STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEM"

Transkript

1 INSTITUSJONSPLAN FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEM 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN ORGANISASJONSKART OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER Ideologisk og historisk forankring Fagetiske prinsipper og retningslinjer Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang Organisasjonskultur MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK MÅLGRUPPE MÅLSETTING METODIKK Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling Institusjonens faglige samarbeid Inntak, kartlegging, utredning og utskriving Behandlingsprogrammer Metoder Individualterapi Oppfølging av skole og opplæring Familie og nettverksarbeid FAMILIEHJEM Strukturell oppbygging Godkjenningsprosessene Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem ( 4-27 hjem) Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem ( 4-22 hjem) TRENINGSHYBLER Tobasesystemet Tiltakskjeden De ulike tiltakene MATERIELLE KRAV INSTITUSJONENS LOKALISERING GENERELLE BESKRIVELSER BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN BEMANNING OG TURNUS POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK Opplæringsplaner Introduksjonsprogram Nyansattseminar del 1 og 2: Innføring i lovverk; rettighetsforskriften Personalseminarer, temadager og fagmøter Generell opplæring VEILEDNING Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Øst Veiledning av vårt kollektiv og familiehjem i Sør OPPFØLGING Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom Side 2

3 Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER GENERELLE BESKRIVELSER MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEBOERNES MEDVIRKNING INDIVIDUELL MEDVIRKNING KOLLEKTIV MEDVIRKNING FORELDRENES MEDVIRKNING INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER KRAV I FORSKRIFTEN 12 ANNET LEDD MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER OM INSTITUSJONSPLANEN OM RAPPORTERINGSSYSTEMET GODKJENNING STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR FELLES Side 3

4 1. INSTITUSJONSPLAN Navn Stiftelsen Klokkergården Postadresse, postnummer og - sted Økernveien Oslo Besøksadresse til administrasjonen Økernveien Oslo Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylker Hedmark, Sogn og Fjordane, Vestfold Selskapsform Ideell stiftelse Foretaksnummer Eier Stiftelsen Klokkergården Leder for stiftelsen Kristin Holmemo Leders stedfortreder Øystein Skoglund Navn Stiftelsen Klokkergården region øst Postadresse, postnummer og - sted c/o Klokkergårdenkollektivet 2266 Arneberg Besøksadresse til administrasjonen Hofsletta 10 Arneberg Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Fylke Hedmark Regionleder øst Øystein Skoglund Kollektiv Torpet korttidskollektiv (Korntorpet korttid) Kollektivleder Astrid Amlo Besøksadresse Turbeintorpet 375, Åsnes Finnskog Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Klokkergårdenkollektivet Kollektivleder Mona Solberg Besøksadresse Hofsletta 10, Arneberg Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Nyseterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Besøksadresse Smørbølsmoen 82,Gjesåsen Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Joachim Ryen Berg Besøksadresse Hofsletta 3, Arneberg Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Austad Besøksadresse Arneberg Telefonnummer E-postadresse Telefaks Side 4

5 Navn Stiftelsen Klokkergården region vest Postadresse, postnummer og - sted Postboks Måløy Besøksadresse til administrasjonen Torskangerpoll 6700 Måløy Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Fylke Sogn og Fjordane Regionleder vest Jannicke Nordbø Kollektiv Måløykollektivet Kollektivleder Irene Svidal Besøksadresse Torskangerpoll, Måløy Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Sjøly minikollektiv Kollektivleder Marthe Haukås Besøksadresse Deknepollen, Måløy Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Kollektiv Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Marthe Haukås Besøksadresse Torskangerpollen, Måløy Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Navn Stiftelsen Klokkergården region sør, Stokkekollektivet Postadresse, postnummer og - sted Postboks Stokke Besøksadresse til institusjonen og adm. Horntvedtveien 203 Stokke Telefonnummer / E-postadresse Telefaks Fylke Vestfold Regionleder sør/koll.leder Hilde Bergstå Fjelldal Side 5

6 1.1. ORGANISASJONSKART ORGANISASJONSKART FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STYRET Styreformann Ove Andersen STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN DAGLIG LEDER Kristin Ekeli Holmemo Ass. daglig leder (For tiden ubesatt) Fagteam Økonomisjef Rune Hansen Konsulent Stiftelsen Klokkergården Øst Stiftelsen Klokkergården Vest Stiftelsen Klokkergården Sør Stiftelsen Klokkergården Skole Leder øst Øystein Skoglund Familiehjem/hyber Sekretær Konsulent opplæring Leder vest Jannicke Nordbø Familiehjem/hybler Sekretær Konsulent opplæring Leder sør Hilde Berstå Fjelldal Familiehjem /hybler Skole Vest Avdelingsleder Ole Andre Hopland Kolkkergårdenkollektivet Kollektivleder Mona Solberg Måløykollektivet Kollektivleder Irene Svidal Stokkekollektivet Nyseterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Kråkenes Steinsholdt Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Joachim Ryen Berg Sjøly minikollektiv Kollektivleder Marte Haukås Torpet korttidskollektiv Kollektivleder Astrid Amlo Kråkenes Korntorpet korttidskollektiv Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Ståle Rundereim Austad Inntaks og pauseenhet Familiehjem Kråkenes Kvernbakken Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Korntorpet Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Side 6

7 ADMINISTRATIVT LEDERTEAM (ALT) Daglig leders lederteam Administrativt lederteam består av daglig leder, ass. daglig leder og regionlederne for kollektivet i region øst, vest og sør. Møtene avholdes minst 6 ganger i året og innkalles og ledes av daglig leder. ALT sine ansvarsområder er: - Drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker. - Drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. - Fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter mv. - En kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. - Drøfte og sørge for gjennomføringen av mål og strategier. LEDERSAMLING (utvidet ALT) Ledersamlingene består av ALT, alle kollektivlederne og opplæringskonsulenter (andre nøkkelpersoner kan inviteres). Møtene avholdes ca. 4 ganger i året, gjerne over flere dager. ALT er ansvarlig for planlegging og gjennomføring. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en Stiftelse. Ledersamlingens ansvarsområder er: - Drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker. - Drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. - Utarbeide mål og strategier jfr. prinsipper om målstyring, strategisk plan og årsplan. - Delta i den kontinuerlige organisasjons-, fag- og lederutviklingen. - Ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i Stiftelsen. LEDERTEAM Lederne for kollektivet benytter lederteam som et viktig virkemiddel i sin faglige og administrative ledelse og for å samkjøre kollektivet. Lederteamene består av regionleder, kollektivledere og fagkonsulenter ved Stiftelsens ulike regioner. Lederteamene skal også utnytte hverandres kompetanse og søke hjelp til både faglige, personalmessige og administrative oppgaver. Stiftelsens ledelsesprinsipper skal være retningsgivende for lederteamenes virksomhet. Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Side 7

8 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER ÅRSPLAN Kollektiv BASISDOKUMENT FAG HÅNDBOK FAG Prosedyrer og rutiner OVERORDNEDE MÅL STYRETS ÅRSMELDING ÅRSBUDSJETT OG REGNSKAP Styret for Stiftelsen Klokkergården ÅRSRAPPORT Kollektiv BASISDOKUMENT Organisasjon og administrasjon HÅNDBOK PERSONAL Oppbyggingen av dokumenthierarkiet er forutsatt å gi oversikt over både styringsdokumenter (overordnede mål og årsplan) og systemdokumentasjon (basisdokumenter og håndbøker). Beskrivelsene er en del av Stiftelsen Klokkergården sitt internkontrollsystem. Stiftelsen Klokkergården har overordnede målsettinger som viser hvordan Stiftelsen ønsker å utvikle sin virksomhet i et toårs perspektiv. De overordnede målene blir rullert (evaluert og eventuelt endret) hvert år, og det blir satt opp tiltak og satsningsområder for de neste fire årene. Det er styret som vedtar de overordnede målene etter innspill fra den sentrale ledelsen og ledelsen for de ulike kollektivene. De overordnede målene legger grunnlaget for årsplanarbeidet for hvert enkelt kollektiv. Det utarbeides kollektivbudsjett og det er styret som vedtar budsjettet for Stiftelsen. Videre utarbeides en egen årsmelding med vedlegg som Styret vedtar som Stiftelsens årsmelding. Vedlegget gir en statistisk beskrivelse av søknader, inntak, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden, kjønn og alder basert på tall fra Visma. Videre gir vedlegget en beskrivelse av ungdommenes problemomfang ved inntak og etter ett års behandling basert på EuroADAD intervju, samt gir vedlegget en oversikt over kollektivevalueringene. I tillegg utarbeider kollektivet egne årsmeldinger. Alle kollektivene i Stiftelsen utarbeider årsplan, der de ansatte samles og evaluerer den forrige og diskuterer hva som skal være satsingsområdene kommende år. Årsplanen er et målstyringsdokument som skal utarbeides året før planen skal iverksettes. Det relateres til kollektivevalueringene og Styrets overordnede mål samt de forhold som er viktig for utviklingen av kollektivet. Det blir satt opp mål og tiltak, tidsplan og hvem som har ansvar for å gjennomføre målene som blir bestemt. Hvert kollektiv skriver også en årsrapport. Dette er en rapport etter en egen mal og skal beskrive aktiviteten ved hvert enkelt kollektiv i året som har gått. Årsrapporten skal være ferdig innen 1.mars året etter. Basisdokument Fag /Håndbok Fag beskriver arbeid med ungdommene. Dokumentene skal presentere målsettinger og beskrivelser av det klientrettede arbeidet ved kollektivet. Det vil si beskrive hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan. Håndbok Fag er en manual bestående av prosedyrer, rutiner og maler for det faglige arbeidet. Her beskrives de verktøy som skal hjelpe oss til å imøtekomme den enkelte ungdoms tiltaksplan. Basisdokument Organisasjon og administrasjon inneholder beskrivelser av Stiftelsens organisasjons-, ledelses- og ansvarsstruktur. Alle dokumentene ovenfor er interne plan- og styringsdokumenter. Side 8

9 Dokumentene utarbeides etter følgende tidsskjema og ansvarsfordeling: DOKUMENT UTARBEIDES/REVIDERES ANSVAR Overordnede mål og tiltak 2-års perspektiv, Styret, Daglig leder, rulleres hvert år ass. Daglig leder, regionledere Styrets årsmelding Årlig Daglig leder og styret Vedlegg til styrets årsmelding Årlig Daglig leder og konsulenter i adm. Årsrapport og årsplan Årlig Kollektivledere Institusjonsplan Fellesdel og for hvert kollektiv Årlig Administrativt lederteam, kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Basisdokument Fag Minimum hvert 2. år Kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Håndbok Fag Fortløpende Kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Basisdokument - Organisasjon og administrasjon Minimum hvert 2. år Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Håndbok Organisatorisk arbeid Etter behov Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Informasjonsmateriell Etter behov Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER Stiftelsens visjon: GRENSER GIR TRYGGHET OMSORG GIR VEKST Stiftelsen Klokkergården ønsker å tilby, og legge til rette for, et miljø der våre ungdommer får muligheten til å oppleve trygghet, forutsigbarhet, romslighet, tilhørighet og stabilitet for å kunne bli i stand til å foreta kvalifiserte valg for eget liv. Stiftelsen bygger på et humanistisk menneskesyn med tro på utvikling og forandring, og at dette skjer i nært samspill med andre mennesker. Utvikling av gode relasjoner mellom voksne og ungdommer er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i endringsarbeidet. Det legges stor vekt på dette i det daglige arbeidet og samværet på alle kollektivene, og bo- og levefellesskapet fremmer i vesentlig grad relasjonsarbeidet. Gode relasjoner har i seg selv en egenverdi for alle mennesker og spesielt for vår målgruppe. Sentrale verdier vi etterstreber skal være rådende i våre fellesskap er solidaritet, likeverd, inkludering, toleranse og respekt for individets egenart og særskilte behov. En viktig oppgave er å heve ungdommenes kompetanse på viktige områder som sosiale ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, evnen til følelsesregulering og å kunne mestre praktiske utfordringer. Utvikling av identitet er sentralt i ungdomsårene og følgelig viktig i vårt arbeid med ungdommene. For at endringer skal skje og opprettholdes må de forankres i ungdommenes opplevelse av seg selv i samspill med andre. Mestringsopplevelser og positive bekreftelser er med på å styrke en positiv identitet. Det er muligheter for utvikling vi ser etter for å bygge på det positive framfor å lete etter det negative. Side 9

10 Medleverskapet gir gode forutsetninger for at våre kollektivs fellesskap skal ha en «hjemlig» atmosfære med den tryggheten og de forventninger et hjem har, som punktlighet, ha det rent og ryddig, respekt for hverandre, vise hensyn til andre, gråte og le, ha det moro og oppleve ting sammen, være alvorlige sammen og å ha det trygt. Ungdommene vi arbeider med trenger omsorg, struktur, nærhet og grenser i et miljø preget av utholdende, romslige og stabile voksne som har forventninger til hver enkelt ungdom ut fra alder, modenhet og tidligere erfaringer. Bo- og levefellesskapet preges av intensive utviklings- og læringsprosesser for de ungdommene som bor der, og gir en unik mulighet for de voksne i deres behandlingsarbeid. Ungdommene og de voksne påvirkes og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. I bo- og levefellesskapet er gruppa den viktigste og sterkeste motivasjon og pådriver for den enkeltes utvikling. Vårt endrings-/behandlingsarbeid bygger på gruppa som den sterkeste ressurs, gjennom å dele og bearbeide erfaringer, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og sosialt samvær. Vi tar hensyn til ungdommen i et helhetlig perspektiv der familie og nettverk har stor betydning for behandlingsresultatet. Vår oppgave er å legge til rette for en positiv utvikling, der ungdommene får en forståelse av sin egen situasjon og sine egne utviklingsmuligheter. Ingen kan behandles eller utvikles mot sin vilje. Det er derfor avgjørende å gi ungdommene utviklingsmuligheter til å ta ansvar for sin egen utvikling. Tvangsplassering er en mulighet, gitt gjennom lovverket, til å stabilisere ungdommene og gjøre påvirkning varig og mer effektiv. Vi vektlegger at ungdommen blir integrert i lokalmiljøet gjennom deltakelse i aktiviteter og skolegang, samt at de gjenoppretter kontakten med prososiale venner i hjemmemiljøet. Man vill bli älskad Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill ingiva människorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet Och vill kontakt till vad pris som helst. Hjalmar Söderberg Ideologisk og historisk forankring Stiftelsen Klokkergården, som startet det første kollektivet i 1980, har bygget virksomheten på de grunnleggende elementene til kollektivbevegelsen. Kollektivet representerte et alternativt tilbud i forhold til de mer tradisjonelle behandlingstilbudene som var preget av medisinering og andre forståelsesmodeller. Kollektivbevegelsen hentet ideer og inspirasjon fra den såkalte Hasselabevegelsen som var etablert i Sverige noen år tidligere. Hassela fikk inspirasjon gjennom den ukrainsk/russiske forfatteren og pedagogen Anton Makarenko. Side 10

11 Hasselabevegelsen var opptatt av utdannelse og oppfostring. Misbrukeren hadde etablert en destruktiv og uhensiktsmessig atferd som hadde sin årsak i opplevelser i barndom og oppvekst og i sin tilværelse som rusmisbruker. Misbruket ble i dette perspektivet et klasseanliggende, og pedagogikken eller behandlingen ble derfor avhengig av politisk og ideologisk skolering der ungdommene måtte ta stilling mot rusmidler, og bli aktive i kampen mot misbruk og urettferdighet. Gjennom behandlingen skulle ungdommens identitet forandres og i dette arbeidet ble det vektlagt at man lærte å etablere nye relasjoner og forandre de gamle. Den viktigste påvirkningsprosessen skjedde i samhandlingen mellom ungdommene og de voksne i kollektivets bofellesskap. Medleverskapet var fundamentet i behandlingen. Kollektivbevegelsen har også hentet inspirasjon fra andre behandlingstilnærminger. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke fram de terapeutiske samfunn. Denne behandlingstilnærmingen har sine røtter i et bestemt perspektiv som består av fire sentrale elementer: rusmisbruket, personen i seg selv, rehabilitering og gode leveregler. Det terapeutiske samfunns grunnleggende tilnærmingsmåte med å behandle hele personen gjennom å bruke levefellesskapet, har blitt forsterket og videreutviklet med et bredt spekter av tilleggsfunksjoner relatert til familie, skolegang, yrkesopplæring og fysisk og psykisk helse. Mens de terapeutiske samfunn var opptatt av frivillighet og deres tilbud stort sett gitt til voksne, var kollektivet opptatt av at ungdommene skulle sikres en framtid uten rus gjennom et behandlingsopplegg der de, om nødvendig, var plassert på tvang. Det var meget sterke diskusjoner i Norge mellom de som sto for frivillighet og de som mente at tvang var løsningen. Det har vist seg gjennom årene at de som mente at ungdom kunne hjelpes ved tvangsplassering fikk rett. Det er i dag en anerkjennelse for at tvangsplassering av ungdom er et meget nyttig hjelpemiddel i arbeidet med de yngste rusmisbrukerne. Stiftelsen Klokkergården har bygget videre på og utviklet sitt faglige arbeid i bo- og levefellesskapene, og vårt faglige arbeid er bygget på medleverskap, gruppebehandling og et tilpasset faseprogram som grunnlag for det metodiske arbeidet med ungdommene. Faseprogrammet har blitt utviklet i tråd med kravene om mer individuelt tilrettelagt behandling, men er fortsatt et meget viktig hjelpemiddel for både ungdom og voksne til å måle utvikling og å sette søkelyset på endringsprosesser og måloppnåelse. Stiftelsen har hele tiden vært opptatt av hvordan det på best mulig måte kan gis tilbud til målgruppa. Det har vært drevet et betydelig utviklingsarbeid og flere ulike kollektiver er bygget opp siden restarten i Stiftelsen framstår i dag med flere ulike kollektiver og som en tiltakskjede i behandlingsarbeidet med ungdommene. Det har vært en kontinuerlig utviklingsprosess i Stiftelsen når det gjelder innhold i behandlingen. Og de formelle kravene både på individnivå, bemanning, skriftlighet og planer har økt betraktelig i løpet av disse tretti årene. Det har vært nødvendig å tilpasse seg utviklingen innen barnevernfeltet og til den generelle utviklingen i samfunnet. Behandlingstankegangen og lovverket har endret seg. Barnevernet i Norge har blitt omorganisert, det har kommet godkjenningskrav og det stilles langt større krav til dokumentasjon av det arbeidet vi gjør. I årene som har gått har Stiftelsen Klokkergården videreutviklet sitt tilbud, og er i dag organisert med ulike kollektiver for å møte ungdommenes behov for behandling, og for å gi et riktig tilbud i ulike faser av behandlingsforløpet; tiltakskjedetenkning. Medleverskapet var selve idegrunnlaget for opprettelsen av kollektivet, og er fortsatt helt avgjørende for at vi kan gjennomføre vårt behandlingsprogram. Medleverskap og utvikling av gode relasjoner Side 11

12 over tid er grunnlag for vår behandling. Ungdommene og de voksne påvirkes, og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. Det å bo og leve sammen i et fellesskap gir store og mange muligheter til gjensidig påvirkning og læring. At de voksne lever og bor sammen med ungdommene i lengre perioder gjør utviklings- og læringsprosessen intensiv og stabil, og gir en unik mulighet for de voksne i å lykkes med behandlingsarbeidet. Riktignok har de sammenhengende arbeidsperiodene blitt kortere, men fortsatt bor og lever de ansatte sammen med ungdommene i en periode på 2 uker. I starten var arbeidsperiodene på 6 uker, men arbeidstidsbestemmelser og andre forhold har gjort sitt til at arbeidsperiodene har blitt betydelig kortere. Vi mener likevel at vi fortsatt har et medleverskap, og til sammenligning med tradisjonelle turnuser med 3 skift i døgnet, er vår nåværende arbeidstidsordning en enorm styrke for kontinuiteten og stabiliteten i arbeidet med ungdommene. I bo- og levefellesskapet er gruppa en av de viktigste og sterkeste motivasjonene og pådriver for hver enkelts utvikling. Tilbakemeldinger i samlinger, der konstruktive og ærlige reaksjoner på egen atferd blir gitt, både fra voksne og ungdom, er et virkningsfullt og godt verktøy for utvikling. Skole og utdanning er viktige kvalifikasjoner i vårt samfunn, og er derfor et viktig element i vår behandling. Samtidig er skole underordnet den generelle behandlingen, og våre skoler samarbeider derfor tett med kollektivet slik at de viktige behandlingsprosessene hos hver enkelt blir ivaretatt og prioritert. De valg og vurderinger vi gjør i forhold til den enkeltes skolegang gjøres derfor i samarbeid med foreldre og barneverntjeneste. Gjennom over 30 års drift har Stiftelsen bygget opp en unik og mangfoldig erfaring. Vi vet mye om hva ungdom med rusproblemer profitterer på, og vi vet mye om hva ungdom med atferdsproblemer trenger. Denne kunnskapen og erfaringen benytter vi i vårt Daglige arbeid Fagetiske prinsipper og retningslinjer Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familie. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet. Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. Fagetiske prinsipper Troverdighet og pålitelighet. Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt Daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd. Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde og verdighet. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt og forståelse får egne hjelpebehov. Likeverd. Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikkediskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Side 12

13 Mellommenneskelige relasjoner. Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at ungdommenes behov skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet. Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet, som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang. Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne regler for ansatte. Stiftelsen Klokkergårdens arbeid er i særlig grad avhengig av tillit, dette gjelder så vel naboer som samarbeidspartnere. De etiske regler inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og atferd, og disse forutsettes å gjelde alle i Stiftelsen. Alle må rette seg etter disse regler, og alvorlige overtredelser vil kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Den enkelte arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med og følge de regler, instrukser, rutinebeskrivelser o.l. som gjelder på arbeidsstedet og innenfor det enkelte arbeidsområdet, samt følge de pålegg som blir gitt av overordnede. Taushetsplikt. Alle ansatte i Stiftelsen har taushetsplikt. De opplysningene og den kunnskapen de får gjennom sin stilling om ungdommene og deres familier som Stiftelsen gir tilbud til, må ikke bringes videre til andre. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre ansatte for hvem forholdet må anses uvedkommende. Den enkelte arbeidstaker plikter å underskrive taushetserklæring ved ansettelse. Taushetsplikten er ikke til hinder for at medarbeidere informerer overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter. Besøkende til ansatte ved Stiftelsens arbeidssteder skal alltid ha en samtale med ansvarshavende på arbeidsstedet hvor de avgir taushetsløfte. Lojalitet. Det forventes lojalitet fra de ansatte i Stiftelsen. Dette betyr: - at man lojalt utfører de beslutninger som er tatt av Styret, ledelsen eller de som ledelsen har delegert myndighet til. - at man lojalt gjennomfører de vedtak som er gjort på møter, eller i andre sammenhenger hvor ansatte er innkalt til å delta i diskusjon. - at man følger det metodiske opplegg som er nedfelt i Stiftelsens basisdokumenter. - at man jobber for å nå de mål, og gjennomfører de tiltak, som er vedtatt og gjeldende. - at interne konflikter holdes internt, og søkes løst gjennom de kanaler for konfliktløsing som er etablert i Stiftelsen og i det alminnelige arbeidsliv forøvrig. Dette gjelder så vel faglige konflikter som personkonflikter. - at uenighet og konflikter løses på det nivå de hører hjemme, og ikke fører til en belastning nedover i organisasjonen. Dette betyr ikke at man ikke kan arbeide for å få omgjort vedtak som man er uenig i. Men dette må gjøres på en ryddig måte, innenfor de retningslinjer som foreligger. I mellomtiden forventes at de ansatte gjør sitt ytterste for å gjennomføre de beslutninger som er tatt. Samspillprinsipper. De ansatte og ledelsen skal minst en gang i året diskutere og evt. justere de samspillprinsippene som til enhver tid gjelder for kollektivet. Samspillprinsippene utarbeides av de ansatte i felleskap, og skal understreke det individuelle og kollektive ansvar for å legge forholdene til rette for en positiv samhandling i personalgruppene. Samspillprinsippene skal være tilgjengelig på det enkelte kollektiv. Ansvar. Stiftelsen ønsker ansatte som er handlekraftige og som er bevisst sitt ansvar i forhold til arbeidsgiver, medarbeidere, ungdommer og samarbeidspartnere. Ansvarlige ansatte klandrer ikke omstendighetene og prøver ikke å bortforklare sin atferd. De må innse at deres atferd er et resultat av bevisste valg basert på egne verdier og holdninger. Private forhold. Stiftelsens virksomhet er avhengig av den oppfatning som dannes av virksomheten hos ulike samarbeidspartnere som tilsynsmyndigheter, barnevernregionene, barneverntjenestene, foreldrene, familiehjemmene og nærmiljøene. I prinsippet vil Stiftelsen ikke legge seg opp i den enkeltes privatliv som utøves utenfor arbeidsstedet. Det vil allikevel ikke bli akseptert at arbeidstakere selv bruker narkotiske stoffer i fritiden, eller formidler positive holdninger til denne type rusmidler. Dette gjelder så vel gjennom samtaler, på sosiale medier og ved bruk av ulike symboler. Det er heller ikke akseptabelt at den ansatte lukter alkohol ved frammøte på arbeidsplassen eller i situasjoner der man representerer Stiftelsen. Det er uvesentlig hva som er årsaken til dette. Side 13

14 Oppfølging. Det er av avgjørende betydning for å holde de etiske reglene i hevd, at hver enkelt medarbeider løpende vurderer sitt forhold i relasjon til disse. Styret forutsetter også at de ansvarlige ledere i de forskjellige ledd i Stiftelsen aktivt følger opp og påser at reglene overholdes. Stiftelsens administrative lederteam vurderer reglenes hensiktsmessighet til enhver tid. For alle ansatte gjelder det prinsipp om at hvis man er i tvil om et forhold står i strid med Stiftelsens gjeldende regler, bør man avstå fra handlingen til man har fått tatt opp problemet med nærmeste overordnede. Bekjentgjørelse. Det er et felles ansvar for ledere på alle nivåer i Stiftelsen at reglene blir behørig kjent for alle ansatte. Leder for den enkelte nyansatte har ansvar for at vedkommende får utlevert reglene, bekrefter mottagelsen og blir orientert om innholdet, herunder at overtredelse kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Det er et felles ansvar for alle ansatte å følge opp i forhold til egen atferd, og å ta avstand fra atferd som bryter med disse reglene. Med Stiftelsens grunnpilarer mener vi de sentrale grunnholdningene i behandlingen. Voksne er tydelige og trygge rollemodeller. De ansatte skal fungere som gruppeledere, modeller og innsiktsfulle autoriteter i kollektivet. De voksne som bor i kollektivet har ansvar for at nødvendig kontroll og struktur blir ivaretatt i hverdagen. Omsorg og grensesetting er viktige elementer i behandlingen. Ungdommene skal oppleve at de bor sammen med voksne som vil dem vel, og som er opptatt av at de skal ha en god og meningsfull hverdag. Strukturen i hverdagen. Alle som bor i kollektivet har ansvar for den Daglige driften av stedet. Arbeidsfordelingen styrker tilhørigheten til kollektivet og gir muligheter for utvikling av ferdigheter. Daglige aktiviteter i fellesskapet hjelper ungdommene til å lære å strukturere seg, planlegge, sette seg mål og oppnå målsettinger. Erfaringen sier at mange ungdommer blir boende i Stiftelsen over en lengre periode, dette nødvendiggjør at det tilrettelegges for en så vanlig ungdomstid som mulig. Forutsigbarhet. Ungdommenes behov for kontinuitet og stabilitet ivaretas ved at ungdommene møter stabile og pålitelige voksenpersoner i bo- og levefellesskapet. Faseprogrammet skal tydeliggjøre ungdommenes utvikling. Hver fase inneholder konkrete forventninger og målsetninger som ungdommen skal strekke seg mot, slik at behandlingen blir strukturert og forutsigbar. Husregler, ukeplaner og felles møter og aktiviteter gjør hverdagen oversiktlig. Familie og nettverk. Stiftelsen Klokkergården tilnærmer seg ungdommens problematikk ut fra et helhetsperspektiv. Ungdommen blir sett og forstått i den sammenhengen de lever i; som aktive aktører som former omgivelsene sine, samtidig som de blir influert av de samme omgivelsene. Stiftelsen Klokkergården har under hele behandlingsprosessen et samarbeid med ungdommenes familier. Vi vektlegger å etablere samarbeid med skole/praksisplass, arbeidssteder, fritidstilbud/organisasjoner og å få oversikt over ungdommens vennenettverk. Utviklingsorientert fokus. Stiftelsen Klokkergården har tro på at ungdommene er i stadig forandring, og ønsker å nyttiggjøre seg den enkeltes styrker og ressurser. Behandlingsprogrammet er inndelt i faser. Dette tydeliggjør et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Det legges vekt på økende læring for hver fase, noe som bringer den enkelte videre til neste fase i behandlingen. Endringsarbeid inneholder medgang og motgang. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig ikke å avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte formålet med plasseringen med fagteam og barneverntjeneste. Deltagelse og aktivitet er et fundament for utvikling og læring. Selvhevdelse og tillit til andre erfares og læres gjennom deltagelse i ulike aktiviteter og mestringsopplevelser. Ungdom utvikler seg gjennom mestring av utfordringer som står i forhold til deres forutsetninger. Ungdom har behov for voksne som gjennom samspill og deltagelse i ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver ser deres muligheter og ressurser. Ungdomsgruppa er en ressurs i fellesskapet og på samlinger. En av styrkene til fellesskapet er at nye ungdommer lærer av ungdommer som har kommet lenger i behandlingsprosessen. Gruppesamlingene er viktige møtesteder i kollektivets behandling. Ungdommene utfordres til å dele tanker, følelser og opplevelser med hverandre. Dette gir ungdommene mulighet til å lære av hverandres erfaringer. Fokus på bevisstgjøring av atferd og holdninger. Mange terapeutiske og pedagogiske intervensjoner handler om å øke ungdommens bevissthet omkring hvordan deres atferd og holdninger påvirker omgivelsene. Det samme gjelder hvilken betydning andres atferd og holdninger innvirker på dem selv og det sosiale miljøet de til en hver tid befinner seg i. Skole/arbeidstrening er viktige elementer i et selvstendig liv. En hverdag med meningsfylte arbeidsoppgaver er viktig for å klare å holde seg rusfri. Gjennom å gi ungdommene skole/arbeidstrening tilegner de seg viktige ferdigheter som er sentrale i resosialiseringen. Myndiggjøring. Gjennom myndiggjøring bygger vi opp og styrker ungdommene til å ta ansvar og kontroll over eget liv. Dette innebærer at ungdommen får hjelp til å bli klar over og ta i bruk egne evner og ressurser, slik at de på sikt opplever mestring, innflytelse og har styring over eget liv. Det er viktig at ungdommene er klar over sine muligheter og rettigheter. Det brukes mye tid på å bevisstgjøre ungdommene i forhold til valg og konsekvenser av disse. Gjennom dette arbeidet gjør vi ungdommene i stand til å ta hensiktsmessige valg i framtiden. Arbeid med egen historie for at endringer skal bli vedvarende. Ungdommens arbeid med egen historie har til hensikt å hjelpe dem med å identifisere følelser, uttrykke dem på en ordentlig måte og takle dem i forhold til mellommenneskelige og sosiale krav fra fellesskapet og omverdenen. Dette arbeidet styrker ungdommene til å bli aktive aktører i å forme sin egen framtid. Arbeidet med historien skjer i samspill med fellesskapet og ungdommens familie. Arbeidet med historien skal gi ungdommen tro på at det er mulig å ta styringen over sitt eget liv og til å ta gode beslutninger. Side 14

15 Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa Målgruppa barn og unge med alvorlige atferdsvansker misbruk av rusmidler i alderen år. Stiftelsen har gjennom over 30 års erfaring dannet seg et forståelsesgrunnlag for hvilke problemer og hjelpebehov vår målgruppe har. Plasseringsgrunnlaget er rus- og atferdsproblemer, imidlertid erfarer vi at vår målgruppe har en rekke sammensatte tilleggsproblemer som for eksempel traumatiske opplevelser, omfattede skoleproblemer, ulike psykiske vansker, dysfunksjonell familiebakgrunn og omfattende sosiale problemer. Innenfor vår målgruppe ser vi at hver enkelt ungdom har en historie med belastninger, nederlag, problemer og utfordringer. Vi erfarer at mange av våre ungdommer i tillegg til rus- og atferdsproblemer strever med angst, depresjoner, destruktivt selvbilde, aggresjon mm. Dette viser seg med ulik styrke og ulikt uttrykk hos den enkelte. Det betyr at det å ha psykiske vansker/problemer i tillegg til rus- og atferdsproblemer er en del av vår målgruppes problembelastning. Fra 2004 har Stiftelsen systematisk gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene (N=307) som har vært plassert. Intervjuene er databehandlet slik at vi kan trekke statistiske beskrivelser ut av materialet. Disse beskrivelsene har gitt oss bekreftelse på vår årelange erfaring. ADAD-intervjuene omfatter 7 livsområder; fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika. Intervjuene gir således oversikt over problemomfanget på disse områdene. Ungdommene melder om relativt få somatiske sykdommer. Plager som søvnvansker, mageonde, hodepine og smerteplagende vansker er likevel høyt representert. Forekomsten av ADHD er gjennomgående høy, både hos gutter og jenter. Når det gjelder skole er det generelle bildet at ungdommene har hatt store og omfattende problemer over lang tid med lite tilstedetilværelse på skolen. Samtidig melder de fleste ønske om å ta opp igjen skolen og skaffe seg utdannelse. På det sosiale området melder svært mange av ungdommene om tilknytning til og opphold i antisosiale miljøer med høy forekomst av kriminalitet og rusbruk. Forekomsten av store problemer knyttet til rus i nær familie er generelt høy, og tendensen er at forekomsten har vært urovekkende stigende gjennom flere år. Den psykiske helsen ungdommene rapporterer viser at det er mange og omfattende plager, tanker og handlingsmønstre de sliter med. Frekvensen av opplevde krenkelser er likeledes høy. Den kriminelle aktiviteten er høy og omfattende. Vi ser at langt de fleste har omfattende kriminalitet fra svært tidlig alder. Kriminaliteten ser ut til å være nært knyttet til bruken av rusmidler. Det generelle bildet viser at ungdommene har tidlig debut og omfattende rusbruk, en stor del av ungdommene har så tidlig debutalder som ved 12 års alder. Når gjennomsnittsalderen ved plassering er 16 år, betyr dette at de fleste har en relativ lang karriere på dette området. Over tiårsperioden vi har oversikt over er det en påfallende likhet i problemomfang. De endringene som skiller seg ut er at en større andel ungdommer nå har tidligere institusjonsplasseringer bak seg. Oppsummeringsvis synliggjør EuroADAD at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus og ellers svært sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og tidkrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og Side 15

16 utviklingsforløp stort. I tillegg må vi ikke glemme at det svært ofte er barn i egentlig forstand vi har med å gjøre. Dette tilsier at enkle ting som omsorg, humor, glede, lek og opplevelser skal være sentrale elementer i hverdagen. Målgruppa barn med omsorgsbehov og tilleggsproblematikk i alderen 6-15 år Vår forståelse av målgruppa er barn som har omsorgsbehov og i tillegg en problematikk som har ulike uttrykk. Denne sammensatte problematikken vanskeliggjør direkte plassering i familiehjem. Stiftelsen Klokkergården har derfor etablert en egen innfasings- og pauseenhet som et tobasesystem knyttet opp mot familiehjem. Både alder og ulike utfordringer innenfor målgruppa er varierende og kreve god individuell tilrettelagt planlegging og behandling Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er i mot at ungdom skal medisineres for å løse sitt rusproblem, men har et tett samarbeid med helsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta ungdommene. Vårt grunnleggende mål er at ungdommene skal klare et rusfritt liv etter behandlingen og fungere i samfunnet med de regler, krav og muligheter dette gir. Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig og ofte nødvendig redskap i endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer med mange negative konsekvenser. Stiftelsens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester 5-9 i forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i 4-25, 4-24 og Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi. I det Daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøkning av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvangs- /kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å fortsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll. Side 16

17 Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa. Brukes tvang skal tvangsvedtak/protokoller føres og distribueres i henhold til forskrift, til tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig. Prosedyre for rusmiddeltesting. Prosedyre for ivaretakelse etter rusing. Prosedyre for begrensning i adgang til å bevege seg innenfor og utenfor kollektivets område. Prosedyre for begrensning av elektroniske kommunikasjonsmidler. Prosedyre for kontroll av beboernes korrespondanse. Prosedyre for ransaking av rom og eiendeler. Prosedyre for kroppsvisitasjon. Prosedyre for begrensning av besøk på kollektivet. Prosedyre for tvang i akutte faresituasjoner. Prosedyre for varsling og oppfølging ved rømming. Prosedyre for tilbakeføring etter rømming Organisasjonskultur Stiftelsen har en nedfelt organisasjonskultur: - Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. - Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i organisasjonen. - Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. - Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på. - Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte. - Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på kollektivsnivå. - Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett. - Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. - Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker. For å vedlikeholde og sikre den felles organisasjonskulturen har Stiftelsen klare: Ansvars- og arbeidsbeskrivelser. Alle stillinger har en arbeids- og ansvarsbeskrivelse. Beskrivelsene skal inneholde følgende punkter (vil variere noe ut fra stillingstype): Organisasjon, økonomi, personalet, faglig ansvar, ansvar for nærmiljøet, ansvar i forhold til eksterne samarbeidspartnere, ansvarspresisering. Arbeidsbeskrivelser blir gjennomgått med den enkelte ansatte ved bl.a. intervjurunder for å gi en beskrivelse av type arbeid som den enkelte søker på, og ved introduksjonsprogrammet hver enkelt går igjennom etter ansettelse. Beslutnings- og ansvarsforhold. Stiftelsen ønsker at beslutningsmyndigheten og ansvaret er knyttet til hverandre, og ligger så nær som mulig til kollektivlederstillingen, som er nærmest til de oppgavene vi skal løse. Delegering blir derfor et viktig ledelsesprinsipp. Avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til: - Stillingstype (f.eks. vaktansvarlig, ledende miljøterapeut, primærkontakt, miljøarbeider, merkantilt ansatte) - Bestemte møter (se møteplanen) Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres. Interne informasjonsrutiner. De ansatte skal så tidlig som mulig informeres om de forhold som har direkte betydning for deres arbeidssituasjon. Det vil bli orientert om forhold av generell interesse for Stiftelsens ansatte. Informasjonen vil bli gitt av ledelsen, gjennom rundskriv, oppslag og gjennom møtevirksomheten. Informasjon om beslutninger fra styremøter kanaliseres til gjeldende parter på flere måter. De ansatte har som beskrevet to egne representanter i styret, som gjennom Side 17

18 bl.a. personalmøter i de ulike kollektivet skal informere om saker som vedgår de ansatte eller Stiftelsen som helhet. Daglig leder informerer regionlederne gjennom ALT (administrativt lederteam) om saker som er behandlet i styret. Regionlederne informerer kollektivlederne og har ansvar for at informasjonen blir gitt til alle ansatte. Sakslisten og protokollene fra styremøtene distribueres til kollektivet. Informasjon mellom Daglig ledere, regionlederne, kollektivlederne og andre ansatte skjer bl.a. gjennom ALT og UALT (utvidede ledersamlinger). Saker fra disse møtene blir videreformidlet til ansatte i alle kollektivene av regionlederne og kollektivlederne gjennom personalmøter. Fra disse personalmøtene skrives sakslister og referat som alle ansatte er pliktige til å sette seg inn i om de ikke har vært tilstede. Sakslistene og referatene blir også gjennomgått ved overlappinger i de ulike kollektiver. Dette for å sikre at alle ansatte blir informert om beslutninger eller diskusjoner fra personalmøter. Lederteam består av regionleder og kollektivledere for underliggende kollektiver. Det avholdes lederteam ca. hver 2. mnd. Målsettingen for lederteamet er samkjøring av ledergruppa og kollektivet. Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne. Daglig leder og ass. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Temaer som blir tatt opp blir formidlet via kollektivlederne til de ansatte på kollektivet. Regionleder informerer også overordet ledelse direkte eller gjennom ALT om aktuelle forhold og diskusjoner som er aktuelle i kollektivet. Regionledere i Stiftelsen Klokkergården har sitt virke ute i kollektivet. Dette betyr at de har daglig kontakt med de kollektiver de administrerer. Regionledere deltar på kollektivets personalmøter. Dette gir de ansatte mulighet til direkte tilbakemeldinger til regionleder. Innen den 5. i måneden skal alle kollektiver rapportere til administrasjonen ved ass. daglig leder forrige måneds belegg på kollektivet, endringer i plasseringsbetingelser rundt den enkelte ungdom, rømninger, bruk av tvangsvedtak, og sykdom/bruk av vikarer i voksengruppa. Lønnssystem, pensjonsordning, ansiennitet, permisjonsordninger, forsikringsordninger og lignende skal informeres om til de ansatte i introduksjonsprogrammet. På alle kollektiv blir det avholdt ukentlige personal- og behandlingsmøter. Det skrives referat som settes inn i permer på miljøarbeiderkontorene. Det er også utarbeidet informasjonsrutiner som sikrer at alle mottar informasjon fra disse møtene, bl.a. gjennom overlappingsrutiner ved turnusskifte. Det er utarbeidet rutiner for hvordan sakslister til og referat fra de ulike møter skal skrives. På Stiftelsens hjemmeside er det opprettet en egen side (intranett) der de ansatte finner informasjon og maler. Siden er passord-beskyttet slik at ingen uvedkommende kan delta i menings-utvekslingene. Nyhetsbrev. Fire til fem ganger i året lages det et nyhetsbrev til alle ansatte som omhandler alt fra regnskapstall til oppussing av kjøkken. Medarbeidersamtaler. En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventninger og samordne den ansatte og arbeidsplassens behov. Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid og det settes av rikelig med tid. Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder. Det lages en skriftlig avtale/plan når samtalen har funnet sted med gjensidige forpliktelser og forventninger mellom leder og den ansatte. Det gjennomføres minst en medarbeidersamtale med samtlige ansatte i løpet av året. Strukturerte møter. Det er utarbeidet spilleregler for møter i Stiftelsen. Reglene gjelder for alle typer interne møter, også for veiledning og mer uformelle møter. Vi skal: - Forberede oss. - Holde tid, avtaler og frister. - Være konstruktive og resultatorienterte. - Være lojale mot beslutninger og hverandre. - Stimulere og gi hverandre tilbakemeldinger positive og negative. - Ta ansvar for utvikling. - Lytte til andres utsagn. - Ta opp og si i fra om uenigheter. Alle ansatte forplikter seg til å gjennomgå disse reglene og finne fram til hva det betyr for hver enkelt å følge disse i praksis og være åpne for en vurdering av hvordan de etterleves. Alle ansatte forplikter seg til å be om hjelp til å forstå hva som kreves for å etterleve disse reglene. Alle ansatte må være åpne for en vurdering av hvordan de etterlever disse reglene både av sine underordnede, kollegaer og overordnede. For å skape en ramme rundt det faglige arbeidet er det nødvendig å utvikle Stiftelsens møter til effektive arbeidsredskap. I sosialfaglig arbeid er møtene viktige arbeidsredskaper som ivaretar flere behov. Møtene er informasjons-, drøftings- og beslutningsfora. Alle de viktige sakene for de ansatte og ungdommene blir vanligvis behandlet på møter. På møtene kan personalgruppen alene eller sammen med ungdommene oppleve tilhørighet og fellesskap. Godt gjennomførte møter bidrar til kvalitet, effektivitet, samarbeid og trivsel. Godt utført arbeid blir eksponert og kan være en felles kilde til mestringsopplevelser. Motsatt kan dårlig gjennomførte møter virke nedbrytende på den faglige selvfølelsen. Side 18

19 2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og frammest må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en indbildning, når han mener at kunne hjælpe en anden. For i sanhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere, end han men dog vel først frammest forstå det, han forstår. Hvis jeg ikke gjør det, så hjælper min merforståen ham slett ikke. Vil jeg alligevel gøre min merforståen gældende, så er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, så jeg i grunden i stedet for at gavne han egentligen vil beundres af ham. Men al sand hjælp begynner med en ydmygelse: hjælperen må først ydmyge sig under den, han vil hjælpe og herved forstå at det at hjælpe ikke er det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den tolmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finne sig at have uret, og i ikke at forstå, hvad den anden forstår. Søren Kirkegaard. En ligefram meddelse, MÅLGRUPPE Stiftelsen Klokkergården har to ulike målgrupper ved inntak, ungdom fra 13 til 18 år med rus- og atferdsproblemer og barn/ungdom fra 6 til 15 år med omsorgsbehov. Alle ungdommene i målgruppa rus- og atferdsproblemer plasseres i henhold til atferdsparagrafene i Lov om barneverntjenester. Barn/ungdom med omsorgsbehov plasseres etter 4-4, 4. ledd eller Vi har også utviklet et tobasesystem der ungdommene kan få nye treningsarenaer i familiehjem eller hybel samtidig som behandlingen fortsetter på kollektivet/enheten. Avtalen med Bufdir gir i tillegg grunnlag for direkte plasseringer i våre familiehjem. Ungdommer som plasseres ved våre kollektiv har blitt vurdert gjennom en målgruppevurdering av NIT (Nasjonalt inntaksteam) til å tilhøre kategorien ungdommer som trenger rus- og atferdsbehandling i institusjon. Barn/ungdom som direkteplasseres i våre familiehjem tilhører en annen målgruppe. Ved avlastning og bruk av tobasesystem er vi bevisst på ikke å blande disse to målgruppene. Stiftelsen Klokkergården har etablert en egen enhet, Austad, for barn/ungdommer plassert etter 4-12 eller 4-4. Tilbudet omfatter aldersgruppa 6 15 år, med mulig inntak av både yngre og eldre barn. Våre erfaringer er at enkelte ungdommer kan profittere på mindre kollektiv. Som tidligere beskrevet 1 har mange av ungdommene tilleggsproblematikk i form av psykiske vansker, nedsatt kognitiv funksjon og/eller lav sosial fungering. Som en konsekvens av dette har vi utviklet kollektiv med ulik størrelse på ungdomsgruppa. Pr. i dag har Stiftelsen 7 kollektiv med størrelse fra 3 til 13 ungdommer ( ). Dette gir fleksible muligheter både ved innsøking og under behandlingsforløpet. Ungdommene kan overføres fra f.eks. et stort til et mindre kollektiv eller omvendt. Slike flyttinger er avhengig av enighet med barneverntjeneste og fagteam og fordrer ungdommens eget samtykke eller nemndsvedtak. 1 Se punkt Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa (s 15). Side 19

20 Plasseringsparagrafer: Stiftelsen Klokkergårdens ulike kollektiv er godkjent for plasseringer etter 4-25, 4-24 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med Stiftelsen Klokkergårdens enhet Austad er godkjent for plasseringer etter 4-4, 4. ledd og Familiehjemmene tar i mot ungdommer i hht. 4-24, 2. ledd og 4-26, dvs. godkjent i hht. 4-27, og 4-4 og 4-12 godkjent i hht Vi gir også tilbud om hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester 4-4. Dette kan gjelde ungdom som fortsatt er plassert etter at tvangsvedtaket er opphørt, og for de som får tilbud om ettervern/oppfølging/botilbud/avlastning fra et av kollektivet i Stiftelsen. Vedlegg : Vedlegg : Oversikt over kollektiver, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver kollektiv. Oversikt over kollektiver og hvilke plasseringshjemler i barnevernloven kollektivet er kvalitetssikret/godkjent for MÅLSETTING Kollektivet utfører sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Vi skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: - Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. - Klare å ta ansvar for eget liv. - Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. - Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. - Mestre utdanning/arbeid. - Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved det enkelte kollektiv skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltakelse i fellesskapet. Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. En viktig forutsetning for å kunne støtte ungdommene i deres utvikling er å ha tilstrekkelig kunnskap om den enkeltes atferd, ressurser og problemer. Dette sikres gjennom de metoder som velges og gjennom kontinuiteten som bo- og leve fellesskapet gir. Stiftelsen fokuserer på den enkeltes ressurser, på muligheter som den enkelte har, de gode løsningene og på den enkeltes livskvalitet. Målet er at den enkelte ungdom skal utvikles til å bli selvhjulpen og integreres i samfunnet. Det er en målsetning at ungdommene skal opprettholde/gjenopprette formålstjenlig kontakt med sine familier. Dette foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom. Når det er aktuelt å tilbakeføre ungdommene til foreldrene eller der foreldrene vil fortsette å ha en viktig rolle som omsorgspersoner skal vi arbeide for å heve foreldrekompetansen i nært samarbeid med barneverntjenesten. Side 20

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEMSENHETER FAMILIEHJEM

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEMSENHETER FAMILIEHJEM INSTITUSJONSPLAN FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEMSENHETER FAMILIEHJEM 2015 Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN... 4 1.1. ORGANISASJONSKART... 6 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER...

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge 1 Generelt 3 2 Hvem omfattes av de etiske retningslinjene 3 3 Etiske prinsipper 4 4 Forventet atferd 4 Tillit og respekt 4

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner

INSTITUSJONSPLAN. Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Ola Winsvold STAMI 1

Ola Winsvold STAMI 1 Ola Winsvold STAMI 1 Psykososialt arbeidsmiljø Organisering og ledelse Roller og ansvar Lover og regler STAMI 3. mai 2010 Ola Winsvold, En ambisiøs arbeidsmiljølovlov Helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør BEHANDLING OPPFØLGING Stifinner`n Tyrili Mesnali Tyrilitunet Tyrilihaugen Frankmotunet Tyrili Arena Tyrili Kampen Tyrili Sør Tyrili Fagteam Tyriliskolen Tyrili FoU 1980 6 elever 7 ansatte 2006 140 elever

Detaljer

i Brenselsutsalget AS

i Brenselsutsalget AS i Brenselsutsalget AS BAKGRUNN Det viktigste målet for Brenselsutsalget A.S er å gode tilbud til mennesker som har behov for det. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en langvarig begrensning i sine

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner

Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing 1 Innhold Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform... 3 Formål... 3 Mobbing definisjon... 3 Lovverk... 3 Forebyggende tiltak...

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Arbeidsgiver politikk

Arbeidsgiver politikk Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: 33 34 40 00 - Telefaks: 33 31 59 05 E-post: firmapost@.no Arbeidsgiver politikk i Vestfold fylkeskommune Besøk vår hjemmeside www..no ledelse:verdier:holdninger:utfordringer

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. Verdigrunnlag Borgestadklinikken Blå Kors Sør BA eies av Blå Kors Norge som bygger på et kristent verdigrunnlag. Vi forvalter samfunnets fellesmidler og det må derfor stilles spesielt

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

Enovas etiske retningslinjer

Enovas etiske retningslinjer Enovas etiske retningslinjer Innholdsfortegnelse Administrerende direktør har ordet 2 DEL 1: FORSTÅELSE OG ANVENDELSE AV ENOVAS ETISKE RETNINGSLINJER 3 DEL 2: ENOVAS ETISKE RETNINGSLINJER 4 1. Likeverd

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Alle medarbeidere i Eterni er derfor forpliktet til å overholde ti grunnleggende prinsipper for etikk. 1 God rekrutteringsskikk

Alle medarbeidere i Eterni er derfor forpliktet til å overholde ti grunnleggende prinsipper for etikk. 1 God rekrutteringsskikk Eterni`s visjon, verdier og etikk skal styre vår adferd ovenfor våre oppdragsgivere, kollegaer og medarbeidere. Visjonen er å skape en ledende spesialist av bemanningstjenester, og gjennom verdiene Engasjement,

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer