Tema på denne konferansen er Nye barndoms- og familieforståelser. Mye er forskjellig men er det utenpå?.

Transkript

1 Tale/artikkel, publisert Av: Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem - Norsk Barnevernkongress Vi skal ha et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern Åpningstale under Norsk Barnevernkongress Quality hotell&resort Røros hotell, onsdag 19. september 2007 Sjekkes mot fremførelse Jeg vil starte med et ønske. Jeg ønsker at alle barn som har kontakt med barnevernet skal bli utstyrt med en SKATTEKISTE. Slik jeg lærte at Linn fikk. Den unge jenten som takker barnevernet for at de var til for henne, som takker Liv som var hennes beste voksenkontakt på ungdomshjemmet på Nes og som i dag skriver bok om sin erfaring. Kanskje Liv er her i dag? Uansett, jeg vet at dere er mange gode hjelpere her i salen. Men tilbake til Linn. Hun har skrevet og fått inn kronikk i Aftenposten, og hun sier: Barnevernet skulle ha grepet inn når jeg var liten. Da hadde kanskje mye av mitt liv vært annerledes. Hun forteller at alt gikk galt da bestefaren døde, at hun i dag vet at mange sendte inn bekymringsmeldinger fra hun gikk i første klasse, men at det var først når hun selv tok kontakt med barnevernet da hun var 15 år at hun fikk hjelp. Hjelpen er i dag hennes skattekiste. Det er i dag mange barn i Norge som vokser opp utenfor kjernefamilien. Vi trenger å lytte til Linns historie, fordi hun klarer å kombinere den viktige barnevernspolitikken med egne erfaringer. Derfor vil jeg her ta frem hvor viktig det er med samtale med barn Det er et lovpålagt krav at barn skal ha rett til å uttale seg og bli hørt i barnevernssaker. Mange barn opplever at deres stemme ikke høres når beslutninger som angår dem skal tas. Likeledes opplever ansatte i barnevernet at det er vanskelig å bidra til at barnet får medvirke slik de har krav på. Vi ønsker å møte denne utfordringen og derfor har BLD startet arbeidet med å utvikle en veileder om samtaler med barn som skal følges av en instruerende, og motiverende DVD. Videre vil vi arrangere opplæring og fagutvikling for kommunene. Og vi har bevilget til Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge for å etablere en nettbasert versjon av deres materiale Barn og beslutninger. Tema på denne konferansen er Nye barndoms- og familieforståelser. Mye er forskjellig men er det utenpå?. Jeg har lyst å si: Jeg håper virkelig ikke at det er bare utenpå at mye er forskjellig i barnevernet i Til det er Linns og alle andre barns skjebne for livsviktig for oss alle! Men det er en aktuell, spennende og ikke minst utfordrende tittel. Jeg mener faktisk at barnevernets syn på barnet og familien har endret seg. Det er jeg svært glad for, fordi barnevernet skal være det beste og mest tilpassede tjenestetilbudet til barna og familien. For eksempel har barn fått nye rettigheter. Familien som ressurs tas i bruk gjennom familieråd og vi

2 har fått til nye metoder i barnevernet. Vi tar et løft for å skape et likeverdig og kunnskapsbasert barnevern over hele landet. Vi skal få til en høykompetent tjeneste som har barnet i sentrum! Vi skal lytte til barna! Så tusen takk igjen for innbydelsen og for at jeg får anledning til å treffe dere, som jeg anser som en av Norges beste og viktigste ressurs for barn! Men hvordan møter barnevernet dagens barndoms- og familieforståelse? En ting er klart. Samfunnet har endret sitt syn på barn. For det første: Barn har selvstendige rettigheter. Barnekonvensjonen ble i 2003 inkorporert i norsk lov og har forrang i forhold til norsk lov. Dette er en klar markering av at barn har selvstendige rettigheter i det norske samfunn og at de må tas på alvor. Barnevernloven understreker at barn har rett til å bli informert og skal høres i saker som angår dem. Dere vet at barn som er fylt 7 år, har fra 2003 rett til informasjon og en ubetinget adgang til å uttale seg før det tas avgjørelse i en sak som berører dem. Det er klart at dette har ført til endringer i måten barnevernet arbeider på når det gjelder involvering av barnet og dets familie. Barnets stemme skal altså høres og vektlegges i barnevernets utredninger og beslutninger. Gjennom å samtale med barn gis barnet verdighet i en vanskelig situasjon. For det andre: Barnevernet involverer i dag familie og nærmiljø i større grad når beslutninger skal tas og tiltak velges. Det satses mer på å forebygge for å unngå reparasjon. For det tredje: Vi satser på et kunnskapsbasert barnevern Nye metoder som er forankret i forskning har fått større plass og bygger opp om et kunnskapsbasert barnevern. Og i de nye metodene og tiltakene anerkjenner vi at familien må trekkes med i større grad enn før, og at familien er en potensiell ressurs som barnevernet må spille på lag med. I MST, funksjonell familieterapi og tiltak som Familieråd er nettopp familien et viktig utgangspunkt for å få til gode omsorgsløsninger og varig endring. Det handler om å få til gode omsorgsløsninger for barnet. I tilfeller der dette ikke er mulig må barnevernet finne alternativ. Enten dette er fosterhjem eller institusjon må tiltaket ivareta barnets behov for en god utvikling, tilpasset hjelp og høy grad av rettssikkerhet. Vi skal ha gode og treffsikre tjenestetilbud. Dette har Storting og regjering et ansvar for. Og derfor skal vi ha et godt lovverk, satse på utdanning, forskning og utvikling, fornuftig organisering og gode økonomiske rammevilkår for kommunene. Stat og kommune må sammen sørge for det handlingsrom som er nødvendig for at tjenestene skal kunne møte dagens utfordringer på en god måte.

3 Jeg og dere vet at mange opplever at barnevernet ikke har nok ressurser! Derfor utfordrer jeg kommunepolitikere til å sette barnevernet på kartet! Vi har gitt milliardoverføringer til kommunene. Hvorfor skal ikke disse komme dem til gode som trenger det mest? Jeg vil ikke gi meg før alle kommunalpolitikere i vårt land ser og er seg sitt ansvar bevisst som foresatte for barnevernet! Dette diskuterer vi med Kommunenes Sentralforbund, i tilknytning til vår samarbeidsavtale om barnevern. Nå skal nye folkevalgte, som en del av folkevalgtopplæringen få mer kunnskap om barnevernet når de skal inn i styrer og verv etter høstens valg. Jeg håper mer kunnskap vil bidra til høyere engasjement og tydeligere prioritering av barnevernet ute i kommunene. Hvert år mottar barn tiltak fra barnevernet. Kan vi også si at barn får hjelp av barnevernet? Jeg mener svaret stort sett er ja. Barnevernet gjør mye godt arbeid; både barn og foreldre blir møtt med respekt og omsorg, og ansatte i barnevernet er engasjert. Gjennom ulike prosjekter og undersøkelser er dette dokumentert. Senest i Aftenpostens aftenutgave 5.september sier Arne Grønningsæter (forskningsleder på FAFO) at Vi har ikke funnet et barnevern i krise verken når det gjelder tilbudenes relevans, brukernes oppfatning, organisasjonen eller kvalitet og kompetanse. Dette sier han med utgangspunkt i flere prosjekter om barnevernet utført av forskningsinstitusjonene FAFO og NOVA. Dette er resultater vi alle skal glede oss over. Men vi har utfordringer: Vi må nå barn og familier tidligere Vi må sørge for at barn med sammensatte problemer får riktig hjelp Det må utvikles og implementeres kunnskapsbaserte metoder og intervensjoner på en rekke områder vi i dag ikke er kommet langt nok; bl. a knyttet til relasjonsskader og ulike former for traumer. Vi må medvirke til å bryte mønsteret, hindre at sykdom, rus, vold, kriminalitet og fattigdom reproduseres. Foreløpig er livsløpsanalyser av barnevernsbarn dyster lesning. Barnevernet må bli kultur- og minoritetssensitivt Barnets rettigheter må ivaretas i alle ledd Men vi skal i dette arbeidet også framheve og ta vare på det positive i barnevernet; disse erfaringene må vi systematisere, vise eksempler på og formidle til omverdenen. Det handler om et åpnere barnevern til barnets beste Vi har over flere år jobbet med å få fram budskapet om et mer åpent barnevern, både i vår egen organisasjon, i kommunene og blant befolkningen. Vi vil at barnevernet skal ha legitimitet blant brukere, samarbeidende tjenester og i befolkningen for øvrig. For å oppnå en slik status, er det viktig at barnevernet kommuniserer på en forståelig og åpen måte om sine verdier og sin rolle og om hvilke premisser som ligger til grunn for avgjørelser og tiltak. Og det er viktig at barn som har sine erfaringer blir lyttet til, og lært av. Kommunikasjonsstrategien har gitt resultater. Barnevernet fremstilles oftere enn før som en positiv ressurs som hjelper barn og unge i vanskelige livssituasjoner og fremstilles i media som en betydelig hjelpeinstans.

4 Vi ser en dreining mot mer positive holdninger til og inntrykk av barnevernet i befolkningen. Denne utviklingen er systematisk dokumentert gjennom MMI undersøkelser fra 2003 og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å videreføre kommunikasjonsstrategien og at vi har et kontinuerlig trykk på denne utfordringen. Vi skal ha et kunnskapsbasert barnevern En hovedmålsetting med barnevernet er å gi barn og familier hjelp og støtte som betyr varige positive endringer i deres liv. For å nå dette trenger vi stadig å utvikle et mer kunnskapsbasert barnevern. Det betyr at vi må ha metoder og tiltak som er forankret i solid forskning og har positiv effekt. Vi må sørge for kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling i og mellom alle ledd. For å lykkes med dette kreves samarbeid med kommuner, høgskoler og universitet, fylkesmenn, fagorganisasjoner og KS. Vi er allerede i gang, og jeg vil trekke fram noen viktige områder. Barn med atferdsvansker nye metoder Barn og unge med atferdsvansker er område som har vært viet særskilt mye oppmerksomhet i de senere år. Disse barna utgjør en relativt liten andel av alle de barn barnevernet hjelper. Men vi vet at nettopp disse barna senere kan gjenfinnes som voksne med rusproblemer og i noen tilfeller som innsatte i fengsler. Derfor er det viktig å prioritere hjelp til disse barna. Vi satser på tiltak der hjelpeapparatet samarbeider tett med familien og nærmiljøet. Når det legges så stor vekt på evidensbasert kunnskap er det nettopp fordi vi har vært bekymret for at mange barn, unge og familier ikke får effektiv hjelp. Barn og unge med atferdsvansker er sårbare og bør etter min oppfatning ikke utsettes for eksperimenter eller udokumenterte tiltak. Særlig institusjonsopphold har vist nedslående resultater. I dag har vi mange nye metoder som kan dokumentere gode resultater over tid. Og her må jeg ta sats fordi forkortelsene florerer: for eksempel PMTO (Parent Management Training Oregonmodellen) for barn og MST (Multisystemisk terapi) for ungdom. Vi har også fått fem MultifunC-institusjoner for ungdom med alvorlige atferdsproblemer på plass en institusjon i hver av Barne-, ungdoms- og familieetatens regioner. Barne-, ungdoms- og familieetaten har i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet nå startet opp arbeidet med nytt tilbud som har fått navnet Funksjonell familieterapi (FFT), et tilbud til unge og deres familier som jeg har store forventninger til fremover. Et kultursensitivt barnevern Barnevernet møter etter hvert mange barn og familier med flerkulturell bakgrunn. For å nå disse må vi utvikle et mer kultursensitivt barnevern. Mange kommuner og flere regioner har allerede gjort mye på dette feltet. Men det etterspørres mer kunnskap og opplæring. Vi har derfor laget en internasjonal oversikt over (gjennomført av NIBR) og en vurdering av dokumenterte metoder i flerkulturelt barnevernsarbeid. På bakgrunn av dette skal vi i 2008 tilby kommuner og statlig barnevern et praktisk opplæringsprogram for kompetanseheving på dette området. Opplæringen utvikles i et samarbeid med fire høyskoler/universitet, og et krav til opplegget er at det skal være praktisk gjennomførbart for alle ansatte i barnevernet.

5 Bedre oppfølging av biologiske foreldre Barn skal ha rett til å bo sammen med sine foreldre der det er mulig. I de tilfeller der dette ikke er mulig er det viktig at barnevernet kan gi støtte til barnets biologiske foreldre slik at de kan gå videre i livet. Å medvirke til en positiv utvikling vil være til gangs både for foreldre og barn. I 2008 vil vi fokusere på barnevernets ansvar for oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelser. Vi er i ferd med å få laget en kunnskapsoversikt, det skal kartlegges god praksis og utarbeides en veileder og undervisningsmateriell til kommunene. Et godt fosterhjemstilbud. Barnvernets viktigste omsorgstiltak er fosterhjem og de fleste barn under omsorg av barnevernet er bosatt i fosterhjem. Vi trenger fosterhjem som kan gi barnet et trygt og godt hjem med mye omsorg. Vi har også behov for hjem som i tillegg til omsorg kan gi barnet nødvendig oppfølging og behandling. Fosterbarn og fosterforeldre skal så sant det er mulig ikke utsettes for opprivende brudd og utilsiktede flyttinger. Et godt veiledningstilbud er avgjørende for de som vurderer å bli fosterforeldre. Jeg har derfor bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å lage en plan for hvordan etaten kan sørge for at alle fosterfamilier uavhengig av hvor de bor får et godt veiledningstilbud. Det skal også etableres vakttelefoner, slik at fosterforeldre raskt kan få kontakt med barnevernet i akutte situasjoner. De statlige beredskapshjemmene og familiehjemmene har et særskilt krevende omsorgsansvar. For å møte disse på en god måte har vi nå inngått et samarbeid med fagorganisasjonen NTL for å utarbeide standardkontrakter som bedre ivaretar rettigheter knyttet til pensjon og økt vern mot oppsigelse av kontrakten.et godt fosterhjemstilbud forutsetter at barnet også har fått en tilsynsfører oppnevnt av kommunen. Selv om de aller fleste barn har tilsynsfører er det fremdeles noen som ikke har fått oppnevnt en tilsynsfører, eller tilsynsfører gjennomfører ikke tilsyn i tråd med lovkravene. Dette er en klar svekking av barnets rettssikkerhet og uakseptabel situasjon. Gjennom fylkesmannens tilsyn med kommunene vil vi overvåke denne utviklingen i kommunene gjennom særskilte rapporteringskrav. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å tilrettelegge for at tilsynsfører kan få bedre opplæring og har laget en opplæringspakke som kommunene kan ta i bruk til dette formålet. Regionene er også aktiv i å lage strategier som kan bidra til å rekruttere flere tilsynsfører. Jeg håper disse tiltakene kan bidra til å bedre opplæringen og rekruttere flere tilsynsførere til denne særdeles viktige oppgaven. Samarbeid Kunnskap og gode tiltak er ikke alene nok til at endringer skjer. En viktig målsetting for regjeringen er at ingen barn skal være kasteballer i systemet. Barn og unge skal ikke bli gjenstand for lange diskusjoner om hvor i hjelpeapparatet de hører hjemme. Overgangen fra ungdom til selvstendig tilværelse er en sårbar periode. Vi som er foreldre vet at også etter at de unge håpefulle er fylt 18 år er det behov for oppfølging og omsorg. Mange barn i barnevernet har ikke dette nettverket og er derfor spesielt sårbare i denne overgangen. Barnevernloven understreker at kommunen skal vurdere tilbud om ettervern der ungdommen etterspør

6 dette. Vi må derfor sørge for et godt ettervernstilbud til de som ønsker det, der tjenestene samvirker og lager gode planlagte overganger i samarbeid med ungdommen selv. For å bidra til dette skjer har departementet finansiert et filmprosjekt i samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn og organisasjonen Voksen for barn. Resultatet er en DVD der ungdoms erfaring med ettervernstilbud som alle kommunene har fått tilsendt. Vi er nå i gang med å få frem mer forskning om hvordan ettervernsarbeidet kan bedres og vi vil spre denne kunnskapen til praksisfeltet. Det er viktig at ettervernet fungerer! Vi skal ikke ha en situasjon med ensomme unge, som sitter alene og kun har kontakt med sosialkontor når de fyller 18 år. Slik skal det IKKE være, fordi da er sjansen stor for at vi treffer disse igjen i rusomsorgen, i psykiatri og i noen tilfeller i fengsel! Når staten overtok ansvaret for deler av barnevernet var det blant annet for å sikre gode og likeverdige tjenester for hele landet. Fagteamene har en nøkkelposisjon i dette arbeidet. De skal finne gode tiltak og være en ressurs for det kommunale barnevernet. Erfaringene hittil viser at det er etablert mye godt samarbeid mellom fagteam kommuner. De fleste kommuner - og da særlig de mindre kommunene - opplever fagteamene som en ressurs. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet satte høsten 2006 i verk et eget opplæringsprogram for fagteamene. En slik kompetansestyrking vil komme kommunene til gode, og nå evaluerer vi dette. Vi har fortsatt utfordringer når det gjelder å få etater til å samarbeide om barn i hjelpeapparatet. Blant annet viser en evaluering fra Sintef Helse at det tverrfaglige samarbeidet i utrednings- og beslutningsfasen må bli bedre, og peker på mer bruk av Individuell plan. En del kommuner har klart å få til gode organisatoriske løsninger som ivaretar et reelt samarbeid til beste for utsatte barn og foreldre. Likevel - i mange kommuner kan dette bli bedre. Regjeringen har satt av midler til et forsøksprosjekt i tre kommuner, der ulike samarbeidsordninger om tiltak for barn og unge skal prøves ut og evalueres. Rett til helsehjelp Barnevernets barn skal ha like stor rett til helsehjelp som andre barn og derfor må vi få til bedre samarbeid mellom barnevern, psykisk helsevern for barn og unge og rusmiddelomsorgen. Lovverk, økonomi og ulike faglige innfallsvinkler skal ikke stå i veien for å gi disse barna hjelp. Jeg legger felles planer med helseministeren, for å sørge for at disse barna få riktig og god hjelp. Og det er inngått samarbeidsavtaler på regionalt nivå mellom helseforetakene og statlig regionalt barnevern. Mange fagteam har inngått samarbeidsavtaler mellom barnevern og psykisk helsevern for å bedre samarbeidet om barn og unge. Et eksempel på godt samarbeid er sykehuset i Levanger der det skal opprettes en felles sengepost for barn med sammensatte problemer. Dette er et konkret resultat av et samarbeid mellom Helse Midt Norge og BUF etat Midt Norge. Barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelmisbrukende foreldre er en svært sårbar gruppe og vi har ikke viet denne gruppen nok oppmerksomhet. Jeg er glad for å kunne si at vi nå har grepet fatt i utfordringene! Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i 2007 til sammen bevilget 29 millioner kroner til styrket innsats for denne gruppen. Vi starter opplæring i kommunene, både for å sette i gang behandlingstilbud for barn og foreldre og for å spre kunnskap og informasjon til de tjenestene som kommer i kontakt med barna. Flere

7 forskjellige programmer skal prøves ut. Tilbudene skal gis både individuelt, i familien og i alderstilpassede barnegrupper. Dette skal følges av forskning for å vurdere om vi når våre mål. Vi styrker nå Buf-etats fem regioner med en stilling hver som skal koordinere arbeidet. Barn som lever med vold sliter med mange av de samme problemene. Der det er faglig hensiktsmessig skal disse barna også inkluderes i tilbudene. Sylvia Brustad og jeg selv åpner en nasjonal konferanse 14. november for å markere denne satsingen. Ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Det statlige barnevernet overtar denne høsten ansvaret i mottaksfasen for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Region øst er godt i gang med å etablere et omsorgssenter i Eidsvoll kommune, kalt Eidsvoll omsorgssenter for barn som åpner 1.desember i år. Parallelt med dette arbeidet forbereder vi å overta ansvaret også for ungdom i alderen år. Å overta ansvaret for dette feltet innebærer betydelige utfordringer. Barnevernet trenger ny kunnskap, særlig knyttet til flyktningfeltet og migrasjon. Samtidig skal den kunnskap og de erfaringer dere allerede har, være grunnsteiner som det nye skal bygges på. Dette er et spennende felt for barnevernet med nye samarbeidspartnere og faglige utfordringer. Beskyttelse mot alle former for vold Vi kan ikke godta at barn i Norge (eller andre land) blir utsatt for vold, overgrep og utnytting. Innsatsen for å bekjempe vold mot barn må videreføres og styrkes. Jeg vil nevne noen eksempler på hva vi gjør og planlegger å gjøre. Høsten 2006 arrangerte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet regionale seminarer for hjelpeapparatet om temaet ungdom som selger eller bytter sex. Kunnskapsbehovene om dette tabubelagte temaet er ikke dekket, og vi vil derfor sørge for at lignende opplæring blir gjennomført i Vi iverksetter strategiplanen mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). Regjeringen la i desember i fjor fram en ny handlingsplan mot menneskehandel ( ). Vi arbeider med å utarbeide en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og en ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Familievernkontorene kan, gjennom sitt utadrettede forebyggende familiearbeid i minoritetsmiljøer, bidra til holdningsendring og informasjon om regelverk blant annet når det gjelder ekteskap, skilsmisse, barns rettigheter og normer for familieliv og norske samfunnsforhold ( foreldreskap på norsk ). Prosjektet Barn som lever med vold i familien, er et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold i Oslo og Telemark og Senter for Krisepsykologi i Bergen. Her har vi fått til både kompetanse- og modellutvikling i familievernet samtidig som det ble jobbet opp mot familievernkontorenes samarbeidspartnere som barnevernet, krisesentrene, politiet osv. Vi viderefører prosjektet til 2009 og vil ha særlig fokus på kunnskaps- og modellformidling i/til barnevernet. Det skal bl.a. utarbeides en veileder for barnevernet i saker som involverer familievold.

8 Vi må styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I juli i år lanserte vi en ny Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) og vi arbeider med en ny plan mot kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er brudd på de fundamentale menneskerettighetene. Vi må ta tak i dette og vi må få slutt på slike overgrep! Forbud og straffesanksjoner er ikke nok. Derfor arbeider vi også langsiktig med holdningsendringer i de aktuelle miljøene. Endring må skje fra innsiden! Mitt håp er at det eksisterer et forankret og strukturert hjelpeapparat for alle typer overgrep mot barn og unge, men aller helst at det ikke eksisterer overgrep av denne typen om fem år overhodet! Hvordan formidle ny kunnskap? Kunnskap og forskning styrker ikke kompetansen i barnevernet med mindre den gjøres tilgjengelig for fagfolk i alle ledd. Gjennom en samlet kompetanseplan for det kommunale barnevernet satser regjeringen på en flerårig innsats på mange områder. Ny kunnskap skal formidles på ulike måter, både i form av skriftlig materiell, elektroniske publikasjoner og regional opplæringsvirksomhet og regionale konferanse. Kommuner, Barne-, ungdoms- og familietaten, KS og fylkesmennene vil være viktige bidragsytere i dette arbeidet. Ett nytt ledd i arbeidet med å formidle forskning er at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i høst skal opprette et nettbasert bibliotek. Bibliotekressursen skal kunne gi alle som arbeider med utsatte barn, unge og deres familier et godt grunnlag for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger. Jeg har forventninger til at den satsningen som nå gjøres skal bli til nytte for mange ansatte i både kommunalt og statlig barnevern og i andre etater. Og så til slutt vil jeg minne om skattekister Barn og familier som bruker barnevernets tjenester har omfattende og sammensatte problemer. Dette må møtes med kunnskap, med innlevelse og med respekt for den enkeltes situasjon. Vi må gjøre alt i vår makt, på hvert vårt område, for å gi den hjelp som kan gjøre en forskjell. Historien om Linn er ett eksempel. Jeg gir meg ikke før vi kan si at vi har verdens beste barnevern. Slik at vi kan hjelpe barn med å fylle skattekister med ekte skatter. Lykke til med kongressen!