Terje Ogden Atferdssenteret Unirand. The Norwegian Center for Child Behavioral Development. www,ogden.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terje Ogden Atferdssenteret Unirand. The Norwegian Center for Child Behavioral Development. www,ogden.no"

Transkript

1 Evidensbasert behandling i et nordisk perspektiv fordeler og utfordringer Konferens om familjeforskning och praktisk tillämpning, Lunds universitet 14. september 2011 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Norwegian Center for Child Behavioral Devleopment www,ogden.no Slide 1

2 Oversikt Evidensbasert policy, praksis og programbasert behandling, Hva er nytt eller spesielt ved evidensbaserte programmer? Meta-analyser av hovedeffekter Hva modererer og medierer programeffekter? Kritikk og utfordringer; generelt, forskningsmessig og praktisk-klinisk, Den store psykoterapidebatten; fellesfaktorer og programfaktorer, Klinisk skjønn eller standardiserte beslutningskriterier? Implementeringsspørsmålet hvordan få tiltak til virke? Veien videre Side 2

3 Evidensbaserte programmer!hall of fame! PMTO - Parent Management Training Oregon modellen (Forgatch), TIY - The Incredible Years (Webster-Stratton), Triple P (Sanders), MST Multisystemisk Terapi, (Henggeler) FFT Funksjonell Familieterapi, (Alexander), MTFC Multidimensional Treatment Foster Care, (Chamberlain). Nurse-Home Visitation/Partnership, (Olds) Bullying Prevention Program, (Olweus), PATHS Promoting Alternative Thinking Strategies, (Greenberg) Side 3

4 Andre standardiserte programmer!hall of debutants! TIBIR Tidlig Innsats for Barn i Risiko (Norge) MultifunC Multifunksjonell behandling (Norge, Sverige, Danmark) Familierådslag (Norge, Sverige), Marte Meo (Norge, Sverige), Komet og Skolkomet (Sverige), Skippys venner (Norge, Danmark), PALS (Positive Behavior Support) (Norge, Danmark), ART (Aggression Replacement Training) (Norge, Sverige, Danmark) Side 4

5 Evidensbasert policy og praksis Evidensbasert praksis: en integrering av tre kunnskapskilder: (1) den for tiden beste vitenskaplige kunnskapen, (2) brukernes erfaringer og ønsker og (3) den profesjonelles erfaringer og kompetanse (Sackett mfl., 1997), Opplysningsmodellen: et bredt og inkluderende perspektiv der forskning påvirker praksis på langsiktige, indirekte og nyanserte måter, blant annet gjennom å inspirere policy og praksis eller bidra til diskusjon og debatt (Nutley, Morton, Jung and Boaz, 2010). Evidensbasert policy: et forsøk på å oppmuntre politikere, beslutningstakere og praktikere til å anvende den beste tilgjengelige kunnskap (Nutley mfl., 2010).

6 Evidensbaserte programmer og intervensjoner Empirically supported programs er standardiserte intervensjoner som bygger på og evalueres gjennom forskning, Forskning brukes direkte for å endre praksis for en bestemt målgruppe og i arbeidet med et definert problem, Den er den relative effekten av behandlingsprogrammer som studeres i behandlingseffektstudier, Resultater fra intervensjonsstudier omsettes til forpliktende intervensjonsprogrammer Side 6

7 Utvikling av evidensbaserte behandlingsprogrammer Evidensbasering av behandling for å utvikle og forbedre praksis, Beskriver teori og relevant forskning med hovedvekt på antatt virksomme ingredienser, En tester den relative effekten av programmer i kontrollerte evalueringsstudier, En evaluerer hvor godt programmet og behandlingen implementeres, En analyserer forhold som kan forsterke eller redusere virkningene av programmet, En analyserer potensielle endringsmekanismer som bidrar til en positiv endring hos klientene, En bruker kunnskapen om programmet, moderatorene og endringsmekanismene for å forbedre behandlingen eller søke etter nye metoder Side 7

8 EVIDENSBASERTE PROGRAMMER OG PRAKSIS Teori som begrunner og forklarer hvorfor programmet virker. Inklusjons- og eksklusjonskriterier som formidler hvem programmet egner seg for, og hvem det ikke egner seg for. Programbeskrivelse. Beskriver programmets innhold og viktigste komponenter. Kjernekomponenter. Retningslinjer og prinsipper for praksis beskrevet i en behandlingsprotokoll eller håndbok. Opplæring med kompetansekriterier, sertifiseringskrav og rutiner for veiledning og tilbakemelding til utøverne av programmet. Implementering. Beskrivelse av hvilke forutsetninger og krav som stilles til gjennomføringen av behandlingen. for å sikre program- og tiltaksintegritet (eng. fidelity eller adherence). Evaluering av gjennomføring og resultater. Kvalitetssikring som regelmessig evaluering av praksis og resultater Side 8

9 Meta-analyser av foreldreprogrammer Foreldretrening som er utformet for å endre atferdsproblemer hos barn er en robust intervensjon som gir moderate effektstørrelser umiddelbart etter behandlingen (Cohen s d =.42) (Lundahl, Risser & Lovejoy, 2006), Inntil ett år etter avsluttet behandling er effektene fremdeles meningsfylte, men effektstørrelsene er små (d =.21), så selv om det er støtte for at foreldretrening har langtidseffekter, så reduseres fordelene over tid, Økonomiske problemer er den sterkeste moderatoren, og for familier som har slike problemer er individuell behandling langt å foretrekke framfor gruppebehandling, Det er ingen støtte for å supplere grunnleggende foreldretrening med behandling av barnet fordi foreldrene lett reduserer sin innsats Side 9

10 Moderator effekter - interaksjonseffekter En moderator er en variabel som påvirker styrken av sammenhengen mellom to variabler, og formidler under hvilke betingelser eller for hvem behandlingen er mer eller mindre virksom, Interaksjonseffekter i den norske PMTO studien viste at PMTO barn under 8 år skåret signifikant lavere på TRF eksternalisering (p =.03) og på TRF sumskåre (p =.02), Barn som fungerte bedre atferdsmessig etter PMTO behandlingen hadde signifikant høyere pre-skårer på foreldrenes og lærernes vurderinger av eksternalisert problematferd (CBCL and TRF) (Ogden & Amlund-Hagen, 2008)

11 !Hva virker for hvem?! ADHD som tilleggsproblem Blant 253 barn og foreldre som ble behandlet med PMTO hadde 97 barn diagnosen ADHD, Barn med kombinerte problemer skåret høyere på oppmerksomhetsproblemer og eksternalisering i foreldre og lærervurderinger (CBCL, TRF), Men selv om de var noe forskjellige ved inntak så endret barn med atferdsproblemer og barn med kombinerte problemer like mye i løpet av behandlingen, Men interaksjonsanalysene viste at høye angsskårer hos barna, høye depresjonsskårer hos mødrene, lave familieinntekter og eneforsørgerstatus interagerte med ADHD diagnosen og ga et dårligere behandlingsutfall for barnas problematferd. Bjørnebekk, Kjøbli & Ogden, submitted Side 11

12 Mediator analyse Behandlingsbetingelse (PMTO vs TAU) Grensesetting Familiesamhold Barnets atferd Side 12

13 Indirect effects model of post-treatment effective discipline on child and family outcomes at follow-up -.27* Follow-up PDR aggression -.22* PDR opposition Treatment condition.29* Post Effective Discipline -53* TAB observation.21* Control variables SSRS-parent! " (31, 112) = 23.75, p =.82, CFI = 1.00, RMSEA =.00, 90% C.I. RMSEA= Note: Gender, pre-scores for effective discipline, therapeutic alliance and all child outcomes are statistically controlled, but not depicted in the model. Amlund-Hagen, Ogden & Bjørnebekk, Side 13

14 Indirect effects model of post-treatment family cohesion on child outcomes at follow-up Treatment condition.18* Post Family Cohesion -.26* -.23*.32* Follow-up CBCL delinquency CBCL internalizing SSRS teacher Control variables! " (24, 112) = 21.06, p =.64, CFI = 1.00, RMSEA =.00, 90% C.I. RMSEA= Note: Age, and pre-scores for cohesion, social support, and all child outcomes are statistically controlled, but not depicted in the model Side 14

15 Endringsmekanismer - mediatorer I 67 behandlingseffektstudier var det bare 6 som analyserte endringsmekanismer, hovedsaklig i foreldre- og systemrettede intervensjoner, (Weersing & Weisz, 2002), Foreldretilsyn (monitoring) og forbedringer av familiefungering hadde en klare påvirkning på ungdoms kriminalitet, Barn og unge som ble oppmuntret til å være sammen med mindre avvikende venner, og som ble fulgt opp gjennom økt foreldretilsyn klarte seg best, Mediatorer i den norske PMTO studien var foreldreferdigheter i grensesetting og bedre samhold i familien (Amlund-Hagen et al., 2011) Side 15

16 Kritikk av evidensbasert behandling Vektlegger individuell behandling på bekostning av strukturelle intervensjoner, Prioriterer randomiserte effektstudier som beskrives som uetiske eller upålitelige, Representerer en nypositivistisk, reduksjonistisk, og instrumentell tilnærming til klienten, Er kostbart og tidkrevende og tar ressurser fra andre tilnærminger, Favoriserer kognitive og atferdsmodifiserende intervensjoner Side 16

17 Når skal en benytte RCT? RCT egner seg: For nye intervensjoner, programmer eller metoder som en er usikker på effekten av, Når intervensjonen er veldefinert og tydelig beskrevet, og ikke ansees å være et bevegelig mål, Når det er vanskelig å få gjennomslag for at programmer er generaliserbare på tvers av geografiske og kulturelle grenser, RCT egner seg ikke: Hvis det reises sterke praktiske eller etiske innvendinger, Når en allerede vet at intervensjonen er virksom eller når andre metoder enn randomiserte tester gir åpenbare korrekte estimater av tiltakseffekter. Coyle et al., 1991

18 Forskerpreferanser!allegiance! Meta-analyser har vist at forskningsteamenes preferanser eller behandlingen som favoriseres av forskerne har en tendens til å gi de beste resultatene (Luborsky mfl, 1999), A cynical view might attribute this to some biasing or wish-fulfilling influence researchers have on the outcome of studies they control. I see another interpretation as plausible When a researcher is closely involved in treatment design there is likely to be a high level of treatment integrity (Lipsey,1995), For å unngå slike preferanse-effekter foreslår derfor Crits-Christoph mfl. (1991) at behandlingsforskning bør utføres av "multiallegiance" forskningsteam, dvs team som har preferanser i forhold til mer en ett program eller én modell samt at replikasjoner utføres av uavhengige forskerteam Side 18

19 Utfordringer i praksisfeltet Praktikere opplever at utdanning og opparbeidete kompetanse blir mindre verdsatt enn programmene, Fører til ensretting av praksis og bryter med prinsippet om praktikernes faglige autonomi og frie metodevalg, Kritikk av kravene til behandlingsintegritet (adherence) og ansvarlighet i forhold til resultater (accountability), Manglende entusiasme blant klinikere, og foreløpig har praktikere i begrenset grad tatt i bruk evidensbaserte behandlingsformer Side 19

20 Klinisk kritikk av evidensbasert behandling Komorbiditet: Utviklet og testet på relativt enkle, ofte subkliniske saker (enkeltdiagnoser) og virker ikke så bra i kompliserte, sammensatte og alvorlige saker, Standardisering vs. klinisk skjønn: Det er vanskelig å skreddersy behandlingen og imøtekomme individuelle klientbehov, Kompetanse vs. integritet: Begrenser terapeutens terapeutiske kreativitet i møtet med uvanlige eller uventede hendelser i klienters liv, Den terapeutiske relasjon og allianse er viktigere enn programmet som mangler fleksibilitet og hindrer kontaktetablering og utviklingen av en god terapeutisk relasjon Side 20

21 !Den store psykoterapidebatten! Wampold (2001; 1997) fellesfaktorer som terapeuten og den terapeutiske relasjonen heller enn modellen eller terapiform forklarte forskjeller i behandlingsutfall i psykoterapi, Forklaringsfaktorer i Wampolds (2001) kontekstuelle modell for psykoterapi: Den terapeutiske relasjonen (ca 30%), Placebo effekten som forventninger og håp om endring (ca 15%), Modell eller terapiteknikk (ca 15%) Faktorer utenfor terapien (ca 40%).!The dodo-bird verdict! :!alle har vunnet og alle skal ha premie! (Luborsky, 1975), Konklusjonen var at alle former for terapi var like effektive i forhold til et bredt spekter av psykiske lidelser Side 21

22 Fellesfaktorer og programfaktorer Kritikk av Wampolds og kollegers valg av klientgrupper og tidsskrifter, og hvordan de definerte behandlingsmodeller, Hvis alle former for psykoterapi er like effektive så er det ikke noe poeng i å identifisere empirisk støttede terapier (Chambless & Ollendick, 2001). Hvis ingen behandling er bedre enn noen annen, så er det uvesentlig hva en gjør i terapi og at en ikke kan skille mellom empirisk validerte terapier og "tarot kort" eller "ouija boards"#(sprenkle & Blow, 2004), Meta-analyser viser at evidensbaserte behandlingsprogammer med definerte komponenter gir bedre resultater enn ordinær behandling av barn og ungdom (Weisz mfl., 2005) Side 22

23 Programfaktorer vs. terapeutiske fellesfaktorer Et smalt perspektiv: fellesfaktorer heller enn spesifikke programfaktorer er utslagsgivende for behandlingsresultatet (Wampold, Waltz mfl., 1993; Lambert, 1992), Fellesfaktorene omfatter behandlingsvariabler som ikke er spesifikke for en bestemt modell eller program, Et bredt perspektiv eller en moderat tilnærming til fellesfaktorer innebærer at behandlingsprogrammer kan ha en differensiell effekt, men fellesfaktorer blir ofte oversett, og har ikke har fått den plassen de fortjener (Sprenkle & Blow, 2004) Side 23

24 Terapeutiske fellesfaktorer Terapeutfaktoren: Gode terapeuter er gode terapeuter, uavhengig av hvor de har fått ferdighetene fra, Klientfaktoren:!Klienten er den egentlige helten i psykoterapi!#(duncan & Miller, 2000) og terapi skal aktiverer klientens naturlige endringspotensiale, Utenomterapeutiske faktorer: endringsfaktorer i klientens liv og miljø så som sosial støtte, engasjement i lokalmiljøet, stress om klienten aksepterer behandlingstilbudet og opprettholder sitt engasjement, Terapeutisk allianse: En endringsmekanisme som skapes gjennom terapeutens og klientens felles fokus på behandlingen og består av sosiale bånd, troverdige oppgaver og forenlige mål Side 24

25 Meta-analyse av terapeutisk allianse Terapeutisk allianse var moderat forbundet med resultater på tvers av behandlingsformer og utviklingsnivåer; den terapeutiske relasjonen er robust og konsistent (Shirk & Karver, 2006), Det er vanskeligere å etablere en terapeutisk relasjon med ungdom som har eksternaliserende problemer sammenlignet med de som har internaliserende problemer, Sammenhengen var sterkere for foreldretrening enn for individuell behandling av barn, men det er lite støtte for en prediktiv sammenheng mellom relasjonsvariabler og resultater, Allianse bør måles tidlig i terapien og på flere tidspunkter og det kan være et problem at foreldrene er informanter både når det gjelder allianse og resultater Side 25

26 Behandlingslengde og tilbakefall Kritikere hevder at de fleste programmene er kognitivt atferdsbaserte korttidsintervensjoner, med fare for prematur avslutning, uløste problemer og tilbakefall (Westen et al., 2004), Det er imidlertid ingen ting som sier at evidensbasert behandling skal være korttidsbasert og det er ingen ting i veien for at slik behandling kan være langtidsbasert, integrerende eller eklektisk (Crits-Cristoph et al. 2005), At ikke alle klienter reagerer positivt på behandlingen eller at noen får tilbakefall har ingenting med premissene for evidensbasert behandling å gjøre, men mange får det bedre, og generelt viser det seg at de fleste behandlingsforløp er ganske korte Side 26

27 Kritikk av behandlingsprotokoller Kritikere hevder at manualer beskriver intervensjoner som om de var uavhengige av hvem som utfører dem og hvem som mottar dem, og i en spissformulert kritikk hevder de at!terapeuter som følger boken, utvikler en bedre relasjon til manualen enn til klienten!#(duncan & Miller, 2005), Manualer reduserer klinikeren til en forskningsassistent som behandler klienter på en standardisert måte (Westen mfl., 2004), Hvis manualer er foreskrivende heller enn deskriptive, åpner de for at psykoterapi kan utøves uten faglige kvalifikasjoner og uten klinisk skjønn i valg av intervensjoner eller fortolkning av kliniske observasjonsdata Side 27

28 Fordeler med behandlingsprotokoller Behandlingsprotokoller kan være detaljerte og beskrive intervensjonen sesjon for sesjon, eller de kan beskrive brede prinsipper og faser i behandlingen med eksempler på tiltak som er i samsvar med disse, De kan legge opp til utstrakt fleksibilitet innefor det generelle rammene som forfatterne beskriver, og protokoller kan ha en positiv funksjon gjennom å virke standardiserende på opplæring og behandling, De fremmer behandlingsintegritet og terapeutenes kompetanse, gjennom å sikre en systematisk opplæring og veiledning i bestemte programmer, Også tilhengerne mener at kompetent evidensbasert praksis handler om noe mer enn å mestre manualbaserte retningslinjer Side 28

29 Hva reguleres av behandlingsprotokoller? Protokoller beskriver som regel intervensjonene i en logisk sekvens, for eksempel slik at kartlegging og alliansebygging kommer før intervensjonene, Videre formidles prinsipper eller retningslinjer for praksis i form av anbefalte teknikker eller at visse prosedyrer kan være ineffektive, Innenfor rammene av retningslinjene har terapeutene betydelig rom for fleksibilitet og kan bruke sin kreativitet og ressurser for å oppnå kliniske resultater, Terapeuten, klienten, familien og andre involverte bidrar i utformingen av innholdet i og forløpet av behandlingen Side 29

30 Evidensbasert behandling og komorbiditet Kritikere hevder at evidensbasert behandling fungerer dårlig for klienter som har sammensatte problemer, MST og andre multidimensjonale programmer som FFT og MTFC tar høyde for tilleggsproblemer selv om de også fokuserer på klientenes hovedproblem og livssituasjon, Programmene er omfattende og bredspektrede, noe som er avgjørende for at de skal virke i forhold til multi-problemene klientene henvises for. Multidimensjonale programmer er robuste, fleksible med få eksklusjonskriterier og intervenerer i forhold til kognitive problemer, så vel som i forhold til problemer med familie og venner, og på arenaer som hjemmet, skolen og nærmiljøet Side 30

31 Gir klinisk skjønn bedre resultater enn standardisert tilnærming? Klinisk skjønn skal sikre at behandlingen tilpasses klientens behov, men det er lite empirisk støtte for at skjønnet er reliabelt, dvs. konsistent hos den samme terapeut over tid eller konsistent på tvers av terapeuter på samme tidspunkt (Kazdin, 2008), RCT der den samme terapeuten behandlet klienter standardisert eller skjønnsbasert tydet på at klinisk skjønn ikke ga mer positive behandlingsresultater enn bruk av mindre fleksible beslutningsmodeller (Chambless & Ollendick, 2001), Klinisk skjønn har ikke vært særlig nyttig for å integrere behandlingsrelevant informasjon; hvis hver klient er unik, vil det ved begynnelsen av behandlingen være vanskelig å generalisere fra tidligere klienter (Kazdin, 2008) Side 31

32 Implementeringskvalitet behandlingsintegritet Å måle at intervensjonen gjennomføres etter sine mål og retningslinjer og uten brudd på de teoretiske forutsetningene Programimplementering: er programkomponentene og praktiske rammer på plass (site assessment) og er implementeringskvaliteten stabil over tid, sted og klienter (site differences multisenter studier)? Behandlingsintegritet: løpende evaluering av frekvens, varighet, dosering og kvalitet av intervensjonen ("fidelity", "integrity" og "competent adherence").

33 Å implementere forskning i praksis VI = f(e, K, F) VI = Vellykket Implementering f = funksjon E = Evidens (forskning, klinisk erfaring og klientens preferanser) K = Kontekst (miljøet som intervensjonen implementeres i ) F = Fasilitering (tilrettelegging, rekruttering, opplæring og veiledning) Kitson, Harey & McCormack, 1998

34 Fidelity (integritet) Berkel, Mauricio, Schoenfelder & Sandler, 2011 (Prevention Science, 12, 23-33) Kvalitet (kompetanse) Interaktiv undervisn. Kliniske Prosess ferdigheter Deltakerrespons Programresultater -klient -terapeut -tjenester Frammøte Aktiv deltakelse Tilpasning Hjemme oppgaver Tilfredshet

35 Praksisformer Evidensbasert praksis Kunnskaps- basert praksis Erfarings- basert praksis

36 Muligheter og utfordringer for evidensbasert behandling Evidensbasert behandlingen er et viktig supplement til tilbudene som finnes til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, De er transparent og troverdig, klientene vet hva de får og behandlerne er ansvarlige for sine resultater, Understreker betydningen av behandlingsintegritet og kvalitet når programmer skaleres opp i praksis, Evidensbasert behandling styrker den faglige troverdigheten i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer, Behov for andre generasjons programmer der en integrerer og videreutvikler eksisterende programmer i skandinavisk kontekst, Behov for nordisk samordning av forskning, forskerutdanning, utviklingsarbeid og praksisutvikling Side 36

Evidensbasert praksis 10 år etter

Evidensbasert praksis 10 år etter Evidensbasert praksis 10 år etter Nasjonal fagkonferanse 2011 Oslo Kongressenter, 26. oktober Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 11/3/2011 Slide 1 Senter for studier av problematferd

Detaljer

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom Personlighetspsykiatri konferansen 2013 Antisosial personlighetsforstyrrelse, forebygging og behandling Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Betydningen av foreldreterapeut

Betydningen av foreldreterapeut Betydningen av foreldreterapeut allianse i PMTO Nasjonal Fagkonferanse 14. november, 2012 Silje Hukkelberg 1/25 Agenda Alliansebegrepet Hva er det med allianse? Den store psykoterapidebatten PMTO Formål

Detaljer

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak Mulighet for mestring Nasjonalt kompetansesenter t for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 15 års jubileumskonferanse Oslo, Grand

Detaljer

Foreldreopplæring i Norge

Foreldreopplæring i Norge Foreldreopplæring i Norge Hva har forskningen vist oss og hvilke utfordringer står vi ovenfor? John Kjøbli, e-post: john.kjobli@atferdssenteret.no 23.11.2012 Side 1 Oversikt Fellesfaktorer Noen profiterer

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

Hvordan implementere virksomme intervensjoner i praksis?

Hvordan implementere virksomme intervensjoner i praksis? Hvordan implementere virksomme intervensjoner i praksis? Schizofrenidagene : «Tro eller vitenskap psykiske helsetjenester under lupen» Stavanger Forum, 6. nov. 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unriand

Detaljer

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide

Detaljer

Utfordringer og kriterier for en

Utfordringer og kriterier for en Utfordringer og kriterier for en vellykket implementering Kunnskapssenterets årskonferanse St. Olavs Hospital, Trondheim 9. juni 2011 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 6/10/2011

Detaljer

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1) Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge Dagfinn Mørkrid Thøgersen, cand. psychol. Kyrre Lønnum, cand. jur., cand. psychol. Implementering Et målrettet arbeid for å innføre

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag

Bokmelding. Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Bokmelding Terje Ogden Evidensbasert praksis i arbeidet med barn og unge Oslo: Gyldendal forlag Terje Ogden har skrevet en instruktiv og passelig lettlest bok om et tema som har vakt til dels heftig debatt

Detaljer

Evaluering med kontrollerte design bedre enn sitt rykte?

Evaluering med kontrollerte design bedre enn sitt rykte? Evaluering med kontrollerte design bedre enn sitt rykte? Evalueringskonferansen 2012 Evaluering: Læring styring kontroll? Clarion Hotel Ernst, Kristiansand Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 9/21/2012

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Hvordan få tiltak til å virke

Hvordan få tiltak til å virke Hvordan få tiltak til å virke Implementering i teori, praksis og forskning Nasjonal fagkonferanse 2011, Oslo Kongressenter 26. oktober John Kjøbli og Terje Ogden, Atferdssenteret - Unirand Implementering

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Early Interventions for Children at Risk, case of Norway

Early Interventions for Children at Risk, case of Norway Early Interventions for Children at Risk, case of Norway Reykjavik, October 8 th 2013 Elisabeth Askeland & Terje Christiansen Norwegian Center for Child Behavioral Development University of Oslo 17.10.2013

Detaljer

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø

MultifunC. Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø MultifunC er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom BLD (Norge), SiS og IMS (Sverige) 1. Omfattende forskningsgjennomgang om institusjonsbehandling

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING

MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING MultifunC Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR KVALITETSSIKRING Behandlingsintegritet I de senere årene er en stor mengde informasjon samlet omkring risikofaktorer for

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko Implementering av tidiga insatser i Norge København, 15. mai 2013 Terje Christiansen Atferdssenteret, Unirand - Universitetet i Oslo 20.05.2013 Side 1 Hva jeg vil

Detaljer

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende Trym Nordstrand Jacobsen Acceptance and Commitment Therapy Acceptance and Commitment Training Aksept og engasjement

Detaljer

Forskningsoversikt om alvorlige atferdsvansker blant barn og unge

Forskningsoversikt om alvorlige atferdsvansker blant barn og unge Forskningsoversikt om alvorlige atferdsvansker blant barn og unge Vedlegg til hovedrapport Evaluering Divisjon for samfunn og helse Forskningsoversikt om alvorlige atferdsvansker blant barn og unge Av

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre Ungsinnforfatter: Sturla Fossum Vurdert i Ungsinnpanelet: 14.1.2011 Ungsinnforfatteren

Detaljer

Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp?

Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp? Fagartikkel John Kjøbli 1, May Britt Drugli 2, Sturla Fossum 3 og Elisabeth Askeland 1 1 Atferdssenteret: Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, tilknyttet Universitetet i Oslo

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge DELTAGERE I DUÅ STUDIEN 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Introduksjon til Parent Management

Introduksjon til Parent Management Introduksjon til Parent Management Training, i Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 9. nasjonale fagkonferanse 10. november 2009 Oslo Kongressenter Kristin Richardsen og Elin Thue

Detaljer

Evidensbasert brukermedvirkning. Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Fagsjef, Norsk Psykologforening

Evidensbasert brukermedvirkning. Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Fagsjef, Norsk Psykologforening Evidensbasert brukermedvirkning Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Fagsjef, Norsk Psykologforening Profesjoner Organisatorisk aspekt Kontroll over arbeidsoppgaver (monopol, autonomi) Jurisdiksjon

Detaljer

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN Årsrapport 2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet omfatter behandlingsmetoden

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: FORSKNINGSAVDELINGEN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: FORSKNINGSAVDELINGEN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: FORSKNINGSAVDELINGEN Driftsåret 2013 har vært et aktivt og produktivt år for forskningsavdelingen med videreføring av flere store prosjekter og oppstart av enkelte nye. Blant

Detaljer

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 2014 VI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

ÅRSRAPPORT 2015 2014 VI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis ÅRSRAPPORT 2015 2014 VI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis ATFERDSSENTERETS ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT 2013 2015 KAPITTEL INNHOLD TITTEL Atferdssenteret

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012 Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012 MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering Nærmiljø Arbeid med rusmisbruk i MST 4 Henvist atferd

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1 Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

2013 ROBUSTE SAMLIV FORSKNINGSOPPDRAG OM KUNNSKAPSSTATUS OG EVALUERINGSVERKTØY AV FORELDRESTØTTENDE TILTAK I NORDEN

2013 ROBUSTE SAMLIV FORSKNINGSOPPDRAG OM KUNNSKAPSSTATUS OG EVALUERINGSVERKTØY AV FORELDRESTØTTENDE TILTAK I NORDEN Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Sluttrapport Desember 2013 ROBUSTE SAMLIV FORSKNINGSOPPDRAG OM KUNNSKAPSSTATUS OG EVALUERINGSVERKTØY AV FORELDRESTØTTENDE TILTAK I NORDEN ROBUSTE SAMLIV FORSKNINGSOPPDRAG

Detaljer

Familiebasert behandling av alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom

Familiebasert behandling av alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom Familiebasert behandling av alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom Evaluering og implementering av evidensbaserte behandlingsprogrammer i Norge Terje Ogden Avhandling for graden doctor philosophiae

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko Forsker John Kjøbli og fagdirektør Elisabeth Askeland Atferdssenteret, UiO Stockholm, 14. september 2012 20.09.2012 Side 1 Plan for dagen Omfang av atferdsvansker

Detaljer

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge? Karl Evang seminaret 2012 Tar vi godt nok vare på barna? Statens helsetilsyn, Høgskolen i Oslo og Akershus 18. Oktober

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Erfaringer med innføring av evidensbaserte metoder i Norge

Erfaringer med innføring av evidensbaserte metoder i Norge Erfaringer med innføring av evidensbaserte metoder i Norge Utviklingstrender og utfordringer Barn og unge kongressen 2016 Radisson Blu Hotel Royal, Bergen, 1. juni 2016 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

Barn & Unge kongressen 2016. Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016

Barn & Unge kongressen 2016. Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016 Barn & Unge kongressen 2016 Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016 I løpet av en uke samler vi Landskonferansen for barn og unges psykiske helse, «De utrolige årene»(duå) sin nasjonale

Detaljer

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt?

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Arild Bjørndal Et uslåelig budskap Enkelt, fornuftig, passer med instruksen, vanskelig å være uenig i, gjør jobben mer interessant,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

VI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS

VI FØLGER FORSKNINGEN INN I PRAKSIS ÅRSRAPPORT 2014 Oppgaver for Atferdssenteret i tida framover Å nå ut til flere praksismiljøer og til barn og familier som trenger hjelp. Ny studie knyttet til utprøving av MATCH, som kombinerer komponenter

Detaljer

Barne- og ungdomstjenesten

Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Dok.id.: VII.1-11 Side: 1 ungdomstjenesten TILTAKETS NAVN: Tiltak PMTO (Parent Management Training - Oregon) og Pals Ansvar: Enhetsleder ungdomstjenesten Marianne Johansen Tlf.: 77 02 61

Detaljer

RKBU Nord - Rapport 1 2011

RKBU Nord - Rapport 1 2011 2 RKBU Nord - Rapport 1 2011 RKBU Nord - Rapport 1 2011 Tittel Implementering av behandlingsmodellen MultifunC Implementeringsprosessen på 6 barnevernsinstitusjoner i Norge Prosjektleder Sturla Fossum

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Hva virker i psykoterapi?

Hva virker i psykoterapi? Hva virker i psykoterapi? Teksten er hentet fra Grenland Familiekontor Man kan med stor frimodighet hevde at det er klienten som i største grad er den virksomme ingrediensen i terapi -historiens helt og

Detaljer

Løv. Innhold: Høst, vinter dikt om løv. Fellesdag for Sosiale ferdighetstrenere og Foreldrerådgivere

Løv. Innhold: Høst, vinter dikt om løv. Fellesdag for Sosiale ferdighetstrenere og Foreldrerådgivere Oktober 2013 Innhold: Høst, vinter dikt om løv Fellesdag for Sosiale ferdighetstrenere og Foreldrerådgivere Forskning om effekt av rådgiving hvis mor er deprimert Barnehagens hjørne- med Kjersti Marions

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen

»Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen »Sårbare unge» Psykisk helsefremmende arbeid i skolen INSPIRIA 24. september 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 9/24/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Innledning og oversikt Hvordan avgrenser vi behandling? Hvor mange er de

Detaljer

Evidensbaserte tilnærminger alvorlige psykiske lidelser

Evidensbaserte tilnærminger alvorlige psykiske lidelser Evidensbaserte tilnærminger alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuet, Bodø, 9-10 april 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Basert på CBT eller læringspsykologi

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF)

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Hensikten med denne artikkelen er å presentere funn om forskjeller mellom grupper fra en norsk TRF-studie,

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet

ACT og psykologisk fleksibilitet Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet en empirisk forankret modell for hvordan ba de pasienter og helsearbeidere kan overkomme sine barrierer og gjøre det som funker ACT Hva jeg håper

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer