Dialogisk/Språksystemisk veiledning Bakgrunn og teori

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialogisk/Språksystemisk veiledning Bakgrunn og teori"

Transkript

1 Dialogisk/Språksystemisk veiledning Bakgrunn og teori En presentasjon av viktige elementer for forståelse av veiledningsprosessen TK Lang Veilederutdanningen Granavollen 23.oktober 2009

2 En generell innledning Ifølge den tyske kunnskapssosiologen Karin Knorr Certina er det behov for en kontinuerlig videreutvikling og nyskaping av kunnskap. Kunnskap er i vår tid ferskvare. Akkurat som tanker er det. Kunnskapsproduksjonen er stor i vår tid. Jeg er av den overbevisning at profesjonalitetskravet til tjenesteytere i kirken mer og mer stilles på linje med dem psykologer, leger og andre hjelpere konfronteres med. Dette medfører at en også innenfor de kirkelige profesjonsgruppene vil måtte holde seg faglig oppdatert og derved bli konfrontert med at kunnskapens mengde og kompleksitet er økende. Mengden sannhet om virkeligheten øker ikke nødvendigvis, men antallet virkeligheter øker og kunnskapen om dem. I dag kreves det derfor innenfor stadig flere kunnskapsintensive yrker, en ordnende orientering og en avgrensning i forhold til den kompleksitet og omfattende kunnskapsmengde som karakteriserer de enkelte kunnskapsfelt. (Epistemic Cultures, How the Sciences Make Knowledge og Arve Mathisen, Kunnskap som aktivitet og relasjon, 2008 på nettet). Jeg skal i denne forelesningen ordne etter beste evne, og redusere kompleksiteten innenfor veiledningsfeltet slik det altså er nødvendig innenfor ethvert yrkesområde i dag. Karl-Erik Tysk og jeg har forelest og skrevet mye sammen, så tittelen på denne forelesningen er hentet fra det kapitelet han har skrevet i Hoppa, landa mjukt, med undertittelen: Arbeidshandledning en kultur for kirkens fremtid. Dere har den i kompendiet. Les den som utdyping av det jeg her kommer med. Likeså skriver Harlene Anderson i boken dere har på litteraturlisten og Kennet Gergen om vår veiledningstenknings idéhistoriske røtter, som jeg nå vil løfte noen av frem for dere. Jeg tar ikke for meg veiledning generelt. Heller ikke veiledning slik den er utviklet innen psykodynamisk tradisjon (cf. Litteraturlisten); eller gestaltveilednings tradisjonen (http://www.ggej.org/4-3/reflecteam.html); eller pedagogisk fundert veiledning; og heller ikke mangfoldet av forankringer innen veiledning for helse og sosialarbeidere (cf. Litteraturlisten). Praksis = en regel + regelens anvendelse Det er mange som i dag utøver en veiledningspraksis. I enhver profesjonell praksis, altså også i veilederpraksisen, utfolder den profesjonelle seg som representant for en profesjon. I vår sammenheng: profesjonen veileder. Enhver profesjon er underlagt sine egne regler, praktiske og teoretiske tradisjonskrav og forventninger. Felles har alle som driver med veiledning at deres kunnskapsaktivitet som veiledere på den ene siden er knyttet til ulike institusjoners behov og dermed til deres praktiske og teoretiske forventninger. Ut ifra forventningene gis veilederne et bestemt mandat. Dette gjelder for eksempel terapiveiledning på psykiatrisk sykehus. Og vi ser at kirken former veiledningen sin uttrykt for eksempel i målsetningen for ABV ut ifra kirkens behov som en institusjon i samfunnet. På den andre siden anvender enhver veileder seg av sin egen praktiske og teoretiske kunnskap gjennom sin utøvelse av veiledning. Her oppstår ny kunnskap gjennom enkeltveiledernes skjønnsmessig vurdering, utprøving og tilpassing til den unike situasjonen den enkelte praktiserer innenfor, slik dere kommer til å gjøre i deres helt spesielle gruppe. Det er derfor spennende å utforske en praktikers idé-kontekst og utkrystallisere de underliggende drivkreftene i tenkningen og praksisen til vedkommende.

3 Språksystem Ser vi på den språksystemiske forståelsen av veiledning, har den rent historisk sett, vokst frem av den systemteoretiske tradisjonen innen familieterapien. Denne tradisjonen har språksystemisk tenkning imidlertid temmelig klart skilt seg fra. Så jeg bruker ikke tid på systemisk tenkning og praksis her. Hovedaktørene i utviklingen bort fra systemtenkningen og kybernetikken som preget denne, var Harold Goolishian og Harlene Anderson som arbeidet ved Huston Galveston Institute i Texas. De mente at de problemene som familier oppsøkte hjelp for, ikke fantes som objektive størrelser der ute. Nei et problem, mente de var bare et problem for dem som sa det var et problem, og for dem som sa seg enige i dette. Så de som snakket sammen, snakket det sant for seg, når de sa at noe var et problem. Problemet fantes ikke, men ble oppfunnet av dem som så noe som et problem og av de som sa seg enige i den forståelsen. Denne sosiale gruppen som de oppfattet som det problemdefinerende systemet, kalte de et språksystem. Og de anså at dette systemet eksisterte så lenge det fortsatt var meningsfullt å snakke om det de snakket om som et problem. Som en følge av denne forståelsen kunne problemet ikke løses som om det objektivt sett fantes. Det kunne imidlertid gå i oppløsning gjennom at det ikke lenger var mulig å snakke meningsfylt om det som et problem. Enten fordi en fant ut hva en ville gjøre i forhold til det de snakket om som et problem. Eller fordi de snakket seg frem til et perspektiv som gjorde at de så det de snakket om annerledes, og dermed ikke lenger kunne snakke meningsfylt om det som noe problem. Problemer ble ikke løst, de ble oppløst, dissolved på engelsk. Da gikk også det problemdefinerende systemet i oppløsning, det såkalte språksystemet. Vi hører her tydelig språkfilosofien til Wittgenstein i bakgrunnen. Problemet folk presenterer for terapeuter, sjelesørgere og veiledere er sett med språksystemiske øyne sammenfallende med Wittgensteins bilde som jeg nevnte i forelesningen i gå, og som han anser holder forstanden fanget som var den forhekset. Et bilde som vi ikke kommer ut av fordi det gjentar seg for oss i språket om igjen og om igjen.(filosofiske undersøkelser, ) Så for noen som ser noe som umulig, blir det umulig. Språket Som mennesker er vi språkbrukere. Språket, innen sprksystemisk tenkning, speiler ikke naturen, slik Augustin mente ( representasjonalistisk språkforståelse ). Nei, språket skaper den virkeligheten vi kjenner! Avdekker den altså ikke som noe bak ordene. Slik sett finnes ikke mening og forståelse før språklige ytringer. Som en følge av dette, er det vi kan forstå menneskelige fellesskap som språksystemer. Altså som dynamiske sosiale samspill som skaper og videreutvikler språk forstått som kulturelle samhandlinger. Det Wittgenstein kaller en livsform, en kultur eller et språkspill. Med å beherske et språkspill mener han altså at en behersker en kulturell praksis. En praksis som ikke er av rent språklig karakter, men som utgjør en del av livet vårt (jfr. mening = bruk, eks. murstein i bruk på byggeplass). Derfor eksisterer, som sagt, ikke et problem i og for seg selv som et objekt eller noe objektivt. Bare for den som sier noe er et problem, finnes problemet, og for dem som sier seg enige i dette. Et problem er m.a.o. et perspektiv, en posisjon man innta., En sosial konstruksjon, i forhold til noe eller noen. Og ikke noe som fins uavhengig av de(n) som ser det som et problem.

4 Språksystemet blir da det sosiale systemet som snakker og handler i egne øyne meningsfullt - ut ifra en felles forståelse av hva som er Problemet.. Litt historikk Gruppen rundt Goolishian og Anderson ved Galveston Institute brøt med den kybernetiske/ systemiske tradisjonen innen familieterapien. Denne tradisjonen hadde preget terapi- og kommunikasjonsforskningsmiljøet rundt antropologen Gregory Bateson i Palo Alto, California, fra 2.verdenskrig. Kretsen rundt Bateson besto av kjente terapeuter som Jay Haley, Don Jackson, John Weakland (som jeg har hatt som foreleser i Atlanta), Virgina Satir og Paul Watzlawick. Golishian og Anderson hadde før de tok skrittet bort fra den kybernetiske systemforståelsen,, brutt med den psykoanalytiske tradisjonen. Denne tradisjonen springer ut av rennesansens kultur og opplysningstidens tenkning. Sigmund Freud oppfattes å ville være psykologiens Newton med sitt psykologiske paradigme som han analogt overførte fra Newtonsk fysikk. Dampmaskinen (hydraulikken) med sitt energibegrep blir modellen for hans psykodynamikk, hans mentalapparatpsykologi med den psykiske energien som postulert drivkraft. Libido er hos Freud uttrykket for basale energi-former som sterkt setter sitt preg på oss mennesker ifølge en lovmessighet, på samme måten som fysiske krefter i den ytre verden følger lover. Det psykodynamiske perspektivet blir etter hvert oppfattet atomistisk med en individualistisk orientering. Og på bakgrunn av forståelsen av mennesket som et lukket energisystem, blir psykodynamisk tradisjon deterministisk idet den postulerer at det fins lover som beskriver og forklarer alle tings årsaker i menneskets liv. Det handler innen den psykoanalytiske teorien - som innenfor naturvitenskapene generelt - om å kartlegge linjære årsak-virknings sammenhenger så en kan beherske og kontrollere naturen. Der id var skal ego bli. Jeg et i kontroll over drivkreftene i menneskets natur. I motsetning til på Freuds tid (d.1939), har vitenskapen beveget seg et stykke fra Newtons perspektiv, som i dag fortsatt er sant, men bare innenfor visse grenser. I dag er vi mer åpne for en ikke-deterministisk fysikk etter Einsteins relativitetsteori, Kvanteteorien, og Kompleksitetsteorien, Kaosteorien med svensken Lars Gustafson i Austin, Texas. Samme sted som kjemikeren Prigogine utviklet teorien om Dissipative systemer, dvs. systemer som oppløses i kaos og som ved tilførsel av ytterligere uforutsette faktorer så plutselig omdanner seg til mønstre og orden igjen. (vann på vinduet til iskrystaller for eksempel). Parallelt med disse nye teoriene dokumenterer Thomas Kuhn hvordan idé- og vitenskapshistorien må forstås ikke-evolusjonistisk, men tvert om med klare brudd og nyskapninger. Virkeligheten er så kompleks at å predestinere det som skal skje i fremtiden ikke er mulig å tenke seg. På denne bakgrunnen utviklet språksystemikerne i Texas forståelsen av at man ikke kunne forutsi hva som skjedde når folk oppsøkte samtalebehandling for sine problemer, bare at noe kom til å skje om samtalen ble opprettholdt med et sant engasjement i det som ble fortalt og som uttrykte forståelsen som skapte og opprettholdt problemet. Inn i dette miljøet kommer så vår norske psykiater Tom Andersen fra Tromsø universitet, og med ham utviklingen av reflekterende prosesser og bruken av reflekterende team som måte å møte mennesker som slet med problemer de fortalte om. Bruken av reflekterende team

5 hadde Tom Andersen utviklet etter møtet med den såkalte Milano gruppen. En gruppe på ti psykiatere som organiserte seg i 1967 for å arbeide med alvorlig forstyrrede barn sammen med barnas familier ut ifra en psykoanalytisk orientering. Gruppen observerte familien i møte med sin(e) terapeut(er) gjennom et enveis speil ut ifra den såkalte 2.ordens kybernetiske forståelsen. Milano gruppen var sterkt preget av Gregory Bateson og kommunikasjons prosjektet han og forskningsgruppen rundt ham arbeidet med på Mental research Institute i Palo Alto. Særlig viktig innflytelse på dem fikk boken Pragmatics of Human Communication av Paul Watzlawick, Janet Beavin og Don Jackson (1967). På 1980-tallet hadde Milan modellen blitt et begrep innen familieterapien. Gruppen selv hadde utviklet seg og utformet en egen behandlingsfilosofi. De var kommet til at selve begrepet familiesystem var en idé som hadde ført dem på feil spor. It is far better to do away with the concept of the family system entirely and think of the treatment unit as a meaning system to which the treating professional is as active a contributor as anyone else. (Boscolo L, Cecchin G, Hoffman L og Penn P: Milan Systemic Family Therapy. 1987, s.14) De forlot tanken på at det var systemet som skapte problemet, for eksempel den diagnostiserte pasienten. De snudde setningen og hevdet at problemet skaper systemet (Ibid.). Med andre ord slo de fast at problemet familiene oppsøkte hjelp for, ikke eksisterte uavhengig av det de kalte det observerende systemet (Ibid.) som de mente gjensidig og kollektivt definerte problemet. Altså at psykiatriske diagnoser: only exist in the eye of the observer. Worse yet, diagnoses, because they carry attributions of causality and hence blame, act to reinforce the problem they are meant benevolently to explain. (Ibid. S. 15) Milangruppen så altså familien etter hvert som et menings system. Det vil si som en sosial gruppe som ble styrt av sin felles forståelse, familiemyten som de alle hadde som premiss for sin interaksjon med hverandre. Ofte kommenteres problemet som noe som tjener til å bekrefte og opprettholde en slik myte. Behandlingen gikk i stor grad ut ifra at hvis slike premisser skiftes eller forandres, ville det forhåpentligvis endre familien og problemet bli overflødig og følgelig borte. På samme tid (tidlig 70-og 80-tallet) kom sosiologen Clifford Geertz kjente omtale av kulturen som a historically transmitted pattern of meanings embodied i n symbols. (The interpretation of cultures. 1973) Og sosialpsykologen Keneth Gergen begynner å forske og skrive om The social construction of self-knowlede (1977). Gergen har fra 70-tallet og frem til i dag vært den sterkeste talsmannen for sosialkonstruksjonismen, som språksystemikeren Harlene Anderson etterhvert fletter inn i sin teoriformulering. Det språksystemiske perspektivet henter i kunskapsteoretisk henseende naturlig nok sin inspirasjon fra postmoderne tenkning og særlig da fra sosialkonstruksjonismen, 1 som konkluderer med at det ikke fins noen absolutt kunnskap. Harlene Anderson hevder som en følge av dette at kunnskap er et sosialt fenomen. Den skapes gjennom at mennesker språklig samhandler med hverandre. Hun siterer en av Richard Rortys berømte uttalelser der han 1 För en kritisk analys av socialkonstruktionismens teser, se Ian Hacking, Social konstruktion av vad? Bokförlaget Thales 2000.

6 hevder at kunnskapen is a matter of conversation and of social practice, rather than an attempt to mirror nature. 2 Kunnskapen er kulturelt betinget. Og den er noe som utvikles hela tiden. Det oppleves - i hvert fall så langt - mer passende å holde seg til en kunnskapsteoretisk konstruksjonisme enn til en ontologisk kunnskapsteori. Da kan virkeligheten tillates å bryte inn, om det så bare skulle være i de små proporsjonene som mystikken gir oss tillatelse til. Betegnelsen konstruktivisme, konstruksjonisme og sosialkonstruksjonisme ble lenge brukt temmelig løst om posisjoner innenfor familieterapi som kjennestegnes ved at terapeuten betraktes som en del av systemet heller enn som en utenforstående. Etter hvert har sosialkonstruksjonisme blitt det mest dominerende begrepet. Sikkert fordi det sprang frem fra sosialvitenskapene og ikke fra naturvitenskapene. Dessuten er fokus nå på hvordan mennesker konstruerer meninger seg i mellom, til forskjell fra inne i sitt hode som jeg nevnte forrige dagen at konstruktivistene mente, med støtte i de kognitive biologene Humberto Maturana og Francisco Varela. (The Tree of Knowledge ) Det er som sagt Gergen som klarest har formulert den sosialkonstruksjonistiske posisjonen innenfor psykologien. Dette har han gjort som et tydelig alternativ til opplysningstidens positivistiske og empiriske vitenskapssyn som han mener i altfor stor grad har preget akademisk psykologi. Utover 1990-årene har han knyttet sosialkonstruksjonismen til postmodernismen. Postmodernismen utviklet seg som en reaksjon, en motvekt, mot modernismens tro på at det er mulig å lære verden å kjenne og å finne frem til universelle sannheter og lovmessigheter. Innen sosialkonstruksjonismen er en opptatt av hvordan mening oppstår mellom mennesker, og av at mening ikke tilhører det enkelte individ. Som enkeltperson er jeg avhengig av at andre bekrefter min ytring som kommunikasjon, og som meningsfull. (Cf. Kozinski s bok Being There / filmatisert med Peter Sellers = Mr.Gardener). Utvikling av mening og virkelighet Den enkeltes ytringer i seg selv har ingen mening hevder Gergen. (K.Gergen: Realities and Relationships. Soundings in social construction. Harvard University Press, ss ) Enkeltutsagn begynner å få mening når én eller flere andre koordinerer seg i forhold til ytringen gjennom såkalt supplementary action. Eks. Ja. Uhm Riktig! Jfr. Gaddamers: Det er ikke det du sier som er det sagte, men det som den andre hører deg s, som er det du har sagt. Forståelsen av at individet alene ikke kan mene, knytter på denne måten an til hermeneutikken som er opptatt nettopp av adressatens innflytelse på det sagte eller det skrevne. Supplementer skaper og begrenser den meningen som ligger i ytringen som en potensiell mening. Emmausvandrernes nye forståelse som følge av Jesu supplementary action i løpet av samtalen på veien til Emmaus, er eksempel på nettopp dette. Mening is not born of action and reaction but of joint action, sier Gergen (Realities and relationships: Soundings in social constructions. 1994, 265). Et hvert supplement kan videre bli supplementert. Herav følger: Meninger er underkastet kontinuerlige rekonstrueringer via det ekspanderende område som supplementeringen frembringer. Som en følge av konsensus etter hvert etableres, er grunnen lagt for forståelse og misforståelse idet det fastslås at: Sånn er det! 2 Anderson 1997, s. 202.

7 Ut ifra dette perspektivet, betraktes virkeligheten som mange betyningsverdener, skapt gjennom dynamiske sosiale meningsutvekslinger, kommunikative samhandlinger, dialoger, konversasjoner eller samtaler. Populært uttrykt handler det ikke lenger om et uni-versum, men om multi-versa. Sagt med Harlene Andersons ord: Den virkelighet og mening vi tillegger oss selv og andre, og til våre erfaringer og hendelser i våre liv, er fenomener skapt i samspill med andre og erfart av den enkelte i samtale og handling (gjennom språk) sammen med andre og med dem selv. (Conversation, Language, and Possibilities, BasicBooks, 1997, s.3. Min oversettelse.). Hver enkelt kommunikasjon danner rammen for et svar som igjen danner rammen for et nytt svar. Og i denne prosessen oppstår mening mellom deltakerne, avhengig av svar og gjensvar. Slik utvikles mening og forståelse gjennom slike prosesser som vi har øvd på, disse kursdagene, og erfart i veiledningsgruppene gjennom å gå inn i det sagte. Disse meningene er ikke sanne, men de kan være nyttige hvis de kan transporteres til den kulturen en samtaler med, for eksempel en menighetsstab, på en måte som skaper nye samtaler som er konstruktive. Dette gjelder både meninger som utvikles og skapes i forskningssamtaler så vel som i sjelesorgsamtaler, terapi- eller veiledningssamtaler. Gjennom denne utviklingen har idealiserte idéer om sannhet og kunnskap begynt å smuldre opp. Jeg sa innledningsvis at vi ikke nødvendigvis får mer sannhet i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Men vi får flere virkeligheter som gjennom språket er snakket sanne for ulike grupper i samfunnet. Anderson og Goolishian inntar som jeg har sagt tidligere, en ikke-vite posisjon. De sier selv de er påvirket av Hermeneutikk og fortolkningsteorier, og av tilknyttede begreper som sosialkonstruksjonisme, språk og narrativismen. Så langt det er mulig legger de kunnskap og teorier fra seg, og går helt bokstavelig, og med genuin nysgjerrighet, inn i klientens språkverden. De mener at dette er en forutsetning for å skape rom nok til at en dialog kan komme i gang, en dialog som gjør det mulig i fellesskap å skape en ny historie. Det er terapeutens oppriktige nysgjerrighet som bidrar til at den nye historien kan skapes, ikke kunnskap om mennesker, patologi eller løsningsmuligheter. (Fra manus til artikkelen: Familieterapeuter og epistemologi: Et bidrag til samtale mottatt fra forfatteren, Sissel Reichelt, årstall ukjent) Å mestre et språk er å beherske en kultur Det er i språket vi evner å opprettholde meningsfull menneskelig kontakt med hverandre. Og det er gjennom språket vi deler virkelighet. Spennende her å meditere litt over språkets skapende kraft som for eksempel i 1.Mosebok 1. kapittel: Og gud så.. og da sa han. Og det ble.. og slik det synliggjøres i en av pinsens tekster: 1.Mosebok kapittel 11 versene 1-9: Hele verden hadde ett språk og samme tungemål.. kom, sa de, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden! Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så enn finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier! Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.

8 Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. Å lære et språk, virkelig å få et grep om det, er å lære og å mestre en bredere menneskelig virkelighet, det sosiale samspillet der språket anvendes innvevd i handlingsmønstre. Å forstå et språk, er ifølge Wittgenstein, å beherske en teknikk. (FU 199, jfr. 150). Han innfører begrepet språkspill, og sier at å forstå et begrep er å beherske et språkspill. Et språkspill er et utsnitt av språket og handlingene det er vevd inn i. Det er spennende å se hvor likt Wittgenstein og Luther uttrykker seg om det å være troende: Troen uttrykker seg i form av handlinger. Troen lever i handlinger, akkurat som handlinger er gjort i tro, hevder Luther. (P. Althaus: The Ethics of Martin Luther. Fortress Press, Philadelphia. 1972, s.17). For Wittgenstein er religion på samme måten en livsinnstilling som viser seg ved en viss måte å handle på: Å gå inn i en religion er å gå inn i en livsform som har tilknytning til spesifikke måter å snakke og å se på. (K.O.Åmås: Ludwig Wittgenstein. Gyldendal, 2000, s.55). Å virkelig forstå et begrep, er å delta i en livsform. Jfr. språkforvirringen som begrunnelse for folkenes spredthet i verden. Jfr. også de som ikke forstår (!) hva veiledning innebærer fordi de aldri selv har tatt veiledning i bruk som en arbeidsform, dvs. som en livsform for å si det med Wittgenstein. Det eksisterer, ifølge ham, en organisk sammenheng mellom mening og erfaring. I en forelesning i 1938 sier han det direkte at det som hører til et språkspill, er en hel kultur. (Åmås, s.119). Å beherske et språk, er m.a.o. å beherske en livsform. Å forestille seg et språk, er å forestille seg en livsform. Livsform og kultur er sidestilte begreper hos Wittgenstein. Så slik blir altså en språkbruk eller et språkbruksmønster synonymt med en kultur. Veiledning forstått som et språkspill Språket er den substansen som den sosiale strukturen vi kaller veiledning fremgår fra, og rollene som veileder og den som ber om veiledning skapes ut av. Beskrivelsene av veiledning - uavhengig av hvilke teoretiske tradisjoner de har blitt dannet fra - finnes bare i språket. Slik alle menneskelige samfunn og fellesskap oppfinner, opprettholder eller til og med glemmer språkspill (Åmås. s. 122), så er veiledning som en særegen kultur innen ulike profesjonsgrupper, et språkspill. I følge det språksystemiske perspektivet defineres enhver sosial organisasjon - som for eksempel en veiledning - gjennom kommunikasjon og samtaler. Derfor starter enhver veiledningsprosess med gjennomgåelse av kontrakten. Denne kontrakten uttrykker den felles forståelsen de som deltar i veiledningen, forplikter seg på. (Jfr. praksis = regel + regelens praktiske anvendelse). Veiledning som en egenartet virkelighet er slik forstått, et produkt av dialog. Forandret virkelighet følger av forandret dialog. Vi snakker i dag om veiledning, i hvert fall i Borg bispedømme, annerledes enn vi gjorde for 10 år siden. Veiledningsformen har følgelig forandret seg. Som et språkspill er veiledning: 1) et menneskelig sosialt system, et menings-skapende språksystem, der de(n) veilede og veilederen skaper mening sammen med hverandre.

9 2) Hver veiledningsgruppe, eller individualveiledning, utgjør et språksystem. Dette formes på nytt og på nytt rundt et eller annet anliggende eller problem som presenteres. Anliggendet eller problemet som tas opp i veiledningen, eksisterer bare så lenge deltakerne i veiledningen som en sosial kontekst, anser det meningsfyldt å snakke om det som et anliggende eller et eventuelt problem. (jfr. kontekstualitet). 3) Veiledningsprosessen er en samtale. Denne samtalen er en dialogisk prosess der den veiledede sammen med veileder og eventuelt gruppemedlemmer, deltar i en felles søken etter forståelse av - altså etter meningsfulle perspektiver på - anliggendet eller problemet og dets løsning. 4) Når det den veiledede forteller, utforskes i dialog med veileder og gruppemedlemmene, leder denne prosessen til ny mening. Det vil si at nye beskrivelser utvikles gjennom artikulering og derigjennom nye handlingsmuligheter. Fortelleren er fortellingens jeg. Dette jeg et forandrer seg når fortellingen forandres. 5)Veilederens ekspertise og ansvar ligger i å skape det jeg kaller det dialogiske rommet der denne veiledningsprosessen, denne veiledningssamtalen kan finne sted. Og i tillegg ligger veilederens ekspertise og ansvar i det å kunne fremme, og selv delta i, denne prosessen. Dette innebærer at veileder ikke forventes å være ekspert på mennesker, Gud, verden eller livet som sådan. Men at han eller hun er genuint opptatt av å forstå den veiledede, og i stand til både å lytte og til å stille spørsmål til det som fortelles i veiledningen, slik at fortellingen om den veilededes praksis ikke lenger kan forstås på samme måte som før, når han eller hun går fra veiledningen tilbake til sin praksis. Veiledning forstått som refleksjon over egen praksis I veiledning reflekterer jeg over min egen praksis: Som troende reflekterer jeg over min tro vist i handling. Og som profesjonsutøver reflekterer jeg over min faglighet vist i handling. Det er avgjørende for min praksis hvordan jeg forstår det jeg gjør. Og det er avgjørende for min praksis hvilken effekt det jeg gjør har i samspillet med andre. Jeg studerer meg selv i speilet, så si, når jeg går i veiledning. Og jeg går fra veiledningssamtalen med en transformerende bevissthet om de posisjonene, eller de perspektivene, som jeg forholder meg til praksisen min ut i fra. Transformerende blir den bevisstheten jeg utvikler i veiledningen, fordi jeg dér innser hvordan det jeg har gjort, enten fungerte eller ikke fungerte etter intensjonen jeg hadde. Jeg kan altså enten føle meg fornøyd med det jeg har sett at jeg har gjort. Eller jeg kan se at det jeg gjorde ikke fungerte optimalt, og dermed tenke eller handle på en annen og mer adekvat måte i tilsvarende situasjoner i fremtiden. Arbeidet i veiledning blir følgelig hovedsakelig et arbeid med hvordan den veiledede ser, altså beskriver, tingene. Det vil si at den veiledede arbeider med seg selv og de posisjoner eller normative perspektiver han eller hun forholder seg til livet og til praksisen sin utifra. Reglene, dvs. den normative forståelsen som jeg konkretiserer i handling gjennom praksisen min, er slik jeg tidligere har vist, sosiale konstruksjoner. Som sådanne er de følgelig dynamiske, fleksible og foranderlige. Dette gjelder både formuleringen av min tro, min teologi, min faglige forståelse alt det som uttrykkes i ethvert møte der jeg står ansikt til ansikt med et annet menneske i min tjeneste.

10 Veiledningen fungerer følgelig både som evaluering av min normative forståelse og som evaluering av min konkrete anvendelse i praksis av denne forståelsen. En annen forståelse av subjektivitet og individualitet Gjennom veiledningssamtalen vender fagpersonens jeg seg innover mot seg selv og gransker sin praksis med kritiske øyne. Kritisk vil si at jeg ser om jeg er fornøyd med den kommunikative handlingen praksisen utgjør. Jeg kommuniserer i praksis min forståelse av den aktuelle situasjonen jeg står overfor, og min forståelse av hva som er best å gjøre i denne situasjonen. Oppfyller det jeg gjør, min intensjon? Møter jeg situasjonen, dvs. den andres behov for meg, slik at jeg optimaliseres i min fungering i situasjonen og for den andre? Den språksystemiske forståelsen representerer en annen forståelse av subjektivitet og individualitet. Det vil si en forståelse av subjektet der relasjoner og tilhørighet har en menings-givende og menings-skapende plass. Når veileder og den veiledede snakker sammen, skaper samtalens forløp dem begge også som subjekter, altså som enkeltpersoner. Valget, og ulike valgmuligheter, blir dermed en sentral del av samtalene og samhandlingene som både veileder og de(n) veiledede er en del av i veiledningen. Dette gir muligheter eller forpliktelser gjennom utvikling av et veiledningsspråk for reflektering over egne handlinger, egne måter å opptre i verden og i kirkelig tjeneste på. Et språk som ikke moraliserer utfra teologiske, psykologiske eller andre kategoriseringer eller logikker som legges oppå virkeligheten når en søker å si noe om den. Et språk som samtidig uttrykker at vi alltid må nøye oss med perspektiver på verden, og at det i ethvert perspektiv ligger en verdimessig stillingstagen (Tranøy) til hvordan en vil opptre videre. I veiledning forholder vi oss til etikk Slik forstått blir veiledningssamtalen ikke preget av moralisme, som er autoritær bedreviten, men av en søken etter en ekte etikk som utgjør en appell til den veiledede om å overveie om en bestemt oppfatning av det gode liv for selv og andre, kan tjene som en mulig horisont for handlinger i den veilededes profesjonelle praksis. Etikk handler slik sett om å se verden, tilværelsen og sitt eget liv på en bestemt måte. Etikken ligger i et blikk kan vi si i en transformerende, visuell bevissthet. Det gode liv blir følgelig at verden og tilværelsen betraktes på en særskilt måte, nemlig Spinozas sub specie æternitatis, som et begrenset hele under evighetens synsvinkel. Om man lykkes i å finne en løsning på livsproblemer, fremtrer verden som en annen fordi den blir sett som en annen. (Åmås, s.105). Å forholde seg til selvopplevelser, slik vi gjør det i veiledning, gjennom å reflektere over den veilededes egen praksis, vil samtidig altså si at vi også forholder oss til etikk. Dette må i veiledningen gjøres utfra vår tids etiske visjon som har som forutsetning at ethvert menneske er unikt, enestående. I overensstemmelse med Emanuel Lévinas sin forståelse av den andre, må derfor den som søker veiledning, i kraft av å være en annen enn meg, alltid møtes som en fremmed virkelighet som når som helst unndrar seg min kontroll. Dette sammenfaller godt med den ydmykhet som kommer til uttrykk i den språksystemiske forståelsens understreking av viktigheten av den såkalte ikke-vite posisjonen i møte med den som søker veiledning.

11 Uavhengig av om jeg er aldri så teknisk og faglig dyktig i det jeg driver med, så er det for å handle etisk i jobben min, også en forutsetning at jeg samtidig er en følende, praktisk handlende person som forholder meg til meg selv og til andre mennesker med et spørsmål om hva det gode liv innebærer. Dvs. hva det gode liv innebærer for meg, og hva det gode liv innebærer for de(n) andre. Hva er den gode veiledning? Hva er den gode praksis? Hvordan er den gode pastorale praktikeren? Jeg har i denne forelesningen vist hvordan en språksystemisk veiledning ikke har til formål å produsere teorier og årsaksforklaringer, men reflekterende innsikt til bruk i avklaringen av enkeltstående problemsituasjoner. Problemer oppløses gjennom veiledningssamtalen snarere enn at de løses. For å være veileder i denne tradisjonen trengs en lidenskaplig interesse, og en naivitet som er så stor, at den setter veilederen i stand til å betrakte og utforske velkjente personer, ting eller situasjoner som om de var ukjente og nye hver gang de presenterer seg for meg. Gjennom sin måte å stille spørsmål på, åpner veilederen perspektiver som de(n) veiledede kan arbeide videre med uten at et riktig perspektiv er lansert av veilederen som om han eller eller hun var Eksperten. Veiledningen utgjør, slik jeg har ønsket å vise det, en selv-stimulerende og med-skapende dimensjon i den veilededes liv og praksis. I veiledning dreier det seg ikke om å gå veien fra feil til riktig praksis. Veiledningen bare synliggjør ulike veier å gå. Takk for oppmerksomheten! TK Lang, Th.D. Fagansvarlig Forelesning III 1. kursuke i Arbeidsveilederutdanningen i den norske kirke oktober 2009

Dialogen Om å bli i det sagte

Dialogen Om å bli i det sagte Dialogen Om å bli i det sagte En presentasjon av viktige elementer for forståelse av veiledningsprosessen TK Lang Veilederutdanningen Granavollen 21.oktober 2009 2 Litt om troende mennesker Mennesket lever

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Historikk Behov for nye veiledere Faglige valg Studiet 1 Historikk veilederutdanning AVU i Den norske kirke 1980-årene: Pionerprosjekter veiledning 1990 Kirkemøtevedtak:

Detaljer

TEMA: VEILEDNING. Velkommen! v/ Brita Hardeberg

TEMA: VEILEDNING. Velkommen! v/ Brita Hardeberg Arbeidsveilederutdanning (AVU) 2009 2012 Kursuke 1: Granavolden 20. 23. oktober 2009. TIRSDAG 20.10 TEMA: VEILEDNING 12.30 Ankomst 13.30 16.00 Plenum: 16.00 16.30 Frukt og kaffe Velkommen! v/ Brita Hardeberg

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis S A M F U N N O G F A M I L I E R I E N D R I N G N Y E U T F O R D R I N G E R E T L Ø S S L

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Arbeidsveiledning i en kirke i endring Arbeidsveiledning i en kirke i endring ABV-konferansen, Bøler kirke 2012 ABV - båret av visjoner erfaringsorientert læring mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn: Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Til leseren... 9. Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer. The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten

Til leseren... 9. Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer. The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten Innhold Til leseren... 9 Kapittel 1 Et større perspektiv... 11 Om hva åndeligheten innebærer Kapittel 2 The Ugly Face of Religion... 14 Om flukten fra virkeligheten Kapittel 3 Hvor kommer vi fra?... 28

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Å dokumentere praksis gjennom fortellinger

Å dokumentere praksis gjennom fortellinger Å dokumentere praksis gjennom fortellinger Bakgrunn og hensikt Skal det være håp om å forstå noe særlig av denne innfløkte tilværelsen vår, må vi være villige til å ta alle ressurser i bruk. Skulle jeg

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer