LAVMÆLT DIALOG ELLER HØYLYDT KAMP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAVMÆLT DIALOG ELLER HØYLYDT KAMP"

Transkript

1 LAVMÆLT DIALOG ELLER HØYLYDT KAMP Foreldres fortellinger om møter med offentlige hjelpere av Eva Janitz Hovedfagsoppgave i pedagogikk med fordypning i spesialpedagogikk Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2002

2 FORORD Underveis i dette studiet har jeg med lengsel tenkt tilbake på tida som fulltidsstudent. Å være student og samtidig i fullt arbeid er ikke alltid gunstig. Jeg har imidlertid vært heldig fordi jeg har et arbeid som har gitt meg mulighet til å være i refleksjon også om temaet som mitt hovedfagsstudium omhandler. Jeg takker min arbeidsgiver som har gitt meg mulighet til å gjennomføre denne utdanningen gjennom å gi meg fri til studiesamlinger og avspassering i de periodene det var mest nødvendig for meg å samle meg om arbeidet med studiet. Den største takken retter jeg til de familiene som har vært mine informanter. De har gitt av sitt eget liv og delt sin virkelighet med meg. Jeg har gjennom møter med foreldre fått tatt del i sorg og ikke minst gleder ved det å ha et barn med store og sammensatte vansker. Min veileder Ann Elise Rønbeck har fulgt meg i prosessen og jeg takker henne for velvilje, konstruktive innspill og god hjelp underveis. Å gjennomføre en hovedfagsoppgave på en liten plass, langt unna universitet og forskermiljø, er en utfordring. Jeg har imidlertid hatt stor nytte av universitetsbiblioteket i Tromsø. De har vært svært hjelpsomme og ytt en service som jeg har verdsatt høyt. Raskt og greit har de ekspedert mine bokbestillinger. Takk til alle som arbeider der! Så takker jeg livet og mangfoldet. Den 27.april 2002 Eva Janitz

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Kapittel Innledning Problemstillinger Hvordan oppgaven er bygd opp 3 Kapittel Bakgrunn Brukermedvirkning i politisk perspektiv Brukermedvirkning på personplan og systemplan Brukermedvirkning som relasjon og prosess Brukermedvirkning som deling av kunnskap Brukermedvirkning som fordeling av makt Brukermedvirkning som myndiggjøring Brukermedvirkning i skolens spesialundervisning Ansvarsgrupper en arena for brukermedvirkning Ulike foreldreroller Å representere og presentere sitt barn Hva er idealer og hva er praksis? 19 Kapittel Teori og metodologiske betraktninger Hermeneutikken som forståelsesgrunnlag for meningsfulle fenomen Symbolsk interaksjonisme Makt, motmakt- og avmaktsteorier Mestringsteorier 31 Kapittel Metode Begrunnelser for valg av en kvalitativ metode Det kvalitative forskningsintervjuet som stimulerer til fortellinger Metodiske utfordringer Valg av informanter Møtet med informantene Nedskriving av fortellingene Analyse og fortolkning 39 Kapittel Empiri og analyse Handlingsforløpet i fortellingene kort fortalt Fortolkning ut fra problemstilling Oppsummering problemstilling Fortolkning ut fra problemstilling Oppsummering problemstilling Fortolkning ut fra de nye spørsmålene som fortellingene reiser 74

4 5.7 Fortolkning ut fra problemstilling Oppsummering problemstilling Fortolkning ut fra problemstilling Oppsummering problemstilling 4 88 Kapittel Refleksjon over fortolkningsprosessen Den hermeneutiske sirkel en utvidet forståelse Dobbelthermeneutikk foreldrefortellinger som sosial realitet Objektiv og aletisk hermeneutikk en kritisk holdning til empirien? Valg av teori et løft over i et annet rom Kunne noe vært gjort annerledes? Overførbarhet 95 Kapittel Oppsummering og videre refleksjon Foreldre i ulike roller som medvirkere PP-tjenesten i samspill med brukeren Et barn med en verdsatt rolle i fellesskapet Den spesielle innsikten foreldrerollen utvikler Mulighet for endring 105 Litteraturliste Vedlegg 1

5 KAPITTEL INNLEDNING Medvirkning og innflytelse er begreper som benyttes når foreldre som brukere skal inn på scenen for å representere sine barn. Hva innebærer dette og hvordan kan det skapes regier der brukeren spiller en sentral rolle? Brukermedvirkning er i Norge i dag en selvfølgelig demokratisk rettighet som er nedfelt i ulike offentlige lover og politiske dokumenter. I tillegg til en slik demokratisk rett har det offentlige en intensjon om at brukermedvirkning skal virke som et ledd i kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av de tjenester som ytes av det offentlige hjelpeapparatet. Jeg vil i denne oppgaven konsentrere meg om den brukermedvirkningen som foregår på personplanet, og det er foreldre som har barn med store og sammensatte vansker som vil være hovedaktørene og definert som brukere i dette forskningsprosjektet. Disse foreldrene vil få kontakt med det kommunale hjelpeapparatet tidlig i barnets liv, og de vil være avhengig av et samarbeid med bl.a. den kommunale pedagogisk-psykologiske veiledningstjenesten (PPtjenesten) over tid. I dette møtet mellom foreldre og det offentlige er målet å få til jevnbyrdige forhold der brukere og fagpersoner samspiller. I mitt arbeid i PP-tjenesten møter jeg daglig de menneskene som er brukere av våre tjenester. Hvordan ser disse på sin medvirkningsmulighet og innflytelseskraft? Hva slags inntrykk og forventninger har de til oss som offentlig hjelpetjeneste når de kommer inn på scenene der medvirkning og innflytelse skal utrykkes? For å få svar på spørsmålene mine må jeg få innblikk i deres hverdagsliv, deres livsverden 1, for å oppdage og forstå hvordan de tenker og hva som ut fra deres ståsted er en vellykket og god deltakelse. Forventninger skapes ut fra erfaringer og opplevelser en har. Ut fra det brukerne har opplevd og erfart i møte med PPtjenesten og det offentlige hjelpeapparat, og ut fra hvordan de tolker sine egne erfaringer og opplevelser, vil de kunne fortelle om de har medvirket til og hatt innflytelse over sitt barns tilbud. 1 Livsverden er et begrep introdusert av Husserl, og blir forstått som verden slik mennesket erfarer den. 2

6 I flere nyere forskningsarbeider (se kap. 2) blir det konkludert med at det til tross for statlige føringer foregår lite reell brukermedvirkning i den prosessen som omhandler utforming av tiltakene rundt et barn med funksjonsnedsettelse. Jeg mener derfor det er viktig å gå nærmere inn for å se og reflektere over betingelsene for at brukere skal oppleve et positivt møte med hjelpeapparatet, og hvilke mekanismer som hindrer at brukerens erfaringer og kompetanse blir hentet fram og tatt hensyn til. Spesielt vil jeg søke å sette lys på PP-tjenestens rolle som bidragsyter i å legge betingelser til rette for en reell medvirkning sett fra foreldrenes side. Jeg ønsker å gå nærmere inn i dette feltet, fordi min forståelse er slik at når brukeren bidrar med sine ønsker, behov og erfaringer, så er det den beste garantien for at hjelpeapparatet treffer riktig med sine tilbud til barn med funksjonsvansker. Foreldres medvirkning er således, i de aller fleste tilfeller, en kvalitetssikring og en kvalitetsforbedring. Respekt for foreldrenes kompetanse og troen på at foreldres medinnflytelse vil bidra til et bedre tilbud til barn med funksjonsvansker er en underliggende forforståelse fra min side. I tillegg forstår jeg medvirkning og deltakelse generelt som et fenomen for mestring av eget liv. Ved at foreldre deltar og har innflytelse vil en sikre en større grad av mestring i de familiene som skal forvalte en vanskelig oppgave i det å ha et barn med funksjonshemming. Jeg har en tro på at det å ha mestrende foreldre, er den beste forsikring om at et barn med en funskjonsnedsettelse får en god oppvekst. Jeg vil ha fokus på begrepet empower, som jeg velger å definere som det å bemyndige, gi makt eller autoritet til, dyktiggjøre og sette i stand til (Gyldendal 1969). Jeg vil etterspørre suksessfaktorene når brukerne skal inn på scenen og der få en empowered og verdsatt rolle. Empowerment,- når skjer denne bemyndigelsen, denne dyktiggjøringen, sett fra brukeres side? For å trenge inn i disse problemstillingene, vil jeg ta utgangspunkt i foreldrefortellinger som er kommet fram gjennom kvalitative intervjuer. Gjennom dette, mener jeg å få tilgang til aktørenes egne fortolkninger av meningsfulle fenomen i sin verden. Det er denne fortolkningen jeg må forholde meg til i min forskning. Altså må jeg fortolke noe som allerede er fortolket. Jeg vil se på utsagn og fortellinger som noe som kan analyseres og tolkes mangetydig, og tolkningen må så reflekteres over ut fra min egen forforståelse og mitt ståsted (Alvesson og Skjöldberg 1994). Mitt forskningsprosjekt vil jeg sette inn i en bred hermeneutisk forståelsesramme. 3

7 1.1 Problemstillinger I utgangspunktet ønsket jeg å finne svar på følgende: Hvilken rolle spiller foreldrene når de trer inn på scenen og skal representere sitt barn? Ut fra et foreldreperspektiv, - hvordan kan PP-tjenesten som medspiller bidra til å gjøre brukeren til en sentral person i handlingsforløpet? Nye problemstillinger som kom fram underveis i arbeidet med fortellingene: Hvordan presenterer foreldrene sitt barn, og hva kan dette fortelle om deres syn på funksjonshemming? Hva kan jeg lese ut av fortellingene om den kompetansen foreldrene har når det gjelder å forstå sitt barn som et lærende og samspillende individ? Jeg har et håp om at resultatet av fortolkningsprosessen vil gi fruktbar forståelse og kunnskap som kan bidra til å forandre og forbedre den rolle foreldre har i samarbeidet med det offentlige hjelpeapparatet generelt og PP-tjenestens funksjon overfor brukerne spesielt. 1.2 Hvordan oppgaven er bygd opp Kapittel 1 presenterer temaet for forskningsprosjektet. Jeg begrunner hensikten med studiet og gir en kort redegjøring for min forforståelse ved starten av prosjektet. Her blir også problemstilling og underspørsmål presentert. Kapittel 2 omhandler bakgrunnen for studiet. Jeg redegjør for relevant forskningslitteratur om brukermedvirkning, og diskuterer aktuelle begreper. Kapittel 3 tar opp teoretiske og metodologiske betraktninger. Jeg redegjør for hermeneutikken som mitt forståelsesgrunnlag, og legger fram en kort drøfting av teoriene jeg har valgt for belysning av mitt forskningsprosjekt. Ulike maktteorier, mestringsteori og en gren av symbolsk interaksjonisme vil bli beskrevet ut fra relevans til studiet. 4

8 Kapittel 4 er metodekapitlet. Jeg begrunner valget av det kvalitative forskningsintervjuet og tar opp ulike metodiske utfordringer som valg av informanter, møtet med foreldrene, nedskriving av fortellingene og hvordan analysen og fortolkningen ble gjennomført. Kapittel 5 starter opp med utskriving av små handlingsforløp der hvert barn blir presentert gjennom min fortelling. Videre starter jeg fortolkningen av foreldrefortellingene. Jeg har en kort oppsummering etter hver problemstilling for at leseren lettere skal holde tråden i fortolkningsprosessen. Kapittel 6 er en refleksjon over fortolkningsprosessen. Jeg løfter fram ulike spørsmål som kom fram underveis og drøfter forskningsresultatenes troverdighet, bekreftbarhet og overføringsverdi. Kapittel 7 er et oppsummeringskapittel. Her reflekterer jeg videre over hovedfunnene, og trekker noen konsekvenser av disse. 5

9 KAPITTEL BAKGRUNN Jeg vil nå gå nærmere inn på temaet for forskningsoppgaven og diskutere relevante begreper. Jeg vil videre trekke fram resultater av ulike typer studier om brukermedvirkning som er foretatt i Norge i den senere tid. Dette vil danne bakgrunnen for min bearbeiding av egen empiri. I tillegg vil jeg ta med meg mine egne praksiserfaringer og oppfatninger av fenomenet brukermedvirkning i det videre arbeidet. 2.1 Brukermedvirkning i politisk perspektiv I 1993 vedtok FNs generalforsamling Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Reglene gir prinsipielle anbefalinger på områdene rettigheter, muligheter og ansvar. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede legger standardreglene i bunn som retningslinjer for videre arbeid i Norge. FN s Standardregel 18 sier dette om funksjonshemmedes organisasjoner: Statene bør anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rett til å representere mennesker med funksjonshemming på det nasjonale, regionale og lokale plan. Statene bør også anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rådgivende rolle når det skal tas avgjørelser i saker som gjelder funksjonshemmede. Funksjonshemmedes organisasjoner gis gjennom dette en rådgivende rolle når samfunnet skal ta avgjørelser som gjelder funksjonshemmede. I en annen Standardregel (3) heter det at funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen av rehabiliteringsopplegg som angår dem selv. Utredningen Fra bruker til borger (NOU 2001:22) har blant annet lagt FN s standardregler til grunn for sitt arbeid. I Norge er det i dag flere offentlige dokumenter som slår fast brukernes rettigheter til å medvirke. I Stortingsmelding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma , står retten til brukermedvirkning sterkt. Vi finner de samme signaler igjen også i Befringsutvalgets innstilling (NOU 2000:12). Der poengteres det at brukermedvirkning kan ha ulike begrunnelser. Brukerne skal trekkes inn i saker som gjelder dem selv både ut fra at dette er rett og rimelig, det er ønskelig eller 6

10 nødvendig for at tiltak skal fungere godt og behovet for førstehandsinformasjon som bare de berørte parter kan gi. I politikken som er utformet for funksjonshemmede er det de siste par tiår stadig lagt vekt på verdien av at funksjonshemmede medvirker i utformingen av tiltak og tjenester. Fra 1990 har brukermedvirkning vært et satsningsområde og blitt satt som krav i departementenes handlingsplaner og gjennomføring av ulike tiltak. Brukermedvirkning er sett på som et viktig virkemiddel for å ivareta det verdigrunnlaget vårt samfunns politikk overfor funksjonshemmede skal grunnes på. Forvaltningsloven av 1967 slår dessuten fast et grunnleggende, generelt og demokratisk prinsipp om at de som er særlig berørt av en sak skal ha mulighet for å påvirke utfallet av saken. Den som er berørt av en offentlig beslutning, skal i de aller fleste tilfeller få anledning til å uttale seg før beslutning fattes. Det ligger en lang og dramatisk historie bak framveksten av prinsippene for brukermedvirkning. Jeg vil ikke ta opp alle dimensjonene i dette, men spesielt se utviklingen i lys av nedbygging av de store institusjonene og den desentralisering av tiltak for bl.a. funksjonshemmede som har skjedd de siste tiårene i Norge. Denne avinstitusjonaliseringen har åpnet for individualitet og medvirkning. Mange samfunnsvitenskapelige teoretikere har beskrevet hvordan institusjonalisering var en måte å skjerme samfunnet fra avvikere på, og et ønske om å ha kontroll over klientene. Erving Goffman (1961), en amerikansk samfunnsforsker innen sosiologi og sosialantropologi, viser i sin bok Asylums at institusjonene avpersonifiserte mennesker, og at selvbestemmelse og frihet ble fjernet. Institusjonens verdier var enerådende og det ble begått overgrep og maktmisbruk. Fra 1980 og framover har det i Norge skjedd en avinstitusjonalisering innen flere felt, den mest gjennomgripende i omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Med HVPU-reformen, også kalt Ansvarsoverføringsreformen eller Levekårsreformen for psykisk utviklingshemmede, som trådte i kraft 1991, skulle alle psykisk utviklingshemmede tilbakeføres fra institusjoner til sine hjemkommuner. Svake grupper skulle få en mulighet til et liv likt normalbefolkningen. Desentraliseringstanken hadde et sterkt islett av motstand mot autoritær maktutøvelse, og prinsippene om samarbeid og samordning både tverrfaglig og tverretatlig kom inn som sentrale prinsipper ved tilrettelegging av tilbud i kommunene. Bedre samarbeid også med brukerne av tjenestene ble det gradvis satt mer og mer fokus på. Mottakerne av offentlige 7

11 tjenester fikk endret sin status, og ble brukere med større grad av personlig ansvar for egen livssituasjon. Begrepene tjenesteyting og offentlig service kommer etter hvert inn i den norske forvaltningsterminologien (Tronvoll 1998). Ved at institusjonene ble bygd ned, Spesialskoleloven opphevet i 1976 og kommunene fikk overført ansvaret i følge Blom-komitéens Innstilling om lovregler for spesialundervisningen m.v. (1970), la dette på samme måte grunnlaget for en desentralisert og medvirkende praksis innenfor skoleverket. Grunnskoleloven ble endret og det ble slått fast at alle barn hadde rett til opplæring i samsvar med sine evner og føresetnader. Dette skulle de få gjennom individuelt rettede tiltak i størst mulig grad på sitt hjemsted. På samme tid ble kommunene pålagt å opprette pedagogisk-psykologisk tjeneste. I 1991 ble Inst.nr.160 ( ) vedtatt. Her lå en føring om omstrukturering av spesialundervisninga. Hovedprinsippet i innstillingen var at barn skulle få helhetlige, behovstilpassede og likeverdige tilbud, fortrinnsvis i eget oppvekstmiljø. Det kommer likeledes fram at brukerorganisasjoner skal ha mulighet til å øve demokratisk kontroll, og foreldre og eleven må kunne delta i utformingen av tiltak. Idéen var å flytte kompetanse så nært brukernivået som mulig, og slik bl.a. skape muligheter for brukerdeltakelse i alle ledd i prosessen. Brukermedvirkning blir videre sikret i den nye opplæringsloven (1998), der det i 5.4 slås fast at elever og foreldre skal være med i utforminga av spesialundervisningstilbudet, og deres syn skal bli tillagt stor vekt. Ut fra ovenstående ser en at offentlige reformer og lover legger opp til endringer på lokalplan når det gjelder å trekke brukerne med. Erfaringer viser imidlertid, at det å operasjonalisere slike endringer tar lang tid, og at mange hindringer, både praktiske og holdningsmessige, må overstiges før reformene er realiserte. Mitt prosjekt vil bestå i å få fram brukeres egne opplevelser og erfaringer når det gjelder å medvirke i prosessene og samarbeidet med offentlige fagpersoner. Foregår brukermedvirkning i tråd med de sentrale føringene? Hva er suksessfaktorene for å få til en god brukermedvirkning? Hvordan ønsker brukerne selv å delta? 2.2 Brukermedvirkning på personplan og systemplan Brukermedvirkning knyttes til mange former for påvirkning og medvirkning. Et vanlig skille ligger i brukermedvirkning på det individuelle planet i forhold til de tjenester som gjelder en selv personlig, og den medvirkningen som foregår på systemplanet, for eksempel 8

12 brukerrepresentasjon valgt av funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, der den valgte representanten sitter i ulike styrer, utvalg og råd som talsperson for hele organisasjonen. Slik brukermedvirkning på systemplan kan foregå i mange former og på ulike nivå. Foreldre til barn med funksjonshemminger har ofte et ønske om å delta i interesseforeninger eller foreldreforeninger. Her møtes større brukergrupper. Å få kontakt med andre foreldre i samme situasjon, få tilgang på informasjon og kunnskap, og få mulighet til å gå inn i verv som gir status og innflytelse, er noen av de funksjonene interesseorganisasjonene kan dekke (Tronvoll 1998). Det å møte andre foreldre fra andre kommuner, og drøfte ulike former for tiltak og organisering av tjenester, gir kompetanse som er viktig når foreldre skal møte sine samarbeidspartnere i egen hjemkommune. Foreldrekurs og konferanser med forskjellig fagstoff vil også gi foreldre kompetanse og dermed myndiggjøre dem og sette dem i stand til å bidra på hjemmebane. Halgeir Holthe (2001a) viser i sin avhandling Favours and Disfavours at brukerrepresentasjon på systemnivå ikke alltid fører til gode løsninger. Dette begrunner han med at de ulike brukeres problemer i skolesammenheng kan være såpass varierte at et medvirkningsorgan knapt kan forventes å snakke med en enhetlig stemme som passer alle brukere like godt. Han hevder også at medvirkning utført av ulike typer brukerorganisasjoner, i verste fall kan føre til en ensidig fokusering på særtiltak og kompensatoriske virkemidler, og ikke være opptatt av fellesløsninger som gjelder for alle borgere i samfunnet. Dette kan være en uheldig måte å utføre brukermedvirkning på, der særtiltak blir fremmet som velmenende goder, men som i seg selv fører til segregering. Krav fra organisasjoner om mer ressurser til spesialundervisning er et eksempel der intensjonene fra brukerne er gode, men resultatet kan føre til utilsiktede forhold. På den annen side er det kjent at ulike organisasjoner av og for funksjonshemmede har gjort, og gjør, et viktig arbeid i forhold til det å påvirke både sentrale, regionale og lokale myndigheter i arbeidet med å ivareta funksjonshemmedes, foreldres og pårørendes interesser i det å skape samfunn der mennesker med funksjonshemming ytes full rettferdighet på linje med enhver norsk borger. I denne studien vil brukermedvirkning på personplan være forskningstema, og det vil handle om den medvirkningen foreldre til barn med store og sammensatte funksjonsvansker deltar i som representanter for sine barn. Funksjonshemmede og deres foreldre er en gruppe som vil 9

13 være avhengig av offentlige tjenester gjennom store deler av livet, og har derfor større behov enn mange andre for å påvirke utformingen av tiltakene som er nødvendig for å klare dagliglivet. I min forforståelse ligger det at i de tilfeller der foreldre er med og deltar med konstruktive eller med forkludrende deltakelse, så er det større muligheter for å lykkes i prosessene med å utvikle gode tilbud for barnet, enn i de tilfellene hvor foreldre er passive og ikke-deltakende. Å ha foreldrene på banen både som medspillere og motspillere er viktig i arbeidsprosessene, selv om det av og til kan ta mer tid og føre til frustrasjoner underveis når ulike perspektiver skal prøves mot hverandre. Ved at PP-tjeneste, foreldre og lærere går sammen i en prosess der overordnete målsettinger og helhetlig forståelse av barnet står i fokus, og der det relasjonelle blir vektlagt, kan dette føre til fruktbare diskusjoner og prosesser. Jeg vil i mitt prosjekt forsøke å få frem den rollen foreldre spiller når de medvirker som representanter for sine barn. Blant annet vil det være interessant å undersøke om foreldre vil medvirke til å skape holdninger som har inkludering som mål. 2.3 Brukermedvirkning som relasjon og prosess Brukermedvirkning blir i Stortingsmelding nr.8, Om handlingsplan for funksjonshemma , definert slik: Brukermedvirkning vil seie at dei som blir påvirka av eit vedtak, eller er brukar av tenester, får delta i prosessen før avgjerda blir teken. Ved siden av å se på brukermedvirkning som en demokratisk rett, altså retten til å ha innflytelse i saker som gjelder dem selv, kan brukermedvirkning defineres som en prosess der bruker virker med. Det ligger aktivitet og handling i begrepet. Det vil foregå en samhandling mellom tjenesteyter og mottaker av tjenestene, der begge parter har mulighet til å påvirke et forhold. Tone Alm Andreassen (1994) forklarer brukermedvirkning som en relasjon, et forhold mellom to parter, der brukerne som mottakere av tjenester og tiltak er den ene parten og hjelpeapparatet som sørger for disse tjenestene eller tiltakene er den andre. Hun forklarer brukermedvirkning som en relasjon mellom to eller flere. Ingen bruker kan drive medvirkning alene. Det må skje i samhandling med en annen part. Samtidig er det rimelig å kreve at denne samhandlingen skal ha en virkning, at den får konsekvenser. I Om handlingsplanen for funksjonshemma blir det understreket at det skal være likeverdighet i denne 10

14 relasjonen. Dette betyr at begge parter i et samarbeid skal bli møtt med respekt gjennom å inngå i et jevnbyrdig forhold. Ved likeverdighet skal begge parter anses som like verdifulle. 2.4 Brukermedvirkning som deling av kunnskap Videre legger Om handlingsplanen for funksjonshemmede vekt på at brukernes medvirkning skal gagne noe mer enn å gi en demokratisk rettighet: Brukermedvirkning er en kvalitetssikring av tjenesteutformingen og en overføring av erfaringsbasert kunnskap til beslutningstakere og tjenesteytere. Dette gjelder enten det er fra enkeltbrukere eller fra organisasjoner av funksjonshemmede. Erfaringsbasert kunnskap blir oppvurdert og sett på som en kvalitet som gir grunnlag for tiltaksutvikling. Dette vil si at den kunnskap som foreldre med barn med en funksjonshemming har, skal oppvurderes, og foreldrene skal få medvirke med sine erfaringer og kunnskaper om barnet. Foreldre vil kunne beskrive barnets behov ut fra den nære kjennskapen de har til sitt barn, og tjenestetilbudet må ta utgangspunkt i dette. Spørsmålet er om slik erfaringsbasert kunnskap blir sett på som likeverdig med den mer faglig teoretiske. Det ideelle må være at brukernes kompetanse sees på som likeverdig og kompleterende, og ikke som en trussel mot fagpersoners kunnskapsmonopol. Målet må være at samhandlingen og den erfaringen en gjør med dette, vil føre til en refleksiv praksis som kan være med på å styrke og øke egenkompetansen for begge parter. Rønning og Solheim (2000) peker på strukturer i profesjonskulturer som hindringer for å ta brukeres kompetanse på alvor. Holdninger innad i kulturene kan føre til en nedvurdering av brukerne og dette hindrer medvirkning. Brukernes kompetanse blir ikke sett på som likeverdig med de profesjonelles fagkunnskap. Ved en slik tenkemåte overser en at brukeren faktisk er ekspert på sin situasjon og at dette er en svært viktig kompetanse for å skape en vellykket tilpasning mellom det faglige og den enkeltes bruker totalsituasjon. I de siste tiår har flere og flere fått mulighet til å søke kunnskap i elektroniske databaser. Dette kan utfordre hjelpeapparatet på en ny måte. Foreldre og brukere kan nå ha kunnskap om spesialpedagogiske vanskeområder og om funksjonshemming som overgår fagpersoners. Foreldre med solid kunnskap om sitt barns vansker og om de forpliktelser det offentlige hjelpeapparat har, utfordrer og setter nye krav til det profesjonelle hjelpeapparat. Dette tvinger fram en ny veiledningsforståelse. Veiledning i et ekspertperspektiv må forlates til fordel for 11

15 en refleksiv samhandling der målet er at bruker og fagpersoner sammen skal være veiletere mot ønsket mål (Løksa 2001). Halgeir Holthe (2001 b), i sin kommentar til Nordnorsk Brukerforums strateginotat, peker på den gjensidige avhengigheten bruker og hjelper står i. Han hevder at brukerne ikke kan forvente hjelp uten at de selv blir hjelpere. Brukerne blir hjelpere dersom de overfører sin brukerkompetanse til de profesjonelle i det offentlige hjelpeapparat. Dette handler også om å ta ansvar for eget liv. Samtidig sier Holthe at de profesjonelle hjelperne ikke blir kompetente hjelpere uten å ta i bruk brukerkompetansen. Et sirkulært forhold oppstår der bruker og hjelper er i et gjensidig avhengighetsforhold, og der begge parter må yte av sin særegne kompetanse. Bruker og hjelper innehar ikke samme kompetanse. Brukerkompetanse er en selvstendig og annerledes type kunnskap enn de ekspertbaserte eller faglige kunnskapsformer. Det er ikke snakk om hvem som har best eller dypest kunnskap. Det viktige er å se hvordan forskjellig kompetanse kan utfylle hverandre, og at summen av denne samvirkningen gir som resultat en bedre kvalitet. Blir foreldre som brukere tatt på alvor og bidrar de som aktive og likeverdige aktører med sin kompetanse i utvikling av tjenestetilbudene? I foreldrefortellingene vil jeg søke å få fram hvordan foreldre opplever å bli tatt på alvor når det gjelder kompetanse i forhold til barnets situasjon. 2.5 Brukermedvirkning som fordeling av makt For å lykkes med å skape reell brukermedvirkning er det nødvendig at den parten som tradisjonelt har vært den styrende og innehatt en maktposisjon når det gjelder faglig ekspertise, endrer sine holdninger og får et nytt perspektiv på sitt arbeid. Ut fra Ingrid Fylling (2001), er barrieren for reell brukermedvirkning ofte en manglende innsikt fra fagfolks side når det gjelder verdien av brukermedvirkning. Hun peker videre på at strategien framover vil være å skape bevissthet blant fagfolk for verdien av brukerens perspektiver, samt å bedre kommunikasjonen mellom brukere og tjenenesteytere. Gjensidig tillit og respekt må legges til grunn dersom reell brukermedvirkning skal foregå i en likeverdig relasjon. Det er dialogen mellom ulike parter som må vektlegges, og i denne dialogen må foreldres egen opplevelse av virkeligheten gis gyldighet. Uten dette vil 12

16 samarbeidet være preget av makt- avmaktsforhold. Inger Marii Tronvoll (1998) har i sin studie av brukermedvirkning mellom familier med funksjonshemmede barn og hjelpere på kommunalt nivå en annen måte å se på et makt avmaktsproblematikken. Hun viser til at i enkelte situasjoner synes brukerne å være fullt på høyde med offentlig ansatte når det gjelder å ha makt, mens fagpersoner i høyere stillinger føler avmakt. Det største maktmiddelet foreldre med funksjonshemmede barn har, sier hun, er nettopp barnet. Dette sies sjelden direkte, men det ligger der implisitt i mange situasjoner. Samtidig peker hun på at offentlig ansatte kan ha makt i kraft av sin formelle posisjon, sin fagutdanning og den monopolsituasjon systemet de arbeider innenfor har når det gjelder tiltak og tjenester. Begge parter kan oppleve både makt og avmakt, sier Tronvoll. Avmakten hos de profesjonelle kan være å finne i tidsfaktorer og i økonomiske faktorer. Hjelperne ser muligheter, men mangler myndighet til å gjennomføre disse. Er dette noe som vil være tendensen også i den empirien jeg har samlet? Det bør reises spørsmål om det er det holdningsmessige hos fagfolk som er grunnen til manglende reell brukermedvirkning. Er det slik at brukerens perspektiver i forhold til hverdagslivets hendelser, ikke blir tatt på alvor? Vil foreldrene uttrykke avmakt? Hvordan vil dette komme fram i foreldrefortellingene i mitt materiale? 2.6 Brukermedvirkning som myndiggjøring Empowerment er et begrep som stadig går igjen når det er snakk om brukermedvirkning. Å bli myndiggjort, gitt makt eller autoritet til er en definisjon av ordet. Når foreldre skal representere sine barn må de gis makt og autoritet til å gjøre dette. Å legge til rette for foreldres muligheter til deltakelse og kontroll over barnets og familiens liv, vil være en oppgave for det offentlige tjenesteapparat. Jeg leser begrepet myndiggjøring som at noe blir overført fra noen til andre. I sammenheng med brukermedvirkning vil dette bety at foreldre blir overført makt til å definere egen situasjon, i dette tilfellet barnets og familiens. Å gjøre i stand til vil kunne henføres til at foreldres ressurser mobiliseres. Tronvoll (1998) peker på at foreldre ofte i forbindelse med deltakelse i interesseorganisasjoner får skolering i strategier for å oppnå reell innflytelse i sine hjemkommuner. De kan på denne måten bli myndiggjort og satt i stand til medvirkning. Slik myndiggjøring kan mobilisere makt og frigjøre kraft hos brukere. Gjennom at foreldres 13

17 ressurser blir mobilisert og frigjort, kan de delta som reelle medvirkere. Dette vil igjen kunne føre til en større grad av mestring av egen livssituasjon. I mitt prosjekt vil jeg søke etter erfaringer fra foreldre som forteller om myndiggjøring og umyndiggjøring, om makt og avmakt. Jeg vil søke å finne svar på i hva slags sammenhenger foreldre blir gjort i stand til å delta og påvirke egen livssituasjon. 2.7 Brukermedvirkning i skolens spesialundervisning I Opplæringslova (1998) 5.4 står det om brukermedvirkning: Før det blir gjort sakkundig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følger av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkundige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Foreldre har hovedansvaret for barns omsorg, oppdragelse og læring. Alle andre institusjoner er i denne sammenheng å betrakte som et støtteapparat. Dette gjelder for eksempel både helsestasjon, barnehage og skole. Skolen har for sin del et eget ansvar når det gjelder opplæring. Foreldre deltar derfor i et samarbeid med skolen når barnets utvikling vurderes. Barn som har spesielle behov når det gjelder opplæring, har rett til en egen individuell opplæringsplan. Dersom det er behov for spesialundervisning skal foreldrene og eleven være med på å legge løpet for en slik opplæring. Spesielt er det viktig å legge vekt på at eleven selv blir hørt når det gjelder innhold og organisering av dette. Det er mange erfaringer, gjort av tidligere elever, som viser at spesialundervisning har ført til en stigmatisering som har fulgt dem langt oppover i voksen alder, ja, livet ut. I slike tilfeller har ikke elevenes stemmer blitt lyttet godt nok til. Foreldre søker om spesialundervisningsressurs for sine barn. PP-tjenesten er sakkyndige og anbefaler, skisserer innhold og organisering av denne undervisningen. Individuelle planer lages og disse skal godkjennes av foreldre. I mange tilfeller blir mål, tiltak, metoder og organisering drøftet med foreldre og eleven underveis i prosessen når planen utarbeides. 14

18 Enkelte tenker fremdeles spesialundervisning gitt som enetimer som det beste og mest eksklusive. Til det beste for hvem? Og hvilke konsekvenser får dette for barnet? Det er ikke alltid at forvalterne av grunnskolens spesialundervisning er lydhøre overfor brukerne av de tjenestene skolen tilbyr, og skolen fremstår mange ganger som en egenrådig ekspert når det for eksempel hevdes overfor foreldre og barn at hjelpen skal organiseres utenfor elevens klasse i enerom. En slik organisering, spør vi elevene, vil i de fleste tilfelle ikke være ønskelig, men likevel skjer det på denne måten mot elevens interesser. Et maktavmaktsforhold kan bli etablert. Elevene blir ikke stilt overfor et valg. Holthe (2001c) uttrykker nettopp dette at funksjonshemming som sosial konstruksjon blir utviklet over tid ved at funksjonsevnen kan bli redusert gjennom de erfaringene barn gjør innenfor og utenfor sosiale grupper. Han peker også på at holdninger til spesialundervisning må drøftes med brukerne selv. Skole, elev og foreldre må reflektere over konsekvensene av en spesialundervisning som organiseres på en segregerende måte. Rønbeck (1998) viser til at samarbeidet mellom skole og foreldre må fungere hensiktsmessig dersom en ønsker å sikre kvalitet i spesialundervisningen. Hun peker videre på at foreldre i liten grad deltar, og at eleven stort sett er helt uteglemt som deltaker i prosessen. Skolens folk hevder at foreldre ikke har kompetanse til å arbeide med pedagogisk tilrettelegging og individuelle opplæringsplaner. Rønbeck sier videre at foreldrenes deltakelse kan betraktes som en legitimering av en skole som i retorikken er for deltaking, men som ikke mestrer reelt og aktivt samarbeid. I en skoleintern spesialundervisning eier profesjonene på en måte kunnskapene i sitt felt. Det gir dem rett til å tolke problemer, bestemme løsninger og plassere disse i egen kulturs typologier. Undervisning i enerom og opplæring i fag er viktige opprettholdende faktorer for den etablerte spesialundervisningsmodellen. Et eksempel på dette er at når lærerne og lærergrupper bestemmer innholdet, så er det en tendens til at det er dobbelt så mange elever i segregerte tiltak som det er når eksterne grupper er med på å bestemme innholdet i opplæringen. ( Rønbeck 1998:10, s ) Videre vurderer forskerne i dette prosjektet at spesialundervisning i sin nåværende form bidrar til å fremstille elever med særskilte behov som annerledes, og til å hindre at de inkluderes sosialt i det vanlige skolemiljøet. Så er spørsmålet om medvirkning fra brukere i planlegging av spesialundervisningens innhold og form, ville gjøre denne undervisningen annerledes. Holthe (2001 b) fremholder at det er ikke en betingelse i seg sjøl. Noe mer må til. 15

19 Spesialundervisningens vesen må drøftes og vurderes, og en funksjonsnedsettelse må ses på som en relasjonell og sosial tilstand. Segregerende tiltak kan over tid forverre læreevne og utvikle en alvorlig grad av funksjonsnedsettelse. I mitt prosjekt vil jeg få foreldrene til å fortelle om inkluderingstiltak iverksatt for barnet. Jeg vil søke etter å få fram foreldres tenkemåter rundt problematikken segresjon integrasjon. 2.8 Ansvarsgrupper - en arena for brukermedvirkning I ulike fora der samarbeid og samhandling foregår mellom foreldre og offentlig hjelpeapparat kan brukermedvirkning skje. Når det gjelder barn med funksjonshemming der flere offentlige instanser har et ansvar for å utvikle tjenester, vil det oftest bli opprettet en ansvarsgruppe for å koordinere arbeidet rundt brukeren og deres familier. Ansvarsgrupper er ikke et entydig begrep og det kan gi rom for ulik praksis. Jeg vil her forholde meg til ansvarsgruppebegrepet slik det blir definert av Ogden og Veselka (1990). Her blir ansvarsgruppe forstått som en form for tverretatlig og tverrfaglig forpliktende samarbeid, der tanken bak er å kunne samordne tjenester og om mulig finne fram til en felles strategi i arbeidet med barn og ungdom som har behov for hjelp fra flere etater og instanser. En ansvarsgruppe er et faglig og koordinerende fora for enkeltbrukere. Gruppen kan bestå av, foruten foreldre og eventuelt barnet eller den unge selv, ulike nærpersoner; eks. støttekontakt, assistent, lærer, miljøpersonale og av andre fagpersoner innen helse-, sosial- og pedagogiske miljøer. Gruppa kan bestå av faste medlemmer og personer som kalles inn etter behov. Ansvarsgruppemøtene kan sees på som en metode for å sikre tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning. Det ligger imidlertid ingen forsikring i at reell brukermedvirkning skjer selv om det er opprettet ansvarsgrupper for en bruker. Stangvik, Rønbeck og Simonsen (1998) konkluderer med at ansvarsgruppearbeid i seg selv ofte ikke fører til fornøyde foreldre. Ansvarsgruppearbeid gjennomført på en måte der det gamle makt avmaktsforholdet mellom hjelper og bruker råder, er ikke gjennomført etter intensjonene. For at ansvarsgrupper skal fungere etter intensjonene, må det være et sted der foreldre blir tatt på alvor og der de blir møtt av et hjelpeapparat som er interessert, og som er lyttende og etterspør foreldrenes kompetanse og erfaringer. 16

20 Temaer som blir tatt opp kan variere, men det er vanlig at gruppa utarbeider en overordnet plan med mål, metoder og organisering i forhold til ulike tiltak på de ulike arenaene for den enkelte bruker. Andre saker kan reises behov. De ulike medlemmene må forplikte seg på å følge opp saker som gjelder egen etat eller institusjon. På denne måten kan ressurser og kompetanse samordnes og en unngår at ulike instanser arbeider parallelt uten å vite om hverandres tiltak. Tiltakene kan på denne måten bli sett i et helhetsperspektiv. Gjennom en reell brukermedvirkning vil barnet og foreldrene kunne delta i utformingen og bli subjekter i sitt eget liv. Uten en slik medvirkning vil viktig kompetanse gå tapt, og velmenende hjelpere kan komme til å sette i gang virksomhet der de det gjelder blir objekter og får en underdanig posisjon. For at ansvarsgruppearbeid skal fungere godt, må mange dimensjoner være tilstede. Det settes store krav til samarbeidsevne, til kommunikasjonsferdigheter, vilje til å dra lasset sammen og ikke minst krever det en god leder. Enkelte ansvarsgrupper kan fungere dårlig. Det kan hende at mor og far er i konflikt, eller det kan oppstå profesjonskamp. Det kan være knapphet på ressurser som frustrerer samarbeidet og det kan være fagpersoner som er dominante. I en ansvarsgruppe der foreldre og bruker er i fokus, og der det arbeides for likeverdighet i deltakelse, er det krav til god dialog og samspill. Alle parter må sikre at budskap når frem. Faguttrykk og profesjonsspråk må legges bort. Ord og uttrykk som betyr noe i ett fagteam eller faggruppe, kan være tvetydige og uforståelige for andre. Fagpersoner fra ulike sektorer må legge bort sitt stammespråk, og gå inn i et jevnbyrdig forhold gjennom språket. En rangordnet relasjon er dårlig egnet for en åpen kommunikasjon. Dette vil kunne utfordre de profesjonelle (Skau 1992). I en ansvarsgruppesammenheng blir de spesialiserte hjelperne tvunget til å se utover sin profesjon og forholde seg til helheten. Det er et spørsmål om alle profesjoner i det kommunale hjelpeapparat er rede til en slik endring. Det er også et spørsmål om foreldre, som brukerrepresentanter i en ansvarsgruppe, opplever å delta som likeverdige deltakere i en slik sammenheng. Å se på den rollen som foreldre erfarer å ha i et slikt tverrfaglig arbeid, vil være et relevant forskningstema i mitt prosjekt. Foreldrefortellingene vil kunne gi meg en forståelse av om foreldre opplever å være reelle medvirkere og likeverdige deltakere på denne arenaen eller om 17

21 de blir redusert til objekt eller en diagnose som de profesjonelle inntar en formynderrolle overfor. 2.9 Ulike foreldreroller Rolle er et sosiologisk begrep som gjerne bestemmes av de spesielle forventningene eller den bestemte handlemåte som knytter seg til en bestemt posisjon. Vi snakker for eksempel om ekspertrolle og foreldrerolle, lærer- og elevrolle og veilederrolle og brukerrolle. I et ansikt til ansikt-møte vil vi kunne spille vår rolle affektnøytralt og tilsynelatende etter et mønster som ligger definert ut fra den institusjonen vi representerer. Men fordi det dreier seg om mennesker av kjøtt og blod, vil også følelser og fornemmelser oppstå i det mellommenneskelige møtet (Bråten 1998). En person gir i møte med andre bevisst eller ubevisst uttrykk for seg selv, og de andre vil på sin side få et inntrykk av personen. Uttrykk personen gir er både verbale og de mer ofte utilsiktede ikke-verbale. Personer som skal representere seg selv, må etablere en forståelse for den situasjonen de skal opptre i, hva slags anledning de er i, for å vite hva slags del av seg selv en skal spille ut. Personen forsøker på samme måte å få kjennskap til den andre personen og å gjøre relevant de sidene av seg selv og den andre som passer til situasjonen. En slik situasjonsdefinisjon foregår og styrer vår adferd i samhandling med andre (Goffmann 1992). De sidene av seg selv som foreldre tar frem i møtet med det offentlige tjenesteapparat kan gi mangetydige inntrykk. Foreldre kan innta den nøkterne og saksorienterte rollen. De kan være kunnskapsformidlere og dele sin kompetanse om barnet med fagfolkene og markere seg som positive brukere og reelle medvirkere. Mange foreldre kan være bevisste på den rolle de skal spille og hvilke sider av seg selv det er tjenelig å ta fram i situasjonen. Andre er usikre på sin rolle i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. Til sist vil det handle om det møtet som skjer mellom personene, og da har den rollen og de sidene den offentlige hjelperen tar fram av seg selv en like stor betydning for at det skal bli en god samhandling. Den offentlige hjelperen må være bevisst på sin opptreden i møtet med de ulike foreldrene. Det skal være mulig for foreldre å bli reelle medvirkere selv om de ikke står fram som en aktiv, handlekraftig og affektnøytral person. 18

22 Foreldrerollen innebærer en ekspressivitet. Den følelsesmessige formidlingen som ofte foreldre bidrar med i møtet mellom dem og hjelpeapparatet er viktig for at forstandige valg skal treffes. Bråten (1998) viser til en undersøkelse utført av Hannah Damasio. Hun studerte pasienter med en bestemt form for hjerneskade i frontal-lappen. En slik skade hindrer at impulser fra dypere følelsesmessige lag når opp til høyere lag som er forbundet med fornuftsmessig regulering. Hun fant at slike pasienter syntes å opptre mindre forstandig enn andre, både i sosial omgang med andre og i fornuftig planlegging og valg. Det ser altså ut til at vi er avhengig av følelsesimpulser for å kunne opptre forstandig. I et samarbeid mellom profesjonelle og foreldre kan en derfor se de affektive uttrykk som viktige for at riktige valg skal treffes. Foreldre blir viktige aktører som kan bringe denne dimensjonen inn på scenen Å representere og presentere sitt barn I denne oppgaven peker begrepet bruker til barn og unge med funksjonshemming eller barnet /den unge representert ved sine foreldre. Foreldre blir satt i en rolle der de skal representere sitt barn. Foreldre til barn med store og sammensatte vansker vil i tillegg måtte presentere sitt barn for de andre. Når en studerer funksjonshemming som fenomen, må det skilles mellom funksjonsnedsettelse og funksjonsnedsettende forhold. Det vil si at sjølve funksjonsnedsettelsen er det tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mens funksjonshemmende forhold viser til et misforhold mellom forutsetningene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse (NOU 2001:22 Fra bruker til borger) Selv innenfor familien kan det forekomme stigmatiske oppfatninger av mennesker med funksjonsnedsettelse. Barnet/den unge kan bli sett på som hjelpetrengende, inkompetent, ute av stand til å ivareta personlige interesser og dette kan lett bli selvoppfyllende (Holthe 2001a). Foreldre, sier Holthe, må vedlikeholde et frirom der barnet kan utvikle sin identitet på egne premisser, og dette krever en oppmerksomhet for barnets kommunikasjonsutspill, samtidig som man må etablere en ekstraordinær voksen rolle for å sikre barnet likeverdige muligheter for personlighetsdannelse. Dette er en vanskelig oppgave for foreldre, spesielt p.g.a. mangel på erfaring med funksjonsnedsettelser. I den grad stigmatiske antakelser får dominere 19

23 prosessen mellom foreldre og barn, og frirommet for egen identitetsutvikling blir for lite, risikerer en at barnets selvtilskrivelse sammenfaller med stigmatiseringen. I foreldrefortellingene, i empiridelen, vil det være av interesse å fortolke foreldrenes presentasjon av sine barn. Vil de presentere barnet sitt først og fremst som et barn med en funksjonsnedsettelse, eller vil de omtale barnet med fokus på de relasjonelle funksjonshemmende forhold som miljøet rundt barnet representerer? Dette vil være interessant bl.a. for å se hva slags rolle foreldre kan ha for å ha innflytelse på den inkluderende praksis rundt barnet Hva er idealer og hva er praksis? Jeg har i dette kapittelet beskrevet noen dilemmaer i forhold til brukermedvirkning og tilslutt kommet inn på de arenaene hvor brukermedvirkning kan foregå, og noen av de foreldrerollene som kan tegne seg i møtet med PP-tjenesten og det offentlige tjenesteapparatet. Det finnes ulike statlige føringer for når og hvordan brukermedvirkning skal fremstå i vår daglige praksis. Vi vet imidlertid at det kan være vanskelig å operasjonalisere slike føringer som kommer ovenfra. Mitt spørsmål er om den brukermedvirkningen som foregår, blir gjennomført etter intensjonene, bl.a. om foreldrene opplever å ha reell innflytelse. 20

24 KAPITTEL TEORI - METODOLOGISKE BETRAKTNINGER I de siste par tiårene har det foregått en debatt innenfor samfunnsvitenskapelig forskning om kvantitative kontra kvalitative metoder. De kvantitative metodene har lenge vært dominerende. Kvalitative metoder ble først sett på som foreløpige og utforskende, men gradvis vant de terreng. Den naturvitenskapelige, positivistiske, kvantitative modellen, der verden blir oppfattet som et objektivt univers av sansbare fakta, syntes ikke lenger å være tilstrekkelig for samfunnsvitenskapelig forskning (Kvale 1997 a). I min studie av menneskelig samhandling vil ikke kvantitativ metode eller positivistiske teorier være fruktbare. Jeg vil være opptatt av å finne fram til ulike virkelighetsforståelser som en kan finne hos aktørene i forskningsfeltet. En kvalitativ forskningstilnærming der jeg ønsker å få tilgang til aktørers forståelse og fortolkning av sin virkelighet fører hen mot vitenskapsteorier innenfor den hermeneutiske tradisjonen. Teoriene jeg ønsker å lese min undersøkelse opp mot, vil ha et bredt utgangspunkt i den hermeneutiske forskningsfilosofien. Teoretikeren Anthony Giddens og hans begrep om dobbelthermeneutikk, vil bl.a. stå sentralt. Samfunnsvitenskap er, sett ut fra dette utgangspunktet, en hermeneutisk prosess av interpretasjoner av objekter som selv er konstituert gjennom prinsipielt likeartede interpretasjoner (Guneriussen 1999).Vitenskapen må altså tolke en virkelighet som allerede er tolket av aktørene selv. Ved at aktøren tolker sine erfaringer og opplevelser ut fra sitt perspektiv og forskeren i sin tur tolker dette, vil det oppstå en dobbelhermeneutikk. Å se og fortolke verden gjennom menneskelige handlinger og aktørenes hverdagsspråk, betinger et sterkt fokus på eget ståsted. Jeg vil derfor gjennom hele oppgaven være åpen for å se og reflektere over mitt faglige teoretiske ståsted, samtidig som jeg vil reflektere over tolkningsresultatet. Mitt forskningsprosjekt vil ha som mål å synliggjøre hvordan brukermedvirkning utøves i praksis og hvordan brukerne selv opplever fenomenet. Brukermedvirkning vil jeg se på som en interaksjon mellom mennesker med forskjellig ståsted. Jeg vil spesielt studere denne interaksjonen sett i lys av brukeren selv, som i min studie er foreldre som representerer sine barn. Erving Goffman som er en teoretiker i den pragmatiske amerikanske tradisjonen, er en viktig bidragsyter innefor retningen symbolsk 21

25 interaksjonisme (Levin og Trost 1996). Hans forklaringsmodell i forhold til det som skjer i møtet mellom to eller flere mennesker som står ansikt til ansikt og skal samhandle, vil være fruktbare når jeg i mitt prosjekt skal analysere brukeres egne fortellinger om fenomenet brukermedvirkning. Ved siden av dette vil det være en nyttig forståelsesramme når jeg skal vurdere mitt eget møte med informantene. Goffmans stigma-teori vil også kunne danne bakgrunn i forhold til å forstå foreldres opplevelser av motspillet fra omgivelsene og i fortolkningen av hvordan foreldre presenterer seg selv og sine barn (se kap. 3.2). Jeg vil se temaene som kommer fram gjennom fortolkningen av foreldrefortellingene i lys av mestringsteorier og ulike makt- avmaktsteorier. Dessuten vil teorier innen symbolsk interaksjonisme bli brukt. Dette vil jeg komme tilbake til senere i dette kapittelet. Først vil jeg beskrive den hermeneutiske forståelse som ligger til grunn for mitt forskningsprosjekt. 3.1 Hermeneutikken som forståelsesgrunnlag for meningsfulle fenomen Hermeneutikken, både som teori og metode, er relevant for samfunnsvitenskapene fordi mye av disse fagenes datamateriale består av meningsfulle fenomener, for eksempel handlinger, muntlige ytringer og tekster. Fortolkning og forståelse av mening inngår som en vesentlig del av forskningen innen disse fagene. Gilje og Grimen (1993) sier at store deler av forskningsprosessen i samfunnsvitenskapene, som i andre fag, ligger i en fortolkningsprosess. I Bokmålsordboka (1986) blir ordet hermeneutikk forklart ut fra det greske ordet hermeneuein som betyr tolke, og videre oversatt med fortolkningslære og vitenskapen om skrifttolkingens teori. Hermeneutisk blir forklart med fortolkende. Det er Friedrich Schleiermacher ( ) og Wilhelm Dilthey ( ) som regnes som grunnleggerne av den moderne hermeneutikk. Mens de mest sentrale av de nyere hermeneutikerne er Hans-Georg Gadamer, Paul Ricoeur og Charles Taylor (Alvesson og Sköldberg 1994). En hermeneutisk metodologi tar i bruk begrepene fra den hermeneutiske teori, - f.eks. del og helhet, hermeneutisk sirkel, forståelseshorisont og forforståelse. Jeg vil i det videre gå noe nærmere inn på de begrepene som brukes innenfor et hermeneutisk forståelses- og fortolkningsperspektiv. 22

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Samhandling i et brukerperspektiv.

Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling må være en holdning før det blir en handling, er overskriften på konferansen. Slik kan man også definere brukermedvirkning,enten det er i helse,eller andre

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet. Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011

Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet. Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011 Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011 Et merke på sivilisasjon - Hvordan behandler vi våre medmennesker som har utviklingshemming?

Detaljer

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av eirik s. Jenssen og sølvi lillejord Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus

Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus 22.10.2014 Brukermedvirkning Brukerutvalg Empowerment Involvering Demokrati

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Ole Petter Askheim: Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering i i Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Dagens realiteter? Fine ord dystre realiteter eksemplet psykisk

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer