Evalueringer fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringer 2006-2007 fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler"

Transkript

1 Evalueringer fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler Ett 3:årigt projekt: Stöttesystem till alle skolene i Tromsö. Att finne andre mulige tilltak än exluderende, för elever som skolen på barnetrinn og ungdsomskolen, ikke har verktyg att hantere. Christer Gulbrandsen Gunn-Britt Eikjok Andreasen Terje Johannessen

2 Målgruppe. Elever, personal, ledelse, førældrar Antall årsverk. 2 årsverk Antall brukere. Alle elever på barnetrinnet og ungdomsskolen c:a 9000 elever. C:a 1200 lærere, 46 rektorer, 46 inspektører, personal på PPT, personal på barnevernet samt førældrer. Tjenestebeskrivelse. Projekt Veiledningarbeid, Utrykkningsarbeid, )fra januari -07 ingår KUTT i kommunes kriseinterventerede team vid all skoler i Tromsø), Utvikklingsarbeid i kommunen i forhold till skolen som organisation og system. Tjenesteproduksjon. 1 året har vi hatt c:a 150 ærenden på individ, gruppe, organisation/system. Dels som systemstøtte till kommunens PPT, Kommuchef, Barnevern og dels som støttesystem till elev, ledelse, lærere og føreldre/foresatte. Mangler/utfordringer. Å hjelpe våres henvisende å se systemisk, dvs helheten og konsekvenser av problem. Vår intention utifra uppdrag fra uppvækstkommiten og utifra høringsdokument ær att Bekrefte, anerkjenne, kutte og rydde. Aldersinndelinger: % barnetrinnet % ungdomskolen er/inspektører.88 st henvisninger Føreldrer...15 st henvisninger PPT kollegaer..56 st henvisninger- råd, veiledning, test, observation, reflektions partner. Barnevern..14 st Polisen foreyggende..3 Sammarbeidsmøten LGA..1 Veiledning Skolehelsesøster tjensten...2 Utdanning till alle helsesøstrene i Tromsø skoler. Utekontakten. 3 i saker

3 Vi har haft en del familjesamtaler med föräldrar som vi erbjudit dem i samband med med att vi varit inne i ärenden på skolene. Desse har fallt ut i att föräldrer, skolen og vi fått en helt annen förståelse av det som skolen beskriver som deres arbeidsproblem. 1. Utdaning till pedagoger (skolepersonal i Tromsö) Vi har holdt kurs utifra casus som skolen har gitt oss. Dels utifra värdigrund, regler, skolens ansvar og skolens arbeidsproblem. Skole personal og ledelse Skole personal og ledelse Sokole personal og lärerstudenter Utdaning till Helsesöstrerne (alle helsesöstrerne i Tromsö) Undervisning på fagmøte til helsesøstergruppa KUTT kommer att ha kurs i externaliserande samtaler, i februari -08. Till: Christer Kopia: Hei til dere Høsten nærmer seg, og vi er på planleggingsstadiet for høstens samlinger av helsesøstre. Vi har en avtale om undervisning i eksternaliserende samtaler med barn. Jeg lurer på ; kan fredag 31. august være aktuell for dere, da fra morgenen av fram til ca. kl.12.45? Fint om jeg får datoen av dere bekreftet. Vi har møte også 28. september, men da med en kortere møtedag. Det ville dessuten være fint å starte med dette i og med vi har fokus på skolehelsetjenesten og skolebarn denne høsten. Hilsen Greta...

4 3 tillfællen. Utdanning till høyskolen och universitetet Tromsø. Frorebyggende av adferdsvansker/ Social samhandling i klasser/gruppedynamik og metodik med hensyn till læringsmiljø Kurs på videreutdanning i Psykososialt arbeid på Höyskolen Hei! Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Studiet startet i høst, og vi har tatt opp 20 studenter, lærere, helsesøstre, barnevernspedagoger, førskolelærere, fysioterapeut, sosionom. En aktiv og engasjert studentgruppe. Studiet er et deltidsstudie over 2 år på 60 studiepoeng. Studentene arbeider kommunalt og interkommunalt. Utdanningen har som mål både å utvikle kunnskaper og kompetanse i tråd med barn og unges behov, bedre samarbeid og koordinering av tjenester, og å styrke mestring av dagliglivet for barn og unge. De siste ukene har vi arbeidet for å få kontakt med fagfolk som arbeider både i skol og i barnehage for å snakke om utfordringer i arbeidshverdagen, hvordan utfordringer blir møtt eventuelt gjennom lek, skolearbeid, eller eventuelt annet. I forbindelse med jakten på forelesere ble vi oppmerksom på KUTT TEAMET, og ble umiddelbart begeistret. Som jeg sa da vi snakket sammen er vi interessert i å vite mer om KUTT. Vi ønsker blant annet å bli kjent med hvilke utfordringer som er i skolehverdagen, hvordan dere konkret arbeider inn i skolen for å gi best mulig hjelp og dette med å være et ko ordinerende ledd. Vi gleder oss til å bli mer kjent med KUTT-TEAMET gjennom deg og eventuelt andre som er med deg. Jeg har satt opp undervisningen til tirsdag , som vi snakket om, og håper det kan passe. Tidspunkt er kl Det regnes en time lunsjpause underveis Det legges ved brev og lønnsskjema angående undervisning ved utdanningen. Ta gjerne kontakt om det er noe å spørre om. Med beste hilsen fra utdanningsleder. Holdt 1 inlægg på forældraføreningen for ADHD, skolevegring... 1 Førelæsning till BUP/forældre. Skolemetodikk i forhold till ADHD....

5 Evaluering fra skolerne i Tromsö, av Projekt-KUTT, 2006 tom 2007 Følgende spørsmål oversendte Christer Gulbrandsen skolen pr. epost; 1. Hva har vært nyttig? 2. Hva skulle det vara mer av? 3. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? EVALUERING samarbeid med KUTT-teamet Skole har hatt to møter med KUTT januar Tilstede fra skolen:, leder i ressursgruppa og to lærere på 1.-4.klassetrinn. 3. Flott med uhildede samtalepartnere. Har hjulpet oss til å sette fokus på forhold som vi kanskje har sett oss blind på. Teamet har stilt relevante spørsmål til alle parter, lærere og rektor blant annet. Svært avgjørende at møtene har vært tette; 4.1. og Neste møte Dette spørsmålet har vi ikke noen gode svar på i denne omgang, da vi kun har hatt to møter hvorav møte nr to er avviklet i dag. 5. Lærere mener eleven har virket noe frustrert i de få timene forslagene til KUTTteamet er iverksatt. Vi tolker dette som et signal på at det er en positiv endring på gang for eleven. Skole 1, rektor-

6 Hei, her kommer evaluering fra skole 2. Hva har vært nyttig? Kutt har vært umåtelig nyttig. Vi har fått hjelp til å løse vanskelig saker.de har stilt de kloke spørsmålene som har gjort at løsningene har kommet enten fra foreldre eller skole. De er med på å skape profesjonalitet i jobben vår, fordi de kommer å opptrer som medhjelpere med sin stor kompetanse. Ansvaretsfordelingen mellom skole og heim blir tydelig i møtet med dem. Hva skulle det vara mer av? Kunne ha henta dem inn i flere og mindre saker for å forebygge. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Eleven, foreldre og skole opplever en mye bedre skolehverdag. mvh rektor Skole 3. Hva har vært nyttig? Det var svært bra at dere kom så fort til skolen på møte. Det har vært nyttig å få inn fagpersoner som ikke er kjent på skolen og som kan belyse en sak fra flere sider. Nyttig at dere har stillet gode spm både for å avklare ansvar og for å tenke videre. Flott at dere har gått rett på sak og ikke krokveier ved de spørsmål dere har stillet. Hva skulle det vara mer av? Skolen hadde forventninger om kontrekte løsninger for eleven da vi startet. Det var også forventninger om at dere snakket med eleven. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Dagene har vært opp og ned. Det ser ut til at eleven er blitt mer samarbeidsvillig etter han fikk vite at skolen jobber for alternativt opplegg på gård. Mor har spilt mer på lag med skolen. mvh Til

7 Kommunalsjef Leder PPT Dato: Tilbakemelding på skole 4. samarbeid med KUTT Vi har hatt samarbeid med KUTT på individ- og klassenivå. Hva har vært nyttig? Å få hurtig hjelp når situasjonen rundt elever, klasser har vært kritisk. Å få observasjon, veiledning og klargjøring i forhold til videre håndtering av saken; på ledelsesnivå, på lærernivå, på foreldrenivå og i forhold til den enkelte elev Å få noen utenfra som ser situasjonen fra en annen synsvinkel, som stiller nye spørsmål som setter i gang nye tanker og prosesser hos både foreldre, lærere og ledelse; en kritisk venn. Å få faglige veiledere som setter søkelys på barnets sosiale rolle /situsjon; hva er årsak til atferds- og innlæringsvanskene og hvordan forholder skolen seg til det. Å få ryddehjelp når situasjonen rundt eleven har vært kompleks i forhold til hjemforhold og i forhold til ulike hjelpeinstanser. Hjelp til å avgrense/ rette fokus mot skolens primæroppgave. Å få noen som kan være en nøytral part i tilfeller hvor situasjonen mellom skole og foreldre virker fastlåst; meklerrollen Å bli oppfordret til å tenke nytt og alternativt i forhold til elevens skolehverdag, men med tanke på at eleven har utgangspunkt og base i hjemskolen, og at man skal bygge videre på de gode relasjoner eleven måtte ha til lærere på hjemskolen. Å få veiledning på ledernivå i forhold til prosesser i skolekulturen som er med på å segregere atferdselever Å tenke strukturert i forhold til situasjon-mål-tiltak-evaluering- nye mål.. innenfor korte tidsrammer ikke mere vente å se. Å få veiledning og oppfølging i forhold til prosjekt Atferdsrettet tiltak på mellomtrinnet Vi er i dag i prosess hvor vi ønsker samarbeid med Kutt på systemnivå med kurs/veiledning i forhold til personalet. Dette på bakgrunn av de atferdstiltak Kutt har vært involvert i på vår skole, og at de har god kjennskap til de utfordringer vi står overfor. Vi ønsker å få større forståelse i personalgruppen for at elever med atferdsvansker er våre elever, og at vi som skole må ha en felles tanke og strategi for hvordan vi ivaretar og har felles ansvar for disse barna. Hva skulle det vært mer av?

8 Tettere oppfølging i skolens prosess med målsettinger og evalueringer. En milepælsplan/ møteplan for oppfølging Det ville sikret fokuset på tilbakeføring av elever etter perioder med ekstra voksentetthet/ spesielle tiltak. Det hadde også her vært nyttig med en kritisk venn som stilte spørsmål ved hvilken betydning tiltaket har hatt, vil ha videre for eleven/ gruppen. Hvordan har det gått med eleven etter at KUTT har vært inne i saken? I forhold til enkeltelever har noen fått et tilrettelagt opplæringstilbud hvor elev, foreldre og skole ser en positiv utvikling både sosialt og faglig. Eleven opplever mestring og sosial tilhørighet! I forhold til atferdstiltak på 6. trinn ser vi at hele gruppen har fått et bedre læringsmiljø etter at det har vært fokusert på organisatoriske og pedagogiske utviklingsmål. Her går prosessen sin gang med nye målsettinger og tiltak. I forhold til to elever har vi snudd en uheldig utvikling i forhold til skolevegring. Elevene gir uttrykk for at de føler de blir sett og tatt på alvor. I forhold til en elev har skolen måtte konkludere med at den ikke kan gi et tilbud utover det eleven har i dag. Det var her snakk om et alternativt tilbud på gård, og dette hadde ikke skolen økonomisk mulighet til å støtte innenfor de rammene vi har i dag. I forhold til en elev har Kutt satt fortgang i forhold til videre utredning gjennom andre instanser. I forhold til skole-hjem har jeg erfaring for at både skole og hjem har en større opplevelse av samarbeid om barnet. Felles mål og tett kommunikasjon har positive ringvirkninger for barnet. For meg som skoleleder har Kutt vært en utmerket samarbeidspartner i elevsaker som ofte er svært vanskelige å håndtere. Dette er noe de lærerne som har samarbeidet med Kutt sier seg helt enige i. Vi ser frem til videre samarbeid! Med hilsen Enhetsleder Kopi: Christer Gulbrandsen, Koordinator KUTT Skole 5. Hei. her kommer en liten tilbakemelding, til slutt. Må ellers bare si at ting har roet seg betraktelig her ute, og jeg tror at elevene våre har det bedre. Dokker må gjerne komme ut og se hva vi harfått til! :

9 Hva har vært nyttig? _ kurs til skolepersonalet har vært veldig nyttig. (august 2007) _ Frustrasjonsventil og veiledning. Det har vært svært nyttig å kunne diskutere enkeltsaker og problemstillinger med dere. Dere har hjulpet oss til å se problemene fra flere sider, og gitt oss ideer til hvordan vi kan arbeide systematisk med konflikter. _ At dere har deltatt i møte med foreldre i mobbesak/klassemiljøsak, og vært faglig tyngde for oss "kvinnelige lærere". _ Det har vært veldig nyttig at dere har sett på oss fra utsiden og hjulpet oss til å se oss selv og hva vi må jobbe med i personalgruppa. Arbeidsmiljøet for både elever og lærere ved Brensholmen skole er blitt mye bedre etter at lærerne forssto at de måtte være lojale til avgjørelser og vedtak som ble gjort, og at alle måtte dra i samme retning. Hva skulle det vara mer av? _ Akkurat nå har vi behov for veiledning i hvordan vi kan motivere lærerne som virker å være motløse, matte og slitne, og ikke ser alle de positive endringene som har skjedd. Inneværende skoleår har det vært gode arbeidsforhold i klassene/gruppene, litt elevkonflikter, lite klager etc. likevel virker det som at lærerne fortsatt henger fast i problemene som har vært. Savner egentlig at dere hadde satt av litt tid etter at dere hadde vært inne i en sak til å evaluere sammen med oss og lærerne, oppsummere hva utgangspunket var, hvilke tiltak vi satte inn og hva resultatet ble. Altså å parkere en sak og komme videre. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? I den klassen dere var spesielt inne i våren 2007, der det var mobbing og et forferdelig klassemiljø, hersker i dag rene idyllen i forhold. Jentene dere veiledet oss i forhold til har flyttet, og vi vet ikke hvordan det går med dem. Skole 6. Hei Christer. Her på skolen. er vår deltakelse knyttet til kursing. Dette var et kurs som omhandlet utfordrende atferd i skolen. Dette kurset ble oppfattet av de som deltok som veldig "matnyttig". Man opplevde at dere som holdt kurset var systemorientert, noe som virket klargjørende for deltakerne. Konsekvensen av dette har vært at vi ved skolen er blitt flinkere til plassere problemene der de hører hjemme. Hvertfall opplever vi det slik.vi har ellers ikke hatt kontakt med KUTT-teamet., skole

10 Skole 7. Hej Christer Hva har vært nyttig? De er flink til å finne sakens kjerne. Sortere hva som er skolens oppgave og hva som ikke er det. Til veldig god hjelp/støtte/veiledning ved møter der skilte foreldre (med sine respektive) møtes på skolen. Finne tiltak som kan/bør prøves ut. Fått foreldrene til bedre samarbeid. KUT er veldig god til å få elevene bevist på sine positive sider, som igjen gjør lærerene mer bevist. Flink til å få oss til å se sammenhengen mellom hva vi gjør på skolen og det elevene gjør på fritiden. Få skole og hjem til å se nytten i tett samarbeid. Opplevde å få gode råd til å gjennomføre foreldremøte i en klasse med mye ulur adferd, hvor viktig det er å kalle en spade for en spade. Hva skulle det vara mer av? Veiledning til lærere når foreldrene ikke var der. Samtale mellom lærere og KUTT i etterkant av møtene. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Vi har KUTT inne i to saker. Ingen av sakene er avsluttet. Vi ser store adferdsendringer til det bedre så langt. Eleven på mellomtrinnet er det nesten ingen tull med nå. Vi ser at god struktur i klasserommet, god og tett oppfølging av eleven er en nødvendighet. MVH Skole 7. Under følger en liten tilbakemelding fra skolens erfaringer med samarbeidet med Kutt. (Svar på spørsmål i epost fra Christer Gulbrandsen) Hva har vært nyttig? -Flott at KUTT stiller opp på møter med foresatte, og i enkelte tilfeller også elever. Godt at det kommer noen utenfra som kan se situasjonen med nye øyne. - KUTT-teamet er flinke til å stille tydelige, klargjørende spørsmål som setter fokus på problemområder. Godt at skolen har noen som kommer utenfra å samarbeide med mht å tydeliggjøre alvor i saker. - Der skolen i utgangspunktet har et godt samarbeid med foresatte har vi erfaring med at KUTT s tilstedeværelse virker positivt forsterkende. Hva skulle vært mer av? -KUTT-teamet har hos oss kun deltatt på samtaleplanet. Vi trenger noen som kan stille opp/følge opp i situasjoner der elever både av hensyn til seg selv og andre ikke kan være

11 tilstede på skolen. Akuttplassering/"Pusterom". Utvisning ofte en dårlig løsning for disse elever. - Når deler av elevens problem er kommunikasjon og samarbeid mellom foresatte hadde det vært ønskelig at KUTT kunne følge opp med "familieterapi" utenfor skolen. Støtte foresatt på "foresatterollen". Hvordan har det gått med eleven etter at KUTT har vært inne i saken? Vanskelig å svare på. Komplekse saker. Kan ikke måle verdien av KUTT s innsats alene. I enkelte saker synes tiltak å hjelpe svært lite. I andre har vi sett positiv utvikling. skole Skole 8. Hej Christer. Hva har vært nyttig? Vi er svært godt fornøyd med KUTTs tilbud. Vi har hatt behov for bistand fra KUTT i tre elevsaker høsten Tidligere år har KUTT handtert flere vanskelige saker på vår skole. Vi har særlig opplevd at KUTT hjelper oss med å sortere og bryte opp problemer og utfordringer. De forholder seg til foreldre på en mer direkte og konkret måte enn det skolen føler at det er naturlig å gjøre. KUTT har psykolog og familieterapeutkompetanse, og dermed legitimitet til å gi foreldreveiledning. I de akutte vanskelige sakene er samspillet elevrollen og familiesituasjonen uløselig knyttet til hverandre. KUTT utfordrer også skolen på en direkte og noen ganger krevende måte. Det har vært nyttig at KUTT stiller direkte kritiske spørsmål til skolen også. KUTT gir oss konkret veiledning og oppfølging når vi skal utvikle opplæringstilbudet for disse elevene. Veiledningen er konkret, tydelig og inspirerende. Vi opplever at KUTT har et høyt faglig nivå i disse møteforumene. De har relevante erfaringer, legitimitet og vi opplever å ha gode relasjoner til KUTT. Hva skulle være mer av? Vi ønsker mer strategisk veiledning fra KUTT i forkant av vanskelige møter med foreldre/elever. Vi tror at vi på den måten kan jobbe mer målrettet fra skolens side. Jeg ønsker at KUTT kan veilede skolens personale på generelt grunnlag. Jeg opplever at KUTT har et veldig fornuftig forståelse for elever og foreldre som sliter. Denne forståelsen vises ved måten de viser anerkjennelse og respekt for elever/foreldre på. Det kan være nyttig å fokusere på sammenhengen mellom gode relasjoner, samspill og en positiv utvikling i en krisesituasjon. Generelt ønsker jeg at KUTT er tilgjengelig slik som i dag. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? Skolen og foreldre blir inspirert i forhold til å finne løsninger på utfordringene!

12 Vi klarer i større grad å samle alle positive krefter og interesser omkring eleven, og jobber mot et felles mål. I stor grad går det bedre med de elevene som KUTT hjelper oss med. Vi har brukt KUTT i akutte krisesituasjoner med de absolutt vanskeligste elevsakene. Likevel er det elever/familier som er i risikosonen, og jeg spør meg selv hvor vanskelig ville saken vært dersom KUTT ikke hadde bidratt. Elevsakene var i en negativ spiral før KUTT kom inn, nå er saken kommet over på et positivt spor. Jeg kan dessverre ikke "friskemelde" elevsakene. Det er inspirerende å jobbe sammen med KUTT, og jeg lærer veldig mye på møtene med dem!! Enhetsleder skole Skole 8. Vi (jeg) har hatt meget god hjelp og støtte fra KUTT i "elevsak på vår skole". Uten denne hjelpen vet jeg ikke hvordan denne saken hadde vært i dag. Høsten 07 har vi hatt kontakt med KUTT ved tre anledninger: KUTT som forelesere på personalseminaret vi hadde på Sommarøya i okt. 07. Tema: Grensesetting - hva er skolens og hva er foreldrenes oppgaver. Når kan / skal skolens personale si "nok er nok"? Personalet ga meget positiv tilbakemelding på kurset. Vi har også hatt samarbeid med KUTT rundt en elev med atferdsvansker. Dette er en sak der Barnevernet etterhvert er kommet sterkere inn. Vi fikk god hjelp vedr. elev med skolevegring. Vi innkalte til hastemøte, og KUTT stilte på meget kort varsel. I dette møtet var KUTT klar og tydelig på at å få eleven til skolen ikke var skolens, men foreldrenes ansvar. Foreldrene bor ikke sammen, og det kom tydelig fram at det var stor uenighet mellom dem om årsak til at eleven har hatt et enormt fravær. Barnevernet er koplet inn som "meklere" mellom foreldrene. (Eleven er nå på skolen.) Jeg har her nevnt saker der vi har hatt god hjelp fra KUTT. Hvis vi skulle brukt det ordinære støtteapparatet er jeg redd for at ventetida for å få hjelp ville bli svært lang. Nettopp dette er styrken til KUTT, de er der når vi trenger dem! I tillegg innehar KUTT meget høy kompetanse i det arbeidet de utfører. mvh Skole 9. Hej Christer.

13 Hva har vært nyttig? Tilførsel av et eksternt blikk og høy kompetanse til nærsynte aktører i konflikt. Hva skulle det vara mer av? Personlig veiledning av de voksne som er involvert, som oftest lærere og foresatte. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? I alle våre tilfeller har KUTT tilført positiv energi til en negativ situasjon, og om den ikke er løst, har aktørene fått nye krefter til å fortsette arbeidet. Med hilsen Skole 10. Hej Christer. Hva har vært nyttig? Refleksjon over problematisk situasjon sammen med fagpersoner med annen og relevant kompetanse. Systematisk gjennomgang av et arbeidsproblem sammen med eksterne ressurspersoner. Styrke/støtte i vanskelige samtaler med foreldre.bygging av tillit ved KUTT sin tilstedeværelse. Hjelp til struktur og sammenheng. Faglig påfyll. Støttende for lærer i tilnærmet krise. Støttende for rektor. KUTT inn på foreldremøter Hva skulle det vara mer av? Forebyggende arbeid. For eksempel mer av typen mini-kurs som KUTT hadde hos oss om hvordan møte utagerende barn på en konstruktiv måte. Lærerne var superfornøyd med kurset! Anledning til observasjon i ulike situasjoner med påfølgende veiledning for lærere og foreldre. Hvordan har det gått før eleven efter att KUTT varit inne i saken? 1 suksess 1 betydelig bedring 2 "på stedet hvil", men "gudene" må vite hvordan det hadde vært om KUTT ikke hadde vært der.

14 Vennlig hilsen Skole 11. Hei! Her er korte svar fra fra Inspektør Med vennlig hilsen 1. Vad har varit bra? Det var veldig bra at dere kunne komme så raskt. Flott å få diskutere problemstillinger og sammen finne løsninger. Bra at vi kunne avtale et møte til for å få fulgt opp avtalene. 2. Vad skulle det vara mer av? Vi ønsket konkret veiliedning/ kurs i Webster Stratton. Det ønsker vi oss fortsatt. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Veldig bra. De er begge kjente her på skolen. Vi har tidligere hatt svært gode erfaringer med smarbeidet med KUTT. Om dere vill kan dere beskriva kort om dagslæget i de ærenden KUTT vaært inne i, Utgangspunktet var veiledning og hjelp til å sorterere ut adferdsproblematikk på 2 trinn. Her er det flere elever med ADHD diagnose. Det er mange voksne som skal samarbeide for å få det til. Det første møtet gikk ble brukt til å ta opp en ny elev som startet i høst. Vi har avtalt nytt møte og håper da å komme inn på mer generelt om adferd på trinnet. Det er stort behov å få mer skolering i handtering av utagerende adferd Skole 12. MELLOMVEISEVALUERING KUTT. Gjeldende vår kontakt med KUTT i det/de ærend vi hadde bedt om hjelp til: Skolen hadde bedt om hjelp til å finne ut hvordan vi, sammen med mor, skulle få en gutt som har et meget høyt fravær å komme på skolen. Skolen har meldt bekymringsmelding til Barnevernet og gutten venter på samtaler med BUP. Skolen ønsket likevel å sette fokus på saken fort. 1) Hva her vært bra? -Lett å få kontakt og få til møte, ikke byråkratisk! - Godt å snakke med mennesker som virker som dyktige fagpersoner. - Dere virker flinke til å kommunisere, noe som igjen gjør at dere lett får tillitt både hos foreldre, lærere og skoleledelse. I saken hos oss, opplevde vi dere som meget tydelige, dere kalte en spade for en spade uten at noen følte seg støtt. Kanskje vi kan si det sånn at dere var en akkurat passe forstyrrelse

15 Dere var flinke til å komme til poenget fort. 2) Hva skulle det vært mer av? Vet ikke hva det skulle vært mer av, men skulle kanskje ønske at dere sendte ut info om KUTT, - hva, hvordan og hvorfor. 3) Hvordan har KUTT medlemmene skøtt seg? Meget bra, utstråler en respekt både for eleven, foreldre og skolen, gode til å kommunisere, tydelige og gode fagpersoner. skole Skole 13. hei. Som du vet hadde vi på skolen avtalt et opplegg i samarbeid med KUTT. Dette ble det ikke noe av, da det ikke var tid nok fra deres side. ( sykdom i famile e.l.) Jeg opplevde KUTT sitter på kunnskap vi har bruk for i skolen(e). Vi har for tiden en spesiell elev som sosiallærerne har vært i kontakt med dere om. De opplevde det som positivt med at de ble tatt på alvor, og fikk skissert løsninger. Men, det skjer ikke noe!!! Det som vi ofte opplever som problematisk er å få kontakt med dere, Mye ringing!! Møter utsettes. Jeg ser jo at KUTT er i oppstartfasen, og det er noen utfordringer med ressurser osv. Mvh Skole 14. Hej Christer 1. Vad har varit bra?

16 Bevisstgjøringen på temaet og bevisstgjøringen på egen handlemåte i hht atferdsaproblematikk, og fokus på at vi har ressurser selv som vi må samkjøre og derved utnytte bedre. 2. Vad skulle det vara mer av? Drøfting av atferdscase. Det er utrolig mye man lærer av å gå gjennom en konkret situasjon eller et case. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Veldig bra og veldig hyggelig. En lett tone i et problematisk område. Det har tatt brodden av den tunge problematikken. skole Skole 15. Hei, Her kommer ei kort tilbakemelding fra Langnes skole 1. Vad har varit bra? - dere har vært tilgjengelig på kort varsel - dere er troverdig og skaper tillitt på bakgrunn av utdanning og praksis. Dere har bekreftet dette i møte med oss. - dere er kunnskapsrike - dere kommer med konkrete forslag og ideer - dere er flinkt til å dra fram det viktige i de sakene vi holder på med og klarer å anskueliggjøre dette på en tydelig måte - dere har god kjemi med ledelse, lærere, foresatte og elever 2. Vad skulle det vara mer av? - tettere oppfølging av lærere/elever/foresatte 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? - dere skøtt dere utmerket

17 MVH skole PPT. Hei Flott at dere tar dere tid til evaluering, kjempebra. Jeg ble forespurt av KUTT om jeg kunne bli med til en skole, bakgrunnen er nok at jeg har jobbe med foreldreveiledningsprogrammet de utrolige årene. Syntes det var ei veldig god veiledning som ble gitt til skolen, har tatt dette muntlig med KUTT. Skolen har skrevet eget referat fra møtet der de også sier at det var et nyttig og verdifullt møte. Det er planlagt et oppfølgingsmøte hvor det er planlagt at vi evaluerer tiltakene. Jeg syntes at dette var både lærerikt og spennende. Det var fornuftig bruk at tiden; mange lærere er tilstede og alle får ytre seg. Det er mulig for en felles forståelse av tiltak. Tidsmessig er det en besparelse, det var 9 stk. tilstede fra sfo og skole, skulle hver enkel fått veiledning ville det i alle fall tatt 14 timer. God måte å jobbe på. Kan skoleteamene jobbe mer på denne måten? God arbeidslyst og lykke til videre for KUTT. Hilsen H. PPT Tromsö PPT 2. Hei Beklager litt treg tilbakemelding fra meg. Men det har vært litt mye av det meste det siste tiden. Svar spm. 1. Det har vært fint at dere kunne komme så raskt på banen og fint å ha dere med som refleksjonspartnere. Fin støtte. Svar spm.2 Mer tydeliggjøring i starten oppdrag/avtale/varighet. Svar spm. 3 Synes dokker har skøtt dokker bra jeg.

18 R. PPT Tromsö Skole 16. Hei! Bedre sent enn aldri! 1. Vi har fått rask og god hjelp, som har vært nyttig og relevant. 2. Jeg / vi ser at den krise(akutthjelpa) vi har fått har vært god. Problemet blir at når dere har vært raskt inne og ut igjen, hva da? Jeg har vært en del syk de siste årene. Jeg har til og med vært akutt innlagt, og møter da akuttmottaket på sykehuset. Der er jeg kun kort tid til jeg raskt er utredet og har fått nødvendig førstehjelp, så bærer det inn på sykehuset for mer grundig og ofte lengere behandling. Jeg savner sykehusets oppfølging. I dette tilfellet PPT. Avstanden i tid mellom deres innsats og PPT sine faste kontaktpersoner er viktig. Bør ikke en se på dette? 3. Dere har skikket dere bra og vært til god hjelp. Når det gjelder sakene dere har vært inne i, så arbeider vi videre med disse. rektor skole Skole 17 Hei og takk for sist! 1 Hva har vært bra? Rask respons. God dialog. Tillit fra KUTT på at vi gjør en god jobb. Evnen til å lese situasjonen fra flere sider. Tegningene det visuelle kartet over situasjonen. Presiseringen av skolens ansvars OMRÅDE. Forslag på konkrete tiltak. Klare konklusjoner etter møtene: Hvem gjør hva når. Presiseringen av mandat fra foreldrene. 2 Mer av hva? Vanskelig å si så tidlig. Det er viktig for oss å kjenne at dere ikke slipper taket før vi er trygge nok. 3: Åpne, lyttende, støttende, klare, resultatorientert, praktiske. Det har vært gode møter. Hvordan går det:

19 Tiltakene for L virker, med en og annen nedtur. Mor uttrykker glede over framgangen. Kjersti jobber godt og står på. Angående R: Referatet fra møtet på PPT var rystende lesning. Vennlig hilsen skole Skole 18. Hei. Da jeg leste mailen fra deg, var de lærerne som er involvert i andre klasser gått for dagen. Jeg kan svare litt på vegne av dem, men helst skulle de svart selv. Det jeg kan si ut fra samtaler jeg har hatt med de aktuelle lærerne, er at de synes de har fått god hjelp fra dere i alle sakene dere har vært inne i. Sakene er svært ulike, men dere har vist en stor grad av profesjonalitet i alle sakene. Dere har på en flott måte definert problemet og avgrenset det sammen med oss. Tiltakene som er startet i forhold til 9. klasse har hatt positiv effekt i følge klasselærer. Arbeidet rundt elev i 8. klasse er også kommet godt i gang, og det er vi alle glade for. Når det gjelder den saken jeg er involvert i vedr foreldre i 5. klasse, har det vært av stor betydning å få møte dere. Dere er flinke til å oppmuntre oss når vi strever, dere ser hva vi har fått til og gir oss mot til å fortsette. Dette får bli den tilbakemeldingen dere kan få i dag. Så får vi heller formulere noe fra de ulike prosjektene etter vinterferien. Men vi er kjempeglade for at dere finnes. God helg. Skolen Skole 19. Hej Christer 1. Vad har varit bra? KUTT har vært troverdig i sin rolle som eksternt kompetansmiljø og veiledningsteam. KUTT har bidratt til å kvalitetssikre de tiltakene som vi har ønsket å sette inn gjennom å stille de riktige spørsmålene som avdekker hva lærerne har tenkt - og i de tilfellene lærerne IKKE har tenkt, satt i gang denne prosessen. 2. Vad skulle det vara mer av? Etterhvert kan det hende at det vil være ønskelig med konkrete forslag fra KUTT-teamet på hvordan forskjellige problemer kan angripes. Om dere foreslår utfra det som etterhvert blir deres erfaringsbank, så vil det uansett være opptil den enkelte skole å velge hvilket tiltak de skal sette i gang med. 3. Hur har KUTT medlemarna skøtt sig? Det har vært hyggelig å møte dere, og selv der hvor dere har møtt lærere med en svært forutinntatt holdning har dere klart å bryte isen og bidratt til å

20 opprette et godt samarbeidsklima! Om dere vill kan dere beskriva kort om dagslæget i de ærenden KUTT vaært inne i, Pr i dag har vi en klasse som står midt i et opplegg utviklet etter arbeidsmåten til Prinsdalsteamet. Dette ser ut til å fungere selv om vi har kjørt dette i bare en uke til nå. Andre lærere har allerede begynt å legge merke til resultatene og hvis det går som vi håper har dere vært med på å utvikle en arbeidsmetode for å å takle klasser med svært mye bråk og uro på skolen. Mvh Skole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SEPTEMBER 2014 Hei alle sammen Vi er nå kommet til oktober måned og i september har vi brukt mye tid på å bli kjent med hverandre og rutinene på avdelingen. Vi ser nå at barna begynner

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE 1. Bakgrunn Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole Innkalling sendes: Alle foresatte som medlem av Foreldrerådet. Alle 20 klassekontakter Sittende styre i FAU Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober. 2011. Årsmøte i Foreldrerådet

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering Nulltoleranse for mobbing Vikeså skule Et egnet system for håndtering Målsetning Formidle et eksempel på om god håndtering system Forebyggende system sikre et godt læringsmiljø Vaktordninger Elevsamtale

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010 Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon

Detaljer

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 STOPP MOBBINGEN Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. En del av Vikhammer skole sin sosiale læreplan. Sist revidert høsten 2009. TEORIDEL Hva er mobbing

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Manglerud skole 20.06.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Informasjon om skolen Nytt skolebygg Over 700 elever 1-10 skole og 1-6 International Classes (IB) lærere Ledelse Sosiallærer Skoleassistenter

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge «Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner

Detaljer

Trygt og godt læringsmiljø

Trygt og godt læringsmiljø Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver

Detaljer

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole Foreldre i skolen 2. samling Vesterskaun skole Agenda Velkommen Besøksdag Forventninger til/ fra foresatte Samarbeidspartnere Pause Forventninger til/ fra SFO Avslutning 10.05.2017 2 Agenda for besøksdagen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena

Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena Inger Marie Andreassen Psykolog v/forebyggende psykisk helsetjeneste iandre@lorenskog.kommune.no Marianne Egeberg Kolobekken Rektor v/kurland

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer