Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur"

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Oppmøte på Havmannen, Rådhuset kl Befaring/omvisning på kinoen fra ca. kl Møtestart m/behandling av sakslista ca. kl Christine Schybaj Antonsen Leder Britt Oddvang Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr DS Innhold Lukket Arkivsaksnr Økonomisk støtte - avslutningsfest - eritreiskortodokse kirken i Rana, delegert vedtak 2014/1975 PS 20/14 Kulturmidler sang og musikk /1502 PS 21/14 Strategisk kulturplan /1656 PS 22/14 Hovedfordeling av tilskuddmidler kultur 2014, ny behandling 2014/303 PS 23/14 Kulturstipend /1706 PS 24/14 PS 25/14 Tilskudd - danseforestillingen "Heim" - Kraft dansekompani Norsk-russisk samspill og nyskaping i Rana - søknad om støtte 2014/ /1776 PS 26/14 Kulturmidler - Nordland Lydavis 2014/2075 PS 27/14 Tilskudd til prosjekt "Vårres Africa" 2014/2115 PS 28/14 Søknad om kulturelle støttemidler, Familiekirka 2014/1996 PS 29/14 Kulturelle støttemidler Winter Weekend - Familiekirka 2014/1994 PS 30/14 Støtte til konsert - Gruben musikkorps 2014/1969 PS 31/14 Støtte til 17.mai-konsert 2014/2077 PS 32/14 Søknad om kommunal støtte - sommermusikkskolen 2014/1768 Side2

3 DSØkonomiskstøtte-avslutningsfest-eritreisk-ortodoksekirkeniRana, delegertvedtak Side3

4 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Øyvind Lunde Kulturmidler sang og musikk 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 20/ Rådmannens innstilling Frie tilskuddsmidler til musikk og kunstformidling 2014 fordeles som angitt i tabell. I 2014 er det kr. til fordeling. Saksopplysninger Rana har et rikt sang- og musikkliv der frivillige lag og foreninger bidrar på en imponerende måte. Enkelte felt sliter noe med rekruttering, mens andre er stabile eller opplever vekst. I korsektoren er tilstanden noe blandet men overveiende positiv, blant korpsene er det mye slitasje selv om det også her er noen som har stor medvind. I forslaget til fordeling har jeg med unntak av noen få justeringer stort sett fulgt opplegget fra tidligere år. Tilskuddsrammene pga. anstrengt kommuneøkonomi har på ingen måte holdt tritt verken med kostnadsøkningene eller de behovene mange har for ekstra tiltak. Ant. Kommentar Søknad Tildelt Søknad Tildelt m Rana Kunstforening 194 kunstformidling /4 Forum for takt og tone 278 konsertarrangør Båsmokoret 60 voksne - høy satsing Rana Kormakeri 70 voksne - høy satsing Gruben mannskor 29 voksne Haukneskoret 35 voksne Korisma 18 voksne ikke søkt Nord-Rana Familiekor 45 familie Mosing 29 ungdom Operakoret i Mo i Rana 18 voksne Mo Mannskor 20 voksne Selfors Mannskor sang og musikkgruppe 16 ordinær aktivitet Dalamix 41 barne/voksne Kor-Artig damekor 20 Voksne Baby- og småbarnssang, Mo 38 barn Gruben barnekor/musikk i Gruben 32 barn Jubelkoret 34 barn ikke søkt Mo Hornmusikk 56 voksne - høy satsing Hauknes skolekorps 37 barn-ungdom Side4

5 Båsmo & Ytteren skolekorps 38 barn-ungdom Mo skolekorps 20? barn-ungdom ikke spesifisert Skonseng sk.- og ungd.korps 21 barn-ungdomvoksne Utskarpen Skolekorps stor aktivitet/dyr drift Dalselvkorpset 16 barn-ungdom ikke søkt Gruben Musikkorps 23 Voksne DIOC Big band 19 Voksne Norsia Storband 16 Voksne Vikabandet 43 Voksne Arctic Circle Parade Company 24 Voksne Trommekompaniet 23 Voksne Strykekameratene 25 ungdom Mo Trekkspillklubb 20 Voksne Rana Toraderklubb 15 Voksne Art Factory by tip toe 20 Ungdom Uglene 12 Voksne lavkostnad/lav Folkeakademiet aktivitet Grønnfjelldal UL 109 alle aldre Roard Johansen 3 voksne Polarsirkelen Trekkspillorkester 15 voksne Familiekirka 21 barn/ungdom ikke beløp ikke søkt Exultate - Mo menighets pensjonistkor SUM: Midler til fordeling 2014: Merknader til de enkelte søknader: 1. Rana kunstforening Rana Kunstforening er en forening som viser og formidler kunst til Ranas befolkning. Alt som foreningen gjør skjer på frivillig basis. Kunstforeningen har 194 medlemmer, og fungerer som en egen kulturinstitusjon. Foreningen sørger for at det foregår kunstformidling i Mo i Rana av høy kvalitet. Dette har stor betydning for kommunens kulturliv. 2. 4/4 Forum for takt og tone 4/4 gjør en viktig jobb som konsertarrangør i Rana, primært innen jazz og andre rytmiske musikksjangere. Foreningen arrangerer også Smeltedigelen musikkfestival. Alt foreningen gjør skjer med frivillig innsats, og de leverer musikkformidling til kommunens innbyggere på et høyt nivå. 3. Båsmokoret Dette koret har utviklet seg til en viktig kultur- og musikkformidler i Rana innenfor klassisk og norsk musikk. Slik satsing er kostbart, og har noe begrenset inntjeningspotensiale. 4. Rana Kormakeri Kormakeriet er et prosjektorientert kor med to store prosjekter pr. år der de satser på kjente artister og høy showfaktor. Konsertene er svært populære og gir bra inntjening, men har tilsvarende utgiftsnivå. 5. Gruben Mannskor Side 2 av 5 Side5

6 Gruben mannskor har jevn og god aktivitet, og leverer fine og publikumsvennlige konserter. Koret planlegger i år et gjenbesøk av et kor fra Latvia. 6. Haukneskoret Haukneskoret har år for år økt sitt ambisjonsnivå, med nyttårskonserter som sitt nye varemerke. De markerer seg etter hvert som et kvalitetsbevisst kor som arbeider godt for å oppnå musikalske framskritt. 7. Nord-Rana familiekor Koret samler medlemmer av alle aldre til sangglede i Ytteren kirke, og opptrer på ulike steder. Dette er en fin måte å skape samhold mellom generasjoner på, sammen rundt felles glede over sang og musikk. 8. Mosing Mosing er en allsidig ten-sing gruppe for ungdom tilknyttet KFUK/KFUM. Hovedaktivitet er kor og lys/lyd gruppe. Organisasjonen drives etter prinsippet «ungt ansvar voksent nærvær. De sosiale aspektene er viktige. 9. Operakoret i Mo i Rana Operakoret i Mo i Rana ble i sin tid opprettet som prosjektkor til oppføringen av Czardasfyrstinnen, og fortsatte deretter som basiskor for operaarbeidet i kommunen. Etter at samarbeidet med Den norske Opera opphørte, har koret fortsatt som et viktig nisjekor innen opera og klassisk musikk. Koret sliter noe med rekruttering, men er optimister. Operapub er et av årets hovedmål. 10. Mo mannskor Helgelands eldste mannskor, stiftet i 2004 og fortsatt aktivt, bl.a. med tradisjonell medvirkning ved jule- og 17.mai-arrangementer, sang på institusjoner med mer. 11. Selfors mannskor sang og musikkgruppe Laget har forandret opplegg og tilpasset seg et lavere medlemstall. De synger unisont med musikkgruppe og opptrer på eldre- og sykehjem. Budsjetterer med lavt kostnadsnivå. 12. Dalamix Dalamix er et blandakor med tilhørighet til Storforshei og har medlemmer i alle aldre. Koret har variert aktivitet, og med stor betydning i lokalsamfunnet. 13. Kor Arti Et rent damekor med øvelser i Gruben kirke, men deltagere fra hele kommunen. Koret er knyttet til virksomheten ved Gruben kirke. Konserter på sykehjem og egne arrangement i kirken. 14. Baby- og småbarnssang Baby-og småbarnsang er en viktig del av det å bringe videre den kristne kulturarven vi har. Gjennom rim og regler, sanger, lek og sosialt samvær får barna og foreldre være med og ta vare på sangskatten og oppleve gleden ved sang og musikk. 38 barn på 3 grupper i grupper i Gruben barnekor Side 3 av 5 Side6

7 Barnekoret har medlemmer i alderen 7 13 år og er tilsluttet Rana kirkelige fellesråd med tilhørighet i Gruben menighet. Aktiviteten til koret har tatt seg opp med flere store oppsetninger og samarbeid med kor i Petrozavodsk. 16. Mo Hornmusikk Dette er et flaggskip for Ranas musikkliv, med stiftelsesdato helt tilbake til Korpset har 56 medlemmer i alderen 15 til 77 år. Korpset er det eneste i Nord-Norge som holder et høyt nasjonalt nivå, og i har i mange år på rad plassert seg i førstedivisjon i NM i janitsjar. Korpset er en verdifull og flott ambassadør for Mo i Rana. 17. Hauknes skolekorps Med sine 37 medlemmer har Hauknes skolekorps utviklet et høyt musikalsk nivå, og de satser gjennom systematisk samarbeid med kulturskolen på å beholde og videreutvikle dette. Rekrutteringsarbeid framover blir viktig. Korpset mister sitt faste øvingslokale grunnet byggearbeid på skolen og dette vil medføre økte utgifter. 18. Båsmo & Ytteren skolekorps Dette er korpset for hele Nordsida, med 38 medlemmer. Korpset organiserer og driver selv sin aspirantopplæring, men planlegger samarbeid med Rana kulturskole fra høsten. Rekruttering har blitt en voksende utfordring også for dette korpset. 19. Mo skolekorps Mo skolekorps holder til i gymsalen på Lyngheim skole, og har i underkant av tjue medlemmer. Øvingsforholdene er vanskelige, men korpset satser videre med viktig rekrutteringsarbeid. 20. Skonseng skole- og ungdomskorps Korpset har 21 medlemmer, hvorav 13 er over 26. I tillegg har de 10 unge aspiranter. 21. Gruben Musikkorps Voksenkorps som feiret 50 år i fjor, og med aktivitet knyttet til lokalsamfunnet. I tillegg har de konsert på Nordland teater og i Mosjøen på «Sjøgata live». 22. DIOC Big Band Sentralt storband i Rana med stor aktivitet og høyt nivå. Planer om flere større oppsetninger. 23. Vikabandet Dette fire år gamle bandet er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund, men satser på en musikalsk profil som skiller seg fra flertallet blant korps. Bandet har gledet Ranas publikum med showpregede forestillinger, og teller nå over 45 voksne medlemmer. 24. Arctic Circle Parade Company Dyktig trommekorps som består av 24 hardtslående damer! De har fokus på show og underholdning i sine opptredener. 25. Strykekameratene Dette er strykeforening for barn og ungdom over 12 år. Drives av foreldre på frivillig basis. Målet er å skape en samspillarena for stryk i Rana og omegn. De arrangerer seminarer og Side 4 av 5 Side7

8 orkesterprosjekter og er en uvurderlig bidragsyter til orkestermiljøet i kommunen. Strykekameratene arbeider hardt og systematisk for å bygge opp et strykemiljø i samarbeid med Rana kulturskole. 26. Mo trekkspillklub Klubben har en rekke instrumenter som trenger reparasjon. Klubbens toraderorkester, «Polarrævan», er i full drift. 27. Rana Toraderklubb Toraderklubben ble stiftet i 2007, har 15 medlemmer og aktiv drift. I år arrangerer de distriktsmesterskapet i trekkspill i samarbeid med Polarsirkelen Trekkspillorkester. 28. Polarsirkelen Trekkspillorkester En nystiftet forening (oktober 2012) med 15 medlemmer som i år er medarrangør av distriktsmesterskapet i trekkspill. De har planer om å rekruttere yngre medlemmer. 29. Pensjonistkoret Exultate Exultate er tilknyttet Mo menighet og har 31 kormedlemmer. Koret er aktivt i lokalmiljøet og har konserter på eldresenter. Budsjetterer med et lavt kostnadsnivå. Alle søknadene er tilgjengelige ved henvendelse til sak og arkiv eller rektor ved kulturskolen. Vurdering Den relativt høye støtten til Mo Hornmusikk, Forum for takt og tone og Rana Kunstforening opprettholdes for det flotte arbeidet de gjør for Rana. Haukneskoret løftes til samme nivå som Kormakeriet og Båsmokoret som oppmuntring for den musikalske framgangen dette koret har hatt, og jeg foreslår at operakoret, som et viktig nisjekor i byen, beholder det samme nivået inntil videre. Barnekoret på Gruben har økt sitt aktivitetsnivå og får et løft, og legges på samme nivå som musikkarbeidet blant barn i Mo og Nord-Rana menighet og familiekoret Dalamix. Skolekorpsene og enkelte andre lag får en symbolsk økning. Side 5 av 5 Side8

9 Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristin Michalsen Strategisk kulturplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 21/ Formannskapet Kommunestyret Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådmannens innstilling Saksopplysninger Bakgrunn: Den første strategiplanen for kultur ble vedtatt i kommunestyret 19. juni I november 2011 vedtok formannskapet å sette i gang rulleringen av planen. Vedtaket var forankret i det overordnede strategiplanvedtaket i kommunen. Planen skulle sluttbehandles i løpet av På grunn av kapasitetsforhold ble arbeidet forsinket. Det ble besluttet å samordne arbeidet med den nye strategiplanen for kultur med sluttføringen av planarbeidet med Rana kommunes nærmiljøsatsning og arbeidet med planleggingen av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. I samråd med rådmannen besluttet kultursjefen å stille reserverte fondsmidler til nærmiljøutvikling og utvikling av vertskommunerollen til disposisjon for et halvt årsverk for å arbeide med kulturplanen. Prosjektperioden ble startet 14. oktober Høringsutkastet til den strategiske kulturplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn 10. mars 2014, med frist for høringsinnspill 31. mars Formål med planen: I juni 2007 ble det innført en egen kulturlov i Norge. Denne loven pålegger både staten, fylkeskommunene og kommunen å jobbe aktivt for et godt kulturtilbud til alle i befolkningen. I lovens 1.føremål, står det: Side9

10 Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Denne loven ligger til grunn for Rana kommunes strategiske kulturplan, og gir retning for planens innhold. Dette er en strategisk plan og ikke en handlingsplan. Planen skal ikke inneholde konkrete budsjett og bevilgninger til kulturformål, dette skal framgå i kommunens budsjetter, økonomiplaner og kulturavdelingens årlige virksomhetsplaner. Planen er retningsgivende for hvilke tiltak og oppgaver som skal prioriteres de neste 10 årene, og presenterer hva som skal satses på og hvilke behov som foreligger i det kommunale, private og frivillige kulturlivet. Planen inneholder formål med kulturvirksomhetene i kommunen, strategiske målsetninger og utfordringer som må jobbes med fremover. Idrett og friluftsliv er ikke en del av denne planen. Siden forrige plan er idrett og friluftsliv som ansvarsområde flyttet til teknisk avdeling. Ansvarsområdet har en egen kommunal plan, Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Planens visjon: Den strategiske kulturplanen har den samme visjon som forrige kulturplan: Kultur for alle. Dette betyr at Rana kommune ønsker at alle innbyggerne skal kunne få oppleve, delta på, utøve og lære om kultur. Dette betyr at det må tilrettelegges for at alle samfunnsgrupper får mulighet til dette, slik at ingen demografiske grupper faller utenfor. Slik er visjonen beskrevet i planen: Visjon: Kultur for alle Kulturavdelingen skal, i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven, arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud. Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og foreninger, også kalt tredje sektor. Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse. Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen. Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om lokal og regional kulturarv. Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig ansvar for å støtte samisk kultur. Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere som slår seg ned her. Side 2 av 7 Side10

11 Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private og tredje sektor for å nå sine mål. Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling. Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak. Planens innhold: Kultur har en mangeartet betydning, og i denne sammenheng har vi operert med et utvidet kulturbegrep. Begrepet rommer det som oppleves, utføres, produseres og tilbys av kulturelle utrykk både innenfor og utenfor bykjernen, for store og små. Kulturplanen er delt inn i 3 deler. Del 1 er bakgrunn og historikk og introduserer planens formål, visjon, bakgrunn og kulturavdelingens historikk, del 2 tar for seg kultur i Rana kommune og del 3 ser på kultur på tvers av samfunnsområder. I del 2 blir kommunens kommunale, private og frivillige kulturvirksomheter identifisert og målsetninger for å styrke disser fremstilles. I denne delen blir det også satt fokus på kommunens kultursamarbeid over landegrensene gjennom vennskapskommunene til Rana og på kommunens ansvar for å fremme samisk kultur. Kommunens har en rolle som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland, og i planen blir det fremstilt hvilken betydning kultur har for at Rana skal fremstå som en god kommune å bo i for denne unge gruppen med innbyggere. Denne delen ser også på hvordan både byen og naturen har stor kulturell verdi og må både vernes om og benyttes til kulturelle formål. Kulturarenaene i kommunen blir omtalt og realiseringen av et kulturhus er et viktig strategisk mål i tiden fremover. Del 3 ser nærmere på kultur i et samfunnsperspektiv og knytter kulturavdelingens arbeid opp mot andre deler av kommunens fokusområder, som næringslivet, folkehelse og nærmiljøet. Til slutt i del 3 er målene knyttet opp mot hvordan kultur for alle kan oppnås ved å tilrettelegge for et flerkulturelt samfunn, kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede, kultur for eldre og kultur for barn og unge. Alle temaene i planen blir fremstilt med forklaring på virksomheten, deretter punktvis fremstilling av formål med virksomheten og strategiske mål. Hensikten er først å få en informerende tekst om innholdet i virksomhetene, deretter kommunes mål for den enkelte virksomheten, slik at det blir lett å finne frem i planen. Formålet er at dette blir en bruksplan og et verktøy i arbeidet med fremtidige budsjett-, økonomi- og virksomhetsplaner. Prosess: Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med prosjektet fra oktober 2013 til april Følgende grupper og personer har deltatt i denne planprosessen: Prosjektleder: Kristin Michalsen Prosjekteier: Vigleik Haga Side 3 av 7 Side11

12 Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur For kino/samfunnshus: Kristin Kildal For bibliotek: Hilde Rokkan For kulturskolen: Øyvind Lunde For fritidsavdelingen: Bente Bogen Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen for kultur har hatt omvisning med prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis. Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om kulturplanen. Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen, Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole. I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert til å komme med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. I tillegg er møtene gjort kjent gjennom kommunens informasjonsannonser. Alle møtene ble holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten: Møte 1: 7. januar 2014 Humanitære organisasjoner Møte 2: 14. januar 2014 Musikk, kor, korps, dans og teater Møte 3: 21. januar 2014 Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og speideren Møte 4: 28. januar 2014 Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag, samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus, ungdomsrådet og studentforeningen. Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig å arrangere slike møter, og innspillene har vært verdifulle og gitt innsikt i behov og aktivitet i foreningene. Side 4 av 7 Side12

13 Høringsuttalelser: I løpet av tiden planen lå ute for offentlig ettersyn, kom det inn 6 høringsinnspill og noen muntlige bemerkninger. Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet, som vedlegg til dette saksfremlegget. Innsendte høringsuttalelser: 1. Snorre Petersen 2. 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen 3. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater 4. Elena J. Beck 5. Ung kultur (brukergruppe i Ungdommens hus) 6. Ungdomsrådet i Rana Kommune Kommentarer til innspillene: Flere av innspillene pekte på at denne planen ikke inneholder konkrete handlingsplaner med tidsperspektiver på når målene skal gjennomføres. Den generelle tilbakemeldingen på disse innspillene er at dette er en strategisk plan som fokuserer på hvilke mål kommunen har for kulturområdet de neste 10 årene, og de konkrete handlingsplanene vil komme i de årlige budsjett og økonomiplanene. 1. Snorre Petersen: Innspillet inneholder 4 punkter. I. Det kommenteres at tidsfristen for å komme med innspill på planen er for kort. Dette tas til etterretning og det kan vurderes lengre høringsfrist i neste rullering av planen. II. I dette punktet blir det kommentert at det ikke bare er behov for øvingslokaler i nærmiljøene, men også at disse lokalene må være egnet til sitt formål. Dette er et godt poeng og det blir tatt med i planen at kulturformål må sidestilles med idretten når skoler og gymsaler skal renoveres eller bygges, slik at akustikken blir tilpasset for musikk og annen kulturbruk. III. I det tredje punktet blir det påpekt at det er et stort behov for et kulturhus og at Mo samfunnshus ikke er egnet som konsertlokaler. Vi noter denne kommentaren og erkjenner at Mo samfunnshus har sine begrensinger, men at dette er viktige lokaler for det frivillige kulturlivet så lenge det ikke finnes et eget kulturhus i sentrum. IV. Det siste punktet peker på at denne planen ikke inneholder tidsperspektiver for når målene skal gjennomføres. Til dette vil jeg henvise til den generelle kommentaren til innspillene om at dette er en strategisk plan og ikke en handlingsplan. Side 5 av 7 Side13

14 2. 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen: I. Innspillet påpeker at planen ikke er konkret i når og hvordan målene skal oppnås og at det ikke er lett å vite hva som kan forventes av tiltak de neste 10 årene. Til dette innspillet vil jeg referere til den generelle tilbakemeldingen om hvilken type plan dette er. II. Planen oppleves for lang, og foreslås å kortes ned. Dette er notert og kan vurderes i neste rullering. III. Til slutt bes det om at Bakeribyggfestivalen og brukerne av bakeribygget nevnes i planen. Vi er enige i at denne festivalen bør være nevnt i planen og har tatt det med i delen om profesjonelle aktører. 3. Åarjelhsaemien Teatere/ Sydsamisk teater: Cecilia Person har sendt inn et forslag til tekst om ÅST som de ønsker skal stå i delen om profesjonelle aktører. Forslaget er bearbeidet og tatt med i planen. 4. Elena J. Beck: Dette innspillet går ut på konkrete tiltak på kulturområdet. Dette mener vi passer bedre i handlingsplaner og virksomhetsplaner, derfor tas ikke forslagene med. 5. Ung kultur: Denne brukergruppen i Ungdommens hus har sendt inn forslag til endring i avsnittet om fritidsavdelingen. Innspillet er skrevet direkte inn i plandokumentet, og er forandringer av setninger og tilføyelser av informasjon. Gruppen ønsker å sette større fokus på hva Ungdommens hus brukes til og de andre tilbudene fritidsavdelingen har for barn og unge, som det forebyggende arbeidet som foregår på tvers av avdelingen med utekontaktarbeidet. Andre endringer er blant annet å presisere tydeligere hvilke tilbud Ranenget motorsenter har for barn og ungdom. Innspillet fra U-kultur har vist at det er viktig for denne brukergruppen å få frem hva fritidsavdelingen arbeider med, men vi mener denne informasjonen kommer fram i avsnittet slik det allerede er skrevet. 6. Ungdomsrådet i Rana kommune: Ungdomsrådet mener de forskjellige brukerne burde få si hva de mener om sine fritidstilbud og hva som er konsekvensene for kuttene i kulturbudsjettet. De mener det blir vanskelig å gjennomføre målene med kuttene som det nå er budsjettert med. Rådet mener også at det øvrige innholdet i planen er bra. Planen blir ikke endret etter dette innspillet, men innspillet viser at det er økonomiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av planen. Side 6 av 7 Side14

15 Vurdering 1 Strategisk kulturplan til politisk behandling 2 Strategiplan kultur - uttalelse 3 Høringsinnspill på strategisk kulturplan 4 Høringsinnspill fra Ungdomsrådet i Rana kommune på den strategiske kulturplanen Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen 6 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra Åarjelhsaemien Teatere 7 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra ung kultur Side 7 av 7 Side15

16 Side16

17 Strategisk kulturplan Innholdsfortegnelse Del 1. Bakgrunn og historikk... 4 Formål og visjon... 4 Visjon: Kultur for alle... 4 Bakgrunn... 5 Organisering og arbeidsprosess... 5 Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer... 6 Idrett og folkehelse... 7 Kommuneplan for Rana , Strategisk del... 7 Kulturloven... 7 Historikk for kulturavdelingen... 8 Strategisk kulturplan 2007 Vurderinger fra forrige planperiode... 9 Del 2. Kultur i Rana kommune Kommunale avdelinger Kino/Mo samfunnshus Mo samfunnshus Kinoen Bibliotek Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Bokbussen Digitale tjenester Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Kulturskolen KammeRana Fritidsavdelingen Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Aktivitetssenter Ungdommens hus Kulturtiltak funksjonshemmede Fritidsavdelingens felles visjon Profesjonelle aktører Statlige og fylkeskommunale virksomheter Private aktører Festivaler Nordland Teater Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Side17

18 Strategisk kulturplan Vinterlysfestivalen Teaterets visjon er: Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater Rana Museum Museumsgården Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård Samlinger og magasiner Frivillige Samisk kultur Språk, en kulturindikator Kultur Samiske kulturminner Vennskapskommuner Kultur i by og mark Det offentlige rom en kulturell møteplass Kultur- og naturminnevern Kulturarenaer i Rana Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Hybelhus Kulturtilbud i sentrum Del 3. Kultur i hele samfunnet Kultur og næringsliv Kultur og folkehelse Kultur og nærmiljøet Nærmiljøutvalgene Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg Veien videre Kultur for alle Et flerkulturelt samfunn Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede Kultur for eldre Kultur for barn og unge Oppsummering Del 2. Kultur i Rana kommune: Kommunale avdelinger: Profesjonelle aktører: Side18

19 Strategisk kulturplan Kultur i Rana kommune: Del 3. Kultur i hele samfunnet: Kildeliste: Side19

20 Strategisk kulturplan Del 1. Bakgrunn og historikk Formål og visjon Innhold i livet, hele livet, kultur er for alle. Slik lyder Rana kommunes visjon på hva kultur skal være i vår kommune. Dette var visjonen for den forrige strategiplanen, og videreføres i denne. Visjonen skal fremme målsetninger hvor kommunen arbeider for at alle innbyggerne skal kunne utøve, delta på, tilegne seg kunnskap om og oppleve kultur. For å oppnå dette er planen delt inn i avsnitt som forteller noe om de kommunale, private, profesjonelle og frivillige aktørene på kultur, hvilke virksomheter dette er og hvilke målsetninger kommunen har for at tilbudene skal være tilgjengelige og nå ut til befolkningen. I tillegg belyser planen kulturbegrepet i sammenheng med andre samfunnsfunksjoner, som folkehelse og næring. Planen viser hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle skal kunne få et godt kulturtilbud, gjennom å sette fokus på forskjellige grupper og deres behov. I denne sammenheng er det satt fokus på barn og unge, eldre, flerspråklige og funksjonshemmede. Det er også satt fokus på nærmiljøene i denne planen, fordi kultur må finnes der folk bor og ikke bare i bykjernen. Arbeidet nærmiljøutvalgene, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør, er viktig for å sikre et godt og bredt tilbud for kommunen. Visjon: Kultur for alle Kulturavdelingen skal i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven, arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud. Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og foreninger, også kalt tredje sektor. Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse. Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen. Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om lokal og regional kulturarv. Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig ansvar for å støtte samisk kultur. Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere som slår seg ned her. Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private og tredje sektor for å nå sine mål. Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling. Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak. 4 Side20

21 Strategisk kulturplan Bakgrunn I 2007 ble det vedtatt en strategisk kulturplan for Rana kommune. Denne planen gjaldt for årene og inneholdt strategiske målsettinger for arbeidet med kultur i kommunen. Det daværende Kulturutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet et utkast til planen, deretter ferdigstilte kultursjefen kulturplanen med bakgrunn i utkastet. Planens utforming var korte fremstillinger av de utvalgte kultursatsningsområdene i kommunen. Målet var å nå ut bredt, med en samlet visjon: «innhold i livet hele livet, kultur er for alle» (Kulturplanen, 2007). I november 2011 vedtok Formannskapet å sette i gang arbeidet med en ny strategisk kulturplan. Vedtaket er forankret i det overordnede kommunale planstrategidokumentet. Kulturplanen skulle sluttbehandles i 2012, men arbeidet ble forsinket av kapasitetsgrunner. Det ble derfor vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget 24. april 2013 at arbeidet med en ny strategisk kulturplan samordnes med sluttføring av planarbeid med Rana kommunes nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. Det ble opprettet en prosjektstilling knyttet til arbeidet med den nye planen, med oppstart 14. oktober Organisering og arbeidsprosess Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med prosjektet fra oktober 2013 til april Følgende grupper og personer har deltatt i denne planprosessen: Prosjektleder: Kristin Michalsen Prosjekteier: Vigleik Haga Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur For kino/samfunnshus: Kristin Kildal For bibliotek: Hilde Rokkan For kulturskolen: Øyvind Lunde For fritidsavdelingen: Bente Bogen Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen har hatt omvisning med prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis. Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om kulturplanen. Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen, Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole. 5 Side21

22 Strategisk kulturplan I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert for å komme med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. Alle møtene ble holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten: Møte 1: 7. januar 2014 Humanitære organisasjoner Møte 2: 14. januar 2014 Musikk, kor, korps, dans og teater Møte 3: 21. januar 2014 Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og speideren Møte 4: 28. januar 2014 Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag, samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus, ungdomsrådet og studentforeningen. Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig å arrangere slike møter og innspillene har vært verdifulle for å få en innsikt i behov og aktivitet i foreningene. Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer Det er mange føringer som ligger bak arbeidet med en kulturplan, både statlige, fylkeskommunale og kommunale føringer, som alle gir retninger for innholdet i denne strategiske kulturplanen. De kommunale føringene er nedfelt i Kommunal planstrategi , Kommuneplan for Rana , Strategisk del, budsjetter og økonomiplaner. I tillegg er det fylkeskommunale og statlige føringer, som Kulturloven og Nordland fylkeskommune sine kulturdokumenter: Regional kulturstrategi for Nordland og Museumsplan for Nordland , Strategi for visuell kunst i Nord-Norge Nordnorsk kunstliv mot På det kommunale nivå er det delplaner som også er førende i forbindelse med en kulturplan, og det er; Kommunedelplanen folkehelsearbeid , Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , Verneplan for Rana Kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg 2002, Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana og Strategisk næringsplan Mo i Rana Dette er planer som alle har betydning for hvilke målsettinger det skal være på kulturområdet i Rana, og noen av disse planene vil være en direkte del av denne planen, det gjelder Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana og Verneplan for Rana Kommunedelplan kulturminner, bygninger og 6 Side22

23 Strategisk kulturplan andre anlegg Disse planene vil bli omtalt nærmere i avsnittene som omhandler museum og kulturvern. Idrett og folkehelse Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen av kulturområdet. Fra og med 2009 er det kommunale idrettsarbeidet i Rana ikke lenger organisert i kulturavdelingen, slik det var da den forrige planen ble skrevet. Derfor vil idrett og friluftsliv ikke inngå i denne planen. Det er imidlertid viktig å understreke at idrett er en del av det offentlige kulturbegrepet i Norge. Idrettsarbeidet er organisert under kultur på statlig og fylkeskommunalt nivå, og kommunens utgifter til idrettsarbeid rapporteres som kulturkostnader i KOSTRA. Kommunedelplan folkehelsearbeid er en plan som tar for seg de overordnede strategiene for hvordan kommunen skal tilrettelegge folkehelse i alle kommunale planer og se folkehelse i et perspektiv som omhandler alle deler av samfunnet, inkludert kultur. I likhet med folkehelseplanen vil den strategiske næringsplanen være et overordnet plandokument som ser på visjoner og fremtidsperspektiver for Rana kommune og byen Mo i Rana. Kommuneplan for Rana , Strategisk del Den gjeldende kommuneplanen, Kommuneplan for Rana , Strategisk del, var også gjeldende for Strategiplan kultur 2007, det vil derfor være naturlig å bygge videre på de samme målene fra kommuneplanen i denne kulturplanen. Kultur er ikke nevnt som et eget fokusområde, men blir nevnt flere steder og er gjennomgående i hele planen. Fokusområdene i kommuneplanen er i hovedsak: en vekstvisjon for kommunen på opp til innbyggere, Mo i Rana som landsdelens tredje største by og Mo i Rana som industrielt sentrum nord for Dovre. I kommuneplanen er det satt målsetninger for kultur i forholdt til vekst i kommunen, Mo i Rana som regionssenter, næring, folkehelse, barn og unge, eldre, funksjonshemmede, minoritetsspråklige, utdanning og samisk kultur. I kulturplanen blir hovedfokuset å se hvordan kommunen kan sikre et bredt kulturtilbud, dette innebærer også tilrettelegging for enkelte samfunnsgrupper og områder, slik at det finnes et tilbud for alle og at alle kan ta del i og oppleve kultur i Rana kommune. Kulturloven I 2007 vedtok Stortinget Kulturloven. I denne slås det fast at staten, fylkeskommunen og kommunen har plikt til å ivareta kulturens plass og tilgjengelighet i samfunnet. Kulturlovens helhet er grunnlaget for denne planens visjon, og loven gjør det klart at kommunalt ansvar for kultur er viktig og lovpålagt. Lovens paragraf 1, 2, 4 og 5 beskriver lovens formål, definisjoner og hvilke oppgaver kommunen har for å kunne innfri lovens krav: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å 7 Side23

24 Strategisk kulturplan a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5.Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Historikk for kulturavdelingen Kulturavdelingen i Rana kommune har endret seg siden den forrige kulturplanen ble skrevet i Da bestod kulturavdelingen av kultursjefen, kulturkontoret, kino/samfunnshus, bibliotek, kulturskolen, barne- og ungdomsavdelingen og Moheia fritidspark. I 2008 ble fritidsparken og idrettskonsulenten overført til teknisk avdeling, og fra og med da ble idretten helt tatt ut av kulturavdelingen. I løpet av planperioden er det gjort betydelige reduksjoner i kulturbudsjettet. Bare siden 2009 utgjør kuttene i kulturbudsjettet tilsammen 21,2 prosent av nettoen. Til tross for dette har avdelingen oppnådd mange av målene i planen. I stor grad har dette skjedd ved omorganiseringer og effektivisering av driften, ikke minst innenfor fritidsavdelingen. Kulturkontoret ble nedlagt i 2011 og oppgavene er delvis fordelt mellom driftsavdelingene og kultursjefen. Andre oppgaver er lagt ned eller lagt på is. Manglende engasjement innenfor kulturvern og museumsutvikling er eksempler på oppgaver som burde vært arbeidet med, men som det ikke har vært kapasitet til å ta tak i. Driften av Ungdommens hus ble flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen i I budsjettet for 2014 ble det vedtatt at driften av ungdommens hus skulle utredes med sikte på nedleggelse. Dette blir utredet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene og aktivitetssentrene, Ungdommens hus og utekontaktarbeidet er en del av Fritidsavdelingen. I budsjett og økonomiplanen for 2014 ble det også vedtatt at «Utekontakten» skulle flyttes over til Helse og sosialavdelingen. Vedtaket byr på en spesiell utfordring ettersom fritidsavdelingen i januar 2012 reorganiserte og samlet fritidsklubbdriften og utekontaktarbeidet i et felles team der de samme ansatte arbeider på begge områdene. Dette var en nødvendig omlegging for å gjøre det mulig å fortsette med oppsøkende virksomhet, etter store budsjettkutt der to årsverk måtte tas bort. 8 Side24

25 Strategisk kulturplan Hele administrasjonene til fritidsavdelingen er samlokalisert i Seff-gården, hvor en også finner aktivitetslokalene til kultur for funksjonshemmede, Ungdommens hus, Svang kafe og utekontaktarbeidets «Åpent hus». Andre endringer siden 2007 er at Kulturskolen har fått nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8, der skolen disponerer gode undervisningsrom og en felles sal for musikk og teater. I 2013 flyttet Biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland (tidligere Stakobygget), hvor det nå er samlokalisert både med fylkesbiblioteket og Nordland universitetsbibliotek. Strategisk kulturplan 2007 Vurderinger fra forrige planperiode Den forrige kulturplanens utforming er kort og presis, hvor hver virksomhet er beskrevet med formål, utfordringer og strategiske mål. Styrken i en slik plan er at den har blitt aktivt brukt i de årlige virksomhetsplanene til kulturavdelingen. Gjennom virksomhetsplanene har kulturavdelingens underavdelinger: kino, bibliotek, fritidsavdelingen og kulturskolen, gått gjennom hva avdelingene har fått gjennomført og hva de har oppnådd av målsetningene fra kulturplanen. Mange av målene har blitt realisert og mange av målene er kontinuerlige mål som hele tiden må prioriteres for å oppnå visjonen om kultur for alle. Strategiplanen fra 2007 har med andre ord ikke vært en «skrivebordsplan», men et aktivt arbeidsdokument fundert på et enstemmig kommunestyrevedtak. Mål som har blitt oppnådd og som ikke lengre blir videreført i denne kulturplanen er: Ungdommens hus: Etablering av gode prosesser for ungdommens selvstyre i huset. Innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden. I perioden fra 2007 ble driften av Ungdommens hus flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen og det ble etablert gode prosesser for ungdommens selvstyre og innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden. Barne- og ungdomsavdelingen (byttet navn til Fritidsavdelingen) [ ] (tilbud til funksjonshemmede), og skaffe virksomheten egne lokaler Kulturtilbud for funksjonshemmede har fått egne lokaler i seff-gården, samlokalisert med hele fritidsavdelingen. Biblioteket: Forberede den kommende bibliotekreformen, og sørge for at den blir til beste for innbyggeren i Rana. Reformen har blitt implementert i bibliotekarbeidet som nå må foreta endringer i henhold til den reviderte bibliotekloven som trådte i kraft 1. januar Kulturskolen: Få hele virksomheten inn i lokaler tilpasset driften. 9 Side25

26 Strategisk kulturplan Kulturskolen har i løpet av den forrige planperioden flyttet inn i nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8. Alle lærerne har egne rom hvor elevene får sin undervisning. Teaterundervisningen foregår i dramasalen på Mjølan videregående skole, mens Billedkunst har sin egen base i fritidsklubbens gamle lokaler på Samfunnshuset. Kulturskolen har også egen Kammersal hvor det er plass til opptil 100 publikummere, og som brukes til elevkonserter, teater og mye annet. Kino og samfunnshus: Foreta opprustning av sittekomforten i kinosalene Gjøre nødvendige forberedelser til digitalisering av kinodriften Nå er kinodriften digitalisert og begge kinosalene har fått nye stoler. Områdene som omhandler Moheia fritidspark og idrett er tatt vekk fra planen i sin helhet siden dette er områder som ikke lenger ligger under kulturavdelingen. Det samme gjelder alle mål knyttet spesifikk opp mot idrett og friluftsliv. I tillegg til de målene som videreføres fordi de er av kontinuerlig karakter, er det i planperioden flere mål som videreføres fordi målene ikke er realisert men fremdeles markerer et behov i kulturlivet. Dette er: Etablere fritidsklubber i de unges nærmiljøer, innen alle skolekretser og større boområder. Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og unge Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene (fritidsavdelingen) Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Avvikle de lange venteliste på undervisning (kulturskolen) Planlegge bedre salskapasitet på kinoen Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana I denne planen vil behovet for disse strategiske satsningsområdene bli begrunnet i avsnittene som omhandler dem. Det er viktig å presisere at dette ikke er de eneste satsningsområdene og at alle de strategiske målene i planen blir vurdert som viktige for å gi et godt og bredt kulturtilbud. Del 2. Kultur i Rana kommune Kommunale avdelinger Rana kommunes kulturavdeling omfatter: Kultursjefen Kinoen og Mo samfunnshus Rana bibliotek 10 Side26

27 Strategisk kulturplan Kulturskolen Fritidsavdelingen som inneholder fritidsklubber med utekontaktarbeid, Ungdommens hus, Rockens Hus og Kultur for funksjonshemmede. Kulturkontoret, med ansvar for allmenn saksbehandling, kultur- og kontaktarbeid, er lagt ned av budsjettmessige grunner siden forrige plan. Kino/Mo samfunnshus Kinodriften er samorganisert med driften av Mo samfunnshus og har tilholdssted i sentrum av Mo i Rana. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede. Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til begge salene. Mo samfunnshus Begge samfunnssalene er viktige arenaer for kulturtilbudet i sentrum av Mo i Rana og er mye brukt av foreninger og til arrangementer. Det er viktig å ha en flerbruksarena som dette i sentrum som kan brukes til øving, dans, fest, konserter og andre arrangement og at utleieprisene er lave for foreninger som ønsker å bruke lokalene. En endring i organiseringen av kinoen vil berøre frivillige organisasjoner sin tilgang på lokaler, fordi driften av kinoen henger sammen med driften av Mo samfunnshus, og med utleie av kinosalen til kulturarrangement. Kinoen Siden forrige kulturplan ble skrevet i 2007 har kinoen fått betydelige oppgraderinger som nye stoler i begge salene og en omfattende teknisk endring med digitalt fremvisningsutstyr. Dette har fått betydning for kinoens organisering som stadig er i utvikling. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2014 at kinoen skal evaluere driften med spesiell fokus på ressursbruk og organisering. Derfor blir det i denne planperioden naturlig å ta stilling til hvordan kinoen skal drives og organiseres i fremtiden. Det er store svingninger i kinomarkedet fra år til år og derfor er kinodriften avhengig av å kunne planlegge investeringer på lang sikt og ha mulighet til å ta raske avgjørelser med tanke på uforutsette kostnader. I tillegg har Norges eneste spesialiserte kinokioskselskap, Location, signalisert at de ønsker å trekke seg ut av kioskdriften. Kinoen må nå vurdere om den skal gå inn i en ny rolle som driver av kinokiosken, eller søke andre samarbeidspartnere. Dette er både et økonomisk spørsmål, og et spørsmål om hvordan en ønsker at kiosktilbudet ved kinoen skal fungere. Endringer av kinoens lokaliteter og organisering har flere ganger blitt drøftet i Rana kommune. Det har flere ganger blitt gjort utredninger om kinodriften, og i noen av disse er kinodriften vurdert i sammenheng med kulturhusdrift. Utredningene viser at det vil være gunstig å drive kino og kulturhus i felles organisasjon. Slik vil man kunne ha rasjonell samdrift av administrasjon, bemanning og andre tjenester, som billettsalg, kioskdrift m.m. 11 Side27

28 Strategisk kulturplan I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private skal drive kinoen er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler (RU, 2012). På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety billigere eller bedre kinodrift. KOSTRA-tallene har i en årrekke vist at selve kinodriften i kommunen har gått med reelt overskudd. En av utfordringene for kinoen er for lav salskapasitet. To kinosaler er for lite, spesielt etter at digitaliseringen har gjort det enklere å vise filmer over lengre perioder og med en mer spredt visningsstruktur. I tillegg blir Kinoteatret benyttet til mange andre typer arrangement. For å kunne imøtekomme behovet og ytterligere styrke kinoens lønnsomhet må kommunen i denne planperioden se på mulighetene til utbygging av flere kinosaler og få til sammen tre eller fire kinosaler. Etablering av kulturhus er i tillegg viktig for kinodriften, slik at denne kan drive kontinuerlig og uten utleiebelastning. Etablering av kinoen som en selvstendig økonomisk enhet, f.eks. i form av et KS, kan være et hensiktsmessig trekk. Et spennende forbilde her kan være Lyngdal kommune, der hele den tradisjonelle kultursektoren er organisert som et felles KF med kino og kulturhus som «nav». Formål med virksomheten: Kinoen skal være en inkluderende møteplass for fellesskapelige opplevelser der folk i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt Tilby et allsidig kinoprogram, med kvalitetstilbud til barn og unge, familier og innbyggere generelt Gi tilpassede tilbud til skoler, barnehager, pensjonister, småbarnsforeldre og andre grupper Være medspiller til den kulturelle skolesekken Ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus Stille til rådighet samfunnshuslokaler Strategiske mål: Opprettholde bredde og kvalitet i kinoprogrammet Planlegge økt salskapasitet Utrede mulighetene for å gjøre om kinodriften til en selvstendig økonomisk enhet Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra større evenementer Vedlikeholde samfunnshuset og kinobygget som attraktive opplevelsesarenaer Finne den mest hensiktsmessige framtidige formen for kinokioskdrift Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus 12 Side28

29 Strategisk kulturplan Bibliotek Rana bibliotek flyttet i november 2013 inn i nye lokaler i Campus Helgeland, samlokalisert med fylkesbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Nordland avdeling Helgeland. Rana bibliotek er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek og har felles boksamling med dem. Nordland fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån til alle bibliotek i Nordland og har samlingen i Rana som basis for dette, og går derfor inn med midler til bokkjøp. Nordland fylkesbiblioteks oppgaver er plan-, utviklings- og prosjektarbeid på fylkesnivå. Fylkesbibliotekets ansatte inngår ikke i driften av Rana bibliotek, men er med på enkelte arrangementer som Havmannprisen og Bokdagen. Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) ble våren 2013 revidert, og loven med endringer trådte i kraft fra 1. januar Folkebibliotekloven sier i sin 1. Målsetting: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Lovens endringer innebærer et skarpere fokus på bibliotekenes rolle som samfunnsaktør og aktiv arena og møteplass. Det legges føringer i retning av å være en tydeligere arena for offentlig debatt og ivareta litteraturhusfunksjonen lokalt på det enkelte sted. Samtidig skal bibliotekenes tradisjonelle rolle og funksjon ivaretas og videreføres. Lovens nye føringer må prege den videre utvikling av biblioteket i Rana. Biblioteket skal være en arena som kan brukes av lag og foreninger, profesjonelle kulturaktører, politisk diskusjon, utstillinger, foredrag og annen kunnskapsformidling. Kommunens administrasjon bruker selv biblioteket til offentlig ettersyn av kommunale planer og høringsutkast, og har derfor også før revideringen av loven brukt biblioteket til å fremme informasjon om politiske prosesser til innbyggeren i Rana. Biblioteksjefens rolle i forvaltningen av bibliotekets nye rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt må ha stor grad av frihet, innenfor rammen av et oppdrag om åpenhet og ansvarlighet. Biblioteket har lenge tilbudt voksne og barn forskjellige arrangement i biblioteket, som Havmannprisen, Bokdagen, eventyrstund, leksehjelp for flerspråklige innbyggere, Eldres dag og Slektsforskerdagen etc. Biblioteket skal også fremme lokal historie og litteratur gjennom å til enhver tid ha en bred, aktuell og oppdatert lokalsamling. 13 Side29

30 Strategisk kulturplan Bokbussen Rana kommune har siden 1981 eid og drevet egen bokbuss, som er organisert som en del av bibliotekdrifta i Rana kommune. Bokbussen besøker skoler og barnehager, institusjoner og andre som ikke like lett kan komme seg til biblioteket. Som en særdeles kostnadseffektiv og faglig god ordning fungerer i praksis bokbussen som det eneste reelle skolebibliotektilbudet på mange av skolene i kommunen. Rana kommune selger i tillegg bokbusstjenester til Hemnes, Rødøy og Lurøy kommuner. Det blir også arrangert eventyrstund, bokprat og andre små arrangementer for barn og unge som besøker bussen. Bokbussen fungerer derfor også som en sosial og kulturell møteplass. Bibliotekets tidligere filialer er nedlagt, og kommunen har valgt å satse på bokbussdekning av ytterdistriktene i stedet for å opprettholde disse. Digitale tjenester Bibliotekreform 2014 setter fokus på digitale tjenester og kompetanseheving i bibliotekene. Dette må være et fokusområde for Rana bibliotek. Gjennom digitale tjenester som e-bøker og nye bibliotektjenester på nett, som skal utvikles på nasjonalt nivå, vil tilgjengeligheten på skjønn- og faglitteratur bli større og bedre. Dette krever at de ansatte i biblioteket må øke sin kompetanse på dette området for å kunne bistå med opplæring og informasjon om systemene til brukerne. Biblioteket skal også investere i selvbetjente utlåns- og innleveringsstasjoner som et supplement til betjeningen. Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Nordland avd. Helgeland er nå samlokalisert med folkebiblioteket i Campus Helgeland. Målet er å tilby en sømløs bibliotektjeneste for alle typer brukere samtidig som de to institusjonenes egenart og funksjoner ivaretas. Dette betyr at hele biblioteket vil bli en arbeidsplass og arena for kunnskapsøking for studentene. Biblioteket må tilrettelegge gruppearbeidsplasser, lesesalsplasser, og være en aktuell og attraktiv møteplass. Arrangement som er spesielt rettet mot studenter vil etablere biblioteket som en naturlig samlingsplass for denne gruppen bibliotekbrukere. Formål med virksomheten Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele befolkningen. Skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og engasjement Utvikle bibliotektjenester i takt med brukernes behov, og være det naturlige senter for innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser. Være et naturlig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas befolkning. Fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av befolkningen. Bokbussen er et tilbud til institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til biblioteket, og et ambulerende skole- og barnehagebibliotek. 14 Side30

31 Strategisk kulturplan Strategiske mål Prioritere å opprettholde gode åpningstider Videreutvikle tjenestene til flerspråklige Jobbe for å øke bruken av biblioteket som en sosial møteplass og som arena for litteratur, kultur, opplevelser og debatt Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement Styrke og videreføre bokbussens funksjon Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek Formalisere og driftsmessig få på plass samarbeid med universitetsbiblioteket, for å sikre brukerne best mulig bibliotektjenester Legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de ansatte Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e-bøker Investere i selvbetjeningsmaskiner for utlån og innlevering for å bedre effektiviseringen av bibliotektjenestene Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot barn og unge i biblioteket Kulturskolen Rana kulturskole tilbyr undervisning til barn og unge i Rana innen musikk, billedkunst/visuelle fag og teater. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange konserter, forestillinger og utstillinger. Rana kulturskole har som mål å ta vare på alle elever, uavhengig av talent, fordi alle skal kunne ha glede av dette tilbudet. Samtidig har kulturskolen et ansvar for å ta vare på og tilby videreutvikling av elever som har særlige evner innen musikk og andre kunstfag. Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Rana kulturskole har siden forrige planperiode bygget om og oppgradert lokalene i «Vikengården», samt de tidligere lokalene til Nordland Teater under kinosalen. Skolen har i underkant av 400 elevplasser, og ventelistene er fortsatt lange. Kammersalen er kulturskolens egen lille storstue. Salen brukes flittig som konsert- og øvingslokale og yrer av aktivitet. Den er også gjenstand for utleie til andre aktører. Kulturskolevirksomheten er en lovpålagt virksomhet for alle kommuner. I opplæringsloven 13-6 Kulturskoletilbud står det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» I tillegg er kommunen forpliktet til å følge kulturloven hvor det står i 1 og 2 at styresmaktene har ansvar for å fremme og legge til rette for å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse (LOV, 2007). Formål for virksomheten Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen 15 Side31

32 Strategisk kulturplan Kulturskolen skal være et offentlig undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle interesserte Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske uttrykksformer Dirigent- og instruktørtjenesten skal sørge for støtte- og veiledningstjenester til kulturlivet i kommunen Rana kulturskole skal med sin virksomhet bidra til å styrke de estetiske fagenes egenverdi Samarbeide med Den kulturelle skolesekken Fremme samarbeid med andre kulturaktører Ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner Strategiske mål Bli en kulturskole for alle Ivareta og videreutvikle et variert undervisningstilbud innen flere uttrykksformer ved kulturskolen Øke antall elevplasser og redusere ventelistene Bidra til å styrke korps- og orkestermiljøet i Rana Samarbeid med grunnskolene KammeRana Rana kommune er en av flere vertskommuner i Nordland for distriktsmusikerordningen. KammeRana er Rana kulturskoles egen distriktsmusikergruppe, og de leverer musikkopplevelser av høy kvalitet til folk i alle aldre, både lokalt og regionalt. Konsertproduksjonene spenner fra forestillinger for barn til kveldskonserter for et voksent publikum, institusjonskonserter for eldre og samarbeidsprosjekter med lag/foreninger eller andre profesjonelle aktører. KammeRana ønsker også å sørge for regional aktivitet slik at ordningen kommer flere til gode enn bare innbyggerne i vertskommunene. Distriktsmusikerne er en uvurderlig støttespiller for musikk- og kulturlivet i regionen ved å sørge for profesjonell tilleggskompetanse. KammeRana har et nært samarbeid med DKS - den kulturelle skolesekken og DKSS den kulturelle spaserstokken. Distriktsmusikerne i KammeRana har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Den utøvende delen varierer fra 30 % til 50 %. Distriktsmusikerordningen er et spleiselag med Nordland fylkeskommune, og bidrar til at kulturskolen kan ha et mangfoldig kulturskoletilbud av høy kvalitet innen musikk. Formål med virksomheten Gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet lokalt og regionalt Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens musikk- og kulturliv. Gjelder både frivillig og annen profesjonell virksomhet Strategiske mål Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og fornyelse 16 Side32

33 Strategisk kulturplan Styrke samarbeidet med amatører og profesjonelle aktører inne musikk- og kulturlivet både lokalt og regionalt Utnytte og styrke samarbeidsmuligheter med aktører utenfor regionen der det er naturlig, blant annet med vennskapsbyer Utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til ulike publikumsgrupper Være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidens publikum Fritidsavdelingen Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv. Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser. I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av familiebakgrunn. Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og har brukermedvirkning som viktig prinsipp i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei. Disse er åpne for aldersgruppa junior, og ungdom, og er et lavterskel fritids- og aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har 17 Side33

34 Strategisk kulturplan Ungdommens hus vært en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange hybelelever som Rana er vertskapskommune for. Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, i Utskarpen og Åga er lagt ned av budsjettmessige årsaker. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp. Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt «Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Resultatene viser at dette har vært en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate underavdelinger. Aktivitetssenter Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial. Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV. Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris. Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og vedlikehold utføres av brukerne på dugnad. Ungdommens hus Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe år, der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten. Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø. Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og fritidsbehov, lokaliteter mm. Kulturtiltak funksjonshemmede Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys fritidsaktiviteter hele året. Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen, foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og 18 Side34

35 Strategisk kulturplan Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor. Fritidsavdelingens felles visjon Rana kommune skal fremstå som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har hatt mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent. Formål med virksomheten: Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Strategiske mål: Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk og administrativt nivå Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og studenter Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og unge Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Profesjonelle aktører Det profesjonelle kulturlivet er en viktig del av forutsetningene for å kunne oppfylle visjonen om kultur for alle innbyggerne i Rana. De kommunalt drevne kulturvirksomhetene er bare en del av tilbudene lokalsamfunnet har å tilby. Av profesjonelle kulturaktører kan man skille mellom individuelle kunstnere og utøvere og større kulturinstitusjoner. Bredden går fra kontinuerlige tilbud om kulturopplæring, kulturformidling og kulturopplevelse, til større tidsavgrensede arrangement. Statlige og fylkeskommunale virksomheter Nasjonalbiblioteket og Nordland fylkesbibliotek har begge avdelinger i Rana og tilfører kommunen mange arbeidsplasser og et større fagmiljø på disse områdene. Ved Polarsirkelen 19 Side35

36 Strategisk kulturplan videregående skole er det opplæring i kulturfagene media, design, kunst og teater og det tilbys utdanning innen kulturfag ved Campus Helgeland. Private aktører Tip Toe ballettstudio er en godt etablert og en populær danseskole med årlige oppvisninger. Det har i nyere tid dukket opp flere danseskoler, som Streetjazz, som tilbyr hiphop, Cheerleading og mye mer. Prima musikkskole er en nyetablert musikkskole i sentrum av Mo i Rana, som også arrangerer konserter og seminarer. Slike skoler gir Rana flere muligheter til opplæring innen musikk og dans, og er med på å styrke kulturlivet. Det er flere kunstnere, dansere og musikere som holder til i Rana som tilfører kommunen bredde i kulturuttrykkene. Rana har mye kompetanse innen kulturbasert næring og det er mediebedrifter, designfirmaer, fotostudioer og lydstudioer i kommunen. Lokalavisa Rana Blad er den sterkeste formidleren av lokale nyheter, men det er andre aktører på dette området også, som lokalradioen Radio Rana. Festivaler Det er mange festivaler i kommunen og de er med på å sette Rana på kartet. Noen av festivalene har greid å utvikle seg til å bli faste kulturarrangement som mange engasjerer seg i og som mange gleder seg til å delta på. Dette er happenings som skaper liv og rører i bybildet. I 2014 har Smeltedigelen 10 års jubileum og har blitt en musikkfestival i sentrum av byen med kvalitetsfylte musikkinnslag fra lokale og internasjonale artister. Verket en er av de nye musikkfestivalene og spiller på Ranas industrihistorie med festivalområde rett under industriparken. I tillegg har Rana musikkfestivalene Smelteverket, Sjonafestivalen, Svartisfestivalen og Lavorock. I 2014 får Rana for første gang vinterfestivalen Rød Snø som arrangeres midt i sentrum. Det er ikke bare musikkfestivaler som arrangeres. Byen har blant annet en av landets største teaterfestivaler, Vinterlysfestivalen, som har blitt avholdt hvert år siden Havmanndagene var tidligere en kommunalt drevet kulturfestival, men har i takt med budsjettkuttene på kultursektoren blitt minimert til en dag med kunstutstilling i regi av Kunstforeningen og bokprisutdeling på biblioteket. Bakeribyggfestivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Bakeribyggets medlemmer og arrangørforeningen 4/4 Forum For Takt og Tone. Bakeribyggets medlemmer gjør en stor innsats under planleggingen og gjennomføringen av både Bakeribyggfestivalen og Smeltedigelen Musikkfestival AS. Formål med virksomhet Rana skal ha et allsidig kulturtilbud for barn og voksne i alle aldre Strategiske mål Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger Støtte opp om festivalutvikling i kommunen og byen Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere Rana kommune skal stimulere til samarbeid med profesjonelle aktører om arrangement og prosjekter som øker innbyggernes kulturtilgang 20 Side36

37 Strategisk kulturplan Nordland Teater Nordland Teater er regionteater i Nordland, og har tilholdssted i Mo i Rana. Teatret ble opprettet i 1979 og er et aksjeselskap. Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene, Rana kommune eier 40 %. Det offentlige driftstilskuddet fordeles i henhold til avtale med 70 % fra staten, 18 % fra fylkeskommunen og 12 % fra Rana kommune. Avtalen er en standardavtale for regionale kulturinstitusjoner med statstilskudd. Tilskuddets størrelse fastsettes i praksis av staten, som største bidragsyter. Kommunens tilskudd er i 2014 fastsatt til kroner, og utgjør 12,2 % av det samlede kulturbudsjettet i Rana. I 2005 satte teatret, med betydelig støtte fra Rana kommune, opp sitt eget bygg med tre scener: Hovedscenen med 234 plasser, BlackBox med 120 plasser og Teaterkaféen med 100 plasser. I tillegg inneholder bygget skuespillergarderober, gjestegarderober, sminkerom, kontorer og møterom for administrasjonen og teknisk stab, lys- og lydverksted, systue, rekvisittrom og nærlager. Teatret har stor betydning for Ranas kulturliv, og er et levende eksempel på hva Rana har å by på av gode kulturtilbud. Teatret er blitt mer synlig med eget bygg, og bygget har gitt institusjonen langt bedre muligheter å produsere mange og gode forestillinger enn det hadde tidligere. Teatret har i tillegg eksternt lager, og verksted for snekring, sveising og lakkering. Nordland Teater har en velordnet økonomi, og styrer sin virksomhet innenfor de tilgjengelige økonomiske ressurser. Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Nordland Teater er et regionteater og har forestillinger i hele Nordland fylke. Det er en prioritet for teateret å dra ut på turne og nå så mange av kommunene i fylket som mulig, og over år nå alle. Teateret har mange samarbeidsparter, og leier ut lokalene til eksterne kulturarrangement. Et av satsningsområdene til Nordland Teater er barn og unge. Det har en egen teatergruppe for ungdom, og egen teaterinstruktør som hjelper amatørskuespillere med instruksjon. Teaterinstruktøren har siden 1993 ledet kunstnerisk virksomhet med totalt 6700 mennesker, noe som har resultert i forestillinger som publikummere har sett. Teateret har et godt samarbeid med sørsamisk teater, Åarjelhsaemien Teatere, som leier kontorlokaler i teaterbygget. Vinterlysfestivalen Vinterlysfestivalen er en teaterfestival som varer en hel uke. Publikumsbesøket er på om lag 8000, og det vises teater, dans, kunst og teaterkonserter med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Festivalen foregår i alle scenene i teaterbygget, men også andre arenaer i byen blir tatt i bruk, som samfunnshus, bibliotek, kulturskolen, museum, utesteder og kirker. Dette er en av Norges største teaterfestivaler, og viser hvert år om lag 100 forestillinger. Festivalen ønsker å utvikle seg til et naturlig nasjonalt samlingspunkt for scenekunst. Teaterets visjon er: Nordland Teater skal skape magiske øyeblikk du tar med deg resten av livet. Formål med virksomheten: Teatret arbeider for å utvikle fylkets egne talenter, og prioriterer å ta imot dyktige personer som har tilknytning til fylket og landsdelen. Teatret skal bidra til å skape økt bolyst i fylket, 21 Side37

38 Strategisk kulturplan og skal være en profesjonell kulturformidler. Kortfattet kan forretningside og formål framstilles slik; Nordland Teater produserer og tilrettelegger scenekunst i hele Nordland, og skaper magiske øyeblikk og opplevelser for hele befolkningen Nordland Teater skal gi et profesjonelt teatertilbud og lage scenekunst av høy kvalitet Nordland Teaters tre kjerneverdier, det som skal skape teatrets profil og identitet, er at teatret skal være verdifullt, glødende og grensesprengende. Strategiske mål: Nordland Teater skal være en merkevarebygger og ambassadør for Nordland og Rana. Nordland Teater skal prioritere turnevirksomhet og skal nå ut til flest mulig kommuner i Nordland i løpet av et år, og nå ut til alle i løpet av få år. Nordland Teater skal spesielt vektlegge tilbud til barn og unge, og skal sette opp stykker for unge og drive oppsøkende virksomhet mot barnehager og skoler. Bidra til utvikling og samarbeid med de øvrige kulturtilbudene i fylket Ivareta dans som scenekunstuttrykk Nordland Teater skal formilde norsk og europeisk samtidsteater og skal bidra til bruk av nyskrevet norsk dramatikk Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater Åarjelhsaemien Teatere (ÅST) ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som en amatørteatergruppe. Siden da har virksomheten utviklet seg, og fra 2012 er teateret organisert som et aksjeselskap, hvor Rana kommune er en av tre eiere. Teateret er et prosjektbasert profesjonelt teater som har sitt virke over hele det sørsamiske området, fra Nordland og ned til Femund i Hedmark Fylke. Dette området går på tvers av landegrensene og dekker store områder i både Norge og Sverige. Teateret har ett sete i Mo i Rana og ett i Tärnaby. ÅST arbeider bevisst for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst hvor sørsamisk språk og kultur står sentralt i formidlingen. Barn og unge er viktige målgrupper i arbeidet. Teatret er samlokalisert med Nordland Teater, noe som er med på å styrke det faglige miljøet og bidrar til at Rana kommune har en særstilt sterk posisjon innen scenekunst i fylket. Det historiske samarbeidet i det sørsamiske området, både på svensk og norsk side, baseres på et unikt nettverk som ofte går ut over fylkes-, kommune- og landegrensene. Dette samarbeidet finner sted på mange forskjellige arenaer og på mange nivåer. Nettverket omfatter profesjonelle kunstnere, amatører, andre teater, festivaler, foreninger, norske og samiske skoler. Formål med virksomheten: Åarjelhsaemien teatere skal arbeide for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst. Sørsamisk språk og kultur skal stå sentralt i arbeidet. Teatret skal fortsette det historiske samarbeidet med det sørsamiske området på svensk side og er et teater for hele det sørsamiske området i Norge. 22 Side38

39 Strategisk kulturplan Strategiske mål: Rana kommune skal bidra til å fremme Åarjelhsaemien teatere i kommunen og synligjøre sørsamisk scenekunst for innbyggerne Rana Museum Rana museum er i dag organisert som en avdeling i stiftelsen Helgeland museum, som har ansvaret for hele driften og forvaltningen knyttet til Rana museums samlinger. Dette innebærer også arbeidsgiveransvaret. Rana kommune bidrar til driften av Helgeland museum med et årlig rammetilskudd på 25 % av museets budsjett. Staten bidrar med 50 % av budsjettet og Nordland fylkeskommune med 25 %. Rana museum leier i dag lokaler i A/S Museumsgården, som er et aksjeselskap hvor Rana kommune eier 11 aksjer og Rana historielag eier 1 aksje. Rana museum utgjør i dag Museumsgården med samlinger og magasiner i kjelleren, to friluftsmuseer på Stenneset og Bredek og to eksterne lager for samlinger og magasiner. I følge Museumsplan for Helgeland har museet ansvaret for å samle inn, dokumentere, forske og formidle Helgelands naturhistorie og industrihistorie. Det har blitt utarbeidet en lokal museumsplan: Kommunal strategiplan for museumsvirksomheten i Rana , som ligger til grunn for de strategiske målene i denne kulturplanen. Museumsplanen tar for seg tilstanden til Rana museum i dag og ser på to muligheter for forbedring av dagens museumssituasjon: 1) Renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården, Fr. Nansensgt ) Lokalisering i nybygg, Hotellkvartalet (kvartalet langs jernbanen, sør for Kirkegata). Rana kommunene vil satse på alternativ 1, renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården. Museumsplanen er å få tak i ved henvendelse til Rana kommune eller ved å gå inn på nettsiden: Her presenteres en kort gjennomgang av planens innhold og de strategiske målene. Museumsgården Museumsgården stod ferdig bygd i 1962 og var lenge det eneste museumsbygget i Helgeland som var bygd til formålet. Andre byggetrinn ble ferdig i 1977, og siste byggetrinn var ferdig i Bygget blir brukt til utstillinger, formidling, magasiner, verksteder og kontorer. En del av utstillingsarealet stilles til disposisjon for Rana kunstforening og til konserter, foredrag og sceniske fremføringer. Lokalene i Museumsgården er i dårlig stand. Bygget ivaretar verken energitekniske standarder eller krav til universell utforming. Bygningen mangler heis, og dette er et stort problem for innbyggere som ikke kan gå i trapper. Bygningen mangler klimastyring som gjør det vanskelig å styre temperatur og fuktighet i magasinene, noe som trengs for å kunne bevare samlingene på forsvarlig måte. Tilgjengeligheten for å kunne forske på samlingene er dårlig tilrettelagt, og det er ikke arbeidsplasser direkte knyttet til magasinene. Det er sterkt behov for oppgradering av magasin og lagringsforhold. 23 Side39

40 Strategisk kulturplan Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård Stenneset er et klassisk bygdetun, bygd opp rundt en gammel gård som blant annet har vært kapellan- og prestegård i Mo (fra 1784 til 1867). Det er i dag 16 bygninger på Stenneset, som består av den opprinnelige prestegården og et sammensatt gårdstun av eldre gårdsbygninger som er flyttet til stedet. Bredek er en fjellgård fra 1830-tallet som ble gitt til Rana kommune i Det er behov for vedlikeholdsarbeid på flere av bygningen på Stenneset og på Bredek. Samlinger og magasiner Museet har i dag en stor kulturhistorisk-, naturhistorisk- og industrihistorisk samling. I den kulturhistoriske samlingen er det mye knyttet til samisk historie. Den kulturhistoriske samlingen består av gjenstander, fotografier, arkivalia, kart, tegninger, antikvariske bøker, kunst, folkemusikkopptak, lydopptak, brev og utklippssamlinger. Siden 1979 har naturhistorisk avdeling bygd opp store samlinger som består av hovedsakelig zoologiske preparater og oppbevares i et tilfluktsrom i sentrum av Mo i Rana. Museet har siden 1988 bygd opp en industrihistorisk samling fra bedriftene AS Norsk Jernverk og AS Norsk Koksverk. I tillegg har museet fått hånd om Rana Blads fotoarkiv fra perioden 1945 til Formål med virksomheten Formidle Helgelands kultur-, natur- og industrihistorie. Bidra med historiebevissthet, samtidsrefleksjon og stimulere til økt interesse for kunnskap og kunnskapsproduksjon Støtte opp om sentrale demokratiske verdier i samfunnet som å fremme toleranse for kulturelle forskjeller Sette søkelys på kritikkverdige forhold i fortid og samtid Formidlingsarbeidet skal integrere ny kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner Arbeidet skal skje med utgangspunkt i oppdatert kompetanse i bruk av nye og tradisjonelle formidlingsformer Tilbudet skal være tilpasset alle samfunnsgrupper og aldersgrupper Tilbud til reiselivet Universell tilgjengelighet Kunnskapsbasert formidling som er relevant for universitet, høgskole og offentlige forvaltningsorganer Strategiske mål Rana kommune og Helgeland Museum etablerer et samarbeid med A/S Museumsgården for å bygge ut og om Museumsgården til et moderne museumsanlegg Bygningen må utformes i henhold til standard for universell utforming Det må legges til grunn energitekniske løsninger med klimastyring i utstillingsarealer og magasiner Modernisere og øke magasinkapasiteten Utrede hvordan man kan videreutvikle Stenneset som museum og friluftsanlegg Helgeland museum gjennomfører et utviklingsarbeid for naturhistorisk avdeling, slik det er vedtatt i styret i Helgeland museum høsten Side40

41 Strategisk kulturplan Styrke formidlingen av samisk kulturhistorie Frivillige Kulturlivet i Rana er mangfoldig og befolkningens kulturelle egenaktivitet viser seg i størst grad i de mange og ulike frivillige foreningene og organisasjonene i kommunen. I 2014 er det 205 foreninger registrert i foreningsregisteret til Rana kommune, og av disse er det 157 som går under andre kategorier enn idrett og friluftsliv. Vi har humanitære organisasjoner som jobber for å bedre forholdene for utsatte samfunnsgrupper og for å bidra med hjelpearbeid på generell basis. Mange foreninger ivaretar nisjeinteresser som hagestell, maling, hundeklubber og mye mer. Flere foreninger er rettet inn mot barn og unge, men det er synkende deltagelse i flere av disse foreninger. Det er viktig å jobbe for at det legges til rette for at aktiviteten blant barn og unge øker. Rana har mange kor, korps og andre musikkforeninger som arrangerer både store og mindre konserter, og som samarbeider med kommunens kulturavdeling og profesjonelle musikere. Gjennom kommunens møter med foreningene har det dukket opp noen felles behov i forbindelse med hva som trengs av tilrettelegging for denne typen kulturell fritidsaktivitet. Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse foreningene kan ha utøvende aktivitet. Det kommer utvetydig fram at det er behov for et kulturhus i sentrum av Mo i Rana, som er universelt utformet og har stor kapasitet for publikum og sceneaktivitet. Det er viktig at det er tilgang på møtelokaler, øvingslokaler og oppbevaringsmuligheter i et kulturhus. Det er også viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer, derfor må det være ordninger som sikrer foreninger gode avtaler for bruk i kommunale bygg, som samfunnshus, skoler og gymsaler. Det er også viktig at kommunen tar hensyn til all bruk av slike bygg, og at byggene tilrettelegges for det lokale frivillige kulturlivets behov. Ved bygging av nye skoler og gymsaler, og ved renovering av slike bygg, må det tilrettelegges slik at akustikken og rommene er egnet for buk av både idrett, musikk- og det øvrige frivillige kulturlivet. Foreningenes arbeid er viktig for den kulturelle veksten i kommunen, og for at nye generasjoner skal videreføre interessen og engasjementet for kultur. Gjennom foreninger vil nye kunstnere og musikere blomstre og tilføre byen og kommunen fremtidens profesjonelle kulturutøvere, fordi det er gjennom deltakelse i det frivillige kulturlivet interessen og opplevelsen av kultur for de fleste starter. Egenverdien av deltagelse i kulturaktiviteter er en viktig begrunnelse i seg selv for å styrke det frivillige kulturlivet, og denne aktiviteten foregår kontinuerlig, fra uke til uke, og bygger opp Rana som en aktiv kulturby. Formål med virksomheten: Foreningene er grunnlag for det meste av innbyggernes kulturelle egenaktivitet Ressurser satt inn i frivillig sektor utløser store tilleggsressurser, og forløser krefter som skaper og bevarer samfunnets kollektive kulturopplevelse 25 Side41

42 Strategisk kulturplan Det profesjonelle kulturlivet samarbeider ofte med det organiserte fritidskulturlivet, og på den måten får vi sterke synergier Kommunens kulturarbeid er basert på omfattende samarbeid med den frivillige virksomhet, og skal ha nær kontakt med representative organer som musikkrådet Legge grunnlaget for nye generasjoner med profesjonelle kulturaktører Styrke kommens status som kulturkommune Strategiske mål: Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og foreninger Kommunen bidrar til å få i gang et aktivt musikkråd Samarbeide med frivillig sektor om informasjonsarbeid og felles møteplasser for foreninger hvor erfaring utveksles og samarbeid dannes. Styrke tilskuddsordningene. Jobbe for at kommunen har en fast koordinator for frivillig sektor. Etablere samarbeid med foreninger for å bedre tilbudet til migranter som bosetter seg i Rana. Kommunen skal tilstrebe å imøtekomme det frivillige kulturlivets behov for akustiskeog romlige tilpasninger i kultur- og øvingslokaler i lokalmiljøene, som saler i skoler og samfunnshus. Samisk kultur Rana kommune har en lang samisk historie, som fremdeles ikke er veldig kjent for mange ranværinger. Mange mener også at landskapsnavnet Rana har sammenheng med den samiske vårgudinnen Rana Niejta. Hun har forøvrig fått sin egen skulptur i Jernbaneparken. Rana ligger i det sør-samiske området som går over områder både i Norge og Sverige. Sørsamisk område går i Norge fra omtrent Rana til Elgå øst for Femunden i Hedemark og i Sverige regnes områdene Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna å være sørsamiske. Rana kommune lagde i 2013 en brosjyre med utdrag fra samisk historie i Ranaområdet, hvor bidragsytere var Håkon Hermanstrand i INTERREG prosjektet «Sørsamer landskap og historie», Rana museum, Roy Kappfjell og Arna Haga. I denne brosjyren fortelles det at samene har vært bosatt i Ranaområdet helt fra norrøn tid. På tallet lå de samiske bosetningene ved fjordene, langs vassdraga, ved vannene og i fjellet. Samene drev med lønnsarbeid, småbruk, fiske, jakt, håndverk og reindrift. Fra 1900-tallet er det reindriften som tydeligst representerer den samiske befolkningen i Rana, slik det også er i dag. I denne planen vil det settes søkelys på hvordan samisk kultur kan bli mer synlig i Rana, og hvordan dette kan gjøres gjennom kulturtiltak og arrangementer som er med på å sette fokus på språket og kulturen. Rana har en egen sameforening som jobber for å fremme samisk kultur og samiske interesser i kommunen. Språk, en kulturindikator I Norge er det flere samiske språk, og alle er kategorisert av UNESCO som truede språk. Sørsamisk er et av de tre samiske hovedspråkene i Norge, lulesamisk og nordsamisk er de to 26 Side42

43 Strategisk kulturplan andre. Sørsamisk er i likhet med lulesamisk et alvorlig truet språk. Språket er en sterk kulturbærer, og det ble i 2008 laget en handlingsplan for samiske språk av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Denne planen påpeker at alle de tre samiske språkene i Norge skal utvikles og være levende språk også i fremtiden. Språkopplæring i samiske språk i Rana foregår i skole når det blir etterspurt av foreldre. Kultur I tillegg til reindriften, er Ranas to største bidragsytere for å synligjøre samisk kultur og språk kirken og sydsamisk teater - Åarjelhsaemien Teatere. I Den norske kirke er det etablert en egen samisk menighet i sørsamisk område, som har fokus på både sørsamisk språk og kultur. I 2013 ble det i Rana arrangert samiske kirkedager for første gang i Norge. Under de samiske kirkedagene var det kulturelle innslag, sang og musikk, og det deltok rundt 500 personer fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette ble en stor markering for et samlet samisk folk. Flere lokale menigheter i Rana bruker innslag av samisk språk i gudstjenestene. Nord-Rana menighet har et aktivt samarbeid med den sørsamiske menigheten. Åarjelhsamien Teatere (ÅST) har tilholdssted i Rana, og leier kontorlokaler i teaterbygget til Nordland Teater. ÅST har som formål å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst. Rana museum har en stor samisk samling. I sammenheng med den anbefalte oppussingen av museumsgården, vil Rana kommune oppfordre til et eget fokus på å få frem de samiske gjenstandene og Ranas samiske historie. Rana bibliotek tilbyr en rekke bøker på samisk og om samisk kultur og historie. Rana bibliotek samarbeider med den samiske bokbussen, som kjører blant annet i Rana kommune. Samiske kulturminner Det er på tide å revidere den nåværende verneplanen i Rana, og da må en vurdere om de samiske kulturminnene skal være en del av denne planen. På dette området er det flere som interesserer seg for å kartlegge samiske kulturminner. Prosjektet «Sørsamer landskap og historie», er et INTERREG-prosjekt som dokumenterer det sørsamiske kulturlandskapet og menneskets tilstedeværelse i landskapet. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Gaaltije i Östersund, Västerbottens museum, Saemien Sijte på Snåsa og Sijte Jarnge i Hattfjelldal. Formål med virksomheten: Øke kjennskapen til og aksepten for Ranas samiske historie Legge til rette for at samisk kultur i Rana kan leve og utvikle seg Strategiske mål: Synliggjøre samiske kulturelementer i Rana Ta samiske kulturminner med i kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg Arbeide for at Rana museum skal eksponere samisk historie i Rana Styrke bibliotekets samiske samlinger 27 Side43

44 Strategisk kulturplan Vennskapskommuner Rana kommune har siden slutten av 1940-tallet opprettet vennskapsavtaler med kommuner i flere land. I 1947 ble det gjennom Foreningen Norden etablert vennskapsavtaler med Skellefteå i Sverige, Raahe i Finland og Løgstør i Danmark. Disse avtalene har blitt videreført i 1990, 1996 og Løgstør ble gjennom en omfattende kommunereform en del av kommunen Vesthimmerland, og i 2010 vedtok kommunestyre å inngå vennskapsavtale med Vesthimmerland for å etterfølge avtalen med tidligere Løgstør. Andre kommuner og byer Rana kommune har inngått avtaler med er Fairbanks i Alaska, USA i 1965, Sisak i det daværende Jugoslavia og nåværende Kroatia i 1969, Petrozavodsk i Karelen, Russland i Det har også vært forbindelse mellom Rana og Libreville i Gabon i Afrika, men denne kontakten har ikke vært systematisert og er ikke fulgt opp i nyere tid. Avtalen med Petrozavodsk ble videreført i 2004 og i 2010 og er den kommunen Rana har sterkest kontakt med nå. Dette skyldes mye engasjementet i det frivillige musikkmiljøet og det samarbeid kulturskolen har med musikere i Petrozavodsk. I kommunestyremøtet 2. februar 2010 ble det vedtatt at kommunen skulle ta kontakt med Sisak og Fairbanks for å undersøke interessen for å eventuelt videreføre disse avtalene. Det ble også vedtatt å vurdere samarbeid mellom Palestina, Brasil, Spania og Island. Kontakten og utvekslingen mellom Rana og vennskapskommunene har vært av forskjellig art, men har i hovedsak foregått gjennom å delta på konferanser, besøke hverandres kommuner og delta på arrangement. Det har både vært utveksling fra administrasjonen og politikere i kommunen og samarbeid med skoler og med frivillige foreninger i Rana med tilsvarende i vennskapskommunene. Med Petrozavodsk har det vært et omfattende musikksamarbeid både på amatørnivå og på profesjonelt nivå. Formål med virksomheten: Utveksle faglig, sosial og kulturell kontakt mellom Rana og vennskapskommunene Være behjelpelig med å etablere varige kontakter mellom ulike foreninger i Rana og foreninger i vennskapskommunene Etablere jevnlige utvekslinger fra forskjellige deler av kommunens virksomhet, alt fra administrasjon, politikere og skole. Strategiske mål: Formalisere Rana kommunes rolle når frivillige organisasjoner har utveksling med vennskapskommunene Samarbeide med foreningene om opplegg på dagtid til de som besøker Rana fra vennskapskommunene. Opprette en kulturkontakt for samarbeidet med vennskapskommunene Kultur i by og mark Kultur handler ikke bare om hva man opplever, men også hvor og hvordan man opplever det. Møteplasser i bybildet, utsmykking av hus, kulturminnevern og tilgang på kulturhus er viktige elementer for at innbyggerne i Rana skal oppleve kultur, nå og i fremtiden. 28 Side44

45 Strategisk kulturplan Det offentlige rom en kulturell møteplass I den strategiske næringsplanen for Rana er et levende sentrum et av satsningsområdene. I et kulturperspektiv handler det ikke bare om hva som befinner seg i sentrum av bedrifter og bygg, men også hvordan disse byggene ser ut og hvordan områdene rundt byggene er. Hvis Mo i Rana skal fremstå som attraktiv, må det også satses på hvordan byens utendørsarenaer utvikles og brukes til kulturformål, rekreasjon og turistmål. Kultur- og naturminnevern Kultur- og naturminnevern er viktig, men til dags dato er det mangel på personressurser og kompetanse i kommunen. Det er derfor ønskelig at dette området styrkes, og at det jobbes for å styrke bemanningen på dette området. Det vil være naturlig å samarbeide med Rana museum for å heve kompetansen på kultur- og naturminnevern. Verneplan for Rana kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg ble vedtatt i kommunestyret i Denne planen er den gjeldende kulturminneplanen, men i Kommunal planstrategi er det vedtatt at kommunedelplan for kulturminner, bygninger og andre anlegg skal revideres i I kommentaren til vedtaket står det at dette innebærer en handlingsplan for registrering og bevaring av kulturminner. Planen skal oppdateres i henhold til nye nasjonale mål og inkludere samiske kulturminner. Formålet med verneplanen er: «å bevare Ranas historie og viktigste utviklingstrekk synlig for kommende generasjoner ved å vise hvilke uttrykk denne utviklingen har fått i bygninger, anlegg og konstruksjoner» (2002: 7). I tillegg til denne planen ble det i 2000 skrevet: Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan , som beskriver kommunens plan for kulturminner og kulturmiljøer. I denne planen er visjonen for disse temaene: «De fysiske spor etter fortidas mennesker i Rana skal være en levende og synlig del av befolkningens hverdag, livsutfoldelse og selvforståelse» (2000: 8). Planen tar for seg samiske kulturminner, kulturvern av bygninger og kulturvern innenfor industri og bergverk. I revideringen av verneplanen må det, i tillegg til å inneholde samiske kulturminner, også ses på muligheten for å ta med kulturminner knyttet til industri og bergverk og kulturminner knyttet til veier og bruer. Kulturarenaer i Rana Gjennom de åpne møtene for lag- og foreninger, som ble avholdt i forbindelse med forarbeidet til kulturplanen, kom det igjen tydelig frem at det er et behov for kulturhus. Det har vært mange planer som beskriver hvor og hvordan kulturhuset skal se ut, hvor det skal plasseres og hvordan det skal brukes. Det har enda ikke blitt realisert, men det aktive kulturlivet i byen trenger et hus med scene og storsal hvor det frivillige og det profesjonelle kulturlivet kan avholde arrangementer, teater, konserter, dans og mye mer. Behovet går imidlertid ut over bare en storsal med scene, for de kontinuerlige aktivitetene til foreningene, med øvinger og møtevirksomhet, skaper også behov for lagerplass og øvingsmuligheter. Det er omkring 25 forsamlings- og samfunnshus rundt om i kommunen. Felles for husene er at de skal være arenaer for folks kultur- og fritidsaktiviteter, og at de er sosiale møteplasser knyttet til ulike anledninger. De fleste forsamlingshusene er viktige steder for kulturopplevelser i sine nærmiljøer. Rana har både foreningseide og kommunalt eide hus, og hus med kombinerte eiendomsformer. Kirkene i Rana er alle viktige arenaer for 29 Side45

46 Strategisk kulturplan kulturformidling, og brukes av det lokale frivillige kulturlivet og til egne kulturaktiviteter og arrangement. Aktivitetene som krever et forsamlingslokale er mangfoldige og noen ganger er det feiringer av høytider, bryllup eller markeringer av forskjellige slag. Rana er en sammensatt kommune med forskjellige nasjonaliteter og trosretninger. For å kunne tilby lokaler tilrettelagt for seremonier og markeringer som alle kan bruke, er det behov for å skaffe et konfesjonsnøytralt seremonilokale. Formål med virksomheten: Sørge for at kulturopplevelser og kulturaktiviteter blir tilgjengelige over alt i kommunen Sørge for at alle innbyggere skal ha et likeverdig kulturtilbud Gjøre Ranas kulturhistorie kjent og til en del av innbyggernes identitet strategiske mål: Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana med scene, møtelokaler, oppbevaringsmuligheter og øvingslokaler Opprette tilskuddspost for vedlikehold og rehabilitering av forsamlingshus Kartlegge eventuelle behov for nye forsamlingshus Utvikle Gruben samfunnshus som bydelshus og ungdomsscene for større arrangement Legge vekt på universell utforming av hus og lokaler med kulturformål Vedta retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg Etablere et konfesjonsnøytralt seremonilokale Revidere kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg, hvor samiske kulturminner også tas med. Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Rana er vertskapskommune for borteboende elever i videregående skole og tilreisende studenter ved Campus Helgeland. Rollen som vertskommune for elever ved videregående skole har Rana hatt i mange år, og i et mindre omfang for studenter. Med nytt høyskolebygg i Rana har denne rollen blitt større og en viktig rolle for å styrke kommuneplanens målsetning om å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen. Kommunen har et ansvar for å ta vare på de unge som kommer for å gå på skole i Rana. Spesielt gjelder dette elever i videregående skole. Hverdagene er delt i tre, skole, hjem og fritid, og hva fritiden er fylt med er viktig for å skape en trygg og meningsfull tilværelse og for å styrke Ranas omdømme som et attraktivt sted å bo, gå på skole og etter hvert også jobbe. Hybelhus Et tiltak for å ta vare på de borteboende elever i videregående skole vil være å etablere hybelhus i Rana. Rana kommune utviklet et hybelhusprosjekt i 2008, hvor målet var å etablere et bemannet hybelhus for førsteårselever med «hybeltrening». Prosjektet inneholdt 30 Side46

47 Strategisk kulturplan også et mål om tett samarbeid mellom fritidsavdelingen og Polarsirkelen videregående skole, hvor elevene blant annet skulle bli introdusert til Ungdommens hus som et viktig sosialt møtested. Samarbeidet skulle gi elevene mulighet til å låne vaskemaskin og tilbud om billig middag. Slik utviklingen ble har tilbud om billig middag på Svang kafe og mulighet for å låne vaskemaskin og dusj på Ungdommens hus blitt realisert, men hybelhusordningen har ikke blitt noe av. Samarbeidet mellom Polarsirkelen videregående skole og fritidsavdelingen bør styrkes enda mer. For eksempel kan kommunen samarbeide om å på nytt etablere en «Ung i Rana» messe hvor lag og foreninger får presentere seg for elevne. Denne messen kan også være et tilbud for studentene på Campus Helgeland. Kulturtilbud i sentrum Mo i Rana er en by hvor andelen eldre er stor og blir større, innbyggerne i byen bruker mye tid på hyttene sine, og det generelle bylivet er moderat. For studenter som flytter til byen vil et levende sentrum med gode kulturtilbud og arrangementer være en mulighet for å etablere byen som studentby på lik linje med andre studentbyer på samme størrelse. For både studenter og elever på videregående skole betyr dette blant annet å ha arenaer hvor de selv kan utvikle aktiviteter, sosiale samlingssteder og arrangement. Dette betyr også at det er viktig at kommunen samarbeider med næringslivet, studiestedet, Polarsirkelen videregående skole og Nordland fylkeskommune om tiltak på disse områdene. Formål med virksomheten: Styrke Ranas rolle som vertskommune for elever ved videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Etablere Rana som en attraktiv by å studere og bo i Strategiske mål: Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom og studenter, med spesielt fokus på elever under 18 år Samarbeide med Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen videregående skole og andre kommuner i fylket om informasjonsformidling om Rana og tilbudene her Samarbeide med Nordland fylkeskommune og Polarsirkelen videregående skole om arrangement i starten av skoleåret for hybelelever for å introdusere tilbudene i byen, for eksempel arrangere messe med frivillige lag- og foreninger Samarbeide med Campus Helgeland og studentforeningen om arrangementer rettet mot studenter Styrke aktiviteter og tilbud for unge i sentrum Styrke samarbeidet mellom fritidsavdelingen og elever på Polarsirkelen videregående skole og studenter ved Campus Helgeland 31 Side47

48 Strategisk kulturplan Del 3. Kultur i hele samfunnet Kultur og næringsliv Kultur og næringsliv er et perspektiv som ikke bare handler om hvordan kulturaktører er en del av næringslivet, men kan også ses i forhold til en helhetlig næringslivsutvikling i kommunen. Strategisk næringsplan, Mo i Rana, er et dokument som tar for seg prioriteringene kommunen har for vekst i næringslivet, og ligger til grunn for målsetningen for kultur og næring i denne planen. I næringsplanen er hovedvisjonen: en motor for regional vekst og utvikling med innbyggere innen For å oppnå denne visjonen er målet å få økt tilflytting til Helgeland. I næringsplanen blir det identifisert 5 satsningsområder som med ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra med denne type vekst. Satsningsområdene går på tvers av alle bransjer og vil kunne belyse hvordan også kultur bidrar med næringsvekst. Satsningsområdene er: Infrastruktur og logistikknutepunkt Markedsføring og omdømme Kompetanse Rekruttering Et levende sentrum Det er to aspekter ved kultur og næring som er viktig å trekke fram. Det ene er hvordan kulturnæringen bidrar til vekstvisjonen i seg selv og det andre hvordan annen type næring kan benytte seg av kulturnæringen og næringsbasert kultur, for selv å oppnå vekst. I kulturplanen vil vi trekke fram to av punktene som er mest aktuelle for kulturnæringen i kommunen: markedsføring og omdømme og et levende sentrum. I næringsplanen refereres det til trender som peker på at flere ønsker å bosette seg i byer, da vil det være viktig å jobbe med markedsføring og hvordan omdømmet til Rana kan få Mo i Rana til å fremstå som en attraktiv by å flytte til. Her spiller kulturtilbudene en viktig rolle. Rana har nylig fått etablert kommunen som studiested med byggingen av Campus Helgeland. Det er et steg i kompetansebyggingen for de etablerte bedriftene her, og kan bidra til å legge premissene til rette for at nye bedrifter starter opp her. Det er likevel ikke nok å ha et studietilbud, for studentene må ønske å komme akkurat hit. Da må byen ha gode tilbud som etablerer et godt omdømme som sprer seg utenfor kommunegrensene. Kulturtilbudet er med på å skape et slikt omdømme. Det samme gjør gode mediebedrifter som jobber sammen med næringslivet for å profilere byen og kommunen. Næringslivets satsing på musikkfestivaler som Verket, Rød Snø og Smelteverket er med på å bidra med omdømmebygging av byen. I tillegg kan sponsing og samarbeid med frivillig sektor være med på å bygge opp kulturlivet i byen i en grad som ikke vil være mulig i like stor grad uten slik støtte. Et levende sentrum er det andre satsningsområdet vi vil trekke fram i kulturplanen, og da er det spesielt et punkt som er viktig: kulturhus. I Næringsplanen står det at det skal jobbes for å legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement. 32 Side48

49 Strategisk kulturplan Formål med virksomhet Gjøre byen kjent gjennom å styrke markedsføringen og omdømmet til byen og kommunen Skape et levende sentrum Strategiske mål Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommunen og næringsliv gjennom generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid mellom kommune og næringsaktører Legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement Kultur og folkehelse Folkehelsearbeid er lovpålagt og noe kommunene i Norge skal drive med. Rana har en egen folkehelseplan; Kommunedelplan folkehelsearbeid , hvor det står at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele kommunens plansystem. I et slikt perspektiv blir kultur bare en liten del av arbeidet, men likevel en viktig del fordi kultur handler om hva vi holder på med på fritiden vår og representerer det vi synes er lystbetont og meningsfullt å gjøre. I folkehelseplanen står det at utfordringene i dagens samfunn er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder økende andel eldre. I kulturplanen må folkehelseperspektivet ses i lys av disse utfordringene og det må utformes mål hvor kultur bidrar til å bedre folkehelsen. Ut fra utfordringene som identifiseres, vil kulturplanens visjon om kultur for alle være et viktig element i folkehelsearbeidet. Sosiale ulikheter er med på å skape ulikhet i folkehelsen. Innbyggere med lavere utdanning og lavere inntekt har også dårligere helse, derfor vil det være viktig å jobbe for at kulturtilbudene er tilgjengelig for alle og at det finnes et tilbud for alle. Vi har alle ulike interesser og det er derfor viktig å sikre mangfoldet. Den andre utfordringen var økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer. I Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskoler i Rana og på Polarsirkelen videregående skole, viste resultatene at det er mange som sliter psykisk, spesielt jenter. Forebyggende arbeid og tidlig innsats er en tilnærming som kulturavdelingen allerede har fokus på, spesielt gjennom fritidsavdelingen. Gjennom arbeid i fritidsklubbene og utekontaktarbeidet blir ungdom sett og fulgt opp i fritiden deres. Den siste store utfordringen, som handler om demografisk endring, setter søkelyset på hvilke tilbud vi har og hvordan de er tilrettelagt. Den økende andelen eldre betyr at dette er en viktig gruppe å prioritere, og det må kulturtilbudet gjenspeile. I folkehelseplanen blir kulturavdelingens oppgave og tiltak på dette feltet beskrevet. Tiltakene går ut på å skjerpe 33 Side49

50 Strategisk kulturplan fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud, og se på helsefremmende levevaner i tjenester og ulike arrangement. Planen setter også samarbeid med frivillig sektor som et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Formål med virksomheten Kulturavdelingen skal implementere folkehelseperspektivet i sine strategiske målsetninger og virksomhetsplaner Strategiske mål Fokus på lavterskeltilbud og på at innbyggere fra alle samfunnslag kan delta på kulturarrangement Samarbeide med frivillig sektor om bevisstgjøring på folkehelseutfordringene og tiltak frivillige kan samarbeide med kommunen om Øke fokus på helsefremmede levevaner på kommunale arrangement og kulturtilbud Fremme forebyggende arbeid for barn og unge Tilpasse kulturtilbudene slik at ingen demografiske grupper faller utenfor Kultur og nærmiljøet Rana kommune er den største kommunen i areal i Nordland, med et innbyggertall på nesten , og med mange grender og bydeler. I følge kommuneplanen strategisk del (2006) er en av visjonene for kommunen å få en befolkningsvekst opp til innbyggere. Målsetningen er å skape en by og en kommune med vekst i næring som skal være et attraktivt sted å vokse opp og bosette seg. En del av strategien er å satse på samfunnsutvikling og øke medvirkningsmulighetene og deltakelsen fra innbyggerne i sitt eget lokalsamfunn. Dette innebærer at bygdene og tettstedene utenfor sentrum i likhet med alle bydelene i byen må få arenaer og fora hvor slik medvirkning er mulig. En slik medvirkningsplattform kan være å organisere hver grend og bydel i nærmiljøutvalg for å kunne bidra som en samlende enhet i spørsmål om utvikling og aktivitet i lokalmiljøet. Nærmiljøutvalgene I Kommuneplanen for Rana strategisk del har kommunestyret trukket fram denne setningen som en av utfordringene for å oppfylle oppgavene i planen: Å stimulere til engasjement og mobilisering av innbyggerne til å delta i samfunnsutviklinga. Dette vil gi lokalsamfunnet en positiv drivkraft. Det er viktig å etablere nærmiljøutvalg i alle kretsene i kommunen. Det er derfor en av målsetningene for kommunen å opprette nærmiljøutvalg som skal ha innflytelse på utviklingen i sitt nærmiljø. Det ble i 1993 satt i gang et nærmiljøforsøk i regi av miljøverndepartementet kalt «Samvirke mellom lokale og kommunale ressurser (SAMprogrammet). I dette forsøket ble det opprettet nærmiljøutvalg i Utskarpen og på Selfors. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) skrev i 1999 en evaluering av SAM-programmet hvor det ble beskrevet tre hovedformål. Det 34 Side50

51 Strategisk kulturplan ene var å stimulere innbyggerne til å bidra med å iverksette oppgaver og tjenester som økte lokale fellesgoder, det andre var å øke beslutningsdeltakelsen til folk og få større innflytelse fra lokalbefolkningen i politiske saker. Det siste var å få kommunen til å utvikle organisasjonen slik at samarbeid med frivillige ble satt i system (Carlsson og Nordahl, 1999: 7). Programmet varte i 3 år og det ble bevilget penger direkte fra miljødepartementet. Utskarpen var også med i Bygdepolitisk program som gikk parallelt med SAM-programmet, og som hadde mer fokus på næringsutvikling og på å styrke bosettingen i nærmiljøene. Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg I rapporten til NIBR og Byggforsk blir det trukket fram flere elementer som ligger til grunn for at nærmiljøutvalg skal fungere. For det første konkluderer de med at utvalgene må ha innflytelse i lokalområdet og mulighet til å påvirke politikerne og kommuneadministrasjonen. Dette kan oppnås ved at utvalgene er demokratisk organisert med faste rutiner og regler for rekruttering, valgordninger, sammensetning av utvalget, budsjett og regnskap. Struktur og kontinuitet er med på å styrke posisjonen til utvalgene og gi dem legitimitet (Carlsson og Nordahl, 1999: 193). For det andre må kommunen opptre med en mottakerkultur og en utspillskultur. Dette kan gjøres ved å etablere arenaer hvor lokalbefolkningen kan delta i diskusjoner om planarbeid og høringsinnspill. På denne måten viser kommunen at utvalgene har legitimitet og innflytelse, og utvalgene kan bidra med å realisere tiltak som kommunen ikke får realisert alene (ibid: 194). Det ble også foretatt lokale evalueringer av programmet hvor konklusjonen var at nærmiljøutvalgene i både Utskarpen og Selfors hadde positive innvirkninger på det lokale samarbeidet mellom kommunen og de frivillige. Ut fra prosjektet ble det vedtatt å opprette utvalg i de andre bydelene og kretsene i kommunene. Dette fungerte først og fremst i grender utenfor sentrum, som Dalsgrenda, Storforshei og Skonseng/Røssvoll, som stort sett har greid å opprettholde nærmiljøutvalgene den dag i dag. Det lyktes ikke i like stor grad i sentrumsområdene. Godt etablerte idrettslag og velfungerende arbeiderlag, var den største grunnen til dette, fordi det lokale engasjementet lå i de allerede etablerte foreningene. Dermed falt interessen for nærmiljøutvalg bort. Fra erfaringene med prosjektet ble det trukket fram noen anbefalinger for hvordan utvalgene burde organiseres og hvilken rolle kommunen burde ha i samhandling med nærmiljøutvalgene. Ut fra den interne evalueringen av programmet kan man trekke ut tre forhold som står fram som viktige for at utvalgene skal få legitimitet som representant for et nærmiljø og slik ha mulighet til å utrette noen for lokalsamfunnet: 1) Retningslinjer for hvordan utvalgene skal være organisert for å få legitimitet til å representere nærmiljøet 2) Tilskuddsmidler som utvalgene kan bruke på konkrete prosjekter i nærmiljøet 3) Dialog og møter med kommunen, og dialog mellom avdelingene i kommunen om nærmiljøsaker Ut i fra en rekke vedtak i utviklingsprogrammet for Rana, kommunestyrevedtak og vedtak i hovedutvalget for oppvekt, kmn- utvalget og omsorgsutvalget, ble det i 2009 satt sammen en arbeidsgruppe som utarbeidet en anbefaling på videre arbeid med nærmiljøutvalgene. 35 Side51

52 Strategisk kulturplan Anbefalingen fra gruppa ble å ta utgangspunkt i barn- og unges oppvekstvillkår med følgende forslag: Det bør opprettes nærmiljøsamarbeid i hver skolekrets med fokus på barns og unges oppvekstkår Skolen vil være en naturlig arena for et slikt samarbeid, og rektor må gis ansvar for å innkalle til møter for å få etablert et slikt samarbeid Alle aktører som jobber med barne- og unge, både kommunale og frivillige aktører i nærmiljøene deltar. (Eks: skoler, FAU, elevråd, barnehager, fritidsklubb, idrettslag, kirke, politi osv.) Utvalget bestemmer selv møtehyppighet, og organisering av utvalget Det bør ligge muligheter for utvalgene til å iverksette aktivitetsprosjekter i de enkelte nærmiljø, enten ved å søke fra en felles nærmiljøpott, eller fra en fast årlig tildeling til hvert utvalg. Det bør være rapporteringsplikt på disse midlene. Dette arbeidet bør være forankret i kommuneledelsen, og det bør være minimum ett fellesmøte pr. år der utvalgsleder, berørte produksjonssjefer og rådmann deltar Gruppa mener også at hvis man etablerer slike utvalg, så har man engasjert naturlige deltagere i et større samfunnsutviklingprosjekt Veien videre Gjennomgangen av utviklingen og anbefalingene for satsning på nærmiljøutvalg viser at det er behov for å undersøke hvordan situasjonen i de forskjellige bygdene og bydelene er i dag, og hvilke forutsetninger nærmiljøutvalg har for å fungere. De opprinnelige utvalgene på Selfors og Utskarpen er fremdeles aktive, og det vil derfor være særlig interessant å se hvordan disse utvalgene har utviklet seg etter SAM-programmet. Videre vil det være muligheter for å søke om eksterne midler for å sette i gang et prosjekt på dette området, hvor kommunen får gjennomført en skikkelig vurdering på hvordan slike utvalg skal organiseres, og hvordan kontakten mellom utvalgene og kommunen skal bli kontinuerlig og reell. Partnerskapsavtaler mellom kommunen og det enkelte utvalg kan være en måte å realisere at både kommune og utvalgene får gjensidig utbytte av samarbeidet. Formål med virksomheten: Utvikle et godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor Utvikle god dialog mellom innbyggere og kommune og skape medvirkning fra innbyggeren i kommunale og politiske saker Utvikle avtaler mellom kommunen og nærmiljøutvalgene om tjenester som tilfører tilbud til lokalmiljøet utover det kommunen kan utføre alene Strategiske mål: Søke midler for å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser Oppgaver i en prosjektperiode: o Utarbeide føringer for organiseringen og oppgavene til nærmiljøutvalgene o Etablere møteordninger hvor utvalgene møter med representanter fra kommuneadministrasjonen og politikerne 36 Side52

53 Strategisk kulturplan o Undersøke muligheten for tilskuddsordninger og føringer for tilskudd til konkrete prosjekter o Kommunen må etablere faste dialogmøter mellom utvalgene og en nærmiljøkontakt o Kommunen bør være representert i utvalgene gjennom en sekretær. Dette kan være rektor eller en som rektor utnevner Kultur for alle Denne planen ønsker å bidra med å realisere et godt kulturtilbud for alle innbyggerne i Rana. Da er det viktig å tilrettelegge tilbudene slik at alle får mulighet til å delta på, oppleve og få kunnskap om kultur. I dette avsnittet skal fokuset være på kulturtilbud i et flerkulturelt samfunn, kulturtilbud for funksjonshemmede, for eldre og for barn og unge. Et flerkulturelt samfunn Det gjentagende hovedmålet i kulturplanen og i kommuneplanen for Rana, er en vekstvisjon i kommunen. Det er lagt stor vekt på å gjøre byen og kommunen attraktiv for innflytting. Dette innebærer at innbyggerne i kommunen er mangfoldige og flerkulturelle. Innvandring har flere årsaker: arbeidssøking, studier og å unnslippe krig i eget land. Det å være ny i et fremmed land er en utfordring, og kommunen bør opptre som et godt eksempel for integrering og for å synligjøre nye kulturer som en berikelse til det eksisterende kulturlivet. Kommunen bør se det som sin oppgave å samarbeide med frivillige foreninger om kulturaktiviteter som integreringsprosjekter. Kulturavdelingen bør også lage føringer for støtte til arrangement koblet til religiøse høytider. Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede Rana kommune tilbyr kulturtilbud tilrettelagt for funksjonshemmede i fritidsavdelingen, men det må i tillegg være tilrettelagt for at funksjonshemmede kan delta på alle typer arrangement. En viktig forutsetning er at bygninger er universelt utformet slik at det er tilgang for alle. Kommunen kan også jobbe for at det blir enda bedre forutsetninger for bruk av ledsagerbevis. Dette kan gjøres ved å utvikle retningslinjer for at alle kommunale kulturaktører må informere om at deres arrangement støtter ledsagerbevisordningen og at eksterne kulturaktører blir oppfordret til det samme. Det er viktig at kulturavdelingen har en god dialog med det kommunale rådet for funksjonshemmede. Kultur for eldre Innbyggerstatistikk for Rana viser at den eldre generasjonen er stor i Rana, og at denne gruppen blir større. Kommunen må se på hvor og hvordan de eldre kan få et enda bedre kulturtilbud. Det må settes fokus på transportmuligheter til arrangement man vet er populære blant eldre. Det må også settes fokus på den sosiale siden ved kulturtiltak, og kommunen kan samarbeide med foreninger, skolene og barnehagene om besøksordninger hvor underholdning kan være hovedgrunnlaget. Møteplasser for eldre er viktige for å skape sosiale settinger hvor aktivitetene kan variere og hvor samhørigheten står i fokus. Den kulturelle spaserstokken er et konkret tiltak for å gi eldre profesjonelle kulturtilbud, og må fremdeles være et tilbud kommunen gir i denne planperioden. Eldrerådet kan være en naturlig samarbeidspartner. 37 Side53

54 Strategisk kulturplan Kultur for barn og unge Satsning på barn og unge er et gjennomgående tema i hele kommuneplanen, og for å oppnå dette står det blant annet i avsnitt 14; Strategier for tjenester og livskvalitet: «Rana skal satse på ungdom, en forutsetning for et godt samfunn for alle i alle livsfaser er å sikre den kommende generasjonen gode oppvekstvillkår og et godt sted å være». Kommunen har som mål å skape arenaer for kulturelt mangfold der ungdom er vesentlige bidragsytere (ibid: 36) og et strategisk grep rettet mot ungdom er å videreutvikle det forebyggende fritidstilbudet for barn og unge i samarbeid med grunnskole og videregående skole (ibid: 37). I kommunestyrets budsjettbehandlinger for 2014 ble det vedtatt at Ungdommens hus skal utredes med sikte på å avikle driften, men at tilbudet til ungdom skal være det samme, og oppleves som bedre. Forslaget gikk også ut på å flytte tilbudet til nærmiljøene. Derfor må kulturavdelingen i denne planperioden jobbe aktivt med tilbudet til barn og unge, og se hvordan det kan styrkes i nærmiljøene og i sentrum. Dette arbeidet kan ses i sammenheng med arbeidet med utvikling av nærmiljøutvalgene og satsing på nærmiljøene. Kommunen har også forpliktet seg til å se på hvordan barnevernskonvensjonen jobbes med i kommunen i et prosjekt som heter: Vårres unga vårres framtid. Prosjektgruppen har trukket fram to satsingsområder for Rana kommune som er: Medbestemmelse God omsorg, god helse og god utdanning Innenfor kulturområdet vil medbestemmelse være et satningsområde, hvor samarbeid med ungdomsrådet vil være en arena for medbestemmelse på utviklingen av kulturtilbudene for barn og unge. Styrking av egenstyrte tilbud som fritidsklubber er også med på at barn og unge får være med på å styre sin egen fritid. I barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv, og at disse forholdene er en viktig indikator på hvordan kommunen løser oppgaven på dette området. Formål med virksomhet: Oppfylle de forpliktelsene kommunen er pålagt i Kulturloven av 2007 Legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet Sikre at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk Sikre et mangfold av kulturaktiviteter Sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Strategiske mål: Satse videre på den kulturelle spaserstokken Utvikle kommunale føringer for å sikre bruk av ledsagerbevis Utvikle samarbeid mellom kulturavdelingen og eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet Utvikle føringer for søknad om støtte til religiøse høytider og seremonier Øke informasjonsarbeidet om arrangement som passer spesielt for eldre Arbeide for å utvikle møteplasser for eldre 38 Side54

55 Strategisk kulturplan Utvikle samarbeid mellom foreninger, skoler og barnehager om besøksordninger til sykehjem og omsorgsboliger Utvikle bedre transportmuligheter til arrangement som er en utfordring å komme seg til for funksjonshemmede og eldre Øke medbestemmelsesmuligheten for barn og unge gjennom å styrke fritidsklubbtilbudene Oppsummering Del 2. Kultur i Rana kommune: Kommunale avdelinger: Virksomhet Formål med virksomhet Strategiske mål Kino/Mo samfunnshus Kinoen skal være en inkluderende møteplass for fellesskapelige opplevelser der folk i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt Tilby et allsidig kinoprogram, med kvalitetstilbud til barn og unge, familier og innbyggere generelt Gi tilpassede tilbud til skoler, barnehager, pensjonister, småbarnsforeldre og andre grupper Opprettholde bredde og kvalitet i kinoprogrammet Planlegge økt salskapasitet Utrede mulighetene for å gjøre om kinodriften til en selvstendig økonomisk enhet Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet Være medspiller til den kulturelle skolesekken Ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus Stille til rådighet samfunnshuslokaler Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra større evenementer Vedlikeholde samfunnshuset og kinobygget som attraktive opplevelsesarenaer Finne den mest hensiktsmessige framtidige formen for kinokioskdrift Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus 39 Side55

56 Strategisk kulturplan Bibliotek Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele befolkningen. Prioritere å opprettholde gode åpningstider Skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og engasjement Utvikle bibliotektjenester i takt med brukernes behov, og være det naturlige senter for innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser. Være et naturlig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas befolkning. Fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av befolkningen. Bokbussen er et tilbud til institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til biblioteket, og et ambulerende skole- og barnehagebibliotek. Videreutvikle tjenestene til flerspråklige Jobbe for å øke bruken av biblioteket som en sosial møteplass og som arena for litteratur, kultur, opplevelser og debatt Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement Styrke og videreføre bokbussens funksjon Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek Formalisere og driftsmessig få på plass samarbeid med universitetsbiblioteket, for å sikre brukerne best mulig bibliotektjenester Legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de ansatte Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e- bøker Investere i selvbetjeningsmaskine r for utlån og innlevering for å bedre effektiviseringen av 40 Side56

57 Strategisk kulturplan bibliotektjenestene Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot barn og unge i biblioteket Kulturskolen Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen Kulturskolen skal være et offentlig undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle interesserte Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske uttrykksformer Bli en kulturskole for alle Ivareta og videreutvikle et variert undervisningstilbud innen flere uttrykksformer ved kulturskolen Øke antall elevplasser og redusere ventelistene Bidra til å styrke korps- og orkestermiljøet i Rana Dirigent- og instruktørtjenesten skal sørge for støtte- og veiledningstjenester til kulturlivet i kommunen Samarbeid med grunnskolene Rana kulturskole skal med sin virksomhet bidra til å styrke de estetiske fagenes egenverdi Samarbeide med Den kulturelle skolesekken Fremme samarbeid med andre kulturaktører Ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner Kammerana Gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet lokalt og regionalt Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og fornyelse Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens musikk- og kulturliv. Gjelder både frivillig og annen profesjonell virksomhet Styrke samarbeidet med amatører og profesjonelle aktører inne musikk- og kulturlivet både lokalt og regionalt Utnytte og styrke samarbeidsmuligheter 41 Side57

58 Strategisk kulturplan med aktører utenfor regionen der det er naturlig, blant annet med vennskapsbyer Utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til ulike publikumsgrupper Fritidsavdelingen: Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Aktivitetssenter Ungdommens hus Kulturtiltak funksjonshemmed e Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidens publikum Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk og administrativt nivå Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og studenter Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle Utvikle Gruben samfunnshus som kulturog fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og 42 Side58

59 Strategisk kulturplan unge Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Profesjonelle aktører: Virksomhet Formål med virksomhet Strategiske mål Statlige og fylkeskommunale aktører Private aktører Festivaler Rana skal ha et allsidig kulturtilbud for barn og voksne i alle aldre Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger Støtte opp om festivalutvikling i kommunen og byen Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere Rana kommune skal stimulere til samarbeid med profesjonelle aktører om arrangement og prosjekter som øker innbyggernes kulturtilgang Nordland teater Teatret arbeider for å utvikle fylkets egne talenter, og prioriterer å ta imot dyktige personer som har tilknytning til fylket og landsdelen. Teatret skal bidra til å skape økt bolyst i fylket, og skal være en profesjonell kulturformidler. Kortfattet kan forretningside og formål framstilles slik; Nordland Teater produserer og tilrettelegger scenekunst i hele Nordland, og skaper magiske øyeblikk og opplevelser for hele befolkningen Nordland Teater skal gi et profesjonelt teatertilbud og lage scenekunst av høy kvalitet Nordland Teaters tre Nordland Teater skal være en merkevarebygger og ambassadør for Nordland og Rana. Nordland Teater skal prioritere turnevirksomhet og skal nå ut til flest mulig kommuner i Nordland i løpet av et år, og nå ut til alle i løpet av få år. Nordland Teater skal spesielt vektlegge tilbud til barn og unge, og skal sette opp stykker for unge og drive oppsøkende virksomhet mot barnehager og skoler. Bidra til utvikling og samarbeid med de øvrige kulturtilbudene i fylket 43 Side59

60 Strategisk kulturplan kjerneverdier, det som skal skape teatrets profil og identitet, er at teatret skal være verdifullt, glødende og grensesprengende. Ivareta dans som scenekunstuttrykk Nordland Teater skal formilde norsk og europeisk samtidsteater og skal bidra til bruk av nyskrevet norsk dramatikk Åarjelsaemien teatere Åarjelsaemien teatere skal arbeide for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst. Sørsamisk språk og kultur skal stå sentralt i arbeidet. Rana kommune skal bidra med å fremme Åarjelsaemien teatere i kommunen og synligjøre sørsamisk scenekunst for innbyggerne Teatret skal fortsette det historiske samarbeidet med det sørsamiske området på svensk side og er et teater for hele det sørsamiske området i Norge. Rana museum Formidle Helgelands kultur-, natur- og industrihistorie. Bidra med historiebevissthet, samtidsrefleksjon og stimulere til økt interesse for kunnskap og kunnskapsproduksjon Støtte opp om sentrale demokratiske verdier i samfunnet som å fremme toleranse for kulturelle forskjeller Sette søkelys på kritikkverdige forhold i fortid og samtid Formidlingsarbeidet skal integrere ny kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner Arbeidet skal skje med Rana kommune og Helgeland Museum etablerer et samarbeid med A/S Museumsgården for å bygge ut og om Museumsgården til et moderne museumsanlegg Bygningen må utformes i henhold til standard for universell utforming Det må legges til grunn energitekniske løsninger med klimastyring i utstillingsarealer og magasiner Modernisere og øke magasinkapasiteten Utrede hvordan man kan videreutvikle Stenneset som museum og friluftsanlegg 44 Side60

61 Strategisk kulturplan utgangspunkt i oppdatert kompetanse i bruk av nye og tradisjonelle formidlingsformer Tilbudet skal være tilpasset alle samfunnsgrupper og aldersgrupper Tilbud til reiselivet Helgeland museum gjennomfører et utviklingsarbeid for naturhistorisk avdeling, slik det er vedtatt i styret i Helgeland museum høsten 2012 Styrke formidlingen av samisk kulturhistorie Universell tilgjengelighet Kunnskapsbasert formidling som er relevant for universitet, høgskole og offentlige forvaltningsorganer Kultur i Rana kommune: Virksomhet Formål med virksomhet Strategiske mål Frivillige Foreningene er grunnlag for det meste av innbyggernes kulturelle egenaktivitet Ressurser satt inn i frivillig sektor utløser store tilleggsressurser, og forløser krefter som skaper og bevarer samfunnets kollektive kulturopplevelse Det profesjonelle kulturlivet samarbeider ofte med det organiserte fritidskulturlivet, og på den måten får vi sterke synergier Kommunens kulturarbeid er basert på omfattende samarbeid med den frivillige virksomhet, og skal ha nær kontakt med representative organer som musikkrådet Legge grunnlaget for nye generasjoner med profesjonelle kulturaktører Lage føringer for leie av kommunale bygg til lagog foreninger Kommunen bidrar til å få i gang et aktivt musikkråd Samarbeide med frivillig sektor om informasjonsarbeid og felles møteplasser for foreninger hvor erfaring utveksles og samarbeid dannes. Styrke tilskuddsordningene. Jobbe for at kommunen har en fast koordinator for frivillig sektor. Etablere samarbeid med foreninger for å bedre tilbudet til migranter som bosetter seg i Rana. Kommunen skal tilstrebe å imøtekomme det frivillige kulturlivets behov for akustiske- og romlige tilpasninger i kultur- og øvingslokaler i lokalmiljøene, som saler i skoler og samfunnshus. 45 Side61

62 Strategisk kulturplan Styrke kommens status som kulturkommune Samisk kultur Øke kjennskapen til og aksepten for Ranas samiske historie Legge til rette for at samisk kultur i Rana kan leve og utvikle seg Vennskapskommuner Utveksle faglig, sosial og kulturell kontakt mellom Rana og vennskapskommunene Være behjelpelig med å etablere varige kontakter mellom ulike foreninger i Rana og foreninger i vennskapskommunene Synliggjøre samiske kulturelementer i Rana Ta samiske kulturminner med i Verneplan for Rana Kommune Arbeide for at Rana museum skal eksponere samisk historie i Rana Styrke bibliotekets samiske samlinger Formalisere Rana kommunes rolle når frivillige organisasjoner har utveksling med vennskapskommunene Samarbeide med foreningene om opplegg på dagtid til de som besøker Rana fra vennskapskommunene. Kultur i by og mark: Det offentlige rom en kulturell møteplass Kulturminnevern Kulturarenaer i Rana Etablere jevnlige utvekslinger fra forskjellige deler av kommunens virksomhet, alt fra administrasjon, politikere og skole. Sørge for at kulturopplevelser og kulturaktiviteter blir tilgjengelige over alt i kommunen Sørge for at alle innbyggere skal ha et likeverdig kulturtilbud Gjøre Ranas kulturhistorie kjent og til en del av innbyggernes identitet Opprette en kulturkontakt for samarbeidet med vennskapskommunene Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana med scene, møtelokaler, oppbevaringsmuligh eter og øvingslokaler Opprette tilskuddspost for vedlikehold og rehabilitering av forsamlingshus Kartlegge eventuelle behov for nye forsamlingshus Utvikle Gruben samfunnshus som bydelshus og ungdomsscene for større arrangement Legge vekt på 46 Side62

63 Strategisk kulturplan universell utforming av hus og lokaler med kulturformål Vedta retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg Etablere et konfesjonsnøytralt seremonilokale Revidere kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg, hvor samiske kulturminner også tas med. Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Styrke Ranas rolle som vertskommune for elever ved videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom og studenter, med spesielt fokus på elever under 18 år Etablere Rana som en attraktiv by å studere og bo i Samarbeide med Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen videregående skole og andre kommuner i fylket om informasjonsformidling om Rana og tilbudene her Samarbeide med Nordland fylkeskommune og Polarsirkelen videregående skole om arrangement i starten av skoleåret for hybelelever for å introdusere tilbudene i byen, for eksempel arrangere messe med frivillige lagog foreninger Samarbeide med Campus Helgeland og studentforeningen om arrangementer rettet mot studenter Styrke aktiviteter og tilbud for unge i sentrum 47 Side63

64 Strategisk kulturplan Styrke samarbeidet mellom fritidsavdelingen og elever på Polarsirkelen videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Del 3. Kultur i hele samfunnet: Virksomhet Formål med virksomhet Strategiske mål Kultur og næringsliv Gjøre byen kjent gjennom å styrke markedsføringen og omdømmet til byen og kommunen Skape et levende sentrum Kultur og folkehelse Kulturavdelingen skal implementere folkehelseperspektive t i sine strategiske målsetninger og virksomhetsplaner Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommunen og næringsliv gjennom generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid mellom kommune og næringsaktører Legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement Fokus på lavterskeltilbud og på at innbyggere fra alle samfunnslag kan delta på kulturarrangement Samarbeide med frivillig sektor om bevisstgjøring på folkehelseutfordringene og tiltak frivillige kan samarbeide med kommunen om Øke fokus på helsefremmede levevaner på kommunale arrangement og kulturtilbud Fremme forebyggende arbeid for barn og unge 48 Side64

65 Strategisk kulturplan Tilpasse kulturtilbudene slik at ingen demografiske grupper faller utenfor Kultur og nærmiljøet Utvikle et godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor Utvikle god dialog mellom innbyggere og kommune og skape medvirkning fra innbyggeren i kommunale og politiske saker Søke midler for å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser Oppgaver i en prosjektperiode: o Utarbeide føringer for organiseringen og oppgavene til nærmiljøutvalgene Utvikle avtaler mellom kommunen og nærmiljøutvalgene om tjenester som tilfører tilbud til lokalmiljøet utover det kommunen kan utføre alene o Etablere møteordninger hvor utvalgene møter med representanter fra kommuneadministrasj onen og politikerne o Undersøke muligheten for tilskuddsordninger og føringer for tilskudd til konkrete prosjekter o Kommunen må etablere faste dialogmøter mellom utvalgene og en nærmiljøkontakt o Kommunen bør være representert i utvalgene gjennom en sekretær. Dette kan være rektor eller en som rektor utnevner Kultur for alle: Et flerkulturelt samfunn Kulturtilbud for funksjonsog utviklingshe mmede Kultur for eldre Kultur for barn og unge Oppfylle de forpliktelsene kommunen er pålagt i Kulturloven av 2007 Legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet Sikre at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk Sikre et mangfold av Satse videre på den kulturelle spaserstokken Utvikle kommunale føringer for å sikre bruk av ledsagerbevis Utvikle samarbeid mellom kulturavdelingen og eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet Utvikle føringer for søknad om støtte til religiøse høytider og seremonier Øke informasjonsarbeidet om arrangement som passer spesielt for eldre 49 Side65

66 Strategisk kulturplan kulturaktiviteter Sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Arbeide for å utvikle møteplasser for eldre Utvikle samarbeid mellom foreninger, skoler og barnehager om besøksordninger til sykehjem og omsorgsboliger Utvikle bedre transportmuligheter til arrangement som er en utfordring å komme seg til for funksjonshemmede og eldre Øke medbestemmelsesmuligheten for barn og unge gjennom å styrke fritidsklubbtilbudene Kildeliste: ABM-utvikling (2006) Bibliotekreformen 2014 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009) Handlingsplan for samiske språk Carlsson, Yngve og Berit Nordahl (1999) Lokale utvalg og deltakerdemokrati. Evaluering av SAM programmets forsøk med formalisert samarbeid mellom kommune og innbyggere. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsøk 1999 Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune (2011) Strategi for visuell kunst i Nord-Norge Nordnorsk kunstliv mot 2020 LOV nr. 95: Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) LOV nr. 86: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) NOU 2013: 4 Kulturutredningen Kulturdepartementet Nordland fylkeskommune (2005) Regional kulturstrategi for Nordland Nordland fylkeskommune (2001) Museumsplan for Nordland Rana kommune (2014) Kommunedelplanen folkehelsearbeid for en friskere befolkning Rana kommune og Rana Utviklingsselskap (2014) Strategisk næringsplan Mo i Rana Rana kommune og Helgeland museum (2014) Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana Side66

67 Strategisk kulturplan Rana kommune (2013a) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Rana kommune (2013b) Ranas samiske historie Rana kommune (2012) Kommunal planstrategi Rana kommune (2006) Kommuneplan for Rana , Strategisk del Rana kommune (2002) Verneplan for Rana, kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg Rana kommune (2000) Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan Rana kommune ( ) SAM-prosjektet: Intern og lokal evaluering av prosjektet, forslag til oppfølging og vedtak i formannskapet. Rana kommunes arkiv (Arkivnr. 031, mappe I IV) Rana. Rana Utviklingsselskap (2012) Rapport mulig privatisering av kinodriften i Rana kommune Vigleik, Haga (2002) Utredning om kinodrift og kulturhus 51 Side67

68 Side68 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/7946_fix.html Side 1 av Hei Så i Rana Blad datert 14. mars at kommunen ønsket innspill til "Høringsutkast: Strategiplan kultur " Dette er en interessant plan og har en del merknader til det som er skrevet i dette utkastet. 1. Tidsfristen for uttalelser er altfor kort når den settes til 31. mars. Å behandle en slik viktig plan som skal gjelde i 10 år fram i tiden krever mer enn 14 dagers høringsfrist. Personer som ikke har kultur som sitt arbeidsfelt, må som regel kalle inn styret/medlemmene i organisasjonen til møte for å kunne behandle et slikt viktig tema. I tillegg må også disse personene ha tid til å sette seg inn i hva planen går ut på. Dette krever som regel mere tid enn 14 dager og slik tidsfristen er satt, kan den virke ekskluderende på mange frivillige organisasjoner. Det var vel ikke meningen. 2. Under punktet "Frivillige" står det bl.a. at "Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse foreningene kan ha utøvende aktivitet. Videre står det at det også er viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer." Her må det ikke bare sikres at foreninger har gode avtaler for bruk i kommunale bygg som samfunnshus, skoler og gymsaler, men også at disse lokalene er brukbare til sitt formål. Slik det er i dag tilbys bl.a. skolekorps gymsaler som rent akustisk er helt ubrukbare til korpsets formål. Ingen lokaler i Rana, såvidt jeg kjenner til, er egnet til den aktiviteten som skolekorpsene driver. Dette er frustrerende for korpsbevegelsen i Rana og vil i ytterste konsekvens føre til at ingen elever orker å begynne som aspiranter i sitt nærkorps. Samme problematikken har en forøvrig også for de tre aktive "voksenkorpsene" vi har i Rana, nemlig Vikabandet, Gruben musikkorps og Mo Hornmusikk. 3.På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor kommer spørsmålet om et regionalt kulturhus inn i bildet. Det er i planen nevnt Mo samfunnshus som en viktig arena for kulturtilbudet i sentrum av byen. Til dette er å si at samfunnshuset kan brukes til dans, festing, møtevirksomhet etc., men som konsertlokale er det helt ubrukbart. Akustisk er det ikke anvendelig i det hele tatt. Realiseringen av et kulturhus på Mo bør være et av de viktigste punkter i hele strategiplanen. I kommuneplan for Rana er ikke kultur nevnt som eget fokusområde og derfor er det viktig at det lages et strategiplan for dette. Rana har en visjon om at innbyggertallet i kommunen i løpet av en viss periode skal komme opp på og da er det viktig at bl.a. realiseringen av et kulturhus iverksettes. All erfaring fra andre byer viser at bygging av kulturhus ikke bare genererer økt aktivitet av kulturtilbud, men at også handel og øvrig næring får en oppblomstring i så henseende. 4. Planen er for lite konkret mhp målsettinger. Savner her tidsperspektiv for både etablering av øvelseslokaler for kor/korps og etablering av et regionalt kulturhus. Ja - det skal være formål og visjoner i en plan, men også konkret ting som skal tidfestes, følges opp og iverksettes og som en skal måles på når tidsperioden er utløpt. Håper strategiplanen genererer en konkret handlingsplan for kulturlivet i Rana og at det frivillige kulturliv inviteres til å være med på dette. Så et spørsmål til sist: Hvorfor er det ikke tatt med noen fra de frivillige organisasjoner i arbeidsgruppa? Med vennlig hilsen Snorre Petersen Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

69 Side69 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11180_fix.htm Side 1 av Fra: Beck, Elena (elena.beck@rana.kommune.no) Sendt: :09:09 Til: Michalsen, Kristin Kopi: Haga, Vigleik Emne: en innspill Vedlegg: Hei Kristin. Min sjeff Øyvind Lubde sa at jeg kan gjøre en innspill til kultur strategiplan. Jeg savner en felles arena for kultur i Rana. Alle organisasjoner, institusjoner har sin virksohet og har egen startegi for utvikling. men hva kommune vil gjøre for at det skal skje mer samarbeid mellom kulturaktører og på hele kulturområde? Kan en arena være f.eks. en folkefestival der lokale kulturorganisasjoner viser seg fram gå på konserter til hver andre, promoterer sin virksomhet til alle, spesiell viktig å vise det til ungre generasjon. Noe lignende som Kulturdager i Rana. Det skjer mange festivaler som er arena for gjesteartister og en liten del av lokale kulturaktører. Men det finnes ingen tiltak for å fokusere på kulturaktører fra Rana som hoved mål. En av problem i Rana- mangel på samarbeid mellom forskjellige kulturgrupper. Kulturdagene eller noe lignende kunne gi mulighet til å samle de fleste kulturorganisasjoner på en arena. Slik folkefest vil øke entusiasme, fremme tilhørighet og stolthet av å være ranværing. Det kan bli både norske grupper og representer fra andre nasjoner som bor i Rana. De kan vise tradisjoner fra sine kilturer : Russland, Tailand, Filipinene, Tyskland m.m. På slik arena vil det vises mangfold av kulturer og tradisjoner i Rana. Konkrett innhold av slik arrangement bestemmes av aktørene selv: musikk, mat, dans, kunst m.m. Andre ting jeg savner i Rana: koordinering av kulturarrangementer. Det burde gjøres en kulturkalender som sesongprogram. Den må utarbeides med arrangører. For å lage slik sesong kulturprogram/kalender vil alle grupper som har arrangementer møtes og avtale om tidsplan i løpet av året når de store konserter skal skje. Slike møter burde gjøres gjevn. Noe lignende Kulturråd trengs i kommune. Lykke til med høringen! Med vennlig hilsen Elena J. Beck- produsent ved Rana Kulturskole P.b Mo i Rana tlf mobil:

70 Innspill til stategiplan kultur Av Ungdomsrådet i Rana Vi syntes det burde stå noe om hva de forskjellige brukerne syntes om «sitt» fritidstilbud å hva det gjør for dem. Det burde også stå litt om konsekvensene av kuttene som evnt kommer. Det vil ikke være mulig å fullføre kulturplanen sånn som det står hvis innskjæringene blir så store. (Syntes heller ikke at kulturplanen og nedskjæringene burde vedtas på samme møte.) Det står i kulturplanen «Fremme forebyggende arbeid for barn og unge» men det gjør man ikke når både ungdommenshus og utekontakten blir nedlagt/overført. Samtidig vil vi si at vi syntes oppbygningen å innhold ellers i planen er veldig bra. Side70

71 Side71 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11183_fix.htm Side 1 av Fra: bjørn bonsaksen (bbonsaksen@hotmail.com) Sendt: :00:12 Til: Michalsen, Kristin Kopi: Emne: Høring strategi - kultur Vedlegg: > HØRINGSUTTALELSE: > Generelt > > Å lage en strategiplan for kultur for er 10-års periode er et ambisiøst > tiltak. Men det er vanskelig å se for seg hvordan kulturlivet i kommunen > ser ut i 2024 ved å lese høringsutkastet. Under overskfitenene > "Strategiske mål" blir det for vagt til å forstå hva som skal settes i > verk. Det er heller ikke mulig å vurdere måloppnåelse opp mot mange av > de formulerte målene. > > Eksempler: > s. 19 kulepunkt 2 "Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger" > s. 24 kulepunkt 4 "Styrke tilskuddsordningene" > s. 31 kulepunkt 2 "Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, > kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering" > > Hva er gode tilskuddsordninger, når kan man si at tilskuddsordningene er > styrket, og hvordan vet man at tilbudet i sentrum er riktig? > > Mange av de strategiske målene er formulert mer som planlegging: > Eksempler: > s. 11 kulepunkt 2 "Planlegge økt salskapasitet" > s. 19 kulepunkt 3 "Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere" > s. 24 kulepunkt 1 "Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og > foreninger" > > Vi kunne ønsket oss en Strategiplan for kultur som var mer konkret og > forpliktende styringsdokument, slik at vi som kulturaktører tydelig > kunne lese hva vi kan forvente, og eventuelt ikke forvente de nærmeste > 10 årene. Planen bør etter vår mening kortes ned betraktelig og være mer målrettet. Og trekke ut noen punkter som er strategisk viktig og målbare I omtalen av festivaler ønsker vi at Bakeribyggfestivalen og brukeren av Bakeribygget også nevnes dersom den formen som er valgt nå beholdes (Selv om det ikke gjør planen kortere :)) For eksempel: " Bakeribyggfestivalen på Bakeribygget som er et samarbeidsprosjekt mellom Bakeribyggets medlemmer(brukere) og arrangørforeningen 4/4 Forum For Takt og Tone er en liten, hyggelig men viktig festival. Bakeribyggets medlemmer(brukere) gjør en stor innsats under planleggingen

72 Side72 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11183_fix.htm Side 2 av og gjennomføringen av både Bakeribyggfestivalen og Smeltedigelen Musikkfestival AS. På vegne av 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen Hilsen/Best regards Bjørn Bonsaksen Skolegata 11 A 8624 Mo i Rana/Norway (+47) (mobil) (+47) (work) Smeltedigelen ( Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

73 Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater Åarjelhsaemien teatere er en prosjektbasert professionell teater som virker over hele det sørsamsike området, fra Nordland og ned til Femund I Hedmark Fylke. Man arbeider bevist for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst med sørsamisk språk og kultur som sentrale grunder. Barn og unge er viktige målgrupper I arbeidet. Åarjelhsaemien Teatere ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som ei amatørteatergruppe. Siden da har virksomheten utviklets og fra 2012 er man organisert som et aksjesellskap der Rana Kommune er en av tre eiere. Teatret er samlokalisert med Nordland Teater I Mo I Rana, en viktig garant for en fagliglig miljø som er veldig givende for arbeidet. Det historiske samarbeidet med det sørsamiske området, også på svensk side, baseres på et unikt nettverk som ofte går ut over fylkes, kommune og landegrensene. Her fins professionally kunstnerer, amatører, andre teatere, norske og samiske skoler. Side73

74 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra ung kultur. Utdrag fra innsendt innspill direkte i høringsutkastet. Alle innspillene fra ung kultur er tatt med i dette utdraget. Fritidsavdelingen Fritidsavdelingens virksomhet per 2014 retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv. Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser. I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av økonomi, etnisitet eller religion. Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid. Og brukermedvirkning er et av de viktigste prinsippene i virksomhetens drift. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt «Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Resultatene viser at dette ble en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate underavdelinger. Side74

75 Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei. Disse er åpne for aldersgruppa junior, og ungdom, og er et lavterskel fritidsog aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har Ungdommens hus er en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange hybelelever som Rana er vertskapskommune for. Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, Utskarpen og Åga er lagt ned av budsjettmessige årsaker. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp. Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Aktivitetssenter Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial. Ungdoms- og motorsenter gir tilbud om «spenningsaktiviteter» til barn og ungdom som tradisjonelt ikke deltar i organisert virksomhet. Senterets primære målgruppe er barn og ungdom i alderen år. Motorsenteret har som hovedmål å skape spennende og utfordrene fritidsaktiviteter for barn og unge under trygge og kontrollerte forhold og med fokus rettet mot trafikksikkerhetsarbeidet. Motorsenteret tilbyr bl.a verkstedplass etter gjør det selv prinsippet hvor brukerne selv står for innholdet, men med faglig og kyndig veiledning. Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV. Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris. Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og vedlikehold utføres av brukerne på dugnad. Side75

76 Ungdommens hus Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe år som eneste lavterskel tilbudet for de over 18 år, der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten. Ungdommen står selv for aktiviteter og har de senere årene hatt en økning i bruken av tilbudet. Med gode tilbud for Rana s ungdom og tilflyttende studenter er dette et vellfungerende tilbud etter satte strategiske mål. Består av: Svang Cafê, Prosjektkontor, fotostudio, musikkstudio, blakbox, møterom, tegne og tekstilrom m.m Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø. Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og fritidsbehov, lokaliteter mm. Kulturtiltak funksjonshemmede Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys flere faste fritidsaktiviteter i uken med egene lokaler i Seff-gården hele året. Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen, foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til Daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor. Fritidsavdelingens felles visjon Rana kommune skal være som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent. Formål med virksomheten: Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Strategiske mål: Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk og administrativt nivå Side76

77 Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og studenter. Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle. Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for barn og unge. Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene. Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom. Side77

78 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/303-2 Saksbehandler: Vigleik Haga Hovedfordeling av tilskuddsmidler kultur 2014, ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 22/ Rådmannens innstilling Tilskuddsmidlene på kultursektoren i 2014 fordeles inntil videre i samsvar med denne tabellen: SAMLET OVERSIKT TILSKUDD OG LIGNENDE - reduksjon Korr Kulturtilbud eldre Reserverte tilleggsbevilgninger Tilskudd nærmiljøutvalgene mai-feiring Helgeland museum Sydsamisk teater Tilskudd kunst og musikk Tilskudd Nordland teater Kulturstipend Stipend lederutvikling Tilskudd Smeltedigelen Tilskudd andre festivaler Kulturelle tiltak Tilskudd vennskapsbytiltak Kulturpris og arrangementsutgifter Tilskudd almene kulturforeninger Tilskudd disp av ungdomsrådet Rammene for fordelingen vurderes mot slutten av året i lys av da foreliggende regnskapstall. Saksopplysninger Saken om hovedfordeling av årets tilskuddsmidler ble i marsmøtet sendt tilbake til administrasjonen med følgende vedtak: Side78

79 «På vegne av H, SP, FrP, Miljølista foreslår vi at saken sendes tilbake til adm. Slik at man finner annen inndekning enn kutt i tilskuddsmidler for kultur.» Kulturbudsjettet er redusert med 7,9 prosent i 2014, sammenlignet med budsjettet for Samlet nedskjæring utgjør i kroner 2,9 millioner, av samlet nettobudsjett for sektoren i 2013 på kr Over de siste fem årene utgjør kuttene i kultur 21,2 % av nettobudsjettet. Vurdering Kultursjefen har vurdert hvilke andre muligheter som foreligger for inndekning av de som var lagt inn som reduksjon i tilskuddsmidlene for å komme i mål med det samlede kuttet i kulturbudsjettet. De øvrige 2,7 millionene er fordelt på driftsavdelinger og kultursjefens budsjett, og regnskapstallene så langt i år indikerer på ingen måte at det vil være forsvarlig å redusere disse ytterligere. Kulturavdelingen har i alle år holdt sine budsjettrammer, og når disse ble redusert med nesten 200 prosent mer enn rådmannens forslag er det særdeles utfordrende å klare å overholde dem i år også. Kultursjefen har ikke anledning til å legge opp til at budsjettene skal sprekke. Inntil vi ser hvordan regnskapet utvikler seg gjennom året, må derfor tilskuddsmidlene fordeles slik det er lagt opp til. Dersom det mot slutten av året viser seg at det er rom for det, kan en vurdere å utvide rammene. Når det gjelder størrelsen på tilskuddsrammen som ligger til ungdomsrådet, har jeg oversendt spørsmål om eventuell ytterligere reduksjon av dette til rådet. Størrelsen på tilskuddene til Nordland teater og Helgeland museum har vi ikke kontroll på, da disse er bundet til sentrale og regionale avtaler som kommunen ikke kan gjøre noe med uten at det får ytterst dramatiske konsekvenser. Også tilskuddene til Åarjelhsaemien Teatere og Smeltedigelen musikkfestival har betydning for hva som blir utløst av fylkeskommunale og statlige tilskuddsmidler. Jeg foreslår derfor at også disse skjermes. Avsatte midler til 17.mai-feiring og kulturprisarrangement (inklusive kulturprisen) er allerede så stramme at det er urealistisk å foreslå dem redusert det vil i så fall bare føre til overskridelser. De avsatte midlene til vennskapsbyarbeid er nå så små at en ytterligere nedskjæring i realiteten vil bety fjerning. Jeg anbefaler ikke det. Mine forslag til hovedfordeling av tilskudd i kultursektoren i 2014 går fram av tabellen. Innenfor rammen av forsvarlig budsjettstyring kan jeg i denne omgang ikke endre forslaget mitt. Side 2 av 2 Side79

80 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Kulturstipend 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 23/ Rådmannens innstilling Rana kommune deler ut kr i kulturstipend, fordelt på søkerne som følger: 1. Trio Tre (Tiril Brandt Nilsen, Rebekka Fjellheim og Elise Fossland) til studietur til München, kr Vredehammer (Band som består av Per Valla, Kristoffer Hansen, John Erik Andersen og Cato Skivik) for deltagelse på Europaturné, kr Sunniva Steiro, for deltagelse på Norsk Ungdomssymfoniorkester på Lillehammer, kr Elin Korneliussen, for innkjøp av 7-strengers bassgambe, kr Elina Munch Kulset, for fortsatte fiolinstudier under Ine Pollenus i Trondheim, kr Anne Guri Frøystein, for deltagelse på fløytefestival i Birmingham, kr Dekkes over kulturstipend, konto Saksopplysninger Det foreligger seks søknader om støtte som hører hjemme under ordningen med kulturstipend. Jeg foreslår å dele ut kr i denne omgang. I retningslinjene for kulturstipend heter det: IX. Retningslinjer for Rana kommunes kulturstipend 1. Formål Kulturstipendet skal stimulere kunstnere/kulturarbeidere bosatt i kommunen til kunstnerisk utvikling og vekst. I betydningen kunstnere, menes i denne sammenheng både profesjonelle og amatører innenfor genrene kunst, musikk, dans, teater, film og litteratur. Unge kunstnere skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Kulturutvalget kan for øvrig ved tildelingen foreta kulturpolitiske prioriteringer ved tildelingen av stipendet. 2. Hvem kan søke? Kunstnere og kulturarbeidere med bostedsadresse i Rana kommune. Profesjonelle og amatører kan søke Side80

81 3. Hva kan det søkes om stipend til? Stipend som kan dokumentere konkret utbytte i form av ny, bedre eller større kunstnerisk aktivitet prioriteres. Det gis ikke stipend til ordinær skolegang som kan finansieres gjennom Statens lånekasse. Det vil til enhver tid bli tatt hensyn til gjeldende politiske prioriteringer innenfor kulturområdet, og søknadene gis en skjønnsmessig vurdering i forhold til disse ved behandling. Vurdering Tri Tre er en fløytetrio som består av tre lovende unge jenter. De har deltatt i nasjonale konkurranser med gode resultater, er aktive i lokalmiljøet, og ønsker alle å utvikle seg videre som musikere. Nå ønsker de å reise på studietur til Tyskland, og en støtte til denne turen vil være berettiget til å bli vurdert under stipendordningen. Jeg anbefaler kroner. Vredehammer er et metal-band som har hevdet seg langt utover Ranas grenser. Bandet har nå fått mulighet til å være med et amerikansk band kalt «Six Feet Under» på europaturné. Slik deltagelse koster, men vil bidra til at Vredehammer får sjanse til å utvikle seg videre. Jeg anbefaler et stipend på kr Sunniva Steiro er seksten år og har spilt cello siden hun var fem. Nå har hun fått tilbud om å delta på det årlige Norsk Ungdomssymfoniorkester på Lillehammer. I tillegg skal hun delta i Crescendo-orkesteret under markeringen av Umeå som europeisk kulturhovedstad, samt reise til Russland med Strykekameratene i sommer. Hun søker støtte til deltagelse i Lillehammer, og jeg anbefaler at det blir gitt kroner. Elin Korneliussen er musiker med cello som hovedinstrument, og ønsker nå å utvikle seg på et tidliginstrument som heter bassgambe. Dette vil gi henne enda større spennvidde som orkestermusiker og for samspill i avanserte ensembler. Jeg anbefaler et stipend på kroner. Elina Munch Kulset har gjennom mange år arbeidet målbevisst for å utvikle seg som fiolinist, og har i den forbindelse siden 2011 studert under professor Bjarne Fiskum i Trondheim. Han har nå av helsemessige årsaker avsluttet undervisningen, og Elina har i stedet skaffet seg avtale med belgiske Ine Pollenus. Det er dyrt å satse på seriøst som Elina gjør, især når man ikke bor i en av de store byene. Jeg anbefaler et stipend på kr Anne Guri Frøystein er fløytist, og har gjennom sitt virke i kulturskolen løftet særdeles mange unge musikere til høye nivåer. Nå ønsker hun å skaffe seg faglig påfyll ved å delta på fløytekurs i Birmingham, og jeg anbefaler et stipend på kr Side 2 av 3 Side81

82 Side82 Side 3 av 3

83 Vredehammer Europaturnè 2014 Hei Vi har vært så heldige å nok en gang bli invitert på europaturn. Denne gang i midten av april 2014 Vår rolle på denne turnèen vil være "support" for hovedbandet noe som innebærer at vi må betale 55,000 (6500 euro) som skal gå til buss, mat, booking, etc for oss og hovedbandet. I denne anledning har vi tatt opp et lån på for å være sikre på å benytte oss av muligheten Da dette vil by på økonomiske utfordringer for oss ser vi oss nødt til å be om støtte fra lokale organisasjoner, bedrifter, privatpersoner og i dette tilfellet kommunen. Vi har nå 3 internasjonale utgivelser med bandet mitt (vredehammer), gitt ut via tyske og amerikanske forlag og er nå iferd med å slippe vårt første full-lengde album via et av verdens største plateselskap innenfor metalgenren "Indie Recordings"(Satyricon, kvelertak, keep of kalessin), som tilbyr en god og verdensomspennende distribusjon av musikken vår. Turnèen er en nødvendighet for denne utgivelsen da det er et krav fra plateselskapet vårt at men turnèrer for å promotere utgivelsene sine. Vi er svært dedikerte musikere og har deltatt på ett titalls utgivelser på verdensomfattende skala i tillegg til å ha turnert flere ganger rundt i Europa. For øvrig vil reisekostnader og tapt lønn spille inn. Dette tilsvarer rundt kr. Antatte reisekostnader: kr Antatt tapt lønn: kr Vi søker selvfølgelig om så mye som mulig, men forstår at vi ikke vil få støtte til å finansiere hele prosjektet. Håper på positivt svar. Mvh Per Valla. Elgveien 4L 8613 Mo i Rana Tlf: Epost: Vredehammer@hotmail.com Kontonr: Side83

84 Budsjett for Vredeharnmer-turn 2014 Inntekter: Mulig salg av merchandise (cd-plater, t-skjorter, luer) Antatte salgsinntekter Utgifter: Reiseutgifter: Payon (turnedeltakelse/buss/mat): Leie av lydmann: Samlede utgifter: ,- Ekstra-utgifter: Tapt lønn:ca: Kjøp av merchandise Side84

85 13 MAR2014 Mo i Rana, 11. mars 2014 Søknad om kulturstipend: støtte til instrumentkjøp Jeg søker med dette om støtte til å anskaffe en bassgambe, også kalt Viola da gamba. Gamben er et strykeinstrument som er vanlig i både renessanse- og barokkmusikk, og som har fått et nytt oppsving med tidligmusikkbevegelsen de siste årene. Bassgamben er det vanligste instrumentet i gambefamilien. Den spilles omtrent på samme måte som en cello, men har 6 eller 7 strenger og er stemt mer likt en gitar. Gamben er altså nært beslektet med celloen, og som cellist har jeg i mange år hatt et ønske om å lære å spille bassgambe. Første skritt er selvsagt å skaffe seg et instrument. Ettersom gamben har økt i popularitet, har det dukket opp instrumentprodusenter som bygger gode gamber til en overkommelig pris. En av disse er Lu-Mi, som er et samarbeid mellom den finske barokkcellisten og gambisten Markku Luojalan-Mikkola (som jeg for øvrig kjenner fra Bergen Barokk og har tatt timer med på barokkcello) og dyktige kinesiske instrumentbyggere. Jeg ønsker å utvide min kompetanse og mine konsertmuligheter som distriktsmusiker ved å lære meg å spille gambe. Naturlige samarbeidspartnere vil være andre distriktsmusikerkolleger, Helgeland Sinfonietta og Capella Petri, i tillegg til musikere fra tidligmusikkmiljøet i Norge og ellers i Norden. Jeg har også et ønske om å gjøre mine elever ved Rana Kulturskole kjent med gamben og den fantastiske musikken som er skrevet for den. Budsjett: Lu-Mi 7-strengs bassgambe, modell etter Nicolas Bertrand ,- Lu-Mi barokkbue 3 500,- Lu-Mi instrumentkasse 3 700,- Til sammen ,- Lenke til produsent: - strings.fi og forhandler: Med håp om positivt svar, Elin Korneliussen, distriktsmusiker Sportsallen 12, 8613 Mo i Rana Tlf E-post: elinkorn@gmail.com Side85

86 1 Elina Munch Kulset Hestgjerdet Mo i Rana 14 MAR 2014 Mo i Rana 14. mars 2014 Rana kommune Kultursjef Vigleik Haga Boks Mo i Rana Søknad på kulturstipend for 2014 Jeg vil først takke for de stipend jeg har fått tildelt tidligere. Dette har betydd veldig mye for meg og bidratt til en virkelig god utvikling for meg som fiolinist. Uten denne støtten fra Rana Kommune har jeg ikke kunnet få undervisning av blant de fremste musikkpedagoger i Norge. Dette gir et meget godt grunnlag for meg til å bli en dyktig fiolinist og fiolinpedagog. Musikkpedagog og fiolinist Bjarne Fiskum i Trondheim har vært min lærer fram til i høst. Jeg ble tatt opp som elev hos han høsten 2011 og har spilt hos han i ett og et halvt år. Dette samarbeidet fikk en uønsket stopp høsten Fiskum ble alvorlig syk og måtte kansellere all undervisning og konserter. Dette medførte at jeg måtte skaffe ny fiolinlærer. Dette tok noe tid, men i oktober fikk jeg tilbud fra belgiske Ine Pollenus som lærer. Hun er ansatt som 3. konsertmester i Trondheim symfoniorkester og har studert i 4 år i London på Royal College of Music og har gjort Masters in Performance på Barratt Due Musikkinstitutt samtidig med praktisk pedagogisk musikkutdanning, også på Barratt Due. Hun er meget dyktig og veldig inspirerende, har et godt humør og bidrar til at jeg har lært en masse nytt allerede. Siden starten i 2011 og fram til nå, har jeg utviklet meg mye. Fiskum nevner spesielt i denne sammenhengen samspillet på Bachs dobbel-konsert som veldig bra. Hans undervisning har jeg opplevd som svært lærerik og inspirerende. Med Ine Pollenus har jeg videreutviklet talentet mitt. Ine's tilbakemeldinger er at jeg tar nye momenter veldig raskt og jeg spiller smart. Med den kompetansen hun har så er jeg veldig godt ivaretatt. Hun har gitt meg gode kritikker på de musikkstykker jeg øver på. Spesielt kan jeg nevne hennes kommentarer for mitt fiolinspill på Vivaldis Concerto i A-moll for 2 fioliner. Både Fiskum og Pollenus sier at jeg har talent og kan bli en veldig god fiolinist hvis jeg får riktig veiledning og øver mye. Begge har en undervisning som spenner vidt - fra læren om grunnleggende teknikker, oppvarming, samt musikkteori til utfordrende skalasystemer og musikkstykker der også små detaljer er viktig for musikkutrykket. Med andre ord, øving og terping er viktig for å komme opp på høyere nivåer. Side 86

87 2 Her er hvilke stykker jeg har arbeidet med i 2013 og fram til nå hos Ine Pollenus: Bach: Sonata No. 2 solo violin - Allegro Vivaldi: Concerto i A-moll for 2 fioliner Potstock: Souvinir de Sarasate I tillegg ønsker jeg også å nevne noen viktige undervisningsbøker. En viktig bok som jeg er blitt anbefalt av Fiskum og som jeg bruker flittig i både undervisning og øving er Carl Flesch, Das Skalensystem: En grunnleggende lære- og øvingsbok om skalalære for fiolin. Pollenus ville at jeg i tillegg skulle skaffe meg Schradieck The School of Violin-Technics, studies og Kreutzer 42 studies for violin. Bøkene er obligatorisk for studenter som spiller fiolin på bl.a. universitets- og høgskolenivå. Alle disse blir brukt flittig av meg og vil være svært nyttige i min videre satsing på fiolin. Det var planen at jeg skal gå hos Bjarne Fiskum i to - tre år, siden han insisterte på at elevene hans da må søke ny kunnskap hos andre. Når jeg nå har fått en ny fiolinlærer er det viktig for meg å videreføre den retning som er staket ut. Ine Pollenus mener jeg er i en viktig fase spillemessig og hun mener det er nå jeg virkelig kan spille meg opp på høyere nivå. Hun har stor tro på meg og anbefaler at jeg fortsatt kommer til Trondheim to ganger i måneden for 2 x 1,5 timers undervisning, for eksempel lørdager og søndager. Som nevnt innledningsvis så har jeg søkt og fått tildelt stipend fra før av, men ønsker nå å søke på nytt for å videreføre planen min. Det er allerede en del utgifter knyttet til fiolinen og min ukentlige undervisning hos Violetta Sørensen på Prima musikkskole. Med ekstra undervisning i Trondheim, hyppige reiser med overnatting, blir dette en relativt stor økonomisk utgift. Det vil være en stor hjelp hvis jeg fikk kulturstipend fra Rana kommune. Mine foreldre betaler utgiftene knyttet til fiolinundervisningen hos Ine Pollenus, og jeg søker derfor om kulturstipend for å dekke utgifter til reise og opphold. Legger ved dokumentasjon på kostnadsoverslag med en samlet søknadssum, samt undervisningsplan og rapport for Håper på positivt svar. Med vennlig hilsen Elina Munch Kulset Foreldre: Brynjar Kulset og Anita Munch Kulset Hestgjerdet Mo i Rana Tlf.: Brynjar / Anita / Hjem Antall vedlegg: 3 kostnadsoverslag(1), Undervisningsplan(2) og rapport fra 2013(3) Side87

88 3 Vedlegg 1: Budsjett fiolinundervisning høsten 2011: Reise med tog t/r Mo i Rana Trondheim: a kr. 698,- kr.6.980,- Ovematting på hotell (2 døgn) a kr. 1690,- kr ,- Samlede utgifter: kr ,- Samlet søknad på stipend er på kr ,- Reise er stipulert etter søk på NSBs nettsider på til sammen 10 turer tur/retur, billigste billett med utgangspunkt i avreise og tilbakereise i forhold til når undervisningen er. Den vanligste reisen har vært hittil å ta ettermiddagstoget på fredag fra Mo og reise tilbake fra Trondheim om ettermiddagen på søndag. Har skaffet meg en hotellavtale som koster kr. 1690,- for to døgn på Choice komfort hotell Bakeriet. Finansiering utover det kulturutvalget eventuelt bevilger kommer fra mine foreldre. Vedlegg 2: Plan for fiolinundervisning hos Ine Pollenus høsten 2014: Våren 2013: En helg: undervisning 3 timer(å 1,5 timer) August: En helg: undervisning 3 timer September: To helger: undervisning 6 timer Oktober: To helger: undervisning 6 timer November: To helger: undervisning 6 timer Desember: To helger: undervisning 6 timer Til sammen 10 turer til Trondheim. Eksakte tidspunkt er ikke avklart, da disse kan avvike noe i forbindelse med konserter for Ine Pollenus. Jeg søker derfor økonomisk støtte for 10 turer inkludert overnatting. Kan for ordens skyld kan jeg nevne at Ine Pollenus sier at det kan være mulig å få lagt inn flere ovingstimer i forbindelse med helgeøving, såfremt det ikke kollidere med hennes arbeid i Trondheim Symfoniorkester. Side88

89 4 Vedlegg 3: Rapport 2013: RAPPORT fra Elina Munch Kulset 2013 Rapport for gjennomføring av kulturstipend 2013(2014) for reiser til Trondheim for Elina Munch Kulset til timer hos fiolinlærerne Bjarne Fiskum og Ine Pollenus. Spesifisert oversikt over reiser til Trondheim 2013(2014): 22. og 23. februar (med Bjarne Fiskum) august (med Bjarne Fiskum) 10. og 11. oktober (med Ine Pollenus) og 10 november 23. og 24. november 25. og 26. januar(2014) 14. og 15. februar(2014) 26., 27. og 28. februar(2014) «15. og 16. mars(2014) Elina ble tatt opp som elev hos professor og fiolinpedagog Bjarn Fiskum høsten Hun fikk tildelt kulturstipend i 2013 på kr ,-. Tilskuddet skulle dekke reise og oppholdsutgifter for 10 turer til Elina i Stipendet ble utbetalt et stykke ut i 2013 og vi kunne derfor ikke reise så mye i starten av 2013, kun én tur. Denne reisen var den siste av 10. reiser fra stipendet fra Vi håper at det er greit at Elina bruker av stipendet for 2013 i første del av Vi vil også nevne at Elina ikke lenger reiser på barnebillett på NSB siden hun ble 16 år i august Dette har medført en noe høyere utgift på reisene til og fra Trondheim enn det som ble stipulert i vår søknad. Elina har hatt et veldig stort utbytte av fiolinundervisningen til Bjarne Fiskum. Hennes framgang er blitt lagt merke til, spesielt av hennes fiolinlærer ved Prima Musikkskole, Violetta Sørensen. I andre sammenhenger har også dette blitt bekreftet av publikum ved konserter. Malcolm Pentelow, organist ved Yttern kirke, som hun har spilt med noen ganger både i 2012 og 2013, har også registrert og kommentert hennes flotte framgang. Hun har også framført solostykke på konsert med Aleksander Rybak med flotte tilbakemeldinger. Elina har etter hvert opparbeidet seg et bredt repertoar. Høsten 2013 ble imidlertid Fiskum syk og måtte si i fra seg all spilling og undervisning. Elina måtte derfor skaffe ny fiolinlærer. Dette tok noe tid, men i oktober fikk hun belgiske Ine Pollenus som lærer. Hun er ansatt som 3. konsertmester i Trondheim symfoniorkester og har studert i 4 år i London på Royal College of Music og har gjort Masters in Performance på Barratt Due Musikkinstitutt samtidig med praktisk pedagogisk musikkutdanning, også på Barratt Due. Hun er meget dyktig og Elina har lært en masse allerede. Vi kan også nevne i tillegg at hun i 2014 deltatt på samspillundervisning Laugen i Trondheim, sammen med to andre gode fiolinelever. hos fiolinlærer Marit Side89

90 5 Stykker hun har arbeidet/arbeider med i 2013/14: Bach: Konsert for oboe og fiolin(venter på oboist, men prøver også med 2 fioliner) Bach: Konsert nr. 2 i E-dur Bach: Sonata No. 2 solo violin - Allegro Vivaldi: Concerto i A-moll for 2 fioliner Potstock: Souvinir de Sarasate Kreisler: Praeludium and Allegro Stykker hun har framført i 2013: John Williams: Schindlers List, 1.sats. Ytteren kirke Henryk Wieniawski: Piesn Polska, Ytteren kirke Massenet: Wditation, Ytteren kirke Russisk Folketone: Solo sats nr. 2, Ytteren kirke(konsert med Rybak) Med vennlig hilsen 5Lsk.,( ( - Elina Munch Kulset 0 cur-1 Side90

91 Oppvekst og kulturutvalget i Rana Kommune /v Vigleik Haga Søknad om kulturstipend 2014 Jeg, Anne Guri Frøystein søker med dette om kulturstipend!!!! Etter mange år trenger jeg nå påfyll og inspirasjon til å fortsette med det jeg synes er fantastisk morsomt,nemlig å spille og undervise. Jeg har lyst til å delta på et fløytekurs/fløytefest i Birmingham i august Her vil jeg møte svært mange dyktige fløytister, få innblikk i nye moderne teknikker og delta på mange ulike kurs/masterclasses. I tillegg vil jeg bli kjent med nytt repertoar innenfor fløytemusikken!! Jeg håper på positivt svar! Hilsen Anne Guri Frøystein Revelv. 6B 8626 Mo i Rana tlf Side91

92 Side92

93 Sunniva Steiro Rognveien Mo i Rana Rana kommune Jeg har vært så heldig å bli tatt ut til å være med på NUSO, Norsk Ungdomssymfoniorkester, i år på Lillehammer. Uttaket var på bakgrunn av søknad med prøvespill. Jeg begynte å spille cello på kulturskolen da jeg var fem og et halvt år, nå er jeg 16, og har spilt i Strykekameratene siden jeg var 12. Noe av det beste med å spille cello er å reise på seminar for å treffe nye musikere og utvikle meg, derfor prøver jeg å være med på så mye som mulig av dette. Jeg har blant annet vært med på flere seminarer på Helgeland, Toppenkurset og nordlandsseminar i Lofoten. Jeg skal også reise til Umeå med kulturskolen (Crescendo) og russlandstur med Strykekameratene i sommer. Jeg er veldig glad for at jeg skal være med i NUSO, og tror det vil være en fin mulighet for meg til å utfordre og utvikle meg med krevende repertoar. Reise og deltakelse koster en god del, og selv om musikere fra Nordland får 2000 kr i reiserefusjon, så vil det bli ganske dyrt tilsammen. Jeg skal reise med tog hele veien, på grunn av dårlige forhold for celloen på flyreise. Jeg søker derfor Rana Kommune om 4000 kr i støtte til deltakelse på Norsk Ungdomssymfoniorkester. Med vennlig hilsen Sunniva Steiro 41».) NUSO - Nersk Ungdemsspefenierkester for deg sem er reellons år Tid: 13. april april 2014 Sted: Lillehammer, Nordseter Konserter: Lillehammer og Oslo Dirigent: Eivind Gullberg Jensen Solist: Ina Kringlebotn Repertoar: Christian Blom: Norsk National Ovvertyre Chriztian Blom: nyit verk - urfrernførin9 Ludvig Irgens-Jensen: Japanische FrOhling Johan Svendzen: SymFoni nr. I i D-dur NUSO soker dyktige unge musikere til orkesteret. Orkestersamlingen skal markere 200.-års lubileet For Norge; grunnlov og 40-års jubileet tit UNOF. FyUut søknodukierna på og send inn prevespill med lyd og evt. video ov deg selv som spiller innen søknodsfristent Strykere, bldsere og slogverkere kon sake. AldersgrensenForblbs og slogverk er 22 6r Dellakemvgift er inkludert kost og losi. NUSO gir deltakere noe reherefusion, se nettsidene Soknacisfrist: 20. lanuar 2014 Pris: kr. unof.no/nuso de uage, orkesterlorbund 2wrsiicungd Side93

94 Vedlegg til søknad om støtte til deltakelse på NUSO: Kostnader Egenandel NUSO (4000 kr fratrukket reisestøtte kr 2000): 2000 kr Togreise Mo-LiHehammer, Oslo-Mo 2048 kr Sovevogn på returreise 895 kr Totalt: 4943 kr Vedlagt faktura fra NUSO samt kvitteringer for togbilletter Side94

95 De Unges Orkesterforbund De Unges Orkesterforbund (UNOF) Postboks 4651 Sofienberg 0506 OSLO Fakturaadresse Sunniva Steiro Rognveien MO I RANA Deres ref.: Vår ref.: Terje Winther Telefon: Telefax: Org.nr.: Fakturadato: Forfallsdag: Betalingsvilkår: Ordrenummer: Selger: Faktura dager netto TW 2275 Art.nr. Antall Spesifikasjon å-pris Rabatt Netto Mva % Sum NUSO deltakeravgift 4 000, , , NUSO reiserefusjon stor , , ,00 Mva. % sa Mva.gr.lag: Mva.: Sum 0, ,00 0, ,00 Totalt Å betale NOK 2 000,00 "Books - økonornisystem for Windows og Macintosh" Ved for sen betaling påløper morarenter. Gjeldende rentesats: 9,00Y0pa , Fakturanr.: 2275 Kundenr.: 1045 Sunniva Steiro Rognveien MO I RANA De Unges Orkesterforbund (UNOF) Postboks 4651 Sofienberg 0506 OSLO Side95

96 Trio Tre Mo i Rana Søknad til Kulturmiddler 2014 Fløytetrioen Trio TRE består av tre jenter, Tiril Brandt Nilsen, Rebekka Fjellheim og Elise Fossland. Vi kommer fra Rana Kulturskole og er svært aktive musikanter. Vi har spillt mye sammen som trio og deltatt i NM for solister og ensembler både som solister og som ensemble med gode resultater! Vi synes der er KJEMPEMORRO å spille sammen og har det veldig gøy med musikken!! Vi spiller musikk innenfor ulike genrer, både folkemusikk og klassisk musikk. Vi er aktive i lokalmiljøet og spiller mye på institusjoner, møter og konferanser. I tillegg samarbeider vi med organistene i Rana og holder egne konserter sammen med dem og deltar også kirkenes arrangementer. Vi er også aktive i skolekorps, voksenkorps og i NOJA som 70 musikanter fra hele Nordland Fylke. Drømmen vårres er å bli enda bedre musikanter og nå så langt vi kan musikalsk. Vi har veldig lyst til å reise på studietur til Munchen i Tyskland, der en tidligere elev ved Rana Kulturskole, Sigrid Holmstrand i år er utvekslingstudent fra Norges Musikkhøgskole. Hun kan ordne timer til oss med noen veldig gode fløytelærere og i tillegg kan vi være med på undervisningen av andre fløytister og ha en egen konsert! Det ville ha vært FANTASTISK ARTIG OG LÆRERIKT!!!!! Støtte fra Rana Kommune ville gjøre det mulig å realisere denne drømmen!!!! Fløytehilsen fra Tiril Nilsen, Rebekka Fjellheim og Elise Fossland i Trio TRE!!!!! Side96

97 Side97

98 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/947-5 Saksbehandler: Vigleik Haga Tilskudd - danseforestillingen "Heim" - Kraft dansekompani Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Rådmannens innstilling KRAFT dansekompani får et tilskudd på kr til forestillingen «Heim». Dekkes over kulturelle tiltak, konto Saksopplysninger KRAFT dansekompani består av fire profesjonelle dansere med nordnorsk bakgrunn, og med dansefaglig utdannelse på høyskolenivå. Kompaniet har basis i Rana. Dansekompaniet søker et kommunalt tilskudd på kr til forestillingen «Heim», som ble produsert for framføring på Vinterlysfestivalen. Produksjonen hadde en budsjettramme på kr , og kompaniet arbeider nå med å få til en festival på Helgeland med forestillingen. «Heim» handler om identitet og røtter, om hjemlengsel og utferdstrang. Vurdering Dansemiljøet i Rana vekker etterhvert nasjonal oppmerksomhet, som noe Rana og Ranas innbyggere kan være stolt over. Det er viktig at Rana kommune oppmuntrer og støtter denne virksomheten. Side98

99 4FEB2014 Søknad til Rana kommune om tilskuddsmidler til kulturelle tiltak; danseforestillingen "HEIM" regi av KRAFT dansekompani. Søkere: Lise Eliassen Kibsgaard, Majken Rustand Søegaard, Therese Einmo Jilrgensen og Birgit Scherer Navn: KRAFT dansekompani Adresse: Nedre Fageråsen 22, 8624 Mo i Rana E-post: theresejurgensen@gmail.com Kontaktperson: Therese E. Jürgensen Telefonnummer: Hvem er vi? KRAFT dansekompani ble opprettet i 2011 og består av fire utøvende dansekunstnere, Majken Rustand Søegaard, Therese Einmo Jlirgensen, Lise Eliassen Kibsgaard, og Birgit Scherer. De har alle sin utdannelse fra Oslo; førstnevnte ved den Norske Balletthøyskole, de tre sistnevnte ved Statens Balletthøyskole. Felles for danserne i KRAFT er en oppvekst i Nord-Norge, og ønsket om å bidra til lokal satsning på kunst og kultur i distriktet. Kompaniet har en filosofi om å bruke de kunstneriske kreftene som allerede fins lokalt, og ønsker å samarbeide på tvers av kunstformene. Målsettinger for tiltaket det søkes midler til: KRAFT setter opp danseforestillingen "HEIM" under Nordland Teaters Vinterlysfestival Med denne forestillingen ønsker KRAFT dansekompani å skape refleksjon og gjenkjennelse hos publikum. "Hva er et hjem, og hvilken verdi og betydning har det?" Forestillingen handler om identitet og røtter, om hjemlengsel og utfartstrang. Den tar utgangspunkt i fire ulike karakterer med ulik bakgrunn. Veier møtes, og deres innvirkning på hverandre former også veien videre. HEIM Om dora alltid står åpen,,finner du hjem igjen da? Vær så god, kom inn! Side99

100 Beskrivelse av hvilke målgrupper tiltaket retter seg mot: Med "HEIM" ønsker KRAFT dansekompani å romme bredt, og å nå så mange som mulig. Temaet viser seg gjeldende for alle, uansett alder; om du bor hjemme hos dine foreldre, om du snart skal flytte hjemmefra for å stå på egne ben, om du har flyttet hjemmefra og for første gang skal klare deg selv, eller om du er på vei til- eller allerede har skapt din egen familie som du skal bidra med å skape et eget hjem for. Uansett alder, eller hvilket stadie du har nådd i ditt liv, så vil temaet for forestillingen være relevant. Tidsplan for når tiltaket skal gjennomføres: KRAFT dansekompani har premiere på sin forestilling under vinterlysfestivalen 2014 som går av stabelen fra februar. Det spilles flre forstillinger, fra 16 februar tom. 19 februar. Innstuderingen startet 14 oktober og varer frem til premiere. Etter vinterlysfestivalen starter arbeidet med å få forestillingen på turne, kompaniet ønsker å spille forestillingen i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Det søkes herved om kroner i tilskudd til overnevnte prosjekt. Mo i Rana 20 Januar 2014 Side100

101 3 FEB Side 101

102 BUDSJETT FOR FORESTILLINGEN HEIM Honorar for koreografi og dans ( 4 x ) Kostymer Redigering av musikk Foto og markedsføring Totalt FINANSIERING Midler fra Nordland Teater (innvilget) Rana Kommune (søkes om midler) Totalt Merknad : Lyd/lys, lokale og teknikere for forestillinger under Vinterlys festivalen stiller Nordland Teater med. Side102

103 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Norsk-russisk samspill og nyskaping i Rana - søknad om støtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 25/ Rådmannens innstilling Rana Pianoforening får et tilskudd på kr til prosjektet «Norsk-russisk samspill og nyskaping i Rana jubileumsprosjekt 2014». Dekkes over konto for vennskapsbytiltak, Saksopplysninger Rana Pianoforening, som er en sammenslutning av pianoelever ved Rana kommunale kulturskole og Prima musikkskole, planlegger et stort jubileumsarrangement i uke 20 (den uken som fører fram til lørdag 17.mai!). 14 russiske deltagere fra Ranas vennskapskommune Petrozavodsk vil da sammen med ungdom fra pianoskolen, elever fra kulturskolen og ungdom fra Ungdommens hus ha samlinger med pianospill, trommer og dans, og vil gjennom uka besøke skoler i Rana. 17.mai vil det bli et stort arrangement i gågata, der også publikum vil bli involvert. Det dreier seg om et stort arrangement, med et samlet budsjett på nesten kroner. Barentssekretariatet er inne med over kroner. Det er lagt inn en søknad på kroner fra Rana kommune. Vurdering Kultursamarbeidet med Petrozavodsk har de senere år utviklet seg til noe meget positivt, og har medført en rekke store kulturopplevelser for folk i Rana, ved siden av den store verdien de mange samarbeidstiltakene har for små og store deltagere. Dette er etter min vurdering en meningsfull bruk av de midlene vi kan avse til vennskapskommunetiltak. Side103

104 Side104 Side 2 av 2

105 19 MAR 2014 Rana Pianoforening Pb Mo I Rana Utvalg for oppvekst og kultur Rana kommune Søknad om støtte til prosjekt «Norsk-russisk samspill og nyskaping i Rana» Jubileums prosjekt Rana pianoforening vil markere 200 års jubileum til Norsk Grunnloven med våre venner fra Petrozavodsk og setter i gang nytt prosj ekt «Norsk-russisk samspill og nyskaping» Det blir en samling i Rana i uke 20. På samlingen deltar medlemmer til Rana pianoforening, elever fra Rana Kulturskole og ungdom fra ungdommenshus. Russiske deltagere (14 personer) er lærere og elever ved Petrozavodsk kulturskole. Noen av dem har vært i Norge før og noen kommer for første gang. De reiser med en buss. Samlingen foregår i Kammersalen ved Rana Kulturskole og i Ungdommenshus. Da har vi samlingen i grupper som tilslutt daner et pianoorkester og en rytmegruppe. Vi lager en konsert-forestilling om Per Gynt som reiser verden rundt og treffer mye spenning og overraskelser. Under samlingen mai spiller deltagere piano, slår på tromme og det nye som kommer er DANS. Vi får en dyktig ung russisk danser som skal lede oss i å lage dansebevegelser til musikken som skal spilles. Og en regissør skal forme konserten til en forestilling. I tillegg til ettermiddags øvinger med norske unge musikere skal russiske gjester besøke grunnskoler i Rana på formiddag. Der skal de spille konserter og kommunisere med elever etter på. Slike uformelle møter skaper gode relasjoner og hjelper å forstå hverandres kultur. Under prosjektgjennomføringen blir det ramme for fritidsaktiviteter. Den delen av programmet forberedes på forhånd av deltagere selv. Derfor starter vi ny facebook gruppe hvor vi skal publisere nyheter om prosjektet og prosjektdeltagere vil bli kjent med hver andre i forkant av gjennomføringen. Pianoorkesteret med rytmegruppen skal ha et seminar og øve inne et nytt program. Hovedkonserten - forestillingen skal framføres i Kammersalen 17.mai k Også vil våre russiske gjester med sine norske venner delta i borgertog. Det blir en stor opplevelse. Dette samarbeidet vil øke inspirasjon og gleden blant både norske og russiske deltagere. Det gjelder både voksne - lærere og barn/ungdom- elever. Hovedmål med dette prosjektet er å aktivisere interesse og få nye kunnskaper i musikkfag hos prosjektdeltagere. Og har det gøy sammen! Vi søker til dette prosjektet om kr ,- Prosjektet har fått støtte fra Barentssekretariatet. Rana Pianoforening, Elena J. Beck- styreleder Side 105

106 Prosjekttittel: Norsk-russisk samspill og nyskaping Dato: Buds ett Kostnader Finansiering søkes hos Spesifikasjoner Totall Barentssekretariatet Egenand Norsk partn. Egenand Rus.partn. Rana kommune Reise Petrozavodsk- Mo i Rana bussleie Transport, frakt i Norge Overnatting på t/r 4 campinghytter x eur 40=eur160 x 2= euro Overnatting i Mo i Rana 14 personer kr. 400 x 6 netter Diett på t/r 4 dager kr.400 x 10 pers Diett i Norge 14 pers.x kr.500 x 5 dager Lokaler for prøver, gjennomføring dagerr seminar x kr Tolketjeneste 5 dager x 7,5 timer x kr Forberedelse arbeid, gjennomføring: 4 russiske lærere- instruktører norske instruktører Adrninistrativt arbeid Kulturprogram, gaver Servering under gjennomførings aktiviteter PR, annonsering, reklame Sum: Side106

107 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Kulturmidler - Nordland Lydavis Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Rådmannens innstilling Norges Blindeforbund Nordland får et tilskudd på kr til Nordland lydavis. Dekkes over konto for kulturelle tiltak, Saksopplysninger Fylkeslaget av Norges Blindeforbund gir ut en lydavis som er beregnet på alle med lesevansker i fylket. Laget skriver i søknaden at mange av de registrerte medlemmene og brukerne er eldre og ofte enslige, og at de har vansker med å bruke mange av de andre tilbudene i samfunnet. Det er registrert 41 medlemmer i Rana. Vurdering Det har vært gjort ulike vurderinger gjennom årene av om dette tiltaket skal ha kulturtilskudd fra Rana kommune. I 2012 ble det ikke gitt tilskudd, mens utvalget valgte å gi kr i fjor. Jeg innstiller på samme tilskudd i år. Side107

108 Norges Blindeforbund Synshemmedes organisasjon APR2011, Rana kommune Kulturkontoret 8601 MO I RANA 2. april 2014 SØKNAD OM TILDELING AV KULTURMIDLER - NORDLAND LYDAVIS Norges Blindeforbund Nordland søker med dette om støtte til driftsutgifter i forbindelse med utgivelse av Nordland lydavis i Nordland lydavis er et unikt tilbud som vi ønsker å gi alle med lesevansker i Nordland fylke. De enkelte kommuner har ikke selv muligheten til å gi et slikt kulturtilbud til sine innbyggere. Avisen gis ut i et spesielt format, DAISY, på CD, og er en erstatning til de som ikke har mulighet for å lese vanlige aviser som utgis i Nordland. I Nordland fylke er det registrert i underkant av 500 synshemmede. Mange er i en høy aldersgruppe og ofte mye ensom og kan ha vanskeligheter med å bruke de kulturtiltak som kommunene tilbyr. Vi søker om kr 500,- pr. medlem. I deres kommune er det registrert 41 medlemmer, og vi søker derfor om kr ,- til dette formålet. Norges Blindeforbund Nordland vil benytte anledningen til å rette en takk til de av kommunene som har støttet oss gjennom flere år. Vedlagt følger revidert regnskap og årsmelding for Tilskuddet kan settes inn på konto nr.: g Med vennlig hilsen v Siv Bremnes, daglig leder Norges Blindeforbund Nordland, Gidsken Jakobsens vei 32 Postadresse: Postboks 120, 8008 BODØ ORG: NO Tlf.: mailadr.: nordland@blindeforbundet.no Side108

109 NORGES BLINDEFORBUND, NORDLAND FYLKESLAG Resultatregnskap Nordland lydavis 1. januar desember DRIFTSINNTEKTER Offentlige tilskudd , ,- Sum Driftsinntekter 189,475, ,- DRIFTSKOSTNADER Sum Driftskostnader DRIFTSRESULTAT Personalkostnader , ,- Kontorkostnader , ,- Andre driftskostnader , , , , ,-557,- Bodø, 2. april tu re"aes Siv Bremnes Fylkessekretær Side109

110 Fax: w,vw.bdo.no Munkedamsvelen Pos t boks 704 Ma 0121 Csk) Tit Norges Blindeforbund Nordland Revisors beretning til prosjektregnskap Vi har revidert prosjektregnskapet for Norges Blindeforbund Nordtand for Lydavisa 2012, som ble avsluttet Prosjektregnskapet består av oppstilting over inntekter, kostnader og note 1 som beskriver grunntaget for prosjektregnskapet. Prosjektregnskapet som viser sum kostnader kr , er utarbeidet av tedelsen i samsvar med note 1. Ledetsens ansvar for prosjektregnskapet Ledelsen er ansvartig for utarbeidetsen av prosjektregnskapet, og for slik intern kontrott som tedelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidetsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feitinformasjon, verken som følge av mistigheter eller feit. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om prosjektregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med tov, forskrift og god revisjonsskikk Norge, herunder Internationat Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi ettertever etiske krav og plantegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet ikke inneholder vesentlig feitinformasjon. En revisjon innebærer utføretse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for betøpene og opplysningene i prosjektregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at prosjektregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes mistigheter etter feit. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn tit den interne kontrotten som er retevant for selskapets utarbeidetse av et prosjektregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, samt en vurdering av den samtede presentasjonen av prosjektregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekketig og hensiktsmessig som grunntag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er prosjektregnskapet for Norges Blindeforbund Nordtand for Lydavisa 2012, som ble avstuttet , i det att vesentlige utarbeidet i samsvar med grunnlaget for regnskapsavteggelse beskrevet i note 1. Grunnlag for regnskapsavteggefse Vi gjør oppmerksom på note 1 tit prosjektregnskapet, som beskriver grunntaget for regnskapsavteggelsen. Prosjektregnskapet er utarbeidet for å gi informasjon til tedetsen Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbund. Prosjektregnskapet er derfor ikke nødvendigvis egnet for andre formål. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon. Osto, 23. april 2013 BDO AS Erik H. Lie Statsautorisert revisor BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Lirnited, et efigelsk setskap med begrenset ansvar, og er ersdel av det internasjonate BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper I de enkelte land. BDO er varernerkenavnet for BDO.nettverket og for hvert enkelt BDO medlernsftrrna. Foretaksregisteret: MVA. Side110

111 NORGES BLINDEFORBUND NORDLAND ÅRSBERETNING 2012 VIRKSOMHETENS ART Norges Blindeforbund er synshemmedes service- og interesseorganisasjon i Norge. Norges Blindeforbund Nordland er en av 19 grunnorganisasjoner i Norges Blindeforbund. Virksomheten drives i Bodø kommune. FORTSATT DRIFT Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og regnskapet er satt opp under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av fylkeslagets resultat og stilling pr Arsregnskapet viser et overskudd på kr ,-. ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivselen på arbeidsplassen er god. Det er ikke rapportert om arbeidsulykker eller uhell i 2012 som har medført personskader eller materielle skader. Sykefraværet har vært 19,4 %. Fylkeslaget har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Fyikeslaget hadde i ,5 årsverk som er lønnet av fylkeslaget. I tillegg er det ansatt daglig leder som avlønnes sentralt. Det har i 2012 vært ansatt en kvinne i deitidsstillingen. Styret etter valget i 2012 besto av tre menn og to kvinner. YTRE MILJØ Fylkeslaget driver ingen virksomhet som i vesentlig grad forurenser det ytre miljø. Bodø 16. april 2013 I styret for Norges Blindeforbund Nordland J rle Arntze { Styreleder AfA Steinar Volden Nestleder Anbjørg Netlan yre edlem al\ao Siv Bremnes Siu Tbeci(vu-.).es Daglig leder Side111

112 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Tilskudd til prosjekt "Vårres Africa" Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 27/ Rådmannens innstilling DIOC Big Band får innvilget sin søknad om et kommunalt tilskudd på kr til sitt samarbeidsprosjekt med Kormakeriet, «Vårres Africa». Dekkes over konto for kulturelle tiltak, Saksopplysninger DIOC Big Band og Kormakeriet har gått sammen om å arrangere en konsert de har kalt en musikalsk reise til et eksotisk kontinent. Konserten vil gå to ganger, onsdag 4.juni og torsdag 5.juni. Vurdering Det er planlagt en stort anlagt konsert som helt sikkert vil gi publikum en opplevelse ut over det vanlige. Konsertbudsjettet balanserer på , og jeg mener arrangøren har levert en nøktern søknad som jeg anbefaler innvilget. Side112

113 Rana Kommune L APR2014 v/kulturkontoret Postboks Mo i Rana Mo i Rana Søknad om kulturstipend for gjennomføring av prosjekt «Vårres Africa» Rana Kormakeri og DIOC Big Band arrangerer et fantastisk samarbeidsprosjekt som vi har kalt «Vårres Afrika» - en musikalsk reise til et eksotisk kontinent. Rana Kormakeri og DIOC presenterer musikalske rytmer, lyder og sang en vanligvis ikke hører under polarsirkelen. Vi arrangerer 2 konserter. Premieren er onsdag 4. juni, i tillegg til forestilling på torsdag 5. juni. Begge dager klokka i Kinoteateret. Dioc Big Band søker med dette om kulturstøtte fra Rana kommune på kr ,- for gjennomføring av vårens kultur- og samarbeidsprosjekt. Svar på henvendelsen går til Grethe johansen grethejoh@hotmail.com tlf Mvh Katarina Meidell Leder /Uai(d Dioc Big Band Side113

114 Budsjettforslag «Vårres Africa» 2014 Utgifter m/kommentarer Leie av kinoteateret ,- Lyd og lys ,- Musikere Dioc* ,- Konferansier* ,- Dansere/korreografi* ,- Notearr* ,- Annonsering* ,- Scene/kostymer* ,- Sum , Inntekter m/kommentarer Hovedsponsorer ,- Prosjektsponsorer ,- Prosjektstøtte Helgeland Sparebank ,- Søknad om kulturstøtte Rana kommune ,- Billettinntekter ,- Sum ,- *Foreløpig ikke sikre avtaler og utgiftsposter Side114

115 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Søknad om kulturelle støttemidler, Familiekirka Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 28/ Rådmannens innstilling Familiekirka får et tilskudd på kr til påskearrangementet «Salmecluster, salmer og folketoner i ny klangdrakt». Dekkes over konto for kulturelle tilskudd Saksopplysninger Familiekirka arrangerer et program med kulturelle innslag i forbindelse med påskeuka. Programmet er sammensatt av ulike elementer, og gir samlet en kunstnerisk framstilling av påskebudskapet. Kirka søker om et tilskudd på kr Vurdering Ut fra en samlet vurdering foreslår jeg et tilskudd på kr Vedlegg: 1 Søknad om arrangementsstøtte 2 Budsjett Side115

116 FAMILIEKIRKA 7 APR2014 Rana Kommune Postboks Mo i Rana Att: Kulturaudelingen u. Vigleik Haga Mo i Rana 2. april 2014 Søknad om arrangementsstøtte Gjennom flere år har Familiekirka i forbindelse med påske gjennomført et arrangement med fokus på påskefortellingen og gjenfortellingen av denne ved hjelp av kulturelle innslag. De siste årene har det vært arrangert: Påskevandring - en multimedial gjenfortelling av påskebudskapet Påskefortellingen med Bjørn Eidsvågs tekster og musikk Konsert med Girls Gone Country Tekst til bilde med Nord-Norske fotografer I 2014 ønsker vi velkomen til «Salmecluster - salmer og folketoner i ny klangdrakt.» Dette er en konsert hvor ranautøverne Torkil Rødvand, Linn Iren Sjånes Pedersen og Rikard Sjånes Pedersen utgjør grunnstammen i konserten. Sammen med seg har de Konrad Lunde og Kristian Woxmyhr på henholdsvis percussion og tagenter. Torkil Rødvand er fra Skonseng, har tidligere vært elev ved Rana Kulturskole, og er en av fem fra Rana som har mottatt Drømmestipendet. Han har en Bachelor i Musikkvitenskap og studerer nå Musikkproduksjon. Rikard Sjånes Pedersen er fra Dalselv og har tidligere vært elev ved Rana Kulturskole og aktiv som gitarist i Mo Menighet. Han studerer til Bachelor i musikk i Oslo. Linn Iren Sjånes Pedersen er også fra Dalselv, har tidligere dirigert Mosing, er med i Staffeldsgate's vokalensemble og studerer lingvistikk. Sammen har disse arbeidet fram og øvd inn en konsert med gamle salmer og folketoner og gitt de en ny og tidsriktig klangdrakt. Familiekirka har tidligere fasilitert en tilsvarende konsert med noen av de samme uterverne til svært gode tilbakemeldinger i Rana Blad. Nå er konseptet videreutviklet og flere musikere kommet til, og vi ønsker igjen å gi ranværinger muligheten til å oppleve denne helt spesielle konserten som har fått god respons fra personer i alle aldersgrupper. s s s Side116

117 Med bakgrunn i at alle medvirkende er studenter har Familiekirka valgt å stå som garantist for både honorer og reisekostnader i tillegg til at vi har alle kostnader med promotering og gjennomføring av konserten. Vi søker med dette Rana Kommune om en støtte til arrangementet på kr ,- Med uennlig hilsen 4e4) Q itkur,q Redvald Hjulstad, daglig leder (+47) Side117

118 Budsjett, Salmecluster INNTEKTER Billettinntekter kr ,- Støtte fra Rana Kommune kr ,- Sponsorer kr ,- Sum inntekter kr ,- UTGIFTER Reisekostnader kr ,- Honorarer kr ,- Leie av utstyr kr ,- Markedsføring kr ,- Sum utgifter kr , - UNDERSKUDD (dekkes av Familiekirka) kr ,- P cs_7. Side118

119 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Kulturelle støttemidler Winter Weekend - Familiekirka Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 29/ Rådmannens innstilling Familiekirka får et tilskudd på kr til Winter Weekend for ungdom i påsken Dekkes over konto for kulturelle tilskudd Saksopplysninger I likhet med i fjor arrangerer Familiekirka vinterfestival for ungdom. Festivalen arrangeres i Mo i Rana, og har variert innhold, bl.a. nettvett, tenåringer og foreldre, tilhørighet, tro og vitenskap, livsstilvalg, selvbilde og selvtillit. Festivalen er åpen for alle, uansett tro og bekjennelse. Vurdering Tilsvarende arrangement i Familiekirka ble støttet med kroner i fjor. Side119

120 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Støtte til konsert - Gruben musikkorps Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 30/ Rådmannens innstilling Gruben musikkorps får et tilskudd på kr til konserten lørdag 23/3. Dekkes over posten for kulturelle tiltak, Saksopplysninger Gruben musikkorps arrangerte 29.mars konsert sammen med Båsmo & Ytteren skolekorps. De søker om tilskudd for dekning av husleie, kr Vurdering Musikkorpsene er en viktig del av kulturlivet, både i Rana og i landet forøvrig. Korpsbevegelsen har hatt en god del motvind de seneste årene, og for å bidra til å beholde den er det viktig å støtte den. Konserten det søkes støtte til er ikke noe spesielt stort og kostbart opplegg, men husleie til kirka tar en betydelig del av budsjettet. Jeg foreslår at søknad delvis imøtekommes med et tilskudd på kr Side120

121 ,GrubeN d Z 11/491ICK(5 3 APR2014 Gruben Musikkorps Pb Mo i Rana Rana Kommune Pb Mo i Rana Mo i Rana, SØKNAD STØTrE TIL KONSERT Hei! Lørdag arrangerer vi, Gruben Musikkorps, konsert i Gruben Kirke. Vi har invitert Båsmo & Ytteren Skolekorps til å være sammen med oss. To av deres medlemmer er aspiranter i vårt korps, så det er veldig artig at korpsene kan spille konsert sammen. I denne forbindelse søker vi om økonomisk støtte til avvikling av konserten. Vi håper og kan få støtte som dekker inn leien av kirken på kr.3000,- Med vennlig hilsen Tove Hovind leder Gruben Musikkorps tove@nordlandteater.no Vårt kontonr.: Side121

122 Budsjett kafekonsert 29.mars 2014 Utgifter: *Leie av kirke kr ,- Annonser kr ,- Gaver kr ,- Diverse( lys, servietter, kaffe m.m) kr ,- Sum utgifter kr ,- Inntekter: *Billettinntekter a kr.100 kr ,- sponsorer kr ,- inntekter kafe kr ,- Sum inntekter kr ,- *Vi arrangerer konsert på en dag hvor det foregår mye i kommunen - blåbvegen løpet, revy i utskarpen og konsert på skonseng m.m Vi satser og håper på rundt 40 betalende publikummere. *Vi søker Rana Kommune om støtte på kr ,- til inndekking av husleien. Side122

123 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Støtte til 17.mai-konsert Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 31/ Rådmannens innstilling Haukneskoret får et tilskudd på kr til gjennomføring av 17.mai-konsert med norske sanger, som del av den offisielle markeringen av 200-årsjubileet for Grunnloven. Dekkes over konto for kulturelle tiltak, Saksopplysninger I forbindelse med at Grunnloven er 200 år, vil Haukneskoret etter avtale med 17.mai-komiteen gjennomføre en konsert med norske sanger i Gruben kirke. Konserten har et utgiftsbudsjett på kr , og dersom det blir fullt hus samlede billettinntekter på kr Vurdering 17.mai er alltid en spesiell anledning, og i år er det i tillegg stort grunnlovsjubileum. Det er ikke planlagt andre offisielle festligheter i forbindelse med jubileet, ut over de faste 17.maiaktivitetene. Derfor er det særdeles gledelig at Haukneskoret stiller opp på denne spesielle dagen, og på den måten bidrar til å løfte årets 17.mai-feiring litt opp over det vanlige. Innstillingen er derfor på et litt forhøyet beløp i forhold til hva jeg normalt ville foreslått. Side123

124 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Søknad om kommunal støtte - sommermusikkskolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 32/ Rådmannens innstilling Sommermusikkskolen Nordland får et tilskudd på kr Dekkes over konto for kulturelle tiltak, Saksopplysninger Norges Musikkorps Forbund har sammen med lokale og regionale krefter i mange år organisert Sommermusikkskolen i Nordland for unge korpsmusikere. Tradisjonelt har svært mange unge musikere fra Rana vært med, noe som kan være en medvirkende grunn til at korpsmiljøet her hevder seg så sterkt nasjonalt, på tross av kummerlige øvingsforhold. Ved årets sommerskole, som finner sted i Mosjøen i tidsrommet 28.juli til 10.august, ventes det ca. 200 deltagere. Halvparten av disse kommer fra Rana. Årets sommerskole har et samlet budsjett på vel kroner. Vurdering Rana kommune har støttet dette tiltaket i mange år. Både i fjor og i forfjor gikk Rana inn med kr , og jeg foreslår samme bevilgning i år. Side124

Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 15.

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 15. Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: 31.05.2017 Tidspunkt: 11:00 15.10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 10:00 13:15 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Christine Schybaj Antonsen

Detaljer

Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024

Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024 Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024 Innholdsfortegnelse Formål og visjon... 3 Visjon: Kultur for alle... 3 Bakgrunn... 3 Organisering og arbeidsprosess... 4 Kommunale, statlige og fylkeskommunale

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Fomannskapssalen Dato: 21.01.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.04.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune 2018 2024 Formålet med kulturplan og planprogramet Innledning om kulturplanen Et rikt kulturliv med et mangfold av kulturelle

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

KULTURPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan

KULTURPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan KULTURPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan 2020-2032 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål for planarbeidet... 3 1.2 Plantype... 4 1.3 Lover, planer og andre føringer for planarbeidet...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE Utvalg: OPPVEKST- OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 10.00 15.20

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 10.00 15.20 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og Kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Tid: 10.00 15.20 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Christine Schybaj Antonsen Nestleder Peter

Detaljer

planprogram kultur

planprogram kultur Offentlig ettersyn planprogram kultur 2013 2018 Nedre Eiker kommune Vedtatt av Utvalg for Oppvekst og kultur Frist: 15. august 2012 Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Jorunn

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.02.2016 Tidspunkt: 11:00-14.15 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Notler

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.05.2016 Tidspunkt: 11:00 16.30 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Notler

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE»

HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE» HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE» Forslag til planprogram Klovneansikt laget av Ara Hama 9 år. Foto: Pia Krabberø 1 September 2016 Innledning Bakgrunn for revideringen av planen I en ny

Detaljer

Kulturpoli)kk for fram)den

Kulturpoli)kk for fram)den Kulturpoli)kk for fram)den? KULTURLOVEN 1: Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00 13.55

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00 13.55 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og Kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.02.2013 Tid: 10.00 13.55 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Christine Schybaj Antonsen Nestleder Peter

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-16.

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-16. Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg., Rådhuset Dato: 25.01.2017 Tidspunkt: 11:00-16.05 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

Kommunedelplan kultur Tvedestrand

Kommunedelplan kultur Tvedestrand Kom Kommunedelplan kultur Tvedestrand 2015-2018 Forslag til planprogram Dette dokumentet er et planprogram og varsler oppstarten på arbeidet med kommunedelplan kultur. Planprogrammet inviterer til innspill

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15.

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15. Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: 26.04.2017 Tidspunkt: 11:00-15.15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering

Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/923-61 Saksbehandler: Gro Sæten Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering 2020-2024 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 2018-2029 Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Formannskapet 22.02.17 h Nord-Aurdal kommune Foto: Susanne Høybach I Innhold Kommunedelplan for kultur, idrett

Detaljer

Oppstart av planprosess for kulturområdet

Oppstart av planprosess for kulturområdet Arkivsak-dok. 19/00187-1 Saksbehandler Camilla rlsby Saksgang Gran ungdomsråd Eldrerådet Råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne Planutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Oppstart

Detaljer

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunehuset Enger Dato: 20.01.2016 Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf. 62 45 96 07, eventuelt mobiltlf. 99476494, som sørger for

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Jannike Hansen Medlem AP Alf Helge Straumfors Medlem R

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Jannike Hansen Medlem AP Alf Helge Straumfors Medlem R Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: 22.11.2017 Tidspunkt: 11:00-15:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og Kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.03.2012 Tid: 10.00 14.30 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Christine Schybaj Antonsen Nestleder Peter

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Båsmo barneskole, Båsmo barneskole Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:00 14.10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Christine

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY Dans Litteratur Musikk Utstillinger Teater Kor Korps Konserter Skoler Barnehager Bibliotek Eldretun Museer Barn Unge Voksne Eldre Den kulturelle spaserstokken

Detaljer

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-14 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.08.2015 Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 - Høring Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og Kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.11.2013 Tid: 10.00 11.30 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Christine Schybaj Antonsen Medlem Jarl Stian

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 2020-2024 Høringsutkast 10. august 2019 SAMMENDRAG Rana kommune presenterer med dette utkast av revidert planprogram for Kommunedelplan tilflytting,

Detaljer

Temaplan kulturskole

Temaplan kulturskole 2017-20 Verdal kommune Temaplan kulturskole 2017-2020 Fra Verdalsmartnan 2014. Foto: Sven-Øyvind Bern 1 Innhold 1. FORMÅLET MED PLANEN... 3 2. KULTURSKOLENS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 4 3. HANDLINGSPLAN

Detaljer

Saksframlegg. Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK. Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak

Saksframlegg. Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK. Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/11900-18 Saksbehandler Nils Andre Gundersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Fastsetting av planprogram for "Aktive Austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv,

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS Moss kommune Saksutredning Høring av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Saksbehandler: Annette Thorgersen Dato: 16.05.2013 Arkivref.: 13/21991/FA-C00, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 06.04.2016 Tidspunkt: 11:00 15.15 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Notler

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 01/02902-040 Dato: 30.05.06 KUNST- OG KULTURSTRATEGI 2006-2011 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, MED IDRETT OG KIRKE/ BYSTYRET

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: 28.05.2014 Tidspunkt: 10:00 15:30 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Christine Schybaj Antonsen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Oppvekst- og Kultur. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og Kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.08.2013 Tid: 10.00 10.35 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Christine Schybaj Antonsen Nestleder Peter

Detaljer

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST) «Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET 2019-2029 (HØRINGSUTKAST) Strategi for Frivillighet 2019-2029 Ullensaker kommune Innledning Frivillighet Norge beskriver

Detaljer

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.08.2016 Tidspunkt: 11:00 13.30 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils Notler

Detaljer

FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR STRATEGISK OPPVEKSTPLAN

FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR STRATEGISK OPPVEKSTPLAN SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sindre Torp

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Mo ungdomsskole Dato: 19.03.2014 Tidspunkt: 10:00 15:15 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Christine Schybaj Antonsen

Detaljer

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger Bakgrunn Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i bystyret 5.september 2013. Sammen om Porsgrunn videreføres som visjon og understreker betydningen av at Porsgrunnsamfunnet i felleskap forvalter de ressurser,

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune Forslag planprogram Kommunedelplan for kultur Arendal kommune 2017-2020 1 1. Innledning Arendal kommunes gjeldende kommunedelplan for kultur, Kultur for alle hele året, må revideres. Planen skal omfatte

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sør-Varanger kommune. Vedtatt av:

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sør-Varanger kommune. Vedtatt av: Planprogram for 2018-2028 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Sør-Varanger kommune Vedtatt av: Kommunestyret 13.12.2017 Planprogram for 2018-2028 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST 2009 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL FOR OG BAKGRUNNEN FOR PLANEN... 4 2 FORHOLDET TIL NASJONALE FØRINGER OG ANDRE PLANER... 4

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Rådmannen Kommunedelplan for kunst og kultur 2016-2028 Planprogram, høringsutkast Innledning og bakgrunn Behovet for Kommunedelplan for kunst og kultur ble behandlet som del av Planstrategi for Trondheim

Detaljer

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING

ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT KOMMUNEDELPLAN KULTUR - OFFENTLIG HØRING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2016 2/16 Eldrerådet 19.01.2016 2/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 20.01.2016

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.08.2015 Tidspunkt: 10:00 13:00 Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Christine Schybaj

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2016 2030 ULLENSAKER KOMMUNE HØRING I BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE 14.3.16 Det var viktig at flere barn og unge skulle få uttale seg om planutkastet, slik at kulturplanen også er

Detaljer

forslag til planprogram

forslag til planprogram Kommunedelplan for kultur 2017 2029 forslag til planprogram Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.1 Innledning, formål og politisk behandling... 3 1.2 Planprogrammets forutsetninger og hensikt...

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram. Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk

Detaljer

Retningslinjer tilskudd kulturelle formål. Revidert februar 2015

Retningslinjer tilskudd kulturelle formål. Revidert februar 2015 Retningslinjer tilskudd kulturelle formål Revidert februar 2015 Generelt om tilskuddsordningenes formål Rana kommune yter tilskudd til ulike formål i regi av lag og foreninger i kommunen. Utgangspunktet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB! Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 14.03.2013 Tid: kl 12:00 NB! (Etter PSU-møte) Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt

Detaljer

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Eldres råd Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: 23.08.2010 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?

1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan? Innhold 1. Planprogram Kulturplan...1 1.1. Hvorfor skal Modum kommune ha en kulturplan?...1 Kommuneplanens samfunnsdel sier dette om kultur:...2 Kulturliv og opplevelser...2 1.2. Avgrensing og kommunens

Detaljer

INNSPILL KOMMUNEDELPLAN KULTUR HØRINGSUTKAST

INNSPILL KOMMUNEDELPLAN KULTUR HØRINGSUTKAST INNSPILL KOMMUNEDELPLAN KULTUR HØRINGSUTKAST Hva Hvem Kommunedirektørens vurdering Kulturskolen er gratis for alle, men anses som for kostbart Møteplass for alle, uansett alder Paal Sch, Turid, Britt,

Detaljer

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune

Serviceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for kulturmidler og forslag til retningslinjer for tildeling av investeringsmidler

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for kulturmidler og forslag til retningslinjer for tildeling av investeringsmidler Søgne kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2014/88-703/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 08.01.2014 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for kulturmidler og forslag til retningslinjer for

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek Verdal kommune 1 Innhold 1.0 FORMÅLET MED PLANEN... 2 2.0 BIBLIOTEKETS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 3 3.0 HANDLINGSPLAN 2017-2020... 4 3.1 STRATEGIER... 4 3.2 HANDLINGSPLAN DRIFT... 5 3.3 HANDLINGSPLAN

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens

Detaljer

Saken utsettes. Rådmannen bes utrede nærmere hvordan modell 3 kan implementeres til Formannskapets møte

Saken utsettes. Rådmannen bes utrede nærmere hvordan modell 3 kan implementeres til Formannskapets møte VEDLEGG 4 NOTAT Til Kommunestyret Fra Rådmannen Saksbehandler Oppvekst- og kultursjef Implementering av modell 3, jf. F-sak 35/16, 11.05.2016. Organisering av kulturområdet: Formannskapet vedtok 11.05.2016

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR 2016-2019 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Sektorplan for Kultur... 3 Formål og avgrensninger... 3 Struktur og innhold... 4 Føringer... 4 Kulturloven... 4 Kulturutredningen...

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15:00

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15:00 Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: 07.03.2018 Tidspunkt: 11:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg

Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/08179-1 Saksbehandler Gisle Haus Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 20.11.2018 Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg Saksordførersak.

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Eldrerådet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 13:00 15:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rune Olsen Medlem ML Lars Midtstraum

Detaljer