Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 Rapport om utdanningskvalitet Framlegg til Utdanningsutvalet Uprenta vedlegg: Rapport om utdanningskvalitet frå AHF Rapport om utdanningskvalitet frå AIN Rapport om utdanningskvalitet frå ALI Rapport om utdanningskvalitet frå ASF

23 Innhald HOVUDUTFORDRINGAR FOR 2014:... 3 TILTAK FOR 2014:... 4 Nøkkelindikatorar... 4 Resultatvurderingar... 5 KVALITET I UTDANNINGANE... 6 Studentrekruttering - inntakskvalitet... 6 Utvikling av høgskulen sine studietilbod... 7 Pedagogisk kvalitet... 9 Fagleg kvalitet, forskingsbasert undervisning og kompetansebygging Internasjonalisering mobilitet og internasjonalt perspektiv Eksternt finansierte studium og kurs Resultatvurdering Kvalitetssikring av utdanningane LÆRINGSMILJØET Læringsmiljøutvalet Vurdering Bibliotektenesta IKT- ressursar Bygningar Seksjon for utdanning Personal BAKGRUNNSDATA Rekruttering, opptak, studenttal Internasjonalisering Eksternt finansierte studium Eksamen og sensur Klagenemnda ved høgskulen Skikkanemnd Gjennomstrømming Kandidatproduksjon Produksjon av studiepoeng Bibliotektenestene Studieprogram med opptak

24 Hovudutfordringar for 2014: HiSF Sikre tilstrekkelege ressursar til faglege og administrative oppgåver med auka studenttal Tilby attraktive lærarutdanningar i tråd med nye nasjonale føringar Kvalitetssikre vurdering og sensur, ha god gjennomstrøyming og høg kandidatproduksjon Halde oppe god studentrekruttering og eit stabilt og attraktivt læringsmiljø Tilby relevante vidareutdanningar og masterutdanningar med høg kvalitet Motivere til internasjonalisering av utdanning og forsking Auke bruken av digitale verktøy i undervisning og vurdering ASF Prioritere målretta, langsiktig fagleg arbeid på grunn av utfordringar i drifts- og utviklingsoppgåver Få tilført tilstrekkelige ressursar til at avdelinga kan prioritere FoU arbeid Få på plass gode administrative rutinar og bygging av eit godt arbeids- og læringsmiljø Oppretthalde den gode rekrutteringa og få tilført ressursar tilsvarande auken i studenttal for å oppretthalde studiekvaliteten Styrke internasjonalisering av utdanningane ALI Utvikle handlingsalternativ for tilpassing til femårig grunnskulelærarutdanning, auka karakterkrav for inntak, opprettinga av mål for kandidatproduksjon, og eventuelt krav om master for opptak på PPU Gradvis auke studenttala på grunnskulelærarutdanningane og halde oppe studenttala på bachelorutdanningane i idrett Ta større del i den auka statlege vidareutdanningssatsinga innanfor Kompetanse for kvalitet Realisere internasjonalt studium i friluftsliv og vidareutvikle utdanningane for fitnessbransjen Gjere dei samlingsbaserte studia meir nettbaserte og tilby studentane på GLU 1-7 fleire valfag Halde fram den positive utviklinga i FoU - produksjon ved avdelinga AHF Få tilgang til fleire og tenlege undervisningslokale, kontor og parkeringsplassar Sikre tilstrekkelige praksisplassar i ei tid med strukturendringar i spesialisthelsetenesta Tilby vidareutdanningar av høg kvalitet og i tråd med behov og betalingsevna i den aktuelle marknaden Tilby masterutdanning av høg kvalitet Styrke kvalitet og omfang av forskningsaktivitetar som er relevante for utdanningane og samfunnet Auke internasjonalisering i alle våre utdanningstilbud og blant personalet AIN Sikre tilstrekkelege faglege ressursar og undervisningslokale med auka studenttal i Sogndal og Førde Kvalitetssikre implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning, utvikling av ny studieretning energi, elkraft og miljø og rekruttering av undervisningspersonale til ingeniørutdanningane Styrke samarbeidet mellom lærarar om utvikling av studieplanane, og få til eit godt system for samarbeid med studenttillitsvalde Gjennomføre programevaluering 3

25 Tiltak for 2014: Utvikle nye vevsider til å profilere høgskulen som studiestad og arena for fagleg aktivitet Marknadsføre utdanningane gjennom bruk av studentambassadørar og digitale medium Utvikle karrieresenteret til rettleiing og oppfølging av studentar Bygge og verne om høgskulen sitt faglege og sosiale omdømme gjennom årlege fagkonferansar og samarbeid med eksterne aktørar i regionen Nytte høgskulen sitt kvalitetssystem i arbeidet med utvikling av alle studium Synleggjere forsking og forskingsresultat i undervisninga Motivere til internasjonalisering av utdanning og forsking Stimulere til bruk av digitale media i undervisning og kommunikasjon i fleire utdanningar Nøkkelindikatorar Nedanfor er det trekt fram nokre nøkkeltal frå rapporten. Nøkkeltala er framstilt med hjelp av indikatorar for rekruttering, studenttal, kandidatproduksjon, studentmobilitet og samla studenttilfredsheit. Talmaterialet gjeld utvalde grunnutdanningar. For rekruttering og tal nye studentar er teljetidspunktet 1. oktober Rekruttering Indikator er tal primærsøkjarar per utlyst studieplass hausten For nokre utdanningar må det takast omsyn til at talet på utlyste studieplassar er tilpassa det som er vurdert som eit realistisk måltal, og ikkje nødvendigvis det som er eit ønska måltal. I vurderinga av kva indikator som bør vere uttrykk for ein tilfredsstillande rekrutteringssituasjon, er det teke omsyn til at HiSF er ein høgskule med relativt mange andreprioritetssøkjarar. Fleire enn 1,5 primærsøkjarar per studieplass 1,1 1,5 primærsøkjarar per studieplass Færre enn 1,1 primærsøkjarar per studieplass Karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarar Indikator er karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarar for søkjarar via Samordna Opptak. Karaktersnittet er utan realfagspoeng og fordjupingspoeng. Karaktersnitt over 40.0 Karaktersnitt Karaktersnitt under 38.0 Tal nye studentar Indikator er tal registrerte studentar i første studieår per utlyst studieplass. Teljetidspunkt er 1. oktober For nokre utdanningar må det takast omsyn til at måltalet for nye studentar er tilpassa det som er vurdert som realistisk måltal, og ikkje nødvendigvis det som er eit ønska måltal. Meir enn 1,07 nye studentar per utlyst studieplass. 0,93 1,07 nye studentar per studieplass Mindre enn 0,93 nye studentar per studieplass 4

26 Samla studenttilfredsheit Gjennom ei årleg kandidatundersøking vert ferdige kandidatar bedt om å gi ei samla vurdering av studieopphaldet. Høgskulen har som målsetjing at minimum 75 % av studentane skal svare at dei er godt eller svært godt nøgde med å ha valt HiSF som studiestad. Minst 75% av studentane er godt eller svært godt nøgde Minst 70% av studentane er godt eller svært godt nøgde Mindre enn 70% av studentane er godt eller svært godt nøgde Studium Rekruttering haust - 12 Karaktersnitt 1.prioritetssøkjarar Tal nye studentar 1) Nøgde studentar 2) Idrett og friluftsliv 3,0 38,2 2,55 89 % Økonomisk-administrative (Øk/ adm, reiseliv, eigedomsmekl, jus) 2,1 37,4 3,09 91 % Sosialarbeidarutdanningar (sosionom, barnevern, vernepleie) 1,0 35,5 2,1 84 % Førskulelærar 1,1 38,1 1,4 66 % Grunnskulelærar (+engelsk) 1,3 42,1 0,88 92 % Sjukepleie 1,5 36,3 1,93 91 % Samfunnsvitskaplege utdanningar (Sosiologi, ung.sos.,samf. og historie) 1,2 38,2 1,35 80 % Naturfag og ingeniør 1,0 36,6 1,32 88 % HiSF (Indikator for rekruttering og tal nye studentar gjeld alle studier med opptak via SO) 1,66 37,9 1,82 85 % 1) Registrerte studentar pr ) Kandidatundersøking 2012 Resultatvurderingar Vurderingane i rapporten byggjer på bakgrunnsdata (sjå rapporten frå side 27). 5

27 Kvalitet i utdanningane Studentrekruttering - inntakskvalitet Rekruttering til høgskulen sine studium 2012 vart kommentert i Rapport og planar Her er nokre hovudtrekk: Høgskulen har dei siste åra hatt auka studentrekruttering (tab.1 3). I alt var det 1289 primærsøkjarar til dei 776 utlyste studieplassane. Det var ein bra auke for dei fleste utdanningsområda. Bachelor Ingeniør elektro automasjon hadde likevel svakare rekruttering enn ønskjeleg. Studietilbod med lokalt opptak gjeld vidareutdanningar, PPU og masterstudium. Her gjekk tal søkjarar og registrerte studentar noko opp på master og PPU, medan vidareutdanningane gjekk kraftig ned. Nedgangen skuldast at tilbodet vart redusert grunna auka satsing på masterutdanningar. Talet studentar i HiSF, målt som heiltidsekvivalentar, auka frå 2624 i 2011 til 2797 i 2012 (tab.4). Færre studium enn før var opne for alle kvalifiserte. Når ein ser på karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarar til høgskulen, var det stor variasjon mellom studia (tab.5). Mange søkjarar til profesjonsstudia hadde relativt svake karakterar, med unntak av søkjarane til lærarutdanningane og barnevernpedagog der snittet var høgre. Samla låg høgskulen godt inn mot snittet for dei statlege høgskulane. Inntakskarakterane har vore stabile dei siste åra. Høgskulen arbeidde profesjonelt og målretta med marknadsføring gjennom bruk av studentambassadørar, deltaking på messer og skulebesøk. God studieinformasjon på nett og utarbeiding og distribusjon av Magasinet, tett samarbeid med studentorganisasjonane og SISOF var viktige faktorar i rekrutteringsarbeidet. Også kontakt med næringslivet og besøk til HiSF var innsatsfaktorar. Vurdering Det var sterk auke i tal søkjarar hausten Måltala var på same nivå som før. Det samla talet nye studentar gjennom SO (tab.2) hausten 2012 vart om lag som året før. Som følgje av betre søknad auka primærsøkjar pr. studieplass frå 1,4 i 2011 til 1,7 i Høgskulen har framleis utfordringar knytt til rekruttering til grunnskulelærarutdanningane. Likevel var det positive tal å spore i Å kunne tilby fleire valfag vil vere viktig for at grunnskulelærarutdanningane ved HiSF skal stå fram som meir attraktive. Dette vil vere viktig for rekrutteringa framover. Nasjonalt er det venta vidare vekst i åra framover grunna større årskull, auka studiefrekvens og innvandring. Sogn og Fjordane skil seg frå denne utviklingstrenden ved at det her er venta reduserte årskull i alderen år. For HiSF betyr det at rekrutteringspotensialet lokalt i Sogn og Fjordane er avgrensa og at høgskulen må styrke seg på den nasjonale studentmarknaden. Særleg gjeld dette lærar- og sjukepleieutdanningane der rekrutteringa i stor grad er lokal. Rekrutteringa nasjonalt må skje primært gjennom at HiSF er ein attraktiv studiestad og eit alternativ til å studere i dei store byane for ungdom som vil flytte heimafrå i studietida. Utfordringar Halde fram med den gode rekrutteringa Styrke søkinga til grunnskulelærarutdanningane Sikre høgskulen sitt omdømme som ein attraktiv studiestad Tiltak Marknadsføre og synleggjere høgskulen sine utdanningar regionalt og nasjonalt Ha fokus på grunnskulelærarutdanningane 6

28 Utvikle og lansere nye nettsider for HiSF Utvikling av høgskulen sine studietilbod Arbeidet med å utvikle høgskulen sine eksisterande studium går føre seg gjennom heile studieåret. Det blir også arbeida med å utvikle planar for nye tilbod. I samsvar med høgskulen sin strategiplan tilbaud høgskulen i masterstudium på sentrale fagområde med unntak av økonomi og administrasjon. Relevante vidareutdanningar vart utvikla i nært samarbeid med behova i regionen. Alle høgskulen sine studieplanar er utarbeidd i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Lærarutdanningane Institutt for førskulelærarutdanning har arbeidd vidare med utvikling av den nye barnehagelærarutdanninga. Det har vore brei deltaking av fagtilsette, studentar og representantar frå praksisfeltet. Utfordringa er knytt til å utvikle dei nye kunnskapsområda der faglærarane skal få bruke fagkompetansen dei har i dei gamle faga og samstundes vere med å utvikle dei nye kunnskapsområda. Det skal og utarbeidast nye vurderingsordningar som er fundamentert i dei nye kunnskapsområda og ikkje berre dei gamle. Dei nye grunnskulelærarutdanningane starta opp hausten Den gamle rammeplanen er fasa ut. Studieåret var det tredje året med ny rammeplan for grunnskulelærarutdanninga. Den nye rammeplanen for PPU er framleis ikkje vedteken. Ny rammeplan vil kunne skape nye utfordringar for lærarutdanninga med omsyn til endra opptakskrav og moglege konsekvensar mot andre bachelorutdanningar. Samstundes kjem det signal frå styresmaktene om innføring av femårig masterutdanning for lærarar og innføring av karakterkravet 4 i norsk, engelsk og matematikk for opptak til lærarutdanninga. Hausten 2012 vart ein ny fellesgrad GLU 1-7 deltid i samarbeid med NLA starta opp i Os. Bachelorutdanningane På ASF har dei tre bachelorutdanningane innanfor det sosial- og helsefaglege feltet gitt styrke og dynamikk i den faglege utviklinga. Tilsvarande er det bra heilskap og samanheng mellom dei samfunnsfaglege utdanningane. Avdelinga etterlyser finansiering for eit tredje studieår i desse utdanningane. Det vart starta eit nytt bachelorstudium i økonomi og jus hausten Dette er sett saman av årsstudium i jus og 120 sp frå bachelor i økonomi og administrasjon. Hausten 2012 vart det gjort omlegging av bachelor i økonomi og administrasjon, eigedomsmekling og reiselivsleiing med tilpassing til emne på 7,5 sp. Eit mål var å sikre studentar grunnlag for å søkje aktuelle masterstudium eller autorisasjon. Omlegginga har ført til auka behov for rettleiing og overgangsordningar for studentar frå tidlegare kull. I samarbeid med Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi og Fagskulen har AIN i 2012 utvikla og sett i gang ein ny studieretning for ingeniørutdanning elektro: energi, elkraft og miljø. Initiativet har vore vellukka, og tilført ingeniørutdanninga nye studentar og auka merksemd. 7 Masterutdanningane Master i organisasjon og leiing er mastergradstilbod til alle høgskulen sine profesjonsutdanningar retta mot utdannings- og helse/velferdssektoren. Masterprogrammet drog i studieåret vekslar på undervisningskrefter og forskingsarbeid knytt til alle dei avdelingane som gir profesjonsutdanning: ALI, AHF og ASF. Det faglege ansvaret er lagt til ASF. Med årlege opptak til denne deltidsutdanninga, er studenttalet aukande, og det er studentkull i Bergen og Førde.

29 Master i samhandling vart starta opp hausten 2012 og det faglege ansvaret er lagt til AHF. Masterutdanninga er etablert for å møter helse- og sosialtenesta sine krav til auka kompetanse ved innføring av Samhandlingsreforma. Utdanninga er på deltid over tre år, og er planlagt og vert driven i samarbeid mellom fagmiljø på ASF, ALI og AHF. HiSF kan dermed tilby ein master med fleirfagleg og tverrvitskapleg tilnærming til tema. Det vart arbeidd med å utvikle fleire valfrie emne i utdanninga. NOKUT godkjente hausten 2012 eit nytt masterstudium i læring og undervisning. Det faglege ansvaret ligg ved ALI. Master i læring og undervisning er retta mot lærarar og fyrste opptak var hausten Studiet tek for seg problemstillingar frå skulekvardagen, og studentane får fordjupa seg i tema som læring, læringsmiljø, didaktikk og eitt av skulefaga norsk, matematikk eller kroppsøving. Det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere grunnlag for eit nytt masterstudium i økonomi og administrasjon med sidetittelen siviløkonom. På AIN vart masterprogram i Landscape Planning starta opp i Studentane tek første semester i Sogndal, andre semester ved Sveriges Lantbrugsuniversitet, Alnarp, tredje semester ved Københavns Universitet, og siste semester i Sogndal. I skuleåret innførte KU skulepengar for alle utanlandske studentar, og SLU for alle studentar utanfor EU/EØSområdet. Det er og store utfordringar knytt til den praktiske gjennomføringa av eit studium på tre ulike studiestader. Vidareutdanningar Også i har høgskulen arbeidd med å tilby gode og relevante vidareutdanningar. Gjennom eit tett samarbeid med skule, barnehage og helse- og sosialsektoren har høgskulen utvikla nye vidareutdanningar forankra i regionen sine behov. Tal vidareutdanningar var noko redusert dette året. Ressursar vart kanalisert til nye mastertilbod. Kontakten med yrkesfeltet er viktig for å kunne utvikle aktuelle og relevante vidareutdanningar. ALI har lang tradisjon for dette, og samarbeidet gjer at høgskulen kan utvikle og rekruttere relativt godt til dei vidareutdanningane sektoren treng. AHF har harmonisert dei fleste studieplanane med kvalifikasjonskrav for masternivå. Nokre studieplanar er reviderte for å styrke rekrutteringa, og avdelinga ønskjer å prøve ut marknaden for betalingsstudium. Vurdering Utvikling og kvalitetssikring av høgskulen sitt studieprogram står høgt på dagsorden på dei ulike institutta. Det vart gjennom studieåret gjort ein betydeleg innsats for å implementere nye årstrinn i grunnskule-, barnehagelærar- og ingeniørutdanningane. Også omlegginga av øk.adm-utdanningane var arbeidskrevjande for dei tilsette. Det vart og arbeidd med å planlegge og kvalitetssikre oppstart av nye masterutdanningar. Vidareutdanningane på AHF og ASF vart reviderte, og nokre emne vart kvalitetssikra med ekstern fagfellevurdering med sikte på å kunne inngå som valfrie emne i høgskulen sine akkrediterte masterutdanningar. På bakgrunn av den reviderte strategiplanen vert det arbeidd med å vurdere grunnlag for ein meir langsiktig plan for utvikling av master innan økonomi og administrasjon. Utfordringar Utvikle aktuelle lærarutdanningar i tråd med nye nasjonale føringar Tilby relevante vidareutdanningar som møter behova i regionen Utvikle høgskulen sine utdanningar som yrkesnære, attraktive utdanningar Utvikle og kvalitetssikre høgskulen sine masterutdanningar 8

30 Tiltak Ha fokus på utvikling og fornuftig ressursforbruk Kvalitetssikre studium og emne i samsvar med høgskulen sitt kvalitetssystem Pedagogisk kvalitet Den pedagogiske kvaliteten vert målt gjennom studentane si tilbakemelding ved evalueringar og dei faglege resultata i form av karakterar, gjennomstrøyming og kandidatproduksjon. Forbetring og utvikling av gode undervisnings- og læringsformer vert i hovudsak kommentert her. Dei faglege resultata vert vurdert under kapitlet kvalitet basert på tabellane bak i rapporten. På ALI er hovudbilete at fleirtalet av studium og emne får svært gode tilbakemeldingar frå studentane på pedagogisk kvalitet. Studentane ved lærarutdanningane trivst godt. Tett på kulturen er truleg ei viktig forklaring og ALI held fram med den satsinga. Idrett har og ein lang tradisjon på å vere nære på studentane og gjennomfører mykje praktisk undervisning, denne undervisningsforma gjev faglærar eit unikt høve til å kommunisere med alle studentane. Det er naturleg å tru at denne kommunikasjon gjer at tilpassing av undervisningsformer lettare kan korrigerast der det er behov undervegs i studieåret. Barnehagelærarutdanninga har systematiske oppsummeringar av emneevalueringane med tilbakemeldingar i alle klassane. I samband med tilbakemeldingane har studentar, årsansvarleg og faglærar i pedagogikk laga nye klassereglar med forventningar både frå student til medstudent, student til lærar og lærar til student. Dette gjer at emneevalueringane vert nytta til å betre læringsmiljøet i klassane og har som mål å styrke den pedagogiske kvaliteten. ASF har systematisk gjennomført fagutval, emneevaluering og tilbakemelding til studentar i klassemøte. I utdanningane med praksis er praksisevaluering gjennomført i alle praksisperiodar. Emneansvarleg og faglærarane er «tett på» studentane og har god oversikt dersom det er noko som må rettast på. Studentane ved ASF er i hovudsak nøgde. Avdelinga meldte at auka studenttal utan tilførsle av ressursar på sikt vil gå ut over undervisningskvalitet og kapasitet på rettleiing og tilbakemelding til studentane. Dei tilsette er pressa på tid til undervisning, og dette går ut over forskingsaktiviteten. Det er gjennomgåande gode student- og sensorevalueringar ved AHF. Dei held god kvalitet på undervisninga. Ved bachelorutdanninga i sjukepleie og ved vidareutdanningane vart det nytta nye og moderne pedagogiske metodar. Både bachelorstudentane og vidareutdanningsstudentane ønskjer meir fokus på samanhengar mellom teori/oppgåveskriving/akademisk skriving/ og informasjonskompetanse. Ved AIN er evalueringane av emne gjennomgåande god. Kvar emneansvarleg har fått ansvaret for gjennomføring av midtvegs- og sluttevaluering av emne i Fronter eller på papir. Kopi av evalueringane vert sendt til programansvarleg som grunnlag for vidare arbeid med studiekvalitet. Det er emneansvarleg som får i oppgåve å drøfte resultatet av evalueringane med dei lærarane som deltek i undervisninga og gjennomføre endringar i undervisninga. Dersom tilbakemeldingane er av meir alvorleg karakter vert dette teke opp med programansvarleg, slik at avdelinga kan sette inn tiltak for å løyse dette. Også AIN har fått auka studenttalet monaleg, og er pressa på undervisningsressursar og tid til å halde oppe den tette studentkontakten. 9 Krav til pedagogisk kompetanse Frå 2010 har det vore krav om at alle nytilsette ved HiSF skal ha formell basiskompetanse i pedagogikk. Dei som ikkje har slik kompetanse, må skaffe seg slik innan 5 år.

31 Høgskulen hadde frå studieåret 2011/12 tilbod om tre emne a 5 sp, samla under vidareutdanninga Formidling og rettleiing i høgre utdanning. Våren 2013 vart det utvikla eit fjerde emne på 5 sp i samarbeid med Høgskulen i Volda, Digital kompetanse i høgare utdanning, som starta opp hausten 2013 med 24 deltakarar. Vurdering Den pedagogiske kvaliteten i høgskulen sine studium er jamt over god. Det vart arbeidd målretta for å utvikle god undervisning. Gjennom studentevalueringane får institutta oversikt over kvar skoen trykker. Instituttleiar har ansvar for oppfølging gjennom medarbeidarsamtalar og tilbakemelding til studentane. Det er auka merksemd kring undervisningskvalitet, og høgskulen har dei siste åra nytta utviklingsmidlar til å utvikle kunnskap om nettbasert undervisning. Samstundes er det viktig å gjere dei fagtilsette til gode undervisarar og rettleiarar i klasserommet. Svarprosenten er låg ved nettbaserte sluttevalueringar av mange emne. Dette er eit gjennomgåande problem ved mange institusjonar, og høgskulen har oppmoda fagmiljøa til å legge til rette for emneevaluering på datasal i forbindelse med undervisninga. Deltaking og motivasjon for undervegsevaluering gjennom bruk av fagutval og klassemøte synest å ha god tilslutning. Med større studentgrupper har det vorte meir krevjande å halde oppe den tette kontakten mellom student og fagtilsett. Dei fagtilsette meiner at ressursane til undervisning har vorte pressa til eit minimum. Dette gjorde kvardagen for dei fagtilsette travlare i studieåret Utfordringar Prioritere ressursar til undervisning med auka studenttal Utvikle tilstrekkelig digital pedagogisk kompetanse Auke studentane si deltaking i emneevaluering Tiltak Opplæring for nye fagtilsette Årleg tilbod om 5 sp vidareutdanning i pedagogikk Vurdere skjema og metode for emneevaluering Arbeid med digital kompetanse Prosjektet Digital kompetanse vart vidareført i studieåret Det vart arbeidd med desse områda: tilrettelegging og bruk av Fronter, bruk av Adobe Connect som er eit pc til pc samarbeidsverktøy, elektroniske klasserom, streaming, opptak, podcast, nettundervisning, prosjektstøtte til fagtilsette, digital eksamen, elektronisk innlevering og sensurering og studieplan for Digital kompetanse, 5 sp. Støtte til GLU sine nettsamlingar på fire deltidsutdanningar og opplæring av lærarar på BLU. Det vart gitt støtte til desse faglege prosjekta: Rettleiing og studentretta samarbeid gjennom lyd og video, Campusstudentar og nettstudentar deltek på same forelesing (Geilo prosjektet), Utdanning av barnehagelærarar i ein digital kvardag og Akademisk skriving for «off campus» studentar. Prosjektleiar deltok på European Distance and e-learning Network- konferanse i Oslo. Prosjektgruppa arbeidde med to nye kurs for HiSF tilsette. Det eine er eit samarbeid med 10

32 Høgskulen i Volda om generell bruk av eit utval av digitale verktøy. Det andre går på teknisk og pedagogisk bruk av Adobe Connect der og tilsette frå NLA får høve til å delta. HiSF har levert to søknader til Norgesuniversitetet: 1) Med e-campus på nett i lærarutdanningane, eit samarbeid mellom barnehagelærarutdanning (BLU), grunnskulelærerutdanning (GLU) og Digital kompetanse- prosjektet. 2) Norsk 2 i lærarutdanninga basert på modell for kombinert læring (Blended Learning) som er eit UHnett vest-prosjekt. Vurdering Utvikling av digital kompetanse er eit langsiktig og krevjande arbeid. Prosjektet digital kompetanse har vore viktig for høgskulen med sikte på å få fram aktuelle problemstillingar og prøve ut nye undervisnings- og læringsformer. Lærarutdanningane har i aukande grad tatt bruk nettbasert undervisning på dei samlingsbaserte deltidsutdanningane. Etter kvart er det mange tilsette som har vorte utfordra til å undervise nettbasert. Økonomiutdanningane har fått erfaring med kombinasjon av førelesing i auditorium med direkte overføring og podcast tilgjengeleg for fjernstudentar. Aktiviteten har auka på, og det har ført til behov for kurs og opplæring. Emnet Digital kompetanse som er vidareutdanning for tilsette ved HiSF og Høgskulen i Volda er utvikla med bakgrunn i slikt behov. Det har vore auke i tal avviklingar av eksamen på PC gjennom studieåret. Våren 2013 gjennomførte høgskulen i alt 30 skuleeksamenar på PC for i alt 600 studentar. Men høgskulen har ikkje kapasitet til å auke tal avviklingar, sjølv om studentar og stadig fleire tilsette ønskjer å legge til rette for eksamen på PC. Det er naudsynt med ei vurdering av vegen vidare. I høve sektoren, ligg høgskulen relativt godt an, sjølv om studentane er utålmodige. Det vart og gjort forsøk med elektronisk innlevering og sensur av bacheloroppgåvene i sjukepleie. Utfordringa er i hovudsak knytt til gjennomføring av elektronisk sensur. Utfordringar Sikre økonomiske og faglege ressursar til arbeidet Kompetansebygging for personalet Tiltak Endre status for arbeid med digital kompetanse frå prosjekt til permanent arbeidsområde Styrke samhandling mellom pedagogisk og ikt-fagleg miljø Vurdere gjennomføring av digital eksamen med studentmaskiner Styrke støttetenestene Fagleg kvalitet, forskingsbasert undervisning og kompetansebygging Det har kome sterkare krav om at undervisning i høgre utdanning skal vere forskingsbasert. Høgskulen har mange ulike utdanningar, og forsking vert knytt til utdanningane på ulike vis. I studieåret vart arbeidet med forskingsbasert undervisning ført vidare. Det vart implementert ein ny strategiplan for forsking og utviklingsarbeid som på sikt vil gje viktige bidrag inn mot forskingsbaserte utdanningar i høgskulen. 11

33 Avdelingane sine vurderingar ALI har frå 2011 hatt FoU-utval på alle institutta. FoU-utvala har utvikla eigne handlingsplanar som no skal konkretiserast. Tildeling av frie FoU-midlar er knytt til handlingsplanane. Kriteria for FoU-tildeling i 2013/2014 vil bli endra for å unngå så stor avslagprosent og for å forenkle prosedyren. ALI vil halde fram med å auke studentinvolveringa i FoU-arbeidet. På ALI har læringsforsking vore eit satsingsområde og FoU-produksjonen har gradvis auka. Det nye organisatoriske systemet på avdelinga er vidareutvikla i 2012/13, og har som hovudmål å vri fokuset mot forskingsprosjekt som fleire samarbeider om, og med det involvere og utdanne fleire til å kunne delta i poengproduserande FoU. Avdelinga starta opp to NFR-prosjekt i 2012/13 som er tett kopla mot utdanningane, og desse spring ut av to forskingsprogram på avdelinga. Lærande regionar og eit pedagogisk forskingsprosjekt. Institutt for barnehagelærarutdanning har eige FoU-utval og har fått rekruttert ein person til IIar stilling i 20 %. Mange frå instituttet søkte om frie FoU-midlar, noko som syner at det er stor interesse og motivasjon til å drive FoU-arbeid. Tre tilsette er inne i PHD-løp og instituttet håpar å få tildelt nytt PHD-stipend i pedagogikk så fort som mogeleg. Idrett har lukkast med å integrere studentoppgåver både på bachelor og masternivå, i forhold til fagtilsette si eiga forsking. Instituttet arbeider med vidareutvikling av dette. Idrettsstudia på avdelinga er eit føredøme for dei andre studia på korleis forsking, også tilsette si forsking, vert trekt inn i studia, samstundes som studia er bygd opp og innretta på ein yrkesnær måte. ASF er inne i ein god trend når det gjeld FoU-arbeid. Avdelinga er imidlertid pressa på personale, og utfordringa er å levere kvalitet og halde produksjonen oppe. Forskinga ved ASF er relevant for dei utdanningane som blir gitt, og utdanningane har sterkt innslag av forskingsbasert undervisning. To av HiSF sine strategiske forskingsprogram skal leiast av ISV ved ASF og eit tredje forskingsprogram blir finansiert av ASF. Dette vil vere med på å auke FoU-aktiviteten hos alle tilsette. ASF ynskjer å legge til rette for samanhengande bolkar der tilsette kan drive med FoU arbeid. ASF ønskjer eit større fokus på samarbeid med næringsliv; både gjennom praksisplassar og gjesteførelesarar. Studentar er inkludert i nokre av forskingsprosjekta gjennom bacheloroppgåver Forskingsaktiviteten ved AIN (faggruppene i Landskapsøkologi, Fornybar energi og geologi) er høg med eit tosifra tal publikasjonar i peer review tidskrift kvart år. Dei fleste tilsette har forskingskompetanse og har gjennomført doktorgrad, noko som m.a. bidreg til meir forskingsbasert undervisning. Så langt som råd vert studentane gjennom bacheloroppgåvane trekte inn i pågåande forsking ved avdelinga. FoU-aktiviteten har auka ved AHF. Mange er involverte i forskingsaktivitet med relevans for det studiet /emnet dei har ansvar for. Avdelinga har ei klar målsetting om å stimulere til auka bruk av resultat frå forsking og fagutvikling blant studentane. Det skal lagast ein plan for involvering av studentar ved lengre vidareutdanningar/master i forskingsprosjekt. Studieplanane blir årleg reviderte med blant anna supplering av nye forskingsartiklar. Alle vidareutdanningane får delar av undervisninga frå personar som har førstekompetanse og som driv relevant forskingsaktivitet. På bachelorutdanninga er det på alle emne ein fagperson med førstekompetanse som har det øvste faglege ansvaret. Lærarane har lagt fram sine FoU arbeid for studentar i siste semester. Alle faglærarane er bevisste på å formidle relevant forsking i undervisning og at all praksisutøving skal vere kunnskapsbasert. Fagtilsette deltek i ulike forskingsnettverk og forskingsforum. Vurdering Arbeidet med å gjere undervisninga forskingsbasert har hatt auka merksemd dei siste åra. Forskingsaktiviteten i høgskulen er aukande, og det er lagt grunnlag for meir systematisk 12

34 samanheng mellom utdanning og forsking. Utvikling av studieplanane med krav om bacheloroppgåver basert på opplæring i metode og statistikk, og høgskulen si satsinga på utvikling av mastergrader har styrka kunnskap og forståing for kravet om forskingsforankring og forskingsaktivitet. Høg fagleg kompetanse skal vere med å sikre god kvalitet i utdanningane. Dei ulike fagmiljøa ved høgskulen har ulike utfordringar med å knyte til seg stabilt, høgt kvalifisert personale. Høgskulen har i betydeleg grad satsa på å gi eigne medarbeidarar høve til kompetansebygging både mot master- og førstekompetanse. Også intern rekruttering til doktorgradsutdanning har vore prioritert. Sjå tabell 27 Kompetanseoversikt i HiSF pr Utfordringar Styrke forskingsbasert undervisning som resultat av ny FoU-strategiplan Utvikle forskingsprosjekt knytt til dei nye masterstudia Å involvere fleire tilsette i poenggjevande produksjonar Tiltak Stimulere til å gjennomføre forskingsprosjekt mellom ulike institutt og fagmiljø Rekruttere høgt kvalifisert personale til høgskulen sine utdanningar Internasjonalisering mobilitet og internasjonalt perspektiv Internasjonalt kontaktforum starta opp med ny organisering frå januar 2012 og er sett saman av viserektor for utdanning, viserektor for FoU, dekanane på alle avdelingane, internasjonale koordinatorar på avdelingane, dei som jobbar med internasjonalisering i Seksjon for utdanning og ein representant frå SISOF. Forumet møtast tre gonger per semester. Internasjonalt forum drøfta planar for 2013 for internasjonalisering som del av institusjonen sitt arbeid med rapport og planar HiSF planlegg å søkje om Diploma Supplement Label i Det vart i studieåret arbeidd med kvalitetssikring av studieplanar på engelsk. Høgskulen søkte om fornying av European Charter våren 2013, og deltok med institusjonsinformasjon til U-Map, ein EU basert database over høgre utdanningsinstitusjonar i Europa. Databasen gir grunnlag for ei nettside der ein kan sjå fagleg profil, storleik, forskings- og utdanningsverksemd. For å stimulere fleire fagtilsette og fagmiljø til å arbeide med internasjonalisering ønskjer internasjonalt forum å utfordre fagmiljøa til å peike ut eit fagområde der ein ønskjer ein utanlandsk institusjon å samarbeide med. Det har starta opp ein prosess med vurdering av avtaleporteføljen vår. Studieåret gjekk den samla studentmobiliteten ved høgskulen noko ned (tab.6). Nedgangen var knytt både til tal utreisande og innreisande studentar. Mobiliteten er i hovudsak på Erasmus, bilaterale avtalar eller kvoteprogram. Innreisande studentar kjem på Erasmus eller kvoteprogram, medan tyngda av utreisande studentar var knytt til bilaterale avtalar. Den internasjonale dimensjonen i utdanningane vart ivaretatt gjennom pensum og fagleg aktivitet. Høgskulen deltok i studieåret i fleire internasjonale forskingsprosjekt, og nokre fagmiljø er svært internasjonalt orientert. Førebels har dette ikkje kome til syne i auka mobilitet, men det har vore med å setje internasjonalt preg på fleire utdanningar. 13

35 Internasjonalt orientert pensum og konferansar og seminar der studentar deltek saman med internasjonale forskarar vart gjennomført ved fleire institutt. Studietilbodet for internasjonale studentar vart noko redusert studieåret Studentmobiliteten på ALI har vore relativt stabil siste åra, og mobiliteten er i stor grad knytt til inn og utreisande studentar til/frå Zambia. Interessa varierer litt frå kull til kull. I tillegg er studentar i praksis, i hovudsak i dei nordiske landa. Alle bachelorprogram ved ASF har lagt til rette for at studentane skal kunna reisa ut og ta eit semester i utlandet. Men det er liten mobilitet både mellom studentar og tilsette. Reiseliv og utdanningane i sosialt arbeid og vernepleie har høgast studentmobilitet. Lærarmobiliteten har vore svært låg. Dei fleste utdanningane har innarbeidd internasjonale perspektiv i studieplanar. Avdelinga har ingen internasjonal koordinator. AIN har kvart år om lag 25 utanlandske studentar frå ulike delar av verda og 2-6 utreisande studentar. Avdelinga har fått fleire fulltidsstudentar, og interessa blant eigne studentar for å gjennomføre eitt semester i utlandet er aukande. Avdelinga arbeider med å legge til rette for internasjonalt semester med faste emne for fleire av bachelorprogramma. Kapasitetsomsyn gjer at avdelinga ikkje tilbaud eit av dei utlyste semesterprogramma våren -13. AHF nytta relativt mykje ressursar på arbeid med internasjonalisering. Studieåret var mobiliteten om lag på same nivå som året før. Utfordringa er å auke aktiviteten på alle område innanfor feltet. Det er spesielle utfordringar knytt til å utvikle internasjonaliseringstilbod til studentar på vidareutdanningane. Det er etablert gode samarbeidsavtaler om utveksling. Vurdering Høgskulen har relativt svake resultat for mobilitet. Resultata dei siste åra syner ei negativ utvikling. Eit tiltak for å snu trenden var å forankre arbeid med internasjonalisering i leiargruppa gjennom oppretting av internasjonalt forum. Leiinga er tettare på utfordringane. Det er krevjande å lage gode ordningar for utreisande bachelorstudentar. Nesten alle utreisande studentar reiser på bilaterale avtalar med individuelle utdanningsplanar, ei arbeidskrevjande ordning både for studentar til høgskulen. Alle bachelorprogram er lagt opp slik at det er mogleg å ta eit utvekslingssemester slik kravet er frå NOKUT. Men det vert i stor grad overlate til studentane å finne fram til relevante fag/emne. Det manglar motivasjon og ressursar i dei fleste fagmiljøa til å utvikle spennande utvekslingssemester for studentane. Innreisande studentar kjem i hovudsak til tre program, eit internasjonalt semesterstudium på naturfag, eit på samfunnsfag som rekrutterer kvotestudentar i haustsemesteret, og eit internasjonalt semesterstudium for kvotestudentar og norske studentar som føregår dels i Noreg, dels i Zambia. Sjukepleieutdanninga har lagt til rette for innkomande studentar, og det kjem nokre få studentar til engelskspråklege emne på ingeniørutdanninga. Det er ingen engelskspråklege emne for internasjonale studentar integrert i bachelorstudia våre. Det er planar om utvikling av eit internasjonalt semester knytt til idretts- og friluftsfag. Etablering av utdanningsforum har so langt ikkje ført til auka mobilitet eller tilførsle av meir ressursar til arbeidet. Utfordringar Motivere og stimulere til fagleg internasjonalt samarbeid og engasjement Betre balanse i mobilitetstala Følgje opp prioriterte tiltak frå innstillinga Internasjonalisering vegen vidare for HiSF 14

36 Tiltak Prioritere ressursar til ei auka satsing på internasjonalisering Utpeike relevant fagområde og finne internasjonale partnarar på institutta Lage «pakkar» med relevante emne for utvekslingssemester Internasjonal dag ved HiSF hausten 2014 Vidareføre ordninga med internasjonale miljøkoordinatorar Eksternt finansierte studium og kurs Høgskulen har organisert dei eksternt finansierte utdanningar i ei eiga eining, HiSF Oppdrag. Eksternt finansierte utdanningar kan vere studium med studentbetaling, skreddarsydd tilbod for ein oppdragsgjevar, eller utdanningar som får bidrag frå offentlege etatar og slik vert gratis for studentane. På utdanningar som følgjer det ordinære studieåret, vert dei studieadministrative tenestene i aukande grad utført av dei same folka som handterer det ordinære studietilbodet. Målet er at ressursane og kompetansen i HiSF Oppdrag skal brukast på oppgåver som skil seg vesentleg ut frå det ordinære tilbodet. Samarbeid med eksterne partar Høgskulen samarbeider med Folkeuniversitetet (avdeling Vestlandet og Sør-Øst) og Gateway College. For alle studium som høgskulen tilbyr i samarbeid med eksterne partar, gjeld dei generelle kvalitetssikringsrutinane for utdanningane, med utarbeiding av studieplan som startpunkt og utskriving av vitnemål/karakterutskrift og evaluering som sluttpunkt. Studieåret har det vore særleg fokus på kvaliteten i utdanningane som høgskulen tilbyr i samarbeid med Gateway College AS. Dette gjeld studieprogramma Idrett årsstudium 60 sp, Personleg trenar 30 sp, Sjukepleie 30 sp og Internasjonalt sosialt arbeid 30 sp. Eit nytt tiltak er at semesteret vart utvida gjennom at studentane måtte arbeide med og levere inn eit arbeidskrav før utreise. Kvalitetssikringa av dei enkelte studietilboda skjer kvar semester gjennom desse arbeidsoppgåvene: Godkjenning av undervisningsplan, førelesarar og sensorar, undervegs- og sluttevalueringar av studia, med tilbakemelding om fagleg kvalitet, læringsmiljø og administrative forhold rundt studiet. Dei fagleg ansvarlege og andre tilsette på høgskulen underviser på studiestadene, i tillegg til eksterne førelesarar. Førelesarane vert evaluert av studentane enkeltvis, og det er tett oppfølging av rapportane. Studentevalueringane viste at studentane jamt over er godt nøgde med den faglege kvaliteten, både i samarbeidet med Folkeuniversitetet og med Gateway College. Vurdering Oppdrag og bidragsfinansierte studium er i større grad svare på behov eller ønske hjå oppdragsgjevar, og kan innebere fleire utfordringar når det gjeld å oppretthalde kvalitet i alle ledd: Korleis tilfredsstille både høgskulen og oppdragsgjevar sine behov og krav når det gjeld innhald i studiet, formalitetar rundt studiet, lærekrefter, organisering, tid og stad for undervisning. Overordna desse utfordringane er kor mykje tid vi har til planlegginga. Det er ofte kort tid mellom avgjerd om oppdrag og studiestart. Dette inneber eit betydeleg tidspress på både fagansvarleg som skal planleggje studiet og lage studieplanen, og på administrasjonen som skal kvalitetssikre og formalisere planen. I neste omgang forplantar tidspresset seg til resten av det studieadministrative arbeidet før fyrste samling: Gjennomføre opptak, leggje til rette for elektroniske tenester, leggje til rette samlingar og informere deltakarane. Stort tidspress aukar behovet for gode system for planlegginga. 15

37 Rekruttering av lærekrefter er ei eiga problemstilling. Oppdraga skal alltid vere forankra i eit fagmiljø. Dyktige fagfolk som er flinke til å formidle er etterspurde både i ordinær undervisning og i eksterne oppdrag. Innleige av førelesarar kan vere aktuelt, og då skal høgskulen sitt eige fagmiljø kvalitetssikra desse. Tett kontakt mellom oppdragskoordinator og dekan/instituttleiar er ein føresetnad i dette arbeidet. Dei eksternt finansierte tilboda får gjennomgåande god evaluering frå studentar og oppdragsgjevarar. Utfordringar Godt og effektivt system for oppfølging av eksterne etter- og vidareutdanningstilbod Balansen mellom høgt sørvisnivå, fleksibilitet og likebehandling av studentane Korte fristar frå bestilling til gjennomføring av undervisninga Tiltak Vurdera å innføra Etter- og vidareutdanningsmodulen i FS (Felles studentsystem) for administrasjon av oppdragsstudentar Resultatvurdering I dette avsnittet vert det gjort nokre vurderingar av resultata på utvalde område, slik dei kjem til uttrykk i tabellane bak i rapporten. Strykprosent Strykprosenten ved HiSF låg under snittet for statlege høgskular. Strykprosenten ved ALI var på 2,6 %, mens ASF hadde ein strykprosent på 9,4 %. ASF hadde eit par år med enda høgre strykprosent, særleg knytt til emne i første studieår. Avdelinga har arbeidd med omlegging av emne for å minske strykprosent. Som det går fram av tabell 11, var det stor ulikheit når ein samanliknar strykprosenten mellom avdelingane. Dette kan skuldast ulike krav i utdanningane, men det kan og vere kultur for ulik bruk av karakterskalaen som gir slike utslag. Karakterfordeling og klagesensur Ved AIN fekk større del av kandidatane karakteren A enn ved dei andre avdelingane. Bruken av karakter A var meir på nivå med karakterbruk ved universiteta. Samla låg bruken av karakteren A ved HiSF noko under gjennomsnitt for sektoren, medan bruk av karakteren B er heilt i samsvar med sektoren. ALI hadde høgst prosent for bruk av karakteren C, eit snitt som låg betydeleg over snittet for sektoren. Når det gjeld karakterane D og E, låg HiSF over snittet for sektoren på D, og litt under for E. Gjennomstrømming Tabell 17 syner at 88,7 % av studentane ved HiSF gjennomførte studia i samsvar med utdanningsplanen. Dette var noko lægre enn året før, men likevel over snittet for statlege høgskular, og betydeleg over snittet for universiteta. 16

38 Det er stor merksemd knytt til kor mange studentar som fullfører på normert tid. I 2011 låg HiSF høgt oppe med 62 %. I 2012 ligg vi noko lægre, men godt over snittet av statlege høgskular, og universiteta. For utvalde utdanningar var det sjukepleie som låg høgst, medan allmennlærarutdanninga hadde lægst fullføringsgrad. Kandidatproduksjon Kandidatproduksjonen i 2012 var god. Det er særleg opptak til deltidsutdanningar annan kvart år som gjer at tal kandidatar svingar frå år til år. Dette gjeld i hovudsak lærarutdanningane og sjukepleieutdanninga. PPU bidrog til høgt kandidattal i Elles var kandidatproduksjonen i samsvar med kva som var forventa. Studiepoengproduksjon Høgskulen sin studiepoengproduksjon per heiltidsekvivalent har gått ned frå eit kunstig høgt nivå i 2008, og var i 2012 på 50,8 poeng. Studiepoengproduksjonen per eigenfinansiert heiltidsekvivalent var blant dei høgste i sektoren. Studentane ved Avdeling for helsefag tok tett opp mot 60 sp per heiltidsekvivalent. Ser ein på studiepoengproduksjonen per student, vert biletet eit litt anna. Poengproduksjonen per student auka frå 42,6 i 2011 til 44,4 i Dette var noko under snittet for sektoren, og kan forklarast med at høgskulen hadde mange deltidsutdanningar som gjorde at studenttalet vart høgt, og resultatet per student låg lægre enn per ekvivalent. Samla var studiepoengproduksjonen god, og resultat syner at høgskulen sine studentar i stor grad lukkast med det faglege arbeidet. Kvalitetssikring av utdanningane System for kvalitetssikring Høgskulen sitt kvalitetssystem vart godkjent av NOKUT i Høgskulen fekk våren 2013 varsel om at kvalitetssystemet skal evaluerast på ny i I august 2013 vart det sett ned ei gruppe som arbeider med å førebu evalueringa på avdelingane og i administrasjonen. Arbeidsgruppa har medlemar frå alle avdelingane, Studentparlamentet og administrasjonen. Kvalitetssikring av eksamen og sensur Høgskulen har nedfelt i forskrift at det skal vere to sensor der ein ein er ekstern ved minst ein eksamen i kvart studieår for fleirårige eksamenar. Ekstern sensor skal både kvalitetssikre den einskilde eksamen, og sjå til at høgskulen nyttar vurderingsordningar som gir eit best mogleg bilde av kandidatane sine prestasjonar. I snitt nytta høgskulen ekstern sensor på 78% av i alt 614 eksamenar i studieåret Ved klagesensur er det heilt ny kommisjon. Høgskulen nyttar opplyst sensur ved at klagekommisjonen får tilsendt ein sensurert oppgåve frå kvar ende av karakterskalaen saman med den oppgåva det er klaga over. Karakter er og kjent for klagesensorane. Tal klager over sensur var i 2012 / studentar fekk medhald, noko som er monaleg lægre enn i fjor. Oppfølging av Kvalitetsundersøking 2012 Kvalitetsundersøkinga som vart gjennomført våren 2012 ga viktig tilbakemelding om korleis studentane vurderte kvaliteten i dei utdanningane som var med i undersøkinga. Resultata har vore presentert på utdanningsforum, i ein samla rapport for HiSF, i tillegg til eigne rapportar for studium og institutt. 17

39 Kandidatundersøkinga 2012 Kandidatundersøkinga vart i desember i 2012 sendt ut til dei 510 kandidatar som fullførte studium ved HiSF i kandidatar av dei 510 svarte på undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 46 prosent. For enkelte avdelingar og studium er svarprosenten så låg at ein bør vere varsam med å trekke faste slutningar på grunnlag av tala frå undersøkinga. Utdanningsutval Utdanningsutvalet har ansvar for å utvikle og forvalte høgskulen sitt kvalitetssystem. Utvalet skal sikre kvaliteten i utdanningane med særleg fokus på utvikling av studieplanane, utvikling av pedagogisk og digital kompetanse, internasjonalisering av utdanningane og forskingsbasert undervisning. Utdanningsutvalet vert leia av viserektor for utdanning, og har åtte medlemar. Det er Utdanningsutvalet som har ansvar for utarbeiding av ein årleg rapport om utdanningskvalitet, som vert lagt fram for styret. I har utvalet hatt tre møte, og sakene har omhandla arbeid med nettbasert undervisning, oppfølging av Kvalitetsundersøkinga 2012, tema for fagdag i høgskulen, samspel mellom forsking og utdanning, revisjon av forskrift om opptak, studium og eksamen, program for Tett på-konferansen, sektormål 1 i Rapport og planar, godkjenning og kvalitetssikring av nye studieplanar, drøfting av plagiatkontroll og opplæring i kjeldebruk. Utdanningsforum Utdanningsforum er leiarsamlingar der rektoratet, instituttleiarar og administrative leiarar drøftar ulike tema knytt til utdanning og undervisning. Det vart halde fire samlingar i studieåret. Tema på samlingane har vore oppfølging av Kvalitetsundersøkinga 2012, utvikling av rapport om utdanningskvalitet, innspel til revisjon av forskrift om opptak, studium og eksamen, kvalitet og utvikling av studieplanar, orientering om NOKUT sitt tilsynsarbeid, digitale utfordringar i undervisning og læring, førebuing til evaluering av kvalitetssystemet og internasjonalisering av utdanning og forsking. Vurdering Høgskulen sitt kvalitetssystem er godt kjent i organisasjonen, og kvalitetssikring av utdanningane føregår i hovudsak i samsvar med dette. Det vart arbeidd med avklaringar for å tydeleggjere rollene i den nye organisasjonsstruktur. Behovet for å vidareutvikle systemet er til stades, det gjeld særleg evaluering av heile studieprogram, og kvalitetssikring av vurderingsordningane. Utdanningsforum er eit nyttig forum for erfaringsutveksling, og tema som vert tatt opp der, vert ofte vidareført eller dannar grunnlag for saker i utdanningsutvalet. Med desse fora har leiargruppa vorte nærare knytt til utvikling og arbeid med utdanningskvalitet. Utfordringar Tiltak Engasjement til arbeid med utvikling av kvalitetssystemet Ressursar til å gjennomføre og følgje opp ulike kvalitetsundersøkingar Ressursar til å møte NOKUT og andre organ sine krav til rapportering og kvalitetsdokumentasjon Utarbeide ordning for samla evaluering av studieprogram 18

40 Samarbeid med Studentparlamentet Studentparlamentet ved høgskulen var aktivt gjennom studieåret med innspel og synspunkt om utdanningskvalitet. Opplæring av studenttillitsvalde Høgskulen har eit sjølvstendig ansvar for å legge til rette for studentdemokrati og studentmedverknad. I studieåret vart det lagt til rette for val av tillitsvalde og studentråd, og gjennomført systematisk opplæring for nye studenttillitsvalde i samarbeid mellom høgskulen og Studentparlamentet. Tett på-konferansen For tredje gong inviterte Studentparlamentet og høgskulen til ein felles konferanse om utdanningskvalitet, Tett på-konferansen. Målet med konferansen er å skape ein møteplass på tvers i høgskulen der studenttillitsvalde og høgskulen sine leiarar set utdanningskvalitet på dagsorden. Tema for årets konferanse var kva som kjenneteiknar eit godt læringsmiljø. Om lag 30 tillitsvalde, dekanar, instituttleiarar, rådgjevarar, læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet møttes til ein dagskonferanse på Skei. Studentane heldt fram med kurs for tillitsvalde dagen etter. Vurdering Høgskulen har eit aktivt og engasjert Studentparlament som gjer eit verdifullt arbeid med å betre og utvikle utdaningar og studiemiljø. Det er krevjande å rekruttere tillitsvalde til alle klassar, men parlamentet gjorde ein betydeleg innsats i samarbeid med avdelingane. Opplæring for studenttillitsvalde om hausten ga eit godt grunnlag for kontakt og samarbeid mellom dei tillitsvalde på avdelingane og Studentparlamentet. Utfordringar Legge til rette for rekruttering og opplæring av studenttillitsvalde Legge til rette for studentmedlemar i råd og utval i høgskulen Utvikle Tett på konferansen i samarbeid med Studentparlamentet Tiltak Ny Tett på konferanse i 2014 Læringsmiljøet Læringsmiljøutvalet I perioden har utvalet vore leia av ein studentrepresentant. LMU har ei ressursgruppe med representantar frå it, bibliotek, drift, AMU, SISOF og Seksjon for utdanning. Ressursgruppa har møte i forkant av LMU-utvalet sine to møter per semester. Hausten 2012 flytta HiSF inn i det nye Høgskulebygget. LMU har følgd opp innspel som har komme inn i samband med innflyttinga og den fyrste tida i bygget. Utvalet har drøfta innspel frå studenttorget, biblioteket og Studentparlamentet og følgt opp sakene som gjeld grupperomreservasjon, trivelege både inne- og uterom, luftkvalitet og røykesaka. 19

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetsprosessar... 2 Studentmedverknad... 2 Forankring i overordna planar... 3 Kvalitetshandboka... 3 Roller og ansvar i

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012

FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR 2012 Saksframlegg Dato Referanse 20.02.2012 2007/1092-1081/2012 Sakshandsamar Erik Kyrkjebø, tlf 57 67 62 85 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 12/6 Høgskulestyret 01.03.2012 FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGAR

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV.

NY LÆRARUTDANNING. PROFILERING AV FAGPORTEFØLGJE, SAMARBEID OG AKTIVITETSKRAV. Saksframlegg Dato Referanse 10.06.2009 2008/827-2749/2009 Sakshandsamar Dekan Rasmus Stokke / Studiedirektør Terje Bjelle Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/28 Høgskulestyret 17.06.2009 NY LÆRARUTDANNING.

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskulen i Sogn og Fjordane

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskulen i Sogn og Fjordane NOKUTs tilsynsrapporter Høgskulen i Sogn og Fjordane Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanninga Mars 2015 [NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonane. Dette gjer

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Seksjon for Vedtak i Opptaksnemnda27.06.13 Basiskriteria for vurdering av realkompetanse Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria for realkompetanse før dei

Detaljer

OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010

OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010 OU-utvalgets rapport Styremøte HSF 24.juni 2010 Åse Løkeland Rektor Høgskulen i Sogn og Fjordane gh Vi utforsker og utvikler - HSF et sted å lykkes Aktiv Kompetent Nær Landets mest fornøyde studenter Blant

Detaljer

RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET 2009-2010

RAPPORT OM UTDANNINGSKVALITET 2009-2010 OP HOGSKULEN i SOGN 0g FJORDANE Saksframlegg Dato 03.12.2010 Referanse 2010/1097-6025/2010 Sakshandsamar Kari Thorsen, tlf 57 67 61 41 Saksgang : Saksnr. Utval Møtedato V S 10/65 Høgskulestyret 16.12.2010

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Mål Roller og ansvar Utval og fora Viktige element i studiekvalitetsarbeidet Evaluering Studiekvalitet og læringsmiljø Institusjonen sin rapport

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET.

VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING AV OPPTAKSKAPASITET. Saksframlegg Dato Referanse 02.11.2009 2009/405-4695/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/55 Høgskulestyret 19.11.2009 VEDTAK OM STUDIEPROGAM 2010. REGULERING

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

SAK: Revisjon av Studentcharter

SAK: Revisjon av Studentcharter LMU møte 04/15 Arkivreferanse 15/073399-1 Ettersendelse av dokumenter til sak 21/15: SAK: Revisjon av Studentcharter Etter oppdrag frå LMU kjem her føreslag til ny utgåve av Studentcharteret. Arbeidsgruppa

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK

STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK Saksframlegg Dato Referanse 14.09.2009 2009/405-3970/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 09/42 Høgskulestyret 01.10.2009 STUDIEPROGRAM 2010-11. DRØFTINGSSAK

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rapport og planar (2011 2012)

Rapport og planar (2011 2012) Rapport og planar (2011 2012) Vedteke av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 1. mars 2012 2 Innhald Rapport 2011 Innleiing... 7 Sektormål 1. Universitet og høgskular skal tilby utdanning av høg internasjonal

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Vedtakssaker. Rapport om utdanningskvalitet 2015 - framlegg til utdanningsutvalet

Vedtakssaker. Rapport om utdanningskvalitet 2015 - framlegg til utdanningsutvalet MØTEINNKALLING Utdanningsutvalet Dato: 26.05.2016 kl. 9:00 Sted: Sogndal Arkivsak: 15/01263 Arkivkode: 012 Forfall meldast snarast til Bente Sønsthagen SAKSKART Side 10/16 16/00328-6 11/16 16/00381-2 Vedtakssaker

Detaljer

«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering

«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering «HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering Innledning HiSF-biblioteket gjennomførte i april 2014 en questback-undersøkelse blant alle faglærere

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Referat frå leiarmøte mandag 4.03.13

Referat frå leiarmøte mandag 4.03.13 Referat frå leiarmøte mandag 4.03.13 Tilstades: Åsel Løkeland, Terje Bjelle, Erik Kyrkjebø, Sara Osland, Wenche Fjørtoft (ref). Forfall: Eva Marie Halvorsen, Helge Hustveit 1. HMS Gunnar: ASF planlegg

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Rapport og planar (2010 2011)

Rapport og planar (2010 2011) Rapport og planar (2010 2011) Vedteke av Styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 28. februar 2011 Innhald Rapport 2010 Innleiing... 7 Sektormål 1. Universitet og høgskular skal tilby utdanning av høg

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015

20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015 20150223 Leiarmøte ved HiSF 23. februar 2015 Rom 2020: kl 10.00-10.20: HMS kl. 10.20-11.00: Forberedelse til styremøtet i UH-nett Vest 10.-11.mars Hvert av medlemmene av ledergruppen utarbeider et notat

Detaljer

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09)

Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09) Basiskriteria for vurdering av realkompetanse (vedtekne av Opptakskomiteen ved HSF, 03.07.08; oppdaterte 03.02.09) Søkjarar til høgskulen sine grunnar skal tilfredsstille dei rettleiande basiskriteria

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020

Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020 Vedteken av styret 17.06.15 Visjon for utdanningsområdet Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan der visjonen

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for utdanning

Strategi- og handlingsplan for utdanning Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015 2020 Drøftingsutkast 08.05.2015 Forankring i Strategisk plan 2014-2018 Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan

Detaljer

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2015/2016 1 Innhald 1:Innleiing... 3 2.1 Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet... 4 2.2 Etterutdanning:... 4 3:Vidareutdanning...

Detaljer

VS 14/7 Godkjenning av innkalling og sakliste VS 14/8 Godkjenning av referat frå førre møte

VS 14/7 Godkjenning av innkalling og sakliste VS 14/8 Godkjenning av referat frå førre møte Møteinnkalling Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom Foss : 09.04.2014 Tidspunkt: 13:15-15:15 Aud Marie Stundal - leiar Marte Bjørnstad Andressen - nestleiar Annicken Lindseth - medlem Morten André

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

"Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015

Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 "Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 Bakgrunn Mykje IT-relatert aktivitet innan offentlig sektor Raskt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende?

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Strategisk plan for FoU, HiB Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Mål for FoU i strategisk plan Forskings- og utviklingsarbeidet ved høgskulen skal møta behov i samfunns- og næringsliv regionalt

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR-

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Det teknisk-naturvitskaplege fakultet (legg inn på alle sidene.. 30.09.2009 INNHALD: 1. INNLEIING... 2 2. TIDSFRISTAR...

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer