Botreningssenteret Bergen kommune. Rapport nr Prosjekt Overgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Botreningssenteret Bergen kommune. Rapport nr 1-2012. Prosjekt Overgang"

Transkript

1 Botreningssenteret Bergen kommune Rapport nr Prosjekt Overgang Erfaringer og resultater fra prosjektarbeid

2 Innhold 1. Innledning - Prosjekt Overgang i et nøtteskall Bakgrunn for prosjektet - trekk ved rusfeltet... 4 Rusreformen... 4 Forskjellige forståelser, forskjellige tjenester... 5 Om tjenestetilbud... 7 Spesialisthelsetjeneste... 7 Kommunale tjenester... 8 Frivillige, ideelle og private Sårbare overganger... 9 Arbeidsfordeling Våre erfaringer om arbeidsfordeling Bolig Ensomhet og sosial ekskludering Våre virkemidler Boligsosialt oppfølgingsarbeid To evalueringssamtaler med deltakere Ettervernstelefon Nettside Formidling Nettverk av kompetanse DEL SAMARBEID I RUSFELTET masteroppgave om fagpersonenes opplevelser Sammendrag LITTERATUR Offentlige dokumenter:

3 1. Innledning - Prosjekt Overgang i et nøtteskall Prosjekt Overgang har vært et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kommune, Askøy Blå Kors Klinikk, Nubbebakken, Frelsesarmeens Rusomsorg i Bergen, Kirkens Bymisjon i Bergen, Røde Kors i Bergen og brukerne. Prosjektet har fått støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bergen kommune og Husbanken. Prosjektet startet i august 2008, og utøvende arbeid i prosjektet ble avsluttet i august Delprosjekt Nettverk av kompetanse avsluttes våren Prosjektet har hatt base på Botreningssenteret, Gyldenprisveien 15, og har også lagt organisatorisk under BTS. Prosjekt Overgang har hatt 2,5 stillinger: prosjektleder Sari Lindeman, prosjektmedarbeider Vibeke Rochmann og sosialantropolog Rolf Scott (50 % stilling). Prosjektets målsetting har vært å øke kompetansen om overganger fra behandlingssituasjon til normaltilværelse i hjemkommune. Boligsosialt arbeid i kommunene rettes ofte mot mennesker som ønsker å oppnå helsemål i forhold til sitt rusproblem og/eller andre tilleggsproblemer og samtidig trenger bistand i forhold til bolig. For disse brukere er boligssosialt arbeid et viktig ledd i rehabilitering eller habilitering. Økt kompetanse om overganger er viktig i møte med disse brukerne av boligsosiale tjenester. Målsettingen for Prosjekt Overgang ble konkretisert med tre begreper: å beskrive, å prøve ut og å formidle. Prosjektet har ønsket å beskrive trekk og utfordringer som er typiske for denne fasen sett fra både brukernes og fagpersonenes ståsteder. Prosjektet har prøvd ut metoder som kan være aktuelle verktøy for boligsosialt arbeid i denne fasen. Formidling har vært et viktig fokusområde hele prosjekttiden, og det har vært en målsetting å utvikle verktøy til formidling slik at våre erfaringer blir tigjengelig for andre. Prosjekt Overgang har valgt fire forskjellige perspektiver på overganger (figur under). 2

4 PROSJEKT OVERGANG Oppfølging av deltakere Samarbeid med avd. Park Oppfølging av deltakere og ettervernstelefon/nettside er de metodiske virkemidlene vi har prøvd ut i prosjekttiden. Våre 19 deltakere ble hovedsakelig rekruttert via avdeling Park på Askøy Blå Kors Klinikk, som var vår samarbeidspartner i denne delen av prosjektet. Erfaringene fra det metodiske boligsosiale arbeidet beskrives i kapittel 4 Sosialantropologisk studie Ettervernstelefon Nettside Oppsøkende ettervern Samarbeid Styringsgruppe og prosjektgruppe - Masterstudie - Nettverk av kompetanse Sosialantropologisk studie har vært en selvstendig del av prosjektet. Sosialantropolog Rolf Scott har fulgt flere deltakere i overgangsfaser fra behandling til hjemkommune. Hans studierapport blir utgitt senere på året Samarbeid med andre aktører i Bergen har vært en viktig del av Prosjekt Overgang. I tillegg til de engasjerte samarbeidspartnere som har deltatt i arbeid i prosjekt- og styringsgruppen, har prosjektet også aktivt bygget nettverk med andre aktører i Bergen. Medarbeiderne har hospitert hos samarbeidspartnere og besøkt de fleste andre tilbudene som er aktuelle for prosjektets målgruppe. Hensikten har vært å skaffe kunnskap om de forskjellige tilbudene, slik at det har vært lettere å finne løsninger for brukerne, men også å formidle informasjon om tilbudene. Prosjektet har også etablert samarbeid med Høgskolen i Bergen, og prosjektet har hatt flere praksisstudenter i løpet av prosjektperioden. Samarbeidet med Høgskolen i 3

5 Bergen har vært organisert i delprosjekt Nettverk av kompetanse. Dette samarbeidet beskrives mer utfyllende i kapittel 5. Fagpersonenes opplevelser om samarbeid innenfor rusfeltet har vært et viktig tema for Prosjekt Overgang, og har også resultert i en masterstudie innefor familieterapi og systemisk praksis. Dette studiet blir presentert i del Bakgrunn for prosjektet - trekk ved rusfeltet Rusreformen Tjenestetilbudet til mennesker med rusrelaterte utfordringer har gått igjennom store forandringer på kort tid. Rusfeltet ble gjenstand for en stor forandringsprosess fra januar 2004, når rusreformen endret både lovgrunnlag og organisering av tjenester for rusmiddelavhengige. De regionale helseforetakene tok over ansvaret for spesialisthelsetjenester for rusmiddelavhengige. Tidligere var disse oppgavene fylkeskommunens ansvarsområde. Ansvar for koordinering for tjenester og tiltak på kommunalt nivå ble fortsatt hos kommunene. Overordnet målsetning med rusreformen fra Stortinget var at rusmiddelavhengige skal få et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud, og at behandlingsresultatene skal bli bedre (Strateginotat: Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Helsedepartementet 2004). Stortinget innførte tre kvalitetsmål for tjenester og behandlingsresultater. Tilbudet skulle være preget av tverrfaglighet (sosialfaglige og helsefaglige perspektiver), helhetlig tilnærming, og individuelt tilpasset behandling. For mennesker med rusrelaterte utfordringer var en av de største forandringene at denne gruppen for første gangen fikk pasientrettigheter 1. Nesvåg og Lie (2006) beskriver hvordan rusreformen på den ene siden er en forvaltningsreform, hvor målet er at rusfeltets tiltak og brukere tilpasses til de økonomiske, styringsmessige og juridiske rammevilkårene som ellers gjelder for 1 Pasientrettighetene innebærer blant annet rett til behandling for sitt rusmiddelmisbruk og vurdering av helsetilstanden innen 30 virkedager (Rusreformen - pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven. Helsedepartementet. Rundskriv I-8/2004.) 4

6 helsetjenester etter sykehusreformen fra På den andre siden er rusfeltets særpreg og kvalitetsmålene tatt hensyn til, slik at det er etablert ordninger som er annerledes enn for resten av spesialisthelsetjenesten. Det er spesielt tre forhold hvor rusfeltet skiller seg fra spesialisthelsetjenesten ellers. For det første er det krav om at tjenestene skal være tverrfaglige, og hvor også andre områder enn helse skal tas hensyn til. For det andre har den kommunale sosialtjenesten blitt gitt rett til å henvise til denne delen av spesialisttjenesten. For det tredje blir rusfeltets pasienter inndelt i behandlingsnivå 3, og tilsvarende ordninger finnes ellers ikke innenfor den øvrige spesialisthelsetjenesten (Ibid). Som beskrevet var rusreformen en synlig og omfattende forvaltningsreform, hvor ansvar for tjenestene ble tildelt annerledes. Men rusreformen var også en innholdsreform, hvor det ble beskrevet både hvilken type kompetanse og kvalitet tjenestene skulle ha (Mjåland 2008, Nesvåg & Lie 2006). Det etterlyses generelt et kompetanseløft for de spesialiserte tjenestene for rusmiddelavhengige, og det etterlyses spesielt den helsefaglige og medisinske kompetansen. (Strateginotat 2004: 23). Det ønskes også at behandlingen skal bli mer kunnskapsbasert. At en behandlingsintervensjon er kunnskapsbasert, vil si at det foreligger kvalifisert viten om effekt eller i hvilken grad den virker i forhold til de mål en har for behandlingen (Strateginotat 2004:21). Forskjellige forståelser, forskjellige tjenester Som følge av rusreformen har rusfeltet fått enda tydeligere målsetninger om virkningsfulle, kunnskapsbaserte tjenester (Strateginotat 2004). Samtidig har det som i rusfeltet har blitt oppfattet som virksomt ofte vært preget av hvilket syn på rusmiddelavhengighet som har vært dominerende (Fekjær 2004). 2 Sykehusreformen ble iverksatt fra og med den Staten overtok eieransvaret for de offentlige sykehusene, og det ble opprettet fem regionale helseforetak. 3 Denne ordningen innebærer at pasientene for definert rett til nødvendig helsehjelp på et bestemt behandlingsnivå, for eksempel poliklinisk behandling, avrusningsopphold eller kort- eller langtids institusjonsbehandling. 5

7 Vekslende syn på hvordan det som definerer avhengighet kan forstås har preget og preger fortsatt fagmiljøer innenfor rusfeltet, men også diskusjoner om rusrelaterte utfordringer i samfunnet generelt. Disse forskjellige forståelsene påvirker både synet til brukerne av tjenester og hvordan tjenestene er organisert. I samarbeidet innenfor rusfeltet kan fagpersonene være representanter for forskjellige faglige og ideologiske ståsteder. Rise (2010) skriver at for de fleste av oss er det vanskelig å forstå at noen frivillig involverer seg i selvdestruktive handlinger som de vet kan være skadelig på lang sikt, hvorfor de likevel fortsetter og hvorfor de mislykkes gang på gang hvis de prøver å slutte. Han påpeker at det paradoksale i disse handlingene er kanskje grunnen til at det finnes så mange forskjellige forestillinger, ideer og oppfatninger om rusrelaterte utfordringer (Ibid). Blomqvist (1998) skriver at rusmiddelavhengighet i litteraturen er prøvd forklart med en omfattende mengde av forskjellige forståelsesmodeller som har røtter i biologisk, medisinsk, sosiologisk, psykologisk, antropologisk og økonomisk forskning. Mjåland (2008) beskriver hvordan disse forskjellige tidens rådende trender og ideologier har påvirket synet på hva som er god behandling. Han beskriver utviklingen som en bevegelse fra moral til medisin. Et stort vendepunkt var innføringen av substitusjonsbehandling i Norge 1998, som senere har blitt kalt Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (Fekjær 2004). Både substitusjonsbehandling og den økte vektleggingen av evidensbasert medisin sees ofte på som utrykk for en helsefaglig utvikling i rusfeltet (Ibid). Skretting (2010) knytter forklaringene på hva som fører til avhengighet og hva som er virksomt i behandling til forandringene i begrepsbruken i rusfeltet. Denne endringen i tenkningen viser seg i følge henne i det at betegnelsen rusmiddelavhengige er blitt så godt som enerådende, mens betegnelsen rusmisbruker før var mest brukt. I mange år ble det sett på som lite hensiktsmessig å snakke om misbruk av rusmidler i termer av sykdom, men nå trekkes det stadig oftere paralleller til kroniske sykdommer som for eksempel diabetes. Skretting sier også at mens det gjennom flere år var en negativ innstilling til bruk av medikamenter i behandling av rusmiddelmisbruk, har medikamentell behandling fått en stadig større plass. I tråd med dette er behandling for rusmiddelmisbruk i økende grad blitt et område for 6

8 medisinere, etter i mange år å ha vært et sosialfaglig felt (Ibid). En slik forandring i tenkning har ført til forandringer i organisering av tjenestene innenfor rusfeltet. Om tjenestetilbud Deltakere i Prosjekt Overgang har rusrelaterte utfordringer som de selv oppfatter så problematiske, at de selv, frivillig, ønsker å motta tjenester fra hjelpeapparatet. Mange personer med langvarige og alvorlige rusrelaterte problemer har behov for et sammensatt tilbud fra hjelpeapparatet gjennom store deler av livet. Behovene kan variere betydelig, både fra den ene brukeren til den andre og hos den samme brukeren over tid. I Norge er tjenestene for rusavhengige etter rusreformen delt på flere etater og tjenestenivåer. De offentlige tjenestene er delt mellom kommunale tjenester (1. linje) og statlige tjenester (2. linje, spesialisthelsetjeneste). I tillegg tilbyr private og frivillige aktører tjenester på forskjellige nivåer. Spesialisthelsetjeneste Staten har organisert spesialisthelsetjenesten i fem regionale helseforetak, som har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester som også omfatter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Med sørge for menes blant annet ansvar for vurderingen av pasientrettigheter, avrusning, utredning og spesialisert behandling. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk innebærer både polikliniske tilbud og institusjonsbehandling med forskjellig varighet (Strateginotat 2004). I strategidokumentet for rusreformen påpekes det at tilbudet må møte rusmiddelavhengiges behov for mangfold og kvalitet i tjenestene. De regionale helseforetakene må, innenfor sitt sørge for -ansvar, sikre at det finnes tilstrekkelig spesialisert tverrfaglig behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. For å ivareta denne oppgaven må foretakene ha nær kontakt med kommunene (Ibid). 7

9 Mennesker med rusrelaterte utfordringer har også behov for andre tjenester på spesialisthelsetjenestenivå. Det kan dreie seg om behov for somatisk eller psykisk helsehjelp, både akutt og planlagt. Kommunale tjenester Kommunalt nivå (1. linje) har et omfattende ansvar for tjenestene. Kommunene har blant annet ansvar for rådgivning og veiledning, bolig og eventuell oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunene har i tillegg ansvar for oppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Sosialtjenesten eller fastlegen henviser til tverrfaglig spesialisert behandling. Lie og Nesvåg (2006) har kartlagt sosialtjenestenes oppgaver etter rusreformen. De ansatte i kommunene gir uttrykk for at de må legge mye arbeid i henvisningene. De beskriver også at det settes inn mange tiltak mens klientene venter på å bli tatt inn i behandling, både egne tiltak og kjøp av opphold i private omsorgsinstitusjoner. Sosialtjenestene følger også opp klientene under og etter behandlingsoppholdet. Forfatterne påpeker at mange brukere og brukerorganisasjonenes uttrykker at det er store mangler i dette oppfølgingsarbeidet, men at det ikke er mulig å dokumentere at kommunene bruker mindre ressurser på dette (Ibid). Frivillige, ideelle og private Frivillige og ideelle organisasjoner og private stiftelser står for mange tjenester for mennesker med rusrelaterte utfordringer. Dette kan være alt fra institusjoner, overnattingstilbud, møtesteder, aktivitetstilbud til nettverksarbeid. I tillegg finnes det private aktører som selger tjenester for tilrettelagt arbeid eller forskjellige attførings- og kvalifiseringsplasser. I rusfeltet, som i helse- og sosialsektoren ellers, bidrar frivillig sektor til velferdsproduksjon. De bidrar for eksempel med å synliggjøre behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige. De påvirker offentlig innsats gjennom å stille kritiske spørsmål til myndighetene. I tillegg bidrar de med å tilby tjenester som utfyller 8

10 offentlige tilbud (Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr ). 3. Sårbare overganger Prosjekt Overgang har fokusert på de tjenestene som tilbys mennesker som har rusrelaterte utfordringer i livene sine og som er i overgangsfase fra spesialisthelsetjeneste til hjemkommune. For å kunne få behandlingsplass innenfor spesialisthelsetjenesten må de rusrelaterte utfordringene være så store at de utløser pasientrettigheter. For å få pasientrettigheter innenfor rusbehandling skal personens bruk av rusmidler kunne defineres som avhengighet. Samtidig er ikke alle de forskjellige oppgavene som trengs i denne fasen direkte tilknyttet selve rusmiddelavhengigheten. Betegnelse rusrelaterte utfordringer vi har valgt å bruke, rommer både selve begrepet avhengighet og i tillegg de andre utfordringene som kan skape behov for tjenester. Overdreven og pågående bruk av rusmidler går ofte hånd i hånd med andre utfordringer i et menneskes liv. Med rusrelaterte utfordringer menes ofte alle de omfattende helsemessige og sosiale problemene som kommer i tillegg til avhengigheten. Levekårsproblemer vokser samtidig med økende bruk. Statistisk sentralbyrå anslår at omslag 40 prosent av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp er definert å ha rusmiddelavhengighet og opphopning av levekårsproblemer (Rapport fra helsetilsynet 2/ 2005). Mange mennesker som er avhengige av rusmidler har dårlig somatisk helse, dårlig tannhelse, og dårlig psykisk helse. De har i tillegg dårlig økonomi og dårlige boforhold, eller er uten bolig. De opplever mye ensomhet og har mistet kontakten eller har konfliktfull kontakt med sin familie. De har kanskje også fengslesopphold enten bak eller foran seg eller de har blitt dømt til bøter. De har ikke aktivitetstilbud på dagtid, og har lite utdannelse eller yrkeserfaring. Opphopning av levekårsproblemer gjelder mange mennesker med rusrelaterte utfordringer, men langt i fra alle. Blant de som søker hjelp for rusavhengighet er også 9

11 mennesker som fortsatt har tilknytning til arbeidslivet, god utdannelse og ordnete forhold. Mange bor med sin familie, og beskriver få helseplager utover rusmiddelavhengigheten. Arbeidsfordeling Det typiske for overgangsfaser er at ansvarsområdene for flere tjenester møtes. Mens deltakerne er innlagt på behandlingsstedet har de daglig kontakt med ansatte der. Det overordnete ansvaret for å skreddersy en koordinert, helhetlig rehabilitering er likevel hos det lokale NAV-kontoret til den enkelte. Personalet på avdelingen kan tilrettelegge og oppmuntre pasientene til å skaffe bolig, avklare økonomien, begynne i arbeid eller andre aktiviteter, men har ikke som sin oppgave å følge pasientene på visninger eller til aktiviteter. Mange av deltakerne har problemer med å gjennomføre disse oppgavene selv, og deltakerne utskrives ofte til akkurat den samme situasjonen som før innleggelse. Samarbeid og samhandling defineres som viktige helsepolitiske målsettinger for rusfeltet i flere utgivelser fra helse- og omsorgsdepartementet (f.eks. Nasjonal helseplan ). Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) understreker at det å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet er viktig helsepolitisk mål. Det forventes at samhandling må inngå som en naturlig del av arbeidet. Behandlingstilbudet skal være helhetlig og ta utgangspunkt i pasientens totale situasjon. Sammensatte behov skal sees i sammenheng og møtes på en samlet måte. Pasienter som har behov for behandling av både rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og/eller somatiske lidelser, skal gis et behandlingstilbud som ivaretar alle de aktuelle behov. Samarbeid presenteres ikke bare som målsetting, men også som problemområde for tjenestene. Statens helsetilsyn skriver i en av sine utgivelser at mange brukere i dag får en mangelfull og oppstykket oppfølging, både med hensyn til behandling av symptomer og tiltak som kan øke livskvalitet og funksjonsnivå (Rapport fra helsetilsynet 2/ 2005). 10

12 Nesvåg og Lie (2006) har evaluert effekter av rusreformen for samarbeid både internt i kommuner og mellom forskjellige spesialisthelsetjenester samt mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Forfatterne påpeker at det har skjedd en positiv forandring i forhold til samarbeid innenfor spesialisthelsetjenesten både i forhold til somatisk og psykisk helse. Det beskrives imidlertid lite forandring i samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester og innenfor kommuner. Det er for eksempel fortsatt et skott mellom den kommunale sosialtjeneste og legenes arbeid. Over halvparten av sosialtjenestene svarer at de i liten grad har oversikt over legenes henvisninger og nesten halvparten får dårlig informasjon om behovet for sosialtjenestenes oppfølging av pasienter som leger har henvist (Ibid). I praksis betyr dette at sosialtjenestene ikke har den fulle oversikten over de pasientene som er i behandling, og dermed heller ikke kan koordinere oppfølging etter endt behandling. I evalueringsrapporten drøfter forfatterne forskjeller mellom samhandling i rusfeltet og samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner på andre helseområder (Ibid). Rusreformen legger opp til et lineært pasientforløp, hvor ansvarsområdene er tydelig definerte. Dette har vært den vanlige arbeidsfordeling mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, der de spesialiserte tjenestene skal gjøre en avgrenset jobb i en avgrenset periode, mens kommunehelsetjenesten i denne perioden ikke arbeider aktivt med pasienten. Informasjon sendes fra det ene systemet til det andre ved utskrivelse, og mål for godt samarbeid kan være meldinger om utskriving og informativ epikrise (Ibid). Slike system fører i praksis til store problemer for rusfeltet på grunn av den problematikken og atferden som kjennetegner mange mennesker med rusrelaterte utfordringer. Nesvåg og Lie (2006) diskuterer forskjeller mellom dagens strukturelle, lineære organisering og en funksjonell organiseringsmodell. I følge dem er dagens organisering av de tverrfaglige spesialiserte tjenestene til rusmiddelavhengige basert på en strukturell tenkning der oppgaver og ansvar overføres lineært fra instans til instans, basert på prosedyrer, rettigheter og tidsfrister. Denne modellen er sårbar for brudd i behandlingen. Med funksjonell organisering mener de organisering av tjenester ut fra den samlede funksjonen som et hjelpeapparat skal dekke. Rusmiddelproblemer er ofte langvarige og sammensatte, og den funksjonelle organisering ville innebære at tjenestene blir tilbudt samtidig med arbeidsfordeling 11

13 som baseres på dialog. I følge dem kunne denne organisering øke hvert tilbuds mulighet til å forsterke effekten av de andre (Ibid). Forfatterne konkluderer med at: Til nå synes rusreformen å ha gitt lite rom for å utvikle de spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere i retning av en mer funksjonell organisasjonspraksis. Dette synes å være den største utfordringen tjenestene nå står overfor (Ibid:125). En av de siste innlegg for diskusjonen om organiseringen av rusfeltet er Stoltenbergutvalget 4 sitt arbeid fra Også Stoltenberg-utvalget deler bekymringen om samarbeid i rusfeltet, og beskriver tjenestetilbudet i dag som oppsplittet, med mange instanser og uoversiktlige ansvarslinjer. Utvalget skriver at det er lite tydelig hvem som har ansvaret for tjenestene til enhver tid, og oppgavefordelingen mellom stat og kommune i sitt verste gjør rusmiddelavhengige til utgiftsposter som kan flyttes mellom ulike budsjetter. Utvalget konkluderer at det mangler dermed koordinering på individnivå, og det mangler en helhetlig og felles strategi på systemnivå (Stoltenberg-utvalget: Rapport om narkotika 2010). Stoltenberg-utvalget støtter den funksjonelle organiseringen av feltet, og foreslår at faglig og økonomisk ansvar for all rusbehandling og oppfølging bør samles på et forvaltningsnivå og tjenestene samles til statlige mottaks- og oppfølgingssentre (MOsentre). De mener at en slik statlig ansvarsmodell best vil kunne sikre et helhetlig og tverrfaglig behandlingsløp. I diskusjoner etter utvalgets arbeid har blant annet Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) påpekt at slik ansvarsfordeling er på tvers av samhandlingsreformen 5. I tillegg påpeker de at opprettelse av MO-sentre kan ses på som et skritt bort fra en form for normalisering av rusmiddelmisbrukere som pasientgruppe på linje med andre grupper og vil innebære at en går tilbake til en modell med "særomsorg" når det gjelder narkotikamisbrukere (Høringsuttalelse Sirus 2010). 4 Stoltenberg-utvalget ble oppnevnt av regjeringen i mars Regjeringen ga utvalget i oppdrag å gi anbefalinger om hvordan de mest hjelpetrengende rusavhengige kan få bedre hjelp. Utvalgets arbeid ble ferdig Stortinget har vedtatt den såkalte samhandlingsreformen (Samhandlingsreformen 2008). Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal tillegges et større, generelt ansvar for forebygging av sykdomsutvikling og for videre oppfølging av pasienter etter behandling i spesialisthelsetjenesten. 12

14 Våre erfaringer om arbeidsfordeling Vi har opplevd en stor variasjon hvor aktivt NAV-kontorene følger opp våre deltakere. Hovedtrekket er at de som har Lar-behandling har også etablerte ansvarsgrupper, individuell plan og aktiv oppfølging mens resten har kontakt med fastlegen sin eller eventuelt med den statlige delen av Nav. Dette betyr at hoveddelen av våre 19 deltakere har svært lite kontakt med førstelinjetjenesten, og mangler både informasjon og samtalepartnere for prosessen videre. Dette gjelder spesielt de yngste, og de som har vært økonomisk selvhjulpne før innleggelsen. Manglende kontakt med førstelinjetjenesten er trolig hovedgrunner til at det heller ikke er mange av deltakerne våre som har en individuell plan (IP). Kun en hadde IP i det tidspunkt vi møtte deltakerne, og i tiden etterpå har ytterligere 5 fått utarbeidet planen og for to til er det under planlegging. Det er også kun en av deltakerne som gir uttrykk for eierforhold til planen sin, og viser til den aktivt. To andre har uttrykt at planen ikke er deres, fordi den var i for stor grad utarbeidet av andre og de resterende ser ikke hensikten med planen. I lys av disse vurderingene deltakerne har gjort om IP, blir det viktig å vurdere videre hvordan planene kan bedre bearbeides og brukes for denne målgruppen. Mange av våre deltakere har ikke definert klare mål for oppholdet i forkanten av behandlingen, og har ofte vage tanker om hvordan tiden etterpå skal bli. De planene som finnes, endres også ofte i løpet av behandlingen. Bolig Kun 6 av våre 19 deltakere hadde bolig da vi møtte dem første gangen, og deres situasjon var uendret halvveis i behandlingstiden. I løpet av behandlingstiden klarte ytterligere fem deltakere å skaffe seg bolig. Resten bodde hos familie eller venner eller i midlertidige løsninger. Manglende bolig er naturligvis en av de største bekymringene deltakerne har, og det er umulig for dem å forberede seg til livet etter behandlingstiden når man ikke vet hvor man skal bo. Deltakere har behov allerede mens de er innlagt i behandling, å kunne se foran seg hvordan hverdagslivet blir etter utskrivelsen, og øve seg til de utfordringene som venter på dem i tiden etterpå. 13

15 En behandler uttrykker det slik: det skjer at folk reiser ut fra behandling og ikke har bolig, det er helt vanvittig egentlig, hvorfor blir ikke disse pengene brukt i første linje til daglig oppfølging eller bolig. Samtidig bør det nevnes at egen bolig er ikke det alle deltakere ønsker. Tre av deltakerne er tydelige på at de ønsker å bo hos familien i overgangsfasen, og en av deltakerne har ønsket å bo i vernet botilbud for å føle seg mer trygg i forhold til rusmestringen. Mange av deltakerne våre har i forkant av behandlingen levd kaotiske liv, og det er en utfordring for dem på egen hånd eller med hjelp av andre å være i stand til å skaffe en egnet bolig. Med bakgrunn i erfaringer fra Prosjekt Overgang ser vi at boligspørsmål opptar mennesker med rusavhengighet i stor grad. Mange forbinder det å lykkes med andre målsettinger i livet med hvordan de bor. Også de deltakerne som hadde bolig før innleggelsen uttrykte i løpet av oppholdet bekymring i forhold til sin boligsituasjon, og ønsket helst å få en annen bolig. Dette også når deres boligløsninger sett med fagpersonens øyne så velfungerende ut. For oss fagpersoner kunne det en gang i mellom virke som om forventningene knyttet til bolig er større enn det er mulig å oppnå eller at det forventet virkning av det rette bolig er urealistisk. En del av deltakerne våre har også strevd med å beholde den boligen de har fått. I tre tilfeller har økt fokus på boligspørsmål fra Prosjekt Overgang bidratt til at deltakere har klart å beholde boligen. Kaotisk økonomi har vært den største grunnen til at deltakerne har risikert å miste boligen sin. Dette gjelder spesielt deltakere som eier sin bolig eller leier privat. Arbeidsinnsats som hindrer utkastelse av bolig gir økonomisk gevinst for hjemkommunen og øker livskvaliteten for deltakeren. Prosjekt Overgang ser behovet for å få mer kunnskap og kompetanse knyttet til boligspørsmål for mennesker som er i behov for rusbehandling. Våre erfaringer bygger på begrenset utvalg av deltakere, og det er behov å vite om like tall er gjeldende for de fleste pasienter som reiser fra Bergen kommune til forskjellige behandlingssteder. I tillegg åpner det seg andre spørsmål knyttet til brukernes tanker og beskrivelser om boligen sin rolle i forandringsprosesser. Hvordan tenkes det om 14

16 boligen sin rolle for livs- og rusmestring? Hvordan er forventningene for boligløsninger? Hva slags bidrag fra det offentlige nytter i denne fasen? Ensomhet og sosial ekskludering De fleste av deltakerne i Prosjekt Overgang samt mennesker vi har møtt i forbindelse med ettervernstelefonen beskriver hverdager som er preget av ensomhet og isolasjon. Etablering av et nytt liv utenom rusmiljøet er krevende, og faren for tilbakefall til rus stiger med manglende tilhørighet til andre mennesker og ensomhet. Det at dagene fylles med noe annet enn rus har stor betydning for å kunne lykkes i å nå sine mål. Dette gjelder både de som har rusfrihet som mål, men også de som fortsatt er i aktiv rus. Deltakelse til en form av aktiviteter gir både struktur til dagene og muligheten til å etablere et nytt nettverk. For de av våre deltakere som ønsker kvalifisering til arbeidslivet har det vært vanskelig å forholde seg til ventetiden og til kravet om å vise stabilitet før oppstart av tiltaksplasser. En av deltakerne beskrev denne opplevelsen treffende: alle sier at jeg må vise stabilitet før jeg kan komme i arbeid, men ingen sier hvor lenge jeg skal vise det eller hvor jeg skal vise stabilitet, når alt rundt meg er ustabilt. Mange mennesker som strever med rusrelaterte problemer opplever det vanskelig å bryte isolasjonen og ensomheten på egen hånd. Mange synes også det er vanskelig å forplikte seg til langvarige avtaler med andre mennesker. Det å bryte ensomheten er ressurskrevende og vanskelig oppgave, og det kan også diskuteres i hvilken grad dette kan og skal være en offentlig oppgave. Realiteten for mange av de menneskene vi har møtt er dessverre likevel at de kun har relasjoner til profesjonelle hjelpere. 15

17 4. Våre virkemidler Boligsosialt oppfølgingsarbeid Boligsosialt oppfølging av deltakere er den delen av prosjektet hvor vi har etablert tettest og mest langvarig kontakt. Målet med denne delen av prosjektet var metodeutvikling i overgangsfasen fra spesialisthelsetjeneste til Bergen kommune. Inntakskriterier for deltakelse har vært tilknytning til Askøy Blå Kors Klinikk, avdeling Park og Bergen kommune. Tett kontakt med forskjellige deltakere har gitt oss erfaringer om noen av de utfordringene som synes å være typiske i overgangfaser. Deltakelse har vært frivillig, og vi prioriterte å ta inn alle de deltakerne som meldte sin interesse. Prosjekt Overgang ble kjent med deltakere i forkskjellige faser av deres behandlingsprosess. Noen ble deltakere allerede da de hadde fått Deltaker bekreftet behandlingsplassen, flere måneder før innleggelsen, mens andre ble rekruttert mens de var i behandling. De fleste deltakere ble kontaktet direkte på avdelingen, enten av personalet der eller av prosjektansatte. De som ble deltakere i påvente av behandlingsplass ble henvist til oss fra sosialtjenesten. Hans (38 år) har vært i behandling tidligere to ganger, og forteller at han har klart seg bra flere måneder etter endt behandling. Det han ikke har klart så bra er å få til struktur og program i hverdagene etter endt behandling. Hans har vært tidligere i kontakt med NAV stat, fordi han har arbeidsavklaringspenger som inntekt. Han har ikke kontakt med NAV kommune. Denne gangen prøver vi å være tidligere ute med å planlegge og etablere de tiltakene som skal være på plass etter endt behandling. Kontakt med NAV kommune blir etablert, og IP utarbeidet. Hans begynner på arbeidstrening parallelt med behandlingen i sluttfasen av oppholdet, og er godt etablert der når oppholdet er ferdig. Hans prøver også ut aktivitets tilbud som organiseres på kveldstid, og velger å fortsette der etter endt behandling. Hans bor hos familien, og velger å avvente med bolig til han er sikker at dette skal gå. Prosjektet har valgt å ha en lav terskel i forhold til henvisninger. Både Nav kontorer i Bergen, avdelingen på Askøy og andre samarbeidspartnere var velkommen til å henvende seg til oss med forslag på kandidater, og prosjektet valgte å benytte oss av førstemann til mølla prinsippet. De som ble tatt inn som deltakere beholdte sin plass uavhengig om de valgte å avbryte behandlingen eller utebli fra avtaler med 16

18 oss. Begrunnelse for dette valget var vårt ønske å følge behandlingsprosesser og overganger hos forskjellige deltakere. Vi har i alt tatt inn 19 deltakere i prosjektet, i aldersgruppen år. Prosjektet valgte å samarbeide spesielt med en spesifikk avdeling på Askøy Blå Kors Klinikk, avdeling Park. Denne avdelingen var et tilbud for menn, og derfor har vi kun hatt mannlige deltakere i prosjektet. De fleste av våre deltakere har utfordringer i forhold til flere illegale rusmidler, blant annet opiater og amfetamin. Fem av deltakerne var i LAR ved innsøking til behandling. Av de 19 deltakere vi har fulgt, er det en som fortsatt er rusfri etter endt opphold. Ytterligere tre opplever økt stabilitet og livskvalitet. Tre har søkt legemiddelassistert behandling, og tre videre behandlingsopphold og en har etablert tett kontakt med oppfølgingstjenesten fra Nav kommune. Resten av deltakere som vi har klart å beholde kontakten med, har en livssituasjon som likner på den de opplevde før behandling. Vi har mistet kontakten med 6 deltakere, fordi de avbrøt behandlingen i løpet av oppholdet, og vi vet ikke hvor de nå oppholder seg. En av våre deltakere er død. Prosjekt Overgang hentet faglig inspirasjon for boligsosial oppfølgingen av deltakere fra case management, som er en framgangsmåte spesielt kjent innenfor psykisk helsearbeid. Koordinatorrollen i Case management kan også sammenliknes med arbeid som koordinerende tillitsperson eller som hovedkontakt i boligsosialt oppfølgingsarbeid. Hensikten med denne type oppfølgingen er at det er en person som etablerer en funksjonell relasjon med deltakeren, og at denne personen har samtidig oversikt over de andre tjenestene, tiltakene, avtalene og møtene som er viktige for prosessen til deltakeren. Vi har bevisst valgt forskjellige roller i de prosessene deltakerne våre har hatt. Hvis deltakerne våre har hatt fungerende oppfølging, ansvarsgruppe og individuell plan, så har vi valgt å ha mer tilbakelent rolle. For deltakere som har hatt lite eller ingen kontakt med førstelinjetjenesten eller andre relevante aktører har vi valgt en mer aktiv rolle, men med den hensikt at vi snarest klarer å linke vedkommende til de tjenestene som trengs. 17

19 Det er viktig å understreke at våre erfaringer bekrefter det som andre tiltak i Bergen (Botreningssenteret, prosjekt K (Nå Ambulant Brukerstyrt Team), bo-oppfølgingstjenestene, koordinerende tillitsperson osv) også har opplevd: individuelt tilpasset oppfølging over tid oppleves nyttig av mange mennesker med rusrelaterte utfordringer. I Prosjekt Overgang har vi likevel valgt å tenke at over tid ikke skal være lengre periode enn det som trengs å få andre tilbud eller fagpersoner på plass. Målet har vært at vi bidrar til at deltakeren etablerer kontakt med for eksempel den som har ansvar for tilrettelegging av arbeidsavklaringsperioden eller med den ettervernsgruppen deltakere ønsker kontakt med og ikke at kontakten med oss blir for viktig eller langvarig. Deltaker Lars (30 år) har fullført behandlingen og begynt på arbeidstrening. Han er godt fornøyd, men etter to måneder uteblir han fra arbeidsplassen og rusinntaket øker. Det er vanskelig å få kontakt med Lars, men etter noen måneder får han reinnleggelse på behandlingsstedet. Han avbryter denne innleggelsen, og etter noen måneder igjen er livssituasjon hans verre enn tidligere. Han har rusinntak daglig, økonomi skranter og de berørte rundt ham er engstelige for hans liv og helse. I samråd med Lars blir det søkt LAR. Han får det innvilget, og følges tett opp fra NAV kommune og bo-oppfølging. Pasientgruppen som reiser til rusbehandling har noen særtrekk som gjør flyten fra avrusning til behandling og igjen til oppfølging etter endt opphold utfordrende. Langsiktig planlegging og gjennomføring kan være vanskelig å få til, når mange ikke møter opp til avtaler eller avbryter behandlingen og planene endres fra dag til dag. Likevel er vår erfaring at en oppfølging fra hjemkommunen i denne fasen åpner for muligheter til å få til mer sammenhengende tjenester. Dette gjelder både når det planlegges rehabilitering med arbeidsavklaring som mål, videre behandling i Lar, poliklinisk eller i langtidsinstitusjon eller når det er behov for omsorgstjenester eller bo-oppfølging fra kommunen. Grunnen til at innsats i denne fasen nytter er trolig det at deltakerne er mer tilgjengelig for samtaler og møter mens de er i behandling og de er i tillegg i bedre form til å få gjennomført oppgaver. Over en tredjedel av våre deltakere hadde sannsynligvis ikke hatt de tilbudene på plass som de har nå uten den aktive innsatsen som Prosjekt Overgang har kunnet bidra med. Dette handler om alt fra skoleplasser, Lar-behandling, videre 18

20 behandlingsopphold, oppfølging fra psykiatrisk vernepleier eller deltakelse i ettervernsaktiviteter. Deltakerne sier blant annet at denne innsatsen har vært viktig, fordi det har fått dem til å ta tidligere kontakt med de instansene som trengs, de har fått mer informasjon om hva som skal til, de har fått hjelp til å håndtere ventetiden bedre og at ventetiden også trolig har blitt kortere. I tillegg har kontakten vært viktig for å håndtere den uroen som mange av våre deltakere kjenner når de for eksempel mottar brev de ikke helt forstår innholdet av, når økonomistyringen er vanskelig eller når noe annet ikke går seg til slik som deltakerne forventet det skulle. Individuell oppfølging er ressurskrevende tiltak, og det har også vært hovedkritikken som er pekt på i evalueringen av case management innenfor psykisk helsearbeid. Samtidig har en del av menneskene med rusavhengighet i den aldersgruppen som våre deltakere representerer fortsatt noen elementer (bolig, økonomiske rettigheter, lite gjeld, relasjoner til de nærmeste) på plass. Hvis oppfølgingsinnsats i denne fasen hindrer at noe av dette mistes, kan det igjen bety sparte ressurser noen år senere. Vår erfaring er også at oppfølgingen ikke trenger å være tidsmessig lang for de aller fleste, og at en kortvarig, intensiv oppfølging i overgangsfasen kan være nyttig for mange. To evalueringssamtaler med deltakere Samtalene er gjennomført og nedskrevet av to sosionomstudenter i praksis i Prosjekt Overgang. Deltaker 1: Hvilke erfaringer har du fra rusbehandling? Jeg har ikke vært fornøyd med avrusningstilbudet. Jeg så det mer som et hotellopphold enn avrusning. Korttidsbehandling har gitt meg mer, fordi der er det mulighet til samtaler både individuelt og i gruppe. I tillegg er det aktiviteter, som hjelper til å få fokuset på noe annet enn egne problemer. Hvor godt vurderer du at NAV har fulgt deg opp? 19

21 Der er jeg mest som et navn blant hundre brukere, og har naturlig nok ikke den relasjonen som jeg har for prosjektansatte (Overgang). Jeg har takket nei til å jobbe med individuell plan, men jeg vet at de har utarbeidet en både i Nav og i korttidsbehandling. Jeg føler ikke noe eierforhold til disse planene, siden jeg ikke har jobbet med de selv. Hvordan kom du i kontakt med Prosjekt Overgang? Jeg tok selv kontakt, fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre etter avrusningsopphold. Jeg laget mange avtaler, men på grunn av rusingen klarte jeg ikke å følge de opp. Jeg er glad for at prosjektet likevel holdt kontakten, og ringte for å høre hvordan det gikk. Hva har vært mest utfordrende fra behandling i institusjon til hjem? Det mest utfordrende har vært å komme seg i arbeid. Hva synes du om prosjektet? Prosjektet er e fin mulighet til å få vite om muligheter og ulike tilbud som finnes i samfunnet. Det er vanskelig å vite om alt, men i prosjektet får man svar på det man lurer på. De er lett tilgjengelig på telefon. Gjennom de aktivitetene man er med på får man også mer kunnskap om andre ting som blir arrangert. Prosjektet fungerer utmerket dersom du bruker det på rett måte. Har hatt inntrykk at noen bare bruker det som en taxivirksomhet, men det får man ikke ettervern av. Fint å kunne støtte seg il hvis man trenger støtte for å besøke NAV, lege, tannlege eller lignende. På generell basis er det for lite informasjon om ettervern, og jeg synes at prosjektet kunne vært mer på hugget slik at alle visste hvem de var. Hva er annerledes etter at du ble med i prosjektet? Jeg har alltid gjort mye selv og vært selvstendig. I det store og det hele er alt hva du gjør det til selv. Prosjektet har vist meg muligheter som finnes og hvilke tiltak det er mulig å oppsøke. Ja, for å få vite om hva som forgår i jungelen av tilbud har det vært nyttig å kunne finne et passende tilbud. Også greit at man kunne få med seg noen den første gangen, det første steget er ofte vanskeligste. Deltaker 2: Hvilke erfaringer har du om behandling? 20

22 Jeg har vært fornøyd med samtalegruppene. Det hjelper å prate om problemene, i stedet for å sitte og gruble på dem selv. Det hjelper også å høre på andre sine problemer, slik at man ikke trenger å føle at man prater til seg selv. Aktivitetene har ikke passet så bra for meg, men jeg har blitt litt flinkere til å presse meg selv til å gjøre ting jeg ikke tidligere turde. Hvor godt vurderer du at NAV har fulgt deg opp? Jeg er godt fornøyd med ruskonsulenten min, men det har vært mye rot med økonomien. Jeg har IP, og jeg er fornøyd med hvordan den utvikler seg i takt med mine fremtidsplaner. Hvordan kom du i kontakt med Prosjekt Overgang? Prosjektet besøkte meg allerede lenge før behandlingen, så de har vært tidlig med i ansvarsgruppen. Hva har vært mest utfordrende fra behandling i institusjon til hjem? Helt klart angsten Det blir en ond sirkel man trenger rus for å unngå angst, og man får angst av rus. Det å skulle fungere i et normalt liv utenfor behandling ville derfor blitt vanskelig uten støtte fra venner, familie, hjelpeapparatet og prosjektet. Jeg er veldig glad for den hjelpen jeg har fått. Hva synes du om prosjektet? Jeg er veldig fornøyd med prosjektet, og det er trist at det slutter. Mine erfaringer er positive. Prosjektet har vært med å dra meg ut av et hardt liv. Prosjektet har vært et sårt trengt tilbud for mange i Bergen som ofte ikke har et sted å gå med sine problemer. Hva er annerledes etter at du ble med i prosjektet? Jeg har mulighet å få meg jobb, men jeg vil begynne litt forsiktig. Jeg er fornøyd med boligen, men litt bekymret for økonomien min. Ellers har jeg fått mye informasjon om tilbud prosjektet var ivrig på å finne tilbud som kunne passe for meg. Jeg har prøvd noen av dem, og likte best samtalegruppene. 21

23 Ettervernstelefon Ettervernstelefon ble etablert for å tjene både brukere, pårørende og ansatte som møter brukerne på forskjellige arenaer. Målet med telefonen var å bidra til å bryte isolasjonen og øke deltakelsen i de tilbudene som finnes i Bergen kommune. Det har ikke vært lett å finne et passende navn for telefonen. Vi i Prosjekt Overgang tenker at begrepet ettervern egentlig stammer fra en lineær forståelse av tiltakskjeden, og hadde ønsket å finne en bedre betegnelse. Det viste seg å være vanskelig, og der ble valget likevel ettervernstelefon, fordi dette begrepet er etablert og godt kjent blant brukerne. Bjørn Et eksempel om en typisk ettervernstelefonhenvendelse kan være historien om Bjørn : Hans saksbehandler fra sosialtjenesten kontaktet oss for å høre om vi kunne hjelpe Bjørn til å finne noe å fylle fritiden sin med. Vi møtte Bjørn på kafé i sentrum, og snakket sammen om hans aktivitetsønsker samt fortalte han om de tilbudene vi kjente til. Bjørn valgte å prøve ut to tilbud, og fikk følge til disse, en av gangene sammen med to andre. Etterpå har han valgt å fortsette i begge tilbudene på egenhånd. Som ledd i arbeidet med etableringen av ettervernstelefonen har Prosjekt Overgang samlet informasjon om forskjellige tilbud, og spesielt om de som tilbyr fritidsaktiviteter. Det er etter hvert mange slike tilbud i Bergen, og alle har plass til flere brukere. Ettervernstelefon har gitt informasjon til dem som har ringt oss. I tillegg har det vært mulig å avtale et møte med oss for en individuell samtale for å finne det tilbudet som passer for den enkelte og/eller avtale følge for å prøve ut aktiviteten. Mange av dem som har kontaktet ettervernstelefonen har benyttet seg av dette tilbudet, fordi det ofte oppleves vanskelig å møte opp alene på nye steder. Ettervernstelefon har blitt annonsert i aviser, med plakater og brosjyrer, og vi har også fått oppmerksomhet med avisartikler. Prosjektet har sett en klar sammenheng mellom hvor aktivt vi går ut og reklamerer telefonen og hvor mange som ringer til oss. Etter hver informasjonsrunde ringte telefonen flere ganger hver dag, mens i de perioder vi selv var mer passive kunne telefonen bli stille. Vår oppfattelse er at en slik 22

24 telefonmulighet krever en aktiv annonsering og informering i etableringsfasen, og at informasjon må gjentas i perioder også etterpå. Prosjekt Overgang har også prøvd ut mer oppsøkende informering om forskjellige tilbudene som finnes og om ettervernstelefonen. Med dette mener vi at vi har oppsøkt forskjellige behandlingssteder, og andre arenaer som Strax-huset, midlertidige botilbud osv. for å informere om tilbudene i Bergen og lager følgeavtaler for de brukerne som ønsker dette. Prosjekt Overgang har opplevd både ettervernstelefonen og den oppsøkende innsatsen som et nyttig tilbud. Mange brukere har en oppfatning at det ikke finnes ettervern. Det finnes mange gode tilbud i Bergen som drives av både ideelle organisasjoner og de offentlige, mange av dem er gratis eller rimelig priset. Problemet er ofte manglende oversikt og informasjon om tilbudene og ikke minst aktiv linking til disse. Prosjekt Overgang har erfart at denne type arbeid fremmer samarbeid med de ideelle aktørene som står for mange av de fritids- og aktivitetstilbudene for denne målgruppen, og er derfor ressursbesparende for Bergen kommune. I tillegg har vi tro på at i lengden kan denne innsatsen gjøre noe med den alt for ofte omtalte sannheten om at det er ettervern som mangler eller svikter. Vår erfaring tyder på at i arbeid for sosial inkludering i fritidsaktiviteter for denne målgruppen kan det være hensiktsmessig å prøve ut tiltak med forskjellig nivåer av intensitet. For en stor del av brukere kan det være nok med informasjon som er lett tilgjengelig til rett tid, eller at fagpersoner eller pårørende som støtter brukeren, har tilgang til denne informasjonen. For andre er informasjon ikke nok, men det trengs mer aktiv innsats for å kunne finne og tørre å prøve ut tilbudene. I tillegg er det en del brukere som ikke så lett finner tilbud som passer, men som kanskje kan dra nytte av oppfølgingstjenester, lavterskel tilbud eller av å ha en støttekontakt. 23

25 Tanker om en telefon Ideen om Ettervernstelefonen ble sådd i begynnelsen av prosjektet. Mange tankersom vi hadde i starten har i ettertid har vist seg å være feil. Vi trodde for eksempel at vi kunne bli forvekslet med en krisetelefon, noe som har vist seg ikke å stemme. Vi har ikke hatt noen opprigninger som har vært av typen akutt krise. Vi fikk mange ideer og inspirasjon til telefonen gjennom studietur til et psykoseteam i Danmark. Der ble det bestemt at vi ikke kunne ha gratis telefon. Det var nyttig at vi valgte å ha mobiltelefoner, fordi prosjektpersonalet var mye i farta, og det åpnet også opp for å kunne skrive sms med brukere. Noe vi brukte mye tid på var å diskutere navn på telefonen. Dette ble tatt opp på prosjektgruppemøte, og vi landet på Ettervernstelefon. Vi var spente på om navnet ville falle i smak hos brukerne. Og har i ettertid sett at det beskriver godt det brukerne omtaler sitt behov som. Uttalelser som: Det finnes ikke ettervernstilbud i Bergen og en klar forståelse av hva brukerne legger i ordet ettervern. Det er mer ansatte i systemet som ikke er komfortabel med ordet ettervern. Men i mangel på et bedre begrep valgte vi det. Telefonen ble åpnet med to mobiltelefoner med tvillingnummer, slik at begge vi ansatte kunne ha hver vår telefon. Vi forsøkte være kreative og utformet hjemmelagde plakater i ulike størrelser, en som er i A4 og en i A3 m/lomme der det er små brosjyrer oppi. Vi var veldig nøye med å definere brukergruppen, og hadde nok en tanke om at vi måtte begrense gruppen som kunne ta kontakt med oss. Kanskje rådet det en mangel på selvinnsikt til å se at vi måtte jobbe for å komme i kontakt med brukere, men at vi hadde en tanke om at vi er et etterlengtet tilbud og dermed etterspurt.dette har vi lært mye om, og har etter som tiden har gått endret på ordlyden på plakatene og informerer nå om at det gjelder alle, og oppsøker også en større brukergruppe. Vi printet brosjyrene ut selv, og laget A4 plakatene selv, men fikk Grafisk Senter til å trykke opp A3 plakatene og brette brosjyrene. Vi tror denne hjemmeproduksjonen har vært kostnadssparende, og resultatet ser ikke for hjemmesnekret ut. Når plakater og brosjyrer var ferdig, ble det en runde med utkjøring og utdeling. Det var stor nytte i å møte folk ute på deres arena, og det viste seg at det var her avtaler om følge til ulike aktiviteter ofte ble laget. Det gikk mye tid til å kartlegge ulike tilbud i Bergen, og vi ble overrasket over hvor mange tilbud som eksisterer i Bergen. Listen er nyttig som redskap i samtaler med brukerne og til informasjon til samarbeidspartnere. Listen har vokst gradvis hele prosessen, og det samme har interessen for den. 24

26 Det var en artikkel i avisen om Ettervernstelefon ble i mai-09 under Bergen kommune sin faste oppslag hver måned. Vi opplevde at telefonen fikk et opprykk i antall mottatte telefoner, men så dalte det igjen. Vi så også at det var flere voksne damer som ringte etter avisoppslaget. Vi har i ettertid blitt kontaktet av flere som har funnet oss på nettet som følge av denne artikkelen. Kanskje skulle vi jobbet mer aktivt ut mot media helt fra starten? Vi har konkludert med at vi nådde ut de som vi ikke møter når vi er rundt og informerer. Vi møtte noen av damene, og det er usikkert om noen av de er begynt i tiltak. Men vi har hvert fall vist hvilke tilbud som finnes, og kanskje ringer de igjen. Prosjektet laget statistikk det første året over hvor mange som ringte til Ettervernstelefonen, men det ble ikke laget statistikk over de vi møtte og det ble laget følgeavtale med. Dette er statistikk vi gjerne skulle hatt. Vi har to loggbøker, der vi skriver opp de som ringer (med fornavn), hvor de har hørt om oss og når de kontakter oss. Det har vist seg at det er få, til nesten ingen som ringer utenom vanlig kontortid. Så våre tanker om at vi kunne bli kontaktet på kveldstid, har vist seg ikke å stemme. Statistikk over benyttet tilbud er vanskelig å dokumentere, da det ikke er alle vi følger på tilbud og vi har heller ikke langvarig kontakt med de som ringer. Vi tror at vi har gjort mye rett med Ettervernstelefonen. Men det er enkelte erfaringer vi har gjort som vi ville gjort annerledes om det skulle gjøres på nytt. Det hadde vært lurt å opprette et mobilnummer som er lett å huske, som er mer forretningsaktig. Så hadde det vært bedre å gå mer profesjonelt ut med en oppstartskampanje om telefonen, et mer gjennomtenkt forretningskonsept rundt det å promotere telefonen. Satt i gang et større apparat og laget en strategi rundt oppstarten og videre etablering. Det er helt klart for oss i prosjektet at deltakeroppfølging spiste opp tiden vi i prosjektet kunne brukt på å utvikle Ettervernstelefonen og senere oppsøkende ettervern og nettsiden. Dette arbeidet er tidkrevende og man må jobbe langsomt for å etablere pakken. Alle rundene har nok vært nødvendig for at telefonen skulle bli det den ble, og det vil alltid være behov for å endre og følge med i tiden når man jobber med nye ting, er på nettet og jobber oppsøkende. Prosjektet har forsøkt ut en del metoder, og har sett hva som må til for å lykkes. Skulle vi gitt råd til en annen kommune som ønsket å starte med denne pakken, eller deler av den, så hadde vi sagt at de måtte tenke mer pakkeløsning, få inn noen rådgivere eller noen som driver med verktøy som telefontjenester, nettside etc. 25

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Rusreformen og rusfeltets utvikling

Rusreformen og rusfeltets utvikling Rusreformen og rusfeltets utvikling Sverre Nesvåg Forskningsleder Den nasjonale evalueringen Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid. Vurdere hvorvidt rusreformen

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING

FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING FRA A TIL Å TRONDHEIM ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM LADE BEHANDLINGSSENTER KORUS MIDT NORGE TRONDHEIM KOMMUNE OG TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING Lade Behandlingssenter Blå Kors: Tverrfaglig spesialisert

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Tvang eller frivillighet

Tvang eller frivillighet Tvang eller frivillighet ALBATROSSEN 13 februar Anne Loennechen Leder Strax-huset Bergen kommune Leder Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Erfaringer fra Strax-huset Mobilisering for et bedre liv Hva er Strax-huset?

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer