Evalueringer fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringer 2006-2007 fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler"

Transkript

1 Evalueringer fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler Ett 3:årigt projekt: Stöttesystem till alle skolene i Tromsö. Att finne andre mulige tilltak än exluderende, för elever som skolen på barnetrinn og ungdsomskolen, ikke har verktyg att hantere. Christer Gulbrandsen Gunn-Britt Eikjok Andreasen Terje Johannessen

2 Målgruppe. Elever, personal, ledelse, førældrar Antall årsverk. 2 årsverk Antall brukere. Alle elever på barnetrinnet og ungdomsskolen c:a 9000 elever. C:a 1200 lærere, 46 rektorer, 46 inspektører, personal på PPT, personal på barnevernet samt førældrer. Tjenestebeskrivelse. Projekt Veiledningarbeid, Utrykkningsarbeid, )fra januari -07 ingår KUTT i kommunes kriseinterventerede team vid all skoler i Tromsø), Utvikklingsarbeid i kommunen i forhold till skolen som organisation og system. Tjenesteproduksjon. 1 året har vi hatt c:a 150 ærenden på individ, gruppe, organisation/system. Dels som systemstøtte till kommunens PPT, Kommuchef, Barnevern og dels som støttesystem till elev, ledelse, lærere og føreldre/foresatte. Mangler/utfordringer. Å hjelpe våres henvisende å se systemisk, dvs helheten og konsekvenser av problem. Vår intention utifra uppdrag fra uppvækstkommiten og utifra høringsdokument ær att Bekrefte, anerkjenne, kutte og rydde. Aldersinndelinger: % barnetrinnet % ungdomskolen er/inspektører.88 st henvisninger Føreldrer...15 st henvisninger PPT kollegaer..56 st henvisninger- råd, veiledning, test, observation, reflektions partner. Barnevern..14 st Polisen foreyggende..3 Sammarbeidsmøten LGA..1 Veiledning Skolehelsesøster tjensten...2 Utdanning till alle helsesøstrene i Tromsø skoler. Utekontakten. 3 i saker

3 Vi har haft en del familjesamtaler med föräldrar som vi erbjudit dem i samband med med att vi varit inne i ärenden på skolene. Desse har fallt ut i att föräldrer, skolen og vi fått en helt annen förståelse av det som skolen beskriver som deres arbeidsproblem. 1. Utdaning till pedagoger (skolepersonal i Tromsö) Vi har holdt kurs utifra casus som skolen har gitt oss. Dels utifra värdigrund, regler, skolens ansvar og skolens arbeidsproblem. Skole personal og ledelse Skole personal og ledelse Sokole personal og lärerstudenter Utdaning till Helsesöstrerne (alle helsesöstrerne i Tromsö) Undervisning på fagmøte til helsesøstergruppa KUTT kommer att ha kurs i externaliserande samtaler, i februari -08. Till: Christer Kopia: Hei til dere Høsten nærmer seg, og vi er på planleggingsstadiet for høstens samlinger av helsesøstre. Vi har en avtale om undervisning i eksternaliserende samtaler med barn. Jeg lurer på ; kan fredag 31. august være aktuell for dere, da fra morgenen av fram til ca. kl.12.45? Fint om jeg får datoen av dere bekreftet. Vi har møte også 28. september, men da med en kortere møtedag. Det ville dessuten være fint å starte med dette i og med vi har fokus på skolehelsetjenesten og skolebarn denne høsten. Hilsen Greta...

4 3 tillfællen. Utdanning till høyskolen och universitetet Tromsø. Frorebyggende av adferdsvansker/ Social samhandling i klasser/gruppedynamik og metodik med hensyn till læringsmiljø Kurs på videreutdanning i Psykososialt arbeid på Höyskolen Hei! Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet startet i høst, og vi har tatt opp 20 studenter, lærere, helsesøstre, barnevernspedagoger, førskolelærere, fysioterapeut, sosionom. En aktiv og engasjert studentgruppe. Studiet er et deltidsstudie over 2 år på 60 studiepoeng. Studentene arbeider kommunalt og interkommunalt. Utdanningen har som mål både å utvikle kunnskaper og kompetanse i tråd med barn og unges behov, bedre samarbeid og koordinering av tjenester, og å styrke mestring av dagliglivet for barn og unge. De siste ukene har vi arbeidet for å få kontakt med fagfolk som arbeider både i skol og i barnehage for å snakke om utfordringer i arbeidshverdagen, hvordan utfordringer blir møtt eventuelt gjennom lek, skolearbeid, eller eventuelt annet. I forbindelse med jakten på forelesere ble vi oppmerksom på KUTT TEAMET, og ble umiddelbart begeistret. Som jeg sa da vi snakket sammen er vi interessert i å vite mer om KUTT. Vi ønsker blant annet å bli kjent med hvilke utfordringer som er i skolehverdagen, hvordan dere konkret arbeider inn i skolen for å gi best mulig hjelp og dette med å være et ko ordinerende ledd. Vi gleder oss til å bli mer kjent med KUTT-TEAMET gjennom deg og eventuelt andre som er med deg. Jeg har satt opp undervisningen til tirsdag , som vi snakket om, og håper det kan passe. Tidspunkt er kl Det regnes en time lunsjpause underveis Det legges ved brev og lønnsskjema angående undervisning ved utdanningen. Ta gjerne kontakt om det er noe å spørre om. Med beste hilsen fra utdanningsleder. Holdt 1 inlægg på forældraføreningen for ADHD, skolevegring... 1 Førelæsning till BUP/forældre. Skolemetodikk i forhold till ADHD....

5 Evaluering fra skolerne i Tromsö, av Projekt-KUTT, 2006 tom 2007 Følgende spørsmål oversendte Christer Gulbrandsen skolen pr. epost; 1. Hva har vært nyttig? 2. Hva skulle det vara mer av? 3. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? EVALUERING samarbeid med KUTT-teamet Skole har hatt to møter med KUTT januar Tilstede fra skolen:, leder i ressursgruppa og to lærere på 1.-4.klassetrinn. 3. Flott med uhildede samtalepartnere. Har hjulpet oss til å sette fokus på forhold som vi kanskje har sett oss blind på. Teamet har stilt relevante spørsmål til alle parter, lærere og rektor blant annet. Svært avgjørende at møtene har vært tette; 4.1. og Neste møte Dette spørsmålet har vi ikke noen gode svar på i denne omgang, da vi kun har hatt to møter hvorav møte nr to er avviklet i dag. 5. Lærere mener eleven har virket noe frustrert i de få timene forslagene til KUTTteamet er iverksatt. Vi tolker dette som et signal på at det er en positiv endring på gang for eleven. Skole 1, rektor-

6 Hei, her kommer evaluering fra skole 2. Hva har vært nyttig? Kutt har vært umåtelig nyttig. Vi har fått hjelp til å løse vanskelig saker.de har stilt de kloke spørsmålene som har gjort at løsningene har kommet enten fra foreldre eller skole. De er med på å skape profesjonalitet i jobben vår, fordi de kommer å opptrer som medhjelpere med sin stor kompetanse. Ansvaretsfordelingen mellom skole og heim blir tydelig i møtet med dem. Hva skulle det vara mer av? Kunne ha henta dem inn i flere og mindre saker for å forebygge. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Eleven, foreldre og skole opplever en mye bedre skolehverdag. mvh rektor Skole 3. Hva har vært nyttig? Det var svært bra at dere kom så fort til skolen på møte. Det har vært nyttig å få inn fagpersoner som ikke er kjent på skolen og som kan belyse en sak fra flere sider. Nyttig at dere har stillet gode spm både for å avklare ansvar og for å tenke videre. Flott at dere har gått rett på sak og ikke krokveier ved de spørsmål dere har stillet. Hva skulle det vara mer av? Skolen hadde forventninger om kontrekte løsninger for eleven da vi startet. Det var også forventninger om at dere snakket med eleven. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Dagene har vært opp og ned. Det ser ut til at eleven er blitt mer samarbeidsvillig etter han fikk vite at skolen jobber for alternativt opplegg på gård. Mor har spilt mer på lag med skolen. mvh Til

7 Kommunalsjef Leder PPT Dato: Tilbakemelding på skole 4. samarbeid med KUTT Vi har hatt samarbeid med KUTT på individ- og klassenivå. Hva har vært nyttig? Å få hurtig hjelp når situasjonen rundt elever, klasser har vært kritisk. Å få observasjon, veiledning og klargjøring i forhold til videre håndtering av saken; på ledelsesnivå, på lærernivå, på foreldrenivå og i forhold til den enkelte elev Å få noen utenfra som ser situasjonen fra en annen synsvinkel, som stiller nye spørsmål som setter i gang nye tanker og prosesser hos både foreldre, lærere og ledelse; en kritisk venn. Å få faglige veiledere som setter søkelys på barnets sosiale rolle /situsjon; hva er årsak til atferds- og innlæringsvanskene og hvordan forholder skolen seg til det. Å få ryddehjelp når situasjonen rundt eleven har vært kompleks i forhold til hjemforhold og i forhold til ulike hjelpeinstanser. Hjelp til å avgrense/ rette fokus mot skolens primæroppgave. Å få noen som kan være en nøytral part i tilfeller hvor situasjonen mellom skole og foreldre virker fastlåst; meklerrollen Å bli oppfordret til å tenke nytt og alternativt i forhold til elevens skolehverdag, men med tanke på at eleven har utgangspunkt og base i hjemskolen, og at man skal bygge videre på de gode relasjoner eleven måtte ha til lærere på hjemskolen. Å få veiledning på ledernivå i forhold til prosesser i skolekulturen som er med på å segregere atferdselever Å tenke strukturert i forhold til situasjon-mål-tiltak-evaluering- nye mål.. innenfor korte tidsrammer ikke mere vente å se. Å få veiledning og oppfølging i forhold til prosjekt Atferdsrettet tiltak på mellomtrinnet Vi er i dag i prosess hvor vi ønsker samarbeid med Kutt på systemnivå med kurs/veiledning i forhold til personalet. Dette på bakgrunn av de atferdstiltak Kutt har vært involvert i på vår skole, og at de har god kjennskap til de utfordringer vi står overfor. Vi ønsker å få større forståelse i personalgruppen for at elever med atferdsvansker er våre elever, og at vi som skole må ha en felles tanke og strategi for hvordan vi ivaretar og har felles ansvar for disse barna. Hva skulle det vært mer av?

8 Tettere oppfølging i skolens prosess med målsettinger og evalueringer. En milepælsplan/ møteplan for oppfølging Det ville sikret fokuset på tilbakeføring av elever etter perioder med ekstra voksentetthet/ spesielle tiltak. Det hadde også her vært nyttig med en kritisk venn som stilte spørsmål ved hvilken betydning tiltaket har hatt, vil ha videre for eleven/ gruppen. Hvordan har det gått med eleven etter at KUTT har vært inne i saken? I forhold til enkeltelever har noen fått et tilrettelagt opplæringstilbud hvor elev, foreldre og skole ser en positiv utvikling både sosialt og faglig. Eleven opplever mestring og sosial tilhørighet! I forhold til atferdstiltak på 6. trinn ser vi at hele gruppen har fått et bedre læringsmiljø etter at det har vært fokusert på organisatoriske og pedagogiske utviklingsmål. Her går prosessen sin gang med nye målsettinger og tiltak. I forhold til to elever har vi snudd en uheldig utvikling i forhold til skolevegring. Elevene gir uttrykk for at de føler de blir sett og tatt på alvor. I forhold til en elev har skolen måtte konkludere med at den ikke kan gi et tilbud utover det eleven har i dag. Det var her snakk om et alternativt tilbud på gård, og dette hadde ikke skolen økonomisk mulighet til å støtte innenfor de rammene vi har i dag. I forhold til en elev har Kutt satt fortgang i forhold til videre utredning gjennom andre instanser. I forhold til skole-hjem har jeg erfaring for at både skole og hjem har en større opplevelse av samarbeid om barnet. Felles mål og tett kommunikasjon har positive ringvirkninger for barnet. For meg som skoleleder har Kutt vært en utmerket samarbeidspartner i elevsaker som ofte er svært vanskelige å håndtere. Dette er noe de lærerne som har samarbeidet med Kutt sier seg helt enige i. Vi ser frem til videre samarbeid! Med hilsen Enhetsleder Kopi: Christer Gulbrandsen, Koordinator KUTT Skole 5. Hei. her kommer en liten tilbakemelding, til slutt. Må ellers bare si at ting har roet seg betraktelig her ute, og jeg tror at elevene våre har det bedre. Dokker må gjerne komme ut og se hva vi harfått til! :

9 Hva har vært nyttig? _ kurs til skolepersonalet har vært veldig nyttig. (august 2007) _ Frustrasjonsventil og veiledning. Det har vært svært nyttig å kunne diskutere enkeltsaker og problemstillinger med dere. Dere har hjulpet oss til å se problemene fra flere sider, og gitt oss ideer til hvordan vi kan arbeide systematisk med konflikter. _ At dere har deltatt i møte med foreldre i mobbesak/klassemiljøsak, og vært faglig tyngde for oss "kvinnelige lærere". _ Det har vært veldig nyttig at dere har sett på oss fra utsiden og hjulpet oss til å se oss selv og hva vi må jobbe med i personalgruppa. Arbeidsmiljøet for både elever og lærere ved Brensholmen skole er blitt mye bedre etter at lærerne forssto at de måtte være lojale til avgjørelser og vedtak som ble gjort, og at alle måtte dra i samme retning. Hva skulle det vara mer av? _ Akkurat nå har vi behov for veiledning i hvordan vi kan motivere lærerne som virker å være motløse, matte og slitne, og ikke ser alle de positive endringene som har skjedd. Inneværende skoleår har det vært gode arbeidsforhold i klassene/gruppene, litt elevkonflikter, lite klager etc. likevel virker det som at lærerne fortsatt henger fast i problemene som har vært. Savner egentlig at dere hadde satt av litt tid etter at dere hadde vært inne i en sak til å evaluere sammen med oss og lærerne, oppsummere hva utgangspunket var, hvilke tiltak vi satte inn og hva resultatet ble. Altså å parkere en sak og komme videre. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? I den klassen dere var spesielt inne i våren 2007, der det var mobbing og et forferdelig klassemiljø, hersker i dag rene idyllen i forhold. Jentene dere veiledet oss i forhold til har flyttet, og vi vet ikke hvordan det går med dem. Skole 6. Hei Christer. Her på skolen. er vår deltakelse knyttet til kursing. Dette var et kurs som omhandlet utfordrende atferd i skolen. Dette kurset ble oppfattet av de som deltok som veldig "matnyttig". Man opplevde at dere som holdt kurset var systemorientert, noe som virket klargjørende for deltakerne. Konsekvensen av dette har vært at vi ved skolen er blitt flinkere til plassere problemene der de hører hjemme. Hvertfall opplever vi det slik.vi har ellers ikke hatt kontakt med KUTT-teamet., skole

10 Skole 7. Hej Christer Hva har vært nyttig? De er flink til å finne sakens kjerne. Sortere hva som er skolens oppgave og hva som ikke er det. Til veldig god hjelp/støtte/veiledning ved møter der skilte foreldre (med sine respektive) møtes på skolen. Finne tiltak som kan/bør prøves ut. Fått foreldrene til bedre samarbeid. KUT er veldig god til å få elevene bevist på sine positive sider, som igjen gjør lærerene mer bevist. Flink til å få oss til å se sammenhengen mellom hva vi gjør på skolen og det elevene gjør på fritiden. Få skole og hjem til å se nytten i tett samarbeid. Opplevde å få gode råd til å gjennomføre foreldremøte i en klasse med mye ulur adferd, hvor viktig det er å kalle en spade for en spade. Hva skulle det vara mer av? Veiledning til lærere når foreldrene ikke var der. Samtale mellom lærere og KUTT i etterkant av møtene. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Vi har KUTT inne i to saker. Ingen av sakene er avsluttet. Vi ser store adferdsendringer til det bedre så langt. Eleven på mellomtrinnet er det nesten ingen tull med nå. Vi ser at god struktur i klasserommet, god og tett oppfølging av eleven er en nødvendighet. MVH Skole 7. Under følger en liten tilbakemelding fra skolens erfaringer med samarbeidet med Kutt. (Svar på spørsmål i epost fra Christer Gulbrandsen) Hva har vært nyttig? -Flott at KUTT stiller opp på møter med foresatte, og i enkelte tilfeller også elever. Godt at det kommer noen utenfra som kan se situasjonen med nye øyne. - KUTT-teamet er flinke til å stille tydelige, klargjørende spørsmål som setter fokus på problemområder. Godt at skolen har noen som kommer utenfra å samarbeide med mht å tydeliggjøre alvor i saker. - Der skolen i utgangspunktet har et godt samarbeid med foresatte har vi erfaring med at KUTT s tilstedeværelse virker positivt forsterkende. Hva skulle vært mer av? -KUTT-teamet har hos oss kun deltatt på samtaleplanet. Vi trenger noen som kan stille opp/følge opp i situasjoner der elever både av hensyn til seg selv og andre ikke kan være

11 tilstede på skolen. Akuttplassering/"Pusterom". Utvisning ofte en dårlig løsning for disse elever. - Når deler av elevens problem er kommunikasjon og samarbeid mellom foresatte hadde det vært ønskelig at KUTT kunne følge opp med "familieterapi" utenfor skolen. Støtte foresatt på "foresatterollen". Hvordan har det gått med eleven etter at KUTT har vært inne i saken? Vanskelig å svare på. Komplekse saker. Kan ikke måle verdien av KUTT s innsats alene. I enkelte saker synes tiltak å hjelpe svært lite. I andre har vi sett positiv utvikling. skole Skole 8. Hej Christer. Hva har vært nyttig? Vi er svært godt fornøyd med KUTTs tilbud. Vi har hatt behov for bistand fra KUTT i tre elevsaker høsten Tidligere år har KUTT handtert flere vanskelige saker på vår skole. Vi har særlig opplevd at KUTT hjelper oss med å sortere og bryte opp problemer og utfordringer. De forholder seg til foreldre på en mer direkte og konkret måte enn det skolen føler at det er naturlig å gjøre. KUTT har psykolog og familieterapeutkompetanse, og dermed legitimitet til å gi foreldreveiledning. I de akutte vanskelige sakene er samspillet elevrollen og familiesituasjonen uløselig knyttet til hverandre. KUTT utfordrer også skolen på en direkte og noen ganger krevende måte. Det har vært nyttig at KUTT stiller direkte kritiske spørsmål til skolen også. KUTT gir oss konkret veiledning og oppfølging når vi skal utvikle opplæringstilbudet for disse elevene. Veiledningen er konkret, tydelig og inspirerende. Vi opplever at KUTT har et høyt faglig nivå i disse møteforumene. De har relevante erfaringer, legitimitet og vi opplever å ha gode relasjoner til KUTT. Hva skulle være mer av? Vi ønsker mer strategisk veiledning fra KUTT i forkant av vanskelige møter med foreldre/elever. Vi tror at vi på den måten kan jobbe mer målrettet fra skolens side. Jeg ønsker at KUTT kan veilede skolens personale på generelt grunnlag. Jeg opplever at KUTT har et veldig fornuftig forståelse for elever og foreldre som sliter. Denne forståelsen vises ved måten de viser anerkjennelse og respekt for elever/foreldre på. Det kan være nyttig å fokusere på sammenhengen mellom gode relasjoner, samspill og en positiv utvikling i en krisesituasjon. Generelt ønsker jeg at KUTT er tilgjengelig slik som i dag. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Skolen og foreldre blir inspirert i forhold til å finne løsninger på utfordringene!

12 Vi klarer i større grad å samle alle positive krefter og interesser omkring eleven, og jobber mot et felles mål. I stor grad går det bedre med de elevene som KUTT hjelper oss med. Vi har brukt KUTT i akutte krisesituasjoner med de absolutt vanskeligste elevsakene. Likevel er det elever/familier som er i risikosonen, og jeg spør meg selv hvor vanskelig ville saken vært dersom KUTT ikke hadde bidratt. Elevsakene var i en negativ spiral før KUTT kom inn, nå er saken kommet over på et positivt spor. Jeg kan dessverre ikke "friskemelde" elevsakene. Det er inspirerende å jobbe sammen med KUTT, og jeg lærer veldig mye på møtene med dem!! Enhetsleder skole Skole 8. Vi (jeg) har hatt meget god hjelp og støtte fra KUTT i "elevsak på vår skole". Uten denne hjelpen vet jeg ikke hvordan denne saken hadde vært i dag. Høsten 07 har vi hatt kontakt med KUTT ved tre anledninger: KUTT som forelesere på personalseminaret vi hadde på Sommarøya i okt. 07. Tema: Grensesetting - hva er skolens og hva er foreldrenes oppgaver. Når kan / skal skolens personale si "nok er nok"? Personalet ga meget positiv tilbakemelding på kurset. Vi har også hatt samarbeid med KUTT rundt en elev med atferdsvansker. Dette er en sak der Barnevernet etterhvert er kommet sterkere inn. Vi fikk god hjelp vedr. elev med skolevegring. Vi innkalte til hastemøte, og KUTT stilte på meget kort varsel. I dette møtet var KUTT klar og tydelig på at å få eleven til skolen ikke var skolens, men foreldrenes ansvar. Foreldrene bor ikke sammen, og det kom tydelig fram at det var stor uenighet mellom dem om årsak til at eleven har hatt et enormt fravær. Barnevernet er koplet inn som "meklere" mellom foreldrene. (Eleven er nå på skolen.) Jeg har her nevnt saker der vi har hatt god hjelp fra KUTT. Hvis vi skulle brukt det ordinære støtteapparatet er jeg redd for at ventetida for å få hjelp ville bli svært lang. Nettopp dette er styrken til KUTT, de er der når vi trenger dem! I tillegg innehar KUTT meget høy kompetanse i det arbeidet de utfører. mvh Skole 9. Hej Christer.

13 Hva har vært nyttig? Tilførsel av et eksternt blikk og høy kompetanse til nærsynte aktører i konflikt. Hva skulle det vara mer av? Personlig veiledning av de voksne som er involvert, som oftest lærere og foresatte. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? I alle våre tilfeller har KUTT tilført positiv energi til en negativ situasjon, og om den ikke er løst, har aktørene fått nye krefter til å fortsette arbeidet. Med hilsen Skole 10. Hej Christer. Hva har vært nyttig? Refleksjon over problematisk situasjon sammen med fagpersoner med annen og relevant kompetanse. Systematisk gjennomgang av et arbeidsproblem sammen med eksterne ressurspersoner. Styrke/støtte i vanskelige samtaler med foreldre.bygging av tillit ved KUTT sin tilstedeværelse. Hjelp til struktur og sammenheng. Faglig påfyll. Støttende for lærer i tilnærmet krise. Støttende for rektor. KUTT inn på foreldremøter Hva skulle det vara mer av? Forebyggende arbeid. For eksempel mer av typen mini-kurs som KUTT hadde hos oss om hvordan møte utagerende barn på en konstruktiv måte. Lærerne var superfornøyd med kurset! Anledning til observasjon i ulike situasjoner med påfølgende veiledning for lærere og foreldre. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? 1 suksess 1 betydelig bedring 2 "på stedet hvil", men "gudene" må vite hvordan det hadde vært om KUTT ikke hadde vært der.

14 Vennlig hilsen Skole 11. Hei! Her er korte svar fra fra Inspektør Med vennlig hilsen 1. Vad har varit bra? Det var veldig bra at dere kunne komme så raskt. Flott å få diskutere problemstillinger og sammen finne løsninger. Bra at vi kunne avtale et møte til for å få fulgt opp avtalene. 2. Vad skulle det vara mer av? Vi ønsket konkret veiliedning/ kurs i Webster Stratton. Det ønsker vi oss fortsatt. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Veldig bra. De er begge kjente her på skolen. Vi har tidligere hatt svært gode erfaringer med smarbeidet med KUTT. Om dere vill kan dere beskriva kort om dagslæget i de ærenden KUTT vaært inne i, Utgangspunktet var veiledning og hjelp til å sorterere ut adferdsproblematikk på 2 trinn. Her er det flere elever med ADHD diagnose. Det er mange voksne som skal samarbeide for å få det til. Det første møtet gikk ble brukt til å ta opp en ny elev som startet i høst. Vi har avtalt nytt møte og håper da å komme inn på mer generelt om adferd på trinnet. Det er stort behov å få mer skolering i handtering av utagerende adferd Skole 12. MELLOMVEISEVALUERING KUTT. Gjeldende vår kontakt med KUTT i det/de ærend vi hadde bedt om hjelp til: Skolen hadde bedt om hjelp til å finne ut hvordan vi, sammen med mor, skulle få en gutt som har et meget høyt fravær å komme på skolen. Skolen har meldt bekymringsmelding til Barnevernet og gutten venter på samtaler med BUP. Skolen ønsket likevel å sette fokus på saken fort. 1) Hva her vært bra? -Lett å få kontakt og få til møte, ikke byråkratisk! - Godt å snakke med mennesker som virker som dyktige fagpersoner. - Dere virker flinke til å kommunisere, noe som igjen gjør at dere lett får tillitt både hos foreldre, lærere og skoleledelse. I saken hos oss, opplevde vi dere som meget tydelige, dere kalte en spade for en spade uten at noen følte seg støtt. Kanskje vi kan si det sånn at dere var en akkurat passe forstyrrelse

15 Dere var flinke til å komme til poenget fort. 2) Hva skulle det vært mer av? Vet ikke hva det skulle vært mer av, men skulle kanskje ønske at dere sendte ut info om KUTT, - hva, hvordan og hvorfor. 3) Hvordan har KUTT medlemmene skøtt seg? Meget bra, utstråler en respekt både for eleven, foreldre og skolen, gode til å kommunisere, tydelige og gode fagpersoner. skole Skole 13. hei. Som du vet hadde vi på skolen avtalt et opplegg i samarbeid med KUTT. Dette ble det ikke noe av, da det ikke var tid nok fra deres side. ( sykdom i famile e.l.) Jeg opplevde KUTT sitter på kunnskap vi har bruk for i skolen(e). Vi har for tiden en spesiell elev som sosiallærerne har vært i kontakt med dere om. De opplevde det som positivt med at de ble tatt på alvor, og fikk skissert løsninger. Men, det skjer ikke noe!!! Det som vi ofte opplever som problematisk er å få kontakt med dere, Mye ringing!! Møter utsettes. Jeg ser jo at KUTT er i oppstartfasen, og det er noen utfordringer med ressurser osv. Mvh Skole 14. Hej Christer 1. Vad har varit bra?

16 Bevisstgjøringen på temaet og bevisstgjøringen på egen handlemåte i hht atferdsaproblematikk, og fokus på at vi har ressurser selv som vi må samkjøre og derved utnytte bedre. 2. Vad skulle det vara mer av? Drøfting av atferdscase. Det er utrolig mye man lærer av å gå gjennom en konkret situasjon eller et case. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Veldig bra og veldig hyggelig. En lett tone i et problematisk område. Det har tatt brodden av den tunge problematikken. skole Skole 15. Hei, Her kommer ei kort tilbakemelding fra Langnes skole 1. Vad har varit bra? - dere har vært tilgjengelig på kort varsel - dere er troverdig og skaper tillitt på bakgrunn av utdanning og praksis. Dere har bekreftet dette i møte med oss. - dere er kunnskapsrike - dere kommer med konkrete forslag og ideer - dere er flinkt til å dra fram det viktige i de sakene vi holder på med og klarer å anskueliggjøre dette på en tydelig måte - dere har god kjemi med ledelse, lærere, foresatte og elever 2. Vad skulle det vara mer av? - tettere oppfølging av lærere/elever/foresatte 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? - dere skøtt dere utmerket

17 MVH skole PPT. Hei Flott at dere tar dere tid til evaluering, kjempebra. Jeg ble forespurt av KUTT om jeg kunne bli med til en skole, bakgrunnen er nok at jeg har jobbe med foreldreveiledningsprogrammet de utrolige årene. Syntes det var ei veldig god veiledning som ble gitt til skolen, har tatt dette muntlig med KUTT. Skolen har skrevet eget referat fra møtet der de også sier at det var et nyttig og verdifullt møte. Det er planlagt et oppfølgingsmøte hvor det er planlagt at vi evaluerer tiltakene. Jeg syntes at dette var både lærerikt og spennende. Det var fornuftig bruk at tiden; mange lærere er tilstede og alle får ytre seg. Det er mulig for en felles forståelse av tiltak. Tidsmessig er det en besparelse, det var 9 stk. tilstede fra sfo og skole, skulle hver enkel fått veiledning ville det i alle fall tatt 14 timer. God måte å jobbe på. Kan skoleteamene jobbe mer på denne måten? God arbeidslyst og lykke til videre for KUTT. Hilsen H. PPT Tromsö PPT 2. Hei Beklager litt treg tilbakemelding fra meg. Men det har vært litt mye av det meste det siste tiden. Svar spm. 1. Det har vært fint at dere kunne komme så raskt på banen og fint å ha dere med som refleksjonspartnere. Fin støtte. Svar spm.2 Mer tydeliggjøring i starten oppdrag/avtale/varighet. Svar spm. 3 Synes dokker har skøtt dokker bra jeg.

18 R. PPT Tromsö Skole 16. Hei! Bedre sent enn aldri! 1. Vi har fått rask og god hjelp, som har vært nyttig og relevant. 2. Jeg / vi ser at den krise(akutthjelpa) vi har fått har vært god. Problemet blir at når dere har vært raskt inne og ut igjen, hva da? Jeg har vært en del syk de siste årene. Jeg har til og med vært akutt innlagt, og møter da akuttmottaket på sykehuset. Der er jeg kun kort tid til jeg raskt er utredet og har fått nødvendig førstehjelp, så bærer det inn på sykehuset for mer grundig og ofte lengere behandling. Jeg savner sykehusets oppfølging. I dette tilfellet PPT. Avstanden i tid mellom deres innsats og PPT sine faste kontaktpersoner er viktig. Bør ikke en se på dette? 3. Dere har skikket dere bra og vært til god hjelp. Når det gjelder sakene dere har vært inne i, så arbeider vi videre med disse. rektor skole Skole 17 Hei og takk for sist! 1 Hva har vært bra? Rask respons. God dialog. Tillit fra KUTT på at vi gjør en god jobb. Evnen til å lese situasjonen fra flere sider. Tegningene det visuelle kartet over situasjonen. Presiseringen av skolens ansvars OMRÅDE. Forslag på konkrete tiltak. Klare konklusjoner etter møtene: Hvem gjør hva når. Presiseringen av mandat fra foreldrene. 2 Mer av hva? Vanskelig å si så tidlig. Det er viktig for oss å kjenne at dere ikke slipper taket før vi er trygge nok. 3: Åpne, lyttende, støttende, klare, resultatorientert, praktiske. Det har vært gode møter. Hvordan går det:

19 Tiltakene for L virker, med en og annen nedtur. Mor uttrykker glede over framgangen. Kjersti jobber godt og står på. Angående R: Referatet fra møtet på PPT var rystende lesning. Vennlig hilsen skole Skole 18. Hei. Da jeg leste mailen fra deg, var de lærerne som er involvert i andre klasser gått for dagen. Jeg kan svare litt på vegne av dem, men helst skulle de svart selv. Det jeg kan si ut fra samtaler jeg har hatt med de aktuelle lærerne, er at de synes de har fått god hjelp fra dere i alle sakene dere har vært inne i. Sakene er svært ulike, men dere har vist en stor grad av profesjonalitet i alle sakene. Dere har på en flott måte definert problemet og avgrenset det sammen med oss. Tiltakene som er startet i forhold til 9. klasse har hatt positiv effekt i følge klasselærer. Arbeidet rundt elev i 8. klasse er også kommet godt i gang, og det er vi alle glade for. Når det gjelder den saken jeg er involvert i vedr foreldre i 5. klasse, har det vært av stor betydning å få møte dere. Dere er flinke til å oppmuntre oss når vi strever, dere ser hva vi har fått til og gir oss mot til å fortsette. Dette får bli den tilbakemeldingen dere kan få i dag. Så får vi heller formulere noe fra de ulike prosjektene etter vinterferien. Men vi er kjempeglade for at dere finnes. God helg. Skolen Skole 19. Hej Christer 1. Vad har varit bra? KUTT har vært troverdig i sin rolle som eksternt kompetansmiljø og veiledningsteam. KUTT har bidratt til å kvalitetssikre de tiltakene som vi har ønsket å sette inn gjennom å stille de riktige spørsmålene som avdekker hva lærerne har tenkt - og i de tilfellene lærerne IKKE har tenkt, satt i gang denne prosessen. 2. Vad skulle det vara mer av? Etterhvert kan det hende at det vil være ønskelig med konkrete forslag fra KUTT-teamet på hvordan forskjellige problemer kan angripes. Om dere foreslår utfra det som etterhvert blir deres erfaringsbank, så vil det uansett være opptil den enkelte skole å velge hvilket tiltak de skal sette i gang med. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Det har vært hyggelig å møte dere, og selv der hvor dere har møtt lærere med en svært forutinntatt holdning har dere klart å bryte isen og bidratt til å

20 opprette et godt samarbeidsklima! Om dere vill kan dere beskriva kort om dagslæget i de ærenden KUTT vaært inne i, Pr i dag har vi en klasse som står midt i et opplegg utviklet etter arbeidsmåten til Prinsdalsteamet. Dette ser ut til å fungere selv om vi har kjørt dette i bare en uke til nå. Andre lærere har allerede begynt å legge merke til resultatene og hvis det går som vi håper har dere vært med på å utvikle en arbeidsmetode for å å takle klasser med svært mye bråk og uro på skolen. Mvh Skole

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole Innkalling sendes: Alle foresatte som medlem av Foreldrerådet. Alle 20 klassekontakter Sittende styre i FAU Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Oppsummering av idémyldring på Os skole, Apollon den

Oppsummering av idémyldring på Os skole, Apollon den Oppsummering av idémyldring på Os skole, Apollon den 13.04.2015 Nevn eksempler på hvordan du møter gutter og jenter i skolehverdagen! Gutter litt tøffere i tonen med gutter kanskje gutter får mer oppmerksomhet

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010 Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU AKS Annet Presentasjon av lærere

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Oppsummering av skolenes evalueringer

Oppsummering av skolenes evalueringer Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra 2. 4. trinn. 2 + 3 har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever.

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer