KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 2 MØTE NR.: 04/15 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/79 VALG AV SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALGET 216 &00 PS 04/80 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2005 F30 PS 04/81 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN PS 04/82 PS 04/83 EVALUERING AV PROSJEKTET "BASISTEAMET" - OG VIDEREFØRING AV TILTAK FOR BARN OG UNGE I RISIKOSONEN BOMPENGEFINANSIERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN - NY LOKALPOLITISK BEHANDLING PÅ GRUNN AV ENDREDE FORUTSETNINGER G12 Q12 PS 04/84 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE VEDRØRENDE STORKAIA Q72 PS 04/85 PS 04/86 PS 04/87 PS 04/88 PS 04/89 FORSLAG OM ORGANISERING AV KRISTIANSUND KOMMUNES BOLIGFORVALTNING. KRISTIANSUND OG NORDMØRE HAVN IKS, INNLEMMELSE AV HEMNE KOMMUNE - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE PRESISERING AV DELEGASJONSREGLEMENTET. FORHOLDET MELLOM DRIFTSUTVALGET OG UTVIKLINGSUTVALGET STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG OG VALG AV VALGSTYRE OPPNEVNING AV NYTT VARAMEDLEM I UTVIKLINGSUTVALGET ETTER TONJE HENDNES &15

2 Side 2 av 74 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/669/12118/04 216/&00 Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /79 VALG AV SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALGET Vedlagt følger kontrollutvalgets saksutredning og behandling av sak vedr. valg av sekretariat for kontrollutvalget. Saken legges frem for bystyret med kontrollutvalgets forslag til VEDTAK: Kristiansund kommune Georg Lie kontrollutvalgets leder sign.

3 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/867/10205/04 F30 Kristin Øren Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /172 Bystyret /68 Bystyret /80 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2005 Vedlegg: 1. Gjennomgang av kommunens arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. 2. Brev fra UDI vedr. Anmodning om å bosette flyktninger i år 2005 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) 4. UDI Rundskriv 08/04 ADA om Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i Prosjektsøknad UDI tilskudd til kommunale innvandrertiltak, introduksjonsprogram (saksmappe 04/60) 1. Saken gjelder Kristiansund kommune har mottatt brev datert fra UDI med forespørsel om å bosette 30 flyktninger i år Prognosen tilsier at det er behov for å bosette 5000 flyktninger på landsbasis, og Møre og Romsdal anmodes om å bosette 205 av disse. Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet. Det oppfordres videre til at kommunen fatter et flerårig vedtak dersom det anses som formålstjenlig. 2. Bakgrunn 2.1 Bosetting fra mottak Det er en nedgang i antall asylsøkere som kommer til landet sammenlignet med fjoråret. Fra januar til utgangen av juni hadde 4646 personer søkt om asyl, mens det for samme periode i fjor var 7011 personer. I første omgang vil det kun få konsekvenser for mottakene, og flere mottak vil bli lagt ned som følge av dette. Det ser likevel ut som om nedgangen hovedsakelig er knyttet til såkalte grunnløse asylsøknader, og man kan derfor ikke forvente en sterk nedgang til tallet på flyktninger som skal bosettes i kommunene. Per er det 133 personer i region Midt Norge (Møre og Romsdal samt Nord- og Sør-Trøndelag) som venter på å få tildelt bosettingskommune, hvorav 68 personer har ventet mer enn 6 mnd. 2.2 Bosetting - familiegjenforening Antall familiegjenforening til kommunene går stadig nedover, dette har sammenheng med forsørgerkrav for personer med opphold på humanitært grunnlag.

4 2.3 Bosetting overføringsflyktninger For 2005 er den årlige kvoten på overføringsflyktninger som skal bosettes økt fra 750 til De største kvotene kommer fra Afrika (Liberia, Burundi, DRC, Sudan), Sørøst Asia og Iran. 2.4 Bosetting - enslige mindreårige (EM) 80% av de enslige mindreårige er gutter mellom år. UDI har innført omfattende alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere, i 2003 viste det seg at 400 av 918 EM asylsøkere var over 18 år. Sammenlignet med 2. halvår 2003 har tallet på asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige ved ankomst blitt mer enn halvert. Mange EM har andre voksne følgepersoner uten foreldreansvar. I 2003 av det på landsbasis totalt 180 EM uten følge, og av disse ble 176 bosatt i løpet av fjoråret. Prognosene for behov i 2004 er 170 på landsbasis og 20 i Midt-Norge. Flere kommuner i vår region har utviklet særskilt kompetanse i bosettingsarbeidet med EM i tett samarbeid med EM mottak (Trondheim, Levanger, Sunndal og Hareid). For UDI er det nå en utfordring å styre bosettingen av EM slik at gode kommunale tilbud opprettholdes. 3. Økonomiske tilskuddsordninger ved bosetting av flyktninger Kommunene mottar statlige tilskudd som skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene forbundet med bosetting og integrering av flyktninger. Satsene for 2004 er som følger: med kr 251 pr. undervisningstime. Integreringstilskudd kr pr. person, fordelt over 5 år. «Skoletilskudd» for barn i grunnskolealder, kr pr. barn pr. år Engangstilskudd på kr ,- for personer over 60 år. Engangstilskudd på kr ,- til personer med kjente funksjonshemninger (+ evt. tillegg på inntil ) Ekstratilskudd for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, kr pr. person pr. år t.o.m. det året man fyller 20 år. I tillegg yter Kommunal og regionaldepartementet tilskudd til norskundervisning for voksne med kr 412 pr. undervisningstime og kr 20 pr. deltakertime. særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring av grunnskoleelever fra språklige minoriteter Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl. a. flyktningkontortjenester, tolketjenester, bolig- og boligadministrasjons-tjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, barnehage-tjenester, helsetjenester, introduksjonsstønad, sosialkontortjenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskuddet er fordelt og utbetales over 5 år. Det forutsettes fra statens side at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, som bidrar til at flyktningene raskest mulig finner seg til rette og blir i stand til å forsørge seg selv. 4. Vurdering Kristiansund kommune har satset på kompetanseheving og utvikling og samordning av tiltaksarbeid også når det gjelder gruppen flyktninger og innvandrere. Samlokalisering av flyktningtjenesten og Senter for norskopplæring i Trappehuset har lagt forholdene godt til rette for en profesjonell gjennomføring av kvalifiseringsprogram for ulike grupper flyktninger og innvandrere. Det er inngått skriftlig samarbeidsavtale mellom flyktningtjenesten, Senter

5 for norskopplæring og Aetat. Dette har bidratt til at en stor andel av flyktningene etter endt opplæring / kvalifisering har gått over i ordinært arbeid eller utdanning. Kommunen har oppfylt målsettingen om at minst 80% av flyktningene senest to år etter bosetting skal være i arbeid eller avklart/utredet for andre tiltak eller økonomiske ordninger, se punkt 5 i vedlegg om kommunens arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Flyktninger er, i større grad enn nordmøringer flest, arbeidssøkere over hele landet. Mange har flyttet ut av kommunen og til de sentrale østlandsområdene i forbindelse med jobbtilbud. En slik gjennomstrømning av flyktninger gjør det mulig for kommunen å ha en jevn bosetting av nye flyktninger. Slik kan Kristiansund kommune bidra til at de statlige målsettingene for flyktningarbeidet oppnås. Den nye introduksjonsloven har lovfestet flyktningers rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Dette vil kunne medføre at også flyktninger som selv velger å bosette seg i kommunen uten hjelp til etablering, søker om deltakelse i introduksjonsordningen. Kommunen vil da være tjent med å ha et tjenestetilbud som kan bidra til at flyktninger får et meningsfullt og kvalifiserende program som på sikt kan bidra til at de blir konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Slik kan det forhindres at flyktninger innenfor målgruppen blir passive sosialhjelpsmottakere. 5. Konklusjon Kristiansund kommune vil være tjent med en mer langsiktig plan om bosetting av flyktninger, forutsatt at behovet for bosetting av flyktninger i kommunene opprettholdes. Det vil gi mer forutsigbarhet, og gi kommunen bedre rammebetingelser for å utvikle og opprettholde opplæringstilbudet. På denne måten unngår man trekkspilleffekt med tap av kompetanse for deretter å bygge opp på nytt. En jevn bosetting der man utnytter kapasiteten og tilskuddsordninger på en hensiktsmessig måte, vil bidra til økt kvalitet på tjenestetilbudet samtidig som det vil lønne seg økonomisk. En slik plan ønskes gjennomført slik at det kan bosettes med fleksible kvoter etter avtale med UDI for hvert enkelt år. Kapasiteten ved det nye opplæringssenteret, helsetjeneste, grunnskole, boligsituasjon, til- og fraflytting og lokalsamfunnets generelle evne til å inkludere øvrige flyktninger vil måtte avgjøre hvor mange man kan bosette hvert år. Rådmannen mener at forholdene ligger til rette for at kommunen kan bosette inntil 30 flyktninger inneværende år. I tillegg vil rådmannen gå inn for en flerårig plan med intensjon om bosetting av inntil 30 flyktninger pr. år i økonomiplanperioden. Dette forutsetter selvsagt at behovet for bosettingsplasser er til stede. Dette vil gi en stabil økonomisk situasjon og dermed bidra til kontinuitet i arbeidet. Dette vurderes hvert år i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Rådmannen vil da årlig legge fram en orientering om kommunens flyktningarbeid for bystyret. 6. Budsjettjustering Ansvar Ansvar (T) Regnskap 2003 Budsjett 2004 Budsjett 2005 Ansvar Ansvar (T) 3327 Helsetiltak flyktninger Flyktningkontoret Kommunale tiltak * Grunnskoler (budsjettstyrking)

6 22* Barnehager (budsjettstyrking) * Bibliotek (budsjettstyrking) * Eiendomsforvaltning (budsjettstyrking) Sum Funksjon 850 Statlige tilskudd flyktninger Differansen mellom inntekter og utgifter ført over disse budsjettområdene, skal blant annet dekke utgifter til barnehager, grunnskoleundervisning og generelle administrative utgifter. Med bakgrunn i dette og sakens dokumenter, foreslår rådmannen at driftsutvalget legger fram saken for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg positiv til å bosette inntil 30 nye flyktninger i år Videre bosetting med inntil 30 flyktninger pr. år for perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. Med bakgrunn i erfaringer knyttet til prosjektperioden , videreføres 2 engasjementstillinger knyttet til aktivisering av flyktninger. 3. Budsjett 2005 justeres i hht. tabell. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A. Carlsen kommunalsjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 04/172 Saksbeh: Kristin Øren Arkivsaknr: 04/867- Møtedato: Arkivkode: F30 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av På vegne av Høyre fremmet Steinar Berge følgende forslag: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg positiv til å bosette inntil 20 nye flyktninger i år Forutsetningen for bosettingen er at flyktningene har en avklart (dokumentert) identitet. Videre bosetting i perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. og 3 som innstillingen. På vegne av Fremskrittspartiet fremmet Anette Thomsen følgende forslag:

7 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg negativt til å bosette inntil 30 nye flyktninger i år Det vil si at ingen nye flyktninger bosettes i år Videre bosetting med inntil 30 flyktninger pr. år for perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. og 3 som innstillingen. VOTERING Innstillingen ble først tatt opp til votering, fikk 5 stemmer og falt. Det ble deretter foretatt alternativ votering mellom Høyres og Fremskrittspartiets forslag. Det ble avgitt 9 stemmer for Høyres forslag, mens Fremskrittspartiets forslag fikk 2 stemmer. I samsvar med Høyres forslag vedtok driftsutvalget, med 9 mot 2 stemmer, å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg positiv til å bosette inntil 20 nye flyktninger i år Forutsetningen for bosettingen er at flyktningene har en avklart (dokumentert) identitet. Videre bosetting i perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. Med bakgrunn i erfaringer knyttet til prosjektperioden , videreføres 2 engasjementstillinger knyttet til aktivisering av flyktninger. 3. Budsjett 2005 justeres i hht. tabell. Bystyret Saknr: PS 04/68 Saksbeh: Kristin Øren Arkivsaknr: 04/867- Møtedato: Arkivkode: F30 Brev av: Driftsutvalget behandlet saken i møte Ordfører Dagfinn Ripnes fremmet følgende endring av innstillingen. Pkt. 1 splittes i følgende 2 punkter: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg positiv til å bosette inntil 20 nye flyktninger i år Videre bosetting i perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. Forutsetningen for bosettingen er at flyktningene har en avklart (dokumentert) identitet. De øvrige punkter forskyves. På vegne av Arbeiderpartiet fremmet Kirsten Skaret Gulla rådmannens opprinnelige innstilling til driftsutvalget vedr. pkt. 1: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg positiv til å bosette inntil 30 nye flyktninger i år Videre bosetting med inntil 30 flyktninger pr. år for perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen.

8 På vegne av Fremskrittspartiet gjentok Anette Thomsen deres forslag fra driftsutvalget: 1. Med bakgrunn i UDI s henvendelse datert vil Kristiansund kommune stille seg negativt til å bosette inntil 30 nye flyktninger i år Det vil si at ingen nye flyktninger bosettes i Kristiansund i år Videre bosetting med inntil 30 flyktninger pr. år for perioden vurderes årlig i forbindelse med økonomiplanen. 2. og 3 som innstillingen. Rådmannen foreslo følgende endring av pkt. 3 i innstillingen: Konsekvenser av vedtaket innarbeides i økonomiplanen. VOTERING Rådmannens endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Fremskrittspartiets forslag fikk 4 stemmer og falt. Ordførerens endrede innstilling punktvis votering av pkt. 1 og 2: Pkt. 1 fikk 19 stemmer og falt. Pkt. 2 fikk 23 stemmer og ble vedtatt Arbeiderpartiets forslag vedr. pkt. 1: Forslaget fikk 22 stemmer og ikke kvalifisert flertall. Nytt pkt. 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Voteringens resultater gav følgende VEDTAK: 1. Ingen av forslagene har flertall. Intet formelt vedtak. 2. Forutsetningen for bosettingen er at flyktningene har en avklart (dokumentert) identitet. 3. Med bakgrunn i erfaringer knyttet til prosjektperioden , videreføres 2 engasjementstillinger knyttet til aktivisering av flyktninger. 4. Konsekvenser av vedtaket innarbeides i økonomiplanen. Saken legges frem til ny behandling i bystyret.

9 Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV KOMMUNENS ARBEID MED BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER 1. Historikk bosetting i Kristiansund kommune Tidligere bosettingsvedtak I perioden vedtok bystyret en total bosetting på 180 flyktninger. I har bystyret valgt å svare nei på UDI s anmodning om bosetting av flyktninger. Familiegjenforening Som følge av denne bosettingen har i tillegg 144 personer blitt bosett etter vedtak om familiegjenforening. Sekundærtilflytting I tillegg har 40 integreringstilskuddsberettigede flyktninger flyttet fra andre kommuner til Kristiansund på eget initiativ. De fleste av disse har hatt lite eller ingen kontakt med det kommunale tjenesteapparatet. Fraflytting I perioden fra 1998 fram til har 151 flyktninger flyttet fra kommunen, hvorav 1 person har reist tilbake til hjemlandet gjennom UDI s returprogram. Tabell 1: Oversikt over til- og fraflytting (N=392) Herav >18år Resultat pr Vedta Reell Født i Sekundærtilflytting Sum Fra k bosetting N. flytting Total t Innvandrerstatistikk (kilde SSB) Pr var den totale innvandrerbefolkningen i Kristiansund kommune på 769 personer, dvs. 4,5% hvorav 572 personer eller 3,3% av ikke-vestlig opprinnelse (en økning på 0,7% fra i fjor). For Møre og Romsdals vedkommende var tallene 8516 personer, dvs ca 3,5% hvorav 5857 personer eller 2,6% av ikke vestlig opprinnelse (1,6% i 2003). På landsbasis var innvandrerbefolkningen totalt ca 7,6% hvorav 5,5% av ikke vestlig opprinnelse (4% i 2003).

10 INNVANDRERSTATISTIKK per % ,6 5,5 4,5 4 4,1 3,3 3,6 3,6 2,6 2,9 2,7 2,2 2,5 1,5 Kr.-sund Frei Kr.sund/Frei Molde Ålesund Møre og R. Hele landet Andel innvandrere Ikke-vestlig bakgrunn 7. Status Slik det framkommer i tabell 1 er det per bosatt 241 personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i perioden fra Av disse er 131 over 18 år. I tabell 2 gis en oversikt over situasjonen til disse. Tabell 2: Situasjon for voksne bosatte flyktninger pr (N= 131) Flyktninger > 18 år I program Selvhjulpne Overført Sos.kontoret Totalt I program: Av de 58 flyktningene som er registrert som deltakere i program er 8 personer i introduksjonsprogram i hht. introduksjonsloven og får utbetalt introduksjonsstønad. De resterende har kontrakt med flyktningkontoret om deltakelse i program for grunnleggende kvalifisering, og plikter også å ta imot heldagstilbud. De fleste av disse mottar en deltakerbasert sosialhjelp med etterskuddsvis utbetaling i henhold til frammøteliste, evt. i kombinasjon med individstønad fra aetat. Andre mottar trygdeytelser eller dagpenger fra aetat. Selvhjulpne: I denne gruppen er det hovedsakelig flyktninger som er i ordinært arbeid og uten kontakt med flyktningkontoret. Her er også personer i videregående opplæring med rett til stipend og lån. Overført sosialkontoret Blant flyktninger bosatt i perioden var 6 personer å betrakte som langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (dvs. sosialhjelp som hovedinntektskilde i 6 mnd. eller lengre) på det tidspunkt samarbeidet ble avsluttet med flyktningkontoret. Tiltaksarbeidet videreføres ved sosialavdelingen, og pr. dags dato er 3 av disse personene i aktive tiltak med

11 stønad fra kommune og/eller aetat. 3 personer er i ordinært arbeid men har supplerende sosialhjelp. Resultatoppnåelse: For å se på resultatoppnåelse må man ta med i betraktning de personer som i samme periode har vært bosatt og gjennomført kvalifisering, men nå har flyttet ut av kommunen. Samlet for perioden viser det seg at 242 (61%) av flyktningene er over 18 år. De 111 voksne personene som har flyttet fra Kristiansund må hovedsakelig påregnes som selvhjulpne så lenge vi ikke har mottatt telefon fra sosialkontor i tilflyttingskommunen eller mottatt krav om deling av integreringstilskudd for flytteåret. Tabell 3: Resultatoppnåelse for flyktninger over 18 år som har vært bosatt i perioden a b c d e f g=c+f h=g/b% Fraflyttet (antatt selvhjulpne) Totalt antall Bosatt pr I program Selvhjulpne Samlet resultat % , , , , ,1 8. Gjennomføring av opplæring/kvalifisering av flyktninger og innvandrere Introduksjonsordningen Introduksjonsordningen er hjemlet i Lov av 4. juli 2003 nr 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Loven gir nyankomne flyktninger i alderen år rett og plikt til fulltids deltakelse i et introduksjonsprogram. Programmet skal som hovedregel vare i inntil to år. Deltakeren mottar introduksjonsstønad i programperioden. Innholdet i programmet skal være individuelt tilrettelagt og skal inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Programmet skal i størst mulig grad følge regler i arbeidslivet når det gjelder forhold som omfang/arbeidstid, permisjoner og ferier. Personer i målgruppen har rett og plikt til deltakelse, mens kommunene den enkelte er bosatt i, på sin side har plikt til å tilby program og rett til å kreve deltakelse. Kristiansund kommune tilbyr deltakelse i introduksjonsordningen for flyktninger i både Frei og Averøy kommune. Fra deltar 5 flyktninger fra Frei i introduksjonsordningen. Det er et tett samarbeid mellom flyktningkontoret, senter for norskopplæring og Aetat for best mulig å kunne tilby kvalifiserende, individuelle opplæringsprogram. Siden høsten 2002 har disse etatene hatt en samarbeidsavtale, som nå er under revidering i forbindelse med den nye loven. Språkpraksis/arbeidspraksis Stort sett alle flyktninger og innvandrere får tilbud om språkpraksis etterfulgt av arbeidspraksis som en del av sitt program for grunnleggende kvalifisering. Praksisplasser tilbys både innenfor offentlig og privat sektor.

12 Annen opplæring Flyktninger som ble bosatt før og de som er over 55 år har også et tilbud om norskopplæring og annen kvalifisering som i stor grad tilsvarer innholdet i introduksjonsordningen. 45 flyktninger har kontrakt med flyktningkontoret der de forplikter seg til å ta imot et heldagstilbud, og evt. økonomiske ytelser er knyttet til deltakelse. Andre innvandrere (f. eks. personer gjenforent med norske borgere) får også tilbud om norskopplæring, og i den grad senteret har kapasitet, får også de tilbud om språkpraksis og tilleggskurs. Det er til sammen 57 innvandrere uten flyktningbakgrunn som får opplæring i norsk med samfunnskunnskap, av disse er 6 personer fra Frei.. 9. Prosjektinnsatser Kommunen har også i år fått kr i prosjektmidler fra UDI for å kunne legge ned en større innsats i tilretteleggingen for oppstart av introduksjonsordningen. En betydelig del av midlene benyttes til kompetanseheving av ansatte og ledere i de berørte tjenestene. I bystyresak 01/57 ble det vedtatt å opprette to 3-årige prosjektstillinger finansiert med integreringstilskudd for å styrke arbeidet med integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet. Stillingene ble knyttet til prosjektet Forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere og fokus har vært på attføring, oppfølging og arbeidsveiledning,samt systematisk koordinering mellom velferdsetater. Den ene stillingen har vært direkte knyttet til oppfølging av flyktninger, mens den andre stillingen har inngått i et team som har fokusert på tiltaksarbeid generelt overfor utsatte grupper. I notat/utredning vedlagt bystyresak datert ble det orientert om Jobbsøker n. Dette er en arbeidsgruppe som består av både fremmedspråklige og norske ungdommer, og fungerer derfor også som språktreningsplass. De som har mer sammensatte problemer og som ikke uten videre kan regnes som reelle arbeidssøkere, får gjennom dette tiltaket delta i mindre arbeidstreningsgrupper. Evaluering Prosjektinnsatsene har vært svært godt egnet til å avdekke arbeidsevne eller evt. yrkeshemninger og derved bidra til å stake ut veien videre. Tiltaket har også en avvisningseffekt i forhold til personer som ønsker å motta passive sosialhjelpsytelser. Disse prosjektinnsatsene har i stor grad bidratt til at målsettingen om at 80% av flyktningene senest 2 år etter bosetting skal være i arbeid eller avklart/utredet mht. helsemessige begrensninger og vurdert for andre tiltak/økonomiske ordninger, se tabell 3. Videreføring av tiltakene Erfaringene fra prosjektinnsatsene i perioden tilsier at prosjektperioden bør videreføres. I motsetning til nasjonale tendenser om økt antall personer med sosialhjelp, har Kristiansund en positiv tendens og et betydelig redusert antall personer med sosialhjelp. Denne reduksjonen knyttes direkte til at sosial- og flyktningtjenesten i samarbeid med Aetat har hatt faktiske, operative tiltak rettet mot brukerne. To engasjemenstillinger for foreslås derfor videreført med et ytterligere fokus på aktive, arbeidsrettede tiltak, herunder tiltaket Jobbsøker n. Deltakerne i Jobbsøker n

13 vurderes i forhold til individstønad i samarbeid med Aetat. Dette vil medføre reduserte kommunale kostnader knyttet til deltakerne, noe som i all vesentlighet vil dekke opp utgifter til arbeidsleder. 10. Barn og ungdom Av bosatte flyktninger er 66 barn i grunnskolealder. I den første tiden etter bosetting får de tilbud om opplæring i en introduksjonsklasse. Introduksjonsklassene er for tiden lokalisert til Dalabrekka barneskole og Langveien ungdomskole Etter hvert som de kan følge undervisningen i ordinære klasser, blir de utplassert på sine respektive nærskoler med bistand fra to-språklige assistenter. Det er etter hvert opparbeidet økt lokal kompetanse når det gjelder opplæring av språklige minoriteter i grunnskolen. Det er utarbeidet rutiner i forbindelse med to-språklig opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen i Kristiansund, og dette dokumentet ble vedtatt i Hovedutvalget for kultur og utdanning den Førskolebarn får tilbud om barnehageplass så snart det lar seg gjøre, men kommunen har fortsatt ikke nok plasser til alle aktuelle barn. Dette betyr at en del mødre får forsinket oppstart i introduksjonsordningen. Barn og ungdom prioriteres spesielt for integrering i det lokale kultur- og idrettsmiljø. Kommunen har også et samarbeid med Røde Kors om såkalt flerkulturell jentegruppe som møtes regelmessig for ulike aktiviteter, turer etc. Dette har vært særdeles vellykket. 11. Barnevern Kommunen har for tiden bosatt 5 enslige mindreårige ungdommer. Dette er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Alle er bosatt sammen med andre familiemedlemmer. Dette medfører spesielle utfordringer for barneverntjenesten. Alle har krav på, og behov for ekstra støttetiltak som sikrer deres omsorgssituasjon. For å kunne legge bedre til rette for disse barna og ungdommene, hadde det vært ønskelig at barneverntjenesten fikk økt saksbehandlerkapasitet i perioder, midler til å bistå med tiltaksarbeid, samt kompetansehevning blant de tilsatte. Kommunen får ekstra tilskudd med kr pr. år for disse personene inntil de fyller 20 år. Innenfor eksisterende budsjettsituasjon finner rådmannen likevel ikke å kunne styrke barneverntjenestens budsjett til dette formål. 12. Boliger Kristiansund kommune har gjennom Husbankens ordninger finansiert nye boliger og rehabilitert eldre boliger for å kunne oppfylle tidligere vedtak om bosetting av flyktninger. Flere flyktninger har kjøpt sin egen bolig, og derved frigjort kommunale boliger. Med den gjennomstrømningen vi har, vurderes ikke boligsituasjonen som et hinder for videre bosetting av flyktninger. 13. Økonomi Tabell 10.1 Regnskap for perioden (i mill. kroner)

14 ,6 21,8 19, ,5 7,7 10,1 6,5 11,6 10,2 13 6, , Tilskudd 10,5 16,6 21,8 19,8 Utgifter 7,7 10,1 11,6 13 Netto resultat 2,8 6,5 10,2 6,8 *Utgifter inkluderer flyktningkontortjenester inkl. individstønad og tolketjenestetilbud, styrkingstiltak i grunnskole/sfo, barnehage, bibliotek, helsetiltak og boligkontortjenester. Dette er ikke en fullstendig oversikt over alle utgifter i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger. I tillegg kommer f. eks utgifter til barnehager, grunnskoleundervisning og generelle administrative utgifter. Noe av dette blir dekket gjennom foreldrebetaling, øremerket tilskudd og rammetilskudd, mens integreringstilskuddet må dekke de kommunale egenandeler. Inntekter - økonomiplanperioden I budsjett og økonomiplan framkommer følgende; statlige tilskudd flyktninger for 2005 anslås til 16,5 mill kroner for så å falle til 14,1 mill kroner i Reduksjonen henger sammen med at tilskuddet faller bort for stadig flere dersom ikke like mange nye tilskuddsberettigede flyktninger kommer til. Disse tallene forutsetter ingen bosetting i 2004, men bosetting av 30 nye flyktninger pr. år fra Tabell 5: Statlige tilskudd, justert i forhold til til- og fraflytting INNTEKTER Sats Antall Skoletilskudd Bosatt år Bosatt år Bosatt år Bosatt år Bosatt år Bosetting år Bosetting år Bosetting år Tilskudd EM Familigj.forening Sekundærtilflytting

15 Avsetning, fraflytting Samlet tilskudd

16 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/2073/11673/ Stein Kulø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /49 Bystyret /81 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Det vises til mandat gitt av bystyret til tverrpolitisk arbeidsgruppe: Det nedsettes en tverrpolitisk gruppe som skal arbeide for en ruspolitisk handlingsplan for perioden Handlingsplanen fremlegges til vedtak i bystyret våren 2004 etter forutgående behandling i Utviklingsutvalget. Den tverrpolitiske gruppe var i vår av den oppfatning at det ikke var mulig å framlegge en handlingsplan innenfor den fristen Bystyret hadde satt, og valgte å gi Bystyret en foreløpig løypemelding (en muntlig orientering om planarbeidet og aktuelle tiltak som var tenkt foreslått) i Bystyrets møte i juni Den tverrpolitiske gruppe har nå ferdigstilt Ruspolitisk handlingsplan og fremlegger nå denne for politisk behandling i Utviklingsutvalg og bystyret. Planforslaget inneholder til sammen 19 satsingsområder/ konkrete tiltak. Flere av disse vil medføre økte kostnader i økonomiplanperioden. I og med at planen er politisk initiert og gjennomført, har ikke rådmannen tatt stilling til hvordan tiltakene evt. skal finansieres og prioriteres inn i kommunens økonomiplan. Rådmannen foreslår derfor at de økonomiske kostnader som framkommer i denne plan blir vurdert av bystyret i forbindelse med det videre budsjett-/ økonomiplanarbeidet. Siden det er en tverrpoltisk gruppe som har utarbeidet planen, finner rådmannen det naturlig at det er gruppens leder Gunnar Owe Gundersen - som fremlegger/ presenterer planen for Utviklingsutvalget. På bakgrunn av vedlagte Ruspolitiske handlingsplan datert fra tverrpolitisk gruppe fremmer rådmannen følgende forslag til VEDTAK: 1. Utviklingsutvalget slutter seg til at vedlagte plan gjøres gjeldende som Kristiansund kommunes Ruspolitiske handlingsplan for perioden Utviklingsutvalget ber om at de økonomiske kostnader som følge av planen blir vurdert av Bystyret i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid. 3. Planen oversendes Bystyret for endelig godkjenning. Anton Monge

17 rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN

18 Innhold FORORD... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1. BAKGRUNN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT MANDAT... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT VURDERING AV MANDAT... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT MEDLEMMER I DEN TVERRPOLITISK GRUPPE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT SEKRETARIATSFUNKSJONER.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FORHOLDET TIL ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. FAKTAOPPLYSNINGER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT INFORMASJON FRA VIRKSOMHETER OG INTERESSEORGANISASJONER.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FAKTAGRUNNLAG, STATISTIKK M.V.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2.3 OPPSUMMERING AV SITUASJONEN I KRISTIANSUND BARN OG UNGE.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT OPPSUMMERING AV SITUASJONEN I KRISTIANSUND FOR VOKSNE RUSMISBRUKERE.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3. VISJON... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 4. STRATEGIER OG MÅL... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5. TILTAK FOR PERIODEN FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT TILRETTELEGGE FOR AKTIVITETER I NÆRMLJØET.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT SAMARBEIDSAVTALER MED LAG OG ORGANISASJONER.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT RUSFRIE UNGDOMSARRANGEMENT... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT BASISTEAMET VIDEREFØRES... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT UTVIDELSE AV BASISTEAMETS ARBEIDSOMRÅDE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FOLKEHELSERÅDGIVERSTILLING.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FAMILIENS HUS... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT BEKYMRINGSTELEFON... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT UTEKONTAKT... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FOKUS PÅ HOLDNINGER OG MOTIVASJON... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT NATTERAVNENE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT KARTLEGGING AV UNGDOMMENS RUSVANER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT ÅRLIG RUSPOLITISK DEBATT VIDEREFØRING AV RUSPOLITISK GRUPPE.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT INFORMASJONSMATERIELL.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT BEDRET HELSETILBUD FOR RUSMISBRUKERE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT AKTIVISERING/ ARBEIDSRETTEDE TILTAK... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT VARMESTUA... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT KONTROLL OG ÅRLIG BEVILLINGSPLAN... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 6. SAMLETABELL INKLUSIV ØKONOMISKE BEREGNINGERFEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

19 FORORD Den tverrpolitiske gruppe som har arbeidet med forslag til ruspolitisk handlingsplan legger med dette fram selve utkastet til ruspolitisk handlingsplan. I løpet av år 2004 har arbeidsgruppen gjennomført i alt 9 møter. I tillegg har et arbeidsutvalg bestående av 3 medlemmer arbeidet med problemstillingene mellom møtene. Det politiske engasjementet har vært stort, og også varamedlemmer har møtt fast. Flere kommunale og statlige virksomheter har deltatt i møtene med informasjon. I tillegg har lag og organisasjoner som arbeider på rusområdet også informert om virksomheten og den virkelighet de opplever på dette feltet. Planen må sees på som en førstegenerasjons plan. Spesielt i forhold til faktadelen har det ikke vært tid nok for arbeidsgruppa til å bearbeide og systematisere dette nok. Dette har bl.a. sammenheng med at man har forsert selve planarbeidet for å kunne gi viktige innspill i forhold til budsjettbehandlingen for Den tverrpolitiske arbeidsgruppe har også hatt som ambisjon at selve planen skal være kort og oversiktlig, og at det viktige har vært å vektlegge selve tiltakene. Ut fra alle informasjoner man har hatt tilgang til, har den tverrpolitiske gruppen prioritert å fremme bare noen få tiltak i planen. Hensikten med dette har vært at tiltakene i denne planen ikke bare skal være konkrete og målbare, men også at man tverrpolitisk kan stille seg bak de tiltakene som er foreslått. Videre har man prøvd å fremme tiltak som også skal være mulige å gjennomføre innenfor dagens økonomi. I tillegg ønsker den tverrpolitiske gruppe at det fra politisk side jevnlig i tiden som kommer settes fokus på rusproblematikken i vår kommune, slik at man kan videreutvikle vår kommune til å bli et enda bedre lokalsamfunn å vokse opp i. Det er et mål at planen skal engasjere og at temaene blir debattert også i tida framover, slik at det kan utvikles en felles plattform for ruspolitikken i vår kommune i årene som kommer. 4. november 2004 for den tverrpolitiske arbeidsgruppe Gunnar Owe Gundersen leder

20 1. BAKGRUNN 1.1. Mandat Bystyret har gitt følgende mandat til den tverrpolitiske arbeidsgruppe: Det nedsettes en tverrpolitisk gruppe som skal arbeide for en ruspolitisk handlingsplan for perioden Handlingsplanen fremlegges til vedtak i bystyret våren 2004 etter forutgående behandling i Utviklingsutvalget Vurdering av mandat Den ruspolitiske handlingsplanen gjelder ut år I og med at kommunesammenslåing med Frei først skjer fra , omhandler planen kun tiltak i Kristiansund kommune. Den politiske arbeidsgruppe var tidlig i vår av den oppfatning at det ikke var mulig å framlegge en handlingsplan innenfor den fristen Bystyret hadde satt (vår 2004). Den politiske arbeidsgruppe valgte derfor å gi Bystyret løypemelding (en muntlig orientering om planarbeidet og aktuelle tiltak som var tenkt foreslått) på Bystyrets møte i juni Medlemmer i den tverrpolitisk gruppe Den tverrpolitiske gruppe for ruspolitisk handlingsplan har bestått av: Parti Medlem Varamedlem Høyre: Gunnar Owe Gundersen (arbeidsgruppas leder) Terje Ovesen Fremskrittspartiet: Alf Aasgård Roger Hagen Arbeiderpartiet Anne Nilssen Kirsten Skaret Gulla Kristelig Folkeparti: Birger Saltbones Anne Kamsvåg Venstre: Harald Fahsing Eskild Bunes Olsen Sosialistisk Venstreparti: Hjørdis Grønvik Viggo Jordahl Bystyret ba også om at representant fra Barn og unges bystyre deltok, men dette har i liten grad skjedd. Arbeidsutvalget har bestått av: Gunnar Owe Gundersen, Anne Nilssen og Eskild Bunes Olsen. Siste møte i arbeidsutvalget 4. november Første rekke fra venstre Alf Aasgård, Anne Elisabeth Nilssen, Hjørdig Grønvik. Andre rekke fra venstre Gunnar Owe Gundersen, Harald Fahsing og sekretær Stein Kulø.

21 1.4. Sekretariatsfunksjoner Sekretariatsfunksjonene har vært lagt til Utviklingsseksjonen med Stein Kulø som koordinator, med viktige innspill fra Bjørn Elgsaas og Svein Heggem. Petter Ingeberg har hatt ansvar for fotografier, og layout i forhold til selve planen Forholdet til alkoholpolitisk handlingsplan Parallelt med arbeidet med planen, ble også alkoholpolitisk handlingsplan behandlet politisk. For å få et tydeligere skille mellom forebyggende arbeid og selve bevillingspolitikken, valgte arbeidsgruppa å lage et skille mellom de 2 planene, slik at den alkoholpolitiske handlingsplanen ble en konkret bevillingsplan, mens øvrig forebyggende arbeid ble koordinert inn i den ruspolitiske handlingsplanen. Ruspolitisk handlingsplan berører derfor i liten grad kommunens gjeldende salgs- og skjenkepolitikk. 2. FAKTAOPPLYSNINGER 2.1. Informasjon fra virksomheter og interesseorganisasjoner. Arbeidsgruppa har bevisst satset på bredest mulig tilnærming og felles forståelse for arbeidsområdet. Grundige orienteringer fra de som kjenner området best har derfor vært en viktig måte å skaffe seg en totaloversikt over utfordringer og sentrale problemstillinger på for den tverrpolitiske arbeidsgruppa. Følgende virksomheter og interesseorganisasjoner har hatt egne orienteringer for den ruspolitiske arbeidsgruppa med følgende tema: Sosialkontoret (sosialavdelingen, barnevernet og kommunens rusteam) Om forebyggende rusarbeid i skolen, og skolens arbeid med elever som ruser seg. Om Basisteamet. Arbeidsmåter og konkrete resultat. Om Politiets arbeid med rusproblematikk. Informasjon fra Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Om arbeidet med boligsosialt handlingsprogram. Landsforeningen mot stoffmisbruk. Natteravnene. Stiftelsen Bedre føre var. MOT- prosjektet Faktagrunnlag, statistikk m.v. Ruspolitisk handlingsplan tar i hovedsak utgangspunkt i følgende faktagrunnlag: Informasjon fra de som kjenner rusfeltet godt jfr. pkt Rapport Barn og unge som er i risikosonen for å utvikle store atferdsproblem, rusmisbruk og/ eller kriminalitet av 12. juni 2001 utarbeidet av Barnevernet i Kristiansund. Vektlegging av øvrig tilgjengelig statistikk bl.a. sentrale sammenligningstall for kommunene for 2004 (Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgitt av Sosialdepartementet) m.v. 2.3 Oppsummering av situasjonen i Kristiansund barn og unge Arbeidsgruppa har ikke brukt mye tid på selve faktagrunnlaget. Ved informasjon fra de som kjenner rusfeltet godt (jfr. pkt. 2.1.), viser det seg at disse observasjonene stemmer godt med hva som framkom i Rapport Barn og unge i Kristiansund som er i risikosonen for å utvikle store atferdsproblem, rusmisbruk og/ eller kriminalitet av 12. juni 2001 utarbeidet av Barnevernet i Kristiansund som oppsummerte ulike instansers beskrivelse av situasjonen som følger: Politiet har skjellig grunn til mistanke om rusmisbruk hos ungdommer fra 13 år og oppover i Kristiansund og Frei. Politiet mener det er ca. 10 ungdommer ved hver

22 av ungdomsskolene i Kristiansund som bruker illegale stoffer. Politiet opplever av mange av ungdommene har en tiltakende respektløs holdning til autoriteter. Barneverntjenesten har registrert at ca. 20 av de tilmeldte ungdommene har prøvd/ bruker illegale stoffer, har store atferdsproblem, hvorav noen dropper ut av skolen helt eller delvis. Barneverntjenesten har hatt 10% økning i antall tilmeldte ungdomssaker siste år. Flere av disse har et begynnende rusmisbruk. Ungdomsskolene har mellom 5 og 10% elever med atferdsproblem. I denne gruppa befinner det seg elever med medisinsk diagnose, store atferdsproblem. utprøving av rusmidler samt skoleskulk/ vegring. Ingen radikal økning mht antall ungdom med problematferd, men atferdsuttrykkene oppleves som verre. Over 90% av ungdommene i ungdomsskolen representerer ikke problemer. BUB (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved FSK) antar at ca av de ungdommene de har fått henvist fra Nordmørsregionen har rusrelatert problematikk. OT (Oppfølgingstjenesten i videregående skole for Kristiansund og Frei) har registrert 45 elever med drop-out problematikk. Ca 30 av disse har droppet ut p.g.a. kjent rusproblematikk. PPT (Pedagogisk Pyskologisk tjeneste) har registrert at ca. 15 av de elever som er henvist de fra videregående skole har atferds- og skoleskulk som problem. 10 av disse har et kjent rusproblem. Iflg. PPT, så har 2 av elevene ved byens ungdomsskoler et kjent rusproblem, mens flere flørter med narkotika. Helsestasjon for ungdom har de siste 1,5 år hatt økning i ungdom som tar opp rusproblematikk. Apotekene i Kristiansund: Økning i salg av sprøytespisser til ungdom. Hvor stor andel av salget som går til ungdom under 18 år er vankelig å si, men man tror ikke det utgjør mer enn 2 3% av det totale salget. Ungdom kommer fredag eller lørdag og kjøper et lite antall av gangen. Natteravnene som går vakt i byen fra lørdag kl. 22 til søndag kl ser et stort rusbruk blant ungdom i bybildet i helgene. Ungdomsgruppa og rusbrukmønsteret vurderes stabil gjennom de 6 årene som Natteravnene har vært aktive. Ingen registrert økning, men atferdsuttrykkene beskrives også her som å ha blitt verre. LMS (Landsforeningen mot stoffmisbruk lokal pårørendeforening) opplever en voldsom økning i ungdoms utprøving av narkotiske stoffer i Kristiansund de siste årene. Rapportens hovedkonklusjon er følgende: Kartleggingen av utsatt ungdom som står i faresonen for å utvikle et stort adferdseller rusproblem, viste at denne gruppa utgjør fra 5 10% av elevmassen. De representerer sannsynligvis gjennomsnittet for en del av by- ungdomsskolene i landet. Samtidig er det viktig å understreke at over 90% av elevene ikke representerer slike problemer i skolen Oppsummering av situasjonen i Kristiansund for voksne rusmisbrukere Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene for 2003 utgitt av Sosial- og helsedirektoratet gir indikatorer son viser at vår kommune har betydelige utfordringer når det gjelder levekårsproblemer. Indeksen viser følgende: Indeks levekårsproblemer Kristiansund Sammenlignbare kommuner ( innb.) Møre og Romsdal Landet Sosialhjelp 9 5,7 3,9 5,5

23 Dødelighet 9 5,7 4,5 6,2 Uføretrygd 8 5,7 4,5 6,2 Attføringspenger 9 6,0 4,5 5,4 Vold 9 6,3 4,5 5,1 Arbeidsledige 10 5,4 4,3 5,6 Overgangsstønad 10 6,2 5,4 5,5 Indeks 9,1 5,8 4,4 5,6 Det er grunn til å anta at mange av kommunens levekårsproblemer kan relateres til rusmisbruk. Rusmiddelrelaterte forhold (Narkotikaforbrytelser og overtredelser av alkoholloven pr innbyggere år.) Siktelser etter bostedskommune Ressursbruk på deltjenester: helse,- sosial- og pleie- og omsorgstjenesten Kristiansund Sammenl. kommuner ( innbyggere) Møre og Romsdal Landet 218,4 116,7 90,4 131, samlet derav til: Sosialtjenesten Helsetjenesten derav til: Tilbud til personer med rusproblemer 3. VISJON Kristiansund skal være et regionsenter som gir barn og ungdom trygge oppvekstvilkår og nærmiljøkvaliteter. Trivsel og tilhørighet skal vektlegges, gjennom bl.a. holdningsskapende arbeid og utvikling av sunne holdninger til rus. 4. STRATEGIER OG MÅL For å nå visjonen er det utarbeidet følgende strategier/mål: 4 a. Styrking av oppvekstmiljøet for barn og ungdom.

24 4 b. Styrke og videreutvikle tilbud til barn og ungdom. 4 c. Mobilisering mot rus nulltoleranse mot illegale rusmidler. 4 d. Styrke arbeidet i forhold til rusmisbrukere. 4 e. Redusere tilgjengelighet til rusmidler. 5. TILTAK FOR PERIODEN Vedlagt følger en nærmere beskrivelse av de ulike tiltak. Tiltakene gir uttrykk for arbeidsgruppens samlede tiltak, og er ikke prioritert internt. Tiltakene er: 5.1. Tilrettelegge for aktiviteter i nærmljøet. Utfordring Legge til rette for at barn og unge ikke trekker inn til sentrum, men blir værende i egen bydel lengst mulig. For å lykkes med dette, må det tilrettelegges for varierte, positive fritidstiltak i bydelene. Systematisk satsing på nærmiljøanlegg i bydelene bør fortsette. Beskrivelse av Nye tiltak må innarbeides i felles kommunedelsplan for fysisk aktivitet og tiltaket friluftsliv. Koblet til Strategi/ mål A. Evaluering 2005 Ansvarlig Ressurser Virksomhet kultur v/idrettskonsulent Utredes i kommunedelsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv. Kommunen kan søke om spillemidler for delvis finansiering av nye tiltak. Nærmiljøanlegget på Innlandet er populært 5.2. Samarbeidsavtaler med lag og organisasjoner. Utfordring Beskrivelse tiltaket av Prioritere og videreutvikle de skriftlige, systematiske og langsiktige samarbeidsavtalene med frivillige lag og organisasjoner som arbeider målrettet for styrking av positive oppvekstmiljø for barn og ungdom. Inngå også nye samarbeidsavtaler. Lag og organisasjoner som får kommunal støtte skal yte en systematisk innsats i forhold til barn og unge. I tillegg til de lag og organisasjoner som allerede mottar støtte, er det behov for avtaler med nye organisasjoner for å få et bredere aktivitetsgrunnlag/ nye aktiviteter. Vurdere gratis utleie av kommunale bygg (skoler m.v.) for å stimulere til

25 Koblet til Evaluering Ansvarlig Ressurser tiltak for barn og unge i nærmiljøet. Strategi/mål A. Årlig i forbindelse med budsjett/ økonomiplan. Ungdomskonsulent Videreføre 2004 nivå Rusfrie ungdomsarrangement Utfordring Beskrivelse tiltaket av Utfordringen er å få ungdom til å trives i et rusfritt nærmiljø og etablere positive holdninger til rusfrie arrangement. En annen utfordring er å bryte tradisjonen med at mange ungdommer forbinder natt til 1. mai og 17. mai, russefeiring og St. Hansaften med bruk av alkohol og andre rusmidler. Ytterligere på holdningsskapende arbeid blant ungdom og foreldre, for eks. ved temakvelder. Mobilisering av foreldre og andre som kan gå natteravntjeneste disse spesielle kveldene og nettene. Egne rusfrie arrangement i nærmiljøet på typiske festdager bør prioriteres. Dette innarbeides i samarbeidsavtalene med lag og organisasjoner, jfr. pkt Strategi/mål A. Årlig. Koblet til Evaluering Ansvarlig Den enkelte skole/ Stiftelsen Bedre føre var. Ressurser Årlige rusfrie lokale arrangement knyttet til typiske festkvelder : ,- årlig Basisteamet videreføres Utfordring Basisteamet (samarbeidsprosjekt barnevern, skoler, helsetjeneste m.v.) videreføres som et permanent tiltak. Egen politisk sak fremmes i løpet av Beskrivelse av Tiltaket var opprinnelig et 3- årig prøveprosjekt for ungdom som var i ferd tiltaket med å utvikle uønsket atferd. Evaluering viser at tiltaket er svært vellykket. Koblet til Strategi/ mål B. Evaluering I løpet av Ansvarlig Utviklingsseksjonen. Ressurser Er lagt inn i eksisterende økonomiplan. Ressurser videreføres Utvidelse av basisteamets arbeidsområde Utfordring Beskrivelse tiltaket Koblet til Evaluering Ansvarlig Ressurser av Sette inn tiltak for å gi et tilbud for utsatt ungdom i overgangen mellom barne- og ungdomsskole (Basisteamet utvides nedover ) En ny 100% stilling opprettes. Stillingen inngår i Basisteamet. Strategi/ mål B. Årlig. Utviklingsseksjonen Søke prosjektmidler for stillingen fra regionale eller statlige organer, slik at dette årsverket foreløpig kan finansieres eksternt Folkehelserådgiverstilling. Utfordring I alt planarbeid må systematisk fokus på rusforebyggende tiltak vektlegges.

26 Beskrivelse av tiltaket Koblet til Evaluering Ansvarlig Ressurser: Kristiansund og Frei kommuner har fått tilskudd til 100% still. som folkehelserådgiver, forutsatt at kommunene bidrar med minst 50% av driftsutgiftene. Stillingen gir muligheter for å søke om ytterligere økte statlige prosjektmidler m.v. Strategi/ mål A og C. Årlig, i samarbeid med Frei kommune. Rådmannen årlig i kommunal egenandel utløser tilsvarende statlige midler Familiens hus Utfordring Samordne innsats og på sikt etablere og samlokalisere tiltak rettet mot barn og unge. En dør til tjenesten. Beskrivelse av Utarbeide konkret plan for etablering av familiens hus som fremmes for tiltaket politisk behandling i løpet av Starte med felles opplæring av ansatte i Videreutvikle helsestasjon for ungdom inn i familiens hus. Koblet til Strategi/ mål A, B og C. Evaluering Plan framlegges for politisk behandling i løpet av 2005 Ansvarlig Helsetjenesten v/ virksomhetsleder Ressurser ,- avsettes til opplæringsmidler ekstra årlig Bekymringstelefon Utfordring Rusutsatt ungdom skal gis mulighet til rask kontakt med kommunalt hjelpeapparat i forhold til rådgivning og veiledning. Beskrivelse av tiltaket Egen kommunal bekymringstelefon opprettes. Tiltaket må gjøres godt kjent. Koblet til Strategi/ mål A og C Evaluering Årlig. Ansvarlig Ungdomshelsestasjonen Ressurser ,- årlig (inkl. markedsføring av tiltaket) 5.9. Utekontakt Utfordring: Beskrivelse av tiltaket: Koblet til: Evaluering: Ansvarlig: Ressurser: Et langsiktig, systematisk arbeid på gatenivå hvor stabile voksenpersoner med tillit blant ungdom kan gi målrettede tilbud. Et langsiktig mål er opprettelse av utekontakt med 3 årsverk. Strategi/ mål A, C og E. I forbindelse med revidering av ruspolitisk handlingsplan. Utviklingsseksjonen Ca. 1,7 millioner årlig.