FORORD. Nodeland, 7. juni 2011 Arbeidsgruppa for revidering av plan psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Nodeland, 7. juni 2011 Arbeidsgruppa for revidering av plan psykisk helse"

Transkript

1 PLAN FOR PSYKISK HELSE

2 FORORD Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. Dette omfatter utvikling av både følelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt evne til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet. Psykisk helse er avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet og langt mer enn fravær av sykdom. Kommunehelsetjenesteloven 1-1 og Sosialtjenesteloven 1-1 angir kommunens ansvar på henholdsvis helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendige og forsvarlige tjenester, være pådriver for samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre skal kommunen fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Et overordnet mål for kommunen er å iverksette tiltak som kan bidra til en bedre målretting av velferdsordningene. Songdalen kommune scorer lavt på levekårstatistikken. Årsakene til dette kan være mange og sammensatte, og vil derfor kreve et sett av sammensatte virkemidler. Å jobbe for å forebygge psykiske plager/lidelser og forbedre psykisk helse vurderes som et viktig virkemiddel. I gjeldende plan har vi valgt å ha sterkt fokus på det forebyggende perspektivet, noe som involverer alle aktørene i et lokalsamfunn. Lokaldemokrati, nærhet og lokalkunnskap gir de beste mulighetene for å få et individuelt tilpasset tjenestetilbud og sterk brukerinnflytelse. Lokal forankring legger også et bedre grunnlag for både forebyggende tiltak, rehabilitering og et tett samspill med familie og pårørende, der tjenestetilbudet ses i nær sammenheng med utviklingen av et levende lokalsamfunn. Det er viktig å sikre en helhetlig integrering av planen i kommunen. Helse- og sosiallovgivningen er innrettet slik at innbyggerne har lik rett til tjenestetilbud uavhengig av alder og type problem. Problemer knyttet til psykisk helse forutsetter tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Nodeland, 7. juni 2011 Arbeidsgruppa for revidering av plan psykisk helse 2

3 1. INNLEDNING Bakgrunn Lovgiving Sentrale krav og føringer Samhandlingsreformen Innhold og struktur i planen Kommunens arbeid med planen Teori og forskning Psykisk helse Helsefremmende og forebyggende perspektiv Kultur og helse Folkehelseperspektivet Brukermedvirkning Kartlegging PSYKISK HELSEARBEID MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Songdalen kommunes overordnede mål og strategier for psykisk helsearbeid TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Tverrfaglig samhandling Kultur og helse Folkehelseperspektivet Brukermedvirkning Barn og ungdom 0-18 (23) Helsesøstertjenesten/Helsestasjonen Fastlegene Tannhelsetjenesten Psykologtjeneste Barneverntjenesten Psykisk helsetjeneste Barnehagene Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Skolene Nav Kultur og fritid SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Overgang 18 år Voksne Helse Bolig Økonomi Arbeid, utdanning og aktivitet Sosialt fellesskap

4 3.8 Rus/psykiatri Oppfølging pårørende Spesialisthelsetjenesten Samarbeid frivillige lag og organisasjoner Tiltakstabell OPPSUMMERING EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN VEDLEGG 1 EKSISTERENDE TILTAK BARN OG UNGE VEDLEGG 2 - EKSISTERENDE TILTAK VOKSNE

5 1. INNLEDNING Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen (jf. rundskriv I-29/99 og I-30/99). I Plan for helse- og omsorgstjenester var området psykisk helse et av temaene. Fylkesmannen krevde at kommunen reviderte den delen som omhandlet psykisk helse og at det ble utarbeidet en selvstendig plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen. Første selvstendige Plan for psykisk helse ble vedtatt i kommunestyresak nr.104/05. Denne ble revidert og vedtatt av kommunestyret med gyldighet Planen skal være retningsgivende for det psykiske helsearbeid som utføres i kommunen, og er gjeldende Bakgrunn Lovgiving Det er nedfelt rammer for psykisk helsearbeid i lovgivningen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på dette feltet. Dette gjenspeiles i hovedsak i følgende lover: Lov om sosiale tjenester Lov om helsetjenester i kommunene Lov om psykisk helsevern Lov om pasientrettigheter Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Opplæringslova Lov om tannhelsetjenesten Lov om barnevernstjenester Lov om barnehager FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november Sentrale krav og føringer Planperioden for Opptrappingsplanen for psykisk helse gikk ut i 2008, og det understrekes fra sentrale myndigheter at psykisk helsefeltet vil ha høy prioritet fremover. De øremerkede tilskuddene er innlemmet i kommunens ramme. Det er en overordnet forutsetning at styrkingen av det psykiske helsearbeidet i kommunen skal representere en varig styrking av dette feltet, og at det ikke skjer nedbygginger når planperioden er over. Noen publikasjoner som legger føringer i forhold til kommunalt psykisk helsearbeid Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid, St.melding.nr. 47 Individuelle planer. Veileder til forskrift om individuell plan. IS Sosial- og helsedirektoratet 2005 Opptrappingsplan for psykisk helse (2008) Bedre føre var. FHI rapport 2011:1 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene IS

6 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene IS-1332 Det du gjør, gjør det helt NOU 2009: Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en desentraliseringsform som innebærer at sykehusene avlastes gjennom et bedre kommunalt og interkommunalt tilbud. Målet med reformen Målet med samhandlingsreformen er å flytte en større del av helsetjenesten ut i kommunene. Befolkningen skal kunne få flere spesialiserte tjenester i sitt nærmiljø. Samhandlingsreformen skal iverksettes fra Et sentralt punkt er at det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Kommunal medfinansiering Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene. Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Fast kontaktperson I reformen heter det Riktig tiltak på riktig nivå til riktig tid, og dette vil få betydning for hvordan man organiserer tjenestetilbudet rundt den enkelte bruker. I hovedsak bør pasienten behandles i sitt eget hjemmemiljø. Det forutsetter at der er en godt organisert tjeneste. Samhandlingsreformen legger opp til at de gruppene som har sammensatte behov for helsetjenester skal ha en fast kontaktperson. Fagpersonell Innføringen av samhandlingsreformen forutsetter at ansatte har kompetanse som kan møte utfordringene. Det innebærer bl.a. store utfordringer å få leger ansatt i sykehjem, og psykologer i den kommunale psykiske helsetjeneste. Videre legges det opp til å øke antall fastleger. Konklusjon For at reformen skal lykkes kreves: God forankring i politisk miljø og blant ledere og fagfolk i kommunen og i spesialisthelsetjenesten Tett interkommunal samhandling Spesialisthelsetjenesten må flytte mer kompetanse til kommunene slik at kompetansen i større grad følger pasienten. 1.2 Innhold og struktur i planen Vi har sett det formålstjenlig å ta med noe teori og forskning på spesifikke tema. Videre har vi gitt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og folkehelseperspektivet forholdsvis stor plass. Alt dette fordi vi vurderer det som et viktig bakgrunnsbilde for tiltaksdelen i planen. Planen er bygget opp om målgruppene: Barn og unge Voksne Innenfor det enkelte tjenesteområde har en lagt til grunn følgende vurderinger av tjenesten så langt dette er mulig og hensiktsmessig: Hvordan tjenesten er med på å 6

7 bidra til forebygging, mestring, behandling, tilrettelegging og rehabilitering for brukerne. Videre rammer for arbeidet slik som tilgjengelighet, samhandling, brukermedvirkning, faglig innhold i tjenesten, kunnskap og tillit og god ressursutnyttelse. (Jf. IS-1332 Veileder for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene; Sosial- og helse direktoratet). Det er viktig å se planen som et helhetlig og samordnet plandokument. Gjennom planprosessen har vi sett på hvordan kommunen i dag jobber med å fremme tverrfaglighet som forener de ulike fagperspektivene med utgangspunkt i et betydelig brukerfokus. 1.3 Kommunens arbeid med planen Revidert plan psykisk helse er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Gunn-Heidi Gabrielsen, enhetsleder kultur- og levekårsenheten - leder Reidun Mentzer, prosjektleder prosjekt Mestring, sekretær Astrid Endresen, brukerrepresentant Anne Karine Sollie/Marit Kleveland Hagen, ansattes organisasjoner Kari Kallhovd, ass. enhetsleder helse- og omsorgsenheten Magnhild Leire, ledende helsesøster Gunn Kjellevold, familieterapeut Ruth Føreland, fagleder psykisk helsetjeneste Siv K. Thorkildsen, veileder Nav Den politiske styringsgruppen for planarbeidet har bestått av: Gunvor Birkeland, leder Jan Erik Tønnesland Kjetil Dahle Skolefaglig rådgiver, barnehagefaglig rådgiver, fastlege, PPT og tiltaksveileder på Nav har vært invitert inn til dialog på to av arbeidsgruppens møter. Lag/foreninger og kommunale tjenesteenheter har vært invitert til å komme med innspill til planen, bl.a. via kommunens hjemmeside. Forslag til plan ble lagt ut til høring i perioden Det kom inn 4 høringsuttalelser. (Vedlagt). 1.4 Teori og forskning Psykisk helse Nest etter hjerte- og karsykdommer er psykiske lidelser av Verdens helseorganisasjon (WHO) anslått til i 2020 å være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning for begge kjønn på verdensbasis (St.prp.nr s.247). Annenhver nordmann trenger hjelp for psykiske problemer i løpet av livet (Folkehelseinstittutet.no/psykiske plager og lidelser). Den beste hjelpen bør finnes i kommunen(e), og være tilpasset hver enkelt. Dette kan gjøres gjennom for eksempel: Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester. Dette omfatter forebygging, vurdering, utredning, behandling og rehabilitering Bolig med tilstrekkelig bistand Meningsfylte aktiviteter, om mulig arbeidstiltak Nødvendig bistand til å delta i sosiale sammenhenger. 7

8 Definisjon av begreper: Psykisk helse Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. Dette omfatter utvikling av både følelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt evne til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet. Psykisk helse er avgjørende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet og langt mer enn fravær av sykdom. Psykiske plager Betegnelsen psykiske plager kan defineres som plager som kan gi høy symptombelastning, men ikke nødvendigvis så høy at de kan karakteriseres med diagnose. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til å identifisere risikogrupper og til å beregne måltall for forebyggende tiltak. Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose. Hyppigheten av betydelige psykiske plager er definert ved at man skårer over et visst nivå på en symptomskala. Psykiske lidelser Betegnelsen psykiske lidelser benyttes når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som for eksempel depresjon, ADHD, schizofreni eller bipolar lidelse. Psykisk helsearbeid betegner arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser i befolkningen, herunder også rusproblematikk. Arbeidet omfatter både helsefremmende arbeid, forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. Psykisk helsearbeid inkluderer tiltak både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. Psykisk helsevern er psykisk helsetjeneste på spesialisttjenestenivå Helsefremmende og forebyggende perspektiv En viktig satsing i opptrappingsplanen var bl.a. helsefremmende og forebyggende virksomhet for å hindre og motvirke utvikling av psykiske og psykososiale problemer. Det er allment anerkjent at tidlig kartlegging og forebygging kan gi store gevinster når man sammenlikner med ressursbehov på et senere tidspunkt selv om god dokumentasjon av effekt av slik satsing ennå er mangelvare. I folkehelseinstituttets rapport 2011:1 Bedre føre var er et av forslagene til tiltak å etablere en nasjonal enhet for evalueringsforskning og forskningsprogram. Helsefremmende arbeid betyr i følge verdens helseorganisasjon (WHO) å sette i gang prosesser som tar sikte på å gjøre folk i stand til øke kontrollen over og forbedre helsen sin. Det er sunnhetsorientert og innebærer å forsterke eller fylle på med positive faktorer som fremmer helse. Ottawa-chartret (WHO, 1986) trekker fram fem strategier i det helsefremmende arbeidet; bygge opp en sunn helsepolitikk, skape et støttende miljø, styrke lokalsamfunnets muligheter for handling, utvikle personlige ferdigheter og reorientere helsetjenesten. Forebyggende arbeid er problemorientert og defineres som reduksjon i sykdommer, skader, problemer, dødelighet og reduksjon av risikofaktorer. Forbygging deles i tre nivå der primærforebygging (nivå 1) handler om det som gjøres før problemet har oppstått, sekundærforebygging (nivå 2) handler om å identifisere risiko og bidra til at problemet 8

9 ikke utvikler seg blant grupper i faresonen, mens tertiærforebygging (nivå 3) handler om å hindre forverring av eksisterende problemer og opprettholde funksjonsnivå. En definisjon på forebygging versus behandling kan være: Forebygging er alle tiltak vi setter i verk før diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått. Behandling er alt vi setter i verk etter at diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått (FHI Rapport 2011:1) Kultur og helse Som del av et bakteppe for plan psykisk helse, er det relevant å fokusere på forskning på sammenhengen spesifikt mellom kultur og mental helse: En omfattende treårig studie utført ved Manchester Metropolitan University i 2008 om kulturens innvirkning på mental helse bekrefter det som ofte kommer fram i liknende studier på feltet (økt selvtillit, engasjement, og reduserte symptomer på depresjon). Studien viste følgende konkrete resultater om koblingen mellom kreativ aktivitet og mental helse: Det gir folk kapasitet og selvtillit til å se og gjøre ting annerledes Det skaper en kreativ flyt som involverer observasjon, dyp konsentrasjon og engasjement, og demper opplevelsen av smerte, sykdom og bekymring Det fører til forandring og "eudaimonisk" lykke. En langtidslykke skapt gjennom selvrealisering, mestring, økte forventninger til egen kapasitet, økt inspirasjon og motivasjon for læring og personlig vekst (www.miriad.mmu.ac.uk/investtosave/). Norske og svenske studier viser samme gevinster ved fokus på sammenhengen mellom kultur og helse. Noen ganger kan kunsten bidra til å avmystifisere psykiske lidelser ved å skape forståelse for at det sårbare er et generelt menneskelig trekk, og at grenseoppgangen mellom det normale og det unormale ikke er noe som er gitt en gang for alle. Så langt det er mulig, bør ansatte i kommunen stimulere og støtte mennesker med psykiske lidelser til å delta i ordinære kulturaktiviteter. Parallelt bør man også nytte kulturtiltak i det psykiske helsearbeidet. Det bør utvikles kunnskap og kompetanse på hvordan dette kan tilrettelegges. Planlegging bør foregå i samarbeid mellom ulike enheter og med blant andre brukerorganisasjoner/brukere, frivilligsentral, frivillige organisasjoner og ikke minst enkeltpersoner som gjerne kan være profesjonelle kunstnere Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeid omhandler hele befolkningen, fra å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, til å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner. Med en ny folkehelselov etableres det et fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Dette innebærer å ha god oversikt over helseutfordringene som er i Songdalen kommune, og å gjennomføre et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid både i og utenfor helsetjenesten, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Gjennom lovforslaget legges det opp til bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet bør være et viktig element i det samlede helsefremmende arbeidet i alle kommuner. Fysisk aktivitet av moderat intensitet vil gi mange en betydelig helsegevinst. Relativt moderat trening reduserer angst og depresjon og bedrer mental velvære generelt. Dette understreker betydningen av å styrke tiltak som tar sikte på å fremme en mer systematisk bruk av fysisk aktivitet også i psykisk helsearbeid (IS-1405). 9

10 1.5 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste eller tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjenesten eller tiltaksutformingen. En slik arbeidsform kan sies å være et virkemiddel for å oppnå bedre tjenester samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi. Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister og skape bedre tjenester. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess. Brukermedvirkning trengs på alle nivåer og i alle tjenester i kommunen. Individuell plan (IP) er en viktig form for brukermedvirkning på individnivå. Intensjonen er at IP skal fungere som en sektorovergripende og koordinerende plan på tvers av tjenester, etater og forvaltningsnivåer. I tillegg til å bidra til samordning og koordinering av tjenestene, er IP et verktøy for brukermedvirkning. IP er et særlig godt verktøy for å ivareta samarbeid og god planlegging ved sentrale overganger, som for eksempel fra barn og ungdom til voksen. IP danner også grunnlaget for samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste på individnivå. I Songdalen har vi (pr. februar 2011) 37 aktive IP. Alle som skal jobbe med individuell plan får opplæring, og kommunen har egen koordinator for dette arbeidet. Songdalen kommune har utarbeidet et mandat i forhold til rollen som systemansvarlig for IP og kontaktperson koordinerende enhet. Dette er lovpålagte oppgaver og utarbeidet i tråd med gjeldende lovverk. Rollen er organisert under tjenestesjef og er dermed gjeldende for alle enheter i kommunen. 1.6 Kartlegging Nasjonalt Generelle nøkkeltall fra Statistisk sentralbyrå pr. januar 2011 tilsier at prosent på landsbasis har psykiske problemer. Rapport 2011:1 fra folkehelseinstituttet: I 2009 var det over personer som mottok uføreytelser, inkludert tidsbegrenset uførestønad. Blant de som mottok uføreytelser var det i % som hadde en diagnostisert psykisk lidelse, psykisk utviklingshemming unntatt. En stor gruppe sysselsatte er også til enhver tid sykemeldt, og dette gjaldt nær personer pr. 30. juni Depressiv tilstand står for den største andelen av de tapte årsverkene, og mange tapte årsverk er knyttet til akutt stress og psykiske symptomer. Uføretrygd for psykiske lidelser innvilges i gjennomsnitt ved 46 års alder, mot 55 år ved muskel- og skjelettlidelser og 53 år ved andre lidelser. Psykiske lidelser forårsaker derfor flere tapte arbeidsår enn noen annen diagnosegruppe. Det er videre dokumentert at depresjoner henger sammen med økt dødelighet. Depresjon øker også dødeligheten for kroppslige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Årsakssammenhengen er sammensatt og omfatter blant annet helserelatert atferd. Lokalt Det har ikke vært foretatt lokal kartlegging, men det er grunn til å tro at de nasjonale undersøkelsene og tallene også er representative for Songdalen kommune. Målsetting framover er på årlig basis å gjennomføre lokal kartlegging ved legesenteret og aktuelle fagenheter, for å kunne tilpasse tjenesetetilbudet til behovet lokalt. 10

11 2. PSYKISK HELSEARBEID MÅL OG STRATEGIER 2.1 Nasjonale mål og strategier Forebygging er et førende prinsipp i forslaget til ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Skal vi få til en forebyggingskultur, må vi se lengre enn selve helsevesenet. For i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet (Bedre føre var. FHI rapport 2011:1). Tidlig innsats overfor utsatte barn og familier er av stor betydning for å gi barn stabile og trygge rammer for utvikling og vekst. Departementene har derfor som mål at barn og unge skal få helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Tiltak bør ligge på et lavest mulig nivå. (NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt). 2.2 Songdalen kommunes overordnede mål og strategier for psykisk helsearbeid Det psykiske helsearbeidet i kommunen kan forankres i kommuneplanens visjon om å sikre innbyggerne i hele Songdalen best mulige levekår og utviklingsmuligheter: Songdalen for livskvalitet. I Songdalen kommune skal vi ha: Fokus på å møte enkeltindividets behov og ressurser Fokus på forebyggende arbeid Fokus på tidlig innsats/intervensjon barn og unge Fokus på totalsituasjonen til innbyggerne på feltene helse, økonomi, bolig, arbeid, utdanning og aktivitet, sosialt felleskap, kultur og helse. Noen kommunale delplaner Økonomiplan m/ handlingsprogram Plan psykisk helse Rusplan Plan for helse- og omsorgtjenester Kulturplan Boligsosial handlingsplan. 3. TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Songdalen kommune arbeider med en rekke tiltak i, og i samarbeid mellom, de forskjellige enheter for å nå de kommunale mål. Allerede eksisterende tiltak er samlet som eget vedlegg. Nye tiltak som foreslås er beskrevet i de etterfølgende punkter, samt i tiltakstabellen (pkt. 3.12). Tall foran det enkelte punkt viser til tilsvarende tiltaksnummer i tabellen. 3.1 Tverrfaglig samhandling Dette planarbeidet har bidratt til en konstruktiv utviklingsprosess for partene. Vi har hatt oppklarende, gode diskusjoner og tverrfaglige utvekslinger, som har ført oss et betydelig skritt i riktig retning. Felles mål er å ha respekt for hverandres tjenester, utfylle hverandre til det beste for brukerne og ha et godt, konstruktivt samarbeid. Dette vil styrke arbeidet med å sikre god kvalitet i tjenestene og individuelt tilpasset oppfølging av den enkelte bruker. 11

12 Nytt tiltak (1) TINT (Tidlig intervensjon barn og unge). Målgruppen er risikoutsatte familier med barn. Målsettingen er at tjenestene har fokus på barnet og identifiserer risikofaktorer og hjelpebehov og at det iverksettes tiltak overfor barnet så tidlig som mulig. TINT skal sikre at tjenestene har rutiner som sikrer dette. 3.2 Kultur og helse (Jf. pkt.1.4.3) Kultur- og levekårsenheten har initiert tiltak ut fra koplingen kultur-helse, og forslag til nye tiltak følger nedenfor og i tiltakstabellen. Tema som foreslås bringes inn i tverrfaglige fora voksne/barn og unge. Tiltakene er begrunnet ut fra kulturens effekt beskrevet under pkt Nye tiltak (2) Oppgradering av gamle Helsehuset/gymsal gamle SUS til Kulturarena (3) Fiske-/friluftsaktivitet (4) Brosjyre samt velkomstbrev til nye innbyggere. Målsetting: Gjøre det enklere for innvandrere og nyinnflyttede å orientere seg i kultur- og organisasjonslivet (5) Lese-/skrivegruppe for psykisk syke. Målsetting: Mestring, oppdage egne evner, tørre å vise seg (6) Samarbeidsforestilling med kulturskole og Birkelid. Målsetting: Integrering, mestring, mer allsidig synliggjøring av kultur (7) Prosjekt for risikogrupper blant barn og unge. Målsetting: Forebygge ungdomsproblemer. Læring og aktivitet i kombinasjon. Risikoutsatt ungdom kobles sammen med lag og foreninger og aktiviteter 3.3 Folkehelseperspektivet (Jf. pkt ) Ledende helsesøster er kommunens folkehelsekoordinator og har knyttet til seg en tverretatlig arbeidsgruppe. Fokus er fysisk aktivitet som et virkemiddel i psykisk helsearbeid. Nye tiltak (8) Aktivitet på resept for barn og ungdom (9) Skatepark (10) Turstier (11) Fokus på tiltak i organisasjonen for kommunens ansatte 3.4 Brukermedvirkning (Jf. pkt.1.5) I Songdalen kommune har vi fokus på brukermedvirkning. Denne sikres gjennom eksisterende tiltak (jf. vedlegg), samt nytt tiltak som følger; Nytt tiltak (12) I Songdalen kommune er det under planlegging å lage et system for mer formalisert brukerdialog i form av brukerutvalg, dialogmøter, og temanettverk. Sistnevnte er i samarbeid med NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) og UIA (Universitetet i Agder) 12

13 3.5 Barn og ungdom 0-18 (23) Psykiske vansker er et utbredt helseproblem blant barn og unge. I Norge har prosent av barn og unge psykiske vansker. Man antar at mellom fire og syv prosent av barn mellom fire og ti år trenger behandling for psykiske lidelser. Noen vil trenge behandling i spesialisthelsetjenesten, men mange vil, og kan, få hjelp i kommunene. Barn og unges psykiske helse påvirkes av forhold som fremmer eller hemmer god psykisk helse. Disse forholdene finnes både i barnet/ungdommen selv, i familien og i samfunnet. Godt psykisk helsearbeid for barn og unge krever helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunene. Forebyggende arbeid i skoler, barnehager og andre oppvekstarenaer er spesielt viktig. Kommunens overordnede oppgaver er å: Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer Gjennomføre forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører når det er behov for det (IS-1405). Barn og unge i risikosonen Enkelte grupper av barn og unge defineres som risikogrupper. Med det menes at psykiske vansker og lidelser kan oppstå hyppigere i disse gruppene enn hos andre barn og unge. Det er viktig å identifisere barn i disse gruppene for å kunne forebygge og hindre utvikling av langvarige vansker eller lidelser. Noen eksempler på risikogrupper er: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i fattige familier Barn og unge i minoritetsgrupper, herunder seksuelle minoriteter Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemninger Ungdom med atferdsproblemer eller involvert i vold og kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner. Alle som arbeider med barn og unge har et ansvar for å identifisere barn i risiko og sørge for at de som trenger det får den nødvendige hjelp og oppfølging Helsesøstertjenesten/Helsestasjonen Helsestasjons- og skolehelsetjenestens oppgaver i forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge er blant annet å: Være et sted der barn, unge og foreldre kan komme med sin bekymring eller sine problemer Styrke og støtte gravide og sped- og småbarnsforeldre i foreldrerollen Drive nettverkskapende og annet psykososialt miljørettet arbeid Observere og styrke samspill og tilknytning mellom foreldre og barn Oppdage psykiske vansker og risikofaktorer på et tidlig stadium Bidra til tidlig intervensjon når vansker avdekkes Bidra til å fremme skoleelevers læringsmiljø Delta i og koordinere samarbeid med andre instanser i og utenfor kommunen (IS- 1405). Helsesøstertjenesten ønsker å tilby de samme tjenestene til alle de kommunale skolene, og det er den enkelte skolen som avgjør om de tar i mot tilbudet. 13

14 Helsestasjonen er et tilbud til alle barnefamilier, og er derfor en viktig arena for tidlig innsats. Dette ivaretas gjennom eksisterende tiltak, samtidig som vi ser at vi kan styrke innsatsen på følgende områder: Nye tiltak: (13) Innføre verktøy for screening av deprimerte småbarnsmødre for å kunne tilby adekvat hjelp på et tidlig tidspunkt (1) Delta i tverrfaglig gruppe med målsetting tidlig intervensjon barn og unge (TINT) Fastlegene Fastlegens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: Foreta somatisk utredning for å avdekke eventuelle sammenhenger mellom fysiske og psykiske symptomer Utrede psykiske vansker i samarbeid med psykisk helsevern for barn og unge Henvise til videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten og psykisk helsetjeneste i kommunen Iverksette og følge opp behandling, inkludert medikamentell behandling Koordinere medisinske tiltak, delta i tverrfaglig samarbeid, herunder ansvarsgrupper og samarbeid om individuell plan Utøve helsestasjons- og skolelegefunksjonen i tråd med legenes rammeavtale om offentlig allmennlegearbeid. Eks: Skolelegen deltar på et opplegg for forebygging i forhold til rus/psykisk helse for 8. klasser. For å ha oversikt over utfordringene i kommunen vedrørende psykisk helse skal fastlegene gjennomføre: Nytt tiltak: (14) Årlig kartlegging og registrering av psykisk helse problematikk Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten har ansvar for å drive oppsøkende virksomhet, forebygging og behandling rettet mot alle barn og unge fra 0 (3) til 18 år. Tannhelsetjenesten kan dermed på et tidlig stadium oppdage omsorgssvikt som kan føre til psykiske vansker hos barn. Eksempelvis kan seksuelt misbruk eller spiseforstyrrelser manifestere seg oralt. Det kan også være viktig å innlemme tannhelsetjenesten mer aktivt i det tverrfaglige behandlingstilbudet som gis til barn og unge med psykiske vansker, da det i enkelte tilfeller kan være behov for individuelt tilpassede forebyggende tiltak og behandlingsstrategier Psykologtjeneste Psykologer kan styrke kunnskapsutvikling innen psykisk helse ved blant annet å formidle psykologisk kunnskap til beslutningstakere, kommunetjenestene og brukere. De kan arbeide med forebygging via tidlig identifikasjon av skjevutvikling og psykiske vansker, utredning og iverksetting av tiltak. Vi ser behov for å kunne ha denne ekspertisen i kommunen. Nytt tiltak (15) Songdalen kommune vurderer å søke tilskudd til Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. 14

15 3.5.5 Barneverntjenesten Barneverntjenestens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: Ta i mot bekymringsmeldinger Undersøke grunnlaget for bekymringen Sette i gang forebyggende hjelpetiltak for barnet og familien. Eksempler på hjelpetiltak er barnehage, besøkshjem og avlastningstiltak i hjemmet og andre foreldrestøttende tiltak. Barnet kan også gis anledning til å bo utenfor hjemmet i kortere eller lengre tid Fremme sak om omsorgsovertakelse i tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner ikke kan gi barnet tilstrekkelig omsorg Delta i tverrfaglig samarbeid, herunder ansvarsgrupper og arbeid med individuell plan Tilby barn som mottar tiltak fra barnevernet når de fyller 18 år hjelp fram til de er 23 år Barneverntjenesten har ansvar for å gi råd og veiledning i saker som omhandler bekymring om barns levekår. Nytt tiltak (1) TINT gruppen (Tidlig intervensjon barn og unge) Psykisk helsetjeneste Primær brukergruppe for psykisk helsetjeneste er personer over 18 år. Denne tjenesten omtales grundigere under pkt For å oppnå tidlig intervensjon i forhold til barn og unge er det viktig at de som primært jobber med voksne også har fokus på denne gruppen. Nye tiltak (16) Samarbeider med barnehagene gjennom råd og veiledning (1) Deltar i tverrfaglig gruppe tidlig intervensjon barn og unge (TINT) (17) Har oppnevnt egen barnefaglig ansvarlig i tjenesten Familiesenteret Formålet med familiesenteret er å bidra til å fremme egen mestring i barnefamilier ved å frigjøre familiens egne ressurser. Særskilt målgruppe for familiesenteret er familier med sammensatte problemer. Familiesenteret: Skal ha et særlig fokus på psykososiale problemer i familien Skal være tverrfaglig sammensatt av medarbeidere med ulik fagbakgrunn Samarbeider med 1. og 2. linjetjenesten i den grad det er nødvendig Baserer sitt arbeid på et overordnet systemteoretisk faglig prinsipp og en sirkulær tankegang med fokus på bevisstgjøring om relasjoner/roller og familiehistorie. Systemisk tenkning og familieterapi understreker viktigheten av samspillet i alle individets nettverk og sammensatte historie. For å styrke arbeidet med tidlig intervensjon foreslås følgende nye tiltak: Nye tiltak (18) Delta på informasjonsmøter i barnehagene (1) Delta i tverrfaglig gruppe tidlig intervensjon barn og unge (TINT) 15

16 3.5.7 Barnehagene Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet (Rapport FHI). Barnehagen vil i mange tilfeller være den instansen som tidligst kan fange opp foreldre med psykiske vansker/lidelser og reaksjoner hos barnet. Det kan være vanskelig å vite hva som er hva, og personalet i barnehagene bør få opplæring i, og kunnskap om, dette temaet. Nytt tiltak (19) Psykisk helsetjeneste bidrar med informasjon og veiledning i fastsatte møter/ved behov Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT s oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: Gi råd til elever, foreldre og skoler om utvikling, opplæring, oppdragelse og ulike utfordringer i barnehage- og skolesammenheng Gi sakkyndige råd om elever/førskolebarn som har behov for spesialundervisning Gi sakkyndige råd angående opplæringslovens kapittel 9a som omhandler det psykososiale miljøet på skolen Fange opp bekymring og eventuelt kontakte andre instanser for bistand Delta i tverrfaglig samarbeid ved deltakelse i systemmøter på skolene, og i Tverrfaglig team (TFT) møter i skoler og barnehager Skolene Skolens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: Være arena for forebyggende og helsefremmende tiltak Legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø Se barn og unge som viser en bekymringsfull atferd, og melde bekymringen videre til rette vedkommende Tilrettelegge undervisningstilbud for barn med særskilte behov Samarbeide med elever og foreldre og andre aktuelle kommunale instanser om utforming av skolemiljøet Delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser Undersøke og varsle, eventuelt gripe inn, overfor mobbing, diskriminering, vold og rasisme På alle skolene er det tverrfaglige team (TFT). Spesielle opplegg i forhold til psykisk helse gjennomføres i samarbeid med helsesøstertjenesten. I tillegg har også miljøterapeuter og sosiallærere i skolen fokus på dette. Skolene opplyser at de ser utfordringer i forhold til kunnskap om psykisk helse, og ønsker derfor å innhente dette. Nytt tiltak (19) Råd og veiledning til skolene i forhold til tematikk psykisk syke foreldre. 16

17 Nav Formålet med sosialtjenesteloven er blant annet å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling, og å forebygge sosiale problemer. For å oppfylle dette formålet kan sosialtjenesten yte økonomisk stønad eller iverksette andre støttetiltak. Ved vurdering av hjelpebehovet har sosialtjenesten rett og plikt til å foreta en konkret individuell vurdering, og legge vekt på hensynet til at barn skal ha en så normal oppvekst som mulig. Sosialtjenesten bør ha rutiner som sikrer at barn av tjenestemottakere blir ivaretatt, samt gis nødvendig oppfølging og eventuelle tiltak. Sosialtjenesten skal ta stilling til barnas behov når familiens økonomiske situasjon skal vurderes. Tjenester og ytelser etter sosialtjenesteloven skal ligge på et forsvarlig nivå, og hensynet til at barna skal ha en så normal oppvekst som mulig må tillegges vekt. Når barnefamilier lever under svært vanskelige økonomiske forhold, preger dette barnas oppvekstvilkår, og det kan bidra til å gjøre oppveksten vanskelig. Det kan være godt forebyggende arbeid for barn å sørge for at disse familiene er i stand til å gi barna tryggere materielle vilkår. Barn må sikres en trygg oppvekst og gis muligheter til å delta i aktiviteter, selv om foreldrene har en vanskelig økonomisk situasjon (IS-1405). For å forbedre muligheten for tidlig intervensjon, foreslås følgende: Nye Tiltak (20) Nav Songdalen søker i 2011 om midler til bekjempelse av barnefattigdom (1) Deltakelse i TINT (tverrfaglig gruppe tidlig intervensjon) (17) Barnefaglig ansvarlig i tjenesten Kultur og fritid Barn og ungdom har behov for å delta i aktiviteter også utenom skoletid. Deltakelse i positive fritidsaktiviteter kan gi barn og unge opplevelse av mestring, og å bli inkludert i et fellesskap. I helsefremmende og forebyggende arbeid er gode og trygge møteplasser av stor betydning. Det organiserte fritidstilbudet I kommunen er det et rikt og variert fritidstilbud innenfor rammen av lag, foreninger og menigheter både i øvre og nedre del av kommunen. Det vil være viktig med et godt samarbeid mellom frivillige lag/foreninger og kommunens tjenesteapparat, både for å fange opp ungdom i risikosonen, men også for å få et godt og variert tilbud til ungdomsgruppa. Songdalen kommune bidrar med kulturmidler til lag og foreninger. Det kan være hensiktsmessig både for kommunen og frivillig sektor å inngå mer forpliktende samarbeidsavtaler. For å utløse frivillig innsats kreves ofte at de frivillige oppgavene er konkrete mht. innhold og omfang. Avtaler gir forutsigbarhet for alle involverte. For å få til et godt og inkluderende miljø vil det i noen tilfeller være ønske om større kunnskap om psykisk helse hos lag og foreninger: Nye tiltak (21) Tilbud om informasjon og veiledning om psykisk helse til lag og foreninger (22) Kommunen vil samarbeide aktivt, både formelt og uformelt, med frivillige lag, foreninger, menigheter og andre for å forsterke kultur- og fritidstilbudet i kommunen 17

18 SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Songdalen kommune satser på forebyggende tiltak for barn og unge og har derfor opprettet et 3-årig prosjekt med SLT-koordinator. Kommunen ønsker gjennom denne tjenesten å få en mulighet til å fange opp barn og ungdom som ofte ikke selv ber om hjelp, og som heller ikke deltar i det organiserte fritidstilbudet. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) skjer innenfor rammen av en interkommunal kriminalitetsforebyggende plan mellom Søgne/Songdalen kommuner og lensmannskontoret. SLT skal bidra til en forpliktende og god samordning av tiltak som virker kriminalitetsforebyggende, rusforebyggende og som reduserer utvikling av psykiske problemer og atferdsproblemer blant barn og unge. Det interkommunale samarbeidet i Knutepunkt Sørlandets kriminalutvalg fokuserer på samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), og om ruspolitiske handlingsplaner, undersøkelse av rusvaner blant ungdom samt gjeng- og dropoutproblematikk. Innenfor rammen av det interkommunale samarbeidet i kriminalutvalget i Knutepunkt Sørlandet er det gjennomført en rusundersøkelse i ungdomskolenes 10. klassetrinn. I Songdalen gjennomføres årlige rusundersøkelser blant ungdom i 9. og 10. klasser. SLTkoordinator innkaller til foreldremøter for å gjennomgå resultatene. Kjernegruppe er et kriminalitetsforebyggende tverrfaglig samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste, barnevern, SLT-koordinator, politiet og eleven m/ foresatte. SLTkoordinator ønsker også å kartlegge behov/interesse for starte kjernegrupper på de øverste trinnene i barneskolen (11-12 år). Ungdomshuset er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak innenfor rammen av SLTarbeidet. Ungdomshuset er et rusfritt, ungdomsstyrt tilbud. Målsetting er at ungdomshuset skal være åpent mandag til torsdag fra etter skoletid og fram til ca. kl SLT-koordinator drøfter med elevrådene på de enkelte skoler hva de ønsker ut av Ungdomshuset. Hun vil undersøke hvem som eventuelt kan avholde kurser, samt ønsker å opprette et strukturert samarbeid med Speideren. SLT-koordinator har kontakt med frivilligsentralen i forhold til et samarbeid om å gi unge mødre med innvandrerbakgrunn en innføring i norsk system og kultur. Tilbudet ønskes utvidet til å kunne tilby ulike kurs og aktiviteter, samt med utvidet åpningstid. Ungdomshuset lånes også ut til frivillige organisasjoner i kommunen. Hver sommer tilbys utvalgte ungdommer jobb i 2 uker. Dette fordi en vet at sommeren er en tid hvor mange ungdommer har sin debut med rusmidler, det er ofte lite kontroll fra voksne både på dag- og kvelds-/nattestid. Nye tiltak (1) Deltar i TINT gruppe (23) Jentegruppe for sosial kompetanse (24) Øvrig miljøarbeid barn og unge. En stor battle-festival hvor tiltaket retter seg mot alle ungdommer i Knutepunkt Sørlandet-kommunene. Første festival ble avholdt i april 2011 i Vennesla. Arrangementet var vellykket, og tanken at festivalen skal bli en årlig begivenhet, og at alle kommunene hvert sitt år har ansvar for tilsvarende arrangement i sin kommune. Songdalen kommune vil muligens ha ansvar for arrangementet i

19 3.6 Overgang 18 år For ungdom som er inne i et hjelpe-/behandlingsapparat er det viktig å sikre overgangen ved myndighetsalder, da ansvarsområdene i hjelpeapparatet hovedsaklig deles opp i barn og unge, og voksne over 18 år. Kontakt mellom Nav, psykisk helsetjeneste og oppfølgingstjenesten på videregående skole er også vesentlig for å hindre at ungdom faller utenfor skole- og jobbsystemene. Etablering av Nav Songdalen 2010 kan, sammen med opplæring og informasjon satt i system mot bedrifter, styrke dette samarbeidet Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende. Det foreslås derfor: Nytt tiltak (25) Forbedre rutiner for å sikre en smidigere overgang mellom disse nivåene 3.7 Voksne I det forebyggende arbeidet bør kommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot grupper og enkeltpersoner som lever med risiko for, eller er i ferd med, å utvikle psykiske lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp tilbys så tidlig som mulig for å hindre at problemene utvikler seg. Eksempler på risikofaktorer er både generelle vansker som mangel på bolig, mangel på arbeid, dårlig økonomi, og marginalisering som følge av personlige og sosiale belastninger. Andre former for belastninger som kan bidra til utvikling av psykiske problemer er det å ha vært utsatt for tortur, vold, overgrep, tap eller andre traumer. Flyktninger og mennesker med innvandrerbakgrunn kan være ekstra sårbare for påkjenninger hvis de mangler nettverket sitt. Fokusområder både med hensyn til forebygging og ivaretakelse av de som er syke er; helse, bolig, økonomi, arbeid og utdanning, aktivitet og kultur, og sosialt fellesskap. Tjenestene ytes primært av følgende enheter: Nav, kultur- og levekår og helse- og omsorg. Alle som bor i kommunen, også pårørende etter samtykke fra bruker, kan søke om vanlig hjemmesykepleie, hjemmehjelp, psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie, personlig assistent, støttekontakt, oppfølging i bolig for å mestre et boforhold, dagsentertilbud og aktiviteter for å bedre sin psykiske helse Helse Psykisk helsetjeneste voksne har følgende hovedmål: Brukere av tjenester knyttet til psykisk helsearbeid opplever seg ivaretatt og får den støtte og hjelp de trenger. Delmål Integrere mennesker med psykiske lidelser i nærmiljøet Bedre livskvaliteten til mennesker med psykiske lidelser Bidra til mest mulig selvstendig og selvhjulpen tilværelse Behandlingstilbud med tilfredsstillende kvalifikasjoner hos fagpersonene Ha fokus på flyktninger og innvandrere som kommunen har forpliktet seg til å integrere i Songdalen kommune Behandlingskapasitet til å møte innbyggere med psykiske lidelser slik at de får mulighet til å leve, utvikle seg og bli friske i sitt eget miljø. Avdelingen jobber med; kriser og livsproblem, redsel og angst, sorg og depresjon, psykose, utbrenthet og avhengighet. Psykiske helsearbeidere i kommunen jobber for å 19

20 samkjøre tjenester og jobber aktivt med ansvarsgrupper for individuell brukeroppfølging inn mot fastlegene, og andre i 1. og 2.linjetjenesten. Nye tiltak (26) KIB kurs (Kurs i mestring av belastning). Psykisk helsetjeneste vurderer oppstart av kurset i forhold til kommunens egne ansatte. Målgruppen er personer som ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger knyttet til både arbeid og privatliv. Kurset er basert på kognitiv atferdsteori. Kurset går over 10 kurskvelder á 2,5 timer med maks. 12 deltakere (27) Kompetanseheving. Songdalen kommune ved Psykisk helsetjeneste/familiesenter, i samarbeid med Vennesla og Søgne kommuner, skal delta i et 2-årig opplæringskurs med oppfølging fra RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Helse- og omsorgsenheten Når personer med psykiske lidelser blir eldre, blir ofte hjelpebehovet mer helhetlig og sammensatt. De kan ha behov for bistand og tilrettelegging i de daglige gjøremål som personlig hygiene, mat og praktisk bistand. Trygghet og tilhørighet blir om mulig enda viktigere enn tidligere i livet. Alderdommen medfører for mange mennesker store tap som det å miste ektefelle og venner. I tillegg får man ofte tilleggsplager som hemmer god livskvalitet. Mennesker med psykisk utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske lidelser enn normalbefolkningen. Allment antas i dag at mennesker med lett psykisk utviklingshemming har doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemming har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn det vanlige. Samhandlingsreformen, og Områdeplan rehabilitering i Agder innebærer nye, utfordrende oppgaver for kommunen. Det er bl.a. store forventninger fra helseforetaket om at brukergruppen psykose og rusavhengighet får mye av oppfølgingen i egen kommune, og at denne brukergruppen er sterkt økende. Kommunene har ansvar for å gi generelle, tilpassede tjenester til befolkningen, inklusive personer med kronisk psykose. For å imøtekomme dette behovet på en bedre måte fremover, og for å bedre ivareta brukere av helse- og omsorgsenheten iverksettes fra 2011 nye tiltak. Nye tiltak (28) Kompetanseheving innenfor faget psykisk helse generelt og spesielt i forhold til personer med psykisk utviklingshemming (29) Fokus på psykisk helsekompetanse ved rekruttering av ansatte (30) Fokus på fysisk aktivitet på gruppe- og individnivå (31) Kompetanseheving innenfor faget psykisk helse/rus i hjemmetjenesten for god oppfølging av LAR brukere Bolig Etter Lov om sosiale tjenester 3-4 skal sosialtjenesten i kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Etter Lov om sosiale tjenester 4-2, a-d og 4-3 har bruker rett på nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo. I 4-1 hjemles rett til råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer. 20

21 De boformer vi har i kommunen er følgende: Omsorgsbolig, forsterket botilbud, sykehjem, treningsbolig. Psykisk helsetjeneste disponerer 7 boliger til personer som trenger et botilbud pga. sin psykiske helse. Nav disponerer to boenheter for vanskeligstilte innen flyktning- og sosial. Kommunen har et prosjekt for boligsosial tilrettelegging der målet er: En helhetlig boligsosial plattform for en kostnadseffektiv og brukerorientert boligforvaltning. Et tilrettelagt bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte innen sosial- og flyktningtjenesten Økonomi En akseptabel økonomi er forutsetningen for et selvstendig og verdig liv. Økonomiske bekymringer kan lett forverre brukerens situasjon. Etter opprettelsen av NAV Songdalen i 2010, er det blitt mulig å tenke mer helhetlig og samordnet i forhold til statlige og kommunale virkemidler. Dette gir oss muligheten til å jobbe mer forebyggende og bli mer effektive i arbeidet med kommunens innbyggere Arbeid, utdanning og aktivitet Arbeid Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i vårt samfunn. Lønnet arbeid har vesentlig Betydning for den enkeltes økonomi og bidrar til innflytelse og uavhengighet. Mestring, selvtillit og selvrealisering er i stor grad knyttet til arbeid. I tillegg til Navs tilbud vil det være behov for å utvikle særskilte, kommunale arbeidstiltak for mennesker med psykiske lidelser. Det er nødvendig å ha en rekke arbeidsoppgaver som kan tilbys som tilrettelagt kommunalt arbeid og gi mennesker med variabel funksjon muligheten til å yte det de mestrer. I tillegg til eksisterende tilbud, trenger vi flere. Nytt tiltak (32) Inn på tunet/grønn omsorg. Dette tiltaket ønskes videreutviklet på tvers av målgrupper og alder Utdanning Lov om voksenopplæring har som målsetting å bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. Stat, fylkeskommune og kommune har alle ansvar for voksenopplæringstilbud. Birkelid læringssenter m/ spesialundervisning, og kvalifiseringsbasen i Søgne (interkommunalt samarbeid) gir tilbud som beskrevet ovenfor Sosialt fellesskap Mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan mangle grunnleggende sosiale og praktiske ferdigheter som er nødvendig for å greie seg i samfunnet. Noen har ikke utviklet tilstrekkelige ferdigheter, andre kan ha mistet dem for eksempel på grunn av langvarige institusjonsopphold. Sosial samhandling og praktiske ferdigheter er nødvendig for å kunne greie seg i arbeid. Dette er ferdigheter som kan trenes. Denne typen trening er et kommunalt ansvar etter sosialtjenesteloven. 21

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer