LØSNINGSSKAPENDE RUSARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØSNINGSSKAPENDE RUSARBEID"

Transkript

1 LØSNINGSSKAPENDE RUSARBEID Løsningsfokusert tilnærming (i Norge kjent som LØFT) i rusarbeid tilbyr en måte å bistå rusavhengige med å skape et bedre liv, selv om personen ikke er villig til å erkjenne rus som problem, og uten å forvente eller kreve avholdenhet fra første stund. Tilnærmingen er et alternativ til ideer om at rusavhengighet er en sykdom eller at det er nødvendig å nå bunnen og erkjenne rusavhengighet som et problem for å kunne skape endring. Det kreves heller ingen vekkelsesopplevelse eller frelse for å få resultater. Tilnærmingen er lite kostbar, siden det handler om samtaler med mennesker som er i sine hverdagsrammer. Man tar utgangspunkt i den virkeligheten personen lever i, og jobber sammen om å utvikle mulighetene og ressursene som finnes der for å skape et bedre liv. Arbeidsmåten er radikalt annerledes enn de fleste andre tilnærminger fordi vekten er lagt på å samskape løsninger fram for å løse problemer. Det skal ikke forveksles med at man ignorerer problemer, eller at man ikke snakker om problemer. Det er heller snakk om en annen måte å snakke om problemene. Som Insoo Kim Berg, pioner og drivkraft i utviklingen av løsningsfokusert tilnærming, har sagt; Selv om vi jobber løsningsfokusert, så har vi ikke problemfobi! Et annet aspekt ved løsningsfokusert tilnærming, som tydelig skiller det fra mange andre tilnærminger og metoder, er at det er klientdrevet i motsetning til teoridrevet. Det vil si at personens tanker og ideer definerer prosessen i stedet for at man som hjelper tar utgangspunkt i tanker og ideer i spesifikke teorier om terapi. Man lar seg heller informere av klienten. Denne artikkelen er firedelt. I den første delen gir jeg en beskrivelse av løsningsfokusert tilnærming. Beskrivelsen omfatter hovedideer, historien, tilnærmingen i forhold til diagnoser og problemområder, samtaletemaer og kommunikative ferdigheter. Deretter beskriver jeg bruk av tilnærmingen i forhold til sentrale utfordringer i rusarbeid. Så knytter jeg kort inn relevant teori. Til slutt gir jeg en oversikt over forskning på effekten av løsningsfokusert tilnærming i rusarbeid. 1. Hva er løsningsfokusert tilnærming? Det er en måte å tenke om og samtale med mennesker, hvor hensikten er å synliggjøre hvilke håp og ønsker de har for sin fremtid og hvilke av deres ressurser og erfaringer som kan hjelpe dem å nærme seg disse. Samtaler i denne sammenhengen kan forstås som spennet fra uformelle og spontane dialoger som tar kort tid til formelle og planlagte utviklingssamtaler som kan ta lengre tid. Noen ganger foregår samtaler også over tid og kan forstås som en prosess. Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 1

2 De viktigste kommunikasjonsferdighetene man som hjelper benytter er å innta en ikke-vitende posisjon 1 å ha bevissthet om sin egen verbale og nonverbale kommunikasjon å lytte løsningsfokusert på samtalepartneren et repertoar av spørsmål som skaper refleksjon rundt håp og ønsker for fremtiden og ressurser og nyttige erfaringer i personens liv Disse ferdighetene kan benyttes som et hele i form av samtaler, som deler i samtaler i prosess, og som elementer i utviklingsprosesser av forskjellige slag. Repertoaret i tilnærmingen har også vist seg å inneholde mange gode fremgangsmåter for konstruktive og optimistiske måter å kommunisere på i hverdagen. Positive forskjeller Den bærende ideen i løsningsfokusert tilnærming er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene, og at kommunikasjon som i stor grad fokuserer på positive forskjeller 2 effektivt synliggjør mulighet for nye og mer hensiktsmessige handlingsmønstre. I løsningsfokusert arbeid er vi på jakt etter forskjeller fra verre til bedre, fra før til nå, på den ene siden og på den andre siden, fra forskjellige personers perspektiver, osv. Vi etterspør Hva er/var annerledes når/da? Vi jakter på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle løsningssnakk. Det skal ikke forveksles med at man overser det negative, men at man også i det negative ser etter de positive forskjellene. Det kan være en samtale om hvordan en person har ivaretatt seg selv i en vanskelig periode, eller om hva som har fungert, på tross av problematiske forhold. En slik tilnærming er noe ganske annet! De positive forskjellene er like sanne som de negative, og skaper i tillegg større mulighet for konstruktive ideer om livet. Vi må også skille løsningsfokusert tilnærming fra det å være løsningsorientert som er et mye brukt uttrykk i dag. Å være løsningsorientert har ofte betydningen å være orientert mot å finne tiltak, som igjen defineres som løsninger. Typisk medfører det en uvilje mot å anerkjenne eller definere problemer, og kommer til uttrykk i uttalelser som; Nå må vi la fortiden ligge og i stedet for se fremover En av ideene om løsningsfokusert tilnærming som har fått fotfeste, muligvis påvirket av ideene om løsningsorientering som jeg har beskrevet over, er at man i løsningsfokuserte samtaler ikke snakker om fortiden! Tvert imot er en stor del 1 Anderson and Goolishian (1986) 2 Lueger (2006) Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 2

3 av den løsningsfokuserte prosessen nettopp å snakke om fortiden, men med fokus på læringsmuligheter og ressurser i de positive forskjellene. Historien Det er særlig to personer som er sentrale i fremveksten av LØFT som tilnærming for kommunikasjon og endring, og som fortsatte å prege utviklingen av feltet helt til deres død for noen får år siden. Insoo Kim Berg og Steve de Shazer møttes da de begge arbeidet hos MRI Mental Research Institute i Palo Alto i California, USA. MRI er kjent fra sitt tidlige arbeid om Strategic Therapy. Kontakten mellom MRI og ekteparet Steve de Shazer og Insoo Kim Berg fortsatte i alle år etter at paret forlot MRI for å starte sitt eget institutt i Milwaukee, Wisconsin i USA. Steve de Shazer beholdt kontakt med John Weakland fra MRI gjennom hele livet, og betraktet ham som sin mentor. Insoo Kim Berg var utdannet bioingeniør fra Korea, og tok ny utdanning som familieterapeut da hun kom til USA. Steve de Shazer var utdannet som klassisk musiker og var profesjonell jazz saksofonist i mange år. Han utdannet seg videre og hadde blant annet en mastergrad i sosialt arbeid. Paret reiste til Milwaukee for å utvikle Midtvestens MRI og samlet et team rundt seg, med deres eget hjem som arbeidssted. De tilbød myndighetene i området å gi hjelp til de aller vanskeligste tilfellene, som ingen tidligere hadde kunnet hjelpe. Dette gjorde at de kom i gang med utfordrende arbeid. De hadde fokus på å identifisere hva de gjorde sammen med klientene, som førte til raske og bæredyktige løsninger. Det førte til at de skrelte bort tanker og ideer, teknikker, med mer som ikke som direkte førte til bedring for klientene. De ble stående igjen med noen enkle ideer og framgangsmåter som har blitt stående som tilnærmingens essens frem til nå. Hovedideer i løsningsfokusert tilnærming og samtale temaer En hovedidé er at tilværelsen er i endring hele tiden. Det betyr blant annet at selv om noe er vanskelig i perioder, så er det andre tider hvor det er mindre vanskelig. Dette fører til konseptet om unntak. Unntak er de gangene man kan forvente at problemet er tilstede, men av en eller annen grunn, så er det mindre eller borte. Teamet fant fort ut at klientene brukte sine egne ressurser mer bevisste og mer målrettede når de snakket med hjelperne om unntakene. Jo mer konkrete og detaljerte fortellingene om unntakene ble, jo mer tydelig ble det for klientene hvordan de kunne benytte læringen som ligger innbakt i unntakene. En konkret og grundig analyse av unntakene viste seg å inneholde mange gode løsninger. Teamet i Milwaukee oppdaget også at det var lettere for klientene å finne gode løsninger for seg selv når de hadde snakket om hva de ønsket seg annerledes og Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 3

4 bedre i fremtiden. Det er mer motiverende å jobbe mot noe man ønsker seg enn bort fra noe som er ubehagelig eller problematisk. Det skaper energi. Etter hvert ble det en strategisk sammenheng mellom beskrivelser av en bedre fremtid og unntakene. Samtaler om håp og ønsker for fremtiden ble dermed den andre hovedideen løsningsfokusert tilnærming. Steve de Shazer formulerte på et tidspunkt mirakelspørsmålet, som etterspør forskjellen i det daglige livet når problemene mirakuløst er borte. Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags varemerke på løsningsfokusert tilnærming. En annen konsekvens av å tenke at ting er i forandring hele tiden, er at problemer er tilstander, og at tilstander er flytende. Det vil si at ting kan bli bedre, selv om det ser ille ut i øyeblikket. Det er innebygget håp i hovedideene. En del av den løsningsfokuserte tenkningen er at man antar at mennesker gjør så godt de kan ut fra deres forståelse av situasjonen. Nøkkelen her ligger i å akseptere at mennesker handler ut fra sin forståelsesramme, uansett hvor uhensiktsmessig det kan virke for andre. Som hjelpere trenger vi å ta utgangspunkt i deres forståelsesramme, og når vi gjør det, så viser det seg at mennesker er i stand til å sette seg egne mål for utvikling, og å oppdage og vurdere framskrittene i retning av målet. Bedring er synlig både for dem selv, og for andre involverte omkring dem. På hvilke problemområder virker løsningsfokusert tilnærming best? Et vanlig spørsmål i møte med løsningsfokusert tilnærming for første gang er på hvilke problemområder og diagnoser det virker best. Spørsmålet er relevant når man tar utgangspunkt i ideen om at man for å løse problemer eller finne medisin for en diagnose, må analysere og forstå problemet. I løsningsfokusert sammenheng kalles problemanalysen for problemsnakk og vektlegges ikke som måte å finne løsninger. Allikevel er det plass for problemsnakk i løsningsfokuserte samtaler. Det vektlegges som en kilde til forståelse av hvordan personen opplever sin situasjon. Det kan i tillegg være en sterk forventning fra personens side om at hjelperen skal være interessert og orientert om problemene. Da er det viktig å delta i problemsnakk som innledning i løsningsfokuserte samtaler. Kravet om erkjennelse av rus som problem, som ofte er et krav i forbindelse med tilbud rettet mot rusavhengige, henger sammen med ideer om at problemer må forstås før de kan løses. Disse ideene henger igjen sammen med våre vitenskapsteoretiske og kulturelle røtter rundt problemløsning. Røttene er i ideen om at det finnes en direkte sammenheng mellom årsak, virkning og løsning. Denne tenkningen har vært effektiv og suksessrik på viktige samfunnsområder Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 4

5 som medisin og teknologi. Det har også blitt overført som den gjeldende tenkningen til sosialt arbeid. Men her har det vist seg å være mindre nyttig, ettersom menneskelige aktiviteter er preget av en annen form for kompleksitet. Ideer om sirkulære sammenhenger i systemer er i dag en gyldig grunnleggende idé i arbeid med mennesker. Sirkulære sammenhenger betyr at det er en kontinuerlig gjensidig påvirkning mellom aktørene i systemer. Dette skaper kompleksitet. I sosialt arbeid er det ikke enkelt å definere årsak, virkning og løsning! Milwaukee teamet fant ut gjennom sin forskning på egen praksis, at når samtalene med klientene i større grad inneholdt løsningssnakk enn problemsnakk det vil si snakk om unntak og håp og ønsker for fremtiden oppsto en skapende og kreativ samtale med de involverte som aktiv og drivende kraft. De ble opptatt av å ta utgangspunkt i menneskers håp og ønsker og sammen å inngå i løsningsskapende samtaler. Dermed er det ikke relevant lenger å spørre om hvilke problemområder løsningsfokusert tilnærming virker på. Løsningsfokusert arbeid tar utgangspunkt i hva en person ønsker å oppnå i livet sitt, og hva partene kan bli enige om å samarbeide om for å oppnå endringen uansett hva den rådende ideen om problemet som utgangspunkt er. Ofte viser det seg at oppfattelsen av hva problemet egentlig er forandrer seg flere ganger i løpet av en samtale eller prosess. Løsningsfokuserte samtaler og prosesser tar utgangspunkt i en forhandling av hensikten og mål for samtalen, slik at forventningene blir avstemt mellom partene. Det er opp til hjelperen å reservere seg fra å delta i prosesser som er uetiske for eksempel hvis noen skulle ønske å finne ut av hvordan man kan skade andre mennesker. Som samtalepartner i en løsningsfokusert samtale er du opptatt av å lytte og forstå personens egen beskrivelse av utgangspunktet for endringsbehovet, i den grad personen ønsker å fortelle om det. Det kan være en vanskelig prosess å identifisere hva problemet er. Dermed kan det være nyttig for en som har vanskeligheter, å samtale med en samtalepartner, som kan hjelpe til å sortere situasjonen. Man snakker om problemer i løsningsfokuserte samtaler, men ikke ut fra ideen om at løsninger krever en analyse av problemet. Derimot kan det være et startpunkt for å finne endringsønsker som er så viktige at de inneholder energi til handling. Forskning 3 på resultater av forskjellige behandlingsformer innenfor psykoterapi viser at teknikker og metoder har mindre påvirkning på utfallet, uten dermed å si at de er uten betydning. Forskningen viser at den viktigste faktoren for vellykkede terapiprosesser er sammenfall mellom de forventningene klienten har 3 Miller, Duncan &Hubble (1999). Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 5

6 til prosessen og prosessen hjelperen tilbyr. Avklaring av dette er en avgjørende del av løsningsfokusert tilnærming. Ut fra denne tenkningen tillegges det ikke vekt at en rusavhengig erkjenner rus som et problem. Det viktige er å finne frem til hva den rusavhengige ønsker annerledes og bedre i livet sitt i en sånn grad, at personen er villig til å arbeide sammen med hjelpere for å skape endringen. For mange rusavhengige åpner det seg flere muligheter for et verdig samarbeid med hjelpeapparatet, når de blir møtt med dette utgangspunktet. Kommunikative ferdigheter og teknikker Sentralt i arbeidsformen er løsningsfokuserte samtaler, hvor hjelperen ved å lytte, stille spørsmål og sammen med personen skape nye ideer og handlingsmuligheter, synliggjør personens egne styrker, ressurser og nettverk. Denne arbeidsformen tillater personen styring og ansvar i egen utviklingsprosess. Den skaper samtidig et samarbeidsklima basert på gjensidig anerkjennelse av hverandres kompetanse. Løsningsfokusert lytting Løsningsfokusert lytting ut fra en genuin posisjon av å være ikke-vitende til personens indre liv, er avgjørende for å få den kreativt undrende og undersøkende kvaliteten som kjennetegner løsningsfokuserte samtaler. Den ikke-vitende posisjonen tar utgangspunkt i at hjelperen anerkjenner og aksepterer den rusavhengiges forståelse av sin livssituasjon som utgangspunkt for samarbeidet. Dette krever at hjelperen må tøyle sin egen indre diagnostiske prosess og være helt og fullt lyttende tilstede i samtalen. Dette i seg selv er vanskelig, og krever trening og kontinuerlig fokus for de fleste. Jeg ser også viktigheten av å bruke god tid på unntakene. Selv er hun faktisk oppmerksom på en del unntak, men får ingen respons fra omverden på de små tingene i hverdagen hun har gjort forandring på. Og får man ingen respons (blir sett), så kan det jo være det samme, noe hun stadig påpeker. En gang rusmisbruker alltid rusmisbruker, og endrer man på noe, så tillegges det bare å være en del av rusatferden for å manipulere omgivelsene (våre antagelser). Ingen lett situasjon å komme ut av. (Refleksjon i praksisrapport fra rusarbeider) Når man som hjelper inntar den ikke-vitende posisjonen, utforsker man den rusavhengiges forståelse av sitt eget liv uten å la seg styre av egne teorier, forantakelser og konklusjoner. Hjelperen har særlig kompetanse i å lede den løsningsfokuserte prosessen, mens den rusavhengige har en særlig kompetanse i forståelse av og utvikling av sitt eget liv. I løsningsfokusert rusarbeid søker man et balansert samarbeid mellom de to kompetansene. Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 6

7 Løsningsfokuserte spørsmål Åpne spørsmål som etterspør den positive forskjellen i en rekke temaer, er en teknikk som forsterker den undrende kvaliteten i samtaler. Åpne spørsmål starter med spørreordene; hva, hvem, hvor, hvordan, når og hvorfor. Hvorfor brukes mer sjeldent enn de andre spørreordene, fordi det etterspør årsaker og sammenhenger. Spørsmål som begynner på hvorfor har lett for å bli oppfattet som kritiske. Et kjennetegn på undrende og undersøkende samtaler er at antallet åpne spørsmål er vesentlig større enn antallet lukkede spørsmål. Dette fører til at hjelperen snakker relativt lite, men lytter desto mer. Dermed blir det personen som søker en endring, som snakker mest i samtalen. Et rolig tempo og evnen til å tåle stillhet mens personen tenker og undrer seg er viktige kommunikative ferdigheter. En annen type spørsmål er de relasjonelle og sirkulære spørsmålene. De relasjonelle spørsmålene etterspør situasjonen sett fra andre personers perspektiv. Et typisk spørsmål kan være; Hva tror du at dine barn håper for deg? Gjennom hele samtalen er en del av lyttingen å høre etter hvilke personer som har særlig betydning for klienten. Ettersom menneskers liv leves i sosiale kontekster, vil enhver endring berøre andre mennesker. En viktig del av LØFT er synliggjøring av disse sammenhengene og en økt bevisstgjøring rundt samspillet. De sirkulære spørsmålene etterspør hvordan samspillet utvikler seg når det skjer endringer. Slike spørsmål kan være; Hvordan oppdager dine barn at det de håper for deg begynner å skje? for deretter å bli fulgt opp av; Hvordan reagerer de på det? og Hva gjør du som reaksjon på det igjen? Nonverbal kommunikasjon Like viktig som den verbale kommunikasjonen, i form av anerkjennelse og spørsmål, er den nonverbale kommunikasjonen. For at den verbale kommunikasjonen skal bli oppfattet som genuin og intensjonen i den akseptert, må den nonverbale kommunikasjonen understøtte det som blir sagt. Det må være kongruens mellom hjelperens verbale og nonverbale kommunikasjonen. Selv om budskap i det nonverbale uttrykket ikke er et uttalt tema i samtalene, og man skal være ytterst forsiktig med å tolke, kan hjelperen allikevel få viktige signaler om kvaliteten på samtalen gjennom å være oppmerksom på personens og sin egen nonverbale kommunikasjon. Temaer i løsningsfokuserte samtaler Styrker og ressurser Mer enn løsninger er man i løsningsfokuserte samtaler opptatt av styrker og ressurser. En løsningsfokusert samtalepartner forsøker konsekvent å gi personen anledning til å identifisere egne styrker og ressurser, og derigjennom å fortelle Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 7

8 om den optimistiske varianten av seg selv. Spørsmål som etterspør styrker er; Hvordan fikk du det til? Hvordan visste du at det var lurt? Hvordan greide du å holde ut? Hvordan overlevde du på tross av? Hun så plutselig at hun hadde egne ressurser, at hun var en sterk person som faktisk har fått til mye tidligere i livet. (Sosialarbeider etter en løsningfokusert samtale med pasient, som hadde angst og depresjon etter en tøff periode i livet.) Forskning innenfor positiv psykologi av Seligman, Steen og Peterson 4 viser at refleksjon rundt hvilke ting man er takknemlig for i livet kombinert med selvrefleksjon rundt egne styrker og ressurser og tanker om hvordan man konkret kan bruke disse styrkene og ressursene videre i livet har betydelig positiv innvirkning på opplevelse av lykke i livet. Forskningen viser at effekten av deres intervensjoner skapte langvarig endring i positiv retning av følelseslivet og at deltakerne rapporterte at intervensjonen var avgjørende endringspunkter i livet. Forskerne konkluderer med at samtaler om disse temaene har en plass i fremtidens psykoterapi. Denne forskningen understøtter de praktiske erfaringene i løsningsfokuserte samtaler. Løsningsfokuserte samtaler begynner oftest med litt problemfritt snakk, hvor man inviterer personen til å fortelle om styrker og ressurser i deres liv. Dette hjelper begge parter til å starte samarbeidet med å se personen som en person, med et mangfoldig liv, i stedet for å se bare å se problemene. Unntak Det aller viktigste temaet er unntak til den vanskelige situasjonen eller sagt på en annen måte situasjoner som inneholder større eller mindre biter av det livet man ønsker seg. Ifølge Insoo Kim Berg, som arbeidet løsningsfokusert i nesten tretti år på en lang rekke områder, finner folk starten på sine løsninger i unntakene i mellom 85 % og 90 % av tilfellene. Hennes erfaring tilsa at det sjeldent var nødvendig for folk å finne på helt nye og ukjente ting for å skape forbedringen de ønsket. Telefonsamtale med kvinnelig bruker. Brukeren har hatt langvarig kontakt med sosialtjenesten, og oppleves som kronisk rusmisbruker med psykiske problemer. Brukeren har problemer med å styre sin økonomi, noe som har resultert i flere utkastelser. Hei, nå tror jeg det går over ende for meg Jaha, hva er det som skjer med deg nå? Jeg har brukt opp alle pengene mine, betalt regninger, også måtte jeg kjøpe alkohol for det kunne jeg jo like godt gjøre når jeg ikke hadde råd til mat! Så nå er du helt blakk? 4 Seligman, Martin E.P., Steen, Tract A., Peterson, Christopher Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 8

9 Ja Jaha. Men du har betalt regningene så du har hus og strøm? Ja det har jeg Men det er jo bra, sist måned husker jeg det kom noe i veien for det. Ja, da ble alt borte den dagen jeg fikk penger. Ok, men denne gangen fikk du altså betalt regningene. Hva gjorde du annerledes denne gangen siden du fikk betalt regningene? Forrige gang så hadde jeg besøk av noen som drakk. De hjalp meg å bruke pengene opp. Jaha, hva var annerledes denne gangen? De prøvde, men denne gangen sa jeg nei til besøk. De er bare ute etter penger uansett Ok, denne gangen sa du at de ikke kunne få komme, siden de bare kommer når du har penger da? Ja. Men nå er jeg blakk igjen. Ja, du hadde kanskje ekstra mye regninger denne måneden? Ja praktiske råd ang søknad om penger Bruker til slutt: I dag var det skikkelig fint å snakke med noen. Kan vi lage en avtale til uken for å se på økonomien min? Ja, jeg lager en time (Praksisrapport fra rusarbeider) Den letteste måten å forbedre på, er å gjøre mer av noe man allerede kan, som man har erfart er til hjelp. Ideen om unntak er genialt enkelt, og samtidig ekstremt effektivt. Samtaler om unntak gir konkret informasjon om mulige handlinger i en kjent, akseptert og realistisk kontekst. De hjelper også folk til å få tro på at de kan mestre endringen fordi de allerede har erfart det, og skaper dermed også motivasjon og energi. Ideer om fremtiden Det neste store temaet i løsningsfokuserte samtaler er tanker om en annerledes og bedre fremtid. Opplevelsen av problemer over tid, som man ikke klarer å forandre på, har lett for å redusere evnen til å se de positive forskjellene i situasjonen og dermed minsker endringskraften. Problemene kan oppfattes som permanente uten mulighet for løsninger. En av de rådende ideene rundt rusavhengige er at avhengighet er livsvarig. Denne ideen i seg selv hindrer endringsarbeid. Den gir ingen næring til troen på at ting kan forandres. Samtaler om fremtiden basert på de positive forskjellene bidrar til å løsne ideer om at avhengighet er livsvarig. Problemoppfattelser kan bli mer flytende, og dermed også gi rom for bevegelse. Mirakelspørsmålet er et kjent løsningsfokusert spørsmål, som etterspør ideer om en fremtid, frikoplet fra ansvaret for å beskrive tiltakene, og i en kjent, realistisk kontekst i nær fremtid. Spørsmålet virker fremmed for mange på grunn av ordet mirakel. Erfaring med bruk av spørsmålet i norsk sammenheng viser allikevel at det ofte er et nyttig spørsmål, som gjør problemoppfattelsen mer flytende og åpner for kreativitet i tenkningen. Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 9

10 På bakgrunn av besvarelsen av mirakelspørsmålet kan man lettere få øye på det som allerede skjer, og som er en del av det man ønsker seg mer av. Kan jeg få lov å stille deg et litt rart spørsmål Du kan spørre om hva du vil La oss tenke oss at når du går og legger deg i kveld, og får en god natts søvn, så våkner du morgen tidlig og et under har skjedd i løpet av natta, du har ingen bekymringer alt er endret, du er som alle andre. Hvordan ville du merket denne forandringen? Jeg ville stått opp og sagt god dag til verden. Jeg ville vært i harmoni med meg selv, og jeg ville trukket fra gardinene og sluppet sola inn. Jeg ville følt trygghet og opplevd at her var det noe nytt. Jeg ville ikke tenkt på medisiner eller rus. Hva ville naboene sett? En spretten dame som strålte som en sol, var utadvent, omgjengelig og trivelig, og som pratet med alle. Hva ville de ansatte i butikken ha sett? De ville sett at jeg har det bra. Hvordan? Folk ser at jeg har det bra, de sier at det lyser av meg. Folk ville like meg. Jeg ville stråle, prate, synge, plystre og svinse rundt mellom reolene. Jeg ville handlet mer frukt og grønnsaker, ville vært mer bevisst på hva som er sundt og usundt. Ville ikke kjøpt paracett og cola vel kanskje av gammel vane. Ville kjøpt en del god mat til hunden og kattene mine. Hva ville legen ha sagt? Kjempebra NN. Du ser veldig bra ut NN, du har gjort en kjempejobb. Hva ville mor sett og sagt? Hva har du tatt for noe nå? Nå tror jeg du har tatt for mye. (Flirer) Nå kommer jeg i skyggen av datteren min. Det må være et Guds under. Dette må være som å komme fra døden til livet. Hva ville du tenkt om fremtiden? Jeg ville tenkt positivt om meg selv. Jeg ville ikke vært redd. Jeg ville tenkt på hvordan jeg skulle realisere mine drømmer om en gård på landet med skog rundt og en elv som rant over tunet, med dyr i fjøset og mange spennende planter i drivhuset. Jeg ville tegnet og malt bilder, og skrevet historier og dikt. Kommentarer. Under samtalen endret damen seg, hun er ofte trøtt, småirritert og litt deppa når jeg kommer til henne. Hun har alltid en masse gørr hun må få ut, om seg selv, mor, x kjæreste og diverse personer i rusmiljøet. Når hun besvarte mine spørsmål, lysnet hun opp, ble blidere, den tungsindige damen ble livligere, fikk farge i kinnene og ble blid og sprudlende. En markert endring skjedde. (Praksisrapport fra rusarbeider) Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 10

11 I mellom bevegelsen og sammenhengen mellom følelser og tanker, handlinger og omgivelsene våre Ettersom denne måten å arbeide på tar utgangspunkt i at mennesker lever livet i sosiale kontekster, (som tidligere nevnt i artikkelen), så er fokuset i løsningsfokuserte samtaler på det daglige livet som skjer i mellom mennesker og ikke på menneskers egenskaper. Tingene henger sammen, på den måten at de påvirker hverandre, men ikke som interne styrende mekanismer som kan styres. Vi snakker om følelser, tanker, handlinger og samspillet med omgivelsene fra ett skritt bak. Det vil si at hvilke av disse tingene som synliggjøres og vektlegges, styres av personen selv. Samtalen kan faktisk dreie seg om følelser, uten at følelsene direkte blir nevnt. Løsningsfokuserte samtaler er kreative og unike hver gang. Man følger ikke en fastlagt prosedyre, men skaper samtalen replikk for replikk i samarbeid ut fra et repertoar av kommunikative ferdigheter, løsningsfokusert lytting og løsningsfokuserte spørsmål. Små skritt Ifølge den chilenske coachen Julio Ollalla er det tre viktige forhold som kan øke sannsynligheten for at personer faktisk gjennomfører ønskede endringer. Det ene er hvor attraktivt mål og konsekvensene av måloppnåelse er. Det andre er hvor stor tro personen har på at det lar seg gjøre. Det tredje er hvor tydelig personen kan identifisere de første konkrete små skrittene. Både mirakelspørsmålet og liknende hypotetiske fremtidsspørsmål, unntaksspørsmål og skalaspørsmål synliggjør elementer av alle tre forhold. I tillegg kan samtaler avsluttes med løsningsfokuserte eksperimenter for å prøve ut nye ideer. I motsetning til tiltaksplaner, så tilstreber man i løsningsfokuserte samtaler å synliggjøre og skape bevissthet om et mangfold av muligheter, slik at personen har et større grunnlag til å velge sine neste små skritt fra. De første små skrittene begrenses til noen få ett, to eller tre og til den nærmeste fremtiden. Det er viktig at de er så små og realistiske at suksessen er garantert! Det er lettere å forholde seg til og å lykkes med et par små skritt i nærmeste fremtid enn en lang tiltaksplan som rekker langt inn i fremtiden! Jeg fokuserte på rusbehandlingen som han hadde fått innvilget. Tenkte at siden han hadde søkt måtte det være noe i han som sa at han ønsket dette tilbudet. Jeg spurte han; Hva var det som gjorde at du søkte deg på behandling? Var det at du var sliten eller var det ditt rusproblem? Begge deler følte han. Men nå var det ingen vits da han ikke klarte å bli nøktern. Problemet var da hvordan bli edru så han kunne dra til behandling. Jeg laget da avtaler med han som han mente at han kunne klare å holde. Første avtale var at jeg skulle komme dagen etter og da skulle han være edru når jeg kom. Det gikk greit. Han var edru og jeg spurte da; Hvordan føler du når du er edru?. Så lenge han hadde noe å se frem til, og at det var noen han kunne prate med, var ikke det noe problem. Han opplevde det som et stort problem når han ble alene. Da kom angsten for å måtte møte hverdagen. Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 11

12 Jeg brukte 2 uker på denne samtalen. Hver dag laget vi nye avtaler. Vi startet med 1 time per dag. Den femte dagen jeg kom merket jeg stor forandring hos han. Hele hans holdning var forandret. Glad kunne han fortelle at han hadde ikke rørt alkohol den dagen! Jeg stilte da spørsmålet; Hva gjorde at du ikke hadde trengt det? Han ønsket så gjerne å få kommet seg på behandling og han hadde tenkt mye på vår samtale. Jeg spurte da; Hva har du tenkt over og hva var annerledes? Han sa at det var at jeg ikke kom med noen svar og løsninger til han, men lyttet til hva han hadde å si. Han måtte prøve selv å se hvor han sto i sitt eget liv. Han fortalte videre at hans mor hadde sett en stor forandring hos han. Han holdte sine avtaler og gjøremål som vi hadde laget sammen. I dag er han på rusbehandling! (Praksisrapport fra rusarbeider) Kunsthåndverket Løsningsfokusert tilnærming er enkelt å forstå og bli begeistret for, men vanskelig å omsette i praksis. Det er vanskelig, fordi det er en grunnleggende annen måte å oppleve, tenke om, og kommunisere om livet. De fleste av oss har lært gjennom oppveksten og utdanning å ha et problemfokus med mest fokus på de negative forskjellene. Utfordringen blir å lære noe nytt i stedet for det gamle. Man kan starte læringsprosessen med å lære håndverket. Det vil si teknikker og framgangsmåter, og så gjøre erfaringer og reflektere over det. Løsningsfokuserte samtaler og prosesser er mer enn teknikk. Kunsten er å kunne tenke og samtale naturlig og interessert i dybden rundt temaene som er nevnt over, på en meningsfull måte for den man snakker med, slik at ny bevissthet muliggjøres. Dette krever trening. Håndverket blir til kunsthåndverk med trening og erfaring. Forskning 5 har vist at det krever timers trening for å bli fremragende i en ferdighet! Tenk på hvor mange timer vi har trent for å bli problemfokuserte Problemer og utfordringer i rusarbeid En sentral utfordring rusarbeidere formulerer i forbindelse med spørsmål om hvilke utfordringer de har i arbeidet sitt, er at det er vanskelig å finne frem til hva som motiverer en rusavhengig til å ønske endring, og til deretter faktisk å gjennomføre endring. I stedet for opplever man at for mange rusavhengige shopper tiltak uten at det faktisk skjer noe særlig bedring i livssituasjonen. Dette sliter engasjerte og dedikerte rusarbeidere ut over tid. Motivasjon Uansett hvilken endring man ønsker å gjøre, enten det er å få tilbake kontakten med sine barn, å skifte jobb, å tape vekt, eller andre små og store ting i livet, så starter det med en beslutning basert på vilje til endring. Viljen og beslutningen ligger inni det enkelte mennesket. Mange ønsker forandring, men har ikke vilje nok. I løsningsfokuserte samtaler finner man fram til viljen, som er den nødvendige drivkraften. Alle deler av løsningsfokuserte samtaler undersøker 5 Gladwell, Malcolm Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 12

13 forhold som hjelper til å ta standpunkt til hva man har vilje til. Særlig viktig er den grunnleggende ikke-vitende posisjonen, som er presentert tidligere i artikkelen. Konsekvensen av denne holdningen er også at hjelperen må lede fra ett skritt bak. Det vil si at det er klienten som legger mest energi i prosessen, og hjelperen må passe seg for å bli mer ivrig enn den det gjelder! Et trist Hei NN Du verden, her var det mørkt i dag, hvordan har du det? Nå driter jeg i alt, håper jeg kan dø, så jeg slipper dette helvete. Hvilket helvete? Jeg har slike helvetes abstinenser, senga er søkkvåt av svette, kan ikke ligge der lengre. Har du hatt en liten sprekk i helga? Nei, men jeg har vært fri for Lyrika siden søndag. (Lyrika ny med. Mot angst og depresjon, stemningshevende) Nå ble jeg glad og veldig positivt overrasket. (Et merkelig ansiktsuttrykk, virker som hun ikke helt vet om hun skal gråte, smile eller bli sint, velger det siste) Positiv og glad liksom! Du skulle bare vist hvilket helvete dette er! Men jeg kan vel ikke forvente at andre skal forstå hvor jævlig jeg har det. Jeg tviler ikke på at du har det jævlig, og helt riktig, jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon. Men kan du tenke deg hvorfor jeg ble glad? (Lang pause) Fordi at jeg ikke har ruset meg? Helt riktig. Jeg er, for å si det pent helt imponert over hva du har klart. Du skulle bare visst hvor mye jeg har tenkt på å ta en telefon for å få meg noe å roe nervene på. Det betviler jeg ikke... Men hva var grunnen til at du ikke skaffet deg noe rus til å roe nervene på? (Nå med gråtkvalt stemme) Jammen faen og NN, jeg vil jo ikke tilbake til rushelvete, jeg har lyst å leve et normalt liv. Det er godt å høre deg si dette, men jeg lurer fortsatt på hva som gjorde at du ikke tok den telefonen. Jeg er sta og har da litt vilje! Litt vilje! Hvor mye vilje måtte du bruke på en skala fra 1 10 på ikke å ta den telefonen? 8 eller 9 tenker jeg. Det er ikke litt vilje, men mye vilje! Kan jeg få lov å trekke fra gardinene å slippe inn litt dagslys? Ja, vær så god. (Praksisrapport fra rusarbeider) Å få ungdom i tale og motivert Særlig når det gjelder ungdom er det viktig å jobbe ut fra den ikke-vitende posisjonen. De er vant til å få høre fra voksne hva de skal gjøre, og mange er i mindre grad trenet til å tenke reflektert og balansert om hva som er best for Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 13

14 dem selv. I Prosjekt elevmøte, som er et prosjekt i videregående skole i Vestfold gjennom Helse og Rehabilitering og Blå Kors ved Borgestadklinikken, har vi testet ut effekten av løsningsfokuserte elevsamtaler. Fokuset i prosjektet var særlig på ungdom som var i risiko for å falle ut av skolen, som hadde fallende karakterer, og som hadde psykososiale utfordringer. Disse elevene ble vurdert som sårbare i forhold til å havne i rusmiljøer. Særlig Horten videregående skole har på helse- og sosiallinja 6 jobbet systematisk med løsningsfokuserte elevsamtaler overfor alle elevene. Resultatene har vært synlige både for elevene, pårørende, skolen og for Utdanningsavdelingen hos fylkeskommunen. Det har i prosjektperioden vært mindre frafall og større gjennomføringsgrad hos elevene. En lærer trekker fram en historie for å vise at hun er fokusert på tilstedeværelse og det å holde fokus på det beste i elevene. Hun mener dette har gitt resultat i form av bedre motivasjon, som i dette tilfellet: Jeg fokusert på dette med tilstedværelse. En elev spurte meg: Skal du spørre meg om det jeg ikke kan nå da? Nei, nå skal jeg faktisk spørre deg om det du kan, svarte jeg. Eleven ble veldig overasket over svaret." En gutt hadde strevd fælt for å motivere seg. Han fullførte ikke året før, og prøvde seg igjen skoleåret Han sier: Det jeg trenger fra lærerne for at de skal være gode lærere for meg til neste år er at de sier fra om det er noe på gang, liksom. At jeg får litt hjelp til neste år også. At det er en som holder litt tak, at jeg får noen dytt i ryggen. Som spør åssen det går og at det er viktig at jeg svarer. Studiekameratene mine er veldig OK. Vi har et veldig godt miljø. Det er sosialt. Vi hjelper hverandre. Jeg får dytt i ryggen hjemme også. Dytt i ryggen er positivt. Det hjelper. Jeg kommer meg på skolen, opp om morran og sånn. Jeg bor med mamma. Jeg vet hun har lagt merke til sluttspurten. At jeg har vært på skolen. Hun ser at jeg virkelig vil noe. Det har alltid vært bra her, det er jeg som ikke har vært det. I oktobernovember i fjor var jeg ikke særlig fornøyd med meg selv. 4 5 fornøyd kanskje. Den siste perioden nå ligger jeg på Det har skjedd mye. Jeg har lyst til å si til alle som jobber med ungdom at det er viktig at de bryr seg og at de er positive! Lærerne som deltok rapporterte at de opplevde elevene som mer ressurssterke og kapable enn før, og elevene rapporterte at de opplevde seg hørt og sett av lærerne på en annen måte. Samarbeidsviljen hos begge parter økte. Samarbeidsvilje hos brukere For at endringsarbeid skal lykkes, er det avgjørende med samarbeidsvilje og evne hos både den rusavhengige og hjelperen. Løsningsfokuserte samtaler styrker samarbeidsviljen gjennom sitt anerkjennende og verdsettende fokus. En god spiral settes i gang. Rusavhengige, som alle andre, ønsker å bli oppfattet som hele mennesker, med både styrker og mangler. Oftest oppfattes og 6 Kontaktperson Studierektor Marianne Kristoffersen Egeland. Horten videregående skole. Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 14

15 behandles de ut fra manglene sine. Det er naturlig i et system som er basert på problemløsning. Kontaktpunktet mellom hjelper og klient har gått fra krav fra bruker til samtale (Kommentar i praksisrapport fra rusarbeider) Det har ført til at hjelper senker skuldrene og nå kan jobbe med brukeren i stedet for tidligere i større grad å jobbe mot. Hjelpe brukere til å se egne ressurser og muligheter (overskrift 3) Rusavhengige lever et liv som krever mye ressurser. Særlig de som overlever et langvarig rusmisbruk har vært flinke til å mobilisere ressurser. Gjennom samtaler som fokuserer på styrkene i både deres daglige liv så vel som i unntakene til problemene, kan de få mulighet til å få øye på styrkene og benytte dem også til de endringene de ønsker å gjøre. Dette er med på å styrke livsmestringen. Samtale med en voksen alenemor med spillavhengighet, stor gjeld, angst, depresjon og samspills problemer med sønnen på 15 år. Ja, tror egentlig han blir mye påvirka av mitt humør Når jeg ikke har det bra så virker det som at han vokter på meg, og jeg tror han utnytter situasjonen litt og presser meg i forhold til å få gjennom ting som jeg ikke makter å si nei til Hvordan merker han det når du har det bra da? Hva opplever han da? Da snakker vi med hverandre og flirer mye, vi hører på musikk vi krangler lite da og jeg kjører han til trening og er med og ser på kamper. Jeg viser nok mer interesse for skolearbeidet hans og da og jeg fikk en god klem hos han når han skulle reise bort på fotball turnering den helga. Men da han kom tilbake på søndagen så var han i dårlig humør og ble jo syk og måtte være borte fra skolen i flere dager Ok, det høres ut som dere trives godt i hverandres selskap da Ja, vi hadde noen fine dager mens jeg var sykemeldt, før ting skjærte seg igjen Når ting føles bra, hvor vil du si at du er på en skala fra 0 10? Hmmm Da er jeg på 8 tror også det er det mest optimale jeg kan oppnå Ok, 8 er jo bra høyt da vil du si at du var på 8 også i forrige uke? Ja, var nok det. Ja, ok (prøver å oppsummere ) da er du i kjempehumør, du og sønnen din har det bedre i hverandres selskap, middagen er ferdig til rett tid hva mer? Da gjør jeg mer positive ting som for eksempel å gå turer, gå på kino, vi snakker sammen har dialog, kjører turer det liker vi begge, hører på musikk, jeg tar mer initiativ til å se på skolearbeidet hans og leser prøvene hans og sånt jeg stiller opp på fotballkamper, og kan til og med gå på foreldremøter noe jeg sjeldent gjør, og vi klemmer hverandre oftere Vil vel si at jeg har en mye bedre livskvalitet. (Praksisrapport fra rusarbeider) Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 15

16 Tilbakefall Det er nyttig å se etter unntakene i tilbakefall. I stedet for at tilbakefall blir en bekreftelse på at ingenting nytter, kan tilbakefall være en læringskilde. Ved å samtale om de positive forskjellene fra gang til gang, kan den rusavhengige lære om hva som hjelper til å stoppe tilbakefallene, hjelper til å komme på sporet igjen, hjelper til å ha lengre perioder mellom tilbakefallene og hva som gir vilje til å gjøre disse tingene. Tilbakefall er en del av alle utviklingsprosesser. De er uunngåelige. Sett over tid, viser det seg at tilbakefall varierer, og at man kan finne positive forskjeller her også. Spørsmål som; Hva fikk deg til å bestemme deg for å søke hjelp igjen? Og hvordan greide du å bruke kortere tid på dette tilbakefallet enn på det forrige? gir anledning til å snu nederlag til læring og nye muligheter. Det er sjeldent at noen av oss greier å skape forandring i våre egne liv uten å trene på forandringen. Det samme gjelder rusavhengige som ønsker å forandre sine liv. De trenger trening, og trenger hjelp til å se fremskrittene på tross av tilbakefall. Dette kan man gjøre ved å lete etter unntakene i tilbakefallene, og undersøke de positive forskjellene over tid. Med dette fokuset på tilbakefall kan hjelpere dempe den tunge følelsesmessige berg-og-dalbane opplevelsen, som er risikoen når brukere har tilbakefall. Det kan bidra til å bremse nedslitningen på personalet. Det hjelper til å holde motet oppe og å unngå å bli kyniske. Å se og bruke framskritt Selv om livet er vanskelig, så er det alltid også oppturer innimellom. Man trenger et klart fokus for å se dem, når problemene er omfattende. For å holde ut nedturene og greie å komme oss opp igjen, trenger vi å hente styrke fra oppturene. Prosessen mot et bedre liv for rusavhengige er tung, lang og krevende. Synliggjøring av framskrittene underveis, på tross av at det sannsynligvis også er nedturer, er viktig for å holde energien oppe, og prosessen i bevegelse. Spørsmål om framskritt er en viktig del av oppfølgingen! Det kan også være avgjørende for at hjelpere beholder troen på arbeidet sitt. På en skala fra 1 til 10, hvor befinner du deg nå i forhold til da vi startet samtalene for ett år siden? (Hun må ha en lang tenkepause. Stillheten varer så lenge at jeg begynner å kjenne vanskeligheten med det å ikke spørre en gang til eller spørre om noe annet.) 6. Hva legger du i tallet 6? Da vi startet samtalene for ca 1 år siden mener var jeg under 1, nesten på null. Kan du si litt mer om det? Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 16

17 Det var en opplevelse å innse at hvis jeg ikke kuttet ut alkoholen ville jeg dø. Det var svært vanskelig i begynnelsen å snakke om seg selv og det som hadde skjedd, noe som ble bedre etter hvert. En tid etter at jeg hadde kuttet ut alkoholen fikk jeg kontakt med mine tre barn igjen, noe som var godt. Jeg fikk støttekontakt som tok meg med ut. Jeg kom meg mer ut. Jeg var så redd, hadde kjempe angst. Etter hvert har dette gått bedre. I dag går jeg i bassenget med datteren min og barnebarnet i alle fall 1 gang i uken, noen ganger går jeg alene. Nå er jeg ikke redd når jeg skal dit eller når jeg er der. Det går greit. Jeg oppsummerer: I løpet av ett år har du redusert drikkingen din betraktelig, du har fått bedre kontakt med barna dine, du går i bassenget alene og med andre, du går på kino, er ute og går turer og i tillegg har du registrert deg på nettby. Ja, det har skjedd mye bra det året som har gått. Jeg har fått det bedre. (Praksisrapport fra rusarbeider) Mobilisering av støtte utenfor hjelpeapparatet Ofte bruker rusavhengige opp hele nettverket sitt, inkludert familie, og står igjen med et nettverk av profesjonelle hjelpere. Samtidig kan nettopp kontakt og samvær med familie og venner være et sterkt ønske og en drivkraft til endring. Det er den rusavhengige som ofte må vise nettverket at de er i stand til endring. Særlig for ungdom som er rusavhengige, spiller deres relasjoner til venner og kjærester en stor rolle. De kan både fastholde seg selv og bli fastholdt av andre i destruktive relasjoner som vanskeliggjør endring. Samtidig er ofte relasjoner til viktige andre personer i deres liv drivkraft til endring. Løsningsfokuserte spørsmål som undersøker relasjoner for positive forskjeller er en viktig del av løsningsfokuserte samtaler. Slike spørsmål er for eksempel; Hvilken forskjell vil det gjøre for barna dine når du gjør det du tenker på nå? Hvordan reagerte X bedre da du gjorde? og Hva vil dine foreldre/lærer/venninne/kjæreste gjøre annerledes når du realiserer ønsket ditt? og Hvordan reagerer du på den forandringen de gjør? Samtalene som oppstår som følge av å etterspørre den positive forskjellen i interaksjonen i viktige relasjoner kan synliggjøre både ønskede og uønskede konsekvenser av endringer, og gir grunnlag for gode valg. Erfaring viser at konteksten skole, arbeid, bolig, økonomi, helsetilbud - rundt den rusavhengige representerer både muligheter og begrensninger. Det er interaksjon mellom den rusavhengige og konteksten på samme måte som i viktige relasjoner. Samtaler hvor man undersøker interaksjonen for å finne virksomme forutsetninger for forbedringene er en del av løsningsfokusert rusarbeid. Spørsmål som leder til synliggjøring er både unntaksspørsmål Hva var annerledes hjemme da det fungerte bedre? og fremtidsrettede spørsmål Hva er annerledes når du kan være på skolen og delta? Løsningsfokuserte samtaler undersøker samspillet mellom personen og personens relasjoner og miljøer ut fra ideen om at våre liv skapes gjennom Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 17

18 kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Bevissthet om interaksjonen og evnen til å reflektere konstruktivt rundt det er en del av ferdighetene som trengs for å klare seg godt i det moderne samfunnet. Tverrfaglig samarbeid Rusavhengige trenger som regel hjelp på mange områder av livet. Dette krever koordinert innsats fra en rekke hjelpere. Samarbeid mellom profesjonelle med forskjellige praktiske ferdigheter, teorigrunnlag, fagspråk, ledere og andre beslutningstakere, er en utfordring. Samarbeidsmøter med konstruktive samtaler om felles mål og retning på arbeidet kan gjøre en forskjell. Repertoaret i løsningsfokusert tilnærming er like relevant i møte med andre profesjonelle, som i møte med rusavhengige. Fokuset kan bli satt ved hjelp av spørsmål i innledning av møter som; Hva er annerledes og bedre for brukerne hvis dette møtet er nyttig? Hvordan vet vi at samarbeidet vårt har fungert til beste for brukerne? Hva har vi gjort tidligere, når vi har samarbeidet godt? Hva må vi gjøre mer av for å lykkes? Vektlegging og synliggjøring av hverandres styrker og suksesser gir gjensidig anerkjennelse og samarbeidsvilje, som kommer godt med når uenigheter skal håndteres. På slutten av møtet kan man følge opp med evaluering av intensjonene i møtet; Hva har vi nå kommet fram til, som vi tror er til hjelp for brukerne? Hvordan oppdager vi at vi har gjort det riktige for brukerne nå? Hva har vært godt samarbeid i dette møtet? Ettersom de fleste systemer på både mikro-, meso- og makronivå i samfunnet er designet ut fra problemfokus, framstår de også som en utfordring når man ønsker å jobbe løsningsfokusert i rusarbeid. De kan best møtes med løsningsfokusert kommunikasjon. Å holde ut som hjelper Løsningsfokusert rusarbeid er respektfullt med systematisk fokus på personens styrker og på positive forskjeller. Det bidrar til at hjelpere kan beholde troen på mennesker. Det konsekvent optimistiske fokuset i hjelperens tenkning, kommunikasjon og handlinger skaper vilje til samarbeid hos begge parter og håp for egen situasjon hos den rusavhengige. Det gir også hjelperen håp om framskritt og bedring, noe som skaper energi. På grunn av vektlegging av den ikke-vitende posisjonen, skaper arbeidsformen balanse i ansvaret mellom hjelper og hjelpetrengende. På denne måten avlastes hjelperen. Den rusavhengige får anledning til å påta seg mer ansvar for sitt eget liv. Hjelpere opplever en viktig avlastning og kan selv la seg inspirere av skiftet i fokus, opplevd samarbeid og evnen til å legge merke til de små framskrittene. Dermed får man tilbake glede og utholdenhet i arbeidet sitt. Desto mer jeg bruker denne metoden opplever jeg at den gir resultater. Metoden bidrar til at klienten må bruke seg selv mer, må reflektere. Metoden begrenser klientens mulighet til å overføre Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 18

19 problemet over på hjelperen, han/hun må selv bidra. Problemet blir ikke hjelperens men klientens problem som hun/han må løse ved å bruke seg selv. (Kommentar i praksisrapport fra rusarbeider) Teoretiske forbindelser Som allerede nevnt ble løsningsfokusert tilnærming utviklet gjennom forskning på praksis. Det finnes ikke en løsningsfokusert teori som forklaring på hvorfor og hvordan det virker. Milwaukee gruppen var opptatt av praksis og formet sitt forskningsprosjekt rundt det å bli informert av klienten. Insoo Kim Berg og særlig Steve de Shazer var bevisste på ikke å utvikle endringsteorier som forklaring på hva som skjer i løsningsfokuserte prosesser. Når beskrivelser av løsningsfokusert tilnærming forstås innenfor tradisjonell psykoterapeutisk forståelse, oppfattes det lett som naivt, overfladisk og rett og slett dumt. På grunn av dette er det et behov i dag blant utøvere av løsningsfokusert tilnærming for å tydeliggjøre både hva som skiller ut løsningsfokusert tilnærming fra andre tilnærminger og hva som kjennetegner det. Dette er en løpende diskusjon i det internasjonale miljøet. Under har jeg valgt ut noen påvirkninger og forbindelser som etter min mening er relevante for en forståelse av hva løsningsfokusert tilnærming er og hvor det kommer fra. Avhengig av gjennom hvilke faglige briller man forstår løsningsfokusert tilnærming, så vil man antakelig kunne kople både flere og andre ideer inn. Dette kapitlet skal derfor forstås som subjektivt og ikke-uttømmende. Det er noen forslag fra min side. Filosofi Ludvig Wittgenstein Steve de Shazer var blant annet filosofisk utdannet og var spesielt opptatt av den tyske filosofen Ludwig Wittgenstein. Wittgenstein er kjent for sine ideer om språkspill. Han mente at ord ikke har en objektiv mening, men at meningen skapes på nytt mellom dem som bruker ordet i hvert enkelt tilfelle. Det vil si at prosessen er lokal og kontekstavhengig, og at den må skapes på nytt hver gang mellom de som deltar. I tråd med Wittgensteins tenkning mente Steve de Shazer at teorier forkludrer mer enn det gavner, og var sterkt imot teoribygging. Han fastholdt at løsningsfokusert tilnærming er en samling av beskrivelser av praktiske måter å kommunisere på som kan gi hjelp til endring. Han fryktet at en overordnet teori med forklaring på endringsprosessen ville undergrave praksisen med fullt og helt å la seg informere av klienten. Han var bekymret for at hjelpere ville la seg informere av teorien framfor av klienten, og dermed endre den unike og grunnleggende karakter i løsningsfokusert tilnærming til mer av det som allerede fantes i ulike terapeutiske teorier. Den samme bekymringen deles av mange aktører i det internasjonale løsningsfokuserte miljøet, og utfordringen med å forklare hvordan tilnærmingen virker er under løpende debatt. Det er et Vivian M. Luth-Hanssen Brief Solutions Tlf Side 19

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål. Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune Cannabisavvenningskurs Ungdommens stemme Anerkjennelse og ikke-dømmende holdning Viktigheten av gruppa Endring

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer