. Først da Jesus møter Peter senere med spørsmålet: «Elsker du meg?» og han forsones med sin fornektelse og sitt svik, først da er det som om oppstandelsen tar tak i ham. Det å elske og bli elsket av Jesus er selve den bærende erfaringen som gjør oppstandelsen nærværende. Peter er den som etter hvert elsker Jesus, mer enn de andre disiplene, mens Johannes forblir den som Jesus hadde kjær. Først når disse erfaringene får bære dem først da blir det vitner om oppstandelsen. Da kan de gå hjem. Gå hjem til den stille begynnelse. Det er et sterkt bånd mellom den tomme graven og det som er vårt hjem. Kjærligheten, selve pantet på at vi har møtt den oppstandne, leves best ut i alle våre «hjem». I alle våre hverdager. Våre menneskelige relasjoner, de «vanlige» fellesskap det er våre hjem. Peter og Johannes gikk hjem, også vi skal hjem etter denne gudstjenesten. I nattverden, i brød og vin, vil Jesus gjøre vår kropp til sitt hjem. Ta bolig i oss. Den oppstandne vil ta oss i eie slik at vi for alvor kan bebo vår kropp og vårt liv. Da kan vi for alvor skrive fortellingen om vårt liv og vite at høydepunktet kommer den dagen vi krysser over fra døden til livet med den oppstandne Jesus Kristus. Morten Erik Stensberg

4 4 Frede Mandt Fjågesund ny sokneprest i Stange Fram og tilbake er like langt heter det. I Frede Mandt Fjågesunds situasjon stemmer det ikke helt, men har likevel noe for seg. For den nye soknepresten betegner seg selv som genetisk telemarking og miljømessig hedemarking. Da Frede var liten kom faren hans til Løten som lærer og slik ble det at han slo røtter i det hedemarske jordsmonnet. Frede var russ på Hamar Katedralskole i 1975, avtjente militærtjeneste på Elverum året etter. Så gikk ferden til Oslo Frede var nysgjerrig på teologien og ble student på Teologisk Fakultet. At han en dag skulle ende opp som prest, var en nesten helt umulig tanke da. Religiøst søkende var han, men hadde også stor interesse for politikk og historie. Aller viktigst var det å finne svar på de store ting i livet. «Det var min innerste trang», sier han med tyngde. Det har seg nemlig slik at vi har kapret soknepresten en mandag han skulle innom Stange, ja ikke bare han resten av familien også. Dette «resten» er kona Gudrun og guttene Nikolai, Georg og Harald, henholdsvis 15, 11 og 9 år gamle (om Gudruns alder har vi ikke spurt) hensikten var blant annet at guttene skulle få møte klassene de begynner i ganske snart. Første oktober kommer familien flyttende fra Valdres til Stange. Til å begynne med blir de boende på Enerhaugen, det har seg nemlig slik at presteboligen skal pusses opp før familien Fjågesund kan flytte inn. Men det er nå og ikke da. Fra ungdomstida i Løten tenker Frede med stor takknemlighet tilbake på samtalene og impulsene som Erling Schau, soknepresten i bygda formidlet. Schau hadde vilje og evne til samtale med en ung gutt som gjerne skulle fått noen svar på livets kanskje aller største og viktigste spørsmål. I ungdommen var forresten Kristian Schjelderup et stort ideal, forteller Frede. Unge Fjågesund leste bøkene hans med stor begeistring. Senere har nok Frede fått andre idealer, kanskje ikke så mye knyttet til enkelte teologer eller kirkeledere, men mer til en glede over å få tilhøre kirken. Stå i den store, store sammenhengen. Denne sammenhengen «oppdaget» Frede gjennom den danske presten og salmedikteren N F S Grundtvig (han med teksten til Påskemorgen slukker sorgen). I kirken møtes de lange linjer, både tidslinjene og livslinjene. Mens han ivrig formidler sine tanker om dette, kan ikke soknepresten la være å se nettopp Stange kirke som et uttrykk for dette der den har stått i over 750 år. Det får ikke hjelpe, en stakkars reporter fra menighetsbladet vil gjerne finne noen av de nære linjene i livet til soknepresten, og lurer på hva som har skjedd før han havnet på Hedemarken igjen. Joda, etter endt studium dro Frede til Danmark og til kongens by Köbenhavn, som det heter (joda vi skulle vel ha sagt dronningens by i dag). Senere ble det Tyskland og en by med navnet Tübingen navnet har forresten en spesiell klang i teologers og presters ører. De teologiske fakultetene der har satt dype spor etter seg i den europeiske teologiens historie. Alminnelige mennesker ville sikkert ha valgt andre steder i Tyskland, men teologier og prester gjør ofte sine helt spesielle valg... Først i 1987 ble Frede ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke, av biskop Kristen Kyrre Bremer, 32 år gammel begynte han tjenesten. De store spørsmålene hadde fått sine svar og Frede hadde endelig kommet til klarhet som han sier. Det hadde blitt noen krumspring underveis traff Frede Gudrun, de møttes i Danmark, året etter ble de gift. Men tro for all del ikke at hun er dansk, nei, familien Fjågesund er tospråklige og språk nummer to er tysk. I 1990 fikk Frede jobb i Sjømannsmisjonen og var kapellan ved stasjonen (les Sjømannskirka) i Antwerpen. 4 år ble det før det ble et nytt oppbrudd og flytting til Hamburg, da var han blitt bestyrer av sta-

5 5 BILDET: Frede Mandt Fjågesund sammen med kona Gudrun og guttene Nikolai, Georg og Harald, henholdsvis 15, 11 og 9 år gamle. sjonen der som det heter også det ble omtrent 4 år. I 1997 gikk ferden til Valdres og Nord Aurdal, og nå er det et nytt oppbrudd som står for tur. Stange 2006 det er ikke til å undres over at en tidligere sjømannsprest alt er begeistret over å skulle flytte inn i et hus med mjøsutsikt. Målene og visjonene den nye soknepresten har med seg kan kort sammenfattes i ordene «begeistring» og «levendegjøring». Hvis kirken ikke klarer å begeistre ungdom og yngre folk har vi tapt, sier han. Kirken har noen skatter som vi må få vist fram, der inviteres vi til å gå i troens landskap og sette føttene våre på fjell. Men det er spennende å skulle igjenoppdage Hedemarken også det er noen gamle fotefar som skal gås opp på nytt. «En annan mann kommer til en annan stad», sier Frede og siterer Dag Hammarskjöld, vel vitende om at intet står stille og ingenting forblir uforandret. Nå er snart tiden inne for å ta fatt som ny sokneprest på Stange, 22. oktober innsettes han i Stange. Da er alle velkommen til å være med på både gudstjeneste og kirkekaffe. Det er ikke til å komme fra tenker jeg, at det er ganske skjellsettende for en menighet å få en ny prest, for evangeliet formidles jo alltid gjennom hva kirkens tjenere sier og ikke minst gjør... Morten Erik Stensberg Hvordan har du det egentlig? Kirkens SOS Et menneske å snakke med når livet er som verst Du kan også skrive via Vi er her. Alltid!

6 6 Rusfritt miljø på Tangen I noen år har Tangen menighet stilt lokaler i kjelleren på menighetshuset til disposisjon for ungdom. Ungdomscafe og rockeverksted har til tider vært veldig populært. I det store og hele er menighetsrådet godt fornøyd med både brukere og opplegg. Men det har vært noen episoder hvor noen få ungdommer ikke har respektert at tilbudene er 100 % rusfrie. Problemet er ikke stort, men det må tas tak i. Derfor ønsker Tangen menighetsråd å få med seg alle som er interessert i en felles dugnad for et rusfritt oppvekstmiljø for unge sør i Stange. Vi vil ta kontakt med lag, foreninger og enkeltpersoner og håper å få istand et åpent møte på Menighetshuset i løpet av kort tid. Men det går også an å henvende seg til prestekontor og prest, eller til medlemmer i menighetsrådet. Vi håper mange vil svare positivt på en henvendelse fra Tangen menighetsråd om å ta i et tak for et fortsatt rusfritt miljø for ungdom i sør. Tangen menighetsråd

7 7 Nærmiljøsentral i Tangen? Vi håper å starte opp i oktober... Det kan bli et samarbeidsprosjekt mellom Tangen menighet og frivillighetssentralen i Ottestad samt naturlige samarbeidspartnere i lokalmiljøene i sør i Stange. Vi vil gjerne ha med oss så mange som mulig på denne felles dugnaden. Ta gjerne kontakt før vi gjør det! Sentralene skal være et lokalt sted for frivillig aktivitet, og engasjere og etablere kontakt mellom mennesker i nærmiljøet Nærmiljøsentralen i Tangen skal dekke den sørlige delen av Stange, Tangen, Espa og Strandlykkja. Nærmiljøsentralen kan i navnet forveksles med Frivillighetssentralen, men det gjør jo ikke noe. Det kommer til å bli et nært samarbeid mellom oss. Nærmiljøsentralen skal drives av og med frivillige, til forskjell fra Frivillighetssentralen i Ottestad som har en fast 100 % stilling som dekkes av stat og kommune samt eier Nærmiljøsentralen i Ottestad. Nærmiljøsentralen har ikke tilskudd til drift slik som Ottestad, men vi håper at kommunen vil hjelpe oss med å dekke utgifter som : husleie, strøm og telefon. Grunnen til at vi har valgt et litt annet navn, er at ved Frivillighetssentralene er det vedtekter som bestemmer hva og hvordan vi skal jobbe, men av erfaring vet vi at helt «frivillig/ ulønnet» er ikke en del av det praktiske arbeidet. Her er det naturlig at brukerne vil betale litt. Vi har lagt oss på en ca timebetaling på kr. 75,, og kjøregodtgjørelsen er etter statens satser kr. 3, pr. km. Som lønnsmottaker i frivillig organisasjon har hver enkelt lov til å motta inntil kr. 2000, fra forskjellige «arbeidsgivere». Alle frivillige hjelpere har IDkort og har taushetsplikt. Dersom det oppstår spørsmål eller uklarheter mellom hjelper og bruker skal dette tilbakemeldes til Nærmiljøsentralen, slik det raskt kan «ryddes opp i» på en enkel og grei måte. Som frivillig leverer du hver tredje måned en timeliste til Nærmiljøsentralen. Denne listen skal kun inneholde det antallet timer som er blitt brukt på frivillig arbeid. Hva du ev. har mottatt av penger påføres ikke. Nærmiljøsentralen har et eget styre sammensatt av de samarbeidende lagene. Målet for Frivillighetssentralen og Nærmiljøsentralen er ikke: Penger, Slit & Hage MEN sosialt fellesskap. Vi ønsker å dekke individuelle behov og da kan frivillig arbeid bety: Økt velvære positivt selvbilde sosial integrasjon tilhørighet vennskap selvrealisering interessefellesskap eller for å si det enklere: SAMvær SAMhørighet SAMtale SAMhandling.for lite SAM= årsak til en av de største folkesykdommene, ensomhet. «det begynte med at jeg skulle hjelpe Ola men nå vet jeg ikke helt hvem som hjelper hvem!» Vi har vært i kontakt med Frivillighetssentralen i Ottestad og Tangen menighetsråd har sagt seg villig til å stille lokaler i Menighetshuset til bruk for en nærmiljøsentral på Tangen. Vi regner med å komme igang i løpet av oktober. Følg med og se etter nærmere informasjon. Vennlig hilsen Laila Fjøysjø og Morten Erik Stensberg

8 8 Om livet, sorgen og ensomheten noen tanker i forkant av Allehelgensdag For mange er høsten en umåtelig fantastisk tid, vi får ta til oss av alt naturen byr på. Samtidig er denne overfolden et uttrykk for at noe er kommet til sin slutt, noe er modent og skal høstes inn. På Allehelgensdag innbys pårørende som har mistet noen av sine kjære til gudstjeneste, vi vil minnes, tenne lys, bære vår takk, vår sorg og lengsel fram for Gud. Jeg tror Hans Børli kan sette oss på sporet av noe når han formaner oss til å være tilstede i oss selv. Et er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å TA BOLIG I SEG SELV. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Å møte sorg handler om å favne og kjenne på egne erfaringer av tap. De fleste av oss opplever tap, det kan være tap av relasjoner, helse, drømmer og framtidstro. Slik sett blir døden ikke noe annet enn en radikalisering av de tapsopplevelser vi har hatt og som har merket oss for livet. Dermed kan de tap vi har lidd kanskje smått om sen bli oss til hjelp i møte med dødens virkelighet og nærvær i våre egne og andres liv. I en av bønnene i den engelske kirka sies følgende: In the midst of life we are in death, midt i livet er vi i døden Jeg var en som selv sørget For snart 5 år siden døde faren min, brått og uventet. For meg var det en ny opplevelse å møte døden ansikt til ansikt i mitt eget liv. Nå var jeg ikke lenger den som kom fra utsiden (som prest) og gikk inn i et rom med sørgende. I løpet av noen minutter den siste torsdagsmorgenen i februar var jeg blitt en som selv sørget. Det var som å bli ført inn i et landskap jeg kjente godt av omtale, men ikke hadde altfor mange erfaringer med. Den som har mistet noen, enten gjennom langvarig sjukdom eller gjennom død, vet at disse vandringene i sorgens landskap koster krefter. Det er som om en sterkere makt med ett fester grepet om oss og vi havner på siden av livet. Å møte lidelse og død er å bli løftet ut av det vante og trygge inn i det ukjente og skremmende. Å være i en slik tilstand kan oppleves som ganske hudløst, sårbart den som sørger kan være i ømfintlig befatning, det synes som om alt er i ferd med å revne, falle i fra hverandre. Men det er også mulig å være så på siden av seg selv slik at den som sørger ikke evner å ta bolig i seg selv. I en viss forstand må det være slik over en periode av tid kortere eller lengre. Men der hvor den sørgende ikke evner å bebo seg selv, er det fare på ferde. Det er en god tommelfingerregel at det første året etter et dødsfall er det mest kritiske og krevende. Alt det som var skal oppleves uten den som ikke lenger er. Det som den som sørger skal skape seg et nytt liv, relasjoner og sosiale nettverk gjenoppbygges. Kort sagt som om livet skal skapes på nytt eller gjenskapes uten den som ikke lenger lever. Det finnes mange ektepar/parforhold hvor en dør og den andre blir sittende igjen og opplever at det som var felles venner sakte, men sikkert glir unna. Sorgen blir ikke bare tap av en, men et helt sett av sosiale relasjoner. Noen orker å bygge nye, andre har kort og godt ikke krefter til det alene. Men kanskje sammen med noen er det mulig. Gi slipp på Å sørge har også en annen dimensjon i seg, nemlig den å gi slipp på. C. S. Lewis skriver i boken «Kjærlighetens 4 ansikter»: Det å elske betyr alltid å være sårbar Hvis du vil være sikker på ikke å bli såret, må du ikke gi ditt hjerte til noen, ikke en gang et dyr. Pakk det forsiktig inn i noen hobbyer og en smule luksus. Unngå alle floker. Legg hjertet trygt ned i egenkjærlighetens kiste. Men i denne kisten trygg mørk, ubevegelig og uten luft

9 vil det forandre seg. Det blir ikke såret det blir uknuselig, ugjennomtrengelig og ugjenopprettelig Det eneste stedet utenom himmelen hvor du kan være fullstendig beskyttet mot kjærlighetens farer, er helvete. Derfor insisterer jeg som regel på at de pårørende skal erfare at et av de viktigste ritualene vi gjør sammen under en begravelse/bisettelse er jordpåkastelse og senking. Skjønner dere hvorfor? Hva utrykker denne handlingen? Forlater oss Jo, den handler om at det er den som er død som forlater oss som lever. Det er ikke vi som lever som forlater den døde. Det er et menneske som forlater oss, går over i en annen virkelighet. Å kaste på tre skuffer med jord, å senke kista er alt sammen et utrykk for at nå må vi gi slipp på den som er død. Bare i den grad den som sørger evner det, vil hun vende tilbake til livet. Slik sett kan det være viktig å få den som sørger til å se etter om det har vært andre tapsopplevelser tidligere som de har klart å leve videre med. Når vi lider tap tror jeg så absolutt at det er noe som ikke er sant, og det er ordene om at tida leger alle sår. I hvert fall ikke på den måten at alt blir som det var. Selv et grodd sår, om det er aldri så godt grodd, etterlater seg arr. Arrene er en del av historien vår, de er en del av livshistoriene våre. Selv liker jeg bedre å snakke om at vi bærer i oss våre rom. Helligsteder som rommer følelser og erfaringer. Rom som er ukrenkelige og umistelige. De mest dyrebare øyeblikk er når mennesker slipper andre til i disse rommene. Da kan vi ikke gjøre annet enn Moses foran den brennende busken, å ta av oss skoene for grunnen vi står på er hellig. Samtidig tror jeg det er en illusjon å tro at det ikke finnes ensomhet i noe liv. Det passer godt i dagens samfunn å innbille mennesker at alle behov kan dekkes og tilfredsstilles. Skal du og jeg være sanne mot oss selv og dem vi møter, kan vi med en gang også søke inn i oss selv. Inn i våre egne rom, også de der ingen har vært og kanskje heller ikke slipper til. Tanken om det ensomme rom burde ikke skremme, men snarere frigjøre oss. Frigjøre til innsats og nærvær. Ingen av oss kan være alt for alle. Men sammen kan vi fylle noen rom med nærvær. Kahlil Gibran: «Når du skilles fra din venn, sørger du ikke; For det du elsker høyest i ham, kan bli klarere i hans fravær, slik fjellet viser seg klarere for klatreren fra sletten.» Gi sorgen plass Det vi kan gjøre er å gi plass til sorgen og ensomheten, gi de rom, fritt spillerom. Også i tausheten i det ordløse kan det skje. De færreste av oss søker enkle svar. Men vi er på desperat jakt etter noen som gidder å lytte, dele en kaffekopp, være nær. Jeg tror vi gjør oss selv og dem vi møter en stor tjeneste dersom vi befrir oss fra tanken at vi er i stand til å «frelse» noen. På den ene siden er det fint lite vi utretter, men de små ting vi deler er akkurat store nok til å skape en forskjell. Bernardin Schellenberger gjør seg følgende betraktning rundt det som han kaller Kristi spilleregel: Smerte overvinnes av smerte, og sår leges av sår. Det som gjør vondt i smerten er kjærlighets-løsheten, og det som gjør sårene så smertefulle er å være forlatt, og det som gjør smerte til avmakt, er vantro. Jeg tenker meg ofte at sorgen har mange ansikter. Sorg er mer enn «sorg». Vi vet godt at mange mellommenneskelig forhold ikke er det de gir seg ut for å være. Er det en ting mennesker er flinke til så er det å bevare maska, late som om ting er annerledes eller bedre enn de faktisk er. Ikke sjelden kommer jeg i situasjoner der det er tydelig at familien bærer på et tabu, en skam. Noen ganger har de pårørende få eller ingen problemer med å sette ord på det. Det kan handle om en far som 9 var alkoholisert og destruktiv, da kan sorgen handle om alt som ikke ble. Alle falmede drømmer alle brustne håp. Det kan være år med sjukdom og medisinering, et sabla slit, hvor pårørende ikke kjenner på annet enn glede over at livet endelig tok slutt. Og da er det viktig å si at sorgen har innslag av frihet og glede. Eller det kan være gleden over et rikt og langt liv. Bunnsolid, med nærvær i relasjoner og rom som har gikk familie og venner en opplevelse av å være velsignet. Det finnes tross alt noe å takke for Den kanskje dyrebareste og flotteste gaven vi kan gi videre til sørgende og ensomme mennesker er opplevelsen av at det tross alt finnes noe å takke for. Hovedpersonen og fortelleren i romanen Mitt navn er Asher Lev oppdaget hva takknemligheten kan gjøre. Alt fra barndommen ønsket han å tegne og male. «Og jeg tegnet måten min far så på en spurv som lå på siden mot fortauskanten utenfor huset vårt. Det var sabbat og vi var på vei hjem fra synagogen. «Er den død, pappa?» Jeg var seks år og orket ikke se på den. «Ja,» hørte jeg ham si i en trist og fraværende tone. «Hvorfor døde den?» «Alt som lever, må dø» «Alt?» «Ja.» «Du også pappa? Og mamma?» «Ja.» «Og jeg?» «Ja,» svarte han. Så la han til på jiddisch: «Men måtte det ikke bli før du har levd et langt og godt liv, gutten min.» Jeg kunne ikke fatte det. Jeg tvang meg selv til å se på fuglen. Ville alt levende en dag bli like stille som den fuglen? «Hvorfor?» spurte jeg. «Slik skapte Ribbono Shel Olom verden, Asher.» «Hvorfor?» «For at livet skulle bli dyrebart, Asher. Det som du kan ha bestandig, er aldri dyrebart.»

10 10 Telefon: Faks: Postboks 147, 2335 Stange E-post: Bjørn Frenning 2335 Stange Vi utfører alt i: Graving, sprenging og transport. Vi leverer også pukk, singel og veigrus fra eget pukkverk. Telefon: Mobil: Pukkverk: Vi er spesialister på reproduksjon av gamle bilder Tlf.:

11 11 Tlf Tlf årskonfirmanter Konfirmanter i Stange den 26. august 1956 Gutter Kristiansen, Kåre Martin Olsen, Morten Ingolf Sørensen, Jens Morten Haugsrud, Børge Ween, Per Otto Veflingstad, Mikkel Øvergaard, Ole Wollebæk, Hans Eilert Brovold, Knut Midtsveen, Jan Myra, Magnus Ophus, Kåre Stensrud, Rolf Osvold, Hans Marius Brohjem, Jan Sveen, Egil Lillejordet, Odd Karstensen, Børre Kristen Aasen, Bjarne Maurdalen, Jonny Lien, Knut Inge Thorshaug, Tore Jenter Hansen, Borghild Nordeng, Kirsten Helene Gjerlaug, Marit Pauline Edvardsen, Aud Blaschek, Edith Engen, Torunn Rønning, Liv Finstad, May Turid Maurdalen, Oddveig Kraft-Pettersen, Turid Hermansen, Åshild Hjermstad, Oddrun Olsen, Ragnhild Vasaasen, Målfrid Rølsåsen, Bjørg Pedersen, Marie Konfirmanter i Tangen den 22. juli 1956 Gutter Andersen, Bjørn Magne Bråthen, Ole Dons, Svein Theodor Engen, Arne Engen, Vidar Evensen, Åge Willy Haug, Jan Erik Henriksen, Willy Ervin Hestnes, Bjørn Høgsveen, Åge Mostue, Anders Lund, Tore Lundquist, Tore Reinart Lium, Per Nilsberg, Ragnar Saxrud, Gunnar Simensen, Helge Stensrud, Leif Oddvar Stensrud, Odd Gunnar Svartnes, Arvid Vesterhaug, Leif Kåre Sveen, Kåre Wie, Rolf Erling Jenter Andreassen, Karen Osine Bekkevold, Ella Annie Engen, Sonja Marie Engen, Ragnhild Evensen, Liv Helene Hansen, Bertha Marie Jensen, Olaug Elida Karlsen, Anne Marie Holmen, Astrid Jorun Lillehagen, Edel Johanne Martinussen, Anne Marie Mikkelsen, Liv Rognstad, Inger Elise Skjelle, Anne Lise Solberg, Karen Lien, Bjørg Marit Sønderhagen, Jorun Torseter, Aslaug Karen Østmo, Solveig Johanne

12 STANGE TLF TIMERS SERVICE TLF Siloveien 6, 2335 Stange Tlf.: Vi leverer blomster til alle anledninger HEDMARK KJØKKENET Heltre furu-/bjørke-/eikekjøkken Skyvedørsgarderobe etter mål Lakkert, syrebeiset eller ubehandlet Hvitevarer fra AEG, Elektrolux, Husqvarna og Zanussi Ring for uforpliktende pristilbud Tlf./faks E-post: Internett Adr.: 2337 TANGEN Storgata 11, 2335 Stange Telefon: Tingvold Cafe og Catering AS 2335 Stange Konfirmasjon - Bryllup Minnesamvær Alle anledninger Be om tilbud Tlf

13 13 Stange Døpte Maria Haugstad Røhne Stian Bårdseth (døpt i Øvre Vang) Lucas Midtlund Møller Thomas Aleksander Furulund Bendik Mickelson Morten Karstensen Kristiansen Sigvart Dillerud Leon Fosserud (døpt i Oslo) Jon Andreas Dufseth Nøkleholm Vigde Helene Hoddy og Hege Svanø Lena Hansen og Ole Arnt Reinhartsen Beate Ørbæk og Øivind Johnsen Gitte Jønland og Harald Rønning Evy Ann Fosshaug og Tor Erik Nybruket Maria Helena Prins og Benjamin Wolfgang Graef Døde Målfrid Engen f Arild Martinsen f Grethe Danielsen f Thorbjørn Hagen f Ole Jonny Tøstiengen f Else Akerhaug f Asbjørg Irene Frøyen Dahlen f Erik Ringnes f (begr. i Ottestad) Else Pettersen f Jenny Mathilde Nettum f Thorbjørn Jostein Windhoel f Håkon Holm Bø f Halldis Østvold f Anna Gulbrandsen f Even Haug f Tangen Døpte Henning Mostulien Leah Olava Nordby Christine Hubred Emma Klafstad Vigde Aina Nyberget og Frode Svendsen (viet på Lahlumsvangen) Døde Marie Snekkersveen f Leif Alnæs f Elida Hansen f Else Elfrida Vik f Gudrun Engebretsen f Menighetsbladet er kommet ut 6 ganger i året, mye av stoffet er formidlet av menighetenes prester. Slik behøver det ikke å være. Vi trenger flere medarbeidere og ikke minst synspunkter på om det kan gjøres noe med bladets form og innhold. Stoff til neste blad må være redaksjonen i hende innen 20. november. Stoff sendes på epost til: morsten@online.no eller på papir til et av prestekontorene. FYLL EN BØSSE MED HÅP Aksjon Håp er kristen-norges nasjonale bøsseaksjon for en bedre verden. Alliansen består av tyve misjonsorganisasjoner, deriblant NLM, NMS og Normisjon. Vil du bli bøssebærer eller bidra i kommunekomiteen? Kontakt Fylkesleder Egil Rønningstad på tlf eller epost: ah-hedmark@fjellbekken.no

14 14 Møt høst og mørketid i kirken, der tennes det alltid lys 1. oktober 17. søndag etter pinse Job 19,25 27; Rom 8,18 23; Luk 7,11 17 STRANDLYKKJA KAPELL kl Stensberg og Bjørgen. Offer til TV-aksjonen. Kirkekaffe i kapellet. 8. oktober 18. søndag etter pinse Joh 8,31 36; Jer 6,16 20; Gal 5,1 6 TANGEN KIRKE kl Familiemesse. 50-årskonfirmanter innbudt. Stensberg og Bjørgen. Offer til menighetens diakoniarbeid. 15. oktober 19. søndag etter pinse Mark 10,17 27; 2 Mos 20, ; Fil 1,20 26 STANGE MENIGHETSSENTER kl Høymesse Stensberg og Lennox. Offer til NKSS. Kirkekaffe. 22. oktober 20. søndag etter pinse Hebr 11, ; 1 Mos 9,8[9 11]12 17; Joh 9,1 7.35b 38 STANGE KIRKE kl Høymesse. Innsettelse av ny sokneprest i Stange. Fjågesund, Tveit Selvik og Stensberg. kirkekoret synger - Lennox spiller Kirkekaffe på Stange menighetssenter etter gudstjenesten. Offer til TV-aksjonen. 29. oktober. Bots og bededag Luk 13,23 30; Jes 55,6 7; Gal 6,7 10 STANGE KIRKE kl Prestentasjonsgudstjeneste med konfirmanter Fjågesund og Lennox. Offer til konfirmantarbeidet. 5. november. Allehelgensdag Hebr 12,1 3; Jes 60,18 22; Matt 5,13 16 TANGEN KIRKE kl Allehelgensmesse. Fjågesund, Stensberg og Lennox. Offer til Kirkens SOS STANGE KIRKE kl Allehelgensmesse Fjågesund, Stensberg og Lennox. Kirkekoret synger. Offer til diakoniarbeidet. 12. november 23. s. e. pinse Matt 18,15 20; Esek 33,7 11; Ef 4,30 32 TANGEN KIRKE kl Familiemesse. Stensberg og Bjørgen. Offer til menighetens dåpsopplæringsarbeid. 19. november 24. s. e. Pinse STANGE KIRKE kl Høymesse. Fjågesund og Bjørgen. Offer til menighetsarbeidet 26. november siste søndag i kirkeåret TANGEN KIRKE kl Familiemesse. Stensberg og Bjørgen. Offer til Menighetsfakultetet. 3. desember 1. søndag i advent STANGE KIRKE kl Høymesse. Fjågesund og Lennox. Offer til dåpsopplæringsarbeidet TANGEN KIRKE kl En stille adventsmesse. Stensberg. Offer til Vennskapsbispedømmet vårt i Johannesburg, Sør-Afrika

15 Kontaktsted for kirke og menighet Telefoner og kontortider 15 Stange kirkekontor Kontortid Sentralbord Faks For dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd For leie av kirker For kirkegård, grav og gravfeste Epost: Stange menighet Menighetsrådsleder Nils-Kristian Møller Kantor Martin Lennox Kirketjener Knut Kjeverud Kontonr. for gaver eller innbetaling: Kontonr. for gaver til orgelfondet: Tangen menighet Menighetsrådsleder Lisbeth A. Skogsrud Kapellan Morten Erik Stensberg (priv.: ) Organist Kari Bjørgen Kantor Martin Lennox Kirketjener Odvar Støen Kontonummer for gaver: Stange kirkelige fellesråd (felles for alle menighetene) Fellesrådsleder Reidar Bråthen Kirkeverge Ivar Manum Konsulent Randi Lier Hov Prestesekretær Gunnhild Slåtten STANGE KIRKES BLOMSTERFOND Blomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster. Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard, Fotosentret Stange, Gullsmed Bruun, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret. Minnekortene koster nå kr. 20, pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond.

16 16 Småbarnstreff høsten 2006 Torsdag 25.oktober kl På Menighetshuset Sammen med barna synger vi sanger med bevegelser til. Litt større barn får eventyrlesning. Og vi leser og synger fra «Norsk Billedbok for Barn» i tillegg til sanger av Alf Prøysen og Henrik Wergeland. Vi spanderer kaffe, te og rundstykker. Dager for trilletreff: Torsdag 2. november Torsdag 9. november Torsdag 16. november Torsdag 23. november Torsdag 30. november Torsdag 7. desember Vennlig hilsen Grethe Schei Margaret Haarstad Kort og godt nytt og nyttig om hva som skjer Seniorgudstjeneste på Tangen 8. oktober kl Denne dagen er årets 50-årskonfirmanter spesielt invitert, men menigheten ønsker å invitere alle «seniorer» til gudstjeneste og kirkekaffe på menighetshuset. I år som i fjor stiller Tangen Blandede Selskap både på gudstjeneste og kaffe. Innsettelse av ny sokneprest i Stange menighet 22. oktober. Under gudstjenesten denne dagen vil Frede Mandt Fjågesund bli innsatt i sitt embete av fungerende domprost Trond Tveit Selvik. Etter gudstjenesten innbyr Bygdekvinnelaget og menighetsrådet til kirkekaffe. Allehelgensdag 5. novemer i Tangen og Stange kirker. Også årets Allehelgensdag vil bli markert i kirkene våre, nytt av året er at det er to forskjellige tidspunkter. I Tangen kirke blir det kl 11.00, mens det blir kl i Stange kirke. I Tangen kirke vil 6. klasse ved Tangen skole være med, i Stange vil Stange kirkekor delta. Kanskje blir det noen andre overraskelser også... Vi ønsker alle hjertelig velkommen til en annerledes søndag i kirkene 5. november. Frivillige og ansatte i Stange og Tangen menigheter Konsert i Stange kirke Mozart Lørdag 21. oktober kl I anledning 250-år-jubileet for Wolfgang Amadeus Mozarts fødsel gjester Mjøsensemblet Stange kirke med et program som de kaller «Natt med Mozart». På programmet kan vi høre bl.a.: Kirkesonate for to fioliner og continuo Kvartett for fløyte og strykere, D-dur Konsert for klarinett og orkester, A-dur Exultate Jubilate, motett for sopran og orkester