Psykiatriplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiatriplan 2007 2010"

Transkript

1 Psykiatriplan Rygge kommune Vedtatt i kommunestyret

2 1.0 Plan psykisk helse fellesdel Innledning Sammendrag Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse Arbeidsform Lovhjemling og ansvarsdeling Nasjonale mål og hovedutfordringer Økonomiske rammer Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen Plan psykisk helse barn og unge Innledning Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge Rygge kommune Barne- og ungdomsfysioterapi Legetjeneste Tabelloversikt bruk av ressurser til Barn og Unge Enhet for Barnevern Helse og PPT Forebyggende rusteam Barnehage Skolen som arena for forebyggende arbeid Hovedutfordringer og nye tiltak Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer Risikoutsatte barn og unge Meningsfull fritid Frivillig innsats / Home Start Familiekontakt Åpen barnehage Kompetanse Plan psykisk helse voksne Beskrivelse av tjenester i Rygge Enhet for psykiatri- og sosialtjenester Botjeneste Fellestjeneste pleie og omsorg Legetjeneste og legevakt Hovedutfordringer og nye tiltak Fysisk aktivitet Boliger Arbeid, sysselsetting og opplæring Etablering av ACT- team Samarbeid

3 3.2.6 Internt samarbeid Felles utfordringer Brukermedvirkning Individuell plan Samarbeid og samordning Kompetanse Standard og kvalitet Nye tiltak

4 1.0 Plan psykisk helse fellesdel 1.1 Innledning Stortinget vedtok 17. juni 1998 Opptrappingsplanen for psykisk helse Planen er senere utvidet til å vare ut Kommunen er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan og bygningsloven og i kommuneloven. I PLB 20 skal kommunene utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kravet innbefatter også psykisk helsearbeid i kommunen. Rygge kommune har vedtatt tre tidligere planer for psykisk helse for perioden I eget rundskriv fra sosial og helsedirektoratet i juni 2006, er det gitt nærmere føringer for dette planarbeidet. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden , hvor planen skal fastsettes innen årsskiftet 2006/2007, i den enkelte kommune. Planen skal dekke planperioden og dermed dekke overgangen etter at opptrappingsplanen er avsluttet. De øremerkede tilskuddene som bevilges i 2008 skal videreføres og legges inn i kommunens rammetilskudd fra Det stilles som vilkår til utbetaling av øremerket tilskudd at kommunen oppdaterer planen for psykisk helsearbeid. Fristen for dette arbeidet er satt til For å oppnå god kommunikasjon og samhandling med kommunens samarbeidsparter og med brukere/pårørende, er det påkrevet at kommunens psykiske helsearbeid framgår på en tydelig måte bl. annet gjennom økonomiplanen og budsjett Målsettingen i planen er generelt å styrke både kommunenes og spesialisthelsetjenestenes innsats rettet mot psykisk helse. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennomgår store endringer både internasjonalt og nasjonalt. Institusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra (DPS) bygges opp. Psykisk helsearbeid i kommunene har de senere årene gjennomgått en omfattende styrking, med økonomisk bidrag ifbm Opptrappinsplan for psykisk helse Målsettingen med Opptrappingsplanen er å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunen og det psykiske helsevernet på spesialisthelsenivå. Vi er nå syv år ute i planen. Det har gjennom disse åra vært lagt stor vekt på å bygge og utvikle tjenester, på å rekruttere fagfolk og å tilrettelegge boliger. Opptrappingsplanen legger vekt på økt kvalitet og innhold i tjenesten og forebyggende arbeid i kommunen skal prioriteres gjennom midler fra Opptrappingsplanen. Tjenestene innenfor psykisk helsearbeid skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser mestrer eget liv. Kommunen skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om psykiske lidelser og dermed bidra til å redusere fordommer mot personer med psykiske lidelser. Det er i St.prp. nr 1( ) fra Helse og Omsorgsdepartementet et krav at kommunenes plan for det psykiske helsearbeidet for planperioden oppdateres. 4

5 Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplan og vedtas av kommunestyret. 1.2 Sammendrag Planen konsentreres om eksisterende og nye tiltak innenfor området psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne. Planen forholder seg til nasjonale mål og føringer. Planen har tidsperspektiv , og hovedtrekkene er innarbeidet i kommunens økonomiplan. Rygge kommune mottar i 2006, 6.8 mill i øremerket tilskudd til psykiske helsearbeid og vil i 2008 motta ca.10 mill kroner. Fra 2009 innarbeides tilskuddet i kommunens frie inntekter. I planen legges det vekt på økt forbyggende innsats, en økt satsing på brukermedvirkning og styrking samarbeid med brukerorganisasjoner, integrering av mennesker med psykiske lidelser i vanlig samfunnsliv, økt kompetanse blant ansatte og økt tilbud til personer med problematikk rus/psykiatri. Planen ivaretar også boveiledningstjenester til personer med omfattende tjenestebehov. Planen inneholder en økning med 7,5 årsverk innen Tiltakene i denne planen skal bidra til å realisere kommunens overordnede mål, nasjonale mål og prioriteringer og de mer konkrete forutsetninger som er knyttet til de øremerkede statlige psykiatrimidlene. Kommunen står imidlertid fritt på mange områder til å velge strategi og innsatsområder. 1.3 Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse St.pr. nr. 63 ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse ble behandlet i Stortinget 17. juni Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det gjennomføres en opptrappingsplan for utbygging av tiltak og tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. 1.4 Arbeidsform Rullering av kommunens psykiatriplan er gjort med bakgrunn i mandatet som styringsgruppen for planen i sin tid fikk (1999). Det tas hensyn til de prioriteringer og føringer som ligger i St.prp. 1 ( ). Planarbeidet er i hovedsak utført av de enhetene som gir tjenester og driver tiltak direkte knyttet opp mot psykisk helsearbeid (psykiatri og sosialtjenester, Botjenester 1, BHP ) Planen har vært på høring i øvrige kommunale tjenesteenheter, og brukerorganisasjoner 5

6 1.5 Lovhjemling og ansvarsdeling Kommunens ansvar for å yte alminnelige helse- og sosialtjenester til befolkningen følger av Lov om sosiale tjenester, Barnevernloven og Kommunehelsetjenesteloven. De tre lovene regulerer en rekke forskjellige helse- og sosialtjenester som er svært viktige for mennesker med psykiske lidelser. Barn med psykiske lidelser vil ofte ha problemer som nødvendiggjør hjelpetiltak etter barnevernloven. Når psykiske lidelser og problemer oppstår slik at det kreves nærmere undersøkelse og vurdering, vil vanligvis kommunehelsetjenesten være nærmest til å ta seg av dette med tilbud om undersøkelse, diagnostisering og behandling og eventuell videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Ved mer kroniske lidelser som varer over tid er kommunehelsetjenestens tilbud om rehabilitering, pleie og omsorg avgjørende, samt bistand, hjelp og støtte etter sosialtjenesteloven. Etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten er det kommunens ansvar å sørge for oppfølging og rehabilitering. Mennesker med psykiske lidelser og deres familier har svært ofte sammensatte behov for hjelp, noe som krever at hjelpetiltak som gis etter ulike lover og av ulike etater er samordnet og godt koordinerte. Alle tre nevnte lover pålegger kommunen ansvar for å drive forebyggende arbeid. Opplæringsloven og Lov om barnehager er sentrale når det gjelder tilrettelegging av opplæring for barn med spesielle behov. Det henvises ellers spesielt til en sentral forskrift til lov om helsetjenestene i kommunene, Forskrift om habilitering og rehabilitering (28. juni 2001). Denne danner fundamentet for alt rehabiliteringsarbeid i kommunen. 1.6 Nasjonale mål og hovedutfordringer Omstruktureringen av psykisk helsevern og utviklingen av det psykiske helsearbeidet har lagt større utfordringer til kommunen enn tidligere. Kommunen har hatt en vekst i årsverk både knyttet til barn /unge og til voksne hjemmeboende med behov for ulike tjenester og tiltak. Målet for psykisk helsearbeid er å støtte enkeltmennesker til å ta i bruk sine egne ressurser og sin evne til å mestre hverdagen. Det er en forutsetning fra statens side at de øremerkede statlige midlene som overføres til kommunene kommer mennesker med psykiske lidelser til gode eller brukes til forebygging av slike lidelser. Det har under opptrappingsperioden vært lagt særlig vekt på at midlene knyttes til psykososialt arbeid blant barn og unge og at brukermedvirkning realiseres. Mye av det forebyggende arbeidet skjer utenfor helsetjenesten. Det er derfor viktig at andre samarbeidsparter trekkes med i arbeidet. Den statlige opptrappingsplanen anviser en del konkrete formål som man ønsker at midlene skal brukes til og Fylkesmannen har bare fullmakt til å betale ut tilskuddet når disse vilkår for utbetaling er oppfylt. Det knytter seg flere rapporteringskrav til bruk av tilskuddet og statlige myndigheter skal kunne kontrollere bruken av tilskuddet. I forslag til Nasjonal helseplan legges det opp til at utredning og behandling av lettere psykiske lidelser bør kunne gis i større utstrekning enn i dag i kommunen og at videre utvikling av kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser må samkjøres med utvikling av tilbudet til rusmiddelavhengige. Opptrappingsplanen for psykisk helse har liten grad beskrevet utfordringer knyttet til brukere som har behov for døgntilbud og særlig omfattende og langvarig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig at oppmerksomheten også rettes mot denne brukergruppen. 6

7 Det er en økende erkjennelse i vårt samfunn at det ikke er godt nok å reparere skader når de er oppstått, men at vi også må fremme helse og forebygge sykdom og nød gjennom virksomme forebyggende tiltak. Både helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er aktuelt på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og de er viktige deler av en helhetlig strategi. For å kunne forebygge psykiske plager må man ha kunnskap om hvilke forhold som virker inn på helsen i positiv eller negativ retning. Psykiske forhold henger sammen med levekår og samfunnsforhold. I en slik sammenheng forstår man at meningsfylt fritid, kultur, sosiale nettverk, meningsfylt arbeid med mer har større innvirkning på folks psykiske helse enn hva den offentlige helsetjenesten kan tilby. Mer konkret så må man ha kunnskap om helsemessige risikoforhold og beskyttelsesforhold i den enkeltes livssituasjon, hvor disse faktorene forekommer og hvilke forhold i lokalsamfunnet som særlig bidrar til å påvirke dem. Når man skal velge strategier i planarbeid og innsatsområder blir det derfor særs viktig å rette det psykososiale forebyggende arbeidet mot hele befolkningen og bedre oppvektvilkår for alle. Samtidig må det være en strategi for å ivareta til enhver tid de som har det vanskelig i øyeblikket for å hindre lidelser og forverring. 1.7 Økonomiske rammer De statlige øremerkede midlene til psykisk helsearbeid er trappet opp årlig med % i hele perioden fram til og med Fra 2009 opphører det øremerkede tilskuddet og midlene skal innlemmes i kommunens generelle rammeoverføringer. Opptrappingsplanen legger til grunn at minst 20 % av de øremerkede tilskuddene skal brukes til gruppen barn og unge og med fokus på forbyggende tiltak. Forventet øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i opptrappingsperioden ( ) Forventet tilskudd (ca 22% årlig vekst ) Andel av øremerket tilskudd til voksne Andel av øremerket tilskudd til 0-19 år ,4 76% 75% 25,5% 24% 25% Det øremerkede psykiatritilskuddet fra Opptrappingsplanen var i ,8 mill kroner. Det er i planperioden , iverksatt tiltak og knyttet fagpersoner til de ulike enhetene finansiert av tilskuddsmidler. Imidlertid er det mange personer med psykiske lidelser som mottar tjenester fra kommunens tjeneste- og tiltaksapparat som ikke er finansiert gjennom tilskuddsmidler. Statlige føringer Veilederen for psykisk helse arbeid for voksne beskriver noen grunnleggende krav som må ivaretas for at det psykiske helsearbeidet skal fungere i tråd med intensjonen. Dette innebærer blant annet ; å sikre et tjenestetilbud som oppleves som helhetlig og koordinert 7

8 å sikre et godt fagmiljø slik at brukeren får et kvalitativt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe og opplever å bli tatt med på råd å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp at det psykiske helsearbeidet er tydelig i organisasjonen og for omverdenen å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven Det er under utarbeidelse en egen veileder for psykisk helearbeid for barn og unge som vil foreligge ved årsskifte 2006/2007, men mye av det som fremkommer i veilederen for voksne som grunnlag for psykisk helsearbeid er prinsipper som også vil gjelde barn og unge, Helse og omsorgsdepartementet har varslet at oppfølging av arbeidet med psykisk helse skal baseres på følgende områder: q Forebygging q Mestring q Tilgjengelighet q Samhandling q Brukermedvirkning q Faglig innhold i tjenesten q Kunnskap og tillit q God resultatutnyttelse 1.8 Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen Kommunen har gjennom hele opptrappingsperioden fra , økt omfang av tjenester og innsats i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Det har vært satset både på barn, unge og voksne. Kommunen har i tilegg til tilskuddsmidler bidratt med betydelige egne midler i arbeidet med psykisk helse. Dette er i tråd med forutsetningen i psykiatrisatsingen. Satsingsområdene har i noe grad endret seg med årene. Det har vært et behov for å dekke de mest basale tjenester og funksjoner slik som å få orden på boligsituasjonen, nødvendig helsehjelp og arbeid/aktivitetstilbud. Kommunen har økt antall boenheter, fastlegeordningen har medført at alle nå har sin egen lege og det er bygd opp et dag- og aktivitetstilbud. Antallet voksne personer med psykiske lidelser og brukere av tjenesten har økt jevnlig, men ser nå ut til å flate noe ut. Det vi merker oss er at de vi kommer i kontakt med som søker tjeneste, er brukere med mer kompliserte og sammensatte problem, spesielt gjelder dette rus og psykiatriproblematikk. Når det gjelder barn øker antall henvendelser og vi ser en helt klar tendens til at flere barn enn tidligere får diagnostisert en psykisk lidelse. Dette er en stor utfordring for kommunens tjenesteapparat. Kommunen har gjennom opptrappingsplanen benyttet tilskuddordninger til kompetanseoppbygging og har opparbeidet relativt mye kompetanse innenfor psykisk helsearbeid og dualproblematikk (rus/psykiatri). Det kommunale tjeneste apparatet har god kontakt med kommunens fastleger, med DPS Moss, BUPP og til dels Veum sykehus. 8

9 2.0 Plan psykisk helse barn og unge 2.1 Innledning I et helseperspektiv er barne- og ungdomstiden interessant både som en periode hvor det skjer store endringer og en periode som kan være avgjørende for helse og livsstil i voksen alder. En rekke somatiske og psykiske plager som er vist å påvirke velvære og funksjonsevne ser ut til å debutere i barne- og ungdomsårene. Undersøkelser fra en rekke vestlige land viser at utbredelsen av helseplager som hodepine, ryggsmerter, nervøsitet og angst er urovekkende stor, og har økt blant ungdom de siste tiårene. Intensjonen i helsefremmende og forebyggende arbeid er basert på tidlig identifisering av psykososiale problemer og psykiske lidelser. Når det gjelder barn og unge, har man i dag for lite kunnskap om forløperne til psykiske lidelser i voksen alder. Derfor er det viktig at man jobber forebyggende med beskyttelsesfaktorer som man vet har betydning for psykisk helse. Vanskelighetene med tidlig identifisering av barn som risikerer å utvikle varige psykiske plager, fordrer at det psykososiale arbeidet rettes mot: Hele befolkningen for å bedre oppvekstvilkårene for alle barn og unge. Barn og unge som har det vanskelig i øyeblikket for å hindre lidelser og forverring. Tilbudet innenfor det psykososiale feltet må ha sitt utspring både i kjennskap til beskyttelsesfaktorer og de forhold som skaper psykiske og sosiale problemer. Med en økt vektlegging av beskyttelsesfaktorer peker to perspektiver seg ut. Tiltak som styrker barn og unges tilknytning til, kontakt og samspill med omsorgsgiver. Dette utgjør et viktig grunnlag for sosiale ferdigheter som en god selvfølelse, kontaktevne og empati. Tiltak som øker barns kontaktflate. Ved siden av å ha en direkte og positiv virkning på trivselen, ser det ut til at en god kontaktflate beskytter barn og unge mot negative virkninger av oppvekstvilkårene. Det bør legges særlig vekt på tiltak som fremmer kontakt og fellesskap mellom foreldre og barn og barnefamilier i mellom. I skolen bør det psykososiale miljøet betones. Delplan for psykisk helse barn og unge definerer faktorer som har betyding for barn og unges psykiske helse. Planen har et helsefremmende og forebyggende perspektiv som understreker at universale tiltak også er av betyding for målgruppen og risikogrupper. For å jobbe forebyggende er det viktig å kjenne til risikofaktorer som påvirker barn, unges og foreldres psykiske helse. Det er imidlertid like viktig å kjenne til hvilke beskyttelsesfaktorer som barn og unge og voksne besitter som helsetjenesten kan bygge på for å forebygge psykiske lidelser. Utover det universelle, omtaler planen risikogrupper som man vet er ekstra utsatt for å utvikle psykiske lidelser. Gjennom sekundær forebyggende tiltak er det et mål i denne planen å nå disse gruppene. 9

10 Planen foretar en beskrivelse av dagens tiltak og tjenester for de kommunale tjenestene. Planen gjennomgår også de sentrale utfordringer som ligger foran oss, fanget opp både gjennom statlige styringssignaler og lokale innspill. Vektlegging av strategier med fokus på forebygging, lokale ressurser og nettverk står sentralt i valg av tiltak. Relasjonskompetanse, barns selvfølelse er viktige nøkkelord og et teoretisk fundament i planen og arbeidet blant barn og unge kommunen. Barns utvikling i dag skjer i langt høyere grad enn tidligere, i samspill med profesjonelle. Spørsmålet blir da hvilken betydning dette har for den profesjonelles måte å forholde seg til barna og deres foreldre på. 2.2 Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse En rekke omstendigheter og sårbarhetsfaktorer påvirker barn og unges psykiske helse: Vansker i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Dårlig samspill mellom foreldre og barn eller misbruk av alkohol og narkotiske stoffer i familien. Psykisk sykdom hos foreldre, seksuelle overgrep, mishandling eller forventningspress fra familie eller øvrige omgivelser. Foreldres psykiske helse, spesielt hos mor og foreldres forhold til hverandre spiller inn på barnets psykiske helse. Familiens sosiale nettverk Vanskelige hendelser som dødsfall, skillsmisse, arbeidsledighet og hyppige flyttinger. Psykisk utviklingshemning samt visse temperamentsmessige forutsetninger er av betyding for barns sårbarhet. Høyt aggresjonsnivå hos barn og unge fører ofte til forstyrrelser i relasjonen mellom voksne og barn. Samspillet i en familie påvirkes på denne måten av barnets adferd. Aggressive barn sliter ofte ut foreldre og fører til et dårlig samspill mellom foreldre og barn. Dårlig konsentrasjonsevne, lav utholdenhet, samt motorisk hyperaktivitet i er adferd som lett fører til forstyrrelse i forholdet intern i familien og forholdet til medelever og lærere i skolen. Det sentrale ved psykososiale faktorer er: Uansett hvilke forhold i omgivelsene det fokuseres på, er det sjeldent en risikofaktor alene som er avgjørende for utviklingen av psykiske vansker. Først når en rekke risikofaktorer opptrer samtidig og har en forsterkende effekt på hverandre, kan barn og unge utvikle større problemer. Barn og unges beskyttelsesfaktorer Beskyttelsesfaktorer er faktorer hos barn og unge selv og i omgivelsene som bidrar til å forebygge psykososiale vansker og psykiske lidelser. Individuelle beskyttelsesfaktorer er eksempelvis intelligens, kreativitet, høyt aktivitetsnivå, utholdenhet, empati og gode sosiale vaner. Dette er faktorer som er med på å øke barn og unges motstandskraft. Selvstendighet, optimisme, evne til problemløsing og impulskontroll er andre faktorer. 10

11 Omgivelsesfaktorer er elementer som forhold i familien, oppmerksomhet som spedbarn, positive relasjoner mellom omsorgspersoner og barn, familiens regler for klar struktur og regler. Gode sosiale nettverk, forhold til besteforeldre, annen slekt, naboer og venner er også viktig. 2.3 Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge Basert på dagens kunnskap regner en med at mellom 10 og 20 % av barne- og ungdomsbefolkningen har psykiske plager som har betydning for deres daglige fungering og at ca 5 % av alle barn og unge har utviklet psykiske lidelser av en slik alvorlighetsgrad at de har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Utbredelse av psykiske lidelser blant barn og unge er vanskelig å tallfeste. Jo yngre barnet er, dess vanskeligere er det å diagnostisere. Problemene i tidlig alder kommer mer til uttrykk i form av avvik fra normal utvikling, tilpasningsvansker eller problematferd. 2.4 Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge Rygge kommune I beskrivelsen av tjenestene i Rygge er det fokusert på de tjenestene som vurderes å ha spesiell betydning for barn og unges psykiske helse. Avgrensingen av hva man skal ta med og ikke, er vanskelig. Barn og unge forholder seg først og fremst til sin familie og sitt nærmiljø i fritid, barnehage og skole. Venner, bomiljø, lag og organisasjoners innsats, kultur- og samfunnsforhold har klar sammenheng med den enkeltes psykiske helsetilstand. Denne planen avgrenser seg fra å gjøre en bred beskrivelse av disse arenaene, men konsentrerer seg om å beskrive tjenesteapparatet Barne- og ungdomsfysioterapi Fysioterapeuten er en viktig samarbeidspartner i forebyggende tiltak for barn og unge. Det er etablert samarbeid med Familiesenteret på helsestasjon og skolehelsetjenesten. På helsestasjonen har fysioterapeuten fokus på samspill og veiledning med utgangspunkt i motorisk utvikling. I skolehelsetjenesten er fysioterapeuten inne i skolen med bevegelsesgruppe. Alternativ kroppsøving er et tilbud til ungdom som ikke har villet delta i den ordinære kroppsøvingstimen. Dagens kroppsfikserte samfunn øver stort press på ungdommer. Fysioterapeuten ønsker å bidra til at ungdommer skal akseptere kroppen slik den er utstyrt. Det er viktig å gi positive kroppsopplevelser gjennom bevegelse, avspenning og fysisk aktivitet. Fysioterapitjenesten i Rygge har kompetanse om fedme og overvekt og hvilken innvirkning dette har på barnet. Tjenesten har viten om årsaksforhold og om hvilke tiltak som nytter. Barne og ungdomsfysioterapi er et lavterskeltilbud. Fysioterapeuten er en tjenesten som kan bidra til at barn og unge oppsøker hjelp på et tidlig stadium Legetjeneste I kommunen er det 9 fastleger og 1 turnuslege. Tjenesten arbeider etter Lov om helsetjenester og har hele befolkningen som målgruppe. Av fastlegene er 7 spesialister i allmennmedisin og 1 spesialist i pediatri. Fire av fastlegene har også deltidsstilling som helsestasjonslege, hvorav 1 ved ungdomshelsestasjon. Blant de mange medisinske problemstillinger fastlegene møter, ser de også psykiske problemer hos barn og unge. 11

12 Allmennlegene har en sentral posisjon i forhold til utredning, diagnostisering, behandling og koordinering av behandlingstiltak. Fastlegen er en naturlig samarbeidspartner i ansvarsgrupper rundt barn og unge med psykiske problemer. Fysisk sykdom er ofte en årsak til psykiske problemer og symptomer og vise verca. Fastlegen innehar ofte kunnskap om barnets psykiske og sosiale fungering Tabelloversikt bruk av ressurser til Barn og Unge Jordmor 50 % Jordmor 50% Jordmor 50% Jordmor 50% Spesialspl. 80 % Spesialspl. 80 % Spesialspl 100% Spesialspl. 100 % Psykolog 100 % Familieterapeut 100% Familieterapeut 100% Familieterapeut 100% Helsesøster 20 % Helsesøster 20 % Helsesøster 30 % Helsesøster 30 % Helsesøster 60 % Helsesøster 60 % Helsesøster 60 % Miljøarbeider 100 % Miljøarbeider 100% Miljøarbeider 100% Kompetansehevende tiltak kr Utdanning i Familieterapi kr Ny kurs program i skolen kr Kompetansehevende tiltak kr Veiledning Tiltak fam.verksted kr Grupper psykisk syke mødre kr Støtte ADHD forening kr Videreutdanning av 1 i Barneverntjenesten rus /psykiatri Videreutdanning av Spesialspl i regi av R-Bupp Øst Støtte ADHD forening kr Videreutdanning av spesialspl. i regi av R- Øst BUPP Støtte ADHD foreningen kr5.000 Home start familiekontakt 50 % stiling Helse/sosialfaglig m/ psykiatri kompetanse 100 % Enhet for Barnevern Helse og PPT I Rygge er Barneverntjenesten, Helsetjenesten for barn og unge og PP tjenesten, organisert i en felles enhet. Målsetningen med å ha en felles enhet er å : Tilby et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud til barn og unge og familiene deres. Enheten har gjennom et utviklingsarbeid i samarbeid med Universitetet i Tromsø/R- BUPP - Nord og i nettverk med andre kommuner videreutviklet Helsestasjonen til et Familiesenter. 12

13 Grunnmur 5 % 15 % 80 % Indikerte tiltak: Tverrfaglig koordinerende team. BUPP /psykolog i Familiesenteret. Barneverntj. Familieverksted. Spesielle tiltak ut fra behov: Gruppetilbud etableres i samarbeid med brukerne ut fra deres behov. Ressursteam i barnehager og skoler Universelle, allmenne tjenester, tilbud: Helsestasjon, skolehelsetjeneste, ungdomshelsetjeneste, jordmortjeneste. Samlivskurs. Verdier, holdninger: Relasjonskompetanse, teambuilding. Felles Normer for samspill. Familiesenteret er en kommunal samarbeidsmodell som tilbyr helhetlig og tverrfaglig tilbud til barn og unge og familiene deres (som arbeider etter tenkningen om at 80 % av målgruppen har nok hjelp gjennom gode allmenne tilbud,15% av målgruppen har behov for tilrettelagte tilbud mens 5% av målgruppen har behov for individuell hjelp på indikasjon). Det tilbys gode allmenne tjenester, spesielle tiltak ut fra behov og indikerte tiltak. For å nå målsetningen om helhetlig og tverrfaglig tilbud til barn, unge og familiene deres er det gjennomført tiltak som: Organisasjonsendringer Felles ideologisk / faglig plattform i form av relasjonskompetanse Teambuilding Nye og mer forpliktende samarbeidsrutiner, felles normer for Samspill Intern-opplæring Gode rutiner for samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Deltagelse i Norsk Nettverk for Familiesenterkommuner Service erklæringer Den tradisjonelle helsestasjonen er endret til å være et helhetlig og tverrfaglig tilbud i form av et Familiesenter. Brukerne møter hjelpeapparatet på ett sted og slipper å 13

14 pendle mellom ulike kontorer og hjelpeinstanser. Barneverntjenesten er integrert som et eget Familieverksted i familiesenteret hvor det blant annet arbeider personer som er spesialister i familieterapi og en miljøarbeider Familieverkstedet arbeider løsningsorientert og tilbyr: Familiesamtaler Familieøvelser, hvor familien i samarbeid med en familiebehandler øver på konfliktsituasjoner. Barnegrupper hvor barna sammen med familiebehandler og andre barn har mulighet til å arbeide med seg selv og egen forståelse av seg selv og sin livssituasjon Hjelper familien med å samle viktige samarbeidspartnere eller nettverk til fellessamtale rundt familiens definerte problem. Tilbyr det som kalles Den åpne anonyme rådgivningen. Her kan familier selv ta kontakt å få rådgivning med inntil 3 samtaler. I den anonyme rådgivningen gjøres ingen registreringer. Hjelpetiltak etter barneversloven i form av råd og veiledning. Miljøarbeid i hjemmet. Samarbeid/samhandling Det er etablert et fast tverrfaglig team som består av fagkoordinatorer innenfor de ulike fagområdene. Teamet er medansvarlig for utviklingen av det tverrfaglige arbeidet. Teamet har beslutningsmyndighet til å fatte vedtak for familier med sammensatte behov og teamet har en overordnet rolle i Familiesenteret. Familiesenteret gjenspeiler den utøvende delen av virksomheten. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk bidrar med psykolog til Familieverkstedet. Psykologens funksjon er å veilede det tverrfaglige teamet samt gjennomføre kartleggingssamtaler med barn, unge og familiene deres. Veiledningen kan være anonym, eller på informert samtykke etter brukernes ønske. En tidlig kartlegging i regi av BUPP på Familiesenteret er med på å bidra til å løse problemer på tidlig nivå, men like viktig er det å finne de som bør henvises til BUPP raskere. Ressursutnyttelse, økonomi, effektiviseringstiltak Ved å etablere Familiesenteret blir faglige og administrative ressurser benyttet på en effektiv måte. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er enheten tilført tilskuddsmidler til miljøarbeider, helsesøster, spesialsykepleier, familieterapeut og jordmor som er innlemmet i Familiesenteret. Utover dette brukes resterende personell i helsetjenesten og en familieterapeut fra barneverntjenesten også i Familiesenteret. Brukermedvirkning Det arbeides etter felles verdigrunnlag som setter brukermedvirkning i fokus: Foreldre/foresatte og familie for øvrig har hovedansvar for barnets fostring og læring I fellesskap bygger vi på ressurser og beskyttelsesfaktorer Vi mener brukerne våre har ansvar og kontroll over eget liv Barn og foreldre har rett til innflytelse Nettverket har ubrukte ressurser Alle kan forandre seg 14

15 I praksis betyr dette en tilnærming der det tas utgangspunkt i brukerne selv og hvordan brukerne selv definerer behovet på hjelp. Vi etablerer gruppetilbud etter brukernes behov. Eksempel: I samarbeid med psykiatritjenesten etablere grupper for psykisk syke mødre, samarbeid med skolen grupper for barn som har 2 hjem og ART grupper, grupper for barnevernsbarn, kurs i kulturtjenestens Ferieklubb, ansvarsgrupper PPT har også innført åpen kontortid i regi av Familiesenteret. Her kan familien komme uten henvisning, legge frem saken sin å få veiledning for hvordan gå frem videre. PPT kan ved behov raskt formidle kontakt med rett hjelpeinstans eller veilede i familien hvordan foresatte søker om spesialundervisning eller annen tilrettelagt undervisning. Kort sagt er Familiesenteret ment å være EN VEI INN TIL HJELPEN. Familiesenteret er organisert med et koordinerende tverrfaglig team, et mangfold av fagfolk og et mangfold av tilbud på ett sted. Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring: Som et ledd i kommunens arbeid med å innføre balansert målstyring som ledelsesverktøy, vil brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser gjennomføres årlig. Det er utarbeidet serviceerklæringer på tjenesten. For å kvalitetsikre det faglige innholdet og felles verdi/tenkningsgrunnlaget er tre medarbeidere utdannet Kemplerinstituttet i København i regi av Jesper Juul. Disse personene er nøkkelpersoner i forholdt til å implementere relasjonskompetanse for alle som arbeider med barn og unge. Andre resultater I Familiesenteret har tre personer fra Barneverntjenesten sin daglige arbeidsplass. Erfaringen er at dette er med på å ufarliggjøre barneverntjenesten. Det fører også til at familier får tidlig hjelp og at man klarer å forhindre at saker utvikles til å bli barnevernsaker. Det er lettere for brukeren å ta i mot hjelpen i et Familiesenter som er et lavterskeltilbud, enn i regi av barneverntjenesten. Barneverntjenestens Familieverkstedet er på denne måten innlemmet i Familiesenteret. Saker i barneverntjenesten kan avsluttes raskere med frivillig hjelpetiltak om råd og veiledning i familiesenteret. Barneverntjenesten bruker på denne måten egne forebyggende og ettervernressurser og behøver ikke lenger å kjøpe slike tjenester av private aktører. Her kan også trekkes frem Familieverkstedets miljøarbeider som i enkelte tilfeller kan jobbe hjemme hos Med utspring i Familiesenteret, er det i samarbeid med barnehagene og skolene i Rygge kommune, etablert tverrfaglige ressursteam. Ressursteamene består av fast helsesøster, saksbehandler barnevern og PP -rådgiver. Teamet er ambulerende og foregår på barnehagens og skolens arena. Tverrfaglig ressursteam har jobbet frem en målsetting i felleskap og har en felles visjon/slagord: Vi vil og vi får det til! 15

16 Vi vil handler om interne prosesser og tiltaksoptimisme. Vi får det til handler om brukere og brukernes tilbakemeldinger som skal oppleve et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud Forebyggende rusteam Rustjenestens oppgaver er hjemlet i lov om sosiale tjenester. Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak skal den hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenesten skal sørge for egnet behandling når det er behov for det, enten dette skjer utenfor eller i institusjon. Slike tjenester kan være aktuelle for ungdom i alderen ned til ca 16 år. Rustjenesten er ansvarlig for kommunens tverrfaglige forebyggende rusteam. Teamet kommer sammen på regelmessig basis og drøfter og har oversikt over situasjonen i egen kommune i samarbeid med lensmann. Teamet har 8 klasse som satsningsområde og bidrar aktivt i foreldermøter. Utover dette er en hel stilling avsatt til miljøretta tiltak for barn og unge. Stillingen bærer delvis karakter av oppsøkende og rusforebyggende tiltak for barn og unge Barnehage Barnehagen er en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder og er regulert i Lov om barnehager. Barnehagen skal gi et opplærings- og omsorgstilbud i nært samarbeid med barnas hjem. Rammeplan for barnehager er retningsgivende for det pedagogiske arbeidet i alle barnehager og skal være med på å sikre kvaliteten i hver enkelt enhet. Funksjonshemmede barn og barn med særlig behov for barnehageplass skal prioriteres ved opptak jfr. Barnehagelovens 9. Barnehagen er en viktig arena hvor barn oppholder seg. Det er muligheter for tidlig avdekking av problemer og samarbeid med kommunens øvrige hjelpeapparat Skolen som arena for forebyggende arbeid Grunnskoletilbudet er en lovfestet rett og reguleres av Opplæringsloven. Målet er en inkluderende skole med tilpasset opplæring for alle elever med ulike interesser, evner og anlegg. Det er politisk vedtatt Plan for utvikling av positivt læringsmiljø og sosial kompetanse i Ryggeskolen Skolene har i all hovedsak lagt vekt på atferdskorrigerende tiltak på elevsiden for å bedre læringsmiljøet og etterutdanning i leder- og veilederkompetanse for lærerne. I skolesystemet blir oppfølging av den enkelte elev varetatt gjennom to årlige forelderkonferanser hvor eleven har anledning til å delta. Klassestyrer gjennomfører elevsamtaler minst en gang i året med alle elever. Flere samtaler ved behov for tettere oppfølging. Ved ungdomsskolene er det avsatt ressurser til sosiallærer og rådgivere. Disse funksjonene har i tillegg til å arbeide med overgripende skoleoppgaver, vesentlig innslag av oppfølging av enkeltelever og deres familier. Barneskolene kan velge om de ønsker å opprette sosiallærerstilling. En av barneskolene har slik stilling. Videre har hver skole etablert et sosialpedagogisk ressursteam som både arbeider systemisk og med individuelle elev saker. Teamet er ofte skolens representant i samarbeid med eksterne parter, PPT, BUP, politiet,skolehelsetjenesten, barnevern, nærmiljøinstitusjoner etc. 16

17 Sosial og helse direktoratet har laget flere opplæringspakker for barn og unge i forhold til psykisk helse i skolen, og en av disse Alle har en psykisk helse, ble presentert for lærerne i Rygge kommune på Verdensdagen for psykisk helse - arrangementet i Kommunen ønsker å prioritere lærerne under markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, de gjenværende år av den resterende opptrappingsplanperioden, da de er svært viktige i forhold til forebyggende arbeid med barn og unges psykiske helse. 2.5 Hovedutfordringer og nye tiltak Noe av det viktigste vil være å videreutvikle de mange gode eksisterende tiltakene. Det er mange dyktige fagpersoner, mye engasjement og mange gode tiltak og tjenester utviklet i Rygge. Tiltak i planen må søke å ivareta og utvikle dette videre. En stor utfordring for en kommune av Rygges størrelse er ytterligere å samordne tjenestene slik at den enkelte bruker opplever at de møter en helhetlig tjeneste og at noen bistår dem med å koordinere de mange del - tjenestene. Tverrfagligteam på Familiesenteret utvides med koordinator for funksjonshemmede fra kommunens Fellestjenesten for pleie og omsorg fra 1. august 06. Arbeidet med ressursteamene i barnehager og skoler vitaliseres og videreføres. Det bør utarbeides informasjon til alle ansatte i barnehager og skoler for å gjøre tilbudet bedre kjent Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer Det er et generelt behov for økt kapasitet i arbeidet med rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer. Her er innsatsen fra spesialisttjenestene og de kommunale tjenestene like viktige, likeså samarbeidet mellom disse. Forskrift for habilitering og rehabilitering stiller krav om at kommunen skal ha en koordinerende enhet for rehabiliteringsvirksomhet. Den skal være synlig og etablert, slik at det er mulig å ta i mot henvendelser om behov for rehabilitering. Det innebærer at kommunen vil ha et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten og at det skal være lett for brukere og samarbeidspartnere å finne fram til og komme i kontakt med det kommunale tjenestetilbudet (forskriftens 8, annet ledd). Dette ansvaret for rehabiliteringsarbeid gjelder alle barn og unge, uavhengig av alder og diagnose. Det er svært viktig å få avklart hvor ansvaret for dette arbeidet skal ligge og at tjenesten blir dimensjonert for å kunne følge opp ansvaret. Dette vil være nøkkelen til at barn og unge med alvorlige lidelser kan få en god og helhetlig bistand fra hjelpeapparatet. Med ny helselovgivning har barn og unge med psykiske lidelser et rettmessig krav på individuelle planer. Den vedtatte Habiliteringsplanen i Rygge foreslår at det utpekes en person som er ansvarlig for individuelle planer. Pr dato er dette ikke gjennomført i Rygge Risikoutsatte barn og unge Man ved i dag at barn som vokser opp med foreldre som ruser seg eller foreldre med psykiske problemer selv er utsatt for å utvikle de samme problemene. I tråd med statlige anbefalinger foreslås det å spisse psykiatrisatsningen inn mot denne målgruppen. I Rygge mangler man spisskompetanse på psykiatri som arbeider med barn og unge. Det foreslås derfor en ny stilling med psykiatrikompetanse som 17

18 organisatorisk tilknyttes den nye felles enhet for Barn og Unge. Man tenker seg oppfølging og veiledning og gruppetilbud for målgruppen. En god tilknytning til ungdomshelsestasjonen og ungdomshelsetjenesten vil også være fornuftig ressursbruk. Andre erfaringer man har gjort i Rygge kommune er at barn med sammensatte behov knyttet mot utagerende adferd skaper store problemer i skolen med tanke på tilrettelegging. Skolen mangler ressurser og kompleksiteten rundt disse barna sliter på et presset lærerkollegium. Man foreslår på psykiatrimidler en ny stilling med bakgrunn som vernepleier eller barnevernspedagog tilknyttet barneverntjenesten. Denne kompetansen skal ikke brukes til ordinært barnevern og saksbehandling, men være en ressursperson for skolen. Etter avtale med skolen settes denne ressurspersonen inn i skolen i nært samarbeid med eksempelvis sosiallærer og skolens administrasjon. Ressurspersonen vil ett avtale eksempelvis være tilknyttet skolen i 3 6 mnd avhengig av problemets omfang. I samarbeid med skolen vil man da kunne arbeide på systemnivå og miljønivå. Personen kan også være en veiledningsressurs for skolens ansatte Meningsfull fritid Det er behov for tiltak som kan bidra til å styrke det enkelte barn og unges nettverk, bl.a. gjennom økt integrering i lokale aktiviteter, lag og organisasjoner. Mange kan ha et behov for å bryte en ensom og isolert sosial tilværelse og et ønske om å kunne ta del i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter. Det er også et behov for mer tilrettelagte fritidstiltak for barn og unge som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinære tiltak Frivillig innsats / Home Start Familiekontakt Home Start Familiekontakten er et familiestøtteprogram for frivillig arbeid som opprinnelig kommer fra England. Home start Familiekontakten er et supplement til det offentlige hjelpetilbudet. Modellen går ut på å stimulere til frivillighetsarbeid. Hjelpen går ut på å tilby regelmessig kontakt og utføres av frivillige familiekontakter i familiens eget hjem, 2-4 timer pr uke. Ideen er at familiene skal få hjelp fra en likeverdig person som selv har foreldreerfaring eller erfaring fra arbeid med barn. Home Start familiekontakten er med på å forebygge kriser og gir foreldrene bekreftelse på egen styrke og kompetanse. En familiekontakt kan tilby støtte, medmenneskellighet og praktisk hjelp til familier som har minst et barn under skolealder Ordningen skal også oppmuntre familien til å utvide sitt personlige nettverk. Det er familien selv som skal definere sitt behov. En kommune på størrelse med Rygge er avhengig av en person i 50 % stilling som koordinerer et slikt arbeid. Tanken er å bygge opp et nettverk på ca frivillige personer/familier. De frivillige gjennomgår kurs og følges opp av koordinator. Det omdisponeres psykiatrimidler i regi av helsetjenesten til dette formålet. Koordinator stillingen bør administrativt legges til Familiesenteret fordi Familiesenteret har et stort kontaktnett. Man antar at det også i Rygge finnes personer som i ordnede former ønsker å gjøre et slikt type frivillig arbeid. Utover en ca. 50 % stilling til koordinering, trengs et drifts - budsjett til 30 timers kurs som et krav for alle som skal være frivillige, samt utgifter til kjøre godtgjøring og markedsføring. Ordningen finnes allerede i 20 kommuner. Dersom Rygge ønsker å etablere ordningen, vil Home - Start sentralt bistå arbeidet med etableringen uten ekstra kostnad for kommunen. 18

19 Rygge har fått innvilget sin søknad og plan for oppstart er 1. januar 07. det er utarbeidet egen handlingsplan til formålet Åpen barnehage Åpen barnehage er et gratis tilbud til foreldre og barn som ikke går i ordinær barnehage. Det er en forutsetning at en av foreldrene møter sammen med barnet. Utover å være et nettverks- skapende tiltak, har man et unikt utgangspunkt for forelderveiledning. Åpen Barnehage kan være et selvfinansierende tilbud. Dersom man i Rygge kunne få på plass et slikt tilbud, vil man ved å benytte ressurser og kompetanse man allerede har, kunne gi tilbud til risikoutsatte grupper. Man tenker seg mødregrupper, grupper fore med innvandringsbakgrunn med mer Kompetanse Det viktigste i all rehabilitering og behandling er at brukeren blir sett, oppfattet og føler seg forstått. Dette handler både om holdninger, verdier og kompetanse. Det er behov å styrke felles holdninger til at alle har et helhetlig ansvar og tar utgangspunkt i brukerens forståelse av situasjonen. Det er også et stort behov for bedre kompetanse om barn og unges psykisk helse i alle deler av organisasjonen og hva man har å spille på av ressurser og hjelpetiltak. Der man ikke selv besitter nødvendig kompetanse, er det behov for at andre kan komme inn og konsultere og støtte en i arbeidet. Det har vært gjennomført opplæringen i perioden I løpet av denne perioden var målet at relasjonskompetanse skulle være implementert hos alle faggrupper som arbeider med barn og unge i og deres familier. En person i regi av Helsetjenesten gjennomfører en 3 årig videreutdanning i regi av R-BUPP Øst med fokus på kunnskap ombarn og unges psykiske og terapeutiske metoder for tilnærming til barn og unge med psykiske vansker. 19

20 3.0 Plan psykisk helse voksne Rygge kommune har gjennom mange år bygd opp tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det har vært satset både med tanke på forebygging, behandling og oppsøkende virksomhet. 3.1 Beskrivelse av tjenester i Rygge Kommunens tjenester til personer med psykiske problem og lidelser gis fra flere virksomheter, men i hovedsak fra Bo-tjeneste 1, som gir tjenester til dem som trenger omfattende døgnbemanning og fra enhet for psykiatri og sosialtjenester som gir annen og mer spesialisert tjeneste Enhet for psykiatri- og sosialtjenester Psykiatritjenesten er en spesialisert tjeneste som retter seg mot personers behov for hjelp og bistand som krever spesiell kompetanse for å kunne utøves tilfredsstillende. Tjenesten retter seg i utgangspunktet mot hele befolkningen i kommunen, enten i et direkte kontaktforhold eller som en samarbeids- eller veiledningstjeneste. Psykiatritjenesten arbeider forebyggende, lindrende og rehabiliterende. Overordnet mål med tjenesten er å fremme helse og mestringsmuligheter gjennom differensierte tiltak slik at mennesker med psykiske lidelser opplever økt kontroll med egen livssituasjon og livsbetingelser og ser selv det betydningsfulle i dette Dette tjenesteområde gir utstrakt tilbud om støttesamtaler og hjelp til dem som trenger mindre omfang av tjenester. Det er høy kompetanse på tjenestenivået knyttet opp mot psykiatri/sosial i Rygge. Det legges vekt på tverrfaglighet, veiledning og brukerkunnskap og samhandling på tvers av ulike faglige posisjoner, hvordan psykiske lidelser skal forstås og hvordan hjelpearbeide skal drives. Det legges stor vekt på brukerens opplevelse av hva som er betydningsfullt for å bli bedre. Det ytes støttetjenester, gjennom individuelle samtaler, gruppesamtaler, samtaler med pårørende eller telefontjeneste. Det drives egostøttende arbeid (utvikling av selvbilde), kriseintervensjon og trening i praktiske og sosiale ferdigheter. Mestringstrening foregår i pasientens hjem eller i hans naturlige utemiljø. Tjenesten gir også veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Arbeidet medfører ansvar for koordinering av tjenester, deltakelse i ansvarsgrupper, eventuelt med koordineringsansvar og dokumentering. Psykiatritjenesten har lang tradisjon for å markere den internasjonale Verdensdagen for psykisk helse. I 2006 valgte tjenesten å markere dette ved å lage et arrangement for lærerne i samarbeid med helsesøstertjenesten. Dagsenter og gruppetilbud Dagsenteret Solstua er lokalisert på Løvstad dagsenter hvor det tilbys ulike typer gruppeaktiviteter. Det legges vekt på meningsfulle aktiviteter der mennesker kommer ut av sin sosiale isolasjon og kan få anledning til å bygge sosiale nettverk. Hver gruppe skal representere et trygt sted å være med en klar og forutsigbar struktur i et omsorgsgivende miljø. Gjennom aktivitetene får deltakerne trening i praktiske og sosiale ferdigheter. 20

21 I tillegg til gruppeaktiviteter på Solstua tilbyr psykiatritjenesten grupper etter behov i samarbeid med Familiesenteret, for eksempel mor og barn gruppe og gruppe for familier som har fått funksjonshemmede barn. Disse gruppetiltakene er tenkt å ha både en forebyggende og støttende funksjon i forhold til foreldrene og deres opplevelse av problemer i hverdagen I løpet av sommeren skjer det en del fellesutflukter. Disse erstatter noe av de faste gruppeaktivitetene. Brukerne selv sier at dette gir dem en opplevelse av ferie. Den årlige sommerturen til Koster, Gaustadløpet, et mosjonsløp med sosialt innslag, markering av Verdensdagen for psykisk helse og felles julebord Fellesarrangement som loppemarked og julebord skaper en mulighet for ansatte og brukerne av tjenesten til å jobbe sammen til felles beste. Kontinuitet og forutsigbarhet er viktig i behandlingen av pasientene. Derfor er de mest populære arrangementer blitt en tradisjon Botjeneste 1 Botjeneste1 består av 4 avdelinger: Myraveien boliger, Øreåsen Boområde, Bredsandkroken Bo-fellesskap og Fjellom Boområde Tradisjonelt har enheten gitt tjenester til mennesker med utviklingshemming. Tre av avdelingene har gruppen utviklingshemmede som hovedområde, mens Fjellom Boområde gir i hovedsak tjenester til mennesker med psykiske lidelser med omfattende hjelpebehov. Fjellom Bo-område Fjellom Bo-område er et døgnbemannet boligkompleks med 10 leiligheter, hvor det gis omfattende tjenester til mennesker med psykoselidelser og psykiske lidelser av kronisk karakter. Det er knyttet ca. 13 årsverk til boligen. Avdelingen gir også boveiledning og oppfølging utenfor boligkomplekset, til brukere som bor i sine hjem andre steder i kommunen Fellestjeneste pleie og omsorg Fellestjenesten Pleie og Omsorg forvalter kommunens tjenester, etter Lov om sosiale tjenester kap. 4, til barn, unge og voksne med fysiske og psykiske funksjonshemminger. Aktuelle tjenester er støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, brukerstyrte personlige assistanse, arbeid til personer med varige trygdeytelser, råd og veiledning. Fellestjenesten saksbehandler også tjenester for andre enheter, slik som boveiledning, ulike hjemmetjenester, omsorgsbolig samt bolig med heldøgns omsorgstjenester. I arbeidet rundt hver og en person foregår det et utstrakt samarbeide med andre enheter i kommunen samt med andre- og tredjelinjetjenesten. Det meste av arbeidet foregår innenfor rammen av en ansvarsgruppe. Koordinator for funksjonshemmede er plassert i Fellestjenesten, og saksbehandler og setter i verk de innvilgede tjenestene. Fellestjenesten arbeider i et langsiktig perspektiv, idet man følger barna helt opp til voksenalder og bidrar ved etablering i egen bolig. Fellestjenesten avvikler kontakten først når nødvendige hjelpetiltak er etablert og ansvaret for disse er plassert i andre enheter. 21

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Det har i de senere år skjedd store endringer i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Institusjonskapasiteten

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.08.2007 Tidspunkt: 09:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.08.2007 Tidspunkt: 09:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.08.2007 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune. 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap 3.2.

2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune. 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap 3.2. Disposisjon 1 Innledning 2 Målsettinger for psykisk helsearbeid i Oppdal kommune 3 Psykisk helsearbeid i kommunen 3.1 Definisjoner og organisering 3.2 Tilgjengelighet til egen bolig 3.2.1 Bjørktunet bofellesskap

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer